ÅRSBERETNING OG REGNSKAP REGNSKAPSÅR

Transkript

1 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP REGNSKAPSÅR

2 INNHOLD Styrets årsberetning 4 Resultatregnskap 13 Balanse 14 Kontantstrømanalyse 16 Regnskapsprinsipper 17 Noter til regnskapet 19 Nøkkeltall 34 Revisjonsberetning, årsmelding fra Kontrollkomiteen 35 Medlemmer av styret, medlemmer av forstanderskapet, medlemmer av kontrollkomite og valgkomiteer 36 Organisasjonsplan 37 Forretningsområdet Næring 38 Forretningsområdet Finans 42 Forretningsområdet Privat 45 Fana Sparebank Eiendom AS 48 Fana Sparebank Regnskap AS 50 Fana Sparebanks gavefond 51

3 Fana Sparebank passerte en viktig milepæl i 2006, da forvaltningskapitalen oversteg 10 milliarder kroner. Det er tyve år siden bankens forvaltningskapital passerte 1 milliard, og så sent som i 2001 var tallet halvparten av dagens. Selv om tallene er blitt store, har den årlige veksten over de siste ti årene vært ganske jevn, med cirka 14 prosent per år. Med gode resultater de senere år og et konsernresultat før skatt på 127 millioner kroner i 2006, har vi grunn til å være fornøyde med utviklingen. Resultatene er et samspill mellom våre kunder og deres behov for banktjenester, våre medarbeidere som er i direkte kundekontakt eller arbeider i støtteapparatet som skal til for å lage en helhetlig bank, og ikke minst de omgivelser og rammebetingelser vi arbeider under. Til sammen gir dette et uttrykk for hva Fana Sparebank står for som frittstående og selvstendig sparebank. Skulle ett eller flere ledd i dette samspillet svikte, vil også oppfatningen av banken kunne endres. Vi vet at vi står overfor betydelige utfordringer på flere områder i årene som kommer. Disse utfordringene må vi gå aktivt i møte for å bevare de kvalitetene som kjennetegner oss etter 128 års drift. Fana Sparebank ønsker fortsatt å være en frittstående og selvstendig enhet. Med et godt resultat i ryggen, har vi satt i gang et prosjekt som har til hensikt å gjennomgå vår måte å drive banken på. Målet er, gjennom samtlige medarbeideres medvirkning, å finne bedre og mer effektive måter å drive banken på. Vi ønsker blant annet at flest mulig får anledning til å arbeide i direkte kundekontakt. Det vil styrke vår mulighet til å oppfylle kravene våre kunder stiller til oss, og samtidig bidra til at vi har ressurser til å rådgi kundene på beste vis. Vi gleder oss til å ta fatt på utfordringene på kort og lang sikt, i forvissning om at Fana Sparebank har en god forankring hos våre kunder. Vi retter en hjertelig takk til alle våre kunder og våre motiverte og engasjerte medarbeidere for godt samarbeid i Samtidig retter vi blikket mot 2007, og gleder oss til å ta fatt på oppgaven med å bidra til at motiverte medarbeidere gir fornøyde kunder. Nils Martin Axe ADM. BANKSJEF FOTO: HELGE SKODVIN 3

4 Styrets årsberetning 10 milliarder i forvaltningskapital en milepæl i bankens historie. 1 Året i sammendrag Fana Sparebank legger med dette frem sitt 128. årsregnskap. Bankens resultater for 2006 er meget tilfredsstillende totalt sett. Ved utgangen av året passerte Fana Sparebank en viktig milepæl idet den samlede forvaltningskapitalen passerte 10 milliarder kroner. Styret anser at de gode resultatene legger et nødvendig grunnlag for at banken skal stå best mulig rustet til å møte de utfordringene som banknæringen såvel som Fana Sparebank står overfor de nærmeste årene. 2 Den økonomiske bakgrunnen for årets virksomhet INTERNASJONALT Den globale økonomien er fortsatt sterk, med en BNP-vekst rundt 4 prosent i Vekstøkonomiene i Asia ledet an, men toneangivende vestlige økonomier har også hatt god utvikling. Høye energipriser har bidratt til økende prisvekst og noe stigende rentenivå. Internasjonalt gode tider har gitt gunstige vilkår for norsk eksport, også utover den viktige oljevirksomheten. Til tross for noe tilstramming, holdes inflasjonen i stor grad nede av lave priser på konsumvarer fra fremvoksende markeder generelt, og Kina spesielt. Styringsrenten i USA nådde opp i 5 ½ prosent, hvilket utgjorde en oppgang på ett prosentpoeng fra I Europa satt den europeiske sentralbanken opp styringsrenten med ett prosentpoeng, til 3 ½ prosent ved utgangen av NASJONALT Den internasjonale høykonjunkturen har sterk innflytelse på en åpen økonomi som den norske. I særlig grad har vi opplevd at Norges rolle som råvareleverandør har medvirket til meget høy vekst i mange sektorer. Næringslivet har vært preget av optimisme og antallet konkurser er lavt. Siden sommeren 2005 har sentralbanken innrettet pengepolitikken mot at renten skal settes opp i små og ikke hyppige skritt. I 2006 betød utsagnet en heving på et kvart prosentpoeng på om lag hvert andre rentemøte. Styringsrenten økte fra 2 ½ prosent til 3 ½ prosent gjennom året. Ved utgangen av 2006 er det knyttet forventninger til at rentebanen for det nærmeste året vil bli brattere enn det som er observert gjennom de to siste årene. Anslagene for renteutviklingen i 2007 tilsier at styringsrenten kan komme opp i 5 prosent mot slutten av året. FINANSMARKEDET I NORGE Husholdningenes gjeld økte med hele 13 prosent i Det utgjorde om lag 170 milliarder kroner. Høy aktivitet i boligmarkedet med relativt høy nybygging, mange som ønsket å skifte bolig i kombinasjon med stor interesse for rehabilitering og oppussing forklarte mye av den sterke gjeldsveksten. Et nytt trekk var også at stadig flere ønsket å frigjøre noe av boligkapitalen ved å ta opp lån. Mange husholdninger velger også å nedbetale lånene over flere år enn tidligere. 4

5 1. januar 2005 gikk Fana Sparebank ut av Terragruppen AS. FOTO: MARTE VIKE ARNESEN Men til tross for den store interessen i å ta opp lån, så vi at husholdningene også i 2006 økte sin formue. Dette særlig som følge av verdistigning i bolig- og aksjemarkedet. Husholdningenes netto finansformue som andel av inntekt økte, men mye bestod av kollektive forsikringskrav. Uten forsikringskrav falt finansformuen regnet som andel av inntekt i Et forhold som særlig kunne gi grunn til bekymring på sikt, var at gjelden økte sterkest for husholdninger med lav og middels inntekt. Mange unge under etablering befant seg i denne gruppen. Den årlige undersøkelsen fra Kredittilsynet viste at en større andel av nye lån med pant i bolig oversteg boligens verdi. Husholdningenes innskudd økte med omtrent 8 prosent, mens innskudd fra foretak blant annet som følge av god økonomi og likviditet, økte med om lag 20 prosent. Sparebankene hadde sterkest innskuddsvekst blant husholdninger, mens de utenlandske bankene tok mest av innskuddene fra næringslivet. Bankenes finansieringssituasjon ble dermed lettere enn mange hadde fryktet, og innskuddsandelen holdt seg relativt godt oppe. Dette sammen med en positiv økonomisk utvikling, førte i sin tur til en gunstig ekstern finansiering for bankene, også fordi den såkalte spreaden holdt seg relativt lav for alle banker uansett størrelse. 3 Bankens virksomhet i 2006 LOKALE FORHOLD Renteøkningene i 2006 har i liten grad slått ut i endret rentemargin. Økt konkurranse i lokalmarkedet gjennom etablering av flere banker i Bergen har bidratt til holde marginene på et stramt nivå. I Bergen, så vel som i andre større byer i Norge, etablerer distriktsbanker filialer for å søke å utvide sin virksomhet. Dette har vi flere eksempler på, i tillegg til at nye nettbanker uten spesifikke geografiske begrensninger er kommet på luften. 3.1 Daglig drift De nasjonale og regionale forholdene setter sitt preg på virksomheten i Fana Sparebank. I 2006 opplevde banken fortsatt stor etterspørsel etter lån til boligformål og aktiviteten har vært god i privatkundeseksjonen. For næringsmarkedet har aktivitetsnivået vært høyt, og til tross for stor innløsning av byggelån ved ferdigstillelse av utbyggingsprosjekter, har utlånsutviklingen vært positiv. Et nytt trekk ved 2006 har vært introduksjonen av bankens innskuddsbaserte tjenestepensjon. Styret har avholdt 8 møter i 2006, inklusive den årlige strategisamlingen. 5

6 Fana Sparebanks Tjenestepensjon ble lansert i Lokalisering Det er ikke skjedd endringer i bankens kontorer/filialer gjennom året. Fana Sparebank dekker i store trekk en akse som går fra syd til nord gjennom Bergen og de omkringliggende bydelene: Hovedkontoret ligger på Nesttun med filialer i Arken Senter i Åsane, Torget i sentrum, Minde, Lagunen og Fanatorget i Fana. Vi er dermed lokalisert i nærområdene til en betydelig del av Bergens befolkning, enten der de bor eller der de har sine arbeidsplasser. I tillegg er det lett å nå banken via telefon og e-post, og mange banktjenester er tilgjengelige via automatiske tjenester og internett. Datterselskapene Fana Sparebank Regnskap AS og Fana Sparebank Eiendom AS leier begge lokaler i bankens hovedkontor på Nesttun. 4 Resultatregnskapet Årsregnskapet er avgitt under forutsetning av fortsatt drift. Styret kjenner ikke til at det er vesentlig usikkerhet knyttet til årsregnskapet og kjenner heller ikke til ekstraordinære forhold som har betydning for vurdering av bankens regnskap. Det har ikke inntruffet forhold etter regnskapsårets slutt som har betydning for vurdering av regnskapet. Morbanken utgjør det alt vesentlige av konsernets resultat og balansetall og det er morbankens regnskapstall som kommenteres i beretningen dersom annet ikke er angitt. Alle tall i parentes angir tilsvarende størrelser for Bankens inntekter RENTENETTO Bankens rentenetto utgjør 181,2 millioner kroner for Dette er en økning på 15 millioner kroner i forhold til i Det historisk lave rentenivået medfører en fortsatt fallende rentenetto i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK). I 2006 hadde banken en rentenetto tilsvarende 1,89 prosent av GFK. Dette er en nedgang fra 2,06 prosent i Utlånsveksten har likevel bidratt til en økt rentenetto i nominelle kroner. ANDRE DRIFTSINNTEKTER Andre driftsinntekter utgjør totalt 52,2 millioner kroner for 2006 eller 0,54 prosent av GFK. I forhold til fjoråret representerer dette en økning på 2 millioner kroner, men en nedgang i forhold til GFK (0,62 prosent). Gebyr- og provisjonsinntekter er økt med 3,6 millioner kroner til 46,3 millioner kroner. Dette utgjør 0,48 prosent av GFK. Økningen er knyttet til både økte transaksjonsgebyrinntekter og provisjoner ved salg av forsikringer og fond. Andre gebyrer og provisjonskostnader har gått marginalt ned fra 7,3 millioner kroner i 2005 til 7,0 millioner kroner i Banken har hatt en høyere beholdning av omløpsaksjer i 2006 sammenlignet med året før. Gjennom året er den gjennomsnittlige beholdning økt med nær 7 millioner kroner til ca 27 millioner kroner. Netto realiserte og urealiserte kursgevinster på porteføljen utgjorde 4,2 millioner kroner, eller 15,8 prosent av gjennomsnittlig investert kapital. Tilsvarende resultater for 2005 var 7,1 millioner kroner og 35,4 prosent. Banken har også inntektsført 5,4 millioner kroner i utbytte inklusive 3,8 millioner kroner fra datterselskaper. Tilsvarende tall fra 2005 utgjorde henholdsvis 4,7 millioner kroner og 2,9 millioner kroner. I 2006 introduserte Fana Sparebank et nytt produkt; innskuddsbasert tjenestepensjon. Lov om Obligatorisk Tjenestepensjon (OTP) har medført at alle foretak skal sette av midler til pensjonssparing for sine ansatte. Banken ser på tjenestepensjon som en viktig strategisk satsning, og forventer at tjenesten vil bli en naturlig del av ethvert kundeforhold på næringslivssiden. Pensjonssparingen i Fana Sparebanks Tjenestepensjon er satt sammen av fond fra Norges fremste forvaltere. Erfaringene fra oppstartsåret 2006 viser at bedriftene i stor grad har valgt å legge seg på lovens minimumskrav. Det er således et stort potensial for utvidelser av eksisterende avtaler. Mange bedrifter vil i samarbeid med sine ansatte se det som gunstig å bruke deler av avtalt lønnsvekst til utvidelse av pensjonsordningen. Ved utgangen av året hadde banken etablert rundt 250 bedriftsavtaler med en medlemsmasse på ansatte, og med samlet pensjonsinnskudd i overkant av 5 MNOK. 4.2 Driftskostnader De samlede driftskostnadene økte marginalt til 113,7 millioner kroner for 2006 (112,5). Dette utgjør 1,18 prosent av GFK (1,40). Lønn, pensjoner og sosiale kostnader er redusert med 2,2 millioner kroner til 63,4 millioner kroner i 2006 (65,1 millioner kroner i 2005). I prosent av GFK utgjør årets kostnad 0,66 prosent (0,81). Nedgangen skyldes i det vesentlige en reduksjon på 4 millioner kroner i pensjonskostnadene, FORVALTNINGSKAPITAL OG RENTENETTO KOSTNADSPROSENT ,70 % 2,50 % 58,00 % 56,00 % ,30 % 54,00 % ,10 % 52,00 % ,90 % 50,00 % ,70 % 48,00 % ,50 % 46,00 % Utvikling i forvaltningskapital (søyler, venstre skala, mill. kr.) og rentenetto i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital (høyre skala). Samlede kostnader i prosent av totale inntekter eksklusive valuta og verdipapirer. 6

7 og dette har sammenheng med engangskostnader som ble belastet regnskapet i I lønnskostnadene er det inkludert en avsetning på ca 3,9 millioner kroner til en resultatbetinget bonusordning. Avsetningen er inklusive arbeidsgiveravgift. Administrasjonskostnadene på 25,7 millioner kroner utgjør en mindre økning fra 2005 (24,1). Andre driftskostnader utgjorde 17,8 millioner kroner i 2006, en økning på vel 0,4 millioner kroner. Bankens totale kostnadsprosent er gått ned fra 52,0 prosent i 2005 til 48,7 prosent i Kostnadsprosenten eksklusive verdipapirer, valuta og utbytte er redusert fra 55,4 prosent til 51,1 prosent. 4.3 Tap og mislighold Som en konsekvens av ny utlånsforskrift og endret regnskapsprinsipp ble totalt 21,5 millioner kroner av tidligere tapsnedskrivninger tilbakeført direkte mot egenkapitalen pr Av disse er 18,5 millioner kroner knyttet til nedskrivning på grupper av utlån. Det lave rentenivået og den positive økonomiske veksten Norge har hatt i lengre tid har, kombinert med god porteføljekvalitet, også medført at tapskostnaden i bankenes regnskaper er på et minimum. Fana Sparebank har i 2006 en netto inngang på tap på 3,9 millioner kroner (5,7). Gruppenedskrivninger er økt med 1,5 millioner kroner i perioden. Tapskostnaden for 2006 utgjør minus 0,04 prosent av brutto utlån ved utgangen av 2006 (minus 0,07 prosent). Totale tapsnedskrivninger ved utgangen av 2006 er 42,5 millioner kroner inklusive 26,6 millioner kroner i nedskrivninger på grupper av utlån. Nedskrivninger på utlån utgjør 0,47 prosent av brutto utlån. Styret vurderer dette som tilstrekkelig sett i forhold til bankens risiko i utlåns- og garantiporteføljen. Brutto misligholdte lån utgjør 15,2 millioner kroner ved utgangen av 2006, en reduksjon på 4,4 millioner kroner sammenlignet med fjoråret. Misligholdte utlån utgjør 0,17 prosent av brutto utlånsmasse (0,24 prosent i 2005). Tapsutsatte lån utgjør 44,2 millioner kroner ved utgangen av 2006 (78,4). I prosent av brutto utlån utgjør dette 0,49 prosent (0,96). 5 Bankens balanse 5.1 Forvaltningskapital Mot slutten av 2006 passerte Fana Sparebank en milepæl idet forvaltningskapitalen brøt nivået for 10 milliarder kroner. Styret har lagt til grunn vekstmål for Fana Sparebank som med utviklingen i 2006 er på god vei til å bli oppfylt. Forvaltningskapitalen har økt med millioner kroner fra 2005, en årsvekst på 12,6 prosent. Ved årsskiftet var morbankens forvaltningskapital millioner kroner. 5.2 Finansinvesteringer Bankens beholdning av rentebærende obligasjoner er i det alt vesentligste deponert i Norges Bank som grunnlag for sikring av bankens trekkadgang. Ved halvårsskiftet ble det tidligere likviditetsreservekravet opphevet. Gjennom siste kvartal er det bygget opp overskuddslikviditet i banken som også plasseres i rentebærende verdipapirer, men utenfor deponeringsordningen til Norges Bank. Av bankens totale beholdning på 69,4 millioner kroner i aksjer er 38,5 millioner kroner klassifisert som handelsportefølje, bokført til markedsverdi. Banken benytter fra tid til annen finansielle instrumenter som framtidige renteavtaler (FRA), renteswapper o.l. for å sikre/begrense renterisiko. Aksjeopsjoner benyttes tidvis som sikringsinstrument på deler av aksjeporteføljen. Banken har ved utgangen av 2006 ingen fremtidig renteavtaler eller aksjeopsjoner. 5.3 Utlån Ved utgangen av 2006 hadde banken brutto utlån på millioner kroner. Dette er en økning på 898 millioner kroner sammenlignet med utgangen av I prosent utgjør denne veksten 11,0 prosent (21,5 prosent). I motsetning til i 2005 er det privatkundesektoren som har hatt den største veksten. Med en årsvekst på 13,2 prosent er bankens utlån til privatkunder kommet opp i 6,08 milliarder kroner. Veksten i denne gruppen er primært knyttet opp mot boligfinansiering. Styret anser utlånsveksten som betryggende og innenfor bankens vedtatte retningslinjer. Det har også vært god vekst i næringssektoren. Med en årsvekst på 6,8 prosent (29,1 prosent) er utlån til næringskunder kommet opp i 2,98 milliarder kroner. Bankens andel av utlån til næringsformål utgjør 1/3 av den totale utlånsmassen. Dette forholdstallet har holdt seg ganske stabilt de senere år. UTLÅN Utviklingen i brutto utlån til privatkunder (gul) og næringskunder (grønn). Tall i mill. kr. 5.4 Innskudd Banken har fokus på at innskudd fra publikum skal være bankens viktigste finansieringskilde. Med fortsatt lavt rentenivå er det en utfordring å holde på innskuddsmidlene i konkurranse med alternative spareprodukter. I likhet med situasjonen på utlånssiden, er det sterk konkurranse om innskuddsmidlene. Innskudd fra publikum økte likevel med 689 millioner kroner i 2006 og er kommet opp i 5,75 milliarder kroner. Dette representerer en tilfredsstillende årsvekst på 13,6 prosent (6,7 prosent). Takket være den høye innskuddsveksten er innskuddsdekningen økt til 63,5 prosent gjennom Tilsvarende tall ved utgangen av 2005 var 62,2. Brutto utlån har passert 9 mrd. kr. En tredel er utlån til næringslivet. 7

8 Blant innlånene fra pengemarkedet i 2006 tok banken opp et 7-årslån på 300 MNOK. FUNDING OG INNSKUDDSDEKNING 6 Risikostyring knyttet til bankens ,0 % virksomhet Organisering og ansvar for risikostyring 80,0 % Fana Sparebanks finansielle virksomhet medfører en rekke ,0 % 60,0 % risikoer. Styret fastsetter langsiktige mål og rammer for bankens risikoprofil og avkastning innenfor de ulike risikokategorier. Styret har et uttalt mål at banken skal ha en lav til moderat risikoprofil. Strategier revurderes årlig. 50,0 % Styret er opptatt av høy kvalitet i risikostyringen, og at ,0 % 30,0 % Utvikling i innlån fra pengemarkedet (søyler, venstre skala, mill. kr.) og kundeinnskudd i prosent av utlån (høyre skala). dette skal være et strategisk virkemiddel for å øke verdiskapningen i banken. Som en konsekvens av dette har banken blant annet etablert en uavhengig stabsenhet for risikostyring og ansatt en person (risk manager). Risk manager har blant annet ansvar for den samlede risikostyringen og internkontroll rapporteringen i banken, herunder å påse at bankens risikoområder tilpasses og bygger på anbefalinger og krav fra Kredittilsynets og Basel II-regelverket. 5.5 Øvrige innlån Det har vært en moderat økning i behovet for eksterne innlån. Fana Sparebank har ved utgangen av 2006 totale innlån pålydende millioner kroner i form av sertifikater, obligasjonslån og andre innlån. Dette utgjør en økning på 341 millioner kroner i forhold til Tilgangen på ekstern finansiering har vært god, og i henhold til interne retningslinjer søker banken å ha en fordeling på løpetiden på innlån for å begrense bankens likviditetsrisiko. Ved utgangen av 2006 er veid gjenværende løpetid på innlånsporteføljen i overkant av 2 ½ år. Dette representerer en økning på ca ½ år i forhold til forrige årsskifte. Etter en periode med historisk lave kostnader (spread) knyttet til innlån, er det i annet halvår observert en spreadutgang. Denne prisøkningen forventes å øke gradvis. Ved å ha økt løpetiden på porteføljen gjennom året regner banken med å dra nytte av de lave prisene fra 2005 og 2006 i lengre tid. 5.6 Egenkapital og kapitaldekning Konsernets egenkapital utgjør 826,1 millioner kroner (722,6). Tilsvarende tall for morbanken er 819,3 millioner kroner (716,3). I egenkapitalen inngår 6,1 millioner kroner (2,6) som i henhold til gjeldende regnskapsprinsipper tilsvarer bankens overfinansiering av pensjonsforpliktelser med fradrag av utsatt skatt. Morbankens vektede egenkapitaldekning utgjør 12,99 prosent pr mot 12,43 prosent året før. Hele egenkapitalen utgjøres av kjernekapital opparbeidet ved egne overskudd. KAPITALDEKNING 14,00 13,00 12,00 11,00 10,00 9, Kredittrisiko Kredittrisiko er risiko for tap som skyldes at bankens låntagere ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser ovenfor Fana Sparebank. Styret anser kredittrisikoen knyttet til rentebærende verdipapirer som liten, siden den overveiende delen er plassert i verdipapirer garantert av Staten eller utstedt av banker og andre kredittforetak. Kredittrisikoen knyttet til utlån til kunder representerer den største risikoen for banken. Det vesentlige del av bankens kredittvekst siste år har personmarked stått for. Banken har hatt en liten vekst og en uendret risikoprofil innenfor næringsmarkedet siste år, og det blir ikke lagt opp til at banken skal ta på seg kredittrisiko ved å ekspandere i spesielle bransjer eller blant spesielle kundegrupper. Banken er tungt involvert i eiendomsdrift som utgjør omlag 60 prosent av totale næringslån. Ved vurdering av utlån til eiendomsmarkedet blir det lagt stor vekt på sentral beliggenhet og at det foreligger langsiktige leiekontrakter med solide leietakere. Det blir også tatt høyde for at prosjekter skal tåle en renteøkning på ca 4 prosent. Alle næringsengasjementer over en viss størrelse blir årlig klassifisert med hensyn til kredittrisiko og forventet sannsynlighet for mislighold. Her vektlegges forhold som betjeningsevne, betjeningsvilje og sikkerhet. Det blir også tatt hensyn til lokal forankring og bankens kjennskap til den enkelte kunde. Banken har i løpet av 2006 implementert en ny og oppdatert kreditthåndbok, med utgangspunkt i Basel IIs anbefalingene for god kredittstyring, tilpasset Fana Sparebanks størrelse. Styret anser risikoen for tap i næringsmarkedet som moderat, og risikoen for tap på utlån til privatkunder som liten. Totale tapsnedskrivninger ved utgangen av 2006 er 42,5 millioner kroner inklusive 26,6 millioner kroner i gruppe nedskrivninger. Styret mener dette er tilstrekkelig for å møte latente tap som måtte ligge i utlåns- og garantiporteføljen ved årsskiftet. 8, Netto ansvarlig kapital i prosent av risikovektet balanse. 8

9 6.3 Markedsrisiko Markedsrisiko oppstår som følge av bankens åpne posisjoner i rente- og egenkapitalmarkedet. Risikoen er knyttet til resultat variasjoner som følge av endringer i markedspriser. Banken har ingen valutarisiko. Samlet sett representerer markedsrisikoen en beskjeden del av bankens totale risiko. RENTERISIKO Renterisikoen oppstår dersom rentebindingstiden er ulik for bankens eiendeler og gjeld. Banken tilstreber seg å ha minst mulig renterisiko, og tar ikke aktive, spekulative posisjoner i dette markedet. Bankens renterisiko var stabil på et lavt nivå gjennom året. KURSFALLSRISIKO Banken har finansiell risiko knyttet til investeringer i aksjer og grunnfondsbevis. Risikoen er knyttet til fluktuasjoner i markedsverdien til de verdipapirene banken er investert i. Banken har begrensede rammer for eksponering i aksjer og lignende verdipapirer, og porteføljen er godt diversifisert. Avkastningen på porteføljen har vært god siste år. 6.4 Likviditetsrisiko Likviditetsrisikoen er den risikoen banken har for tap ved å ikke overholde sine egne betalingsforpliktelser til rett tid. Styrets strategier for å redusere bankens likviditetsrisiko er å ha innskudd fra publikum som bankens primære likviditetskilde, tilstrebe en balansert forfallsstruktur for bankens finansiering, samt ha en god balansesammensetting og fokus på diversifisering av finansieringskildene. LIKVIDITETSSTRATEGI I nyere tid er det knapphet på likviditet, gjennom systemsvikt eller en bankspesifikk krise, som har vært den hyppigste årsak til at banker har gått overende eller har måttet søke fusjon med andre for å overleve. I forkant av innføringen av de nye Basel II-reglene har banken gjennomført et arbeid for å fastsette strategi og rammer for styring og kontroll av likviditeten. Strategidokumentet er utformet etter retningslinjene som er trukket opp av Kredittilsynet. Styret har lagt følgende hovedmål til grunn for Fana Sparebanks likviditetsstyring: Fana Sparebank skal ha en likviditetsberedskap som gjør banken i stand til å innfri sine forpliktelser uten å være avhengig av eksterne finansieringskilder (annet enn innskudd fra publikum) i en periode på 3 måneder. Fana Sparebank skal ha beredskapsplaner som gjør banken i stand til å håndtere en stressituasjon i minimum 6 måneder og til mer permanente løsninger er iverksatt. Innenfor hovedmålet er det fastlagt rammer for bankens likviditetssituasjon på kort, mellomlang og lang sikt. Kredit tilsynet har innført et nytt mål for bankenes likviditetssituasjon, de såkalte likviditetsindikatorene. Dette er Fana Sparebank Eiendom er samlokalisert med Fana Sparebank i Lagunen Storsenter. FOTO: MARTE VIKE ARNESEN 9

10 mål på i hvilken grad bankens langsiktige forpliktelser er dekket av langsiktig finansiering. Styret har fastsatt at banken skal tilstrebe seg å holde et moderat risikonivå, målt etter Kredittilsynets anbefalinger. Ved årsskiftet oppfylte banken kravet til moderat risikonivå. Ytterligere et ledd i likviditetsstyringen kom på plass gjennom etableringen av en Balansestyringskomité. Komiteen møtes regelmessig, og foruten administrerende banksjef som leder, består den av lederne for bankens forretningsområder i tillegg til regnskapssjefen. Komiteens mandat er å holde overoppsyn med utførelsen av bankens fundingaktivitet, samt å sikre god informasjon i bankens ledelse om likviditetssituasjonen til enhver tid. 6.5 Operasjonell risiko Operasjonell risiko er definert som potensielle tap banken kan påføres som en konsekvens av svakheter eller feil ved prosesser og systemer, menneskelig svikt, eller eksterne hendelser. Tapene kan påføres ved kvalitetsbrister i bankens løpende drift, og tap av renommé, som igjen medfører tap av inntekter. Det operative ansvaret for kvalitet i egen drift ligger hos linjeledere. Banken har ikke hatt operasjonelle tap av betydning siste år. For å minimalisere operasjonelle tap har banken kontinuerlig fokus på å heve kvaliteten i bankens internkontrollrapportering. I tillegg vil banken i 2007 utarbeide ny policy og retningslinjer for den operasjonelle risikostyringen. Banken har ikke etablert internrevisjon pr dags dato. Ved siste årsskifte passert banken kravet til internrevisjon ved en forvaltningskapital større enn 10 milliarder kroner. Fana Sparebank vil derfor etablere internrevisjon i løpet av 12 måneder. Internrevisjonen vil gjennomføre selvstendige risikovurderinger, og verifisere og teste robustheten i etablerte kontrolltiltak. 6.6 Basel II regelverk Fana Sparebank har startet arbeidet med å tilpasse banken til det nye regelverket for kapitaldekning, og Basel II-regelverket. Fana Sparebank har valgt de enkleste tilnærmingene, dvs. den såkalte standardmetoden med hensyn til kredittrisiko, og basismetoden for operasjonell risiko. Fana Sparebank vil benytte seg av overgangsreglene og vil senest stå ferdig innen fristen Banken vil løpende evaluere kost/nytte i forbindelse med overgang til mer avanserte metoder. 7 Organisasjon, opplæring og arbeidsmiljø 7.1 Kompetanseutvikling Banken har hatt stor aktivitet når det gjelder opplæring innenfor kredittgivning, betalingsformidling, forsikring og tjenestepensjon. Banken benytter seg av interne og eksterne fagkurs/seminar i opplæringen. I løpet av året går en rekke ansatte på fagkurs, kurs ved BI og konferanser for å styrke den enkeltes fagkompetanse. Det er også nedsatt faggrupper bestående av personer fra 10

11 Her er det satt av plass til en margtekst, tilsvarende fjorårets årsrapport. alle avdelinger som jevnlig møtes for å videreutvikle fagkompetansen. Vi har i 2006 også hatt fokus på utdanning til Finansiell Rådgiver BI, som er et studium på 60 studiepoeng. Våren 2006 gjennomførte 24 ansatte i banken kurset Relasjonsmarkedsføring med tillegg av to temadager innen ferdighetstrening i rådgivningsprosessen. I løpet av 2007 vil minst 10 ansatte på privatkundesiden ha fullført studiet. Flere ansatte har også tatt vekttallsbasert videreutdanning ved BI. 7.2 Likestilling Av bankens ansatte er 65 prosent kvinner og 35 prosent menn. På lederplan er det en overvekt av menn og banken arbeider derfor for en jevnere fordeling mellom kjønnene på alle nivåer. Banken har 42,9 prosent kvinner i styret. Denne andelen er i tråd med myndighetenes krav. 7.3 Sykefravær Totalt sykefravær for 2006 var 1218 dager, eller 4,33 prosent. Fraværet er under gjennomsnittet for bransjen. Tilsvarende tall for 2005 var 1085 dager, eller 3,87 prosent. Av det samlede sykefraværet utgjør 2,33 prosentpoeng langtids fravær utover 16 dager. Banken har hatt en økning i sykefraværet fra 2005, men utviklingen de siste kvartalene viser en positiv utvikling. I 4. kvartal var sykefraværet på 3,3 prosent. Banken har hele tiden fokus på tiltak for å få ned sykefraværet. 7.4 Øvrige forhold Systemer og rutiner for sikkerhet er i samsvar med de krav som stilles i forskrift om Helse, Miljø og Sikkerhet. Bankens virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. 8 Personal Det ble gjennom året utført ca. 113 årsverk i bankvirksomheten, mot 115,7 i Det er noen ansatte på heltid som søker om redusert tid for 1 år av gangen. Denne reduksjonen er blitt fylt opp av vikarer. ANTALL ANSATTE I KONSERNET VAR PER ÅRSSKIFTET: Ansatte i konsernet Bankvirksomhet, heltid Bankvirksomhet, deltid 4 4 Datterselskaper, heltid Datterselskaper, deltid 3 4 Ansatte i alt Samlede utgifter til lønn og andre godtgjørelser til ansatte og tillitsvalgte (eksklusive ansatte i datterselskaper) var 47,2 millioner kroner (45,9). Bankens pensjonsordning omfatter også administrerende banksjef. 9 Datterselskaper 9.1 Fana Sparedata A/S Selskapet er 100 prosent eid av Fana Sparebank. Selskapet har en aksjekapital på kr ,- og med formål å drive Bankens filial i Arken byttet lokaler og ble modernisert i FOTO: MARTE VIKE ARNESEN 11

12 utleie av betalingsterminaler og kundeinstallerte terminaler tilknyttet banken. Selskapet har ingen ansatte. Årets resultat etter skattekostnader er kr ( ). Fana Sparedata AS økonomi er solid og styret er godt fornøyd med resultatet. 9.2 Fana Sparebank Eiendom A/S Selskapet er 100 prosent eid av Fana Sparebank og har en aksjekapitalen på kr ,-. Selskapet driver både boligog næringsmegling. Gjennom 2006 er antallet årsverk økt fra 15 til 17,5. Selskapet leier lokaler i hovedkontoret til banken i Østre Nesttunvei 1, og er også lokalisert med boligmegling sammen med banken i Lagunen har vært et godt år for selskapet med en omsetningsøkning på ca. 24 prosent. Selskapet opplever stor fremgang, og øker markedsandelen. For 2007 forventes fortsatt vekst i aktivitetsnivå og resultatene. Årets resultat etter skattekostnader er 2,8 mill. kroner (2,2). 9.3 Fana Sparebank Regnskap A/S Selskapet er 100 prosent eid av Fana Sparebank og har en aksjekapital på kr ,-. Selskapet er regnskapsfører for en rekke små og mellomstore virksomheter. Det er 9 ansatte hvorav 7 er kvinner. Selskapet leier lokaler i bankens bygg i Østre Nesttunvei 3. Årets resultat etter skatt ble kr ,- ( ). 9.4 Kinobygg A/S Aksjekapitalen er kr ,-. Fana Sparebank eier 84,3 prosent av aksjene i selskapet. Kinobygg A/S står som eier/ utleier av bankens lokaler ved Fanatorget. Selskapet har ingen ansatte. Årets resultat etter skattekostnader er kr ,- ( ). 10 Disponering av resultat Fana Sparebank kan også i 2006 legge frem et godt resultat, og 87,6 millioner kroner blir tillagt sparebankens fond. Dette utgjør 0,91 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. (79,7 millioner kroner og 0,99 prosent). Styret foreslår at årets avsetning til gaver og allmennyttige formål skal være på 1 million kroner. 11 Utsikter for 2007 Den økonomiske veksten i Norge ser ut til å fortsette inn i Økende inflasjonspress og forventninger om et jevnt stigende rentenivå vil påvirke markedet. Ved inngangen til året er det utsikter til at de korte rentene i Norge kan stige med over ett prosentpoeng. Det vil bringe renten opp mot et mer normalt nivå enn det som har vært tilfellet i de fore gående tre årene. En høyere rente skal normalt bidra til en avmatning av kredittveksten. Høyere rente kan også medføre en økning av kunder med betalingsvansker, men det er grunn til å tro at den løpende kredittvurderingen tar hensyn til at låntagere skal ha tilstrekkelig økonomisk evne til å tåle en normalisert rente. I 2007 implementeres Basel II-regelverket. Dette betyr blant annet at det forventes en konkurransevridning i favør av de største bankene. Noe av effekten forventes å slå ut i lavere rentemargin. Enkelte bankers disposisjoner i annet halvår 2006 kan tyde på at deler av denne konkurranseinnstrammingen allerede er tatt ut. For det nærmeste året forventes dessuten at nye finansinstitusjoner spesialisert innen boligfinansiering basert på obligasjoner med fortrinnsrett (boligkredittforetak) vil gjøre seg gjeldende. Dette vil bety ytterligere forsterkning av konkurransen. Gjennom budsjetter og handlingsplaner som er lagt for Fana Sparebank i 2007, forventes fortsatt høy aktivitet med tilhørende vekst og forbedring av resultatene. For å møte ovennevnte og andre utfordringer, er styret opptatt av at banken evner å tilpasse seg fremtidens krav slik at Fana Sparebank fremdeles kan opprettholde sin posisjon som selvstendig og frittstående sparebank. Et organisasjonsprosjekt som ble startet i 2006 vil blant annet danne grunnlag for nødvendige omstillinger gjennom året. Målsettingen med prosjektet er å styrke bankens attraktivitet på lang sikt både for våre kunder og medarbeidere. Det er en glede for styret å takke alle forbindelser for godt samarbeid siste år. En særlig takk til bankens dyktige medarbeidere for godt utført arbeid som har medvirket til å frembringe bankens gode resultat. Styret takker også den enkelte for positiv vilje til omstilling og utvikling. Nesttun 31. desember februar 2007 I styret for Fana Sparebank JOHN WIIK Styreformann NILS MAGNE FJEREIDE Nestformann HILDE HVIDSTEN BRETVIN Styremedlem BENEDIKTE O. TOFTESUND Styremedlem MARIANNE RABBEN Styremedlem ARNT HUGO KNUDSEN Repr. for ansatte NILS MARTIN AXE Adm. banksjef 12

13 Resultatregnskap MORBANK KONSERN Note RENTEINNTEKTER OG LIGNENDE INNTEKTER Renteinntekter mv. på utlån og fordringer på kredittinstitusjoner Renteinntekter mv. på utlån og fordringer på kunder Renteinntekter mv. på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Andre renteinntekter Sum renteinntekter og lignende inntekter RENTEKOSTNADER - - Rentekostnader mv. på gjeld til kredittinstitusjoner Rentekostnader mv. på innskudd fra og gjeld til kunder Rentekostnader på utstedte verdipapirer Andre rentekostnader og lignende kostnader Sum rentekostnader Netto rente og kredittprovisjonsinntekter UTBYTTE OG ANDRE INNTEKTER AV VERDIPAPIRER MED VARIABEL AVKASTNING Inntekter av aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper Sum utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning PROVISJONSINNTEKTER OG INNTEKTER FRA BANKTJENESTER Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester NETTO GEVINST/TAP AV VALUTA OG VERDIPAPIRER Netto gevinst/tap på sertifikater, obligasjoner og andre renteb. verdipapirer Netto gevinst/tap på aksjer og a. verdipapirer med variabel avkastning Netto gevinst/tap på valuta Netto gevinst/tap på finansielle derivater Sum netto gevinst/tap av valuta og verdipapirer ANDRE DRIFTSINNTEKTER Driftsinntekter faste eiendommer Andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter Netto driftsinntekter Resultat før driftskostnader LØNN OG GENERELLE ADMINISTRASJONSKOSTNADER Lønn mv Lønn Pensjoner Sosiale kostnader Administrasjonskostnader Sum lønn og generelle administrasjonskostnader Ordinære avskrivninger mv. av varige driftsmidler ANDRE DRIFTSKOSTNADER Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader Sum andre driftskostnader Sum driftskostnader Resultat av ordinær drift før tap, nedskrivninger og skatt TAP PÅ UTLÅN, GARANTIER M.V Tap på utlån Tap på garantier Sum tap på utlån, garantier m.v NEDSKRIVNINGER OG GEVINST/TAP PÅ VERDIPAPIRER SOM HOLDES PÅ LANG SIKT Netto tap (+)/gevinst (-) ved avgang Resultat av ordinær drift før skatt Skatt på ordinært resultat Resultat av ordinær drift etter skatt Resultat for regnskapsåret TIL DISPOSISJON Gaver og/eller overført til gavefond Overført til sparebankens fond Overført til/fra annen egenkapital Overført til/fra overføringsfond Minoritetsinteresser Sum disponert

14 Balanse EIENDELER MORBANK KONSERN Note KONTANTER, FORDRINGER PÅ SENTRALBANKER UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KREDITTINSTITUSJONER Utlån/fordringer kredittinstitusjoner u/avtalt løpetid Utlån/fordringer kredittinstitusjoner m/avtalt løpetid Sum utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KUNDER 1 6, Kasse-/drifts-/brukskreditt Byggelån Nedbetalingslån Sum utlån før nedskrivninger Individuelle nedskrivinger Nedskrivinger på grupper Sum utlån til og fordringer på kunder Overtatte eiendeler SERTIFIKATER, OBLIGASJONER OG ANDRE RENTEBÆRENDE VERDIPAPIRER (MED FAST AVKASTNING) 8, Sertifikater og obligasjoner utstedt av det offentlige Sertifikater og obligasjoner utstedt av andre Sum rentebærende verdipapirer AKSJER OG ANDRE VERDIPAPIRER MED VARIABEL AVKASTNING Aksjer, andeler og grunnfondsbevis Andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper Sum aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning EIERINTERESSER I KONSERNSELSKAPER Eier i andre konsernselskap Sum eier i andre konsernselskap IMMATERIELLE EIENDELER Andre immaterielle eiendeler Sum immaterielle eiendeler VARIGE DRIFTSMIDLER Maskiner, inventar og transportmidler Bygninger og andre faste eiendommer Sum varige driftsmidler ANDRE EIENDELER Andre eiendeler Sum andre eiendeler FORSKUDDSBETALINGER OG OPPTJENTE INNTEKTER Opptjente, ikke betalte inntekter og forskuddsbetalte ikke pålagte kostnader Overfinansiering av pensjonsforpliktelser Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader Sum forskuddsbetalinger og opptjente inntekter SUM EIENDELER Nesttun, 31. desember februar 2007 I styret for Fana Sparebank JOHN WIIK Styreformann NILS MAGNE FJEREIDE Nestformann MARIANNE RABBEN Styremedlem ARNT HUGO KNUDSEN Repr. for ansatte 14

15 GJELD OG EGENKAPITAL MORBANK KONSERN Note GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER 18, Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Sum gjeld til kredittinstitusjoner INNSKUDD FRA OG GJELD TIL KUNDER 18, Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Sum innskudd fra og gjeld til kunder GJELD STIFTET VED UTSTEDELSE AV VERDIPAPIRER Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak Obligasjonsgjeld Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer ANNEN GJELD - 57 Finansielle derivater Annen kortsiktig gjeld Sum annen gjeld PÅLØPTE KOSTNADER OG FORSKUDDSBETALTE INNTEKTER AVSETNINGER FOR FORPLIKTELSER OG KOSTNADER Pensjonsforpliktelser Utsatt skatt Spesifiserte tapavsetninger garantier Sum avsetninger for forpliktelser og kostnader SUM GJELD MINIORITETSINTERESSER EGENKAPITAL , Sparebankens fond Annen egenkapital SUM EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL Utenom balansen BETINGEDE FORPLIKTELSER 7, Garantier Eiendeler til en samlet bokført verdi av er stillet som sikkerhet for potensielle Dagslån i Norges Bank Rentebytteavtaler HILDE HVIDSTEN BRETVIN Styremedlem BENEDIKTE O. TOFTESUND Styremedlem NILS MARTIN AXE Adm. banksjef ÅSMUND VINJE Regnskapssjef 15

16 Kontantstrømanalyse MORBANK KONSERN KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER Regnskapsmessig årsresultat Ordinær avskrivninger Tap på utlån, garantier m.v Avsetninger til utbytte og gaver Avsetninger til utbytte minoritetsinteresser Gevinst ved salg driftsmidler Endring EK Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER Netto endring utlån til andre kredittinstitusjoner Netto endring nedbetalingslån til kunder Netto endring i benyttede rammekreditter Endring tapsavsetning Tap på utlån, garantier Overtatte eiendeler Netto endring aksjer og andeler i andre foretak Utbetaling ved kjøp andel i datter Netto endring andre rentebærende verdipapirer Innbetaling ved salg av driftsmidler m.v Utbetalinger ved kjøp av driftsmidler m.v Endring andre eiendeler Netto kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER Netto endring innskudd fra kunder Netto endring innskudd fra andre kredittinstitusjoner Netto endring obligasjonsgjeld Endring annen gjeld Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Netto kontantstrøm for perioden Netto endring i kontanter Beholdning av kontanter ved periodens begynnelse Beholdning av kontanter ved periodens slutt

17 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet utarbeides i henhold til Lov om årsregnskap (regnskapsloven), Forskrift om årsregnskap for banker, finansieringsforetak og morselskap for slike, samt god regnskapsskikk. KONSOLIDERING Konsernregnskapet omfatter morbanken og selskaper hvor morbanken eier mer enn 50 % av aksjene. Konsernregnskapet utarbeides etter ensartede prinsipper, ved at datterselskaper følger de samme regnskapsprinsipper som morbanken. Transaksjoner og mellomværende mellom selskapene i konsernet elimineres. I konsernregnskapet er morbanken sin kostpris for aksjer i datterselskap eliminert mot egenkapitalen til datterselskapene. Minoritetsinteressene blir vist i balansen som egen post mellom annen gjeld og egenkapital. I resultatregnskapet vises minoritetsinteressenes andel av konsernets årsoverskudd som en resultatdisponering. I selskapsregnskapet vurderes datterselskapene etter kostmetoden. UTLÅN OG GARANTIER Utlån blir vurdert etter utlånsforskriften av 21. desember 2004 (forskrift om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier). Utlån vurderes til virkelig verdi med tillegg av eventuelle direkte transaksjonsutgifter ved første gangs måling. I perioden etter første gangs måling blir utlån vurdert til amortisert kost etter effektiv rentemetode. Ved effektiv rentemetode beregnes engasjementets internrente. Internrenten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid på lånet. Kontantstrømmen inkluderer etableringsgebyrer og direkte transaksjonskostnader som ikke dekkes av kunden, samt eventuell restverdi ved utløpet av forventet løpetid. Amortisert kost er nåverdien av slike kontantstrømmer neddiskontert med internrenten. NEDSKRIVNINGER Nedskrivninger for tap foretas når det foreligger objektive bevis for at et utlån eller en gruppe av utlån har verdifall. Som objektive bevis regnes blant annet: Vesentlige finansielle problemer hos debitor, betalingsmislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd. For grupper kan det i tillegg være nasjonale og lokale økonomiske forhold som korrelerer med økning i arbeidsløshet, reduksjon i boligpriser, negative hendelser i en bransje og lignende. Individuelle nedskrivninger Dersom objektive bevis for verdifall kan identifiseres skal nedskrivningen beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med lånets opprinnelige internrente beregnet etter effektiv rente metode. Endring i kredittrisiko påvirker ikke internrenten. Individuelle nedskrivninger reduserer engasjementenes balanseførte verdi, og endringen i verdi klassifiseres som tapskostnad. Renten beregnet etter effektiv rentemetode på nedskrevet verdi av utlånet inngår i netto rente og kredittprovisjonsinntekt. Gruppenedskrivninger Utlån som ikke har vært gjenstand for individuelle vurderinger for verdifall, vurderes samlet i grupper. Utlån som har blitt vurdert individuelt, men der tapsnedskrivninger ikke er foretatt blir også vurdert i grupper. Vurderingen baseres på objektive bevis for verdi fall som har inntruffet på balansedagen, og som kan knyttes til gruppen. All nedskrivning skal skje basert på neddiskonterte verdier, med lånenes internrente før verdifall, som diskonteringsrente. I prinsippet skal alle kontantstrømmer på disse utlånene og grupper identifiseres og det må vurderes hvilke kontantstrømmer som er tapsutsatte. Men med det store antall engasjement som er gjenstand for vurdering må slike beregninger skje med utgangspunkt i skjønnsmessige tilnærminger og erfaringsmateriale. Siden det i systemet for gruppenedskrivninger ikke er tilgang til de faktiske kontantstrømmer som inngår i de aktuelle engasjementene, har banken benyttet en forenklet modell for gruppenedskrivinger som er beregnet med utgangspunkt i observert erfaringstall fra individuelle nedskrivninger, som da betraktes tilnærmet som objektive bevis for verdifall. Gruppene er definert som utlån med like risikoegenskaper basert på inndeling av kundene i risikoklasser. Beregning av nedskrivningsbehov foretas per kundegrupper med utgangspunkt i tapserfaring for de respektive risikoklasser. Gruppenedskrivninger reduserer engasjementenes balanseførte verdi, og periodens endringer resultatføres under tap på utlån og garantier. OVERTATTE EIENDELER Overtatte eiendeler blir ført som egen post i balansen. De er verdsatt til laveste verdi av anskaffelseskost og forventet salgsverdi. Eventuell overdekning ved realisasjon blir ført som inngått på tidligere avskrevne tap, og en eventuell underdekning blir ført som tap på utlån. VURDERINGSPRINSIPP FOR VERDIPAPIRER AKSJER Aksjer og andeler i aksjeselskaper, ansvarlig selskaper og kommandittselskap deles inn i: Handelsportefølje Øvrige omløpsaksjer Anleggsportefølje Aksjer og andeler som inngår i handelsporteføljen er kortsiktige plasseringer for trading formål. Aksjer og andeler i handelsporteføljen er vurdert til virkelig verdi etter porteføljeprinsippet (sluttkurser på balansedagen). Dette er aksjer som omsettes på børs eller i et regulert marked og har god eierspredning og likviditet. Beholdning av øvrige omløpsaksjer vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi (sluttkurser på balansedagen). Aksjer og andeler som inngår i anleggsporteføljen er ment til varig/langsiktig eie. Anleggsporteføljen er vurdert til anskaffelseskost. Dersom den virkelige verdien er lavere enn anskaffelseskost og verdifallet ikke anses å være forbigående, skrives aksjen ned til virkelig verdi. SERTIFIKATER OG OBLIGASJONER Sertifikater og obligasjoner deles inn i: Handelsportefølje Bankportefølje Anleggsportefølje Sertifikater og obligasjoner som inngår i handelsporteføljen er kortsiktige plasseringer for trading formål. I 2006 er det ikke registrert sertifikater eller obligasjoner innenfor handelsporteføljen. Verdipapir i bankporteføljen er vurdert etter porteføljeprinsippet til laveste verdi av anskaffelseskost og markedsverdi. Deler av obligasjonsporteføljen benyttes til pantstillelse ved eventuelle opptak av D-lån i Norges Bank. VURDERINGSPRINSIPP FOR FØRING AV DIVERSE INNTEKTER OG KOSTNADER Gebyrer og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Gebyr, provisjoner og lignende som belastes kunden ved låneopptak, balanseføres og periodiseres over lånets løpetid (amortisert kost). Påløpte, ikke betalte kostnader ved årets slutt, periodiseres og føres som gjeld i balansen. Opptjente, ikke innbetalte inntekter periodiseres og føres som fordring i balansen. Aksjeutbytte inntektsføres når det mottas, med unntak av utbytte fra datterselskap og tilknyttede selskap. Dette utbyttet blir inntektsført i opptjeningsåret og balanseført i selskapsregnskapet som fordring. I konsernregnskapet blir utbyttet eliminert. Ved salg av aksjer, obligasjoner og sertifikater vurderes regnskapsmessig gevinst/tap i forhold til gjennomsnittlig anskaffelseskost. 17

18 PENSJONSKOSTNADER Konsernet har i 2006 pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon (ytelsesbasert pensjonsordning) og lov om innskuddspensjon (innskuddsbasert ordning). Personal ansatt i 2006 og senere har ordninger etter lov om innskuddspensjon. YTELSESBASERT ORDNING Pensjonsordningene behandles regnskapsmessig i henhold til NRS for pensjonskostnader. Fana Sparebank har finansiert sin ytelsesbaserte pensjonsordning ved fondsopplegg (kollektiv pensjonsordning). De aktuarmessige beregninger knyttet til den ytelsesbaserte ordningen gjennomføres av Storebrand basert på informasjon fra Fana Sparebank. Regnskapet reflekterer en sikret del, kollektiv pensjon, og en usikret del, AFP-pensjonsordning. Regnskapsmessig blir disse behandlet hver for seg i balansen fordi banken har en overfinansi ering av den kollektive ordningen, og en underfinansiering av AFP-ordningen. Endring i netto pensjonsforpliktelse er resultatført under lønn og sosiale kostnader. INNSKUDDSBASERT ORDNING Konsernets forpliktelse overfor de ansatte som har pensjonsordning etter lov om innskuddspensjon, består i å yte bidrag i form av en avtalt fast andel av lønn til den enkeltes pensjonssparing. Bidraget er endelig i den forstand at fremtidige forhold som lønnsvekst, avkastning på pensjonssparingen og lignende ikke kan utløse justeringer som relaterer seg til tidligere perioders bidrag. Konsernet har av den grunn ingen balanseført forpliktelse. Årets innskutte beløp er resultatført under lønn og sosiale kostnader. BRUK AV DERIVATPRODUKTER RENTESWAP-AVTALER Bytteavtaler for å sikre banken mot svingninger mellom korte og lange renter i rentemarkedet. Dette er en avtale mellom to parter om bytte av rentebetingelser for en fremtidig periode. Avtalene er inngått for å redusere bankens eksponering overfor svingninger i rente/avkastning av balanseposter, og er definert som sikringsforretninger. F.eks. bytte mellom fast og flytende rente. Når renteperioden inntreffer utveksles forskjellen mellom avtalt rente og markedsrenten. Differansen mellom den flytende og den faste renten blir gjenstand for løpende periodisering. Bytteavtaler for å sikre utbetaling til kunder knyttet til produktet banksparing med børsavkastning. Den del av bytteavtalen som er inngått for å sikre utbetaling av børsavkastning på inngåtte innskuddsavtaler, er en sikringsforretning, og den verdsettes etter samme prinsipp som den sikrede post. Beregnet merverdi på sikringsforretning har tilsvarende beregnet merverdi på bankinnskuddet. Det fremkommer således ikke noen isolerte gevinster eller tap på disse. De renter som er betalt på den del av bytteavtalen som refererer til bankinnskudd med børsavkastning, er utgiftsført som renter av bankinnskudd. Den delen av bytteavtalen som ikke er direkte lenket til et innskudd, (dvs den usolgte delen av rammen på sparing med børsavkastning,) blir behandlet som en åpen posisjon. Den skyldige opsjonspremien er regnskapsført til nåverdien av de fremtidige rentebetalinger. Opsjonen (rettigheten til børsavkastning) er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Resultatelementer, herunder renter knyttet til den åpne posisjonen er nettoført mot resultat av derivater. Transaksjonene har langsiktig karakter og er derfor klassifisert som anleggsmiddel. FREMTIDIGE RENTEAVTALER FRA-avtaler er avtaler om en fast rente for en framtidig periode, for et avtalt beløp. Når renteperioden inntreffer utveksles forskjellen mellom avtalt rente og markedsrente. Banken har brukt FRA-kontrakter der formålet har vært å sikre en innlånsrente for en nærmere avtalt løpetid, der man også har et forventet innlånsbehov. Renteforskjellen blir periodisert over kontraktens løpetid. Fana Sparebank har per ingen FRA-avtaler. OPSJONER Banken benytter seg av opsjoner på noen aksjer der banken besitter den underliggende aksje. Opsjonspremien blir inntektsført ved oppgjør. Dersom markedsverdi på den underliggende aksje overstiger strike kurs på opsjonskontrakten, blir differansen nedskrevet som kurstap opsjoner. Per har morbank ingen opsjoner. VARIGE DRIFTSMIDLER AVSKRIVNINGER Varige driftsmidler er ført i balansen til anskaffelseskost med fradrag av akkumulerte ordinære avskrivninger. Ordinære avskrivninger er basert på kostpris og avskrivningene er fordelt lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid. Årets ordinære avskrivninger belastes driftskostnadene. PROGRAMVARE Programvare som spesialtilpasses bankens systemer blir, sammen med implementeringskostnader, balanseført som immateriell eiendel. Investeringen avskrives normalt over 3 år, men det blir foretatt en løpende vurdering hvorvidt den økonomiske verdien er lavere enn bokført verdi og hvorvidt det er behov for nedskriving. GJELD Utstedte obligasjoner er oppført i balansen til pålydende verdi med tillegg av overkurs og fradrag for underkurs. Overkurs inntektsføres og underkurs kostnadsføres planmessig som en justering av løpende rentekostnader frem til obligasjonens forfall. SKATT Utsatt skatt og utsatt skattefordel regnskapsføres i henhold til foreløpig norsk standard om resultatskatt. Eventuelle endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel vises som årets skattekostnad i resultatregnskapet sammen med betalbar skatt for inntektsåret. Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av forskjeller mellom rapporterte skattemessige og regnskapsmessige verdier ved utgangen av året. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller innenfor samme periode nettoføres. Utsatt skattefordel føres opp som eiendel i balansen når det er sannsynlig at de skattereduserende elementene vil kunne realiseres. ENDRING AV REGNSKAPSPRINSIPP Overgangen til ny utlånsforskrift regnes som endring av regnskapsprinsipp og implementeres fra 1. januar Endringen i nedskrivninger på utlån utgjorde en reduksjon på 21,5 millioner kroner og endringen redusert med utsatt skatteforpliktelser, er regnskapsført mot bankens egenkapital. Utsatt skatt beløpet øker utsatt skatt forpliktelse og føres mot skattekostnad med en femtedel hvert år i henhold til overgangsregel til skatteloven EK-effekt Endring i % Individuelle nedskrivninger 21,8 mnok 18,8 mill 3,0 mnok 13,8 % Gruppenedskrivninger 43,6 mnok 25,1 mill 18,5 mnok 42,4 % Egenkapitaleffekt etter skatt 15,5 mnok

19 Noter til regnskapet OVERSIKT OVER NOTENE Note 1 Tap og nedskrivninger på utlån og garantier Note 2 Kredittrisiko og risikoklassifisering bedriftsmarked Note 3 Kredittrisiko og risikoklassifisering privatmarked Note 4 Kredittrisiko pantesikkerhet i bolig Note 5 Utlån og garantier fordelt på kundegrupper og geografisk område Note 6 Misligholdte og tapsutsatte engasjementer Note 7 Bankens garantiansvar overfor kunder fordelt etter formål Note 8 Beholdning av ihendehaver obligasjoner og sertifikater Note 9 Aksjer, grunnfond og andeler Note 10 Datterselskap Note 11 Utsatt skatt og skattekostnader Note 12 Spesifikasjon varige driftsmidler Note 13 Brutto investeringer i driftsmidler og faste eiendommer Note 14 Bygninger og andre faste eiendommer Note 15 Finansielle derivater Note 16 Andre eiendeler Note 17 Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader Note 18 Restløpetid og reprisnings tidspunkt på eiendels- og gjeldsposter Note 19 Gjeld Note 20 Forfallstruktur obligasjonsgjeld Note 21 Annen gjeld Note 22 Sparebankens fond Note 23 Egenkapitaldekning Note 24 Poster i utenlandsk valuta Note 25 Oversikt over bankens pantestillelser Note 26 Andre rentekostnader og lignende kostnader Note 27 Andre provisjoner og gebyrer Note 28 Provisjonskostnader Note 29 Lønn og godtgjørelser Note 30 Godtgjørelse og lån til ledende ansatte Note 31 Administrasjonskostnader Note 32 Andre driftskostnader Note 1 Tap og tapsavsetninger på utlån og garantier m.v. MORBANK KONSERN Spesifisert tapsavsetning Endring grunnet overgang ny utlånsforskrift Nedskrivning på individuelle utlån Konstaterte tap med tidligere nedskrivning Nye nedskrivninger i perioden Tilbakeførte nedskrivninger i perioden Endring i individuelle nedskrivninger i perioden Individuelle nedskrivninger utlån og garantier Uspesifisert tapsavsetning Endring mot EK grunnet ny utlånsforskrift Nedskrivning på grupper av utlån Endring i nedskrivninger på grupper i perioden Nedskrivning på grupper av utlån Konstaterte tap på engasjement som det tidligere er foretatt individuelle nedskrivninger Konstaterte tap på engasjement som det tidligere ikke er foretatta individuelle nedskrivninger Sum konstaterte tap Brutto tap Inngått på tidligere konstaterte tap Tap på utlån og garantier i resultatregnskapet

20 Note 2 Kredittrisiko og risikoklassifisering BEDRIFTSMARKED Risikoklassifiseringssystem Hovedregel: Alle næringslivsengasjement med institusjonell sektor med sum engasjement > NOK risikoklassifiseres minst årlig. Klassifiseringen skjer på grunnlag av et 3-komponent system som gir karakterer for følgende forhold: Faktor Karaktersystem Vekting Betjeningsevne/regnskap Karakter A til E 45 % Sikkerhetsdekning Karakter A til E 45 % Forretningsmessige faktorer Karakter A til E 10 % Ved regnskapsvurderingen tas hensyn til følgende nøkkeltall: Komponenter Vekting i % Nøkkeltall Rentabilitet 35 Egenkapitalrentabiltet, resultatgrad og totalrentabilitet Likviditet 30 Likviditetsgrad 1 Soliditet 35 Egenkapitalandel På bakgrunn av ovennevnte matriser blir det enkelte engasjement tildelt verdier som fordeler engasjementene i fem hovedklasser. Risikoklasse A B C D E Risikograd: Ingen/minimal Lav Normal Høy Meget høy Risikomargin: 0,00 0,20 0,10 0,75 0,50 1,50 0,50 2,00 1,00 > Banken vektlegger risiko ved prising av sine engasjementer. Det er således normalt en relativ sammenheng mellom risikoklassifisering og prising av lån. Utlån til bransjen eiendomsdrift er gjennomgående priset lavere enn sammenlignbare utlån. Dette er knyttet til vurdering av sikkerhet denne bransjen kan tilby. Størrelsen på det enkelte engasjement er også av betydning i denne sammenheng. Engasjementer som er garantert av Den norske Stat, (fylkes-)kommune eller er sikret med bankinnskudd tildeles risikoklasse A. Sum engasjement, brutto utlån, garantier og tap på utlån for hver risikogruppe. Sum engasjement Brutto utlån Garantier Ubenyttet Misligholdte Tapsutsatte Individuelle Gruppe Risikoklasse trekkfasilitet* engasjement engasjement nedskrivninger nedskrivning A B C D E Ikke klassifisert Sum *) Inkl. ubenyttet garantiramme Kommentar til utvikling i risikoklasser fra til Vi har en positiv %-vis forskyvning av sum engasjement fra risikoklasse B, C og D mot bedre klassifisering. Vi ser også en positiv %-vis forskyvning av sum engasjement i risikoklasse D (fra 3,6 % til 2,2 %). Sum engasjement innenfor risikoklasse E er %-vis uendret fra Engasjementer mindre enn kr som er delvis klassifisert, utgjør henholdsvis 47 mill. i 2006 og 45 mill. i Brutto utlån Garantier Ubenyttet Misligholdte Tapsutsatte Individuelle Næringssektor trekkfasilitet* engasjement engasjement nedskrivninger Primærnæringer, jordbruk, skogbruk m.m Industri & Bergverk Kraft, vannforsyning, bygg og anlegg Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet Transport Eiendomsdrift Tjenesteytende næringer ellers Sum TAP I perioden 2000 til 2007 er det forventet et gjennomsnittlig tap på næringsporteføljen mellom 0,3 0,6 % av sum engasjement. Størstedelen av tapene vil ventelig komme fra engasjementer klassifisert som C, D og E. Nedskrivninger på grupper av utlån er ikke tilordnet de enkelte næringer. Banken har endret modell for nedskrivning på grupper av utlån med virkning fra Tapsestimat er fremkommet som et resultat av erfaringstall og lokale markedsforhold. Banken har i hovedsak valgt bort bransjer som shipping og fiskeoppdrett. 20