Lammesesongen Utgiver: Nortura SA Redaktør: Finn Avdem Design: Marit Sandnes Opplag: Et mer balansert lammemarked

Transkript

1 Lammesesongen 2015

2 Lammesesongen 2015 MILJØMERKET 07 OSLO Utgiver: Nortura SA Redaktør: Finn Avdem Design: Marit Sandnes Opplag: Et mer balansert lammemarked Underskuddet på norske lam krymper. Årets juni-prognose fra Nortura Totalmarked på sau/lam viser et underskudd på 400 tonn. Dette tilsvarer ca lam. For bare to år siden snakket vi om et underskudd på lam. Det betyr at den norske sauebonden har reagert på markedets etterspørsel etter flere lam. I dette bladet kan du lese om tre gode naboer i Setesdal som alle bygger nye sauefjøs for til sammen 1000 sau. Oppslutningen på fagmøter der dette har vært tema samt på seminaret Stordrift med sau på Gardermoen i mars der 250 optimistiske sauebønder var samla, tyder også på det samme. Det er bra! Et mer balansert marked betyr at vi må være enda mer på hugget for å øke salget var et kronår på mange vis. Nortura-sauebonden har aldri levert så tunge og kjøttfulle lam som i I Nortura er vi ekstra stolte over å ha de beste produsentene. Statistikk fra Animalia viser at Nortura-sauebonden i snitt leverte lam som er 0,75 kg tyngre og har 0,5 bedre klasse enn kollegene som leverte til andre slakteri i I tillegg hadde Nortura gode tilførsler av lam i september, i ei periode der etterspørselen etter lam er størst. Ved utgangen av september 2014 lå vi 7000 lam foran forrige sesongslakting. Likevel lå dekningsgraden på 70-80% i hele september. Dette viser hvor stor etterspørselen er i starten av sesongen. I store deler av landet har det vært en kjølig og sein vår dette året. Utmarksbeitene er også uvanlig seine i mange viktige beiteområder. I Nortura er vi spente på hva dette betyr for årets lammesesong. Færre lam i starten av lammesesongen betyr mindre salg samla sett. Det som ikke selges da, klarer vi ikke å ta igjen seinere. Årets prisprognose premierer derfor, som vanlig, den som er med å sørge for at Nortura er leveringsdyktig på lam fra slutten av august og starten av september. Sesongen 2015 starter med 512 lammeringer i sving i Nortura. 71% av alle sau/lam Nortura slaktet i 2014 kom fra en lammering. Når tettheten av lammeringer blir så stor, så har vi som oftest mulighet til å få koblet nye Nortura-sauebønder til en lammering i nærheten. Dermed blir den ferske sauebonden en del av et miljø med mange erfarne og kunnskapsrike sauebønder. I løpet av vinteren har vi også prøvd ut lammeringene som rådgivningsarena. Erfaringene med dette er veldig gode. Gruppa er mindre og diskusjonen går derfor lettere. På denne måten møter vi også bønder som ofte glimrer med sitt fravær på de ordinære fagmøtene. Den viktigste hensikten med lammeringene er at de skal være et redskap for sauebonden til å tjene mer penger, både i egen drift, men også gjennom at Nortura kan drives mer effektivt. Statistikken for 2014 viser at medlemmer av lammeringer i snitt hadde igjen kr 130 mer pr lam enn sauebonden som står utenfor lammeringsamarbeidet. Vi kan derfor trygt si at det er lønnsomt å være del av en lammering. Vi går inn i lammesesongen 2015 med stor spenning. Starten har kanskje ikke vært ideell for mange, men mye kan rettes opp i løpet av en god beitesommer. Les årets sesonghefte og legg en plan for årets slaktesesong. Da står det igjen å ønske hverandre lykke til. I Nortura er vi klare for nok en lammesesong til bondens beste. Vi er jo Bondens selskap fra beite til bord! Roy Albertsen Regionsjef Midt-Noreg og Fagansvar for småfe i Nortura Forsidebilde: Vellykka sankedag i heimfjellet hos John Bergerud, Uvdal i Buskerud (foto: Grethe Rindal) Finn Avdem Fagsjef småfe Medlemssentrene i Nortura Tønsberg Rudshøgda Sandeid Forus Førde Malvik Målselv

3 Leveringsvilkår småfe sesongen 2015 Det er ikke gjort noen endringer i leveringsvilkårene for småfe i samband med årets sesong. Vi tar forbehold om mulige endringer i forhold til konkurransesituasjonen. Tillegg Sats Info Gjeldende fra 6. juli 2015 Puljetillegg Gjelder sau/lam og geit/kje stk: kr 10, stk: kr 15, stk: kr 20, stk: kr 30, stk: kr 40, stk: kr 50,- fra 220 stk: kr 60,- Kvantumstillegg kg: kr 0, kg: kr 1, kg: kr 1,50 over 5000 kg: kr 2,00 Puljetillegg beregnes per innmelding. Ved samlasting beregnes puljetillegg for samlet antall. Satsen gjelder årskvantum slakt og ull og utbetales som kr per kg. Kvantumstillegget gjelder ikke ved kassert. Sesongtillegg lam uke 32-36: kr 3,00 uke 37: kr 2,50 uke 38: kr 2,00 uke 39: kr 1,00 uke 40: kr 0,50 Gjelder per kg lam levert i perioden i sesongen. Tillegg stjernelam kr 2,50 pr kg Gjelder lam etter følgende kriterier: Slaktevekt fra 16,1 kg Klasse O+ eller bedre Fettgruppe 1+, 2-, 2, 2+, 3- og 3 Tillegg Gourmetlam Uke 34-45: kr 2,00 Gjelder lam etter følgende kriterier: Slaktevekt fra 16,1 kg Klasse R- eller bedre Fettgruppe 1+, 2-, 2, 2+ og 3- Gjelder ikke lam som går inn i nisjevarestrømmer Effektivitetstillegg sau Uke 32-36: kr 1,00 Uke 42-45: kr 1,00 Tillegget utbetales som kr per kg, og benyttes for å styre slakting av sau til ønskede uker. Lammeringstillegg kr 10,- pr stk Gjelder lam, ung sau, sau og vær levert fra besetninger organisert i lammering. Medlemmer i lammering får ikke skyvetillegg, men prisen i ønsket uke er garantert dersom prisen er lavere i slakteuken. Gjelder også endringer i grunntilskuddet. Tillegg økologiske sau/ung sau Uke 31-45: kr 1,00 Tillegget utbetales som kr per kg og gjelder sau/ung sau innmeldt som økologisk og merket med debiomerker. Tillegg økologiske Stjernelam Uke 31-45: kr 3,00 Tillegget utbetales som kr per kg og gjelder lam med Stjernelamkvalitet, innmeldt som økologisk og merket med debiomerker. Skyvetillegg i sesong Det er ikke mulig å melde inn på ordningen kr 0,50 pr kg/uke Fra og med uke 27 til og med uke 47 Når innmeldingen i toppsesongen om høsten er større enn slakte-kapasiteten, må vi ofte måtte skyve dyr ut over ønsket slakteuke. Dette kompenseres med et pristillegg. Prisen i ønsket uke er garantert dersom prisen er lavere i slakteuken. Gjelder også endringer i grunntilskuddet. Tillegg RFID merking Kr 12 pr dyr Gjelder sau/lam/vær som blir levert med elektroniske øremerker Pristillegg ullne skinn Pelssauskinn: kr 274,- Farga spælsauskinn: kr 224,- Villsauskinn: kr 99,- Statstilskudd: Villsauskinn: kr 79,60 Skinn av andre raser: kr 99,60 Dyr det skal tas ullne skinn fra, bør være slakta før 26.oktober. Det kan være aktuelt å ta pelssauskinn etter denne datoen dersom behovet ikke er dekt. Det er behov for svært avgrensa mengder med skinn fra farga spælsau og villsau, og det ønskes kun grå og gråmelerte skinn av begge raser. Når behovet er dekket, så slutter en å ta ut ullne skinn. Tillegget utbetales bare for skinn som blir plukka ut. Trekk Sats Info Hygienetrekk kr 120,- Alle dyr som slaktes med ulla på vil få trekk. Dyr som er så møkkete at de ikke kan klippes rene vil få trekk. Hjemmeklipte dyr som er forurenset etter klipping vil også få trekk. Dersom forurensingen har skjedd under inntransport eller oppstalling på slakteri, vil ikke produsenten trekkes. Stoppsats Kr 150,- pr uke Hvis leveransen er delt på flere hentinger pga lasstørrelse eller flere dyreslag, trekkes det for en stoppsats pr uke. Hvis produsenten selv ønsker å dele sin leveranse på 2 dager, skal det trekkes for stoppsats ved hver henting. Ved samlasting fra 2 eller flere bortfaller stoppsatsen. KSL-trekk Slakt kr 3,- pr kg Trekkes på leveranser fra besetninger som har manglende KSL-oppfølging. (Mangler egenrevisjon og/eller har ikke lukkede avvik som er relevante for varestrømmen). Lammesesongen

4 Totalmarkedssituasjonen og prisutsikter for lammesesongen 2015 Lam på reguleringslager Ved inngangen av 2015 var det 278 tonn lam på reguleringslager. Årsaken til lageroppbyggingen var økte tilførsler på 3 % i 2014, samt at engrossalget gikk ned med nesten 2 %. Økte tilførsler kom av at det ble slakta 5500 flere dyr, og at lammene hadde betydelig høyere slaktevekt enn i Lageret var likevel ikke stort nok til å dekke behovet fram til årets lammesesong. Reguleringslageret var tømt i starten av mai og det ble lagt til rette for import av lam ved at tollen ble administrativt satt ned allerede fra 17. mars. Importen av lam er ved utgangen av mai på ca 1050 tonn, som er ca 250 tonn mindre enn på samme tidspunkt i fjor.. Forventninger til årets sesong I juni-prognosen for 2015 er det estimert et underskudd av norskproduserte sau og lam, etter at importkvotene er brukt opp, på om lag 400 tonn. Dette tilsvarer ca lam. Det er forventet en kvoteimport på om lag 1000 tonn. Basert på tall fra søknad om produksjonstillegg per 1. januar, fostertellinger og slaktning hittil i år, er det beregnet at bestanden av sau og lam ved beiteslipp er vel 3,5 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Slaktevektene for lam i prognosen settes til gjennomsnittet av de siste 3 årene. Det betyr en snittvekt på 18,8 kg, som er 0,4 kg lavere enn i fjor. Til sammen gir dette en prognosert økning i tilførslene på 1 prosent fra Engrossalget er forventet å gå ned med 1 prosent i forhold til Som tidligere nevnt, har tollen på ferske lam vært satt ned fra 17. mars og det vil vedvare fram til norsk sesong starter. I tråd med våre anbefalinger, har Landbruksdirektoratet også i år valgt å begrense administrative tollnedsettelser til ferske lam. Bakgrunnen for at vi ikke ønsker å sette ned tollen på fryste lam, er at vi mener at norsk sauenæring er best tjent med at det ikke importeres mer enn det løpende er behov for. Dersom det åpnes for import av fryst vare, er det vanskelig å kontrollere mengde som blir importert, og det er fare for at det kan oppstå et importskapt overskudd. Vi forventer ikke at import av ferske lam skal ødelegge for norske lam i sesongen. Det er som alltid spennende hvordan årets lammesesong vil bli. Butikkjedene er som vanlig opptatt av å komme tidlig i gang med lammesesongen, og vi har også i år lagt opp prisløypa med tanke på å få inn nok lam når sesongen starter opp og er på topp ute i butikkene. Årets prisprognose premierer derfor, som i fjor, til å levere første pulje med lam i starten av september. Med bakgrunn i en mer balansert markedssituasjon, har konsernstyret i Nortura vedtatt å videreføre engrosprisen for lam fra første til andre halvår 2015, men pga. prisøkningen i 1. halvår 2015 blir det en engrosprisøkning fra lammesesongen 2014 til lammesesongen 2015 på kr 1,80 per kg. Omsetningsavgiften er på samme nivå fra 1. juli som i fjor, dvs. kr 0,60 per kg. Fra 14. september og ut året blir den kr 1,00 per kg, som er 10 øre høyere enn samme periode i fjor. Markedet for skinn har utviklet seg negativt de siste to årene. Dette er et internasjonalt marked der moter og trender svinger, men også den økonomiske situasjonen i viktige markeder betyr mye. Prisene er nå på et bunnivå, og skinnverdien i kjøttprisen er derfor nede i null kroner. Det er vanskelig å forutse hvordan dette vil utvikle seg, og vi har derfor lagt inn uendret skinnverdi i prisprognosen. I sum prognoseres det med en avregningsprisoppgang på ca kr 1 gjennom sesongen. Prognosen for endring av avregningspris på lam sammenlignet med foregående uke inklusiv endring i grunntilskudd og sesongtillegg i august, september og oktober ser slik ut: Uke Dato Prisendring kr 1, kr 0, kr 0, kr 1, kr 1, kr 2, kr 1, kr 0, Kr 0,50 Konsentrert slakting av sau Nortura ønsker også denne sesongen å stimulere til konsentrert slakting av sau i starten og mot slutten av lammesesongen. I disse periodene har vi bedre skjærekapasitet og får dermed mulighet for å utnytte råstoffet av sauen bedre. I tillegg er det viktig at slakteriene har full konsentrasjon om å få nok lam ut i markedet i de mest hektiske ukene av sesongen. Sauesank på Hardangervidda (foto: Grethe Ringdal) I den første perioden gis det den ekstra stimulans gjennom innføring av et effektivitetstillegg på kr 1,0 per kg fra 3. august (uke 32). Den første perioden avsluttes 7. september (uke 37) med en samlet prisnedgang på kr 3,50 per kg. Den andre slakteperioden for sau starter 12. oktober (uke 42) da prisen økes med kr 3,50 per kg i sum, og avsluttes 9. november (uke 46) med en prisreduksjon på kr 2,00 per kg. 4 Lammesesongen 2015

5 Prisprognose lam klasse R 16,1-23 kg 2015 Prisendring sau i sesongen Lammesesongen

6 Økonomi og kvalitet i lammeringane Ein lammering består av ei gruppe sauebønder som samarbeider om innmelding og levering av sau og lam til Nortura gjennom ein lammeringleiar. Ved inngangen av lammesesongen 2014 var det registrert 439 lammeringar i Nortura. Ved inngangen av denne sesongen er vi oppe i 512 lammeringar. 73 lammeringar er altså organisert i løpet hausten og vinteren og over 70% av Nortura-lamma kjem nå frå ein lammering. Målet med lammeringane er betre økonomi til bonden gjennom betre slaktekvalitet, høgare puljetillegg og meir rasjonell drift av Nortura. Vi har laga oss ein rapport som fylgjer opp kva lammeringmedlemmene oppnår med samarbeidet sitt. Tabell 1. Kvalitet og økonomi i lammeringane i 2014 lass. Dei som har mindre leveransar, møter opp ved henting. For levering utanom sesong har medlemmene i Sando «spleisa» på ein hall til kr Denne er plassert lett tilgjengeleg ved riksveg 7, noko dyretransportørane set stor pris på. Hallen er plassert på eigedomen til eit medlem som bruker denne som tilleggsareal i lammingssesongen. Det er lagt godt til rette for å setje sauen inn før levering. Ved bruk av lettgrinder, kan ein enkelt dele av for kvar einskild besetning og lammeringmedlemmene kan setja inn dyr når det passar. Det gjev fleksibilitet ved eventuelt anna arbeid. Postkasse med returmerker og skjema for utfylling er plassert ved hallen, slik at alle kan gjera førehandsarbeidet før Norturatransportøren kjem. Leiar Lars Eivind Haugo er godt nøgd med løysinga. Innmeldinga blir organisert ved at han sender ut sms med innmeldingsfrist med dag og klokkeslett til medlemmene. Det som er viktig for Lars Eivind, er at arbeidet i lammeringen er praktisk retta og til nytte for medlemmene og inntransporten til Nortura. Han kan vise til gode resultat for lammeringen sin. I 2014 hadde lam frå Sando og Oppheim lammering eit medel slakteoppgjer inkludert tilleggsytingar på kr 1135 pr lam + kvantumstillegg. Andel i lammering 71,1% - Utanfor lammering 28,9 - Kvalitet lam Innanfor lammering Utanfor lammering Vekt, kg 19,51 18,09 Klasse R (8,4) R (7,6) Fettgruppe 2+ (6,1) 2+ (5,7) Andel Stjernelam 78% 64% Andel Gourmetlam 54% 44% Økonomi lam Avrekningspris kr pr lam Puljetillegg Sesongtillegg Kvalitetstillegg stjernelam Kvalitetstillegg Gourmetlam Lammeringstillegg 10 0 Økonomisk resultat 1041*) 912*) kr pr lam Forskjell kr pr lam 129 Opplasting av sommerlam i opplastingshallen (foto: Vinni Foss) *) I tillegg kjem kvantumstillegg og evt. etterbetaling Vi håpar difor enda fleire ser nytten av å samarbeide i ein lammering. Ta difor kontakt med ein rådgjevar i Nortura dersom du ynskjer å starte ein lammering i grenda di! Samarbeid i Sando og Oppheim lammering Sando og Oppheim lammering ligg i Ål kommune i Hallingdal og har 26 medlemmer fordelt på to bygder. I sesongen blir det henta lass hjå dei største produsentane dersom dei melder inn 40 dyr eller meir, eller over eit hengar- Postkasse med sterke meiningar i Sando og Oppheim Lammering (foto: Vinni Foss) 6 Lammesesongen 2015

7 Team småfe sine råd ved samlasting av sau og lam Samlasting av slaktedyr saman med gode Nortura-naboar blir meir og meir vanleg, spesielt i lammeringane. Dette har mange positive sider fordi dyr og transportør blir spara for mange stopp, transportida går ned, og bonden får betre betalt gjennom høgare puljetillegg, fråfall av stoppavgift, lammeringstillegg og betre slaktekvalitet på lamma. Ulempa med samlasting er at det kan auke risikoen for å spreie smittsame sjukdomar. Det bør ein alltid ha i tankane når ein samlastar. Her er nokre råd frå Team småfe som bør fylgjast: Buskaper som er bandlagte skal ikkje vera med på samlasting Samlasting bør skje på ein slik måte at livdyr og slaktedyr frå andre flokkar ikkje kjem i kontakt Forslag til egna plassar for samlasting: 1. Tomt fjøs, reiskapshus og liknande 2. Kve/uteareal som ikkje er i bruk til livdyr 3. Felles møteplass (levering frå hengar) Samlasting bør helst skje saman med buskaper som har mykje kontakt frå før, for eksempel på beite eller i vêrringen. Småfe frå ulike buskaper bør vera i ulike bingar fram til opplasting på dyrebilen, slik at sjåføren kan ha kontroll med kor mange dyr som blir levert frå kvar produsent. Dette skal også stå på Registreringskjema ved samlasting av småfe som alle skal fylle ut ved levering av dyr på samlastingsplassen. Frå ca 15. oktober og fram til 1. januar bør ein skilje vêrlam og søyelam for å unngå unødvendig stress for dyra og redusere risikoen for at vêrlamma kjem i kategorien vêr. Reduser risikoen for vêrsmak- og lukt Vi må alltid vera på vakt mot at det blir lukt- og smaksfeil på vêrlamslakta om hausten. Dette er øydeleggjande for salet av lam og prisen du får for lammet, dersom det blir kategorisert som vêr. Årsaken til at dette skjer, er hormonelle endringar hjå vêrlamma når paringssesongen nærmar seg. Vi har difor fylgjande råd: Alle vêrlam bør vera slakta seinast tre veker før paringssesongen startar. Det betyr at vêrlam som ikkje er slaktemogne ved sanking, bør setjast på intensiv sluttfôring på kraftfôr og grovfôr eller eit godt grønnfôrbeite rett etter sanking. Sorter søyelam og vêrlam. Det er spesielt viktig dersom sluttfôringa går føre seg inne. Dette gjev også meire ro i flokken og betre tilvekst. Dersom du fylgjer desse to enkle råda, så reduserer du risikoen for at lamma kjem i kategorien vêr. Samlasting i Nore lammering i Buskerud (foto: Grethe Ringdal) Utnytt leveringsvilkåra og få betre pris Ein stor del av betalinga til sauebonden kjem i form av tilleggsytingar (sjå figur side14). Dette er betaling frå fellesskapet for god kvalitet, marknadstilpassing og sparte kostnader, samt ein bonus for levering over eit visst kvantum sau/lam/ull til Nortura og for medlemsskap. Det er difor viktig å setje seg inn i leveringsvilkåra og tenkje igjennom korleis ein kan ta ut høgast mogleg pris. Her er eit eksempel på korleis du kan plusse på avrekningsprisen s 5 ved å utnytte leveringsvilkåra: Vi føreset eit lam på 18,5 kg, levert i Gourmetlam-perioden og at garden leverer minst 1000 kg slakt/ull til Nortura. Puljetillegg: (kr 10-60,- pr dyr): kr 0,50-3,20 Tillegg Stjernelam: kr 2,50 Bilde: Petter Bruvold Tillegg Gourmetlam: kr 2,00 Kvantumstillegg: kr 0,50-2,00 pr kg Lammeringstillegg (kr 10 pr dyr): kr 0,50 pr kg Avsetning individuell eigenkapital: ca kr 0,65 pr kg (avsetning av all samhandling med Nortura dividert på kg lam) Støtte elektroniske øyremerke: kr 12 pr dyr: 0,65 pr kg Sum: kr 7,30-11,50 per kg lam Dersom ein utnyttar leveringsvilkåra maksimalt og prisprognosa s 5 blir ein realitet, så vil eit R lam slakta i veke 36 betale seg med kr 69,45 pr kg (inkludert grunntilskot). I tillegg kan ein unngå stoppsats på kr 150 dersom ein samlastar med ein eller fleire naboar. Lammesesongen

8 Bruk Min side Bruk Min side til å melde inn slaktedyr og livdyr, se hvilke dyr du har innmeldt, eller sjekke dine slakteresultater. Er du med i lammering, skal du melde inn til din lammeringleder. Her er kort noe av det du finner på Min side: Innmelding av slaktedyr Webinnmelding er en svært enkel, rask og trygg måte å registrere innmeldinga på. I tillegg spares ressurser på medlemssenteret for den jobben du selv kan gjøre. Innmeldingsfristen er også forlenget i forhold til telefoninnmelding på grønt nummer til medlemssenteret. Innmelding på avtalevarestrømmer er kun på web. Medlem i lammering Medlemmer i lammeringer skal ikke bruke webinnmelding, men melde inn sau/lam til lammeringlederen. Lederen får da oversikt over tilgjengelige dyr i ringen og planlegger lasset ut fra det. På Min side melder lammeringlederen inn dyr på vegne av de enkelte medlemmene i ringen. Nortura Medlemssenter delegerer rettigheter til lederen av lammeringen på vegne av deg, om du ikke har gjort dette selv. 8 Lammesesongen 2015 Mine leveranser Så snart slakteskrotten har passert vekta på slakteriet, finnes opplysningene om klasse og vekt under Oversikt, Mine leveranser. Opplysningene er rådata fra slaktehallen så endringer kan skje i ettertid. Avregningskontoret kan i noen tilfeller gjøre endringer før avregninga er klar. Se bildet for mobil visning. Under Mine leveranser finner du oversikter som går inntil 14 måneder tilbake. Trenger du eldre oversikter, går du enten til Avregningsbrevarkiv eller du kan sende en e-post til medlem@nortura.no. Min profil På Min side kan du også endre din personlige informasjon som telefonnummer og e-postadresse, og du kan melde deg på sms-varsling av markeds- og prisinformasjon på ditt dyreslag. Du kan også her huke av for å motta avregningsbrev på e-post, som vi anbefaler for alle medlemmer og leverandører. Avregningsbrevarkiv I avregningsbrevarkivet finner du alle dine avregninger, her søker du bare på dato. Min side på mobil Nytt i år er at Min side er mobiltilpasset, så det du kan gjøre fra din pc, kan du nå også gjøre fra din smarttelefon eller nettbrett. Dette er ingen app!, du logger inn på Min side fra medlem.nortura.no. Mobiltilpasninger på forsiden på Min side, og Småfe innmelding kommer i løpet av sommeren, i god tid før lammesesongen. Skaff deg passord Nortura SA er knyttet opp til tjenesten Felles brukernavn og passord i landbruket, Landbrukskatalogen, som eies og driftes av Produsentregisteret SA. Påloggingsinformasjonen er den samme som for pålogging til KSL, Tine, Geno, osv. Brukernavn er identisk med det 10-sifra produsentnummeret. Har du ikke har passord, eller har glemt det, kan du bestille det hos Produsentregisteret som administrerer tildeling av passord, kontakt på e-post: prodreg@ prodreg.no eller telefon Du kan også gå direkte på eller få det fra påloggingsida Glemt passord. Abonnere fra medlem.nortura.no Du kan abonnere på nyheter på ditt dyreslag på medlemsweben, gå til medlem.nortura. no/organisasjon/nyheter/nyhetsbrev og legg inn din e-postadresse. Samtidig anbefaler vi abonnementsordningen på avregning på e-post, det sparer Nortura for store ressurser på pakking av brev og porto til utsending. Gå til medlem. nortura.no/avregning eller huk av på Min profil på Min side. Har du ny adresse? Om du har fått ny gateadresse eller andre endringer på din adresse, er det viktig at du oppdaterer den. Om du oppdaterer i Produsentregisteret så henter vi din riktige adresse til vårt register. Se også etter om e-post-adressen din er registrert, og om den er riktig. Det er viktig at du som har veiadresse (veinavn og husnummer) melder fra om dette. Innføring av gateadresser i flere kommuner kan gjøre at post som ikke inneholder fullstendig adresse ikke kommer fram til deg, og du kan du gå glipp av viktig informasjon. Sjekk samtidig om det er riktig e-postadresse som ligger inne på deg, vi får en del e-post i retur på grunn av feil i adressen. Det kan være bare en bokstav, eller et tegn. Du kan også ringe medlemssenteret, eller sende oss en e-post på medlem@nortura. no med din nye adresse, husk da å skrive ditt leverandørnummer i meldingen.

9 Innmelding, merking og levering av Villsau (Gammelnorsk sau) Villsau (Gammelnorsk sau) må meldes inn ved å oppgi dette slik at det blir mulig å skille disse fra andre sau/lam. Ved innmelding på Medlemsportalen Min side: Husk å velge avtaletype VILLSAU. Levering av kun Villsau Produsenter som leverer kun villsau på den enkelte levering, trenger da ikke å merke disse med signalmerker for villsau. Villsauen blir identifisert ut fra avtaletypen som blir registrert ved mottak på slakteriet. Levering av blanding Produsenter som leverer blanding ( villsau og sau av andre raser på samme levering), må merke villsauen med signalmerker. Da er det mulig å skille villsau og annen sau fra samme leverandør fra hverandre. Merkene må settes på av produsenten umiddelbart før levering. Ved innmelding må det opplyses om at det er villsau, og merker vil bli tilsendt i det antall som er innmeldt. Meld alltid fra om retur- og nisjeslakt ved innmelding Retur av slakt Hvis dyr skal tas i retur, må du gi beskjed om dette ved innmelding av dyr til slakt. Ved innmelding av returdyr på Min side: Husk å velge avtaletype RETUR, og kontakt deretter medlemssenteret på telefon eller epost: (medlem@nortura.no) for å få tilsendt signalmerker som du setter på returdyra rett før levering. Retur av egne slaktedyr er mulig i sesongen, men det er en stor fordel for slakteavviklingen at dette utsettes til etter toppukene i høstsesongen. Nisjeslakt Hvis du skal levere dyr som nisjeslakt, må dette gis beskjed om ved innmelding. Ved innmelding av nisjeslakt på Min side: Husk å velge avtaletype NISJE, og kontakt deretter medlemssenteret på telefon eller epost: (medlem@nortura.no) for å få tilsendt signalmerker som du setter på nisjedyra rett før levering. Dersom du bruker et av Nortura sine slakteanlegg til å partere nisjedyr, så husk å avtale dette før du melder inn dyra. Sjekkliste for innmelding og levering Ved innmelding oppgis: Leverandørnummer Antall lam og antall sau Ønsket leveringsuke Eventuell samlasting og med hvem Eventuell egentransport til slakteri Om det er økologiske dyr, nisjedyr eller dyr i retur. Merker blir tilsendt når det gjelder nisje og retur. Signalmerker til Økologiske dyr bestiller du hos Os Id Andre beskjeder som er viktig for slakteri eller inntransport Husk å melde fra om besetningen har restriksjoner pålagt av Mattilsynet Retur av skinn Det er mulig og ta skinn i retur, det må da gis beskjed om dette ved innmelding. Du vil da få signalmerker som skal settes på dyra rett før levering. Det er viktig at alle dyr du skal ha returskinn av er merket FØR henting av dyra. Skinna vil bli sendt til garveriet som slakteriet har avtale med om ikke annet er avtalt. Når det gjelder pelssauskinn, så er det mange som vil ha de beredt i Sverige. Dette er en ordning som blir organisert gjennom Norsk Pelssaulag og må avtales med dem. Følg med på informasjon som blir lagt ut på deres hjemmeside. Det er mulig å ta returskinn hele året, men kvaliteten på skinna vil bli dårligere utover høsten. Spesielt gjelder det skinn fra pels og spælraser, de blir mer filtet i ulla jo lenger utover høsten man kommer. Vurder de dyra dere skal ha returskinn av før levering. Generelt så bør en unngå å ta skinn i retur etter oktober. Viktig Vi gjentar: Alle dyr som skal tas i retur som slakt eller nisje, eller returskinn MÅ være merka FØR henting av dyra. Ved levering: Dyra må være samlet og leveringsklare når dyretransportbilen ankommer Dyra skal ha godkjente og lesbare øremerker Riktig antall i forhold til innmeldte dyr Økologiske dyr, nisjedyr og returdyr skal være forhåndsmerket Dyra må være tørre Ulla skal være fri for merkemaling, flis, møkk og vegetabiler Syke og skadde dyr skal ikke transporteres Våryr krabat fra Bratland i Nordland. (foto: Henriette Haugen) Innmelding av slaktedyr På telefon til medlemssenteret Innmeldingsfrist på telefon er tirsdag kl. 16 uka før ønsket levering. Tønsberg Rudshøgda Sandeid Forus Førde Malvik Målselv Medlemmer av lammeringer kan ikke bruke web-innmelding, men melde inn til lammeringlederen, som nå kan melde inn på web. Web-innmelding på medlem.nortura.no Min side Frist for web-innmelding: Innen onsdag morgen kl. 06 uka før ønsket levering. Lammesesongen

10 Stor satsing i Valle Stein Føreland Straume, Egil Åmlid og Tor Espen Helle framom det nye sauefjoset til Stein på Straume i Valle. På Helle og Straume i Valle har tre produsentar satsa stort på sau og byggjer for kring 1000 vinterfôra til saman. Gardane ligg like i nærleiken av kvarandre og alt ligg til rette for eit veldig godt sauemiljø her. Stein Føreland Straume starta prosessen fyrst og hadde si fyrste lamming i det nye bygget i vår. Det er plass til heile 430 vinterfôra her. Det er endå ein del att å ferdigstille på bygget, men Stein trur at alt er ferdig til den neste innefôringssesongen. Tekst og foto: Tor G. Homme, spesialrådgjevar bygg til sau Smittsam satsing -Det var godt at Stein bygde, då vart eg sterkare i trua, seier Egil som ser rett over på nybygget til Stein på andre sida av elva. Han og kona, Tove Hilde, er også i gong med å setje opp sitt nye bygg. Dei har drive med mjølk i tillegg til sau fram til i fjor, men no er mjølkekufjoset rive, og på tomta står det ein ny gjødselkjellar og ein rest av den gamle fôrsentralen. Her vert det plass til 280 vinterfôra, og Egil håpar det står ferdig til hausten. Tor Espen Helle har også starta prosessen og fekk nett positivt svar frå Innovasjon Norge. Han vil også byggje for kring 300 vinterfôra sau, og startar bygginga til neste år. Godt miljø Tor Espen og Egil har tatt turen bort til Stein, som stiller med kaffe på bålpanna, for å diskutere byggjeprosjekta. På årets fyrste 10 Lammesesongen 2015 skikkelege sommardag er stemninga god rundt det nye fjoset til Stein, kor dei ser over Otra til Egil og Tor Espen på Helle. Dei kan fortelje at Stein har vore flink til å dele sine erfaringar frå sin planleggingsog søknadsprosess. Hans søknadsprosess om finansiering frå Innovasjon Norge vart langtrukken, men han er no snart ferdig med sitt prosjekt. Tor Espen og Egil meiner at Stein på mange måtar har bana veg for dei, og deira søknadar vart fort godkjende. Alt ligg også veldig godt til rette for å få eit godt samarbeid etter at bygginga er ferdig, og bøndene trur dei kan lære mykje av å dele erfaringar seg i mellom. -Me må ha faste morgonmøter! spøker Egil. Like løysingar Alle bøndene har vald ei løysing med fire bingerekker, to langsgåande fôrbrett og tre drivgonger. Dei har alle vore opptekne av at dyretrafikken skal vere rasjonell, og at dei skal ha ei oversikteleg løysing der dei kan Naboane Egil og Tor Espen har ei god tone seg i mellom.

11 sjå om alle dyra et. Hjå Stein på Straume er det vald to rullande fôrbrett med ein rundballerivar som forsyner kvart av dei. Det nye fjoset ligg heller ikkje på garden, men på ei heilt ny tomt ein god kilometer borte. Her har han også eit stort nydyrkingsprosjekt, og når det vert klart, kan han sleppe sauen rett frå vårbeite og opp i heia. Tor Espen har også vald rullande fôrbrett, men han har vald ein fullfôrmiksar til å forsyne dei to fôrbretta. Her vert det nye fjoset liggande til side for det eksisterande som gjer at det er enkelt å bruke eksisterande bygg til avlasting i lamminga. Egil sitt bygg vert også liggande parallelt med eit eksisterande sauefjos, som skal brukast til avlasting i lamminga. Han har vald ei løysing med takhengt fôring, og bøndene tykkjer det vert spanande å sjå korleis dei ulike fôringssystema fungerer då det er dette som i stor grad er skilnaden mellom bygga. Rådgiving frå Nortura Tor Espen og Egil har båe fått hjelp til planlegging og utarbeiding av driftsplan. Norturas spesialrådgjevar på bygg for småfe Tor G. Homme, er sjølv frå Valle, og har tykt det har vore veldig moro å få vere med på prosjekta på Helle. Egil Åmlid og Torhild Sisjord framom der kor Egil og Tove Hilde sitt nye fjos kjem. Her er betongarbeidet nett ferdig. Planlegginga av dei to fjosa på Helle har vore samstundes, og dei har diskutera mykje seg i mellom i prosessen. Resultatet har vorte veldig likt, skilnadane ligg i fôringssystem og materialval. Torhild Sisjord, som har utarbeida driftsplanane til dei to bøndene på Helle, har tidlegare drive med sauekontrollen og vore på kåringar i Valle. Ho såg ein tendens til at det vart færre og færre produsentar for kvart år, men meiner at dette kan vere eit vendepunkt. Stein visar Torhild Sisjord kvar det er planlagd nydyrking og kvar utmarksbeite ligg. Lammesesongen

12 Sauebonden er god til å plukkslakte etter hold Eit lam er slaktemogent når tilveksten stagnerar og lammet byrjar å avleire feitt. Kva vekt lammet har når dette skjer, blir bestemt av mange ting. Ein viktig faktor som påverkar dette, er vårtilveksten til lammet. Dersom lammet har låg vårtilvekst grunna for lite mjølk og/eller vårbeite, så vil feittavleiringa også starte ved ei lågare vekt. Lam som generelt har hatt lågare tilvekst gjennom sommaren og difor blir slakta seint i sesongen, vil også avleire fett ved ei lågare vekt. Slaktestatistikken viser at dei fleste sauebønder er veldig gode til å ta omsyn til dette. Medel feittgruppe held seg stabil gjennom heile sesongen, men slaktevekta går nedover med vel 3 kg eller 7,5-8 kg levandevekt. I 2013 var medel vårtilvekst 311 g pr dag i Sauekontrollen. I 2014 var medel vårtilvekst høgare, 338 g pr dag. Figur 1 viser at medel slaktevekt var 0,5-1,5 kg høgare gjennom heile slaktesesongen, dvs rund 2,5 kg levandevekt, medan medel feittgruppe var ganske lik desse åra (Figur 2). Sauebonden er altså kjempegod til å plukkslakte etter hold! Våren dette året var sein og kjøleg stort sett over heile landet. Dersom dette førte til lågare vårtilvekst, så bør ein vera obs på at lamma kan byrje å avleire feitt ved lågare vekt enn i fjor. Andre faktorarar som påverkar når eit lam er slaktemogent er rase. Tabell 2 viser slakteresultat frå Sauekontrollen for dei to store sauerasane i Noreg, Norsk Kvit sau og Spælsau. Tala er for september, altså lam Tabell 2 Slakteresultat for spælsau og Norsk Kvit sau i september 2014 Rase Tal slakt Medel klasse Medel feittgruppe Medel slaktevekt, kg % feittgruppe 3+ og meir Medel slaktevekt, kg på lam med feittgruppe 3+ og meir Spæl R-/R (7,5) 2+ (6,2) 19,5 3,26 23,3 NKS R+ (9,2) 2+ (6,0) 21,5 3,58 25,1 Lam, vektutvikling pr veke Figur 1 Medel slaktevekt i ulike veker i 2013 og Lammesesongen 2015 Utplukking av slaktelam på haustbeite (foto: Peter Bruvold)

13 som er slaktemogne rett frå utmarksbeite. Feittgruppa er lik, men slaktevekta er 1,7 kg lågare for spælsau. Dette tilsvarar ca 4-4,5 kg levandevekt. Kjønn spelar også inn. Tabell 3 viser slakteresultat for søyelam og vêrlam i Sauekontrollen. Her ser vi at søyelamma er litt feitare enn vêrlamma, til tross for at dei blir slakta med 0,8 kg lågare slaktevekt enn vêrlamma (ca 2 kg levandevekt). Dersom du er plaga med litt feitt-trekk, så sjekk om det gjeld søyelam! Dei fleste er altså flinke til å plukkslakte etter hold. Vi minner likevel om kva du gjer når du skal vurdere om eit lam er slaktemogent: Legg handa på ryggen til lammet, framfor krysset og bak ribbeina. Kjenn etter feitt på tverrutvekstane og torntappane. Mange brukar både vekt og holdvurdering når dei plukkslaktar. Hugs da at slakteprosenten (andel slaktevekt av levandevekt) som regel er høgare i sankekvea enn når lammet har fylt opp vomma med godt haustbeite. Tabell 3 Slakteresultat for søyelam og vêrlam i 2014 Slaktetilvekst g/dag Slaktevekt kg Klasse Feitt Søyelam ,9 R+ (9,4) 2+/3- (6,5) Vêrlam ,7 R+ (9,1) 2+ (5,9) Lam, medel fettgruppe, pr veke Heim frå sommarbeite (foto: Grethe Ringdal) Figur 2 Medel feittgruppe i ulike veker i 2013 og 2014 Lammesesongen

14 Nortura hevar prisen på lam Figur 3 viser at Nortura har løfta prisen på lam med ca kr 17,50 pr kg frå Dette er i snitt ca kr 2,50 pr år. Nortura auka pris og tilleggsytingar med vel kr 2,50 også i 2014, til tross for stor nedgang i verdien på skinn. Prisauken kom fordi Nortura tok ut ein høgare engrospris, Gourmetlamtillegget vart heva med kr 1,50 pr kg lam og stadig fleire Nortura sauebønder organiserer seg i lammeringar og tek difor ut meir pulje- og lammeringstillegg. Tidenes beste slaktekvalitet på lam gjorde at både Gourmet- og Stjernelamutbetalingane auka i Nortura auka marknadsandelen sin på slakting av sau/lam med nesten 1% i Vi har ei positiv utvikling også i Dette er viktig når vi skal forhandle prisar og leggje opp ei drift som gjer at vi kan forsvare ein høgare pris til bonden også i Figur 3 Utvikling i medelpris på lam i Nortura Lammesesongen 2015 Foto: Grethe Ringdal

15 Økonomi med å sluttfôre lam Søyer og lam på Utstein i Rogaland (foto: Grethe Ringdal) Dei fleste norske sauebønder har skjønt at det er god økonomi å sluttfôre lam som ikkje er slaktemogne. I 2014 var berre 4,4% av lamma i O- og P-gruppene. Dei same klassene utgjorde heile 49% av lamma i Sluttfôring og plukkslakting er ein viktig del av forklaringa på denne sterke kvalitetsframgangen. Det er fleire måtar å sluttfôre lam på. Ein kan sluttfôre intensivt, med kvalitetsbeite eller grovfôr og mykje kraftfôr. Fordelane med ei intensiv sluttfôring er at lammet kan slaktast tidlegare i sesongen med betre pris. Det totale fôrforbruket vil også bli mindre fordi lammet treng færre dagar på å bli slaktemogent. Difor vil det gå med mindre vedlikehaldsfôr. På den andre sida fører ekstensiv sluttfôring til at ein kan bruke meir rimeleg heimeprodusert fôr. På beregningskalkulatorer/ kan medlemmer og leverandører til Nortura laste ned reknearka: Nortura sauefôring og Slakteoppgjers- Tilvekst g/dag Slaktedato 23. september 30. september 14. oktober Sluttverdi* Kr 1236 Kr 1217 Kr Startverdi* Kr 899 Kr 899 Kr 899 Verdiauke kr/lam kalkulatoren. Vi har brukt desse to reknearka til å rekne på kva slags sluttfôring som gjev best økonomi. Utgangspunktet for utrekningane er dette: Eit lam sanka frå utmarksbeite den 1. september som har ei levandevekt på 35 kg. Dersom det hadde vorte slakta, så hadde slaktevekta vore 14 kg og lammet held klasse O, dvs at det kvalifiserer til både grunn- og slaktetilskot. I staden for slakting, blir lammet sluttfôra til det veg 44 kg levandevekt og oppnår da ei slaktevekt på 18,5 kg, held klasse R og oppnår både Stjernelam- og Gourmetlamtillegg. Desse fôrslaga kan brukast til sluttfôring: Gjødsla håbeite 0,95 Fem/kg TS, kr 1,1 pr FEm Raigrasbeite 1,07 Fem/kg TS, kr 1,1 pr FEm Tidleg hausta rundballesurfôr, 0,93 Fem/ kg TS, kr 2,20 pr Fem Tabell 4 Verdiauke ved å sluttfôre eit lam på 14 kg slaktevekt til 18,5 kg slaktevekt Middels tidleg hausta rundballesurfôr, 0,85 Fem/kg TS, kr 2,20 pr Fem Formel lam haust i storsekk, kr 3,95 pr kg Prisen på beite og grovfôr vil sjølvsagt variere frå gard til gard. Utgangspunktet for grovfôrprisen her er innmarksbeite og leigepressa rundballesurfôr. Tabell 5 viser berekna kostnader med å sluttfôre lam med dei fôrprisane vi har sett opp i punktlista. Desse utrekningane viser at sauebonden sit att med ca150 til 300 kr for å sluttfôre eit lam frå ca 35 kg til ca 44 kg levandevekt. Intensiv sluttfôring ser ut til å vera mest lønsamt, spesielt dersom ein lagar eit kvalitetsbeite med for eksempel raigras. Ved sterk fôring er det ekstra viktig å passe på at lamma ikkje blir for feite. Dette gjeld spesielt søyelam. Ekstensiv sluttfôring er også eit godt økonomisk alternativ dersom ein har tilgang på rikeleg med gode håbeite. Hugs da at kvaliteten på håbeita ofte går ned utover hausten, særleg om det blir ei frostnatt eller to. Faren for lukt- og smaksavvik på vêrlammeslakta aukar også. *) I desse verdiane føreset vi distriktstilskot sone 2, pulje dyr i lammering og kvantumstillegg på kr 2 pr kg Tabell 5 Berekna kostnader med å sluttfôre lam med ulik intensitet Grovfôr Sluttforingskostnad kr/lam 400 g tilvekst/dag 300 g tilvekst/dag 200 g tilvekst/dag Formel lam kg/dag Sluttfôringskostnad kr/lam Formel lam kg/dag Sluttfôringskostnad kr/lam Surfôr tidleg Kr 104 0, ,6 Kr 124 0,2 Surfôr middels Kr 113 1, ,8 Kr 142 0,5 Håbeite Kr 52 0 Raigras/ håbeite Kr Formel lam kg/dag Lammesesongen

16 Bli med i Sauekontrollen! Hvorfor ikke gjøre som så mange andre sauebønder gjør for tiden? Meld deg inn i Sauekontrollen og få tilgang til et nyttig verktøy som raskt gir oversikt over besetningen! Sauekontrollens medlemsmasse øker som aldri før. Vi tror økningen skyldes at produsentene er godt fornøyd med den nye webapplikasjonen og ser nytte av systemet. Kanskje ser man også at kravene til hva som må registreres ikke er så store. Om du får registrert lamminger, høstvekter og melder ut dyr som dør, ja da er resten opp til deg. Det er en rekke andre registreringer tilgjengelig, men disse er frivillige. Med Sauekontrollen får du en helhetlig oversikt over dyrene og deres produksjon fra lamming til slakting. Dette gjør at du kan analysere resultatene i egen besetning og sette deg nye mål. Sauekontrollen App, som er det nyeste produktet vårt, ble tatt aktivt i bruk til registrering av lamming i 10 % av besetningene i år. Selv om vi ser at appen har et forbedringspotensiale før neste sesong, har det likevel vært en start vi må si oss fornøyd med. Appen kan lastes ned gratis fra AppStore eller Google Play. Les mer om appen og aktuelle RFID-lesere på nettsidene. Medlemsskap i Sauekontrollen gir resultater! Tabell 6 viser at lammene fra besetninger som er innmeldt i Sauekontrollen er både tyngre og har bedre klasse enn lam fra besetninger uten Sauekontroll. Tabell 6 Slakteresultater for lam hos produsenter med og uten medlemskap i sauekontrollen i 2014: Besetninger med sauekontroll Besetninger uten sauekontroll Middel slaktevekt, 19,86 17,93 kg Middel klasse 8,62 (R/R+) 7,49 (R-/R) Kilde: Sauekontrollen er åpen for alle norske saueprodusenter. Ønsker du å melde deg inn, ta kontakt med rådgiver som er ansvarlig for Sauekontrollen i ditt område i Nortura. Du finner oversikten på medlemssidene til Nortura. Du kan også fylle ut innmeldingsskjemaet på nettsidene til Animalia. 16 Lammesesongen 2015 Både sauebonden Mina Sjuve Klaseie og søya Borghild synes det er interessant med Sauekontrollen App

17 Husk KSL! Fagutvalet for småfe i Nortura Det er fortsatt tid til å få KSL i orden før lammesesongen setter inn, slik at du unngår trekk i pris. Nortura har som mål at alt slakt skal komme fra gårder med et aktivt KSL, og for småfe gjelder dette ca 98 % av volumet. Dette har stått stabilt de siste årene, og vi bør opp mot 100 % denne lammesesongen! Ta derfor en sjekk i dine KSL-dokumenter eller gå inn på din egen side under www. matmerk.no for å finne ut når du hadde siste egenrevisjon, og om alle avvik fra ekstern revisjon er lukket (utbedret) slik de skal være. Din egenrevisjon kan ikke være eldre enn 12 mnd. Er den det, må du foreta ny egenrevisjon og melde fra til Matmerk om det. Trekket på 3 kr for mangler ved KSL er på samme nivå i hele Kjøttbransjen. Vi understreker at forhold som fører til trekk er avvik med direkte relevans for kvalitet/sikkerhet på råvaren (slaktet) samt dyrevelferden. Vi hjelper gjerne Nortura ønsker å bistå alle som har behov for hjelp til å få KSL på plass før levering. Har du spørsmål om dette, så ta kontakt med nærmeste medlemssenter. Team småfe i Nortura Team småfe i Nortura består av 19 rådgjevarar med allsidig kunnskap om sau. Vi skal hjelpe sauebonden til eit best mogleg økonomisk resultat gjennom godt samarbeid med Nortura og betre drift på garden. På medlemssidene finn du meir informasjon om oss, fagtilbodet vårt og korleis vi kan hjelpe deg å utvikle produksjonen din. Her finn du også eit fagbibliotek med tips og råd om korleis du kan bli ein betre sauebonde. Under Beregningskalkulatorer kan du laste ned desse reknearka: 1. Slakteoppgjørskalkulatoren Med dette reknearket kan du berekne det mest økonomiske slaktetidspunktet for lamma dine 2. Nortura sauefôring Med dette reknearket kan du lage ein plan for vinterfôring av sauen og sluttfôring av lam som ikkje er slaktemogne Fagutvalet for småfe skal gje konsenstyret og administrasjonen i Nortura råd i saker som gjeld småfe og består av dyreslagsrepresentantane i dei seks arbeidsutvala i Regionane. I tillegg er det ein representant frå konsernstyret med. Har du saker som gjeld sau som du ynskjer å ta opp i organisasjonen, så ta kontakt med: Leiar og frå Region Agro: Audun Meland 4596 Eiken tlf: Nestleiar og frå Region Nord Ragnhild Engan Krokan Gård 8260 Innhavet tlf: Region Innlandet Kristin Bakke Lajord 2975 Vang i Valdres tlf: næring med mange som har tru på framtida og som ynskjer å satse. Difor er det så moro å jobbe i Team småfe! Team småfe skal vera eit av dei viktigaste verktøya for sauebonden i Nortura. Region Midt-Noreg Ragnar Valstad Brandåsen 7600 Levanger tlf: Region Vest Reidar Kallestad Keilegavlvg Fonnes tlf: Region Øst Jon Lilleslett Strømvegen Hovet tlf: Frå konsernstyret: Robert Søndrål Øvre Holsvegen Hol tlf: Visjonen for jobben vi gjer er: BEST PÅ SAU, SAMMEN MED OSS! Den 11. mars 2015 arrangerte vi seminaret Stordrift med sau på Gardermoen. 275 deltakarar med interesse for stordrift var påmeldt. Til tross for flystreik, var det likevel i underkant av 250 stk som deltok på seminaret. Dette viser at sauenæringa er ei Foredragshaldarar og møteleiarar på seminaret Stordrift med sau. Frå venstre: Erling Skurdal, Steingrim Viken, Lisbeth Hektoen, Knut Evensen, Berit Hansen, Pål Egil Rønn, Jon Arne Nyland, Finn Avdem og Anders Schanche Rettedal. (foto Arne Flatebø, Sau og Geit) Lammesesongen

18 Gilde-lam i markedet denne høsten, både nyheter og gamle bestselgere Langtidsmodnet fenalår til Frankrike Spekemat øker i popularitet, og fenalår er i vinden som aldri før. Nå har også utlandet fått øynene opp for den særnorske matskatten. Gjennom det siste halve året har Gilde modnet fenalår blitt promotert på ulike gastronomiske arenaer rundt om i Frankrike. Responsen har vært langt bedre enn forventet. I et kresent fransk marked viser det seg at Gilde har produkter som kan konkurrere. Går alt etter planen, kan fenalår fra Norge bli en ny eksportvare. Utenlandssatsingen gjennomføres i regi av produsentsammenslutningen Fenalår fra Norge. Merket har geografisk beskyttelse fra Matmerk. Og nettopp en slik beskyttelsesordning, er avgjørende for å lykkes. På samme vis som Champagne og Parmaskinke, garanterer merket særpreg fra et bestemt geografisk område. Tyntskåret fenalår til folket Med kresne franske kokker som ambassadører, burde forholdene ligge til rette for suksess også på hjemmebane. I september lanserer Gilde derfor tyntskåret langtidsmodnet fenalår i forbrukervennlige pakninger à 80 gram. Dette fenalåret er langtidsmodnet på Tynset i minst åtte måneder og oppleves som mørere og mindre salt enn tradisjonelt produkt. Dette er en ny retning innen fenalår som forbrukere flest bare kjenner fra langtidsmodnet skinke. Vi har stor tro på at dette produktet og gleder oss til det kommer i salg. Fenalår av villsaulam fra Nord-Norge Gleder oss gjør vi også til jul. Da lanserer Gilde et fenalår av villsaulam. Dette er et aromatisk, mørt og kjøttfyldig fenalår av nordnorske villsaulam. All beitingen i fri nordnorsk natur setter nemlig sitt preg på smaken. Hvert lår veier i snitt 750 gram, og med en medfølgende oppbevaringspose, er dette et perfekt gaveprodukt. Hva smaker vel bedre enn et deilig fenalår til jul? Pinnekjøtt øker i popularitet Pinnekjøtt er også populært til jul, og når det kommer til julemiddagen, viser fjorårets omsetningstall at forbruker gjerne betaler for god kvalitet og produkter med særpreg. Pinnekjøtt produsert av Nortura bidrar til lønnsom vekst i markedet, og det skal vi fortsette med i Vi har stort fokus på å sikre en jevn og god kvalitet i samsvar med hva folk vil ha. I år vil man derfor kunne få Gourmetlam pinnekjøtt både fra Hallingskarvet, Sirdalsheiene og områdene rundt Jostedalsbreen. Hallingskarvet Lam til Meny Hallingskarvet lam skal fra høsten av selges eksklusivt i Meny butikkene. Vi har endret litt på noen produkter, men stort sett var Meny svært godt fornøyd med de flotte lammene og det gode håndverket som gjøres på Gol. Produktene vil få ny etikett, og vil ikke lenger være en del av Gourmet Lam serien. 18 Lammesesongen 2015 Sauesanking over tåkehavet. Gjærelvdalen ovenfor Lyngseidet (foto Peter Bruvold)

19 Gourmet Lam fra de andre fjellområdene skal fortsatt selges i Coop og enkelte Rema butikker. Polarlam til REMA i nord De nord-norske lammene er kjent for sin gode kvalitet. Denne råvaren har vi derfor lyst til å utnytte enda bedre. Vi har derfor utviklet en ny serie med lam - Gilde Polarlam. Dette konseptet skal selges i Rema sine butikker i nord. Vi forventer å komme i gang med dette i månedsskiftet august/september. Vi setter stor pris på at Rema har gått om bord i denne kampanjen. Det er viktig for oss å få utviklet gode, lokale råvarer! Lammestek i stekepose Denne høsten lanserer vi stekeposekonseptet Ovnsklar som består av fileter og steker av lam, storfe og svin. Lammestek med rosmarin og timian vil være et helårsprodukt. Mange forbrukere, og spesielt yngre, synes det er vanskelig å lage en stek og er svært usikre på om de får et godt resultat. Stekeposen hjelper til slik at det alltid blir en saftig stek med en flott stekeskorpe. I tillegg er alle produktene ferdig krydret. Stekeposekonseptet gjør det enkelt å lykkes! Alle pakningene har en tydelig beskrivelse på forsiden, og pakningene vil stå flott ut i butikkhyllene. Gamle bestselgere Vi vil denne høsten også ta frem bestselgerne som lammelår med ben, lammelår surret og ferskt og fryst fårikålkjøtt. Fremover vil det jobbes ytterligere med hvordan vi kan utnytte den posisjonen og råvarestyrken Gilde har på lam. Vi må innovere, være nytenkende og øke verdiuttaket for både hos oss og handelen. Lammesesongen

20 Avsender: Nortura SA, Postboks 360 Økern, 0513 Oslo Glimt fra livet som sauebonde i Lyngen i Troms Stort å likevel få sauen med fra umulige områder Vi har fått mange fine bilder fra Peter Bruvold fra Lyngen i Troms som viser at livet som sauebonde byr på mange fine stunder, men også utfordringer Sauen kan være utilgjengelig høgt i Pollfjellet Kaffepause smaker for både to og firbeinte. Lyngshesten (Nordlandshest) Næsti stortrives i sankearbeid, her i Fastdalen Ikke alle lam kommer ned på egne bein. Her er redningsmennene Håvar Bakkehaug & co i aksjon Mange flåg gir ofte luftig omvei. Pollfjellet i Lyngen i bakgrunnen Gode hjelpere er viktig for sauebonden i travle tider. To gjeterhunder og to lyngshester gjeter saueflokken