LAMMESESONGEN Lykke til med både beite- og slaktesesongen 2014! Sigrunn Hestenes Regionsjef Midt-Noreg og Fagansvar for småfe i Nortura

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LAMMESESONGEN 2014. Lykke til med både beite- og slaktesesongen 2014! Sigrunn Hestenes Regionsjef Midt-Noreg og Fagansvar for småfe i Nortura"

Transkript

1 LAMMESESONGEN 2014

2 LAMMESESONGEN 2014 Beitesesongen er no godt i gang, og det er denne som legg grunnlaget for den kvaliteten vi haustar når vi kjem til slaktinga. Sommaren kom tidleg i Sør-Norge, mens det tok tid før varmen kom til Nord-Norge. Det gode veret vi har hatt i vår og svært varierande snøforhold i fjellet vil nok verka inn på fjellbeita etter kvart. Vi håper vi likevel på mange og gode lam til hausten, slik at vi kan forsyna marknaden med norske kvalitetslam. Siste prognosen viser eit underskot på 2000 tonn lammekjøtt. Omrekna i gjennomsnittslam blir dette ca lam. Dette må importerast, men vi burde greie å produsere nok lam sjølve. Vi veit at norske forbrukarar vil ha norske kvalitetslam. Nortura har difor starta eit prosjekt « fleire lam», som forhåpentlegvis skal gje oss ein større nasjonal produksjon i alle fall over tid. Aktuelle tiltak er rådgjeving via lammeringane, betra systematikk rundt rådgjeving i samband med nystarting eller utviding av produksjon, fadderordning for nye lammekjøttprodusentar m.m. Vi har også styrka byggrådgjevinga på sau med eit halvt årsverk slik at vi nå har ein rådgjevar i full stilling. Han er godt i gang med planleggingsoppgåver frå heile landet! Eit anna tiltak vi ynskjer å setja ut i livet, er Nortura Klyppeteam. Vi veit at det er vanskeleg for mange produsentar å få tak i saueklyppar. Her tenkjer vi å knyta til oss klypparar over heile landet gjennom å bidra til kurs og opplæring. Vi ynskjer å lage eit nettverk av nye og meir erfarne saueklypparar, som kan ta på seg oppdrag. Dersom du manglar klyppar, kan du ta kontakt med rådgjevar i Nortura, som formidlar kontakt til klyppar. Region Aust har svært gode erfaringar med dette, og vi håpar å få på plass tilsvarande ordningar i løpet av hausten også i resten av landet. Sesongen 2013 var positiv på mange måtar: Fleire sauebønder valde å levere slaktedyra til samvirket sitt. Nortura styrka marknadsandelen sin med 0,33% i Dette er viktig når vi skal forhandle prisar på vegne av sauebonden. Nortura slakta fleire lam i 2013 enn i Dette skuldast auka marknadsandel og høgare lammetal per sau hjå Norturabonden. Etterspørselen etter lam var høg heile sesongen. Dette legg grunnlaget for auka engrospris også dette året. Nortura auka avrekningprisen med kr 3,90 pr. kg lam grunna auka engrospris og høg skinnverdi. Tilleggsytingane auka også med 0,85 kr pr.kg grunna auka sesongtillegg i veke 36-40, ull vart med i grunnlaget for utrekning av kvantumstillegg og høgare utbetaling til pulje- og lammeringstillegg grunna at fleire samarbeider i lammering. 100 nye lammeringar vart organisert i løpet av sesongen og vinteren 2013/14. Vi har gjort nokre mindre justeringar i leveringsvilkåra som vi håpar vil styrke oss i konkurransen om lamma. Gourmetlamtillegget er auka med 50 øre, slik at tillegget no er på ei krone. Vidare har vi laga eit nytt trinn på puljetilleggsskalaen, med 10 kroner ekstra frå 200 dyr og oppover. Dette vil stimulera til meir samlasting og bruk av hengar ved inntransport, og slik redusera inntransportkostnaden. Dette kjem produsenten til gode i neste omgang. Lykke til med både beite- og slaktesesongen 2014! Sigrunn Hestenes Regionsjef Midt-Noreg og Fagansvar for småfe i Nortura Finn Avdem Fagsjef småfe Forside: Frå Rabalen i Øystre Slidre, Valdres (foto: Randi Rogne) MILJØMERKET 07 OSLO Utgiver: Nortura SA Redaktør: Finn Avdem Design: Even Hovensjø Olsen Opplag:

3 Leveringsvilkår småfe sesongen 2014 Det er gjort følgende endringer i leveringsvilkårene for 2014: Puljetillegget er økt for puljer på 200 dyr og mer Gourmetlamtillegget er økt med kr 0,50 pr kg Tillegg Sats Info Puljetillegg Gjelder sau/lam og geit/kje stk: kr 10, stk: kr 15, stk: kr 20, stk: kr 30, stk: kr 40, stk: kr 50,- fra 200 stk: kr 60,- Kvantumstillegg kg: kr 0, kg: kr 1, kg: kr 1,50 over 5000 kg: kr 2,00 Gjeldende fra 16. juni 2014 Puljetillegg beregnes per innmelding. Ved samlasting beregnes puljetillegg for samlet antall. Satsen gjelder årskvantum slakt og ull og utbetales som kr per kg. Kvantumstillegget gjelder ikke ved kassert. Sesongtillegg lam uke 32-36: kr 3,00 uke 37: kr 2,50 uke 38: kr 2,00 uke 39: kr 1,00 uke 40: kr 0,50 Gjelder per kg lam levert i perioden. Tillegg stjernelam kr 2,50 pr kg Gjelder lam etter følgende kriterier: Slaktevekt fra 16,1 kg Klasse O+ eller bedre Fettgruppe 1+, 2-, 2, 2+, 3- og 3 Tillegg Gourmetlam Uke 34-45: kr 1,00 Gjelder lam etter følgende kriterier: Slaktevekt fra 16,1 kg Klasse R- eller bedre Fettgruppe 1+, 2-, 2, 2+ og 3- Gjelder ikke lam som går inn i nisjevarestrømmer Effektivitetstillegg sau Uke 32-36: kr 1,00 Uke 42-45: kr 1,00 Tillegget utbetales som kr per kg, og benyttes for å styre slakting av sau til ønskede uker. Lammeringstillegg kr 10,- pr stk Gjelder lam, ung sau, sau og vær levert fra besetninger organisert i lammering. Medlemmer i lammering får ikke skyvetillegg, men prisen i ønsket uke er garantert dersom prisen er lavere i slakteuken. Gjelder også endringer i grunntilskuddet. Tillegg økologiske sau/ung sau Uke 31-45: kr 1,00 Tillegget utbetales som kr per kg og gjelder sau/ung sau innmeldt som økologisk og merket med debiomerker. Tillegg økologiske Stjernelam Uke 31-45: kr 3,00 Tillegget utbetales som kr per kg og gjelder lam med Stjernelamkvalitet, innmeldt som økologisk og merket med debiomerker. Skyvetillegg i sesong Det er ikke mulig å melde inn på ordningen Pristillegg ullne skinn kr 0,50 pr kg/uke Fra og med uke 27 til og med uke 47 Når innmeldingen i toppsesongen om høsten er større enn slaktekapasiteten, må vi ofte måtte skyve dyr ut over ønsket slakteuke. Dette kompenseres med et pristillegg. Prisen i ønsket uke er garantert dersom prisen er lavere i slakteuken. Gjelder også endringer i grunntilskuddet. Priser og leveringsvilkår for ullne skinn er ikke ferdigforhandla. Dette vil bli oppdatert på https://medlem.nortura.no/smaafe/priser_leveringsvilkaar/ så snart det er klart. Trekk Sats Info Hygienetrekk kr 120,- Alle dyr som slaktes med ulla på vil få trekk. Dyr som er så møkkete at de ikke kan klippes rene vil få trekk. Hjemmeklipte dyr som er forurenset etter klipping vil også få trekk. Dersom forurensingen har skjedd under inntransport eller oppstalling på slakteri, vil ikke produsenten trekkes. Stoppsats Kr 150,- pr uke Hvis leveransen er delt på flere hentinger pga lasstørrelse eller flere dyreslag, trekkes det for en stoppsats pr uke. Hvis produsenten selv ønsker å dele sin leveranse på 2 dager, skal det trekkes for stoppsats ved hver henting. Ved samlasting fra 2 eller flere bortfaller stoppsatsen. KSL-trekk Slakt kr 3,- pr kg Trekkes på leveranser fra besetninger som har manglende KSL-oppfølging. (Mangler egenrevisjon og/eller har ikke lukkede avvik som er relevante for varestrømmen). Lammesesongen

4 Markedssituasjon og prisutsikter for lammesesongen 2014 Underdekning og stor import i 2013 Vi gikk inn i 2013 uten lam på reguleringslager. Det ble derfor åpnet for import av ferske lam med reduserte tollsatser fra 4. mars til ut august. Tilførslene av sau/lam økte med 3% i 2013, på grunn av et høyere antall lam pr sau enn i På tross av at Nortura hadde jevn slakting på lam i hele september og oktober, var det underdekning av lam i hele lammesesongen og det ble nødvendig å sette ned tollsatsen på ferske lam igjen fra 14. oktober til og med 3. november for å sikre nok pinnekjøttråstoff. Engrossalget økte med hele 4,5 %. Det økte salget ble dekket opp med høyere tilførsler og nesten 600 tonn mer import enn i Importen av sau/lam i 2013 ble på om lag tonn, inkludert kvoten fra Island på 600 tonn fryst vare. Nesten tonn ble importert under administrativ tollnedsettelse (ferske, hele slakt), hovedsakelig fra Wales. Det ble ikke lagt lam på reguleringslager i Forventninger til årets sesong Prognosen for 2014 viser et forventet underskudd av sau/lam, etter at importkvotene er brukt opp, på om lag tonn. Importkvotene er på totalt tonn. Basert på bl.a. tall fra søknad om produksjonstillegg og fostertellinger er det beregnet en nedgang i antall sau og lam på om lag 1 % pr. 1. juni 2014 i forhold til fjoråret. Slaktevektene for sau settes i prognosen til gjennomsnittet de siste 4 år og slaktevektene for lam som gjennomsnittet de siste 5 år, unntatt 2011 som hadde svært lave vekter. Alt i alt er tilførslene prognosert å bli på nivå med Det samme gjelder engrossalget. Importen av lam var ved utgangen av mai på om lag tonn, som er ca100 tonn mindre enn på samme tidspunkt i fjor. Av dette er ca. 600 tonn fryste lam fra Island. Tollen har vært administrativt nedsatt fra 3. mars, og det vil antagelig vedvare til norsk sesong starter. I tråd med vår anbefaling, har Statens Landbruksforvaltning (SLF) valgt å begrense administrative tollnedsettelser til ferske lam. Dersom det åpnes for fryst vare, er det vanskelig å kontrollere mengde som importeres, og det er fare for at det oppstår et importskapt overskudd når norsk slaktesesong starter til høsten. Vi forventer ikke at import av ferske lam vil ødelegge for etterspørselen av norske lam i sesongen. Som alltid er det spennende å følge med på hvordan årets lammesesong blir. Foreløpig ser det lovende ut, med tidlig vår i hele Sør-Norge og dermed tidlig beiteslepp. Det er også alltid spenning knyttet til hvordan butikkjedene vil legge opp salget av lammekjøtt i sesongen, men vi regner med at det også i år vil være mye oppmerksomhet rundt lammekjøttet. Vi vet at dette er en viktig vare for kundene, og dermed også for kjedene. Utfordringen er å levere mest mulig lam når etterspørselen er på topp. For å være leveringsdyktig når lammesesongen i butikk er på topp, er det spesielt viktig at vi har nok lam fra ca. 8. september (uke 37), men også uka før trengs det godt med lam. Årets prisprognose stimulerer derfor som i fjor til å levere første pulje med lam i starten av september. På bakgrunn av markedssituasjonen, har konsernstyret i Nortura vedtatt å øke gjennomsnittlig engrospris på lam for 2. halvår 2014 med til sammen kr 2,50 sammenlignet med 2. halvår 2013 (forrige sesong). Når det gjelder omsetningsavgiften, er den på samme nivå fra 1. juli som i fjor, dvs. 60 øre pr kg. Fra 15. september og ut året blir den 90 øre pr kg, som er 10 øre lavere enn samme periode i fjor. Prisen på skinn har falt mye siden i fjor høst. Dette er et internasjonalt marked som svinger mye og hvor mote og trender har mye å bety. I fjor var skinnverdiene svært høye, helt oppe i kr 1,94 pr kg lam, mens den nå ligger på kr 0,34 pr kg, altså en nedgang på kr 1,60. Det er vanskelig å forutse hvordan dette vil utvikle seg, men i prisprognosen har vi lagt inn uendrede priser. Prognosen for endring i avregningspris på lam sammenlignet med foregående uke inklusiv endring i grunntilskudd og sesongtillegg i august, september og oktober ser slik ut: Uke Dato prisendring kr 2, kr 0, kr 0, kr 1, kr 1, kr 2, kr 1, kr 0,50 Konsentrert slakting av sau Nortura ønsker også denne sesongen å stimulere til konsentrert slakting av sau i starten og mot slutten av lammesesongen. Grunnen til det, er at vi har bedre skjærekapasitet i disse periodene og dermed får vi bedre utnyttelse av råstoffet av sauen. I tillegg kan slakteriene ha full konsentrasjon om å få nok lam på markedet i de mest hektiske ukene i sesongen. I første periode innføres effektivitetstillegget samtidig med innføring av sesongtillegget på lam. Det vil si fra uke 32 (4. august) med kr 1,- pr kg. Den første perioden avsluttes med samlet prisnedgang på kr 3,50 pr kg fra og med 8. september. Den andre perioden starter fra samme uke som i fjor, dvs. uke 42 (13. oktober). Da økes prisen i sum med kr 3,50. Fra 10. november reduseres prisen for sau med kr 2,00 pr kg ved at effektivitetstillegget fjernes og grunntilskuddet går ned med kr 1,00 pr kg. 4 Lammesesongen 2014

5 prisprognose lam klasse r 16,1-23 kg 2014 prisendring sau i sesongen Lammesesongen

6 Lønsamt med samarbeid i lammering Ein lammering består av ei gruppe produsentar som samarbeider om innmelding og levering av sau og lam til Nortura gjennom ein lammeringleiar. Dette samarbeidet legg også til rette for meir plukkslakting utan tap av puljetillegg. Ved inngangen av denne lammesesongen er 439 lammeringar i sving i Nortura. Lammeringane stod for nesten 64% av leveransane av sau og lam i 2013, og andelen vil bli høgare dette året. Vi har sett på kva det betyr økonomisk å samarbeide i ein lammering (sjå tabell under). Samarbeid fører som regel til betre produsentmiljø og høve til å lære av kvarandre. Vi trur at nettopp det er ein vesentleg årsak at lammering medlemmene oppnår eit betre resultat enn dei som ikkje er med i lammering. Nortura sine rådgjevarar har også muligheit til å bidra til faglege diskusjonar i lammeringen. Vi har difor laga ein rapport som viser kva den enkelte oppnår av slaktekvalitet, avrekningspris og ulike tilleggsytingar per kg kjøtt og per lam. Dette kan ein samanlikne med snittet i lammeringen, kommunen, fylket og landet. I lammeringar der medlemmene har eit godt samarbeid og ikkje er redde for å syne fram resultata sine til kvarandre, vil dette føre til matnyttige diskusjonar. Mange lammeringmedlemmer er også flinke til å hjelpe nye sauebønder i gang med ein god produksjon. Vi vil difor jobbe for at flest mogleg av alle nye medlemmer og leverandørar til Nortura blir med i ein lammering. Ta kontakt med ein rådgjevar i Nortura dersom du ynskjer starte opp lammering i grenda di, eller du ynskjer grupperådgjeving i lammeringen din. Vi stiller opp så godt vi kan! 01 Resultat innanfor og utanfor lammering i 2013 Innanfor lammering Utanfor lammering Forskjell Medel puljetillegg, kr/lam 38,3 18,98 19,3 Medel slaktevekt kg/lam 18,9 17,6 1,3 Andel Stjernelam % 75,5 61,9 13,6 Medel slakteklasse 8,2 (R) 7,4 (R-) 0,8 Slakteoppgjer inkludert kvalitetstillegg og pulje, kr/lam Samlasting i Verran Lammering Ketil Løvseth er leiar i Verran Lammering. Han organiserer 25 Nortura-medlemmer som leverte 3447 sau og lam i Denne ringen har vore i drift i fire år. Dei har laga seg eit enkelt samlastingsfjøs i eit lagerbygg til eit nedlagt sagbruk. Det er Ståle Lyng, ein av lammeringmedlemmene, som eig samlastingsfjøset. Her vart det i si tid kjøpt inn litt materiell for å lage bingeskilje, samt at det vart lagt godt med strø på golvet. Dette var det som skulle til for å få eit enkelt samlastingsfjøs. Rutinane i Verran lammeringen To til tre dagar før innmeldingsfrist, sender Ketil ut SMS og ber ringmedlemmene sende inn tal sau og lam dei ynskjer å ha med på neste lass. Etter dette tek ofte Ketil ei ringerunde for å få tilpassa talet slik at alle får maksimalt puljetillegg. Når dette er gjort, blir lasset meldt inn via Nortura si nettløysing. Alle medlemmene har delegert innmeldingsfullmakt til Ketil slik at all innmelding kan skje så nære opptil fristen som mogleg. Fredag i veka før levering, får Ketil melding frå sjåfør om tal dyr ringen skal levere og når lasset skal hentast. Denne meldinga blir vidaresendt til medlemmene i lammeringen. Ein del leverer dyr i samlastingsfjøset kvelden før, medan andre kjem med hengar og leverer dyr direkte frå hengar til dyrebil. I fjøset er det ei postkasse. Her legg Ketil eit ferdig utfylt samlastingsskjema med tal sau/ lam den enkelte skal levere. Her må alle kvittere på at dyra er friske og i transportdyktig stand. Dette er også ein sjekk på at alle leverer det dei har meldt inn. Ketil er alltid med når Nortura-sjåføren kjem og lastar opp bilen. Da blir det som oftast også ein god saueprat blant dei som er med på samlastinga. Verran lammering er difor også ein miljøskapar. God økonomi med lammering Fyrste året Verran Lammering var i drift, rekna Ketil ut at medlemmene tok ut i ekstra tilleggsytingar pluss spart stoppavgift pga. samarbeidet sitt. I 2013 tok medlemmene i lammeringen ut ca ekstra når vi reknar med tillegga pluss betre klassifisering gjennom utstrakt plukkslakting. Dette er gode pengar å få. Gjennom samlastingsfjøset går det ein skinnegang på grunn av at huset ein gong var brukt til lager for steinprøver frå gruvedrifta. Dette symboliserer at Verran Lammering går på skinner, seier Ketil Lammesesongen 2014

7 Team småfe sine råd ved samlasting av sau og lam Samlasting av slaktedyr saman med gode Nortura-naboar blir meir og meir vanleg, spesielt i lammeringane. Dette har mange positive sider fordi dyr og transportør blir spara for mange stopp, transportida går ned, og bonden får betre betalt gjennom høgare puljetillegg, fråfall av stoppavgift, lammeringstillegg og betre slaktekvalitet på lamma. Ulempa med samlasting er at det kan auke risikoen for å spreie smittsame sjukdomar. Det bør ein alltid ha i tankane når ein samlastar. Her er nokre råd frå Team småfe som bør fylgjast: Buskaper som er bandlagte skal ikkje vera med på samlasting Samlasting bør skje på ein slik måte at livdyr og slaktedyr frå andre flokkar ikkje kjem i kontakt Forslag til egna plassar for samlasting: Tomt fjøs, reiskapshus og liknande Kve/uteareal som ikkje er i bruk til livdyr Felles møteplass (levering frå hengar) Samlasting bør helst skje saman med buskaper som har mykje kontakt frå før, for eksempel på beite eller i vêrringen. Småfe frå ulike buskaper bør vera i ulike bingar fram til opplasting på dyrebilen, slik at sjåføren kan ha kontroll med kor mange dyr som blir levert frå kvar produsent. Dette skal også stå på Registreringskjema ved samlasting av småfe som alle skal fylle ut ved levering av dyr på samlastingsplassen. Frå ca 15. oktober og fram til 1. januar bør ein skilje vêrlam og søyelam for å unngå unødvendig stress for dyra og redusere risikoen for at vêrlamma kjem i kategorien vêr. Utnytt leveringsvilkåra og få betre pris Ein stor del av betalinga til sauebonden kjem i form av tilleggsytingar (sjå figur side 14). Dette er betaling frå fellesskapet for god kvalitet, marknadstilpassing og sparte kostnader, samt ein bonus for levering over eit visst kvantum sau/lam/ull til Nortura og for medlemsskap. Det er difor viktig å setje seg inn i leveringsvilkåra og tenkje gjennom korleis ein kan ta ut høgast mogleg pris. Her er eit eksempel på korleis du kan plusse på avrekningsprisen side 5 ved å utnytte leveringsvilkåra: Vi føreset eit lam på 18,5 kg, levert i Gourmetlam-perioden og at garden leverer minst 1000 kg slakt/ull til Nortura. Puljetillegg: (kr 10-60,- pr dyr): kr 0,50-3,20 Tillegg Stjernelam: kr 2,50 Tillegg Gourmetlam: kr 1 Kvantumstillegg: kr 0,50-2,00 pr kg Lammeringstillegg (kr 10 pr dyr): kr 0,50 pr kg Stønad elektroniske øyremerke: (kr 12 pr dyr): kr 0,65 pr kg Avsetning individuell eigenkapital: ca kr 0,80 pr kg (avsetning av all samhandling med Nortura dividert på kg lam). Sum: kr 6,45-10,65 pr kg lam Dersom ein utnyttar leveringsvilkåra maksimalt og prisprognosa side 5 blir ein realitet, så vil eit R lam slakta i veke 36 betale seg med kr 67,61 pr kg (inkludert grunntilskot). Er lammet klasse U og over 23 kg, kan du plusse på ytterlegare kr 1,18 til kr 68,79. I tillegg kan ein unngå stoppsats på kr 150 dersom ein samlastar med ein eller fleire naboar. 01. Sau og lam klar for samlasting i Beinhelleren Sankelag (foto: Ingrid Sødal Eidsnes) 02. Ketil Løvseth i samlastingsfjøset til Verran Lammering (foto: Kine Derås Løvseth) 03. Her foregår opplasting av sau og lam på dyrebilen (foto: Kine Derås Løvseth) 04. I denne postkassa legg Ketil ferdig utfylt samlastingsskjema som alle må kvittere på ved levering av dyr (foto: Kine Derås Løvseth) Lammesesongen

8 Bruk Min side Bruk Min side til å melde inn slaktedyr og livdyr, eller sjekke dine slakteresultater. Er du med i lammering, skal du melde inn til din lammeringleder. Her er kort noe av det du finner på Min side: Innmelding av slaktedyr Webinnmelding er en svært enkel, rask og trygg måte å registrere innmeldinga på. I tillegg spares ressurser på medlemssenteret for den jobben du selv kan gjøre. Innmeldingsfristen er også forlenget i forhold til telefoninnmelding på grønt nummer til medlemssenteret. Innmelding på avtalevarestrømmer er kun på web. Medlem i lammering Medlemmer i lammeringer skal ikke bruke webinnmelding, men melde inn lam til lammeringlederen. Lederen får da oversikt over tilgjengelige dyr i ringen og planlegger lasset ut fra det. På Min side melder lammeringlederen inn dyr på vegne av de enkelte medlemmene i ringen. Nortura Medlemssenter delegerer rettigheter til lederen av lammeringen på vegne av deg, om du ikke har gjort dette selv. Mine leveranser Så snart slakteskrotten har passert vekta på slakteriet, finnes opplysningene om klasse og vekt under Oversikt, Mine leveranser. Opplysningene er rådata fra slaktehallen så endringer kan skje i ettertid. Avregningspersonell gjør en manuell jobb med alle samlede data før den endelige avregninga er klar til å sendes ut. Under Mine leveranser finner du oversikter som går inntil 14 måneder tilbake. Trenger du eldre oversikter går du enten til Avregningsbrevarkiv, eller du kan sende en e-post til Min profil På Min side kan du også endre din personlige informasjon som telefonnummer og e-postadresse, og du kan melde deg på sms-varsling av markeds- og prisinformasjon på ditt dyreslag. Avregningsbrevarkiv I avregningsbrevarkivet finner du alle dine avregninger, her søker du bare på dato. Du logger inn på Min side fra medlem.nortura. no. Skaff deg passord Nortura SA er knyttet opp til tjenesten Felles brukernavn og passord i landbruket, Landbrukskatalogen, som eies og driftes av Produsentregisteret SA. Påloggingsinformasjonen er den samme som for pålogging til KSL, Tine, Geno, osv. Brukernavn er identisk med det 10-sifra produsentnummeret. Har du ikke har passord, eller har glemt det, kan du bestille det hos Produsentregisteret som administrerer tildeling av passord, kontakt på e-post eller telefon Du kan også gå direkte på eller få det fra påloggingsida Glemt passord. Abonnere fra medlem.nortura.no Du kan abonnere på nyheter på ditt dyreslag på medlemsweben, gå til medlem.nortura. no/organisasjon/nyheter/nyhetsbrev og legg inn din e-postadresse. Samtidig anbefaler vi abonnementsordningen på avregning på e-post, det sparer Nortura for store ressurser på pakking av brev og porto til utsending. Gå til medlem.nortura.no/avregning. Medlemsweben på mobil Mobilversjonen av medlem.nortura.no gir bl.a. lettere tilgang til nyheter og det meste av artikler mm som ligger på medlemsweben. Min side er ikke tilgjengelig i første utgave av mobilløsningen. Mobilversjonen er i nytt design, og gjør at lenker blir større og dermed lettere å håndtere fra telefonen, f.eks. telefonnummer eller e-post til kontaktpersoner. Designet er bygd opp på samme måte som andre mobile sider med meny og søkeknapp øverst. Ellers er kategoriene lik som på pc, med de viktigste lenkene fra forsiden. De siste nyhetene ligger på forsiden når du scroller ned. Vi får endel spørsmål angående mobilvennlig versjon av Min side, men inntil videre er ikke funksjoner i Min side tilrettelagt for smarttelefoner og nettbrett. Dette er en sak som vil bli prioritert mot høsten. Innmelding av slaktedyr På telefon til medlemssenteret Innmeldingsfrist på telefon er tirsdag kl. 16 uka før ønsket levering. Tønsberg Rudshøgda Sandeid Forus Førde Malvik Målselv Medlemmer av lammeringer kan ikke bruke web-innmelding, men melde inn til lammeringlederen, som nå kan melde inn på web. Web-innmelding på medlem.nortura.no Min side Frist for web-innmelding: Innen onsdag morgen kl. 06 uka før ønsket levering. 8 Lammesesongen 2014

9 Innmelding, merking og levering av Villsau (Gammelnorsk sau) Villsau (Gammelnorsk sau) bør meldes inn slik at det blir mulig å skille disse fra andre sau/lam. Ved innmelding på Medlemsportalen Min side: Husk å velge avtaletype VILLSAU. Levering av kun Villsau Produsenter som leverer kun villsau på den enkelte levering, trenger da ikke å merke disse med signalmerker for villsau. Villsauen blir identifisert ut fra avtaletypen som blir registrert ved mottak på slakteriet. Meld alltid fra om retur- og nisjeslakt ved innmelding Retur av slakt Hvis dyr skal tas i retur, må du gi beskjed om dette ved innmelding av dyr til slakt. Ved innmelding av returdyr på Min side: Husk å velge avtaletype RETUR, og kontakt deretter medlemssenteret på telefon eller e-post for å få tilsendt signalmerker som du setter på returdyra rett før levering. Retur av egne slaktedyr er mulig i sesongen, men det er en stor fordel for slakteavviklingen at dette utsettes til etter topp-ukene i høstsesongen. Nisjeslakt Hvis du skal levere dyr som nisjeslakt, må dette gis beskjed om ved innmelding. Ved innmelding av nisjeslakt på Min side: Husk å velge avtaletype NISJE, og kontakt deretter medlemssenteret på telefon eller e-post for å få tilsendt signalmerker som du setter på nisjedyra rett før levering. Sjekkliste for innmelding og levering Ved innmelding oppgis: Leverandørnummer Antall lam og antall sau Ønsket leveringsuke Eventuell samlasting og med hvem Eventuell egentransport til slakteri Om det er økologiske dyr, nisjedyr eller dyr i retur. Merker blir tilsendt når det gjelder nisje og retur. Signalmerker til økologiske dyr bestiller du hos Os Id. Andre beskjeder som er viktig for slakteri eller inntransport Husk å melde fra om besetningen har restriksjoner pålagt av Mattilsynet Levering av blanding Produsenter som leverer blanding (vanlig og villsau) på samme levering må merke villsauen med signalmerker. Dette for å kunne skille villsau og annen sau fra samme leverandør fra hverandre. Merkene må settes på av produsenten umiddelbart før levering. Ved innmelding må det opplyses om at det er villsau, og merker vil bli tilsendt i det antall som er innmeldt. Retur av skinn Det er mulig å ta skinn i retur, det må da gis beskjed om det ved innmelding. Du vil få tilsendt signalmerker som skal settes på de aktuelle dyra rett før levering. Skinna vil bli sendt til det garveriet som slakteriet har avtale med hvis ikke annet er avtalt. Vi gjør oppmerksom på at det i slakteprosessen kan skje at skinn revner, slik at bruksverdien blir ødelagt. Dette skjer oftere med villsaulamskinn enn med skinn fra de kvite rasene. Vi kan dessverre ikke erstatte verdien av ødelagte skinn, kun de verdiene som bonden er trukket for i avregningen, eller den verdien som er vår markedspris i form av engrospris. Viktig Alle dyr som skal tas i retur som slakt eller nisje, eller returskinn MÅ være merka FØR henting av dyra. Ved levering: Dyra må være samlet og leveringsklare når dyretransportbilen ankommer Dyra skal ha godkjente og lesbare øremerker Riktig antall i forhold til innmeldte dyr Økologiske dyr, nisjedyr og returdyr skal være forhåndsmerket Dyra må være tørre Ulla skal være fri for merkemaling, flis, møkk og vegetabiler Syke og skadde dyr skal ikke transporteres Uendra regelverk for når vêrlam kjem i kategorien vêr Klassifiseringsutvalet er eit fagutval med representantar frå KLF og Nortura. Utvalet har det faglege ansvaret for utvikling og gjennomføring av klassifiseringsarbeidet. For å redusere risikoen for at lammeslakt med lukt og smak av vêr skal kome ut i marknaden, ynskte utvalet å innføre ei fast datoperiode der alle vêrlam skulle kome i kategorien vêr, uansett smak og lukt. Team småfe i Nortura gjorde ei analysere av data frå Sauekontrollen som synte at medel lammingsdato (og difor også paringsdato), varierer med nesten ein månad mellom dei ulike fylka i Noreg. Variasjonen er sannsynlegvis like stor innanfor fylka. På bakgrunnen av denne analysen, kom også Klassifiseringsutvalet fram til at det er vanskeleg å finne ei fagleg rett datoperiode der alle vêrlam kjem i kategorien vêr. Regelverket for kategorisering av vêrlam er difor uendra. Det blir framleis ei individuell vurdering av lukt og smaksavvik av kvart enkelt vêrlam, uansett slaktetidspunkt. Det er øydeleggjande for forbruket av lam dersom produkt med lukt og smak av vêr kjem ut i marknaden. Vi må difor fortsette å jobbe hardt for at dette ikkje skal skje. Årsaken til at vi får smak og lukt av vêr, er hormonelle endringar hjå vêrlamma når brunsttida nærmar seg. Det beste førebyggjande tiltaket bonden kan gjera, er å unngå å slakte vêrlam når paringssesongen nærmar seg. Vi har difor fylgjande råd: Alle vêrlam bør vera slakta seinast tre veker før paringssesongen startar. Det betyr at vêrlam som ikkje er slaktemogne ved sanking, må setjast på intensiv sluttfôring på kraftfôr og grovfôr eller eit godt grønnfôrbeite (f.eks raps eller raigras) rett etter sanking. Sorter søyelam og vêrlam. Det er spesielt viktig dersom sluttfôringa går føre seg inne. Dette gjev også meir ro i flokken og betre tilvekst. Dersom du fylgjer desse to enkle råda, så reduserer du risikoen for at lamma kjem i kategorien vêr. Lammesesongen

10 01. Tor Einar Lid er godt fornøyd med årets lam (foto: Håvard Simonsen) 02. Gjeterhunden Birk er en god venn og medhjelper i hverdagen med sau (foto: Håvard Simonsen) 03. To karer med sans for sau, Tor Einar Lid og fagsjef småfe i Nortura, Finn Avdem (foto: Håvard Simonsen) Lammetopp vil bli enda bedre Tor Einar Lid i Høydalsmo produserer topp resultater. I fjor leverte han 97,7 prosent stjernelam. I år har han redusert dødfødsler og tap av lam til et minimum. Men Lid vil videre. Du må sette deg nye mål og tørre å tøye grenser for stadig å bli bedre, sier han. Av Håvard Simonsen, Faktotum Informasjon På gården Breiseth 660 meter over havet i Høydalsmo i Tokke i Vest-Telemark, har Lid vinterfôra sau. I 2013 leverte han 586 lam til Nortura og antallet vil bli omlag det samme i år. Nøkkelen til god økonomi Lammetallet er nøkkelen til en brukbar økonomi. Særlig her i fjellbygdene, med forholdsvis høye bygge- og grovfôrkostander, er det alfa og omega å produsere mest mulig kilo kjøtt per sau, sier Lid, som slett ikke klager. Jeg synes det er blitt brukelig økonomi i saueholdet nå, smiler han. Hver høst sender Lid tett opp mot to lam per søye til slakteriet. Det kan han gjøre fordi han har et høyt lammetall, rundt 2,1-2,3 og fordi han har små tap både under fødsel, i tida før beiteslipp og på fjellbeite. For å oppnå stor produksjon pr sau, må en akseptere høye lammetall. Det krever mye arbeid om en skal klare et lammetall på 2,4. En må være motivert for å yte den innsatsen som trengs, poengterer han. Lid har som «prinsipp» å opprettholde avdråtten selv om sauetallet øker. Det klarte han da han for noen år siden gikk fra 200 til 300 vinterfôra sau. Men vi merket større press i lammeperioden, medgir han. Flest mulig på beite Lid tilstreber også færrest mulig kopplam. Kopplam er en kriseløsning, sier han. Han følger dyra tett, også på innmarksbeite før de sendes til fjells. Her gir han melk fra flaske til de lammene som trenger det. Oppfølgingen gir god oversikt over hvilke 10 Lammesesongen dyr som har forutsetninger for å klare seg i fjellet. Fram mot lamming er han dessuten nøye med riktig fôring for å få mest mulig robuste mordyr. Det reduserer både fødselstap og tap på beite. Av de 298 søyene vi sendte til fjells i år, går 116 med tre eller fire lam. Og alt i alt endte vi opp med ca. 25 kopplam denne våren. Desto flere lam jeg slipper per søye, jo mer kjøtt produserer jeg jo på utmarksressurser, sier Lid. Fagsjef Finn Avdem i Nortura er imponert over at Lid oppnår nesten hundre prosent stjernelam når han «presser» så mange lam ut på beite. Lid mener lammetallet bør ha stor oppmerksomhet også i nasjonal sammenheng. Vi kan dekke den innenlandske etterspørselen bare ved å bedre utnytte potensialet med de dyra vi har, mener han. Vi må ikke glemme at det har skjedd mye på dette området, skyter Avdem inn. Sau er livet Lid (52) har ingen tradisjonell landbruksbakgrunn. Han vokste opp i boligfelt, men har hatt genuin interesse for dyr helt fra barnsben av. Den første sauen hadde han som 11-åring i et uthus hos besteforeldrene. Noen år senere var aktiviteten såpass utvidet at han brukte konfirmasjonspengene til sauegjerde. Breiseth overtok han etter en onkel i Her startet han med sau og geit, men ga seg med geitebesetningen i Eget areal er 55 dekar. I tillegg leier han rundt 700 dekar med fulldyrka eng og innmarksbeite fordelt på 15 garder i en radius på to mil. Noe av arealet ligger ved Bandak-kanalen bare 70 meter over havet, som gir verdifull tilgang til tidlig beite om våren. Han har utmarksbeite i to fjellområder og slipper dyra puljevis fra ca. 10. juni. Sankinga foregår i begynnelsen av september, og han sender de første dyra til slakting i uke for å utnytte sesongtillegget. Færre døde lam Selv om han er helt i toppen i Sauekontrollen og på slaktestatistikken, setter Lid seg nye mål.

11 02 Det handler om å stadig bli bedre. Du må tørre å tøye grenser. Svineprodusentene går etter stadig flere avvendte grisunger og mjølkeprodusentene jobber for å øke avdråtten, så hvorfor skal ikke vi saueprodusenter gjøre det samme? Vi kan ikke slå oss til ro med 1,5 leverte lam pr. søye. Hvorfor ikke jage etter to? Slik er utviklingen, sier han. Et mål han selv satte seg foran denne sesongen, var å få ned tallet på dødfødte og tap av lam de første ukene. Vi reduserte tapene de første femti dagene fra 54 lam i fjor til 17 i år. Vi satte særlig fokus på hygiene og gjorde forberedelser i fjøset i god tid før lamming for å få ned smittepresset. Vi hadde også besøk av folk fra Helsetjenesten for sau. De burde alle bruke, for de har mye å fare med, sier Lid. Noe av det neste Lid vil se på, er fôringsstrategien gjennom drektighetsperioden og spesielt den siste tida før lamming for å forebygge dødfødte lam. Her tror jeg det er mye upløyd mark, sier han. I år har han også vært spesielt bevisst på å ha et parti tidlig høsta, godt fortørka 03 surfôr til siste del av høgdrektigheten og lammingsperioden. Årets vårvekter er enda ikke rapportert til Sauekontrollen, men han har tro på ny rekord når det gjelder vårtilvekst. Kraftfôr kan ikke erstatte godt grovfôr, sier Tor Einar. Lammeringleder Lid er leder i Høydalsmo lammering med rundt ti medlemmer. Selv har han omlag en tredjedel av dyra i ringen, og går systematisk fram ved levering. Jeg sorterer lammene i tre grupper: Slaktemodne lam, lam som blir ferdig etter 1-2 uker på beite, og resten som blir satt inn på fôring. På den måten har vi klart å rasjonalisere leveringen, forteller han. Ved siden av generell holdvurdering, veier han lammene flere ganger for å ha kontroll med Produksjonsresultat Tor Einar Lid i 2012 og 2013: Tilvekst fødsel-vår g/dag tilveksten. Når tilveksten stagnerer, er det viktig å passe på. Da starter fettavleiringa og lamma kan fort bli for feite. Lammeringene er en fantastisk mulighet for alle til å være med å ta ut puljetillegg. Det er viktig, for i samvirke kan dette være en vanskelig debatt. Her klarer vi stort sett å organisere fulle vogntog med 230 dyr, forteller han. Middel puljetillegg i lammeringen er kr 42 pr dyr, og den som fikk mest puljetillegg pr dyr leverte 15 lam til Nortura i Dyra sendes til Nortura-slakteriet på Sandeid, og Lid er svært tilfreds med både slakteriet og Nortura. Jeg blir mer og mer fornøyd med Nortura. De hører på oss produsenter og prøver å lage best mulig vilkår for oss, mener han. Tilvekst vår-høst g/ dag Antall slakta lam pr sau Kvalitetspoeng ROS År Søyer m.lam Lam pr sau vår Lam pr sau høst Slakte-vekt kg/lam % Stjernelam , , ,75 21,8 95,8 10, , , ,86 20,9 97,7 10,9 Lammesesongen

12 01 02 Handtering ved plukkslakting Når dyr vert plukka ut til slakting etter vekt, er det ein stor fordel å ha ein god dyreflyt i fjøset som gjev enkel handtering og effektiv sortering av dyr. Drivganger Utforminga av fjøset er viktig for korleis arbeidet med å flytte dyr vert. Drivganger tek opp plass som elles kunne verte bruka til å auke talet dyr, men har ein stor verdi når dyr skal flyttast og sorterast. Storleiken på drivganger varierer i forhold til storleik på sauen. Eit viktig mål er at sauen ikkje skal ha moglegheit til å snu seg, slik at alle alltid går framover. Dette kan verte ei utfordring når det er skilnad på storleiken til påsettlam, lam til slakt og godt vaksne søyer. For besetningar med Norsk Kvit sau, kan 60 cm vere ei fin breidde på drivgangane. For spæl og andre mindre rasar, bør dei vere smalare, cm tilpassa dyra sin storleik. Portar frå bingar til drivganger bør plasserast i hjørna av bingane slik at det er enkelt for ein røktar å drive sau ut av bingen. Rundgang Ei rundgang gjev moglegheit for røktar å drive ein flokk gjennom ei felles behandling, som kan vere klypping, veging, fosterteljing eller veterinærbehandling og attende i bingen. Godt system for handtering gjer at ulike massebehandlingar av grupper med sau vert mindre arbeidssam, og ein røktar kan også klare mykje på eiga hand. Sortering Vekt med moglegheit for sortering gjer at røktaren enkelt kan skilje frå slaktemodne lam. Desse kan vere manuelle eller styrast med elektroniske RFID- merke i øyra. Ei 01. Rundgang i fjøs med langsgåande fôrbrett 02. Rundgang i fjøs med Islandsfôrhekk 03. Sorteringsrenne med skråvegg og ryggesperre 04. Fôrbrettet kan også byggjast om til drivgang (foto: Grethe Ringdal) manuell utskiljing krev at det er ein person som bemannar sorteringa og skil ut dyr. Dersom det er installert ei elektronisk vekt, vil den sjølv skilje ut dyr som er over ei gitt vekt, og lagre data for alle dyra som vert vege, slik at produsent vil sjå utvikling for dei ulike dyra om ynskjeleg. Sortering med elektroniske merkje kan også vere ein stor fordel dersom fleire produsentar har sanka dyr saman, då kan eit elektronisk sorteringssystem skilje frå ein og ein produsent sine sauer frå ein flokk. Til dømes kan ein flokk verte køyrd gjennom sorteringssystemet to gonger dersom den inneheld dyr frå tre produsentar. Då vil ein automatisk registrere inn kva dyr som er tilbake frå utmarksbeite i same prosessen. God handtering og stress Stress kan utløysast av både ein situasjon og forventning av ein situasjon, til dømes kan det merkast uro når røktar byrjar å plassere grinder for flytting av dyr eller rasling i ei kraftfôrbøtte. Korleis dette påverkar sauen, er avhengig av erfaringar. Dersom sauene er vant til at flytting og handtering går føre seg på ein roleg måte, vil dei bli mindre stressa enn om det alltid er mykje styr når sauen skal handterast. For mykje stress kan ha fleire negative verknader. Drektige søyer kan kaste eller lamminga kan starte for tidleg. Mjølkefeber kan også bli utløyst av stress. For slaktelam kan mykje stress i samband med sortering og opplasting på dyrebil ha negativ effekt på kjøttkvaliteten. Det er difor også viktig for produktet vi leverer å ha eit rasjonelt og godt system for handtering av sau og lam. 12 Lammesesongen 2014

13 01 02 Tips ved plukkslakting Eit lam er slaktemogent når tilveksten stagnerer og lammet byrjar å avleire feitt. Nortura-sauebonden er veldig flink til å vurdere om lammet er slaktemogent. Likevel er det ein liten andel lam kvart år som får feitt-trekk, i fjor var dette 4,4 % av lamma. Feitt-trekket startar når lammet når feittgruppe 3+. I fylgje slaktestatistikken til Animalia, er medel slaktevekt på lam i fettgruppe 3+ litt over 22 kg. Vi har også rekna på kva levandevekt denne slaktevekta svarer til med ulik slakteprosent. (slakteprosent = kor stor prosent slaktevekta er av levandevekta). Kva slaktevekt eit lam har når det er slaktemogent, vil variere. Her er nokre tommelfingerreglar: Vêrlamma er som regel slaktemogne ved høgare vekt enn søyelamma Lam som har hatt god tilvekst, blir slaktemogne ved ei høgare vekt enn lam som har hatt ein lågare tilvekst. Ein bør difor senke vektkravet ved plukkslakting utover i sesongen. Lam av lettare raser som sjeviot og spælsau, blir slaktemogne ved ei lågare vekt enn tyngre raser som Norsk Kvit sau Når ein skal vurdere sannsynleg slaktevekt på eit lam, må ein fyrst ta stilling til kva som er sannsynleg slakteprosent. På lam er det vanleg å rekne at slakteprosenten ligg rundt 40, men dette kan variere mykje. Søyelam og godt kjøttsette lam har oftast høgare slakteprosent enn vêrlamma og mindre kjøttsette lam. Det er også viktig å vurdere korleis lammet er fôra før veging. Dersom ein veg lamma i sankekvea på forholdsvis tom vom, 01. Tverrsnitt av lammerygg 02. Samstundes som du veg lamma, så legg handa på ryggen og vurder feittmengda på torntappane og tverrutvekstane. Da har du eit godt utgangspunkt for å vurdere om lammet er slaktemogent. Her ser du riktig grep for å vurdere feittmengde på tverrutvekstane. 03. Riktig grep for vurdering av feittmengde på torntappane. Levandevekt ved ulik slakteprosent Forskjell levandevekt Fett-gruppe Medel Slaktevekt 40 % 44% med ulik slakteprosent 3-19,44 48,6 44,2 4,4 3 20,74 51,9 47,1 4, ,08 55,2 50,2 5,0 vil slakteprosenten vera høgare enn om ein veg lamma etter eit par dagar på frodige haustbeite med full vom. Bjørn Egil Eidsnes frå Beinhelleren Sankelag i Hordaland, sendte oss nokre levande- og slaktevekter frå to flokkar med lam slakta rett frå sankekvea. Her var slakteprosenten på 44-45% i båe flokkane. Dette viser at ein kan senke levandevektkravet med kanskje 4-5 kg i sankekvea og oppnå like høg slaktevekt som når ein veg lamma på haustbeitet heime. Slakteprosenten varierer også med når på døgnet du veg lamma. For lam som går på gode haustbeite, vil slakteprosenten vera lågare om ein veg lamma om kvelden enn om morgonen fordi vomma er meir fylt etter ein dag med beiting. Den sikraste metoden for å vurdere om lammet er slaktemogent, er ved å vurdere 03 Medel slaktevekt for lam i grenseområde for feitt-trekk og kva levandevekt dette svarer til ved ulik slakteprosent: Slakteprosent på lam slakta rett frå sankekvea til Beinhelleren sankelag: Tal lam Medel slakteprosent Flokk Flokk feittmengda på lammet (holdvurdering). Ved holdvurdering legg du handa på ryggen til lammet framfor krysset og bak ribbeina og kjenner etter feittmengda på torntappane og tverrutvekstane (sjå bilete og figur). I store flokkar er det ein del som kombinerer veging og holdvurdering. Vekta blir brukt til å grovsortere flokken, og så blir hold brukt som siste utvalskriterium for alle slaktelam som held vektkravet. Lammesesongen

14 01 Ett år med ny markedsordning for lam 2013 var det første året der Nortura hadde ansvaret for fastsetting av gjennomsnittlig engrospris på lam. Av figuren ser vi at dette ikke har vært noen ulempe for prisutviklingen. Middel avregningspris økte med kr 3,90 pr kg. I tillegg utbetalte Nortura også økte tilleggsytelser på kr 0,85 pr kg lam. Tilleggsytelsene utgjør nå kr 6,85 pr kg slakt. Årsaker til prisøkningen er at vi tok ut det meste av engrosprisøkningen på kr 3,20 samtidig som skinnverdien var høy i forhold til Konsernstyret i Nortura har også dette året vedtatt økt middel engrospris på kr 2,50 med bakgrunn i markedssituasjonen på lam. Vi får denne sesongen ikke noe hjelp av høy skinnverdi. For tiden utgjør den bare kr 0,39 pr kg lam, mot 1,94 i fjorårets sesong. Verdensmarkedet for lammeskinn er for tiden veldig tregt. Økningen i avregningspris ser derfor ikke ut til å bli like stor som i 2013, men vi skal gjøre vårt beste for at det skal bli en positiv prisutvikling dette året også. Det forutsetter fortsatt høy markedsandel for Nortura. Dette gjør oss i stand til å forhandle fram gode priser. Godt salg og kostnadseffektiv drift helt fra sauebonde til kunde er også viktig for at Nortura skal greie jobben med å øke avregningsprisen til bonden. 01. Sauesank på Andøya i Nordland (foto: Grethe Ringdal) 02. Lam på frodig høstbeite kan være utsatt for pulpanyre (foto: Knut Sygnestveit) 14 Lammesesongen 2014

15 Råd fra Helsetjenesten for sau ved sluttfôring av lam Vaksinering av lam på intensiv sluttfôring Lam på intensiv sluttfôring er utsatt for sjukdommen pulpanyre, som forårsakes av giftstoffer produsert av klostridiebakterier. Disse bakteriene finnes naturlig i små mengder i tarmen hos friske dyr. Ved kraftig fôring, spesielt ved brå overganger til frodig beite eller mye kraftfôr, kan det skje en oppformering av bakteriene i tarmen. Det produseres da store mengder dødelige giftstoffer og dyret blir ofte funnet dødt uten at det har vist tegn til sjukdom. Selv om man finner dyrene i live, er det som regel nytteløst å behandle dyr som har fått pulpanyre, så denne sjukdommen må forebygges med vaksinering og andre forebyggende tiltak. Dersom søyene vaksineres på våren og lammene får tilstrekkelig med råmelk, vil de være beskyttet mot pulpanyre i ca uker etter fødsel. Lam som skal sluttfôres utover høsten er dermed ikke lenger beskyttet, og i en del flokker blir disse lammene vaksinert før oppfôringa starter. Vaksinering av slaktelam i den enkelte flokk må vurderes ut fra risikoen for sjukdom og kostnaden ved å miste lam opp mot kostnaden ved å vaksinere. Dette regnestykket vil variere en del avhengig av størrelsen på lammene, priser på vaksinering m.m., men et grovt overslag viser at kostnaden ved å vaksinere slaktelammene i mange tilfeller vil tilsvare tapet av ett slaktemodent lam. Risikoen for pulpanyre avhenger bl.a. av hvor intensiv sluttfôringa er. Det anbefales generelt å vaksinere lam som sluttfôres med mye eller fri tilgang på kraftfôr eller går på spesielt frodige beiter (f.eks. raps eller raigras). Lammene bør ikke settes på full kraftfôrrasjon eller slippes på kraftig beite før ca. 14 dager etter vaksinering siden det tar litt tid før man får effekt av vaksinen. Det er også viktig å unngå brå fôroverganger som direkte flytting av dyr fra fjellbeite til kraftig håbeite eller for rask opptrapping av kraftfôret. Dersom det oppstår tilfeller av pulpanyre i en flokk med uvaksinerte oppfôringslam, bør man begrense fôrtilgangen og vaksinere flokken. Urinstein Intensiv fôring med mye kraftfôr, utilstrekkelig vanninntak og ubalanse i forholdet mellom kalsium og fosfor i fôrrasjonen kan resultere i at det dannes urinsteiner. Disse steinene kan sette seg fast i urinveiene slik at passasjen av urin hindres. Dette er en svært smertefull tilstand som kan resultere i at blæra revner og dyret dør av urinforgiftning. Det er som oftest værlam som rammes, og lam på intensiv sluttfôring er utsatt. Ved intensiv sluttfôring av lam er det viktig å bruke en kraftfôrtype som er beregnet på oppfôring av lam. Disse kraftfôrtypene er rike på fiber og har riktig balanse mellom kalsium og fosfor. Høyt fiberinnhold er gunstig fordi det stimulerer til økt vanninntak. I tillegg bør lammene ha saltslikkestein siden det vil bidra til økt vanninntak, og de skal alltid ha tilgang til vann av god kvalitet. 02 Lammesesongen

16 01 Fagutvalet for småfe i Nortura Fagutvalet for småfe skal gje konsenstyret og administrasjonen i Nortura råd i saker som gjeld småfe og består av dyreslagsrepresentantane i dei seks arbeidsutvala i Regionane. I tillegg er det ein representant frå konsernstyret med. Har du saker som gjeld sau som du ynskjer å ta opp i organisasjonen, så ta kontakt med Fagutval småfe som består av: Leiar og frå Region Agro: Audun Meland 4596 Eiken tlf: Nestleiar og frå Region Innlandet Kristin Bakke Lajord 2975 Vang i Valdres tlf: Region Midt-Noreg Ragnar Valstad Brandåsen 7600 Levanger tlf: Region Vest Reidar Kallestad Keilegavlvg Fonnes tlf: Region Øst Jon Lilleslett Strømvegen Hovet tlf: Region Nord Ragnhild Engan Krokan Gård 8260 Innhavet tlf: Frå konsernstyret: Robert Søndrål Øvre Holsvegen Hol tlf: Frå sankekvea til Flæfjelldrifta i Hemsedal i Buskerud (foto: Olav Haakon Sando) 02. Blid arrangementskomité for LAM 2014, Finn Avdem og Kirsti Ramdahl, frå Nortura (foto: Bjørnar Frønes, Bondebladet) 03. Byggrådgjevar i Team småfe, Tor G. Homme diskuterer fjøsløysingar med Inger Lise Aarrestad Rettedal og Anders Schanche Rettedal (foto: Marit S. Hoven) 04. Tilførselssjef Erling Skurdal doserer om lammeringar (foto: Bjørnar Frønes, Bondebladet) 05. Fullt hus på LAM 2014 i Tønsberg (foto: Bjørnar Frønes, Bondebladet) Sauekontrollen Et produksjonsverktøy for alle typer sauebesetninger Sauekontrollen lanserte sin nye nettversjon i februar. Målet er at den nye versjonen vil hjelpe sauebønder i deres praktiske hverdag, både til å registrere opplysninger og ikke minst analysere egen drift. Verktøyet gir deg mulighet til å sammenligne resultatene over år og se hvilken vei de utvikler seg. Vi håper også at mange flere av dagens sauebønder vil se nytten av å bruke Sauekontrollen framover. Med nettbrett og App håper Animalia at Sauekontrollen skal fenge også fremtidens sauebønder Opplysninger om lamming, høstveiing og inn/utmelding av dyr er obligatoriske. I tillegg kan du registrere fødselsvekt og vårvekt, beite/ tilsyn, værer, sjukdom og forebyggende behandling, paring, fostertelling, ull, farger, horn, notater og etiketter/merkelapper på dyrene. Dette er bare eksempler på hva du kan registrere. Fleksible rapporter Ut fra disse registreringene kan du f.eks. hente ut rapporter som vårog høstlister, værresultat, slakteresultater, middeltall, noteringslister til bruk i fjøset, årsoversikter, avlsverdier, rangeringslister. Du får også enkelt hjelp til å plukke ut livlam og hvilke søyer som bør slaktes. Det er opp til deg som bruker å bestemme hvilke opplysninger du ønsker å ha med i utskriftene og hvordan du vil ha de oppstilt/ rangert. Du kan også kjøre ut rapporter på enkelte grupper av dyr f.eks. alle søyer født i 2013 eller alle dyr på et angitt beite. Med Sauekontrollen får du en helhetlig oversikt over dyrene og deres produksjon fra fødsel til slakting. Dette gjør at du kan analysere resultatene i egen besetning og sette deg nye mål. Du kan velge om du vil registrere dine data selv eller la en slakterirådgiver registrere for deg. Sauekontrollen er åpen for alle norske saueprodusenter uansett besetningstype eller rase. Meld deg inn i og få en gratis t-skjorte! Innmeldingsskjema finner du på hjemmesiden til Animalia under valget Sauekontrollen. I Nortura får du første medlemsåret gratis. Ta kontakt med din rådgiver i Team småfe i Nortura eller brukerstøtten hos Animalia. Telefon: E-post: 16 Lammesesongen 2014

17 Husk KSL Det er fortsatt tid til å få KSL i orden før lammesesongen setter inn, slik at du unngår trekk i pris. Nortura har som mål at alt slakt skal komme fra gårder med et aktivt KSL, og for småfe gjelder dette ca98 % av volumet. Dette har stått stabilt de siste årene, og vi bør opp mot 100 % denne lammesesongen! Ta derfor en sjekk i dine KSL-dokumenter eller gå inn på din egen side under www. matmerk.no for å finne ut når du hadde siste egenrevisjon, og om alle avvik fra ekstern revisjon er lukket (utbedret) slik de skal være. Din egenrevisjon kan ikke være eldre enn 12 mnd. Er den det, må du foreta ny egenrevisjon og melde fra til Matmerk om det. Trekket på 3 kr for mangler ved KSL er på samme nivå i hele Kjøttbransjen. Vi understreker at forhold som fører til trekk er avvik med direkte relevans for kvalitet/sikkerhet på råvaren (slaktet) samt dyrevelferden. Vi hjelper gjerne Nortura ønsker å bistå alle som har behov for hjelp til å få KSL på plass før levering. Har du spørsmål om dette, så ta kontakt med nærmeste medlemssenter. Bli medlem i Nortura! I slutten av mai fekk medlemmene i Nortura ei årsoppgåve som syner kva dei har inne på medlemskapitalkontoen sin. Dersom vi tek utgangspunkt i en sauebonde som årleg leverer mellom 250 og 300 lam og ca 50 søyer til Nortura, så har han nå ein saldo på vel kr på medlemskapitalkontoen. Avsetninga for samhandlinga med Nortura i 2013 utgjer nesten kr 0,80 per kg lam levert. Han får utbetalt ca kr i renter på andelsinnskotet og medlemskapitalen. Det er difor lønsamt å vera medlem i Nortura, men vi har sjølvsagt også plass til den som berre ynskjer å vera leverandør. Velkommen som medlem i Nortura! Team småfe i Nortura Team småfe i Nortura består av 18 rådgjevarar med allsidig kunnskap om sau. Vi skal hjelpe sauebonden til eit best mogleg økonomisk resultat gjennom godt samarbeid med Nortura og betre drift på garden. På https://medlem.nortura.no/ smaafe/ finn du meir informasjon om oss, fagtilbodet vårt og korleis vi kan hjelpe deg å utvikle produksjonen din. Her finn du også eit fagbibliotek med tips og råd om korleis du kan bli ein betre sauebonde. 1. og 2. februar arrangerte Team småfe kongressen LAM 2014 i Tønsberg, med 500 deltakarar og 17 utstillarar. Aldri har så mange vore på kongress. Evalueringa synte at deltakarane hadde ei fin helg, både fagleg og sosialt. Det er vi veldig godt fornøgde med. Team småfe skal vera eit av dei viktigaste verktøya for sauebonden i Nortura. Visjonen for jobben vi gjer er: BEST PÅ SAU, SAMMEN MED OSS! Lammesesongen

18 Gilde ekstra kjøttrik fårikålkjøtt Denne høsten lanserer Gilde en ny fårikålkjøtt-variant laget av kun ekstra tykke bogskiver av lam. Bakgrunnen for denne lanseringen, er å lage et mer variert tilbud til fårikål-kundene. Erfaringer fra andre «kjøttrik» satsinger er at dette øker betalingsvilligheten. Rikholdig lammesortement Gilde skal fylle diskene med kvalitetslammekjøtt også denne sesongen. Konkurransen er hard med kjedenes egne varemerker. Derfor stiller Gilde med et sortiment som vi håper ingen kan motstå! Dette er tre typer lammesteik, tre typer fårikålkjøtt, surra lammebog, lammelår i skiver og lammekoteletter. For den som virkelig vil prøve seg som Gourmetkokk, så har Gourmetlam og Thulefjord 10 varianter av lam. Dette er fileter av ymse slag, carrè, ribbe, biff og forskjellige varianter av lammesteik. Alle som elsker lam kan glede seg til årets lammesesong. Spør etter lam fra Gilde og god appetitt! Thulefjord øker verdien av det nordnorske lammet I noen få kvadratmeter fabrikklokale på Nortura Målselv, blir Thulefjord-produktene produsert. Thulefjord består av fire produktserier basert på nordnorske råvarer av førsteklasses kvalitet. Bakgrunnen for satsing på Thulefjord, er den økende etterspørselen etter lokal og regional mat. Derfor bestemte Nortura seg for å relansere Thulefjord med nytt konsept og design, og utvide med pølser, karbonader og lam i tillegg til pålegg. Produktserien «Thulefjord lam» inneholder hele åtte lammeprodukt basert på ulike deler av nordnorske lam med Gourmet-kvalitet. Lam er også en viktig råvare i produktseriene «Thulefjord pålegg» og «Thulefjord pølse». Thulefjord Lammepølse er allerede blitt en suksess. Salgmålinger viser at denne spesialpølsa i sitt første produksjonsår ble den tredje mest solgte spesialpølsa i markedet. Thulefjord lammerull er et godt innarbeidet produkt basert på nøye utvalgte lammesider. Krydring og surring foregår med hånd av spesialarbeidere på Nortura Målselv. Det ble solgt 142 tonn Thulefjordprodukt etter relanseringen 1. september i Salgsmålet for 2014 er 250 tonn. Salgstallene hittil i år viser at en er godt på vei til å nå målet. Det er mye håndverk når Thulefjord-produktene lages, sier produktsjef Ole Karlsen. 18 Lammesesongen 2014

19

20 Medlemssentrene i Nortura Tønsberg Rudshøgda Sandeid Forus Førde Malvik Målselv

Lammesesongen 2015. Utgiver: Nortura SA Redaktør: Finn Avdem Design: Marit Sandnes Opplag: 10 000. Et mer balansert lammemarked

Lammesesongen 2015. Utgiver: Nortura SA Redaktør: Finn Avdem Design: Marit Sandnes Opplag: 10 000. Et mer balansert lammemarked Lammesesongen 2015 Lammesesongen 2015 MILJØMERKET 07 OSLO - 241 344 Utgiver: Nortura SA Redaktør: Finn Avdem Design: Marit Sandnes Opplag: 10 000 Et mer balansert lammemarked Underskuddet på norske lam

Detaljer

Forklaring til Årsrapport buskap

Forklaring til Årsrapport buskap Forklaring til Årsrapport buskap Her er oversikt over boksene på årsrapport buskap og hvordan tallene er utregnet. Tallene gir oversikt over produksjonsresultater ut fra hendelser registrert i det året

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring av sau Tema Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring fra innsett til lamming Fôring etter lamming Støttefôring av spedlam/kopplam Oppfôring av ikke slaktemodne lam på høsten

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

Tilførselsarbeid Region Nord 15.April 2013, Stav Hotell

Tilførselsarbeid Region Nord 15.April 2013, Stav Hotell Tillitsvalgtskulen 2013 Tilførselsarbeid Region Nord 15.April 2013, Stav Hotell Råvare og Medlem Strategiske føringar: Utvikla aktivt eigarskap Utvikla råvareproduksjonen Leveringsvilkåra skal fremja rasjonell

Detaljer

REINT DYR REIN SKROTT

REINT DYR REIN SKROTT REINT DYR REIN SKROTT En veiledning for produsent og klipper www.animalia.no Ved slakting skal dyra være tørre, reine og nyklipte Området innenfor de røde linjene er kritisk for hygienisk slakting Ved

Detaljer

ERFARINGAR FRÅ LAMMEHOTELLET I BREMANGER 2014

ERFARINGAR FRÅ LAMMEHOTELLET I BREMANGER 2014 ERFARINGAR FRÅ LAMMEHOTELLET I BREMANGER 2014 Bremanger Sau og Geit Bakgrunn Idéen om eit «lammehotell» var til i februar 2013, då kring 30 sauebønder i Bremanger var samla for å sjå videoen «Helse og

Detaljer

ERFARINGAR FRÅ LAMMEHOTELLET I BREMANGER 2014

ERFARINGAR FRÅ LAMMEHOTELLET I BREMANGER 2014 ERFARINGAR FRÅ LAMMEHOTELLET I BREMANGER 2014 Bremanger Sau og Geit Bakgrunn Idéen om eit «lammehotell» var til i februar 2013, då kring 30 sauebønder i Bremanger var samla for å sjå videoen «Helse og

Detaljer

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

Innkalling til årsmøte i Osterøy Sau og Geit 2012

Innkalling til årsmøte i Osterøy Sau og Geit 2012 Innkalling til årsmøte i Osterøy Sau og Geit 2012 Det vert med dette kalla inn til årsmøte i Osterøy Sau og Geit onsdag 8. februar kl.19.30 i Ungdomshuset på Grønskaret. Ingvill Jørgensen frå medlemssentert

Detaljer

Avl på norsk pelssau Er pelssau den mest lønsame sauerasen? Leif Arne Nordheim & Liv Astrid Nordheim Kusslid

Avl på norsk pelssau Er pelssau den mest lønsame sauerasen? Leif Arne Nordheim & Liv Astrid Nordheim Kusslid Avl på norsk pelssau Er pelssau den mest lønsame sauerasen? Leif Arne Nordheim & Liv Astrid Nordheim Kusslid Rase-fakta om pelssauen Den yngste norske sauerasen (godkjent i 1968) Avla fram gjennom krysning

Detaljer

Beitebruk for kjøttproduksjon 1

Beitebruk for kjøttproduksjon 1 Innmarksbeite til sau Rådgjevar Nortura * Kvifor bruk av beite? * Næringsbehov og krav til beite * Arealkrav til ulike type beite * Produksjonsresultat og økonomi med godt beitebruk Beitebruk for kjøttproduksjon

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 Då ungdomsskulebussen stoppa i Straumøykrysset kom 3. og 4. klasse veltande ut av bussen, klar til ein ny dag på Straumøy Gard. Marta, Marie og Janna var

Detaljer

Geitekontrollen på internet- hva betyr det for meg?

Geitekontrollen på internet- hva betyr det for meg? Geitekontrollen på internet- hva betyr det for meg? Geitegedagene 2015 Harald Volden, TINE Rådgiving Mjølkeprodusentens utfordringer Økt krav til kompetanse og profesjonalisering TINE Rådgiving sin ambisjon

Detaljer

Småfesesongen starter

Småfesesongen starter NR 2 2010 Småfesesongen starter Fra og med uke 35 er vi i gang med slakting av sau og lam. Denne høsten vil vi slakte småfe både på Oppdal og i Malvik. Vi vil i så stor grad som mulig forsøke å kjøre de

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Prognose 2015 september 14

Prognose 2015 september 14 Prognose 2015 september 14 Prognose 2014 september 2014 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 400 95 7 570 1) 93 800 97-6 800 Sau/lam 22 900 100 1 336 2) 25 450 97-1 200

Detaljer

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Sau og lam Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Foto: Anne Lise Norheim 3 nye kraftfôr: FORMEL Sau Ekstra FORMEL Sau Intensiv FORMEL Lam Vår www.felleskjopet.no www.fknr.no www.fkra.no

Detaljer

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma Helse, velferd og økonomi i saueholdet Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Innhold Helse og velferd Noen økonomiske eksempler Dødelighet/lammetap Produksjonstap Sjukdom Jurbetennelse Parasitter Forskjeller

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Fôring av sau og lam

Fôring av sau og lam Fôring av sau og lam Fôring av sau Livskraftige lam med god fødselsvekt og søyer med mykje opplagsnæring å mjølke av etter lamming er målet med god vinterfôring. Alderen på søya, holdet ho er i, talet

Detaljer

Kraftig vekst i 1. kvartal 2015 Av Ståle Gausen

Kraftig vekst i 1. kvartal 2015 Av Ståle Gausen 1-2015 De første månedene har gitt oss en svært stor vekst i slaktingen. Størst volumvekst har det vært på gris, hvor vi så langt i år har en volumvekst på 43,3 % (kg) i forhold til i fjor. Noe av dette

Detaljer

Fagsamling tilskotsforvaltning

Fagsamling tilskotsforvaltning Fagsamling tilskotsforvaltning 12. August 2015 Endringar etter jordbruksavtalen 2015-2016 Avtale mellom Staten og Norges Bondelag 22. juni 2015 Nesten ingen endringar i satsar- verken i tilskot eller målprisar

Detaljer

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Kilder/ Bidragsytere Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statens Landbruksforvaltning NILF Sauekontrollen Nortura Team Småfe

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Sauekontrollen på ny plattform praktiske muligheter for sauebonden

Sauekontrollen på ny plattform praktiske muligheter for sauebonden Sauekontrollen på ny plattform praktiske muligheter for sauebonden Av Marit Lystad og Grethe Ringdal, Animalia Sauekontrollen - et verktøy tilpasset sauebonden Når ny Sauekontroll nå lages er det brukerne

Detaljer

«Fjellferie» utan gaupe for låglandssau ved Flævatn

«Fjellferie» utan gaupe for låglandssau ved Flævatn Modum-bonde, Svein Burud, med godt utsyn over delar av beitearealet og finn at sauene ser ut til å vokse godt og ha det bra i fjellet. «Fjellferie» utan gaupe for låglandssau ved Flævatn Fyrste beitesesongen

Detaljer

Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år?

Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år? Rønn & Rudi Lam Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år? Minkende rekruttering Stor risiko for ulykker Få formelle krav til kompetanse Stor avstand til kunden = Lav lønnsomhet

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Rundskriv nr 3/2006 til væreringene

Rundskriv nr 3/2006 til væreringene Til væreringene v/kontaktperson Kopi: Regionutvalgene (alle medlemmene) Avlsrådet for sau NSG Sauekontrollen www.nsg.no Saksbehandler: Thor Blichfeldt Telefon: 901 99 560 E-post: tb@nsg.no Vår referanse:

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel

Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel Å aktivere ein leverandør krev i det minste tre steg, og aller helst fire: 1. Kontakt med leverandør, s. 1 2. Oppdatere informasjon i Visma, s. 2

Detaljer

Sauekontrollen kurs i Hordaland

Sauekontrollen kurs i Hordaland Sauekontrollen kurs i Hordaland Innlogging Innlogging via www.animalia.no/husdyrproduksjon/sauekontrollen/ Felles brukernavn og passord i landbruket, administeres via Produsentregisterert. Er du ny medlem

Detaljer

Referat - Leiarmøte 15. og 16. oktober 2010. Velkommen en til Suldal v/leiar for Suldal Sau og Geit og leiar for LMT Suldal

Referat - Leiarmøte 15. og 16. oktober 2010. Velkommen en til Suldal v/leiar for Suldal Sau og Geit og leiar for LMT Suldal Rogaland Sau og Geit Referat - Leiarmøte 15. og 16. oktober 2010 Velkommen en til Suldal v/leiar for Suldal Sau og Geit og leiar for LMT Suldal Suldal er ein stor kommune med heile 1.730 kvadrat km og

Detaljer

REGLaR for. Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra 01.01.2008

REGLaR for. Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra 01.01.2008 REGLaR for sauekontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra 01.01.2008 FORORD Reglene for Sauekontrollen er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter for medlemmene. Reglene

Detaljer

Time Sau & Geit Årsmelding og rekneskap - 2014 -

Time Sau & Geit Årsmelding og rekneskap - 2014 - Time Sau & Geit Årsmelding og rekneskap - 2014 - Her er Torkjell Mauland i aksjon med gjetarhunden 1 ÅRSMØTE Time Sau- og Geit har årsmøte på Undheim Samfunnshus 28. januar 2015 kl.19.30. Saker til årsmøtet

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Lammetal. Torstein Steine. www.umb.no

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Lammetal. Torstein Steine. www.umb.no 1 Lammetal Torstein Steine Avdrått pr søye bestemt av: Vekt pr lam Lammetal Lammetal er ein svært viktig eigenskap. I dag: NKS har høgt lammetal. 70-åra: Moderat lammetal hos dei rasane som no er NKS.

Detaljer

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 . Torleif Bjella konserndirektør for salg, Nortura SA Om Nortura (tall for 2012) Omsetning: ca 19 milliarder kroner

Detaljer

INFORMASJON FOR OPPMENN

INFORMASJON FOR OPPMENN HANDBALLGRUPPA INFORMASJON FOR OPPMENN Velkommen som OPPMANN i handballgruppa. Styret i handballgruppen set stor pris på at du har påtatt deg ansvaret som oppmann. Utan eit godt samarbeid med og god støtte

Detaljer

Brukerveiledning for programmet HHR Animalia

Brukerveiledning for programmet HHR Animalia Brukerveiledning for programmet HHR Animalia Versjon 1.0 Rakkestad, 26.03.2014 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 3 2. Installasjon og oppgradering... 3 2.1 Nedlasting... 3 2.2 Oppdatering av operativsystem

Detaljer

Å spille på lag med dyra er avgjørende for god villsaudrift

Å spille på lag med dyra er avgjørende for god villsaudrift NSG - Norsk Sau og Geit Å spille på lag med dyra er avgjørende for god villsaudrift Forfatter Grethe Ringdal, Sauekontrollen, Animalia Vibeke Tømmerberg, Helsetjenesten for sau, Animalia Sammendrag Det

Detaljer

For utfyllande informasjon om nedbetalingsvilkår, sjå www.husbanken.no. INNHOLD Fleksible nedbetalingsvilkår 3. Låneavtale 3

For utfyllande informasjon om nedbetalingsvilkår, sjå www.husbanken.no. INNHOLD Fleksible nedbetalingsvilkår 3. Låneavtale 3 Renter og avdrag RENTER OG AVDRAG Brosjyren gjev eit oversyn over hovudtrekka i renteog avdragsvilkåra i Husbanken. Dei nedbetalingsvilkåra du vel, vil få betydning for den framtidige økonomiske situasjonen

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

Rettleiing for revisor sin særattestasjon

Rettleiing for revisor sin særattestasjon Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Lammedødelegheit - genetiske parametre

Lammedødelegheit - genetiske parametre NSG - Norsk Sau og Geit Lammedødelegheit - genetiske parametre Forfatter Leiv Sigjørn Eikje, Norsk Sau og Geit Sammendrag Tal lam per vinterfôra sau, og slaktevekt og -kvalitet på lammeslakta, er dei økonomisk

Detaljer

Forskrift om gjødslingsplanlegging

Forskrift om gjødslingsplanlegging Forskrift om gjødslingsplanlegging - og litt anna gjødselaktuelt. Øyvind Vatshelle. 1 Foto: Ø. Vatshelle Tema Dispensasjon til å ikkje ha gjødslingsplan: 3 regneeksempel for å knekke koden. Årleg gjødslingsplan

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

Framtidsfjøset?? D E T E R S U N T B O N D E V E T T

Framtidsfjøset?? D E T E R S U N T B O N D E V E T T Framtidsfjøset?? D E T E R S U N T B O N D E V E T T Litt om meg Heiter: Anders Konglevoll - 42 år, har jobba som byggmester og byggeleder. - Med i «Team» Knarrhult hovedansvar for bygg. - Ansatt i Reime

Detaljer

Sandeid skule SFO Årsplan

Sandeid skule SFO Årsplan SFO Årsplan Telefon: 48891441 PRESENTASJON AV SANDEID SKULE SIN SFO SFO er eit tilbod til elevar som går på i 1. til 4. klasse. Rektor er leiar av tilbodet. Ansvaret for den daglege drifta er delegert

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Oslo, 7. april 1992. møte i gjetarhundnemnda måndag den 6. april kl 10.00 på lagskontoret i Parkveien 71.

Oslo, 7. april 1992. møte i gjetarhundnemnda måndag den 6. april kl 10.00 på lagskontoret i Parkveien 71. Oslo, 7. april 1992 R E F E R A T møte i gjetarhundnemnda måndag den 6. april kl 10.00 på lagskontoret i Parkveien 71. Desse var med på møtet: Jon Sand Liv Oddny Hauen Kjell Kristoffersen Jon H. Sæther

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Knut Ingolf Dragset. Forebyggende helsearbeid på sau. Hvordan komme i gang: Skriv kontrakt. På gården: Privatpraktiserende i Rennebu.

Knut Ingolf Dragset. Forebyggende helsearbeid på sau. Hvordan komme i gang: Skriv kontrakt. På gården: Privatpraktiserende i Rennebu. Knut Ingolf Dragset Forebyggende helsearbeid på sau Friskere geiter NVH 20.-21. november 2006 Privatpraktiserende i Rennebu. Vaktsamarbeid med Meldal fra 2003, med Oppdal fra 2005. 7000 vf. sau i Rennebu,

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Styremøte Sogn og Fjordane Sau og Geit på Reset 04.12.2008

Styremøte Sogn og Fjordane Sau og Geit på Reset 04.12.2008 Styremøte Sogn og Fjordane Sau og Geit på Reset 04.12.2008 Desse møtte: Halvar Espeseth, Leif Brekken, Margaret Skåre, Tom Idar Kvam og Eli Berge Ness. Sak 30/08 Referat og meldingar Møte sankelaga i Sogn,

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Bruk av reiserekning i Agresso

Bruk av reiserekning i Agresso Bruk av reiserekning i Agresso Generell saksgang: 1. Reiserekning på web skal fyllast ut av den tilsette. 2. Når reiseregning er ferdig utfylt, skal den tilsette skrive ut reisebilag og stifte kvitteringar

Detaljer

Referat. Møte i regionutvalget for saueavl Øst. Garder Kurs og konferansesenter. Torsdag 14. juni kl 08:30-17:45

Referat. Møte i regionutvalget for saueavl Øst. Garder Kurs og konferansesenter. Torsdag 14. juni kl 08:30-17:45 Referat Møte i regionutvalget for saueavl Øst Garder Kurs og konferansesenter Torsdag 14. juni kl 08:30-17:45 Tilstede: Stein Bentstuen, Akershus Sven Reiersen, Aust Agder Ivar Slettemoen, Buskerud Magne

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

Samling Refsnes 19.11.2015

Samling Refsnes 19.11.2015 Samling Refsnes 19.11.2015 Åpent møte samt ledermøte Aust-Agder Sau og Geit Saksliste: Åpent møte for sauebønder! Velkommen ved Fylkesleder Innlegg/debatt om rovviltforvaltning i Aust-Agder med Per Kjetil

Detaljer

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2015/2106 Løpenr.: 18241/2015 Arkivkode: 150 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Gry Åsne Aksvik Forvalting av særavtalekraft

Detaljer

Brukertips og småsmarte ting for deg som registrerer sjøl i Sauekontrollen web.

Brukertips og småsmarte ting for deg som registrerer sjøl i Sauekontrollen web. Brukertips og småsmarte ting for deg som registrerer sjøl i Sauekontrollen web. TIPS spar tid Flytt deg fra felt til felt i registreringsbildene ved bruk av Enter-tasten Snarvei til Individkortet for innmeldte

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet.

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet. Frå Den Norske Veterinærforening Til Norges Bondelag v/ forhandlingsutvalget til jordbruksforhandlingane 05.03.14 Kontaktmøte før jordbruksforhandlingane 2014 Moderne husdyrproduksjon skjer i tett samarbeid

Detaljer

Thulefjord Ekte smak av Nord-Norge!

Thulefjord Ekte smak av Nord-Norge! Arktisk mat Thulefjord Ekte smak av Nord-Norge! Thulefjord er smaken av Nord-Norge, laget av førsteklasses, kun nordnorske råvarer Rik på smak Høy kvalitet Kun nordnorske råvarer - Regional/lokal mat Ivaretar

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Rådgjevarkonferanse 2009

Rådgjevarkonferanse 2009 Rådgjevarkonferanse 2009 Vidaregåande opplæring Sogn og Fjordane fylkeskommune Opplæringsavdelinga Inntak og formidling Askedalen 2 6863 Leikanger Telefon 57 65 62 99 etter Vg2 Design og duodji Gravørfaget

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

G A M A L E N G K U L T U R

G A M A L E N G K U L T U R Norsk etnologisk gransking Emne nr. 12 Oktober 1948 G A M A L E N G K U L T U R Den gjennomgripande utviklinga i jordbruket dei siste mannsaldrane har ført med seg store omskifte når det gjeld engkulturen.

Detaljer

Tiltak for å redusere tap av dyr på beite ei handbok

Tiltak for å redusere tap av dyr på beite ei handbok Tiltak for å redusere tap av dyr på beite ei handbok Hovudmål Redusere tap av dyr på beite Delmål Planlegge og førebu (forberede) beitesesongen Kartlegge moglege tapsårsaker i beitet Iverksetjing av effektive

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Personalportalen. Brukarmanual for medarbeidarar i Hordaland fylkeskommune. Til innhaldsregister

Personalportalen. Brukarmanual for medarbeidarar i Hordaland fylkeskommune. Til innhaldsregister Personalportalen Brukarmanual for medarbeidarar i Hordaland fylkeskommune Brukarmanual for medarbeidarar i Hordaland fylkeskommune personalportalen Oppbygging av brukarmanualen Denne brukarmanualen omhandlar

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Prognose 2009 mars 09

Prognose 2009 mars 09 Prognose 2009 mars 09 Prognose 2009 mars 2009 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 83 500 97 6 000 1) 94 100 97-4 600 Sau/lam 23 000 97 1 200 2) 25 700 92-1 500 Gris 122

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Geit i Vekst. Prosjektet si heimeside: www.tinevest.no. Friskare geiter kurs 15. 16. nov. 2010

Geit i Vekst. Prosjektet si heimeside: www.tinevest.no. Friskare geiter kurs 15. 16. nov. 2010 Geit i Vekst Prosjektet si heimeside: www.tinevest.no Friskare geiter kurs 15. 16. nov. 2010 Kva er Geit i Vekst? Treårig prosjekt retta inn mot geitehaldet i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal,

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2011/2012

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2011/2012 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2011/2012 pr. 21. november 2011 Tilgangsprognose Prognosen byggjer på kvantum avrekna korn for landet til og med veke 46. Det er også gjort undersøkingar

Detaljer

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!!

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! Pressemelding: Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! fører rekneskapen for i alt 1.500 gardsbruk i regionen, og i løpet av ein 30- årsperiode har ein fylgt utviklinga på

Detaljer

Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene

Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene Kva når hjelpa ikkje helper? Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene Ansvar! Eit ansvar for samfunnstryggleiken Der er vi kvar dag! Vi kjenner på ansvar, vi har ansvar

Detaljer

Sauebonde sidan 1984 Har hatt og har mange tillitsverv i Sau og Geit. Lokallag/fylkeslag Værring/avlsutvalg

Sauebonde sidan 1984 Har hatt og har mange tillitsverv i Sau og Geit. Lokallag/fylkeslag Værring/avlsutvalg Pål Kjorstad Sauebonde sidan 1984 Har hatt og har mange tillitsverv i Sau og Geit. Lokallag/fylkeslag Værring/avlsutvalg Representantskapi NSG Regionutvalg/avlsråd Rovviltansvarleg Oppland Prosjektsleder

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer