Kulturkortet videreføres etter alternativ A som fokuserer på å legge til rette for et bredt kulturtilbud for ungdom over en 3 årsperiode

Transkript

1 Saknr. 12/ Saksbehandler: Amund Haugen Steinbakken Evaluering av ordningen Kulturkort for ungdom i Hedmark Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet vedtar følgende videreføring av arbeidet med kulturkortet for ungdom: Kulturkortet videreføres etter alternativ A som fokuserer på å legge til rette for et bredt kulturtilbud for ungdom over en 3 årsperiode Kulturkort for ungdom evalueres fortløpende i de neste 3 årene. Finansieringen av arbeidet med kulturkortet forutsetter at den årlige fylkeskommunale bevilgningen på kr ,- videreføres til og med ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

2 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Evaluering av ordningen Kulturkort for ungdom i Hedmark Kulturkortordningen er viktig for økt tilgjengeliggjøring og stimulering av kulturtilbud for ungdom, og vil kunne være med på å gjøre Hedmark bedre rustet til å beholde, få tilbake og tiltrekke seg unge innbyggere. Dette er en sentral del av den Regionale planstrategien, med tanke på attraktivitet, og vil kunne styrke målsetningen om innbyggere i Gjennom evalueringsprosessen av kulturkortet er det kommet fram tre alternativer for ordningen. To av alternativene inkluderer en fullstendig fokusert satsning på kulturkortordningen, noe som er i tråd med UFTs ønske om videreføring, mens det tredje alternativet skisserer en omdisponering av de fylkeskommunale bevilgningene. Alternativ A: Videreføring av kulturkortordningen med fokus på bredt kulturtilbud Skal kulturkortordningen videreføres må det tas flere grep internt. Både egne erfaringer hos Kultur, bibliotek og kompetanse, og råd fra andre fylkeskommuner, tilsier at det bør være en 100 % prosjektstilling som arbeider med kulturkortet. Det kan virke drastisk at det skal være en 100 % stilling for å administrere en post på ca. en million, men arbeidet med kulturkortet er mye mer enn å omfordele penger. Blant annet må det arbeids med: Målrettet markedsføring av kortet -et tiltak kan være å ansette ungdom på timesbasis for å ta seg av markedsføringen mot de unge på sitt språk. Slik ungdomsmarkedsføring er et tiltak som flere avdelinger ved HFK vurderer. -digital og tradisjonell markedsføring. Refusjon innstramming -refusjon pr. solgte billett med tak. Ny aldersgrense for kortet -både innspill fra UFT og RLF anbefaler å senke aldersgrensen fra 16 til 13 år, slik at kortet gjelder fra de unge starter på ungdomsskolen. Da bør kortet deles ut til samtlige elever med brev til foreldre og foresatte. Dette er et tiltak som er gjennomført i Nordland og som trekkes fram i evalueringen av ordningen gjort av IRIS (International Research Institute of Stavanger). Kulturkortet som en del av skolebeviset for VGO elever -dette kan ordnes med en oblat på kortene. Det bør også vurderes om det er midler til at kortet også skal gjelde unge i Hedmark opp til 25 år. Dette er en gruppe som er interessert i gode kulturtilbud, men er «dårlig» økonomisk stilt. Forankre arbeidet og utviklingen av kulturkortet lokalt i kommunene. - vi er nødt til å få med ungdommen i kommunene til selv å kartlegge og også inngå avtaler med de kulturtilbudene de ønsker der de bor. Så langt har prosessen med dette vært drevet sentralt fra Hamar, hvor det er særs vanskelig å skaffe oversikt over aktuelle kulturtilbud ute i alle kommunene i Hedmark. Ved fokus på at ungdommen er nødt til selv å ta grep, under veiledelse fra HFK, vil dette kunne skape unge og bevisste kulturarrangører. Dette arbeidet må kobles sammen med en forankring i kommunene med de som arbeider med unge og kultur, samt et samarbeid med ungdomsråd, UFT representanter og eventuelt elevråd. Subsidiert transport til og fra kulturarrangementer

3 -dette kan være et viktig distriktspolitisk grep, for å sikre lik tilgang til kulturopplevelser for ungdom i hele Hedmark. Innspill fra spørreundersøkelse og UFT viser at ungdom ønsker et bredt kulturkorttilbud. Dette er i samspill med føringene fra Statsbudsjettet 2013, post 60: «Kulturkort for ungdom skal gi ungdom billigere billetter til et bredt spekter av kulturarrangementer. Formålet er å få ungdom til å benytte seg oftere av kulturtilbudene og å rekruttere nye publikummere.» Målsetningen bør være at ungdom selv skal utvikle et bredt kulturtilbud på sitt hjemsted, så lenge midlene ikke går videre til kommersielle aktører. Alternativ B: Videreføring av kulturkortordningen med fokus kultur Dette alternativet er likt alternativ A, med unntak av hvilke tilbud som skal omfattes av ordningen. I dette alternativet spisses tilbudene, slik at det legges større ressurser på færre tilbud. En slik spissing bryter med UFTs innspill om bredt kulturtilbud og formålet i utlysningsteksten fra KUD. Det vil også medføre mer direkte styring fra HFK, men vil gi muligheten til å velge ut ønskede kulturtilbud. Slik gir man ungdom muligheten til å utvide hvilke kulturtilbud de oppsøker, utover de «vanlige» tilbudene de bruker i hverdagen. Alternativ C: Omdisponering / Fra forbrukere til produsenter av kultur overføring til kulturmidler for og av unge Alternativ C er å omdisponere de fylkeskommunale midlene som i dag går til kulturkortet, slik at de videre brukes målrettet mot å skape kulturtilbud for ungdom i Hedmark. Dermed kan ungdom i Hedmark gå fra å være «passive» forbrukere av kultur, til selv å kunne bli produsenter av kulturopplevelser. En mulighet for å få til dette er å etablere en søknadsordning på linje med generelle kulturmidler hos HFK. Disse midlene skal kunne søkes på av ungdom som ønsker å skape kultur-arrangementer/tiltak/verksteder for ungdom i Hedmark i samarbeid med profesjonelle utøvere. Med en slik ordning er det viktig at kommunene tar en aktiv rolle og også ønsker å være med som bidragsytere. UFT skal ha en sentral rolle i utviklingen av en slik ordning med tanke på retningslinjer, og de bør også være deltakende i søknadsbehandlingen. Ettersom det som regel er en klar tendens at det er flere kulturarrangementer rettet mot unge i de største byene i Hedmark, bør en slik ordning også ha en fordelingsnøkkel for distriktene. Vi ser for oss at ungdom som kan søke bør matche aldersgruppen som var tiltenkt kulturkortordningen, altså år. Et slikt spenn vil også kunne gi større og mer interessante variasjoner i kulturtiltakene det søkes om. Variasjonsmuligheten er også grunnen til at vi fraråder et krav om organisering igjennom lag, foreninger og organisasjoner. Ettersom søkergruppen er ungdom og at man ønsker at ordningen skal være dynamisk, foreslår vi fire søknadsfrister med to utlysninger. Disse midlene skal ikke konkurrere med midlene til ungdomstiltak, da disse nye midlene skal være rettet kun mot kulturtiltak. Fylkesrådet vedtar en videreføring av ordningen med kulturkort for ungdom i Hedmark med fokus på et bredt kulturtilbud over en 3 årsperiode med en ny evaluering etter avsluttet prosjektperiode. I saksdokumentet er dette beskrevet som alternativ A. En nedleggelse av kortet går imot ønsket til UFT og tendensene i spørreundersøkelsen blant ungdom i Hedmark. Derfor vil et nytt og større fokus på kulturkortet basert på strategiene i alternativ A kunne gi gode resultater. Økt tilgjengeliggjøring og stimulering av bruk av kulturtilbud for ungdom vil kunne være med på å gjøre Hedmark bedre rustet til å beholde, få tilbake og tiltrekke seg unge innbyggere. Dette er en sentral del av den Regionale planstrategien, med tanke på attraktivitet, og vil kunne styrke målsetningen om innbyggere i 2020.

4 Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

5 S A K S U T R E D N I N G: Evaluering av ordningen Kulturkort for ungdom i Hedmark Innledning Fylkesrådet har vedtatt at ordningen kulturkort for ungdom skal evalueres. Evalueringen har blitt gjort ved Kultur, bibliotek og kompetanse. Kulturkortordningen var i sin tid ett av 15 konkrete løfter i Kulturløftet i Det var løfte nr. 10 «Utvidet kulturell skolesekk kulturkort for ungdom», hvor formålet med ordningen var å få ungdom til å benytte seg oftere av kulturtilbudene og å rekruttere nye publikummere. I tillegg skulle kulturkortet gi ungdom billigere billetter til et bredt spekter av kulturarrangementer vedtok fylkesrådet å innføre en prøveordning med kulturkort for ungdom i Hedmark. «Hovedmålet med ordningen er at ungdom i alderen år skal få kjennskap til et bredt kulturtilbud, og benytte seg av dette til en akseptabel pris. Dette skal øke ungdommens bruk av lokale og regionale kulturtilbud, og også stimulere til flere og mer varierte tilbud.» Siden kulturkortordningen ble innført har det blitt delt ut over 7000 kulturkort og i 2012 var det over 30 avtaler med ulike kulturarrangører. Utredning Evalueringen har blitt gjennomført gjennom flere tiltak: Intern evaluering hos KBK Elektronisk spørreundersøkelse rettet mot brukere 1 Besøk til Nordland og Østfold fylkeskommune Verkstedsamling med UFT Noe forenklet sagt, er det slik at kulturkortordningen i dag ikke fungerer. Det er for få ungdom som kjenner til kortet og bruker det, og det blir mest brukt til rabatt på kino. Gjennom evalueringen har det kommet fram flere punkter ved ordningen som bidrar til dette ikke fungerer optimalt. De mest sentrale punktene er: lav stillingsprosent kulturkortet KBK upresise refusjonsavtaler feil aldersgrense få tilbud for brukerne begrenset markedsføring Det har også kommet fram forslag på nye elementer som kan styrke kulturkortet. Disse elementene er: 1 Spørreundersøkelsen fikk 58 svar, og antyder bare tendenser

6 økt skolesamarbeid forankring lokalt ungdom og kommuner transportordning til og fra kulturarrangementer I tillegg er det også viktig å trekke fram formålet med kortet. Kulturkortet bør være en mulighet for HFK å tilby gode og interessante kulturtilbud til ungdom i hele Hedmark, både i byene og ute i distriktene. Gjennom kulturtilbudene i Hedmark kan unge få spennende opplevelser som gir de noe ekstra i hverdagen og utvide deres syn på verden. En god kulturopplevelse kan være noe de bærer med seg i flere dager, eller kanskje opplevelsen er en møteplass for vennskap via felles opplevelser. Kultur i dag er både et innblikk i vårt samfunn, en øyeåpner, en sosial arena, og positiv for de unge både psykisk og fysisk. Kulturkortordningen i Hedmark bør bidra både til spennende opplevelser og en mulighet for at ungdom kan være aktiv skapende. Økonomi Inntekter Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Tilskudd HFK Forventet tilskudd KUD Overføring * Sum Utgifter Lønn prosjektstilling ( ) Markedsføring App Trykksaker Timebetaling ungdom Refusjonsavtaler Transportordning Kurs Reiseutgifter Div Annet* Sum Utgifter *Overføring kan brukes til å dekke lønnsutgifter for prosjektleder , slik at inntektene for 2014 og 2015 balanseres med utgiftene. *Det som brukes i 2013 på App, omdisponeres i de neste årene

7 Fylkesrådets drøfting Kulturkortordningen er viktig for økt tilgjengeliggjøring og stimulering av kulturtilbud for ungdom, og vil kunne være med på å gjøre Hedmark bedre rustet til å beholde, få tilbake og tiltrekke seg unge innbyggere. Dette er en sentral del av den Regionale planstrategien, med tanke på attraktivitet, og vil kunne styrke målsetningen om innbyggere i Gjennom evalueringsprosessen av kulturkortet er det kommet fram tre alternativer for ordningen. To av alternativene inkluderer en fullstendig fokusert satsning på kulturkortordningen, noe som er i tråd med UFTs ønske om videreføring, mens det tredje alternativet skisserer en omdisponering av de fylkeskommunale bevilgningene. Alternativ A: Videreføring av kulturkortordningen med fokus på bredt kulturtilbud Skal kulturkortordningen videreføres må det tas flere grep internt. Både egne erfaringer hos KBK, og råd fra andre fylkeskommuner, tilsier at det bør være en 100 % prosjektstilling som arbeider med kulturkortet. Det kan virke drastisk at det skal være en 100 % stilling for å administrere en post på ca. en million, men arbeidet med kulturkortet er mye mer enn å omfordele penger. Blant annet må det arbeids med: Målrettet markedsføring av kortet -et tiltak kan være å ansette ungdom på timesbasis for å ta seg av markedsføringen mot de unge på sitt språk. Slik ungdomsmarkedsføring er et tiltak som flere avdelinger ved HFK vurderer. -digital og tradisjonell markedsføring. Refusjon innstramming -refusjon pr. solgte billett med tak. Ny aldersgrense for kortet -både innspill fra UFT og RLF anbefaler å senke aldersgrensen fra 16 til 13 år, slik at kortet gjelder fra de unge starter på ungdomsskolen. Da bør kortet deles ut til samtlige elever med brev til foreldre og foresatte. Dette er et tiltak som er gjennomført i Nordland og som trekkes fram i evalueringen av ordningen gjort av IRIS (International Research Institute of Stavanger). Kulturkortet som en del av skolebeviset for VGO elever -dette kan ordnes med en oblat på kortene. Det bør også vurderes om det er midler til at kortet også skal gjelde unge i Hedmark opp til 25 år. Dette er en gruppe som er interessert i gode kulturtilbud, men er «dårlig» økonomisk stilt. Forankre arbeidet og utviklingen av kulturkortet lokalt i kommunene. - vi er nødt til å få med ungdommen i kommunene til selv å kartlegge og også inngå avtaler med de kulturtilbudene de ønsker der de bor. Så langt har prosessen med dette vært drevet sentralt fra Hamar, hvor det er særs vanskelig å skaffe oversikt over aktuelle kulturtilbud ute i alle kommunene i Hedmark. Ved fokus på at ungdommen er nødt til selv å ta grep, under veiledelse fra HFK, vil dette kunne skape unge og bevisste kulturarrangører. Dette arbeidet må kobles sammen med en forankring i kommunene med de som arbeider med unge og kultur, samt et samarbeid med ungdomsråd, UFT representanter og eventuelt elevråd. Subsidiert transport til og fra kulturarrangementer -dette kan være et viktig distriktspolitisk grep, for å sikre lik tilgang til kulturopplevelser for ungdom i hele Hedmark.

8 Innspill fra spørreundersøkelse og UFT viser at ungdom ønsker et bredt kulturkorttilbud. Dette er i samspill med føringene fra Statsbudsjettet 2013, post 60: «Kulturkort for ungdom skal gi ungdom billigere billetter til et bredt spekter av kulturarrangementer. Formålet er å få ungdom til å benytte seg oftere av kulturtilbudene og å rekruttere nye publikummere.» Målsetningen bør være at ungdom selv skal utvikle et bredt kulturtilbud på sitt hjemsted, så lenge midlene ikke går videre til kommersielle aktører. Alternativ B: Videreføring av kulturkortordningen med fokus kultur Dette alternativet er likt alternativ A, med unntak av hvilke tilbud som skal omfattes av ordningen. I dette alternativet spisses tilbudene, slik at det legges større ressurser på færre tilbud. En slik spissing bryter med UFTs innspill om bredt kulturtilbud og formålet i utlysningsteksten fra KUD. Det vil også medføre mer direkte styring fra HFK, men vil gi muligheten til å velge ut ønskede kulturtilbud. Slik gir man ungdom muligheten til å utvide hvilke kulturtilbud de oppsøker, utover de «vanlige» tilbudene de bruker i hverdagen. Alternativ C: Omdisponering / fra forbrukere til produsenter av kultur overføring til kulturmidler for og av unge Alternativ C er å omdisponere de fylkeskommunale midlene som i dag går til kulturkortet, slik at de videre brukes målrettet mot å skape kulturtilbud for ungdom i Hedmark. Dermed kan ungdom i Hedmark gå fra å være «passive» forbrukere av kultur, til selv å kunne bli produsenter av kulturopplevelser. En mulighet for å få til dette er å etablere en søknadsordning på linje med generelle kulturmidler hos HFK. Disse midlene skal kunne søkes på av ungdom som ønsker å skape kultur-arrangementer/tiltak/verksteder for ungdom i Hedmark i samarbeid med profesjonelle utøvere. Med en slik ordning er det viktig at kommunene tar en aktiv rolle og også ønsker å være med som bidragsytere. UFT skal ha en sentral rolle i utviklingen av en slik ordning med tanke på retningslinjer, og de bør også være deltakende i søknadsbehandlingen. Ettersom det som regel er en klar tendens at det er flere kulturarrangementer rettet mot unge i de største byene i Hedmark, bør en slik ordning også ha en fordelingsnøkkel for distriktene. Vi ser for oss at ungdom som kan søke bør matche aldersgruppen som var tiltenkt kulturkortordningen, altså år. Et slikt spenn vil også kunne gi større og mer interessante variasjoner i kulturtiltakene det søkes om. Variasjonsmuligheten er også grunnen til at vi fraråder et krav om organisering igjennom lag, foreninger og organisasjoner. Ettersom søkergruppen er ungdom og at man ønsker at ordningen skal være dynamisk, foreslår vi fire søknadsfrister med to utlysninger. Disse midlene skal ikke konkurrere med midlene til ungdomstiltak, da disse nye midlene skal være rettet kun mot kulturtiltak. Fylkesrådet vedtar en videreføring av ordningen med kulturkort for ungdom i Hedmark med fokus på et bredt kulturtilbud over en 3 årsperiode med fortløpende evaluering. I saksdokumentet er dette beskrevet som alternativ A. En nedleggelse av kortet går imot ønsket til UFT og tendensene i spørreundersøkelsen. Derfor vil et nytt og større fokus på kulturkortet basert på strategiene i alternativ A kunne gi gode resultater. Økt tilgjengeliggjøring og stimulering av bruk av kulturtilbud for ungdom vil kunne være med på å gjøre Hedmark bedre rustet til å beholde, få tilbake og tiltrekke seg unge innbyggere. Dette er en sentral del av den Regionale planstrategien, med tanke på attraktivitet, og vil kunne styrke målsetningen om innbyggere i 2020.

9 ... Sett inn saksutredningen over denne linja

10 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 260/12 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 12/10696 Tittel: Saksprotokoll: Evaluering av ordningen Kulturkort for ungdom i Hedmark Behandling: Fylkesrådets innstiling enstemmig bifalt. Vedtak: Ordningen med Kulturkort for ungdom evalueres. Evalueringen dekkes innenfor tildelt budsjettramme for Kultur, bibliotek og kompetanse. Evalueringen gjennomføres innen 1. mars 2013 Evalueringen skal gi en analyse av måloppnåelse knyttet til premissene gitt i Fylkesrådets vedtak i 2010, og danne grunnlag for en videre vurdering av ordningen med Kulturkort for ungdom. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

11 Saknr. 13/ Saksbehandler: Jørn Øversveen Pilegrimsleden 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Satsingen på pilegrimsleden er en satsing på turisme, reiseliv, næringsutvikling, folkehelse, kulturell identitet og passer derfor inn i fylkesrådets satsing for økt attraktivitet og målet om innbyggere innen Fylkesrådet gir et tilsagn på inntil kr ,- til videre satsing på Pilegrimsleden. Av dette skal inntil kr ,- gå til tiltak i regi av Pilegrimssenter Hamar mens de resterende kr ,- skal styrke pilegrimsarbeidet i hele Hedmark. Midlene skal primært brukes til å skape økt aktivitet i eget fylke. Satsingen skal være i samarbeid med Riksantikvaren/Nasjonalt pilegrimssenter, andre fylkeskommuner, kommunene langs leden og andre offentlige og private aktører. Fylkesrådet finner at pilegrimssatsinga er forenelig med Regionalt samhandlingsprogram. Beløpet på inntil kr ,- belastes budsjettet 2013: Regionale utviklingstiltak, ansvar 11607, tjeneste ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Trykte vedlegg: Søknad fra Regionalt Pilegrimssenter Hamar med Handlingsplan. Regjeringens strategi for pilegrimssatsing Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Pilegrimsleden 2013 Fylkesrådet finner det tilrådelig å bevilge et tilskudd på inntil kr ,- til regionens satsing på Pilegrimsleden. Med denne bevilgningen viderefører fylkesrådet regjeringens og Riksantikvarens satsing på Pilegrimsleden. Nasjonalt Pilegrimssenter og 6 regionale pilegrimssenter er etablert, et av dem er lokalisert på Domkirkeodden, Hamar. Totalt er det ca 500 km med autorisert pilegrimsled gjennom Hedmark. Hedmark fylkeskommune har vært en aktiv deltaker i regjeringens og den nasjonale pilegrimssatsinga siden Da ble Hedmark med i Miljøverndepartementets verdiskapingsprogram «pilotprosjekt pilegrimsleden». Hedmark ønsker å være en del i den store offentlige satsingen på Pilegrimsleden der hele fem departementer er involvert i tillegg til 7 fylkeskommuner og ca 50 kommuner. Fra i år er det midlertidige nasjonale Pilegrimssenteret i Trondheim blitt parmanet til Nasjonalt Pilegrimssenter, underlagt Riksantikvaren. Hedmark fylkeskommune er representert i forskjellige styrer, utvalg og fora i forbindelse med pilegrimssatsinga. For er den regionale pilegrimssatsinga prosjektbasert med finansiering gjennom Regionale utviklingsmidler. Fylkesrådet ønsker å fullføre prosjektet for 2013 for deretter å vurdere videre permanent drift etter prosjektperioden. Satsinga er forankret i fylkeskommunale dokumenter om Folkehelse, Friluftsliv og Opplevelsesbasert reiseliv. Satsingen på pilegrimsleden er en satsing på turisme, reiseliv, næringsutvikling, folkehelse, kulturell identitet og passer derfor inn i fylkesrådets satsing for økt attraktivitet og målet om innbyggere innen Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

13 S A K S U T R E D N I N G: Pilegrimsleden 2013 Innledning Miljøverndepartementet og Riksantikvarens verdiskapingsprogram «Pilotprosjekt Pilegrimsleden» ble avsluttet Pilotprosjektet ble drevet i samarbeid med Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Oppland, Hedmark og Akershus fylkeskommuner. Pilotprosjektet medførte opprettelsen av 6 regionale pilegrimssenter, deriblant Pilegrimssenter Hamar som er lokalisert i det gamle Kringkastingshuset på Domkirkeodden. Fra 2011 har Hedmark fylkeskommune sin innsats vært organisert i et prosjekt finansiert med Regionale utviklingsmidler. Fra aktørene langs Pilegrimsleden ønskes dette innarbeidet i fylkeskommunens driftsbudsjett, slik som enkelte andre fylkeskommuner allerede har gjort. Utredning I Hedmark er det to godkjente pilegrimsleder: Gudbrandsdalsleden-Øst: Leden går på østsiden av Mjøsa og er 120 km gjennom Stange, Hamar og Ringsaker kommuner. Skibladner ble i 2012 autorisert av Riksantikvaren og Kirkestatsråden til Pilegrimsbåt og binder Gudbrandsdalsleden- øst og vest sammen. Østerdalsleden: Leden er 280 km gjennom Trysil, Rendalen, Tynset, Tolga og Os kommuner. I tillegg er det en tilførselsled på ca 100 km fra Pilegrimsskjæret i Åmot, gjennom Stor-Elvdal, forbi Lia Gård og til Pilegrimssteinen på Åkre. Regionalt Pilegrimssenter Hamar: 2010 var siste året med Pilotprosjekt Pilegrimsleden. Det samme året ble 5 regionale pilegrimsenter etablert med 1 million kroner i statstilskudd til hvert senter. I tillegg utgjør Nidaros Pilegrimsgård i Trondheim det 6. regionale pilegrimssenteret. Disse seks pilegrimssentrene utgjør en viktig del av den offentlige satsingen på pilegrimsleden. Totalt er det 7 fylkeskommuner og 49 kommuner som har autorisert pilegrimsled og er en del av satsingen. Pilegrimssenter Hamar er lokalisert i det gamle Kringkastingshuset på Domkirkeodden. sentret er organisert som en forening og drives i fellesskap av Hedmark fylkeskommune, Stange, Hamar og Ringsaker kommuner, Den norske kirke, Den katolske kirke, reiselivsnæringen og overnattingssteder langs leden. Sentret får i 2013 ca 1.1 million i tilskudd fra Kulturdepartementet. De har som hovedoppgave å øke pilegrimsvandringen og annen aktivitet langs pilegrimsleden. Dette skal bl.a. medføre økt etterspørsel etter aktiviteter, servering og overnatting. Østerdalseden har ikke fått eget regionalt pilegrimssenter. Regjeringa har valgt å satse på regionale pilegrimssenter langs hovedleden mellom Oslo og Trondheim. Det er mulig at antallet regionale pilegrimssenter utvides senere. Lia Gård ønsker å bli et regionalt pilegrimssenter, og gjør allerede noen av oppgavene. Uten et slagkraftig senter faller mer ansvar på det offentlige. Hovedansvaret må derfor deles mellom Hedmark fylkeskommune som en regional utviklingsaktør og kommunene langs leden.

14 Aktiviteter: Pilegrimsleden skal skape aktivitet. Satsingen hviler på fire områder: Kirke Kultur Næring/Reiseliv Miljø/kulturminner I tillegg har Hedmark hele tiden også hatt fokus på folkehelse/fysisk aktivitet. Hedmark sin satsing/innsats på fokusområdene: Kirke: Dette punktet ivaretas regionalt med styrerepresentasjon fra både Den norske Kirke ved domprosten og med en representant fra den katolske kirka i styret til Pilegrimssenter Hamar. Lokalt er det også samarbeider med menigheter og trossamfunn. I samarbeid med trossamfunnene arrangeres det bl.a. vandringer, Pilegrimsgudstjenester og konsert i Hamardomen. Kultur: Hedmark fylkeskommune har lagt pilegrimssatsinga til enheten for Kultur, bibliotek og kompetanse. Dette gir nært samarbeid mot bl.a. friluftslivsforvaltningen og Folkehelsesatsingen. I tillegg er Hedmark fylkesmuseum og spesielt museet på Domkirkeodden sentrale aktører. Avdelingsdirektør ved Hedmarksmuseet er innvalgt i styret. I handlingsprogrammet til både Pilegrimssenter Hamar og Østerdalsleden er det lagt opp til flere kulturelle aktiviteter. En årlig aktivitet er bl.a. Olsokspelet på bygdemuseet i Tylldalen. Næring/Reiseliv: Hele satsingen på Pilegrimsleden som ble igangsatt i 2008 begynte som et verdiskapingsprosjekt. Det er viktig for satsingens framtid at næringslivet og reiselivet får økt sin verdiskaping. Pilegrimsleden medførte i 2012 ca overnattingsdøgn på overnattingssteder som er autorisert som Pilegrimsherberger. Dette tallet er forventet å stige med 30% årlig. Pilegrimsleden har avtale med ca 50 overnattingssteder langs leden i fylket. Det er steder av forskjellig standard. Fra ombygde stabburd som på Store Gillund gård til Staur Gjestegård og hoteller i Hamar by. Det registreres stadig økende interesse for mer luksus blant pilegrimer. Mange vil ha høy standard på overnatting og mat, samtidig som de vil ha bagasjetransport og i enkelte tilfeller transport selv også. Pilegrimsleder er sertifisert som Europeisk kulturveg, i den forbindelse er de med i flere EUprosjekter. Det er prosjekt som bl.a. sertifiserer lokale produkter. Røros flatbrød or Rørossmør er nå blitt europeisk godkjent kulturminne. Miljø/kulturminner: Mange kulturminner drar nytte av pilegrimsleden. Det blir ryddet, skiltet og gjort tilgjengelig. Hedmark er rike på kulturminner. Foruten Domkirkeodden kan Tolvsteinsringen i Ringsaker og St. Olavskilde på Brøttum trekkes fram spesielt. Kulturminner blir presentert på internett, i trykt materiell, bøker, aviser, magasiner, TV og radio. Aktivitetene skal ha et bredt spekter fra deltakelse på Middelalderfestivalen, langvandring/ fellesvandring Oslo-Nidaros (i år er det organisert fellesvandring med vandreleder fra Hamburg til Trondheim). I tillegg skal det gjennomføres tiltak som gjør vertskapet langs leden bedre rustet til å gjennomføre oppgaver. Aktiviteter skal også være med på å skape et folkelig engasjement i regionen gjennom hele året. Samarbeid med andre aktører blir derfor viktig. Pilegrimssenter Hamar har temakvelder der interesserte inviteres til senteret. De jobber systematisk for å bygge opp nettverk med frivillige entusiaster. Mer om Pilegrimssenterets arbeid kommer fram av vedlagte handlingsplan for Det er et mål om at aktiviteten skal øke med 30% for hvert år. Dette skal gjenspeiles i medieoppslag, antall vandrere og overnattinger.

15 Informasjonsvirksomhet: Det er et godt samarbeid av mange aktører vedrørende pilegrimsleden. I denne saksutredningen vil noen tiltak presenteres. Internett: Pilegrimsleden har egne nettsider både nasjonalt og for regionale sentre. Her presenteres det mange linker til andre samarbeidspartnere. Hovedsiden er Brosjyrer: Det utarbeides kontinuerlig egne brosjyrer og kart på forskjellige språk. Bøker: Flere bøker er laget om pilegrimsleden. Veldig fornøyd ble vi når den tyske fotografen Weier valgte bilde av Hamardomen til omslaget på sin praktbok om Pilegrimsleden til Nidaros (foreligger foreløpig bare på tysk). TV/Radio: To tyske TV team har laget program om pilegrimsleden. I januar 2012 ble det vist to program av 1 time på tysk nasjonal TV. I april i år ble det på en annen tysk TV-kanal sendt et nytt 45 minutters program. I tillegg har NRK sendt programmet «Veien til Nidaros» flere ganger. Pilegrimsleden har også vært på radio og TV som innslag flere ganger. Italienske Rai Uno er en nasjonal radiokanal og hadde i 2011 daglige sendinger mens de fulgte vandrer fra Oslo til Trondheim, hele 30 dager på rad i et program som kan minne om NRKs Reiseradioen. Aviser/Magasin: Det har vært arrangert flere presseturer/visningsturer med tyske og spanske journalister. Det har alltid gitt store oppslag i deres medier i etterkant. I år jobbes det sammen med Innovasjon Norge for en fransk pressetur. Messer: Pilegrimsleden har i løpet av de siste åra deltatt på mange forskjellige messer i inn- og utland. Tidligere har Tyskland vært prioritert. I år ble også en messe i Frankrike prioritert og det har resultert i ønske om en fransk pressetur. Mennesker: Den viktigste informasjonsjobben gjøres av mennesker som snakker om leden. Mange har gode opplevelser og fungerer derfor som gode ambassadører. Fylkesrådets drøfting Hedmark fylkeskommune har siden 2009 vært med på regjeringens satsing på pilegrimsleden. Resultatene viser måloppnåelse på om lag 30% vekst hvert eneste år. Medieomtalen er stor i inn- og utland, overnattingsdøgnene øker og det observeres stadig flere vandrere. Fylkesrådet mener det er viktig og fortsette denne satsingen i samarbeid med andre aktører både internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt. Fylkesrådet ser dette som en god mulighet til å være en regional utviklingsaktør. Fylkesrådet ønsker at fokuset på arbeidet framover bør være: Høy grad av samarbeid med andre aktører. Økt aktivitet og økonomisk omsetning for turistnæringen i regionen. Økt lokal bruk iht. lokale vandringer og arrangementer. Tilby vandringer som et folkehelse-/fysaktilbud med lav terskel for deltakelse. Pilegrimsleden skal være med og øke kunnskapen om regionens historie og kulturminner. Satsingen på pilegrimsleden er en satsing på turisme, reiseliv, næringsutvikling, folkehelse, kulturell identitet og passer derfor inn i fylkesrådets satsing for økt attraktivitet og målet om innbyggere innen Sett inn saksutredningen over denne linja

16

17 Saknr. 13/ Saksbehandler: Lars Gotaas Innlandsprosjektet -Merking og gradering av turløyper i Hedmark og Oppland - fordeling av midler Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet gir følgende tilsagn: Søker Navn på prosjekt Aktivitet Tilsagn Kommune Alvdal turforening Langs Glomma fra Steia Tursti Alvdal Matran vel 5-topper Turstier Eidskog Engerdal Østfjell hytteforening Engerdal Østfjell Ski/sykkelløyper Engerdal Vang skiløperforening Hedmarksvidda rundt Sykkel Hamar Stigruppa Hjellum Stier/rundturer Hjellum Turstier Hamar Hedmarken turistløyper Hedmarksvidda skiløyper Skiløyper Hamar Kongsvinger Idrettsråd Samfunnsnære turstier Sykkel/vandring Kongsvinger Brenneriroa og Omegn Vel Merking av turstier Turstier Løten Nørdalen Natur og kultursti Nørdalen Natur og kultursti Kultursti Os Åkerstrømmen vel Langs Mistra til Storsjøen Turstier Rendalen Moelvmarkas Venner Merking av turstier Turstier Ringsaker Hamar og Hedmarken turistforening Ilsengstiene Turstier Stange Odal turlag/ S-O slekts- historielag Trondbølsæterveg Turvei Sør-Odal Tynset turlag Løypeplan 2013 Turstier Tynset Totalt Midlene belastes Tjenesteområde 5 Kultur ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Trykte vedlegg:

18 - Retningslinjer vedtatt i fylkesrådssak 11/13 - Komplett søkerliste med - Begrunnelse for tildeling/avslag Utrykte vedlegg: - Søknadene 35 stk. - Fylkessjefsnotat - Innlandsprosjektet 12/ Tilsagnsbrev fra Gjensidigestiftelsen 12/ Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

19 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Innlandsprosjektet -Merking og gradering av turløyper i Hedmark og Oppland - fordeling av midler Søknadsmassen og responsen på Innlandsprosjektet viser at det er et stort behov for en ensartet skilting for friluftslivet. Store deler av fylket er representert i søknadsbunken og det er mange gode prosjekter som ønsker å legge til rette for allmenheten. Da søknadsmassen er over 3 ganger større enn summen til fordeling vil flere gode prosjekter få avslag. Vurderingene er forankret i vedtatte prioriteringer og etter en geografisk fordeling. Fylkesrådet har valgt å se på kriteriet om stor bruk i sammenheng med befolkningsgrunnlag. Slik at et tiltak på en liten plass kan ha relativt stor bruk i forhold til befolkningsgrunnlaget, men forventet betydelig mindre bruk enn et prosjekt i en by. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

20 S A K S U T R E D N I N G: Innlandsprosjektet -Merking og gradering av turløyper i Hedmark og Oppland - fordeling av midler Innledning Fylkesrådet bevilget i sak 302/12 kr ,- til fordeling til merking av turløyper og stier i Hedmark. Gjensidigestiftelsen fulgte opp med å gi tilsvarende beløp slik at vi har 1 million kr til fordeling i Hedmark. Midlene fra Gjensidigestiftelsen blir utbetalt til fylkeskommunen etter at Fylkesrådet har fordelt midlene. Midlene ble utlyst i slutten av februar i alle aviser i Innlandet samt på fylkene sine hjemmesider. I tillegg har kommuner og diverse lag og foreninger fått e-post med informasjon om ordningen. Søknadsfristen var 8. april. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med Oppland fylkeskommune, men søknadene fra Hedmark blir behandlet i eget fylke og med egne midler. Oppland fylke har bevilget 1 million kr pr år i tre år og får tilsvarende fra Gjensidigestiftelsen. Fylkesrådet behandlet videre retningslinjene til prioritering i sak 11/13. I samsvar med retningslinjene ble det etablert en tildelingsgruppe som består av representanter fra det frivillige, turistnæringen og det offentlige. Tildelingsgruppa, som består av representanter fra Forum for natur og friluftsliv, Destinasjon Femund Engerdal og Hedmark fylkeskommune, har hatt 2 møter og det er resultatet fra disse møtene som blir lagt fram. Utredning Fylkeskommunen har mottatt 35 søknader og med et totalt søknadsbeløp på ca 3,1 mill kr. Søknadene er relativt godt fordelt geografisk, men med en underrepresentasjon fra Sør-Østerdal. I fylkesrådssak 11/13 ble blant annet følgende vedtatt: Midlene skal gå til iverksetting av «Nasjonal standard for merking og gradering av turløyper» utarbeidet av Innovativ Fjellturisme. Støtten kan kun gå til innkjøp og produksjon av skilt, merking og infotavler, samt til informasjon knyttet til tavlene. Det kan gis støtte til skilting av alle typer friluftsliv som står omtalt i Mal for skilting og gradering av turløyper.

21 Videre ble følgende prioriteringer vedtatt: Turløyper med forventet stor bruk. Prosjekter som blir fulgt opp med aktivitetstiltak. Prosjekter med god plan for drift og vedlikehold. Prosjekter som legger opp til dokumentasjon av bruken. Prosjekter med samarbeid mellom flere aktører. I tillegg til disse prioriteringene har tildelingsgruppa lagt vekt på å fordele midlene til flest mulig kommuner. Antall søknader og den totale søknadssummen viser at det er et stort behov for skilting og merking. Kvaliteten og gjenkjennbarheten blir betydelig bedre og den nye malens universelt utforming gjør at stier og løyper blir tilgjengelig for flest mulig. Fylkesrådets drøfting Søknadsmassen og responsen på Innlandsprosjektet viser at det er et stort behov for en ensartet skilting for friluftslivet. Store deler av fylket er representert i søknadsbunken og det er mange gode prosjekter som ønsker å legge til rette for allmenheten. Da søknadsmassen er over 3 ganger større enn summen til fordeling vil flere gode prosjekter få avslag. Midlene går bare til skilting, merking og infotavler som følger malen fra Innovativ Fjellturisme. Det var bare en søknad, Ottestadstien, som hadde søkt om midler til en brosjyre, som falt utenom. Videre kan ikke kommersielle aktører som destinasjoner søke og dermed falt Destinasjon Trysil SA sin søknad utenfor. Resten av søknadene er innenfor ordningen, men noen hadde mangler og kom ikke i betraktning. Vurderingene er gjort med utgangspunkt i vedtatte prioritering og etter en geografisk fordeling. Fylkesrådet har valgt å se på kriteriet om stor bruk i sammenheng med befolkningsgrunnlag. Slik at et tiltak på en liten plass kan ha relativt stor bruk i forhold til befolkningsgrunnlaget, men forventet betydelig mindre bruk enn et prosjekt i en by. Fylkesrådet har valgt å gi tilsagn på hele søknadssummen og ikke avkortning. Dette er gjort på grunn av at en ser det som viktig at søkerne får nok midler for å kunne ferdigstille prosjektene.... Sett inn saksutredningen over denne linja

22 Retningslinjer for sti- og merkeprosjektet Tilskudd til merking og gradering av turstier Formål Formålet med tilskuddsordningen er å legge til rette for hverdagsaktivitet i friluft gjennom å bruke en felles skiltmal for turløyper i Innlandet. Utgangspunktet er malen for skilting og gradering av turløyper som er utarbeidet av Innovativ Fjellturisme. Hvem kan søke? Frivillige organisasjoner, lag og foreninger kan søke. I behandlingen blir det lagt vekt på at det skal være et godt samarbeid mellom det frivillige, reiselivet, kommunene og grunneiere. Søknadsfrist Mandag 8. april 2013 Hva kan støttes? Midlene skal gå til iverksetting av «Nasjonal standard for merking og gradering av turløyper» og følge Merkehåndboka (kommer i ny utgave juni 2013). Standarden bygger på en mal for skilting og et verktøy for gradering som tar hensyn til vanskelighetsgrad. Løypene graderes fra grønt via blått og rødt til svart for størst vanskelighetsgrad. Støtten går kun til innkjøp og produksjon av skilt, merking og infotavler, samt til informasjon knyttet til tavlene. Det kan gis støtte til skilting av alle typer friluftsliv som står omtalt i malen. Prioritering Turløyper med forventet stor bruk. Prosjekter som blir fulgt opp med aktivitetstiltak. Prosjekter med god plan for drift og vedlikehold. Prosjekter som legger opp til dokumentasjon av bruken. Samarbeidsprosjekter. Krav til søknaden Søknaden skal bygge på «Nasjonal standard for merking og gradering av turløyper» og følge Merkehåndboka. Det er krav om 50 % egeninnsats i form av dugnad og/eller egne midler. Søknad om tilskudd må være ferdig utfylt for at den skal behandles. For flere detaljer rundt krav til søknaden, se søknadsskjema. Kontaktperson Hedmark: Lars Gotaas lars.gotaas@hedmark.org / Oppland: Ola Idar Løkken ola.idar.lokken@oppland.org /

23 HEDMARK Søker Navn på prosjekt Aktivitet Budsjett Søknadssum Dugnad/egne midler 1 Austmarka historielag Valaldskog Turstier/kulturminner Mjøsski Danseråsen Sykkel Vang skiløperforening Hedmarksvidda rundt Sykkel Engerdal Østfjell hytteforening Engerdal østfjell Ski/sykkelløyper Folldal turlag Rundløype Turstier Matran vel 5-topper Turstier Ottestadstien Ottestadstien Brosjyre Åslia Velforening Stirydding Åslia Turstier Tobøl og Stangenes Grunneierlag Merking av turstier Turstier Tynset turlag Løypeplan 2013 Turstier HHT Ilsengstiene Turstier Kongsvinger Idrettsråd Samfunnsnære turstier Sykkel/vandring Gullåra Skogsgullåra Turstier Faldaasen skolemuseeum Merking av gamle skoleveger Turstier Åkerstrømmel vel Langs Mistra til Storsjøen Turstier Moelvmarkas Venner merking av turstier Turstier Åsbygda IL Skiløyper i Vestmarka Skiløyper Nørdalen Natur og kultursti Nørdalen Natur og kultursti Kultursti Løten løyper Hedmarskvidda turløyper Skiløyper Odal turlag/ S-O slekts- historielag Trondbølsæterveg Turvei Vekterveien v/magnor Torg Vektervegen Turvei Åsnes Finnskog historielag Flyktningelostur Tursti Kvikne løypelag Skiløyper Kvikne Skiløyper Slåstad idrettslag Løypemerking Trondsbu Skiløyper Destinasjon Trysil SA Tur og stisykling i Trysil Sykling Stigruppa Hjellum Stier/rundturer Hjellum Turstier Rendalen løypelag Stier og løyper i Rendalen Turstier/løyper

24 30 Brenneriroa og Omegn Vel Turstier Turstier Alvdal turforening Langs Glomma fra Steia Tursti Vingelen kirke og skolemuseum Kulturstier i Vingelen Kultursti Hedmarken turistløyper Hedmarksvidda skiløyper Skiløyper Brumunddal og omegn turistløper Hedmarkvidda skiløyper Skiløyper Rena og omheng turistløyper Meir enn Mora Sykkelløyper HHT By i millom Tursti Løtenløyper Mosjømarka skiløyper Skiløyper Totalt

25 Nr Søker Kort begrunnelse Tilsagn 1 Austmarka historielag Godt prosjekt, men blir ikke prioritert pga lite midler. 2 Mjøsski Godt prosjekt, men søknaden har mangel. 3 Vang skiløperforening Godt prosjekt med forventet stor bruk og sykkelmerking mangler i området ,- 4 Engerdal Østfjell hytteforening Godt prosjekt med forventet stor bruk både fra lokalbefolkning og tilreisende ,- 5 Folldal turlag Godt prosjekt, men har ikke blitt prioritert pga at stien ligger på fjellet. 6 Matran vel Godt prosjekt i nærmiljøet med fokus på aktivitetstiltak ,- 7 Ottestadstien Søker har søkt om midler til en brosjyre - prosjektet støtter bare skilt, merking og infotavler. 8 Godt prosjekt med forventet stor bruk ved utfartssted, men blir ikke prioritert pga lite midler og geografisk fordeling. Åslia Velforening 9 Tobøl og Stangenes Grunneierlag Godt prosjekt, men blir ikke prioritert pga lite midler. 10 Tynset turlag Godt prosjekt med forventet stor bruk i nærmiljøet ,- 11 HHT-Illsengstiene Godt prosjekt med forventet stor bruk i nærmiljøet ,- 12 Kongsvinger Idrettsråd Godt prosjekt med forventet stor bruk i nærmiljøet ,- 13 Godt prosjekt med forventet stor bruk i nærmiljøet, men blir ikke prioritert pga lite midler og geografisk fordeling. Gullåra 14 Faldaasen skolemuseeum Godt prosjekt, men blir ikke prioritert pga mangel på nærmiljøfokus. 15 Åkerstrømmel vel Godt prosjekt med nærmiljøfokus ,- 16 Moelvmarkas Venner Godt prosjekt med forventet stor bruk i nærmiljøet ,- 17 Godt prosjekt med forventet stor bruk ved utfartssted, men blir ikke prioritert pga lite midler og Åsbygda IL geografisk fordeling. 18 Nørdalen Natur og kultursti Godt prosjekt i et etablert friluftslivsområde som er mye brukt til skoleaktiviteter ,- 19 Godt prosjekt med forventet stor bruk fra utfartssted, men blir ikke prioritert pga lite midler og Løten løyper geografisk fordeling. 20 Odal turlag/ S-O slekts- historielag Godt prosjekt med utgangspunkt i nærmiljøet ,- 21 Godt prosjekt med forventet stor bruk mellom bygder, men blir ikke prioritert pga lite midler og Vekterveien v/magnor Torg geografisk fordeling. 22 Åsnes Finnskog historielag Godt prosjekt, men blir ikke prioritert pga lite midler. 23 Godt prosjekt med forventet stor bruk fra utfartssted, men blir ikke prioritert pga lite midler og Kvikne løypelag geografisk fordeling. 25 Godt prosjekt med forventet stor bruk fra utfartssted, men blir ikke prioritert pga lite midler og Slåstad idrettslag geografisk fordeling.

26 27 Destinasjon Trysil SA Ikke godkjent søker. Destinasjoner kan ikke søke. 28 Stigruppa Hjellum Godt prosjekt med forventet stor bruk i nærmiljøet ,- 29 Rendalen løypelag Godt prosjekt med forventet stor bruk fra utfartssted, men blir ikke prioritert pga lite midler. 30 Brenneriroa og Omegn Vel Godt prosjekt med forventet stor bruk i nærmiljøet ,- 31 Alvdal turforening Godt prosjekt med fokus på nærmiljø og tilgjengelighet for flest mulig ,- 32 Vingelen kirke og skolemuseum Godt prosjekt, men blir ikke prioritert pga lite midler. 33 Hedmarken turistløyper Godt prosjekt med forventet stor bruk ved et utfartssted ,- 34 Godt prosjekt med forventet stor bruk ved et utfartssted. Blir ikke prioritert pga lite midler og Brumunddal og omegn turistløper geografisk fordeling. 35 Rena og omheng turistforening Godt prosjekt, men er nedprioritert pga av manglende midler og mangel på nærmiljøfokus. 36 Godt prosjekt med forventet stor bruk i nærmiljø og mellom byer. Blir ikke prioritert pga lite HHT By i millom midler og geografisk fordeling. 37 Godt prosjekt med forventet stor bruk ved et utfartssted. Blir ikke prioritert pga lite midler og Løtenløyper geografisk fordeling.

27 Saknr. 13/ Saksbehandler: Ingrid Lundvall Kommunale næringsfond Tildeling av midler til kommunale næringsfond i 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet bevilger over Regionale utviklingstiltak 2013, ansvar 11607, Tjenestegruppe 654, kr ,- til kommunale næringsfond i Fordeling til kommunene skjer i samsvar med saksutredningen. 3. Retningslinjene for tildeling av midler til kommunale næringsfond sendes til kommunene i fylket, sammen med tilsagnsbrev for tildeling av kommunale næringsfond for 2013, og retningslinjene fra Kommunal- og regionaldepartementet. Utbetaling for 2013 forutsetter at rapporten for bruk av kommunale næringsfond i 2012 er godkjent av Kommunal- og regionaldepartementet. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Trykte vedlegg: - Retningslinjer for tildeling av midler til kommunale næringsfond (av ). Utrykte vedlegg: - Sak 165/12, midler til kommunale næringsfond for Hamar,

28 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

29 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Kommunale næringsfond Tildeling av midler til kommunale næringsfond i 2013 Tildelingen til kommunale næringsfond er et viktig virkemiddel for at kommunene i Hedmark skal kunne bidra til en helhetlig næringsutvikling, og til styrking og opprettholdelse av lokalsamfunn i fylket. Fylkesrådet ønsker at fordelingen av midlene til kommunale næringsfond i 2013 skjer etter samme fordelingsnøkkel som i I 2012 vedtok Fylkesrådet retningslinjer for tildeling av midler til kommunale næringsfond. Retningslinjene gjelder fra Fylkesrådet ser det som viktig at kommunene gjøres kjent med de nye retningslinjene for tildeling av midler til kommunale næringsfond. Retningslinjene sendes til kommunene i Hedmark, sammen med tilsagnsbrev for tildeling av kommunale næringsfond, og retningslinjene fra Kommunal- og regionaldepartementet. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

30 S A K S U T R E D N I N G: Kommunale næringsfond Tildeling av midler til kommunale næringsfond i 2013 Innledning Kommunal- og Regionaldepartementet(KRD) tildeler hvert år midler over statsbudsjettet fra kapittel 551 post 60 -Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling til Hedmark fylkeskommune. Hedmark fylkeskommune fikk for 2013 skjønnstildelt kr. 14,50 millioner til kommunale næringsfond. Dette er identisk med tildelingen i Midlene til kommunale næringsfond skal gå uavkortet til kommunene, som et virkemiddel for å gjøre kommunene bedre i stand til å legge til rette for vekst, verdiskaping og sysselsetting i sine områder. Utredning De kommunale næringsfondene skal sees i sammenheng med arbeidet for å styrke kommunene som utviklingsaktør. Kommunal- og Regionaldepartementet har åpnet for at fylkeskommunen kan benytte deler av midlene til prosjektprogrammer i regi av KRD som er rettet mot kommunene. LUKprosjektet er et slikt prosjektprogram. LUK-prosjektene behandles som egen sak i Fylkesrådet. Fordelingsnøkkel Kommunal- og regionaldepartementet åpnet i 2011 opp for at fylkeskommunene kan tildele midler til kommunale næringsfond til kommuner i alle soner, også de utenfor det distriktspolitiske virkeområdet. I vedtaksmøte , i sak 165/12, besluttet Fylkesrådet å opprette en fordelingsnøkkel for tildelingen av midler til kommunale næringsfond. Fordelingsnøkkelen er sammensatt av et grunnbeløp og en variabel sum basert på en innbyggerfaktor. Både grunnbeløpet, samt den variable summen, fastsettes av fylkesrådet i tildelingsåret. Fordelingsnøkkel: Distriktspolitisk Basis sum Variabel sum sone Sone I kr pr/innbygger Sone II kr pr/innbygger Sone III kr pr/innbygger Sone IV kr pr/innbygger Med bakgrunn i stortingsmelding 25 og NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser, samt Fylkesrådets vurdering og konklusjon i sak 165/12 (utrykket vedlegg), anbefales fordelingsnøkkel fra 2012 beholdt i 2013.

31 Tabellen under viser tildelingen ved denne fordelingsnøkkelen. Sone IV: 0428 Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os (Hedm.) Sone III: 0420 Eidskog Kongsvinger Grue Åsnes Våler (Hedm.) Sone II: 0418 Nord-Odal Sone I: 0427 Elverum Sør-Odal Ringsaker Hamarregionen Utvikling (0403 Hamar) ( ) (0415 Løten) ( ) (0417 Stange) ( ) Totalt Om retningslinjene for tildeling av midler til kommunale næringsfond Kommunal- og regionaldepartementet har åpnet opp for at fylkeskommunene kan utarbeide retningslinjer for tildelingen av midler til kommunale næringsfond. I vedtaksmøte , i sak 165/12, vedtok Fylkesrådet å opprette retningslinjer for tildelingen av kommunale næringsfond. Retningslinjene, som gjelder fra , skal bidra til klarere rammer for hva og hvilke områder som skal prioriteres ut fra kommunenes egne forutsetninger for næringsutvikling (se trykt vedlegg til saksutredningen). Hedmark fylkeskommunes retningslinjer for tildeling av midler til kommunale næringsfond kommer i tillegg til retningslinjer fra departementet, for bruk av midler gitt over kapittel 551 post 60. I retningslinjene til KRD legger departementet føringer hvordan midlene kan benyttes. Prosjekter

32 med fokus på innvandrere, unge og kvinner skal prioriteres. Se trykt vedlegg for retningslinjer for tildeling av midler til kommunale næringsfond. Om rapportering av midlene Alle kommuner som blir tildelt midler over statsbudsjettet kapittel 551. post 60 må hvert år rapportere tilbake til KRD på bruken av midlene. KRD har et eget rapporteringssystem som må benyttes til dette formålet., RF (tidligere RAPP 13.50). Kommunale næringsfond omfattes av dette rapporteringskravet. Fra 2013 av er det nye rapporteringssystemet tatt i bruk. Fylkesrådets drøfting Tildelingen til kommunale næringsfond er et viktig virkemiddel for at kommunene i Hedmark skal kunne bidra til en helhetlig næringsutvikling, og til styrking og opprettholdelse av lokalsamfunn i fylket. Fylkesrådet ønsker at fordelingen av midlene til kommunale næringsfond i 2013 skjer etter samme fordelingsnøkkel som i I 2012 vedtok Fylkesrådet retningslinjer for tildeling av midler til kommunale næringsfond. Retningslinjene gjelder fra Fylkesrådet ser det som viktig at kommunene gjøres kjent med de nye retningslinjene for tildeling av midler til kommunale næringsfond. Retningslinjene sendes til kommunene i Hedmark, sammen med tilsagnsbrev for tildeling av kommunale næringsfond, og retningslinjene fra Kommunal- og regionaldepartementet.... Sett inn saksutredningen over denne linja

33 RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV MIDLER TIL KOMMUNALE NÆRINGSFOND Gjelder fra Kommuner som er omfattet av ordningen Alle kommuner i Hedmark er omfattet av ordningen med kommunale næringsfond. Noen kommuner vil kunne falle utenfor ordningen ved en endring i pkt. 5 (Avgrensing av bruken av midlene) i retningslinjene for kap. 551 post 60 og 61 fra Kommunal- og regionaldepartementet. 2 Minstekrav for tildeling Kommuner som får tildelt midler til kommunale næringsfond etter fastsatte kriterier (jf. pkt. 3) må oppfylle følgende krav. De må ha: Utarbeidet retningslinjer for bruk og forvaltning av næringsfondet Ha et næringsapparat, eller ha tilgang til et, med en person i minimum 50 % stilling (næringsrådgiver eller tilsvarende) Utarbeidet en strategi for næringsutvikling Ha innfridd kravet til rapportering foregående år 2.1 Nærmere om næringsapparatet Kommunen/kommunene må ha et eget næringsapparat, eller tilgang til et, for å ivareta arbeidet med næringsutvikling. Med dette mener vi et næringsapparat med kapasitet til å ta initiativ og være proaktiv i forhold til næringslivet og andre lokale samfunnsaktører som arbeider med nyskaping og entreprenørskapsarbeid. Næringsapparat må kjenne til ulike kompetansemiljø og finansieringsordninger. I et slikt perspektiv vil de kommunale næringsfondene være et av flere verktøy. Det er et krav at kommunene må ha en næringsrådgiver eller tilsvarende i minimum 50 % stilling. Det er mulig å slå sammen stillingsressursene i et felles næringsapparat på tvers av kommunegrensene. 2.2 Strategier for næringsutvikling Kommunen skal ha en plan med mål, strategier og prioriterte tiltak for det kommunale arbeidet med næringsutvikling. Plandokumentet skal ta innover seg nasjonale og fylkeskommunale føringer gitt gjennom tilsagnsbrevet for midler, Samarbeidsprogram for Hedmark og Regional planstrategi for Hedmark. Strategier kan både være i form av en egen næringsplan, eller som en del av kommunal planstrategi. Det viktige er at det finnes langsiktige strategiske mål, men også at man evner å være konkret i prioriteringer av tiltak f.eks. gjennom et årlig handlingsprogram. Bruk av næringsfondet skal være godt forankret i kommunen sine strategier. 1

34 2.3 Årsrapportering Kommunene skal hvert år utarbeide en årsrapport til Kommunal- og regionaldepartementet(krd) gjennom programmet RAPP innen 1. februar påfølgende år. Årsrapporten skal inneholde informasjon om bruken av midlene. 3 Kriterier for fordeling Rammen for midlene til kommunale næringsfond blir fastsatt årlig av fylkesrådet. Kommuner som tilfredsstiller kravene under pkt. 1 og 2 kommer automatisk inn under ordningen. Ved samarbeid om næringsarbeidet på tvers av kommunegrensene kan kommunene velge å bruke midlene til regionale næringsfond. 4 Regelverk I tillegg til retningslinjer gitt av fylkeskommunen, vil retningslinjer for kap. 551 post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, og det til en hver tid gjeldende økonomireglement for staten, gjelde for tildeling, bruk og forvaltning av kommunale næringsfond. Fylkeskommunen plikter å gjøre disse retningslinjene og økonomireglementet kjent for kommunene. I tillegg kommer annet regelverk for offentlig saksbehandling, f.eks. offentlighetsloven og innkjøpsregelverk. Kommunene må følge innkjøpsregelverket når det blir kjøpt tjenester i tilknytning til næringsutviklingsarbeid i kommunen. Kommunene kan ikke bruke midler fra næringsfondet til drifts- og forvaltningsoppgaver. EØS- avtalen ligger til grunn for tildeling av bagatellmessig støtte. 5 Prioriterte målgrupper og satsinger Kvinner, ungdom og innvandrere er prioriterte målgrupper (jfr. tildelingsbrevet fra Kommunal- og regionaldepartementet til fylkeskommunene) ved tildeling av midler fra kommunale næringsfond. Disse målgruppene bør nevnes særlig i kommunene sine egne retningslinjer for kommunale næringsfond, i utlysningstekster m.m. De tre programområdene verdiskaping, kompetanse og konkurransedyktige byer og steder i fra Samarbeidsprogrammet for Hedmark bør prioriteres ved en tildeling. 6 Krav til informasjon og kunngjøring i kommunene Næringsfondene skal kunngjøres på en slik måte at en når alle målgrupper. Nødvendig informasjonsmateriell skal utarbeides med tanke på dette. 7 Saksgang ved årlig tildeling Fordelingen mellom kommunene skal skje etter at Kommunal- og regionaldepartementet har godkjent årsrapportene fra kommunene (frist for innlevering av disse er satt til 1. februar jfr. pkt. 2.3 ). Fylkeskommunen skal utarbeide et tilsagnsbrev som er innenfor de rammer Kommunal- og regionaldepartementet setter. Tilsagnsbrevet skal inneholde: Prioriteringer fra departementet Prioriteringer fra Hedmark fylkeskommune 2

35 8 Revidering Retningslinjene fra fylkeskommunen skal kunne revideres hvert år, men skal, dersom nasjonale føringer ikke gjør det nødvendig, ikke ha virkning før året etter endringen er vedtatt. Alle kommunene og Innovasjon Norge kan komme med forslag til endringer av retningslinjene. Fylkesrådet vedtar retningslinjer og endringer. 3

36 Saknr. 12/ Ark.nr. Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes Kommunale Næringsfond - opprettelse av retningslinjer og tildeling 2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet bevilger over Regionale utviklingstiltak 2012, ansvar 11607, Tjenestegruppe 654, kr ,- til kommunale næringsfond i Fordeling til kommunene skjer i samsvar med saksutredningen. 3. Fylkesrådet finner det formålstjenlig å opprette retningslinjer for tildeling av kommunale næringsfond. Det vedlagte forslaget til retningslinjer trer i kraft Retningslinjene vil gjelde alle kommunene i Hedmark. Midlene til kommunale næringsfond fordeles etter fordelingsnøkkel nr. 2. Utbetaling for 2012 forutsetter at rapporten for 2011 er godkjent av Kommunal- og regionaldepartementet. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Trykte vedlegg: - Kart over det distriktspolitiske virkeområdet - Tabellene med de 4 fordelingsnøklene - Forslag til retningslinjer for tildeling av kommunale næringsfond

37 Utrykte vedlegg: - Hamar, Per Gunnar Sveen fylkesrådsleder

38 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Kommunale Næringsfond - opprettelse av retningslinjer og tildeling 2012 Fylkesrådet ser det som positivt at Kommunal- og regionaldepartementet har åpnet for å tildele kommunale næringsfond til alle sonene i det distriktspolitiske virkeområdet. Dette gir fylkesrådet muligheten til å tildele kommunale næringsfond til alle kommunene i fylket. Næringsutvikling er ikke en lovpålagt oppgave for kommunene. Tildelingen til kommunale næringsfond er dermed et virkemiddel kommunene kan bruke til dette formålet. Dermed er kommunale næringsfond viktig ledd i et helhetlig perspektiv for næringsutvikling i Hedmark fylke. Fylkesrådet finner det hensiktsmessig å opprette retningslinjer for tildelingen av kommunale næringsfond. Dette vil bidra til å lage klare rammer for hva og hvilke områder som skal prioriteres ut fra kommunenes egne forutsetninger for næringsutvikling. Fylkesrådet oppretter en fordelingsnøkkel for tildelingen av kommunale næringsfond. Dette for å kunne gi kommunene en forutsigbarhet i den årlige tildelingen. Fordelingsnøkkelen er sammensatt av et grunnbeløp og en variabel sum basert på en innbyggerfaktor. Både grunnbeløpet, samt den variable summen, fastsettes av fylkesrådet i tildelingsåret. Fylkesrådet er positive til at det stilles krav til kommunene i retningslinjene. Dette sender et signal til innbyggerne og kommunene om at fylkeskommunen ønsker å satse på entreprenørskap og næringsutvikling i Hedmark. Fylkesrådet ønsker flere og bedre etableringer i Hedmark. I Hedmarkserklæring har Fylkesrådet sagt at de vil arbeide for at Hedmark skal ha innbyggere innen Fylkesrådet ønsker å utnytte Hedmarks fortrinn for å skape og videreutvikle framtidsretta arbeidsplasser. Fylkeskommunen skal være en regional utviklingsaktør, og målet med stortingsmelding nr. 25 Lokal vekst og fremtidstru hvor alle skal ha en frihet til å bosette seg hvor de vil, skal sikre likeverdige levekår og ta i bruk ressursene i hele landet. Fylkesrådet har som intensjon å opprettholde tildelingsnivået til de høyeste sonene i det distriktspolitiske virkeområdet, men ønsker samtidig å benytte åpningen for tildeling i alle sonene ved å styrke satsingen i de mer befolkningsrike kommunene. At Innovasjon Norge de siste årene har tildelt flest etablererstipend til de sentrale områdene støtter opp under styrkingen i de befolkningsrike kommunene. Innovasjon Norge har gjennom dialogmøtene med fylkeskommunen informert fylkesrådet om at bakgrunnen for dette er at tilfanget av gode etableringer og prosjekter har vært størst fra de sentrale områdene. Fylkesrådet ser samtidig at de sentrale og innbyggerrike kommunene i Hedmark konkurrerer nasjonalt med de store byene og deres nærområde. Fylkesrådet ser det som viktig å kunne understøtte etableringer i de sentrale områdene samtidig som det er intensjon om å opprettholde dagens satsing på distriktskommunene. Distriktskommunene i Hedmark er avhengige av at regionsentrene og de befolkningsrike kommunene opprettholder sin rolle og utvikling. Dette for å bidra til nå målet i stortingsmelding 25. Evalueringen av kommunale næringsfond som er gjort av Kommunal- og regionaldepartementet viser at kommunale næringsfond er viktige for styrkingen og opprettholdelsen av et lokalsamfunn og fylkesrådet ønsker å støtte opp under dette.

39 Fylkesrådet mener fordelingsnøkkelen balanserer forholdet mellom de sentrale og perifere strøk av Hedmark. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 10/11.

40 S A K S U T R E D N I N G: Kommunale Næringsfond - opprettelse av retningslinjer og tildeling 2012 Innledning Bakgrunn Kommunal- og Regionaldepartementet(KRD) tildeler hvert år midler over statsbudsjettet fra kapittel 551 post 60 -Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling til Hedmark fylkeskommune. Fra 2006 er deler av midlene som er blitt overført fylkeskommunene øremerket til kommunale næringsfond. Kommunal- og Regionaldepartementet evaluerer kontinuerlig bruken av de tildelte midlene og stiller fra 2011 strengere krav til rapportering av effekt og resultatoppnåelse. Utredning Fylkeskommunenes tildelingsbrev for 2011 inneholdt tre nye punkter som ligger til grunn for denne saken. Disse punktene er at: tildelte midler til kommunale næringsfond skal gå uavkortet til kommunene midler til kommunale næringsfond kan tildeles i alle soner i det distriktspolitiske virkeområdet. Fram til 2011 kunne kommunale næringsfond kun tildeles kommuner i sone III og IV. rapporteringsrutinen for bruken av bevilgede midler til kommunale og regionale næringsfond er endret Tildeling av midler til kommunale næringsfond Hedmark fylkeskommune fikk for 2012 skjønnstildelt kr. 14,50 millioner (2011 kr 14,53 millioner og 2010 kr. 11,27 millioner) til kommunale næringsfond. Midlene til kommunale næringsfond skal gå uavkortet til kommunene. Kommunal- og Regionaldepartementet har åpnet for at fylkeskommunen kunne benytte deler av midlene til prosjektprogrammer i regi av KRD og som er rettet mot kommunene, som førstelinjetjenesten og LUK-prosjektet. Dette er prosjekter som kommer kommunene til gode i form av kompetanseheving og utvikling av næringsapparatet. Det er gitt signaler fra KRD om at denne muligheten vil fortsette. Fylkesrådet tildelte i vedtaksmøte sak 87/11 midler til kommunale næringsfond for Fylkesrådet så at satsingen på å styrke arbeidet med utvikling av førstelinjetjenesten i kommunene, samt satsningen på LUK-prosjektet ga resultater og ville videreføre dette i Fylkesrådet fordelte dermed kr ,- til kommunale næringsfond, og kr ,- til å styrke arbeidet med utvikling av førstelinjetjenesten i kommunene og til videre satsning på LUK-prosjektet. De sistnevnte ble behandlet som egne saker i Fylkesrådet.

41 Hedmark fylkeskommune benyttet i perioden soneinndelingen i det distriktspolitiske virkeområdet ( )ved tildeling av kommunale næringsfond. Åpningen med henhold til at alle soner kunne tildeles midler, gjorde at fylkesrådet tildelte alle kommunene i Hedmark midler til kommunalt næringsfond i Rapportering Alle kommuner som er blitt tildelt midler over statsbudsjettet kapittel 551. post 60 må hvert år (1. februar) rapportere tilbake til KRD på bruken av midlene. KRD har et eget rapporteringssystem som må benyttes til dette formålet. KRD har i 2011 utviklet et nytt rapporteringssystem, RF (tidligere RAPP 13.50), som fylkeskommunene og kommunene måtte ta i bruk fra Kommunale næringsfond omfattes av dette rapporteringskravet. Kommunal- og Regionaldepartementet gjennomførte i 2010 en forundersøkelse til en større evaluering av kommunale næringsfond i Denne rapporten vil legge grunnlaget for fremtidig tildeling til fylkeskommunene. Resultatene fra evalueringen ble presentert den 6. februar Evalueringen viser at kommunale næringsfond har bidratt til å styrke, sikre eller etablere arbeidsplasser og styrke eller bevare overlevelsesevnen til lokale bedrifter og entreprenører, ofte i form av videreutvikling av etablerte bedrifter. Midlene har også ført til økt attraktivitet for kommunen/regionen som reisemål, bosted og lokaliseringsvalg for bedrifter, men hatt begrenset påvirkning på bosetting og flyttestrømmer utover der å bidra til å fastholde eksisterende bosetning ved å støtte etablerte bedrifter 1 Ny oppgave for fylkeskommunene Kommunal- og Regionaldepartementet har endret rapporteringsrutinene for bruken av midlene til kommunale og regionale næringsfond. Før 2011 har kommunene rapportert direkte til departementet, som har kvalitetssikret og godkjent rapporteringen. Fra 2011 går rapporteringen gjennom fylkeskommunene. Fylkeskommunene har ansvaret for å kvalitetssikre rapporteringen fra kommunene og regionene før den blir sendt videre til departementet. Det nye ansvaret innebærer at fylkeskommunene fører kontroll med følgende: 1. At rapporteringen kommer inn og purrer på de kommuner og regioner som ikke har rapportert 2. At det er rapportert på alle nødvendige kriterier 3. At det er brukt riktige kategorier basert på den skriftlige beskrivelsen av tilsagnet 4. At det i rapporten ikke forekommer virkemiddelbruk som bryter mot gjeldene bestemmelser Dette innebærer at fylkeskommunen også får ansvaret for å avgjøre om rapporteringen fra kommunene tilfredsstiller kravene til rapportering, og som dermed berettiger påfyll til fondet. Hedmark fylkeskommune ga i 2011 samtlige kommuner i Hedmark tilbud om kurs i det tidligere rapporteringssystemet RAPP kommuner valgte å benytte seg av tilbudet. Det vil bli arrangert et nytt kurs høsten 2012 da KRD har utviklet et nytt rapporteringssystem RF Utdrag fra sammendragsrapport Evaluering av kommunale og regionale næringsfond, Rambøll 2012

42 Retningslinjer for til deling av kommunale næringsfond Hedmark fylkeskommune har i dag ingen egne retningslinjer utover de retningslinjene som gis av KRD for bruk av midler gitt over kapittel 551 post 60. I retningslinjene til KRD legger departementet føringer for hvilke områder midlene kan benyttes. Innen for disse områdene skal prosjekter med fokus på innvandrere, unge og kvinner prioriteres. KRD åpner opp for at fylkeskommunene kan utarbeide retningslinjer for tildelingen av kommunale næringsfond. Åpningen gir Fylkeskommunene muligheten til økt politisk påvirkning på bruken av midlene. Retningslinjer gir fylkesrådet muligheten til å presisere prioriterte satsingsområder for bruk av tildelte midler. I Hedmark er det fram til 2013 naturlig å koble eventuelle føringer opp mot Samarbeidsprogrammet som er vedtatt i fylkestinget og forankret i det Regionale Partnerskapet samt fylkesrådet mål om innbyggere innen Fra 2013 skal den regionale planstrategien for Hedmark tre i kraft og det vil da være naturlig å legge føringer opp mot de strategiske satsingene som nedfelles der. Fordelingsnøkkel Hedmark har i dag ikke en fastsatt fordelingsnøkkel for tildelingen og fordelingen av midlene til kommunale næringsfond. Midlene har blitt fordelt etter skjønn mellom de ulike distriktspolitiske sonene. Desto høyere distriktspolitisk sone jo høyere tildeling. Det synes hensiktsmessig å opprette en fordelingsnøkkel for fremtidig tildeling av midler til kommunale næringsfond. En fordelingsnøkkel kan bestå av: en basis sum for hver av distriktspolitiske sonene en variabel sum basert på en faktor pr innbygger ved årsskiftet.

43 Det foreslås fire ulike fordelingsnøkler til diskusjon. Fordelingsnøkkel 1 Distriktspolitisk sone Basis sum Variabel sum Sone I ,5 kr pr/innbygger Sone II ,5 kr pr/innbygger Sone III ,5 kr pr/innbygger Sone IV ,5 kr pr/innbygger

44 Fordelingsnøkkel 2 Distriktspolitisk sone Basis sum Variabel sum Sone I kr pr/innbygger Sone II kr pr/innbygger Sone III kr pr/innbygger Sone IV kr pr/innbygger

45 Fordelingsnøkkel 3 Distriktspolitisk sone Basis sum Variabel sum Sone I kr pr/innbygger Sone II kr pr/innbygger Sone III kr pr/innbygger Sone IV kr pr/innbygger

46 Fordelingsnøkkel 4 Distriktspolitisk sone Basis sum Variabel sum Sone I kr pr/innbygger Sone II kr pr/innbygger Sone III kr pr/innbygger Sone IV kr pr/innbygger