Saksbehandler Bjørn Veirud Saksnr./Arkivkode Sted Dato 02/ DRAMMEN

Transkript

1 Notat Til : Bystyrekomite byutvikling Fra : Rådmannen Saksbehandler Bjørn Veirud Saksnr./Arkivkode Sted Dato 02/ DRAMMEN SPIRALTOPPEN - UTVIKLING UTKAST TIL BYSTYRESAK - TIL DRØFTING Saksordfører Kine Langum (DB Etter ønske fra saksordfører legges vedlagte utkast til bystyresak fram til drøfting. Arild Eek Kommunaldirektør 1

2 UTKAST TIL BYSTYRESAK Saksbehandler: Bjørn Veirud Arkiv: 14 Arkivsaksnr.: 02/ Dato: * SPIRALTOPPEN - UTVIKLING INNSTILLING TIL: Bystyrekomite byutvikling møte xx.xx.04 Bystyret møte xx.xx.04 Saksordfører: Kine Langum (DB) Innstilling Innstilling fremmes av bystyrekomité byutvikling. Nils Fr. Wisløff Rådmann Arild Eek kommunaldirektør 2

3 Saksutredning: Bakgrunn og tidligere saksbehandling Bakgrunnen for sak om utvikling av Spiraltoppen Formannskapet ba i 2002 om en vurdering av ideen om å realisere bygging av arkitekt Sverre Fehns vinnerutkast fra arkitektkonkurransen i 1961 for restaurant på Spiraltoppen. Formannskapet tok opp ideen som et ledd i diskusjonen om hvilke prosjekter og arenaer byen skal satse på fram mot byjubileet i Tidligere saksutredning vedtak i bystyret , sak 0025/03 Saken ble i 2003 behandlet i bystyrekomité 3 / bystyrekomiteen for byutvikling. Saksordfører var Jan Hilsen (H). Komiteen sendte også saken ut på en høring som del av arbeidsprosessen. Bystyrekomiteen la saken fram for bystyret i juni 2003 med vedtak som gjengitt under. Bystyrets vedtak var enstemmig. "Bystyret ønsker en videre utvikling av Spiraltoppen i retning av økt aktivitet. Bystyret ber byutviklingskomitéen og kulturkomitéen i nært samarbeid med interesserte aktører fremme sak med konkretisering av ideer til slik utvikling". Oppfølging av bystyrets vedtak ny bystyresak er forberedt ved bystyrekomité byutvikling Saken som følger opp bystyrets vedtak er lagt til bystyrekomité byutvikling. Saksordfører er Kine Langum (DB). Komiteen skal fremme innstilling til bystyret på bakgrunn av saksutredning fra administrasjonen. Bystyrekomiteen har drøftet saken i flere møter. Det er samarbeidet med bystyrekomité kultur, (fellesmøte ) og som representant for denne komiteen er utpekt Margareth Lien (H). I prosjektgruppe fra administrasjonen er representanter fra virksomhetene Park Idrett og Vei, Natur og Landbruk, Kultur og fritid, og Byplan som er ansvarlig for utarbeiding av saken. Prosjektgruppen har hatt en rekke arbeidsmøter og samarbeidet tett med saksordfører. Det har vært holdt et møte, med repr. for noen interessegrupper / aktører. Fakta / situasjon Det vises til vedlegg 1, som gir en utdyping både av fakta situasjon og vurdering. I vedlegget gås det under fakta / situasjon nærmere inn på: historikk, kjøpet av Bragernesåsen i 1837, var en framsynt handling startsted for utfart turistattraksjon og plass i reiselivsatsing atkomst og parkering anleggene på Spiraltoppen: - restauranten - toalettbygning og turistkiosk - naturhuset - østre og vestre batteri / skanse som kulturminner 3

4 friluftsmuseet eier og driftsforhold Vurderinger og anbefalinger Det vises til vedlegg 1, som gir en utdyping både av fakta situasjon og vurdering. Her gjengis kun kort hovedpunktene. Innhold og vurderinger i bystyresaken Saken trakk opp alle problemstillinger rundt utvikling av Spiraltoppen, og drøftet dem. I saken ble det trukket opp 3 tenkelige ambisjonsnivåer: 1. Dagens situasjon, med en estetisk kvalitetsheving 2. Noe utvikling av aktiviteter, med en komplettering / utvidelse av dagens bygninger 3. Nytt konsept for et større aktivitetsnivå, med realisering av nytt høykvalitets bygg eventuelt Sverre Fehns konkurranseprosjekt. Det ble fokusert på som viktig å få avklart om det var ønskelig å gå videre med Sverre Fehns konkurranseforslag til restaurant på Spiraltoppen, eller en annen tyngre kommersiell satsing. Bystyrekomiteens innstilling og bystyrets vedtak ga ønsket om utvikling i retning av økt aktivitet, uten å ta konkret stilling til ambisjonsnivået på en utvikling. Bystyret ga derved ikke noe klart svar, men gjennom saksordførers muntlige redegjørelse til bystyret, og bystyrets diskusjon i saken, ble det ikke gitt uttrykk for at en større satsing var det mest ønskelige. Hovedproblemstillinger rundt dette er fortsatt med i denne saken, slik at bystyrekomiteen og bystyret fortsatt har mulighet til å drøfte det. I saken ble det fokusert på at det stedstypiske: utsikten, nærheten til naturen og innfallsporten til marka bør være kjernen i utviklingen av Spiraltoppen. Både bystyrekomité og bystyret lot til å være enige i dette. Vurderingene i den foreliggende saken tar opp: Bakgrunn for utvikling av Spiraltoppen: Spiraltoppens rolle i byutviklingen, sammenheng med andre attraksjoner Spiraltoppen har en sammenheng med byutviklingen, den er en av attraksjonene, betyr mye for folks opplevelser og trivsel. Gjennom spaserveiene i åsen kan Spiraltoppen ses som en forlengelse av Byaksen. Bragernesåsen og Spiraltoppen gir sentrum direkte kontakt med naturen, og blir et synlig bilde på Naturbania. Forutsetninger for utvikling / verdien av Spiraltoppen Naturgrunnlaget og naturopplevelsen er det som er unikt for området, og det Drammen særlig trenger å ta vare på. Dette bør sette rammene for tiltak og aktivitet. Natur, idrett, lek, utsikt og kultur koplet til dette bør være kjernen i opplevelsene på Spiraltoppen.. I saken drøftes også om det i tillegg bør være et kvalitetsmessig forbedret restauranttilbud både når det gjelder mat og omgivelser. Utformingen av restauranttilbudet må bør være så attraktivt at drammenserne tar turen fra sentrum bare for å oppleve dette tilbudet. Det drøftes også om et opplevelsessenter i tilknytning til restauranttilbudet vil kunne tiltrekke byens innbyggere, turister 4

5 skoleklasser mm Spiraltoppen er en del av profileringen av byen, og bør framstå med høy kvalitet Målgrupper, brukere Spiraltoppen bør videreutvikles som en lett tilgjengelig innfallsport til marka, for alle brukere. Vekt på at alle brukergrupper skal komme ut i naturen fra Spiraltoppen, universell utforming. Spiraltoppen er kanskje viktigst for byens / omegnens egne innbyggere, og som ledd i å gjøre Drammen til et attraktivt bosted. Det bør fortsatt kunne tilrettelegges for turisme, i den grad dette ikke strider mot de grunnleggende kvalitetene nevnt foran. Mulige interessemotsetninger og konflikter Sterk kommersialisering og store investeringer som medfører store endringer i området, og legger bindinger på den frie bruken, kan medføre interessemotsetninger. Det er vesentlig at det ikke blir for stor avstand mellom atkomstarealer og natur. Elementer i utvikling av Spiraltoppen - prosjekter og tiltak Vedlegget gir en gjennomgang av dette. Følgende diskuteres: Økt kvalitet på utforming, estetisk forbedring informasjon og skilting Atkomst- og parkeringssituasjonen Bygninger og installasjoner Utendørs oppholdsarealer og plass for lek og aktivitet Tilrettelegging for naturopplevelser og kontakt med marka Sikre og synliggjøre kulturminner Ivareta og pleie kontakten mellom Spiraltoppen og byen Se arrangementer i sammenheng Utvikling av eksisterende bygningsanlegg eller nybygging med mulighet for økte tilbud og nye attraksjoner, drøfting av noen ulike konsepter Turismens plass Reguleringsplan for sikring og videreutvikling En utviklingsstrategi kan ha flere elementer: Starte en opprusting for å oppgradere og ta igjen forsømt vedlikehold. Ivareta helheten, atkomstsituasjon og åsen med gangveiene, legge vekt på estetikk og kvalitet i utforming. Gjøre bruk av eksisterende anlegg og bygninger, evt. med noe utbedring for å gi større bruksmulighet og bedre forhold. Herunder forsøke å aktivisere sammenhengen mellom spiraltoppen og friluftsmuseet. Utvikle bygningsanlegg på Spiraltoppen videre. Her finnes i prinsippet to alternativer: Alt. 1: Forbedring av de bygg som er, restauranten, toalettanlegget, informasjonskiosken, evt med noe fornyelse og bearbeiding til en helhet Alt. 2: Nye bygg, med nye attraksjoner og muligheter. Her kan finnes flere konsepter og investeringsnivåer. Men det er nødvendig å sette mål for hvilken rolle dette skal spille i byutviklingen, og hvilke verdier og kvaliteter som skal utvikles. Det vises til forslaget skissert i saken. Nybygging foreslås i såfall nedenfor dagens bygninger, på eller i forbindelse med tunnelmunningen, slik at bygging her kan skje uavhengig av utbedring og drift av dagens anlegg. Da kan en også senere ta stilling til om dagens Spiraltopprestaurant skal rives eller gjenbrukes i et nytt konsept. 5

6 Prosesser kan foregå parallelt gjennomføring kan skje i faser I saken er det lagt vekt på å foreslå tiltak og prosesser som kan utvikles i trinn, over tid. Tiltak under de to første prikkpunktene bør kunne settes i gang umiddelbart. og vil uansett videre valg av tiltak og ambisjonsnivåer være et godt grunnlag. For videre gjennomføring og investeringer som nevnt i siste prikkpunkt er det nødvendig å gjøre et valg før en setter i gang. Eventuelt kan de to alternativene være faser i en utvikling som strekkes noe ut over tid. Kommunens rolle samarbeid med andre Kommunen må påregne å være pådriver og igangsetter. Kommunen må regne med å ta kostnadene ved en oppgradering innenfor det som dekkes av opprusting og forbedring nevnt i de to første punkter i avsnittet over. Private investorer kan være aktuelle ved utvidelse av restauranttilbud og evt andre kommersielle aktiviteter. I de kontakter som har vært med næringslivet hittil er det kommet fram at dette må ses på som et prosjekt med høy risiko, og at private neppe vurderes å kunne gå inn som motor i prosjektet. Det ble sett som naturlig at kommunen tar initiativ, med privat investor som samarbeidspartner. Avhengig av hvilke konsept en kommer fram til bør samarbeidet med private investorer, organisasjoner og offentlige institusjoner vurderes. Anbefaling - oppsummering Generelt Det er et klart behov for en opprusting, kvalitetsheving og estetisk forbedring. Dette bør kunne startes opp snarest mulig, med løpende årlige budsjettavsetninger. Dette ødelegger heller ikke muligheten til evt. andre ting senere. Rådmannens vurdering er at det nå bør prioriteres å følge opp investeringene i bykjernen og byaksen. Dette tilsier at en ikke i de nærmeste årene binder opp for mye kommunale midler på Spiraltoppen. Rådmannens anbefaling er derfor å legge opp til en utvikling som i de nærmeste årene dreier seg om en kvalitetsheving, estetisk forbedring og tilrettelegging for noe økt aktivitet med basis i de eksisterende bygningene og anleggene. Bystyrekomiteen og bystyret bør fatte et klart vedtak i forhold til om det kun er ønskelig med en enkel utbedring og kvalitetsheving av eksisterende bygninger, eller om det skal gis rom for en utvikling av en eller flere nye bygninger som vil gi nye muligheter og profilere Spiraltoppen og byen på en annen måte. I saken er gitt et forslag til innhold / konsept for en slik bygning. Det kan eventuelt her tenkes en utvikling i faser, kort og lang sikt. Elementer til innstilling i saken Utvikling av Spiraltoppen baseres på: 1.: Estetisk og kvalitetsmessig opprusting, og tilrettelegging for økt bruk og utendørs aktivitet, som beskrevet i saksframlegget. 2. (Valg mellom alternativer:) (enten) A. Tilrettelegging av bygninger for bedret tilbud og evt. økte attraksjoner, basert på 6

7 utbedring av eksisterende bygninger. (eller) B. Utvikling av en eller flere nye bygninger med muligheter for å profilere Spiraltoppen og byen som en større attraksjon (opplevelsessenter, som drøftet i saken) 3. Det er et mål å ha gjennomført kvalitetsforbedringene, og eventuelt nyanleggene, til byjubileet i I løpet av 2004 / 2005 utarbeides det et forprosjekt for standardheving og estetisk forbedring. 5. Forprosjektet legges til grunn ved budsjettbehandling i Trykt vedlegg Utdyping av situasjon, forslag og vurderinger, Øvrige vedlegg Bilagsliste, sakens dokumenter 7

8 VEDLEGG SPIRALTOPPEN - sak til bystyrekomité og bystyret. UTDYPING AV: FAKTA SITUASJON VURDERINGER. Fakta / situasjon Historikk kjøpet av Bragernesåsen var en framsynt handling. Formannskapet kjøpte allerede i 1837 Bragernesåsen, et areal på 1600 da, for å sikre friluftsliv og rekreasjonsarealer for byens befolkning. Spaserstier og turveier ble i de etterfølgende årene anlagt i åsen opp fra byen ( Zik Zaken i 1877, Oscarstien opp til Østre Skanse i 1887, Kanonveien i 1905.). Trær ble plantet i åsen. Åspaviljongen ble åpnet i Startsted for utfart Spiraltoppen er sammen med Landfalltjern hovedutfartsområde når det gjelder rekreasjon og friluftsliv. Idretts og friluftsfolket benytter skiløyper, lysløyper og turveier jevnlig og til årlige større arrangementer. Trimløypa inn mot Stronghytta er en populær familieaktivitet. Det er anlegg for skileik. Frivillige lag og organisasjoner er brukere av naturhuset og nærområdene til kurser, seminarer og lignende. De gamle veiene, Kanonveien m.fl er både populære utfartsveier og kulturminner. Spiraltoppen som turistattraksjon og plass i reiselivsatsing Spiraltoppen er et turistmål også i regional sammenheng. Spiralen / Spiraltoppen rangeres som attraksjon nr 1 i besøkstall i Buskerud, besøkende i 2000 og besøkende i Det må tas forbehold om at besøkstallene i seg selv ikke sier så mye om Spiraltoppen som turistattraksjon, idet lokal utfart også ligger inne i tallene. Men uansett, antallet mennesker som besøker Spiraltoppen er høyt. I arbeidet med å tilrettelegge for Cruisehavn Drammen ses Spiraltoppen på som en av de viktige attraksjonene og turmulighetene. Dette vil kreve noe mer tilrettelegging og standardheving. Atkomst og parkering Spiralens høyde er økt noe i nederste del, ved å senke gulvet. Fri høyde er nå De største turistbussene kommer ikke opp. Disse krever høyde på Den viktigste gangatkomsten til Spiraltoppen er stien opp åsen, "Zik-Zaken". Men også atkomstene fra Kloptjernveien og gjennom Hamborgstrømskogen er mye brukt. Parkeringsplassen har kapasitet for 175 biler og 3 busser. Vanligvis er parkeringskapasiteten tilstrekkelig, men på fine utfartsdager og ved spesielle arrangementer kan kapasiteten bli for liten. Anleggene på Spiraltoppen, Restauranten Det ble i stedet for Sverre Fehns vinnerprosjektet i konkurransen i 1960 bygget et rimelig midlertidig bygg. Det sto ferdig i 1961 ved åpningen av Spiralen. Den opprinnelige åpne verandaen rundt bygget er kledd inn i senere tid, bygget bærer nå preg av å være nedslitt, og har mistet mye av den opprinnelige friske karakteren. Rica Park, som eier bygget, har søkt kommunen om forlenget festeavtale. Byplan uttalte seg om dette til Drammen Eiendom og anbefalte forlengelse av 8

9 leieavtalen på visse betingelser. Byplan la vekt på det som til da hadde kommet fram i politiske vedtak og drøftinger, og la vekt på viktigheten i å opprettholde kontinuitet i driften av et spisested på Spiraltoppen. Drammen Eiendom har siden forhandlet fram revidert festeavtale under disse forutsetningene. Avtalen løper nå fram til Toalettbygning Er tilrettelagt for bevegelseshemmede. Forøvrig nokså enkel standard. Turistkiosk Denne ble tidligere drevet av turistkontoret, service, kiosksalg og suvenirer. Var åpen i sommersesongen. Naturhuset Ved inngangen til Friluftsmuseet ligger Naturhuset. Skolene bruker dette og områdene rundt som demonstrasjons og læringsarena. Naturhuset kan også leies til andre formål. Tollbugata tallshuset Tollbugata 20 er gjenreist ved Naturhuset / inngangen til Friluftsmuseet. Fortidsminneforeningen eier og bruker huset. Friluftsmuseet Friluftsmuseet ble opprinnelig bygget opp i Kobbervikskogen. Bystyret vedtok flytting til Spiraltoppen i 1965, og bygningene i Kobbervikskogen ble tatt ned i løpet av 1968/69. Planen for oppbyggingen ble revidert flere ganger, planen fra 1983 forutsetter 46 bygninger. Det er nå reist ca 20 bygninger. Det er ikke for øyeblikket planer for gjenreising i den størrelsesorden som 1983 planen viser. Østre og vestre batteri (Øvre og Nedre skanse) Som et ledd i oppbyggingen av forsvaret rundt unionsoppløsningen ble det i anlagt to stillinger for "posisjonsartilleri" på Spiraltoppen. Vestre batteri, ved selve Spiraltoppen nedenfor restauranten, og Østre batteri ca 150 m lenger øst. Skansene er fortsatt intakte, med brystvernene og siktebordene for ildledningen i granitt. Cockerill-kanonen fra 1904 på Vestre batteri er et teknisk kulturminne, et klenodium og en lokal institusjon.. Allerede i 1981 uttalte forsvarsmuseet at skansene bør vernes og trekkes inn som en del av den framtidige disponeringen av området og som historiske som besøksobjekter. Det arbeides nå for å synliggjøre skansene i 2005 markeringen. Eier og driftsforhold Drammen kommune ved Drammen Eiendom KB er eier av områdene, og bygningene med unntak av det som nevnes nedenfor. Drift og vedlikehold av uteområdene, veiene, parkeringsplasser m.m. gjøres av Drammen kommune. Rica Park Hotell er eiere av restauranten. Drammens Museum har ansvar og drift av museets bygningsmasse, samt den delen av landskapsrommet i tunene og langs veinettet i museumsområdet som har en museal funksjon. Øvrige deler av skogsområdene på Bragernesåsen skal gis en forstlig behandling av Drammen kommune / Natur og Landbruk. Statens Vegvesen er eiere og drivere av utluftingstårnet i forbindelse med Bragernes- tunnelen. Vurderinger og anbefalinger Oppsummering av innhold og vurderinger i bystyresaken Bystyresakens hovedproblemstillinger var: 9

10 Spiraltoppens sammenheng med byutviklingen for øvrig. Vil utvikling her forsterke det grepet som allerede er gjort, med sentrumsutvikling og byaksen, eller vil det medføre en spredning av innsatsen? Spiraltoppen fyller i dag flere funksjoner, og har en kvalitet som innfallsport til marka, mulig å bruke for alle befolkningsgrupper. Hvordan vil ny / økt aktivitet påvirke dette? For hvem skal Spiraltoppen videreutvikles? Hovedvekten på å utvikle en turistattraksjon, eller hovedvekt på noe for byens nåværende og nye innbyggere? Kvalitetene på Spiraltoppen. Hvordan kan et nytt bygg profilere og øke kvaliteten på Spiraltoppen, og spille sammen med de aktiviteter som allerede er der. Hva bør et evt nytt bygg inneholde, foruten å erstatte nåværende midlertidige restaurantbygg? Trengs helt ny bygningsmasse, eller kan en bygge videre på de anlegg som er der? Atkomstsituasjon. Er det reelt behov for å forbedre tilgjengeligheten? Eller er det tilstrekkelig med dagens (evt opprustet) spiral og gangatkomstene? Ønskeligheten og realismen i å realisere et nytt høykvalitets byggeprosjekt som Sverre Fehns konkurranseprosjekt. Må vurderes: økonomien, investeringsbehov, drift, kommunens rolle, muligheter for partnerskap med private investorer. Bør et eller flere arkitekturverk av høy kvalitet være en satsing for å profilere og berike byen fram mot 2011? Hvor bør eventuelt et eller flere slike "signalbygg" ligge, hvilke aktiviteter bør de forsterke og synliggjøre? Bystyresakens vurdering av ambisjonsnivåer og kjerne i utviklingen. I bystyresaken ble det trukket opp 3 tenkelig e ambisjonsnivåer 4. Dagens situasjon, med en estetisk kvalitetsheving 5. Noe utvikling av aktiviteter, med en komplettering / utvidelse av dagens bygninger 6. Nytt konsept for et større aktivitetsnivå, med realisering av nytt høykvalitets bygg eventuelt Sverre Fehns konkurranseprosjekt. Det ble fokusert på som viktig å få avklart om det var ønskelig å gå videre med Sverre Fehns konkurranseforslag til restaurant på Spiraltoppen, eller en annen tyngre kommersiell satsing. I denne forbindelse ble det også pekt på at alternative atkomster som heis inne i fjellet eller gondolbane i fjellsiden neppe hadde noe grunnlag uten i forbindelse med en slik større satsing. Bystyrekomiteens innstilling og bystyrets vedtak ga ønsket om utvikling i retning av økt aktivitet, uten å ta konkret stilling til ambisjonsnivået på en utvikling. Bystyret ga derved ikke noe klart svar på disse spørsmålene, men gjennom saksordførers muntlige redegjørelse til bystyret, og bystyrets diskusjon i saken, ble det ikke gitt uttrykk for at en slik større satsing var det mest ønskelige. Hovedproblemstillinger rundt dette er fortsatt med i denne saken, slik at bystyrekomiteen og bystyret og bystyret fortsatt har mulighet til å drøfte det. Administrasjonen fokuserte i den tidligere saksutredningen på at det stedstypiske: utsikten, nærheten til naturen og innfallsporten til marka bør være kjernen i utviklingen av Spiraltoppen. Både bystyrekomité og bystyret lot til å være enige i dette. I det følgende tas opp: Bakgrunn for utvikling av Spiraltoppen Spiraltoppens rolle i byutviklingen, sammenheng med andre attraksjoner Forutsetninger for utvikling / verdien av Spiraltoppen 10

11 Interessemotsetninger og konflikter? Målgrupper, brukere Anlegg og tiltak som kan være elementer i utvikling av Spiraltoppen Prosjekter og tiltak, på ulike ambisjonsnivåer Mulige utviklingsfaser, hva kan gjøres nå, hva kan gjøres senere, avhengigheter Kommunens rolle i utviklingen, samarbeid med andre Utviklingsstrategi og videre arbeid Anbefaling Sammenhengene mellom utvikling av Spiraltoppen og byutviklingen forøvrig Bystyret vedtok under behandlingen av kommuneplanen at Bragernesåsen skal reguleres til kulturvernområde, Spiraltoppen er en del av dette området og må ses i sammenheng. Fortsatt satsing på sentrumsutvikling og byaksen Det skal tilrettelegges for vekst / økt befolkning i Drammen Drammen må utvikle sin egenart og sine kvaliteter for å bli attraktiv i konkurransen med andre byer. Mye av folks livsstil framover vil antakelig gå i retning av vekt på helse og trivsel, og lett adgang til natur både for turgåing, trening og opplevelser. Samtidig vil kvalitet og særpreg bli etterspurt. Ut fra disse punktene har helt klart Spiraltoppen en sammenheng med byutviklingen, den er en av attraksjonene, betyr mye for folks opplevelser og trivsel. Spiraltoppen kan ses som en forlengelse av Byaksen, gir sentrum direkte kontakt med naturen, og blir et synlig bilde på Naturbania. Bare noen få andre byer har dette trekket så markant som i Drammen. Spiraltoppen som ressurs for byen - kvaliteter og verdier som bør være grunnlaget for utviklingen framover Naturgrunnlaget og naturopplevelsen er det som er unikt for området, og det Drammen særlig trenger å ta vare på. Dette bør sette rammene for tiltak og aktivitet. Natur, mosjon, idrett, lek, utsikt og kultur koplet til dette bør være kjernen i opplevelsene på Spiraltoppen. Hovedmål bør være å fremme friluftslivet. Spiraltoppen er et glimrende sted for utfart og turer innover i marka. Spiraltoppen er også et hyggelig sted i seg selv. Det er mulighet til korte rusleturer i skogen, og det er oftest mulighet for å få kjøpt noe å spise. Det er vid utsikt over Drammen, dalen og fjorden når en er kommet opp på "byens tak". Utsikten er i seg selv en av hovedattraksjonene. Kulturminner, både spaserveiene i åsen og skansene / forsvarsverkene fra 1905, må sikres, og inngå i opplevelsene. En må se sammenhengen mellom Spiraltoppen og spaserveiene fra sentrum, Zik-Zaken, Åspaviljongen. Denne sammenhengen må pleies godt. "Byaksen" kan strekkes helt til Spiraltoppen. Spiraltoppen er en viktig del av Bragernesåsen og bymarka. Spiraltoppen gir også mulighet til å profilere byen på en positiv måte, både ved kvaliteten på stedet og som utsiktspunkt som gir innblikk i resten av byen. Kan det ligge store interessemotsetninger og konflikter i noe? Sterk kommersialisering og store investeringer som medfører store endringer i området, og legger bindinger på den frie bruken, kan medføre interessemotsetninger (hotell, helsesenter, Fehns omfattende restaurantbygning). Det er vesentlig at det ikke blir for stor avstand mellom 11

12 atkomstarealer og natur. Slitasje på naturområdene kan evt. være en problemstilling, men det skal mye til før dette bør ses som en begrensing. Omfattende nye atkomstløsninger som gondolbane og utvidelse av parkeringsplassene på terrengnivå kan gi store og synlige inngrep, og endre det bildet vi i dag har. Hvilke brukere og besøkende bør prioriteres? Spiraltoppen bør videreutvikles som en lett tilgjengelig innfallsport til marka, for alle brukere. Spiraltoppen bør kunne tilby noe for alle, i alle aldre, folk flest. Vekt på at alle brukergrupper skal komme ut i naturen fra Spiraltoppen, universell utforming Spiraltoppen er antakelig viktigst for byens / omegnens egne innbyggere, og som ledd i å gjøre Drammen til et attraktivt bosted, en av de hverdagsattraksjonene som kan heve livskvaliteten for folk. Det bør fortsatt kunne tilrettelegges for turisme, i den grad dette ikke strider mot de grunnleggende kvalitetene nevnt foran. Turistene søker kanskje etter de samme opplevelsene? også etter disse kvalitetene. Hvilke anlegg og tiltak kan være elementer i utvikling av Spiraltoppen? Økt kvalitet på utforming, estetisk forbedring Det bør legges vekt på å få en god sammenheng i opplevelser og synsinntrykk helt fra avkjøringen til Spiralen nede ved Bergstien og til en er på toppen. I dag er det et noe tilfeldig inntrykk som møter en. Det bør ryddes opp i anlegget rundt tunnelmunningen nede, en bør også se på om selve tunnelen kan gjøres mer attraktiv. Det må tas et helhetsgrep å omgivelsene her oppe. De ulike husene, portalene og skiltingen på toppen gir sammen et rotete og dårlig inntrykk. Det er behov for en visuell / estetisk forbedring.. Utsikten må pleies. Belysning bør fornyes, og brukes bevist i å forsterke opplevelse og kvalitet. Man bør arbeide med forming av veier, veiskuldre og landskapsformer der folk skal ledes fra parkeringsplassen inn på de forskjellige turveiene. Bruk av naturstein og murer er et motiv som kan tas med fra stiene i åsen og som kan bringe det urbane vakkert formidlet over i naturen. Informasjon og skilting Informasjon og skilting bør forbedres. Dette gjelder både kvalitet på skiltingen og en helhetlig informasjonsstrategi som omfatter alle anlegg og opplevelsesmuligheter. God informasjon om byen, marka, kulturminner og natur kan gi økt opplevelse.. Skilting og informasjon skal vise veien til det som ligger innenfor. Spesielt i forhold til friluftsmuseet er dette viktig, skilting og forhåndsinformasjon kan "gjøre veien kortere". En bør kunne møte "en smak" av museet tidlig på atkomstveien. Skilting og informasjonsbærere må ses sammen med landskapsbearbeidingen. Atkomst / parkering Det har kommet fram i diskusjonene at atkomstsituasjonen på Spiraltoppen kan være begrensende for økt aktivitet og nye tilbud. Spiralen har begrenset høyde, slik at de største turistbussene ikke kommer opp. Ifølge reiselivsjefen har ikke kommunen særlig mulighet til å påvirke hvilken busstype turistene kommer med, og omlasting til andre busser kan i enkelte tilfelle kanskje være bli aktuelt. Det har vært nevnt 12

13 at sterk tilrettelegging for reiselivet framover kunne tilsi at takhøyden burde økes. Dette er ikke teknisk utredet eller kostnadsberegnet. Erfaringstall som er nevnt fra konsulent gir indikasjon på at ved senking av tunnelgulvet 1m kan kostnadene bli opp mot kr pr løpemeter. Tunnelen er 1700m lang. Dette kan gi kostnader i størrelsesorden mill kr. Det synes ikke aktuelt å anbefale et slikt tiltak, men det kan eventuelt gjøres vurderes på et senere tidspunkt (etter 2011). Tunnelen kan virke noe mørk og dyster. Det bør vurderes om den bør få en estetisk kvalitetsheving. Spiralen var i seg selv en attraksjon og raritet i 1961, fortsatt er den ganske spesiell, og tåler å markedsføres. Parkeringskapasiteten kan bli for liten på de største utfartsdagene, men er ellers tilstrekkelig. Antall plasser bør kunne økes noe ved en utbedring og kvalitetsheving. Større utvidelser av parkeringen ses på som vanskelig. Parkeringsplassene bør få en parkmessig utforming slik at de blir mindre dominerende. Ved anlegget i 1961 ble det sprengt ut en vertikal sjakt på siden av tunnelen, med tanke på en framtidig heis. Sjakten starter på 2. etasjes nivå i tunnelen, og sies å ha en forbindelse også til Thurmanns vei. Administrasjonen har ikke gjort noen nærmere tekniske vurderinger av sjakten eller egnethet for en moderne heis. Heis vil antakelig bli omfattende å installere, med betydelige kostnader. Heis inne i fjellet ville antakelig heller ikke virke særlig attraktivt i seg selv. Det gir ingen ny opplevelse i forhold til å kjøre spiraltunnelen. Argumentene for heis er lett tilgjengelighet. Installering av heis kan eventuelt vurderes senere. Ikke noe av det som foreslås nå ødelegger denne muligheten.. Gondolbane eller lignende på utsiden / i skråningen ville kanskje kunne bli en attraksjon og en ny opplevelse. Men et slikt anlegg i åssiden ville også gi inngrep og bli synlige som et fremmedelement i byens / byaksens bakvegg. Alternativet er å satse på bruk av eksisterende atkomstsituasjon, legge vekt på mer bruk av gangatkomstene. Det kan også vurderes kollektivtrafikk, matebuss fra sentrum, på de største utfartsdagene, evt. noen ganger daglig. Tilrettelegging av drosjetilbud er også tenkelig. Andre atkomstmuligheter vurderer prosjektgruppen som lite realistiske. Spisested / restaurant Det ses på som avgjørende å kunne tilby et spisested på Spiralen med høyere kvalitet enn i dag og med tilbud om både kafeteria- og a la carte retter. Restauranten må ha åpent alle dager her oppe, med forholdsvis romslige og påregnelige åpningstider, og med et tilbud til ulike grupper av besøkende. Det må være helårsdrift. Det bør være mulighet til å ta i mot større selskaper som bryllup, foreningsmøter, forretningsarrangementer mm uten at hele restauranten stenges for andre besøkende. Den eksisterende restauranten virker nå noe sliten, og har ved ombygginger mistet noe av den opprinnelige sjarmen og materialkvaliteten den hadde. Selv om den var tenkt som en midlertidighet var den et godt bygg som fortsatt viser noe av 1960 tallet, rustikk men moderne. Om eksisterende restaurant beholdes vil det være behov for utbedringer, både teknisk og bruksmessig.. Disse bør gjøres på en slik møte at bygget forbedres estetisk. En tilbakeføring til noe av det opprinnelige formuttrykket bør vurderes. Om en velger å bygge en ny, eller kompletterende restaurant, bør det vurderes å trekke den lenger ut på bysiden og utsikten. Andre bygninger og installasjoner. 13

14 Det er forholdsvis enkel standard på de anleggene som er der i dag. Toalettbygget er ikke tidsmessig, verken for lokale besøkende eller turister. En standardheving er ønskelig. Utendørs oppholdsarealer og plass for lek og aktivitet Rasteplas og sittemuligheter bør forbedres. Tilrettelegging for lek og aktivitet, både sommer og vinter, bør fortsettes. Nye arenaer bør utvikles både for de aller minste og ungdom. Det ønskes opparbeidet ytterligere områder til skileik / skiskole. Fortsatt tilrettelegging for naturopplevelsene og kontakt med marka Dette er å fortsette dagens situasjon, men kanskje bruke noe mer ressurser på vedlikehold og nye tilbud, stier, løyper, rasteplasser, informasjon. Det bør her ligge til rette for et samarbeid med de foreninger og lag som er brukere av området. Sikre og synliggjøre kulturminnene De to skansene er unike kulturminner, med sine veianlegg. Det er også spaserveiene i åsen, og rester etter bosetting. Dette må sikres, og informeres om. Friluftsmuseet Friluftsmuseet bør kunne være en av hovedattraksjonene. Det er viktig å tilrettelegge kontakten med Spiraltoppen, både fysisk, og opplevelsesmessig. Man må møte informasjon om museet straks man er kommet opp. Museet bør kunne få mer aktivitet, og mulighet til å gjennomføre / avslutte sin utbygging med tilstrekkelig kvalitet. Avgjørende vil være i hvor stor grad museet kan holde åpent, tilby noe, eller er stengt. Dette bør vurderes som et viktig element i utviklingen av Spiraltoppen. Friluftsmuseet er en del av naturopplevelsene i området rundt Spiraltoppen. Det kulturlandskapet som er bygget opp rundt husene og anlegget har en egenverdi selv om det ikke er utstillinger og virksomhet i husene. Det bør vurderes om kommunen av denne grunn bør gå tyngre inn i et samarbeid med museet om landskapspleien. Det bør tilrettelegges for en utescene ved friluftsmuseet, for arrangementer og konserter. Det er allerede en ide om å gjøre dette i tunet der "landhandelen" ligger, i skråningen ned mot det lille tjernet. Her kan det lages et amfi og tilrettelegges for en scene. Amfiet kan også brukes som oppholds og soleplass. Denne plassen er allerede brukt til konsert ved noen anledninger. Det kan finnes flere muligheter for bruk av museets anlegg, for eksempel bruk av Naturhuset eller Hegg- gården til naturbarnehage. Ivareta og pleie sammenhengen mellom Spiraltoppen og byen En må se sammenhengen mellom Spiraltoppen og spaserveiene fra sentrum. Denne sammenhengen må pleies godt. "Byaksen" kan strekkes helt til Spiraltoppen. Dette kan innebære å tydeliggjøre og forbedre de stedene spaserstiene starter. Det bør i denne forbindelse også vurderes en opprusting av Åspaviljongen. Den er både en lokal institusjon og et kulturminne. En delvis tilbakeføring til den opprinnelige dragestil bør i såfall kunne være aktuelt. Planlegge arrangementer i sammenheng med annet som foregår Opprette en fast arrangementsgruppe for aktiviteter på Spiraltoppen, som kan få fram noen kjerneaktiviteter fordelt over året. Byen vår Drammen burde kunne være en viktig ressursgruppe for dette. Her bør det også være mulighet for samarbeid offentlig / privat / interessegrupper. 14

15 Aktivitetene bør ses i sammenheng med de arrangementer som nå planlegges i bykjernen / på torget (overlappende grupper?). Ny aktivitet nye anlegg nytt konsept på Spiraltoppen Med en opprusting og kvalitetsheving på dagens anlegg vil Spiraltoppen fortsatt kunne være en kvalitet for byen, og av en viss interesse for tilreisende og turister. Om en allikevel ønsker å legge opp til et større nyanlegg må dette bygge oppunder byutviklingen og de særlige kvalitetene på Spiraltoppen: forsterke aktiviteter og opplevelser knyttet til natur og stedets kvalitet bidra til at flere finner stedet og marka attraktiv gjerne ha en tilleggsverdi for tilreisende og turister videreføre byens satsing på estetikk og høy kvalitet bidra til kulturutviklingen synliggjøre byen på en positiv måte Vurdering av noen prinsipielt ulike konsepter : Et vellykket restaurantkonsept Et spisested med en særegen beliggenhet, og en sjelden utsikt. Mattilbudet bør delvis være av en høyere kvalitet enn i dag samtidig som også kafeteriakonseptet beholdes. Det bør også være anledning til større sluttede selskaper som bryllup, forretningsmøter/ middager, foreningsmøter med mer. Om det blir vellykket vil i stor grad avhenge av om en kan få til en lønnsom drift. En restaurant bør kanskje fortrinnsvis kombineres med annen aktivitet? Kurs og konferansesenter Dette er neppe realistisk med en slik beliggenhet. Det vil antakelig være mer å hente på å utvikle noe slikt i forbindelse med lokaler og aktiviteter nede i byen. Det ville også kunne kreve en slik størrelse at det ville bli konflikter med naturkvalitetene og dagens bruk? Helse og velværetilbud Kunne eventuelt dra nytte av beliggenheten ved natur og treningsmuligheter. Et slikt konsept bør kanskje allikevel heller ses sammen med Marienlyst og nytt badeanlegg? Opplevelsessenter Hvis man skulle ønske å utvikle Spiraltoppen videre med nye bygg og nye attraksjoner kan det være en ide å lage et opplevelsessenter. Dette kunne være et opplevelsessenter med mulighet for å vise hva byen og de omkringliggende områder har å by på og Drammens utvikling og historie i fortid og nåtid. Utsikten opp dalen og delvis ut fjorden kan lett synliggjøre historien om byen som utviklet seg på grunnlag av tømmer, fløting, skipsfart og industri. Det kunne legges til rette for audiovisuell innføring i alle naturperlene som er å finne i og i nærheten av Drammen. Byens utvikling og siste nytt fra Drammen i dag kan være andre emner som kan tas opp. Aktuelle målgrupper er drammensere, turister og skoleklasser. Dette burde også kunne ha regional interesse, eksempelvis som porten til Finnemarka. Et slikt senter burde kunne kombineres med andre funksjoner, med en kjerne av aktiviteter og installasjoner, og noe rom som kunne brukes til skiftende aktiviteter. Gjennomføring av Sverre Fehns bygning fra konkurransen i 1961 Dette er et prosjekt med en spennende beliggenhet og arkitektur.. En bygning av Sverre Fehn 15

16 ville i seg selv sette Drammen på kulturkartet. Bygningen ble tegnet for å inneholde restauranter, og evt kunne utvikles til et mindre hotell. Den kunne muligens tilpasses et annet innhold? Vurdering av disse konseptene Om en velger å satse på et større nyanlegg burde et opplevelsessenter med restauranter være det mest interessante, og mer interessant enn et annet helkommersielt konsept eller bare en restaurant. Det ville understøtte Spiraltoppens kvaliteter, slik de er drøftet tidligere i saken. Det bør også kunne være et element i en mangfoldig utvikling av byens kulturtilbud. Det burde kunne brukes i lokal undervisning og ha en viss interesse for turister. Et slikt senter kunne gjøres stort eller lite, enkelt eller høyteknologisk. Om en valgte å la dette være kjernen i et konsept burde det også enkelt kunne kombineres med et spisested, sambruk av lokaler til ulike formål og et toalett / serviceanlegg. Det burde også idémessig kunne knyttes sammen med friluftsmuseet og være en introduksjon til dette. Det burde også ligge til rette for å søke samarbeid med næringslivet og andre offentlige instanser. Det ville være naturlig å legge vekt på å finne en god plassering av huset, og utvikle et bygg med særegenhet og høy kvalitet. En arkitektkonkurranse bør være et trinn i dette. Kostnader ved et slikt hus er ikke utredet. Som et meget grovt sammenligningsgrunnlag kan tas restaurantene på elvebredden. "Skutebrygga" kostet ca 8 mill. i 1999, "Glass" ca 11 mill i Grunnflaten på disse restaurantene er ca 290 m2, Glass har også delvis 2 etasjer. Om en tenker seg å bygge inn en restaurant, og et areal på rundt 300m i tillegg kan dette indikere størrelsesorden 20 mill. Kostnadene ved bygging på Spiraltoppen kan være spesielle, bl.a. transportmulighetene. Tilrettelegging for turisme Det antas at øking av aktiviteter, estetisk opprusting, og eventuelt gjennomføring av et opplevelsessenter vil kunne bedre grunnlaget for turisme. Begrensningen kan være atkomstsituasjonen, ved at de største turistbussene ikke kommer opp. Det anbefales allikevel å akseptere dette og forsøke å tilrettelegge transport på annen måte. Reguleringsplan Utarbeide reguleringsplan for å tilrettelegge for gjennomføring av prosjekter som velges iverksatt, og for å sikre kulturminner og naturverdier. Utarbeiding av reguleringsplan må ses i sammenheng med den regulering som er startet opp for Bragernesåsen / Hamborgstrømskogen som følge av bystyrevedtak i kommuneplanen. Utviklingsstrategi for Spiraltoppen En utviklingsstrategi kan ha flere elementer: Starte en opprusting for å oppgradere og ta igjen forsømt vedlikehold. Ivareta helheten, atkomstsituasjon og åsen med gangveiene, legge vekt på estetikk og kvalitet i utforming. Forbedre og gjøre bruk av eksisterende anlegg for å gi muligheter for økt bruk, og utvidet aktivitet. Herunder forsøke å aktivisere sammenhengen med friluftsmuseet Utvikle bygningsanleggene på Spiraltoppen. Her finnes i prinsippet to alternativer: 16

17 Alt. 1: Forbedring av de bygg som er, restauranten, toalettanlegget, informasjon, evt med noe fornyelse. Alt. 2: Nye bygg, med nye attraksjoner og muligheter. Her kan finnes flere konsepter og investeringsnivåer. Men det er nødvendig å sette mål for hvilken rolle dette skal spille i byutviklingen, og hvilke verdier og kvaliteter som skal utvikles. Det vises til forslaget skissert foran. Utviklingen kan gå i faser delvis parallelt Tiltak under de to første prikkpunktene bør kunne settes i gang umiddelbart. og vil uansett videre valg av tiltak og ambisjonsnivåer være et godt grunnlag. For videre gjennomføring og investeringer som nevnt i siste prikkpunkt er det nødvendig å gjøre et valg før en setter i gang. Eventuelt kan de to alternativene være faser i en utvikling som strekkes noe ut over tid. Parallelt kan det arbeides med 1. Kvalitetsmessig opprusting og tilrettelegging for større aktivitet 2. Utarbeiding av reguleringsplan for vern og tilrettelagt utbygging 3. Videre konkretisering av ideen om nytt bygg med opplevelsessenter og restauranter, som anbefalt eller opprusting av eksisterende anlegg Når pkt 3 er klarlagt kan det igangsettes nybygging eller utbedring. Nybygging foreslås i så fall nedenfor dagens bygninger, på eller i forbindelse med tunnelmunningen, slik at bygging her kan skje uavhengig av utbedring og drift av dagens anlegg. Da kan en også senere ta stilling til om dagens Spiraltopprestaurant skal rives eller gjenbrukes i et nytt konsept. Dette er vist i oppstillingen nedenfor: 17

18 1. Estetisk og kvalitetsmessig opprusting, og tilrettelegging for økt bruk og aktivitet. Fase 1 kan inneholde Estetisk kvalitetsheving i hele området, også tunnelåpning og tunnelen. Enhetlig møblering, sittebenker, søplekasser m.m. Utarbeide designprogram. Pleie utsiktspunktene. Skilting og informasjon, strategi for informasjon, og kvalitet i utforming. Bedre markedsføring av Spiraltoppens tilbud og tilgjengelighet. Opprydding i "baksider" og skjemmende rot på nåværende bygninger. Evt. mindre endringer på nåværende restaurant Bedre tilgjengelighet på spesielle dager / arrangementer, ved kollektivtrafikk, evt regulær matebuss / bussrute. Utescene ved friluftsmuseet, tilrettelegge for arrangementer, konserter og lign. Prioritere landskapspleie. Mer tilrettelegging for skoler og barnehager. Lekeplass for barn, barneskirenn, spill, bademuligheter Tilrettelegging for familieaktiviteter, grillplasser, overdekket rasteplass, flere sittemuligheter. Viktig at gratistilbud også ivaretas. Tilrettelegge for turmulighet uten ski / på beina også vinteristid, strødde løyper Ny / økt aktivitet (som ikke krever så mye investeringer): kanefart, konserter, markedsdrager, festspill, eventyrarena, og annet. øking av aktivitetsnivået ved friluftsmuseet / mer bruk av bygningene tenke både hva som er attraktivt for turister og for lokalbefolkningen. Synliggjøre og ta vare på kulturminner, skansene, spaserveiene, noe økt vedlikehold? Fase 2 kan innholde Noe effektivisering / forbedring av parkeringsarealet. Nye / flere spaserveier og løyper, sommer / vinter Komplettering, avslutning av fridlufts-museets anlegg og bygningsmasse, fjerne lagrede 2. Regulering, tilrettelegge for vern og bygging Utarbeiding av reguleringsplan, for verne av natur og kulturminner, og for byggesone tilpasset konsept som er valgt 3. Utvikling av bygninger - gjennomføring av valgt alternativ (utbedring eller nybygging) Enten: Utbedring, og nødvendige tilføyelser: konkretisering av behov, utbedring av forprosjekt planlegging og gjennomføring, evet. trinnvis Eller: Nybygging konkretisering av konsept / innhold markedsundersøkelse, kontakt med samarbeidspartnere, bearbeiding av konsept beslutning om å gå videre idkeutvikling / arkitektkonkurranse forprosjektering / kostnadsberegninger beslutning om gjennomføring og finansiering bygging 18

19 bygninger og bygningsmaterialer som ikke skal settes opp m.m. 19