UTSLIPPSRAPPORT for Eldfisk feltet

Transkript

1 UTSLIPPSRAPPORT 2004 for Eldfisk feltet

2 Innledning Rapporten dekker utslipp til sjø og til luft, samt håndtering av avfall fra Eldfisk-feltet i år Kontaktpersoner hos ConocoPhillips (COPNO) er: Kontaktperson Telefon E-postadresse Gro Alice Gingstad Gro.gingstad@conocophillips.com Anne Tone Fjermestad Annetone.fjermestad@conocophillips.com ii

3 Innholdsfortegnelse 1 STATUS FELTETS STATUS Generelt Beskrivelse Eldfisk-feltet MILJØPROSJEKTER I MILJØRELATERTE OLF-PROSJEKTER PHILLIPS HAR DELTATT I AVVIKSBEHANDLING AV OVERSKRIDELSER I ÅR Avvik ift. utslippstillatelser på feltet STATUS FOR PRODUKSJONSMENGDER STATUS NULLUTSLIPPSARBEIDET UTFASNINGSPLANER UTSLIPP FRA BORING BRØNNSTATUS BORING MED VANNBASERT BOREVÆSKE BORING MED OLJEBASERT BOREVÆSKE BORING MED SYNTETISKBASERT BOREVÆSKE TRANSPORT AV SLAM OG KAKS FRA ANNET FELT TIL ELDFISK REINJISERTE NON-DRILLING MENGDER ELDFISK A UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN UTSLIPP AV OLJE OG OLJEHOLDIG VANN Samlede utslipp av hver utslippstype i år Beskrivelse av renseanleggene Analyser av olje i vann UTSLIPP AV TUNGMETALLER MED PRODUSERT VANN UTSLIPP AV AROMATER OG ALKYLFENOLER MED PRODUSERT VANN UTSLIPP AV RADIOAKTIVITET BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER SAMLET FORBRUK OG UTSLIPP BORE- OG BRØNNKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE A) PRODUKSJONSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE B) INJEKSJONSVANNSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE C) RØRLEDNINGSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE D) GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE E) HJELPEKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE F) KJEMIKALIER SOM TILSETTES EKSPORTSTRØMMEN (BRUKSOMRÅDE G) KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER (BRUKSOMRÅDE H) VANNSPORSTOFFER EVALUERING AV KJEMIKALIER SAMLET UTSLIPP AV KJEMIKALIER BOREKJEMIKALIER PRODUKSJONSKJEMIKALIER INJEKSJONSVANNSKJEMIKALIER GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER HJELPEKJEMIKALIER KJEMIKALIER SOM GÅR MED EKSPORTSTRØMMEN KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER VANNSPORSTOFFER RAPPORTERING TIL OSPAR BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE FORBINDELSER BRUK OG UTSLIPP AV PRIORITERTE MILJØFARLIGE FORBINDELSER SOM TILSETNINGER I PRODUKTER BRUK OG UTSLIPP AV PRIORITERTE MILJØFARLIGE FORBINDELSER SOM FORURENSNINGER I PRODUKTER UTSLIPP TIL LUFT iii

4 7.1 UTSLIPP TIL LUFT FRA FORBRENNINGSPROSESSER Permanent plasserte innretninger, geografisk splitt UTSLIPP VED LAGRING OG LASTING AV RÅOLJE DIFFUSE UTSLIPP OG KALDVENTILERING AKUTT FORURENSNING TIL SJØ AKUTTE OLJEUTSLIPP AKUTTE FORURENSNING AV KJEMIKALIER OG BORESLAM AKUTTE FORURENSNING TIL LUFT HISTORISK OVERSIKT FOR AKUTTE FORURENSNINGER AVFALL FARLIG AVFALL KILDESORTERT AVFALL AVVIK SORTERINGSGRAD VEDLEGG OVERSIKT AV OLJEINNHOLD FOR HVER VANNTYPE MASSEBALANSE FOR ALLE KJEMIKALIER ETTER FUNKSJONSGRUPPE OVERSIKT OVER ALLE AKUTT UTSLIPP OVERSIKT OVER NEDSTENGNINGER I iv

5 1 STATUS 1.1 Feltets status Generelt Denne utslippsrapporten dekker utslipp fra aktiviteter på Eldfisk feltet innen utvinningslisens 018, der ConocoPhillips Skandinavia er operatør. Rettighetshavere i utvinningstillatelse 018: Status pr TOTAL E&P Norge AS 39,896% ConocoPhillips Skandinavia AS 35,112% Eni Norge AS 12,388% Norsk Hydro Produksjon a.s 6,654% Petoro AS 5,000% Statoil ASA 0,950% 1 Kilde: Olje- og Energidep., Fakta 2004 Norsk petroleumsvirksomhet Gassproduksjonen fra Eldfisk går til Ekofisk 2/4 J, mens oljen fraktes via Ekofisk 2/4J til Teesside terminalen i England Beskrivelse Eldfisk-feltet PLATTFORM TYPE/FUNKSJON Eldfisk 2/7 A(lpha)* Brønnhodeplattform Eldfisk 2/7 FTP* Prosesseringsplattform Eldfisk 2/7 B(ravo) Integrert plattform (brønnhode/prosess) Eldfisk 2/7 E* Installert i 1999 Vann- og gassinjeksjonsplattform * Disse tre plattfomene er sammenknyttet i Eldfisk kompleks Produksjonen på Eldfisk startet i Oppstart av vanninnsprøyting i reservoaret startet i mars 2000, og gassinnsprøyting i september Den nye Eldfisk 2/7 E plattformen ble installert på feltet i juli 1999, og i etterkant av dette ble blant annet arbeid med rør-legging, modifikasjoner på fire plattformer og brønnboring startet opp. Eldfisk 2/7 E ble verdens første plattform som bruker eksosvarmen fra gassturbinene til produksjon av elektrisk kraft. Totalt kan pioneranlegget produsere i overkant av 10 MW. Sammen med diesel generatorer på Eldfisk 2/7 A, vil Eldfisk 2/7 E forsyne Eldfisk A, FTP og E samt den ubemannede Embla-plattformen med elektrisitet. I november 2003 ble Deepsea Trym leid inn som ekstra boligkvarter på Eldfisk kompleks, og ble liggende på Eldfisk frem til 7 november Deepsea Trym var knyttet opp til plattformen 2/7 E med broforbindelse. Riggen har 66 tilgjengelige senger. Det har vært 45 nedstengninger på Eldfisk i Dette inkluderer både feltnedstengninger, plattformnedstengninger og unit nedstengninger. For fullstendig oversikt over disse nedstegningene se vedlegg

6 1.2 Miljøprosjekter i 2004 Substitusjon av kjemikalier Det har i 2004 blitt substituert røde kjemikalier, samt vært utført substitusjonsevalueringer. Dette involverer betydelig utviklingsarbeid hos leverandører av kjemikalier. Resultatet av dette er gitt i seksjon 1.8 Utfasningsplaner. Etablering av felles utslippsbasis og tre års reduksjonsplan En av nøkkelaksjonene innenfor HMS arbeidet i (NSBU) North Sea Business Unit i 2004 var å etablere en felles utslippsreferanse (2003) og å lage reduksjonsplaner for hvert felt i Nordsjøen. Dette muliggjør prioriteringer på tvers av landegrenser mellom Norge og UK for å oppnå den beste kost nytten av tiltak. Utslipp som ble sett på var: Utslipp til luft: CO2 NOx VOC Utslipp til sjø: Olje i vann EIF Bruk og utslipp av produksjonskjemikalier. Bruk og utslipp av borekjemikalier. Miljønettverket i NSBU har nå internt presentert og anbefalt videre utredning av de mest interessante reduksjonsmetoder. For Eldfisk skal det blant annet sees på reduksjon av utslipp til luft gjennom kraftbruk i området, og reduserte utslipp til sjø gjennom omlegging av ulike injeksjonspunkter for kjemikalier, sammen med identifiserte nulluslippstilak. 1.3 Miljørelaterte OLF-prosjekter ConocoPhillips har deltatt i ConocoPhillips deltar i de fleste arbeidsgrupper i OLF som jobber med ulike miljøproblemstillinger. Arbeidsgrupper som vi deltar aktivt i er; Arbeidsgruppe utslipp til sjø. (Effektstudier produsert vann, utvikling av metode for vannsøyleovervåking, prøvetaking og analyse av produsert vann, etc.) Arbeidsgruppe olje i vann analyser. Koordineringsgruppen for miljøovervåking. Nullutslippsgruppen bestående av OLF/SFT. (Definisjoner, målsettinger og retningslinje for rapportering av nullutslipp samt teknologioversikt). Arbeidsgruppe om borekaksdeponier (se avsnitt som følger). Arbeidsgruppe teknologi produsert vann. Arbeidsgruppe for utslippsrapportering Arbeidsgruppe for utvikling av Environmental Web. Utslipp til luft: Arbeidsgruppe teknologi og kompetanse 2

7 Arbeidsgruppe driftsmessige tiltak Virkemiddelgruppe (inkl. task force Kvotehandel) Arbeidsutvalg LRA Forskning og utvikling ConocoPhillips har tre pågående forskningsprosjekter relatert til utslipp til sjø. Prosjektene er beskrevet nedenfor. Produsertvann kvantifisering av produksjonskjemikalier i utslipp. ConocoPhillips har i to år arbeidet med kvantifisering av produksjonskjemikalier i produsertvann i vårt forsknings-laboratorie i Bartlesville. Det er fokusert på de kjemikaliene som har størst bidrag til EIF. Resultater av arbeidet er brukt i EIF beregninger og utslippsrapportering. Et prosjekt for kronisk giftighetstesting av kvarternære aminer på fisk og zooplankton er sponset av ConocoPhillips. Utførende laboratorie er DHI i Danmark. Resultater av arbeidet inngår i EIF beregninger i Ekofiskområdet og er brukt i ERMS- prosjektet I 2003 ble ConocoPhillips deltager i utviklingen av ERMS-prosjektet (Environmental Risk Management System). Dette er et treårig forskning og utviklingsprosjekt som tar sikte på å utvikle EIF-verktøyet (Environmetnal Impact factor) til bruk innenfor boring og videreutvikle dette verktøyet til bruk for utslipp av produsert vann. Prosjektet har en kostnadsramme på 22 millioner kroner og ConocoPhillips dekker 1/7 (Petrobas ble deltager i 2004 slik at det er nå syv deltagende selskaper). EIFverktøyet brukes aktivt av selskapet til å kalkulere miljørisiko i forbindelse med rapportering av status til myndighetene i null-utslippsarbeidet samt rangere de ulike tiltakene med hensyn til kost/reduksjon i miljørisiko. 1.4 Avviksbehandling av overskridelser i år 2004 I forbindelse med avviksbehandlingen av overskridelser i år 2004 listet i tabell 1-1, er intern prosedyre 4959 benyttet. Alle unntak behandles ved hjelp av ConocoPhillips sitt interne rapporteringssystem SAP. Her vil de berørte parter ha ansvar for å identifisere årsaken til avviket, tiltak som må iverksettes i organisasjonen og hvordan dette skal unngås i ettertid. 3

8 1.4.1 Avvik ift. utslippstillatelser på feltet Avvik Plattform Type COPNO ref. Eldfisk 2/7 E Drenasje vann Eldfisk 2/7 FTP Produsert vann Overskridelse Avvik Kommentarer Olje i vann, januar Olje i vann, februar Eldfisk 2/7 E Drenasje vann Olje i vann, apr Eldfisk 2/7 E Drenasje vann Olje i vann, juni 118 mg/l mot 40 mg/l, jan 125 mg/l mot 40 mg/l, feb 75,6 mg/l mot 40 mg/l, apr. 44 mg/l mot 40 mg/l, jun. Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP, info sendt SFT mars. Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP, info sendt SFT 31 mars. Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP, info sendt SFF 09 juli. Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP, info sendt SFT 09 juli. Det er hovedsakelig Hazardous open drain tanken på Eldfisk 2/7E som har høye olje i vann konsentrasjoner. Avviket følges opp i SAP. Korrigerende tiltak har vært: fullstendig rengjøring av hazardous open drain tank, forbedring av vedlikeholdsplanene for tanken og gjennomgang av alle nivåer og funksjoner i tankene i drift og ved åpning av tank ved rengjøring. Resultatene for olje i vann fra draintankene har siden juli 2004 vært på et akseptabelt nivå. Gjeldende utslippstilletelse for PL018: Boring og produksjon på (PL018) Ekofiskfeltet, SFT ref. 2002/ datert , COPNO ref Bruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med korrosjonsbehandling av rørledning mellom Ekofisk A og Ekofisk FTP, SFT ref. 2002/ datert , COPNO ref /10. Tillegg: Vedtak om unntak for felttesting av kjemikalier (Phenoseal og Flocele). SFT ref. 2002/ datert , COPNO ref Vedtak om unntak for Catts 101, SFT ref. 2002/ datert , COPNO ref

9 1.5 Status for produksjonsmengder Tabell 1.0a - Status forbruk Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tabell 1.0b - Status produksjon Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

10 Historiske data og prognoser Figur 1-1 Produksjon av olje på feltet (Sm 3 o.e.) Eldfisk Oljeproduksjon prognose År Figur 1-2 Produksjon av gass på feltet (mill. Sm3 o.e.) Eldfisk Gassproduksjon prognose ,5 2 1,5 1 0,5 0 År

11 Figur 1-3 Produsert vann (m 3 ) ELDFISK (inkl. Embla) FELTET Vannproduksjon prognose m Vannproduksjon fra Embla er inkludert på Eldfisk, fordi produksjonen fra Embla går til Eldfisk kompleks for prosessering, og produsert vannet slippes ut fra Eldfisk 2/7 FTP. 7

12 1.6 Status nullutslippsarbeidet Status på nullutslippsarbeidet i PL 018 området ble presentert i en egen rapport til SFT i Juni Forpliktende planer ble presentert i rapporten. Nedenfor er det gitt en oppdatering av de forpliktende tiltakene beskrevet for Eldfisk-feltet. Figur under viser utviklingen av EIF for Eldfisk-feltet med alternative tiltak, hentet fra nullutslippsrapporten til myndighetene i De komponentene som bidrar mest til miljørisiko er korrosjonshemmer, 2-3 ring PAH og dispergert olje. EIF utvikling med og uten tiltak Eldfisk feltet EIF EIF basis prognose PECT-F eller EPCON Den relativt lave miljørisikoen knyttet til produsert vann utslippene fra Eldfisk-feltet gjør det lite hensiktsmessig med store kapitalkrevende modifikasjonsprosjekter for å redusere utslippene. Fokus vil derfor være på enklere teknologier som Epcon og Pect-F. Nye EIF kjøringer i 2004 har bekreftet dette bildet. Forpliktende planer I hovedtrekk kan planene for nullutslippsarbeidet for produsert vann på Eldfisk feltet oppsummeres med følgende hovedpunkt: PECT-F ble testet på Eldfisk 2/7FTP og Eldfisk 2/7 B i Installasjon av PECT-F vurderes for Eldfisk 2/7B da testresultatene ikke ga det samme positive reultatet for Eldfisk 2/7FTP. Under 2004 Shutdown ble det klargjordt for PECT-F installering, slik at eventuell PECT-F installering kan gjøres uten shutdown. Resultatene og erfaringene fra testing av EPCON på EKOJ ble evaluert i En kost/nytte vurdering for installasjon av EPCON på Eldfisk 2/7FTP vil bli utarbeidet i Online olje i vann overvåking Per i dag har Eldfisk 2/7A/FTP og Eldfisk 2/7B analyse av olje-i-vannprøver en gang i døgnet. On-line målinger vil gi muligheten til en mye tettere oppfølging av prosessanlegget og en mulighet til å angripe uregelmessigheter i olje i vann nivå på et tidlig stadie. Installering av on-line måleinstrument på Eldfisk 2/7B er planlagt til februar 2005, og avhengig av resultatene fra Eldfisk 2/7B vil installering på Eldfisk 2/7FTP vurderes. Sandhåndtering Solids-anlegg for produksjonsseparatorene på Eldfisk 2/7B og Eldfisk 2/7FTP ble installert under shutdown i 2004, og var i operasjon i desember Dette vil bidra til bedre separasjon/regulering og redusert risiko for problemer i produsert-vann anlegget. 8

13 Kontinuerlig fokus på substitusjon av kjemikalier. 1.7 Utfasningsplaner Følgende kategorier er opprettet som støtte for klassifisering av kjemikalier i 2004: Rød kategori Rød kategori omfatter kjemikalier med følgende økotoksikologiske egenskaper: Uorganiske stoffer som har høy akutt giftige (EC 50 eller LC 50 < 1mg/l) Organiske stoffer med bionedbrytbarhet BOD 28 < 20% Kjemikalier som møter to av tre av de følgende kriterier: Bionedbrytbarhet BOD28 < 60 eller Bioakkumuleringspotensial log P ow >3 eller Akutt giftighet LC 50 eller EC 50 < 10 mg/l I tillegg stoffer på følgende lister dersom en faglig vurdering viser at utslippene kan føre til skader på eller ulempe for det marine miljøet: OSPAR konvensjonen, appendix 2. OSPARs liste over stoffer som kan sette smak (Taint) Svarte kjemikalier Sort kategori omfatter kjemikalier som inngår i følgende lister: Prioritetslisten fra St. Meld. Nr. 25 ( ) OSPAR Strategy with regard to Hazardous Substances, Annex 2 I tillegg skal kjemikalier med disse økotoksikologiske egenskapene katergoriseres som sorte: Stoff som samtidig har biodegradering BOD 28 < 20% og bioakkumuleringspotensial log P ow >5. Kjemikalier der et og samme stoff både er lite nedbrytbart (BOD 28 <20 %) og har høy akutt giftighet (LC 50 eller EC 50 < 10mg/l) Stoff som er antatt å være mutagene eller er reproduksjonsskadelige Kjemikalier som inneholder stoff med hormonforstyrrende effekt Alle produkter i etterfølgende tabeller er identifisert som prioritert for utfasing. Samtidig har produktene blitt klassifisert, hvor dette er mulig, som høy, medium eller lav i forhold til prioritert rekkefølge basert på alvorlighetsgrad og teknologimuligheter basert på BAT (Best Available Technology). Prioriteringen er basert på en vurdering av faktorer som inkluderer: Iboende egenskaper, kategorisering i gul, rød eller svart gruppe Utslippsvolumet for et produkt. Bidrag til EIF Tainting (kjemikalier som vil kunne sette smak på fisk og skalldyr) Klassifisering i forhold til Helse- og arbeidsmiljø All annen informasjon relatert til kjent miljørisiko for miljøbetenkelige komponenter 9

14 Flere detaljer omkring utfasings-planene er tilgjengelig hos ConocoPhillips. Utfasingsplanene som er laget i fellesskap med leverandørene dokumenterer planlagte og utførte tiltak. Bore- og brønnkjemikalier Det ble i 2004 faset inn et nytt gjengefett kjemikalie i rød kategori (Bestolife 3010 Ultra) som erstatning for et i sort kategori (Bestolife 3000). Jekkefett (GreaseWay LiCax 90) brukt på de oppjekkbare riggene var forventet å bli faset ut i løpet av Erstatningsproduktet (Statoil Multidope) er imidlertid ikke ferdig miljøtestet, men forventes å være klar til bruk i løpet av året. Utfasing av sementeringskjemikaliet Zonesealant (Rød kategori) har blitt faset ut hvor det er teknisk mulig med Zonesealant I 2004 var forbruksforholdet 26% Zonesealant og 74% Zonesealant Ingen produkter i brønnservice ble faset ut i COPNo forventet å fase ut flere (ref. årsrapport 2003), men det tok lenger tid enn først antatt. Dette var til dels på grunn av lavere aktivitetnivå i 4. kvartal 2004 enn planlagt. Det førte til en lagerbeholdning av det gamle (XE824) kjemikaliet som måtte brukes opp før det nye kunne bli faset inn (J568), samt problemer med produksjon og tilgjengelighet av nytt kjemikalie (B197 som erstatter F103). A259, F103 og XE824 vil imidlertid blir fastet ut i løpet av 1. kvartal Bore- og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Boring Substitusjons kjemikalie Status utfasing Nytt kjemikalie Begrunnelse Utslipp til sjø? Prioritet Bestolife 3000 Utfaset Bestolife 3010 Ultra SORT JA Zonesealant Delvis utfaset hvor teknisk mulig (74%). Bentone Erstatningsprodukt ikke identifisert Zonesealant 3000 RØD JA RØD NEI LAV Bentone Erstatningsprodukt ikke identifisert RØD NEI LAV Bestolife 2010 NM Ultra Erstatningsprodukt ikke identifisert RØD JA MOD Bestolife 3010 Ultra Erstatningsprodukt ikke identifisert RØD JA MOD 10

15 CARBOMUL HT Erstatningsprodukt ikke identifisert RØD NEI LAV Carbotrol A9HT Erstatningsprodukt ikke identifisert Brukes kun ved HTHP brønner RØD NEI LAV ECCOMUL E Erstatningsprodukt ikke identifisert RØD NEI LAV Flexlube/Cats Bioakkumuleringspot ensialet blir vurdert på nytt. Forventer omklassifisering til rød. SORT NEI HØY Greaseway LiCax Catts 101 / Statoil Multidope SORT JA HØY Halad 344L/ Halad 413L Potensiell erstatningsprodukt er identifisert. Halad 600 LE Potensiell erstatningsprodukt er identifisert. Jet Lube Kop r Kote Erstatningsprodukt ikke identifisert RØD JA HØY RØD JA HØY SORT NEI MOD SCR-500L Nytt materiale i gul kategori er identifisert. Versapac Erstatningsprodukt ikke identifisert RØD JA MOD SORT NEI MOD VersaTrol Erstatningsprodukt ikke identifisert RØD NEI LAV Versavert PE Erstatningsprodukt ikke identifisert RØD NEI MOD Versavert SE Erstatningsprodukt ikke identifisert RØD NEI MOD 11

16 Brønnservice Substitusjons kjemikalie Status utfasing Nytt kjemikalie Begrunnelse Utslipp til sjø? Prioritet A B208 (gul) RØD JA HØY CI CI-29 (gul) for temp under 7 C. For høy temp ikke identifisert RØD NEI MOD F B197 (gul) RØD JA HØY J Søk etter erstatningsprodukt pågår. J Erstatningsprodukt identifisert. Lab test pågår. LSP Erstatningsprodukt ikke identifisert. RØD JA LAV RØD JA HØY RØD NEI MOD W Erstatningsprodukt identifisert. Lab test pågår. RØD NEI HØY XE J568 RØD JA HØY Produksjonskjemikalier Det er i 2004 funnet et alternativ til rød oljeløselig korrosjonshemmer. Det ble i november 2004 imidlertid funnet at denne kan ha en negativ effekt på MIC (Mikrobielt Indusert Korrosjon). Dette samt nye alternativer sjekkes ut i Gul emulsjonsbryter er felttestet to ganger i 2004 med enda bedre tekniske resultater enn rødt opprinnelig produkt. Bruken startet i desember 2004 på Eldfisk 2/7 B, og fortsetter permanent i Januar Produktet øker ikke miljørisiko (EIF). Ny gul vannløselig korrosjonshemmer på Eldfisk feltet er CRW Dette medførte en stor reduksjon i utslipp av røde stoffer. Det er i 2004 funnet alternativ til rød surfaktant i biosid SOC 5500 LF. Det nye produktet heter biotreat 4544, og det planlegges videre testing av dette i Rørledningskjemikalier brukt under normal operasjon i 2004 er alle i gul kategori og er ikke prioritert for utfasing. 12

17 Ingen gassbehandlingskjemikalier prioritert for substitusjon. H 2 S fjerner og reaksjonsprodukt blir injisert i grunnen, og utgjør derfor en lav miljørisiko. Alle hjelpekjemikalier i bruk er i gul kategori, og vurderes videre ikke å gi høy miljørisiko. Riggvaskkjemikalie CC 115 som er i 2004 substituert grunnet høy helserisiko. Nytt produkt er Cleanrig HP som er i gul miljøkategori og som vurderes å ha likt bidrag til miljørisiko. Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) Substitusjons Kjemikalie Status utfasing Nytt kjemikalie Begrunnelse Prioritet Oljeløselig korrosjonshemmer CRO Emulsjonsbryter DMO Vannløselig korrosjonshemmer CRW Alternativ funnet i 2004 i lab. Vurderes videre. RØD Høy 2005 DMO (gul) RØD Høy Utfaset 2004 CRW (gul) RØD HØY Injeksjonskjemikalier (Bruksområde C) Substitusjons kjemikalie Status utfasing Nytt kjemikalie Begrunnelse Prioritet SOC 5500 LF Alternativer funnet i 2004 i laboratoriet. Biotreat 4544 til videre evaluering. Lav rød andel MEDIUM Rørledningskjemikalier (Bruksområde D) Rørledningskjemikalier er ikke brukt på Eldfisk i Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E) Ingen gassbehandlingskjemikalier prioritert for substitusjon Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Alle hjelpekjemikalier i bruk er i gul kategori, og vurderes videre ikke å gi høy miljørisiko. Det er ingen hjelpekjemikalier som er prioritert for substitusjon. 13

18 2 UTSLIPP FRA BORING 2.1 Brønnstatus Brønnfordeling på feltet og tilhørende satelittfelt pr Produserende Produserbare Gassinjektorer Vanninjeksjons- Reinjeksjon brønner brønner brønner Eldfisk Brønnoperasjoner på feltene i 2004 Brønn Felt Type Vannbasert Olje 2/7 A-15 A Eldfisk Produksjon 7, 9 ½ 2/7 A-18 C Eldfisk Produksjon 8 ½ 2/7 A-29 B Eldfisk Produksjon 8 ½ 12 ¼, 14 2/7 A-06 A Eldfisk Produksjon 8 ½, 12 ¼, 14 2/7 B- 18 B Eldfisk Produksjon 14, 12 ¼, 8 ½ 2.2 Boring med vannbasert borevæske Det vises til vedlegg for detaljer per brønn boret med vannbasert borevæske. Tabell 2.1 Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Basevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon 2/7-A-18 C /7-A-29 B /7-A-6 A /7-B-18 B /7-B Tabell 2.2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land 2/7-A-18 C /7-A-29 B /7-A-6 A /7-B-18 B /7-B

19 2.3 Boring med oljebasert borevæske Borevæske som følger som vedheng til borekaks samt selve borekakset er reinjisert for alle brønnene. Prosent vedheng av basevæske til borekaks er på grunn av dette heller ikke oppgitt i vedlegg Det vises til samme vedlegg for detaljer per brønn boret med oljebasert borevæske. Tabell 2.3 Boring med oljebasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Basevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon 2/7-A-15 A /7-A-29 B /7-A-6 A /7-B-18 B Tabell 2.4 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) Utslipp av basevæske som vedheng på kaks 2/7-A-15 A /7-A-29 B /7-A-6 A /7-B-18 B Boring med syntetiskbasert borevæske Det har ikke vært boret med syntetiskbasert borevæske i år Transport av slam og kaks fra annet felt til Eldfisk Totalt importert slurry volum: Totalt importert kaks (i slurry) volum: Totalt importert oljebasert mud med kaks: 790 m3 (987 tonn) 95 m3 (247 tonn) 29 m3 (49 tonn) Slam og kaks transport mellom Eldfisk og Ekofisk registreres ikke på brønnnivå, derfor kan ikke dette rapporteres inn i tabellene i EW. 15

20 2.6 Reinjiserte non-drilling mengder Eldfisk A-08 Tabellen under gir en oversikt over non-drilling volumer som er injisert på Eldfisk A Dato Beskrivelse Volum Fra 20.jan Spill oil 35 bbls DeepSea Trym 31.jan Spill oil 70 bbls DeepSea Trym 04.apr Condensate/oil 70 bbls 1/6A 07.aug Spill oil 70 bbls DeepSea Trym 11.okt Spill oil 30 bbls DeepSea Trym 13.nov Separator fluids 78 bbls 2/7A FTP 16

21 3 UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann Samlede utslipp av hver utslippstype i år 2004 Tabell 3.1 Samlede utslipp fra hver utslippstype fra feltet i 2004 Vanntype Total vannmen gde (m3) Dispergert oljekonsen trasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengd e til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vannmen gde (m3) Vannvolum til sjø (m3) Eksportert vannmeng de (m3) Importert vannmeng de (m3) Vann i olje eksporte rt (m3) Produsert Fortregni ng Drenasje Beskrivelse av renseanleggene ELDFISK 2/7FTP Skisse av renseanlegg for oljeholdig vann, Eldfisk 2/7 FTP S e p a r a to r D e g. p o t s jø Et temporært produsertvannanlegg ble i mai/juni 2002 erstattet av et nytt anlegg tilpasset produsertvannproduksjonen i feltets levetid. Vannbehandlingsanlegget består av tre hydrosykloner, en for produksjonsseparator, en felles og en for testseparator, som mottar vann fra produksjonsseparatoren og testseparatoren. Oljeholdig utløp fra hydrosyklonene ledes til oljekammeret i degasser vessel, og pumpes herfra tilbake til produksjonsseparatoren. Det "rene" vannet fra hydrosyklonene ledes til vannsida av degasser vessel. Her skimmes oljelaget på toppen av og renner over til oljekammeret av tanken. Fra degasser vessel slippes det rene vannet overbord. Anlegget er designet for en produsertvann rate på BPD. 17

22 Eldfisk 2/7 B Skisse av renseanlegg for oljeholdig vann, Eldfisk 2/7B S e p a r a to r D e g. p o t s jø Permanent vannbehandlingsanlegg ble satt i drift i februar Vannbehandlingsanlegget består av tre hydrosykloner, en for produksjonsseparator, en felles og en for testseparator, som mottar vann fra produksjonsseparatoren og testseparatoren. Oljeholdig utløp fra hydrosyklonene ledes til oljekammeret i degasser vessel, og pumpes herfra tilbake til produksjonsseparatoren. Det "rene" vannet fra hydrosyklonene ledes til vannsida av degasser vessel. Her skimmes oljelaget på toppen av og renner over til oljekammeret av tanken. Fra degasser vessel slippes det rene vannet overbord. Hydrosyklonpakken er designet for BPD. Figur 3-1 Utviklingen av mengde produsert vann (Utsluppet vann) Eldfisk feltet Utviklingen av mengde produsert vann (til sjø) m

23 Figur 3-2 Utvikling av total mengde utsluppet olje Eldfisk feltet Total mengde olje som er sluppet ut med produsert vann tonn Figur 3-3 Utvikling av oljekonsentrasjon i produsert vann mg/l Eldfisk feltet Utviklingen av oljekonsentrasjonen i produsert vann

24 3.1.3 Analyser av olje i vann Analysefrekvens for olje i vann På alle plattformene tas det vannprøver fra alle utløpene for produsert vann til sjøen hver dag for analyse av innhold av dispergert olje. I henhold til etablerte rutiner tas en blandprøve av det produserte vannet 4 ganger daglig, og denne blandprøven analyseres daglig. I perioden 1 januar til 5 mai 2004 ble prøvene analysert med GC i henhold til ISO , av personell på Ekofisk Center Lab. Kontrollanalyser ble gjennomført hos uavhengig laboratorium, Westlab as, hver måned. Fra 5 mai 2004 har daglige olje i vann analyser blitt utført av personell på Eldfisk 2/7E lab ved bruk av Arjay korrelert mot ISO metoden, med flere kontrollanalyser gjennomført hos uavhengig laboratorium, Westlab as. 3.2 Utslipp av tungmetaller med produsert vann Det er utført en analyse av tungmetaller i produsert vann for 2004 der det foreligger 3 analyseresultater for hver av plattformene. Disse analyseresultatene ligger til grunn for den endelige feltspesifikke konsentrasjonsfaktoren. Enkelte av parallellene hadde stor interfererse og ble forkastet Analysen er gjennomført i juni 2004 av West Lab Services i samarbeid med Analytica. Analysemetode eksl. kvikksøv: EPA 200.7og EPA 200.8, teknikk ICP-SMS Analysemetode for kvikksølv: EPA 200.7og EPA 200.8, teknikk atomfluorens. 3.3 Utslipp av aromater og alkylfenoler med produsert vann Det er utført en analyse av aromater og alkylfenoler i produsert vann for 2004 der det foreligger 3 analyseresultater for hver av plattformene. Disse analyseresultatene ligger til grunn for den endelige feltspesifikke konsentrasjonsfaktoren. Analysen er gjennomført i juni2004 av West Lab Services i samarbeid med Batelle. Analysemetode: PAH/NPD, alkylfenoler: BTEX, org.syrer, metanol: 3.4 Utslipp av radioaktivitet. M-036, GC-MS etter inndamping, GC-FID med Headspace -injektor. Det er utført en analyse av radioaktivitet i produsert vann for 2004 der det foreligger 3 analyseresultater for hver av plattformene. Disse analyseresultatene ligger til grunn for den endelige feltspesifikke konsentrasjonsfaktoren. Analysen er gjennomført i Juni 2004 av IFE. Metode: Høyoppløselig gammaspektrometri 20

25 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) Denne verdien er basert på kun 1 dag da miljøanalysen ble tatt. Olje-i vann verdien denne dagen kan ikke sies å være representativ for året. Den årlige analysen for EldFTP viste en oljekonsentrasjon på 41,7 mg/l. Årsnittet for de daglige analysene ligger imidlertid på 19,2 mg/l. Tilsvarende for Eldfisk B, der den årlige analysen viste en oljekonsentrasjon på 29 mg/l, mens snittet for de daglige analysene ligger på 18,3 mg/l. For et representativt utslipp over hele 2004 se figur 3.2. Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) BTEX Benzen Toluen Etylbenzen 295 Xylen Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) PAH Naftalen* C1-naftalen C2-naftalen C3-naftalen Fenantren* Antrasen* C1-Fenantren C2-Fenantren C3-Fenantren Dibenzotiofen C1-dibenzotiofen C2-dibenzotiofen C3-dibenzotiofen Acenaftylen* Acenaften* Fluoren* Fluoranten* Pyren* Krysen* Benzo(a)antrasen* Benzo(a)pyren* Benzo(g,h,i)perylen*

26 Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Benzo(b)fluoranten* Benzo(k)fluoranten* Indeno(1,2,3-c,d)pyren* Dibenz(a,h)antrasen* Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD) NPD Utslipp (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EPA-PAH (med stjerne)) 16 EPD-PAH (med stjerne) Utslipp (kg) 249 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Fenoler Fenol C1-Alkylfenoler C2-Alkylfenoler C3-Alkylfenoler C4-Alkylfenoler 74.1 C5-Alkylfenoler 8.0 C6-Alkylfenoler 1.0 C7-Alkylfenoler 0.6 C8-Alkylfenoler 0.4 C9-Alkylfenoler Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C1-C3) Alkylfenoler C1-C3 Utslipp (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) Alkylfenoler C4-C5 Utslipp (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) Alkylfenoler C6-C9 Utslipp (kg)

27 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) Gruppe Organiske syrer Forbindelse Utslipp (kg) Maursyre Eddiksyre Propionsyre Butansyre Pentansyre Naftensyrer Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Andre Arsen 0.9 Bly 5.8 Kadmium 0.2 Kobber 5.1 Krom 14.4 Kvikksølv 0.6 Nikkel 4.0 Zink Barium Jern Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) Gruppe Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) Radioaktivitet 226Ra

28 Figur 3-4 Sammenligning av tungmetallutslipp i perioden Utvikling Tungmetallutslipp (eksl. jern, barium) Eldfisk feltet kg Sink Nikkel Kvikksølv Krom Kobber Kadmium Bly Arsen Økning i utslippene skyldes en kombinasjon av økning i mengdene produsert vann sluppet ut, en økning i oljekonsentrasjonen fra 2003 til 2004 samt en fordobling av konsentrasjonen av sink per ml olje i vann (mg/l) for Eldfisk 2/7 FTP fra 2003 til Konsentrasjonene av sink per ml olje i vann (mg/l) er halvert for Eldfisk 2/7 B for 2004 sammenlignet med Utslippene av sink fra Eldfisk 2/7 B utgjør ca 0,5 % av utslippene av sink fra Eldfisk 2/7 FTP. 24

29 Figur 3-5 Sammenligning av barium og jernutslipp i perioden Utvikling utslipp barium og jern Eldfisk feltet kg Jern Barium Økning i utslippene skyldes en kombinasjon av økning i mengdene produsert vann sluppet ut, en økning i oljekonsentrasjonen fra 2003 til 2004 samt en fordobling av konsentrasjonen av jern per ml olje i vann (mg/l) for Eldfisk 2/7 FTP fra 2003 til Konsentrasjonene av Barium per ml olje i vann (mg/l) synes stabil for begge plattformene for 2003 og 2004, og konsentrasjonen av jern per ml olje i vann (mg/l) er stabil for Eldfisk 2/7 B. Utslippene av jern fra Eldfisk 2/7 B utgjør ca en tidel av utslippene av jern fra Eldfisk 2/7 FTP. 25

30 Figur 3-6 Sammenligning av utslipp for Sammenligning av utslippene Eldfisk-feltet [kg] PAH BTX Alkylfenoler Fenoler Karboksylsyrer (x100) Økning i utslippene skyldes en økning i mengdene produsert vann sluppet ut. Konsentrasjonene av BTEX per ml olje synes å øke delvis uproporsjonalt med oljemengden, uten at nærmere undersøkelser har kunne forklart dette fenomenet. Utslippet av de andre komponentene i produsert vann (PAH, Alkylfenoler, Fenoler og karboksylsyrer) synes relativt konstante dersom man ser på konsentrasjon per mg/l oljeverdi, med unntak av BTX. Trenden vedr. BTX kan synes å se ut som om målingen i 2003 avviker fra en generell trend, uten at dette kan dokumenteres videre. 26

31 4 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier C Injeksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H K Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring Figur 4-1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier per produsert enhet Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier pr produsert enhet Eldfisk feltet tonn/mill sm3 0,014 0,012 0,010 0,008 0,006 0,004 0, produksjon sm3 forbruk tonn/sm3 utslipp tonn/sm3 Produksjon sm3 o.e 0,

32 4.2 Bore- og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Bore-og brønnkjemikalier inkluderer kjemikalier som brukes ved boreoperasjoner, komplettering, milling, sementering, gjengefett og til slutt kjemikalier som injiseres i brønn og senere følger brønnstrømmen opp (eksempelvis stimuleringsoperasjoner, syrevask, scale squeeze og andre brønnbehandlingsoperasjoner). Tabell Oversikt over forbruk og utslipp av borekjemikalier pr. funksjonsgruppe ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid Korrosjonshemmer Avleiringshemmer Skumdemper Oksygenfjerner Hydrathemmer ph regulerende kjemikalier Friksjonsreduserende kjemikalier Voksinhibitor Emulsjonsbryte Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Tensider Leirskiferstabilisator Emulgeringsmiddel Gjengefett Smøremidler Sementeringskjemikalier Oljebasert basevæske Andre

33 Figur 4-2 Historiske utslipp av borekjemikalier Forbruk og utslipp av bore-og brønnkjemikalier Eldfisk feltet Tonn Forbruk Utslipp Økningen i forbruk i 2004 skyldes: Boring av flere brønnseksjoner, det ble boret 8 brønnseksjoner i 2003, mens det i 2004 ble boret 12 brønnseksjoner. 4.3 Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) Produksjonskjemikalier inkluderer kjemikalier som tilsettes i produksjonsprosessen og andre som følger med produsertvannnstrømmen til sjø. Produksjonskjemikalier inkluderer også kjemikalier som tilsettes produksjon fra feltet og som transporteres med rørsystemene til prosessering på Ekofisk komplekset. Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier er gitt i tabell 4-3. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier i dette bruksområdet er gitt i vedlegg Mengdene er i hovedsak oppgitt som målt forbruk. Mengdene er kryssjekket mot andre kilder. Utslippene er videre beregnet ut i fra forbruk multiplisert med utslippsfaktor. Utslippsfaktorene er vurdert og beregnet i en massebalansemodell Tabell Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier pr. funksjonsgruppe ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 2 Korrosjonshemmer Avleiringshemmer Hydrathemmer Emulsjonsbryte

34 Figur 4-3 Utslipp av produksjonskjemikalier per produsert enhet Utslipp av produksjonskjemikalier pr. produsert enhet Eldfisk feltet tonn/mill.sm3 o.e Grafen i figur 4-3 viser utviklingen av forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier fra 1998 til En stor økning i utslipp per produsert enhet fra 2001 til , som så har stabilisert seg i Dette skyldes økt bruk av vannløselige kjemikalier som en konsekvens av raskt stigende vannproduksjon. Økt forbruk og utslipp av PLONOR kjemikalier og vann i kjemikalier bidrar også vesentlig. 30

35 Figur 4-4 Historiske utslipp av produksjonskjemikalier Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier Eldfisk feltet Tonn Forbruk Utslipp

36 4.4 Injeksjonsvannskjemikalier (Bruksområde C) Injeksjonsvannskjemikalier er kjemikalier som tilsettes væske som injiserses i formasjonen for å øke produksjonen av olje og gass, og som kan tilbakeproduseres i produksjonsbrønnene. Kjemikalier tilsettes injiseringsvannet primært for å hindre korrosjon og vekst av sulfatreduserende bakterier. Kjemikalieforbruket logges og følges opp på samme måte som for produksjonskjemikalier. Tabell Forbruk og utslipp av injeksjonsvannkjemikalier pr. funksjonsgruppe ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid Skumdemper Oksygenfjerner Flokkulant Vaske- og rensemidler Figur 4-5 Historiske utslipp av injeksjonsvannskjemikalier Forbruk og utslipp av injeksjonsvannkjemikalier Eldfisk feltet Tonn Forbruk Utslipp Grafen i Figur 4-5 over viser utviklingen av forbruk og utslipp av injeksjonsvannskjemikalier fra 1997 til Den markerte økningen i forbruk og utslipp fra 1999 til 2000 skyldes oppstart av vann-injeksjonsanlegget på Eldfisk 2/7E. 32

37 4.5 Rørledningskjemikalier (Bruksområde D) Rørledningskjemikalier er kjemikalier brukt ved legging, klargjøring, tømming, oppstart og nedstegning av rørledninger. Det har ikke vært forbruk av rørledningskjemikalier på Eldfisk i Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E) Gassbehandlingskjemikalier er kjemikalier som brukes til tørking av naturgass eller til fjerning av CO 2 og H 2 S av naturgass. Tabell Samlet forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 8 Gasstørkekjemikalier Figur 4-6 Historiske utslipp av gassbehandlingskjemikalier Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier Eldfisk feltet Tonn 100 Forbruk Utslipp Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Hjelpekjemikalier er kjemikalier som brukes i hjelpeprosesser på plattformene (kjølesystemer, vaskemidler, etc.), kjemkalier som brukes til vaske-og renseoperasjoner på plattformene og som slippes ut gjennom plattformens drenasje-systemer, beskyttelseskjemikalier i strukturer på plattformene m.m.. 33

38 Kjemikalieforbruket for hjelpekjemikalier taes fra forbruksrapporter i vårt datasystem SAP, og sjekkes mot innkjøpte mengder. Tabell Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier pr. funksjonsgruppe ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 2 Korrosjonshemmer Oksygenfjerner ph regulerende kjemikalier Vaske- og rensemidler Andre Figur 4-7 Historiske utslipp av hjelpekjemikalier Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier Eldfisk feltet Tonn Forbruk Utslipp Det går fram av figur 4-7 at både forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier har økt hvert år frem til Økte utslippsmengder i 2003 skyldes MEG ( bl.a skifte ut kjølevannsystem). 4.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (Bruksområde G) Dette er kjemikalier som tilsettes i rørtransportsystemene for å utføre funksjoner i transportsystemet (hydrathemmere, friksjonsnedsettende tilsetningsstoffer, korrosjonshemmere og biocider). 34

39 Tabell Forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen pr funksjonsgruppe ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 2 Korrosjonshemmer Kjemikalier fra andre produksjonssteder (Bruksområde H) Det er ikke rapportert kjemikalier fra andre produksjonssteder for år Vannsporstoffer Vannsporstoffer/tracere er kjemikalier som injiseres i brønnene for bedre reservoarkontroll. Det har ikke vært forbruk av vannsporstoffer på Eldfisk i

40 5 EVALUERING AV KJEMIKALIER Dette kapittelet oppsummerer kjemikalienes miljøegenskaper, og gjenspeiler rapporteringen under kapittel 4 Bruk og utslipp av kjemikalier. I kapittel 4 rapporteres bruk og utslipp av produktene som CONOCOPHILLIPS har benyttet seg av i år 2003, mens det i kapittel 5 rapporteres på utslippsmengden av komponentene i disse produktene. Disse ingrediensene rapporteres etter forhåndsbestemte kriterier (linjeinndeling), og er gruppert i følgende hovedgrupper: Vann PLONOR kjemikalier Kjemikalier som ikke tillates sluppet ut: Hormonforstyrrende stoffer [Kategori 1] Liste over prioriterte kj.som omfattes av resultatmål 1 (prioriteringslisten) St.meld.nr 25 ( ) [Kategori 2] Bionedbrytbarhet < 20% og Log P ow >= 5 [Kategori 3] Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC 50 eller LC 50 <=10 mg/l [Kategori 4] Kjemikalier som skal fases ut: Kjemikalier på OSPARs tainting liste (stoffer som kan sette smak) [Kategori 5] To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, Log P ow >= 3, EC 50 eller LC 50 < 10 mg/l [Kategori 6] Uorganisk og EC 50 eller LC 50 < =1 mg/l [Kategori 7] Bionedbrytbarhet < 20% [Kategori 8] Andre kjemikalier, dvs. kjemikalier som ikke faller i noen av de øvrige gruppene. Dersom det er rapportert om utslipp av kjemikalier i kategorien "Kjemikalier som ikke tillates sluppet ut" (kategori 1, 2, 3 eller 4), er det gitt en forklaring på utslippet. I kapittel finnes status og utfasingsplaner for de benyttede produktene inndelt etter bruksområde A F. 36

41 5.1 Samlet utslipp av kjemikalier Tabell 5.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 1 Svart 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 4 Svart 5 Rød 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Figur 5-1 Fordeling av samlet utslipp for de ulike kategoriene ELDFISK feltet Fordeling av samlet utslipp av kjemikalier i SFT klasser Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Prioritetslisten St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier Figuren under viser den historiske utviklingen for utslipp på de ulike kategoriene i perioden For årene 1998 og 1999 er produkter på SFT-liste B lagt i gruppen Andre 37

42 kjemikalier. Informasjon fra 1997 er utelatt da data kun eksisterer samlet for Ekofisk-feltet, Tor og Edda. Figur 5-2 Historisk utvikling for de ulike kategoriene Historisk utvikling for samlet utslipp på ulike kategorier Eldfisk-feltet Tonn ,868 Vann PLONOR Kategori År Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 Kategori 5 Kategori 6 Kategori 7 Kategori 8 Andre Kjemikalier 38

43 5.2 Borekjemikalier Tabell 5.2 Bore og brønnkjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 1 Svart 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 4 Svart 5 Rød 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Figur 5-3 Fordeling av boreutslippene på de forskjellige kriteriene ELDFISK feltet Fordeling av bore&brønnkjemikalier i SFT klasser Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier 39