Årsrapport til Statens forurensningstilsyn 2004 Statfjordfeltet 05Y

Transkript

1 forurensningstilsyn 5Y Gradering: Open Status: Final

2 forurensningtilsyn 5Y Gradering: Open Status: Final

3 forurensningtilsyn Innhold 5Y Status Oversikt over feltet Aktiviteter i Gjeldende utslippstillatelser Overskridelser utslippstillatelser / avvik Status forbruk Status produksjon Status på nullutslippsarbeidet Utfasingskjemikalier fra boring Vannbasert borevæske Oljebasert borevæske Syntetisk borevæske Importert borekaks fra andre felt Boreaktiviteter av oljeholdig vann av olje og oljeholdig vann Prøvetaking og analyse av produsert vann Bruk og utslipp av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp Samlet forbruk og utslipp Forbruk og utslipp splittet på bruksområder Bore- og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) Injeksjonskjemikalier (Bruksområde C) Rørledningskjemikalier (Bruksområde D) Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E) Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (Bruksområde G) Kjemikalier fra andre installasjoner (Bruksområde H) Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fra reservoarstyring Evaluering av kjemikalier Oppsummering av kjemikaliene Borekjemikalier Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Hjelpekjemikalier Kjemikalier som går med produksjonsstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder

4 forurensningtilsyn 5Y Reservoarstyring Utvikling Bruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier til luft Forbrenningsprosesser ved lagring og lasting av råolje Diffuse utslipp og kaldventilering Forbruk og utslipp av gassporstoffer Akutte oljeutslipp Akutte utslipp av kjemikalier Akutte utslipp til luft Avfall Farlig avfall Kildesortert avfall VEDLEGG

5 forurensningtilsyn 5Y Status 1.1 Oversikt over feltet Tabell 1.1 Oversikt over feltet Blokk og Blokkene 33/9 og 33/12 utvinningstillatelse 37. Tildelt utvinnings tillatelse Norsk andel av feltet er 85,47 %, britisk andel 14,53 %. Fremdrift Godkjent utbygd i Stortinget: Juni Produksjonsstart: November 1979 Operatør Statoil ASA Rettighetshavere Statoil ASA 44,34 % Esso Expl. & Prod. Norway AS 21,37 % Norske Conoco A/S 1,33 % A/S Norske Shell 8,55 % Conoco (UK) Ltd. 4,84 % Chevron UK Ltd. 4,84 % BP Petroleum Development Ltd. 4,84 % Enterprise Oil Norge AS,89 % Utvinnbare reserver (Norsk andel) Opprinnelig: Resterende per : 565,91 mill Sm 3 olje 23,9 mill Sm 3 olje 57,6 mrd Sm 3 gass 4,17 mrd Sm 3 gass 14,91 mill tonn NGL 1,47 mill tonn NGL Driftsorganisasjonen er lokalisert i Stavanger. Hovedforsyningsbase: Coast Center Base, Sotra og Florø ble påvist i Feltet er lokalisert på grenselinjen mellom norsk og britisk kontinentalsokkel. er bygget ut på ca 145 meters dyp med tre fullt integrerte plattformer med understell og lagerceller av betong. Plattformene har en samlet behandlingskapasitet på 85. fat per dag. Hver av plattformene er tilknyttet en lastebøye for utskipning av stabilisert olje til tankskip. Produksjonen fra de tre plattformene kom i gang i henholdsvis november 1979, november 1982 og juni Gassalget startet i oktober Den norske andelen av gassen er solgt til et konsortium av kjøpere på kontinentet og ilandføres via Statpipe- og Norpipe-rørledningene til Emden i Tyskland. Den britiske andelen av gassproduksjonen er solgt til BGC og ilandført til Storbritannia i FLAGS-rørledningen (Far North Liquids and Associated Gas System). Transport av olje er organisert i K/S Statfjord Transport, hvor Statoil har en 5 prosent deltakerandel. Det er inngått en avtale mellom de britiske og norske rettighetshavere om felles utnyttelse av feltet. Operatøransvaret for utvinningstillatelse 37 og det samordnede ble overført fra Mobil til Statoil 1. januar

6 forurensningtilsyn 5Y Olje og gass fra feltene Snorre, Sygna, Statfjord Øst og Statfjord Nord behandles og transporteres ut fra Statfjord-installasjonene. 1.2 Aktiviteter i Statfjord A var nedstengt for vedlikehold i tidsrommet 2. august til 4. september, mens Statfjord C var nedstengt for vedlikehold mellom 17. april og 8. mai samme år. Slike nedstengninger for vedlikehold holdes normalt annet hvert år. Statfjord B hadde siste vedlikeholdsstans i Gjeldende utslippstillatelser stillatelsen for Statfjord inkluderer satellittfeltene Statfjord Nord, Statfjord Øst og Sygna. Søknad om rammetillatelse ble sendt den , etter ny mal fra SFT. Ny rammetillatelse er datert Det er ikke søkt om noen nye utslippstillatelser for Statfjord i. 1.4 Overskridelser utslippstillatelser / avvik Det er ikke registrert noen avvik i forhold til utslippstillatelsen i. 1.5 Status forbruk Trykket i reservoarene på Statfjord opprettholdes ved injeksjon av vann og gass, enten i brønner hvor det alterneres mellom vann og gass (VAG-brønner) eller i egne dedikerte vann- og gassinjeksjonsbrønner. Tabell 1.a viser oversikt over forbruk av gass, vann og dieselolje. Dieselmengdene er oppgitt av Oljedirektoratet som innrapporterte mengder til CO 2 -avgift (halvårlig rapportering). For fakkel, brenngass og dieselforbruk henvises det til kapittel 7. 4

7 forurensningtilsyn 5Y Tabell 1.a Status forbruk Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * * Tall for 2. halvdel av året mangler. 1.6 Status produksjon Tabell 1.b - Status produksjon Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Figur 1. viser historiske data for produksjon av olje fra oppstart i 1979, samt prognoser ut feltets levetid. Figuren er basert på geografisk splitt. Tallene representerer dermed total produksjon fra feltet uten hensyn til norsk og britisk andel. Oljeprognosene er 5

8 forurensningtilsyn 5Y hentet fra innrapportering til revidert nasjonalbudsjett for 25, og innebærer at Statfjord A og B stenges ned i 212. Oljeproduksjon Statfjord, historikk og prognoser mill. Sm 3 oe Figur1. - Produksjon av olje (mill. Sm3 oe) (uavhengig av ressurssplitt) 1.7 Status på nullutslippsarbeidet Status for pågående og planlagte prosjekter i nullutslippsarbeidet på Statfjord ble rapportert i egen rapport til SFT 1. juni 23, og i årsrapport for 23. Tabell 1.6 Status på nullutslippsarbeidet Innretning Teknologibeskrivelse Status aktivitet Implementeres Statfjord C Statfjord ABC Statfjord ABC Statfjord ABC innen Reinjeksjon av produsertvann 23 Utvidet reinjeksjon av produsert vann Ferdig juli 23 Fjerning av dispergert olje - Optimalisering av produsert vann rensing - Økt ledelsesfokus - Opplæring / motivasjon av prosesspersonell Optimalisering av kjemikaliebruk, drift av doseringsutstyr og utskiftning av kjemikalier - Utskifting av kjemikalier - Økt gjenbruk av vannbasert borevæske og redusert kjemikalieforbruk Vannløselige hydrokarboner og fenoler Se tabell 1.7 ang. utskifting av kjemikalier 25 Lavtrykksanlegg på Statfjord C V C-Tour Statfjord ABC Rensing av oljeholdig sand Forlenget utslippstillatelse Kontinuerlig aktivitet Testing av C-Tour på vann med lavere trykk ble igangsatt på Statfjord C i mars. Ellers pågår planleggingen av C-Tour anlegg på Statfjord A, B og C som angitt i nullutslippsrapporten fra 23. 6

9 forurensningtilsyn 5Y Arbeid med utfasing av svarte og røde kjemikalier har pågått hele året, og det er gjort betydelige framskritt siden 23. Det fins pr ingen røde eller svarte kjemikalier som slippes til sjø i betydelige volumer. Det vises ellers til tabell 1.7, som gir en oversikt over kjemikalier som skal prioriteres for substitusjon i henhold til krav gitt av SFT. 7

10 forurensningtilsyn 1.8 Utfasingskjemikalier 5Y Tabell 1.7 Oversikt over kjemikalier som skal prioriteres for substitusjon Kjemikalienavn Vilkår stilt dato Måldato for utfasing Nytt kjemikalie / Kommentar Borevæske - Oljebasert Bentone (1) Ecotrol * Intern vurdering Beredskapskjemikalie. Inngår i slamsystemet Paratherm (OBM). EMI-595 * Intern vurdering Inngår i slamsystemet Paratherm (OBM). Emul HT Intern vurdering (1) Inngår i slamsystemet OB WARP Versatrol (1) Versavert F (1) Versavert PE Versavert SE Versamul NS Testing av alternativ pågår Versacoat HF Testing av alternativ pågår VG-Supreme * (1) Versapro P/S * (1) Brukes i LSOBM Versapac * Beredskapskjem (1) Sementeringskjemikalier CFR-3L Bruk er redusert. Er i stor grad erstattet av FDP-C71-3L. Halad-344L * Intern vurdering febr Mer miljøvennlig (gult) alternativ er for tida ikke tilgjengelig. Halad-413L Bruk er redusert. Er i stor grad erstattet av FDP-C73-3 (gult) Halad-6LE Bruk forventes redusert ved bruk av FDP-C73-3. ZoneSealant Zoneseal 3 (gult) er testet, men har lav temp.begrensninger Komplettering og brønnarbeid A266 * Intern vurdering Korrosjonshemmer v/ kveilrør jobb. Biogrease LTLV * Intern vurdering Aktuell i fbm intervensjon på SF sat. i 5. Champion SD132 / Gyptron SD Utfaset. Ny heter Gyptron SD25 (gul). CI-28 Intern vurdering Korrosjonshemmer v/syrebehandling FRW Utfaset. Ny heter FRW-16 (gul) Gyptron SA86A / Champion SA86A Utfaset. Ny er Gyptron SA182 / Gyptron SA181 (begge gule) MCS-E Utfaset. Ny heter MCS-J (gul) PSA-1 * Intern vurdering Gjengefett Bestolife Utfaset. Nytt heter Bestolife 31 Ultra (rød). Bestolife 31 Ultra CATTS-11 * Intern vurdering Brukes i fbm WAG 8

11 forurensningtilsyn 5Y ELS 325 AG OCR 325 AG Jet Lube Kopr Kote* Ikke angitt Utfaset Mercasol 633 SR (New version MMW) Intern vurdering Først vurdert som gul, deretter som rød. Mercasol 63 TSC Intern vurdering febr. 23 BOP-væske Erifon HD 63 HP * Intern vurdering Ikke angitt Stack-Magic 2ND* / Ikke angitt 3.4. Produksjonskjemikalier DF Endret til (Ombygging av separatorer på SFC er gjennomført TRN2. Test av miljøvennlig alternativ nov 22 og 23 var ikke vellykket) DMO86571 (Navnet er endret fra RP6571 ) EB 83 Ikke angitt Utfaset. Brukt 24 kg i (WAG), uten utslipp til sjø. Omklassifisert fra rød til gul, ref. mail fra Novatech Etter ombygging i TRN4 viser testing av nye skumdempere uke 49/5- at behovet for skumdemper er opphørt. Stenger forbruket , beholdes som beredskapskjem. Tatt ut av bruk 2.12., men beholder ca 16 liter på dagtank. Ingen erstatning Måtte tas i bruk på SFB Utfaset oktober (SFB), sammen med EB83 som erstattet med Phasetreat 682 delvis erstatning for Phasetreat 765 (gul). Beholdt som beredskapskjem. på SFA (ca 66 liter). Intern evaluering (erstattet EC2426A og Phasetreat 765) Ny frist for utfasing: 3.6. Vanninjeksjonskjemikalier Bactron B Utfaset på SFB og SFC nov.23. Ikke fastsatt for SFA. Ny dato: ble satt på utfasingsmøte den 14.juli Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Dyno KI-33 * Hjelpekjemikalier CRW826 (Endret navn fra VN-6K)* Utfaset 1. nov., erstattet med Phasetreat 682 (gul). Dyno NC-59 (PLONOR) Statfjord A har foreløpig ikke lagerkapasitet for nitrat Utfaset på SFA i 21. Utfaset på SFB og SFC januar. Erstattet av NaOH,Plonor Oceaniv HW Dato for utfasing ikke fastsatt. Brukes i fbm LWI på SF sat. Pelagic 5 (gul) kan vurderes som mulig erstatter. Ref GF. (1) Kjemikalier med egenskaper som faller innenfor kritierier for substitusjon, men disse er likevel prioritert lavt for substitusjon pga lav miljørisiko (inngår i oljebasert borevæske/beredskapskjemikalie, dvs. ingen regulære utslipp) * Kjemikaliet er ikke brukt på i 9

12 forurensningtilsyn 5Y fra boring 2.1 Vannbasert borevæske Tabell 2.1 og tabell 2.2 gir en oversikt over data relatert til vannbasert borevæske brukt i på Statfjord hovedfelt (Statfjord A, Statfjord B og Statfjord C). Tabell Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæskemasse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Basevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon 33/12-B /9-A-35 A /9-C-38 A Tabell 2.2 er ikke aktuell, fordi det ikke var noen boring med vannbasert borevæske på i. Vannbasert borevæske er brukt i forbindelse med tre brønnoperasjoner (P&A), én på hver av de tre installasjonene. Det var ikke noe utslipp til sjø av vannbasert borevæske på i. Årets forbruk av vannbasert borevæske er lavere enn fjorårets, 1638 tonn i mot 3947 tonn i Oljebasert borevæske Tabell 2.3 og tabell 2.4 gir en oversikt over data relatert til oljebasert borevæske i. Tabell Boring med oljebasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæskemasse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Basevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon 33/12-B-16 B /12-B-16 C /12-B-27 A /12-B-3 A /9-A /9-A-12 A /9-A-26 A /9-A-26 B /9-A-35 B /9-C-12 B /9-C-12 C /9-C-27 A /9-C-38 B

13 forurensningtilsyn 5Y Tabell Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hull volum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert av borekaks borekaks til til andre felt sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) av basevæske som vedheng på kaks 33/12-B-16 B 33/12-B-16 C /12-B-27 A /12-B-3 A /9-A-12 33/9-A-12 A /9-A-26 A 33/9-A-26 B /9-A-35 B /9-C-12 B 33/9-C-12 C /9-C-27 A 33/9-C-38 B Oljebasert borevæske er brukt til boring av 8 brønner, herav tre brønner på Statfjord A, tre på Statfjord B og to på Statfjord C, alle som sidesteg i gamle brønner. I tillegg ble oljebasert borevæske brukt i en P&A-jobb på Statfjord C. 2.3 Syntetisk borevæske Tabell 2.5 og 2.6 er ikke aktuelle, fordi det ikke var noen boring med syntetisk borevæske på i. 2.4 Importert borekaks fra andre felt Tabell 2.7 er ikke aktuell, fordi det ikke er importert borekaks fra andre felt i. 2.5 Boreaktiviteter Tabell 2.8 viser en oversikt over boreaktivitetene i. 11

14 forurensningtilsyn 5Y Oljebasert Tabell 2.8 Boreaktiviteter Innretning Brønnbane Type Vannbasert Statfjord A 33/9-A-12 / A Brønnoperasjon/Boring P&A - 12 ¼ - 9 7/8 Statfjord A 33/9-A-26 A / BT2 Brønnoperasjon/Boring P&A - 9 7/8 Statfjord A 33/9-A-35 AT2 / B Brønnoperasjon/Boring P&A * 12 ¼ - 9 7/8 Statfjord B 33/12-B-16 BT2 / CT2 Brønnoperasjon/Boring P&A - 12 ¼ - 9 7/8 Statfjord B 33/12-B-27 T2 / A Brønnoperasjon/Boring P&A 12 ¼ - 9 7/8 Statfjord B 33/12-B-3 AT2 / AT3 Boring 9 7/8-9 7/8 Statfjord C 33/9-C-12 BT2 / C Brønnoperasjon/Boring P&A - 8 ½ Statfjord C 33/9-C-27 A Brønnoperasjon milling Statfjord C 33/9-C-38 A / B Brønnoperasjon/Boring P&A 5 7/8 * P&A betyr tilbakeplugging (Plug and Abandonment) Syntetisk 3 av oljeholdig vann 3.1 av olje og oljeholdig vann Oljeholdig vann fra produksjonsplattformene kommer fra følgende hovedkilder: - Fortrengningsvann/ballastvann fra lagertankene for olje. - Produsert vann som renses ved hjelp av hydrosykloner og flotasjonsceller - Åpent drenasjeanlegg hvor vann renses og blandes med ballastvann før utslipp til sjø. Status på renseanleggene Anlegget for injeksjon av produsert vann har vært i drift i store perioder av. I alt ble det injisert m 3 produsert vann i, en liten økning i forhold til 23. Den injiserte oljemengde var på 24,8 tonn. Tabell av olje og oljeholdig vann Vanntype Total vannmengde (m3) Dispergert oljekonsentra sjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vann mengde (m3) Vannvolum til sjø (m3) Ekspor tert vann mengde (m3) Impor tert vann mengde (m3) Vann i olje eksport ert (m3) Produsert Fortregning Drenasje Olje fra sandspyling/jetting er beregnet som en del av utslippet som følger produsert vann. Dette inngår også i utregningen av månedlig gjennomsnittlig oljekonsentrasjon, som vist i vedlegg C-Tour ble implementert på lavtrykksvann på Statfjord C i april, det vil si vann ut fra 2. trinn separator. Erfaringen med anlegget hittil har vært god. Konsentrasjonskrav på oljeholdig vann er ikke overskredet på noen av de faste plattformene på Statfjord i. 12

15 forurensningtilsyn 5Y (og 2.) trinnss og test separator Til fakkel eller rekompresjon (SFA) HC-gass og vanndamp Til fakkel Fra lavtrykksseparator og testseparator (SFA) Hydrosykloner Avgassingstank Reinjeksjon (SFC) Flotasjonscelle (Ikke i bruk på SFC) Utløp til sjø Figur 3.1 Prinsippskisse av produsertvannutslippene (alle tre hovedplattformene) Renseanlegget for produsert vann er ellers i prinsippet likt for de tre plattformene. Gjennomsnittlig separeres mer enn 9 % av det produserte vannet fra brønnene ut i første trinns separator (innløpsseparator). Deretter renses vannet for olje ved hjelp av hydrosykloner. Vannet går deretter til avgassingstank før utslipp til sjø hvor ytterligere oljerester kan separeres fra utslippsvannet. De resterende ca 5 % av det produserte vannet har i hovedsak kommet fra testseparator og fra lavtrykksdelen av prosessanlegget. På Statfjord C behandles vann fra Statfjord C sine egne brønner, i tillegg kommer vann fra satellittfeltene Statfjord Nord, Statfjord Øst og Sygna. ene rapporteres samlet her, og ikke i egne årsrapporter fra satellittfeltene. På plattformene regnes ballastvann (fortrengningsvann), inkludert drenasjevann (spillvann), som en egen separat utslippsstrøm til sjø. Drenasjevannet måles altså som en del av ballastvannet. På Statfjord A, B og C ledes drenasjevannet til en slamcelle hvor olje etter en viss tid separeres fra vannet, og oljefraksjonen føres tilbake til råoljen i forbindelse med lasting. Drenasjevannet blandes med ballastvannet og slippes ut med dette. Måling av olje i drenasjevann/spillvann utføres på ballastvann på alle plattformene. Lang oppholdstid på cellene fører til at drenasjevannet avgir olje og dermed renses på denne måten. Estimert totalutslipp av olje fra Statfjord i i forbindelse med sandspyling var 29,2 tonn. Dette utgjorde 5,3 % av det totale oljeutslippet i forbindelse med produsert vann. Det er gjort nye målinger på Statfjord B og C på oljemengder som går til sjø i forbindelse med jetting. Disse målingene viser at oljeutslippet i forbindelse med jetting har gått ned. 13

16 forurensningtilsyn 5Y Figurene nedenfor viser grafiske fremstillinger av utviklingen av vannproduksjon og tilhørende oljeutslipp. Produsert vann inklusive prognoser, Statfjord + satellitter mill. m3 prod.vann Figur 3.2 Utvikling av mengde produsert vann Utvikling av oljekonsentrasjon i produsert vann 25, 2, mg/liter 15, 1, 5,, Figur 3.3 Utvikling av oljekonsentrasjon i produsert vann

17 forurensningtilsyn 5Y Utviklingen av totale mengder utsluppet olje tonn Figur 3.4 Utvikling av total mengde utsluppet olje i produsert vann Figur 3.2 viser en økning i vannmengdene fra 23. Dette skyldes at antatt levetid er økt fra 29 til 212 på hovedfeltet. Som vist i fig. 3.3 er renseeffekten ytterligere forbedret fra 22 og 23. I tillegg er mengden injisert produsert vann øket. Dette har samlet resultert i et ytterligere redusert oljeutslipp (fig. 3.4). Måleprogram Prøver for olje i vann analyser samles opp 3 ganger i døgnet til en døgnprøve. Prøvetaking og analyse utføres av laboratorieteknikere på Statfjord A, B og C. Døgnprøvene analyseres på plattformlaboratoriene. Prøvene ekstraheres med pentan, og ekstraktet kromatograferes gjennom florisil før analyse på IR flatcelle (Infracall). Prøvene er kalibrert mot råolje fra den enkelte innretning, og analysert for innhold av dispergert olje. For å kunne rapportere oljeindeks i henhold til ISO standard er månedlige kontrollprøver analysert ved hjelp av ISO-standarden på kontrolllaboratorium. I henhold til rutine er kontrollprøver av produsert vann sendt til uavhengig laboratorium (PKS-lab på Mongstad) én gang månedlig. Årlig uavhengig kontroll av prøvetaking og analyse på de tre plattformene er utført på alle tre plattformene i (West-Lab). 3.2 Prøvetaking og analyse av produsert vann Målinger av innhold av oljekomponenter, tungmetaller og radioaktivitet i produsert vann fra feltet er utført i. Produsertvannprøver tatt vår og høst er analysert, og veid gjennomsnitt brukt for rapporteringen. 15

18 forurensningtilsyn 5Y Tungmetaller er analysert hos Analytica ved hjelp av ICP/MS, modifisert EPA 2.7 og 2.8. Prøvene er filtrert, men ikke oppsluttet. For kvikksølv er prøvene oppsluttet i mikrobølgeovn for å unngå interferens fra olje. For kvantifisering er det benyttet atomfluorescens. Deteksjonsgrense for kvikksølv er,2 ug/l. For de øvrige tungmetaller varierer deteksjonsgrensen fra,5 µg/l til 2 µg/l. BTEX og organiske syrer er analysert hos West-Lab etter metode M-24 basert på GC- FID med "Headspace" injektor. Deteksjonsgrensen er henholdsvis,2 mg/l for BTEX og 5 mg/l for de organiske syrene. NPD og er analysert hos West-Lab etter metode basert på GC/MS og fenoler er analysert hos Batelle (USA) i henhold til Mod EPA 827. Deteksjonsgrensen er,1µg/l for NPD, og fenoler. Oversikt over alle komponentene i produsert vann er vist i vedlegg, tabell til Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) Gruppe Forbindelse (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) Gruppe Forbindelse (kg) BTEX Benzen Toluen Etylbenzen Xylen

19 forurensningtilsyn 5Y Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann () Gruppe Forbindelse (kg) Naftalen* C1-naftalen C2-naftalen C3-naftalen Fenantren* 78. Antrasen* 33. C1-Fenantren 843. C2-Fenantren 738. C3-Fenantren 179. Dibenzotiofen 264. C1-dibenzotiofen 46. C2-dibenzotiofen 349. C3-dibenzotiofen 1.8 Acenaftylen*.2 Acenaften* 61.1 Fluoren* 458. Fluoranten* 8.9 Pyren* 24.7 Krysen* 6.4 Benzo(a)antrasen* 8.2 Benzo(a)pyren* 2.3 Benzo(g,h,i)perylen* 1.6 Benzo(b)fluoranten* 2.7 Benzo(k)fluoranten*.8 Indeno(1,2,3-c,d)pyren*.9 Dibenz(a,h)antrasen* Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD) NPD (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av prod. vann (Sum 16 EPA- (med stjerne)) 16 EPD- (med stjerne) (kg)

20 forurensningtilsyn 5Y Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) Gruppe Forbindelse (kg) Fenoler Fenol C1-Alkylfenoler C2-Alkylfenoler 3 29 C3-Alkylfenoler C4-Alkylfenoler 5 28 C5-Alkylfenoler 783 C6-Alkylfenoler 31 C7-Alkylfenoler 18 C8-Alkylfenoler 7 C9-Alkylfenoler Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C1-C3) Alkylfenoler C1-C3 (kg) 1 74 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) Alkylfenoler C4-C5 (kg) 5812 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) Alkylfenoler C6-C9 (kg) 65.9 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) Gruppe Forbindelse (kg) Organiske syrer Maursyre Eddiksyre Propionsyre Butansyre Pentansyre Naftensyrer Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann () Gruppe Forbindelse (kg) Arsen 44 Bly 86 Kadmium 3 Kobber 33 Krom 5 Kvikksølv 2 Nikkel 73 18

21 forurensningtilsyn 5Y Gruppe Forbindelse (kg) Zink Barium Jern Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) Gruppe Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) Radioaktivitet 226Ra av orgniske forbindelser Statfjord 6 5 Tonn BTEX Sum NPD Sum 16 EPA- (med stjerne) Alkylfenoler (C1-C3) Alkylfenoler (C4-C5) Alkylfenoler (C6-C9) Figur 3.4 Sammenligning organiske stoffer 22 til Verdiene viser liten endring fra året før. Høyere verdier av BTX skyldes jevnt over litt høyere verdier målt på alle tre plattformene. 19

22 forurensningtilsyn 5Y , 3, 25, 2, 15, 1, 5, av metaller, Statfjord 22 23, Kg/år Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink*1 Jern*1 Ba*1 Figur 3.5 Sammenligning uorganiske stoffer 22 til Kommentarer til figur 3.5: En måling av sink på Statfjord B er unormalt mye høyere enn tidligere målte verdier. Det antas at dette høyst sannsynlig er feil, men verdien er tatt med i gjennomsnittet for. For at figur 3.5 ikke skulle få feil proporsjoner for de andre metallene, er verdiene for sink dividert med 1 (som de også er for barium og jern). 4 Bruk og utslipp av kjemikalier ene som rapporteres i dette kapitlet, stammer fra bore-/brønnoperasjoner og produksjon på Statfjord hovedfelt (plattformene Statfjord A, Statfjord B, Statfjord C). I tillegg rapporteres kjemikalier som tilsettes i forbindelse med produksjonen fra Statfjord satellitter, på Statfjord C, hvor kjemikaliene også delvis slippes ut. I forbindelse med tre brønnoperasjoner på satellittfeltet Statfjord Nord (33/9-E-2 AH og 33/9-F-4 AH), ble kjemikaliene pumpet i brønnene fra fartøyet Viking Poseidon, med tilbakeproduksjon til Statfjord C. Kjemikalieforbruk disse tre jobbene er rapportert i årsrapporten for Statfjord Nord, mens utslipp er rapportert på Statfjord C. I forbindelse med en brønnoperasjon på Statfjord Øst (brønn 33/9-M-2 AH), ble kjemikalier tilsatt fra Statfjord C og tilbakeprodusert til Statfjord C. Både forbruk og uslipp av kjemikalier er i dette tilfellet rapportert på Statfjord C i denne rapport. Hydraulikkvæske, Oceanic HW 443, som slippes ut på bunnrammene i forbindelse med operasjon av ventiler på Statfjord satellitter, injiseres fra Statfjord C. Da det er vanskelig å anslå hvor mye av hydraulikkvæska som går til den enkelte havbunnsramme (SF Øst, SF Nord, og Sygna), er disse kjemikaliene rapportert som utslipp i årsrapporten for Statfjord hovedfelt (denne rapport). 2

23 forurensningtilsyn 5Y Det kommer noen kjemikalier med produksjonsstrømmen fra Snorre A og Snorre B til Statfjord A og Statfjord B. Vannmengdene som følger denne oljen er små, men i perioder litt større fra Snorre A enn fra Snorre B. Det antas at alle kjemikalier som tilsettes på Snorre B, følger oljen slik at det ikke er utslipp på Statfjord B av disse kjemikaliene. Dette gjelder også oljeløselige kjemikalier fra Snorre A på Statfjord A. I dette kapitlet rapporteres kjemikaliemengder totalt, samt splitt innen hvert bruksområde. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Beregning av utslipp av produksjonskjemikalier er gjort ved hjelp av Statoils Kjemikaliemassebalansemodell (forkortet KIV, versjon 1.2). Modellen består av et regneark som ved hjelp av en rekke feltspesifikk informasjon beregner mengde kjemikalier som går til utslipp til sjø. Sentralt i disse beregningene er olje/vannfordelingskoeffisienten av de enkelte stoffene i kjemikaliene. Kilden til disse koeffisientene er enten log Pow verdier hentet fra HOCNF-skjemaene eller eksperimentelt bestemte Kow verdier. I de tilfellene hvor begge verdiene foreligger, blir Kow verdier foretrukket og brukt. På bakgrunn av olje- og vannproduksjonen på hvert felt og kjemikalieforbruket, beregner modellen forbruket og utslippet av hvert stoff i tonn og den prosentvise andelen av hvert stoff i utslippet. En utslippsfaktor for hele kjemikaliet fåes ved å dividere mengde kjemikalie sluppet ut med mengde kjemikalier forbrukt. Modellen er basert på følgende antagelser: - Kjemikaliet blir kontinuerlig dosert før eller i separator, dvs. kjemikaliene er i kontakt med olje og med vann. De årlige olje- og vannratene vil derved være representative for de volumene kjemikaliet skal fordele seg i. - Kjemikaliet foreligger uforandret etter separasjonsprosessen, dvs. en ser bort fra dekomponering, hydrolyse og andre kjemiske reaksjoner. Typiske produksjonskjemikalier som emulsjonsbrytere, skumdempere, korrosjons- og avleiringshemmere oppfyller begge disse antagelsene. I vedlegg 1 tabell er massebalanse for kjemikaliene innen hvert bruksområde vist etter funksjonsgruppe. 21

24 forurensningtilsyn 5Y Samlet forbruk og utslipp Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier C Injeksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H Kjemikalier fra andre produksjonssteder 335 K Reservoar styring Nedgang i totalt forbruk av kjemikalier på i forhold til 23 skyldes lavere aktivitet på boresiden i. Totalt utslipp øker med 492 tonn (9 %) i forhold til fjoråret. Nærmere forklaring om årsak er gitt i pkt 4.2.5, gassbehandlingskjemikalier. 4.2 Forbruk og utslipp splittet på bruksområder Bore- og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fra bore- og brønnoperasjoner er vist i tabell 4.2. Mengdene er oppgitt som tonn handelsvare, fordelt på SFTs standard funksjonsgrupper. Fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier er gitt i Vedlegg

25 forurensningtilsyn 5Y Tabell Samlet forbruk og utslipp av bore og brønnkjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 1 Biosid Korrosjonshemmer Avleiringshemmer Skumdemper Oksygenfjerner Gasstørkekjemikalier ph regulerende kjemikalier Friksjonsreduserende kjemikalier Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Tensider Leirskiferstabilisator Emulgeringsmiddel Gjengefett Smøremidler Sementeringskjemikalier Kompletteringskjemikalier Oljebasert basevæske Fra og med år 23 er det laget egne årsrapporter fra Statfjord satellittfeltene. Tidligere år ble det laget en samlerapport for Statfjord inkludert satellittfeltene. Figur 4.2. viser forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier for og Bore- og brønnkjemikalier Tons/year Forbruk 23 Figur Sammenligning, 23 -, bore- og brønnkjemikalier 23

26 forurensningtilsyn 5Y Lavt utslipp sammenlignet med forbruk skyldes stor grad av injeksjon. Stor nedgang i kjemikalieforbruk i forhold til 23 skyldes lavere boreaktivitet i Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) Forbruk og utslipp av produksjon/prosess kjemikalier er gitt i tabell 4.3. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier er gitt i Vedlegg Kjemikalieforbruket for produksjon og vanninjeksjon følges kontinuerlig opp av prosessteknikere og føres på daglig logg i produksjonsdatabasen. Kjemikalieforbruket registreres delvis automatisk ved hjelp av nivåmålere på dagtankene (Statfjord A og Statfjord C). Produksjonskjemikalier som brukes på strømmer fra Statfjord Nord, Statfjord Øst og Sygna, måles og rapporteres som en del av forbruket på Statfjord C. et foregår også her. Dette er derfor inkludert i denne rapporten. Tabell Samlet forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 2 Korrosjonshemmer Avleiringshemmer Skumdemper Flokkulant Emulsjonsbryte Figur 4.3 viser forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier fra 2 til. Produksjonskjemikalier Tonn/år Forbruk Figur Sammenligning, 2 -, produksjonskjemikalier Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier i er lavere enn fjoråret. Dette skyldes at H 2 S-fjerner for rapporteres sammen med gassbehandlingskjemikaliene. Det har vært en økning i forbruk av korrosjonshemmer, avleiringshemmer og 24

27 forurensningtilsyn 5Y flokkulanter. Forbruket av emulsjonsbryter har gått ned, og det har sammenheng med økningen i forbruk av flokkulanter Injeksjonskjemikalier (Bruksområde C) Det injiseres sjøvann på alle tre plattformene, samt på satellittfeltene Statfjord Nord, Statfjord Øst og Sygna. Kjemikalier tilsettes injeksjonsvannet primært for å hindre korrosjon og vekst av sulfatreduserende bakterier (SRB). Kjemikalieforbruk for vanninjeksjon registreres på samme måte som produksjonskjemikaliene. Injeksjonskjemikalier som brukes på strømmer fra Statfjord Nord, Statfjord Øst og Sygna måles og rapporteres som en del av forbruket på Statfjord C. Tabell Samlet forbruk og utslipp av injeksjonskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 1 Biosid Skumdemper 17 5 Oksygenfjerner Figur 4.4 viser forbruk av injeksjonskjemikalier fra 2 til. Injeksjonskjemikalier Tonn/år Forbruk Figur Sammenligning, 2 -, injeksjonskjemikalier Forbruk av injeksjonskjemikalier i er lavere enn fjoråret Rørledningskjemikalier (Bruksområde D) Det er ikke rapportert noe forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier i. 25

28 forurensningtilsyn 5Y Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E) Metanol (hydrathemmer) som tilsettes i brønnstrømmene på satellittene og skilles ut på Statfjord C, rapporteres som gassbehandlingskjemikalie. Ved gassbehandling brukes trietylenglykol (TEG) i gasstørkeanlegget på Statfjord plattformene. I rapporteres også H 2 S-fjerner gassbehandlingskjemikalie (mot produksjonskjemikalie i 23). Tabell Samlet forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 7 Hydrathemmer Gasstørkekjemikalier H2S Fjerner Det har vært en økning i forbruket av metanol fra 23 til. Dette skyldes blant annet at Statfjord C hadde revisjonsstans i. I en slik fullstendig nedstengning brukes store mengder metanol for å hemme hydratdannelse. Det har også vært en økning i forbruk og utslipp av H 2 S-fjerner fra 23. Det er også en tilsynelatende økning i utslipp av H 2 S-fjerner fra Snorre. Dette skyldes endring i forståelsen av disse kjemikalienes skjebne etter forbruk. Tidligere år er kjemikaliene rapportert som utslipp på Snorre A (se kapittel 4.2.8). Figur 4.6 viser forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier fra 2 til. Gassbehandlingskjemikalier Tonn/år Forbruk Figur Sammenligning, 2 til, gassbehandlingskjemikalier Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Det er i tabell 4.7 gitt en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier som brukes i hjelpeprosessene på feltet. 26

29 forurensningtilsyn 5Y Tabell Samlet forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 2 Korrosjonshemmer Avleiringshemmer Frostvæske Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Vaske- og rensemidler Grafisk fremstilling av forbruk og utslipp fra 2 til er vist i figur 4.7. Hjelpekjemikalier Tonn/år Forbruk Figur 4.7 Sammenligning, 2 til, hjelpekjemikalier Det har vært en liten nedgang i forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier sammenlignet med Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (Bruksområde G) Det tilsettes ikke kjemikalier i eksportstrømmen fra Kjemikalier fra andre installasjoner (Bruksområde H) Statfjord A mottar olje og gass fra Snorre TLP for ferdigprosessering og videre transport. I tillegg overføres stabilisert råolje fra Snorre B til Statfjord B for lagring og videre transport. Oljen inneholder kjemikalier som dermed overføres til. Mengder som er rapportert som utslipp i tabellen nedenfor, er rapportert som forbruk på Snorre. 27

30 forurensningtilsyn 5Y Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fra andre produksjonssteder ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 1 Biosid 11 2 Korrosjonshemmer Voksinhibitor 1 33 H 2S Fjerner et kan se ut til å ha økt betydelig siden 23. Dette skyldes blant annet at en gjennomgang av bruk av H 2 S-fjerner på Snorre A har gitt ny forståelse om at H 2 S- fjerner tilsatt prosessen følger eksportoljestrømmen over til Statfjord A Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fra reservoarstyring Det er ikke injisert vannsporstoffer på Statfjord hovedfelt og satellitter i. 5 Evaluering av kjemikalier Klassifisering av kjemikalier, samt stoff i kjemikalier, er i henhold til den klassifisering som angis i datasystemet Chems. Unntak er noen kjemikalier som foreløpig ikke er etablert i Chems, andre kommer ikke til å bli brukt mer og vil derfor ikke etableres i Chems. Hydraulikkvæska Oceanic HW 443 er tilsatt,3 vekt % av fargestoffet Fluorescein før utsendelse til innretningene. Dette er ikke angitt i HOCNF for kjemikalienet. HW 443 er omklassifisert fra gul til rød pga Fluoresceintilsetningen. 28

31 forurensningtilsyn 5Y Oppsummering av kjemikaliene Tabell 5.1 viser en oversikt over s totale utslipp av kjemikalier, fordelt etter kjemikalienes miljøegenskaper. Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) 1 Svart 2 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 4 Svart.2. Kjemikalier på OSPARs taintingliste 5 Rød..1 To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød Kjemikalier 1 Gul Fordelingen i miljøkategorier er vist grafisk i figur 5.1. Samlet utslipp Statfjord, fordeling Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Boks 6.2 A/B i St.meld (MiBU) log Pow > 5 og BOD < 2% BOD < 2% og (EC5 eller LC5) < 1mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste BOD<6% / logpow>3 / (EC5 eller LC5<1 mg/l) (2 av 3) Uorganisk og EC5 eller LC5 < 1 mg/l BOD < 2% Kjemikalier Figur Samlet utslipp, fordelt i miljøkategorier 29

32 forurensningtilsyn 5Y Borekjemikalier I tabellen er det gitt en oversikt over komponenter i borekjemikalier, fordelt etter kjemikalienes miljøegenskaper. Tabell Bore og brønnkjemikalier SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) 1 Svart 2 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 4 Svart.2. Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 5 Rød 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød Kjemikalier 1 Gul Fordelingen av utslippene i henhold til denne klassifiseringen er vist grafisk i figur 5.2. borekjemikalier, fordeling Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Boks 6.2 A/B i St.meld (MiBU) log Pow > 5 og BOD < 2% BOD < 2% og (EC5 eller LC5) < 1mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste BOD<6% / logpow>3 / (EC5 eller LC5<1 mg/l) (2 av 3) Uorganisk og EC5 eller LC5 < 1 mg/l BOD < 2% Kjemikalier Figur Fordeling av utslipp av bore- og brønnkjemikalier 3

33 forurensningtilsyn 5Y Produksjonskjemikalier I tabellen er det gitt en oversikt over komponenter i produksjonskjemikalier, fordelt etter kjemikalienes miljøegenskaper. Tabell Produksjonskjemikalier SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød 17,1 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød 12 2,99 Kjemikalier 1 Gul produksjonskjemikalier, fordeling Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Boks 6.2 A/B i St.meld (MiBU) log Pow > 5 og BOD < 2% BOD < 2% og (EC5 eller LC5) < 1mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste BOD<6% / logpow>3 / (EC5 eller LC5<1 mg/l) (2 av 3) Uorganisk og EC5 eller LC5 < 1 mg/l BOD < 2% Kjemikalier Figur Produksjonskjemikalier, fordeling av utslippene på de forskjellige kriteriene 31

34 forurensningtilsyn 5Y Injeksjonskjemikalier I tabellen er det gitt en oversikt over komponenter i injeksjonskjemikalier, fordelt etter kjemikalienes miljøegenskaper. Tabell Injeksjonskjemikalier SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød.4 7 Rød 8 Rød Kjemikalier 1 Gul Rørledningskjemikalier Det har ikke vært utslipp av rørledningskjemikalier på Statfjord i. 32

35 forurensningtilsyn 5Y Gassbehandlingskjemikalier Tabell Gassbehandlingskjemikalier SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød 7 Rød 8 Rød Kjemikalier 1 Gul gassbehandlingskjemikalier, fordeling Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Boks 6.2 A/B i St.meld (MiBU) log Pow > 5 og BOD < 2% BOD < 2% og (EC5 eller LC5) < 1mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste BOD<6% / logpow>3 / (EC5 eller LC5<1 mg/l) (2 av 3) Uorganisk og EC5 eller LC5 < 1 mg/l BOD < 2% Kjemikalier Figur Gassbehandlingskjemikalier, fordeling av utslippene på de forskjellige kriteriene 33

36 forurensningtilsyn 5Y Hjelpekjemikalier Tabell Hjelpekjemikalier SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød.3.3 Kjemikalier 1 Gul Fordelingen av utslippene i henhold til denne klassifiseringen er vist grafisk i figur 5.7. hjelpekjemikalier, fordeling Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Boks 6.2 A/B i St.meld (MiBU) log Pow > 5 og BOD < 2% BOD < 2% og (EC5 eller LC5) < 1mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste BOD<6% / logpow>3 / (EC5 eller LC5<1 mg/l) (2 av 3) Uorganisk og EC5 eller LC5 < 1 mg/l BOD < 2% Kjemikalier Figur Hjelpekjemikalier, fordeling av utslippene på de forskjellige kriteriene 34

37 forurensningtilsyn 5Y Kjemikalier som går med produksjonsstrømmen Det tilsettes ikke kjemikalier til produksjonsstrømmen for Statfjordoljen. 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Tabell Kjemikalier fra andre produksjonssteder SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 24. Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 43.2 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart Kjemikalier på OSPARs taintingliste 5 Rød.1 To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% 6 Rød Rød 8 Rød Kjemikalier 1 Gul av kjemikalier fra andre produksjonssteder, fordeling Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Boks 6.2 A/B i St.meld (MiBU) log Pow > 5 og BOD < 2% BOD < 2% og (EC5 eller LC5) < 1mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste BOD<6% / logpow>3 / (EC5 eller LC5<1 mg/l) (2 av 3) Uorganisk og EC5 eller LC5 < 1 mg/l BOD < 2% Kjemikalier Figur Kjemikalier fra andre produksjonssteder. Fordeling av utslippene på de forskjellige kriteriene 35

38 forurensningtilsyn 5Y Reservoarstyring Ikke aktuelt for 5.11 Utvikling Figur 5.11.viser at det har vært en positiv utvikling i med hensyn på utfasing av svarte og røde kjemikalier. Hovedmengden utslipp av rødt stoff for skyldes bruk av avleiringskjemikalier på Statfjord satellitter. Disse kjemikaliene er utfaset i ettertid. av "svarte" og "røde" stoffer, Statfjord 6 Tonn kjemikalier Forbudte stoffer Substitusjon Bruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser. Kapittelet gir opplysninger om kjemikalier som inneholder forbindelser som kommer inn under kategori 1-8 i tabell 5.1. Tabellen er unndratt offentlighet og er ikke vedlagt rapporten. I tabell 6.1 er alle kjemikalier det er gitt utslippstillatelse for og som inneholder miljøfarlige forbindelser som nevnt over, ført opp. Kjemikalier som bare er brukt, og ikke sluppet ut, er også anført i tabell 6.1. I forbindelse med innføring av nye forskrifter om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten som trådte i kraft fra 1. januar, er det innført strengere kriterier for klassifisering av kjemikalier. 36

39 forurensningtilsyn 5Y I tabell 6.2 og 6.3 inngår ikke Nikkel og Sink og disse er utelatt i årets rapport (inngikk i gruppen "" i 23). For er baritt analysert for Arsen og utslipp av Arsen med baritt er inkludert i tabell 6.3. Organohalogener av type fluorsilikoner er inkludert i henhold til klassifisering i Chems, uten å ta stilling til stoffenes miljøegenskaper. Tabell Miljøfarlige forbindelse som tilsetning i produkter Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser Tabell Miljøfarlige forbindelse som forurensning i produkter Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser 37