Dok. nr. Dato Rev. nr. 3 av

Transkript

1

2

3 Dato Rev. nr. 3 av 37 Innholdsfortegnelse 1 STATUS Feltets status BORING UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN av olje og oljeholdig vann av tungmetaller og organiske komponenter BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER Samlet forbruk og utslipp Bore- og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) Injeksjonskjemikalier (Bruksområde C) Rørledningskjemikalier (Bruksområde D) Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E) Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (Bruksområde G) Kjemikalier fra andre installasjoner (Bruksområde H) EVALUERING AV KJEMIKALIER Samlet utslipp av kjemikalier Borekjemikalier Produksjonskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Rørledningskjemikalier Hjelpekjemikalier Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder RAPPORTERING TIL OSPAR Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Bruk og utslipp av prioriterte miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter Bruk og utslipp av prioriterte miljøfarlige forbindelser som forurensninger i produkter UTSLIPP TIL LUFT Forbrenningsprosesser ved lagring og lasting av råolje Diffuse utslipp og kaldventilering AKUTTE UTSLIPP TIL SJØ OG LUFT AVFALL Vedlegg

4 Dato Rev. nr. 4 av 37 INNLEDNING Rapporten dekker utslipp til sjø og luft, samt håndtering av avfall fra Huldra feltet i Kontaktperson hos operatørselskapet: Eli Dalland (tlf: ) 4

5 Dato Rev. nr. 5 av 37 1 STATUS 1.1 Feltets status Huldra er et gass- og kondensatfelt som ligger på norsk sokkel, ca. 40 km nord for Oseberg og ca 125 km vest for utløpet av Sognefjorden. Avstanden til Heimdal er omlag 145 km og avstanden til Veslefrikk er omlag 16 km. Huldra strekker seg over blokkene 30/2 og 30/3, som ble tildelt utvinningstillatelse PL051 og PL052 i Eierandeler er som følger (Huldra PL051/PL052): Petoro AS: 31,96% Statoil ASA: 19,87% Total: 24,33% ConocoPhilips: 23,34% Paladin Resources (Norway) Ltd 0,50% Den norske stats oljeselskap ASA er operatør. Huldra er bygget ut med en normalt ubemannet brønnhodeplattform med separasjon av rikgass og ustabilt vann/kondensat. Gassen transporteres i rørledning til Heimdal og vann/kondensat transporteres i rørledning til Veslefrikk for videre prosessering. Plattformen blir fjernstyrt fra Veslefrikk. I 2005/2007 pågår installasjonsarbeid for kompressorprosjektet, og i denne perioden vil plattformen være bemannet. Feltet ble erklært drivverdig i 1997 og målsetningen med utbyggingen har vært å utnytte ledig prosesskapasitet i området. PUD for innfasing av kondensat fra Huldra til Veslefrikk ble godkjent i februar Produksjonen på Huldra startet opp den og ville etter prognosene blitt avsluttet i 2006/2007. Borefasen ble avsluttet i april I 2005 ble besluttet å installere kompresser på Huldra, som medfører at man kan produsere med brønnhodetrykk på 33 bar. Dette medfører at man kan opprettholde leveringstrykket i rørledningen til Heimdal, og produksjonsperioden på Huldra vil bli forlenget fram til 2010/2011. For å dekke kraftbehovet skal det installeres en gassturbin av type LM2500 DLE (lav NOx), slik at man er klar til oppstart i mars/april Statoil anser denne turbintypen til å være BAT i henhold til IPPC-direktivet. Når gassturbinen er installert, vil hovedmengden av kraftbehovet dekkes av turbinen, kraftbehovet vil dekkes av dieselmotorer ca 15% av tiden. Dette gjelder i perioder hvor produksjonen er nedstengt, og ved testing av brannvannspumper og drift av kranutstyr. 5

6 Dato Rev. nr. 6 av 37 stillatelser for feltet Følgende utslippstillatelse gjelder for Huldra. Denne tillatelsen inkluderer produksjon på Huldra og boring/produksjon på Veslefrikk. stillatelse Dato Referanse Boring og produksjon på feltene Huldra og Veslefrikk Tillegg til eksisterende rammetillatelse for Huldra Tillegg til eksisterende rammetillatelse for Huldra og Veslefrikkk SFT 02/ SFT 2002/ SFT2002/ Oversikt over overskridelser på feltet Det har ikke vært noen overskridelser på feltet i Kraftgenerering og fakling Det benyttes diesel for kraftgenerering. Totalt dieselforbruk har vært 1407 tonn. Det er kaldfakling av gass på Huldra. Kaldfakling benyttes i tilfelle av produksjonsforstyrrelser eller leveringsproblemer mot Heimdal. Oversikt over mengde diesel forbrent fremgår av tabell 1.0a. ved kaldfakling er inkludert i tabell 7.3. Tabell 1.0a Status forbruk Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar 0 Februar 0 Mars 0 April 0 Mai 0 Juni Juli 0 August 0 September 0 Oktober 0 November 0 Desember Status produksjon Produksjonen på feltet starter opp

7 Dato Rev. nr. 7 av 37 Netto produksjon er leveranser av tørrgass, kondensat og NGL etter prosessering i landanlegg og representerer en endret standard i forhold til tidligere årsrapporter hvor produksjonsvolum fra feltet ble angitt (dvs rikgass). Status produksjon fremgår av tabell 1.0b. Figur 1.1 viser historisk og prognosert produksjon for feltet. Prognosene er som innmeldt til RNB høsten 2006, og inkluderer prognoser med installert kompressor. Figur 1.1: Produksjonsprognoser Historisk og prognosert produksjon Produksjon Gass MSm3/år Prognose Gass MSm3/år Produksjon Kondensat (1000 Sm3/år) Prognose Kondensat (1000 Sm3/år) Produksjon Prod. vann (1000 m3/år) Prognose Prod. vann (1000 m3/år) Progn. Tabell 1.0b - Status produksjon Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober

8 Dato Rev. nr. 8 av 37 November Desember Vannproduksjonen på Huldra i 2006 var ca m3. Dette vannet følger vann/kondensatstrømmen til Veslefrikk, hvor strømmen blir separert og vannet går til utslipp via avgassingstank VD03. Status nullutslippsarbeid Statoil viser til statusrapport angående nullutslippsarbeidet for Huldra som ble sendt til SFT den En oppdatert rapport ble sendt Vi viser også til årsrapporten til SFT for Tiltakene er implementert for Huldra. EIF for Huldra, beregnet i 2003, var 270 i 2002 og redusert til 20 for år 2006 med alle tiltak implementert. Det er foretatt en ny beregning av EIF i Denne gjennomgangen viser at EIF for Huldra har nå verdien 22, som var i henhold til prognosen i Det benyttes bare kjemikalier som er miljømessig akseptable. Huldra er vurdert til å ha nådd 0-utslippsmålene. Kjemikalier som skal prioriteres for utskiftning Det benyttes normalt bare kjemikalier i gul og grønn miljøkategori. I forbindelse med arbeid i brønn A-9-T5, ble den røde korrosjonsinhibitoren CI-28 benyttet. Dette produktet er planlagt erstattet med produktet C1-33. Etter nye kriterier for miljøklassifisering er dette produktet også kommet i rød kategori. Det er derfor ikke tidfestet ny dato for utskiftning av dette produktet, og man avventer tilbakemelding fra leverandøren. Dette er et B&B-kjemikalium, og det foreligger ikke planer om å benytte dette produktet videre. 8

9 Dato Rev. nr. 9 av 37 2 BORING Brønnstatus. Produksjon på Huldrafeltet startet Feltet er planlagt med 6 produksjonsbrønner. Brønn 30/2-A-09 er midlertidig nedstengt. Det er ikke planlagt injeksjonsbrønner. Det har vært utført arbeid en brønn på Huldra i 2006, brønn A-9-T5 i 2006, ref utslippstillatelse fra SFT datert Siden det ikke bar vært boreoperasjoner er ingen av tabellene 2.1 til 2.7 aktuelle. Tabell Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Innretning Tabell Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Innretning Tabell Boring med oljebasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Innretning Tabell Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) av basevæske som vedheng på kaks Innretning Tabell Boring med syntetisk borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Innretning Tabell 2.6 Disponering av kaks ved boring med syntetisk borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generet Eksportert borekaks til andre felt av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks av basevæske som vedheng på kaks Innretning 9

10 Dato Rev. nr. 10 av 37 (g/kg) Tabell Borekaks importert fra felt Væsketype Importert fra annet felt 10

11 Dato Rev. nr. 11 av 37 3 UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN 3.1 av olje og oljeholdig vann Huldra er utbygget med en normalt ubemannet plattform med separasjon av rikgass og ustabilt kondensat/vann. Det er ingen utslipp av produsert vann på Huldra. Ustabilisert væske (kondensat og vann) transporteres i rørledning til Veslefrikk for videre prosessering, og produsert vann går til utslipp på Veslefrikk. Total vannproduksjon for 2006 var ca m3. Gjennomsnittlig daglig vannproduksjon for 2006 var ca 700 m3. Simuleringer viser at vannproduksjonen fra Huldra vil øke. Fra 2008 vil vannproduksjonen være ca m3/år som tilsvarer ca 1500 m3/dag. 250 m3 spillvann med oljeinnhold lavere enn 10 ppm er gått til utslipp på Huldra. Tabell av olje og oljeholdig vann Vanntype Total vannmengde (m3) Disperge rt oljekons entrasjo n til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vannmengd e (m3) Vannvolu m til sjø (m3) Eksportert vannmengd e (m3) Importert vannmengd e (m3) Vann i olje eksporter t (m3) Produsert Fortregning 0 0 Drenasje av tungmetaller og organiske komponenter Alt produsert vann fra Huldra går til utslipp på Veslefrikk, via VD03-løpet på Veslefrikk. Vannproduksjonen fra Huldra tilsvarte ca 4,7 % av total vannproduksjon fra Veslefrikk i Innhold av tungmetall og oppløste organiske komponenter blir rapportert sammen med utslipp fra Veslefrikk. Vannprøver for analyse ble tatt ved to forskjellige tidspunkt, henholdsvis april og september i Det er i tillegg tatt to prøver for analyse av radioaktivitet i vannet. Analyseprogrammet for vann fra Huldra er tilsvarende som for Veslefrikk, og er beskrevet i kap 3.2 i årsrapport for Veslefrikk. Innhold av olje i vann i produsert vann fra Huldra er lavt, ca 4-5 ppm. Innhold av olje i vann fra Huldra er inkludert i årsrapporten for Veslefrikk. Innhold i tabeller er inkludert i tilsvarende tabeller for årsrapport Veslefrikk. 11

12 Dato Rev. nr. 12 av 37 Ingen av tabellene til er aktuelle ettersom disse analysene er inkludert i produsert vann fra Veslefrikk. Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) Gruppe Forbindelse (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) Gruppe Stoff (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) Gruppe Forbindelse (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD) NPD (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EPA-PAH (med stjerne)) 16 EPD-PAH (med stjerne) (kg) Rapporteringsår Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) Gruppe Forbindelse (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C1-C3) Alkylfenoler C 1-C3 (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) Alkylfenoler C 4-C5 (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) Alkylfenoler C 6-C9 (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) Gruppe Forbindelse (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) Gruppe Forbindelse (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) Radioaktivt utslipp (bq) Gruppe Forbindelse 12

13 Dato Rev. nr. 13 av 37 4 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER 4.1 Samlet forbruk og utslipp Brannskum (AFFF) og kjemikalier for behandling av drikkevann inngår ikke i oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier som angitt i kap 4, 5, 6 samt vedlegg. Huldra er kjent med at andre installasjoner rapporterer forbruk av kjemikalier brukt i drikkevannssystemer og vil gjennomføre en gjennomgang/avklaring og eventuelt søke om utslippstillatelse for denne type kjemikalier i løpet av Beregning av utslipp av produksjonskjemikalier er gjort ved hjelp av Statoils Kjemikaliemassebalansemodell (forkortet KIV, versjon 1.20). Modellen benytter feltspesifikk informasjon og beregner mengde kjemikalie som går til utslipp til sjø. Sentralt i disse beregningene er olje/vann fordelingskoeffisienten av de enkelte stoffene i kjemikaliene. Kilden til disse koeffisientene er enten log Pow verdier hentet fra HOCNF skjemaene eller eksperimentelt bestemte Kow verdier. I de tilfellene hvor begge verdiene foreligger blir Kow verdier foretrukket og brukt. På bakgrunn av olje- og vannproduksjonen på hvert felt og kjemikalieforbruket beregner modellen forbruket og utslippet av hvert stoff i tonn og den prosentvise andelen av hvert stoff i utslippet. En utslippsfaktor for hele kjemikaliet fåes ved å dividere mengde kjemikalie sluppet ut med mengde kjemikalie forbrukt. Modellen er basert på følgende antagelser: 1. kjemikaliet blir kontinuerlig dosert før eller i separator, dvs. kjemikaliene er i kontakt med olje og med vann. De årlige olje- og vannratene vil derved være representative for de volumene kjemikaliet skal fordele seg i. 2. kjemikaliet foreligger uforandret etter separasjonsprosessen, dvs. en ser bort ifra dekomponering, hydrolyse og andre kjemiske reaksjoner. Typiske produksjonskjemikalier som emulsjonsbrytere, skumdempere, korrosjonshemmer og avleiringshemmer oppfyller begge disse antagelsene. I vedlegg 10 tabell er vist massebalanse for kjemikaliene innen hvert bruksområde, etter funksjonsgruppe med hovedkomponent. Tabell 4.1 viser samlet forbruk og utslipp av kjemikalier på Huldra. 13

14 Dato Rev. nr. 14 av 37 Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier 10, B Produksjonskjemikalier C Injeksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H K Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring Kjemikalieforbruket for 2006 var på tilsvarende nivå som for Totalt kjemikalieforbruk var 736 tonn mot 737 tonn i Som figur 4.1 viser er utslippet på Huldra minimalt. Produksjonskjemikalier følger brønnstrømmen til Veslefrikk, og går til utslipp på Veslefrikk. Bare hjelpekjemikalier (riggvask) går til utslipp på Huldra. I 2006 ble det utført en jobb i brønn A-9-T5. Disse kjemikaliene fulgte brønnstrømmen til Veslefrikk, men er rapportert som utslipp på Huldra. Forbruk og utslipp av kjemikalier Tonn Forbruk Figur 4.1: Forbruk og utslipp av kjemikalier i 2006 Figur 4.1 gir en grafisk fremstilling av forbruk og utslipp av kjemikalier på Huldra i perioden 2000 til Etter at borefasen ble avsluttet i 2002, er kjemikalieforbruket redusert vesentlig. 14

15 Dato Rev. nr. 15 av Bore- og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Det er normalt ikke B&B-aktiviteter på Huldra. I 2006 ble det utført arbeid i brønn A-9-T5. Borefasen ble avsluttet i 2002, og det ble utført arbeid i en brønn i Tabell Samlet forbruk og utslipp av bore og brønnkjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 11 ph regulerende kjemikalier Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Tensider Leirskiferstabilisator Kompletteringskjemikalier Andre Historisk utvikling av forbruk og utslipp av B&B- kjemikalier er vist i figur 4.2. Forbruk og utslipp av B&B-kjemikalie r Tonn Forbruk Fig 4.2: Forbruk og utslipp av B&B-kjemikalier 4.3 Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) På Huldra benyttes avleiringshemmer Tros 852NW som produksjonskjemikalium. Forbruk av produksjonskjemikalier fremgår av tabell og figur

16 Dato Rev. nr. 16 av 37 Tros 852 NW ble skiftet ut til SI4575 en perioden i På grunn av problemer med økende scaledannelse på Veslefrikk, måtte man skifte tilbake til produktet Tros 852NW. Begge produktene hadde miljøklassifisering gul. Kjemikaliene følger produksjonsstrømmen til Veslefrikk, hvor de vannløselige komponentene vil gå til utslipp. fremgår av kap 4.9 i årsrapport for Veslefrikk. Forbruket er litt redusert sammenlignet med Tabell Samlet forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 3 Avleiringshemmer Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier Tonn Forbruk Figur 4.3: Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier 4.4 Injeksjonskjemikalier (Bruksområde C) Dette avsittet er ikke relevant. Det er ikke vanninjeksjon på Huldra. Tabell Samlet forbruk og utslipp av injeksjonskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 16

17 Dato Rev. nr. 17 av Rørledningskjemikalier (Bruksområde D) Dette avsnittet er ikke relevant. Tabell Samlet forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 4.6 Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E) Som gassbehandlingskjemikalier benyttes Metanol og H 2 S-fjerner. Disse kjemikaliene følger produksjonsstrømmen til Veslefrikk, og går ikke til utslipp på Huldra. Tabell Samlet forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 7 Hydrathemmer H2S Fjerner Figur 4.6 viser historisk oversikt over kjemikalieforbruket. Totalt er forbruk av H2S-fjerner redusert fra 295 tonn i 2005 til 173 tonn i forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier Tonn Forbruk Figur 4.6: Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier 17

18 Dato Rev. nr. 18 av Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Tabell viser en oversikt over forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier på feltet. Tabell Samlet forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 27 Vaske- og rensemidler Dette gjelder forbruk og utslipp av vaskekjemikalium til grovvask. Forbruket er på tilsvarende nivå som Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (Bruksområde G) I rørledningen mellom Huldra og Heimdal tilsettes ph-stabilisert MEG. Denne gjenvinnes på Heimdal, og transporteres med båt tilbake til Huldra hvor den gjenbrukes. Erfaring viser at det er noe forbruk av produktet, derfor er det fra 2006 innført at 10 % av den totale mengden som pumpes i rørledningen blir rapportert som brukt. Produktet GT7538 benyttes, som er MEG tilsatt et amin. Mengden av dette produktet utgjør 87 tonn. I rørledningen mellom Huldra og Veslefrikk benyttes MEG som hydratinbibitor. Dette forbruket er betydelig redusert sammenlignet med I driftsprosedyrer skal MEG benyttes utelukkende i forbindelse med produksjonsnedstenginger med lengre varighet enn 10 timer. Det skal da pumpes inn 4 m3 med MEG i stigerøret til kondensateksporten. Ved planlagte nedstenginger over 3 døgn skal rørledningen fullinhiberes med MEG i forkant. Volumet MEG som må brukes for å inhibere vannfasen er ca 25 m3. Dette vil i praksis utelukkende skje i forbindelse med revisjonsstans. Kjemikaliene følger produksjonsstrømmen til Veslefrikk, hvor de vannløselige komponentene vil gå til utslipp. fremgår av kap 4.9 i årsrapport for Veslefrikk. Sammenligning av kjemikalieforbruket i perioden 2001 til 2005 er vist i figur 4.8. Kjemikalieforbruket i 2006 er på samme nivå som i 2005, 425 tonn i 2006 mot 393 tonn i Ettersom MEG i rørledningen til Heimdal ikke var inkludert i årsrapporten for 2005, er det totale forbruket for 2006 noe høyere enn for Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 7 Hydrathemmer

19 Dato Rev. nr. 19 av 37 Forbruk og utslipp av e ksportkjemikalier Tonn Forbruk Figur 4.8: Sammenligning av forbruk eksportkjemikalier i perioden 2001 til Kjemikalier fra andre installasjoner (Bruksområde H) Tabell 4.2.8, og er ikke relevant. Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fra andre produksjonssteder ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fra reservoar styring ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert Tabell Forbruk og utslipp av vannsporstoffer Handelsnavn Forbruk (kg) (kg) Injisert (kg) 19

20 Dato Rev. nr. 20 av 37 5 EVALUERING AV KJEMIKALIER Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er i henhold til den klassifisering som angis i datasystemet Chems. Kjemikaliene er kategorisert som følger: Svarte kjemikalier; kjemikalier som det kun unntaksvis gis tillatelse til utslipp av. Dette omfatter kjemikalier under SFT 1-4 i tabell 5.1. Røde kjemikalier; kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon i henhold til SFTs kriterier. Dette omfatter substitusjonskandidater under SFT 5-8 i tabell 5.1. Gule kjemikalier; miljøakseptable kjemikalier. Dette omfatter kategorien "Andre kjemikalier" som ikke er berørt av SFTs utfasingskriterier 1-8 i tabell 5.1. Grønne kjemikalier; kjemikalier på PLONOR-listen (Substances used and discharged offshore which are considered to Pose Little Or No Risk to the Environment). Aktivitetsforskriften datert angir nå at ved bestemmelse av bioakkumuleringspotensiale etter OECD 117 skal høyeste LogPow brukes. På grunn av kort tidsfrist har det ikke vært mulig å identifisere stoff som får endring i kategorisering som følge av dette kravet, samt å få Chemsdatabasen oppdatert slik at endringene blir reflektert i de datasett som der angis. Det foreligger heller ingen omforent standard for fortolkning av høyeste LogPow verdi. En preliminær vurdering viser at for kjemikalier som går til utslipp på Huldra feltet er det ingen stoff som blir berørt av dette. Tabell 5.1 og figur 5.1 viser totalt kjemikalieutslipp på Huldra feltet, fordelt etter miljøkriterier, basert på den klassifisering som angis i datasystemet Chems. 20

21 Dato Rev. nr. 21 av Samlet utslipp av kjemikalier Vann 1 % 3 % 23 % Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste 73 % To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier Figur 5.1: Totalt kjemikalieutslipp, fordelt etter miljøkriterier. Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul et inkluderer kjemikalier forbrukt ved en jobb i brønn A-9-T5, samt vaskekjemikalier for grovvask. Det er gått til utslipp ca 11,5 tonn, av disse er 0,34 tonn av gul kategori, og 0,12 tonn rød kategori, resten er Plonor og vann. 21

22 Dato Rev. nr. 22 av Borekjemikalier av B&B-kjemikalier gjelder kjemikalier benyttet ved arbeid i brønn A-9-T5, i henhold til utslippstillatelse gitt den Tabell Bore og brønnkjemikalier SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Produksjonskjemikalier Produksjonskjemikalier som benyttes på Huldra går til utslipp på Veslefrikk. Miljøevaluering er vist i rapporten, fra Veslefrikk, kap 5.9, Kjemikalier fra andre produksjonssteder. Tabell Produksjonskjemikalier SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 201 Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul

23 Dato Rev. nr. 23 av Injeksjonskjemikalierier Det er ikke benyttet injeksjonskjemikalier. 5.5 Gassbehandlingskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier som benyttes på Huldra går til utslipp på Veslefrikk. Miljøevaluering er vist i rapporten, fra Veslefrikk, kap 5.9, Kjemikalier fra andre produksjonssteder. Tabell Gassbehandlingskjemikalier SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Rørledningskjemikalier Det er ikke benyttet rørledningskjemikalier på Huldra i Hjelpekjemikalier I tabell 5.7 er det gitt en oversikt over komponenter i hjelpekjemikaliene fordelt etter miljøkriterier. Tabell Hjelpekjemikalier SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer 201 Grønn 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 2 Svart 23

24 Dato Rev. nr. 24 av 37 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Det er benyttet MEG som hydratinhibitor i rørledning mellom Huldra og Heimdal. Produktet GT7538 benyttes, som er MEG tilsatt et amin. Dette produktet blir gjenvunnet på Heimdal. Siden ikke alt blir gjenvunnet er 10% av mengden som pumpes i rørledningen satt som forbrukt. Det benyttes også MEG som hydratinhibitor i rørledningen mellom Huldra og Veslefrikk. Dette går til utslipp på Veslefrikk. Miljøevaluering er vist i rapporten utslipp fra Veslefrikk, kap 5.9. Tabell Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 16 0 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Kjemikalier fra andre produksjonssteder Huldra mottar ikke gass/olje fra andre installasjoner 24

25 Dato Rev. nr. 25 av 37 6 RAPPORTERING TIL OSPAR Kapittelet skal gi en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser. Kapittelet skal gi opplysninger om kjemikalier som inneholder forbindelser som kommer inn under kategori 1-8 i tabell 5.1. Tabellen er unndratt offentlighet og skal ikke vedlegges rapporten. I tabell 6.1 skal alle kjemikalier det er gitt utslippstillatelse for og som inneholder miljøfarlige forbindelser som nevnt over føres opp. Kjemikalier som bare er brukt, og ikke sluppet ut, skal også anføres i tabell 6.1. I forbindelse med innføring av nye forskrifter om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten som trådte i kraft fra 1. januar 2004 er det innført strengere kriterier for klassifisering av kjemikalier. I Tabell 6.2 og 6.3 inngår ikke Nikkel og Sink og disse er utelatt i årets rapport (inngikk i gruppen "Andre" i 2003). For 2005 er barytt analysert for Arsen og utslipp av Arsen med barytt er inkludert i tabell 6.3. Organohalogener av type fluorsilikoner er inkludert ihht til klassifisering i Chems uten å ta stilling til stoffenes miljøegenskaper. 6.1 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Det har ikke vært benyttet miljøfarlige forbindelser på Huldra i Bruk og utslipp av prioriterte miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter Det har ikke vært benyttet prioriterte miljøfarlige forbindelser som tilsetning til produkter på Huldra. 6.3 Bruk og utslipp av prioriterte miljøfarlige forbindelser som forurensninger i produkter Det har ikke vært benyttet prioriterte miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter på Huldra. 25

26 Dato Rev. nr. 26 av 37 7 UTSLIPP TIL LUFT 7.1 Forbrenningsprosesser Det totale forbruk av diesel for kraftgenerering var 1407 tonn. Dette er en liten økning fra Tabell 7.1a - til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger Kilde Fakkel Kjel Turbin Andre kilder Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB PAH dioksiner til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Motor Brønntest Historisk og estimert utslipp av CO2 og NOx er vist i følgende figur. Prognosene er hentet fra RNB høsten Prognosene viser utslipp fram til år 2011, etter installasjon av gassturbin. Det forventes en økning av utslipp av CO2, som følge av øket kraftbehov etter installasjon kompressor fra Tonn Histo risk og e stime rt CO2-utslipp His toris k CO2 tonn-estimat, med kompressor Fig 7.1: Historisk og forventet CO2-utslipp 26

27 Dato Rev. nr. 27 av 37 Historisk og estimert utslipp av NOx Tonn Historisk NOx tonn-med kompressor Fig 7.2 Historisk og prognosert utslipp av NOx Som figur 7.2 viser vil det være en økning av utslipp av NOx fra ca 90 tonn til ca 125 tonn etter installasjon av LM2500 (DLE) turbin. Statoil anser denne turbintypen til å være BAT i henhold til IPPC-direktivet. For beregningene er det benyttet en NOx-faktor på 3,44 g/sm3, som gjelder ved redusert last, og som ble benyttet i årsrapporten for I RNB for 2007 er det benyttet faktoren 1,8 g/sm3 som gjelder ved normal last. Faktoren vil bli justert basert på erfaringsdata for lastegrad når den nye turbinen settes i drift. 7.2 ved lagring og lasting av råolje Dette er ikke aktuelt for Huldra. 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Data for diffuse utslipp og kaldventilering er gitt i tabell 7.3. ene er beregnet på bakgrunn av OLF sine utslippsfaktorer. I perioder har det vært kald-faklet gass, dette skyldes spesielt hvor det har vært problemer med mottak av gass på Heimdal. Tabell Diffuse utslipp og kaldventilering Innretning nmvoc CH4 HULDRA

28 Dato Rev. nr. 28 av 37 Tabell 7.4 er ikke aktuell siden det ikke har vært benyttet gassporstoff. Tabell Forbruk og utslipp av gassporstoffer Stoff-/Handelsnavn Forbruk (kg) (kg) 28

29 Dato Rev. nr. 29 av 37 8 AKUTTE UTSLIPP TIL SJØ OG LUFT Alle utilsiktede utslipp rapporteres internt og behandles som "uønsket hendelse" i Synergi. Hendelsene følges opp og korrektive tiltak iverksettes. I Statoil følges akuttutslipp opp som KPI på måltavlen. Akuttutslipp blir også rapportert kvartalsvis til SFT Det har ikke vært akutte utslipp til luft eller sjø på Huldra i

30 Dato Rev. nr. 30 av 37 9 AVFALL Alt avfall registreres i driftorganisasjon for miljøregnskap. Tabell 9.1 gir en oversikt over farlig avfall fra feltet i 2006 og tabell 9.2 gir en oversikt over mengde kildesortert avfall. Tabell Farlig avfall Avfallstype Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land Annet Spillolje (Ikke refusjonsberettiget) Batterier Blybatteri (Backup-strøm) Diverse blandede batterier Knappcelle med kvikksølv Oppladbare lithium Oppladbare nikkel/kadmium Blåsesand Boreavfall Sand, overflaterester m/tungmetall (se grenseverdi i forskrift) Brukte brønnvæsker (oljebasert/pseudobasert/sloppvann) Oljeholdig kaks Kjemikalieblanding m/halogen Kjemikalieblanding m/metall Brukt MEG/TEG, forurenset med salter Brukt rensevæske til ventilasjonsanlegg (f.eks. kerasol) Slopp/oljeholdig saltlake (brine), oljeemul. m/saltholdig vann Væske fra brønn m/saltvann el. Halogen (Cl, F, Br) Brukte kjemikalier fra fotolab Væske fra brønn m/metallisk 'crosslinker' el. tungmetall Kjemikalieblanding u/halogen u/tungmetaller Brukte kjemikalier fra offshore lab analyser (ekstraksjonsmidler, m.m.) Filterkakemasse fra brønnvask Sekkeavfall med 'merkepliktig' kjemikalierester (NaOH, KOH, m.m.) Væske fra brønnbehandling uten saltvann Lysrør/Pære Lysstoffrør og sparepære, UV lampe Maling 2 komponent maling, uherdet Fast malingsavfall, uherdet Løsemiddelbasert maling, uherdet Løsemidler Oljeholdig avfall Avfall fra pigging Brukte oljefilter (diesel/helifuel/brønnarbeid) Drivstoffrester (diesel/helifuel)

31 Dato Rev. nr. 31 av 37 Fett (gjengefett, smørefett) Filterduk fra renseenhet Oljeforurenset masse (filler, absorbenter, hansker) Spillolje (motor/hydraulikk/trafo) Spillolje div.blanding Tomme fat/kanner med oljerester Rene kjemikalier m/halogen Rene kjemikalier m/tungmetall KFK fra kuldemøbler Rester av AFFF, slukkemidler m/halogen (klor, fluorid, bromid) Slukkevæske, halon Kvikksølv fra lab-utstyr Rester av tungmetallholdige kjemikalier Rene kjemikalier u/halogen u/tungmetall Rester av lut (f.eks. NaOH, KOH) Rester av rengjøringsmidler Rester av syre (f.eks. saltsyre) Rester av syre (f.eks. sitronsyre) Spraybokser Bokser med rester, tomme upressede bokser Tabell Kildesortert vanlig avfall Type Mengde Matbefengt avfall 5.3 Våtorganisk avfall Papir 6.1 Papp (brunt papir) 0.6 Treverk 11.0 Glass 0.8 Plast 0.3 EE-avfall 2.1 Restavfall 7.6 Metall Blåsesand Sprengstoff Annet Det er sendt til land 20,5 tonn farlig avfall. En historisk oversikt over mengde farlig avfall er vist i følgende figur. 31

32 Dato Rev. nr. 32 av 37 Farlig avfall, perioden 2001 til Tonn Figur 9.1. Oversikt over farlig avfall i perioden 2001 til

33 Dato Rev. nr. 33 av Vedlegg Tabell Månedoversikt av oljeinnhold for produsert vann HULDRA Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde injisert vann (m3) til sjø (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tabell Månedoversikt av oljeinnhold for drenasjevann-ikke aktuell HULDRA Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde injisert vann (m3) til sjø (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November 33

34 Dato Rev. nr. 34 av 37 Desember Tabell Månedoversikt av oljeinnhold for fortregningsvann-ikke aktuell HULDRA Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde injisert vann (m3) til sjø (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tabell Månedoversikt av oljeinnhold for jetting-ikke aktuell Månedsnavn Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Tabell Massebalanse for bore og brønnkjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent HULDRA Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk AG-21R HEC 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Forbruk Injisert SFT farge Periodisk Grønn CI Kompletteringskjemikalier Periodisk Rød D-4GB 20 Tensider Periodisk Gul EDDIKSYRE Eddiksyre 26 Kompletteringskjemikalier Periodisk Grønn Har erstattet FERROTROL 210C Organisk syre 26 Kompletteringskjemikalier Periodisk Grønn FERROTROL 300 Alkenisk syre 11 ph regulerende kjemikalier Periodisk Grønn ISOPROPANOL Isopropanol 26 Kompletteringskjemikalier Periodisk Grønn 34

35 Dato Rev. nr. 35 av 37 KALIUMKLORID Kaliumklorid 21 Leirskiferstabilisator Periodisk Grønn MEG 37 Andre Periodisk Grønn Tabell Massebalanse for produksjonskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent HULDRA Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Scaletreat 852 NW Bruk Forbruk Injisert Karboksylsyre 3 Avleiringshemmer Kontinuerlig Gul SI Avleiringshemmer Kontinuerlig Gul SFT farge Har erstattet Tabell Massebalanse for injeksjonskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent-ikke aktuell Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert SFT farge Tabell Massebalanse for rørledningskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent-ikke aktuell Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert SFT farge Tabell Massebalanse for gassbehandlingskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Har erstattet Har erstattet HULDRA Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert HR H2S Fjerner Periodisk Gul SFT farge Methanol 7 Hydrathemmer Periodisk Grønn Har erstattet Tabell Massebalanse for hjelpekjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent HULDRA Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon VK- Kaldavfetting Alcohol ethoxilate 27 Vaske- og rensemidler Bruk Forbruk Injisert SFT farge Periodisk Gul Har erstattet Tabell Massebalanse for kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen etter 35

36 Dato Rev. nr. 36 av 37 funksjonsgruppe med hovedkomponent HULDRA Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert SFT farge Har erstattet GT Hydrathemmer Periodisk Gul MEG 7 Hydrathemmer Periodisk Grønn Tabell Massebalanse for kjemikalier fra andre produksjonssteder etter funksjonsgruppe med hovedkomponent-ikke aktuell Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert SFT farge Tabell Massebalanse for reservoar styring etter funksjonsgruppe med hovedkomponent-ikke aktuell Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert SFT farge Har erstattet Har erstattet Tabell til luft i forbindelse med testing og opprensking av brønner fra flyttbare innretninger-ikke aktuell Brønnbane Total oljemengde Gjenvunnet oljemengde Brent olje Brent gass (m3) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) pr. innretningikke aktuell Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) pr. innretning-ikke aktuell Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) pr. innretning-ikke aktuell Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking (kg) (kg) (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) pr. innretning-ikke aktuell Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) pr. innretning-ikke aktuell Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking (kg) 36

37 Dato Rev. nr. 37 av 37 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) pr. innretning-ikke aktuell Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) pr. innretning-ikke aktuell Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Radioaktivt konsentrasjon i prøven (bq/l) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking (kg) Radioaktivt utslipp (bq) 37