Gullfaks Årsrapport 2011 AU-DPN OW GF Side 1 av 95

Transkript

1 Gullfaks Årsrapport Side 1 av 95

2 Tittel: Gullfaks Årsrapport Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Åpen Utløpsdato: Distribusjon: Fritt Status Final Utgivelsesdato: : Eksemplar nr.: Forfatter(e)/Kilde(r): Nilsen, Roald Kåre og Alexander Dahlsrud. Omhandler (fagområde/emneord): Ytre Miljø. Utslipp til luft og sjø. Kjemikalier, Avfall Merknader: : Ansvarlig for utgivelse: Oppdatering: Myndighet til å godkjenne fravik: Side 2 av 95

3 1 Status Feltstatus Status forbruk og produksjon Status på nullutslippsarbeidet Status for kjemikalier prioritert for substitusjon Kommentarer fra KLIF til årsrapport Overskridelser av utslippstillatelser/avvik Utslipp fra boring Boring med vannbasert borevæske Disponering av kaks ved vannbasert borevæske Boring med oljebasert borevæske Disponering av kaks ved oljebasert borevæske Boring med syntetisk borevæske Disponering av kaks ved boring med syntetisk borevæske Borekaks importert fra andre felt Oversikt over boreaktiviteter i rapporteringsåret Utslipp av olje Utslipp av olje og oljeholdig vann Utslipp av naturlige komponenter i produsert vann Bruk og utslipp av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp Bore- og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Hjelpekjemikalier Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Vannsporstoff Evaluering av kjemikalier Oppsummering av kjemikaliene Bore- og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Side 3 av 95

4 5.6 Gassbehandlingskjemikalier Hjelpekjemikalier Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoarstyring Bruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Forbindelser som står på Prioritetslisten, St.melding.nr. 25 ( ), som tilsetninger og forurensninger i produkter Utslipp til luft Generelt NOx Forbrenningsprosesser Utslipp ved lagring og lasting av olje Diffuse utslipp og kaldventilering Gassporstoff Akutt forurensing Utilsiktede oljeutslipp Utilsiktede utslipp av borevæsker og kjemikalier Akutt forurensning til luft Avfall Farlig avfall Kildesortert avfall Vedlegg Side 4 av 95

5 Innledning Rapporten dekker produksjon, forbruk av kjemikalier, utslipp til sjø og luft og håndtering av avfall fra Gullfaksfeltet i år. Rapporten er bygd opp i henhold til KLIFs (Klima- og forurensningsdirektoratet) veileder for årsrapportering fra Petroleumsvirksomheten (Opplysningsforskriften). Utslipp fra Gimle, Gullfaks satellitter, Gullfaks Vest, Tordis, Vigdis og Visund som skjer ved Gullfaksinnretningene og utslipp knyttet til undervannsproduksjon fra Gullfaks er også inkludert i rapporten. Rapporten er utarbeidet av DPN OW HSE. Kontaktpersoner hos operatørselskapet er: Roald Kåre Nilsen E-post: rkni@statoil.com Tlf Alexander Dahlsrud E-post: aleda@statoil.com Tlf Status 1.1 Feltstatus Gullfaks er et olje- og gassproduserende felt som ligger i Drift vest på norsk sokkel. Utbygging ble godkjent , og feltet ble satt i produksjon Rettighetshaverne er Statoil 70 % og Petoro 30 %, og Statoil er operatør. Lisensperioden for Gullfaks går ut i 2016, men Statoil har som mål å få forlenget levetiden for feltet og lisensperioden. Rapporten omfatter følgende felt og innretninger: - Gullfaks A, B og C - Gullfaks satellitter - Gimle - Tordis I tillegg inngår olje fra Vigdis og Visund, som sendes i rørledning til Gulllfaks A. Gullfaksfeltet er bygget ut med tre betongplattformer; Gullfaks A, B og C. Olje lagres og lastes på feltet og føres til land med tankskip. Prosessert gass fra Gullfaks overføres via Statpipe rørledningen til Kårstø. Der behandles våtgassen, og tørrgassen transporteres via Ekofisk til Emden i Tyskland. Gimle er et mindre reservoar nordøst for Gullfaksfeltet. Feltet er bygget ut med flere horisontale brønner boret fra Gullfaks C. Gullfaks satellitter er en felles betegnelse for feltene Gullfaks Sør, Gullveig, Rimfaks og Skinfaks. Gullfaks Sør og Rimfaks er olje- og gassfelt som ligger henholdsvis 8 km sør og 16 km sør-vest for Gullfaks A. Gullveig er et lite oljefelt som ligger omlag 7 km nord for Rimfaks. Feltene er bygget ut med undervanns produksjonssystemer, og brønnstrømmene blir overført til Gullfaks A og Gullfaks C for prosessering, lagring og lasting av olje. Side 5 av 95

6 Tordisfeltet er bygget ut med frittstående undervannsbrønner knyttet til en sentral manifold. Olje og gass fra Tordisfeltet prosesseres på Gullfaks C, og eksporteres sammen med olje og gass fra Gullfaksfeltet. Fra Vigdis- og Visundfeltet overføres stabilisert olje til Gullfaks A for lagring og eksport. På GFA har det i vært gjennomført revisjonsstans i perioden , ellers har det kun vært korte nedstengninger av produksjonsanlegget i forbindelse med vedlikeholdsoppgaver. På GFB har det vært gjennomført revisjonsstans i perioden til , ellers har det kun vært to meget korte stans på grunn av vedlikehold og omlegging. GFC har ikke hatt revisjonsstans i men har hatt korte nedstengninger av produksjonsanlegget i forbindelse med vedlikeholdsoppgaver. Tordis anlegget har i lange perioder vært nedstengt i forbindelse med prosjektaktivitet og pigging. Tabell 1.1 viser utslippstillatelser for Gullfaksfeltet pr Tabell 1.1 Gjeldende utslippstillatelser. Utslippstillatelser Dato Referanse Tillatelse til kjemikaliebruk og utslipp i forbindelse med utskifting av Tordis Flowline B / Endring av rammetillatelse for Gullfaksfeltet. Tillatelse etter forurensningsloven for Gullfaksfeltet Statoil Petroleum AS / NMVOC utslipp fra lasting / Tillatelse til utslipp av radioaktive tracere. Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for Gullfaksfeltet. Bruk av kabelfett og fargestoff i diesel på Gullfaks hovedfelt og satellitter /00435/425.1/ITH Sist endret / / Side 6 av 95

7 1.2 Status forbruk og produksjon Forbruk og produksjonsdata for rapporteringsåret gitt i tabell 1.2 og tabell 1.3 er opplyst av Oljedirektoratet. Tabell 1.2 Status forbruk (EW tabell 1.0a) Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tabell 1.3 Status produksjon(ew tabell 1.0a) Måned Brutto olje (m3)* Netto olje (m3)** Brutto gass (m3) *** Netto gass (m3) **** Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Side 7 av 95

8 M Sm3 Dok. nr. August September Oktober November Desember * Brutto olje er definert som eksportert olje fra plattformene, uten vann ** Netto olje er definert som salgbar olje *** Brutto gass er definert som total gass produsert fra brønnene **** Netto gass er definert som salgbar gass Figurene viser historisk og prognose på produksjon av olje, gass og vann fra Gullfaksfeltet. Data til og med er faktiske tall. Data for prognoser er hentet fra Revidert Nasjonalbudsjett 2012 (Ressursklasse 0 3) som operatørene leverer til Oljedirektoratet hvert år. Oljeproduksjon Gullfaks HF + SAT Historisk Prognose År Figur 1.1 Produksjon av olje ved Gullfaks hovedfelt og satellitter. Side 8 av 95

9 M Sm3 Dok. nr. Gassproduksjon Gullfaks HF + SAT Historisk Prognose År Figur 1.2 Produksjon av gass ved Gullfaks hovedfelt og satellitter. Figur 1.3 Produksjon av vann ved Gullfaks hovedfelt og satellitter. Side 9 av 95

10 1.3 Status på nullutslippsarbeidet Tabell 1.4. Status på nullutslippsarbeidet ved Gullfaksfeltet. Innretning Teknologibeskrivelse Status aktivitet Tidsplan GULLFAKS DRIFT H 2 S-fjerner Gullfaks A/B/C Injeksjon av brukt H 2 S- fjerner. Separasjon av kondensert vann med brukt H 2 S-fjerner. Prosjekt satt på hold for alle plattformene i påvente av klargjøring av nye brønner for injeksjon Dispergert olje / vannløselige hydrokarboner Gullfaks A/C Gullfaks B Online olje-i-vann målere. Online olje-i-vann måler, annen leverandør Målere installert. Forbedring pågår slik at de kvalifiseres for bruk til optimalisering av prosess, men scale har gitt utfordringer. Måler er installert og fungerer tilfredsstillende. Planlagt koblet mot kontrollrom i 1. halvår 2012 og deretter tatt i bruk for optimalisering av prosess Status for kjemikalier prioritert for substitusjon Tabell 1.5 gir en oversikt over kjemikalier som er prioritert for substitusjon. Tabell 1.5 Oversikt over kjemikalier som skal prioriteres for substitusjon. Substitusjons- Vilkår stilt Status utfasing Nytt kjemikalie kjemikalie Produksjonskjemikalier DF Benyttes i vanninjeksjon og gir minimale utslipp. Skumdemper forsøkt utfaset i 2006 uten hell. Erstatningsprodukt er ikke identifisert. IC-Dissolve Pr dags dato finnes ikke alternativ kjemi med tilsvarende Erstatningsprodukt er ikke identifisert. Side 10 av 95

11 effektivitet for oppløsning av hard scale. Oljeprodukter Oceanic HW Avventer kontrollmoduler før ny vurdering Shell Morlina Oil GFA og GFB topside substituert med Castrol Brayco Micronic SBF i GFC/Tordis vil bli prioritert for substitusjon i Bore- og brønnkjemikalier Defoam NS Utfaset Oceanic HW443 v2 har blitt brukt på Tordis i. Dette er en hydraulikkvæske med rød miljøklassifisering. Oceanic HW 443 ND er et mer miljøvennlig alternativ (gul Y2). Dette er en hydraulikkvæske uten fargestoff som sannsynligvis kan erstatte bruken av Oceanic HW443 v2 på Tordis. Castrol Brayco Micronic SBF EMI-1705/Defoam AL Statoil Marine Gassolje Ikke prioritert Det er tilsatt fargestoff som er klassifisert som sort. Tilsetningen er lovpålagt fordi det skal være mulig å se forskjell på avgiftsfri og avgiftsbelagt diesel. Produktet går ikke til utslipp, men følger oljeproduksjonen. Brannskum: Statoil faset ut all PFOS i 2006, men har også planer om substitusjon av det skummet som benyttes i dag. I samarbeid med leverandør er det formulert et testprodukt med bedre miljøegenskaper enn dagens AFFF (Aqueous film forming foam). Det er planlagt en fullskala test offshore i 2012 og eventuell innfasing av produktet vil avhenge av pågående tekniske kvalifiseringstester, OSPAR-tester og utfallet av fullskala offshoretest. Parallelt med substitusjonsarbeidet er det igangsatt informasjonskampanjer om AFFF-brannskum der formålet er å redusere bruk og utslipp av skum. Målgruppen er personell som opererer slukkesystemene i anleggene. Side 11 av 95

12 1.5 Kommentarer fra KLIF til årsrapport KLIF sendte kommentarer vedrørende årsrapport for 2010 til Statoil (/ ). 1.6 Overskridelser av utslippstillatelser/avvik Kravet om at ikke sand skal slippes til sjø dersom oljevedhenget er mer enn ti gram per kilo tørr masse er ikke tilfredsstilt i åtte tilfeller på GFA i. Plattformen tok månedlige prøver av sanden i og i 8 av prøvene var oljevedhenget for stort. Forholdene er registrert og blir fulgt opp i Synergi nr Utslipp fra boring Kapitel 2 gir en oversikt over borevæsker benyttet under boring samt oversikt over disponering av kaks. Det har i ikke vært gjennomført boring av nye seksjoner på Gullfaks, noe som medfører at det ikke er generert noe kaks. Utslippsdataene reflekterer at det har vært utført brønnbehandling på svært mange brønner i. På Gullfaks A har det vært utført brønnbehandling på 12 brønner, 4 brønner har blitt plugget (P&A) og 1 brønn er blitt komplettert. På Gullfaks B har det vært utført brønnbehandling på 17 brønner og 4 brønner har blitt plugget (P&A). På Gullfaks C har det vært utført brønnbehandling på 20 brønner og 2 brønner har blitt plugget (P&A). 2.1 Boring med vannbasert borevæske Forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker etter boreoperasjoner på feltet fremgår av tabell 2.1. Samtlige av disse boreoperasjonene i tabell 2.1 har vært plugging (P&A) av brønnene. Side 12 av 95

13 Tonn Dok. nr. Tabell 2.1 Boring med vannbasert borevæske. Brønnbane Utslipp av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Totalt forbruk av borevæske 34/10-A-10 A /10-A /10-A /10-A /10-B /10-B /10-B-7 C /10-C /10-C Figur 2.1 gir en sammenligning mot tidligere års forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker. Fram til 2002 ble vannbaserte borevæsker fra Gullfaks rapportert sammen med Gullfaks satellitter og disse årene er derfor ikke tatt med i oversikten. Vannbaserte borevæsker Forbruk Utslipp Figur 2.1 Forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker. Side 13 av 95

14 Den store økningen i bruk av vannbasert borevæske kan forklares med at det ikke er brukt oljebaserte borevæske på Gullfaks i. Det totale forbruket og utslippet av bore- og brønnkjemikalier er på linje med tidligere år, slik som vist i figur Disponering av kaks ved vannbasert borevæske Det er utført plugging (P&A) på alle brønnene i tabell 2.2, og dette genererer ikke kaks. Tabell Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Utslipp av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Eksportert kaks til andre felt 34/10-A-10 A /10-A /10-A /10-A /10-B /10-B /10-B-7 C /10-C /10-C Boring med oljebasert borevæske Det er ikke brukt oljebasert borevæske på Gullfaks i. Figur 2.2 gir en oversikt over forbruk av oljebaserte borevæsker de siste årene. Forbruket gjenspeiler boreaktiviteten på feltet. Side 14 av 95

15 Tonn Dok. nr. Oljebaserte borevæsker Forbruk Figur 2.2 Forbruk av oljebaserte borevæsker. 2.4 Disponering av kaks ved oljebasert borevæske Ikke aktuelt for Gullfaksfeltet i 2.5 Boring med syntetisk borevæske Det er ikke benyttet syntetisk borevæske ved boring på Gullfaksfeltet i rapporteringsåret. 2.6 Disponering av kaks ved boring med syntetisk borevæske Ikke aktuelt for Gullfaksfeltet. 2.7 Borekaks importert fra andre felt Ikke aktuelt for Gullfaksfeltet. 2.8 Oversikt over boreaktiviteter i rapporteringsåret Tabellen under viser en samlet oversikt over boreaktiviteter på Gullfaksfeltet. Tabell 2.3 Boreaktiviteter i rapporteringsåret. Innretning Brønnbane Type Gullfaks A NO 34/10-A-10 A Plugging (P&A) Gullfaks A NO 34/10-A-11 Brønnbehandling Gullfaks A NO 34/10-A-12 Plugging (P&A) Side 15 av 95

16 Gullfaks A NO 34/10-A-17 AT2 Brønnbehandling Gullfaks A NO 34/10-A-22 Plugging (P&A) Gullfaks A NO 34/10-A-25 BT2 Brønnbehandling Gullfaks A NO 34/10-A-35 Brønnbehandling Gullfaks A NO 34/10-A-40 Brønnbehandling Gullfaks A NO 34/10-A-41 B Brønnbehandling Gullfaks A NO 34/10-A-42 Brønnbehandling Gullfaks A NO 34/10-A-43 B Komplettering Gullfaks A NO 34/10-A-43 B Brønnbehandling Gullfaks A NO 34/10-A-46 T2 Brønnbehandling Gullfaks A NO 34/10-A-47 T2 Brønnbehandling Gullfaks A NO 34/10-A-48 CT2 Brønnbehandling Gullfaks A NO 34/10-A-8 Brønnbehandling Gullfaks A NO 34/10-A-8 Plugging (P&A) Gullfaks A NO 34/10-A-8 Komplettering Gullfaks B NO 34/10-B-1 BT4 Brønnbehandling Gullfaks B NO 34/10-B-11 Plugging (P&A) Gullfaks B NO 34/10-B-16 Brønnbehandling Gullfaks B NO 34/10-B-16 Plugging (P&A) Gullfaks B NO 34/10-B-17 AT2 Brønnbehandling Gullfaks B NO 34/10-B-20 A Brønnbehandling Gullfaks B NO 34/10-B-21 B Brønnbehandling Gullfaks B NO 34/10-B-22 A Brønnbehandling Gullfaks B NO 34/10-B-23 Brønnbehandling Gullfaks B NO 34/10-B-28 Brønnbehandling Gullfaks B NO 34/10-B-3 A Brønnbehandling Gullfaks B NO 34/10-B-30 AT2 Brønnbehandling Gullfaks B NO 34/10-B-32 Brønnbehandling Gullfaks B NO 34/10-B-35 Plugging (P&A) Gullfaks B NO 34/10-B-36 AT2 Brønnbehandling Gullfaks B NO 34/10-B-37 Brønnbehandling Gullfaks B NO 34/10-B-40 A Brønnbehandling Gullfaks B NO 34/10-B-5 AT3 Brønnbehandling Gullfaks B NO 34/10-B-6 Brønnbehandling Gullfaks B NO 34/10-B-7 C Plugging (P&A) Gullfaks B NO 34/10-B-8 Brønnbehandling Gullfaks C NO 34/10-C-10 Brønnbehandling Gullfaks C NO 34/10-C-11 Brønnbehandling Gullfaks C NO 34/10-C-13 Brønnbehandling Gullfaks C NO 34/10-C-14 Brønnbehandling Gullfaks C NO 34/10-C-16 Brønnbehandling Gullfaks C NO 34/10-C-17 Brønnbehandling Gullfaks C NO 34/10-C-18 Plugging (P&A) Side 16 av 95

17 Gullfaks C NO 34/10-C-19 Brønnbehandling Gullfaks C NO 34/10-C-2 Brønnbehandling Gullfaks C NO 34/10-C-21 T2 Brønnbehandling Gullfaks C NO 34/10-C-24 T2 Brønnbehandling Gullfaks C NO 34/10-C-25 T2 Brønnbehandling Gullfaks C NO 34/10-C-27 Brønnbehandling Gullfaks C NO 34/10-C-28 Brønnbehandling Gullfaks C NO 34/10-C-31 Brønnbehandling Gullfaks C NO 34/10-C-35 Brønnbehandling Gullfaks C NO 34/10-C-38 T2 Plugging (P&A) Gullfaks C NO 34/10-C-39 Brønnbehandling Gullfaks C NO 34/10-C-43 T2 Brønnbehandling Gullfaks C NO 34/10-C-46 Brønnbehandling Gullfaks C NO 34/10-C-47 Brønnbehandling Gullfaks C NO 34/10-C-52 B Brønnbehandling Side 17 av 95

18 3 Utslipp av olje Utslipp av oljeholdig vann til sjø fra Gullfaksfeltet kommer fra følgende kilder: Produsert vann fra Gullfaks A, B og C Spillvann fra Gullfaks B Ballastvann fra lagertankene for olje fra Gullfaks A og C Det er utarbeidet måleprogram for prøvetaking og analyser av olje i vann for Gullfaksfeltet. På Gullfaks A, B og C innsamles prøver for olje i vann analyser tre ganger i døgnet til én døgnprøve. På Gullfaks A og C tas prøver av produsert vann og ballastvann, på Gullfaks B av produsert vann og spillvann. Analyseresultatene danner grunnlag for beregning av utslipp av oljeholdig vann. 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann På Gullfaks A var gjennomsnittlig oljekonsentrasjonen 4,3 mg/l, på Gullfaks B 7,0 mg/l og på Gullfaks C 13,5 mg/l i. Oljekonsentrasjonen i formasjonsvannet er redusert på alle tre plattformene mens konsentrasjonen samlet er økt fra 9.3 til 9.5 mg/l. Det har vært en kraftig reduksjon i mengden produsert vann til sjø fra 2010 til. Som en konsekvens er også mengden olje til sjø redusert. Forklaringen er redusert vanninjeksjon og mindre produksjon, samt produksjonsstopp i lengre perioder på Tordis i forbindelse med utskifting av rør. En forventer at produksjonen, inkludert mengde produsertvann og olje til sjø, vil øke igjen i 2012 (se figur 1.3). Mengde olje til sjø fra fortrengningsvann (ballastvann på GFA og GFC) har økt i. Mengde olje fra produsert vann og jettevann er derimot redusert, og samlet utslipp av olje til sjø er redusert på Gullfaks i løpet av. Tabell 3.1 gir en oversikt over samlede utslipp av olje og oljeholdig vann på Gullfaksfeltet. Tabell 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann. Vanntype Totalt vannvolum (m3) Midlere oljeinnhold (mg/l) Olje til sjø Injisert vann (m3) Vann til sjø (m3) Eksportert prod. vann (m3) Importert prod. vann (m3) Produsert Fortregning Drenasje Jetting 14,9* * Gjennomsnittlig Oljevedheng på sand (g/kg tørr masse). Se tabell for detaljer. Side 18 av 95

19 I rapporteringsåret er det registrert 2 synergier på grunn av forhøyet utslipp av olje i produsert vann på hhv. Gullfaks A og Gullfaks C. Disse utslippene inngår i utslippstallene i tabell 3.1. De forhøyede utslippene skyldes i hovedsak driftsforstyrrelser i prosessen og rengjøring av separatorer. Analyseresultatene for oljevedheng på sand for rapporteringsåret er i gjennomsnitt på 0,5 vekt% for Gullfaks B og 0,4 vekt% for Gullfaks C. Gjennomsnittlig oljevedheng på Gullfaks A er 2,15 vekt% noe som er brudd på rammeavtalen. Forholdet er registrert som avvik i Synergi, se pkt Figurene gir grafiske fremstillinger av utviklingen av vannproduksjonen og tilhørende oljeutslipp. Figur Utvikling av mengde produsert vann sluppet til sjø fra Gullfaksfeltet. Side 19 av 95

20 Figur Utvikling av oljekonsentrasjon i produsert vann. Figur Historisk total mengde olje sluppet til sjø med produsert vann. Side 20 av 95

21 1. Trinn separator A/B GFA renseanlegg 2. Trinn separator A/B Test separator A/B Hydro- sykloner B Produsert vann separator A Flotasjonsceller Til sjø Figur Skisse av renseanlegg for oljeholdig vann på Gullfaks A. Produsert vann fra produksjonsseparatorene på Gullfaks A renses for olje ved hjelp av hydrosykloner, se figur Vannet renses deretter i produsert vann separatorer og flotasjonsceller før utslipp til sjø. Ballastvannet renses ved gravimetrisk separasjon i lagertanker og i slamceller på Gullfaks A. Spillvannet renses sammen med ballastvann før utslipp til sjø. G F B P r in s ip p s k i s s e a v r e n s e a n l e g g 1. T r in n s e p a r a t o r A 1. T r in n s e p a r a t o r B T e s t s e p a r a t o r A P r o d u s e r t v a n n s e p a r a t o r B A F l o t a s j o n s c e l l e r B T i l s j ø Side 21 av 95

22 Figur Skisse av renseanlegg for oljeholdig vann på Gullfaks B. Produsert vann fra Gullfaks B renses gjennom to produsert vann separatorer og to flotasjonsceller, se figur Spillvannet blir renset i en spillvannseparator før utslipp til sjø. GFC renseanlegg 1. Trinn separator A/B Tordis A/B Test separator A/B 2. Trinn separator A/B Hydro-sykloner Produsert vann separator Flotasjonsceller Til sjø Figur Skisse av renseanlegg for oljeholdig vann på Gullfaks C. Vann fra 1. trinn og Tordis separatorene renses for olje ved hjelp av hydrosykloner, se figur Vannet sendes deretter til produsert vann separator. Vannet fra testseparator og 2. trinns separator renses i produsert vann separator. Alt vannet går gjennom flotasjonsceller før utslipp til sjø. Ballastvannet renses ved gravimetrisk separasjon i lagertanker og i slamceller på Gullfaks C. Spillvannet på Gullfaks C går til slamcellen og blandes med ballastvann før utslipp til sjø. Målinger av olje i utslippsvann utføres på alle tre plattformene i henhold til krav i Aktivitetsforskriften. Statoil viser til arbeidet som er planlagt i regi av OLF vedrørende oppgradering av OLFs veileder for utslippsrapportering. Statoil har til hensikt å følge de retningslinjer som OLFarbeidet kommer frem til når det gjelder usikkerhetsvurdering for vannmengdemålere. Leverandøroppgitt usikkerhet for de to permanente vannmengdemålerne er lik ±0,3 % av målt verdi. Normalt rutes alt produsert vann gjennom disse målerne. Produsertvannet rutes bare unntaksvis gjennom en tredje vannmengdemåler. Statoil vil følge de retningslinjer som nevnte OLF-arbeid kommer frem til også med hensyn på denne måleren. Side 22 av 95

23 3.2 Utslipp av naturlige komponenter i produsert vann Prøver for analyse med hensyn på aromater, fenoler, organiske syrer og metaller ble tatt to ganger i rapporteringsåret, bortsett fra på GFA er der det bare ble tatt én prøve fra flotasjonscelle A i. Dette skyldes at cellen var ute av drift flere måneder høsten og først satt i drift igjen i starten av Gjennomsnittlig konsentrasjon er brukt for beregning av årlig utslipp. BTEX, org.syrer 7 Oversikt over metoder og laboratorier benyttet for miljøananlyser Komponent: Metode Nr. Komponent / tekninkk Metode oratorie Alkylfenoler 1 Alkylfenoler i vann On house (Metode: Utviklet av Battelle-Sintef) Battelle- SINTEF report Produced Water Phenol Analysis: Method Development and Round Robin Study Battelle Alkylfenoler 2 Alkylfenoler i vann GC/MS 2285 Intern metode M-038 AS PAH 4 PAH/NPD i vann, GC/MS Intern metode M-036 AS Olje i vann 5 Olje i vann, (C7-C40), GC/FID Mod. NS-EN ISO / OSPAR AS BTEX, organiske syrer i avløps- og sjøvann. Metanol 7 HS/GC/MS Intern metode M-047 BTEX, organiske syrer i avløps- og sjøvann. HS/GC/MS Intern metode M-047 Metansyre 11 Metansyre i vann, IC Intern metode K-160 Kvikksølv i vann, Kvikksølv 14 atomfluorescens 200.7/200.8 Elementer 15 Elementer i vann, ICP/MS 200.7/200.8 AS AS AS ALS Scandinavia ALS Scandinavia Tabell gir en oversikt over totalt utslipp av olje i produsert vann på Gullfaks i rapporteringsåret. Oljeutslippet er beregnet ut fra oljeinnholdet i de to vannprøvene fra hver innretning som er blitt sendt til miljøanalyse. Dette oljeutslippet avviker derfor fra det oljeutslippet som er angitt i tabell 3.1, som er basert på døgnprøver for hele året. Analyse av oljeinnhold i vannutslipp og oljeindeks etc. er gitt som vedlegg til denne rapporten. Side 23 av 95

24 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann). Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) Tabellene gir en oversikt over utslipp av organiske forbindelser til sjø fra produsert vann. Figur gir historisk oversikt over de samme utslippene. Tabell viser utslipp av tungmetaller sluppet til sjø og figur viser den historiske utviklingen. Oversikt over alle komponentene i produsert vann og radioaktivitet er vist i vedlegg, tabellene Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX). Gruppe Stoff Utslipp (kg) BTEX Benzen Toluen Etylbenzen Xylen Side 24 av 95

25 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH). Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) 47PAH Naftalen C1-naftalen C2-naftalen C3-naftalen Fenantren Antrasen* 0.66 C1-Fenantren C2-Fenantren C3-Fenantren Dibenzotiofen C1-dibenzotiofen C2-dibenzotiofen C3-dibenzotiofen 3.04 Acenaftylen* Acenaften* Fluoren* Fluoranten* 3.97 Pyren* 2.88 Krysen* 2.46 Benzo(a)antrasen* 0.71 Benzo(a)pyren* 0.22 Benzo(g,h,i)perylen* 0.44 Benzo(b)fluoranten* 0.82 Benzo(k)fluoranten* 0.09 Indeno(1,2,3-c,d)pyren* 0.17 Dibenz(a,h)antrasen* Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (sum NPD) NPD Utslipp (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (sum 16 -PAH). 16 EPD-PAH (med stjerne) Utslipp (kg) Rapporteringsår 195 Side 25 av 95

26 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (fenoler). Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Fenoler Fenol C1-Alkylfenoler C2-Alkylfenoler C3-Alkylfenoler C4-Alkylfenoler C5-Alkylfenoler 329 C6-Alkylfenoler 10 C7-Alkylfenoler 13 C8-Alkylfenoler 3 C9-Alkylfenoler Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (sum alkylfenoler C1-C33). Alkylfenoler C1-C3 Utslipp (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (sum alkylfenoler C4-C5). Alkylfenoler C4-C5 Utslipp (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (sum alkylfenoler C6-C9). Alkylfenoler C6-C9 Utslipp (kg) 27,0 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (organiske syrer). Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Organiske syrer Maursyre Eddiksyre Propionsyre Butansyre Pentansyre Naftensyrer Side 26 av 95

27 kg Dok. nr BTEX PAH Fenol Alkylfenol C1-C9 Org.syrer NPD Figur Utviklingen i utslipp av organiske forbindelser med produsert vann på Gullfaks (merk logaritmisk skala på y-aksen). Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (andre). Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Andre Arsen 20.8 Bly 2.5 Kadmium 0.5 Kobber 6.3 Krom 18.9 Kvikksølv 0.6 Nikkel 24.8 Zink 53.6 Barium Jern Side 27 av 95

28 Metaller uten Ba/Fe (kg) Ba/Fe (Tonn) Figur Historisk oversikt over utslipp av tungmetaller. Analyser av innhold av radioaktivitet i produsert vann gjøres månedlig. Et veid gjennomsnitt er brukt i rapporteringen. Der analyseresultatet er angitt med en konsentrasjon "mindre enn" (<), er halve konsentrasjonen lagt til grunn i det veide gjennomsnittet. Utslipp av radioaktivitet med produsert vann er gitt i tabell og figur viser en historisk oversikt. Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (radioaktivitet). Gruppe Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) Radioaktivitet 226Ra Ra Pb Th 0 Side 28 av 95

29 GBq Dok. nr Figur Historisk oversikt over utslipp av 226Ra. Side 29 av 95

30 4 Bruk og utslipp av kjemikalier 4.1 Samlet forbruk og utslipp Kjemikalier benyttes på alle tre Gullfaksplattformene. Kjemikalier til Tordis og Borg som doseres fra og slippes ut på Gullfaks C er også inkludert i denne rapporten. I tillegg er kjemikalier brukt i produksjonen fra Gullfaks satellitter og Gimle tatt med. Kjemikalier som har vært benyttet ved boring på Gullfaks satellitter rapporteres i egen rapport. Kjemikalier til brannvannsystemene og drikkevannsbehandling inngår ikke i oversiktene over forbruk og utslipp av kjemikalier som angitt i kapitel 4, 5, 6 samt vedlegg. I kapittel 10.5 finnes en fullstendig oversikt over enkeltkjemikalier brukt på Gullfaksfeltet. Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier. Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier C Injeksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G H Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder K Reservoar styring Side 30 av 95

31 Tonn Dok. nr. Figur 4.1 viser den historiske utviklingen over samlet forbruk og utslipp av kjemikalier ved Gullfaksfeltet Forbruk Utslipp Figur 4.1 Historisk utvikling over forbruk og utslipp av kjemikalier. Forbruk og utslipp av AFFF (brannskum) Fra og med har Klif bedt om at bruk og utslipp av brannskum inkluderes i innrapporteringen. Siden EW foreløpig ikke er tilrettelagt for dette, er bruk og utslipp av brannskum på Gullfaks oppsummert i Tabell 4.2 og 4.3. Tabell 4.2 Forbruk og utslipp av brannskum på Gullfaks i Bruksområde Handelsnavn Forbruk Utslipp Brannskum Arctic Foam 203 AFFF 3% 24,300 24,300 Tabell 4.3 Utslipp av brannskum på Gullfaks i fordelt etter miljøfareklasse. Grønn Gul Rød Svart Sum Brannskum 18,148 5,421 0,024 0,707 24, Bore- og brønnkjemikalier Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som er benyttet i bore- og brønnoperasjoner på Gullfaks hovedfelt er gitt i figur 4.2. Alle verdiene er oppgitt i tonn. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier er gitt i tabell Side 31 av 95

32 Tonn Dok. nr. Forbruk og utslipp av borekjemikalier og sementkjemikalier er basert på miljøregnskapet etter ferdigstilling av hver seksjon eller sementjobb. Kjemikalier som benyttes ved komplettering er også basert på rapportert forbruk for hver enkeltjobb. Utslipp av kjemikalier er beregnet på bakgrunn av massebalanser av borevæsker og mengder kaks som er sluppet ut. I disse tallene er det en unøyaktighet fordi det ikke er mulig å måle den eksakte mengden av vannbasert borevæske som er sluppet til sjø som vedheng til kaks. For Gullfaksfeltet har M-I Swaco vært leverandør for borevæskekjemikalier, brønnbehandling og kompletteringskjemikalier. Schlumberger har vært leverandør for sementkjemikalier. M-I SWACO har nylig blitt kjøpt opp og er nå et datterselskap av Schlumberger. Figur 4.2 viser den historiske utviklingen over forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier på Gullfaksfeltet. Endringene i forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier reflekterer i hovedsak endringer i aktivitet. I har det ikke vært boret nye seksjoner på Gullfaks, men derimot er det utført brønnbehandling på svært mange brønner. Bore- og brønnkjemikalier Forbruk Utslipp Figur 4.2 Historisk utvikling over forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier. 4.3 Produksjonskjemikalier Historisk forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier er gitt i figur 4.3. En oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikaliene for rapporteringsåret er gitt i kapittel 10, tabell Side 32 av 95

33 Tonn Dok. nr. Kjemikalieforbruket i produksjon følges kontinuerlig opp av prosessteknikere og føres i en daglig logg. Forbruket registreres månedlig i miljøregnskapet til Gullfaks Produksjonskjemikalier Forbruk Utslipp Figur 4.3 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier. Beregning av utslipp av produksjonskjemikalier er gjort ved hjelp av Statoils Kjemikaliemassebalansemodell (forkortet KIV, versjon 1.20). Denne er beskrevet i årsrapport for 2008 og tidligere. KIV-verdiene revurderes rutinemessig og ved behov. Alle KIV-verdiene er revurdert i forbindelse med utarbeidelsen av denne årsrapporten. Nedgangen i forbruk av produksjonskjemikalier skyldes mindre produksjon og mindre mengder produsert vann i. Se kap Injeksjonskjemikalier Det injiseres sjøvann fra alle tre Gullfaksplattformene for å opprettholde trykket i reservoaret. Gullfaks C leverer også injeksjonsvann til Tordis og Borg. Normalt er det ikke utslipp av injeksjonsvann, men under planlagte og uforutsette nedstengninger av injeksjonssystemene vil det av prosessmessige årsaker være nødvendig å slippe noe injeksjonsvann til sjø. Utslippsmengden framgår av tabell 4.1. Historisk forbruk og utslipp av injeksjonskjemikalier på Gullfaksfeltet er gitt i figur 4.4. En oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikaliene for rapporteringsåret er gitt i kapittel 10, tabell Side 33 av 95

34 Tonn Dok. nr. Nedgangen i forbruk av injeksjonskjemikalier skyldes mindre vanninjeksjon i. Se kap Injeksjonskjemikalier Forbruk Utslipp Figur 4.4 Historisk utvikling i forbruk av injeksjonskjemikalier. 4.5 Rørledningskjemikalier Det har ikke vært benyttet rørledningskjemikalier på Gullfaks hovedfelt i rapporteringsåret. 4.6 Gassbehandlingskjemikalier Trietylenglykol (TEG) brukes i gasstørkeanlegget. MEG har blitt brukt som hydrathemmer i forbindelse med oljetransporten mellom Tordis og Gullfaks C og mellom Gullfaks Sør og Gullfaks C. Metanol har blitt brukt som hydrathemmer mellom Gullfaks Sør og Gullfaks A. Gullfaks har betydelig H 2 S produksjon. H 2 S-fjerner doseres derfor i gassen ut fra sikkerhetshensyn og for å sikre at kravet om at maks 2,5 ppm i salgsgassen blir opprettholdt. Scrubberne på Gullfaks installasjonene er installert slik at det kan tas ut tre faser; gass, kondensat og vann. Brukt H 2 S-fjerner skilles ut i vannfasen i scrubberne. Det er installert reinjeksjonsanlegg på alle plattformene. Det har vært problemer med idriftsettelse av anleggene på grunn av manglende injeksjonsforutsetninger i de valgte brønnene. Nye brønner må klargjøres for injeksjon av denne væsketypen. Prosjekt er satt på hold på alle tre plattformene. Side 34 av 95

35 Tonn Dok. nr. Historisk forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier på Gullfaksfeltet er gitt i figur 4.5. En oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikaliene for rapporteringsåret er gitt i kapittel 10, tabell Gassbehandlingskjemikalier Forbruk Utslipp Figur 4.5 Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier. Økning i forbruket av gassbehandlingskjemikalier fra 2010 til skyldes drenering og nedkjøling i forbindelse med revisjonsstans på GFA og GFB. På GFC skyldes økningen fra 2010 til at det var mye nedstenginger i 2010 og dermed uvanlig lavt forbruk dette året. 4.7 Hjelpekjemikalier I figur 4.6 er gitt en oversikt over historisk forbruk og utslipp av kjemikalier som brukes i hjelpeprosessene på feltet. Økning i forbruk fra 2010 til skyldes drenering i forbindelse med revisjonsstans og vask av produksjonsutstyr. Tallene inkluderer hydraulikkoljer i lukkete system. En oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikaliene for rapporteringsåret er gitt i kapittel 10, tabell Side 35 av 95

36 Tonn Dok. nr. Hjelpekjemikalier Forbruk Utslipp Figur 4.6 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier. 4.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Det tilsettes ikke kjemikalier til eksportstrømmen fra Gullfaks. 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Gullfaks mottar olje fra Visund og Vigdis. Da oljen ikke prosesseres på feltet, men bare lagres og lastes er det antatt at kjemikaliene som følger med oljen ikke går til utslipp på Gullfaks Vannsporstoff Det har vært tilsatt vannsporstoff på Gullfaks Hovedfelt ved tre tilfeller i rapporteringsåret: I brønn 34/10 - A-35 ble det i juni injisert Vannsporstoff IFE-WT-11. I brønn 34/10 - A-35 ble det i november injisert Vannsporstoff IFE-WT-12. I brønn 34/10 - C-17 ble det i desember injisert Vannsporstoff IFE-WT-8. Alle jobbene ble utført av Institutt for Energiteknikk (IFE) Hensikten med å tilsette sporstoff i vanninjektorer er å sjekke om dette tilbakeproduseres i oljeprodusenter. Oljeløselige sporstoff følger oljefasen i produksjonsstrømmen, mens 80 % av forbrukt vannløselige sporstoff er vurdert til å bli tilbakeprodusert, og går til utslipp over en ti-års periode. I denne rapporten er hele utslippet registrert på forbruksåret. Mengdene i figuren nedenfor er kg sporstoff som er blandet med vann. Figur 4.7 viser en historisk oversikt av vannsporstoff benyttet på feltet fra Side 36 av 95

37 Mengde tørrstoff (kg) Dok. nr. Vannsporstoff Forbruk Utslipp Figur 4.7 Historisk oversikt over forbruk og utslipp av vannsporstoff. Side 37 av 95

38 5 Evaluering av kjemikalier 5.1 Oppsummering av kjemikaliene Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet Nems. I Nems-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lite, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk av disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMSegenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Det vil også foregå et substitusjonsarbeid for enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter. Tabell 5.1 viser oversikt over Gullfaksfeltets totale kjemikalieutslipp fordelt etter kjemikalienes miljøegenskaper. Side 38 av 95

39 Tabell 5.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier. Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Utslipp av stoff i svart kategori i 2010 er beregnet til 0,7 kilo og består i Shell Morlina Oil 5. Utslipp av stoff i rød kategori var 63,9 kg, hvorav det meste skyldes vannsporstoff. Øvrig bruk av svart stoff skyldes rapporteringsplikt av hydraulikkoljer i lukket system. Ingen av disse går til utslipp. Historisk utvikling i utslipp av kjemikalier i sort og rød kategori er vist i figuren på neste side. Forbruk og utslipp av kjemikalier er innenfor gjeldende rammetillatelse. Side 39 av 95

40 Figur 5.1 Utslipp av kjemikalier som skal prioriteres for substitusjon. Usikkerhet i kjemikalierapporteringen Statoil gjennomførte i 2010 et arbeid for å få en mer eksakt oversikt over usikkerhetsfaktorer relatert til kjemikalierapportering. Usikkerheten relatert til de totale mengdene av kjemikalier som overføres mellom base og båt, båt og offshoreinstallasjon, samt målenøyaktighet på faste lagertanker utgjør +/- 0-3 %. Den største usikkerheten til kjemikalierapporteringen er knyttet til HOCNF hvor to forhold ble identifisert. Kjemiske produkter rapporteres på komponentnivå og HOCNF er kilden til disse data der produktenes sammensetning oppgis i intervaller. Rapporterte mengder beregnes ut fra intervallenes gjennomsnitt, mens faktisk innhold i produktene kan være forskjellig fra midten i intervallet. Dette er et resultat av organiseringen av miljødokumentasjonen, og operatør kan ikke påvirke dette usikkerhetsmomentet i henhold til dagens regelverk. Det andre forholdet var at komponenter i enkelte tilfeller ble oppgitt med vanninnhold i HOCNF, noe som medførte overestimering av aktiv kjemikaliemengde i forhold til vann når totalforbruket ble rapportert. SKIM anbefalte på sitt møte den 9. september 2010 at stoffer oppføres i seksjon 1.6 i HOCNF uten vann, og at giftighetsresultatene justeres for å vise giftigheten til stoffet uten vann. Denne presiseringen har Statoil formidlet til sine leverandører og implementert i praksis, med rapportering av produkter der stoffene rapporteres som konsentrater mens vanndelen i stoffene slås sammen med resten av vannet i produktet. Usikkerheten for de øvrige innrapporterte tallene er satt til +/-0,3 %. Side 40 av 95

41 Kjemikalier i lukkete systemer I januar 2010 ble det satt krav til HOCNF for kjemikalier i lukket system med forbruk over 3000 kg. Arbeidet med å fremskaffe HOCNF fra leverandørene av de respektive kjemikaliene er en tidkrevende prosess. Kjemikalier i lukket system med forbruk over 3000 kg, der det per i dag ikke er fremskaffet HOCNF, er derfor klassifisert som svarte kjemikalier inntil videre. På grunn av manglende økotoksdata blir hele produktet klassifisert svart, noe om fører til en overrapportering av svart stoff. I brev av beskriver Klif at første rapportering av kjemikalier i lukkede systemer vil bli for Statoil rapporterte imidlertid på disse kjemikaliene også i årsrapporten for 2010 og har derfor valgt å rapportere på disse for. Dette fører til en synlig økning i forbruk av svarte kjemikalier i 2010 og i forhold til tidligere år. Med forbruk menes første påfylling av systemet, utskifting og all annen bruk av kjemikalie. Det er ikke utslipp av disse kjemikaliene. Statoil følger opp arbeidet med å fremskaffe HOCNF mot leverandør og samtidig muligheter for å fremskaffe erstatningsprodukter som kan substituere disse. 5.2 Bore- og brønnkjemikalier I tabell 5.2 er det gitt en oversikt over forbruk og utslipp av borekjemikalier fordelt på prioriterte lister. Tabell 5.2 Bore- og brønnkjemikalier. Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Side 41 av 95

42 Forbruk av stoff i svart kategori stammer fra Statoil Marin Gassolje avgiftsfri (diesel) som brukes i forbindelse med brønnbehandlingsjobber. Det er ikke utslipp av dette til ytre miljø. Statoil Marin Gassolje var tidligere klassifisert som gul. Denne dieselen inneholder et lovpålagt fargestoff for å skille produktet fra vanlig avgiftspliktig diesel. Fargestoffet tilsettes med en doseringsrate på 10 mg/l og er vurdert å være både bioakkumulerende og lite nedbrytbart. Statoil Marin Gassolje er derfor reklassifisert som svart. På Gullfaks har en tillatelse til bruk av opptil 40 kg av dette fargestoff per år. Forbruk og utslipp av rødt stoff stammer fra skumdemperen Defoam NS. 5.3 Produksjonskjemikalier I tabellen nedenfor er det gitt en oversikt over komponenter i produksjonskjemikalier fordelt på prioriterte lister. Tabell 5.3 Produksjonskjemikalier. Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Gullfaks har bare benyttet produksjonskjemikalier som er klassifisert som gule og grønne i rapporteringsåret bortsett fra Shell Morlina Oil 5 som etter intern vurdering er ført opp blant utslippskjemikaliene. Forbruket av Shell Morlina Oil 5 er lavere enn i 2010, og det skyldes substitusjon til gult erstatningskjemikalie på Gullfaks A og B. Side 42 av 95

43 5.4 Injeksjonskjemikalier I tabellen nedenfor er det gitt en oversikt over komponenter i injeksjonskjemikalier fordelt på prioriterte lister. Tabell 5.4 Injeksjonskjemikalier. Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 2 Svart 3 Svart 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul På Gullfaksfeltet brukes skumdemperen DF-550 som er i rød miljøkategori. Denne er tidligere forsøkt byttet ut uten hell. DF-550 består av en vannemulsjon med mindre enn 10 % rødt stoff. I er det i tillegg prøvd ut et testkjemikalie (oksygenfjerner TEST-OR-195) i rød kategori. Under normal drift går ikke injeksjonsvannskjemikalier til utslipp. Ved nedstengning av injeksjonssystemet går imidlertid noe vann med kjemikalier til utslipp når systemet trykkavlastes. 5.5 Rørledningskjemikalier Det har ikke vært benyttet rørledningskjemikalier på Gullfaksfeltet i rapporteringsåret. 5.6 Gassbehandlingskjemikalier I tabell 5.6 er det gitt en oversikt over komponenter i gassbehandlingskjemikalier fordelt på prioriterte lister. Gullfaks har bare benyttet gassbehandlingskjemikalier som er klassifisert Side 43 av 95

44 som gule og grønne i rapporteringsåret. Det har vært økt forbruk av grønne kjemikalier mens mengden av gule kjemikalier har gått ned. Tabell 5.6 Gassbehandlingskjemikalier. Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Hjelpekjemikalier I tabellen nedenfor er det gitt en oversikt over komponenter i hjelpekjemikalier fordelt på prioriterte lister. Det har vært benyttet svarte hjelpekjemikalier på Gullfaksfeltet i rapporteringsåret og dette gjelder hydraulikkoljer som går i lukket system. De brukte produktene sendes til land som spilloljer eller blandes inn i eksportstrøm. Det er ingen utslipp til ytre miljø. Det har vært benyttet ett rødt hjelpekjemikalie på Gullfaks C i rapporteringsåret. IC-Dissolve 1 brukes til rengjøring av prosessutstyr og fjerner avsetninger som reduserer effektivitet av utstyr. Kjemikalie sirkuleres gjennom prosessutstyr og returneres til land for destruksjon. Tabell 5.7 Hjelpekjemikalier. Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Side 44 av 95

45 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Det tilsettes ikke kjemikalier til eksportstrømmen fra Gullfaks. 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Ref. kapittel 4.9 antas det ikke utslipp av kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoarstyring For detaljer om hvilke sporstoff som er brukt i hvilke brønner, se Tabell 5.8 Komponenter i reservoarstyringskjemikalier (vannsporstoff) fordelt etter KLIF-klasse. Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer 201 Grønn 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 2 Svart 3 Svart 4 Svart Side 45 av 95

46 To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Side 46 av 95

47 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser i henhold til kategori 1-8 i tabell 5.1. Datagrunnlaget er etablert i Environmental Web på stoffnivå. Siden informasjonen er unndratt offentlighet er tabell 6.1. ikke vedlagt rapporten. 6.2 Forbindelser som står på Prioritetslisten, St.melding.nr. 25 ( ), som tilsetninger og forurensninger i produkter Det har ikke vært tilsetning av miljøfarlige forbindelser i produkter i rapporteringsåret. Ved enkelte installasjoner brukes miljøfarlige forbindelser som for eksempel kopper i gjengefett dersom kriteriene for dispensasjon er oppfylt. Utslipp av kobberholdig gjengefett er lavt, og bruken er strengt kontrollert. Når gule produkter vil medføre økende mengde farlig manuelt arbeid eller fare for vesentlig tap av boreutstyr at man vil akseptere bruk av miljøfarlige produkter. I tabell 6.3 inngår ikke nikkel og sink. Disse er utelatt fra Tabell 6.3 Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter. Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre Side 47 av 95

48 7 Utslipp til luft 7.1 Generelt Statoil er i et uavklart forhold med myndighetene om hvorvidt mobile rigger skal være feltoperatørens ansvar når det gjelder NOx avgift og klimakvoter. Rapportering av utslippene fra mobile rigger i denne rapporten er ingen aksept for dette ansvarsforholdet. 7.2 NOx Gullfaks gikk over til å estimere NOx utslipp fra faktormetoden til å benytte «NOx-tool» (PEMS) fra og med mai. NOx-tool estimerer utslippene basert på normalt registrerte turbinparametre og lokalt atmosfæriske forhold. NOx-tool benyttes kun når turbinen brenner gass. Under oppstart/nedkjøring med diesel eller ved utfall av NOx-tool benyttes faktormetoden for å estimere NOx utslippene. NOx-tool gir mer korrekte utslippsestimater enn faktormetoden, og erfaringene fra Gullfaks viser at utslippene ligger ca. 4 prosent under utslippene beregnet med faktormetoden. Utslippsgrensen for NOx er 5300 tonn per år. Resultatene for ligger godt innenfor grensen. 7.3 Forbrenningsprosesser Forbruk av brenngass og diesel i forbrenningsprosesser på Gullfaksfeltet er vist i tabell 7.1.a. Det har vært en nedgang i forbruket av brenngass og diesel i. Dette skyldes hovedsakelig redusert vanninjeksjon og redusert egenproduksjon, men også redusert overføring av olje fra Vigdis og Visund samt redusert lasting. Optimalisering av bruk av kraftturbiner/hovedkraft mellom GFA og GFC har også hatt betydning. På GFC var det i primært kun behov for å ha drift på ett gasstog om gangen noe som også har bidratt til redusert energibruk. Utslipp av CO 2 er som en følge av dette også redusert. Sidebrenner har ikke vært benyttet på Gullfaks hovedfelt i rapporteringsåret. Det er benyttet bedriftsspesifikke faktorer for beregning av CO 2 -utslipp fra brenngass. For fakkel er det benyttet simulert utslippsfaktor for de fleste og største kildestrømmene. For kildestrøm 7 (Ventfakkel GFB) er det benyttet standard utslippsfaktor. Faktorene er: Side 48 av 95

49 Brenngass Gullfaks A 2,17 kg CO 2 / Sm 3 Gullfaks C 2,219 kg CO 2 / Sm 3 Fakkelgass Gullfaks A HP-fakkel: 2,293 kg CO 2 / Sm 3. LP-fakkel: 2,646 kg CO 2 / Sm 3. Gullfaks B LP/HP-fakkel: 2,543 kg CO 2 / Sm 3. Vent-fakkel 3,73 kg CO 2 / Sm 3. Gullfaks C HP-fakkel: 2,399 kg CO 2 / Sm 3. LP-fakkel: 2,78 kg CO 2 / Sm 3. Tabell 7.1 a - Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger på Gullfaks A, B og C. Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) Utslipp CO2 Utslipp NOx Utslipp nmvoc Utslipp CH4 Utslipp SOx Fakkel Kjel Turbin Ovn Motor Brønntest Andre kilder Statoil rapporterer kvotepliktige utslipp i egen rapport. I tabell 7.1b er det oppgitt utslipp fra lav-nox turbin på Gullfaks A. Tabell 7.1 b - Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger (Turbiner-LavNOX)(EW tabell 7.1aa). Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) Utslipp CO2 Utslipp NOx Utslipp nmvoc Utslipp CH4 Utslipp SOx Turbin Side 49 av 95

50 Figur 7.1 Historisk oversikt over CO2 utslipp. Figur 7.2 Historisk oversikt over NOx utslipp. 7.4 Utslipp ved lagring og lasting av olje Olje fra Gullfaksfeltet lastes på de to lastebøyene SPM1 og SPM2. Reduksjonen i nmvoc utslipp skyldes at lastet volum fra Gullfaks A er redusert med mer enn 50 %. NMVOC reduksjon gjennomføres i et samarbeid mellom samtlige bøyelastede felt på norsk sokkel. Tabellene nedenfor viser utslipp fra lasting i rapporteringsåret og er basert på tall Side 50 av 95