Årsrapport 2009 Visund AU-EPN ONS VIS-00148

Transkript

1 1 av 72 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato:

2

3 1 Feltets status Produksjon av olje og gass Gjeldende utslippstillatelse(r) Overskridelser av utslippstillatelser/avvik Kjemikalier prioritert for substitusjon Brønnstatus Boring Boring med vannbaserte borevæsker Boring med oljebaserte borevæsker Boring med syntetiske borevæsker Borekaks importert fra annet felt Utslipp av oljeholdig vann Utslipp av olje og oljeholdig vann Utslipp av løste komponenter i produsert vann Bruk og utslipp av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp Bore- og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Hjelpekjemikalier Kjemikalier som går med eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Kjemikalier for reservoarstyring Vannsporstoffer Evaluering av kjemikalier Oppsummering av kjemikaliene Bore- og bønnkjemikalier Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Hjelpekjemikalier Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Kjemikalier for reservoarstyring Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 3 av 72

4 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter Utslipp til luft Forbrenningsprosesser Utslipp ved lagring og lasting av olje Diffuse utslipp og kaldventilering Bruk og utslipp av gassporstoffer Akutt forurensning Akutt oljeforurensning Akutt forurensning av kjemikalier og borevæsker Akutt forurensning til luft Avfall Farlig avfall Kildesortert vanlig avfall Vedlegg Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 4 av 72

5 Innledning Denne rapporten dekker utslipp til luft og sjø, samt håndtering av avfall, for feltet i rapporteringsåret. Rapporten er utarbeidet av EPN ONS HSE. Kontaktperson hos operatørselskapet er Rita Iren Johnsen (E-post: ritijo@statoil.com Tlf ). Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 5 av 72

6 1 Feltets status Sentral informasjon om feltet er gitt i tabell 1. Tabell 1 Oversikt over feltet Blokk og utvinningstillatelse Blokk 34/8, PL120. ligger ca. 22 km nordøst for Gullfaks og 120 km vest for Florø. Vanndypet er ~335 m. PUD for : PUD for gasseksport: Rettighetshavere Statoil 53,2 % Petoro 30.0% Norske ConocoPhillips 9.1 % Total E&P Norge AS 7.7 % Operatør Statoil Innretninger feltet er bygget ut med en flytende bolig-, bore- og prosesseringsplattform. Brønnene på feltet er knyttet til plattformen med fleksible stigerør. Nord er en separat undervannsutbygging ~10 km fra plattformen. Hvor/hvordan olje & gass leveres Oljen transporteres i rørledning til Gullfaks A for lagring og videre eksport. Gassen transporteres via Kvitebjørn gassrørledning til Kollsnes. Milepæler - Produksjonen startet , med Norsk Hydro ASA som operatør - Reinjeksjon av produsert vann startet høsten Statoil ASA overtok operatørskapet for fra Norsk Hydro ASA I 2005 ble plattformen oppgradert til å kunne eksportere gass. Gasseksporten startet I november 2009 startet produksjon av vann fra Hordaland reservoaret (brønn A-14) Nedstengninger inntraff en alvorlig gasslekkasje på. Lekkasjen medførte nedstengt produksjon frem til Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 6 av 72

7 1.1 Produksjon av olje og gass Tabell 1.0a gir status for forbruk av gass/diesel og injeksjon av gass/produsert vann for feltet. Tabell 1.0b gir status for produksjonen på. Data i begge tabellene gis av OD, basert på s produksjonsrapportering og rapportering av forbruk av brensel belagt med CO 2 -avgift. Det gjøres oppmerksom på at det kan forekomme mindre avvik mellom tall i disse tabellene og tilsvarende tall i andre kapitler i denne rapport dersom oppdateringer har vært utført etter innrapportering av tall til OD. OD har ikke oppgitt dieseltall i tabell 1.0a. Dieseltallene er oversendt fra Statoil til OD første og andre halvår i Tallene er basert på utskipet mengde, fratrukket diesel til preservering av brønner, se kapittel 7. Tabell 1.0a Status forbruk Måned Injisert gass (m3) Injisert produsert vann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 7 av 72

8 Tabell 1.0b Status produksjon Måned Brutto olje (m3)* Netto olje (m3)** Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3)*** Netto gass (m3)**** Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * Brutto olje er definert som eksportert olje fra plattformene, uten vann ** Netto olje er definert som salgbar olje *** Brutto gass er definert som total gass produsert fra brønnene **** Netto gass er definert som salgbar gass etter prosessering i landanlegg ***** Netto NGL (Natural Gas Liquids) er definert som salgbar NGL etter prosessering i landanlegg Figur 1 viser historisk utvikling og forventet produksjon av olje og gass fra feltet. Gassmengdene er summen av gass til eksport, injeksjon og forbrenning (energiproduksjon og fakling). Tallene for er prognoser hentet fra Revidert Nasjonalbudsjett Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 8 av 72

9

10 Noen av beredskapskjemikaliene, samt produkter i oljebasert borevæske, kan fremdeles karakteriseres som miljøskadelige. Av tekniske og sikkerhetsmessige grunner benyttes det fremdeles slike kjemikalier. De færreste har regulære utslipp til sjø, på grunn av reinjeksjon eller retur av oljebasert boreavfall til godkjent avfallsmottak. Tabell 1.4 Kjemikalier benyttet i 2009 som skal prioriteres for substitusjon Kjemikalie for substitusjon Status substitusjon Nytt kjemikalie Frist for substitusjon (handelsnavn) (handelsnavn) Bore- og brønnkjemikalier Erifon 818 Hydraulikkolje som tilsettes i lukkede system. Skal utfases. Ikke rapporteringspliktig. Geltone II 1) Ikke besluttet Dato ikke fastsatt Oceanic HW443 2) Dato ikke fastsatt Jet-Lube Alco EP 73 Plus 2) Dato ikke fastsatt OCR 325 AG 2) Gjengefett som fortsatt benyttes på bore-streng av sikkerhetsmessige og/eller tekniske årsaker. Dato ikke fastsatt Ikke benyttet i Rørledningskjemikalier Statoil marine gassolje (diesel) Diesel var tidligere klassifisert som gult. Etter gjennomgang med leverandør er produktet reklassifisert til svart pga. et lovpålagt fargestoff som skal skille produktet fra vanlig, avgiftspliktig diesel. Dato ikke fastsatt Beredskapskjemikalier Bestolife 2000 NM Bestolife 2010 NM Ultra MS-200 Produktet går ikke til utslipp. Produktet ble benyttet på to jobber i rapporteringsåret, grunnet utfordringer med sammenskruing av kromrør. 3) Ingenting gikk til utslipp. Produktet ble benyttet på en jobb i rapporteringsåret, grunnet utfordringer med sammenskruing av kromrør. 3) Ingenting gikk til utslipp. Benyttet til lekkasjetesting av nye risere som ble levert uten tilfredsstillende kvalitet Ikke omfattet av utslippstillatelsen Ikke omfattet av utslippstillatelsen Ikke omfattet av utslippstillatelsen 1) Har egenskaper som faller innenfor kriterier for substitusjon, men er prioritert lavt pga. lav miljørisiko (inngår i oljebasert borevæske/beredskapskjemikalie; ingen regulære utslipp) 2) Utfasing av gjengefett og hydraulikkvæske ivaretas gjennom sentrale utfasingsprogram i Statoil. Utfasingen av rød hydraulikkvæske på er utsatt pga. problemer med utfelling ved test av gult alternativ. 3) Brukt i beredskapssituasjon (dokumentert internt med klare kjøreregler) De forpliktende forholdene i s Nullutslippsrapport fra 2003 (MYN VIS ) ble gjennomført innen utgangen av Fra 2005 til 2009 har den største utfordringen vært å innfri målsettingen om injeksjon av minimum 90 % av det produserte vannet. Injeksjonsgrad var i 2009 på 84,8 %, en nedgang fra Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 10 av 72

11 året før da injeksjonsgraden var 91,3 %. Vi viser forøvrig til de oppdaterte nullutslippsrapportene fra oktober 2006 og september 2008 for ytterligere informasjon om nullutslippsarbeidet på. Oppdaterte EIF-beregninger for s produsertvann 2008 gav EIF = 0 for Beregningene ble utført i 2009 og ettersendt til SFT som svar på årsrapport Brønnstatus Tabell 1.5 gir en oversikt over brønnstatus per Tabellen angir en gassprodusent (A-03), men det produseres også gass fra oljeprodusentene. I november 2009 startet produksjon av vann fra Hordaland reservoaret (brønn A-14). Tabell 1.5 Brønnstatus 2009 antall brønner i aktivitet Innretning Gassprodusent Oljeprodusent Vanninjektor Gassinjektor Vannprodusent Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 11 av 72

12 2 Boring Kapittel 2 gir en oversikt over forbruk og eventuelt utslipp av borevæsker, samt disponeringen av borekaks. 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker Figur 2.1, samt tabell og tabell 2.1.2, gir en oversikt over forbruket og utslippet av vannbasert borevæske på feltet. I 2009 har benyttet vannbasert borevæske ved boring av 26 -seksjonen på brønn 34/8-A-26H, P&A (Plug & Abandon) seksjonen på 34/8-A-8H, samt 12 1/4 og 8 1/2 -seksjonene på brønn 34/8-A-14 H. I rapporteringsåret har boreriggen Polar Pioneer hatt vannbasert boreaktivitet i bønnene B1 og B2. Disse brønnene ligger i Nord og ble nedstengt etter gasslekkasjen i januar Dette bidrar til økt aktivitet i figur 2.1 i 2009 sammenlignet med foregående år. tonn Forbruk Utslipp Figur 2.1 Forbruk og utslipp av vannbasert borevæske på feltet Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 12 av 72

13 Tabell Bruk og utslipp av vannbasert borevæske (EW Tabell nr 2.1) Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Gjenbrukt borevæske Eksportert borevæske Innretning 34/8-B-1 AH POLAR PIONEER 34/8-B-2 H POLAR PIONEER 34/8-A-14 H 34/8-A-26 H VISUND VISUND 34/8-A-8 H VISUND Tabell Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske (EW Tabell nr 2.2) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Innretning 34/8-B-1 AH POLAR PIONEER 34/8-B-2 H POLAR PIONEER 34/8-A-14 H 34/8-A-26 H VISUND VISUND 34/8-A-8 H VISUND Boring med oljebaserte borevæsker Figur 2.2, samt tabell og tabell 2.2.2, gir en oversikt over forbruket av oljebasert borevæske på feltet. I rapporteringsåret har benyttet oljebasert borevæske ved boring av brønnene 34/8-A- 8H og A-26H. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 13 av 72

14 s opprinnelige kaksinjektor, brønn 34/8-A-7, ble stengt i mai 2007 grunnet mistanke om lekkasje av injiserte masser tilbake til havbunnen. s nye kaksinjektor, brønn 34/8-A-33H, ble tatt i bruk til injeksjonen av oljebasert borevæske og kaks i tonn Forbruk Figur 2.2 Forbruk av oljebasert borevæske Tabell Boring med oljebasert borevæske (EW Tabell nr 2.3) Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Gjenbrukt borevæske Eksportert borevæske Innretning 34/8-A-26 H VISUND 34/8-A-8 H VISUND Tabell Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske (EW Tabell nr 2.4) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) Utslipp av basevæske som vedheng på kaks Innretning 34/8-A-26 H VISUND 34/8-A-8 H VISUND Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 14 av 72

15 2.3 Boring med syntetiske borevæsker Ikke aktuelt. 2.4 Borekaks importert fra annet felt Ikke aktuelt. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 15 av 72

16 3 Utslipp av oljeholdig vann Akutte utslipp er rapportert i kapittel 8. Disse er derfor ikke inkludert i kapittel 3. KLIF ber om at det i årsrapporten angis usikkerhet i målinger. For utslipp av oljeholdig vann og løste komponenter oppgis følgende: Usikkerhet vannmengdemåler: har en magnetisk vannmengdemåler, Danfoss MAG 3100Ex. Usikkerhet for denne er oppgitt til +/- 1 %. Usikkerhet i Olje i vann analysen: Statoil har deltatt i en ringtest arrangert av TUV NEL. Formålet med dette prosjektet var å finne ytelse til olje i vann referansemetode (OSPAR ). Resultatet ble at repeterbarhet ble funnet til 15 % og reproduserbarhet ble funnet til 20 %. Statoil laboratoriet på Mongstad (PTC) er akkreditert for olje i vann referansemetode (OSPAR ). I forbindelse med akkreditering, har PTC internt funnet repeterbarhet og reproduserbarhet til å være 4 % og 15 %. Deteksjonsgrense for denne analysen er 0,2 mg/l, som er ihht til referansemetoden. De installasjoner som ikke bruker referansemetoden bruker Infracal for å analysere olje i vann. Fra 2008 begynte Statoil med korrelasjonskurver som beskrevet etter OSPAR Guidline for correlation. Da rapporterte plattformene oljeindeks direkte etter OSPAR Kurven er laget slik at resultatene ligger innfor en konfidensgrense på 95 %. Alle korreleringer mot referansemetode (OSPAR ) er gjort av PTC. Det er sendt inn prøver fra alle utslippstrømmer. Prøvene er opparbeidet og analysert på Infracal offshore og på GC hos PTC, PTC har sendt ut korrelasjonsdata til installasjonene. Usikkerhet ved analyse på Infracal er funnet til 15 % (måleverdier over 5 mg/l) og 50% (måleverdier under 5 mg/l). Deteksjonsgrense på Infracal er 2 mg/l. Prøvetaking er ikke med i disse usikkerhetene. Det finnes rapporter som går på usikkerhet rundt prøvetaking, men disse er nok litt begrenset for å kunnen brukes generelt. Usikkerhet i analysene av løste komponenter: Tabell 3.0 viser en oversikt med informasjon knyttet til miljøanalyser for Statoil i Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 16 av 72

17 Tabell 3.0 Laboratorier, metoder, akkreditering og instrumenter som inngår i Miljøanalyser 2009 Komponent- Gruppe Laboratorium Metode Akkreditert Metode Ikke akkreditert Metode Analytisk måleprinsipp/ Instrument Olje i vann (C7-C40) IWL OSPAR x GC/MS PAH/NPD IWL Intern metode M-036 x GC/MS Alkylerte fenoler Battelle Mod EPA 8270 x GC/MS Analysis for PAH and Phenols BTEX IWL Intern metode x GC/FID Headspace M-024 Metanol IWL Intern metode M-024 x GC/FID Headspace Metansyre (C1) ALS Scandinavia NEST-CHO-SEA x Isotacoforese Etansyre (C2) til heksansyre IWL Intern metode x GC/FID Headspace (C6) M-024 Hg ALS Scandinavia Mod EPA 200.7/200.8 x Atomfluorescens As ALS Scandinavia Mod EPA 200.7/200.8 x ICP/SMS (Magnetfelt ICP-MS) Øvrige tungmetaller ALS Mod EPA 200.7/200.8 x ICP/SMS (Magnetfelt ICP-MS) Statoil har beregnet usikkerhet i analysene av løste komponenter målt i Beregning av usikkerhet i analysene av løste komponenter er svært omfattende og det har derfor ikke vært mulig å gjøre nye beregninger med 2009 data innen fristen for denne rapport resultatene ble presentert i møte med KLIF Kort oppsummert kan en si at det var generelt godt samsvar mellom de to måleseriene i 2008 med unntak av to installasjoner. Usikkerhet i måleresultatene var for: BTEX <4 % Organiske syrer <4 % Tot Co-C3 <15 % 16 PAH <10 % Statoil har i 2009 gjennomført følgende tiltak for ytterligere å bedre kvaliteten på analysene av løste komponenter: Innført matriks spike Deuterert intern standard innført for PAH/NPD-analyser. Dette gir bedre identifikasjon og kvantifikasjon. Generell fokus på økt kvalitet i analysene. 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann Hovedkildene til oljeholdig vann fra er: Produsert vann Drenasjevann Hordaland vann Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 17 av 72

18 Produsert vann fra 2. og 3. trinn separator og testseparator renses i hydrosykloner før det samles opp i avgassingstank. Fra avgassingstank kan produsert vann injiseres eller slippes til sjø. Spillvann (drenasjevann) injiseres normalt sammen med boreavfall i kaksinjektoren. Tabell 3.1 og figur 3.1 gir en oversikt over utslipp av olje og oljeholdig vann fra feltet i rapporteringsåret. Som følge av at ny kaksinjektor ikke var klar til bruk før i 2009 har det i perioder i første halvdel av rapporteringsåret blitt sluppet ut til sammen 432 m3 drenasjevann inneholdende til sammen 6 kg olje. Dette er i henhold til tillatelse gjeldende tom (unntak fra aktivitetsforskriften paragraf 55a). Polar Pioneer bidrar med utslipp av 17 m3 drenasjevann. har lite sandproduksjon og gjennomførte kun en jetteoperasjon i Basert på estimert vannvolum og gjennomsnittlig oljekonsentrasjon, er det totale oljeutslippet beregnet til 6 kg. Tabell 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann Vanntype Total vannmengde (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vannmengde (m3) Vannvolum til sjø (m3) Eksportert vannmengde (m3) Importert vannmengde (m3) Vann i olje eksportert (m3) Produsert Fortregning Drenasje Jetting Sammenlignet med 2008 økte vannproduksjonen med 49 % i I samme periode ble utslippet av produsert vann mer enn doblet, grunnet større produksjonsmengde og reduksjon i injeksjonsgraden fra 91,3 % i 2008 til 84,8 % i rapporteringsåret. I november startet produksjon av vann fra Hordaland reservoaret i brønn A-14, hvilket har gitt en stor økning i vannvolum i årets to siste måneder. Oljekonsentrasjonen i utslippsvannet er redusert siden foregående år, der brønnopprensing medførte høyere konsentrasjoner enn normalt. I 2009 ble det gjennomført en brønnopprensing på. Endret rutine ved brønnopprensingen bidro til at det ikke ble nevneverdig økning i den månedelige oljekonsentrasjonen i utslippsvannet. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 18 av 72

19 Tonn olje m3 produsert vann Tonn olje/ppm Oljemengde Oljemengde m3 prod. vann Oljekonsentrasjon Figur 3.1 Utviklingen i a) produksjon av oljeholdig vann, samt total mengde olje til sjø, og b) oljekonsentrasjonen i utslippsvannet 3.2 Utslipp av løste komponenter i produsert vann Tabell gir en oversikt over totalt utslipp av olje i vann på i rapporteringsåret. Oljeutslippet er beregnet ut fra oljeinnhold i vannprøver fra vår og høst Dette oljeutslippet avviker derfor fra oljeutslipp angitt i Tabell 3.1, som er basert på døgnprøver for hele året. Tabellene gir en oversikt over utslipp av organiske forbindelser til sjø fra feltet i rapporteringsåret. og figurene gir en historisk oversikt over de samme utslippene. For enkelte komponenter foreligger det ikke data tilbake til Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) 785 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) Gruppe Stoff Utslipp (kg) BTEX Benzen Toluen 788 Etylbenzen 41 Xylen Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 19 av 72

20 Kg BTEX Figur Oversikt over historiske utslipp av BTEX Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) PAH Naftalen* C1-naftalen C2-naftalen C3-naftalen Fenantren* Antrasen* C1-Fenantren C2-Fenantren C3-Fenantren Dibenzotiofen C1-dibenzotiofen C2-dibenzotiofen C3-dibenzotiofen Acenaftylen* Acenaften* Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 20 av 72

21 Fluoren* Fluoranten* Pyren* Krysen* Benzo(a)antrasen* Benzo(a)pyren* Benzo(g,h,i)perylen* Benzo(b)fluoranten* Benzo(k)fluoranten* Indeno(1,2,3-c,d)pyren* Dibenz(a,h)antrasen* Kg PAH Figur Oversikt over historiske utslipp av PAH Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD) NPD Utslipp (kg) 72.6 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 21 av 72

22 Kg NPD Figur Oversikt over historiske utslipp av NPD Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EPA-PAH (med stjerne)) 16 EPD-PAH (med stjerne) Utslipp (kg) Rapporteringsår Kg EPA-PAH (med *) Figur Oversikt over historiske utslipp av 16 EPA-PAH (med stjerne) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 22 av 72

23 Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Fenoler Fenol C1-Alkylfenoler C2-Alkylfenoler C3-Alkylfenoler C4-Alkylfenoler C5-Alkylfenoler C6-Alkylfenoler C7-Alkylfenoler C8-Alkylfenoler C9-Alkylfenoler Kg Fenoler Figur Oversikt over historiske utslipp av fenoler Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C1-C3) Alkylfenoler C1-C3 Utslipp (kg) 821 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 23 av 72

24 Kg Alkylfenoler C1-C Figur Oversikt over historiske utslipp av alkylfenoler C1-C3 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) Alkylfenoler C4-C5 Utslipp (kg) Kg Alkylfenoler C4-C Figur Oversikt over historiske utslipp av alkylfenoler C4-C5 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) Alkylfenoler C6-C9 Utslipp (kg) Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 24 av 72

25 Kg 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, Alkylfenoler C6-C Figur Oversikt over historiske utslipp av alkylfenoler C6-C9 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) Gruppe Organiske syrer Forbindelse Utslipp (kg) Maursyre Eddiksyre Propionsyre Butansyre Pentansyre 487 Naftensyrer Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 25 av 72

26 Kg Organiske syrer Figur Oversikt over historiske utslipp av organiske syrer Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Andre Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Zink Barium Jern Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 26 av 72

27 Kg Metaller uten Ba/Fe (kg) Ba/Fe Figur Oversikt over historiske utslipp av tungmetaller. Det foreligger ikke data for Ba/Fe før Utslipp av isotoper gitt i tabell er basert på til sammen elleve prøver fra 2009 analysert ved IFE og multiplisert med antall liter produsert vann sluppet til sjø. Månedlig prøvetaking er utført, men resultatet for prøve tatt i desember var ikke mottatt fra laboratoriet da denne rapport ble utarbeidet. Figur viser de historiske utslippene av isotopen 226Ra. Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) Gruppe Radioaktivitet Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) 226Ra Ra Pb Th 0 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 27 av 72

28 Bq 1,00E+10 9,00E+09 8,00E+09 7,00E+09 6,00E+09 5,00E+09 4,00E+09 3,00E+09 2,00E+09 1,00E+09 0,00E+00 Radioaktivitet Figur Oversikt over historiske utslipp av 226 Ra Figurene viser at konsentrasjonen av løste komponenter i s produserte vann i 2009 var høyere enn for 2008; dette i tråd med økt utslipp av produsert vann i rapporteringsåret. En detaljert oversikt over konsentrasjoner for 2009 finnes i kapittel 10 Vedlegg. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 28 av 72

29 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Kjemikalier benyttet innenfor de ulike bruksområdene er registrert i Statoil miljøregnskap. Data herfra, sammen med opplysninger fra HOCNF, er benyttet til å beregne utslipp. I kapittel 10 Vedlegg, tabell vises massebalansen for kjemikaliene innen hvert bruksområde, etter funksjonsgruppe med hovedkomponent. Brannskum (AFFF) og kjemikalier til behandling av drikkevann omfattes ikke av oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier, som angitt i kapittel 4, 5 og 6, samt vedlegg. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 gir en samlet oversikt over kjemikalier forbrukt, sluppet ut og injisert i Figur 4.1 viser en historisk oversikt. Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier (EW Tabell nr 4.1) Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier C Injeksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H K Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring For nærmere forklaring på utviklingen mht. forbruk, utslipp og injeksjon innenfor hvert bruksområde, vennligst se kapitlene under. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 29 av 72

30 tonn Forbruk Utslipp Reinjeksjon Figur 4.1 Oversikt over samlet forbruk, utslipp og reinjeksjon av kjemikalier 4.2 Bore- og brønnkjemikalier Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som benyttes i bore- og brønnoperasjoner er gitt i tabell 4.2. Mengdene er oppgitt som handelsvare og fordelt på SFTs standard funksjonsgrupper. Alle verdiene angis i tonn. Bore- og brønnkjemikalier fra boreriggen Polar Pioneer inngår også i tabellen. Forbruk og utslipp av bore- og sementkjemikalier er basert på miljøregnskapet etter ferdigstilling av hver seksjon eller sementjobb. Utslipp av kjemikaliene er beregnet på bakgrunn av massebalanser av borevæske og mengde kaks som slippes til sjø. Disse tallene har en viss unøyaktighet, siden det ikke er praktisk mulig å måle den eksakte mengden borevæske som slippes til sjø som vedheng på kaks. Kjemikalier som benyttes ved komplettering er også basert på rapportert forbruk for hver enkelt jobb. I 2009 var Halliburton leverandør av borevæske-, sement- og kompletteringskjemikalier. Figur 4.2 viser utviklingen over tid mht. forbruk, utslipp og injeksjon av borekjemikalier. Tabell 4.2 Samlet forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier (EW Tabell nr 4.2.1) ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid Korrosjonshemmer Skumdemper Oksygenfjerner Hydrathemmer Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 30 av 72

31 11 ph regulerende kjemikalier Friksjonsreduserende kjemikalier Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Leirskiferstabilisator Emulgeringsmiddel Gjengefett Sementeringskjemikalier Kompletteringskjemikalier Vaske- og rensemidler Oljebasert basevæske Andre tonn Forbruk Utslipp Reinjeksjon Figur 4.2 Oversikt over samlet forbruk, utslipp og reinjeksjon av borekjemikalier Utslippet av bore- og brønnkjemikalier kan, i hovedsak, tilskrives kjemikalier i vannbaserte borevæsker. 4.3 Produksjonskjemikalier Beregninger av utslipp av produksjonskjemikalier utføres vha. Statoils KIV-modell (versjon 1.20). Denne er beskrevet i årsrapport for 2008 og tidligere. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 31 av 72

32 Tabell 4.3 gir en oversikt over forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.3 viser dette grafisk. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier er vist i Kapittel 10 Vedlegg, Tabell Tabell 4.3 Samlet forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier (EW Tabell nr 4.2.2) ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 3 Avleiringshemmer Flokkulant tonn Forbruk Utslipp Reinjeksjon Figur 4.3 Oversikt over samlet forbruk, utslipp og reinjeksjon av produksjonskjemikalier Den markerte økningen i forbruk i 2004 skyldes først og fremst at hydrathemmerne MEG og diesel, i rørledningen fra A til Nord, ble omklassifisert fra hhv. hjelpekjemikalie og eksportkjemikalie (2003) til produksjonskjemikalier (2004). Begrunnelsen var at begge produktene normalt produseres tilbake til, hvor de prosesseres sammen med oljen før denne eksporteres til Gullfaks A. Tallene for 2009 er i samme størrelsesorden som for Injeksjonskjemikalier Ikke benyttet på. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 32 av 72

33 4.5 Rørledningskjemikalier Tabell 4.5 gir en oversikt over forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier i rapporteringsåret. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier er vist i Kapittel 10 Vedlegg, Tabell Tabell 4.5 Samlet forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier (EW Tabell nr 4.2.4) ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 7 Hydrathemmer Fargestoff Andre Forbruket av rørledningskjemikalier er noe økt sammenlignet med 2008 (da ble 507 tonn benyttet). På grunn av ikke tilfredsstillende kvalitet på leverte nye risere har det vært nødvendig å utføre en lekkasjetest av disse (A-01 og A-08) der fargestoffet MS-200 har vært benyttet. 4.6 Gassbehandlingskjemikalier Ikke benyttet på. 4.7 Hjelpekjemikalier Tabell 4.7 gir en oversikt over forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.7 viser dette grafisk. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier er vist i Kapittel 10 Vedlegg, Tabell Hjelpekjemikalieforbruk fra Polar Pioneer bidrar til forbruket med 11,1 %. Tabell 4.7 Samlet forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier (EW Tabell nr 4.2.6) ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid Avleiringshemmer Oksygenfjerner Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Vaske- og rensemidler Andre Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 33 av 72

34 tonn Forbruk Utslipp Reinjeksjon Figur 4.7 Oversikt over samlet forbruk, utslipp og reinjeksjon av hjelpekjemikalier Den markerte nedgangen i forbruk og utslipp fra 2003 til 2004 skyldes først og fremst omklassifiseringen av hydrathemmerne MEG og diesel, som beskrevet i kapittel 4.3. Tallene for 2009 er litt redusert sammenlignet med 2008; dette gjelder først og fremst hydraulikkvæske. 4.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Tabell 4.8 gir en oversikt over forbruk og utslipp av eksportkjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.8 viser dette grafisk. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier er vist i Kapittel 10 Vedlegg, Tabell Oljen som sendes fra til Gullfaks A blir lagret og lastet på Gullfaks A, men ikke prosessert. Det registreres derfor ikke utslipp av kjemikaliene på. Tabell 4.8 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (EW Tabell nr 4.2.7) ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 2 Korrosjonshemmer Voksinhibitor Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 34 av 72

35 tonn Forbruk Utslipp Reinjeksjon Figur 4.8 Oversikt over samlet forbruk, utslipp og reinjeksjon av eksportkjemikalier Den markerte økningen fra 2002 til 2003 kan tilskrives diesel pumpet inn i rørledningen fra A til Nord for å erstatte hydrokarboner. Formålet var å hindre hydrater ved nedstengninger, samt erstatte innholdet i stigerørene. Dieselforbruket i rørledningen til Nord ble imidlertid i 2004 omklassifisert til produksjonskjemikalie, da dette produseres tilbake til prosess. Det er brukt noe mindre korrosjonshemmer og voksinhibitor i 2009 enn i Kjemikalier fra andre produksjonssteder Ikke aktuelt på Kjemikalier for reservoarstyring Ikke benyttet på i rapporteringsåret Vannsporstoffer Ikke benyttet på i rapporteringsåret. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 35 av 72

36 5 Evaluering av kjemikalier De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert mht mengder av miljøklassene grønne, gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften) i tabell Oppsummering av kjemikaliene Tabell 5.1. Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 1 Svart 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 4 Svart 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul hadde ikke utslipp av svarte produkter i 2009 (ref. tabell 5.1 og figur 5.1). Bore- og brønnkjemikalier står for 99.4 % av det totale kjemikalieutslippet. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 36 av 72

37 Tonn/kg Grønn Gul Rød Svart Figur 5.1. Oversikt over historiske utslipp av kjemikalier i ulike miljøkategorier. Grønne og gule kjemikalier oppgis i tonn, røde og svarte i kg. 5.2 Bore- og bønnkjemikalier Tabell 5.2. Bore- og brønnkjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 1 Svart 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 4 Svart 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 37 av 72

38 Kjemikaliene som slippes til sjø inngår hovedsakelig i vannbasert borevæske, i tillegg kommer noe sementerings- og kompletteringskjemikalier. Det begrensede røde utslippet kan tilskrives hydraulikkvæsken Oceanic HW Produksjonskjemikalier Tabell 5.3. Produksjonskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Avleiringshemmer SI-4471 og flokkulant WT-1099 er begge gule kjemikalier. 5.4 Injeksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier er ikke benyttet på. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 38 av 72

39 5.5 Rørledningskjemikalier Tabell 5.5. Rørledningskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 1 Svart 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 4 Svart 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Svart forbruk kan tilskrives bruken av diesel i forbindelse med oppstart og nedstengning av brønner. Denne dieselen, Statoil Marin Gassolje, var tidligere klassifisert som gul. Gjennomgang med leverandør avdekket at produktet inneholdt et lovpålagt fargepigment, som har til hensikt å skille produktet fra vanlig, avgiftspliktig diesel. Pigmentet, som tilsettes med 10 mg/l, vurderes som bioakkumulerende og lite nedbrytbart. Statoil Marin Gassolje er derfor reklassifisert som svart. Bruk av diesel i forbindelse med brønnbehandling medfører normalt ikke utslipp. Det røde utslippet skyldes bruk av fargestoffet MS-200 ved lekkasjetesting av nye risere. Fargestoffet inngår som beredskapskjemikalie i denne sammenheng (se kap.1.4) 5.6 Gassbehandlingskjemikalier Gasskjemikalier er ikke benyttet på. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 39 av 72

40 5.7 Hjelpekjemikalier Tabell 5.7 Hjelpekjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Utslipp av rødt stoff kommer fra hydraulikkvæsken Oceanic HW443 som benyttes på subseasystemet. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 40 av 72

41 5.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Tabell 5.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Kjemikalier fra andre produksjonssteder Ikke aktuelt på Kjemikalier for reservoarstyring Ikke aktuelt på i rapporteringsåret. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 41 av 72

42 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser ihht. kategori 1-8 i tabell Datagrunnlaget er etablert i EW på stoffnivå. Siden informasjonen er unntatt offentlighet, er tabellen ikke vedlagt rapporten. Brannskum (AFFF) inneholder fluorerte surfaktanter. Dette er produkter som har høy giftighet, lav nedbrytbarhet, og som representerer en type kjemikalier som gjenfinnes i naturen. Disse kan derfor mistenkes for å bioakkumulere i næringskjeden. For kjemikalier som slippes til sjø er det stort fokus på å fase inn miljøvennlige produkter. Likevel vil man i tiden fremover vurdere den miljømessige totalgevinsten av kjemikaliebruk. For kjemikaliebruk i prosessanlegget skal man finne de mest effektive produktene for å redusere olje i vann. I enkelte tilfeller vil lav-dose og høy-effektive kjemikalier gi den beste miljøeffekten selv om de iboende egenskapene til kjemikaliene kan være miljøfarlige. Dette er forhold som vil bli vurdert lokalt og i hvert enkelt tilfelle når kjemikalieregimet optimaliseres. Brannslukkingskjemikalier basert på PFOS (Perfluoroktylsulfonat) er fjernet fra installasjonene, samtidig som det pågår aktiviteter for å fase inn fluorfrie skum. Flere alternativer er identifisert, men videre kvalifiseringstester, samt risikovurderinger og mulige modifikasjoner, gjenstår før substitusjon av fluorholdige produkter kan igangsettes. Tabell 6.1 Miljøfarlige forbindelser i produkter Ikke inkludert i rapporten - se EW. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 42 av 72

43 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter Ikke aktuelt i rapporteringsåret 6.3 Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter er listet i tabell 6.3. Tabell 6.3 Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter (kg) Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre Mengdene i tabell 6.3 er basert på elementanalyser av produktene og utslippsmengder av det enkelte produkt. Forbindelsene inngår i enkelte bore- og brønnkjemikalier (stoff-/komponentgruppe A). Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 43 av 72

44

45

46 innretning har hatt en reduksjon i utslipp av CO2 fra 2008 ( tonn) til Det har vært en betydelig nedgang i faklet volum i sammenlignet med foregående år, mens utslippet fra turbiner har vært sammenlignbart med Faklet volum skyldes i hovedsak et høyt antall starter og nedkjøringer i forbindelse med riserinntrekking, samt ustabil drift av 6. trinnskompressor. 7.2 Utslipp ved lagring og lasting av olje Ikke aktuell for. 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Tabell gir en oversikt over diffuse utslipp til luft. Diffuse utslipp beregnes ihht. OLFs retningslinjer, som tar utgangspunkt i prosess- og brønnrelaterte forhold. Utslippene er relatert til mengden gass produsert totalt. Tabell 7.3. Diffuse utslipp og kaldventilering (EW Tabell nr 7.3) Innretning nmvoc Utslipp CH4 Utslipp VISUND De diffuse utslippene i 2009 er på omtrent samme nivå som i Bruk og utslipp av gassporstoffer Ikke benyttet på i rapporteringsåret. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 46 av 72

47 8 Akutt forurensning Akutt forurensning er definert ihht. Forurensningsloven. Alle utilsiktede utslipp med forurensning av betydning skal varsles. Mengdekriterier for hvilke utilsiktede utslipp selskapet definerer som forurensning av betydning, og derfor varslingspliktige, er gitt internt i styrende dokumentasjon. Statoil varsler all akutt forurensning umiddelbart etter en hendelse. I tabell 8.0 er all akutt forurensning oppført. Det har vært 7 rapporteringspliktige utslipp til sjø på feltet i 2009, ett av dem er utslipp fra boreriggen Polar Pioneer. Det har vært ett varslingspliktig utslipp fra feltet i 2009 (2000 liter hydraulikkvæske, Synergi ). Tabell 8.0 Kort beskrivelse av rapporteringspliktige akutte utslipp Dato Type utslipp og mengde Beskrivelse Tiltak Innretning Oljer Polar Pioneer Utslipp av hydraulikkolje, 3,5 liter Utslipp av hydraulikkoljen Hydraway HVXA 22 til sjø Tiltakene er beskrevet i synergisak ifm havari på ROV Utslipp av hydraulikkolje, 4 liter Utslipp av hydraulikkoljen Rando HDZ 32 pga sprukket Tiltakene er beskrevet i synergisak hydraulikkslange på WTcarrier Utslipp av olje, 0,1 liter Utslipp av olje i sloppvann fra overløp TD til Tiltakene er beskrevet i synergisak sjø Utslipp av hydraulikkolje, 5 liter Utslipp av hydraulikkoljen Hydraway HVXA 22 under dykk med ROV Tiltakene er beskrevet i synergisak Kjemikalier og borevæsker Utslipp av hydraulikkvæske, 2000 liter Lekkasje av hydraulikkvæske Oceanic HW 443 fra LThydraulikk Tiltakene er beskrevet i synergisak subsea Utslipp av hydraulikkvæske, 400 liter Lekkasje av hydraulikkvæsken Oceanic Tiltakene er beskrevet i synergisak HW 443 fra fra subsea HT hydraulikk Utslipp av hydraulikkvæske, 9 liter Lekkasje av hydraulikkvæsken Oceanic HW 443 fra subsea HT hydraulikk Tiltakene er beskrevet i synergisak Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 47 av 72

48 8.1 Akutt oljeforurensning Tabell 8.1. gir en oversikt over akutt oljeforurensning i rapporteringsåret. Tabell 8.1 Oversikt over akutt oljeforurensning i løpet av rapporteringsåret Type søl Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 (m3) Volum 0,05-1 (m3) Volum > 1 (m3) Totalt volum (m3) Andre oljer Råolje Figur 8.1 viser utviklingen i akutte oljeutslipp fra i perioden Det har vært en reduksjon i antall oljeutslipp og utslippsvolum fra innretning i 2009 sammenlignet med foregående år. 4 3,5 3 2,5 m 3 2 1,5 1 0, Figur 8.1 Historisk utvikling, akutte oljeutslipp 8.2 Akutt forurensning av kjemikalier og borevæsker Tabell 8.2 gir en oversikt over akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier i rapporteringsåret. Tabell 8.2. Oversikt over akutt forurensning av kjemikalier og borevæske i løpet av rapporteringsåret Type søl Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 (m3) Volum 0,05-1 (m3) Volum > 1 (m3) Totalt volum (m3) Kjemikalier Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 48 av 72