Årsrapport 2010 Sleipner Øst AU-EPN ONS SLP-00219

Transkript

1 Årsrapport Sleipner Øst Gradering: Open Status: Final Side 1 av 50

2

3 Innhold 1 Status Feltets status Status nullutslippsarbeidet fra boring av oljeholdig vann inkludert vannløselige oljekomponenter og metaller Oljeholdig vann Prøvetaking og analyse av produsert vann Bruk og utslipp av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp Evaluering av kjemikalier Oppsummering av kjemikaliene Bore- og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Hjelpekjemikalier Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoarstyring Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter til luft Forbrenningsprosesser ved lagring og lasting av olje Diffuse utslipp og kaldventilering Bruk og utslipp av gassporstoffer Akutte utslipp Akutte oljeutslipp Akutte utslipp av kjemikalier og borevæsker Akutte utslipp til luft Avfall Vedlegg Gradering: Open Status: Final Side 3 av 50

4 Innledning Rapporten dekker produksjon, forbruk av kjemikalier, utslipp til sjø og luft, samt håndtering av avfall for Sleipner Øst feltet i. Tabellnummerering følger fra Environmental Web (EW), og det er kommentert når tabeller fra EW ikke er aktuelle for Sleipner Øst i. Tabeller i rapporten som ikke stammer fra EW er ikke nummerert. Kontaktpersoner hos operatørselskapet: Frøydis Sætrevik tlf E-post: fsae@statoil.com (Myndighetskontakt) Susanne Flåt tlf E-post: sufl@statoil.com (Miljøkoordinator) Volve Gradering: Open Status: Final Side 4 av 50

5 1 Status 1.1 Feltets status Sleipner Øst er et gass- og kondensatfelt lokalisert i blokk 15/9 i den norske delen av Nordsjøen. Utvinningstillatelse PL046 ble tildelt i Sleipner Øst ble påvist i 1981 og erklært drivverdig i Plan for utbygging og drift (PUD) ble godkjent i Produksjonen startet i august Sleipner Øst er bygget ut med plattformen Sleipner A og havbunnsrammene Sleipner Øst og Loke. Havbunnsrammene er knyttet opp mot Sleipner A plattformen. På Sleipner A behandles all brønnstrøm fra Sleipner Øst feltet samt Gungne og Sigyn. Gass fra Volve transporteres til og prosesseres på Sleipner A. Ustabilt kondensat fra Sleipner T blandes med kondensat på Sleipner A som eksporteres til Kårstø for prosessering til stabilt kondensat og NGL produkter. Gass fra Sleipner feltet går i eksportrørledningene Statpipe, Zeepipe og Langeled til Emden, Zeebrugge og Easington. Det er utarbeidet egne årsrapporter for feltene Gungne og Sigyn som omhandler det som ikke er rapportert under Sleipner Øst. Produsert vann fra Sleipner Øst har blitt injisert til Utsiraformasjonen gjennom brønn 15/9-A-28 siden juni I perioder med bortfall av injeksjon har produsert vann gått til sjø. CO 2 skilt ut fra naturgassen på Sleipner T transporteres til SLA og injiseres i Utsira formasjonen gjennom brønn 15/9- A-16. Alt som omhandler fjerning og håndtering av CO 2 rapporteres av praktiske grunner i årsrapporten for Sleipner Vest feltet. I var det større produksjonsstans på feltet i følgende perioder: o Stans grunnet hydratproblemer på Kårstø fakkel januar o Stans grunnet 10 bar installasjon mars o Revisjonsstans 18. august til 7. september o Stans grunnet problemer på Kårstø oktober stillatelser gjeldende for feltet i : Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser Klif referanse NO Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven 2002/ av varmemedium/kjølemedium til sjø under revisjonsstans på Sleipnerfeltet 2008/ Det har vært 11 overskridelser av utslippstillatelsen for feltet i, der grense for oljekonsentrasjon i produsert vann til utslipp (30 mg/l) ble overskredet. Forholdene er redegjort for i brev til Klif datert 11. februar Til tross for overskridelse av grense for oljekonsentrasjon i produsert vann er månedsmengden hydrokarboner sluppet til sjø Gradering: Open Status: Final Side 5 av 50

6 redusert i de fleste tilfeller sammenlignet med Det vises til tabell for oversikt over mengde hydrokarboner til sjø for hver av månedene med overskridelse av tillatelsen. Oversikt over overskridelser av grense for hydrokarboninnhold i produsert vann: Måned HC konsentrasjon [mg/l] Januar 45 Mars 86 April 54 Mai 113 Juni 39 Juli 143 August 107 September 81 Oktober 385 November 101 Desember 179 Forbruk og produksjonsdata i tabell 1.0a og 1.0b er gitt av Oljedirektoratet. Netto produksjon er leveranser av tørrgass, kondensat og NGL etter prosessering i landanlegg. Det er registrert feil i OD-tabellene presentert under som er lastet opp til EW. Gradering: Open Status: Final Side 6 av 50

7 Tabell 1.0a - Status forbruk Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tabell 1.0b Produksjonsdata for feltet Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Gradering: Open Status: Final Side 7 av 50

8 Historisk produksjon og produksjonsprognoser for kondensat og gass er illustrert i figur Gass [GSm3] Ustabilt kondensat [MSm3] Figur 1.1 Produksjon av gass og ustabilt kondensat 1.2 Status nullutslippsarbeidet Status på nullutslippsarbeidet ble senest informert Klif i Nullutslippsrapporten i Det henvises til denne for detaljer angående nullutslippsarbeidet. Environmental Impact Factor (EIF) er utført i henhold til EIF Guidelines (OLF 2003), basert på årsgjennomsnitt av volum produsert vann til sjø, samt analyserte nivåer av naturlige komponenter og kjemikalier i det produserte vannet. EIF for 2009 data var 6. Sink var den største bidragsyteren til EIF. Produsert vann fra Sleipner Øst har blitt injisert til Utsira formasjonen gjennom brønn 15/9-A-28 siden juni Dette har ført til at utslippet av løste forbindelser og kjemikalier som følger produsert vann har blitt kraftig redusert. I perioder med bortfall av injeksjon har produsert vann gått til sjø. For årsrapport og fremover er det krav om rapportering av forbruksvolumer fra lukkede systemer når årlig forbruk er mer enn kg pr installasjon. Denne type produkter og deres bruksområder har ikke vært tiltenkt utslipp Gradering: Open Status: Final Side 8 av 50

9 til sjø og er p.t. ikke testet ihht. OSPAR-kravene og har derfor ikke HOCNF. Inntil HOCNF foreligger blir slike kjemikalier rapportert som svarte. Den utvidete rapporteringsplikten er årsaken til det økte rapporterte forbruket av svarte kjemikalier, det er ingen reelle endringer i forbruket. Kjemikaliene som forbrukes i lukkede systemer slippes ikke ut til sjø. Forbruk skyldes svetting, ilandsending som avfall eller injeksjon i brønn. I løpet av 2011 forventes det at HOCNF blir utarbeidet for de produktene som kravene i det oppdaterte regelverket vil omfatte. Aktuelle kjemikalier er rapportert som hjelpekjemikalier. Kjemikalier som skal prioriteres for substitusjon Kjemikalie for substitusjon Status (Handelsnavn) Oceanic HW 443 v2 (rød) Alternativt produkt uten fargestoff er tatt i bruk. Nytt kjemikalie (Handelsnavn) Oceanic HW 443 ND Erstattet Operatørens frist Substitusjon omtales nærmere i kapittel 5. Gradering: Open Status: Final Side 9 av 50

10 2 fra boring Siste borekampanje på Sleipner Øst ble avsluttet i Det er ikke boret brønner på feltet i, men wirelineoperasjoner er utført. Tabell , samt 2.7 er ikke aktuelle for rapporteringsåret. Gradering: Open Status: Final Side 10 av 50

11 3 av oljeholdig vann inkludert vannløselige oljekomponenter og metaller 3.1 Oljeholdig vann Oljeholdig vann fra produksjonsplattformen kommer fra følgende hovedkilder: produsert vann fra innløpsseparatorer, 3. trinns separator og testseparator når denne er i bruk drenasjevann fra åpent og lukket system Tabell 3.1 viser disponering av oljeholdig vann på feltet. Månedsoversikt er gitt i kapittel 10, tabell For oljeholdig vann som injiseres er det estimert mengde hydrokarboner som injiseres med produsert vann ved å kombinere månedsdata for volum produsert vann injisert og oljekonsentrasjon i det produserte vannet. Estimert mengde hydrokarboner injisert med produsert vann i er 25,3 tonn. Tabell 3.1 av olje og oljeholdig vann Vanntype Totalt vannvolum (m3) Midlere oljeinnhold (mg/l) Olje til sjø Injisert vann (m3) Vann til sjø (m3) Eksportert prod. vann (m3) Importert prod. vann (m3) Produsert Fortregning 0.0 Drenasje Figur 3.1 viser en prinsippskisse av drenasje og produsert vann systemene på Sleipner A. Figur 3.1 Skisse av renseanlegget for oljeholdig vann på Sleipner A Gradering: Open Status: Final Side 11 av 50

12 Figur viser en grafisk fremstillinger av utviklingen i volum produsert vann til sjø og injeksjon og utslipp av hydrokarboner til sjø. Siden juni 2009 har produsert vann blitt injisert til Utsira formasjonen. Årsaken til at det slippes noe mer hydrokarboner til sjø til tross for at en større andel produsertvann injiseres skyldes først og fremst utslipp i september måned der mye produsert vann ble sluppet til sjø som følge av at injeksjonspumpen var ute av funksjon. 0,45 0,4 0,35 0,3 [millioner m3] 0,25 0,2 0,15 Sjø Injeksjon 0,1 0, Figur 3.2 Utviklingen av volum produsert vann til sjø og injeksjon [mg/l] Figur 3.3 Utvikling av oljekonsentrasjon i produsert vann. Gradering: Open Status: Final Side 12 av 50

13 [tonn] Figur 3.4 Utviklingen av mengde hydrokarboner sluppet til sjø med produsert vann Jetting på Sleipner Øst feltet er behovsstyrt og det er ingen faste rutiner med hensyn til tidsintervall. Frem til i dag har jetting inntruffet svært sjeldent. Anlegget på Sleipner A er ikke tilpasset hyppige jetteoperasjoner da separatorene må stenges ned for at jetting skal kunne utføres. Jettevann ledes over bord gjennom slanger uten volummåler. Det tas prøve av oljeinnhold i sand annen hvert år i forbindelse med revisjonsstans. På Sleipner A er det erfart hyppigere sandutslag fra enkelt brønner enn tidligere. Det er som forventet, ettersom trykksenkning på Sleipner A har medført større løft på brønnene. Toleransen for sandhåndtering topside er fortsatt null og brønnene blir kontrollert (strupet) når sand detekteres på overflaten. 3.2 Prøvetaking og analyse av produsert vann For analyse av olje i produsert vann ved utslipp til sjø tas det døgnprøver fra automatiske prøvetakere som analyseres på GC ihht. OSPAR som er en modifisert ISO metode. Døgnprøvene analyseres på laboratoriet på Sleipner A. Usikkerhet i vannmengdemålere er 0,3 % for produsert vann fra Sleipner A og 1 % for utslipp til sjø. Årlig uavhengig olje i vann audit ble utført på Sleipner september av Intertek West Lab AS. Konklusjonen etter den uavhengige kontrollen var at olje i vann analysen på feltet fungerer svært bra. Oppfølgingspunkter etter auditen blir behandlet internt gjennom Synergi Prøver av produsert vann er analysert med hensyn på aromater, fenoler, organiske syrer og metaller to ganger i (april og mai) etter avtale med Klif. Gjennomsnittlig konsentrasjon er brukt for beregning av årlig utslipp. Gradering: Open Status: Final Side 13 av 50

14 Komponent: Oversikt over metoder og laboratorier benyttet for miljøananlyser Metode Nr. Komponent / tekninkk Metode Laboratorie Alkylfenoler 1 Alkylfenoler i vann On house (Metode: Utviklet av Battelle-Sintef) Battelle- SINTEF report Produced Water Phenol Analysis: Method Development and Round Robin Study Battelle PAH 4 PAH/NPD i vann, GC/MS Intern metode M-036 Intertek West Lab AS Olje i vann 5 Olje i vann, (C7-C40), GC/FID Mod. NS-EN ISO / OSPAR Intertek West Lab AS BTEX, org.syrer 7 BTEX, organiske syrer i avløps- og sjøvann. HS/GC/MS Intern metode M-047 Intertek West Lab AS BTEX, org.syrer, metanol 8 BTEX, organiske syrer og metanol i vann, HS/GC/FID Intern metode M-024 Intertek West Lab AS Metanol 10 Metanol i vann, HS/GC/FID Intern metode M-024 Intertek West Lab AS Metansyre 11 Metansyre i vann, IC Intern metode K-160 Intertek West Lab AS Kvikksølv 14 Kvikksølv i vann, atomfluorescens EPA 200.7/200.8 ALS Scandinavia Elementer 15 Elementer i vann, ICP/MS EPA 200.7/200.8 ALS Scandinavia Kommentarer: Metode nr. 8 benyttet til første måleserie, _1 Metode nr. 7 og 10 benyttet til andre måleserie, _2 Metodeendringer gjort i : Tidligere ble metansyre analysert ved isotacoforese. Fra og med analyseres metansyre ved ionekromatografi (IC), hvilket har redusert kvantifiseringsgrensen betraktelig. Ny grense er 0,5 mg/l, mot tidligere 2 mg/l. BTEX og organiske syrer analyseres nå ved headspace-gasskromatografi-massespektrometri (HS-GC-MS). Den nye analysemetoden ble innført ved 2. måleserie. Dette har gitt lavere kvantifiseringsgrense for de organiske syrene, og en større sikkerhet i identifiseringen. Det forventes at resultatet for organiske syrer vil forbli uendret eller bli noe lavere ved denne endringen i analyseinstrument. Tidligere ble det benyttet HS-GC-FID (flammeionisasjonsdetektor). Endringene i kvantifiseringsgrensene fra 1. til 2. måling er vist i tabellen nedenfor: Komponent _1, mg/l _2, mg/l Benzen 0,02 0,01 Etylbenzen 0,02 0,05 Xylen 0,02 0,17 Eddiksyre 5 2 Propionsyre 5 2 Butansyre 5 2 Pentansyre 5 2 Naftensyrer 5 2 I kapittel 10, vedlegg, er den høyeste kvantifiseringsgrensen angitt. Endringer i kvalitetskontroll av data i : Det er innført RSD-sjekk (relativt standard avvik-sjekk) av alle data: Paralleller med en høyere RSD enn 10 %, og hvor konsentrasjonen er større enn 2 x deteksjonsgrensen plukkes ut til en nærmere sjekk. Her kontrolleres om man kan finne årsaken til spredningen av data; for eksempel dårlige paralleller, feil i prøvetaking, feil ved analyse. Gradering: Open Status: Final Side 14 av 50

15 Det er innført sjekk av hver måleserie mot historiske data, hvor resultater som fremkommer med mer enn 100 % økning eller 50 % reduksjon i konsentrasjon i forhold til historisk gjennomsnitt plukkes ut og gås nærmere igjennom for om mulig å finne en forklaring på konsentrasjonsendringene. Produsert vann fra Sleipner Øst feltet ble i analysert for radioaktive isotoper kvartalsvis. Analysene ble utført hos IFE. Prøve for 3. kvartal viste avvikende resultater (lave verdier). Prøven ble av den grunn reanalysert uten at resultatet ble endret. Prøve for 4. kvartal viste verdier mer som forventet, men noe lavere enn 1. og 2. kvartal. Oversikt over alle analyserte komponenter i produsert vann er vist i kapittel 10, tabell Figur 3.5 viser utslippsmengder av oljekomponenter i perioden 2002 til. PAH inkl. NDP er for flere av årene fram til 2008 overrapportert i denne figuren. Høy regularitet på vanninjeksjonen har medført redusert utslipp for samtlige grupper [kg] PAH inkl. NPD BTEX*100 Alkylfenoler C1- C9*10 Fenol C0*10 Organiske syrer*1000 Figur 3.5 smengder i 2002 Figur 3.6 viser fordelingen av olje komponenter i utslippene i. Gradering: Open Status: Final Side 15 av 50

16 Fenol C0 1 % Alkylfenoler C1- C9 1 % BTEX 10 % Organiske syrer 88 % PAH inkl. NPD 0,4 % PAH inkl. NPD BTEX Alkylfenoler C1-C9 Fenol C0 Organiske syrer Figur 3.6 Fordeling av olje komponenter i produsert vann Figur 3.7 viser utslippsmengder av metaller i perioden 2002 til. Høy regularitet på injeksjon av produsert vann i har medført en reduksjon for alle metaller [kg] Fe*1000 Arsen Bly*10 Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink*100 Ba*1000 Figur 3.7 smengder i 2002 Gradering: Open Status: Final Side 16 av 50

17 Figur 3.8 viser fordelingen av utslipp av metaller i. Fe 73 % Fe Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Ba 24 % Sink 3 % Kvikksølv 0,0001 % Nikkel 0,01 % Krom 0,01 % Arsen 0,07 % Bly 0,3 % Kadmium 0,01 % Kobber 0,004 % Kvikksølv Nikkel Sink Ba Figur 3.8 Fordeling av metaller i produsert vann i Tabell gir en oversikt over utslipp av oljekomponenter, metaller og radioaktivitet med produsert vann. Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (olje i vann) Gruppe Forbindelse (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) * utslipp i kg er basert på oljeinnhold målt i de halvårlige miljøanalysene og avviker derfor fra utslipp i kg i tabell 3.1 som er utslipp basert på daglige målinger. I tillegg er analysen basert på en spotprøve mens døgnprøver samles inn ved hjelp av kontinuerlig prøvetaker. Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) Gruppe Stoff (kg) BTEX Benzen 312 Toluen 265 Etylbenzen 16 Xylen Gradering: Open Status: Final Side 17 av 50

18 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) Gruppe Forbindelse (kg) PAH Naftalen C1-naftalen C2-naftalen C3-naftalen Fenantren Antrasen* C1-Fenantren C2-Fenantren C3-Fenantren Dibenzotiofen C1-dibenzotiofen C2-dibenzotiofen C3-dibenzotiofen Acenaftylen* Acenaften* Fluoren* Fluoranten* Pyren* Krysen* Benzo(a)antrasen* Benzo(a)pyren* Benzo(g,h,i)perylen* Benzo(b)fluoranten* Benzo(k)fluoranten* Indeno(1,2,3-c,d)pyren* Dibenz(a,h)antrasen* Gradering: Open Status: Final Side 18 av 50

19 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD) NPD (kg) 29.1 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EPA-PAH [med stjerne]) 16 EPD-PAH (med stjerne) (kg) Rapporteringsår Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) Gruppe Forbindelse (kg) Fenoler Fenol C1-Alkylfenoler C2-Alkylfenoler 5.58 C3-Alkylfenoler 1.64 C4-Alkylfenoler 0.65 C5-Alkylfenoler 0.30 C6-Alkylfenoler 0.18 C7-Alkylfenoler 0.02 C8-Alkylfenoler 0.05 C9-Alkylfenoler Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C1-C3) Alkylfenoler C1-C3 (kg) 39.1 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) Alkylfenoler C4-C5 (kg) Gradering: Open Status: Final Side 19 av 50

20 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) Alkylfenoler C6-C9 (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) Gruppe Organiske syrer Forbindelse (kg) Maursyre 7 Eddiksyre Propionsyre 594 Butansyre 208 Pentansyre 59 Naftensyrer Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) Gruppe Forbindelse (kg) Andre Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Zink Barium Jern Gradering: Open Status: Final Side 20 av 50

21 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) Gruppe Radioaktivitet Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) 226Ra Ra Pb Th 0 Gradering: Open Status: Final Side 21 av 50

22 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Statoil har i gjennomført et arbeid for å få en mer eksakt oversikt over usikkerhetsfaktorer relatert til kjemikalierapprotering. Usikkerheten relatert til de totale mengdene av kjemikalier som overføres mellom base og båt, båt og offshoreinstallasjon, samt målenøyaktighet på faste lagertanker utgjør +/- 0-3 %. Den største usikkerheten til kjemikalierapporteringen er knyttet til HOCNF hvor to forhold er identifisert. Kjemiske produkter rapporteres på komponentnivå og HOCNF er kilden til disse data der produktenes sammensetning oppgis i intervaller. Rapporterte mengder beregnes ut fra intervallenes gjennomsnitt, mens faktisk innhold i produktene kan være forskjellig fra midten i intervallet. Dette er et resultat av organiseringen av miljødokumentasjonen, og operatør kan ikke påvirke dette usikkerhetsmomentet i henhold til dagens regelverk. Det andre forholdet er at komponenter i enkelte tilfeller oppgis med vanninnhold i HOCNF, noe som har ført til overestimering av kjemikalier i forhold til vann når totalforbruket skal rapporteres. SKIM anbefalte på sitt møte den 9. september at stoffer oppføres i seksjon 1.6 i HOCNF uten vann, og at giftighetsresultatene kalkuleres om for å vise giftigheten til stoffet uten vann. På bakgrunn av denne informasjonen planlegger Statoil å implementere ny praksis med rapportering av produkter uten vann fra Usikkerheten for de øvrige innrapproterte tallene i er satt til +/- 0-3 %. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Samlet forbruk, injeksjon og utslipp av kjemikalier på feltet er vist i tabell 4.1. I kapittel 10, vedlegg, er det vist massebalanse for kjemikaliene innen hvert bruksområde etter funksjonsgruppe. For historikk fra tidligere år henvises det til tidligere innsendte årsrapporter. Alle mengder er gitt som tonn handelsvare. Det totale forbruket og utslippet på feltet er blitt kraftig redusert fra 2009 til. Dette skyldes først og fremst en stor reduksjon i forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier. Borekampanjen på Sleipner A ble avsluttet i Gradering: Open Status: Final Side 22 av 50

23 Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier C Injeksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H K Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring Figur 4.1 viser en historisk oversikt over samlet forbruk, utslipp og injeksjon av kjemikalier [tonn] Forbruk Injeksjon Figur 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier 2000 Gradering: Open Status: Final Side 23 av 50

24 5 Evaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet Chems. I Chems-databasen er det laget en rutine for klassifisering av kjemikalier ut fra stoffenes: o o o o Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: o Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) o Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) o Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") o Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor aktivitetsforeskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og substitusjonsvurderes etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lite, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk av disse kjemikaliene. Det skal alltid foreligge substitusjonsplaner for røde, svarte og gule produkter (Y3 og Y2). Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene skal være lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Det vil også foregå et substitusjonsarbeid innen enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter. Eksempelvis vil man fremover vurdere erstatninger for metanol og MEG. Videre vil man vurdere mulighetene for å redusere eksponering for respirabel kvarts fra bore- og sementeringskjemikalier. 5.1 Oppsummering av kjemikaliene Januar ble det satt krav til HOCNF for kjemikalier i lukket system med forbruk over kg. Arbeidet med å fremskaffe HOCNF fra leverandørene på de respektive kjemikaliene er en tidkrevende prosess. Kjemikalier i lukket system med forbruk over kg, der det per i dag ikke er fremskaffet HOCNF, er derfor klassifisert som svarte kjemikalier inntil videre. På grunn av manglende økotoksdata blir hele produktet klassifisert svart, noe som medfører en overrapportering av svart stoff i. Dette gir en synlig økning i forbruk av svarte kjemikalier i forhold til tidligere år. Med forbruk menes første påfylling av systemet, utskifting og all annen bruk av kjemikaliet. Det er ikke utslipp av disse kjemikaliene. Statoil følger opp arbeidet med å fremskaffe HOCNF mot leverandør og samtidig muligheter for å fremskaffe erstatningsprodukter som kan substituere disse. Aktuelle hydraulikkoljer er rapportert som hjelpekjemikalier. Gradering: Open Status: Final Side 24 av 50

25 Tabell 5.1 viser en oversikt over feltets totale kjemikalieutslipp fordelt etter kjemikalienes miljøegenskaper. Forbruk og utslipp av rødt stoff kan knyttes til hydraulikkvæsken Oceanic HW443 v2. Reduksjon i forbruk av rødt stoff skyldes først og fremst at borekampanjen på Sleipner A ble avsluttet i Forbruk av svart stoff kan knyttes til hydraulikkoljer i lukket system. Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 1 Svart 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Fordelingen for utslipp av kjemikalier er vist grafisk i figur 5.1. Grønn 87 % Svart 0 % Rød 0,001 % Gul 13 % Grønn Gul Rød Svart Figur 5.1 Samlet utslipp, fordeling Gradering: Open Status: Final Side 25 av 50

26 5.2 Bore- og brønnkjemikalier En historisk oversikt over bruk, utslipp og injeksjon av bore- og brønnkjemikalier er gitt i figur 5.2. Det er ikke boret brønner på feltet i, men det er utført wirelineoperasjoner [tonn] Forbruk Figur 5.2 Forbruk, utslipp og injeksjon av bore og brønnkjemikalier 2000 I tabell 5.2 er det gitt en oversikt over komponenter i bore- og brønnkjemikalier fordelt etter miljøkriterier. V500 Wireline Fluid (gul) har erstattet Polybutene Multigrade (rød) som wirelinegrease. V500 Wireline Fluid har vist seg å være temperatursensitivt (forringet smøreegenskaper) og Polybutene Multigrade vil derfor beholdes som en opsjon for kommende wirelineoperasjoner inntil videre. Gradering: Open Status: Final Side 26 av 50

27 Tabell Bore og brønnkjemikalier Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Produksjonskjemikalier En historisk oversikt over bruk, utslipp og injeksjon av produksjonskjemikalier er gitt i figur 5.3. Beregning av utslipp av produksjonskjemikalier er gjort ved hjelp av Statoils Kjemikaliemassebalansemodell. Denne er beskrevet i tidligere årsrapporter. På grunn av økt regularitet på injeksjon av produsert vann fra 2009 til har en større andel kjemikalier blitt injisert i stedet for å bli sluppet til sjø. Emulsjonsbryter er tatt i bruk på Sleipner A i som et tiltak for å senke hydrokarboninnholdet i produsert vann. Test av effekt ved bruk av flokkulant ble påbegynt i slutten av. Videre testing vil bli gjennomført i starten av Gradering: Open Status: Final Side 27 av 50

28 [tonn] Forbruk Injeksjon Figur 5.3 Forbruk, utslipp og injeksjon av produksjonskjemikalier 2000 Tabell 5.3 viser forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier, fordelt etter miljøkriterier. Tabell 5. 3 Produksjonskjemikalier Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Gradering: Open Status: Final Side 28 av 50

29 5.4 Injeksjonskjemikalier Det er ikke brukt eller sluppet ut injeksjonskjemikalier fra feltet i. Tabell 5.4 er ikke aktuell for rapporteringsåret. 5.5 Rørledningskjemikalier En historisk oversikt over bruk, utslipp og injeksjon av rørledningskjemikalier er gitt i figur 5.4. På feltet brukes metanol og ph-justert MEG i brønner og i rørledningene fra havbunnsrammene til Sleipner A for å forhindre hydratdannelse ved lengre nedstengninger. Faktor for hvor stor andel av kjemikaliene som vil følge produsert vann er justert for Dette forklarer den store økningen i utslipp og injeksjon. Økt forbruk fra 2003 skyldes at Sigyn kom i drift i 2002/2003. Økt forbruk fra 2008 skyldes oppstart av Volve i februar På grunn av økt regularitet på injeksjon av produsert vann fra 2009 til har en større andel kjemikalier blitt injisert i stedet for å bli sluppet til sjø. En endring i hydratfilosofien på Sleipnerfeltet har medført redusert kjemikaliebehov. Dette vil bli synliggjort for kommende år [tonn] Forbruk Injeksjon Figur 5.4 Forbruk, utslipp og injeksjon av rørledningskjemikalier 2000 Tabell 5.5 viser forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier, fordelt etter miljøkriterier. Gradering: Open Status: Final Side 29 av 50

30 Tabell 5.5 Rørledningskjemikalier Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Gassbehandlingskjemikalier En historisk oversikt over bruk, utslipp og injeksjon av gassbehandlingskjemikalier er gitt i figur 5.5. På grunn av økt regularitet på injeksjon av produsert vann fra 2009 til har en større andel kjemikalier blitt injisert i stedet for å bli sluppet til sjø [tonn] Forbruk Injeksjon Figur 5.5 Forbruk, utslipp og injeksjon av gassbehandlingskjemikalier 2000 Gradering: Open Status: Final Side 30 av 50

31 Tabell 5.6 viser forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier, fordelt etter miljøkriterier. Tabell 5.6 Gassbehandlingskjemikalier Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Hjelpekjemikalier En historisk oversikt over bruk og utslipp av hjelpekjemikalier er gitt i figur 5.6. Høyt forbruk i 2008 sammenlignet med tidligere år skyldtes utskiftning av varmemedium bestående av TEG og KI-302-C. Varme- og kjølemedium ble også skiftet i. av varme-/kjølemedium er dekket av egen utslippstillatelse med Klif referanse 2008/ Hydraulikkoljer i lukket system med årlig forbruk over kg per installasjon inngår i rapporteringen fra og med. Gradering: Open Status: Final Side 31 av 50

32 [tonn] Forbruk Figur 5.6 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier 2000 I tabell 5.7 vises en oversikt over forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier, fordelt etter miljøkriterier. Forbruk av svart stoff kan knyttes til hydraulikkoljer i lukket system som ikke går til utslipp. Forbruk og utslipp av rødt stoff kan knyttes til subsea kontrollvæsken Oceanic HW 443 v2. Et gult alternativ er identifisert og innfasningsarbeid pågår. Tabell 5.7 Hjelpekjemikalier Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 1 Svart 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Gradering: Open Status: Final Side 32 av 50

33 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen En historisk oversikt over bruk av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen er gitt i figur 5.7. Transportrør for kondensat til terminalen på Kårstø blir tilsatt glykol (MEG) som hydrathemmer. Glykol som sammen med vann skilles ut fra kondensatet på Kårstø, blir sendt til Danmark for rensing i biologisk renseanlegg. Kårstø har tillatelse for eksport av dette vannet. Kårstø er informert både om mengde og type kjemikalier som er tilsatt [tonn] Forbruk Figur 5.7 Forbruk av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 2000 Tabell 5.8 viser forbruk av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen, fordelt etter miljøkriterier. Gradering: Open Status: Final Side 33 av 50

34 Tabell Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød 100 Gul Kjemikalier fra andre produksjonssteder Sleipner mottar ikke kjemikalier fra andre produksjonssteder. Tabell 5.9 er ikke aktuell for rapporteringsåret Reservoarstyring Det har ikke forekommet bruk eller utslipp av kjemikalier fra reservoarstyring på feltet i. Tabell 5.10 er ikke aktuell for rapporteringsåret. Gradering: Open Status: Final Side 34 av 50

35 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser i henhold til kategori 1-8 i tabell 6.1. Datagrunnlaget er etablert i EW på stoffnivå. Siden informasjonen er unndratt offentlighet er tabellen ikke vedlagt rapporten. Brannskum (AFFF) inneholder fluorholdige surfaktanter. Dette er produkter som har høy giftighet, lav nedbrytbarhet og representerer en type kjemikalier som gjenfinnes i naturen og kan derfor også mistenkes for å bioakkumulere i næringskjeden. Brannslukkingskjemikalier basert på PFOS (Perfluoroktylsulfonat) er fjernet fra installasjonene samtidig som det pågår aktiviteter for å fase inn fluorfrie skum. Flere alternativer er identifisert, men videre kvalifiseringstester samt risikovurderinger og mulige modifikasjoner gjenstår før substitusjon av fluorholdige produkter kan ta til. 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter Det har ikke vært tilsetning eller forurensning av miljøfarlige forbindelser i produkter i. Tabell 6.2 og 6.3 er ikke aktuelle for rapporteringsåret. Gradering: Open Status: Final Side 35 av 50

36 7 til luft 7.1 Forbrenningsprosesser Tabell 7.1 a viser utslipp til luft i forbindelse med forbrenningsprosesser på Sleipner A. Det er ikke installert lav-nox turbiner på feltet. Tabell 7.1aa er derfor ikke aktuell. All dieselforbruk på Sleipner A og Sleipner T er av praktiske årsaker rapportert under Sleipner Øst. For er en årlig vektet dieseltetthet basert på faktisk tetthet per last benyttet for rapportering. Det er i ikke foretatt testing/opprenskning/tilbakestrømming av brønner over brennerbom på feltet. Tabell 7.1a - til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB PAH dioksiner til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Fakkel Kjel Turbin Ovn Motor Brønntest Andre kilder Det har ikke vært flyttbare innretninger på feltet i. Tabell 7.1b og 7.1bb er ikke aktuelle for rapporteringsåret. 7.2 ved lagring og lasting av olje Det er ikke blitt lagret eller lastet olje på feltet i. Tabell 7.2 er ikke aktuell for rapporteringsåret. Gradering: Open Status: Final Side 36 av 50

37 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Data for diffuse utslipp og kaldventilering er gitt i tabell 7.3. ene er beregnet på bakgrunn av OLFs standard utslippsfaktorer. Tabell Diffuse utslipp og kaldventilering Innretning nmvoc CH4 SLEIPNER A Bruk og utslipp av gassporstoffer Det er ikke brukt eller sluppet ut gassporstoffer på feltet i. Tabell 7.4 er ikke aktuell for rapporteringsåret. Gradering: Open Status: Final Side 37 av 50

38 8 Akutte utslipp Ethvert utilsiktet utslipp rapporteres internt og behandles som uønsket hendelse. Som et tiltak for å redusere antall utilsiktede utslipp til sjø blant felt under Drift Nordsjøen ble alle utilsiktede utslipp i 2009 analysert. Analysen og forslag til tiltak er gitt i en intern rapport. En kort beskrivelse av rapporteringspliktige utslipp i er gitt i tabellen under. Det har vært totalt ett utslipp til sjø i løpet av rapporteringsåret. Slam fra vannlåser på drensystem er tidligere sluppet til sjø. Feil arbeidspraksis er nå korrigert. Det er ikke mulig å fastslå nøyaktig sammensetning eller volum til sjø. Etter sandblåsing vil for eksempel mye sand havne i vannlåsene. Hendelsen er registrert som utslipp av 1 L kjemikalier. Dato/ synerginr / Årsak Kategori Volum/ mengde Tiltak Uheldig arbeidspraksis ved Annet 1 L Informasjon om at slam ikke skal rengjøring av åpent avløp slippes til sjø. avdekket. Slam som suges opp fra vannlåser slippes til sjø. Varslet Nei 8.1 Akutte oljeutslipp Det er ikke rapportert oljeutslipp fra feltet i. Tabell 8.1 er ikke aktuell for rapporteringsåret. 8.2 Akutte utslipp av kjemikalier og borevæsker Det er rapportert et utilsiktet utslipp av kjemikalier i. Feil arbeidspraksis for tømming av vannlåser på drensystem ble avdekket. Hendelsen er kategorisert som kjemikalieutslipp, men det er ikke mulig å fastslå sammensetningen av utslippet. Tabell 8.3 er av den grunn ikke aktuell for rapporteringsåret. Tabell 8.2 Oversikt over akutt forurensning av kjemikalier og borevæske i løpet av rapporteringsåret Type søl Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 (m3) Volum 0,05-1 (m3) Volum > 1 (m3) Totalt volum (m3) Kjemikalier Akutte utslipp til luft Det er ikke rapportert utilsiktede utslipp til luft fra Sleipner Øst feltet i. Tabell 8.3 er ikke aktuell for rapporteringsåret. Gradering: Open Status: Final Side 38 av 50

39 9 Avfall Alt næringsavfall og farlig avfall er håndtert av avfallskontraktøren SAR. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrømsløsninger. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til OLFs anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene, blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgiver for tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdisponering skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. Avfall fra de faste Sleipnerinstallasjonene er rapportert under Sleipner Øst feltet. Avfall fra den flyttbare boreriggen West Epsilon er rapportert i årsrapporten for Sleipner Vest feltet. Tabell 9.1 gir en oversikt over mengde farlig avfall i rapporteringsåret. Det var ingen sorteringsavvik for farlig avfall i. Boreaktiviteten på Sleipner A ble avsluttet i mai Dette har ført til en kraftig reduksjon i mengde farlig avfall fra 2009 til. Det ble rapportert mye spillolje i juli grunnet inspeksjon av diesel tanker samt bytte av olje på kompressorer og annet stort utstyr. Tabell Farlig avfall Avfallstype Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land Annet 2-komponent maling, lakk og lim Andre mineralbaserte klorerte transformatoroljer og varmeoverførende oljer Avfall fra pigging Blybatteri (Backup-strøm) Bokser med rester, tomme upressede bokser Drivstoff-fyringsolje-Uspes Gass i trykkbeholdere (herunder haloner) som inneholder farlige stoffer Grease & smørefett (spann, patroner) Hydraulikk- og motorolje som spillolje Hydraulikkolje Løsemiddelbasert maling, uherdet Løsemidler Gradering: Open Status: Final Side 39 av 50

40 Lysstoffrør og sparepære, UV lampe Maling med løsemiddel Oljef.masse-uspesifisert Oljefilter Oljeforur. masse-slam Oljeforurenset masse (filler, absorbenter, hansker) Oppladbare lithium Oppladbare nikkel/kadmium ORG WASTE NO HAL UNSPEC Org-løsem u/halog. Uspes Organisk avfall uten halogen Prosessvann og vaskevann Rengjøringsmidler Rester av rengjøringsmidler Rester av tungmetallholdige kjemikalier Slagg/blåsesand/kat-Uspes Slagg/blåsesand/kat-Uspes Slop Slopp/oljeholdig saltlake (brine), oljeemul. m/saltholdig vann Sloppvann rengj. tanker båt Småbatterier Spillolje (Ikke refusjonsberettiget) Spillolje (Refusjonsberettiget) Uorganiske salter og annet fast stoff Tabell 9.2 gir en oversikt over kildesortert vanlig avfall i. Det var ett sorteringsavvik i. Det har vært en positiv utvikling på antall sorteringsavvik de tre siste årene. Sorteringsgraden for næringsavfall var 90,9 %. Det har vært en svært positiv utvikling på sorteringsgrad de siste to årene. Det ble rapportert mye stål og metallskrap i grunnet rivningsprosjekt varmeveksler på eksosanlegg på Sleipner A (waste heat). Gradering: Open Status: Final Side 40 av 50

41 Tabell Kildesortert vanlig avfall Type Mengde Matbefengt avfall 71 Våtorganisk avfall Papir 27 Papp (brunt papir) 8 Treverk 35 Glass 2 Plast 8 EE-avfall 16 Restavfall 20 Metall 140 Blåsesand Sprengstoff Annet Gradering: Open Status: Final Side 41 av 50

42 10 Vedlegg Tabell Månedsoversikt av oljeinnhold for produsert vann SLEIPNER A Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde reinjisert vann (m3) til sjø (m3) Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tabell Månedsoversikt av oljeinnhold for drenasjevann SLEIPNER A Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde reinjisert vann (m3) til sjø (m3) Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Gradering: Open Status: Final Side 42 av 50

43 August September Oktober November Desember Tabell Månedsoversikt av oljeinnhold for fortregningsvann SLEIPNER A Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde reinjisert vann (m3) til sjø (m3) Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tabell Månedsoversikt av oljeinnhold for jetting Månedsnavn Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Gradering: Open Status: Final Side 43 av 50

44 Tabell Massebalanse for bore og brønnkjemikalier etter funksjonsgruppe SLEIPNER A Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Klifs fargekategori CC-TURBOCLEAN 27 Vaske- og rensemidler Gul MEG 7 Hydrathemmer Grønn RX-72TL Brine Lubricant 24 Smøremidler Gul V500 Wireline Fluid 24 Smøremidler Gul Tabell Massebalanse for produksjonskjemikalier etter funksjonsgruppe SLEIPNER A Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Klifs fargekategori Cleartron MRD208SW 6 Flokkulant Gul EB Emulsjonsbryte Gul KI Korrosjonshemmer Gul Methanol 7 Hydrathemmer Grønn SI Avleiringshemmer Gul Tabell Massebalanse for injeksjonskjemikalier etter funksjonsgruppe Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Klifs fargekategori Tabell Massebalanse for rørledningskjemikalier etter funksjonsgruppe SLEIPNER A Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Klifs fargekategori MEG med opptil 1,9% NaOH 2 Korrosjonshemmer Gul Methanol 7 Hydrathemmer Grønn Gradering: Open Status: Final Side 44 av 50