Årsrapport til Statens forurensningstilsyn

Transkript

1 Årsrapport til Statens forurensningstilsyn 2004 HYDRO Hydro Leteboring

2 Side 2 Innhold 1 FELTETS STATUS GENERELT PRODUKSJON AV OLJE/GASS GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE(R) OVERSKRIDELSER AV UTSLIPPSTILLATELSER / AVVIK KJEMIKALIER PRIORITERT FOR SUBSTITUSJON STATUS FOR NULLUTSLIPPSARBEIDET BRØNNSTATUS BORING BORING MED VANNBASERTE BOREVÆSKER BORING MED OLJEBASERTE BOREVÆSKER BORING MED SYNTETISKE BOREVÆSKER UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN INKL OLJEHOLDIGE KOMPONENTER OG TUNGMETALLER OLJE-/VANNSTRØMMER OG RENSEANLEGG sstrømmer og vannbehandling Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann UTSLIPP AV OLJE UTSLIPP AV LØSTE KOMPONENTER I PRODUSERT VANN UTSLIPP AV TUNGMETALLER UTSLIPP AV RADIOAKTIVE KOMPONENTER BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER SAMLET FORBRUK OG UTSLIPP ALLE LETERIGGER Bore- og brønnkjemikalier alle leterigger Produksjonskjemikalier alle leterigger Injeksjonsvannkjemikalier alle leterigger Rørledningskjemikalier alle leterigger Gassbehandlingskjemikalier alle leterigger Hjelpekjemikalier alle leterigger Kjemikalier som går med eksportstrømmen alle leterigger Kjemikalier fra andre produksjonssteder alle leterigger Reservoarstyring alle letrigger Vannsporstoffer alle leterigger EVALUERING AV KJEMIKALIER OPPSUMMERING AV KJEMIKALIENE ALLE LETERIGGER Bore- og brønnkjemikalier alle leterigger Produksjonskjemikalier alle leterigger Injeksjonsvannkjemikalier alle leterigger Rørledningskjemikalier alle leterigger Gassbehandlingskjemikalier alle leterigger Hjelpekjemikalier alle leterigger Kjemikalier som går med eksportstrømmen alle leterigger Kjemikalier fra andre produksjonssteder alle leterigger Reservoarstyring alle leterigger BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE FORBINDELSER KJEMIKALIER SOM INNEHOLDER MILJØFARLIGE FORBINDELSER MILJØFARLIGE FORBINDELSER SOM TILSETNINGER OG FORURENSNINGER I PRODUKTER UTSLIPP TIL LUFT FORBRENNNINGSPROSESSER UTSLIPP VED LAGRING OG LASTING AV OLJE Innhold

3 Side DIFFUSE UTSLIPP OG KALDVENTILERING BRUK OG UTSLIPP AV GASSPORSTOFFER AKUTT FORURENSNING AKUTT OLJEFORURENSNING AKUTT FORURENSNING AV BOREVÆSKER OG KJEMIKALIER AKUTT FORURENSNING TIL LUFT AVFALL FARLIG AVFALL AVFALL VEDLEGG Innhold

4 Side 4 1 Feltets status 1.1 Generelt 1 Rapporten dekker forhold vedrørende utslipp til luft og sjø samt håndtering av avfall for rapporteringsåret for leteboringsaktiviteter. Det har vært boret en letebrønn på Brontes i Rapporten omfatter følgende flyttbare innretninger: Deepsea Delta Mange av kapitlene i denne rapporten er ikke aktuelle for letevirksomhet, men i hht vedlegg 1 i Opplysningspliktforskriften skal kapitlene tas med, men merkes med ikke aktuelle. 1.2 Produksjon av olje/gass Data i begge tabellene er gitt av OD basert på tall rapportert løpende fra Hydro i forbindelse med produksjonsrapportering og rapportering av forbruk av brensel belagt med CO2-avgift. Tabell 1.1 Status forbruk (EW Tabell nr 1.0a) Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Tabell 1.2 Status produksjon (EW Tabell nr 1.0b) Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) 1.3 Gjeldende utslippstillatelse(r) Tabell 1.3 Følgende utslippstillatelse er gjeldende for leteboring stillatelse Dato NH Referanse Samtykke til boring av letebrønn 30/11-6 Brontes NH Overskridelser av utslippstillatelser / avvik Tabell 1.4 oppsummerer eventuelle avvik i forhold til myndighetenes miljøkrav og utslippstillatelsenes vilkår. Det er ingen rapporteringspliktige overskridelser av utslipptillatelser / avvik. Tabell 1.4 Overskridelser utslippstillatelser/avvik Ref. Myndighetskrav Avvik Kommentar Ingen 1.5 Kjemikalier prioritert for substitusjon Tabell 1.5 gir en oversikt over kjemikalier som er prioritert for substitusjon for Deepsea Delta. Det foreligger utfasingsplaner for rigger som Hydro opererer. Likeledes stilles det krav til utfasingsplaner ved rigginntak. 1 Kilder: ODs interaktive faktasider, Faktaheftet 2003 fra OED, underlagsinformasjon fra RNB2004 Status

5 Side 5 Tabell 1.5 Kjemikalier som er prioritert for substitusjon Handelsnavn Funksjon SFT farge Vilkår stilt dato Status substitusjon Nytt Kjemikalie Bestolife 3000 Gjengefett Rød MS-200 Fargestoff Rød Erifon 818 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Rød 1.6 Status for nullutslippsarbeidet Boring hadde oppfølging og summerte status for sitt nullutslippsarbeid januar, juni og november For hver oppfølging er status presentert og diskutert i ledelsesmøter for Boring. Boring avholdt et ledelsesmøte med nullutslippsarbeidet i boring som tema. Status for aktuelle aktiviteter ble presentert og diskutert. Møtet konkluderte med at Hydros borevæskestrategi, Total Fluid Management og null utilsiktede utslipp blir de viktigste tiltak i forbindelse med nullutslippsarbeidet i Boring i Dette ble begrunnet med at en i disse aktivitetene forventer størst miljøeffekt. Oppdatert nullutslippsmatrise for boring. Tabell 1.6 Tiltak tilknyttet Norsk Hydros boreaktiviteter Bruksområde Tiltak Nivå av forpliktelse Miljøskadelige kjemikalier Sementering Utfasing av røde Besluttet kjemikalier som i dag går til utslipp Bore- og Utfasing av svarte Besluttet kompletteringsvæske og røde til utslipp er i praksis gjennomført Brønnbehandling Gjengefett Rigg-operasjoner Status Oppsamling av retur og utfasing av røde kjemikalier Utfasing av svarte, Redusere forbruk Fase ut rød BOP væske Besluttet Gjennomføre forsøk, rapportere erfaring Besluttet Status Har faset inn 5 kjemikalier som er miljømessig mer gunstig. Tre gjenstår. Svarte bore- og kompletteringsvæsker utfaset. Noen røde ved OBM (streng utslippskontroll, ingen planlagte utslipp). Gjenstår: stadig utfasing/erstattning av røde kjemikalier til mer miljøvennlige. Brønnbehandling: reinjisering, M-I utvikler bionedbrytbare avleiringshemmere og oppløsere. Svarte utfaset, i all hovedsak også røde innen utgang For trykktesting er trietylen glykol (gul) faset ut, erstattet av monoetylen glykol (gønn). Anbefalt gjengefett for borestreng og foringsrør er pt. røde. Utarbeidet tabell med anbefalingar (stålkvalitet/koblinger(gjengefett). Hydro vil tidlig i 2005 teste ut dopfrie koblinger (Sumitomo Cleanwell system) på Oseberg Sør. For riggene er utfasing til gule hydraulikkvæsker utført (Pelagic 50). Krav ved rigginntak. Pelagic GZ (Green Zone, PLONOR) ble introdusert høst Generell reduksjon av utslipp Injisere overskudd av Reduksjon i utslipp Besluttet Utførers kontinuerlig, bla. OSB og Brage.

6 Side 6 Bruksområde Tiltak Nivå av forpliktelse sement når installasjon av røde/gule har dedikert injektor sementkjemikalier Avslutte utslipp av Nullutslipp røde Besluttet pseudooljebasert borekjemikalier. borevæske Bruke tilgjengelig kapasitet for injeksjon av kaks fuktet med vannbasert borevæske Alternative vektmaterialer Partikkelfri vannbasert borevæske Nye teknikker, ny teknologi Reinjeksjon fra flyterigger OSS J- template Riserless mud Recovery (RMR) Gjenbruk av restkjemikalier i ledesement TFM (Total Fluid Management) Brønntesting uten olje til overflaten Kvalifisere løsninger for håndtering av forurenset vann fra flyterigger Anvende "Kick Risk" modell for dokumentasjon og styring av risiko knyttet til tap Reduksjon i utslipp av gule/grønne kjemikalier Redusere utslipp av tungmetaller. Redusere fotavtrykk ved borelokasjon. Hindre formasjonsskade i reservoarseksjon. (Redusere fotavtrykk ved borelokasjon.) Økte sikkerhet ifm. transport, redusert risiko for søl. Kost: Nøytral / positiv Kvalifisere teknologi som muliggjør boreoperasjoner med fysisk nullutslipp Redusere utslipp rest kjemikalier (RURK) i forbindelse med sementering Maksimal gjenbruk av oljebasert borevæske, og konvertering av restavfall til produkter og energi Redusere risiko for oljesøl til sjø, samt utslipp til sjø Dokumentere samsvar med krav, redusere utslipp av oljerester Redusere risiko for brønnspark (kick), med tilhørende risiko for eskalering til tap av Gjennomføre forsøk, rapportere erfaringer Gjennomføre forsøk, rapportere erfaringer Gjennomføre forsøk, rapportere erfaringer Besluttet Utvikle konsept videre, aktivt søke tilslutning til løsningen blant aktuelle partnere Gjennomføre laboratorieforsøk, felttest om dette resultatet gir grunnlag for dette Implementere krav om TFM tilnærming i ny borevæskekontrakt Mulighetsstudie, resultat Q Besluttet Besluttet Status Formell prosedyre ikke etablert. Ref.: Borevæskestrategi og nullutslipprapporter; POBM ikke lengre aktuelt i bruk. "Gamle tillatelser" blir ikke søkt videre. Gjennomført studie ( )i regi av Prosafe. Hematitt er kvalifisert som alternativ til barytt (rapport). De alternative materialene viser seg å ha negativ effekt på nedihullsutstyr. Eks.: Tune fase II: i) K-formeat i 8 1/2", ii) Cs/K-formeat Kill Pill i open hole (komplettering). Implementert i prosjektet. Vil også bli benyttet på Vestflanken og Tune fase II: kaksknuser, slurryfisering, injeksjion/ilandføring. Utstyret er bygget og er nå ferdig installert på Eirik Raud. Testet på Troll L- 23 i slutten av november. Laboratorieforsøk (bruk av borekaks/ slam i ledesement) ikke gjennomført da aktivitet er dekket av TFM-prosessen i ny sementkontrakt. Studie MI: helhetlig tilnærming for valg av borevæsker (bruk, deponering, transport, sikkerhet). Studie utført vår-03 på DsD/Fram Vest (borevæske, to seksjoner, fokus prod. avfall til land og gjenbrukt) med gode resultater. TFM brukt i Obelix- søknad (Gjennvinning, gjenbruk og avfallsminimering av boreavfall. Samarbeid med andre operatører i området for å oppnå størst mulig grad av gjenbruk.). TFM i nye kontrakter (borevæskeleverandør ansvarlig for gjenbruk), TFM inngår som sentral aktivitet + evalueringskriterium i ny borevæskekontrakt. Prosjektet Sild er fremdeles i uttestingsstadiet. Konseptet er klart (gjort for Castor brønnen), men det er ikke foretatt endelig HAZOP (også riggavhengig). Generelle løsninger for opprensking offshore ikke identifiert. Forurenset slop fra boreområder som sendes til land inngår i TFM. Analyse gjennomført og sluttført for Stetind og Obelix. Status

7 Side 7 Bruksområde Tiltak Nivå av forpliktelse brønnkontroll Evaluere nye teknikker Redusere frekvens Besluttet som kan bidra til av søl, spesielt i reduksjon av tilfeller forbindelse med med utilsiktet søl av håndtering av miljøskadelige oljebaserte kjemikalier borevæsker og styring av undervannssystemer. Status Hydro slangespesifikasjon. Slangetromler på faste installasjoner. Punktet inngår i Beste praksis for daglig HMS-arbeid på boreinnretningane. Igangsatt kartlegging av potensielle utslippspunkt (rigger + faste m/boring). Tabell 1.7 viser status for EIF (Environmental Impact Factor). Tabell 1.7 EIF informasjon Mål 2005 EIF N/a N/a N/a 1.7 Brønnstatus Tabell 1.8 gir en oversikt over brønnstatus pr Det er boret letebrønn i løpet av 2004 (ref. tabell 2.1). Tabell 1.8 Brønnstatus 2004 antall brønner i aktivitet Innretning Gassprodusent Oljeprodusent Vanninjektor Gassinjektor VAG 2 -injektor N/a N/a N/a N/a N/a N/a 2 Vann, Alternerende Gass Status

8 Side 8 2 Boring 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker Tabell 2.1 gir en oversikt over boring med vannbaserte borevæsker. Det er boret en brønn i Tabell 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker (EW Tabell nr 2.1) Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Basevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon 30/11-6 S Figur 2.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker. Forbruk og utslipp gjenspeiler lavere leteboringsaktivitet i 2003 og 2004 relativt til i de foregående år. Det er boret kun en brønn i 2004, og boreperioden var avbrutt av streik m Forbruk Figur 2.1 Forbruk, utslipp og injeksjon av vannbaserte borevæsker Tabell 2.2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske (EW Tabell nr 2.2) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land 30/11-6 S Boring

9 Side Boring med oljebaserte borevæsker Tabell 2.3 gir en oversikt over boring med oljebaserte borevæsker. Det er ikke brukt oljebaserte borevæsker. Tabell 2.3 Boring med oljebaserte borevæsker (EW Tabell nr 2.3) Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Basevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Figur 2.2 gir en oversikt over historisk forbruk av oljebaserte borevæsker. Oversikten gjenspeiler en lavere leteboringsaktivitet samt et økt fokus på bruk av alternative borevæsker (vannbaserte). Det er ikke brukt oljebaserte borevæsker for leteboring i Oljebasert borevæske var omsøkt for 30/11-6 S, men ble ikke benyttet m Forbruk Figur 2.2 Forbruk av oljebaserte borevæsker Tabell 2.4 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske (EW Tabell nr 2.4) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde generert kaks/slam Eksportert borekaks til andre felt av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) av basevæske som vedheng på kaks Utboret mengde kaks 2.3 Boring med syntetiske borevæsker Ikke benyttet i Tabell 2.5 Boring med syntetiske borevæsker (EW Tabell nr 2.5) Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Basevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Tabell 2.6 Disponering av kaks ved boring med syntetisk borevæske (EW Tabell nr 2.6) Brønnbane Lengde Teoretisk Total Eksportert Masse Sendt Midlere av Boring

10 Side 10 (m) hullvolum (m3) mengde kaks generet borekaks til andre felt av borekaks til sjø borekaks injisert borekaks til land konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) basevæske som vedheng på kaks Boring

11 Side 11 3 av oljeholdig vann inkl oljeholdige komponenter og tungmetaller i form av akutte utslipp er rapportert i kapittel 8 og disse er ikke inntatt i kapittel Olje-/vannstrømmer og renseanlegg sstrømmer og vannbehandling Oljeholdig vann fra leteplattformen kommer i hovedsak fra drenasjevann. Oljeinnholdet i drensvannet varierer fra rigg til rigg og fra prøve til prøve. Riggene er ikke bygget for å ta representative prøver av drensvannet fra områder der det kan forekomme olje (boredekk, pipedekk), og i de fleste tilfellene har det derfor vært nødvendig å lede vannet til en avfallstank (sloptank). Denne kan samtidig motta væsker (kjemikalie, vann, mud m.m) fra andre områder på riggen, noe som har medført problemer med oljeanalysene (emulsjonsdannelse, partikler ol). Det anbefales rensing av drensvann for rigger med samletank. For rigger der drensvann fra dekksområder vil kunne gå direkte til sjø skal det foreligge prosedyrer for behandling av oljesøl på dekk, samt dokumenterte måle/beregningsmetoder for vannmengder og forventet oljeinnhold før dette evt. slippes til sjø (krav < 40 mg olje/liter vann). Samtlige rigger som bruker oljebaserte borevæsker, og enkelte av de rigger som borer med vannbasert væske, sender drenasjevann til land for behandling Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann Generell beskrivelse/krav, Hydro; Måleprogram for produsert vann - olje I vann analyser; Kontroll av hydrokarbonholdig avløpsvann gjennomføres daglig og analyse av vannprøver utføres I hht standard GC-analyse, NS-EN ISO Andre målemetoder kan benyttes dersom det dokumenteres at alternative metodikk gir verdier som korrelerer mot ISO metoden over tid og ved ulike driftsbetingelser. Denne dokumentasjonen skal være feltspesifikk. Hydros konsernforskningssenter kan vurdere, evaluere, og teste alternativ metodikk, og foreslå tilpasning til offshorebruk før implementering offshore. Det skal tas prøve av hver avløpsstrøm separat. Prøvetakingspunktene skal plasseres slik at prøver er representative for det reelle utslippet. Total mengde produsert vann sluppet ut skal bestemmes ved kontinuerlige målinger, og registreres hvert døgn. Døgnblandprøver bestående av 4 representative prøver analyseres. Dersom analysen viser høyere enn 40 mg/l tas ytterligere kontroll prøver for umiddelbar analyse. Det beregnes et månedsgjennomsnitt for hydrokarboninnhold i produsert vann. Månedsgjennomsnittet skal være veiet, det vil si at hydrokarbonkonsentrasjonen beregnes på grunnlag av totalt utslipp av hydrokarboner og totalt utslipp av produsert vann over en av oljeholdig vann

12 Side 12 kalendermåned. Det veide månedsgjennomsnittet av hydrokarbonkonsentrasjonen skal kontrolleres opp mot utslippskravet, 40 mg/l, for olje i vann. Ved reinjeksjon av produsert vann skal oljeinnholdet rapporteres ved å måle, estimere eller beregne oljeinnholdet i det injisert vannet. Måleprogram for drenasjevann; Den enkelte installasjon skal etablere og vedlikeholde egne rutiner for kontroll av drenasjevann fra områder der det kan forekomme olje Både vannmengde og oljekonsentrasjon kan estimeres på basis av regelmessig prøvetaking og analyser. Prøvetaking og analyse skal skje i henhold til lab.håndbok. Prøvetaking skal skje nedstrøms renseenhet. skravene er 40 mg olje pr. liter vann. Årlig karakterisering av produsert vann Årlig gjennomføres en full karakterisering av produsert vann i henhold til OLFs veiledning. Dette gjelder aromatiske hydrokarboner, alkylfenoler, organiske syrer, samt metaller. Disse analysene koordineres fra HMS og Tilsyn v/ Ytre Miljø slik at alle feltene benytter samme laboratorium. Analyseresultatene fra denne årlige karakteriseringen blir lagt inn i Miljøregnskapsdatabasen (TEAMS) som grunnlag for beregning av utslipp av komponenter i produsert vann. Analyseprosedyre for jetteoperasjoner; Ved første gangs sandrensing eller jetspyling skal det, i samråd med HMS og Tilsyn v/ Ytre Miljø, utarbeides program for prøvetaking av vann/sand i perioden arbeidsoperasjonen pågår. Ved senere jetteoperasjoner skal program for prøvtaking baseres på erfaring fra tidligere operasjoner og gjennomføres slik at de beskriver utslippsforholdene så representativt som mulig. Prøvetaking og analyser skal foretas i henhold til lab.håndbok. Vannvolum og mengde sand sluppet til sjø skal måles (eventuelt estimeres dersom måling ikke er mulig). Analyseresultatene skal innrapporteres til Miljøregnskapsdatabasen (TEAMS) i etterkant av hver jetteoperasjon. Kontroll av analysemetode; Kontroll vil forgå i tre trinn: 1. Ferdig n-pentan ekstrakt med kjent innhold av oljekomponenter (C10 - C40) sendes ut til plattformene for analyse. Dette vil gi kontroll med opprensingstrinnet for å fjerne polare forbindelser og med selve analyseinstrumentet. Frekvensen vil være 1gang pr. måned. Dette vil over tid gi et statistisk grunnlag for å kontrollere variasjoner i metoden. 2. Vannprøve med kjent tilsetning av olje (C10 - C40) skal ekstraheres og analyseres offshore. Dette vil gi kontroll med rutinene for hele metoden bortsett fra prøvetakingstrinnet. Frekvensen vil være 1gang pr. måned. Dette vil gi et statistisk grunnlag for å kontrollere metoden. Resultatene fra det enkelte laboratorium vil bli sammenstilt med "sann" verdi på kontrollprøvene, og tiltak vil bli satt iverk for å korrigere for eventuelle avvik fra "sann" verdi. Kontrollprøvene (1&2) sendes fra Hydros konsern Forskningssenter.. 3. Kvaliteteskontrollbesøk på plattformene Det vil bli et årlig besøk på plattformene for å kontrollere instrument, rutiner og prosedyrer. Dise tre aktivitetene vil bli utført av Hydros konsern Forskningssenter. av oljeholdig vann

13 Side av olje Tabell 3.1 gir en oversikt over utslipp av oljeholdig vann fra feltet i rapporteringsåret. Det er ikke sluppet ut oljeholdig vann i forbindelse med leteboringen. Tabell 3.1 av oljeholdig vann (EW Tabell nr 3.1) Vannty pe Total vannmen gde (m3) Dispergert oljekonsentra sjon til sjø (IR freon) (mg/l) Disperge rt oljemeng de til sjø (IR freon) Oljeind ex til sjø (ISO metode ) (mg/l) Oljeind ex mengd e til sjø (ISO metode ) Injisert vannmen gde (m3) Vannvol um til sjø (m3) Eksporter t vannmen gde (m3) Importert vannmen gde (m3) Vann i olje eksport ert (m3) Produser t Fortregni ng Drenasje Total vannmengde i produsert vann gitt i tabell 3.1 er gitt i Hydros produksjonsregnskap (databasen PROFF). Total produsert vannmengde inkluderer vann i oljeeksporten. Denne vannmengden skulle vært gitt i kolonne 11, men er gitt i kolonne 9 for å oppnå riktig vannbalanse fra EW. 3.3 av løste komponenter i produsert vann Tabell 3.2 av løste komponenter i produsert vann, olje i vann (EW Tabell nr 3.2.1) Gruppe Forbindelse (kg) Tabell 3.3 av løste komponenter i produsert vann, BTEX (EW Tabell nr 3.2.2) Gruppe Forbindelse (kg) Tabell 3.4 av løste komponenter i produsert vann, PAH (EW Tabell nr 3.2.3) Gruppe Forbindelse (kg) Tabell 3.5 av løste komponenter i produsert vann, sum NPD (EW Tabell nr 3.2.4) NPD (kg) Tabell 3.6 av løste komponenter i produsert vann, sum 16 EPA-PAH (med stjerne) (EW Tabell nr 3.2.5) 16 EPD-PAH (med stjerne) (kg) Tabell 3.7 av løste komponenter i produsert vann, fenoler (EW Tabell nr 3.2.6) Gruppe Forbindelse (kg) av oljeholdig vann

14 Side 14 Tabell 3.8 av løste komponenter i produsert vann, Sum alkylfenoler C1-C3 (EW Tabell nr 3.2.7) Alkylfenoler C1-C3 (kg) Tabell 3.9 av løste komponenter i produsert vann, Sum alkylfenoler C4-C5 (EW Tabell nr 3.2.8) Alkylfenoler C4-C5 (kg) Tabell 3.10 av løste komponenter i produsert vann, Sum alkylfenoler C6-C9 (EW Tabell nr 3.2.9) Alkylfenoler C6-C9 (kg) Tabell 3.11 av løste komponenter i produsert vann, Organiske syrer (EW Tabell nr ) Gruppe Forbindelse (kg) 3.4 av tungmetaller Tabell 3.12 av tungmetaller (EW Tabell nr ) Gruppe Forbindelse (kg) 3.5 av radioaktive komponenter Tabell 3.13 av radioaktive komponenter i produsert vann (EW Tabell nr ) Gruppe Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) av oljeholdig vann

15 Side 15 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Kjemikalier benyttet til de ulike bruksområder er registrert i Drifts miljøregnskap. Data herfra sammen med opplysninger fra HOCNF 3 beskrivelsene, er benyttet til å estimere utslipp. 4.1 Samlet forbruk og utslipp alle leterigger Tabell 4.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra feltet. Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier alle leterigger (EW Tabell nr 4.1) Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier B C D E Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G H K Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring Figur 4.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp de siste årene. Figuren viser et lavere utslipp og forbruk i 2002, 2003 og 2004, enn årene før. Dette gjenspeiler et lavere aktivitetsnivå (kun en brønn, streik i perioden). 3 Harmonised Offshore Chemical Notification Format Bruk og utslipp av kjemikalier

16 Side Tonn Forbruk Reinjeksjon Figur 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier alle leterigger Bore- og brønnkjemikalier alle leterigger Tabell 4.2 gir en oversikt over forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier i rapporteringsåret. En sammenligning av figurene 4.1 og 4.2 viser at forbruk og utslippet i all hovedsak borekjemikalier. Mengden utslipp er dominert av to PLONOR kjemikalier (Baritt og KCl-brine). Figur 4.2 gir en historisk oversikt. Figuren viser at aktivitetsnivået i 2004 er relativt lavt. Tabell 4.2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier alle leterigger (EW Tabell nr ) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 4 Skumdemper ph regulerende kjemikalier Fargestoff Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Leirskiferstabilisator Gjengefett Sementeringskjemikalier Andre Bruk og utslipp av kjemikalier

17 Side Tonn Forbruk Reinjisert Figur 4.2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier alle leterigger Produksjonskjemikalier alle leterigger Tabell 4.3 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier alle leterigger (EW Tabell nr ) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert Injeksjonsvannkjemikalier alle leterigger Tabell 4.4 Forbruk og utslipp av injeksjonsvannkjemikalier alle leterigger (EW Tabell nr ) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert Rørledningskjemikalier alle leterigger Tabell 4.5 Forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier alle leterigger (EW Tabell nr ) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert Gassbehandlingskjemikalier alle leterigger Tabell 4.6 Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier alle leterigger (EW Tabell nr ) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert Hjelpekjemikalier alle leterigger Tabell 4.7 gir en oversikt over forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.3 gir en historisk oversikt. Dette gjenspeiler et lavere aktivitetsnivå (kun en brønn, streik i perioden). Tabell 4.7 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier alle leterigger (EW Tabell nr ) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Vaske- og rensemidler Bruk og utslipp av kjemikalier

18 Side Tonn Forbruk Reinjisert Figur 4.3 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier alle leterigger Kjemikalier som går med eksportstrømmen alle leterigger Tabell 4.8 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen i rapporteringsåret. Tabell 4.8 Forbruk og utslipp av kjemikalier som går med eksportstrømmen alle leterigger (EW Tabell nr ) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert Kjemikalier fra andre produksjonssteder alle leterigger Tabell 4.9 Forbruk og utslipp av kjemikalier fra andre produksjonssteder alle leterigger (EW Tabell nr ) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert Reservoarstyring alle letrigger Tabell 4.10 Forbruk og utslipp av reservoarstyringskjemikalier - alle leterigger (EW Tabell nr ) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert Vannsporstoffer alle leterigger Tabell 4.11 Forbruk, utslipp og injeksjon av vannsporstoffer alle leterigger (EW Tabell nr 4.3) Handelsnavn Forbruk (kg) (kg) Injisert (kg) Bruk og utslipp av kjemikalier

19 Side 19 5 Evaluering av kjemikalier I Chems 4 -databasen er det laget en rutine for klassifisering av kjemikalier ut fra stoffenes: o Bionedbrytning o Bioakkumulering o Akutt giftighet o Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper, er disse gruppert som følger: o Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) o Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) o Gule: Kjemikalier som akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") o Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert mht mengder av miljøne gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriftens vedlegg). Datagrunnlag for beregninger er utslippsmengdene rapportert i kapittel 4 i årsrapporten. 5.1 Oppsummering av kjemikaliene alle leterigger Tabell 5.1 gir en miljøevaluering av stoffer fordelt på SFTs utfasingskriterier. Tabell 5.1 Samlet miljøevaluering fordelt på utfasingskriterier (EW Tabell nr 5.1) SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Figur 5.1 gir en oversikt over fordelingen av utfasingskategoriene. I 2004 er bruken av PLONOR kjemikalier dominerende. Røde kjemikalier i bruk er gjengefett, som fargestoff i sement (MS-200) samt som HIV-kompenastorvæske (ingen utslipp). Det ble ikke benyttet svarte kjemikalier i Oljeindustriens nasjonale database med økotoksikologisk informasjon om kjemikalier/stoffer (KPD-senteret). Evaluering av kjemikalier

20 Side 20 Figur 5.2 viser historisk utvikling av utslipp av grønn, gul, rød og svart kategori fra 1999 til og 2004 tallene skyldes lavere aktivitet, samt utfasing av svarte kjemikalier (gjengefett). Forbruk 1,8 % 0,01 % 2,0 % 0,0000 % 0,00 % 0,0000 % 98 % Grønne Gule Røde Svarte 98 % Grønne Gule Røde Svarte Figur 5.1 Fordeling på utfasingsgrupper alle leterigger Grønne stoff [Tonn] Gule stoff [Tonn] 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0, Røde stoff [Tonn] 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0, Svarte stoff [Tonn] Figur 5.2 Historisk utvikling av utslipp av grønn, gul, rød og svart kategori alle leterigger Bore- og brønnkjemikalier alle leterigger Tabell 5.2 gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.2 Miljøevaluering av bore- og brønnkjemikalier fordelt på utfasingsgrupper alle leterigger (EW Tabell nr 5.2) SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Evaluering av kjemikalier

21 Side 21 Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Produksjonskjemikalier alle leterigger Tabell 5.3 Miljøevaluering av produksjonskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper alle leterigger (EW Tabell nr 5.3) SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier 200 Grønn 201 Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød 7 Rød 8 Rød 100 Gul Injeksjonsvannkjemikalier alle leterigger Tabell 5.4 Miljøevaluering av injeksjonsvannkjemikalier fordelt på utfasingsgrupper alle leterigger (EW Tabell nr 5.4) SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste 200 Grønn 201 Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød Evaluering av kjemikalier

22 Side 22 To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier 6 Rød 7 Rød 8 Rød 100 Gul Rørledningskjemikalier alle leterigger Tabell 5.5 Miljøevaluering av rørledningskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper alle leterigger (EW Tabell nr 5.5) SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier 200 Grønn 201 Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød 7 Rød 8 Rød 100 Gul Gassbehandlingskjemikalier alle leterigger Tabell 5.6 Miljøevaluering av gassbehandlingskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper alle leterigger (EW Tabell nr 5.6) SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier 200 Grønn 201 Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød 7 Rød 8 Rød 100 Gul Evaluering av kjemikalier

23 Side Hjelpekjemikalier alle leterigger Tabell 5.7 gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.7 Miljøevaluering av hjelpekjemikalier fordelt på utfasingsgrupper alle leterigger (EW Tabell nr 5.7) SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Kjemikalier som går med eksportstrømmen alle leterigger Tabell 5.8 Miljøevaluering av kjemikalier som går med eksportstrømmen fordelt på utfasingsgrupper alle leterigger (EW Tabell nr 5.8) SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier 200 Grønn 201 Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød 7 Rød 8 Rød 100 Gul 0 0 Evaluering av kjemikalier

24 Side Kjemikalier fra andre produksjonssteder alle leterigger Tabell 5.9 Miljøevaluering av kjemikalier fra andre produksjonssteder fordelt på utfasingsgrupper alle leterigger (EW Tabell nr 5.9) SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier 200 Grønn 201 Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød 7 Rød 8 Rød 100 Gul Reservoarstyring alle leterigger Tabell 5.10 Miljøevaluering av reservoarstyringskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper alle leterigger (EW Tabell nr 5.10) SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier 200 Grønn 201 Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød 7 Rød 8 Rød 100 Gul 0 0 Evaluering av kjemikalier

25 Side 25 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir opplysninger om kjemikalier som inneholder forbindelser som i henhold til miljøegenskapene faller under betegnelsen svarte eller røde kjemikalier (se kategori 1-8 i Tabell Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Data vedrørende kapittel 6.1 er unntatt offentlighet og inkluderes derfor ikke denne rapporten. Dette er i hht Offentlighetslovens 5a, jmf Forvaltningslovens 13, 1. Ledd nr 2. Tabell 6.1 Miljøfarlige forbindelser i produkter (EW Tabell nr 6.1) Ikke inkludert i rapporten se EW. I Tabell 6.1 er alle kjemikalier det er gitt utslippstillatelse for og som inneholder miljøfarlige forbindelser som nevnt over ført opp. Kjemikalier som bare er brukt, og ikke sluppet ut, er også ført i Tabell Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter Tilsetninger til kjemiske produkter er listet i Tabell 6.2. Tabell 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter (kg) (EW Tabell nr 6.2) Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre Forurensninger til kjemiske produkter er listet i Tabell 6.3. Rapportering til OSPAR

26 Side 26 Tabell 6.3 Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter (kg) (EW Tabell nr 6.3) Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre Rapportering til OSPAR

27 Side 27 7 til luft Faktorer benyttet ved beregning av utslipp till luft er konsistente med faktorer benyttet i rapportering til revidert nasjonalbudsjett (RNB). Det er også benyttet OLF standard omregningsfaktorer. 7.1 Forbrennningsprosesser Tabell 7.1 gir en oversikt over utslipp fra forbrenningsprosesser. Tabell gir en oversikt over utslipp til luft fra flyttbare innretninger. Kilder for utslipp til luft relatert til forbrenningsprosesser er: o Turbiner (gass) o Fakkel o Dieselmotorer o Dieselturbiner Det er benyttet feltspesifikke omregningsfaktorer for CO 2 og NO X. Tabell 7.1 fra forbrenningsprosesser (EW Tabell nr 7.1a) Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB PAH dioksiner til sjø - fallout fra brønntest Tabell 7.2 til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger (EW Tabell nr 7.1b) alle leterigger Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB PAH dioksiner til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Fakkel Kjel Turbin Andre kilder Motor Brønntest Figur 7.1 gir en sammenligning pr år for utslipp av CO 2 og NO x. Mengde utslipp til luft avtar radikalt som følge av aktivitetsreduksjon i 2003 og til luft

28 Side 28 Tonn CO Tonn NO X CO2 NOx Figur 7.1 til luft alle leterigger 7.2 ved lagring og lasting av olje Tabell 7.3 Fysiske karakteristika for olje/kondensat og utslippsmengder (EW Tabell nr 7.2) Type Totalt volum (Sm3) sfaktor CH4 (kg/sm3) sfaktor nmvoc (kg/sm3) CH4 nmvoc Teoretisk utslippsfaktor for nmvoc uten tiltak (kg/sm3) Teoretisk nmvoc utslipp uten gjenvinningstiltak Teoretisk nmvoc utslippsreduksjon uten gjennvinningstiltak (%) 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Tabell 7.4 Diffuse utslipp (EW Tabell nr 7.3) Innretning nmvoc CH4 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer Tabell 7.5 Bruk og utslipp av gassporstoffer (EW Tabell nr 7.4) Stoff-/Handelsnavn Forbruk (kg) (kg) til luft

29 Side 29 8 Akutt forurensning Akutte utslipp er definert i hht Forurensningsloven, og kriterier for mengder som skal defineres som varslingspliktige akutte utslipp er gitt i internt i arbeidsprosessen Hendelseshåndtering. SYNERGI benyttes til rapportering av hendelser relatert til akutte utslipp, og dette er datagrunnlaget for oversiktene i kapittel 8. Hydro, O&E, Drift sender kvartalsrapporter til Kystverket/Horten med tabeller som inneholder: Dato for hendelsen Installasjon Referanse til Synerginummer Type utslipp (olje, kjemikalier, borevæsker m. m) Mengde av utslipp (liter) Beskrivelse av hendelse (r) Tiltak i fm hendelse(r) I tabell 8.1 er alle utslipp større enn Drifts varslingskriterier oppført; Oljeutslipp samt oljebaserte borevæsker og kjemikalier > 1 m 3 Vannbaserte borevæsker og PLONOR kjemikalier > 100 m 3 Tabell 8.1 Kort beskrivelse av rapporteringspliktige akutte utslipp Dato Type utslipp og mengde Beskrivelse Tiltak Ingen I Hydros HMS-program er tiltak for reduksjon av antall og volum akutte utslipp til sjø en viktig del. Alle innretninger har påbegynt eller gjennomført kartlegging av risikopunkt og aktiviteter for utilsiktede utslipp. Tiltak for å redusere risiko implementeres. Akutte utslipp følges opp ved bruk av trendanalyser og KPI-er (Key Performing Indicator); Trendanalyser gjøres årlig. Parametere for trendanalyser er Total antall utilsiktede utslipp til sjø og Total mengde utslipp til sjø. Vider rapporteres fordeling av direkte årsaker, og fordeling av bakenforliggende årsaker. Trendanalysene brukes derfor både til å gi utvikling av antall og volum, samt til å klargjøre de viktigste årsakene bak denne type utslipp. Tiltak blir fortløpende vurdert og implementert. KPI Ytre Miljø rapporteres kvartalsvis, både på Drift-nivå, for enhetene og for den enkelte installasjon. Parameter som måles er antall varslingspliktige akutte utslipp og totalt antall utilsiktede utslipp. Resultatene tas opp på ledelsesmøter i Drift, HMS-Tilsyn og feltenhetene på lik linje med økonomiske og produksjonsrelaterte KPIer. Både i 2003 og 2004 har Hydro hatt spesielt høy fokus på å redusere antall og volum akutt- /utilsiktede utslipp, noe som har ført til en betydelig reduksjon i antall utslipp. Denne fokus vil videreføres i Dette arbeidet vil videreføre bruken av trendanalyser og KPI-basert styring for å redusere antall og volum utilsiktede utslipp. Akutte utslipp

30 Side Akutt oljeforurensning Tabell gir en oversikt over akutt oljeforurensning i rapporteringsåret. Tabell 8.2 Akutt oljeforurensning (EW Tabell nr 8.1) alle leterigger Type søl Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 (m3) Volum 0,05-1 (m3) Volum > 1 (m3) Totalt volum (m3) 8.2 Akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier Tabell 8. 7 gir en oversikt over akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier i rapporteringsåret. Tabell 8.3 Akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier (EW Tabell nr 8.2) Type søl Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 (m3) Volum 0,05-1 (m3) Volum > 1 (m3) Totalt volum (m3) Figur 8.1 gir en oversikt over historisk utvikling i akutte utslipp av oljer, borevæsker og kjemikalier. Både volum og antall er lavere enn det som er oppnådd tidligere år. Volum akutte utslipp (m 3 ) Antall akutte utslipp Tonn Olje Kjemikalier Tonn Olje Kjemikalier Figur 8.1 Akutte utslipp av oljer, borevæsker og kjemikalier 8.3 Akutt forurensning til luft Tabell 8. gir en oversikt over akutt forurensning til luft i rapporteringsåret. Tabell 8.4 Akutt forurensning til luft (EW Tabell nr 8.3) Type gass Antall hendelser Mengde (kg) Akutte utslipp

31 Side 31 9 Avfall Alt avfall som sendes i land fra Hydros offshoreaktiviteter håndteres av kontraktører. Krav til avfallshåndtering er regulert gjennom kontrakter Hydro har etablert med; Mongstad Base; Onyx Offshore; Wergeland Halsvik; Hovedkontraktør Koordinering /tilrettelegging av avfallshåndtering Underleverandør Næringsavfall (ordinært avfall og farlig avfall som maling kjemikalierester etc.) Underleverandør Produksjonsavfall (Farlig avfall) relatert til boreaktiviteter, avfall fra tankrengjøring og oljeholdig vann Mongstad Base har det overordnede koordineringsansvar for avfallsaktivitetene. Selskapet har også ansvaret for å følge opp målsetninger for avfallsarbeidet, hendelsesrapportering samt informasjon og tilrettelegging av utstyr knyttet opp mot Hydros installasjoner og borerigger. Underleverandørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet. Underleverandørene registrerer også avfallsdata inn i Hydros Miljøregnskap. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til OLF sine anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorterings-kategoriene, vil bli avvikshåndtert og ettersortert på land. For å øke gjenvinningsgraden av produksjonsavfall gjennomførte Hydro i 2003 et prosjekt med å la borevæskeleverandøren styre en større del av materialflyten knyttet til borevæskeretur. Resultatet har vært positivt, og basert på dette arbeidet ble konseptet med "Total Fluid Management" innarbeidet i den nye borevæskekontrakten i Farlig avfall Tabell gir en oversikt over mengder farlig avfall i rapporteringsåret. Tabell 9.1 Farlig avfall alle leterigger (EW Tabell nr 9.1) Avfallstype Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land Annet Diverse laboratoriekjemikalier Batterier Blybatteri (Backup-strøm) Diverse blandede batterier Knappcelle med kvikksølv Oppladbare lithium Oppladbare nikkel/kadmium Blåsesand Boreavfall Sand, overflaterester m/tungmetall (se grenseverdi i forskrift) Brukte brønnvæsker (oljebasert/pseudobasert/sloppvann) Oljeholdig kaks Kjemikalieblanding m/halogen Brukt MEG/TEG, forurenset med salter Brukt rensevæske til ventilasjonsanlegg (f.eks. kerasol) Slopp/oljeholdig saltlake (brine), oljeemul. m/saltholdig vann Væske fra brønn m/saltvann el. Halogen (Cl, F, Br) Kjemikalieblanding m/metall Brukte kjemikalier fra fotolab Væske fra brønn m/metallisk 'crosslinker' el. tungmetall Avfall

32 Side 32 Kjemikalieblanding u/halogen u/tungmetaller Brukte kjemikalier fra offshore lab analyser (ekstraksjonsmidler, m.m.) Filterkakemasse fra brønnvask Sekkeavfall med 'merkepliktig' kjemikalierester (NaOH, KOH, m.m.) Væske fra brønnbehandling uten saltvann Lysrør/Pære Lysstoffrør og sparepære, UV lampe Maling 2 komponent maling, uherdet Fast malingsavfall, uherdet Løsemiddelbasert maling, uherdet Løsemidler Oljeholdig avfall Avfall fra pigging Brukte oljefilter (diesel/helifuel/brønnarbeid) Drivstoffrester (diesel/helifuel) Fett (gjengefett, smørefett) Filterduk fra renseenhet Oljeforurenset masse (filler, absorbenter, hansker) Spillolje (motor/hydraulikk/trafo) Spillolje div.blanding Tomme fat/kanner med oljerester Rene kjemikalier m/halogen KFK fra kuldemøbler Rester av AFFF, slukkemidler m/halogen (klor, fluorid, bromid) Slukkevæske, halon Rene kjemikalier m/tungmetall Rene kjemikalier u/halogen u/tungmetall Kvikksølv fra lab-utstyr Rester av tungmetallholdige kjemikalier Rester av lut (f.eks. NaOH, KOH) Rester av rengjøringsmidler Rester av syre (f.eks. saltsyre) Rester av syre (f.eks. sitronsyre) Spraybokser Bokser med rester, tomme upressede bokser Figur 9.1 gir en historisk oversikt over utviklingen mht farlig avfall. Mengde farlig avfall er redusert radikalt siden toppåret Avfall