Utslipp fra Granefeltet Årsrapport 2009 AU-EPN ONS GRA-00067

Transkript

1 fra Granefeltet Årsrapport av 61 AU-EPN ONS GRA Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato:

2

3 Innhold 1 Feltets status fra boring Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Boring med oljebasert borevæske Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Boring med syntetisk borevæske Disponering av kaks ved boring med syntetisk borevæske Borekaks importert fra felt av olje av olje og oljeholdig vann av løste komponenter i produsert vann Bruk og utslipp av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bore- og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Hjelpekjemikalier Kjemikalier som går med eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Kjemikalier for reservoarstyring Vannsporstoffer Evaluering av kjemikalier Samlet utslipp fordelt på utfasingskriterier Bore- og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Hjelpekjemikalier Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoarstyring Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter til luft til luft fra forbrenningsprosesser...38 Side 3 av 61 App A

4 7.2 ved lagring og lasting av olje Diffuse utslipp og kaldventilering Bruk og utslipp av gassporstoffer Akutt forurensning Akutt oljeforurensning Akutt forurensning av kjemikalier og borevæske Akutt forurensning til luft Avfall Farlig avfall Kildesortert vanlig avfall Vedlegg...49 Side 4 av 61 App A

5 Innledning Rapporten dekker forhold vedrørende utslipp til luft og sjø, samt håndtering av avfall for Granefeltet i rapporteringsåret Rapporten er utarbeidet av EPN ONS HSE. Kontaktperson hos operatørselskapet er Rita Iren Johnsen, E-post ritijo@statoil.com, tlf Side 5 av 61 App A

6 1 Feltets status PUD for Grane ble godkjent av Stortinget Produksjonen startet Feltet ble bygget ut med en integrert bolig-, bore- og prosessplattform på et bunnfast stålunderstell. Havdypet er 128 m. Plattformen har 40 brønnslisser. Grane er et tungoljefelt med små mengder assosiert gass. Mengde forventet utvinnbar olje er estimert til 116,7 mill Sm 3 (Revidert nasjonalbudsjett 2010). Oljen fra Grane blir transportert i rørledning fra feltet til Stureterminalen for måling, lagring og utskiping. Gass til injeksjon for trykkstøtte, gassløft og for bruk i gassturbinene importeres fra Heimdal gjennom en egen rørledning. Feltet består av en hovedstruktur og noen tilleggsstrukturer. Reservoaret består av sandstein av tertiær alder med gode reservoaregenskaper. Oljen har høy viskositet. Utvinningen er planlagt med gassinjeksjon på toppen av strukturen og lange horisontale produksjonsbrønner i bunnen av oljesonen. Ni oljeprodusenter og to gassinjektorer er forboret i tillegg til en brønn for injeksjon av borekaks. Produsert vann injiseres på Grane. Operatørskapet for Grane ble fra og med overført til StatoilHydro etter fusjonen mellom Hydro Olje og Gass og Statoil. Det fusjonerte selskapet endret navn til Statoil Status for forbruk av gass/diesel og injeksjon av gass/produsert vann for Granefeltet er gitt i tabell 1.0a. Tabell 1.0b gir status for produksjonen på Granefeltet. Data i begge tabellene er gitt av OD basert på tall rapportert løpende fra Statoil i forbindelse med produksjonsrapportering og rapportering av forbruk av brensel belagt med CO 2 -avgift. Det gjøres oppmerksom på at det kan forekomme mindre avvik i disse tabellene sammenlignet med det som angis i produksjonssystemet PROFF dersom oppdateringer har vært utført etter innrapportering av tall til OD (se tabell 3.1 og 7.1 a) Det gjøres oppmerksom på at leverte mengder diesel for april er oppgitt fra Statoil å være liter. Summen i tabell 1.0a for 2009 blir da liter, hvilket stemmer overens med dieselmengdene i tabell 7.1.a. Side 6 av 61

7 Tabell 1.0a Status forbruk Måned Injisert gass (m3) Injisert vann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tabell 1.0b Status produksjon Måned Brutto olje (m3)* Netto olje (m3)** Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3)*** Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Side 7 av 61

8 * Brutto Olje er definert som eksportert olje fra plattformen ** Netto Olje er definert som salgbar olje *** Brutto gass er definert som total gass produsert fra brønnene. Grane har importert gass til injeksjon og brenngass i Dette forklarer misforholdet mellom mengde brutto gass produsert i tabell 1.0b og injisert gass angitt i tabell 1.0a. Figur 1.1 gir en historisk oversikt over produksjon av olje og gass fra feltet startet produksjonen i Tallene til og med 2009 er produksjonstall mens det for er oppgitt prognoser. Data for prognoser er hentet fra Revidert nasjonalbudsjett (RNB 2010, Ressursklasse 0-2) som operatørene leverer til Oljedirektoratet hvert år Sm3 olje Figur 1.1 Historisk produksjon fra feltet samt prognoser for kommende år Tabell 1.1 oppgir gjeldende utslippstillatelser for Grane Mill Sm3 gass Sm3 olje Prognose Sm3 olje Mill Sm3 gass Prognose mill Sm3 gass Tabell 1.1 Følgende utslippstillatelser er gjeldende på Grane i 2009 stillatelse Dato Referanse Tillatelse til kvoteplitig utslipp / Tillatelse til kvotepliktig utslipp, oppdatert Boring og produksjon på Granefeltet, oppdatert utslippstillatelse med NOx og beredskapskrav / Det har ikke vært avvik i forhold til myndighetenes miljøkrav og utslippstillatelsenes vilkår i rapporteringsåret. Side 8 av 61

9 Tabell 1.2 gir en oversikt over kjemikalier som er prioritert for substitusjon. Optimalisering av emulsjonsbryter EB-8753 med hensyn til forbruk ble gjennomført i januar Testen viste at dagens dosering i produksjonsanlegget er optimal. Det ble videre gjennomført flasketest med alternative produkt. Resultatet viste at de gule alternativene som ble testet ikke kunne benyttes på Grane. Et annet rødt kjemikalie ble vurdert som mulig erstatter grunnet høyere effektivitet/lavere dosering enn nåværende produkt. Det vil bli foretatt uttesting av dette produktet i Tabell 1.2 Kjemikalier som er prioritert for substitusjon Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) Vilkår stilt dato Status substitusjon Nytt kjemikalie (handelsnavn) Driftskjemikalier DF Silikonbaserte produkter. Funksjonelle bionedbrytbare alternativer er pt ikke tilgjengelige. Lav utslippsmengde. EB Alternativer er pt ikke tilgjengelige. Nytt rødt produkt vil bli uttestet vår 2010 Ikke fastsatt Mulig erstatter er EB Brønnbehandling CC Utfasingsdato ikke gitt Ikke benyttet i 2009 Oceanic HW443 Benyttes til havbunnsventil på importgasslinjen fra Heimdal (går ikke til utslipp). Utfasingsdato ikke gitt Borekjemikalier Bentone Utfasingsdato ikke gitt Emul HT Utfasingsdato ikke gitt Ikke benyttet i 2009 Safe-Surf E Utfaset Safe Surf Y Versatrol / Versatrol M Utfasingsdato ikke gitt Versapro P/S Erstatningsprod ukt identifisert Hjelpekjemikalier Flowzan Liquid Utfaset * EMI-1769 Windscreen wash (vindu spylevæske) Intern vurdering Alternativt produkt er identifisert og vil bli tatt i bruk i 2010 *det har vært nødvendig å ta dette i bruk igjen vinteren 2010 grunnet kulde og problem med de fysiske egenskapene til EMI-1769 (produktet stivner i kulden). Tabell 1.3 viser historisk oversikt over EIF (E nvironmental Impact Factor). EIF-beregninger er utført i h enhold til EIF Guidelines (O LF 2003), basert på årsgjennom snitt av volum produsert vann til s jø, samt analyserte niv åer av naturlige kom ponenter og kjem ikalier i det produserte vannet. Tabell 1.3 EIF informasjon EIF Det ble i 2009 foretatt ny EIF beregning fo r Denne viste en økning sammenlignet m ed foregående år, som et resultat av økt utslipp av produsert vann i Det gjøres oppmerksom på at verdien 10 ble oversendt SFT som svar på spørsm ål til års rapport 2008 (ref AU-EPN ONS GRA-00054). Verdien viste seg å være for høy da det ikke var blitt tatt hensyn til olje/vann-fordelingen i beregningene. Side 9 av 61

10 Det er miljømessig gul biocid (MB 544C) som bidrar mest; denne utgjør 48 % av b idraget til EIF (fig. 1.2). Beregningen viste videre at de to røde produks jonskjemikaliene Grane benytter (skumdemper DF-9029 og emulsjonsbryter EB-8753) ikke bidrar til EIF-risikoen. svolumet av produsert vann i 2009 har vært betydelig mindre enn i 2008 hvilket vil medføre en lavere EIF-verdi for Weighted contribution to risk, EIF = 7 CC-5105-komp2 4% BTEX 1% Napthalenes 2% PAH 2-3 ring 12% CC-5105-komp1 8% CC-115-komp2 2% MB549 4% PAH 4 ring+ 2% Phenols C4-C5 1% Phenols C6+ 1% Disp.olje 13% SI % MB544C 48% Figur 1.2 Bidrag til EIF-risiko 2008 Tabell 1.4 gir en oversikt over brønnstatus pr Tabell 1.4 Brønnstatus 2009 antall brønner i aktivitet Plattform Gassprodusent Olje-produsent Vanninjeksjon Gass-injeksjon Kaks-injeksjon VAG 1 (inj) Grane Vann, Alternerende Gass Side 10 av 61

11 2 fra boring Kapittel 2 gir en oversikt over borevæsker benyttet under boring samt oversikt over disponering av kaks. Det er ferdigstilt 2 brønner på feltet i løpet av rapporteringsåret (G-13 og G-15). Brønn G-3 ble påbegynt i slutten av Topphullsseksjonen til brønnene G-32 og G-37 ble boret i mai. I tillegg har det vært utført komplettering av brønnene G-18 og G-19. Ved beregning av mengde utboret borekaks er det anvendt en faktor som representerer forholdet mellom teoretisk hullvolum boret og kaksmengden. Denne faktoren er brønnspesifikk og er beregnet ut fra seksjonsspesifikke faktorer gitt i Statoils miljøregnskap. 2.1 Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Bruk og utslipp av vannbasert borevæske etter boreoperasjoner på feltet fremgår av tabell 2.1. Tabell 2.1 Bruk og utslipp av borevæske ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Gjenbrukt borevæske Eksportert borevæske Innretning 25/11-G GRANE 25/11-G GRANE 25/11-G GRANE 25/11-G GRANE Figur 2.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker. Side 11 av 61

12 Tonn Forbruk Figur 2.1 Forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker Forbruket av vannbasert slam i skyldes forboring på Granefeltet. Forbruk og utslipp av vannbasert borevæske økte i 2004 som følge av økt boreaktivitet, etter at fokus i 2003 var tie in av forborede brønner og oppstart produksjon på Grane. Forbruket av vannbasert borevæske har i rapporteringsåret vært noe lavere enn i Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Disponering av kaks etter boreoperasjoner med vannbasert borevæske på feltet fremgår av tabell 2.2. Tabell 2.2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Innretning 25/11-G GRANE 25/11-G GRANE 25/11-G GRANE 25/11-G GRANE Boring med oljebasert borevæske Forbruk av oljebasert borevæske på feltet fremgår av tabell 2.3. Side 12 av 61

13 Tabell 2.3 Boring med oljebasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Gjenbrukt borevæske Eksportert borevæske Innretning 25/11-G GRANE 25/11-G GRANE 25/11-G GRANE Figur 2.2 gir en oversikt over historisk forbruk av oljebaserte borevæsker m Forbruk Figur 2.2 Forbruk av oljebaserte borevæsker Forbruket av oljebasert borevæske i 2009 er noe høyere enn i 2008, grunnet økt boreaktivitet. I årene før 2004 ble det ikke benyttet oljebaser borevæske på Grane, det pågikk da forboring på feltet med vannbasert borevæske. Borevæskestrategien peker på vannbasert borevæske som foretrukket dersom ikke risikovurderinger utelukker dette. Oljebasert borevæske er valgt for de nederste seksjonene på brønner på Grane, etter risikovurderinger i boreprogrammet, ihht borevæskestrategien. Det tilstrebes så stor gjenbruk av borevæske som mulig i selskapet. 2.4 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Tabell 2.4 viser disponering av kaks generert med oljebasert borevæske. Side 13 av 61

14 Tabell 2.4 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) av basevæske som vedheng på kaks Innretning 25/11-G GRANE 25/11-G GRANE 25/11-G GRANE Boring med syntetisk borevæske Syntetiske borevæsker benyttes ikke på Grane. 2.6 Disponering av kaks ved boring med syntetisk borevæske Ikke aktuelt for Grane 2.7 Borekaks importert fra felt Ikke aktuelt for Grane Side 14 av 61

15 3 av olje i form av akutte utslipp er rapportert i kapittel 8 og disse er ikke inkludert i kapittel 3. KLIF ber om at det i årsrapporten angis usikkerhet i målinger. For utslipp av oljeholdig vann og løste komponenter oppgis følgende: Usikkerhet vannmengdemåler: Grane har en ultrasonisk vannmengdemåler, Sauer-Danfoss Sono Usikkerhet for denne er oppgitt til +/- 0,6 %. Usikkerhet i Olje i vann analysen: Statoil har deltatt i en ringtest arrangert av TUV NEL. Formålet med dette prosjektet var å finne ytelse til olje i vann referansemetode (OSPAR ). Resultatet ble at repeterbarhet ble funnet til 15 % og reproduserbarhet ble funnet til 20 %. Statoil laboratoriet på Mongstad (PTC) er akkreditert for olje i vann referansemetode (OSPAR ). I forbindelse med akkreditering, har PTC internt funnet repeterbarhet og reproduserbarhet til å være 4 % og 15 %. Deteksjonsgrense for denne analysen er 0,2 mg/l, som er ihht til referansemetoden. De installasjoner som ikke bruker referansemetoden bruker Infracal for å analysere olje i vann. Fra 2008 begynte Statoil med korrelasjonskurver som beskrevet etter OSPAR Guidline for correlation. Da rapporterte plattformene oljeindeks direkte etter OSPAR Kurven er laget slik at resultatene ligger innfor en konfidensgrense på 95 %. Alle korreleringer mot referansemetode (OSPAR ) er gjort av PTC. Det er sendt inn prøver fra alle utslippstrømmer. Prøvene er opparbeidet og analysert på Infracal offshore og på GC hos PTC, PTC har sendt ut korrelasjonsdata til installasjonene. Usikkerhet ved analyse på Infracal er funnet til 15 % (måleverdier over 5 mg/l) og 50% (måleverdier under 5 mg/l). Deteksjonsgrense på Infracal er 2 mg/l. Prøvetaking er ikke med i disse usikkerhetene. Det finnes rapporter som går på usikkerhet rundt prøvetaking, men disse er nok litt begrenset for å kunnen brukes generelt. Usikkerhet i analysene av løste komponenter: Tabell 3.0 viser en oversikt med informasjon knyttet til miljøanalyser for Statoil i Side 15 av 61

16 Tabell 3.0 oratorier, metoder, akkreditering og instrumenter som inngår i Miljøanalyser 2009 Komponent- Gruppe oratorium Metode Akkreditert Metode Ikke akkreditert Metode Analytisk måleprinsipp/ Instrument Olje i vann (C7-C40) IWL OSPAR x GC/MS PAH/NPD IWL Intern metode x GC/MS M-036 Alkylerte fenoler Battelle Mod EPA 8270 x GC/MS Analysis for PAH and Phenols BTEX IWL Intern metode x GC/FID Headspace M-024 Metanol IWL Intern metode x GC/FID Headspace M-024 Metansyre (C1) ALS Scandinavia NEST-CHO-SEA x Isotacoforese Etansyre (C2) til IWL Intern metode x GC/FID Headspace heksansyre (C6) M-024 Hg ALS Scandinavia Mod EPA x Atomfluorescens 200.7/200.8 As ALS Scandinavia Mod EPA x ICP/SMS 200.7/200.8 Øvrige tungmetaller ALS Mod EPA 200.7/200.8 x (Magnetfelt ICP-MS) ICP/SMS (Magnetfelt ICP-MS) Statoil har beregnet usikkerhet i analysene av løste komponenter målt i Beregning av usikkerhet i analysene av løste komponenter er svært omfattende og det har derfor ikke vært mulig å gjøre nye beregninger med 2009 data innen fristen for denne rapport resultatene ble presentert i møte med KLIF Kort oppsummert kan en si at det var generelt godt samsvar mellom de to måleseriene i 2008 med unntak av to installasjoner. Usikkerhet i måleresultatene var for: BTEX <4 % Organiske syrer <4 % Tot Co-C3 <15 % 16 PAH <10 % Statoil har i 2009 gjennomført følgende tiltak for ytterligere å bedre kvaliteten på analysene av løste komponenter: Innført matriks spike Deuterert intern standard innført for PAH/NPD-analyser. Dette gir bedre identifikasjon og kvantifikasjon. Generell fokus på økt kvalitet i analysene. 3.1 av olje og oljeholdig vann Oljeholdig vann fra produksjonsplattformer kommer fra følgende hovedkilder: Produsert vann Drenert vann Produsert vann på Grane renses i hydrosykloner og i egen avgassingstank med flotasjon og skimming. Produsert vann vil normalt reinjiseres og Grane har derfor ikke utslipp av Side 16 av 61

17 produsert vann i regulær drift. Dersom systemet for reinjeksjon er ute av drift blir renset produsert vann sluppet ut 1,5 m over havoverflaten. Drenssystemet er delt i et åpent og et lukket drenasje system. Det lukkede systemet vil vesentlig inneholde olje og blir pumpet tilbake til prosessen. Det åpne systemet, som i tillegg til vann inneholder olje og kjemikalier, går til en dren-caisson. Dren-caissonen fungerer som en tofase separator/renseanlegg. Oljen skiller seg fra vannet pga. gravitasjon og oppholdstid og blir pumpet tilbake i prosessen ved hjelp av en neddykket pumpe. Vannet går ut i bunnen av caissonen som stikker -110 m under havoverflaten. Det er prøvetakingspunkter på -35, -65 og -105 m, og prøver blir tatt på regulær basis. Drensvann fra det åpne systemet i bore og brønn modulene samles opp i dedikerte tanker og reinjiseres i egen kaks/slop injektor. Dette vil utføres så lenge boreoperasjonen pågår. Tabell 3.1 gir en oversikt over utslipp av oljeholdig vann fra feltet i rapporteringsåret. Tabell 3.1 av oljeholdig vann Vanntype Total vannmengde (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vannmengde (m3) Vannvolum til sjø (m3) Eksportert vannmengde (m3) Importert vannmengde (m3) Vann i olje eksportert (m3) Produsert Fortregning Drenasje Figur 3.1 gir en historisk oversikt over utslipp av olje og vann til sjø. Side 17 av 61

18 Tonn olje m3 produsert vann Olje til sjø m3 oljeholdig vann til sjø Figur 3.1 Historisk oversikt over utslipp av olje og vann til sjø Den kraftige økningen i utslipp av oljeholdig vann og olje fra 2003 til 2005 skyldes økning av antall brønner i drift uten at system for reinjeksjon av produsert vann var kommet ordentlig i gang. Reduksjon i utslipp av produsert vann fra gjenspeiler økende grad av reinjeksjon av produsert vann. I 2008 var regulariteten på injeksjonsbrønnen dårlig i to perioder grunnet utfordringer med tett vanninjektorbrønn. I 2009 har regulariteten vært meget god. Totalt har 97,2 % av det produserte vannet blitt injisert, 0,8 % er sluppet til sjø mens de resterende 2 % har fulgt oljeeksporten. Det har ikke vært utført jetting på Grane i 2009 som har medført utslipp til sjø. Vann og sand etter jetting separeres på innretningen. Vannet injiseres sammen med produsert vann, mens jettesand sendes til avfallsmottak på land. 3.2 av løste komponenter i produsert vann Tabell gir en oversikt over totalt utslipp av olje i vann på Grane i rapporteringsåret. Oljeutslippet er beregnet ut fra oljeinnhold i vannprøver fra vår og høst Dette oljeutslippet avviker derfor fra oljeutslipp angitt i Tabell 3.1, som er basert på døgnprøver for hele året. Tabellene gir en oversikt over utslipp av organiske forbindelser til sjø fra feltet i rapporteringsåret. Side 18 av 61

19 Tabell av løste komponenter i produsert vann, olje i vann Gruppe Forbindelse (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) 512 Tabell av løste komponenter i produsert vann, BTEX Gruppe Stoff (kg) BTEX Benzen 11.8 Toluen 28.1 Etylbenzen 4.4 Xylen Tabell av løste komponenter i produsert vann, PAH Gruppe Forbindelse (kg) PAH Naftalen* C1-naftalen C2-naftalen C3-naftalen Fenantren* Antrasen* C1-Fenantren C2-Fenantren C3-Fenantren Dibenzotiofen C1-dibenzotiofen C2-dibenzotiofen C3-dibenzotiofen Acenaftylen* Acenaften* Fluoren* Fluoranten* Pyren* Krysen* Side 19 av 61

20 Benzo(a)antrasen* Benzo(a)pyren* Benzo(g,h,i)perylen* Benzo(b)fluoranten* Benzo(k)fluoranten* Indeno(1,2,3-c,d)pyren* Dibenz(a,h)antrasen* Tabell av løste komponenter i produsert vann, sum NPD NPD (kg) 28.7 Tabell av løste komponenter i produsert vann, sum 16 EPA-PAH (med stjerne) 16 EPD-PAH (med stjerne) (kg) Rapporteringsår Tabell av løste komponenter i produsert vann, fenoler Gruppe Forbindelse (kg) Fenoler Fenol C1-Alkylfenoler C2-Alkylfenoler C3-Alkylfenoler C4-Alkylfenoler C5-Alkylfenoler C6-Alkylfenoler C7-Alkylfenoler C8-Alkylfenoler C9-Alkylfenoler Tabell av løste komponenter i produsert vann, Sum alkylfenoler C1-C3 Alkylfenoler C1-C3 (kg) 5.66 Side 20 av 61

21 Tabell av løste komponenter i produsert vann, Sum alkylfenoler C4-C5 Alkylfenoler C4-C5 (kg) Tabell av løste komponenter i produsert vann, Sum alkylfenoler C6-C9 Alkylfenoler C6-C9 (kg) Tabell av løste komponenter i produsert vann, Organiske syrer Gruppe Organiske syrer Forbindelse (kg) Maursyre 22 Eddiksyre Propionsyre 346 Butansyre 54 Pentansyre 54 Naftensyrer av tungmetaller i produsert vann er gitt i tabell Tabell av tungmetaller Gruppe Forbindelse (kg) Andre Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Zink Barium Jern Side 21 av 61

22 Figur 3.3 gir en oversikt over utslipp av løste komponenter i produsert vann. I oversikten andre er ikke barium og jern tatt med. Det har i 2009 vært en stor reduksjon i utslipp av oljeholdig vann på Granefeltet sammenlignet med foregående år. Følgelig observeres også en reduksjon i utsluppet mengde av de ulike komponentene sammenlignet med BTEX, [kg] PAH, [kg] NPD, [kg] EPA-PAH, [kg] Fenol, [kg] Alkylfenol C1-C3, [kg] Alkylfenol C4-C9, [kg] Organiske Syrer, [kg] Andre, [kg] Figur 3.3 Historisk oversikt over utslipp av organiske forbindelser til sjø Side 22 av 61

23 Figur 3.4 gir en historisk oversikt over utslipp av tungmetaller, unntatt barium og jern Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink Figur 3.4 av tungmetaller (historisk) av isotoper gitt i tabell er basert på til sammen elleve prøver fra 2009 analysert ved IFE og multiplisert med antall liter produsert vann sluppet til sjø. Månedlig prøvetaking er utført, men resultatet for prøve tatt i desember var ikke mottatt fra laboratoriet da denne rapport ble utarbeidet. Tabell av radioaktive komponenter i produsert vann Gruppe Radioaktivitet Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) 226Ra Ra Pb Th 0 Side 23 av 61

24 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Kjemikalier benyttet til de ulike bruksområder er registrert i Teams miljøregnskap. Data herfra sammen med opplysninger fra HOCNF 2 beskrivelsene, er benyttet til å estimere utslipp. Brannskum (AFFF) og drikkevannsbehandlingskjemikalier inngår ikke oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier som angitt i kap. 4, 5 og 6, samt vedlegg. I vedlegg 10 tabell og er det vist massebalanse for kjemikaliene innen hvert bruksområde etter funksjonsgruppe med hovedkomponent. For historikk fra tidligere år henvises det til årsrapporter fra installasjonen. 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Tabell 4.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra feltet. Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier C D E Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H K Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring Figur 4.1 gir en oversikt over forbruk, utslipp og reinjeksjon de siste årene. 2 Harmonised Offshore Chemical Notification Format Side 24 av 61

25 Tonn Forbruk Reinjeksjon Figur 4.1 Samlet forbruk, utslipp og reinjeksjon av kjemikalier Forbruk og utslipp i 2001 og 2002 er relatert til forboring på Granefeltet. Produksjonen startet på Granefeltet i 4. kvartal Forbruk og utslipp av kjemikalier har derfor vært betydelig lavere i 2003 sammenlignet med Boreaktiviteten ble tatt opp igjen i 2004, samtidig som Grane-plattformen var i produksjon hele året. Dette har ført til økt kjemikalieforbruk. Det har også i årene i vært samtidig boring og produksjon på Grane. Tallene for 2009 ligger på omtrent samme nivå som i Bore- og brønnkjemikalier Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som benyttes i bore- og brønnoperasjoner er gitt i Tabell 4.2. Mengdene er oppgitt som handelsvare, og er fordelt på SFTs standard funksjonsgrupper. Alle verdiene er oppgitt i tonn. Forbruk og utslipp av borekjemikalier og sementkjemikalier er basert på miljøregnskapet etter ferdigstilling av hver seksjon eller sementjobb. av kjemikalier er beregnet på bakgrunn av massebalanser av borevæske og mengde kaks som er sluppet ut. I disse tallene er det en unøyaktighet fordi det ikke er mulig å måle den eksakte mengden av borevæske som er sluppet til sjø som vedheng til kaks. Kjemikalier som benyttes ved komplettering er også basert på rapportert forbruk for hver enkelt jobb. Side 25 av 61

26 Tabell 4.2 Forbruk, utslipp og injeksjon av bore- og brønnkjemikalier (EW Tabell nr 4.1.1) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 1 Biosid Korrosjonshemmer Skumdemper Oksygenfjerner Frostvæske ph regulerende kjemikalier Friksjonsreduserende kjemikalier Voksinhibitor Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Leirskiferstabilisator Emulgeringsmiddel Gjengefett Smøremidler Sementeringskjemikalier Vaske- og rensemidler Oljebasert basevæske Andre Figur 4.2 gir en historisk oversikt over forbruk, utslipp og reinjeksjon av bore- og brønnkjemikalier. Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier i 2001 og 2002 skyldes i hovedsak bruk av vannbasert borevæske og sementkjemikalier i forbindelse med forboringen på Granefeltet. Side 26 av 61

27 Tonn Forbruk Reinjisert Figur 4.2 Forbruk, utslipp og reinjeksjon av bore- og brønnkjemikalier Redusert bruk av kjemikalier i 2003 skyldes en betydelige lavere boreaktivitet. Boreaktiviteten ble tatt opp igjen i Forbruk og utslipp i 2009 har vært på nivå med det foregående året. 4.3 Produksjonskjemikalier Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier er gitt i Tabell 4.3 Mengdene er oppgitt som tonn handelsvare. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier er oppgitt i Kapittel 10, Tabell Beregning av utslipp av produksjonskjemikalier er gjort ved hjelp av Statoils Kjemikaliemassebalansemodell (forkortet KIV, versjon 1.20). Denne er beskrevet i årsrapport for 2008 og tidligere. Tabell 4.3 gir en oversikt over forbruk, utslipp og injeksjon av produksjonskjemikalier i rapporteringsåret. Tabell 4.3 Forbruk, utslipp og injeksjon av produksjonskjemikalier (EW Tabell nr 4.2.2) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 3 Avleiringshemmer Skumdemper Emulsjonsbryte Emulsjonsbryter (EB-8753) er største bidragsyter til forbruk av produksjonskjemikalier i rapporteringsåret. På grunn av Graneoljens egenskaper er emulsjonsbryteren viktig for å oppnå stabil drift. Side 27 av 61

28 Figur 4.3 gir en historisk oversikt over produksjonskjemikalier for Grane. Det totale forbruket i 2009 er på nivå med året før. av kjemikalier beregnes på grunnlag av andel produsert vann til sjø. stallet er lavere i 2009 enn foregående år grunnet økt reinjeksjon (ref kap. 3.1) Tonn Forbruk Reinjisert Figur 4.3 Forbruk, utslipp og reinjeksjon av produksjonskjemikalier 4.4 Injeksjonskjemikalier Ikke aktuelt for Grane. 4.5 Rørledningskjemikalier Ikke aktuelt for Grane. 4.6 Gassbehandlingskjemikalier Ikke aktuelt for Grane. 4.7 Hjelpekjemikalier Tabell 4.7 gir en oversikt over forbruk, utslipp og injeksjon av hjelpekjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.4 gir en historisk oversikt. Side 28 av 61

29 Tabell 4.7 Forbruk, utslipp og injeksjon av hjelpekjemikalier (EW Tabell nr 4.2.6) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 1 Biosid Avleiringshemmer Hydrathemmer Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Vaske- og rensemidler Andre Tonn Forbruk Injisert Figur 4.4 Forbruk, utslipp og reinjeksjon av hjelpekjemikalier Forbruket av hjelpekjemikalier har blitt redusert noe fra 2008 til Den markante økningen i forbruket av hjelpekjemikalier fra 2006 til 2007 skyldes i hovedsak at metanol ble flyttet i miljøregnskapet fra produksjonskjemikalie til hjelpekjemikalie. 4.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Tabell 4.8 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier som følger eksportstrømmen i rapporteringsåret. Tabell 4.8 Forbruk og utslipp av kjemikalier som går med eksportstrømmen (EW Tabell nr 4.2.7) ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 2 Korrosjonshemmer Side 29 av 61

30 Korrosjonshemmeren KI-3777 tilsettes den stabiliserte oljen før den sendes i rørledningen til Sture. 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Ikke aktuelt for Grane Kjemikalier for reservoarstyring Ikke aktuelt for Grane i rapporteringsåret Vannsporstoffer Ikke aktuelt for Grane i rapporteringsåret. Side 30 av 61

31 5 Evaluering av kjemikalier 5.1 Samlet utslipp fordelt på utfasingskriterier De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert mht mengder av miljøklassene grønne, gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften) i tabell 5.1. Tabell 5.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Figur gir en oversikt over fordelingen av utfasingskategoriene i 2009 mens figur gir en historisk oversikt. Det har ikke vært forbruk av kjemikalier som inneholder svarte stoff (kategori 2, 3 og 4) i rapporteringsåret. Forbruk av kjemikalier som inneholder røde stoff (kategori 6 og 8) skyldes i hovedsak bruk av additiver i oljebasert borevæske og emulsjonsbryter (EB-8753). I tillegg bidrar blant annet skumdemper (DF-9029). av kjemikalier som inneholder røde stoff (kategori 6 og 8) skyldes nesten utelukkende bruk av emulsjonsbryter (EB-8753). Totalt er det sluppet ut 5 kg rødt stoff til sjø fra Grane i rapporteringsåret. Dette er en reduksjon sammenlignet med 200, da 30 kg rødt stoff ble sluppet ut, grunnet dårlig regularitet på vanninjeksjonssystemet i Side 31 av 61 App B

32 39 % Forbruk 2,97 % 1,9 % 0,00 % 0,000 % 0 % 58 % Grønne Gule Røde Svarte 98 % Grønne Gule Røde Svarte Figur Fordeling på utfasingsgrupper Grønne stoff [Tonn] Gule stoff [Tonn] 25 0, , Røde stoff [Tonn] 0,0006 0,0004 Svarte stoff [Tonn] 5 0, Figur Historisk utvikling (siden 2001) av utslipp av grønn, gul, rød og svart kategori 5.2 Bore- og brønnkjemikalier Tabell 5.2 gir en oversikt over forbruk og utslipp av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Side 32 av 61 App B

33 Tabell 5.2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier fordelt på utfasingsgrupper SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Produksjonskjemikalier Tabell 5.3 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 201 Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Side 33 av 61 App B

34 5.4 Injeksjonskjemikalier Ikke aktuelt for Grane i rapporteringsåret 5.5 Rørledningskjemikalier Ikke aktuelt for Grane. 5.6 Gassbehandlingskjemikalier Ikke aktuelt for Grane i rapporteringsåret 5.7 Hjelpekjemikalier Tabell 5.7 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier fordelt på utfasingsgrupper SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Side 34 av 61 App B

35 5.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Tabell 5.8 Forbruk og utslipp av kjemikalier som går med eksportstrømmen fordelt på utfasingsgrupper SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Kjemikalier fra andre produksjonssteder Ikke aktuelt for Grane Reservoarstyring Ikke aktuelt for Grane i rapporteringsåret. Side 35 av 61 App B

36 fra Granefeltet Årsrapport 2009 Dok. nr. AU-EPN ONS GRA Trer i kraft Rev. nr. 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser i henhold til kategori 1-8 i Tabell 5.1. Datagrunnlaget er etablert i EW på stoffnivå. Siden informasjonen er unndratt offentlighet er tabellen ikke vedlagt rapporten. For kjemikalier som slippes til sjø er det stor fokus på å fase inn miljøvennlige produkter. Likevel vil man i tiden fremover vurdere den miljømessige totalgevinsten av kjemikaliebruk. For kjemikaliebruk i prosessanlegget skal man finne de mest effektive produktene for å redusere olje i vann. I enkelte tilfeller vil lav-dose og høy-effektive kjemikalier gi den beste miljøeffekten selv om de iboende egenskapene til kjemikaliene kan være miljøfarlige. Dette er forhold som vil bli vurdert lokalt og i hvert enkelt tilfelle når kjemikalieregimet optimaliseres. Brannskum (AFFF) inneholder fluorholdige surfaktanter. Dette er produkter som har høy giftighet, lav nedbrytbarhet og representerer en type kjemikalier som gjenfinnes i naturen og kan derfor også mistenkes for å bioakkumulere i næringskjeden. Brannslukkingskjemikalier basert på PFOS (Perfluoroktylsulfonat) er fjernet fra installasjonene samtidig som det pågår aktiviteter for å fase inn fluorfrie skum. Flere alternativer er identifisert, men videre kvalifiseringstester samt risikovurderinger og mulige modifikasjoner gjenstår før substitusjon av fluorholdige produkter kan ta til. Tabell 6.1 Miljøfarlige forbindelser i produkter Ikke inkludert i rapporten - se EW. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 36 av 61

37 fra Granefeltet Årsrapport 2009 Dok. nr. AU-EPN ONS GRA Trer i kraft Rev. nr. 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter Det har ikke vært tilsetning av miljøfarlige forbindelser i produkter i Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter er listet i tabell 6.3 I denne tabellen inngår ikke nikkel og sink. Disse er utelatt fra En del mineralbaserte borekjemikalier, som barytt og bentonitt, inneholder små metallforurensninger. Mengdene i tabell 6.3 er basert på elementanalyser av produktene og utslippsmengder av det enkelte produkt. Tabell 6.3 Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter (kg) Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 37 av 61

38 fra Granefeltet Årsrapport 2009 Dok. nr. AU-EPN ONS GRA Trer i kraft Rev. nr. 7 til luft Ved årsrapportering frem til 2008 benyttet Statoil sine offshore innretninger bedriftsspesifikke utslippsfaktorer for utslipp av CO2 fra fakkel. I forbindelse med implementering av klimakvoteforskriften, krevde KLIF bruk av klimakvoteforskriftens standardfaktor for Den gjennomsnittlige bedriftsspesifikke faktoren for CO2 fra fakkel er ca 0,0024 tonn CO 2 /Sm 3 gass, mens klimakvoteforskriftens standardfaktor er 0,00373 tonn CO 2 /Sm 3. Dette medførte en administrativt bestemt økning i utslippene fra fakling for 2008 på over 50 % for Statoil sine innretninger på norsk sokkel, uten at den rapporterte økningen ansees som reell. Statoil har søkt om å få benytte bedriftsspesifikke faktorer for fakkel for de av de kvotepliktige enhetene som har forberedt dette. De bedriftsspesifikke faktorene baserer seg bruk av en fakkelgassmodell utarbeidet av CMR på oppdrag fra Statoil. Det ble søkt om bruk av bedriftsspesifikk faktor kun for de enhetene som har registrert nødvendige bakgrunnsdata for hele 2009 (deriblant er Grane). For fakkelstrømmer som ikke har registrert nødvendige bakgrunnsdata eller som ikke kan benytte CMR fakkelgassmodellen, må standardfaktoren brukes for Alle kvotepliktige enheter registrerer nå bakgrunnsdata for kildestrømmer der det er mulig å benytte CMR fakkelgassmodellen, på en slik måte at bedriftsspesifikke faktorer kan benyttes fra Statoil har gjort en mindre oppdatering av NOx faktorer i løpet av 2009, søkt og fått anledning av Oljedirektoratet til å benytte disse. Arbeidet med NOx monitorering fortsetter, og planene er at flere innretning vil få implementert metoden i løpet av Statoil har kjøpt klimakvoter for sine utslipp i Det årlige utslippet ligger an til å bli om lag 9,1 millioner tonn kvotepliktig CO2. Det endelige utslippsvolumet blir fastsatt gjennom KLIFs aksept av Statoils årlige utslipp. Energistyringsaktivitetene i Statoil identifiserer kontinuerlig forbedringspotensial for energieffektivisering. 7.1 til luft fra forbrenningsprosesser Tabell 7.1.a gir en oversikt over utslipp fra forbrenningsprosesser fra Grane. Kilder for utslipp til luft relatert til forbrenningsprosesser er: Turbiner (gass) Fakkel Dieselmotorer Dieselturbiner Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 38 av 61

39 fra Granefeltet Årsrapport 2009 Dok. nr. AU-EPN ONS GRA Trer i kraft Rev. nr. Tabell 7.1.a fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB PAH dioksiner til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Fakkel Kjel Turbin Ovn Motor Brønntest Andre kilder Det har ikke vært utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger på Granefeltet i rapporteringsåret. Figur 7.1 gir en sammenligning pr år for utslipp av CO 2 og NO x. Det er en liten reduksjon i CO2-utslippene fra 2008 til Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 39 av 61

40 fra Granefeltet Årsrapport 2009 Dok. nr. AU-EPN ONS GRA Trer i kraft Rev. nr Tonn CO Tonn NOX CO2 NOx Figur 7.1 til luft Den kraftige reduksjonen i utslipp av NOx fra 2006 til 2007 skyldes at utslippsfaktor for fakkel ble endret av Oljedirektoratet i desember 2006 fra 12 g NOx/ Sm3 gass til 1,2g/Sm3, gjeldende fra Faktoren igjen ble endret i 2008 fra 1,2 til 1, ved lagring og lasting av olje Ikke aktuelt for Grane. 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Tabell 7.3 gir en oversikt over utslipp til luft fra feltet relatert til diffuse utslipp. Diffuse utslipp beregnes i hht OLF retningslinjer med utgangspunkt i prosess- og brønnrelaterte forhold. ene er relatert til mengde gass produsert totalt. Diffuse utslipp i rapporteringsåret er litt høyere enn i 2008 (med henholdsvis 61,3 tonn mnvoc og 67,1 tonn CH4). Dette skyldes i hovedsak at total mengde gass produsert i 2009 er høyere enn i 2008 (Fig. 1.1). Tabell 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Innretning nmvoc CH4 GRANE Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 40 av 61

41 fra Granefeltet Årsrapport 2009 Dok. nr. AU-EPN ONS GRA Trer i kraft Rev. nr. 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer Grane har ikke benyttet gassporstoffer i Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 41 av 61

42 fra Granefeltet Årsrapport 2009 Dok. nr. AU-EPN ONS GRA Trer i kraft Rev. nr. 8 Akutt forurensning Det har vært ett varslingspliktig akutt utslipp til luft på Grane i Det har vært ett mindre utilsiktet utslipp av boreslam; dette var ikke varslingspliktig ihht foruresningsloven. I Granes HMS-program er tiltak for reduksjon av antall og volum utilsiktede utslipp til sjø og luft en viktig del. Utilsiktede utslipp følges opp ved bruk av KPI-er (Key Performing Indicator). Resultatene tas opp på ledelsesmøter i Drift, HMS og feltenhetene på lik linje med økonomiske og produksjonsrelaterte KPIer. Alle utilsiktede utslipp er rapportert internt og behandlet som uønskede hendelser i Synergi. Figur 8.1 gir en oversikt over historisk utvikling i akutte utslipp av oljer, borevæsker og kjemikalier. De to siste årene har det vært et meget positivt resultat på Grane, med kun to mindre uhellsutslipp. Volum akutte utslipp (m 3 ) Antall akutte utslipp 2, ,5 3 m3 1,5 1 Olje Kjemikalier Antall 2,5 2 1,5 Olje Kjemikalier 0,5 1 0, Figur 8.1 Akutte utslipp av oljer, borevæsker og kjemikalier Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 42 av 61

43 fra Granefeltet Årsrapport 2009 Dok. nr. AU-EPN ONS GRA Trer i kraft Rev. nr. 8.1 Akutt oljeforurensning Det har ikke vært akutt oljeforurensning fra Grane i rapporteringsåret. 8.2 Akutt forurensning av kjemikalier og borevæske Det har vært ett mindre utilsiktet utslipp av 100 liter boreslam, som gikk til sjø under overføring av boreslam fra forsyningsfartøy til Grane, grunnet slangebrudd (tabell 8.2.1, Synergi nr ). Miljøegenskapene til utslippet er oppgitt i tabell Tabell Oversikt over akutt forurensning av kjemikalier og borevæske i løpet av rapporteringsåret (EW tabell 8.2) Type søl Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 (m3) Volum 0,05-1 (m3) Volum > 1 (m3) Totalt volum (m3) Oljebasert borevæske Tabell Akutt forurensning av kjemikalier og borevesker fordelt etter deres miljøegenskaper (EW tabell 8.3) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 43 av 61