Utslipp fra Visundfeltet Årsrapport 2006 M-TO VIS

Transkript

1

2

3 Innhold 1 Status Feltstatus Status forbruk og produksjon Status på nullutslippsarbeidet Kommentarer fra SFT til årsrapport Utslipp fra boring Boring med vannbasert borevæske Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Bruk og utslipp av borevæske ved boring med oljebasert borevæske Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Boring med syntetisk borevæske Disponering av kaks ved boring med syntetisk borevæske Borekaks importert fra felt Oversikt over bore- og brønnaktiviteter i Utslipp av oljeholdig vann Utslipp av olje og oljeholdig vann Utslipp av løste komponenter i produsert vann Bruk og utslipp av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp Kjemikalier fordelt etter bruksområder Bore- og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Hjelpekjemikalier Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoarstyring Vannsporstoff Evaluering av kjemikalier Samlet miljøevaluering Bore- og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Hjelpekjemikalier Tabell 5. 7 Hjelpekjemikalier Kjemikalier som går med eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoarstyring Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Gradering: Statoil al Status: Draft Utløpsda to : Side 3 av 63

4 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger i produkter Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter Utslipp til luft Forbrenningssystemer Utslipp ved lagring og lasting av olje Diffuse utslipp og kaldventilering Gassporstoff Akutte utslipp Akutt oljeforurensning Akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier Beskrivelse av akutte utslipp til sjø Akutt forurensning til luft Avfall Farlig avfall Kildesortert avfall Vedlegg Gradering: Statoil al Status: Draft Utløpsda to : Side 4 av 63

5 Innledning Rapporten dekker forhold vedrørende utslipp til luft og sjø, samt håndtering av avfall for Visundfeltet i rapporteringsåret Rapporten er utarbeidet av TO HMS. Kontaktperson hos operatørselskapet er Rita Iren Johnsen. Telefon: Gradering: Statoil al Status: Draft Utløpsda to : Side 5 av 63

6 1 Status 1.1 Feltstatus Sentral informasjon om Visundfeltet er gitt i tabell 1.1. Tabell 1. 1 Oversikt over feltet Blokk og Utvinningstillatelse Blokk 34/8; om lag 22 km nordøst for Gullfaks og 120 km vest for Florø. Vanndyp m. Visund PUD 1995, Visund gass PUD Fremdrift Produksjonen startet opp i april Gjenværende antatt reserver er blitt oppdatert i 2006 til 27,8 mill Sm3 olje og 53,1 G Sm3 gass. Kilde: Visund Reservoir development plan Operatør Statoil ASA 32,9 % Rettighetshavere Norsk Hydro Produksjon a.s 20,3 % Petoro AS 30% Norske ConocoPhilips AS 9,1 % Total E&P Norge AS 7,7 % Nedstengninger Forventet nedstengning i Innretninger Milepæler Hvor/Hvordan olje/gass blir levert Feltet er bygget ut med en flytende bolig-, bore- og prosesseringsplattform. Brønnene på feltet er knyttet til plattformen med fleksible stigerør. Visund Nord er en separat undervannsutbygging om lag 10 km fra plattformen. Produksjonen startet i april 1999 med Norsk Hydro som operatør. Reinjeksjon av produsert vann startet høsten Statoil overtok operatørskapet for Visund fra Norsk Hydro I 2005 ble plattformen blitt oppgradert til å kunne eksportere gass. Eksport av gass startet opp 6. oktober Den 19. januar 2006 inntraff det en alvorlig gasslekkasje på Visund, som medførte nedstengt produksjon til 29. mai. Visund Nord er fortsatt stengt grunnet hydratplugg i rørledningen til Visund plattform. Oljen går i rør til Gullfaks A for lagring og eksport. Gassen blir eksportert via Kvitebjørn gass rørledning til Kollsnes. Tabell 1.2 gir en oversikt over gjeldende utslippstillatelser for feltet. Det har ikke vært overskridelser/avvik fra utslippstillatelser i Gradering: Statoil al Status: Draft Utløpsda to : Side 6 av 63

7 Tabell 1. 2 Gjeldende utslippstillatelser Utslippstillatelser Dato Referanse Boring og produksjon på / Visundfeltet Forboring i Tampenområdet / Tillatelse til bruk av oljebasert borevæske i de tre nederste seksjonene i / e-post , og brønnene på Visund samt fortsatt tillatelse til bruk av Flowzan L. Tillatelse til utslipp av kjemikaliebehandlet vann / Visund Tillatelse til å jette på sjø Visundfeltet Statoil ASA. Vedtak om unntak fra aktivitetsforskriften paragraf / Forlengelse med 1 mnd (tom ) ble gitt i e-post ) 1.2 Status forbruk og produksjon Forbruk og produksjonsdata i 2006 (tabell 1.4 og 1.5) er gitt av Oljedirektoratet. Det gjøres oppmerksom på at det er meldt inn volum diesel det ikke skal betales avgift for (diesel som brukes til injeksjon i brønner) fra Statoil til Oljedirektoratet. Disse mengdene er i år imidlertid ikke kommet med i tabellen fra Oljedirektoratet. Netto produksjon er leveranser av tørrgass, kondensat og NGL etter prosessering i landanlegg. Tabell 1.4 Status forbruk Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Gradering: Statoil al Status: Draft Utløpsda to : Side 7 av 63

8 Tabell Status produksjon Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Figur 1.1 gir en historisk oversikt over produksjonstall siden oppstart av innretningen. Produserte mengder gass er totale mengder (injisert, gass til kraftgenerering og fakling). For årene er det oppgitt prognoser. Sm3 olje Mill Sm3 gass Produsert olje Produsert gass Fig. 1.1 Status produksjonsmengder Gradering: Statoil al Status: Draft Utløpsda to : Side 8 av 63

9 1.3 Status på nullutslippsarbeidet Rapport med status på nullutslippsarbeidet i Visund ble sendt SFT 1. juni 2003 (MYN VIS ). De forpliktende forholdene i nullutslippsrapporten ble utført innen utgangen av I 2005 var den viktigste utfordringen i nullutslippsarbeidet å øke driftsregulariteten på vanninjeksjonsanlegget slik at vi skulle være i stand til å injisere minimum 90 % av det injiserte vannet i 2006, som lovet i nullutslippsarbeidet. I 2005 var injeksjonsmengden 55,6 %. I 2006 har 91,5 % av det produserte vannet blitt injisert, hvilket betyr at målet ble nådd. Det har ikke blitt utført nye EIF-beregninger for Visund i 2006 pga året har vært et atypisk driftsår med 4 mnd nedstengning etter at det inntraff en alvorlig gasslekkasje 19. januar Det har heller ikke vært aktiviteter som har medført at det har vært nødvendig å utføre nye beregninger. Det ble i september 2006 utført en intern miljøverifikasjon offhore for å verifisere miljøstyringen i Visund. Utfasing av miljøskadelige gjengefett og hydraulikkvæsker ivaretas gjennom sentrale utfasingsprogram i Statoil (ref Årsrapport 2005). Mer detaljert informasjon om utfasing er gitt i tabell 1.6 der det er listet de miljøskadelige kjemikaliene (svarte og røde) som er faset ut i løpet av 2006, samt de kjemikalier som fortsatt står for utfasing. Det ble i september 2006 skiftet leverandør av borevæskekjemikalier og kompletteringskjemikalier på Visund, fra hhv MI og BJ til Halliburton. Den nye leverandøren kom ikke i gang før de aller siste dagene i desember, og kjemikalieforbruket blir ikke ført før jobben er utført i Det er enda ikke helt avklart hvilke eventuelle miljøskadelige kjemikalier Halliburton kommer til å måtte benytte og følgelig ikke mulig på dette tidspunkt å oppgi en utfasingsliste for disse. Det er derfor valgt å fokusere på de kjemikaliene som er benyttet i Skifte av leverandør skal ikke påvirke bruk av miljøskadelige produkter i feil retning. Gradering: Statoil al Status: Draft Utløpsda to : Side 9 av 63

10 Tabell 1.6 Oversikt over kjemikalier som skal prioriteres for substitusjon Kje mikalie navn Vilkår stilt dato Status måldato for utfasing Produksjonskjemikalier Statoil marine gassolje Dato ikke fastsatt (diesel) Nytt kje mikalie Diesel har vært klassifisert som gul. Etter gjennomgang med leverandør er produktet reklassifisert til svart fordi det inneholder et lovpålagt fargestoff for å skille produktet fra vanlig avgiftspliktig diesel. Produktet går ikke til utslipp. Seme ntkjemikalier Ingen miljøskadelige sementkje mikalier i bruk i 2006 Brønnoperasjoner m.m. 3,4-DFBA Dato ikke fastsatt Ikke benyttet i ,4,5-TFBA Dato ikke fastsatt Ikke benyttet i Bentone (1) Gje nge fett Jet-Lube Kopr Cote Utfaset Erstattet av JetLube NCS 30 Mercasol 633SR (new Dato ikke fastsatt (2) Ikke benyttet i version) OCR 325AG Dato ikke fastsatt (2) Brukes fortsatt på borestreng pga sikkerhets- og tekniske kriterier. Det jobbes med å ta i bruk JetLube Seal- Guard ECF. JetLube Alco EP73 Plus Dato ikke fastsatt (2) BOP og hydraulikk væske Oceanic HW Visund er etter grundig uttesting nå godkjent for å starte utfasing av Oceanic HW443 (2). Neste gang det bestilles hydraulikkvæske vil erstatningsprodukt bli kjøpt inn. Erifon Hydraulikkolje som tilsettes i lukkede system Ikke rapporteringspliktig Vil bli erstattet med SW40ND. Gradering: Statoil al Status: Draft Utløpsda to : Side 10 av 63

11 Borevæske - olje basert Bentone (1) Bentone (1) Ikke benyttet i Flowzan Liquid (1) Versavert F (1) Versatrol miljø-vurdering (1) Versavert PE (1) Reklassifise rt til gult Versavert SE (1) Reklassifise rt til gult Ecotrol (1). VG Supreme miljø-vurdering (1) Suremul EH (tidligere navn miljø-vurdering (1) EMI-595) Paratherm miljøvurdering (1) Oljebasert borevæskesystem. Versopro PS (1) Ikke benyttet i Beredskapskje mikalie Bestolife 2000 NM Dato ikke fastsatt Tatt inn på beredskapslisten etter to hendelser der det viste seg nødvendig å benytte dette produktet av rent sikkerhetsmessige årsaker. MS-200 miljø-vurdering Ikke benyttet i Ecotrol (1) Ikke benyttet i 2006 SCR 500L miljø-vurdering Trinnvis utfasing innen Ikke benyttet i utgangen av 2007 Versatrol Versapac (1) Ikke benyttet i 2006 Halad 600 LE Trinnvis utfasing innen Ikke benyttet i 2006 utgangen av 2007 Pelagic fluorescein LT Dye miljø-vurdering Dato ikke fastsatt Ikke benyttet i 2006 (1) Har egenskaper som faller innenfor kriterier for substitusjon, men er prioritert lavt for substitusjon pga lav miljørisiko (inngår i oljebasert borevæske/beredskapskjemikalie; ingen regulære utslipp) (2) Utfasing av gjengefett og hydraulikkvæske ivaretas gjennom sentrale utfasingsprogram i Statoil 1.4 Kommentarer fra SFT til årsrapport 2005 SFT sendte kommentarer vedrørende årsrapport for 2005 til Statoil (2002/ ). Statoil besvarte dette brevet (M-TO VIS ). Gradering: Statoil al Status: Draft Utløpsda to : Side 11 av 63

12 2 Utslipp fra boring I dette kapittelet rapporteres borevæske og borekaks pr. brønn for Visundfeltet i Boring med vannbasert borevæske På Visund benyttes vannbasert borevæske ved boring av toppseksjoner (26 og 36 seksjoner). Ved bruk av vannbasert borevæske er det stor fokus på å redusere utslippene. Brukt vannbasert borevæske gjenbrukes i størst mulig grad. I 2006 er gjenbruksprosenten for Visund 72,3 %. Tabell Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Innretning 34/8-A-3 AH VISUND Figur 2.1 gir en sammenligning med tidligere år for bruk og utslipp av vannbasert borevæske. M Forbruk Utslipp Figur 2.1 Forbruk og utslipp av vannbasert borevæsker 2.2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Tabell Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Innretning 34/8-A-3 AH VISUND Gradering: Statoil al Status: Draft Utløpsda to : Side 12 av 63

13 2.3 Bruk og utslipp av borevæske ved boring med oljebasert borevæske Oljebasert borevæske benyttes ved boring av de dypeste seksjonene på feltet. Det er installert utstyr for reinjeksjon av oljeholdig kaks. Tabell 2.3 gir en oversikt over data relatert til forbruk av oljebaserte borevæsker. I 2006 er gjenbruksprosenten for oljebasert borevæske på Visund 69,9 %. Tabell Boring med oljebasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Innretning 34/8-A-3 AH 34/8-A-4 AH 34/8-A-4 BH VISUND VISUND VISUND Figur 2.2 gir en sammenligning med tidligere års forbruk av oljebasert borevæske. Det har vært en økning i forbruket i 2006 sammenlignet med 2005, relatert til økt aktivitet m Forbruk Figur 2.2 Forbruk av oljebaserte borevæsker Gradering: Statoil al Status: Draft Utløpsda to : Side 13 av 63

14 2.4 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Tabell 2.4 viser disponering av kaks generert med oljebasert borevæske. Tabell Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) Utslipp av basevæske som vedheng på kaks Innretning 34/8-A-3 AH 34/8-A-4 AH 34/8-A-4 BH VISUND VISUND VISUND Boring med syntetisk borevæske Ikke aktuelt for Visund. 2.6 Disponering av kaks ved boring med syntetisk borevæske Ikke aktuelt for Visund. 2.7 Borekaks importert fra felt Ikke aktuelt for Visund. 2.8 Oversikt over bore- og brønnaktiviteter i 2006 Tabell 2.8 viser en samlet oversikt over bore- og brønnaktiviteter på feltet i Gradering: Statoil al Status: Draft Utløpsda to : Side 14 av 63

15 Tabell 2.8 Oversikt over boreaktiviteter Innretning Brønnbane Type Vannbasert Oljebasert Visund 34/8-A-3AH Brønnbehandling (Komplettering, Sementering) Boring 17 ½, Re-entry 9 7/8, 13 ½ Visund 34/8-A-3H(T2) Brønnbehandling (Sementering; Casing plug) Visund 34/8-A-4AH Brønnbehandling (Komplettering; displ. riser) Boring 9 7/8 Visund 34/8-A-4BH Brønnbehandling (Komplettering, Sementering) Boring 13 ½ Gradering: Statoil al Status: Draft Utløpsda to : Side 15 av 63

16 3 Utslipp av oljeholdig vann Oljeholdig vann fra produksjonsplattformene kommer fra følgende hovedkilder: Produsert vann Drenert vann Alt drensvann på Visund samles i spillolje sumptank og pumpes til slop for reinjeksjon i kaksinjektor. Det er utarbeidet måleprogram for produsert vann. Prøver for olje i vann analyser samles opp 4 ganger i døgnet. Prøvepunkt er etter avgassingstank VA , og målt oljeinnhold baseres på døgnprøver og på mengde vann til sjø som måles kontinuerlig. Prøvetaking og analyse utføres av laboratorietekniker på Visund i henhold til intern prosedyre. Prøvene ekstraheres med pentan, og ekstraktet kromatograferes gjennom florisil og natriumsulfat før analyse på Infracal. I henhold til rutine skal kontrollprøve av produsert vann sendes til et uavhengig laboratorium en gang månedlig, med unntak av revisjonsstansperioder. Fra oktober 2003 har laboratoriet ved Statoil PKS utført denne jobben for Visund. West- foretar den årlige uavhengige kontrollen av prøvetaking og analyse på plattformene. En slik årlig uavhengig kontroll av prøvetaking og analyse på plattformen ble utført høsten Målinger av innhold av oljekomponenter, tungmetaller og radioaktivitet i produsert vann fra feltet er utført i Produsertvannprøver tatt vår og høst er analysert og veiet gjennomsnitt er brukt for rapporteringen. Tungmetaller er analysert hos Analytica ved hjelp av ICP/SMS, modifisert EPA og Prøvene er filtrert, men ikke oppsluttet. For kvikksølv er prøvene oppsluttet i mikrobølgeovn for å unngå interferens fra olje. For kvantifisering er det benyttet atomfluorescens. Deteksjonsgrense for kvikksølv er 0,002 ug/l. For de øvrige tungmetaller varierer deteksjonsgrensen fra 0,05 µg/l til 2 µg/l. BTEX og organiske syrer er analysert hos West- etter M-24 basert på GC-FID med "Headspace" injektor. Deteksjons- grensen er henholdsvis 0,02 mg/l for BTEX og 5 mg/l for de organiske syrene. NPD og PAH er analysert hos West- etter M-036 basert på GC/MS og fenoler er analysert hos Sintef (vår) og Batelle (høst) ihht Mod EPA Deteksjonsgrensen er 0,01µg/l for NPD, PAH og fenoler. Radioaktivitet er målt hos IFE. Gradering: Statoil al Status: Draft Utløpsda to : Side 16 av 63

17 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann Tabell 3.1 gir en oversikt over utslipp av oljeholdig vann fra feltet. Tabell Utslipp av olje og oljeholdig vann Vann type Total vannmen gde (m3) Dispergert oljekonsent rasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO ) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO ) Injisert vannmengd e (m3) Vannvolum til sjø (m3) Eksportert vannmengd e (m3) Importert vannmen gde (m3) Produ sert Fortr egnin g Dren asje Jettin g Figur 3.1 gir en oversikt over utviklingen i utslipp av olje/oljeholdig vann. Sammenlignet med 2005 hadde Visund en dobling i total mengde produsert vann. I 2005 var flere og langvarige nedstegninger årsaken til liten vannproduksjon. I 2006 har det også vært en lavere produksjon enn forventet, da produksjonen var nedstengt i perioden 19. januar til 29. mai etter gasslekkasen. I 2006 har 91,5 % av det produserte vannet blitt injisert, dvs nullutslippsmålet vårt om minimum 90 % injeksjon ble oppnådd. I tillegg er års gjennomsnittet for olje i vann konsentrasjonen betydelig forbedret fra Dette betyr at utslipp av olje til sjø har vært redusert med 56 %, fra 1,6 tonn til 0,7 tonn. Tonn olje m3 produsert vann Tonn olje/ppm Oljemengde Oljemengde M3 prod vann Oljekonsentrasjon Figur 3.1 Utvikling i utslipp av olje og produsert vann Visund Gradering: Statoil al Status: Draft Utløpsda to : Side 17 av 63

18 I rapporteringsåret ble det utført to jetteoperasjoner på Visund ihht tillatelse gitt Prøver for analyse av oljevedheng på sand ble analysert ved Statoils laboratorium på Mongstad (PKS). Resultatet av prøvene viste en gjennomsnittlig oljekonsentrasjon på faststoff på hhv 2,8 og 0,4 %. Ut fra estimerte utslippsmengder av jettevann har det blitt sluppet ut ca 2,7 kg olje til sjø under jettingen (tabell 3.1). I 2006 har det blitt registrert en hendelse på grunn av forhøyet døgnutslipp med produsert vann (47 mg/l) i forbindelse med forberedelse av jetteoperasjon (Synergi nr ). Dette utslippet inngår i produsert vann utslippstallene i Tabell Utslipp av løste komponenter i produsert vann Tabell gir en oversikt over totalt utslipp i kg av olje i vann på Visund i rapporteringsåret. Oljeutslippet er beregnet ut fra oljeinnhold i de to vannprøvene som er blitt sendt til miljøanalyse hos Westlab, analysert på GC-FID. Dette oljeutslippet avviker derfor fra oljeutslipp angitt i Tabell 3.1, som er basert på døgnprøver for hele året, analysert etter Infracal-n. I tidligere årsrapporter har oljetallet i tabell vært satt likt med tabell 3.1. Dette har ikke vært praksis hos andre operatører og Statoil har derfor valgt å ikke justere i år. Analyse av oljeinnhold i vannutslipp, samt korrelasjon til oljeindeks etc er gitt som vedlegg til denne rapporten. Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) 259 Tabellene gir en oversikt over utslipp av organiske forbindelser til sjø fra produsert vann. Figurene gir en historisk oversikt over de samme utslippene. For enkelte komponenter foreligger det ikke data helt tilbake til Oversikt over alle komponentene i produsert vann er vist i vedlegg, tabell Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) Gruppe Stoff Utslipp (kg) BTEX Benzen 906 Toluen 485 Etylbenzen 21 Xylen Gradering: Statoil al Status: Draft Utløpsda to : Side 18 av 63

19 Kg BTEX Figur Historisk oversikt over utslipp av BTEX Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) PAH Naftalen* C1-naftalen C2-naftalen C3-naftalen Fenantren* Antrasen* C1-Fenantren C2-Fenantren C3-Fenantren Dibenzotiofen C1-dibenzotiofen C2-dibenzotiofen C3-dibenzotiofen Acenaftylen* Acenaften* Fluoren* Fluoranten* Pyren* Krysen* Benzo(a)antrasen* Benzo(a)pyren* Benzo(g,h,i)perylen* Benzo(b)fluoranten* Benzo(k)fluoranten* Indeno(1,2,3-c,d)pyren* Dibenz(a,h)antrasen* Gradering: Statoil al Status: Draft Utløpsda to : Side 19 av 63

20 Kg PAH Figur Historisk oversikt over utslipp av PAH Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD) NPD Utslipp (kg) Kg NPD Figur Historisk oversikt over utslipp av NPD Gradering: Statoil al Status: Draft Utløpsda to : Side 20 av 63

21 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EPA-PAH (med stjerne)) 16 EPD-PAH (med stjerne) Utslipp (kg) Rapporteringsår Kg EPA-PAH (med *) Figur Historisk oversikt over utslipp av 16 EPA-PAH (med stjerne) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Fenoler Fenol C1-Alkylfenoler C2-Alkylfenoler C3-Alkylfenoler C4-Alkylfenoler C5-Alkylfenoler C6-Alkylfenoler C7-Alkylfenoler C8-Alkylfenoler C9-Alkylfenoler Gradering: Statoil al Status: Draft Utløpsda to : Side 21 av 63

22 Kg Fenoler Figur Historisk oversikt over utslipp av fenoler Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C1-C3) Alkylfenoler C1-C3 Utslipp (kg) Kg Alkylfenoler C1-C3 Figur Historisk oversikt over alkylfenoler C1-C3 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) Alkylfenoler C4-C5 Utslipp (kg) Gradering: Statoil al Status: Draft Utløpsda to : Side 22 av 63

23 Kg Alkylfenoler C4-C5 Figur Historisk oversikt over utslipp av alkylfenoler C4-C5. Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) Alkylfenoler C6-C9 Utslipp (kg) Kg 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, Alkylfenoler C6-C9 Figur Historisk oversikt over alkylfenoler C6-C9 Gradering: Statoil al Status: Draft Utløpsda to : Side 23 av 63

24 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) Gruppe Organiske syrer Forbindelse Utslipp (kg) Maursyre Eddiksyre Propionsyre Butansyre 654 Pentansyre 124 Naftensyrer Kg Organiske syrer Figur Historisk oversikt over utslipp av organiske syrer. Utslipp av tungmetaller med produsert vann er gitt i tabell Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre). Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Andre Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Zink Barium Jern I Figur fremgår historisk oversikt over utslipp av tungmetaller. Statoil har ikke data for Ba og Fe tidligere enn Gradering: Statoil al Status: Draft Utløpsda to : Side 24 av 63

25 Mengde Metaller uten Ba/Fe (kg) Ba/Fe Figur Historisk oversikt over utslipp av tungmetaller Utslipp av isotoper gitt i tabell er basert på produsert vann prøver fra vår og høst analysert ved IFE og multiplisert med antall liter produsert vann sluppet ut til sjø. Figur viser utslipp over tid av isotopen 226Ra. Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) Gruppe Radioaktivitet Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) 226Ra Ra Pb Bq 1,00E+10 9,00E+09 8,00E+09 7,00E+09 6,00E+09 5,00E+09 4,00E+09 3,00E+09 2,00E+09 1,00E+09 0,00E Radioaktivitet Figur Historisk oversikt over utslipp av 226Ra Gradering: Statoil al Status: Draft Utløpsda to : Side 25 av 63

26 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Brannskum (AFFF) inngår ikke oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier som angitt i kap 4, 5, 6 samt vedlegg. Det gjøres oppmerksom på at det er gått 2992 liter PFOS-holdig AFFF til utslipp på Visund i Dette var et resultat av gasslekkasjen som inntraff 19. januar med påfølgende aktivering av brannslokkesystemet. Planlagt utskiftning til mer miljøvennlig brannskum var i februar/mars. Beregning av utslipp av produksjonskjemikalier er gjort ved hjelp av Statoils Kjemikaliemassebalansemodell (forkortet KIV, versjon 1.20). Modellen er bygget inn i miljøregnskapsdatabasen Teams og ved hjelp av felt spesifikk informasjon og beregnes mengde kjemikalie som går til utslipp til sjø. Sentralt i disse beregningene er olje/vann fordelingskoeffisienten av de enkelte stoffene i kjemikaliene. Kilden til disse koeffisientene er enten log Pow verdier hentet fra HOCNF 1 skjemaene eller eksperimentelt bestemte Kow verdier. I de tilfellene hvor begge verdiene foreligger blir Kow verdier foretrukket og brukt. På bakgrunn av olje- og vannproduksjonen på hver innretning og kjemikalieforbruket beregner modellen forbruket og utslippet av hvert stoff i tonn og den prosentvise andelen av hvert stoff i utslippet. En utslippsfaktor for hele kjemikaliet fåes ved å dividere mengde kjemikalie sluppet ut med mengde kjemikalie forbrukt. Modellen er basert på følgende antagelser: 1. kjemikaliet blir kontinuerlig dosert før eller i separator, dvs kjemikaliene er i kontakt med olje og med vann. De årlige olje- og vannratene vil derved være representative for de volumene kjemikaliet skal fordele seg i. 2. kjemikaliet foreligger uforandret etter separasjonsprosessen, dvs en ser bort ifra dekomponering, hydrolyse og andre kjemiske reaksjoner. Typiske produksjonskjemikalier som emulsjonsbrytere, skumdempere, korrosjonshemmere og avleiringshemmere oppfyller begge disse antagelsene. Andre kjemikalier, som for eksempel H2S-fjerner, oppfyller verken antagelse nr. 1 eller nr. 2. Dermed kan modellen ikke brukes for beregning av utslippsfaktor. I dette tilfellet benyttes en utslippsfaktor som er blitt etablert ved hjelp av for eksempel fordelingsforsøk. I vedlegg 10 tabell er vist massebalanse for kjemikaliene innen hvert bruksområde, etter funksjonsgruppe med hovedkomponent. 1 Harmonised Offshore Chemical Notification Format Gradering: Statoil al Status: Draft Utløpsda to : Side 26 av 63