UTSLIPPSRAPPORT for Eldfisk feltet

Transkript

1 UTSLIPPSRAPPORT 2010 for Eldfisk feltet

2 Innledning Rapporten dekker utslipp til sjø og til luft, samt håndtering av avfall fra Eldfisk-feltet i år Kontaktpersoner hos ConocoPhillips (COPNO) er: Kontaktperson Telefon E-postadresse Gro Alice Gingstad Gro.gingstad@conocophillips.com Monica Aasberg Monica.aasberg@conocophillips.com ii

3 Innholdsfortegnelse 1 STATUS FELTETS STATUS Generelt Beskrivelse Eldfisk-feltet MILJØPROSJEK TER I MILJØRELATERTE OLF-PROSJEKTER CONOCOPHILLIPS HAR DELTATT I AVVIK SBEHAN DLING AV OVERSKRIDELSER I ÅR Avvik ift. utslippstillatelser på feltet STATUS FOR PRO DUKSJONSMENGDER STATUS NULLUTSLIPPSARBEIDET Kjemikalier Boring og Brønnbehandling UTFASNINGSPLANER UTSLIPP FRA BORING BRØNNSTATUS BORIN G MED VANNBASERT BOREVÆSK E BORIN G MED OLJEBASERT BOREVÆSKE BORIN G MED SYNTETISKBASERT BOREVÆSKE TRANSPORT AV SLAM OG K AKS FRA ANNET FELT TIL ELDFISK UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN UTSLIPP AV OLJE O G OLJEHOLDIG VANN Samlede utslipp av hver utslippstype i år Avvik Beskrivelse av renseanleggene Analyser av olje i vann UTSLIPP AV TUNGMETALLER MED PRODUSERT VANN UTSLIPP AV AROMATER OG ALKYLFENOLER MED PRODUSERT VANN UTSLIPP AV RADIOAKTIVITET BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER SAMLET FORBRUK OG UTSLIPP BORE- O G BRØNNKJEMIK ALIER (BRUKSO MRÅDE A) PRODUKSJONSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE B) INJEKSJONSVANNSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE C) RØRLEDNINGSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE D) GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER (BRUKSO MRÅDE E) HJELPEK JEMIK ALIER (BRUKSOMRÅDE F) KJEMIKALIER SO M TILSETTES EKSPORTSTRØMMEN (BRUKSOMRÅDE G) KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER (BRUK SOMRÅDE H) VAN NSPORSTOFFER EVALUERING AV KJEMIKALIER SAMLET UTSLIPP AV KJEMIKALIER BOREKJEMIKALIER PRODUKSJONSKJEMIKALIER INJEKSJONSVANNSKJEMIKALIER RØRLEDNINGSKJEMIKALIER GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER HJELPEK JEMIK ALIER KJEMIKALIER SO M GÅR MED EKSPORTSTRØMMEN KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER VAN NSPORSTOFFER RAPPORTERING TIL OSPAR BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE FORBINDELSER BRUK OG UTSLIPP AV PRIORITERTE MILJØ FARLIGE FORBINDELSER SOM TILSETNINGER I PRODUKTER BRUK OG UTSLIPP AV PRIORITERTE MILJØ FARLIGE FORBINDELSER SOM FO RURENSNINGER I PRODUKTER iii

4 7 UTSLIPP TIL LUFT UTSLIPP TIL LUFT FRA FORBRENNINGSPROSESSER Permanent plasserte innretninger, geografisk splitt UTSLIPP VED LAGRIN G OG LASTING AV RÅOLJE DIFFUSE UTSLIPP O G KALDVEN TILERING AKUTT FORURENSNING TIL SJØ AKUTTE OLJEUTSLIPP AKUTT FORURENSNING AV K JEMIKALIER OG BORESLAM AKUTT FORURENSNING TIL LUFT HISTORISK O VERSIKT FOR AKUTTE FORURENSN IN GER AVFALL FARLIG AVFALL KILDESORTERT AVFALL SO RTERINGSGRAD VEDLEGG OVERSIKT AV OLJEINNHOLD FOR HVER VANN TYPE MASSEBALANSE FOR ALLE KJEMIKALIER ETTER FUNK SJONSGRUPPE OVERSIKT OVER ALLE AKUTT UTSLIPP OVERSIKT OVER NEDSTENGN INGER I iv

5 1 STATUS 1.1 Feltets status Generelt Denne utslippsrapporten dekker utslipp fra aktiviteter på Eldfisk feltet innen utvinningslisens 018, der ConocoPhillips Skandinavia er operatør. Rettighetshavere i utvinningstillatelse 018: Status pr TOTAL E&P Norge AS 39,90% ConocoPhillips Skandinavia AS 35,11% Eni Norge AS 12,39% Statoil Petroleum AS 7,60% Petoro AS 5,000% 1 K ilde: Olje- og Energ idep., F akta 2009 No rsk petro le um svirksom he t Gassproduksjonen fra Eldfisk går til Ekofisk 2/4 J og videre til Emden i Tyskland, mens oljen fraktes via Ekofisk 2/4J til Teesside terminalen i England Beskrivelse Eldfisk-feltet PLATTFORM TYPE/FUNKSJON Eldfisk 2/7 A(lpha)* Brønnhodeplattform Eldfisk 2/7 FTP* Prosesseringsplattform Eldfisk 2/7 B(ravo) Integrert plattform (brønnhode/prosess) Eldfisk 2/7 E* Installert i 1999 Vann- og gassinjeksjonsplattform * Disse tre plattformene er sammenknyttet i Eldfisk kompleks Produksjonen på Eldfisk startet i Vanninnsprøyting i reservoaret startet i mars 2000, og gassinnsprøyting i september Eldfisk 2/7 E plattformen ble installert på feltet i juli Eldfisk 2/7 E ble verdens første plattform som bruker eksosvarmen fra gassturbinene til produksjon av elektrisk kraft. Totalt kan anlegget produsere i overkant av 10 MW. Sammen med diesel generatorer på Eldfisk 2/7 A, forsyner Eldfisk 2/7 E både Eldfisk 2/7 A, FTP og E samt den ubemannede Embla-plattformen med elektrisitet. COSLRival, med 354 tilgjengelige senger, er leid inn som ekstra boligkvarter på Eldfisk kompleks fra begynnelsen av august Flotellet ligger nå forankret med bruforbindelse til Eldfisk 2/7 E, der det er planlagt å bli liggende fram til våren Det har vært 31 nedstegninger på Eldfisk i Dette inkluderer både feltnedstengninger, plattformnedstengninger og unit nedstengninger. For fullstendig oversikt over disse nedstengningene se vedlegg

6 1.2 Miljøprosjekter i 2010 Substitusjon av kjemikalier I drift har det i 2010 ikke blitt gjort endringer i kjemikaliebruken i gul miljøkategori. Det er få røde kjemikalier igjen å substituere, og disse er det også teknisk vanskelig å erstatte. Det har vært to kjemikalier i rød kategori (korrosjonshemmere) i bruk på Eldfisk i Mer informasjon om substitusjonsarbeidet er gitt i kapittel 1.7 Utfasingsplaner. I boring har det vært utfasing av ett rødt produkt med utslipp til sjø. Dette produktet kan bli brukt til HPHT brønner i fremtiden. I tilegg er to røde borekjemikalier identifisert for utfasing. Den ene en emulsifier og den andre en emulgator. Disse er begge under testing og de er planlagt utfaset i løpet av I brønnservice har det vært utfasing av ett rødt produkt med utslipp til sjø brukt i syrestimulering. Det gule erstatninsproduktet ble faset inn i løpet av i tilegg er ett rødt brønnkjemikalie identifisert til utfasing. Denne en korrosjon inhibitor som er under testing og vil bli faset ut i løpet av Nærmere informasjon om substitusjonsarbeidet er gitt i kapittel 1.6 og 1.7 Utfasingsplaner ERMS prosjektet og DREAM brukergruppe ConocoPhillips har tidligere deltatt i ERMS Joint Industry Project (JIP) (Environmental Risk Management System) som ble avsluttet i Dette prosjektet utviklet DREAM modellen for beregning av EIF. Etter at JIP en ble avsluttet har ConocoPhillips deltat i brukergruppa som har fortsatt arbeidet med vedlikehold, videreutvikling og oppgradering av DREAM modellen. Installering av pilotlinje til fakkel Eldfisk 2/7 B I forbindelse med vedlikeholdsnedstengning i juni 2010 ble det installert ny pilotlinje til fakkelen på Eldfisk 2/7 B. Pilotlinjen reduserer behovet for gass til fakkel for å holde denne tent. Reduksjonen i utslipp til luft tilsvarer ca tonn CO 2 /år og 3,1 tonn NOx/år. Det er søkt og mottatt tilsagn om støtte fra Næringslivets NOx fond for gjennomføring av dette tiltaket. 1.3 Miljørelaterte OLF-prosjekter ConocoPhillips har deltatt i ConocoPhillips deltar i de fleste arbeidsgrupper i OLF som jobber med ulike miljøproblemstillinger. Arbeidsgrupper som vi deltar aktivt i er; Utslipp til sjø: Koordineringsgruppe for Miljøovervåkning Arbeidsgruppe Akutte utslipp Arbeidsgruppe Rapportering Arbeidsgruppe Produsert Vann Arbeidsgruppe LRA Utslipp til luft: Arbeidsgruppe utslipp til luft I 2010 har arbeidsgruppen for utslipp til luft fått utført en utredning knyttet til mulig 2

7 nydannelse av HCB og PCB fra forbrenningsprosesser offshore. Utredingen omfatter også oppdatert informasjon om utslipp av dioksiner. Arbeidet ble gjort med utgangspunkt i et pålegg fra Klif, og den endelige rapporten er oversendt myndighetene. Annet: ConocoPhillips er også representert i utvalg for ytre miljø og i arbeidsgruppe teknologi og kompetanse Forskning og utvikling Forskningsporteføljen for 2010 bestod av 80 prosjekter med en kostnadsramme på 80,4 millioner kroner. De prosjektene selskapet går inn i har en klar knytning opp mot selskapets operasjonelle behov. Dette dekker viktige områder for å øke effektiviteten og operasjonell tilgjengelighet av utstyr. Vi har sterk fokus på å forstå flerfasestrømning i rør og vi deltar i flere prosjekter innen CO 2 forskning relatert til fangst, lagring og CO 2 brukt som trykkstøtte i reservoaret. Vi har fokus på å øke kunnskapen om undergrunnen på Ekofisk gjennom et program sammen med IRIS og Universitetet i Stavanger R&D budget Operations Improvement 41% Productivity Enhancement 3% Reservoir Char Seismic 8% Imaging 1% Integrated Operations 14% Adv Drilling 2% ER 17% Environment and Arctic 14% Selskapets forskningsinnsats har resultert i flere prosjekter som enten er implementert i driften eller som har blitt kommersialisert. Eksempler på dette er: Viziwear - En kommunikasjonspakke med trådløs overføring av høykvalitet bilde og lyd fra offshore til land. Dette har hatt en svært stor betydning for å øke effektiviteten i kommunikasjonen og produktet er tilgjengelig på kommersiell basis. Safe Sea Lift - Det er utviklet og blir installert utstyr og programvare på våre supplybåter og alle plattformkraner som muliggjør at kranfører og båtkaptein har full oversikt over hvor 3

8 mye lasten på båtdekket beveger seg i forhold til hvor den står på dekket. Tilgjengeligheten for å kunne utføre sikre sjøløft er forventet å øke med opp til 20 prosent og i tillegg forventes det en sikrere operasjon enn tidligere. Forskning på miljøområdet utgjør en vesentlig delt av vår FoU virksomhet. Som nevnt deltar vi i flere prosjekter innen forskning på CO 2. Et av programmets fokusområder går på å øke forståelsen på fangst og lagring av CO 2, samtidig som man fokuserer på utfordringene i undergrunnen med permanent lagring. Her er vi med i et feltforsøk i Longyearbyen på Svalbard der CO 2 skal pumpes ned i et porøst sandsteinslag og CO 2 ens strømningsmønster skal monitoreres. Universitetet på Svalbard (UNIS) er i gang med å etablere en undervisningsdel som skal være med på å øke kompetansen på dette området og som er knyttet opp mot det nevnte prosjektet. Olje i is prosjektet tester ut eksisterende oljeoppsamlingsteknologi samt utvikler forbedret utstyr og prosedyrer for bruk i arktiske områder. Det ble gjennomført flere feltforsøk med olje i is ved Hopen både i 2007, 2008 og 2009 der det blant annet har blitt gjort forsøk med utslipp av olje i is og uttesting av nye skimmere, dispergering, sleping av lenser i is og brenning av olje. Resultatene fra dette prosjektet ble presentert i Tromsø i januar Presentasjoner av resultatene er også gjort i flere møter i løpet av For fire år siden tok ConocoPhillips initiativ til å etablere en internasjonal Arktisk miljøkonferanse, Arctic Frontiers. Denne ble arrangert for fjerde gang i Tromsø i januar Opp til 1000 personer var til stede i Tromsø i løpet av denne uken i forbindelse med aktiviteter knyttet til denne konferansen. ConocoPhillips har deltatt i et JIP der BiotaGuard systemet i 2009 har blir testet ut videre rundt utslippene fra Mongstad. Dette arbeidet ble rapportert ferdig i ConocoPhillips støtter er flerårig prosjekt kalt The Arctic Sea in the Wintertime styrt fra Høgskolen i Bodø. Her blir gjort studier på økosystemnivå i marine områder rundt Svalbard. Formålet er å øke kunnskapsnivået knyttet til økosystemene i vintersesongen der en før har hatt svært begrenset med informasjon. Prosjektet vil bli ferdigstilt i løpet av ConocoPhillips har i flere år støttet et prosjekt kalt Influence of Climate Change on Persistent Organic Pollutions dynamics i regi av Polarinstituttet. Prosjektet ble avslutet i 2010 da en stipendiat fullførte og forsvarte sin Dr. grad. Resultatene fra prosjektet publiseres internasjonalt og danner et viktig bidrag til forståelsen om hvordan stabile forurensninger oppfører seg i et arktisk miljø. 1.4 Avviksbehandling av overskridelser i år 2010 I forbindelse med avviksbehandlingen av overskridelser i år 2010 listet i tabell 1-1, er intern prosedyre 4920 benyttet. Alle unntak behandles ved hjelp av ConocoPhillips sitt interne rapporteringssystem SAP. Her vil de berørte parter ha ansvar for å identifisere årsaken til avviket, tiltak som må iverksettes i organisasjonen og hvordan dette skal unngås i ettertid. 4

9 1.4.1 Avvik ift. utslippstillatelser på feltet Avvik Plattform Type COPNO ref. Overskridelse Avvik Kommentarer Eldfisk FTP Produsert vann / Olje i vann Juni 38,84 mg/l Avviket er internt registrert og behandlet i SAP Eldfisk FTP Produsert vann / Olje i vann August 37,75 mg/l Avviket er internt registrert og behandlet i SAP Eldfisk FTP Produsert vann / Olje i vann September 35,91 mg/l Avviket er internt registrert og behandlet i SAP Eldfisk FTP Produsert vann / Olje i vann November 32,09 mg/l Avviket er internt registrert og behandlet i SAP Eldfisk E Drenasjevann / Olje i vann Januar 62 mg/l Avviket er internt registrert og behandlet i SAP Eldfisk E Drenasjevann / Olje i vann Februar 90 mg/l Avviket er internt registrert og behandlet i SAP Eldfisk E Drenasjevann / Olje i vann Mars 49 mg/l Avviket er internt registrert og behandlet i SAP Eldfisk E Drenasjevann / Olje i vann April 1113 mg/l Avviket er internt registrert og behandlet i SAP Eldfisk E Drenasjevann / Olje i vann Mai 58 mg/l Avviket er internt registrert og behandlet i SAP Eldfisk E Drenasjevann / Olje i vann Juni 67 mg/l Avviket er internt registrert og behandlet i SAP Eldfisk E Drenasjevann / Olje i vann Juli 45 mg/l Avviket er internt registrert og behandlet i SAP Eldfisk E Drenasjevann / Olje i vann August 53 mg/l Avviket er internt registrert og behandlet i SAP Eldfisk E Drenasjevann / Olje i vann September 38 mg/l Avviket er internt registrert og behandlet i SAP Eldfisk E Drenasjevann / Olje i vann Oktober 78 mg/l Avviket er internt registrert og behandlet i SAP Eldfisk E Drenasjevann / Olje i vann November 96 mg/l Avviket er internt registrert og behandlet i SAP Eldfisk E Drenasjevann / Olje i vann Desember 159 mg/l Avviket er internt registrert og behandlet i SAP Avvik produsert vann Eldfisk FTP: Det har i løpet av 2010 vært fire avvik fra myndighetskravet på 30 mg/l olje i vann (OIV) for produsert vann på Eldfisk FTP. Det første avviket oppstod i juni og er resultat av nedstengning og oppstart av plattformene i forbindelse med planlagt vedlikeholdsnedstengning. Korrigeringer av vannvolumene gjør at konsentrasjonen er noe lavere i utslippsrapporten enn det som ble rapportert til Klif i brev datert Overskridelsen i utslipp av olje i juni er beregnet til ca. 12 kg. De tre resterende avvikene (august, september og november) gir overskridelser på henholdsvis 419, 313 og 123 kg olje. Det er ikke en enkelt årsak til de høye konsentrasjonene for olje i vann, men behovet for å bruke korrosjonshemmer har en negativ påvirkning på separasjonen og gjør at OIV på Eldfisk FTP er generelt høyt. I etterkant av vedlikeholdsnedstengningen i juni har det i tillegg vært en betydelig økning i mengden fast stoff/organisk materiale i separasjonsprosessen samt økt slugging fra flere brønner. I kombinasjon har dette ført til utfordringer med å holde OIV konsentrasjonen innenfor myndighetskravet. 5

10 Det er i løpet av høsten arbeidet mye med å identifisere årsaker og iverksette tiltak for å få bedre separasjon av OIV. Tiltakene inkluderer flere elementer som bl.a. innleie av pumper for å sikre mer nøyaktig dosering av korrosjonshemmer og emulsjonsbryter, testing av alternative emulsjonsbrytere og hyppigere rengjøring av strainere og hydrosykloner. Det er tatt prøver for å identifisere kilden til økende utfelling av organisk materiale. Videre er det planlagt bl.a. testing av flokkulant og endring av regulering for å oppnå en mer stabil flow gjennom hydrosyklonene. Avvik drenasjevann Eldfisk E: På Eldfisk 2/7 E samles drenvann i to adskilte systemer og ledes til hver sin tank; en for væske fra ikke eksplosjonsfarlig område (nonhazardous tank) og en for væske fra eksplosjonsfarlig område (hazardous tank). Hovedkomponentene er to oppsamlingstanker med filterpakke/platepakke, hvor væsken separeres i to kamre (vann/olje). Vannet blir pumpet til sjø, via en sumptank og hydrokarbonene blir pumpet tilbake til prosessen på 2/7FTP. Det årlige utslippet beregnes som et vektet gjennomsnitt for de to tankene. I hazardous tanken er det på grunn av nivået i tanken tatt få prøver. De få prøvene som er tatt er til dels svært høye, og når årsgjennomsnittet brukes for de månedene der det ikke foreligger prøver blir konsentrasjonen svært høy gjennom hele året. Når denne konsentrasjonen brukes videre for å beregne vektet gjennomsnitt for begge tankene, så gir dette en verdi for OIV konsentrasjonen som ikke er representativ for utslippet men som er kunstig høy. Prosedyren for prøvetaking av drenvann på Eldfisk E er endret slik at det nå kan tas prøver på et lavere væskenivå enn tidligere, slik at beregningene baseres på et større antall prøver. Det er i tillegg laget en arbeidsordre på å endre høyden på skilleplatene for å optimalisere separasjonen i tankene. Gjeldende utslippstillatelse for PL018: Not Endring av rammetillatelse for Ekofiskområdet (vilkår som gjelder utslippsgrense for NOx fra energianlegg og etablering av program for dokumentasjon på utslipp), datert , SFT ref. 2008/ NOT Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for ConocoPhillips Skandinavia AS, Ekofiskområdet og Program for beregning og måling av kvotepliktige utslipp for ConocoPhillips, Ekofiskområdet, datert Endring datert , SFT ref. 2007/ not Oppdatering av tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven, boring og produksjon på Ekofiskområdet (PL018) ConocoPhillips, datert , SFT ref. 2006/

11 not "Bruk og utslipp av kjemikalier og utslipp til luft knyttet til produksjon på Ekofisk 2/4M" - denne inkluderer oppdatering av rammetillatelse PL 018 datert 8/7-05, SFT re. 2005/ Tillegg: not " Bruk av eksportkjemikalie på Ekofisk 2/4J, SFT ref. 2005/ , datert 5/12/-05 not " Tillatelse til bruk og utslipp av sporstoffer Ekofisk 2/4X ConocoPhillips", SFT ref. 2005/ , datert 22/ Not , Utslipp av tritiert vann til grunn på Tor, datert Not , Utslipp av naturlig forekommende radioaktive stoffer i forb. med petroleumsvirksomhet, datert Not , Utslipp av tritium i forbindelse med tracerundersøkelser på Ekofisk og Eldfisk, datert Not , Injeksjon av kvikksølvholdig materiale fra rør-og produksjonsanlegg på Ekofisk, SFT ref. 2003/ , datert

12 1.5 Status for produksjonsmengder Tabell 1.0a - Status forbruk Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Differanse mellom dieselmengde i tabell 1.0a og tabell 7.1a skyldes at tab.1.0a viser diesel levert til plattformen, mens tabell 7.1a viser diesel forbrent på plattformen. Tabell 1.0b - Status produksjon Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

13 Historiske data og prognoser. Prognose er basert på RNB2011. Figur 1-1 Produksjon av olje på feltet (Sm 3 o.e.) Eldfisk Oljeproduksjon prognose År Figur 1-2 Produksjon av gass på feltet (mill. Sm3 o.e.) Eldfisk Gassproduksjon prognose År

14 Figur 1-3 Produsert vann (m 3 ) ELDFISK (inkl. Embla) FELTET Vannproduksjon prognose m Vannproduksjon fra Embla er inkludert på Eldfisk, fordi produksjonen fra Embla går til Eldfisk kompleks for prosessering, og produsert vannet slippes ut fra Eldfisk 2/7 FTP. 10

15 1.6 Status nullutslippsarbeidet Høsten 2009 ble det levert et notat om utviklingen av EIF verdier for feltene i PL 018 området. Notatet baserte seg på tidligere rapporterte beregninger og viser utviklingen fra 2003 til I 2008 ble det levert en egen nullutslippsrapport angående status og kost-nytte verdi for videre nullutslippsabreid for alle feltene i produksjonslisens 018; Kostnader og nytte for miljø og samfunn ved injeksjon av produsert vann, inkludering av radioaktive stoffer i nullutslippsmålet, samt krav om at det ikke skal være utslipp av borekaks og borevæsker offshore. I 2006 ble det levert to rapporter til KLIF som omhandler status på nullutslippsarbeidet i PL 018 området. Rapportering av kostnadstall og EIF verdier i forbindelse med nullutslippstiltak, juni Ekstrarapportering i forbindelse med nullutslippsarbeidet 2006, oktober Status på nullutslippsarbeidet i PL 018 området ble også presentert i en egen rapport til KLIF i juni 2003, samt kommunisert til KLIF i april Den relativt lave miljørisikoen knyttet til produsert vann utslippene fra Eldfisk-feltet gjør det lite hensiktsmessig med store kapitalkrevende modifikasjonsprosjekter for å redusere utslippene. Fokus har derfor vært på prosessoptimalisering, eliminering av utslipp og substitusjon av kjemikalier. EIF beregninger gjort i forbindelse med nullutslippsrapporten i 2008, bekrefter dette bildet. Nedenfor er det gitt en oppsummering av nullutslippstiltak utført for Eldfisk feltet. Prosessoptimalisering: I forbindelse med vedlikeholdsnedstengning i juni 2010 ble det gjort omfattende rengjøring av tanker og rørsystemer i vannbehandlingssystemet for å bedre separasjonen. Eliminering av utslipp: Kjemikalietanken for korrosjonshemmer for behandling av eksportrørledningene er felles for både olje- og gassrørledningen fra Eldfisk plattformene til Ekofisk J. På Eldfisk B har denne tanken nå blitt splittet slik at en kan tilpasse behandlingen til hver av rørledningene. Det arbeides nå med å identifisere en mer miljøvennlig korrosjonshemmer for behandling av gassrørledningen fra Eldfisk B til Ekofisk J. Vudering av renseteknologi: PECT-F og EPCON ble vurdert installert i 2004/2005, men med grunnlag i reduksjon i EIF og kost/nytte vurderinger ble begge løsninger forkastet. Det er ikke vurdert ytterligere alternativer for renseteknologi på Eldfisk utover optimalisert drift av eksisterende vannbehandlingsanlegg. I utredningsarbeidet for Eldfisk II har det blitt vurdert forskjellige teknologiske løsninger for rensing av produsert vann. En rekke tester har i denne forbindelse blitt utført på Eldfisk FTP. 11

16 Den valgte løsningen forventes å gi utslipp med 5-10 ppm dispergert olje til sjø. Ytterligere beskrivelse av teknologien er gitt i konsekvensutredning for Eldfisk II Kjemikalier Boring og Brønnbehandling Figurene under viser prosentandel fordeling av utslipp av kjemikalier i boring og brønnservice fordelt på fargeklassifisering for I boring og brønnservice utgjør utslipp av røde kjemikaler en liten andel (0,0004 %) av totale utslipp Utslipp av bore og brønnservice-kjemikalier per fargekategori 0 % 11 % 2 % Rød Gul Vann Grønn 87 % Det brukes hovedsakelig gjengefett i gul kategori. Ett rødt gjengefettprodukt er beholdt i bruk på foringsrør. I 2011 vil selskapet i større grad ta i bruk smøringsfrie foringsrør, med dope-free connections, og målet er å fase ut bruken av gjengefett på foringsrør fullstendig. Det er også brukt tre røde produkter i brønnserviceoperasjoner (syrestimuleirng og fjerning av avleiring). Dette er korrosjonshemmerene HAI-202, slurry gel J564 og biosidet Proxel XL2. Det er disse produktene som utgjør andelen rødt stoff sluppet ut til sjø. Mot slutten av 2010 ble to gule erstatningsprodukter verifisert for bruk. Disse to vil erstatte HAI-202 og J564 i løpet av Dermed gjenstår nå kun ett rødt produkt med utslipp til sjø på utfasningsplanen for brønnservice. Brønnservicekjemikalier (fra syrestimulering, fjerning av avleiring og annen behandling) produseres fra brønnen når den settes tilbake i produksjon etter intervensjon. Den første delen av tilbakestrømninger (clean-up flow) fra Eldfisk-feltet rutes til testseparator, men etter en stund dirigeres brønnstrømmen til produksjonsseparatorene. Er det mye vann vil det separeres og gå til hydrosyclon og degasser for så og gå til sjø. Vannløselige kjemikalier følger da vannstrømmen og slippes til sjø. Utslippene av 12

17 brønnservicekjemikalier beregnes etter KIV-metoden, som tar høyde for stoffenes olje/vann fordelingskoeffisient og dermed om stoffene følger olje- eller vannstrømmen. Dette har medført redusert utslippsfaktor for mange av komponentene. 1.7 Utfasningsplaner Følgende kategorier er opprettet av KLIF som støtte for klassifisering av kjemikalier som prioriterte for substitusjon med hensyn til ytre miljø: 1) Sort kategori Sort kategori omfatter stoffer som inngår i følgende lister: Prioritetslisten fra St. meld. Nr. 21 ( ). OSPAR List of Chemicals for Priority Action, jf OSPAR Strategy with regard to Hazardous Substances I tillegg skal stoffer med følgende økotoksikologiske egenskaper kategoriseres som sorte: Stoff som har både biodegradering BOD28 <20 % og bioakkumuleringspotensial Log Pow 5. Stoff som har både biodegradering BOD28 <20 % og er giftig (LC50 eller EC50 10mg/l) Stoff som er antatt å være arvestoffskadelig eller er reproduksjonsskadelige. 2) Rød kategori Rød kategori omfatter stoffer med følgende økotoksikologiske egenskaper: Uorganiske stoffer som er meget giftige (EC50 eller LC50 1 mg/l) Organiske stoffer med bionedbrytbarhet BOD28 < 20 % Organiske stoffer eller stoffblandinger som møter to av tre av de følgende kriterier: 1. Bionedbrytbarhet, BOD28 < 60 % eller 2. Bioakkumuleringspotensial, Log Pow 3 og molekylvekt <700 eller 3. Giftig, LC50 eller EC50 10 mg/l For stoffer som er moderat nedbrytbare (tilsvarende biodegradering BOD28 mellom 20 og 60%) skal egenskapene til nedbrytningsproduktene vurderes. Nedbrytningsprodukter som vurderes som miljøfarlige skal prioriteres for substitusjon. Alle produkter i etterfølgende tabeller er identifisert som prioritert for utfasing. Samtidig har produktene blitt klassifisert, hvor dette er mulig, som høy, medium eller lav i forhold til prioritert rekkefølge basert på alvorlighetsgrad og teknologimuligheter basert på BAT (Best Available Technology). Prioriteringen er basert på en vurdering av faktorer som inkluderer: Iboende egenskaper, kategorisering i gul, rød eller svart gruppe Utslippsvolumet for et produkt. Bidrag til EIF Klassifisering i forhold til Helse- og arbeidsmiljø All annen informasjon relatert til kjent miljørisiko for miljøbetenkelige komponenter 13

18 Flere detaljer omkring utfasings-planene er tilgjengelig hos ConocoPhillips. Utfasingsplanene som er laget i fellesskap med leverandørene dokumenterer planlagte og utførte tiltak. Bore- og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Utfasing av kjemikalier i Boring Substitusjons kjemikalie Status utfasing Nytt kje mikalie Be grunne lse Utslipp til sjø? Priorite t Shell Tellus T Hydraulikkolje. Erstatningsprodukt ikke identifisert. SORT NEI MED Total Equis ZS 32 Texaco Rando HDZ 46 1-bromonapthalene Hydraulikkolje. Erstatningsprodukt ikke identifisert Hydraulikkolje. Erstatningsprodukt ikke identifisert Tracer. Erstatningsprodukt ikke identifisert. Brukes i små mengder, liter per brønn pr år. SORT NEI MED SORT NEI MED RØD NEI LAV Bentone Leire. Erstatningsprodukt for leire er vanskelig, men arbeide, men det er Bentone Leire. Ingen erstatningsprodukt med tilfredsstillende ytelse i HTHT applikasjon identifisert. Kun brukt ved HPHT-brønner. Emul HT Emulsifier. Erstatningsprodukt er identifisert og under testing. SCR-500L Retarder. Bruk av SCR-100L og HR-25L har redusert forbruk av SCR-500L. Vil beholdes som Soltex Fluid loss kjemikalie. Ingen erstatningsprodukt funnet. Kun brukt ved HPHTbrønner Versapro P/S Emulsifier. Erstatningsprodukt funnet, men kan ikke brukes av tekniske årsaker RØD NEI LAV RØD NEI LAV RØD NEI MED RØD JA MED RØD NEI MED RØD NEI MED 14

19 Substitusjons kjemikalie Status utfasing Nytt kje mikalie Be grunne lse Utslipp til sjø? Priorite t Versatrol Fluid loss controll. Samme som Versapro P/S. Versatrol HT Fliud loss controll. Samme som Versapro P/S. Kun brukt ved HPH T-brønner. Skal fases ut med EMI-993 Versatrol M Fluid loss controll. Samme som Versapro P/S VG Supreme Viscosifier. Erstatningsprodukt ikke identifisert. Kun brukt ved HPHT-brønner. Flowzan Liquid Injection cheimical. Skal fases ut med nytt produkt (EMI-1769 /Gul Y2) EMI Fluid loss controll. Erstatningsprodukt ikke funnet. RØD NEI MED RØD NEI MED RØD NEI MED RØD NEI MED RØD NEI MED RØD NEI MED Utfasing av kjemikalier i brønnservice Substitusjons kjemikalie Status utfasing Nytt kjemikalie Begrunnelse Utslipp til sjø? Priorite t HAI Corrosion inhibitor. Erstatningsprodukt (HAI-303/gult) Proxel XL Biosid. Ingen erstatningsprodukt funnet. J Viscosifier. Erstattet med B269 / gult produkt Sporstoff Sporstoff Erstatningsprodukt ikke funnet. Norpol Cementing chemical. Erstatningsprodukt ikke funnet. Liquid Stone Cementing chemical. Erstatningsprodukt ikke funnet. R ØD JA HØY R ØD JA HØY R ØD JA HØY R ØD NEI LAV R ØD NEI LAV R ØD NEI LAV 15

20 Substitusjons kjemikalie Status utfasing Nytt kjemikalie Begrunnelse Utslipp til sjø? Priorite t ThermaSet Cementing chemical. Erstatningsprodukt ikke funnet. Norpol Cementing chemical. Erstatningsprodukt ikke funnet. Norpol Cementing chemical. Erstatningsprodukt ikke funnet. R ØD NEI LAV R ØD NEI LAV R ØD NEI LAV Polybutene multigrade Bestolife 2010 NM Ultra Kabeloperasjoner /smøremidler. Erstatningsprodukt ikke funnet Gjengefett casing. Erstatningsprodukt ikke funnet. R ØD NEI LAV R ØD JA MED Korrosjonshemmeren HAI-202 brukes i brønnintervensjonsoperasjoner. Det finnes et erstatningsprodukt som skal fases inn i løpet av Det røde produktet J564 (slurry gel) ble faset ut mot slutten av 2010, og erstatningsprodukter skal være fullstendig innfaset i løpet av Flere røde produkter inngår i de oljebaserte borevæskesystemene Versatec og oljebasert WARP. Ved boring med åpent slamsystem (ved boring av topphull før stigerør er på plass) benyttes baryttfri vannbasert borevæske, så det forekommer ikke utslipp av røde borevæskekjemikalier fra boring. Gjengefettproduktet Bestolife 2010 NM Ultra ble i 2007 i stor grad erstattet av Jet Lube Seal Guard ECF for smøring av foringsrør. Da det viste seg at Jet Lube produktet ikke levde opp til de tekniske kravene som leverandøren lovet gikk man tilbake til Bestolife 2010 NM Ultra for flere av operasjonene. Utslippene til sjø av gjengefett brukt på foringsrør forekommer kun ved boring av topphull, og er da estimert til 10 % av forbruket på denne delen av brønnen. For sement retarderen SCR-500 L, blir denne kun brukt ved boring av HPHT-brønner og da vil produktet kun bli brukt som beredskapskjemikalie. For dette produktet er det utregner et utslipp på ca. 1/1000 av forbruket. 16

21 Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) De fleste kjemikalieskiftene i 2010 er ikke foretatt av miljømessige årsaker, men gjort av tekniske grunner som aggressiv korrosjon og avleiringer. Det er også gjennomført ett bytte på bakgrunn av forbedringer i yrkeshygiene. Tidligere substitusjoner har sørget for utskifting av de mest miljøskadelige produktene. Korrosjonshemmer FX 2772 i rød kategori beskrevet nedenfor under eksportkjemikalier brukes også i mindre mengder i gassrørledning til Ekofisk 2/4J. Dette skyldes at korrosjonshemmer for oljeeksportledning og gassrørledning (produksjonskjemikalie) tar produkt fra samme tank. Det er opprettet to arbeidsordrer for separasjon av de to kjemikaliesystemene på henholdsvis 2/7 B og 2/7 FTP. Det er imidlertid besluttet å endre FX2772 noe og et nytt produkt EC1575A er under kvalifisering. Dette inneholder de samme røde virkestoffene i omtrent de samme konsentrasjonene. Det inneholder imidlertid noe mindre gult stoff og skiftet vil slik redusere forbruket av gult stoff noe. Separasjon av systemet og installasjon av nye pumper og ny tank på Eldfisk 2/7 B ble gjennomført i 2010, og vil gi en betydelig reduksjon i forbruket av korrosjonshemmer i rød kategori. Dette er nærmere omtalt i vår søknad om oppdatering av utslippstillatelsen for Ekofiskområdet. Før dette kan skje må imidlertid ny korrosjonshemmer i gul kategori kvalifiseres for samtidig bruk av den røde korrosjonshemmeren som fortsatt skal brukes i gassledningen fra Eldfisk FTP. På grunn av kort gjenværende levetid for Eldfisk 2/7 FTP er det besluttet å ikke gå videre med splittingen av kjemikalietanken på denne plattformen. Det letes aktivt etter alternative kjemikalier i gul kategori. Substitusjon produksjonskjemikalier Substitusjons kjemikalie Status utfasing Nytt kjemikalie Korrosjonshemmer 2011 FX2538 mulig EC1575A Eld B kandidat etter separasjon av systemet på Korrosjonshemmer EC1575A Eld FTP Korrosjonshemmer FX 2772 Eld B * Det letes aktivt etter gule alternativer Eld FTP 2011 EC1575A Begrunnelse RØD RØD Bedre tekniske egenskaper og lavere andel gule kjemikalier Prioritet HØY HØY HØY * vår kartlegging av kjemikalier med likeverdig eller forbedret teknisk ytelse og forbedrede miljøegenskaper har foreløpig ikke ført frem. 17

22 Eksportkjemikalier (Bruksområde G) Korrosjonshemmer CRO brukes på Eldfisk 2/7 B oljerørledningen for å hindre korrosjon i rørledningen. Leverandør har testet og utredet alternativer, men ingen produkter er klare enda. Korrosjonshemmer FX 2772 i rød kategori ble tatt i bruk på Eldfiskfeltet som erstatning for CRW grunnet økende korrosjon i eksportrørledningen. Applikasjonen var meget krevende teknisk. Det var nødvendig med en lengre periode med teknisk overvåkning av dette nye produktet. Miljømessig har det også vært svært viktig at korrosjonshemmeren som beskytter hovedrørledningen opprettholder den tekniske integriteten av rørledningen. Aquateam utførte i 2007 en studie som konkluderte med at bruk av både CRO og FX 2772 medfører lav risiko ved utslipp i Teesside. Utslippsmengdene av røde stoffer ble vurdert å være lave. Vi ønsker å gjøre en fullstendig vurdering av kjemikalienes tekniske effekter over tid før det vurderes ytterligere substitusjon av disse to produktene. På grunn av den vedvarende korrosjonsproblematikken i rørledningen har det vært svært viktig å kjøre det nevnte korrosjonsprogrammet uten store endringer i kjemikaliebruk for å oppnå kontroll over situasjonen. Det har vært aktiv testing og leting etter alternative produkter med gul kjemi. Det vil også i 2011 være fortsatt testing av nye teknisk og miljømessig holdbare kjemikalier. Problemstillingen for Eldfisk eksport kjemikalier er for øvrig relativt lik problemstillingen for Teesside rørledningen. Både teknisk og miljømessige utfordringer som blir identifisert for Teesside rørledningen vil derfor gjelde Eldfisk. Det er besluttet å endre FX2772 noe og et nytt produkt EC1575A er under kvalifisering. Dette inneholder de samme røde virkestoffene i omtrent de samme konsentrasjonene. Det inneholder imidlertid noe mindre gult stoff og skiftet vil slik redusere forbruket av gult stoff noe. For å kontrollere korrosjonen benyttes også biocider i rørledningen. I 2009 kom det forbud mot bruk av formaldehyd i biocider. Det ble derfor gjennomført utfasing av EC6207A mot EC6633A. Etter tilbakemeldinger fra KLIF ble byttene gjennomført på de fleste plattformene da innkjøpt mengde gammelt kjemikalie var brukt opp. På Eldfisk B er forbruket av biocid lavt. Her ble det kjøpt inn mye gammelt kjemikalie tidlig i 2009 før forbudet kom. Det skyldes at det var planlagt en del arbeid på kranene som kunne forsinke nye leveranser, og at en da måtte ta høyde for det under kjemikalieinnkjøpene. Resultatet var at biocidskiftet her ikke ble gjennomført før i 1. kvartal i EC6633A vil i 2011 bli byttet ut med EC6718A som inneholder samme virkestoff, men er mer konsentrert. Dette vil redusere forbruket av gult stoff noe og samtidig redusere transportbehovet. Substitusjon Eksportkjemikalier Substitusjons Status Nytt kjemikalie Begrunnelse Prioritet kjemikalie utfasing Korrosjonshemmer Det letes aktivt etter * RØD HØY EC1575A gule alternativer Korrosjonshemmer FX EC1575A Bedre tekniske egenskaper og lavere andel gule kjemikalier HØY 18

23 Substitusjons kjemikalie Korrosjonshemmer CRO80147 Status utfasing * Nytt kjemikalie Begrunnelse Prioritet Det letes aktivt etter gule alternativer EC6207A 2010 EC6633A Biocid EC6633A 2011 EC6718A RØD Yrkeshygiene og nytt regelverk Redusert forbruk av gult stoff og reduserte utslipp knyttet til HØY HØY LAV- miljø transport *Vår kartlegging av kjemikalier med likeverdig eller forbedret teknisk ytelse og forbedrede miljøegenskaper har foreløpig ikke ført frem. Injeksjonskjemikalier (Bruksområde C) Ingen injeksjonskjemikalier er prioritert for substitusjon Rørledningskjemikalier (Bruksområde D) Ingen rørledningskjemikalier er prioritert for substitusjon Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E) Ingen gassbehandlingskjemikalier prioritert for substitusjon Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Alle hjelpekjemikalier i bruk er i gul kategori, og vurderes videre ikke å gi høy miljørisiko. Det er ingen hjelpekjemikalier som er prio 19

24 2 UTSLIPP FRA BORING 2.1 Brønnstatus Brønnfordeling på feltet og tilhørende satelittfelt pr Produserende Produserbare Gassinjektorer Vanninjeksjons- Reinjeksjon brønner brønner brønner Eldfisk Bore-operasjoner på feltet i 2010 Brønn Vannbasert Olje 2/7 A-4 Repair section 2/7 B-1D Slot recovery 6 ½, 9 ½, 12 1/4" 2/7 B-22 7 ¼, 10 5/8" 2/7 B-8B 7 ¼ 2.2 Boring med vannbasert borevæske Tabell Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Brønnbane Utslipp av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Totalt forbruk av borevæske 2/7-A /7-B-1 D Tabell Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Utslipp av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Eksportert kaks til annet felt 2/7-A /7-B-1 D Seksjonene er en Slot Recovery seksjon, derfor ingen utboring av kaks. 2.3 Boring med oljebasert borevæske Borevæske som følger som vedheng til borekaks samt selve borekakset er reinjisert for alle brønnene. 20

25 Tabell Boring med oljebasert borevæske Brønnbane Utslipp av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Totalt forbruk av borevæske 2/7-B-1 D /7-B /7-B-8 B Tabell Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Utslipp av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) Utslipp av basevæske som vedheng på kaks Eksportert kaks til annet felt 2/7-B-1 D /7-B /7-B-8 B Boring med syntetiskbasert borevæske Det har ikke vært boret med syntetiskbasert borevæske i år Transport av slam og kaks fra annet felt til Eldfisk Tabell Borekaks importert fra felt Væsketype Importert fra annet felt Oljebasert Syntetisk Borekaks fra Ekofisk X er sent til Eldfisk A for reinjeksjon. 21

26 3 UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann Samlede utslipp av hver utslippstype i år 2010 Tabell Utslipp av olje og oljeholdig vann Vanntype Totalt vannvolum (m3) Midlere oljeinnhold (mg/l) Olje til sjø Injisert vann (m3) Vann til sjø (m3) Eksportert prod. vann (m3) Importert prod. vann (m3) Produsert Fortregning 0.0 Drenasje Avvik Det er registrert 12 avvik for drenasjevann på Eldfisk, og 4 avvik for produsert vann. Se kap for nærmere beskrivelse. 22

27 3.1.3 Beskrivelse av renseanleggene Skisse av renseanlegg for oljeholdig vann, Eldfisk 2/7 FTP S e p a r a to r D e g. p o t s jø Vannbehandlingsanlegget på Eldfisk 2/7 FTP består av tre hydrosyklontanker som mottar vann fra produksjonsseparatoren og testseparatoren (en for produksjonsseparator, en for testseparator og en felles). Oljeholdig utløp fra hydrosyklonene ledes til oljekammeret i avgassingstanken/degasser vessel, og pumpes herfra tilbake til produksjonsseparatoren. Det "rene" vannet fra hydrosyklonene ledes til vannsida av avgassingstanken/degasser vessel. Her skimmes oljelaget på toppen av og renner over til oljekammeret av tanken. Fra degasser vessel slippes det rene vannet overbord. Anlegget er designet for en produsertvann rate på BPD. Skisse av renseanlegg for oljeholdig vann, Eldfisk 2/7B S e p a r a to r D e g. p o t s jø Permanent vannbehandlingsanlegg ble satt i drift i februar Vannbehandlingsanlegget på Eldfisk 2/7 B består av tre hydrosyklontanker som mottar vann fra produksjonsseparatoren og testseparatoren (en for produksjonsseparator, en for testseparator og en felles). Oljeholdig utløp fra hydrosyklonene ledes til oljekammeret i avgassingstanken/degasser vessel, og pumpes herfra tilbake til produksjonsseparatoren. Det "rene" vannet fra hydrosyklonene ledes til vannsida av avgassingstanken/degasser vessel. Her skimmes oljelaget på toppen av og renner over til oljekammeret av tanken. Fra degasser vessel slippes det rene vannet overbord. Anlegget er designet for en produsertvann rate på BPD. 23

28 Figur 3-1 Utviklingen av mengde produsert vann (Utsluppet vann) Eldfisk felte t Utviklingen av mengde produsert vann (til sjø) m

29 Figur 3-2 Utvikling av total mengde utsluppet olje Eldfisk felte t Total mengde olje som er sluppet ut med produsert v ann tonn Figur 3-3 Utvikling av oljekonsentrasjon i produsert vann Eldfisk fe ltet Utviklingen av oljekonsentrasjone n i produsert vann mg/l

30 3.1.4 Analyser av olje i vann Analysefrekvens for olje i vann På alle plattformene tas det vannprøver av utløpene for produsert vann til sjø. I henhold til etablerte rutiner tas en daglig blandprøve av det produserte vannet basert på 4 delprøver, og denne blandprøven analyseresfor innhold av dispergert olje. 3.2 Utslipp av tungmetaller med produsert vann Det er utført to analyser av tungmetaller i produsert vann for 2010 for Eldfisk FTP og to analyser av tungmetaller for Eldfisk B, der det foreligger 3 prøveresultater for hver av analysene. Disse analyseresultatene ligger til grunn for den endelige feltspesifikke konsentrasjonsfaktoren. Analysen er gjennomført i 2010 av Intertek West Lab AS i samarbeid med ALS Scandinavia. Analysemetode eksl. kvikksøv: EPA 200.7og EPA 200.8, teknikk ICP-SMS Analysemetode for kvikksølv: EPA 200.7og EPA 200.8, teknikk atomfluorescens. 3.3 Utslipp av aromater og alkylfenoler med produsert vann Det er utført to analyse av aromater og alkylfenoler i produsert vann for 2010 for Eldfisk FTP og to analyser av aromater og alkylfenoler i produsert vann for Eldfisk B, der det foreligger 3 prøveresultater for hver av analysene. Disse analyseresultatene ligger til grunn for den endelige feltspesifikke konsentrasjonsfaktoren. Analysen er gjennomført av West Lab Services. Analysemetode: PAH/NPD, alkylfenoler: BTEX, org.syrer, metanol: 3.4 Utslipp av radioaktivitet. M-036, GC-MS etter inndamping, GC-FID med Headspace -injektor. Det er utført fire analyse av radioaktivitet i produsert vann for Eldfisk FTP og en analyser av radioaktivitet i produsert vann for Eldfisk B. Det foreligger ett analyseresultater for analysene for hver av plattformene. Alle disse analyseresultatene ligger til grunn for den endelige feltspesifikke konsentrasjonsfaktoren. Analysen er gjennomført av IFE. Metode: Høyoppløselig gammaspektrometri 26

31 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) Denne verdien er basert på 2 dager da miljøanalysene ble tatt. Olje-i vann verdien disse dagene kan sies å være representativ for Eldfisk FTP for året. For Eldfisk B er den årlige analysen noe lav, men likevel innenfor aksepkriteriene for miljøanalysene. Eldfisk FTP o Den årlige analysen viste en oljekonsentrasjon på: 27,7 mg/l. Eldfisk B, o Årsnittet for de daglige analysene ligger imidlertid på: 28,8 mg/l. o De årlige analysene viste en oljekonsentrasjon på: o Årsnittet for de daglige analysene ligger på: 8,5 mg/l. 12,9 mg/l. Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) Gruppe Stoff Utslipp (kg) BTEX Benzen Toluen Etylbenzen 284 Xylen Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) PAH Naftalen C1-naftalen C2-naftalen C3-naftalen Fenantren Antrasen* 0.06 C1-Fenantren C2-Fenantren C3-Fenantren Dibenzotiofen 3.03 C1-dibenzotiofen 7.56 C2-dibenzotiofen C3-dibenzotiofen 0.22 Acenaftylen* 0.73 Acenaften* 1.50 Fluoren* 8.91 Fluoranten*

32 Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Pyren* 0.61 Krysen* 0.63 Benzo(a)antrasen* 0.12 Benzo(a)pyren* 0.04 Benzo(g,h,i)perylen* 0.10 Benzo(b)fluoranten* 0.12 Benzo(k)fluoranten* 0.01 Indeno(1,2,3-c,d)pyren* 0.01 Dibenz(a,h)antrasen* Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD) NPD Utslipp (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EPA-PAH (med stjerne)) 16 EPD-PAH (med stjerne) Utslipp (kg) Rapporteringsår Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Fenoler Fenol C1-Alkylfenoler C2-Alkylfenoler C3-Alkylfenoler C4-Alkylfenoler C5-Alkylfenoler C6-Alkylfenoler 0.33 C7-Alkylfenoler 0.06 C8-Alkylfenoler 0.17 C9-Alkylfenoler Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C1-C3) Alkylfenoler C1-C3 Utslipp (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) Alkylfenoler C4-C5 Utslipp (kg)

33 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) Alkylfenoler C6-C9 Utslipp (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) Gruppe Organiske syrer Forbindelse Utslipp (kg) Maursyre Eddiksyre Propionsyre Butansyre Pentansyre Naftensyrer Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Andre Arsen 1.6 Bly 0.7 Kadmium 0.2 Kobber 0.5 Krom 2.6 Kvikksølv 0.1 Nikkel 1.9 Zink Barium Jern Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) Gruppe Radioaktivitet Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) 226Ra Ra Pb Det er ikke analysert på Th 228, da disse estimatene er basert på gammaspektroskopianalyser av Actinium 228. Actinium 228 står mellom Ra 228 og Th 228 i kjeden og gir derfor en representativ måling for både Ra 228 og Th 228. Th 228 kan derfor sies å ha samme verdier som Ra