ExxonMobil. Årsrapport for utslipp 2009 BALDER / RINGHORNE OG RINGHORNE ØST

Transkript

1 ExxonMobil Årsrapport for utslipp 2009 BALDER / RINGHORNE OG RINGHORNE ØST Flare Offloading BALDER FPU Processing facility Turret Generators 12" Oil line 12" Oil line 10" Rich Gas line 6" Gas lift line Fiber optic cable RINGHORNE PLATFORM Site A 9 km Riser Site D OP WI GI Oil Producers Water Injectors Gas Injectors Mid-Water Arches Flowlines Subsea trees Site C Existing Balder Subsea Wells Recompleted Subsea Wells New Subsea Wells Site B Bal 4729V 1 mars 2010

2 Revisjonshistorie: Tittel Dato Kommentar Utslipp fra Balder/Ringhorne og Ringhorne Øst Årsrapport til Statens forurensningstilsyn Original versjon

3 Balder og Ringhorne INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING STATUS RAPPORTENS OMFANG GENERELT OM FELTENE... 4 Balder-feltet... 4 Ringhorne-feltet... 4 Aktiviteter og produksjonsmengder... 5 Utslippstatus og forventede endringer UTSLIPPSTILLATELSER -STATUS MILJØPROSJEKTER STATUS FOR NULL-SKADELIGE UTSLIPP OVERSIKT OVER KJEMIKALIER SOM PRIORITERES FOR SUBSTITUSJON UTSLIPP FRA BORING BALDER-FELTET RINGHORNE UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN INKLUDERT VANNLØSTE OLJEKOMPONENTER OG TUNGMETALLER RINGHORNE BALDER Utslipp av olje og oljeholdig vann Produsert vann Dreneringsvann / slopvann Sandspyling Fortrengningsvann MILJØANALYSE AV PRODUSERT VANN BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER SAMLET FORBRUK OG UTSLIPP BORE- OG BRØNNKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE A) PRODUKSJONSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE B) INJEKSJONSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE C) RØRLEDNINGSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE D) GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE E) HJELPEKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE F) KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSTEDER (BRUKSOMRÅDE H) KJEMIKALIER SOM TILSETTES EKSPORTSTRØMMEN (BRUKSOMRÅDE G) KJEMIKALIER FRA RESERVOAR STYRING (BRUKSOMRÅDE K) EVALUERING AV KJEMIKALIER SAMLET UTSLIPP AV KJEMIKALIER BORE- OG BRØNNKJEMIKALIER PRODUKSJONSKJEMIKALIER INJEKSJONSKJEMIKALIER RØRLEDNINGSKJEMIKALIER GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER HJELPEKJEMIKALIER KJEMIKALIER SOM TILSETTES PRODUKSJONSSTRØMMEN (BRUKSOMRÅDE G) KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER (BRUKSOMRÅDE H) KJEMIKALIER FRA RESERVOAR STYRING (BRUKSOMRÅDE K) BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE FORBINDELSER UTSLIPP TIL LUFT KILDER TIL UTSLIPP OG UTSLIPPSFAKTORER Side 1

4 Balder og Ringhorne Balder Ringhorne FORBRENNINGSPROSESSER Kraftgenerering Fakling Brønntesting og brønnopprenskning UTSLIPP VED LAGRING OG LASTING AV RÅOLJE DIFFUSE UTSLIPP OG KALDVENTILERING BRUK OG UTSLIPP AV GASS SPORSTOFFER AKUTT FORURENSNING AKUTT OLJEFORURENSNING AKUTT FORURENSNING AV KJEMIKALIER OG BOREVÆSKE AKUTT FORURENSNING TIL LUFT AVFALL VEDLEGG Side 2

5 INNLEDNING Denne rapporten dekker utslipp til sjø og luft, samt håndtering av avfall fra Balder- og Ringhorne feltet i år Årsrapporten er er utarbeidet av miljøkoordinator: Steinar del Otero Telefon: E-post: steinar.d.otero@exxonmobil.com Side 3

6 1 STATUS 1.1 Rapportens omfang Denne rapporten omfatter utslipp til luft og sjø fra feltene i år Generelt om feltene Balder-feltet Beliggenhet og rettighetshavere Balder-feltet er et oljefelt som ligger ca. 190 km vest for Stavanger, hovedsakelig i blokk 25/11 (PL-001). Feltet ligger ca. 29 km sør for Jotun, ca. 9 km sørøst for Ringhorne, og 3 km nord-nordvest for Grane. Havdybden på feltet er ca. 125 meter. Utvinnbare reserver på feltet er omtrent 58,7 MSm 3 olje og 1,9 mrd Sm3 gass (Ringhorne gass er inkludert). Blokk 25/11 ble tildelt ExxonMobil i 1965 som produksjonslisens nummer 001. Operatør for Balder-feltet er ExxonMobil, som er 100% rettighetshaver. Produksjonslisens 001 utgår i Utbygningskonsept Balder-feltet er bygget ut med undervannsbrønner koplet opp til et produksjonsskip (Balder FPU) via rørledninger og fleksible stigerør. Eksport av olje skjer fra lagertanker på Balder FPU til tankskip. Oljen leveres til landanlegg i Norge, på kontinentet og i USA. Produsert gass utover det som er nødvendig for brenngass ble frem til 4 kvartal 2003 normalt injisert tilbake i reservoaret. Etter 4. kvartal 2003 transporteres gass fra Balder i rør til Jotun for videre eksport via Statpipe, se også Feltets teknologiske utvikling nedenfor. Feltet er bygget ut med fasiliteter for injeksjon av produsert vann. I tilfeller når injeksjonsanlegget er ute av drift, eller når kapasiteten av vanninjeksjonsbrønnene er nådd, slippes det produserte vannet ut til sjø etter rensing til < 30 mg olje per liter vann. Utbygningskonseptet er illustrert på denne rapportens forside. Brønnene på Balder-feltet ble boret fra boreriggen West Alpha i perioden Det ble i denne perioden totalt boret 14 brønner, hvorav 10 produksjonsbrønner, 2 vanninjeksjonsbrønner, 1 gassinjeksjonsbrønn og 1 brønn som kilde for reservoarvann. I 2001 ble boreoperasjonene på feltet gjenopptatt fra boreriggen Deepsea Bergen, med boring av ytterligere en brønn, samt plugging og boring av sidesteg ut fra eksisterende brønner. Det er ikke foretatt boreoperasjoner på feltet i Oljeproduksjonen på Balder-feltet ble startet opp i september 1999, og forventet avslutning for Balder (og Ringhorne) er anslått til å være i år Ringhorne-feltet Beliggenhet og rettighetshavere Ringhorne-feltet er et oljefelt som ligger ca. 160 km vest for Haugesund, ca. 9 km nord/nordvest for Balder-feltet og ca. 20 km sørøst for Jotun-feltet. Utvinnbare reserver er inkludert i estimatet for Balder-feltet. Havdybden på feltet er ca. 129 m. Ringhorne reservene dekker blokkene 25/8, 25/10 og 25/11 i lisensene PL001, PL027 og PL028. Lisensene ble tildelt ExxonMobil i 1965 og I følge de opprinnelige lisensbetingelsene utløper lisensene PL001 og PL027/028 i henholdsvis 2011 og Etter Side 4

7 søknad fra ExxonMobil er lisensperioden forlenget til ExxonMobil er 100% rettighetshaver. Utbygningskonsept Ringhorne-feltet er bygget ut med følgende konsept; a) Undervannsbrønner i områdene som ligger relativt nær Balder FPU (en oljeproduksjonsbrønn, en vanninjeksjonsbrønn (og en oljeproduksjonsbrønn som viste seg å være tørr). Brønnene er koblet opp via strømningsrør til Balder FPU. Brønnene ble boret og ferdigstilt i b) En brønnhodeplattform (Ringhorne-plattformen) med boligkvarter, boreanlegg og utstyr for behandling og separasjon av vann, samt injeksjonsfasiliteter for borekaks og produsert vann. Plattformen er koblet opp mot Balder og Jotun med strømningsrør. Produsert olje og gass etter 1. trinns separator ledes til Balder og Jotun for videre prosessering. Vann skilles ut på Ringhorneinstallasjonen og injiseres. Det er boret totalt 24 brønner fra Ringhorne plattformen. c) Anvendelse av eksisterende anlegg på produksjonsskipene Balder og Jotun for behandling, lagring og lasting av oljen til skytteltankere. Reservene på Ringhorne produseres med anvendelse av gassløft for å forbedre oljeproduksjonen i brønnene. Produksjon fra undervannsbrønnen på Ringhorne-feltet ble startet opp i Produksjon fra plattformbrønnene ble startet opp i februar Ringhorne Øst Beliggenhet og rettighetshavere Ringhorne Øst er knyttet opp til Ringhorne-feltet. Utvinnbare reserver er antatt å være rundt 6,4 MSm 3 olje og 100 MSm 3 gass. Ringhorne Øst reservene dekker blokk 25/8 i lisensene PL027 og PL169. Rettighetshaverne er: ExxonMobil 77,38%, StatoilHydro 14,82%, Petoro 7,8%. Utbygningskonsept Det ble boret 3 brønner på Ringhorne Øst fra Ringhorne plattformen i 2006, med oppstart av produksjon i mars Alle utslipp knyttet til boring og produksjon fremkommer i utslippsregnskapet for Ringhorne. Det ble ikke foretatt boring på Ringhorne Øst i Aktiviteter og produksjonsmengder Aktiviteter på feltene har i 2009 i hovedsak inkludert følgende: Oljeproduksjon fra Balder undervannsbrønner til Balder FPU. Oljeproduksjon fra Ringhorne undervannsbrønner til Balder FPU. Oljeproduksjon fra Ringhorne og Ringhorne Øst plattformbrønner for 1 st trinn separasjon ombord på Ringhorne-plattformen. Transport av olje til Balder og Jotun for videre prosessering der. Eksport av gass fra Balder og Ringhorne til Jotun-feltet. Side 5

8 Produksjonsdata for Balder-og Ringhorne, og Ringhorne Øst-feltene for 2009 er gitt i tabell 1.0a, 1.0b og 1.0c. Merk: Tallene som fremkommer i tabell 1.0a, 1.0b og 1.0c er fra OD, og avviker noe fra egne. Tabell 1.0a - Status forbruk Balder/Ringhorne og Ringhorne Øst Kommentar til tabell: Kolonne 3 representerer summen av produsert vann og kildevann injisert, ikke injeksjon av sjøvann som oppgitt i kolonneteksten. Måned Injisert gass Injisert sjøvann Brutto faklet gass Brutto brenngass Diesel (l) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tabell 1.0b - Status produksjon Balder/Ringhorne Kommentar til tabell: Det er ikke samsvar mellom vannvolum i denne tabellen og tabell 3.1. Deler av produksjonen på Ringhorne føres til Jotun. Måned Brutto olje Netto olje Brutto kondensat Netto kondensat Brutto gass Netto gass Vann Netto NGL Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Side 6

9 Tabell 1.0c - Status produksjon- Ringhorne Øst Måned Brutto olje Netto olje Brutto kondensat Netto kondensat Brutto gass Netto gass Vann Netto NGL Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Produksjonsprognose for Balder og Ringhorne, inkludert Ringhorne Jurassic til Jotun basert på rapportering til revidert nasjonalbudsjett er gitt i figur 1.1. Figur 1.1a - Prognose for produserte olje-, gass-, og vann mengder (ref. RNB 2010). Produksjonsprofil Balder/Ringhorne (ref. RNB 2010) mill Sm3 for olje og vann, mrd Sm3 for gass Årlig Salg Olje Prodsert Vann Utslipp produsert vann Gass Produksjon 2023 Utslippstatus og forventede endringer Utslipp til sjø I løpet av året ble det totalt produsert omtrent 5,32 MSm 3 vann fra Balder, Ringhorne og Ringhorne Øst. Størstedelen av det produserte vannet fra Ringhorne ble skilt ut i separatoren og injisert. 13,1 % av produsertvann på Balder FPU ble injisert via injeksjonsanlegget på Balder FPU, mens for under ett, ble totalt 50 % av det produserte vannet injisert. Injeksjon på Balder FPU er i hovedsak begrenset av kapasiteten til vanninjeksjons-brønnene. Resterende vannmengder ble sluppet Side 7

10 ut til sjø etter rensing til mindre enn 30 mg olje per liter vann. Årsgjennomsnitt for olje i vann sluppet ut til sjø var 19,2 mg/l. Det forekom ingen akutte utslipp av olje over 1 tonn. Utslipp til luft I løpet av året ble det forbrent gass og diesel til kraftgenerering. Gass ble avbrent via fakkel. Som et gjennomsnitt over året ble det fra Balder- og Ringhornefeltet sluppet ut ca. 39 kg CO 2 /Sm 3 oe. eksportert, og 0,35 kg NOx/Sm 3 oe. eksportert. Produksjonen fra Jotun, Balder og Ringhorne er i stor grad integrert, og det er derfor riktig å se spesifikke utslipp i en sammenheng. Samlet for Jotun, Balder og Ringhorne ligger verdiene på henholdsvis 43,76 kg CO 2 /Sm 3 oe. produsert og 0,25 kg NOx/Sm 3 oe. produsert. VOC anlegget har vært i drift i hele 2009 med en oppetid på 99,8 %. 1.3 Utslippstillatelser -status Tabell 1.3 viser en oversikt over gjeldende utslippstillatelser for Balder, Ringhorne og Ringhorne Øst-feltene per utgangen av år Tabell Oversikt over gjeldende utslippstillatelser for Balder, Ringhorne og Ringhorne Øst feltene per , samt avvik fra disse. Innretning Tillatelse Type tillatelse Balder Produksjon på Balder og Ringhorne-feltet. Revidert FPU/ Oversendelse av vedtak om bruk og utslipp av ramme Ringhorne kjemikalier og injeksjon av produsert vann og tillatelse Balder FPU/ Ringhorne Balder FPU/ Skytteltankere Balder FPU/ Skytteltankere Balder FPU/ Ringhorne drenasjevann. Produksjon på Balder og Ringhorne-feltet. Oversendelse av vedtak om bruk og utslipp av undervannskontrollvæske (HW540) på Balderfeltet NMVOC-utslipp fra lagring av råolje fra Balderfeltet. NMVOC-utslipp fra lasting av råolje fra Balderfeltet. Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser og godkjent program for beregning og måling av utslipp, ExxonMobil, Norway. Revidert ramme tillatelse Dato Klif s ref. Avvik oppdatert NMVOC , endret / 2714, 448.1, 2002/ /1004, / Bruk av HW 540 (svart) Ingen Ingen NMVOC / Ingen Utslipp av klimagasser Ringhorne Boring på Ringhorne. Oversendelse av vedtak. Ramme tillatelse Ringhorne Jurassic Ringhorne Ringhorne Utslipp av kjemikalier i forbindelse med legging og komplettering av rørledninger mellom Ringhorne og Jotun A, Balder og Jotun A ExxonMobil Norge. Boring på Ringhorne. Oppdatering av rammetillatelse, Ringhorne Øst inkludert. Boring på Ringhorne. Utsettelse av krav til utfasing av Bestolife 2000 (svart) , oppdatert /1301 Ingen /1179 Ingen Vedtak / Revidert ramme tillatelse Revidert ramme tillatelse / / Ingen Ingen Ingen Side 8

11 Ringhorne Boring på Ringhorne. Utsettelse av krav til utfasing av Bestolife 2000 og API mod. (begge svart) Revidert ramme tillatelse / Ingen 1.4 Miljøprosjekter Miljøprosjekter i år 2009 har blant annet inkludert: Opprettholde og videreføre tiltak for å oppnå null-skadelige utslipp til sjø fra Balder- og Ringhorne-feltet. Kjemikaliesubstitusjon. Redusere oljeinnholdet i produsertvann til sjø. Evaluering av NO x reduserende tiltak på Balder og Ringhorne. Studier og modifikasjoner for å redusere energiforbruk på Balder og Ringhorne. Videreføring av material og kompatabilitetstudie- og testing av alternative kjemikalier til subsea kontrollvæsken HW-540 (svart kjemikalie) på Balder (videre beskrevet i kap. 5.1). 1.5 Status for null-skadelige utslipp Injeksjon er implementert som primærtiltak for å redusere utslipp til sjø fra Balder (produsert vann) og Ringhorne (produsert vann og boreavfall), samt med en kontinuerlig fokus på bruk av mer miljøvennlige kjemikalier. Prognose for utslipp av produsertvann er gitt i figur 1.1a. Historisk utvikling av kjemikalie substitusjon er vist i figur 1.1b. Tiltak for å redusere utslipp til sjø for 2009/2010: Viderføre material og kompatabilitetstudie- og testing av alternative kjemikalier til subsea kontrollvæsken HW-540 (svart kjemikalie) på Balder (videre beskrevet i kap. 5.1). Finne miljøvennlig alternativ til skumdemper, FX-2165 (rødt) på Balder. Videreføre program for optimalisering av kjemikalietilsetning på Balder og Ringhorne. Foreta vurdering av injeksjon av produsert vann. Injeksjon av produsert vann er per idag ikke nødvendig for trykkstøtte. Injeksjon av produsert vann er energikrevende og videre injeksjon vil bli vurdert og sett i lys av økte utslipp til luft. Nedstenging av steam system på Balder. To kjemikalier ble faset ut ved dette tiltaket. Figur 1.1b Kjemikalie substitusjon, historisk utvikling for Balder, Ringhorne og Jotun totalt ( ). B/RH/J Kjemikalie substitusjon, historisk utvikling Number Black Red Yellow Green Side 9

12 1.6 Oversikt over kjemikalier som prioriteres for substitusjon ExxonMobil har i samarbeid med kjemikalieleverandørene etablert en plan for substitusjon av miljøfarlige kjemikalier. En oversikt over status for substitusjon av miljøfarlige produksjons- og hjelpekjemikalier som er sluppet ut til sjø på Balder- og Ringhorne-feltet i 2009 er gitt i tabell 1.6. Tabellene omfatter ikke miljøfarlige kjemikalier som er i bruk, men som ikke er sluppet ut til sjø. Tabell 1.6a Status for substitusjon av kjemikalier, produksjon Handels-navn SUBSTITUERT Vilkår stilt dato Status substitusjon Substitusjondato Nytt kjemikalium DF-510 (rødt) Faset ut, erstattet med alternativ med bedre Desember '99 tekniske egenskaper og tilsvarende DF-522C (rødt) miljøegenskaper etter søknad om utslippstillatelse. April '00 MB-548 (gult) Erstattet med alternativ med bedre helsevurdering. September '99 DF-9020 (rødt), nå erstattet med FX-2165 (rødt) MB-544 (gult), nå erstattet med EC 6111E (gult) WT-34 (rødt) Erstattet med mindre miljøfarlig alternativer Sommer 2002 WT-1099 (gult), nå erstattet med EC 6193A (gult) SI-436(rødt) Erstattet med mindre miljøfarlig alternativer 2002 SI-4495 (gult), nå erstattet med EC- 6165A (gult) EC-6165A Erstattet med alternativ med bedre miljømessige Mai 2004 FX 1716 (gult) egenskaper KI-352 (rødt) Erstattet med mindre miljøfarlig alternativer August 2003 FX-2099 (gult) MB-544 (svart) Erstattet med mindre miljøfarlig alternativer 1 halvår 2003 EC 5309A (rødt) Descaling Liquid (ikke HOCNF) Erstattet med et mindre miljøfarlig alternativ og som er fullstendig testet ihht HOCNF krav 2004 Scaleclean DL (gult) Disclean (ikke godkjent HOCNF) Cat Sulfite L (ikke HOCNF) Condensate Control (ikke HOCNF) Rocor NB Liquid (Ikke HOCNF) Erstattet med et alternativ som er fullstendig testet ihht HOCNF krav 2004 Disc Filter Clean (rødt) Catalysed Sulphite (rødt) Erstattet med et mindre miljøfarlig alternativ og 2004 Condensate som er fullstendig testet ihht HOCNF krav Treatment (gult) EC1188A (rødt) FX2134(rødt) Erstattet med mindre miljøfarlig alternativer 2005 DVE4Z005 (gult) EC5309A(rødt) Erstattet med mindre miljøfarlig alternativer 2008/2009 XC82205 (gult) EC6191A(gult) Erstattet med mindre miljøfarlig alternativer 2005 EC6193A (grønt) EC6284A (rødt) Disc Filter Clean (rødt) Catalysed Sulphite (rødt) Erstattet med mindre miljøfarlig alternativer 2007/2008 PAO82377 (gult) Ble brukt i steamsystemet på Balder. Systemet ble Faset ut stengt av Ble brukt i steamsystemet på Balder. Systemet ble Faset ut stengt av Side 10

13 BWT Liquid plus (rødt) Ble brukt i steamsystemet på Balder. Systemet ble stengt av GAMAVAP Ble brukt i steamsystemet på Balder. Systemet ble stengt av Faset ut Faset ut KANDIDATER FOR SUBSTITUSJON PER Handels-navn Vilkår stilt dato Status substitusjon Oceanic Kompatabilitetsstudie pågår. Testing av alternativt HW540 V2 kjemikalie forventet ila første halvdel av FX-2165 (rødt) Gul kandidat funnet, og testet ut i Oppnådde ikke tilfredsstillende resultat i labtest, arbeidet fortsetter med å finne en bedre gul kandidat. KI 303 (rødt) Blir brukt i lukket system til ph justering i kjølemediumet på Balder Substitusjondato Nytt kjemikalium 2011 Ukjent 2010 Ukjent 1Q 2009 KI 390 Side 11

14 2 UTSLIPP FRA BORING 2.1 Balder-feltet Det ble ikke foretatt boreoperasjoner på Balder-feltet i Ringhorne Det ble ikke foretatt boreoperasjoner på Ringhorne-feltet i Side 12

15 3 UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN INKLUDERT VANNLØSTE OLJEKOMPONENTER OG TUNGMETALLER 3.1 Ringhorne Det slippes ikke ut oljeholdig vann til sjø fra Ringhorne-plattformen: Produsert vann som skilles ut i separatorene (1 st trinn) på Ringhorne-plattformen injiseres tilbake til formasjonen for trykkstøtte via injeksjonsanlegget ombord på Ringhorne-plattformen. Produsert vann som ikke skilles ut i 1 st trinn separatoren ombord på Ringhorneplattformen, og vann som produseres når injeksjonsanlegget på Ringhorne-plattformen er nede, ledes med brønnstrømmen i rørledning til Balder og Jotun for videre prosessering der. Dette vannet omfattes av beskrivelsen for Balder nedenfor. Dreneringsvann fra Ringhorne-feltet slippes ikke ut til sjø, men injiseres normalt via kaksinjeksjonsanlegget ombord. Den videre beskrivelsen i dette kapitlet er knyttet til utslipp fra Balder FPU. 3.2 Balder Utslipp av olje og oljeholdig vann Kilder til utslipp av oljeholdig vann fra Balder FPU er: Produsert vann ved nedstengning/vedlikehold av vanninjeksjonssystemet, eller når vanninjeksjonsbrønnene ikke har kapasitet til å ta imot produserte vannmengder. Vann fra åpen drenering (slop) på Balder FPU slippes ikke ut til sjø, men injiseres tilbake i prosessen for injeksjon med produsert vann. Slop vann inngår derfor i tabellen for produsert vann. Tabell 3.1 gir en oversikt over utslipp for hver utslippstype fra Balder-feltet i Tabell Utslipp av olje og oljeholdig vann Vanntype Total vannmengde Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert olje mengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Olje index mengde til sjø (ISO metode) Injisert vannmengde Vannvolum til sjø Eksportert vannmengde Importert vannmengde Vann i olje eksportert Produsert Fortregning Drenasje Månedsoversikter over hver enkelt utslippstype og fra hver enkelt innretning (Balder og Ringhorne) er gitt i vedlegg. Side 13

16 Produsert vann Årsrapport til Klima- og forurensningsdirektoratet 2009 Produsert vann som prosesseres på Balder FPU blir under normal drift, og så langt vanninjeksjonsbrønnene har kapasitet til å ta imot vannmengdene, injisert tilbake i formasjonene. I 2009 ble 13,1 % av produserte vannmengder injisert. Resterende mengder ble sluppet ut til sjø etter rensing til <30 mg olje/liter vann. Den reduserte injeksjonsraten sammenlignet med 2008 skyldes drift stans av vanninjeksjonsanlegget. Sandutskilleren som skal filtrere ut større partikler i produsertvannet før injeksjon ble sendt til land for service oktober Samt at det ble utført en større overhaling av to av Balder s fire kraftgeneratorer. Forventet oppstart av vanninjeksjonsanlegget er 1Q Målsetning for 2009 var å redusere innhold av olje i produsert vann sluppet ut til sjø til mindre enn 22 mg/l. Årsgjennomsnitt for innhold av olje i produsertvann til sjø var 19,2 mg/l. I tilbakemeldingen fra Klif på årsrapporten for 2008, ble ExxonMobil spurt om en redegjørelse for usikkerheten i målingene og korrelasjonen mellom Arjay og referansemetoden. Som svar på denne etterspørselen ble dette gjort en korrelasjonsstudie utført av Intertek West Lab. Og en ny korrelasjonsfaktor tredde i kraft fom oktober Dette har resultert i en høyere målt olje i vann konsentrasjon i forhold til tidligere. (Figur 3.1). For år 2010 er målet å oppnå mindre enn 22 mg/l som et gjennomsnitt over året. Historisk utvikling i vannproduksjon, utslipp og olje i produsert vann er gitt i figur 3.1. Det gjøres oppmerksom på at verdier for olje i vann er korrelert mot (ISO ). Tallene omfatter produsert vann som produseres til og slippes ut fra Balder FPU, dvs. vann fra Balder undervannsbrønner, vann fra Ringhorne undervannsbrønner, samt vann som ikke skilles ut gjennom 1 st trinn separasjon på Ringhorne-plattformen, men som transporteres til Balder FPU sammen med råolje fra Ringhorne. Side 14

17 Historisk utvikling - Balder produsert vann ,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Vannproduksjon (Sm3) Utslipp (Sm3) Reinjeksjon (Sm3) Prodvannmengde injisert (%) Oljeinnhold (mg/l) Målsetning (mg/l) Figur Historisk utvikling i vannproduksjon, utslipp og oljeinnhold. Verdier målt på IRflatcelle og Arjay, og korrelert mot modifisert ISO ExxonMobil innførte fra og med ny metode for analyse av olje i vann (ISO ) som erstatning for NS Fra ble det innført modifisert ISO som ny referansemetode. ExxonMobil valgte i 2008 å implementere Arjay som metode for å analysere oljeinnhold i vann på Balder. Resultatene oppnådd via denne metoden korreleres mot modifisert ISO Prøveprogram for analyse av produsert vann på Balder FPU er som følger: Det tas daglig prøver av det produserte vannet fra Balder FPU. For å få et representativ bilde av utslippet, tas det tre delprøver i løpet av døgnet. Samleprøven analyseres i laboratoriet ombord på Balder FPU ved hjelp av Arjay. Resultatene korreleres mot gjeldende analysemetode (modifisert ISO ). En gang i måneden foretas det parallell analyse av oljeinnhold ved uavhengig laboratorium i land. To gang per år foretas det "miljøanalyse" av produsert vann. Side 15

18 En gang per år foretas det en uavhengig kontroll av rutinene for prøvetaking og analyse av produsert vann fra Balder-feltet. En skjematisk fremstilling av system for behandling av produsert vann fra Balder er illustrert i figur 3.2. Produsert vann fra 1 trinnseparatoren i oljeseparasjonstoget ledes til hydrosyklonene, hvor vannet renses til < 30 mg olje/liter vann. Renset vann fra hydrosyklonene ledes i separate rør til avgassingstanken for produsert vann. Produsert vann injiseres under normal drift tilbake i reservoaret. Ved nedstengning /vedlikehold av vanninjeksjon-systemet, eller når vanninjektorene ikke har kapasitet til å ta imot produserte vannmengder, slippes vannet ut til sjø. Figur System for behandling av produsert vann på Balder FPU Vann fra 1 trinnsseparator/ testseparatoren 944-CX CX CX03 (Fremtidig) Hydrosykloner PDV 032 ILV 033 Kildevann Brenngass Nøytralgass Lukket avløp PCV 001 PCV 002 Kompresjonstoget for LP- gass PV 072 Avgassingstank for produsert vann 944-VF01 SDV 1001 Overvåkingsenhet 944-IU01 Systemet for lukket avløp Boosterpumpe for vanninjeksjon, 951-PA20A/B LV 032 LV 031B LV 031C Overboard Closed Drain Spilloljetank LV 031C Overbord LV 031B Side 16

19 Dreneringsvann / slopvann Årsrapport til Klima- og forurensningsdirektoratet 2009 Systemet for åpen drenering samler opp oljeholdig avløpsvann fra prosess- og driftsutstyr, og vannet dreneres med naturlig fall til senter sloptank for behandling. Senter slop tank holdes på et konstant nivå (330 m 3 ). Oljeholdig vann dekanteres over i styrbord slop tank, mens olje renner over i babord sloptank for retur tilbake i oljestrømmen. Vann i styrbord sloptank ledes tilbake til prosessen, eller til oljetankere for videre eksport. Det er ikke sluppet ut slop vann til sjø direkte fra slop tankene. Sandspyling Det ble ikke foretatt sandspyling på Balder i år Fortrengningsvann Fortrengningsvann (ballastvann) på Balder FPU er i segregerte tanker slik at det ikke er i kontakt med olje. Sjøvannet i fortrengningstankene er rent sjøvann uten tilsetninger. Det forekommer derfor ikke utslipp av oljeholdig fortrengningsvann på Balder-feltet. 3.3 Miljøanalyse av produsert vann I tabell til er det gitt en oversikt over utslipp av ulike forbindelser i produsert vann som er sluppet ut til sjø fra Balder FPU i Analyse av produsert vann er gjennomført i henhold til OLFs retningslinje for prøvetaking og analyse av produsert vann. Utslippsmengdene av de ulike komponentene er beregnet basert på konsentrasjon av de ulike komponentene i produsert vann samt mengde vann sluppet ut. I tilfeller hvor analyseresultatene viser at konsentrasjonen av den aktuelle komponenten er under deteksjonsgrensen, er det benyttet en konsentrasjon på 50% av deteksjonsgrensen ved beregning av utslipp. Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) Gruppe Stoff Utslipp (kg) BTEX Benzen Toluen Etylbenzen 759 Xylen Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) PAH Naftalen* C1-naftalen C2-naftalen Side 17

20 C3-naftalen Fenantren* 55.6 Antrasen* 1.4 C1-Fenantren C2-Fenantren C3-Fenantren 35.7 Dibenzotiofen 13.5 C1-dibenzotiofen 38.8 C2-dibenzotiofen 67.0 C3-dibenzotiofen 2.1 Acenaftylen* 2.2 Acenaften* 4.5 Fluoren* 30.1 Fluoranten* 1.1 Pyren* 3.2 Krysen* 2.4 Benzo(a)antrasen* 1.0 Benzo(a)pyren* 0.2 Benzo(g,h,i)perylen* 0.5 Benzo(b)fluoranten* 0.9 Benzo(k)fluoranten* 0.2 Indeno(1,2,3-c,d)pyren* 0.2 Dibenz(a,h)antrasen* Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD) NPD Utslipp (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EPA-PAH (med stjerne)) 16 EPD-PAH (med stjerne) Utslipp (kg) Rapporteringsår Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Fenoler Fenol C1-Alkylfenoler C2-Alkylfenoler C3-Alkylfenoler 74.3 C4-Alkylfenoler 3.9 C5-Alkylfenoler 0.7 C6-Alkylfenoler 2.0 C7-Alkylfenoler 0.2 C8-Alkylfenoler 1.3 C9-Alkylfenoler Side 18

21 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C1-C3) Alkylfenoler C1-C3 Utslipp (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) Alkylfenoler C4-C5 Utslipp (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) Alkylfenoler C6-C9 Utslipp (kg) 12.6 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Organiske syrer Maursyre Eddiksyre Propionsyre Butansyre Pentansyre Naftensyrer Utvikling i utslipp av organiske syrer, aromater og alkylfenoler med produsert vann, kg BTEX (x100) NPD 16 EPA- PAH Fenol Alkylfenoler (C1-C3) Alkylfenoler (C4-C9) Organiske syrer (x100) Figure 3 Historisk utvikling i utslipp av organiske syrer, aromater og alkylfenoler med produsert vann. Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Andre Arsen 2.6 Bly 0.8 Side 19

22 Kadmium 1.0 Kobber 1.6 Krom 4.7 Kvikksølv 0.1 Nikkel 3.1 Zink 18.6 Barium Jern ,00 Utvikling i tungmetallutslipp med produsert vann, , ,00 log kg 1000,00 100,00 10,00 1,00 0,10 0, ,00 Barium Jern Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink Figure 4 Historisk utvikling av tungmetallutslipp med produsert vann fra Balder, Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) Gruppe Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) Radioaktivitet 226Ra Ra Pb Th 0 Side 20

23 4 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER 4.1 Samlet forbruk og utslipp En oversikt over samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fra Balder og Ringhorne i løpet av 2009 er gitt i tabell 4.1. Alle produksjonsstrømmer fra Ringhorne Øst prosesseres på Ringhorne og vil derfor ikke bli spesifisert separat. Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier C Injeksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H Kjemikalier fra andre produksjonssteder K Reservoar styring Utvikling i utslipp av svarte, røde, gule og grønne kjemikalier for de ulike bruksområdene er beskrevet i kapittel 5 Evaluering av kjemikalier. 4.2 Bore- og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Det ble ikke foretatt boreoperasjoner på Balder og Ringhorne-feltet i Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) Samlet forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier fra Balder og Ringhorne er gitt i tabell Mengdene er oppgitt som handelsvare, og er fordelt på Klif s standard funksjonsgrupper. Alle verdier er oppgitt i tonn. Utslipp er beregnet basert på produserte mengder, oljens fordeling i olje og vann strømmen, samt andel produsert vann sluppet til sjø. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier per innretning (Balder FPU og Ringhorne-plattformen) er oppgitt i vedlegg. På tabellene i vedlegg fremgår funksjon, hovedkomponent, løselighet, forbruk og utslipp av kjemikalier. Side 21

24 Tabell Samlet forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid Korrosjonshemmer Skumdemper Flokkulant Hydrathemmer Emulsjonsbryte Figur 4.1 viser historisk utvikling i forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier fra Balder Ringhorne-feltene. Forbruk, utslipp og injeksjon av produksjonskjemikalier - historisk utvikling ,00 11,00 10,00 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Forbruk Injeksjon Utslipp Total væske (olje+vann) MSm3 Figur 4.1 Historisk forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier. 4.4 Injeksjonskjemikalier (Bruksområde C) Samlet forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier er gitt i tabell Mengdene er oppgitt som handelsvare, og er fordelt på Klif s standard funksjonsgrupper. Alle verdier er oppgitt i tonn. Tabell Samlet forbruk og utslipp av injeksjonskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid Side 22

25 4.5 Rørledningskjemikalier (Bruksområde D) Det har ikke blitt benyttet rørledningskjemikalier på Balder eller Ringhorne i Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E) Samlet forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier er gitt i tabell Mengdene er oppgitt som handelsvare, og er fordelt på Klifs standard funksjonsgrupper. Alle verdier er oppgitt i tonn. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier per innretning er oppgitt i vedlegg. På tabellene i vedlegg fremgår funksjon, hovedkomponent, løselighet, forbruk og utslipp av kjemikalier. Tabell Samlet forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 8 Gasstørkekjemikalier Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Samlet forbruk og utslipp hjelpekjemikalier fra Balder og Ringhorne er gitt i tabell Mengdene er oppgitt som handelsvare, og er fordelt på Klif s standard funksjonsgrupper. Alle verdier er oppgitt i tonn. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier per innretning (Balder og Ringhorne) er oppgitt i vedlegg. På tabellene i vedlegg fremgår funksjon, hovedkomponent, løselighet, forbruk og utslipp av kjemikalier. Tabell Samlet forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid Korrosjonshemmer Oksygenfjerner Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Vaske- og rensemidler H2S Fjerner Andre Historisk utvikling i total utslipp av hjelpekjemikalier er fremstilt i figur 4.2. Figuren viser økt forbruk og utslipp fra 2008 til Kjemikaliene som benyttes på Ringhorne injiseres i formasjonen. Side 23

26 Forbruk, utslipp og injeksjon av hjelpekjemikalier - historisk utvikling Tonn Forbruk Utslipp Reinjeksjon Figur 4.2 Historisk forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier. 4.8 Kjemikalier fra andre produksjonsteder (Bruksområde H) Vann som ikke skilles ut i 1 st trinn separatoren på Ringhorne plattformen, men som transporteres sammen med Ringhorne olje til Balder FPU for videre prosessering der, inneholder rester av produksjonskjemikalier tilsatt på Ringhorne. Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fra andre produksjonssteder ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid Korrosjonshemmer Hydrathemmer Emulsjonsbryte Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (Bruksområde G) I forbindelse med transport av gass fra Balder til Jotun, tilsettes det en gul gasskorrosjonsinhibitor og avleiringshemmer til gass strømmen. Disse kjemikaliene er omfattet av utslippene av produksjonskjemikalier fra Balder og Ringhorne (tabell 4.2.2) Kjemikalier fra reservoar styring (Bruksområde K) Det ble ikke brukt eller sluppet ut kjemikalier knyttet til reservoar styring på Balder eller Ringhorne i Side 24

27 5 EVALUERING AV KJEMIKALIER 5.1 Samlet utslipp av kjemikalier Tabell 5.1 viser en oversikt over stoffene i det totale utslipp av kjemikalier på Balder og Ringhorne i 2009 fordelt på prioriterte lister. Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Basert på stoffenes iboende egenskaper, er disse gruppert som følger: Svarte: Røde: Gule: Grønne: Vann: kjemikalier som det kun unntaksvis gis tillatelse til utslipp av kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper kjemikalier på Plonor 1 -listen løsningsmiddel ExxonMobil benytter undervanns kontrollvæsken HW 540 V2 for styring av undervannsventilene på Balder-feltet. HW 540 V2 ble i 2004 reklassifisert fra rødt til svart kjemikalie, grunnet manglende giftighetstest på en persistent komponent (fargestoff). Fargestoffet utgjør omtrent 1% av produktsammensetningen. Produktet har siden 2002 stått på substitusjonsplanen og en rekke produkter har vært vurdert. ExxonMobil har bl.a gjennom samarbeid med StatoilHydro testet alternative produkt (SW40) på Norne, for mulig erstatning av både HW 433 på Sigyn og og HW 540 på Balder. Resultater fra denne testen viste at SW 40 ikke var kompatibel med undervannssystemene. ExxonMobil startet i 2008 opp et studie for å kartlegge nødvendig materialtesting, og skal videre gjennomføre kompatibilitetstesting av nye produkt med bedre miljøegenskaper. Fase 1 som er material kartleggingen av ventilsystemet på Balder er gjennomført. Fase 2 vil utføres i løpet av 2010 som går ut på å finne aktuelle kadidater som kan være aktuelle for felttesting. 1 PLONOR = Substances used and discharged offshore which are considered to Pose Little Or No Risk to the Environment. Side 25

28 Det ble sendt inn søknad om tillatelse til fortsatt bruk og utslipp av HW 540 inntil et mer miljøvennlig alternativt produkt er tilgjengelig. Oppdatert søknad for Balder- og Ringhorne ble sendt inn (S-30335). Fordelingen av utslipp av kjemiske stoffer i henhold til vann, grønn, gul, rød, og svart kategori er vist grafisk i figur 5.1. Fordeling av samlede kjemikalieutslipp fra Balder/Ringhorne Gule 10,46 % Røde 0,0333 % c Svarte 0,01426 % Vann 30,09 % Grønne 59,41 % Figur Fordeling av utslipp av kjemikalier sluppet ut på Balder-feltet i Historisk utvikling i fordeling av samlede kjemikalieutslipp fra Balder og Ringhorne i henhold til grønn, gul, rød og svart kategori er vist grafisk i figur 5.2. Fordeling av samlede kjemikalieutslipp ekskludert grønne kjemikalier - histo risk utvikling log tonn 1000,0 100,0 10,0 1,0 0,1 0,0 0,0 Gule (t onn) Røde (t onn) Svart e (t onn) 0, M erk: inkluderer kun Balder. Ringhorne dat a inkludert fom 2003 Figur Historisk utvikling i fordeling av samlede utslipp av kjemikalier på Balder-feltet 5.2 Bore- og brønnkjemikalier Det ble ikke foretatt boreoperasjoner på Balder og Ringhorne-feltet i Side 26

29 5.3 Produksjonskjemikalier Tabell 5.3 viser en oversikt over komponentene i det totale utslipp av produksjonskjemikalier på Balder og Ringhorne i 2009 fordelt på prioriterte lister. Tabell 5.3 Produksjonskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Fordelingen av utslipp av kjemiske stoffer i henhold til vann, grønn, gul, rød, og svart kategori er vist grafisk i figur 5.5. Fordeling av utslipp av produksjonskjemikalier fra Balder/Ringhorne Gule % 8,09 Røde % 0,00 Svarte % 0,00 Vann % 24,02 Grønne % 67,89 Figur Fordeling av utslipp av produksjonskjemikalier på de ulike kategoriene Historisk utvikling i fordeling av produksjonskjemikalier sluppet ut til sjø på Balder i henhold til grønn, gul, rød og svart kategori er vist grafisk i figur 5.6. Av figuren følger at det har vært en nedgang i utslipp av røde stoffer fram til 2005, og en økning i utslipp av gule stoff fram til med Det økte utslippet av gule stoff i 2009 skyldes redusert vanninjeksjonsmengde, Side 27

30 og økt vannmengde overbord, i tillegg til en økning i forbruket av korrosjonshemmer og flokkulant. 12 Fordeling av utslipp av produksjonskjemikalier Balder/RH ekskludert grønne kjemikalier 10 8 Gule Røde Svarte tonn Merk: inkluderer kun Balder. Figur Historisk utvikling i fordeling produksjonskjemikalier til sjø på Balder-feltet 5.4 Injeksjonskjemikalier Tabell 5.4 viser en oversikt over komponentene i det totale utslipp av injeksjonskjemikalier på Balder og Ringhorne i 2009 fordelt på prioriterte lister. Tabell 5.4 Injeksjonskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 201 Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Rørledningskjemikalier Side 28

31 Det ble ikke brukt eller sluppet ut rørledningskjemikalier på Balder- eller Ringhornefeltet i Gassbehandlingskjemikalier Tabell 5.6 viser en oversikt over komponentene i det totale utslipp av gassbehandlingskjemikalier på Balder i 2009 fordelt på prioriterte lister. Tabell 5.6 Gassbehandlingskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 200 Grønn 201 Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Hjelpekjemikalier Tabell 5.7 viser en oversikt over komponentene i det totale utslipp av hjelpekjemikalier på Balder og Ringhorne i 2009 fordelt på prioriterte lister. Tabell 5.7 Hjelpekjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Side 29

32 Fordelingen av utslipp av kjemiske stoffer i henhold til vann, grønn, gul, rød, og svart kategori er vist grafisk i figur 5.7. Fordeling av utslipp av hjelpekjemikalier fra Balder/Ringhorne Gule 11,46 % Røde 0,1131 % Svarte 0,05653 % Grønne 29,77 % c Vann 58,60 % Figur Fordeling av utslipp av hjelpekjemikalier på de ulike kategoriene Historisk utvikling i fordeling av hjelpekjemikalier sluppet ut til sjø på Balder i henhold til grønn, gul, rød og svart kategori er vist grafisk i figur Fordeling av utslipp av hjelpkjemikalier Balder/RH ekskludert grønne kjemikalier - historisk utvikling Gule Røde Svarte 8 tonn Merk: inkluderer kun Balder. Ringhorne data Figur Historisk utvikling i fordeling av hjelpekjemikalier til sjø på Balder. 5.8 Kjemikalier som tilsettes produksjonsstrømmen (Bruksområde G) Det transporteres ikke olje og gass i rørtransport systemer fra Balder eller Ringhorne. Ovenfor nevnte kjemikalier er derfor ikke tatt i bruk eller sluppet ut til sjø i Side 30

33 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder (Bruksområde H) Vann som ikke skilles ut i 1 st trinn separatoren på Ringhorne plattformen, men som transporteres sammen med Ringhorne olje til Balder FPU for videre prosessering der, inneholder rester av produksjonskjemikalier tilsatt på Ringhorne. Tabell 5.9 viser en oversikt over komponentene i det totale utslipp av kjemikalier på Balder fra Ringhorne i 2009 fordelt på prioriterte lister. Tabell Kjemikalier fra andre produksjonssteder SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Kjemikalier fra reservoar styring (Bruksområde K) Det ble ikke brukt eller sluppet ut kjemikalier knyttet til reservoar styring på Balder eller Ringhorne i Side 31

34 6 BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE FORBINDELSER Det ble ikke benyttet kjemikalier med miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter på Balder og Ringhorne- feltet i Side 32

35 7 UTSLIPP TIL LUFT Årsrapport til Klima- og forurensningsdirektoratet Kilder til utslipp og utslippsfaktorer Balder I 2009 var hovedkildene til utslipp til luft fra Balder-feltet forbrenning av gass og diesel til kraftgenerering, gass fakling og lasting av olje via skytteltankere. Feltspesifikke utslippsfaktorer er benyttet så langt disse er tilgjengelige. I tilfeller der det ikke eksisterer feltspesifikke faktorer for beregning av utslipp til luft, er OLF sine standard utslippsfaktorer benyttet for å beregne utslipp til luft. Utslippsfaktorene er listet opp i tabell 7.0a nedenfor. Fra og med blir utslippsfaktorene for CO 2 beregnet ihht program for måling og beregning av kvotepliktige utslipp. Tabell 7.0a Oversikt over faktorer benyttet for beregning av luftutslipp fra Balder-feltet Kilde Utslipps gass Utslippsfaktor Kommentar Brenngass CO 2 2,76 kg/sm 3 gass Årlig gjennomsnittlig utslippsfaktor, ref krav i kvotetillatelse/godkjent program NOx 33,9 g/sm 3 gass Leverandør data Fakkel CO 2 3,73 kg/sm 3 gass Ref. krav i kvotetillatelse/godkjent program NOx 1,4 g/sm 3 Standard OLF faktor (ref: OD januar 2008) Diesel, hovedmotor CO 2 3,17 tonn/tonn diesel Ref. krav i kvotetillatelse/godkjent program NOx 57,9 g/kg diesel Leverandør data Diesel, andre motor CO 2 3,17 tonn/tonn diesel Ref. krav i kvotetillatelse/godkjent program NOx 55 g/kg diesel Leverandør data Dieselfyrt kjel CO 2 3,17 tonn/tonn diesel Ref. krav i kvotetillatelse/godkjent program NOx 32,6 g/kg diesel Leverandør data Ringhorne I 2009 var kilden til utslipp til luft fra Ringhorne-feltet forbrenning av gass og diesel til kraftgenerering, samt avbrenning av mindre mengder gass til fakkel. Feltspesifikke utslippsfaktorer er benyttet så langt disse er tilgjengelige. I tilfeller der det ikke eksisterer feltspesifikke faktorer for beregning av utslipp til luft, er OLF sine standard utslippsfaktorer benyttet for å beregne utslipp til luft. Fra og med blir utslippsfaktorene for CO 2 beregnet ihht program for måling og beregning av kvotepliktige utslipp. Side 33