UTSLIPPSRAPPORT for Eldfisk feltet

Transkript

1 UTSLIPPSRAPPORT 2007 for Eldfisk feltet

2 Innledning Rapporten dekker utslipp til sjø og til luft, samt håndtering av avfall fra Eldfisk-feltet i år Kontaktpersoner hos ConocoPhillips (COPNO) er: Kontaktperson Telefon E-postadresse Gro Alice Gingstad Gro.gingstad@conocophillips.com Monica Aasberg Monica.aasberg@conocophillips.com ii

3 Innholdsfortegnelse 1 STATUS FELTETS STATUS Generelt Beskrivelse Eldfisk-feltet MILJØPROSJEK TER I MILJØRELATERTE OLF-PROSJEKTER CONOCOPHILLIPS HAR DELTATT I AVVIK SBEHAN DLING AV OVERSKRIDELSER I ÅR Avvik ift. utslippstillatelser på feltet STATUS FOR PRO DUKSJONSMENGDER STATUS NULLUTSLIPPSARBEIDET Kjemikalier Bore og Brønnservice UTFASNINGSPLANER UTSLIPP FRA BORING BRØNNSTATUS BORIN G MED VANNBASERT BOREVÆSK E BORIN G MED OLJEBASERT BOREVÆSKE BORIN G MED SYNTETISKBASERT BOREVÆSKE TRANSPORT AV SLAM OG K AKS FRA ANNET FELT TIL ELDFISK UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN UTSLIPP AV OLJE O G OLJEHOLDIG VANN Samlede utslipp av hver utslippstype i år Avvik Beskrivelse av renseanleggene Analyser av olje i vann UTSLIPP AV TUNGMETALLER MED PRODUSERT VANN UTSLIPP AV AROMATER OG ALKYLFENOLER MED PRODUSERT VANN UTSLIPP AV RADIOAKTIVITET BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER SAMLET FORBRUK OG UTSLIPP BORE- O G BRØNNKJEMIK ALIER (BRUKSO MRÅDE A) PRODUKSJONSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE B) INJEKSJONSVANNSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE C) RØRLEDNINGSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE D) GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER (BRUKSO MRÅDE E) HJELPEK JEMIK ALIER (BRUKSOMRÅDE F) KJEMIKALIER SO M TILSETTES EKSPORTSTRØMMEN (BRUKSOMRÅDE G) KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER (BRUK SOMRÅDE H) VAN NSPORSTOFFER EVALUERING AV KJEMIKALIER SAMLET UTSLIPP AV KJEMIKALIER BOREKJEMIKALIER PRODUKSJONSKJEMIKALIER INJEKSJONSVANNSKJEMIKALIER RØRLEDIN GSKJEMIKALIER GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER HJELPEK JEMIK ALIER KJEMIKALIER SO M GÅR MED EKSPORTSTRØMMEN KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER VAN NSPORSTOFFER RAPPORTERING TIL OSPAR BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE FORBINDELSER BRUK OG UTSLIPP AV PRIORITERTE MILJØ FARLIGE FORBINDELSER SOM TILSETNINGER I PRODUKTER BRUK OG UTSLIPP AV PRIORITERTE MILJØ FARLIGE FORBINDELSER SOM FO RURENSNINGER I PRODUKTER iii

4 7 UTSLIPP TIL LUFT UTSLIPP TIL LUFT FRA FORBRENNINGSPROSESSER Permanent plasserte innretninger, geografisk splitt UTSLIPP VED LAGRIN G OG LASTING AV RÅOLJE DIFFUSE UTSLIPP O G KALDVEN TILERING AKUTT FORURENSNING TIL SJØ AKUTTE OLJEUTSLIPP AKUTT FORURENSNING AV K JEMIKALIER OG BORESLAM AKUTT FORURENSNING TIL LUFT HISTORISK O VERSIKT FOR AKUTTE FORURENSN IN GER AVFALL FARLIG AVFALL KILDESORTERT AVFALL SO RTERINGSGRAD VEDLEGG OVERSIKT AV OLJEINNHOLD FOR HVER VANN TYPE MASSEBALANSE FOR ALLE KJEMIKALIER ETTER FUNK SJONSGRUPPE OVERSIKT OVER ALLE AKUTT UTSLIPP OVERSIKT OVER NEDSTENGN IN GER I iv

5 1 STATUS 1.1 Feltets status Generelt Denne utslippsrapporten dekker utslipp fra aktiviteter på Eldfisk feltet innen utvinningslisens 018, der ConocoPhillips Skandinavia er operatør. Rettighetshavere i utvinningstillatelse 018: Status pr TOTAL E&P Norge AS 39,896% ConocoPhillips Skandinavia AS 35,112% Eni Norge AS 12,388% Norsk Hydro Produksjon a.s 6,654% Petoro AS 5,000% Statoil ASA 0,950% 1 K ilde: Olje- og Energ idep., F akta 2005 No rsk petro le um svirksom he t Gassproduksjonen fra Eldfisk går til Ekofisk 2/4 J, mens oljen fraktes via Ekofisk 2/4J til Teesside terminalen i England Beskrivelse Eldfisk-feltet PLATTFORM TYPE/FUNKSJON Eldfisk 2/7 A(lpha)* Brønnhodeplattform Eldfisk 2/7 FTP* Prosesseringsplattform Eldfisk 2/7 B(ravo) Integrert plattform (brønnhode/prosess) Eldfisk 2/7 E* Installert i 1999 Vann- og gassinjeksjonsplattform * Disse tre plattfomene er sammenknyttet i Eldfisk kompleks Produksjonen på Eldfisk startet i Vanninnsprøyting i reservoaret startet i mars 2000, og gassinnsprøyting i september Eldfisk 2/7 E plattformen ble installert på feltet i juli Eldfisk 2/7 E ble verdens første plattform som bruker eksosvarmen fra gassturbinene til produksjon av elektrisk kraft. Totalt kan pioneranlegget produsere i overkant av 10 MW. Sammen med diesel generatorer på Eldfisk 2/7 A, forsyner Eldfisk 2/7 E både Eldfisk A, FTP og E samt den ubemannede Embla-plattformen med elektrisitet. På grunn av fremskredet korrosjon i oljerørledningen mellom Eldfisk 2/7 B og Ekofisk 2/4 J ble deler av denne erstattet av ny rørledning i oktober Den nye rørledningen erstatter 9,7 km av den 17,4 km lange rørledningen, og tilsvarer det som utgjorde den eldste delen av rørledningen (fra Eldfisk 2/7 B mot Ekofisk kompleks). Port Reval, med 354 tilgjengelige senger, er leid inn som ekstra boligkvarter på Eldfisk kompleks fra begynnelsen av august Flotellet ligger nå forankret med bruforbindelse til Eldfisk 2/7 E, der det blir liggende fram til sommeren

6 Det har vært 30 nedstegninger på Eldfisk i Dette inkluderer både feltnedstegninger, plattformnedstegninger og unit nedstegninger. For fullstendig oversikt over disse nedstegningene se vedlegg

7 1.2 Miljøprosjekter i 2007 Substitusjon av kjemikalier Det har i 2007 vært utfasing av en rød korrosjonshemmer. Det er få røde kjemikalier igjen å substituere, og disse er det også teknisk vanskelig å erstatte. Av kjemikalier med utslipp til sjø er det kun ett rødt kjemikalie igjen. Resultater av substitusjonsarbeidet er gitt i seksjon 1.7 Utfasningsplaner. ERMS prosjektet ConocoPhillips har deltatt i ERMS (Environmental Risk Management System) som ble avsluttet I Vi viser til kapittel om forskning og utvikling for dette prosjektet. Etablering av felles utslippsbasis og tre års reduksjonsplan En av nøkkelaksjonene innenfor HMS arbeidet i (NSBU) North Sea Business Unit i var å velge ut prosjekter for videre oppfølging innen for satsingen Establish baseline and three year reduction plan Prosjekter som ble sett videre på er: Fakkelgass re-kompressor re-installering. Dette prosjektet er satt på vent som følge av stor usikkerhet med hensyn på teknologien som finnes. Man skal se på evt. ny teknologi/applikasjon av teknologi i Mulig installasjon av varmegjenvinning på turbiner på 2/4J for elektrisitetsproduksjon i en dampturbin. Aker Kværner har utført en studie på dette til en kostnad av ca 2 mill. Kr. En mulighetsstudie viser at det antagelig er mulig å installere ett slikt anlegg som kan produsere opp til 29 MW med ingen eller lav økning i CO2 utslipp. COPSAS har gjort kost/nytte vurderinger av ett slikt anlegg som viser dårlig kost/nytte. Videre er behov for offshorearbeid på ca timer så stort at gjennomføring er uaktuell. 1.3 Miljørelaterte OLF-prosjekter ConocoPhillips har deltatt i ConocoPhillips deltar i de fleste arbeidsgrupper i OLF som jobber med ulike miljøproblemstillinger. Arbeidsgrupper som vi deltar aktivt i er; Utslipp til sjø: Koordineringsgruppe for Miljøovervåkning Akutte utslipp Rapportering Arbeidsgruppe utslipp til sjø Utslipp til luft: Arbeidsgruppe teknologi og kompetanse Virkemiddelgruppe 3

8 Annet: ConocoPhillips er også representert i utvalg for ytre miljø 4

9 Forskning og utvikling Innsatsen innen forskning har i 2007 resultert i en FoU prosjekt portofølge som består av 116 prosjekter med en kostnad ramme på 111 millioner kroner. De prosjektene vi går inn i har en klar knytning opp mot våre operasjonelle behov. 22 prosjekter er avsluttet i løpet av året og mange av disse er tatt i bruk i våre opperasjoner med betydelige kostnadsbesparelser og suksess. NSBU 2007 budget Operations Improvem ent 28% Productivity Enhancem ent 3% Re servoir Characte ris ation 10% Se ism ic Imaging 6% Integrated Operations 15% ER 12% Arctic and Environment 17% Advanced Drilling 9% Et av initiativene som har blitt iverksatt i FoU avdelingen i løpet av 2007 er å etablere et program for "Asset Integrity" (Infrastruktur integritet). Eksempel på tema i dette programmet er korrosjon deteksjon og bekjempelse, struktur analyser og bølge kraft beregninger. Dette er problemstillinger vi som selskap stadig søker mer kunnskap om og som er av stor viktighet for våre opperasjoner. Programmet består i dag av 20 ulike prosjekter og har en total kostnadsramme på nær 16 millioner kroner. Et annet av prosjektene vi har hatt i løpet av 2007 er "Safe Sea Lift". Dette prosjektet sikter mot å øke sikkerheten av plattform kranløft aktiviteter fra båt. Man har utviklet og installert utstyr og programvare på lastebåt og plattformkran som muliggjør at Kranfører og båt kaptein har full oversikt over hvor mye lasten på båt dekket beveger seg vertikalt i forhold til hvor den stå på dekket. Dette vil være svært viktig informasjon å ha tilgang til og vil kunne forhindre at man foretar løft i de tilfellene der man har for mye sjøgang. Pr i dag beregnes dette ut fra tabeller og man har faktisk estimert at man med dette nyutviklede programmet vil kunne øke tilgjengeligheten av sjøløft med opp til 20% og fortsatt ha en sikrere operasjon. ConocoPhillips har også i 2007 hatt et omfattende miljøprogram som består av 12 prosjekter relatert til forskning innen Arktisk miljø. Det ble bl.a. arrangert en arktisk miljøkonferanse i Calgary høsten 2007 der deltakere fra Norske FoU institusjoner, forskningsrådet, Demo2000, Canadiske FoU miljøer, myndigheter og representanter fra urbefolkningen i Canada og Alaska deltok. Prosjektene spenner over et bredt spekter og inkluderer blant annet: vær og klima, polartorsk, Isbreens tilbaketrekning og studier og felt forsøk der man ser på muligheten for CO2 lagring i grunnen på Svalbard. "Oil in ice infested waters - programmet" tester ut eksisterende oljesamlings teknologi samt utvikler forbedret utstyr og prosedyrer for bruk i arktiske områder. Det har vært gjennomført et feltforsøk med olje i is på Svalbard med fokus på å studere forvitringsegenskapene til olje i is fylte farvann samt intervall for brenning av olje i is. 5

10 En annen viktig aktivitet i det Arktiske programmet har vært å etablere miljøkonferansen Arctic Frontiers. Denne ble arrangert for andre gang i Tromsø i januar og samlet 500 deltakere fra 20 nasjoner. ConocoPhillips har også kjørt flere miljø prosjekter i 2007 med fokus på ytre miljø i forhold til våre daglige aktiviteter. Av eksempler kan nevnes effekt av produsert vann fra Ekofisk på torsk før start av renseteknologien CTOUR, Nitritt som mulig alternativ til biocid i rørledninger og katalytisk oksidasjon av produsert vann som alternativ rensemetode. Videre har ConocoPhillips Norge en lang tradisjon med samarbeid med Universiteter i Norden og UK. Vi har over flere år kjørt spennende prosjekter sammen med dem og har støttet flere PhD studenter i deres arbeid. I løpet av 2007 så har 60 FoU prosjekter vært kjørt hos disse Universitetene og vi har støttet 72 PhD-studenter. 1.4 Avviksbehandling av overskridelser i år 2007 I forbindelse med avviksbehandlingen av overskridelser i år 2007 listet i tabell 1-1, er intern prosedyre 4920 benyttet. Alle unntak behandles ved hjelp av ConocoPhillips sitt interne rapporteringssystem SAP. Her vil de berørte parter ha ansvar for å identifisere årsaken til avviket, tiltak som må iverksettes i organisasjonen og hvordan dette skal unngås i ettertid. 6

11 1.4.1 Avvik ift. utslippstillatelser på feltet Avvik Plattform Type COPNO ref. Overskridelse Avvik Kommentarer Eldfisk 2/7 A Drenasje vann Olje i vann Jan.-des. 37 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Eldfisk 2/7 FTP Drenasje vann Olje i vann Jan- des. 37 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Eldfisk 2/7 E Drenasje vann Olje i vann Jan. 32 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Eldfisk 2/7 E Drenasje vann Olje i vann Mar. 94 mg(l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Eldfisk 2/7 E Drenasje vann Olje i vann Apr. 40 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Eldfisk 2/7 E Drenasje vann Olje i vann Mai. 67 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Eldfisk 2/7 E Drenasje vann Olje i vann Jun. 113 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Eldfisk 2/7 E Drenasje vann Olje i vann Aug. 111 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Eldfisk 2/7 E Drenasje vann Olje i vann Sep. 316 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Eldfisk 2/7 E Drenasje vann Olje i vann Okt. 123 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Eldfisk 2/7 E Drenasje vann Olje i vann Nov. 293 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Eldfisk 2/7 E Drenasje vann Olje i vann Des. 35 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Eldfisk 2/7 B Kjemikalie Bruk uten tillatelse Tros TC 1010 Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Eldfisk 2/7 A Kjemikalie Manglende økotoks. testing CRO Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP, avvikssøknad sendt SFT - avslag Eldfisk 2/7 FTP Produsert vann Olje i vann Jun. 36,54 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Eldfisk E drenasjevann: I juni 2007 ble drainrør fra avgassingstank for klorinator lagt om fra non-hazardeous drain tank til direkte over bord (ref. PMO Bygge om drain fra klortank). Dette for å unngå opphopning av salter i draintank etter den daglige utflushingen fra avgassingstanken. Salter fra avgassingstanken har gitt oss store problemer med instrumenteringen i draintanken, med den følge at pumper har blitt kjørt tørre og ikke fungert. Det er fortsatt en del problemer rundt instrumenteringen, og det vil bli gjort en ny gjennomgang av denne nå i februar/mars Gjeldende utslippstilletelse for PL018: not Oppdatering av tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven, boring og produksjon på Ekofiskområdet (PL018) ConocoPhillips, datert , SFT ref. 2006/ not "Bruk og utslipp av kjemikalier og utslipp til luft knyttet til produksjon på Ekofisk 2/4M" - denne inkluderer oppdatering av rammetillatelse PL 018 datert 8/7-05, SFT re. 2005/

12 not "tillatelse til bruk av kjemikalier Eldfisk og Ekofisk ConocoPhillips" - dette gjelder egentlig bruk av CRO på ELDB, men rammen er også oppdatert 2/2-2005, SFT ref. 2005/ Tillegg: not " Bruk av eksportkjemikalie på Ekofisk 2/4J, SFT ref. 2005/ , datert 5/12/-05 not " Tillatelse til bruk og utslipp av sporstoffer Ekofisk 2/4X ConocoPhillips", SFT ref. 2005/ , datert 22/ Not Tillatelse til bruk og utslipp av fargestoff MS200 Conocophillips, SFT ref. 2006/ , datert Not , Utslipp av tritiert vann til grunn på Tor, datert Not , Utslipp av naturlig forekommende radioaktive stoffer i forb. med petroleumsvirksomhet, datert Not , Utslipp av tritium i forbindelse med tracerundersøkelser på Ekofisk og Eldfisk, datert Not , Injeksjon av kvikksølvholdig materiale fra rør-og produksjonsanlegg på Ekofisk, SFT ref. 2003/ , datert Not , Tillatelser til utslipp og bruk av fargestoff MS 1571 for testing av sea-sumper på Ekofisk 2/4 B og Eldfisk 2/7 FTP, ref. e-poster datert 11. mai og 19. okt

13 1.5 Status for produksjonsmengder Tabell 1.0a - Status forbruk Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tabell 1.0b - Status produksjon Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

14 Historiske data og prognoser Figur 1-1 Produksjon av olje på feltet (Sm 3 o.e.) Eldfisk Oljeproduksjon prognose År Figur 1-2 Produksjon av gass på feltet (mill. Sm3 o.e.) Eldfisk Gassproduksjon prognose År

15 Figur 1-3 Produsert vann (m 3 ) ELDFISK (inkl. Embla) FELTET Vannproduksjon prognose m Vannproduksjon fra Embla er inkludert på Eldfisk, fordi produksjonen fra Embla går til Eldfisk kompleks for prosessering, og produsert vannet slippes ut fra Eldfisk 2/7 FTP. 11

16 1.6 Status nullutslippsarbeidet Det har i 2007 ikke blitt levert egne rapporter angående status på nullutslippsarbeidet. I 2006 ble det levert to rapporter til SFT som omhandler status på nullutslippsarbeidet i PL 018 området. Rapportering av kostnadstall og EIF verdier i forbindelse med nullutslippstiltak, juni Ekstrarapportering i forbindelse med nullutslippsarbeidet 2006, oktober Status på nullutslippsarbeidet i PL 018 området ble også presentert i en egen rapport til SFT i juni 2003, samt kommunisert til SFT i april Nedenfor er det gitt en oppdatering av nullutslippstiltak utført for Eldfisk feltet. Den relativt lave miljørisikoen knyttet til produsert vann utslippene fra Eldfisk-feltet gjør det lite hensiktsmessig med store kapitalkrevende modifikasjonsprosjekter for å redusere utslippene. Fokus har derfor vært på prosessoptimalisering, eliminering av utslipp og substitusjon av kjemikalier. EIF kjøringer i 2004 og i 2005 har bekreftet dette bildet. Prosessoptimalisering: Under feltnedstengningen i 2004 ble det utført mye arbeid for å bedre separasjon og optimalisere prosessen på Eldfisk plattformene. Nye coalescerpakker i separatorer og omfattende rengjøring av rørsystemer bidro til at olje i vann konsentrasjonen ble redusert betraktelig. Installering av sandhåndteringssystem bidro også til denne reduksjonen. Eliminering av utslipp: I 2005 ble injeksjonspunktet for korrosjonshemmer for oljerørledningen fra Eldfisk 2/7 B til Teesside, England flyttet fra oppstrøms separator til nedstrøms separator. Dette medfører en betydelig reduksjon i miljørisiko, da EIF beregninger har vist at rundt 50 % av miljørisiko fra Eldfisk 2/7 B stammet fra denne korrosjonshemmeren. Et nytt injeksjonspunkt for biosid (korrosjonsbeskyttelse for oljerørledningen) ble videre installert nedstrøms separator, for å hindre utlekking av kjemikaliekomponenter til sjø. Vudering av renseteknologi: PECT-F ble testet på Eldfisk 2/7FTP og Eldfisk 2/7 B i Installasjon av PECT-F ble vurdert i 2005 for Eldfisk 2/7B. Under 2004 Shutdown ble det klargjort for PECT-F installering, men nye EIF beregninger viste en EIF reduksjon på % ved en renseeffektivitet for olje i vann på %. Sammen med oppdaterte kostnadstall hadde tiltaket en kost nytte effekt i størrelsesorden NOK/EIF redusert. Installasjon av PECT-F på Eldfisk 2/7 B ble på denne bakgrunn ikke vurdert til å være kostnadseffektivt, og tiltaket ble ikke gjennomført. Resultatene og erfaringene fra testing av EPCON på EKOJ ble evaluert i En kost/nytte vurdering for installasjon av EPCON på Eldfisk 2/7FTP ble utarbeidet i En renseeffekt på % av olje i vann nivå ble vurdert å gi en EIF reduksjon på %. Tiltaket hadde en kost nytte effekt i størrelsesorden NOK/EIF redusert. Installasjon av EPCON på Eldfisk 2/7 FTP ble på denne bakgrunn ikke vurdert til å være kostnadseffektivt, og tiltaket ble ikke gjennomført. 12

17 1.6.1 Kjemikalier Bore og Brønnservice I 2007 ConocoPhillips kjørte KIV beregning på komponent nivå for alle brønnintervensjonskjemikalier. Resultat fra disse beregningene viser en vesentlig reduksjon av rød komponenter sluppet ut til sjø (se kapittelet som omhandler utfasningsplaner for mer informasjon). Figurene under viser prosentandel fordeling av utslipp av kjemikalier i boring og brønnservice fordelt på SFT fargeklassifisering for I boring er utslipp av røde og sorte kjemikalier 0% av total utslipp. I tillegg er alle røde gjengefett og jekkefett også faset ut. I brønnservice er utslipp av røde kjemikalier på 0,0001% kontra 1% in 2006 (og 2% i 2005) Utslipp av brønnserv ice-kjemikalier per fargekategori 2 % 1 % 0.00 % Grønn Gul Rød Vann 97 % 1.7 Utfasningsplaner Følgende kategorier er opprettet av SFT som støtte for klassifisering av kjemikalier som prioriterte for substitusjon med hensyn til ytre miljø: 1) Sort kategori Sort kategori omfatter stoffer som inngår i følgende lister: Prioritetslisten fra St. meld. Nr. 21 ( ). OSPAR List of Chemicals for Priority Action, jf OSPAR Strategy with regard to Hazardous Substances I tillegg skal stoffer med følgende økotoksikologiske egenskaper kategoriseres som sorte: Stoff som har både biodegradering BOD28 <20 % og bioakkumuleringspotensial Log Pow 5. Stoff som har både biodegradering BOD28 <20 % og er giftig (LC50 eller EC50 10mg/l) 13

18 Stoff som er antatt å være arvestoffskadelig eller er reproduksjonsskadelige. 2) Rød kategori Rød kategori omfatter stoffer med følgende økotoksikologiske egenskaper: Uorganiske stoffer som er meget giftige (EC50 eller LC50 1 mg/l) Organiske stoffer med bionedbrytbarhet BOD28 < 20 % Organiske stoffer eller stoffblandinger som møter to av tre av de følgende kriterier: 1. Bionedbrytbarhet, BOD28 < 60 % eller 2. Bioakkumuleringspotensial, Log Pow 3 og molekylvekt <700 eller 3. Giftig, LC50 eller EC50 10 mg/l For stoffer som er moderat nedbrytbare (tilsvarende biodegradering BOD28 mellom 20 og 60%) skal egenskapene til nedbrytningsproduktene vurderes. Nedbrytningsprodukter som vurderes som miljøfarlige skal prioriteres for substitusjon. Alle produkter i etterfølgende tabeller er identifisert som prioritert for utfasing. Samtidig har produktene blitt klassifisert, hvor dette er mulig, som høy, medium eller lav i forhold til prioritert rekkefølge basert på alvorlighetsgrad og teknologimuligheter basert på BAT (Best Available Technology). Prioriteringen er basert på en vurdering av faktorer som inkluderer: Iboende egenskaper, kategorisering i gul, rød eller svart gruppe Utslippsvolumet for et produkt. Bidrag til EIF Klassifisering i forhold til Helse- og arbeidsmiljø All annen informasjon relatert til kjent miljørisiko for miljøbetenkelige komponenter Flere detaljer omkring utfasings-planene er tilgjengelig hos ConocoPhillips. Utfasingsplanene som er laget i fellesskap med leverandørene dokumenterer planlagte og utførte tiltak. Bore- og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Utfasing av kjemikalier i Boring Substitusjons kjemikalie Status utfasing Nytt kje mikalie Be grunne lse Utslipp til sjø? Priorite t 1-bromonapthalene Erstatningsprodukt ikke identifisert RØD NEI LAV Bentone Erstatningsprodukt ikke identifisert RØD NEI LAV Bentone Erstatningsprodukt ikke identifisert RØD NEI LAV 14

19 Substitusjons kjemikalie Status utfasing Nytt kje mikalie Be grunne lse Utslipp til sjø? Priorite t Bestolife 2010 NM Ultra Bestolife 3010 Ultra Jet Lube Kop r Kote Utfaset 2007 Jet Lube Seal Guard ECF RØD JA HØY Utfaset 2007 Bestolife 3010 Special RØD JA HØY Utfaset 2007 Jet Lube NCS-30 (ECF) RØD JA HØY Emul HT Ingen erstatningsprodukt identifisert. RØD NEI MED Flozan L Injeksjons- og beredskapskjemikalie Gult erstatningsprodukt identifisert, kan implementeres 3Q RØD NEI MED SCR-500L Beredskapskjemikalier / HPHT Retarder Evaluering av nytt erstatningsprodukt er pågående. RØD JA MED Statoil Multidope Utfaset 2007 Jet Lube Jacking Grease RØD JA HØY VersaTrol Parafloss RØD NEI LAV Versatrol HT WARP. Erstattet med Parafloss for lavtemperatur boring. RØD NEI MED Utfasing av kjemikalier i Brønnservice Substitusjons kjemikalie Status utfasing Nytt kjemikalie Begrunnelse Utslipp til sjø? Priorite t Liquid Stone LSP-1 FL-32L Mulig erstatningsprodukt identifisert RØD NEI MED B Erstatningsprodukt identifisert (B297) RØD JA LAV J564 Fortsatt i bruk pga kost/nytte verdi (se egen begrunnelse) RØD JA LAV 15

20 Kjemikalier for brønnintervensjon - KIV beregning og kjemikaliesubstitusjon ConocoPhillips utførte I 2007 KIV-beregninger på alle brønnintervensjonskjemikalier for å beregne andelen vannløselige komponenter som slippes ut til sjø via produsert vann. Brønnintervensjonskjemikalier (fra syrestimulering, etc.) produseres fra brønnen når den settes tilbake i produksjon etter intervensjon. Den første delen av tilbakestrømninger fra Ekofisk-feltet rutes til Teesside via oljestrømmen, men etter en stund dirigeres brønnstrømmen til produksjonsseparatorene. Her blandes tilbakestrømningen med produsert vann og slippes ut til sjø. Tidligere har ConocoPhillips brukt 1/3-regelen for å kalkulere kjemikalieutslippene til sjø. Denne metoden tar ikke hensyn til vannløselighet til kjemikaliekomponentene eller vanninnhold i produksjonen. Resultatene av KIV-beregningene viste helt andre utslippsfaktorer enn 1/3, spesielt for de få kjemikaliene med røde komponenter. Disse er generelt oljeløselige. Når det gjelder J564 (se utfasingsplan) er reduksjonen i de beregnede mengdene røde komponenter sluppet ut til sjø redusert med mer enn 99% (utslippsfaktoren ble redusert fra 33% til <0,1%). Denne informasjonen ble brukt i en kost-nytte beregning for å evaluere utfasing av dette kjemikaliet til fordel for et gult erstatningskjemikalie. I tillegg til markant økte kostnader for det gule produktet, ville det også være nødvendig med et tilleggsprodukt, og volumet av de gule produktene ville være større enn volumet av J564. For arbeidsmiljø ble det konkludert at forbedringene ville være minimale ved overgang til de gule produktene. Det ble også utført en EIF-analyse for J564. Denne bekreftet at bruk og utslipp av J564 ikke vil bidra til økning av den totale EIF fra produsert vann fra Ekofisk. Dermed, gitt den lave andelen røde komponenter som vil slippes til sjø og den store kostnadsøkningen, ble det besluttet å fortsette å bruke J564 inntil videre. Bakgrunn og resultat av denne evalueringen ble presentert for SFT (Nina Mari Jørgensen) i mai Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) Rød oljeløselig korrosjonshemmer brukt tidligere er ikke lenger i bruk på Eldfisk 2/7A. På grunn av fortsatt behov for korrosjonshemmer topside, benyttes nå FX 1850 som er i gul kategori. Korrosjonshemmer FX 2772 beskrevet nedenfor under eksportkjemikalier brukes også i mindre mengder i gassrørledning til Ekofisk 2/4J. Dette skyldes at korrosjonshemmer for oljeeksportledning og gassrørledning (produksjonskjemikalie) tar produkt fra samme tank. Det er opprettet to arbeidsordrer for separasjon av de to kjemikaliesystemene på henholdsvis 2/7 B og 2/7 FTP for å skille disse tankene. Arbeidet planlegges utført i løpet av 2008/2009. Produksjonskjemikalier Substitusjons Status Kjemikalie utfasing Nytt kjemikalie Begrunnelse Priorite t FX 2772 korrosjonshemmer 2008/2009 FX 1850 er aktuell kandidat etter separasjon av systemene RØD HØY 16

21 Eksportkjemikalier (Bruksområde G) Det brukes korrosjonshemmer CRO på Eldfisk 2/7 B oljerørledning for å hindre korrosjon i rørledningen. Leverandør Nalco utreder alternativer, men ingen er klare enda. Korrosjonshemmer FX 2772 i rød kategori ble tatt i bruk på Eldfiskfeltet som erstatning for CRW grunnet økende korrosjon i eksportrørledningen. Applikasjonen er meget krevende teknisk. Det trenges en lengre periode med teknisk overvåkning av dette nye produktet. Miljømessig er det også svært viktig at korrosjonshemmeren som beskytter hovedrørledningen opprettholder den tekniske integriteten av rørledningen. Aquateam har i løpet av 2007 gjennomført en studie som konkluderer med at bruk av både CRO og FX 2772 medfører lav risiko ved utslipp i Teesside. Utslippsmengdene av røde stoffer vurderes å være lave. Vi ønske å gjøre en fullstendig vurdering av kjemikalienes tekniske effekter over tid før det vurderes ytterligere substitusjon av disse to produktene. Eksportkjemikalier Substitusjons Kjemikalie Status utfasing Nytt kjemikalie Begrunnelse Priorite t Korrosjonshemmer FX 2772 CRO Effekt av kjemikalie må vurderes en periode Effekt av kjemikalie må vurderes en periode FX 1850 er mulig kandidat. I alt fire alternativer vurderes teknisk/miljømessig Leverandør Nalco vurderer kandidater. RØD RØD EC6207A Ikke identifisert Yrkeshygiene Medium Høy Høy Injeksjonskjemikalier (Bruksområde C) Ingen injeksjonskjemikalier er prioritert for substitusjon. Rørledningskjemikalier (Bruksområde D) Rørledningskjemikalier brukt under normal operasjon i 2007 er alle, utenom en, i gul kategori. Fargestoff MS 200 som er i rød kategori er det ikke funnet alternativer til. Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E) Ingen gassbehandlingskjemikalier prioritert for substitusjon Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Alle hjelpekjemikalier i bruk er i gul kategori, og vurderes videre ikke å gi høy miljørisiko. Det er ingen hjelpekjemikalier som er prioritert for substitusjon. 17

22 2 UTSLIPP FRA BORING 2.1 Brønnstatus Brønnfordeling på feltet og tilhørende satelittfelt pr Produserende Produserbare Gassinjektorer Vanninjeksjons- Reinjeksjon brønner brønner brønner Eldfisk Bore-operasjoner på feltet i 2007 Brønn Type Vannbasert Olje 2/7 A-30 B Produksjon Slot recovery 8 ½, 12 ¼, 14 2/7 B-16 A Produksjon /8, 6 ½ 2.2 Boring med vannbasert borevæske Tabell Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Innretning 2/7-A-30 B ELDFISK A 2/7-B-16 A ELDFISK B Tabell Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Innretning 2/7-A-30 B ELDFISK A 2/7-B-16 A ELDFISK B Borekaks fra Eldfisk B blir transportert til Ekofisk 2/4 X for reinjeksjon. 2.3 Boring med oljebasert borevæske Borevæske som følger som vedheng til borekaks samt selve borekakset er reinjisert for alle brønnene. Prosent vedheng av basevæske til borekaks er på grunn av dette heller ikke oppgitt i vedlegg Det vises til samme vedlegg for detaljer per brønn boret med oljebasert borevæske. 18

23 Tabell Boring med oljebasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Innretning 2/7-A-30 B ELDFISK A 2/7-B-16 A ELDFISK B Tabell Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert 2/7-A-30 B ELDFISK A Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) Utslipp av basevæske som vedheng på kaks Innretning ELDFISK A 2/7-B-16 A ELDFISK B ELDFISK B Kaks fra boring på Eldfisk B ble sendt til Ekofisk 2/4 X for reinjeksjon. 2.4 Boring med syntetiskbasert borevæske Det har ikke vært boret med syntetiskbasert borevæske i år Transport av slam og kaks fra annet felt til Eldfisk Tabell Borekaks importert fra felt Væsketype Importert fra annet felt Oljebasert 0 Syntetisk

24 3 UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann Samlede utslipp av hver utslippstype i år 2007 Tabell Utslipp av olje og oljeholdig vann Vanntype Total vannme ngde (m3) Dispergert oljekonsen trasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengd e til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vannmen gde (m3) Vannvolu m til sjø (m3) Eksportert vannmengde (m3) Importert vannmeng de (m3) Vann i olje eksportert (m3) Produsert Fortregning Drenasje Kommentarer ang. drenasjevann: Eldfisk B: På bakgrunn av de nye grensene for olje-i-vann fra , ble det gjort en ny gjennomgang av estimatene for olje-i-vann konsentrasjonen for drenvann på Eldfisk B. De tidligere estimatene var basert på målinger som er gjort på utløpet fra sea-sumpen på Ekofisk 2/4 B, som er en enkel type sea-sump med ett kammer. I vurderingen av estimatene er det tatt hensyn til at sea-sumpen på Eldfisk B er av en to-kamret utførelse med forventet høyere virkningsgrad. Nytt estimat for Eldfisk B er satt til 25 mg/l. Eld A og Eld FTP: På bakgrunn av de nye grensene for olje-i-vann fra , ble det gjort en ny gjennomgang av estimatene for olje-i-vann konsentrasjonen for drenvann. De tidligere estimatene var basert på målinger som er gjort på utløpet fra sea-sumpen på Ekofisk 2/4 B, som er en enkel type sea-sump med ett kammer. Det var forventet at estimatene for olje-i-vann konsentrasjonen fra sea-sumpene på Eldfisk 2/7 A og Eldfisk 2/7 FTP kunne settes ned fordi disse sea-sumpene er to-kamret med forventet høyere virkningsgrad. Basert på tilbakemeldinger fra personell offshore om at sea-sumpene ikke fungerer tilfredsstillende har vi besluttet å ikke justere olje-i-vann konsentrasjonen for disse seasumpene, som dermed beholder estimatet på 37 mg/l inntil videre. I løpet av høsten 2007 har begge sea-sumpene blitt inspisert utvendig med ROV og med bruk av fargestoff, uten at det ble identifisert hull eller andre skader på det ytre kammeret. Det planlegges videre feilsøking i form av rengjøring og inspeksjon av indre kammer i sea-sumpene Avvik Det er registrert 12 avvik for drenasjevann på Eldfisk, og ett avvik for produsert vann. Se kap for nærmere beskrivelse. 20

25 3.1.3 Beskrivelse av renseanleggene Eldfisk 2/7FTP Skisse av renseanlegg for oljeholdig vann, Eldfisk 2/7 FTP S e p a r a to r D e g. p o t s jø Et temporært produsertvannanlegg ble i mai/juni 2002 erstattet av et nytt anlegg tilpasset produsertvannproduksjonen i feltets levetid. Vannbehandlingsanlegget består av tre hydrosykloner, en for produksjonsseparator, en felles og en for testseparator, som mottar vann fra produksjonsseparatoren og testseparatoren. Oljeholdig utløp fra hydrosyklonene ledes til oljekammeret i degasser vessel, og pumpes herfra tilbake til produksjonsseparatoren. Det "rene" vannet fra hydrosyklonene ledes til vannsida av degasser vessel. Her skimmes oljelaget på toppen av og renner over til oljekammeret av tanken. Fra degasser vessel slippes det rene vannet overbord. Anlegget er designet for en produsertvann rate på BPD. Det har i løpet av 2007 blitt satt i gang ny korrosjonsbehandling på manifolder på Eld 2/7 A, noe som gav et negativt utslag på OIW verdiene. Ratene er optimalisert med god virkning, i tillegg er ny flokkulant under uttesting for å bedre separasjonen ytterligere. Eldfisk 2/7 B Skisse av renseanlegg for oljeholdig vann, Eldfisk 2/7B S e p a r a to r D e g. p o t s jø Permanent vannbehandlingsanlegg ble satt i drift i februar Vannbehandlingsanlegget består av tre hydrosykloner, en for produksjonsseparator, en felles og en for testseparator, som mottar vann fra produksjonsseparatoren og testseparatoren. Oljeholdig utløp fra hydrosyklonene ledes til oljekammeret i degasser vessel, og pumpes herfra tilbake til produksjonsseparatoren. Det "rene" vannet fra hydrosyklonene ledes til vannsida av degasser vessel. Her skimmes oljelaget på toppen 21

26 av og renner over til oljekammeret av tanken. Fra degasser vessel slippes det rene vannet overbord. Hydrosyklonpakken er designet for BPD. Figur 3-1 Utviklingen av mengde produsert vann (Utsluppet vann) Eldfisk feltet Utviklinge n av mengde produsert v ann (til sjø) m

27 Figur 3-2 Utvikling av total mengde utsluppet olje Eldfisk felte t Total mengde olje som er sluppet ut med produsert v ann tonn Figur 3-3 Utvikling av oljekonsentrasjon i produsert vann Eldfisk felte t Utviklingen av oljekonsentrasjonen i produsert vann mg/l

28 3.1.4 Analyser av olje i vann Analysefrekvens for olje i vann På alle plattformene tas det vannprøver fra alle utløpene for produsert vann til sjøen hver dag for analyse av innhold av dispergert olje. I henhold til etablerte rutiner tas en blandprøve av det produserte vannet 4 ganger daglig, og denne blandprøven analyseres daglig. 1 desember 2005 skiftet Eldfisk 2/7 E lab til GC-analyse ved metode ISO Fra oktober 2006 gikk Eldfisk E lab over til å bruke ISO mod. Resultatene ble sjekket mot gammel metode, men det var ikke grunnlag for bruk av korrollering. 3.2 Utslipp av tungmetaller med produsert vann Det er utført to analyser av tungmetaller i produsert vann for 2007 for Eldfisk FTP og Eldfisk B, der det foreligger 3 prøveresultater for hver av analysene. Disse analyseresultatene ligger til grunn for den endelige feltspesifikke konsentrasjonsfaktoren. Analysen er gjennomført av West Lab Services i samarbeid med Analytica. Analysemetode eksl. kvikksøv: EPA 200.7og EPA 200.8, teknikk ICP-SMS Analysemetode for kvikksølv: EPA 200.7og EPA 200.8, teknikk atomfluorens. 3.3 Utslipp av aromater og alkylfenoler med produsert vann Det er utført to analyse av tungmetaller i produsert vann for 2007 for Eldfisk FTP og Eldfisk B, der det foreligger 3 prøveresultater for hver av analysene. Disse analyseresultatene ligger til grunn for den endelige feltspesifikke konsentrasjonsfaktoren. Analysen er gjennomført av West Lab Services. Analysemetode: PAH/NPD, alkylfenoler: BTEX, org.syrer, metanol: 3.4 Utslipp av radioaktivitet. M-036, GC-MS etter inndamping, GC-FID med Headspace -injektor. Det er utført fire analyse av radioaktivitet i produsert vann for Eldfisk FTP og fire analyser av radioaktivitet i produsert vann for Eldfisk B. Det foreligger 3 analyseresultater for de to første analysene for hver av plattformene. For de to siste analysene foreligger det ett analyseresultat. Alle disse analyseresultatene ligger til grunn for den endelige feltspesifikke konsentrasjonsfaktoren. Analysen er gjennomført av IFE. Metode: Høyoppløselig gammaspektrometri 24

29 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) Denne verdien er basert på 2 dager da miljøanalysene ble tatt. Olje-i vann verdien disse dagene kan ikke sies å være representativ for året. De årlige analysen for EldFTP viste en oljekonsentrasjon på 17,5 mg/l. Årsnittet for de daglige analysene ligger imidlertid på 17,04 mg/l. Tilsvarende for Eldfisk B, der de årlige analysene viste en oljekonsentrasjon på 7,4 mg/l, mens snittet for de daglige analysene ligger på 14,4 mg/l. For et representativt utslipp over hele 2007 se figur 3.2. Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) Gruppe Stoff Utslipp (kg) BTEX Benzen Toluen Etylbenzen 230 Xylen Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) PAH Naftalen* C1-naftalen C2-naftalen C3-naftalen Fenantren* 7.97 Antrasen* 0.16 C1-Fenantren C2-Fenantren C3-Fenantren 2.46 Dibenzotiofen 1.77 C1-dibenzotiofen 3.92 C2-dibenzotiofen 4.68 C3-dibenzotiofen 0.20 Acenaftylen* 0.35 Acenaften* 0.83 Fluoren* 5.44 Fluoranten* 0.18 Pyren* 0.40 Krysen* 0.25 Benzo(a)antrasen* 0.08 Benzo(a)pyren* 0.04 Benzo(g,h,i)perylen* 0.04 Benzo(b)fluoranten* 0.07 Benzo(k)fluoranten* 0.03 Indeno(1,2,3-c,d)pyren*

30 Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Dibenz(a,h)antrasen* Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD) NPD Utslipp (kg) 604 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EPA-PAH (med stjerne)) 16 EPD-PAH (med stjerne) Utslipp (kg) Rapporteringsår Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Fenoler Fenol C1-Alkylfenoler C2-Alkylfenoler C3-Alkylfenoler 76.4 C4-Alkylfenoler 5.6 C5-Alkylfenoler 0.8 C6-Alkylfenoler 0.2 C7-Alkylfenoler 0.1 C8-Alkylfenoler 0.2 C9-Alkylfenoler Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C1-C3) Alkylfenoler C1-C3 Utslipp (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) Alkylfenoler C4-C5 Utslipp (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) Alkylfenoler C6-C9 Utslipp (kg) 1.83 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Organiske syrer Maursyre

31 Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Eddiksyre Propionsyre Butansyre Pentansyre Naftensyrer Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Andre Arsen 0.68 Bly 0.64 Kadmium 0.05 Kobber 0.47 Krom 2.56 Kvikksølv 0.03 Nikkel 1.04 Zink Barium Jern Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) Gruppe Radioaktivitet Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) 226Ra Ra Pb Den høye 226 Ra verdien skyldes høy aktivitetskonsentrasjon på Eldfisk B. 27

32 Figur 3-4 Sammenligning av tungmetallutslipp i perioden Utvikling Tungmetallutslipp (eksl. jern, barium) Eldfisk feltet kg Sink Nikkel Kvikksølv Krom Kobber Kadmium Bly Arsen De årlige analysene for EldFTP viste en oljekonsentrasjon på 10,6 mg/l i 2006, mens den i 2007 lå på 17,8 mg/l. For Eldfisk B viste den årlige analysen en oljekonsentrasjon på 12,2 mg/l i 2006, mens den i 2007 lå på 7,4 mg/l. Det har vært en betydelig nedgang i utslipp av metaller i 2007 sammenlignet med 2006, da utslippene var forholdsvis høye. Det antas at dette skyldes en intensivering av korrosjonsbehandlingen i

33 Figur 3-5 Sammenligning av barium og jernutslipp i perioden Utvikling utslipp barium og jern Eldfisk feltet kg Jern Barium De årlige analysene for EldFTP viste en oljekonsentrasjon på 10,6 mg/l i 2006, mens den i 2007 lå på 17,8 mg/l. For Eldfisk B viste den årlige analysen en oljekonsentrasjon på 12,2 mg/l i 2006, mens den i 2007 lå på 7,4 mg/l. Det har vært en betydelig nedgang i utslipp av metaller i 2007 sammenlignet med 2006, da utslippene var forholdsvis høye. Det antas at dette skyldes en intensivering av korrosjonsbehandlingen i Unntaket er utslipp av Barium som har hatt en økning på 600% sammenlignet med Det høye bariumnivået på Eld B skyldes en endring i vannkjemien/ionesammensetningen fra brønnene 29

34 Figur 3-6 Sammenligning av utslipp for [kg] PAH Sammenligning av utslippene Eldfisk-feltet BTX Alkylfenoler Fenoler Karboksylsyrer (x100) De årlige analysene for EldFTP viste en oljekonsentrasjon på 10,6 mg/l i 2006, mens den i 2007 lå på 17,8 mg/l. For Eldfisk B viste den årlige analysen en oljekonsentrasjon på 12,2 mg/l i 2006, mens den i 2007 lå på 7,4 mg/l Utslipp av komponentene i produsert vann synes å ha en relativt stabil konsentrasjon over de siste årene, men med en liten nedgang i Det kan generelt se ut som konsentrasjonene i 2005 lå forholdsvis lavt sammenlignet med trenden for produsert vann og de tilhørende trendene for totalmengder av komponentene. For alkylfenoler ser vi en økning i totalmengde i 2006 og 2007 sammenlignet med tidligere år. Dette skyldes en forholdsvis stor konsentrasjonsøkning av de lette komponentene, C1- Alkylfenoler. Siden denne er vannløselig kan den ikke knyttes direkte mot konsentrasjonen av olje i vann. 30

35 4 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier C Injeksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H K Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring Figur 4-1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier per produsert enhet Totalt forbruk og utslipp av kje mikalier pr produsert enhe t Eldfisk feltet tonn/mill sm produksjon sm3 forbruk tonn/sm utslipp tonn/sm 3 Produksjon sm3 o.e 0 Det økte forbruket av kjemikalier har foregått i Bruksområde A Bore-og brønnkjemikalier. Det er i all hovedsak økt forbruk av HCl i brønnstimuleringsjobber som har bidratt. 4.2 Bore- og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Bore-og brønnkjemikalier inkluderer kjemikalier som brukes ved boreoperasjoner, komplettering, milling, sementering, gjengefett og til slutt kjemikalier som injiseres i brønn 31

36 og senere følger brønnstrømmen opp (eksempelvis stimuleringsoperasjoner, syrevask, scale squeeze og andre brønnbehandlingsoperasjoner). Tabell Oversikt over forbruk og utslipp av borekjemikalier pr. funksjonsgruppe ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid Korrosjonshemmer Avleiringshemmer Oksygenfjerner Hydrathemmer ph regulerende kjemikalier Friksjonsreduserende kjemikalier Emulsjonsbryte Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Dispergeringsmidler Tensider Gjengefett Sementeringskjemikalier Kompletteringskjemikalier Vaske- og rensemidler Oljebasert basevæske Andre

37 Figur 4-2 Historiske utslipp av borekjemikalier Forbruk og utslipp av bore -og brønnkjemikalie r Eldfisk feltet Tonn Forbruk Utslipp Økningen I forbruk I 2007 skyldes: Økt forbruk av HCl. 4.3 Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) Produksjonskjemikalier inkluderer kjemikalier som tilsettes i produksjonsprosessen og andre som følger med produsertvannstrømmen til sjø. Produksjonskjemikalier inkluderer også kjemikalier som tilsettes produksjon fra feltet og som transporteres med rørsystemene til prosessering på Ekofisk komplekset. Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier er gitt i tabell En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier i dette bruksområdet er gitt i vedlegg Mengdene er i hovedsak oppgitt som målt forbruk. Mengdene er kryssjekket mot andre kilder. Utslippene er videre beregnet ut i fra forbruk multiplisert med utslippsfaktor. Utslippsfaktorene er vurdert og beregnet i en massebalansemodell Tabell Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier pr. funksjonsgruppe ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 2 Korrosjonshemmer Avleiringshemmer Flokkulant Hydrathemmer Emulsjonsbryte