Esso Norge AS ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2003 JOTUN

Transkript

1 Esso Norge AS ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2003 JOTUN ) , ), 2 ) mars, 2004

2 Signaturer Dokument: Utslipp fra Årsrapport til Statens forurensningstilsyn. Utarbeidet av: Miljørådgiver Dato Gjennomgått av: Avdelingssjef Helse, Miljø, Sikkerhet Dato Sjef boreingeniør tjenester Dato Plattformsjef Jotun Dato Godkjent av: Driftssjef Jotun Dato Revisjonshistorie: Rev. no Tittel Dato Kommentar 1 Utslipp fra Årsrapport til Original versjon Statens forurensningstilsyn. 2 (denne) Utslipp fra Årsrapport til Statens forurensningstilsyn Oppdatert ihht. kommentarer i fra OLF datert Følgende tabeller er endret: -Tabell 9.1

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Årsrapport til Statens forurensningstilsyn 2003 INNLEDNING STATUS GENERELT... 6 Rapportens omfang... 6 Beliggenhet og rettighetshavere... 6 Utbygningskonsept... 6 Feltets teknologiske utvikling... 6 Aktiviteter og produksjonsmengder... 7 Utslippstatus og forventede endringer... 8 Utslippstillatelser -status... 9 Miljøprosjekter STATUS FOR NULLUTSLIPPSARBEIDET Oversikt over kjemikalier som prioriteres for substitusjon UTSLIPP FRA BORING BORING MED VANNBASERT BOREVÆSKE BORING MED OLJEBASERT BOREVÆSKE BORING MED SYNTETISK BOREVÆSKE DISPONERING AV BOREKAKS OG BRUKTE SYNTETISKE OG OLJEBASERTE BOREVÆSKER UTSLIPP AV KAKS UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN INKLUDERT VANNLØSTE OLJEKOMPONENTER OG TUNGMETALLER UTSLIPP AV OLJE OG OLJEHOLDIG VANN Produsert vann Dreneringsvann / slopvann fra Jotun A Dreneringsvann/slop vann fra Jotun B Sandspyling Fortrengningsvann MILJØANALYSE AV PRODUSERT VANN BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER SAMLET FORBRUK OG UTSLIPP BORE- OG BRØNNKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE A) PRODUKSJONSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE B) INJEKSJONSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE C) RØRLEDNINGSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE D) GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE E) HJELPEKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE F) KJEMIKALIER SOM TILSETTES EKSPORTSTRØMMEN (BRUKSOMRÅDE G) KJEMIKALIER FRA ANDRE INSTALLASJONER (BRUKSOMRÅDE H) VANNSPORSTOFFER EVALUERING AV KJEMIKALIER SAMLET UTSLIPP AV KJEMIKALIER BORE- OG BRØNNKJEMIKALIER PRODUKSJONSKJEMIKALIER INJEKSJONSKJEMIKALIER RØRLEDNINGSKJEMIKALIER GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER HJELPEKJEMIKALIER KJEMIKALIER SOM TILSETTES PRODUKSJONSSTRØMMEN KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER VANNSPORSTOFFER BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE FORBINDELSER F:\BJa\dokumenter\Utslippsrapporter 2003 pdf\jotun.doc Side 3

4 6.1 KJEMIKALIER SOM INNEHOLDER MILJØFARLIGE FORBINDELSER MILJØFARLIGE FORBINDELSER SOM TILSETNINGER OG FORURENSNINGER I PRODUKTER UTSLIPP TIL LUFT FORBRENNINGSPROSESSER Kraftgenerering Fakling Brønntesting og brønnopprenskning UTSLIPP VED LAGRING OG LASTING AV RÅOLJE DIFFUSE UTSLIPP OG KALDVENTILERING BRUK OG UTSLIPP AV GASS SPORSTOFFER AKUTT FORURENSNING AKUTT OLJEFORURENSNING AKUTT FORURENSNING AV KJEMIKALIER OG BOREVÆSKE AKUTT FORURENSNING TIL LUFT AVFALL VEDLEGG F:\BJa\dokumenter\Utslippsrapporter 2003 pdf\jotun.doc Side 4

5 INNLEDNING Denne rapporten dekker utslipp til sjø og luft, samt håndtering av avfall fra i Kontaktpersoner for årsrapporten er miljøkoordinatorer: Ingvild Skare Telefon: e-post: ingvild.skare@exxonmobil.com Gard Tore Pedersen Telefon: e-post: gard.t.pedersen@exxonmobil.com F:\BJa\dokumenter\Utslippsrapporter 2003 pdf\jotun.doc Side 5

6 1 STATUS 1.1 Generelt Rapportens omfang Denne rapporten omfatter utslipp til luft og sjø fra i år 2003, dvs. utslipp knyttet til produksjonsboring- og brønnoperasjoner fra Jotun B, samt oljeproduksjon fra Jotun A. Beliggenhet og rettighetshavere er et oljefelt som ligger ca. 165 km vest for Haugesund, ca. 29 km nord for Balder, 32 km nord-nordvest for Grane, og ca. 20 km nordvest for Ringhorne. Hoveddelen av reservene ligger i blokk 25/8 (PL 027P). Havdybden på feltet er ca. 125 meter. Utvinnbare reserver på feltet er ca. 31 mill. Sm 3 olje og ca. 1,8 mrd. Sm 3 gass. Operatør for feltet er Esso, der rettighetene er fordelt på følgende selskap: Esso Exploration and Production Norway AS 45% Enterprise Oil Norge Ltd. 45% Norske Conoco as 3,75% Petoro 3% DNO 3,25% Utbygningskonsept er bygget ut med en brønnhodeplattform (Jotun B) med boreanlegg som er tilknyttet et flytende produksjonsskip (Jotun A) via et tilknytningssystem bestående av strømningsrør og fleksible kabler/stigerør. Eksport av olje til land skjer fra lagertanker på Jotun A til tankskip. Oljen leveres til landanlegg i Norge, på kontinentet og USA. Produsert gass utover det som er nødvendig for brenngass og gassløft-gass blir eksportert via Statpipe-systemet. Feltet er bygget ut med anlegg for injeksjon av produsert vann. Utbygningskonseptet er illustrert på denne rapportens forside. Produksjonsboring fra Jotun B ble startet opp i mars Jotun B ble avmannet i juni 2001 etter ferdigstillelse av opprinnelig planlagt boreprogram i februar samme år. I 2002 ble Jotun B bemannet igjen og boreoperasjonene gjenopptatt i 2 kvartal 2002 (fase II). Fase II ble avsluttet i juli/august 2003, og Jotun B ble igjen avmannet etter boring og ferdigstillelse av 3 brønner i Oljeproduksjonen på ble startet opp i oktober, Forventet avslutning for oljeproduksjon på feltet er anslått til å være i år Det er ingen satelittfelt tilknyttet, og det prosesseres heller ikke olje på Jotun som er produsert på oppstrøms felt. Feltets teknologiske utvikling I løpet av 2003 ble det installert rørledninger for transport av Balder gass og den lettere delen av Ringhorne oljen (Ringhorne Jurassic) til Jotun A. I tillegg ble prosessanlegget på Jotun A oppgradert for å forberede disse aktivitetene. Balder gass transport til Jotun ble startet opp i 4 kvartal 2003, mens transport av Ringhorne Jurassic til Jotun planlegges startet opp i løpet av 1 halvår Utslipp av kjemikalier knyttet til Ringhorne Jurassic er inkludert i utslippsrapporten for Balder/Ringhorne. F:\BJa\dokumenter\Utslippsrapporter 2003 pdf\jotun.doc Side 6

7 Aktiviteter og produksjonsmengder Aktiviteter på har i år 2003 i hovedsak inkludert følgende: Ferdigstillelse av produksjonsboring fase II, med avmanning av Jotun B juli/august Oljeproduksjon fra Jotun A. Installering og tilknytning av rørledninger for transport av Balder gass og Ringhorne Jurassic til Jotun. Oppgardering av prosessanlegget på Jotun A samt tilknytning av rørledninger i forbindelse med transport av Balder gass og Ringhorne Jurassic til Jotun. Installasjon av anlegg for reduksjon av VOC utslipp ombord på Jotun A (lagring) og ombord på skyttel tankere (lasting). Produksjonsdata for for år 2003 er gitt i tabell 1.0a og 1.0b nedenfor. Tabell 1.0a - Status forbruk Måned Injisert gass Injisert sjøvann Brutto faklet gass Brutto brenngass Diesel (l) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Kommentar til tabell: Kolonne 3 representerer injeksjon av produsert vann, ikke injeksjon av sjøvann som oppgitt i kolonneteksten. Tabell 1.0b - Status produksjon Måned Brutto olje Netto olje Brutto kondensat Netto kondensat Brutto gass Netto gass Vann Netto NGL Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Produksjonsprognose basert på rapportering til revidert nasjonalbudsjett (RNB 2004) er gitt i figur 1.1. F:\BJa\dokumenter\Utslippsrapporter 2003 pdf\jotun.doc Side 7

8 Figur 1.1 Prognose for produserte olje-, gass-, og vann mengder (ref. RNB 2004). Produksjonsprofil Jotun (ref. RNB 2004) 10,000 9,000 8,000 7,000 6,000 5,000 4,000 3,000 2,000 1,000 0, År Olje (mill Sm3/år) Gass (mrd Sm3/år) Produsert vann (mill m3/ år) Utslippstatus og forventede endringer Utslipp til sjø Toppseksjonen (32" og 17 ½") i produksjonsbrønner på Jotun er boret med vannbasert borevæske. Alle tilsetningstoffer i vannbasert borevæske står oppført på Plonor listen. Dypereliggende seksjoner (12 ¼" og 8 ½ ) er boret med mineraloljebasert borevæske. Borekaks generert ved boring av disse seksjonene, samt brukte kompletteringsvæsker og overskudd av sementeringskjemikalier, er injisert via kaksinjeksjonsanlegget på Jotun B. Totalt ble det produsert 7,4 MSm 3 vann over året. 49% av produserte vannmengder ble injisert, hvor injeksjonen i hovedsak var begrenset av kapasiteten til vanninjeksjonspumpen i bruk. Resterende vannmengder ble sluppet ut til sjø etter rensing til < 40 mg olje per liter vann. Årsgjennomsnitt for olje i vann sluppet ut til sjø var 12,6 ppm. Av kjemikaliene sluppet ut til sjø fra i år 2003, utgjør vann og grønne stoffer over 98% av utslippene. Etter utslippstillatelse fra SFT er det sluppet ut små mendger svarte stoffer (gjengefett). Det forekom i år 2003 ingen akutte utslipp av olje over 1 tonn. Utslipp til luft I løpet av året ble det forbrent gass og diesel til kraftgenerering, og det ble avbrent gass til fakkel. Som et gjennomsnitt over året ble det sluppet ut ca. 75,8 kg CO 2 /Sm 3 oe. eksportert, og ca. 0,34 kg NOx/Sm 3 oe. eksportert. I forbindelse med lagring og lasting av råolje til skytteltanker, ble det i 2003 installert og startet opp anlegg for reduksjon av VOC utslipp på både skytteltanker og på produksjonskipet (Jotun A). F:\BJa\dokumenter\Utslippsrapporter 2003 pdf\jotun.doc Side 8

9 Utslippstillatelser -status Forbruk og utslipp av kjemikalier i forhold til utslippstillatelsens ramme er gitt i tabell 1.1a til 1.3b nedenfor. Tabell 1.1a - Utslipp av stoff i svart kategori Bruksområde Tillatt utslipp Utslipp Bore og brønnkjemikalier Driftskjemikalier Rørledningskjemikalier Kommentar til tabellen: Tillatt utslipp representerer utslipp av svart produkt (ref. utslippstillatelse). Utslipp representerer utslipp av svart stoff (ref. brev fra SFT datert ). Det er derfor ikke direkte sammenheng mellom tillatt utslipp og utslipp. Tabell 1.1b - Forbruk av stoff i svart kategori som ikke går til utslipp Bruksområde Tillatt forbruk Forbruk Bore og brønnkjemikalier 12, Driftskjemikalier Rørledningskjemikalier Kommentar til tabellen: Tillatt forbruk representerer mengde svarte produkter som ikke går til sjø som omsøkt i utslippsøknad. Forbruk representerer forbruk av svart stoff for svarte kjemikalier som ikke går til sjø. Det er derfor ikke direkte sammenheng mellom tillatt forbruk og forbruk. Tabell 1.2a - Utslipp av stoff i rød kategori Bruksområde Tillatt utslipp Utslipp Bore og brønnkjemikalier Driftskjemikalier Rørledningskjemikalier Kommentar til tabellen: Tillatt utslipp representerer mengden røde stoffer i røde produkter (ref. utslippstillatelse). Utslipp representerer utslipp av røde stoffer i røde produkter, samt røde stoffer i svarte produkter (ref. brev fra SFT datert ). Det er derfor ikke direkte sammenheng mellom tillatt utslipp og utslipp. Tabell 1.2b - Forbruk av stoff i rød kategori som ikke går til utslipp Bruksområde Tillatt forbruk Forbruk Bore og brønnkjemikalier Driftskjemikalier Rørledningskjemikalier Kommentar til tabellen: Tillatt forbruk representerer mengde røde produkter som ikke går til sjø som omsøkt i utslippsøknad. Forbruk representerer forbruk av rødt stoff i røde og svarte kjemikalier som ikke går til sjø. Det er derfor ikke direkte sammenheng mellom tillatt forbruk og forbruk. Tabell 1.3a - Utslipp av stoff i gul kategori Bruksområde Anslått utslipp Utslipp Anslått utslipp neste rapporteringsår Bore og brønnkjemikalier Driftskjemikalier Rørledningskjemikalier Kommentar til tabellen: Anslått utslipp representerer utslipp av gule produkter (ref. utslippstillatelse). Utslipp og anslått utslipp neste rapporteringsår representerer utslipp av gule stoffer i gule produkter, gule stoffer i røde produkter og gule stoffer i svarte produkter (ref. brev fra SFT datert ). F:\BJa\dokumenter\Utslippsrapporter 2003 pdf\jotun.doc Side 9

10 Tabell 1.3b - Utslipp av stoff i grønn kategori Bruksområde Anslått utslipp Utslipp Anslått utslipp neste rapporteringsår Bore og brønnkjemikalier Driftskjemikalier Rørledningskjemikalier Kommentar til tabellen: Det er ikke anslått utslipp av grønne produkter i utslippsøknad. Anslått utslipp og anslått utslipp neste år (kun driftskjemikalier) er satt til samme mengde som faktisk utslipp av grønne stoff i inneværende år. I januar 2003 ble det mottatt en oppdatering av utslippstillatelse knyttet til boring på Jotun B. Tabell 1.4 viser en oversikt over gjeldende utslippstillatelser for per utgangen av år Det forekom ingen avvik fra utslippstillatelsene i Tabell Oversikt over gjeldende utslippstillatelser for per , samt avvik fra disse i Innretning Jotun A Tillatelse Type tillatelse Dato SFTs ref. Avvik Produksjon på. Oversendelse av vedtak ombruk og utslipp av kjemikalier og injeksjon av produsert vann. Revidert ramme (ihht. nytt system fra SFT) Jotun B Boring på Jotun B. Oppdatering av vedtak. Revidert ramme (ihht. nytt system fra SFT) Jotun A/ skytteltanker NMVOC-utslipp fra lagring og lasting av råolje fra Jotunfeltet. NMVOC , endret / / / Ingen Ingen Ingen Miljøprosjekter Miljøprosjekter i år 2003 har blant annet inkludert: Vurdering av status og tiltak for å oppnå nullutslipp på Jotun innen utgangen av Rapport sendt til SFT Utredning av energi- og utslippsreduserende tiltak for Jotun. Rapport sendt til SFT Gjennomføring av aktiviteter knyttet til myndighetenes regulering av VOC-utslipp, se kapittel 7. Kjemikaliesubstitusjon. 1.2 Status for nullutslippsarbeidet Esso foretok i løpet av 1 halvår 2003 en vurdering av status, prognoser og videre tiltak for å oppnå nullutslipp på. Resultatet av dette arbeidet ble sendt i rapport til SFT På basis av status og prognoser for utslipp til sjø, ble det som del av dette arbeidet utarbeidet en tiltaksplan for videre nullutslippsaktiviteter på Jotun. Status for gjennomføring av aktiviteter ved innsendelse av nullutslippsrapporten til SFT ( ) samt status per februar 2004 er presentert i tabell 1.5. Injeksjon er implementert som primærtiltak for å redusere utslipp til sjø Jotun (produsert vann og boreavfall). For en videre beskrivelse av status og prognoser for utslipp til sjø fra Jotun refereres det til ovenfor nevnte rapport. F:\BJa\dokumenter\Utslippsrapporter 2003 pdf\jotun.doc Side 10

11 Tabell 1.5 Tiltaksplan frem mot 2005 Årsrapport til Statens forurensningstilsyn 2003 Aktivitet nr, Tiltak Status Status Februar 2004 Tidsplan for gjennomføring Ansvarlig enhet 1. Gjennomføre prosjekt for å vurdere i hvilken grad rensing og utslipp av alt produsert vann vil kunne representere en totalt sett bedre miljø- og kostnadsmessig løsning enn dagens løsning med injeksjon av deler av produsert vann. Ikke påbegynt. Studie pågår hos Kværner Process Systems (KPS). 1. kvartal 2004 Teknisk avdeling 2. Gjennomføre studie av fordeling av organiske komponenter i produsert vann fra Jotun i henholdsvis vannfasen og dispergerte oljedråper. Benytte resultatene til å foreta oppdatert kost/nytte vurdering av aktuelle teknologier som fjerner dispergert olje (nye HC linere, Pect-F, Mares-Tail, Hydroflokk). Nyere studier har vist at organiske komponenter i produsert vann ikke i sin helhet er løst i vannfasen, men at disse til dels følger de dispergerte oljedråpene. Organiske komponenter bidrar til ca. 50% av miljørisikoen på Jotun. Dersom en større andel av organiske komponenter i Jotun produsert vann følger dispergert olje, vil dråpevekstteknologi kunne være et kostnadseffektivt tiltak for å redusere miljørisikoen på Jotun. Pect-F er tidligere testet på Jotun med godt resultat mhp fjerning av dispergert olje. Studie er ferditstilt (100%). Resultatene viser at løste komponenter i produsert vann fra Jotun ikke er fullstendig løst i vannfasen, men at en andel av disse følger de dispergerte oljedråpene. Resultatene fil bli benyttet til å foreta oppdatert kost/nytter vurderinger av aktuelle teknologier som fjerner dispergert olje (basert på resultater fra aktivitet 1 ovenfor) HMS 3. Gjennomføre program for å søke å redusere injeksjon av avleiringshemmer på Jotun. Programmet er planlagt satt i gang i juni 2003, og vil innebære en gradvis reduksjon i tilsetning av avleiringshemmer fra 12 ppm (dagens injeksjonsrate) - 5 ppm 2 ppm - 0 ppm, kombinert med kontinuerlig monitorering av avleringsrater. Aktiviteten er ferdigstilt (100%). Injeksjon av avleriningshemmer er redusert fra 12 ppm til 2 ppm Teknisk avdeling (prosess) 4. I samarbeid med leverandør, søke å substituere miljøfarlige kjemikalier i bruk på Jotun idag med mindre miljøfarlige alternativer. Substitusjonsplan er etablert. I løpet av 2003 er rød gasskorrosjonshemmer erstattet med gult alternativ. Kontinuerlig Teknisk avdeling (prosess) og HMS F:\BJa\dokumenter\Utslippsrapporter 2003 pdf\jotun.doc Side 11

12 Oversikt over kjemikalier som prioriteres for substitusjon Esso har i samarbeid med kjemikalieleverandørene etablert en plan for substitusjon av miljøfarlige kjemikalier. En oversikt over status for substitusjon av miljøfarlige kjemikalier som er sluppet ut til sjø på i 2003 er gitt i tabell 1.6. Tabellen omfatter ikke miljøfarlige kjemikalier som er i bruk, men som ikke er sluppet ut til sjø. Borekjemikalier er heller ikke inkludert da boreoperasjonene på Jotun er avsluttet. Tabellen er inndelt i følgende: SUBSTITUERT: Røde kjemikalier substituert/erstattet siden oppstart av produksjon på (1999). ERSTATTES: Røde Dynea kjemikalier som det per idag ikke er funnet bedre miljømessige alternativer for, men som vil erstattes av kjemikalier fra Ondeo som del av innfasning av ny kjemikaliekontrakt. PRIORITERT FOR SUBSTITUSJON: Miljøfarlige kjemikalier som slippes ut til sjø og som er prioritert for substitusjon. Tabell Status for substitusjon av kjemikalier Kjemikalie for substitusjon Vilkår stilt dato Status substitusjon Substitusjon dato Nytt kjemikalium SUBSTITUERT EC-6029A (rødt) Faset ut (bruk terminert). 4 kv Ingen. MB-548 (gult) Faset ut, erstattet med mindre September '99 MB-544 (gult) miljøfarlig produkt. WT-34 (rødt) Juni / juli 2001 WT-1099 (gult) SI-436 (rødt) SI-4495 (gult) KI-352 (rødt) FX-2099 (gult) MB-544 (gult) Erstattet med produkt med samme Juni 2003 EC-6111E (gult) fargekategori som del av innføring SI-4495 (gult) av ny produksjonskjemikaliekontrakt Januar 2003 EC-6165A (gult) DF-510 (rødt) Oktober 2003 EC-9242A(rødt) EB-830 (rødt) Desember FX-2134 (rødt) 2003 ERSTATTES PI-795 (rødt) Når oppbrukt EC-6284 (rødt) PRIORITERT FOR SUBSTITUSJON PER EC-9242A (rødt) P.t. ingen mindre miljøfarlige 2005 Ukjent alternativer tilgjengelig. FX-2134 (rødt) Ukjent EC-5309A (rødt) Ukjent R-MC G21 C/6 (rødt) Rocor NB Liq.(ikke HOCNF) VN-6000-K (rødt) (nytt navn: CRW82600) Ukjent EC 1188A (rødt) KI 302 F:\BJa\dokumenter\Utslippsrapporter 2003 pdf\jotun.doc Side 12

13 2 UTSLIPP FRA BORING Årsrapport til Statens forurensningstilsyn 2003 Boring på foregår fra brønnhodeplattformen på feltet, Jotun B. I 2003 ble det ferdigstilt tre produksjonsbrønner på feltet. Fra borestart i 1999 og frem til utgangen av 2003, er det totalt boret og ferdigstilt 19 brønner på feltet, hvorav 18 oljeprodusenter og 1 vanninjeksjonsbrønn. Tre av oljeprodusentene var tørre, og to av disse er konvertert til vanndeponibrønner. Bore- og brønnoperasjoner som er gjennomført på feltet i 2003 er listet opp i tabell 2.0. Tabell Bore- og brønnoperasjoner på feltet i 2003 Brønn Type Installasjon Vannbasert borevæske Mineraloljebasert borevæske 25/8-B-21 Oljeprodusent Jotun B - 12 ¼, 8 ½ 25/8-B-29 Oljeprodusent Jotun B - 12 ¼, 8 ½ 25/8-B-28 Oljeprodusent Jotun B 32, 17 ½ 12 ¼, 8 ½ 2.1 Boring med vannbasert borevæske Vannbasert borevæske er benyttet ved boring av de øverste seksjonene på. Toppseksjonen (32") bores uten stigerør, og boreslam og borekaks slippes ut på havbunnen. 17 ½ seksjonen bores ned til fra m TVD. Seksjonen bores med et sjøvanns-/nacl-polymer-slam. Det vannbaserte slammet som anvendes til å bore 17 ½ - seksjonene behandles i 5 vibrasjonssikter for utskillelse av borekaks. Borekaksen slippes ut til sjø via en avløpssjakt 25 m over havbunnen. Etter at 17 ½" seksjonene er avsluttet og etter sementering av foringsrøret, slippes overskudd av vannbasert boreslam ut til sjø. En oversikt over utslipp av vannbasert borevæske og kaks etter boreoperasjoner på feltet fremgår av tabell 2.1. Bakgrunnstabeller for enkeltbrønner er gitt i vedlegg. Tabell Boring med vannbasert borevæske Innretning JOTUN B Brønnbane Utboret mengde Utslipp av Forbruk av borevæske - borevæske volum Utslipp av borevæske - masse Gjennomsnittlig borevæskeutslip p pr. meter 25/8-B /8-B /8-B Boring med oljebasert borevæske Ved boring av de dypereliggende seksjonene (12 ¼ og 8 ½ ) benyttes mineraloljebasert borevæske. Ved boring med mineraloljebasert borevæske, blir borekaksen injisert via kaksinjeksjonsanlegget installert på Jotun B. Anlegget består av fem vibrasjonssikter, en kaksmølle (hvor borekaks blir blandet med sjøvann eller drenasjevann og finmalt), en 50 m 3 slamtank, og en dedikert injeksjonspumpe. Oppmalt borekaks blir injisert i en dedikert injeksjonsbrønn eller via ringrommet på eksisterende brønner. Kaksinjeksjonsanlegget er skjematisk fremstilt i figur 2.1. F:\BJa\dokumenter\Utslippsrapporter 2003 pdf\jotun.doc Side 13

14 Figur Skjematisk fremstilling av anlegget for kaksinjeksjon To Skips on Topsides Deck Finished Slurry 50 m 3 Slurry Holding Tank Injection Well Water Base Cuttings Overboard 10 m 3 10 m 3 Informasjon om brønnseksjon, kjemikaliemengder og genererte kaksmengder er gitt i tabell 2.2. Bakgrunnstabeller for enkeltbrønner er gitt i vedlegg. Faktor er bestemt ut i fra informasjon om formasjonstetthet og utvaskningsfaktor for de ulike brønn seksjonene. Tabell Boring med oljebasert borevæske Innretning JOTUN B Brønnbane Teoretisk hullvolum Borevæske til Forbruk av disponering borevæske Kaks til disponering Total mengde generert kaks/borevæsk e 25/8-B /8-B /8-B Boring med syntetisk borevæske Det er ikke benyttet syntetisk borevæske ved boring av brønnene på. 2.4 Disponering av borekaks og brukte syntetiske og oljebaserte borevæsker En oversikt over disponering av oljeholdig og syntetisk borevæske er gitt i tabell 2.4. Tabell Disponering av borekaks og brukte syntetisk og oljebaserte borevæsker Væsketype Generert slam- /kaksmeng de Importert fra annet felt Slam- /kaksmeng de til disponerin g Utslipp til sjø Eksportert til annet felt Injisert Sendt til land Oljebasert Syntetisk Utslipp av kaks En oversikt over utslipp av kaks er gitt i tabell 2.5. Tabell Utslipp av kaks Væsketype Total mengde brukt Utslipp - antall brønner Utslipp - vedheng olje i kaks (g/kg) Disponering - total oljemengde Injeksjon - antall brønner Kommenta r Injeksjon - total mengde kaks Oljebasert F:\BJa\dokumenter\Utslippsrapporter 2003 pdf\jotun.doc Side 14

15 3 UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN INKLUDERT VANNLØSTE OLJEKOMPONENTER OG TUNGMETALLER 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann Kilder til utslipp av oljeholdig vann fra er gitt i tabell 3.0. Tabell 3.0 Installasjon Kilder til utslipp av oljeholdig vann fra Utslippskilde Jotun A Produsert vann Vann fra åpen drenasje (slop) Jotun B Vann fra åpen drenasje Tabell 3.1 gir en oversikt over samlede utslipp fra hver utslippstype fra feltet i Tabell Utslipp av olje og oljeholdig vann Vanntype Total vannmen gde Disperge rt oljekons entrasjo n til sjø (IR freon) (mg/l) Disperge rt oljemeng de til sjø (IR freon) Oljeinde x til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeinde x mengde til sjø (ISO metode) Injisert vannmen gde Vannvolu m til sjø Eksporte rt vannmen gde Importer t vannmen gde Vann i olje eksporte rt Produsert Fortregning Drenasje Kommentar til tabell: Det er ikke samsvar mellom total vannmengde og summen av vann injisert, vann til sjø, vann eksportert, vann importert og vann i olje eksportert grunnet en feil i EW. Månedsoversikter over hver enkelt utslippstype og fra hver enkelt innretning på Joutn-feltet (Jotun A og Jotun B) er gitt i vedlegg. Produsert vann Produsert vann fra Jotun blir injisert via operasjon av en vanninjeksjonspumpe. I år 2003 ble 49% av produserte vannmengder injisert. Resterende mengder ble sluppet ut til sjø etter rensing til <40 mg olje/liter vann. Målsetning for 2003 var å redusere innhold av olje i produsert vann sluppet ut til sjø til mindre enn 20 mg/l. Denne målsetningen ble oppnådd, med et årsgjennomsnitt for innhold av olje i vann til sjø på 12,6 mg/l. For år 2004 er det etablert en målsetning om å oppnå 19 mg/l som et gjennomsnitt over året. Målsetningen for 2004 er høyere enn resultatet oppnådd i 2003 for å ta høyde for endringer knyttet til oppstart av Ringhorne Jurassic til Jotun. Historisk utvikling i vannproduksjon, utslipp og oljeinnhold i produsert vann på Jotun er gitt i figur 3.1. F:\BJa\dokumenter\Utslippsrapporter 2003 pdf\jotun.doc Side 15

16 Figur 3.1 Historisk utvikling i vannproduksjon, utslipp og oljeinnhold Sm Historisk utvikling - Jotun produsert vann Vannproduksjon (Sm3) Utslipp (Sm3) Reinjeksjon (Sm3) Prodvannmengde reinjisert (%) Produsertvann injisert (%) ppm Oljeinnhold (mg/l) Målsetning (ppm) Som andre operatører, innførte Esso fra og med ny metode for analyse av olje i vann (ISO ) som erstatning for NS-9803 (benytter freon som ekstrasjonsmedium). Esso har valgt å implementere IR-flatcelle som metode for å analysere oljeinnhold i vann på Jotun. Resultatene oppnådd via denne metoden korreleres mot ISO på daglig basis. Erfaringer knyttet til overgang til ny metode for analyse av olje i vann er oppsummert i vedlegg. Prøveprogram for analyse av produsert vann på Jotun er som følger: Det tas daglig prøver av det produserte vannet fra Jotun A. For å få et representativ bilde av utslippet, tas det tre delprøver i løpet av døgnet. Samleprøven analyseres i laboratoriet ombord på Jotun A for innhold av dispergert olje i henhold til gjeldende analysemetode (ISO ). En gang i måneden foretas det parallell analyse av ved uavhengig laboratorium i land. En gang per år foretas det "miljøanalyse" av produsert vann, hvor blant annet aromatfordelingen og innhold av fenoler og alkylfenoler analyseres. En gang per år foretas det en uavhengig kontroll av rutinene for prøvetaking og analyse av produsert vann fra. En skjematisk fremstilling av system for behandling av produsert vann er illustrert i figur 3.2. Systemet består av hydrosykloner (for rensing av produsert vann til < 40 ppm) og en avgassingstank for å skille ut hydrokarbongass. Fra avgassingstanken blir produsert vann ledet til vanninjeksjonssystemet. Når vanninjeksjonssystemet ikke er tilgjengelig, blir produsert vann ledet overbord til sjø gjennom avløpet for produsert vann. F:\BJa\dokumenter\Utslippsrapporter 2003 pdf\jotun.doc Side 16

17 Figur 3-2 System for behandling av produsert vann på Jotun A Til 2.trinnsseparator Til slopptank Fra 1.trinnsseparator PDC PDC PDC Hydrosykloner for 1.trinnsseparator Fra testseparator PDC PDC PDC Hydrosykloner for testseparator Fra nivåregulering for 1.trinnsseparator Til væskeutskiller for LP-fakkel Nitrogentilførsel Fra nivåregulering for testseparator PDC Avgassingstank for produsert vann LC Resirkulering fra vanninjeksjonspumpe Til nivåreguleringsventil for produsert vann Fra kildevann Overbord til sjø Til boosterpumpe for vanninjeksjon Utskilt olje til slopptank Dreneringsvann / slopvann fra Jotun A Oljeholdig vann fra åpen drenering (slop) på Jotun A blir normalt sluppet ut til sjø etter rensing til mindre enn 40 mg olje/liter vann. Totalt ble det i løpet av året sluppet ut 1811 Sm 3 oljeholdig slop vann fra Jotun A, med en gjennomsnittlig oljekonsentrasjon over året på 28,5 mg/l. Slop vann med oljeinnhold > 40 mg/l vann injiseres tilbake i deponibrønnene for produsert vann. Slop vannet fra Jotun A prøvetas og analyseres ved utslipp. For å få et representativt bilde av utslippet, tas det tre delprøver i løpet av utslippets varighet. Samleprøven analyseres i laboratoriet ombord på Jotun A i henhold til gjeldende analysemetode. En skjematisk fremstilling av system for behandling av vann fra åpent avløp (slop) fra Jotun A er illustrert i figur 3.3. Systemet for åpent avløp er et atmosfærisk system, og avløpsvannet ledes ved hjelp av fall til to 1400 kubikkmeter samletanker i skroget. Vannet blir deretter pumpet til renseanlegget for avløpsvann. Dette anlegget består av hydrosykloner og en settlingtank som skal rense vannet til < 40 ppm før utslipp til sjø. F:\BJa\dokumenter\Utslippsrapporter 2003 pdf\jotun.doc Side 17

18 Figur 3-3 System for behandling av åpent avløp (slop) på Jotun A Væskelås Nitrogentilførsel Avløp fra eksplosjonsfarlige områder Åpent avløp fra turret Utlufting til sikkert område Overbord Renseanlegg for avløpsvann Utseparert strømning Renset vann overbord Ventilering Slopptank Til samlerør for lasting Fra samlerør for slopp Pumpe for åpent avløp fra ikke-eksplosjonsfarlig område Tank for åpent avløp fra ikke-eksplosjonsfarlig område Pumpe for åpent avløp fra eksplosjonsfarlig område Tank for åpent avløp fra eksplosjonsfarlig område Dekksavløp fra ikkeeksplosjonsfarlig område Ventilering Slopppumpe Dreneringsvann/slop vann fra Jotun B På Jotun B ledes dreneringsvann fra områder med høy sannsynlighet for oljeforurensning (boremodulen) til kaksinjeksjonsanlegget for injeksjon. Totalt ble 7287 Sm 3 oljeholdig slop injisert. Dreneringsvann fra områder med lavere sannsynlighet for oljeforurensning ledes til sjø via sjøsump. Frem til avmanning av Jotun B i juli ble det sluppet ut små mengder oljeholdig vann fra systemet for åpen drenering (beregnet), med en gjennomsnittlig konsentrasjon av olje i vann sluppet ut til i denne perioden er beregnet til 15 ppm. Etter avmanning av Jotun B i juli er det ikke tatt prøver av oljeholdig drenasjevann, da det kun forekommer ubetydelige mengder. Sandspyling Det ble ikke foretatt sandspyling på Jotun i år Fortrengningsvann Fortrengningsvann (ballastvann) på Jotun A er i segregerte tanker slik at det ikke er i kontakt med olje. Sjøvannet i fortrengningstankene er rent sjøvann uten tilsetninger. Det forekommer derfor ikke utslipp av oljeholdig fortrengningsvann på. 3.2 Miljøanalyse av produsert vann I tabell til er det gitt en oversikt over utslipp av ulike forbindelser i produsert vann som er sluppet ut til sjø på. Analyse av produsert vann er gjennomført i henhold til OLFs retningslinje for prøvetaking og analyse av produsert vann. Utslippsmengdene av de ulike komponentene er beregnet basert på konsentrasjon av de ulike komponentene i produsert vann samt mengde vann sluppet ut. I forbindelse med analyse av alkylfenoler fra Jotun er det oppstått interferens ved analyse av enkelte delprøver. F:\BJa\dokumenter\Utslippsrapporter 2003 pdf\jotun.doc Side 18

19 I tilfeller hvor analyseresultatene viser at konsentrasjonen av den aktuelle komponenten er under deteksjonsgrensen, er det benyttet en konsentrasjon på 50% av deteksjonsgrensen ved beregning av utslipp. Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) BTEX Benzen Toluen 504 Etylbenzen 36 Xylen Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) PAH Naftalen* C1-naftalen C2-naftalen C3-naftalen Fenantren* 72.0 Antrasen* 6.5 C1-Fenantren 86.4 C2-Fenantren C3-Fenantren 24.9 Dibenzotiofen 11.2 C1-dibenzotiofen 20.2 C2-dibenzotiofen 15.5 C3-dibenzotiofen 2.8 Acenaftylen* 0.0 Acenaften* 11.5 Fluoren* 57.3 Fluoranten* 2.7 Pyren* 6.1 Krysen* 1.6 Benzo(a)antrasen* 4.5 Benzo(a)pyren* 1.1 Benzo(g,h,i)perylen* 0.7 Benzo(b)fluoranten* 1.3 Benzo(k)fluoranten* 0.1 Indeno(1,2,3-c,d)pyren* 0.3 Dibenz(a,h)antrasen* Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD) NPD Utslipp (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EPA-PAH (med stjerne)) 16 EPD-PAH (med stjerne) Utslipp (kg) 815 F:\BJa\dokumenter\Utslippsrapporter 2003 pdf\jotun.doc Side 19

20 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Fenoler Fenol C1-Alkylfenoler C2-Alkylfenoler C3-Alkylfenoler 40.7 C4-Alkylfenoler 8.6 C5-Alkylfenoler 3.7 C6-Alkylfenoler 0.2 C7-Alkylfenoler 0.4 C8-Alkylfenoler 0.5 C9-Alkylfenoler Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C1-C3) Alkylfenoler C1-C3 Utslipp (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) Alkylfenoler C4-C5 Utslipp (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) Alkylfenoler C6-C9 Utslipp (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Organiske syrer Maursyre Eddiksyre Propionsyre Butansyre Pentansyre Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Andre Naftensyrer 0.0 Barium Arsen 9.0 Bly 7.2 Kadmium 0.5 Krom 6.5 Jern 26.0 Kobber 5.4 Kvikksølv 0.1 Nikkel 5.4 Zink 37.8 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) Gruppe Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) Radioaktivitet 226Ra F:\BJa\dokumenter\Utslippsrapporter 2003 pdf\jotun.doc Side 20

21 4 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER 4.1 Samlet forbruk og utslipp En oversikt over samlet forbruk og utslipp av i løpet av 2003 er gitt i tabell 4.1. Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier C Injeksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H Kjemikalier fra andre produksjonssteder K Reservoar styring Utvikling i utslipp av svarte, røde, gule og grønne kjemikalier for de ulike bruksområdene er beskrevet i kapittel 5 Evaluering av kjemikalier. 4.2 Bore- og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som benyttes i bore- og brønnoperasjoner er gitt i tabell Mengdene er oppgitt som handelsvare, og er fordelt på SFTs standard funksjonsgrupper. Alle verdier er oppgitt i tonn. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier er oppgitt i vedlegg. På tabellene i vedlegg fremgår funksjon, hovedkomponent, løselighet, forbruk og utslipp av kjemikalier. Forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier, sementeringskjemikalier og kompletteringskjemikalier er basert på rapportert forbruk og utslipp for hver enkelt jobb. Tabell Samlet forbruk og utslipp av bore og brønnkjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid Korrosjonshemmer Skumdemper ph regulerende kjemikalier Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Leirskiferstabilisator Emulgeringsmiddel Gjengefett Sementeringskjemikalier Kompletteringskjemikalier Oljebasert basevæske Andre Utslippet domineres (95%) av natrium klorid som benyttes som vekstoff ved boring av toppseksjonene. NaCl er et grønt kjemikalie. Utslipp av bore-og brønnkjemikalier fra Jotun reduseres så lang som mulig ved gjennomføring av følgende tiltak: F:\BJa\dokumenter\Utslippsrapporter 2003 pdf\jotun.doc Side 21

22 Bruk av vannbasert borevæske bestående av kun Plonor forbindelser i toppseksjonene Bruk av mineraloljebasert borevæske ved boring av dypereliggende seksjoner, med injeksjon av generert borekaks / borevæske via injeksjonsanlegget på Jotun B. Injeksjon av brukte kompletteringskjemikalier og overskudd av sementeringskjemikalier via anlegget for injeksjon av boreavfall. Forbruk og injeksjon av bore- og brønnkjemikalier er totalt sett noe høyere i år 2003 enn i år 2002, mens kjemikalieutslippet er lavere. Dette skyldes i hovedsak at en i 2003 har boret færre seksjoner med vannbasert borevæske (utslipp) enn i 2002, samtidig som det er boret flere seksjoner med oljebasert borevæske (injeksjon). Historisk forbruk, utslipp og injeksjon av bore- og brønnkjemikalier er illustrert i figur 4.1. Figur Historisk forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier Forbruk, utslipp og injeksjon av bore- og brønnkjemikalier Historisk utvikling Forbruk Utslipp Injeksjon Antall brønner boret Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) Samlet forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier fra Jotun A er gitt i tabell Mengdene er oppgitt som handelsvare, og er fordelt på SFTs standard funksjonsgrupper. Alle verdier er oppgitt i tonn. Utslipp er beregnet basert på produserte mengder, oljens fordeling i olje og vann strømmen, samt andel produsert vann sluppet til sjø. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier er oppgitt i vedlegg. På tabellene i vedlegg fremgår funksjon, hovedkomponent, løselighet, forbruk og utslipp av kjemikalier. Tabell Samlet forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid Korrosjonshemmer Avleiringshemmer Skumdemper Hydrathemmer Voksinhibitor Emulsjonsbryte Figur 4.2 viser historisk utvikling i forbruk, utslipp og injeksjon av produksjonskjemikalier på. Av figuren følger at det har vært en reduksjon i forbruk og utslipp av kjemikalier sammenlignet med Hovedårsaken til dette er systematisk arbeid med å redusere F:\BJa\dokumenter\Utslippsrapporter 2003 pdf\jotun.doc Side 22

23 tilsetning av avleringshemmer (ref. aktivitet 3 i nullutslippsplanen for Jotun). Dette arbeidet har resultert i at injeksjonsraten for avleiringshemmer mot slutten av året er redusert fra ca. 12 ppm til 2 ppm. Ved normal operasjon benyttes det ikke flokkulant, skumdemper og emulsjonsbryter på Jotun. Figur Historisk forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier. Forbruk, utslipp og reinjeksjon av produksjonskjemikalier - historisk utvikling Tonn Titak væske (olje+vann) MSm3 Forbruk Injeksjon Utslipp Total væske (olje+vann) MSm3 4.4 Injeksjonskjemikalier (Bruksområde C) Samlet forbruk og utslipp av injeksjonskjemikalier på Jotun i 2003 er gitt i tabell Mengdene er oppgitt som handelsvare, og er fordelt på SFTs standard funksjonsgrupper. Alle verdier er oppgitt i tonn. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier er oppgitt i vedlegg. På tabellene i vedlegg fremgår funksjon, hovedkomponent, løselighet, forbruk og utslipp av kjemikalier. Tabell Samlet forbruk og utslipp av injeksjonskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 37 Andre Rørledningskjemikalier (Bruksområde D) Rørledningskjemikalier brukt og sluppet ut til sjø i forbindelse med tilknytning av Ringhorne Jurassic til Jotun, samt tilknytning av Balder gass til Jotun, er inkludert i utslippsrapporten for Balder/Ringhorne. 4.6 Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E) Samlet forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier (TEG) fra er gitt i tabell Mengdene er oppgitt som handelsvare, og er fordelt på SFTs standard funksjonsgrupper. Alle verdier er oppgitt i tonn. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier er oppgitt i vedlegg. I tabellene i vedlegg fremgår funksjon, hovedkomponent, løselighet, forbruk og utslipp av kjemikalier. F:\BJa\dokumenter\Utslippsrapporter 2003 pdf\jotun.doc Side 23

24 Tabell Samlet forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 8 Gasstørkekjemikalier Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Samlet forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier fra er gitt i tabell Mengdene er oppgitt som handelsvare, og er fordelt på SFTs standard funksjonsgrupper. Alle verdier er oppgitt i tonn. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier er oppgitt i vedlegg. På tabellene i vedlegg fremgår funksjon, hovedkomponent, løselighet, forbruk og utslipp av kjemikalier. Tabell Samlet forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid Korrosjonshemmer Avleiringshemmer Frostvæske Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Vaske- og rensemidler Historisk utvikling i total utslippet av hjelpekjemikalier er fremstilt i figur 4.3. Figur 4.3 Historisk forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier. 4.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (Bruksområde G) Det transporteres gass i rørtransport systemer fra Jotun A til Statpipe. Det ble imidlertid ikke tilsatt kjemikalier til eksportstrømmen i Kjemikalier fra andre installasjoner (Bruksområde H) Det ble ikke brukt eller sluppet ut kjemikalier fra andre installasjoner på i F:\BJa\dokumenter\Utslippsrapporter 2003 pdf\jotun.doc Side 24

25 4.10 Vannsporstoffer Det ble ikke brukt eller sluppet ut vannsporstoffer på i F:\BJa\dokumenter\Utslippsrapporter 2003 pdf\jotun.doc Side 25

26 5 EVALUERING AV KJEMIKALIER Årsrapport til Statens forurensningstilsyn Samlet utslipp av kjemikalier Tabell 5.1 viser en oversikt over komponentene i det totale utslipp av kjemikalier på Jotunfeltet i 2003 fordelt på prioriterte lister. Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart Kjemikalier på OSPARs taintingliste 5 Rød To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Basert på stoffenes iboende egenskaper, er disse gruppert som følger: Svarte: Røde: Gule: Grønne: Vann: kjemikalier som det kun unntaksvis gis tillatelse til utslipp av kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper kjemikalier på Plonor 1 -listen løsningsmiddel Fordelingen av utslipp av kjemiske stoffer i henhold til vann, grønn, gul, rød, og svart kategori er vist grafisk i figur 5.1. Figur Fordeling av utslipp av kjemikalier sluppet ut på i 2003 Fordeling av kjemikalieutslipp på Grønne 24,19 % Gule 1,14 % Røde 0,01 % Svarte 0,00008 % Vann 74,66 % 1 PLONOR = Substances used and discharged offshore which are considered to Pose Little Or No Risk to the Environment. F:\BJa\dokumenter\Utslippsrapporter 2003 pdf\jotun.doc Side 26

27 Historisk utvikling i fordeling av samlede kjemikalieutslipp fra Jotun i henhold til gul, rød og svart kategori er vist grafisk i figur 5.2. Figur Historisk utvikling i fordeling av samlede utslipp av kjemikalier på 25 Fordeling av samlede kjemikalieutslipp fra Jotun - historisk utvikling Gule (t onn) Røde (t onn) Svart e (t onn) Bore- og brønnkjemikalier I tabell 5.2 er det gitt en oversikt over komponenter i borekjemikaliene brukt på fordelt i henhold til SFTs kriterier. Tabell Bore og brønnkjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart Kjemikalier på OSPARs taintingliste 5 Rød To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Fordelingen av utslipp av kjemiske stoffer i henhold til vann, grønn, gul, rød, og svart kategori er vist grafisk i figur 5.3. F:\BJa\dokumenter\Utslippsrapporter 2003 pdf\jotun.doc Side 27

28 Figur Fordeling av utslipp av borekjemikalier på de ulike kategoriene Fordeling av utslipp av bore- og brønnkjemikalier fra Jotunfeltet. Grønne 24,31 % Gule 0,00476 % Røde 0,00058 % Svarte 0,00008 % Vann 75,68 % Historisk utvikling i fordeling av bore- og brønnkjemikalier sluppet ut til sjø på Jotun i henhold til gul, rød og svart kategori er vist grafisk i figur 5.4. Figur Historisk utvikling i fordeling bore- og brønn kjemikalier til sjø på Fordeling av utslipp av bore- og brønnkjemikalier fra Jotun - historisk utvikling 0,45 0,4 0,35 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 0, Gule (t onn) Røde (t onn) Svart e (t onn) Utslipp av gule, røde og svarte stoffer er alle redusert i forhold til 2002, Dette skyldes i hovedsak at en i 2003 har boret færre seksjoner med vannbasert borevæske (utslipp) enn i 2002, samtidig som det er boret flere seksjoner med oljebasert borevæske (injeksjon). F:\BJa\dokumenter\Utslippsrapporter 2003 pdf\jotun.doc Side 28

29 5.3 Produksjonskjemikalier I tabell 5.3 er det gitt en oversikt over komponenter i produksjonskjemikaliene brukt på fordelt i henhold til SFTs kriterier. Tabell Produksjonskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( Svart 2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart Kjemikalier på OSPARs taintingliste 5 Rød To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Fordelingen av utslipp av kjemiske stoffer i henhold til vann, grønn, gul, rød, og svart kategori er vist grafisk i figur 5.5. Figur Fordeling av utslipp av produksjonskjemikalier på de ulike kategoriene Fordeling av utslipp av produksjonskjemikalier fra Gule 23,28 % Røde 0,12 % Svarte 0,00 % Grønne 20,04 % Vann 56,55 % Historisk utvikling i fordeling av produksjonskjemikalier sluppet ut til sjø på Jotun i henhold til gul, rød og svart kategori er vist grafisk i figur 5.6. Av figuren følger at det har vært en stor nedgang i utslipp av røde stoffer sammenlignet med 2002, samtidig som det har vært en økning i utslipp av gule kjemikalier. Dette skyldes i all hovedsak to forhold: I 2002 ble det deler av året benyttet en rød avleiringshemmer. Denne ble erstattet med et gult alternativ (SI-4495) i løpet av 2002, og i 2003 har det kun vært benyttet gul avleiringshemmer (SI-4495 og EC-6165) Optimaliering av tilsetning av avleiringshemmer (fra 12 ppm til 2 ppm) Erstatning av rød gasskorrosjonshemmer (KI-352) med gult alternativ (FX-2099) i F:\BJa\dokumenter\Utslippsrapporter 2003 pdf\jotun.doc Side 29