UTSLIPPSRAPPORT for TOR feltet (2/4 E)

Transkript

1 UTSLIPPSRAPPORT 2007 for TOR feltet (2/4 E)

2 Innledning Rapporten dekker utslipp til sjø og til luft, samt håndtering av avfall fra Tor-feltet i år Kontaktpersoner hos ConocoPhillips (COPNO) er: Kontaktperson Telefon E-postadresse Gro Alice Gingstad gro.gingstad@conocophillips.com Monica Aasberg Monica.aasberg@conocophillips.com 2

3 Innholdsfortegnelse 1 STATUS FELTETS STATUS Feltbeskrivelse MILJØPROSJEK TER I MILJØRELATERTE OLF-PROSJEKTER CONOCOPHILLIPS HAR DELTATT I AVVIK SBEHAN DLING AV OVERSKRIDELSER I ÅR STATUS FOR PRO DUKSJONSMENGDER STATUS NULLUTSLIPPSARBEIDET UTFASNINGSPLANER UTSLIPP FRA BORING BRØNNSTATUS UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN UTSLIPP AV OLJE O G OLJEHOLDIG VANN Samlede utslipp av hver utslippstype i år Beskrivelse av renseanlegget Historisk utvikling for produsert vann Analyser av olje i vann UTSLIPP AV TUNGMETALLER MED PRODUSERT VANN UTSLIPP AV AROMATER OG ALKYLFENOLER MED PRODUSERT VANN UTSLIPP AV RADIOAKTIVITET BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER SAMLET FORBRUK OG UTSLIPP BORE- O G BRØNNKJEMIK ALIER (BRUKSO MRÅDE A) PRODUKSJONSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE B) INJEKSJONSVANNSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE C) RØRLEDNINGSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE D) GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER (BRUKSO MRÅDE E) HJELPEK JEMIK ALIER (BRUKSOMRÅDE F) KJEMIKALIER SO M TILSETTES EKSPORTSTRØMMEN (BRUKSOMRÅDE G) KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER (BRUK SOMRÅDE H) VAN NSPORSTOFFER EVALUERING AV KJEMIKALIER SAMLET UTSLIPP AV KJEMIKALIER BOREKJEMIKALIER PRODUKSJONSKJEMIKALIER INJEKSJONSVANNSKJEMIKALIER GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER HJELPEK JEMIK ALIER KJEMIKALIER SO M GÅR MED EKSPORTSTRØMMEN KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER VAN NSPORSTOFFER RAPPORTERING TIL OSPAR BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE FORBINDELSER BRUK OG UTSLIPP AV PRIORITERTE MILJØ FARLIGE FORBINDELSER SOM TILSETNINGER I PRODUKTER BRUK OG UTSLIPP AV PRIORITERTE MILJØ FARLIGE FORBINDELSER SOM FO RURENSNINGER I PRODUKTER UTSLIPP TIL LUFT UTSLIPP TIL LUFT FRA FORBRENNINGSPROSESSER Permanent plasserte innretninger UTSLIPP VED LAGRIN G OG LASTING AV RÅOLJE DIFFUSE UTSLIPP O G KALDVEN TILERING AKUTT FORURENSNING TIL SJØ

4 8.1 AKUTTE OLJEUTSLIPP AKUTT FORURENSNING AV K JEMIKALIER OG BORESLAM AKUTT FORURENSNING TIL LUFT HISTORISK O VERSIKT FOR AKUTTE FORURENSN IN GER AVFALL FARLIG AVFALL KILDESORTERT AVFALL SO RTERINGSGRAD VEDLEGG OVERSIKT AV OLJEINNHOLD FOR HVER VANN TYPE MASSEBALANSE FOR ALLE KJEMIKALIER ETTER FUNK SJONSGRUPPE OVERSIKT OVER NEDSTENGN IN GER I

5 1 STATUS 1.1 Feltets status Denne utslippsrapporten dekker utslipp fra aktiviteter på Tor feltet innen utvinningslisens 018, der ConocoPhillips Skandinavia AS er operatør. Rettighetshavere i utvinningstillatelse 018: Status pr TOTAL E&P Norge AS 48,20% ConocoPhillips Skandinavia AS 30,66% Eni Norge AS 10,82% Norsk Hydro Produksjon a.s 5,81% Petoro AS 3,69% Statoil ASA 0,83% 1 K ilde: Olje- og Energ idep., F akta 2007 No rsk petro le umsvirksom he t Feltbeskrivelse Plattformen Tor 2/4 E, som ligger under Eldfisk Driftsteam, befinner seg ti kilometer nordøst for Ekofisk-senteret, noe som tilsvarer en flytid på fem minutter. Tor er en kombinert produksjons- og boligplattform, og består av en testseparator, en produksjonsseparator, ett gassløftsystem, ett vanninjeksjonssystem og ett system for produsert vann. Boligmodulen på 2/4 E har 92 senger. Olje- og gassproduksjonen fra Tor går til Ekofisk 2/4 J. Produsert vann behandles og slippes ut på Tor. Det har vært 11 nedstegninger på Tor i Dette inkluderer både feltnedstegninger, plattformnedstegninger og unit nedstegninger. For fullstendig oversikt over disse nedstegningene se vedlegg Miljøprosjekter i 2007 Innsatsen innen forskning har i 2007 resultert i en FoU prosjekt portefølge som består av 116 prosjekter med en kostnad ramme på 111 millioner kroner. De prosjektene vi går inn i har en klar knytning opp mot våre operasjonelle behov. 22 prosjekter er avsluttet i løpet av året og mange av disse er tatt i bruk i våre opperasjoner med betydelige kostnadsbesparelser og suksess. 5

6 NSBU 2007 budget Operations Improvem ent 28% Productivity Enhancem ent 3% Re servoir Characte ris ation 10% Se ism ic Imaging 6% Integrated Operations 15% ER 12% Arctic and Environment 17% Advanced Drilling 9% Et av initiativene som har blitt iverksatt i FoU avdelingen i løpet av 2007 er å etablere et program for "Asset Integrity" (Infrastruktur integritet). Eksempel på tema i dette programmet er korrosjon deteksjon og bekjempelse, struktur analyser og bølge kraft beregninger. Dette er problemstillinger vi som selskap stadig søker mer kunnskap om og som er av stor viktighet for våre opperasjoner. Programmet består i dag av 20 ulike prosjekter og har en total kostnadsramme på nær 16 millioner kroner. Et annet av prosjektene vi har hatt i løpet av 2007 er "Safe Sea Lift". Dette prosjektet sikter mot å øke sikkerheten av plattform kranløft aktiviteter fra båt. Man har utviklet og installert utstyr og programvare på lastebåt og plattformkran som muliggjør at Kranfører og båt kaptein har full oversikt over hvor mye lasten på båt dekket beveger seg vertikalt i forhold til hvor den stå på dekket. Dette vil være svært viktig informasjon å ha tilgang til og vil kunne forhindre at man foretar løft i de tilfellene der man har for mye sjøgang. Pr i dag beregnes dette ut fra tabeller og man har faktisk estimert at man med dette nyutviklede programmet vil kunne øke tilgjengeligheten av sjøløft med opp til 20% og fortsatt ha en sikrere operasjon. ConocoPhillips har også i 2007 hatt et omfattende miljøprogram som består av 12 prosjekter relatert til forskning innen Arktisk miljø. Det ble bl.a. arrangert en arktisk miljøkonferanse i Calgary høsten 2007 der deltakere fra Norske FoU institusjoner, forskningsrådet, Demo2000, Canadiske FoU miljøer, myndigheter og representanter fra urbefolkningen i Canada og Alaska deltok. Prosjektene spenner over et bredt spekter og inkluderer blant annet: vær og klima, polartorsk, Isbreens tilbaketrekning og studier og felt forsøk der man ser på muligheten for CO2 lagring i grunnen på Svalbard. "Oil in ice infested waters - programmet" tester ut eksisterende oljesamlings teknologi samt utvikler forbedret utstyr og prosedyrer for bruk i arktiske områder. Det har vært gjennomført et feltforsøk med olje i is på Svalbard med fokus på å studere forvitringsegenskapene til olje i is fylte farvann samt intervall for brenning av olje i is. En annen viktig aktivitet i det Arktiske programmet har vært å etablere miljøkonferansen Arctic Frontiers. Denne ble arrangert for andre gang i Tromsø i januar og samlet 500 deltakere fra 20 nasjoner. ConocoPhillips har også kjørt flere miljø prosjekter i 2007 med fokus på ytre miljø i forhold til våre daglige aktiviteter. Av eksempler kan nevnes effekt av produsert vann fra Ekofisk 6

7 på torsk før start av renseteknologien CTOUR, Nitritt som mulig alternativ til biocid i rørledninger og katalytisk oksidasjon av produsert vann som alternativ rensemetode. Videre har ConocoPhillips Norge en lang tradisjon med samarbeid med Universiteter i Norden og UK. Vi har over flere år kjørt spennende prosjekter sammen med dem og har støttet flere PhD studenter i deres arbeid. I løpet av 2007 så har 60 FoU prosjekter vært kjørt hos disse Universitetene og vi har støttet 72 PhD-studenter. 1.3 Miljørelaterte OLF-prosjekter ConocoPhillips har deltatt i ConocoPhillips deltar i de fleste arbeidsgrupper i OLF som jobber med ulike miljøproblemstillinger. Arbeidsgrupper som vi deltar aktivt i er; Utslipp til sjø: Koordineringsgruppe for Miljøovervåkning Akutte utslipp Rapportering Arbeidsgruppe utslipp til sjø Utslipp til luft: Arbeidsgruppe teknologi og kompetanse Virkemiddelgruppe Annet: ConocoPhillips er også representert i utvalg for ytre miljø 1.4 Avviksbehandling av overskridelser i år 2007 Avvik Type COPNO ref. Overskridelse Avvik Kommentarer CRO Manglende Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP, Kjemikalie og økotokstesting avvikssøknad sendt SFT mottatt avslag. CRW85005 Gjeldende utslippstilletelse for PL018: not Oppdatering av tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven, boring og produksjon på Ekofiskområdet (PL018) ConocoPhillips, datert , SFT ref. 2006/ not "Bruk og utslipp av kjemikalier og utslipp til luft knyttet til produksjon på Ekofisk 2/4M" - denne inkluderer oppdatering av rammetillatelse PL 018 datert 8/7-05, SFT re. 2005/ not "tillatelse til bruk av kjemikalier Eldfisk og Ekofisk ConocoPhillips" - dette gjelder egentlig bruk av CRO på ELDB, men rammen er også oppdatert 2/2-2005, SFT ref. 2005/

8 Tillegg: not " Bruk av eksportkjemikalie på Ekofisk 2/4J, SFT ref. 2005/ , datert 5/12/-05 not " Tillatelse til bruk og utslipp av sporstoffer Ekofisk 2/4X ConocoPhillips", SFT ref. 2005/ , datert 22/ Not Tillatelse til bruk og utslipp av fargestoff MS200 Conocophillips, SFT ref. 2006/ , datert Not , Utslipp av tritiert vann til grunn på Tor, datert Not , Utslipp av naturlig forekommende radioaktive stoffer i forb. med petroleumsvirksomhet, datert Not , Utslipp av tritium i forbindelse med tracerundersøkelser på Ekofisk og Eldfisk, datert Not , Injeksjon av kvikksølvholdig materiale fra rør-og produksjonsanlegg på Ekofisk, SFT ref. 2003/ , datert Not , Tillatelser til utslipp og bruk av fargestoff MS 1571 for testing av sea-sumper på Ekofisk 2/4 B og Eldfisk 2/7 FTP, ref. e-poster datert 11. mai og 19. okt

9 1.5 Status for produksjonsmengder Tabell 1.0a - Status forbruk Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Den økte faklingen i november skyldes aktiviteter i forbindelse med oppstart av en brønn. Tabell 1.0b - Status produksjon Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

10 Historiske data og prognoser Figur 1-1 Produksjon av olje på feltet (Sm 3 o.e.) Tor Oljeproduksjon prognose År Figur 1-2 Produksjon av gass på feltet (mill. Sm3 o.e.) Tor Gassproduksjon prognose År

11 Figur 1-3 Produsert vann (m 3 ) TOR FELTET Vannproduksjon prognose m

12 1.6 Status nullutslippsarbeidet Det har i 2007 ikke blitt levert egne rapporter angående status på nullutslippsabreidet. I 2006 ble det levert to rapporter til SFT som omhandler status på nullutslippsarbeidet i PL 018 området. Rapportering av kostnadstall og EIF verdier i forbindelse med nullutslippstiltak, juni Ekstrarapportering i forbindelse med nullutslippsarbeidet 2006, oktober På grunn av den lave miljørisikoen knyttet til utslipp fra Tor-feltet er det ikke vurdert tiltak som innebærer fysiske ombygginger på Tor-feltet. De eneste tiltak som vurderes er substitusjon av kjemikalier. ConocoPhillips arbeider kontinuerlig med vurdering av kjemikaliene for å ytterligere redusere miljørisikoen se kap 1.7 Utfasningsplaner. Bore og Brønnservice I 2007 ConocoPhillips kjørte KIV beregning på komponent nivå for alle brønnintervensjonskjemikalier. Resultat fra disse beregningene viser en vesentlig reduksjon av rød komponenter sluppet ut til sjø (se kapittelet som omhandler utfasningsplaner for mer informasjon). Figurene under viser prosentandel fordeling av utslipp av kjemikalier i brønnservice fordelt på SFT fargeklassifisering for I brønnservice er utslipp av røde kjemikalier på 0% kontra 0,17% in 2006 (og 2% i 2005). Det har ikke vært boring på Tor i Utslipp av brønnservice-kjemikalier per fargekategori 39 % % Grønn Gul Vann 11 % 12

13 1.7 Utfasningsplaner Følgende kategorier er opprettet av SFT som støtte for klassifisering av kjemikalier som prioriterte for substitusjon med hensyn til ytre miljø: 1) Sort kategori Sort kategori omfatter stoffer som inngår i følgende lister: Prioritetslisten fra St. meld.nr. 21 ( ). OSPAR List of Chemicals for Priority Action, jf OSPAR Strategy with regard to Hazardous Substances I tillegg skal stoffer med følgende økotoksikologiske egenskaper kategoriseres som sorte: Stoff som har både biodegradering BOD28 <20 % og bioakkumuleringspotensial Log Pow 5. Stoff som har både biodegradering BOD28 <20 % og er giftig (LC50 eller EC50 10mg/l) Stoff som er antatt å være arvestoffskadelig eller er reproduksjonsskadelige. 2) Rød kategori Rød kategori omfatter stoffer med følgende økotoksikologiske egenskaper: Uorganiske stoffer som er meget giftige (EC50 eller LC50 1 mg/l) Organiske stoffer med bionedbrytbarhet BOD28 < 20 % Organiske stoffer eller stoffblandinger som møter to av tre av de følgende kriterier: 1. Bionedbrytbarhet, BOD28 < 60 % eller 2. Bioakkumuleringspotensial, Log Pow 3 og molekylvekt < 700 eller 3. Akutt giftighet, LC50 eller EC50 10 mg/l For stoffer som er moderat nedbrytbare (tilsvarende biodegradering BOD28 mellom 20 og 60%) skal egenskapene til nedbrytningsproduktene vurderes. Nedbrytningsprodukter som vurderes som miljøfarlige skal prioriteres for substitusjon. Alle produkter i etterfølgende tabeller er identifisert som prioritert for utfasing. Samtidig har produktene blitt klassifisert, hvor dette er mulig, som høy, medium eller lav i forhold til prioritert rekkefølge basert på alvorlighetsgrad og teknologimuligheter basert på BAT (Best Available Technology). Prioriteringen er basert på en vurdering av faktorer som inkluderer: Iboende egenskaper, kategorisering i gul, rød eller svart gruppe Utslippsvolumet for et produkt. Bidrag til EIF Klassifisering i forhold til Helse- og arbeidsmiljø All annen informasjon relatert til kjent miljørisiko for miljøbetenkelige komponenter Flere detaljer omkring utfasings-planene er tilgjengelig hos ConocoPhillips. Utfasingsplanene som er laget i fellesskap med leverandørene dokumenterer planlagte og utførte tiltak. 13

14 Bore- og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Det har ikke vært boring på Tor i Det har ikke vært forbruk av svarte eller røde brønnservicekjemikalier på Tor i 2007, derfor ingen utfasningsplan for Bruksområde A. Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) Korrosjonshemmer for brønner CRO som er i rød kategori, er erstattet av FX 2867 som også er i rød kategori, men utslipp av røde stoffer er beregnet til kun 5 % av gammelt produkt. Flere forsøk har vært gjort for å få denne helt gul, men uten å lykkes. Rød korrosjonshemmer for rørledning, CRW 85005, er i 2007 erstattet av korrosjonshemmer FX 1850 i gul kategori som også har lavt EIF bidrag. Substitusjons Kjemikalie Status utfasing Nytt kjemikalie Begrunnelse Prioritet Oljeløselig 2007 FX 2867 RØD korrosjons- HØY hemmer CRO FX 2867 Vurderes RØD Middels Vannløselig korrosjonshemmer CRW FX 1850 RØD HØY Injeksjonskjemikalier (Bruksområde C) Det er ingen injeksjonskjemikalier prioritert for substitusjon. Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Det er ingen produkter i denne gruppen som er prioritert for substitusjon. 14

15 2 UTSLIPP FRA BORING 2.1 Brønnstatus Brønnfordeling på feltet pr Produserende Produserbare Gassinjektorer Vanninjeksjons- Reinjeksjon brønner brønner brønner Tor Det har ikke vært boreaktivitet på Torfeltet i

16 3 UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann Samlede utslipp av hver utslippstype i år 2007 Tabell 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann Vanntype Total vannme ngde (m3) Dispergert oljekonsen trasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengd e til sjø (IR freon) (tonn) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) (tonn) Injisert vannmen gde (m3) Vannvolum til sjø (m3) Eksportert vannmeng de (m3) Importert vannmeng de (m3) Vann i olje ekspor tert (m3) Produsert Fortregning Drenasje Kommentar ang. drenasjevann: På bakgrunn av de nye grensene for olje-i-vann fra , ble det gjort en ny gjennomgang av estimatene for olje-i-vann konsentrasjonen for drenvann på Tor. De tidligere estimatene var basert på målinger som er gjort på utløpet fra sea-sumpen på Ekofisk 2/4 B, som er en enkel type sea-sump med ett kammer. I vurderingen av estimatene er det tatt hensyn til at sea-sumpen på Tor er av en annen utførelse med forventet høyere virkningsgrad. Det er også tatt med i betraktningen at det foregår boreaktivitet på Ekofisk 2/4 B, i motsetning til på Tor. Nytt estimat for Tor er satt til 15 mg/l Beskrivelse av renseanlegget testseparator TOR Separator Deg. pot surge tank plate sep. sjø Produsert vann separeres i produksjonsseparatorene og testseparatorene og ledes til vannbehandlingsanlegget. Først sendes separert vann til avgassingstank (degassing pot); formålet er å redusere trykket i væsken til omtrent atmosfærisk trykk, slik at medrevet gass lettere kan frigjøres og dra med seg olje til overflaten. Den samlede strømmen av oljeholdig vann går inn i en surgetank for å jevne ut strømningsraten til oljesepareringsutstyret på nedstrømssiden. Tanken er også nyttig for grovutskilling av olje og partikler fra vannet. Fra surgetankene sendes væsken til plateseparatorene som består av vertikalt monterte platepakker for å 16

17 fjerne faste partikler og av horisontalt monterte platepakker for å separere olje. Det rensede vannet fra plateseparatoren blir sluppet til sjø Historisk utvikling for produsert vann Figur 3-1 Utviklingen av mengde produsert vann (Utsluppet vann) Tor feltet Utviklingen av mengde produse rt vann (til sjø) m Det har vært en 345% økning i vannmengde til sjø fra 2006 til Årsaken til dette er at det er tatt inn brønner i produksjonen som produserer mye vann. 17

18 Figur 3-2 Utvikling av total mengde utsluppet olje 14 Tor felte t Total mengde olje som er sluppet ut med produsert vann tonn Utviklingen skyldes den store økningen i mengde produsert vann. Figur 3-3 Utvikling av oljekonsentrasjon i produsert vann Tor fe ltet Utv iklinge n av olje konsentrasjonen i produse rt vann mg/l

19 3.1.4 Analyser av olje i vann På alle plattformene tas det vannprøver fra alle utløpene for produsert vann til sjøen hver dag for analyse av innhold av dispergert olje. I henhold til etablerte rutiner tas en prøve av det produserte vannet daglig, og denne prøven analyseres daglig. 3.2 Utslipp av tungmetaller med produsert vann Det er utført to analyser av tungmetaller i produsert vann for 2007 der det foreligger 3 prøveresultater pr. analyse. Disse analyseresultatene ligger til grunn for den endelige feltspesifikke konsentrasjonsfaktoren. Analysen er gjennomført i 2007 av West Lab Services i samarbeid med Analytica. Analysemetode eksl. kvikksøv: EPA 200.7og EPA 200.8, teknikk ICP-SMS Analysemetode for kvikksølv: EPA 200.7og EPA 200.8, teknikk atomfluorens. 3.3 Utslipp av aromater og alkylfenoler med produsert vann Det er utført to analyser av aromater og alkylfenoler i produsert vann for 2007 der det foreligger 3 prøveresultater pr. analyse. Disse analyseresultatene ligger til grunn for den endelige feltspesifikke konsentrasjonsfaktoren. Analysen er gjennomført i 2007 av West Lab Services. Analysemetode: PAH/NPD, alkylfenoler: BTEX, org.syrer, metanol: 3.4 Utslipp av radioaktivitet. M-036, GC-MS etter inndamping, GC-FID med Headspace -injektor. Det er utført fire analyser av radioaktivitet i produsert vann for 2007 der det foreligger 3 prøveresultater for hver av de 4 analysene. De to første prøvene er tatt som stikk prøver, mens de to siste er tatt som månedlige snittprøver på grunnlag av nye krav fra Statens Strålevern. Disse analyseresultatene ligger til grunn for den endelige feltspesifikke konsentrasjonsfaktoren. Analysene er gjennomført i 2007 av IFE. Metode: Høyoppløselig Gammaspektrometri 19

20 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) Denne verdien er basert på 2 dagsprøver da miljøanalysen ble tatt. For Tor ga de årlige analysene en representativ verdi på olje i vann konsentrasjonen, en verdi på 8,78 g/m3. De daglige analysene ga et vektet gjennomsnitt for året på 10 g/m3. Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) Gruppe Stoff BTEX Utslipp (kg) Benzen 509 Toluen 247 Etylbenzen 11 Xylen Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) PAH Naftalen* C1-naftalen C2-naftalen C3-naftalen Fenantren* Antrasen* C1-Fenantren C2-Fenantren C3-Fenantren Dibenzotiofen C1-dibenzotiofen C2-dibenzotiofen C3-dibenzotiofen Acenaftylen* Acenaften* Fluoren* Fluoranten* Pyren* Krysen* Benzo(a)antrasen* Benzo(a)pyren* Benzo(g,h,i)perylen* Benzo(b)fluoranten* Benzo(k)fluoranten* Indeno(1,2,3-c,d)pyren* Dibenz(a,h)antrasen*

21 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD) NPD Utslipp (kg) 89.9 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EPA-PAH (med stjerne)) 16 EPD-PAH (med stjerne) Utslipp (kg) Rapporteringsår Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Fenoler Fenol C1-Alkylfenoler C2-Alkylfenoler C3-Alkylfenoler 1.22 C4-Alkylfenoler 0.69 C5-Alkylfenoler 0.02 C6-Alkylfenoler 0.04 C7-Alkylfenoler 0.01 C8-Alkylfenoler 0.05 C9-Alkylfenoler Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C1-C3) Alkylfenoler C1-C3 Utslipp (kg) 327 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) Alkylfenoler C4-C5 Utslipp (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) Alkylfenoler C6-C9 Utslipp (kg)

22 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) Gruppe Organiske syrer Forbindelse Utslipp (kg) Maursyre 187 Eddiksyre Propionsyre Butansyre 468 Pentansyre 468 Naftensyrer Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Andre Arsen 0.47 Bly 2.40 Kadmium 0.05 Kobber 0.28 Krom 1.49 Kvikksølv 0.02 Nikkel 0.75 Zink Barium Jern Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) Gruppe Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) Radioaktivitet 226Ra Ra Pb

23 Figur 3-4 Sammenligning av tungmetallutslipp i perioden Utvikling tungmetallutslipp TOR kg Sink Nikkel Kvikksølv Krom Kobber Kadmium Bly Arsen Figur 3-5 Sammenligning av barium og jernutslipp i perioden Utvikling i utslipp barium og jern Tor feltet kg Jern Barium Det har vært en nedgang i barium konsentrasjon fra 278 g/m3 i 2006 til 47,8 g/m3 i Nedgangen kan ha sammenheng med at en ny brønn ble satt i produksjon i slutten av 2006, og at vannkjemien/ionesammensetningen for Tor dermed er endret. 23

24 Figur 3-6 Sammenligning av utslipp for [kg] PAH Sammenligning av utslippene Tor 2/4 E BTX Alkylf enoler Fenoler Karboksylsyrer (x100) Alle komponenter i produsert vann viser en økning av total utsluppet mengde i 2007 vs Olje i vann konsentrasjonen fra miljøanalysene viste en reduksjon fra 2006 på 10 mg/l til en verdi på 8,8 mg/l i Konsentrasjonene av de øvrige komponentene er på tilsvarende nivå i 2007 som i Det har imidlertid vært en 345% økning i vannmengde til sjø fra 2006 til

25 4 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk (tonn) Utslipp (tonn) Injisert (tonn) A Bore og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier C Injeksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H K Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring Figur 4-1 Totalt kjemikalieforbruk/-utslipp pr. produsert enhet Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier pr produse rt enhet Tor feltet tonn/mill sm produksjon sm3 forbruk tonn/s m3 utslipp tonn/sm3 Produksjon s m I 2007 har produksjonen økt grunnet produksjon fra brønnen som ble boret i Forbruk av kjemikalier per produserte volumer har nedgang, pga. økt produksjon og nedgang i kjemikalieforbruk fordi det ikke har vært forbruk av borekjemikalier. Det høye kjemikalieforbruket i 2006 skyldes boring av en brønn på Tor. Peaken i 2003 skyldes økt brønnstimuleringsaktivitet, der overgangen til forbruk av 10% HCL utgjør hovedforklaringen. 25

26 4.2 Bore- og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Bore-og brønnkjemikalier inkluderer kjemikalier som brukes ved boreoperasjoner, komplettering, milling, sementering, gjengefett og til slutt kjemikalier som injiseres i brønn og senere følger brønnstrømmen opp (eksempelvis stimuleringsoperasjoner, syrevask, scale squeeze og andre brønnbehandlingsoperasjoner). Tabell Forbruk og utslipp av bore og brønn kjemikalier pr. funksjonsgruppe ID-Nr Funksjon Forbruk (tonn) Utslipp (tonn) Injisert (tonn) 2 Korrosjonshemmer Tensider

27 Figur 4-1 Historiske utslipp av bore-og brønnkjemikalier Forbruk og utslipp av bore-og brønnkje mikalier Tor feltet Tonn Forbruk Utslipp I 2006 ble en brønn boret på Tor. I 2007 har det ikke vært boreaktivitet på Tor. 4.3 Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) Produksjonskjemikalier inkluderer kjemikalier som tilsettes i produksjonsprosessen og andre som følger med produsertvannnstrømmen til sjø. Produksjonskjemikalier inkluderer også kjemikalier som tilsettes produksjon fra uteliggende felt og som transporteres med rørsystemene til prosessering på komplekset. Mengdene er i hovedsak oppgitt som målt forbruk. Mengdene er kryssjekket mot andre kilder. Utslippene er videre beregnet ut i fra forbruk multiplisert med utslippsfaktor. Utslippsfaktorene er vurdert og beregnet i en massebalansemodell. Tabell Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier pr. funksjonsgruppe ID-Nr Funksjon Forbruk (tonn) Utslipp (tonn) Injisert (tonn) 2 Korrosjonshemmer Avleiringshemmer Hydrathemmer Andre

28 Figur 4-2 Historiske utslipp av produksjonskjemikalier 160 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier Tor feltet Tonn Forbruk Utslipp Økningen i 2007 skyldes økt bruk av korrosjonshemmer og avleiringshemmer, samt et kjemikalie i kategorien Andre. Denne økte bruken er resultat økt produksjonsvolum og dermed tilsvarende økt kjemikaliebehov. 4.4 Injeksjonsvannskjemikalier (Bruksområde C) Injeksjonsvannskjemikalier er kjemikalier som tilsettes væske som injiserses i formasjonen for å øke produksjonen av olje og gass, og som kan tilbakeproduseres i produksjonsbrønnene. Kjemikalier tilsettes injiseringsvannet primært for å hindre korrosjon og vekst av sulfatreduserende bakterier. Mengdene er i hovedsak oppgitt som målt forbruk. Mengdene er kryssjekket mot andre kilder. Utslippene er videre beregnet ut i fra forbruk multiplisert med utslippsfaktor. Utslippsfaktorene er vurdert og beregnet i en massebalansemodell Tabell Forbruk og utslipp av injeksjonsvannkjemikalier pr. funksjonsgruppe ID-Nr Funksjon Forbruk (tonn) Utslipp (tonn) Injisert (tonn) 1 Biosid Oksygenfjerner

29 Figur 4-3 Historiske utslipp av injeksjonsvannskjemikalier Forbruk og utslipp av injeksjonsvannkjemikalier Tor feltet Tonn Forbruk Utslipp Forbruksmengder følger vanninjeksjonsvolum. Vanninjeksjonsvolum i 2007 var på ca. 97% av vanninjeksjonsvolumet i Rørledningskjemikalier (Bruksområde D) Rørledningskjemikalier er kjemikalier brukt ved legging, klargjøring, tømming, oppstart og nedstegning av rørledninger. Det har ikke vært forbruk av rørledningskjemikalier på Tor i Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E) Gassbehandlingskjemikalier er kjemikalier som brukes til tørking av naturgass eller til fjerning av CO 2 og H 2 S av naturgass. Det har ikke vært forbruk av gassbehandlingskjemikalier på Tor i Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Hjelpekjemikalier er kjemikalier som brukes i hjelpeprosesser på plattformene (kjølesystemer, vaskemidler, etc.), kjemikalier som brukes til vaske-og renseoperasjoner på plattformene og som slippes ut gjennom plattformens drenasje-systemer, beskyttelseskjemikalier i strukturer på plattformene m.m. Kjemikalieforbruket for hjelpekjemikalier taes fra forbruksrapporter i vårt datasystem SAP, og sjekkes mot innkjøpte mengder. 29

30 Tabell Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier pr. funksjonsgruppe ID-Nr Funksjon Forbruk (tonn) Utslipp (tonn) Injisert (tonn) 1 Biosid Vaske- og rensemidler Figur 4-4 Historiske utslipp av hjelpekjemikalier Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier Tor feltet Tonn 10 8 Forbruk Utslipp Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (Bruksområde G) Dette er kjemikalier som tilsettes i rørtransportsystemene for å utføre funksjoner i transportsystemet (hydrathemmere, friksjonsnedsettende tilsetningsstoffer, korrosjonshemmere og biocider). Det har ikke vært forbruk av eksportkjemikalier på Tor i Kjemikalier fra andre produksjonssteder (Bruksområde H) Det er ikke rapportert kjemikalier fra andre produksjonssteder for år Vannsporstoffer Vannsporstoffer/tracere er kjemikalier som injiseres i brønnene for bedre reservoarkontroll. Det er ikke rapportert vannsporstoffer for år

31 5 EVALUERING AV KJEMIKALIER Dette kapittelet oppsummerer kjemikalienes miljøegenskaper, og gjenspeiler rapporteringen under kapittel 4 Bruk og utslipp av kjemikalier. I kapittel 4 rapporteres bruk og utslipp av produktene som CONOCOPHILLIPS har benyttet seg av i år 2007, mens det i kapittel 5 rapporteres på utslippsmengden av komponentene i disse produktene. Disse ingrediensene rapporteres etter forhåndsbestemte kriterier (linjeinndeling), og er gruppert i følgende hovedgrupper: Vann PLONOR kjemikalier Kjemikalier som ikke tillates sluppet ut: Hormonforstyrrende stoffer [Kategori 1] Liste over prioriterte kj.som omfattes av resultatmål 1 (prioriteringslisten) St.meld.nr 21 ( ) [Kategori 2] Bionedbrytbarhet < 20% og Log P ow >= 5 [Kategori 3] Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC 50 eller LC 50 <=10 mg/l [Kategori 4] Kjemikalier som skal fases ut: To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, Log P ow >= 3 og molekylvekt < 700, EC 50 eller LC 50 < 10 mg/l [Kategori 6] Uorganisk og EC 50 eller LC 50 < =1 mg/l [Kategori 7] Bionedbrytbarhet < 20% [Kategori 8] Andre kjemikalier, dvs. kjemikalier som ikke faller i noen av de øvrige gruppene. Dersom det er rapportert om utslipp av kjemikalier i kategorien "Kjemikalier som ikke tillates sluppet ut" (kategori 1, 2, 3 eller 4), er det gitt en forklaring på utslippet. 31

32 5.1 Samlet utslipp av kjemikalier Tabell 5-1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt (tonn) Mengde sluppet ut (tonn) Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Figur 5-1 Fordeling av samlet utslipp for de ulike kategoriene TOR feltet Fordeling av samlet utslipp av kjemikalier i SFT klasser Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og gif tighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier 32

33 Figuren under viser den historiske utviklingen for utslipp på de ulike kategoriene i perioden For årene 1998 og 1999 er produkter på SFT-liste B lagt i gruppen Andre kjemikalier. Informasjon fra 1997 er utelatt da data kun eksisterer samlet for Ekofisk-feltet, Tor og Edda. Figur 5-2 Historisk utvikling for de ulike kategoriene Tonn År Historisk utvikling for samlet utslipp på ulike kategorier Tor-feltet Vann PLONOR Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 Kategori 5 Kategori 6 Kategori 7 Kategori 8 Andre Kjemikalier Figur 5-2 viser at andelen kjemikalier i grønn kategori har hatt en økning de siste to årene, mens andelen gule kjemikalier har gått noe ned. Andelen kjemikalier i rød kategori er omtrent uendret fra 2006 til 2007, noe som skyldes bruken av korrosjonshemmer i rød kategori. 33

34 5.2 Borekjemikalier Tabell 5.2 Bore-og brønnkjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt (tonn) Mengde sluppet ut (tonn) Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Figur 5-2 Fordeling av produksjonskjemikalier på de forskjellige kriteriene TOR feltet Fordeling av bore &brønnkjemikalier i SFT klasse r Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier 5.3 Produksjonskjemikalier 34

35 Tabell 5.2 Produksjonskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt (tonn) Mengde sluppet ut (tonn) Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 2 Svart 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 4 Svart 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Figur 5-3 Fordeling av produksjonskjemikalier på de forskjellige kriteriene TOR feltet Fordeling av produksjons-kjemikalier i SFT klasser V ann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier Kjemikalier i kategori 6 (rød) skyldes bruk av korrosjonshemmer. I løpet av 2007 ble korrosjonshemmer erstattet av ny korrosjonshemmer med lavere andel rødt stoff. 35

36 5.4 Injeksjonsvannskjemikalier Tabell 5-3 Injeksjonsvannskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt (tonn) Mengde sluppet ut (tonn) Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Figur 5-4 Fordeling av injeksjonsvannskjemikalier på de forskjellige kriteriene TOR feltet Fordeling av injeksjonsvann-kjemikalier i SFT klasser Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier Alle injeksjonskjemikaliene har akseptable iboende egenskaper. 36

37 5.5 Gassbehandlingskjemikalier Det har ikke vært forbruk av gassbehandlingskjemikalier på Tor i Hjelpekjemikalier Tabell 5.7 Hjelpekjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt (tonn) Mengde sluppet ut (tonn) Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Figur 5-5 Fordeling av hjelpekjemikalier på de forskjellige kriteriene TOR feltet Fordeling av hjelpe-kjemikalier i SFT klasser Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier 37

38 Hjelpekjemikalier har grunnet substitusjoner akseptable iboende miljøegenskaper. Andelen kjemikalier i gul kategori skyldes bruk av biosid på grunn av at klorinatoren ble stengt ned i juli. 38

39 5.7 Kjemikalier som går med Eksportstrømmen Det er ikke rapportert forbruk av kjemikalier for denne gruppen i år ref. kommentar på Kjemikalier fra andre produksjonssteder Det er ikke rapportert forbruk av kjemikalier for denne gruppen i år Vannsporstoffer Det er ikke rapportert forbruk av kjemikalier for denne gruppen i år

40 6 RAPPORTERING TIL OSPAR Dette kapittel gir en oversikt over både bruk og eventuelle utslipp av miljøfarlige forbindelser. Vesentlige deler av den informasjonen som gis i dette kapittel er SFT pålagt å videreformidle til Oslo- og Pariskommisjonen (OSPAR). 6.1 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Rapporteringen under dette kapittel gjelder utelukkende for forbindelser som kommer inn under minst en av de følgende kategoriene: Kjemikalier som ikke tillates sluppet ut: Hormonforstyrrende stoffer [Kategori 1] Liste over prioriterte kj.som omfattes av resultatmål 1 (prioriteringslisten) St.meld.nr 25 ( ) [Kategori 2] Bionedbrytbarhet < 20% og Log P ow >= 5 [Kategori 3] Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC 50 eller LC 50 <=10 mg/l [Kategori 4] Kjemikalier som skal fases ut: To av tre kategorier: o Bionedbrytbarhet < 60%, Log P ow >= 3, EC 50 eller LC 50 < 10 mg/l [Kategori 6] Uorganisk og EC 50 eller LC 50 < =1 mg/l [Kategori 7] Bionedbrytbarhet < 20% [Kategori 8] Kjemikalier som er brukt i rapporteringsåret, men ikke sluppet ut er også rapportert. Kjemikalier som er på PLONOR-listen er ikke rapportert, selv om de møter kravene til BOD<20% (eksempelvis cellullose). Oversikt over bruk og utslipp miljøfarlige forbindelser finnes i Environmental Web. 6.2 Bruk og utslipp av prioriterte miljøfarlige forbindelser som tilsetninger i produkter Det har ikke vært forbruk av kjemikalier i denne kategorien i Bruk og utslipp av prioriterte miljøfarlige forbindelser som forurensninger i produkter Det har ikke vært forbruk av kjemikalier i denne kategorien i

41 7 UTSLIPP TIL LUFT Beregning av utslipp til luft er basert på utslippsfaktorer og brenselforbruk. ConocoPhillips bruker utslippsfaktorene som er angitt i OLFs retningslinjer for utslippsrapportering, med unntak av faktorene for beregning av CO 2 - og NO X -utslippene fra gassturbinene som er feltspesifikke. I 1992 ble det gjort separate undersøkelser for de enkelte turbinene. SINTEF beregnet faktorene på grunnlag av type turbin og sammensetningen på brenselgassen på hver av plattformene. I de tilfeller hvor en plattform har flere typer turbiner representerer den valgte faktoren et veiet snitt. Faktoren for beregning av NOx-utslipp fra motorer ble endret i forbindelse med innføringen av NOx-avgiften og retningslinjene i Særavgiftsforskriften. Faktoren for beregning av NOx-utslipp fra fakkel er endret med grunnlag i en studie som SINTEF har gjennomført i 2007 (NOT ). En oversikt over de faktorene som er brukt for de ulike utslippskildene er gitt nedenunder: Gassturbiner Gjennomsnitt CO 2 : 2,51 kg/sm³ gass (ref. OLF) Gjennomsnitt NO X : 11,7 g/ Sm 3 gass (ref. OLF) Gjennomsnitt VOC : 0,24 g / Sm³ gass (ref. OLF) Gjennomsnitt CH 4 : 0,91 g / Sm³ gass (ref. OLF) Gjennomsnitt CO : 1,70 g / Sm³ gass (ref. OLF) Gjennomsnitt N 2 O : 0,019 g/sm³ gass (ref. OLF) Fakling Gjennomsnitt CO 2 : 2,34 kg/ Sm³ gass (ref. OLF) Gjennomsnitt NO X :1,4 g / Sm³ gass (ref. SFT/SINTEF) Gjennomsnitt VOC : 0,06 g / Sm³ gass (ref. OLF) Gjennomsnitt CH 4 : 0,24 g / Sm³ gass (ref. OLF) Gjennomsnitt CO : 1,50 g / Sm³ gass (ref. OLF) Gjennomsnitt N 2 O : 0,02 g / Sm³ gass (ref. OLF) Dieselmotorer Gjennomsnitt CO 2 : 3,20 tonn / tonn diesel (ref. OLF) Gjennomsnitt NO X : 0,06 tonn / tonn diesel (ref. Særavgiftsforskriften) Gjennomsnitt VOC : 5,00 kg / tonn diesel (ref. OLF) Gjennomsnitt SO 2 : 2,8 kg / tonn diesel (ref. OLF) Gjennomsnitt N 2 O : 0,20 kg / tonn diesel (ref. OLF) Gjennomsnitt CO : 7,00 kg / tonn diesel (ref. OLF) Gjennomsnitt CH 4 : - (ref. OLF) 41

42 7.1 Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser Permanent plasserte innretninger Tabell 7.1a Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff (tonn) Mengde brenngass (m3) Utslipp CO2 (tonn) Utslipp NOx (tonn) Utslipp nmvoc (tonn) Utslipp C H4 (tonn) Utslipp SOx (tonn) Utslipp PCB (tonn) Utslipp PAH (tonn) Utslipp dioksiner (tonn) Utslipp til sjø - fallout fra brønntest (tonn) Oljeforbruk (tonn) Fakkel Kjel Turbin Andre kilder Motor Brønntest Kraftkrevende prosesser med størst utslipp er gassløft og vanninjeksjon. Figur 7-1 Historisk utvikling CO2 utslipp på Tor feltet Historisk utv ikling CO2 utslipp Tor felte t tonn Turbin Motor Fakkel Figur 7-2 Historisk utvikling NOx utslipp på Tor feltet 42

43 Historisk utvikling NOx utslipp Tor feltet tonn Turbin Motor Fakkel Utslipp ved lagring og lasting av råolje Lagring og lasting av råolje foregår ikke på Tor. 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Data for diffuse utslipp og kaldventilering er gitt i tabell 7.3. Utslippene er beregnet på bakgrunn av OLF sine utslippsfaktorer og den generelle metodikken for kvantifisering av utslipp. Tabell 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Innretning nmvoc Utslipp (tonn) C H4 Utslipp (tonn) TOR Økt utslipp skyldes økt gassproduksjon. 43

44 8 AKUTT FORURENSNING TIL SJØ 8.1 Akutte oljeutslipp Tabell 8.1 Oversikt over akutte oljeutslipp i løpet av rapporteringsåret Type søl Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 (m3) Volum 0,05-1 (m3) Volum > 1 (m3) Totalt volum (m3) Diesel Sted: Tor 2/4 E Dato: 14 Oktober IMPACT nr.: Beskrivelse: Diesel til sjø under bunkring. Årsak: I forbindelse med bunkring av diesel fra båt ble det oppdaget en liten lekkasje fra et hull på slangen. Bunkringen ble umiddelbart stoppet. Antatt mengde diesel som rant på sjøen ble estimert til 6-7 liter. Utslippskategori: Diesel Volum: 7 liter Iverksatte tiltak:. 8.2 Akutt forurensning av kjemikalier og boreslam Det er ikke registrert akutte kjemikalieforurensninger på Tor i Akutt forurensning til luft Det er ikke registrert akutte forurensninger til luft på Tor i Historisk oversikt for akutte forurensninger Alle akutte forurensninger rapporteres internt, og behandles som uønskede hendelser gjennom IMPACT-systemet. Hendelsene følges opp, og korrektive tiltak gjennomføres. 44

45 Figur 8-1 Antall akutte forurensninger i perioden Akutte utslipp i perioden Tor feltet Antall Akutte oljeutslipp Akutte kjemikalieutslipp Akutte utslipp til luft

46 9 AVFALL SAR AS var avfallskontraktør frem til 1 feb.07 da Veolia miljø offshore AS overtok som avfallskontraktør. 9.1 Farlig avfall Tabell 9.1 Farlig avfall Avfallstype Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land (tonn) Annet Asbestholdig avfall/isolasjon Batterier Blybatteri (Backup-strøm) Diverse blandede batterier Knappcelle med kvikksølv Oppladbare lithium Oppladbare nikkel/kadmium Blåsesand Boreavfall Sand, overflaterester m/tungmetall (se grenseverdi i forskrift) Brukte brønnvæsker (oljebasert/pseudobasert/sloppvann) Oljeholdig kaks Kjemikalieblanding m/halogen Brukt MEG/TEG, forurenset med salter Brukt rensevæske til ventilasjonsanlegg (f.eks. kerasol) Slopp/oljeholdig saltlake (brine), oljeemul. m/saltholdig vann Væske fra brønn m/saltvann el. Halogen (Cl, F, Br) Kjemikalieblanding m/metall Brukte kjemikalier fra fotolab Væske fra brønn m/metallisk 'crosslinker' el. tungmetall Kjemikalieblanding u/halogen u/tungmetaller Brukte kjemikalier fra offshore lab analyser (ekstraksjonsmidler, m.m.) Filterkakemasse fra brønnvask Sekkeavfall med 'merkepliktig' kjemikalierester (NaOH, KOH, m.m.) Væske fra brønnbehandling uten saltvann Lysrør/Pære Lysstoffrør og sparepære, UV lampe Maling Oljeholdig avfall 2 komponent maling, uherdet Fast malingsavfall, uherdet Løsemiddelbasert maling, uherdet Løsemidler Avfall fra pigging Brukte oljefilter (diesel/helifuel/brønnarbeid) Drivstoffrester (diesel/helifuel) Fett (gjengefett, smørefett) Filterduk fra renseenhet Oljeforurenset masse (filler, absorbenter, hansker) Spillolje (motor/hydraulikk/trafo)