REPORT. Wintershall Norge ASA Stavanger. Årsrapport til Klima- og forurensningsdirektoratet Final issue VB EB

Transkript

1 Prepared by Valborg Ø. Birkenes Reference 25215/valborgb Title Årsrapport til Klima- og forurensningsdirektoratet 2009 Summation/Description Revision Rev. date Reason for issue Prep. by Appr. by Final issue VB EB Draft VB EB

2 INNLEDNING Denne rapporten dekker utslipp til sjø og luft, samt håndtering av avfall fra Wintershalls aktivitet i Kontaktpersoner for årsrapporten: Wintershall Norge ASA Kanalpiren, Hinna Park Laberget 28, PO Box 230 Sentrum 4001 Tlf: Valborg Øverland Birkenes Miljørådgiver Wintershall valborg.birkenes@wintershall.com Tlf: /valborgb Page 2 of 31

3 Table of Contents 1 Status Generelt Oversikt tillatelse til boring Oppfølging av tillatelse til boring Status for nullutslippsarbeidet Kjemikalier prioritert for substitusjon Utslipp fra boring Boring med vannbasert borevæske Boring med oljebasert borevæske Boring med syntetisk borevæske Utslipp av oljeholdig vann inkludert løste oljekomponenter og tungmetaller Olje/vannstrømmer og renseanlegg Utslipp av olje Utslipp av tungmetaller Utslipp av løste komponenter i produsert vann Utslipp av radioaktive komponenter Bruk og utslipp av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp Bore- og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) Injeksjonskjemikalier (Bruksområde C) Rørledningskjemikalier (Bruksområde D) Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E) Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (Bruksområde G) Kjemikalier fra andre produksjonssteder (Bruksområde H) Bruk og utslipp av vannsporstoffer (Bruksområde K) Evaluering av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp Bore- og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Rørledningskjemikalier Hjelpekjemikalier Kjemikalier som går med eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Vannsporstoffer Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Forbindelser som står på Prioritetslisten som tilsetninger Forbindelser som står på Prioritetslisten som forurensninger /valborgb Page 3 of 31

4 7 Utslipp til luft Forbrenningsprosesser Utslipp ved lagring og lasting av råolje Diffuse utslipp og kaldventilering Bruk og utslipp av gassporstoffer Akutt forurensning Akutt oljeforurensning Akutt forurensning av kjemikalier og borevæske Akutte utslipp til luft Avfall Vedlegg /valborgb Page 4 of 31

5 1 Status 1.1 Generelt Rapporten dekker forhold vedrørende utslipp til luft og sjø samt håndtering av avfall for rapporteringsåret Wintershall Norge ASA (Wintershall) boret i 2009 letebrønnen 35/12-2 Grosbeak i produksjonslisens (PL) 378. Brønnen ble boret med den halvt nedsenkbare boreriggen Songa Delta. Leteaktiviteten er oppsummert i Tabell 1-1 under. Wintershall hadde ingen produksjonsaktivitet i Tabell 1-1: Oversikt over leteaktivitet Brønn Type aktivitet Tidsrom Rigg Borevæskesystem Brønntest 35/12-2 Leteboring Songa Delta WBM: Pilothull, 36, 26, 17 1/2, 12 (PL378) 1/2 og 8 1/2 WBM = Vannbasert borevæske Nei Det ble benyttet vannbasert borevæske i alle seksjoner, og borekaks med vedheng av borevæske ble sluppet til sjø. Brønnen ble ikke produksjonstestet. Mange av kapitlene i denne rapporten er ikke aktuelle for letevirksomhet, men i hht vedlegg 1 i Opplysningspliktforskriften er alle kapitler inkludert. De kapitler som ikke er relevante i denne forbindelsen er merket med ikke aktuelt. 1.2 Oversikt tillatelse til boring Oversikt over aktuelle tillatelser for boring av brønn 35/12-2 er vist i Tabell 1-2. Tabell 1-2: Gjeldende tillatelser for boring Tillatelse til boring Dato Referanse Boretillatelse for brønnbane 35/12-2 Utvinningstillatelse PL OD 09/314 Samtykke til leteboring med Deepsea Delta på brønn 35/12-2 Grosbeak, Ptil 2008/1673 utvinningstillatelse 378 Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av letebrønn 35/12-2 Grosbeak /1683 (PL378) I tillatelsen til boring ligger blant annet følgende til grunn: Ikke søkt om forbruk eller utslipp av rødt og svart kjemikalie Stoffer i gul kategori tillates i det omfanget som er nødvendig for gjennomføring av boreaktiviteten Det er ikke begrensninger i tillatelsen til bruk og utslipp av PLONOR-kjemikalier Tillatelse til utslipp av luft basert på omsøkte mengder 25215/valborgb Page 5 of 31

6 1.3 Oppfølging av tillatelse til boring Boreaktiviteten er gjennomført innenfor vilkårene gitt som del av tillatelsene til boring. Under operasjon er ble forbruk og utslipp av kjemikalier fulgt opp seksjonsvis i forhold til mengder gitt i tillatelsen. Status etter endt boring er vist i Tabell 1-3 Tabell 1-3: Oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier Kategori Totalt forbruk Omsøkt forbruk Forbruk ift. GULT % utslippstillatelse (%) Kategori Totalt utslipp Omsøkt utslipp Utslipp ift. GULT % utslippstillatelse (%) Forbruket av borevæskekjemikalier og sementkjemikalier ble lavere enn omsøkt, og forbruk/utslipp i forhold til utslippstillatelsen ble dermed noe redusert. 1.4 Status for nullutslippsarbeidet Utslippsreduserende tiltak for leteboringsaktiviteten i 2009 var: Brønnen er ble boret kun med bruk av PLONOR kjemikalier og miljømessig akseptable kjemikalier. Svarte og røde kjemikalier ble ikke benyttet og gjengefett er i gul kategori. Riggen opereres slik at det alltid er definert to barrierer mot søl av olje og kjemikalier. Barrierene kan være fysiske og/eller organisatoriske barriere beskrevet gjennom sjekklister eller prosedyrer. Det ble i 2009 utført tilsyn for å verifisere barriere-status, og identifiserte tiltak følges opp i konsortiet. Det ble installert renseanlegg for spillvann (slop) på Songa Delta i juli 2009 for å redusere transport av spillvann for behandling på land. Renset spillvann blir målt for å kontrollere oljeinnhold før utslipp til sjø. 1.5 Kjemikalier prioritert for substitusjon For boring av Grosbeak ble det ikke brukt røde eller svarte kjemikalier, og det ble ikke identifisert noen kjemikalier prioritert for substitusjon. Odfjell Drilling hadde i 2009 ingen kjemikalier prioritert for substitusjon om bord på Songa Delta /valborgb Page 6 of 31

7 2 Utslipp fra boring Kapittel 2 gir en oversikt over borevæsker benyttet under boring samt oversikt over disponering av kaks. Det er boret én letebrønn i løpet av Ved beregning av mengde utboret borekaks er det anvendt en brønnspesifikk faktor som representerer forholdet mellom teoretisk hullvolum boret og kaksmengden. 2.1 Boring med vannbasert borevæske Ved boring av brønn 35/12-2 ble det benyttet vannbasert borevæske ved boring av alle seksjoner (pilothull, 36, 26",17 ½", 12 ½ og 8 ½ ). Tabell 2-1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av vannbasert borevæske. Disponering av kaks med vannbasert borevæske er vist i Tabell 2-2. Bakgrunnstabeller for boring med vannbasert borevæske og kaks er vist i Tabell 10-2, se vedlegg. Tabell 2-1: Boring med vannbaserte borevæsker (EW tabell 2.1) Basevæske Innretning Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land etterlatt i hull eller tapt til formasjon Gjenbrukt borevæske Eksportert borevæske SONGA DELTA 35/ Tabell 2-2: Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske (EW tabell 2.2) Innretning Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land SONGA DELTA 35/ Boring med oljebasert borevæske Det ble ikke brukt oljebaserte borevæsker i forbindelse med leteboring i Boring med syntetisk borevæske Det ble ikke brukt syntetisk borevæske i forbindelse med leteboring i /valborgb Page 7 of 31

8 3 Utslipp av oljeholdig vann inkludert løste oljekomponenter og tungmetaller Utslipp i form av utilsiktede utslipp er rapportert i kapittel 8, og er ikke tatt med i kapittel 3. Oljeholdig vann fra Songa Delta kommer i hovedsak fra drenasjevann. Oljeinnholdet i drensvannet varierer fra rigg til rigg og fra prøve til prøve. Det har ikke vært produsert vann under leteboringen. Det er derfor ikke rapportert utslipp av løste komponenter i produsert vann og tungmetaller. Det ble ikke benyttet radioaktive sporstoff ved den aktuelle brønnen. 3.1 Olje/vannstrømmer og renseanlegg Riggen Songa Delta skal opereres slik at det alltid er definert to uavhengige barrierer, fysiske eller organisatoriske, mot søl av olje og kjemikalier. Dekksområdene er delt i prosessområder og rene områder med åpen dren til sjø. I rene områder vil det ikke bli lagret kjemikalier under vanlig drift og drenasje går til sjø gjennom åpent avløp. Prosessområder er fysisk atskilt med spillkanter med høyde 5-10 cm. Drenasje fra prosessområdene, dvs områder med fare for utslipp fra utstyr som kan lekke olje går til lukket avløp. Ved boring med oljebasert borevæske vil det bli generert oljeholdig spillvann, som samles i lukket avløp. I alle områder hvor det kan være fare for utslipp av oljebasert borevæske er det lukket dren som stenges i henhold til prosedyre når oljebasert borevæske benyttes. Det blir benyttet sjekklister for isolering av tanker og drenslinjer i forbindelse med overgang fra vannbasert til oljebasert borevæske. Volum av sloptanken er 35 m 3. Det er installert anlegg for rensing av spillvann på Songa Delta av type Renapure Unit C (RPC) levert av Scoomi (Figur 3-1). Det brukes normalt ikke kjemikalier i prosessen, men det kan under enkelte forhold være nødvendig å benytte NaOH (lut) for å bryte polymerer hvis membranene tettes. Dette kjemikaliet går ikke til utslipp. Forbruk av NaOH pr brønn er anslått til 400 kg NaOH. RPC er et komplett automatisk membransystem for behandling av prosessvæske. Systemet er basert på FB ( feed and bleed ) som betyr at konsentratmengden (skitten strøm ut av anlegget) er liten i forhold til permeatmengden (rent vann ut av anlegget). Styring av systemet gjøres via et operatørpanel (TouchPanel). Spillvann fra sloptank blir renset i henhold til myndighetskrav og går til utslipp. Dersom god nok rensegrad ikke oppnås på riggen, vil spillvann bli ilandført til godkjent mottaksanlegg for behandling. Drenasje fra maskinområder går via eget renseanlegg til sjø eller det blir ilandsendt som oljeholdig avfall. Volum av denne sloptanken er 15 m 3. Det er installert lensevannsseparator av type BILGEMASTER 3000/WSD , ny i /valborgb Page 8 of 31

9 Figur 3-1: Skisse av vannrenseanlegg 3.2 Utslipp av olje Tabell 3-1 gir en oversikt over utslipp av olje og oljeholdig vann. Tabell 3-1: Utslipp av olje og oljeholdig vann Vanntype Total vannmengde (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vannmengde (m3) Vannvolum til sjø (m3) Eksportert vannmengde (m3) Importert vannmengde (m3) Vann i olje eksportert (m3) Produsert Fortregning Drenasje /valborgb Page 9 of 31

10 3.3 Utslipp av tungmetaller 3.4 Utslipp av løste komponenter i produsert vann 3.5 Utslipp av radioaktive komponenter 25215/valborgb Page 10 of 31

11 4 Bruk og utslipp av kjemikalier 4.1 Samlet forbruk og utslipp En oversikt over samlet forbruk og utslipp av kjemikalier sluppet ut til sjø i forbindelse med Wntershalls leteaktivitet i 2009er gitt i Tabell 4-1. Resterende volum ble enten forlatt/tapt i brønnen eller sendt til land (ref. Tabell 9-1). Tabell 4-1: Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier (EW tabell 4.1) Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore og brønnkjemikalier B C D E Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G H K Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring Bore- og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Samlet forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier fra leteboringsaktiviteten i 2009 er vist i Tabell 4-2. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier er redegjort i Kap 10 Vedlegg. Av tabellene i kap. 10 Vedlegg fremgår funksjon, hovedkomponent, løselighet, forbruk og utslipp av kjemikalier. Forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier og sementeringskjemikalier er basert på rapportert forbruk og utslipp for hver enkelt brønnseksjon /valborgb Page 11 of 31

12 Tabell 4-2: Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier (EW tabell ) ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid Skumdemper ph regulerende kjemikalier Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Leirskiferstabilisator Smøremidler Sementeringskjemikalier Andre Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) 4.4 Injeksjonskjemikalier (Bruksområde C) 4.5 Rørledningskjemikalier (Bruksområde D) 4.6 Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E) 4.7 Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Samlet forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier er vist i Tabell 4-3. En fullstendig oversikt over produktenes funksjon, hovedkomponenter, løselighet, forbruk og utslipp er vist i Kap.10 Vedlegg /valborgb Page 12 of 31

13 Tabell 4-3: Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier (EW tabell 4.2.6) ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Gjengefett Vaske- og rensemidler Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (Bruksområde G) 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder (Bruksområde H) 4.10 Bruk og utslipp av vannsporstoffer (Bruksområde K) 25215/valborgb Page 13 of 31

14 5 Evaluering av kjemikalier Kjemikaliene er klassifisert ut fra stoffenes Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper, er disse gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 6-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier) Grønne: PLONOR kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert mht mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Datagrunnlag for beregninger er utslippsmengdene rapportert i kapittel Samlet forbruk og utslipp Tabell 5-1 viser samlet forbruk og utslipp av kjemikalier med en fordeling av de ulike komponentene i henhold til SFTs utfasingskriterier. Fordelingen av kjemikaliene på de ulike fargekategoriene er vist i Figur 5-1. Tabell 5-1: Forbruk og utslipp av kjemikalier fordelt på deres miljøegenskaper (EW tabell 5.1) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul /valborgb Page 14 of 31

15 Forbruk av kjemikalier (%) Utslipp av kjemikalier (%) Svart 0 % Rød 0 % Gul 5 % Svart 0 % Rød 0 % Gul 6 % Svart Rød Gul Grønn Svart Rød Gul Grønn Grønn 95 % Grønn 94 % Figur 5-1: Kategorisering av forbruk og utslipp av kjemikalier 5.2 Bore- og brønnkjemikalier Tabell 5-2 gir en oversikt over forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier med en fordeling av de ulike komponenter i henhold til SFTs utfasingskriterier. Fordelingen av kjemikaliene på de ulike fargekategoriene er vist i Figur 5-2. Tabell 5-2: Bore- og brønnkjemikalier (EW tabell 5.2) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Av bore- og brønnkjemikaliene sluppet ut til sjø fra leteaktiviteten i 2009 var 94 % av kjemikaliene kategorisert som grønne /valborgb Page 15 of 31

16 Fordeling av bore- og brønnkjemikalier (%) Svart 0 % Rød 0 % Gul 6 % Grønn Svart Rød Gul Grønn 94 % Figur 5-2: Kategorisering av utslipp av bore- og brønnkjemikalier 5.3 Produksjonskjemikalier 5.4 Injeksjonskjemikalier 5.5 Gassbehandlingskjemikalier 5.6 Rørledningskjemikalier 5.7 Hjelpekjemikalier I Tabell 5-3 er det gitt en oversikt over forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier med en fordeling av de ulike komponentene i henhold til SFTs kriterier. Fordelingen av kjemikaliene på de ulike fargekategoriene er vist i Figur 5-3. Det ble kun benyttet hjelpekjemikalier inneholdende grønne og gule stoffer /valborgb Page 16 of 31

17 Tabell 5-3: Hjelpekjemikalier (EW tabell 5.7) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Av Figur 5-3 fremgår det at vann og grønne stoffer utgjør ca. 76% av total utslipp av hjelpekjemikalier. De resterende 24% fra utslipp av hjelpekjemikalier består av gule stoffer. For det samlede utslippet av bore- og brønnkjemikalier og hjelpekjemikalier utgjør utslipp av hjelpekjemikalier mindre enn 2% av totalt utsluppet mengde. Fordeling av hjelpekjemikalier (%) Svart 0 % Rød 0 % Gul 24 % Svart Rød Gul Grønn Grønn 76 % Figur 5-3: Kategorisering av utslipp av hjelpekjemikalier 25215/valborgb Page 17 of 31

18 5.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder 5.10 Vannsporstoffer 25215/valborgb Page 18 of 31

19 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir opplysninger om kjemikalier som inneholder forbindelser som i henhold til miljøegenskapene faller under betegnelsen svarte eller røde kjemikalier (se Tabell 5-1). 6.1 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Ved boring av 35/12-2 var det ikke utslipp til sjø av kjemikalier med miljøfarlige forbindelser i forhold til de kriteriene som er satt til rapportering (ref. tabell 16, side 35 i OLFs Veiledning til vedlegg til Opplysningspliktforskriften). 6.2 Forbindelser som står på Prioritetslisten som tilsetninger Det ble ikke forbrukt eller sluppet ut miljøfarlige forbindelser som inngår som tilsetninger i kjemiske produkter, se Tabell 6-1. Tabell 6-1: Miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter (EW tabell 6.2) Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre Forbindelser som står på Prioritetslisten som forurensninger Mineralbaserte borekjemikalier, som baritt og bentonitt (definert som komponentgruppe A), innholder mindre mengder metallforurensninger. En oversikt over utslipp av miljøfarlige forbindelser som inngår som forurensninger i disse produktene er vist i Tabell /valborgb Page 19 of 31

20 Tabell 6-2: Utslipp av miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter (EW tabell 6.3) Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre /valborgb Page 20 of 31

21 7 Utslipp til luft Kilde til utslipp til luft fra leteboringsaktiviteten i 2009 var forbrenning av diesel tilknyttet energiproduksjon. Utslippene er beskrevet i Forbrenningsprosesser. OLFs standard utslippsfaktorer er benyttet for å beregne utslipp til luft. For beregning av NOxutslippet er det benyttet spesifikke utslippsfaktorer gjeldende for dieselmotorer og kraner på Songa Delta. 7.1 Forbrenningsprosesser Tabell 7-1 gir en oversikt over utslipp til luft fra flyttbare innretninger. Kilder for utslipp til luft er relatert til forbrenningsprosessen i dieselmotorer. Tabell 7-1: Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger (EW tabell 7.1b) Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) Utslipp CO2 Utslipp NOx Utslipp nmvoc Utslipp CH4 Utslipp SOx Utslipp PCB Utslipp PAH Utslipp dioksiner Utslipp til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Fakkel Kjel Turbin Ovn Motor Brønntest Andre kilder Kraftgenerering Totalt ble det i 2009 forbrukt 776 tonn diesel til energiproduksjon i forbindelse med Wintershalls leteboringsaktivitet. Forbruk, og derav utslipp, i forbindelse med boring av 35/12-2 ble ca 40% lavere enn omsøkt. Dette er hovedsakelig på grunn av lavere forbruk pr døgn en antatt. NOx-utslippene ble ytterligere redusert i forhold til dette (ca 70% lavere enn omsøkt) på grunn av at OLFs standardfaktorer ble brukt som grunnlag i søknad. Brønntesting Det ble ikke foretatt produksjonstesting av letebrønnen /valborgb Page 21 of 31

22 7.2 Utslipp ved lagring og lasting av råolje. 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering. 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer /valborgb Page 22 of 31

23 8 Akutt forurensning Akutt forurensning er definert i hht Forurensningsloven; Forurensning av betydning, som inntrer plutselig og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold av denne lov. Alle utilsiktede utslipp med forurensning av betydning skal varsles. Mengdekriterier for hvilke utilsiktede utslipp Wintershall definerer som varslingspliktig og forurensning av betydning, er gitt internt i Statutory notification and reporting guideline HB# Synergi benyttes til rapportering av hendelser relatert til utilsiktede utslipp og dette er datagrunnlaget for oversiktene i kapittel 8. Wintershall varsler all akutt forurensning over grensene umiddelbart etter hendelsen til Petroleumstilsynet. Akutte utslipp under grensene meldes inn til Petroleumstilsynet. I Error! Reference source not found. er all akutt forurensning (alle utilsiktede utslipp som både er varslings- og meldingspliktige) oppført. 8.1 Akutt oljeforurensning Tabell 8-1 gir en oversikt over akutt oljeforurensning i rapporteringsåret. Wintershall hadde ingen akutte oljeutslipp fra leteboringsaktiviteten i Tabell 8-1: Akutt oljeforurensning (EW tabell 8.1) Type Antall < Antall 0,05 - Antall > 1 Totalt Volum < 0,05 Volum 0,05-1 Volum > 1 Totalt volum søl 0,05 m3 1 m3 m3 antall (m3) (m3) (m3) (m3) 8.2 Akutt forurensning av kjemikalier og borevæske Wintershall hadde ingen akutte utslipp av kjemikalier og/eller borevæske under leteboringsaktiviteten i Akutte utslipp til luft Det forekom ingen akutte utslipp til luft fra Wintershalls leteboringsaktivitet i /valborgb Page 23 of 31

24 9 Avfall Tabell 9-1 og Tabell 9-2 gir en oversikt over henholdsvis farlig avfall og kildesortert vanlig avfall generert i forbindelse med Wintershalls leteaktivitet i Alt avfall som er sendt i land i forbindelse med Wintershalls leteboringsaktivitet håndteres av kontraktører. Krav til avfallshåndtering er regulert gjennom kontrakt Songa Delta konsortiet (Wintershall og Det norske oljeselskap) har etablert med Baker Hughes som totalleverandør på borevæske/boretjenester ( Fluids Environmental Services ). Tabell 9-1: Farlig avfall (EW tabell 9.1) Avfallstype Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land Annet andre emulsjoner annet brensel (herunder blandinger) emballasje som inneholder rester av eller er forurenset av farlige stoffer Maling, lim og lakk, løsemiddelbasert, små Oljeholdig boreslam/slop/mud, bulk Oljeholdige filler, lenser etc. fat/cont Spraybokser, små Tomme fat/kanner med oljerester (EAL Code: , Waste Code: 7012) Batterier Blybatteri (Backup-strøm) Diverse blandede batterier Knappcelle med kvikksølv Oppladbare lithium Oppladbare nikkel/kadmium Blåsesand Sand, overflaterester m/tungmetall (se grenseverdi i forskrift) Boreavfall Brukte brønnvæsker (oljebasert/pseudobasert/sloppvann) Oljeholdig kaks Kjemikalieblanding m/halogen Brukt MEG/TEG, forurenset med salter Brukt rensevæske til ventilasjonsanlegg (f.eks. kerasol) Slopp/oljeholdig saltlake (brine), oljeemul. m/saltholdig vann Væske fra brønn m/saltvann el. Halogen (Cl, F, Br) Kjemikalieblanding m/metall Brukte kjemikalier fra fotolab Væske fra brønn m/metallisk 'crosslinker' el. tungmetall /valborgb Page 24 of 31

25 Kjemikalieblanding u/halogen u/tungmetaller Brukte kjemikalier fra offshore lab analyser (ekstraksjonsmidler, m.m.) Filterkakemasse fra brønnvask Sekkeavfall med 'merkepliktig' kjemikalierester (NaOH, KOH, m.m.) Væske fra brønnbehandling uten saltvann Lysrør/Pære Lysstoffrør og sparepære, UV lampe Maling 2 komponent maling, uherdet Fast malingsavfall, uherdet Løsemiddelbasert maling, uherdet Løsemidler Oljeholdig avfall Avfall fra pigging Brukte oljefilter (diesel/helifuel/brønnarbeid) Drivstoffrester (diesel/helifuel) Fett (gjengefett, smørefett) Filterduk fra renseenhet Oljeforurenset masse (filler, absorbenter, hansker) Spillolje (motor/hydraulikk/trafo) Spillolje div.blanding Tomme fat/kanner med oljerester Rene kjemikalier m/halogen KFK fra kuldemøbler Rester av AFFF, slukkemidler m/halogen (klor, fluorid, bromid) Slukkevæske, halon Rene kjemikalier m/tungmetall Kvikksølv fra lab-utstyr Rester av tungmetallholdige kjemikalier Rene kjemikalier u/halogen u/tungmetall Rester av lut (f.eks. NaOH, KOH) Rester av rengjøringsmidler Rester av syre (f.eks. saltsyre) Rester av syre (f.eks. sitronsyre) Spraybokser Bokser med rester, tomme upressede bokser /valborgb Page 25 of 31

26 Tabell 9-2: Kildesortert avfall (EW tabell 9.2) Innretning Type Mengde Songa Delta (Grosbeak) Matbefengt avfall 3.24 Songa Delta (Grosbeak) Våtorganisk avfall 1.07 Songa Delta (Grosbeak) Papir 0.16 Songa Delta (Grosbeak) Papp (brunt papir) 1.50 Songa Delta (Grosbeak) Treverk 4.88 Songa Delta (Grosbeak) Glass 0.08 Songa Delta (Grosbeak) Plast 0.61 Songa Delta (Grosbeak) EE-avfall 0.91 Songa Delta (Grosbeak) Restavfall Songa Delta (Grosbeak) Metall Songa Delta (Grosbeak) Blåsesand Songa Delta (Grosbeak) Sprengstoff Songa Delta (Grosbeak) Annet /valborgb Page 26 of 31

27 10 Vedlegg Vedlegget består av følgende tabeller: Tabell 10-1: Månedoversikt av oljeinnhold for drenasjevann (EW tabell ). Tabell 10-2: Massebalanse for bore og brønnkjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent (EW tabell ) Tabell 10-3: Massebalanse for hjelpekjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent (EW tabell ) /valborgb Page 27 of 31

28 Tabell 10-1: Månedoversikt av oljeinnhold for drenasjevann (EW tabell ). Songa Delta (Grosbeak) Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde injisert vann (m3) Utslipp til sjø (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember /valborgb Page 28 of 31

29 Tabell 10-2: Massebalanse for bore og brønnkjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent (EW tabell ) 35/12-2 Handelsnavn Hoved- komponent Funksjons- gruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert Utslipp SFT farge klasse Har erstattet A-3L 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Grønn A-7L 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Grønn AQUACOL D 21 Leirskiferstabilisator Periodisk Gul BA-58L 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Grønn BARITE / MILBAR 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Periodisk Grønn BUFFER 4 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Grønn CALCIUM CARBONATE (CaCO3) 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Periodisk Grønn CALCIUM CARBONATE (CaCO3) 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Periodisk Grønn CD-34L 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Gul CHEK-LOSS PLUS 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Periodisk Grønn CITRIC ACID, W ph regulerende kjemikalier Periodisk Grønn FL-67LE 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Gul FP-16LG 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Gul GLUTARALDEHYDE 1 Biosid Periodisk Gul GW Sementeringskjemikalier Periodisk Grønn LC LUBE 24 Smøremidler Periodisk Grønn LIME, CALSIUM 11 ph regulerende kjemikalier Periodisk Grønn 25215/valborgb Page 29 of 31

30 HYDROXIDE, Ca(OH)2 Magnesium Oxide 11 ph regulerende kjemikalier Periodisk Grønn MCS-J 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Gul MICA, MILMICA 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Periodisk Grønn MILPAC (All Grades) 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Periodisk Grønn NUT PLUG F/C 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Periodisk Grønn PERMALOSE HT 37 Andre Periodisk Grønn POTASSIUM CHLORIDE (KCl) BRINE 37 Andre Periodisk Grønn R-12L 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Grønn SEMENT KLASSE "G" 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Grønn SODA ASH, SODIUM CARBONATE 11 ph regulerende kjemikalier Periodisk Grønn Sodium Bicarbonate 11 ph regulerende kjemikalier Periodisk Grønn SUGAR 37 Andre Periodisk Grønn W-333N 4 Skumdemper Periodisk Gul WYOMING BENTONITE / MILGEL / MILGEL NT 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Periodisk Grønn XAN-PLEX T 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Periodisk Grønn /valborgb Page 30 of 31

31 Tabell 10-3: Massebalanse for hjelpekjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent (EW tabell ). Innretning SONGA DELTA Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert Utslipp SFT farge klasse Har erstattet Bestolife "3010" NM SPECIAL JET-LUBE SEAL- GUARD(TM) ECF 23 Gjengefett Periodisk Gul 23 Gjengefett Periodisk Gul Microsit Vaske- og rensemidler Periodisk Gul Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Periodisk Gul Pelagic Stack Glycol 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Periodisk Gul /valborgb Page 31 of 31