Utslipp fra Huldrafeltet Årsrapport til SFT, Innhold

Transkript

1

2

3 Dato Rev. nr. Innhold 1 STATUS Feltets status Status nullutslippsarbeid Oversikt over kjemikalieforbruk/utslipp BORING UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN Utslipp av olje og oljeholdig vann BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER Samlet forbruk og utslipp Bore- og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) Injeksjonskjemikalier (Bruksområde C) Rørledningskjemikalier (Bruksområde D) Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E) Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (Bruksområde G) Kjemikalier fra andre installasjoner (Bruksområde H) EVALUERING AV KJEMIKALIER Samlet utslipp av kjemikalier Borekjemikalier Produksjonskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Rørledningskjemikalier Hjelpekjemikalier Kjemikalier som går med produksjonsstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder RAPPORTERING TIL OSPAR 6.1 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Bruk og utslipp av prioriterte miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter UTSLIPP TIL LUFT Forbrenningsprosesser Utslipp ved lagring og lasting av råolje Diffuse utslipp og kaldventilering AKUTTE UTSLIPP TIL SJØ OG LUFT AVFALL VEDLEGG Utslipp i forbindelse med boring med vannbasert og oljebasert borevæske Oversikt over oljeinnhold i hver vanntype... 32

4 Dato Rev. nr Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe Utslipp til luft... 35

5 Dato Rev. nr. 5 av 35 INNLEDNING Rapporten dekker utslipp til sjø og luft, samt håndtering av avfall fra Huldra feltet i Kontaktperson hos operatørselskapet: Eli Dalland (tlf: )

6 Dato Rev. nr. 6 av 35 1 STATUS 1.1 Feltets status Huldra er et gass- og kondensatfelt som er lokalisert på Tampenområdet, ca. 40 km nord for Oseberg og ca 125 km vest for utløpet av Sognefjorden. Avstanden til Heimdal er omlag 145 km og avstanden til Veslefrikk er omlag 16 km. Huldra strekker seg over blokkene 30/2 og 30/3, som ble tildelt utvinningstillatelse PL051 og PL052 i Eierandeler er som følger (Huldra PL051/PL052): Petoro AS: 31,96% Statoil ASA: 19,87% Total: 24,33% ConocoPhilips: 23,34% Paladin Resources (Norway) Ltd 0,50% Den norske stats oljeselskap ASA er operatør. Huldra er bygget ut med en normalt ubemannet brønnhodeplattform med separasjon av rikgass og ustabilt vann/kondensat. Gassen transporteres i rørledning til Heimdal og vann/kondensat transporteres i rørledning til Veslefrikk for videre prosessering. Plattformen blir fjernstyrt fra Veslefrikk. Feltet ble erklært drivverdig i 1997 og målsetningen med utbyggingen har vært å utnytte ledig prosesskapasitet i området. PUD for innfasing av kondensat fra Huldra til Veslefrikk ble godkjent i februar Produksjonen på Huldra startet opp den Det har ikke vært boring på Huldra i 2003, og borefasen ble avsluttet i april Kraftgenerering og fakling Det benyttes diesel for kraftgenerering. Totalt dieselforbruk har vært 1380 tonn. Det er kaldfakling av gass på Huldra. Kaldfakling benyttes i tilfelle av produksjonsforstyrrelser eller leveringsproblemer mot Heimdal. Oversikt over mengde diesel og gass til fakling fremgår av tabell 1.0a. I 2001 og 2002 var det også kaldfakling på Huldra. Dette er ved en feil rapportert som fakling ved forbrenning i 2001 og 2002.

7 Dato Rev. nr. 7 av 35 Tabell 1.0a - Status forbruk Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Status produksjon Produksjonen på feltet starter opp Status produksjon, som innrapportert til OD fremgår av tabell 1.0b. Figur 1.1 viser historisk og prognosert produksjon for feltet. Prognosene er som innmeldt til RNB høsten Figur 1.1: Produksjonsprognoser Historisk og prognosert produksjon m Gass MSm3/år Kondensat* (1000 Sm3/år) Prod. vann*** (1000 m3/år) Prod.år

8 Dato Rev. nr. 8 av 35 Tabell 1.0b - Status produksjon Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Vannproduksjonen var ca m3. Dette vannet blir separert fra vann/kondensatstrømmen på Veslefrikk, og går til utslipp på Veslefrikk. Utslippstillatelser for feltet Utslippstillatelsen for produksjonsfasen på Huldra ble oppdatert i 2003 i følgende dokument: SFT 02/ , datert : Boring og Produksjon på feltene Huldra og Veslefrikk Denne tillatelsen inkluderer produksjon på Huldra og boring/produksjon på Veslefrikk Oversikt over overskridelser på feltet Det har ikke vært noen overskridelser på feltet i Status nullutslippsarbeid Vi viser til statusrapport angående nullutslippsarbeidet for Huldra som ble sendt til SFT den , og en oppdatert rapport ble sendt Arbeidet er i henhold til planen. Huldra har bidratt særlig aktivt i det videre arbeid med alternativet "Miljøvennlig

9 Dato Rev. nr. 9 av 35 H 2 S-fjerning". En av planene var å installere nye injeksjons-dyser for å redusere forbruk og derved utslipp av H 2 S -fjerner. I henhold til planene ble det installert nye dyser på Huldra og på Huldra-løpet på Veslefrikk. Ny miljøinformasjon om H 2 S fjerneren har medført at EIF for Huldra-feltet er redusert fra 270 i 2002 til 20 for Utskiftning av kjemikalier som ikke er miljømessig akseptable. Arbeidet med utskiftning av kjemikalier i Huldra er utført i samarbeid med andre lisenser i Statoil. Ettersom boringen er avsluttet på Huldra-feltet, benyttes det heretter bare produksjonskjemikalier, og alle disse er vurdert som miljømessig akseptable. Det er derfor ikke relevant å sette opp utskiftningsplaner for Huldra. 1.3 Oversikt over kjemikalieforbruk/utslipp Tabell 1.3 til 1.8 gir en oversikt over bruk og utslipp av kjemikalier, fordelt på miljøegenskaper. Kjemikalier som benyttes på Huldra går til utslipp på Veslefrikk, bortsett fra kjemikalier for grovvask som går til utslipp på Huldra. Hydratinhibitor i eksportrør til Heimdal er ph-stabilisert MEG. Denne blir gjenvunnet på Heimdal og transporteres med båt tilbake til Huldra. Riggkjemikalier går til utslipp på Huldra. Tabell 1.1a Utslipp av svarte kjemkalier Det har ikke vært utslipp av svarte kjemikalier. Tabell 1.1b: Forbruk av svarte kjemikalier som ikke går til utslipp Det har ikke vært forbruk av svarte kjemikalier. Tabell 12a: Utslipp av rødt stoff Det har ikke vært utslipp av rødt stoff i kjemikaliene Tabell 1.2b: Forbruk av rødt stoff som ikke går til utslipp Det har ikke vært forbruk av rødt stoff på Huldra

10 Dato Rev. nr. 10 av 35 Tabell 1.3a - Utslipp av stoff i gul kategori Bruksområde Anslått utslipp Utslipp Anslått utslipp neste rapporteringsår Bore og brønnkjemikalier Driftskjemikalier Rørledningskjemikalier Tabell 1.3b - Utslipp av stoff i grønn kategori Bruksområde Anslått utslipp Utslipp Anslått utslipp neste rapporteringsår Bore og brønnkjemikalier Driftskjemikalier Rørledningskjemikalier

11 Dato Rev. nr. 11 av 35 2 BORING Brønnstatus. Produksjon på Huldrafeltet startet Feltet er planlagt med 6 produksjonsbrønner, og alle disse er i drift. Det er ikke planlagt injeksjonsbrønner. Det har ikke vært utført brønnarbeid på Huldra i Tabell 2.1 viser brønner i drift pr Tabell 2.1: Brønnfordeling på feltet Plattform Produserende brønner Gassinjektorer Vanninjeksjonsbrønner Huldra 6 0 0

12 Dato Rev. nr. 12 av 35 3 UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann Huldra er utbygget med en normalt ubemannet plattform med separasjon av rikgass og ustabilt kondensat. Det er ingen utslipp av produsertvann på Huldra. Ustabilisert væske (kondensat og vann) leveres til Veslefrikk for videre prosessering. Gjennomsnittlig daglig vannproduksjon for 2003 var ca 1150 m3, og vannraten forventes å øke mot 2000 m3/dag. 230 m3 spillvann med oljeinnhold lavere enn 10 ppm er gått til utslipp på Huldra. Tabell Utslipp av olje og oljeholdig vann Vanntype Total vannmengde (m3) Dispergert oljekonsent rasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengd e til sjø (IR freon) Oljeinde x til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vannmeng de (m3) Vannvolum til sjø (m3) Eksportert vannmeng de (m3) Importert vannmen Produsert Fortregning Drenasje

13 Dato Rev. nr. 13 av 35 4 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 viser samlet forbruk og utslipp av kjemikalier på Huldra Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde A Bore og brønnkjemikalier Forbruk Utslipp Injisert B Produksjonskjemikalier C D Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G H K Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring Kjemikalieforbruket for 2003 var betydelig lavere enn i Totalt kjemikalieforbruk er ca 1360 tonn. Dette skyldes at borefasen er avsluttet. Det har også vært mindre behov for å benytte hydrathemmer i rørledningen mellom Huldra og Veslefrikk, slik at forbruket av MEG er betydelig redusert. Som figur 4.1 viser er utslippet på Huldra minimalt. Produksjonskjemikalier følger brønnstrømmen til Veslefrikk, og går til utslipp på Veslefrikk. Bare hjelpekjemikalier (riggvask) går til utslipp på Huldra. Figur 4.1 gir en grafisk fremstilling av forbruk og utslipp av kjemikalier på Huldra i perioden 2000 til I vedlegg 10.3 tabellene er vist massebalanse for kjemikaliene innen hvert bruksområde, etter funksjonsgruppe med hovedkomponent.

14 Dato Rev. nr. 14 av 35 Forbruk og utslipp av kjemikalier 20 Tusen tonn Forbruk Utslipp Figur 4.1: Forbruk og utslipp av kjemikalier i 2003 Forbruk og utslipp av kjem pr prod enhet (kg/sm3 oe) kg/sm3 oe mill Sm3 oe Forbruk Utslipp Total HC-prod Figur 4.2: Forbruk og utslipp av kjemikalier pr produsert enhet. Som figur 4,2 viser er relative forbruk og utslipp av kjemikalier pr produsert enhet i 2003 redusert sammenlignet med Dette skyldes at borefasen var avsluttet, det var redusert behov for hydratinhibitor i rørledningen mellom Huldra og Veslefrikk og maursyre var ikke benyttet som prosesskjemikalium. 4.2 Bore- og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Ikke aktuell, siden det ikke har vært B&B-aktiviteter på Huldra.

15 Dato Rev. nr. 15 av Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) På Huldra benyttes avleiringshemmer Tros 852NW som produksjonskjemikalium. I 2002 ble det benyttet maursyre i tillegg, men maursyne ble ikke benyttet i Forbruk av produksjonskjemikalier fremgår av tabell og figur 4.3. Utslipp fremgår av kap 4.9 i årsrapport for Veslefrikk. Kjemikaliene følger produksjonsstrømmen til Veslefrikk, hvor de vannløselige komponentene vil gå til utslipp. Brannskum (AFFF) og drikkevannsbehandlingskjemikalier inngår ikke i oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier som angitt i kap 4, 5, 6 samt vedlegg. Beregning av utslipp av produksjonskjemikalier er gjort ved hjelp av Statoils Kjemikaliemassebalansemodell (forkortet KIV, versjon 1.20). Modellen består av et regneark som ved hjelp av en rekke felt spesifikk informasjon beregner mengde kjemikalie som går til utslipp til sjø. Sentralt i disse beregningene er olje/vann fordelingskoeffisienten av de enkelte stoffene i kjemikaliene. Kilden til disse koeffisientene er enten log Pow verdier hentet fra HOCNF skjemaene eller eksperimentelt bestemte Kow verdier. I de tilfellene hvor begge verdiene foreligger blir Kow verdier foretrukket og brukt. På bakgrunn av olje- og vannproduksjonen på hvert felt og kjemikalieforbruket beregner modellen forbruket og utslippet av hvert stoff i tonn og den prosentvise andelen av hvert stoff i utslippet. En utslippsfaktor for hele kjemikaliet fåes ved å dividere mengde kjemikalie sluppet ut med mengde kjemikalie forbrukt. Modellen er basert på følgende antagelser: 1. kjemikaliet blir kontinuerlig dosert før eller i separator, dvs kjemikaliene er i kontakt med olje og med vann. De årlige olje- og vannratene vil derved være representative for de volumene kjemikaliet skal fordele seg i. 2. kjemikaliet foreligger uforandret etter separasjonsprosessen, dvs en ser bort ifra dekomponering, hydrolyse og andre kjemiske reaksjoner. Typiske produksjonskjemikalier som emulsjonsbrytere, skumdempere, korrosjonshemmere og avleiringshemmere oppfyller begge disse antagelsene. Tabell Samlet forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 3 Avleiringshemmer

16 Dato Rev. nr. 16 av 35 Kjemikalieforbruket er redusert sammenlignet med 2002, som vist i figur 4.3. Det skyldes at maursyre ikke har vært benyttet i Forbruk av avleiringshemmer i 2003 var på tilsvarende nivå som i Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier tonn Forbruk Utslipp Figur 4.3: Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier 4.4 Injeksjonskjemikalier (Bruksområde C) Dette avsittet er ikke relevant. Det er ikke vanninjeksjon på Huldra. 4.5 Rørledningskjemikalier (Bruksområde D) Dette avsnittet er ikke relevant. 4.6 Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E) Som gassbehandlingskjemikalier benyttes MEG og H 2 S-fjerner. Disse kjemikaliene følger produksjonsstrømmen til Veslefrikk, og går ikke til utslipp på Huldra.

17 Dato Rev. nr. 17 av 35 Tabell Samlet forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 7 Hydrathemmer Gasstørkekjemikalier H2S Fjerner Sammenligning av kjemikalieforbruket i 2001 og 2002 er vist i figur 4.6. Kjemikalieforbruket var høyere i 2003 enn i Dette skyldes er økning av gassproduksjonen i 2003, samt at det i perioder har vært problemer med H2S-målingen, hvor man har øket doseringen. Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier tonn Forbruk Utslipp Figur 4.6: Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier 4.7 Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Tabell viser en oversikt over forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier på feltet. Tabell Samlet forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 27 Vaske- og rensemidler Dette gjelder forbruk og utslipp av vaskekjemikalium til grovvask. Forbruket er redusert sammenlignet med 2002.

18 Dato Rev. nr. 18 av Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (Bruksområde G) I rørledningen mellom Huldra og Heimdal tilsettes ph-stabilisert MEG. Denne gjenvinnes på Heimdal, og transporteres med båt tilbake til Huldra hvor den gjenbrukes. Det har vært et tap av ph-stabilisert MEG på 100 m3, som er rapportert som forbruk på Huldra. Dette vil gå til utslipp på Heimdal. På grunn av problemer med utfelling av karbonat i produksjonssystemet (coalesher) på Heimdal, er produktet GT7538 tatt i bruk. MEG tilsatt et amin i lav konsentrasjon. Aminkomponenten er et gult produkt, og kan godkjennes internt. I tillegg er det benyttet MEG som hydratinbibitor i rørledningen mellom Huldra og Veslefrikk. Dette forbruket er betydelig redusert sammenlignet med I driftsprosedyrer skal MEG benyttes utelukkende i forbindelse med produksjonsnedstenginger med lengre varighet enn 10 timer. Det skal da pumpes inn 4 m3 med MEG i stigerøret til kondensateksporten. Ved planlagte nedstenginger over 3 døgn skal rørledningen fullinhiberes med MEG i forkant. Volumet MEG som må brukes for å inhibere vannfasen er ca 25 m3. Dette vil i praksis utelukkende skje i forbindelse med revisjonsstans. Kjemikaliene følger produksjonsstrømmen til Veslefrikk, hvor de vannløselige komponentene vil gå til utslipp. Forbruk av MEG for 2003 var ca 738 tonn, som vist av tabell Kjemikalier som tilsettes produksjonsstrømmen. Ca 100 m3 er gått til utslipp på Heimdal, resten er gått til utslipp på Veslefrikk. Utslipp fremgår av kap 4.9 i årsrapport for Veslefrikk. Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 7 Hydrathemmer Sammenligning av kjemikalieforbruket i perioden 2001 til 2003 er vist i figur 4.8. Forbruk og utslipp av eksportkjemikalier tonn Forbruk Utslipp Figur 4.8: Sammenligning av forbruk eksportkjemikalier i perioden 2001 til 2003.

19 Dato Rev. nr. 19 av Kjemikalier fra andre installasjoner (Bruksområde H) Dette avsnittet er ikke relevant.

20 Dato Rev. nr. 20 av 35 5 EVALUERING AV KJEMIKALIER 5.1 Samlet utslipp av kjemikalier Tabell 5.1 viser en samletabell over totalt kjemikalieutslipp på Huldrafeltet. Tabellen viser totalt mengde komponenter sluppet ut fordelt etter miljøkriterier, basert på informasjon i datasystemet Chems. Klassifiseringen er gjort i henhold til Vedlegg 2 til aktivitetsforskriften "Vilkår knyttet til bruk og utslipp av offshorekjemikalier" og følgende forutsetninger er lagt til grunn: Kjemikaliets akvatiske giftighet (laveste EC50 eller LC 50 verdi) er brukt for å klassifisere dets stoffer. Der hvor stoffgiftighet er oppgitt er denne anvendt. Organiske kjemikalier/stoff som er vurdert ikke er tilstrekkelig testet mht bioakkumulering og bionedbrytbarhet er gitt LogPow = 6 og BOD = 10 og dermed plassert i gruppe 3, BOD < 20 og LogPow >6. Uorganiske stoff i kjemikalier med høy giftighet hvor stoffet er Plonorstoff eller anses å ikke bidra til giftigheten er klassifisert som Andre. Organofile leire er gitt LogPow = 2,999 fordi bioakkumulering ikke uttrykker leirpartiklenes akkumuleringsegenskaper. BOD vil således styre slike stoffs klassifisering. Uorganiske stoffer med liten giftighet er klassifisert som Andre kjemikalier. Organiske stoff som ikke er Plonor og som har BOD og Log Pow verdier som medfører at de ikke tilhører SFTs prioriterte grupper er klassisifert som Andre kjemikalier. Kjemikaliene er basert på deres iboende egenskaper gruppert som følger: Svarte kjemikalier; kjemikalier som det kun unntaksvis gis tillatelse til utslipp av. Dette omfatter kjemikalier som berøres av kategorinummer 1-4 i tabell 5.1. Røde kjemikalier; kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon i henhold til SFTs kriterier. Dette omfatter substitusjonskandidater som berøres av kategorinummer 5-8 i tabell 5.1. Gule kjemikalier; miljøakseptable kjemikalier. Dette omfatter kategorien "Andre kjemikalier" som ikke er berørt av SFTs utfasingskriterier 1-8 i tabell 5.1. Grønne kjemikalier; kjemikalier på PLONOR-listen (Substances used and discharged offshore which are considered to Pose Little Or No Risk to the Environment).

21 Dato Rev. nr. 21 av 35 Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 0.00 Andre Kjemikalier 100 Gul Figur 5.1 viser en grafisk framstilling av samlet utslipp av kjemikalier fordelt etter miljøkriterier. 1,68 tonn kjemikalier er gått til utslipp på Huldra i Alle kjemikaliene er enten PLONOR eller miljømessig akseptable. 26,2% Vann Kjemikalier på Plonor-listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste 73,8% To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier Figur 5.1: Totalt kjemikalieutslipp, fordelt etter miljøkriterier

22 Dato Rev. nr. 22 av Borekjemikalier Det er ikke benyttet borekjemikalier. 5.3 Produksjonskjemikalier Produksjonskjemikalier som benyttes på Huldra går til utslipp på Veslefrikk. Miljøevaluering er vist i rapporten, Utslipp fra Veslefrikk, kap 5.9, Kjemikalier fra andre produksjonssteder. Tabell Produksjonskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 201 Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Injeksjonskjemikalierier Det er ikke benyttet injeksjonskjemikalier.

23 Dato Rev. nr. 23 av Gassbehandlingskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier som benyttes på Huldra går til utslipp på Veslefrikk. Miljøevaluering er vist i rapporten, Utslipp fra Veslefrikk, kap 5.9, Kjemikalier fra andre produksjonssteder. Tabell Gassbehandlingskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 0 0 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Rørledningskjemikalier Det er ikke benyttet rørledningskjemikalier på Huldra i 2003.

24 Dato Rev. nr. 24 av Hjelpekjemikalier I tabell 5.7 er det gitt en oversikt over komponenter i hjelpekjemikaliene fordelt etter miljøkriterier. Tabell Hjelpekjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 201 Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul En grafisk fremstilling av utslippene fordelt på miljøkategorier er vist i figur ,2% 73,8% Vann Kjemikalier på Plonor-listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier Figur 5.7: Fordeling av utslippene i henhold til miljøklassifisering

25 Dato Rev. nr. 25 av Kjemikalier som går med produksjonsstrømmen I eksportrøret til Heimdal benyttes ph-stabilisert MEG som hydratinhibitor. Største delen av dette produktet blir gjenvunnet på Heimdal, og gjenbrukt på Huldra. Det er rapportert om et totalt forbruk på 100 m3. I oktober 2003 ble produktet GT7538 tatt i bruk som ph-stabilisator. Dette er MEG tilsatt et amin. Aminkomponenten er et gult produkt, og er godkjent internt. Det er også benytte MEG som hydratinhibitor i rørledningen mellom Huldra og Veslefrikk. Dette går til utslipp på Veslefrikk. Miljøevaluering er vist i rapporten utslipp fra Veslefrikk, kap 5.9. Tabell Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 2 0 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 0 Andre Kjemikalier 100 Gul Kjemikalier fra andre produksjonssteder Huldra mottar ikke gass/olje fra andre installasjoner

26 Dato Rev. nr. 26 av 35 6 RAPPORTERING TIL OSPAR 6.1 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser. Kapittelet gir opplysninger om kjemikalier som inneholder forbindelser som kommer inn under kategori 1-8 i tabell 5.1. Tabell 6.1 er unndratt offentlighet og er ikke vedlagt rapporten, men oversendes SFT i EW. Kjemikalier som bare er brukt, og ikke sluppet ut, er også anført i tabell 6.1. Det har ikke vært benyttet miljøfarlige forbindelser på Huldra i Bruk og utslipp av prioriterte miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter Det har ikke vært benyttet prioriterte miljøfarlige forbindelser som tilsetning til produkter på Huldra. 6.3 Bruk og utslipp av prioriterte miljøfarlige forbindelser som forurensninger i produkter Det har ikke vært benyttet prioriterte miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter på Huldra.

27 Dato Rev. nr. 27 av 35 7 UTSLIPP TIL LUFT 7.1 Forbrenningsprosesser Det totale forbruk av diesel for kraftgenerering var 1380 tonn. Dette gjelder dieselforbruk for kraftgenerering på Huldra plattformen hele året. Tabell 7.1a - Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger Kilde Fakkel Turbin Mengde flytende brennstof f Mengde brenngas s (m3) Utslip p CO2 Utslip p NOx Utslipp nmvo C Utslip p CH4 Utslip p SOx Utslip p PCB Utslip p PAH Utslipp dioksine r Motor Kjel Brønntes t Andre kilder Utslipp til sjø - fall-out fra brønntes t OLF sine standard utslippsfaktorer benyttet for å beregne utslippet av de ulike klimagassene. CO2-faktor for gassen er 2,268 kg/sm3 gass forbrent. Historisk og prognosert kraftforbruk samt utslipp av CO2 og NOx er vist i figur 7.1. Prognosene er hentet fra RNB Som det fremgår av figuren er kraftforbruket og utslipp til luft betydelig redusert fra år 2003 siden boreperioden er avsluttet.

28 Dato Rev. nr. 28 av 35 Kraftforbruk og utslipp til luft Dieselforbruk (1000 tonn) 1000 tonn kg NOx Utslipp CO2 (1000 tonn) Utslipp NOx (kg) Fig 7.1: Historisk og forventet CO2-utslipp og NOx-utslipp 7.2 Utslipp ved lagring og lasting av råolje Dette er ikke aktuelt for Huldra. 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Data for diffuse utslipp og kaldventilering er gitt i tabell 7.3. Utslippene er beregnet på bakgrunn av OLF sine utslippsfaktorer. Utslippene er høyere enn beregnet for I perioder har det vært kald-faklet gass, dette skyldes spesielt hvor det har vært problemer med mottak av gass på Heimdal. Ved en feil ble denne gassen rapportert som forbrent for Tabell Diffuse utslipp og kaldventilering Innretning nmvoc Utslipp CH4 Utslipp HULDRA

29 Dato Rev. nr. 29 av 35 8 AKUTTE UTSLIPP TIL SJØ OG LUFT Alle utilsiktede utslipp rapporteres internt og behandles som "uønsket hendelse" i Synergi. Hendelsene følges opp og korrektive tiltak iverksettes. Det har ikke vært utilsiktede utslipp av olje, kjemikalier eller boreslam i Det har heller ikke vært akutte utslipp til luft.

30 Dato Rev. nr. 30 av 35 9 AVFALL Alt avfall registreres i driftorganisasjon for miljøregnskap. Tabell 9.1 gir en oversikt over farlig avfall fra feltet i Tabell 9.2 gir en oversikt over mengde kildesortert avfall. Tabell Farlig avfall Avfallstype Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land Annet Spillolje (Ikke refusjonsberettiget) Batterier Oppladbare nikkel/kadmium Annet Alle bokser med rester, tomme upresset Batterier Blåsesand Knappcelle med kvikksølv Oppladbare lithium Blybatteri (Backup-strøm) Sand, overflaterester m/tungmetall (se grenseverdi i forskrift) Lysrør/Pære Lysstoffrør og sparepære, UV lampe Maling Oljeholdig avfall Løsemiddelbasert maling, uherdet komponent maling, uherdet Fast malingsavfall, uherdet Løsemidler Spillolje (motor/hydraulikk/trafo) Tomme fat/kanner med oljerester Fett (gjengefett, smørefett) Oljeforurenset masse (filler, absorbenter, hansker) Filterduk fra renseenhet Avfall fra pigging Drivstoffrester (diesel/helifuel) Brukte oljefilter (diesel/helifuel/brønnarbeid) Spraybokser Bokser med rester, tomme upressede bokser Boreavfall Kjemikalieblanding u/halogen u/tungmetaller Brukte brønnvæsker (oljebasert/pseudobasert/sloppvann) Oljeholdig kaks Brukte kjemikalier fra offshore lab analyser (ekstraksjonsmidler, m.m.)

31 Dato Rev. nr. 31 av 35 Filterkakemasse fra brønnvask Sekkeavfall med 'merkepliktig' kjemikalierester (NaOH, KOH, m.m.) Væske fra brønnbehandling uten saltvann Kjemikalieblanding m/halogen Kjemikalieblanding m/metall Rene kjemikalier u/halogen u/tungmetall Rene kjemikalier m/halogen Rene kjemikalier m/tungmetall Slopp/oljeholdig saltlake (brine), oljeemul. m/saltholdig vann Brukt rensevæske til ventilasjonsanlegg (f.eks. kerasol) Væske fra brønn m/saltvann el. Halogen (Cl, F, Br) Brukt MEG/TEG, forurenset med salter Brukte kjemikalier fra fotolab Væske fra brønn m/metallisk 'crosslinker' el. tungmetall Rester av syre (f.eks. sitronsyre) Rester av lut (f.eks. NaOH, KOH) Rester av rengjøringsmidler Rester av AFFF, slukkemidler m/halogen (klor, fluorid, bromid) Slukkevæske, halon KFK fra kuldemøbler Rester av tungmetallholdige kjemikalier Kvikksølv fra lab-utstyr Tabell Kildesortert vanlig avfall Type Mengde Matbefengt avfall 3.40 Våtorganisk avfall Papir 3.00 Papp (brunt papir) 2.77 Treverk 2.65 Glass 2.02 Plast EE-avfall 0.08 Restavfall 9.80 Metall

32 Dato Rev. nr. 32 av VEDLEGG 10.1 Utslipp i forbindelse med boring med vannbasert og oljebasert borevæske Ikke aktuelt 10.2 Oversikt over oljeinnhold i hver vanntype Vannet eksporteres til Veslefrikk hvor det går til utslipp. Tabell Månedoversikt av oljeinnhold for produsert vann HULDRA Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde injisert vann (m3) Utslipp til sjø (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

33 Dato Rev. nr. 33 av Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe Vedlegg : Massebalanse for alle borekjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Ikke aktuell Tabell Massebalanse for produksjonskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent HULDRA Handelsnavn Hove dkom pone nt Funksjons gruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert Utslipp SFT farge klasse Har erstattet Scaletreat 852 NW 3 Avleiringshemmer Kontinuerlig Gul Vedlegg : Massebalanse for injeksjonskjemikalier Ikke aktuell Vedlegg : Massebalanse for rørledningskjemikalier Ikke aktuelt

34 Dato Rev. nr. 34 av 35 Tabell Massebalanse for gassbehandlingskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent HULDRA Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk DYNO HR Forbruk Injisert Utslipp 33 H2S Fjerner Periodisk Gul Dyno MEG 7 Hydrathemmer Kontinuerlig Grønn Dyno Methanol SFT farge klasse 7 Hydrathemmer Kontinuerlig Grønn DYNO TEG 8 Gasstørkekjemikalier Periodisk Gul Har erstattet Tabell Massebalanse for hjelpekjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent HULDRA Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Masava Offshore Cleaner Norway II 27 Vaske- og rensemidler Forbruk Injisert Utslipp Kontinuerlig Gul SFT farge klasse Har erstattet

35 Dato Rev. nr. 35 av 35 Vedlegg : Massebalanse for eksportkjemikalier Tabell Massebalanse for kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen etter funksjonsgruppe med hovedkomponent HULDRA Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert Utslipp SFT farge klasse Dyno MEG 7 Hydrathemmer Kontinuerlig Grønn DYNO GT Hydrathemmer Periodisk Gul Dyno Methanol 7 Hydrathemmer Kontinuerlig Grønn Har erstattet 10.6 Utslipp til luft Det er ikke utført brønntesting i 2003.