Årsrapport for forbruk og utslipp No. of Sheets: 22. Document Number: DENOR Endelig rapport. Forløpig rapport trenger kommentarer

Transkript

1 Endelig rapport Forløpig rapport trenger kommentarer Morten Løkken Morten Løkken Edgar Furuholt Edgar Furuholt Bodil Alteren Bodil Alteren Rev. Date Reason for Issue Prep. Checked Accepted Årsrapport for forbruk og utslipp 2011 No. of Sheets: 22 Doc. Type Code Area Code Document Number: Revision Code Status Code KA NA Project No. Originator Code Discipline Code Sequence No. Contract No. NA System Code NA AA DENOR S M

2 SIDE : 2 av 22 INNHOLD INNLEDNING STATUS GENERELT OVERSIKT OVER TILLATELSER TIL BORING OPPFØLGING AV TILLATELSER TIL BORING STATUS FOR NULLUTSLIPPSARBEIDET UTSLIPP FRA BORING BORING MED VANNBASERT BOREVÆSKE BORING MED OLJEBASERT BOREVÆSKE BORING MED SYNTETISKE BOREVÆSKER UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER SAMLET FORBRUK OG UTSLIPP EVALUERING AV KJEMIKALIER SAMLET FORBRUK OG UTSLIPP BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE FORBINDELSER KJEMIKALIER SOM INNEHOLDER MILJØFARLIGE FORBINDELSER FORBINDELSER SOM STÅR PÅ PRIORITETSLISTEN SOM TILSETNINGER FORBINDELSER SOM STÅR PÅ PRIORITETSLISTEN SOM FORURENSNINGER UTSLIPP TIL LUFT FORBRENNINGSPROSESSER UTSLIPP VED LAGRING OG LASTING AV RÅOLJE DIFFUSE UTSLIPP OG KALDVENTILERING BRUK OG UTSLIPP AV GASSPORSTOFFER AKUTT FORURENSNING AKUTT OLJEFORURENSNING AKUTT FORURENSNING AV KJEMIKALIER OG BOREVÆSKE AKUTTE UTSLIPP TIL LUFT AVFALL VEDLEGG... 20

3 SIDE : 3 av 22 INNLEDNING Denne rapporten dekker utslipp til sjø og luft, samt håndtering av avfall fra Det norske oljeselskap ASA sine bore aktiviteter i Kontaktpersoner for årsrapporten: Det norske oljeselskap ASA, Føniks, Munkegata Trondheim e-post: detnor@detnor.no Telefon: Morten Løkken Miljørådgiver Det norske oljeselskap ASA Telefon: e-post: morten.loekken@detnor.no

4 SIDE : 4 av 22 1 Status 1.1 Generelt Rapporten dekker forhold vedrørende utslipp til luft og sjø samt håndtering av avfall for rapporteringsåret Det norske oljeselskap ASA, heretter kalt Det norske, har boret to letebrønner som ble avsluttet i Brønnene ble boret med de halvt nedsenkbare riggen Aker Barents. Leteaktiviteten er oppsummert i Tabell 1-1 nedenfor. Det norske hadde ingen produksjonsaktivitet i Tabell 1-1: Letebrønner boret av Det norske i 2011 Brønn Type aktivitet Tidsrom Rigg Borevæskesystem Brønntest 6508/1-2 (PL482) Skaugumsåsen 6305/9-2 (PL468) Dovregubben WBM = Vannbasert borevæske Leteboring Leteboring Aker Barents Aker Barents WBM: 42, 17½, 12 ¼, 9 ⅞", 8 ½ WBM: 36, 9 ⅞", 17½", 12 ¼", 8 ½, 20, 26 Brønnene ble boret med vannbasert borevæske. Borekaks med vedheng av vannbasert borevæske fra disse ble sluppet ut til sjø. En av brønnene ble påbegynt i 2010 og ferdigstilt i Det norske har valgt å rapportere disse for rapporteringsåret Mange av kapitlene i denne rapporten er ikke aktuelle for letevirksomhet, men i hht Retningslinjer For Rapportering Fra Petroleumsvirksomhet Til Havs, TA , er alle kapitlene inkludert. De kapitler som ikke er relevante i denne forbindelsen er merket med ikke aktuelt. Nei Nei 1.2 Oversikt over tillatelser til boring Tabell 1-2: Følgende tillatelse til boring er gjeldende for leteboring Tillatelser til boring Dato KLIF Referanse Tillatelse etter forurensningsloven. Boring av letebrønn 6508/1-2, Skaugumsåsen, PL482 Tillatelse etter forurensningsloven. Boring av letebrønn 6305/9-2, Dovregubben, PL / / Oppfølging av tillatelser til boring Det norskes leteboringsaktiviteter er utført innenfor vilkårene gitt som del av tillatelsene til boringene. Detaljer er gitt for hver enkelt bønn nedenfor. Forbruk og utslipp under operasjonene ble fulgt opp seksjonsvis i forhold til mengder gitt i tillatelsen. Tabell viser status for forbruk av grønne og gule produkt eller stoff samt utslipp av grønt og gult stoff etter endt operasjon for brønnene. Det har ikke vært utslipp av stoff i rød eller svart kategori.

5 SIDE : 5 av 22 Tabell 1.3 Oversikt over forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier og hjelpekjemikalier 6508/1-2 (PL482) Skaugumsåsen Bruk stoff PLONOR* Gult stoff PLONOR* Gult Brukt ,9 20,8 Omsøkt Omsøkt 880,7 21,05 Ikke brukt Ikke sluppet ut 120,8 0,25 % sluppet ut i % bruk i forhold forhold til til omsøkt 52,2 37,4 omsøkt 86,3 98,8 * Vann er inkludert i verdien for PLONOR da dette er i samsvar med opplysningene i søknaden Tabell 1-4 Oversikt over forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier og hjelpekjemikalier 6305/9-2 (PL468) Dovregubben Bruk stoff stoff PLONOR* Gult PLONOR* Gult Brukt ,7 827,5 24,3 Omsøkt ,3 Omsøkt 1476,4 39,16 Ikke brukt ,6 Ikke sluppet ut 648,9 14,86 % bruk i forhold til omsøkt 55,8 92 % sluppet ut i forhold til omsøkt 56 62,1 * Vann er inkludert i verdien for PLONOR da dette er i samsvar med opplysningene i søknaden Avvik Det Norske har i perioden boret 5 brønner med boreriggen Songa Delta operert av Odfjell drilling. I etterkant av boringen ble det oppdaget forbruk og utslipp av et kjemikalie som ikke var innkludert i søknad om tillatelse til virksomhet. Dette ble avviksbehandlet i brev til Klif av I brev av , Ref. 2009/ , ber Klif om at forbruk og utslipp av JetLube Alko EP 73 Plus blir innkludert i årsrapport for Tabell 1-5 gir en oppsummering av forbruk og utslipp av JetLube Alko EP 73 Plus for brønner boret med Songa Delta i perioden Tabell 1-5 Forbruk og utslipp av JetLube Alko EP 73 Plus for tidligere brønner boret med Songa Delta Brønn Start Slutt Ref søknad om Tilaltelse DOK. Nr, dato Ref. Tillatelse fra Klif, dato Forbruk rød andel kjemikalie rød andel kjemikalie PL /2-4 Fongen PL 483S 6609/-2 Trolla PL /11-10 Frusalen PL 001B 16/1-11 Draupne PL /12-6S Stirby FO-DENOR- S-1071, 2/ TR-DENOR- S-1082, 17/ FU-DENOR- S-1087, 4/ DR-DENOR- S-1138, 29/ ST-DENOR- S-1171, 18/ / , 16/ / , 20/ / , 7/ / , 14/ / , 11/ / , 10/ ,4 4 0,4 4 0,4 4 0,4 4 0,4

6 SIDE : 6 av 22 SUM 20 2,0 1.4 Status for nullutslippsarbeidet Aker Barents Aker Barents er designet ut ifra strenge miljømessige kriterier og hovedfokus på null uhellsutslipp (utilsiktede utslipp til sjø), bl. a. ved et tett rigg design. Dette innebærer blant annet at det er fokus på doble fysiske barrierer for å hindre at søl og uhell på riggen skal kunne gå til sjø. Dreneringssystemet samler opp alt av vann som genereres i forbindelse med boring, rigg-/tankvask osv. for enten rensing på riggen eller oppsamling i sloptank før forsendelse til land. Riggen er utstyrt med renseenhet for oljeholdig vann. Alt vann som slippes ut er kontrollert for oljeinnhold før utslipp. Rensing av oljeholdig drenasjevann fra riggen skal utvikles videre, og målet er å redusere mengde slopvann som sendes til land. Det er etablert et samarbeid med riggselskap, samt leverandørene for boreslam og sement, for vurdering og eventuell substitusjon av kjemikalier. Substitusjon er basert på deres egenskaper innenfor miljø, men også innenfor helse og sikkerhet er det etablert kriterier for substitusjon. Det er også innledet arbeid med identifisering og oppfølging mot leverandører av hydraulikk- og smørekjemikalier som faller inn under nye krav i Aktivitetsforskriften. I det videre arbeidet for ytterligere miljøforbedringer vil det bli lagt vekt på utvikling av tett rigg konseptet, med barriere fokus, også der to fysiske barrierer ikke er praktisk mulig. Det er etablert moderne systemer for kildesortering av avfall på riggen. Det er fokusert på i første rekke avfallsminimering, samt at avfall som genereres skal sorteres størst mulig grad for gjenbruk og gjenvinning.

7 SIDE : 7 av 22 2 UTSLIPP FRA BORING Det ble boret 2 letebrønner av Det Norske i Boring med vannbasert borevæske Vannbasert borevæske er benyttet ved begge brønnene på alle seksjonene. En oversikt over bruk og utslipp av vannbasert borevæske og kaks fremgår av Tabell 2.1 og Tabell 2.2. Bakgrunnstabeller er gitt i vedlegg. Tabell 2.1 Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Innretning Brønnbane av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Basevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Totalt forbruk av borevæske AKER BARENTS AKER BARENTS 6305/ / Tabell 2.2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Innretning Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Eksportert kaks til andre felt AKER BARENTS AKER BARENTS 6305/ / Boring med oljebasert borevæske Det ble ikke benyttet oljebasert borevæske I forbindelse med Det norske oljeselskap sine leteaktiviteter I Boring med syntetiske borevæsker Det ble ikke benyttet syntetisk borevæske I forbindelse med Det norske oljeselskap sine leteaktiviteter I 2011.

8 SIDE : 8 av 22 3 UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN Ved boringene med bruk av installasjonen Aker Barents er det sluppet ut oljeholdig slopvann som er renset før utslipp, se Tabell 3.1. Tabell 3.1 av olje og oljeholdig vann Vanntype Totalt vannvolum (m3) Midlere oljeinnhold (mg/l) Olje til sjø Injisert vann (m3) Vann til sjø (m3) Eksportert prod. vann (m3) Importert prod. vann (m3) Produsert 0.00 Fortregning 0.00 Drenasje Aker Barents Ved boringen av 6508/1-2 Skaugumsåsen og 6305/9-2 Dovregubben med Aker Barents ble det samlet opp, renset, kontrollert og sluppet ut 3327 m 3 drenasje vann, med innhold av oljerester. Aker Barents er designet som en tett rigg og slop, drenasje og regnvann blir samlet opp og i størst mulig grad, renset, kontrollert og sluppet ut.

9 SIDE : 9 av 22 4 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER 4.1 Samlet forbruk og utslipp En oversikt over samlet forbruk og utslipp av kjemikalier sluppet ut til sjø i forbindelse med Det norskes leteaktivitet i 2011 er gitt i Tabell 4.1. Resterende volum ble enten forlatt/tapt i brønnen eller sendt til land (ref. Tabell 9.1). Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier B C D E Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G H K Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring Det har ikke vært forbruk av brannskum på Aker Barents for noen av boringene for Det Norske i 2011.

10 SIDE : 10 av 22 5 EVALUERING AV KJEMIKALIER 5.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 5.1 gir en oversikt over komponentene i det totale forbruk og utslipp av kjemikalier fra leteboring i 2011 fordelt på KLIFs kriterier for klassifisering av kjemikalier (ref. Aktivitetsforskriften 63). Fordelingen av utslipp av kjemikaliene på de ulike fargekategoriene er vist i Figur 5-1. Av kjemikaliene sluppet ut til sjø fra leteaktiviteten i 2011 var ca. 67 % kategorisert som grønne. Tabell 5.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Forbruk av kjemikalier i rød kategori er kjemikalier i lukka system. Disse blir ikke sluppet til sjø. Figur 1 Fordelingen av utslipp av kjemikaliene på de ulike fargekategoriene Tabell 5.2 gir en oversikt over komponentene i forbruk og utslipp av bore og brønnkjemikalier fra leteboring i 2011 fordelt på KLIFs kriterier for klassifisering av kjemikalier (ref. Aktivitetsforskriften 63).

11 SIDE : 11 av 22 Leting Tabell Bore og brønnkjemikalier Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Tabell 5.3 gir en oversikt over komponentene i forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier fra leteboring i 2011 fordelt på KLIFs kriterier for klassifisering av kjemikalier (ref. Aktivitetsforskriften 63). Leting Tabell Hjelpekjemikalier Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul

12 SIDE : 12 av 22 6 BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE FORBINDELSER Kapittelet gir opplysninger om kjemikalier som inneholder forbindelser som i henhold til miljøegenskapene faller under betegnelsen svarte eller røde kjemikalier (se Tabell 5.1). 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser I Det norskes operasjoner er det ikke benyttet kjemikalier med miljøfarlige forbindelser i forhold til de kriteriene som er satt til rapportering (ref. Tabell 16, side 36 i OLFs Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen). Se også Tabell 6.1 og Tabell Forbindelser som står på Prioritetslisten som tilsetninger Det ble ikke forbrukt eller sluppet ut miljøfarlige forbindelser som inngår som tilsetninger i kjemiske produkter, se Tabell 6.1. Tabell 6.1 Miljøfarlige forbindelse som tilsetning i produkter (EW tabell 6.2) Stoff/Komponent gruppe Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre A B C D E F G H K Sum Forbindelser som står på Prioritetslisten som forurensninger En del mineralbaserte borekjemikalier, som barytt og bentonitt, innholder mindre mengder metallforurensninger. av miljøfarlige forbindelser som inngår som forurensninger i kjemiske produkter i forhold til de kriteriene som er satt til rapportering er gitt i Tabell 6.2.

13 SIDE : 13 av 22 Tabell 6.2 Miljøfarlige forbindelse som forurensning i produkter (EW tabell 6.3) Stoff/Komponent gruppe A B C D E F G H K Sum Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre

14 SIDE : 14 av 22 7 UTSLIPP TIL LUFT Kilde til utslipp til luft fra Det norskes leteboringsaktivitet i 2011 var forbrenning av diesel til energiproduksjon. ene er beskrevet i seksjon 7.1 nedenfor. For Aker Barents er sertifisert NOx utslippsfaktor på 45,6 kg/tonn diesel benyttet for beregning av NOx utslipp. 7.1 Forbrenningsprosesser Tabell 7.1 gir en oversikt over utslipp til luft fra flyttbare innretninger. Kilden for utslipp til luft er relatert til kraftgenerering ved bruk av dieselmotorer. Tabell 7.1 til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger (EW tabell 7.1.b) Kilde Fakkel Kjel Turbin Ovn Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB PAH dioksiner til sjø - fallout fra brønntest Olje forbruk Motor Brønn test Andre kilder Kraftgenerering Totalt ble det forbrukt 4653 tonn diesel til energiproduksjon i forbindelse med Det norskes leteboringsaktivitet i Forbruk av diesel i forbindelse med boring av Det norske sine letebrønner ble på 122,7 % høyere enn omsøkt forbruk. For boringene med Aker Barents var det forventet et gjennomsnittlig diesel forbruk på 48 tonn/døgn. Det gjennomsnittlige dieselforbruket for boring av brønnene ble på omtrent 49,5 tonn/døgn. Skaugumåsen ble planlagt med en varighet på 34 døgn og ble gjennomført på 33 dager. Dovregubben ble planlagt med en varighet på 45 døgn, men ble gjennomført på 61 dager. Årsaken til den forlengede boretiden var mye på grunn av venting på gode nok værforhold til en sikker boring. Det dårlige været bidro også til at thrusterene måtte belastes mer for å holde posisjonen i den sterke vinden. Dette bidro til at det daglige diesel forbruket ble høyere enn forventet. Tabell 7.2 til luft ved kraftgenerering Forbruk CO diesel 2 Omsøkt 6508/1-2 Skaugumåsen NO X nmvoc ,2

15 SIDE : 15 av 22 Reelt 6508/ Omsøkt 6305/9-2 Dovregubben ,8 Reelt 6305/ ,3 Sum omsøkt Sum reelt ,3 Reelt andel av omsøkt % 122,7 122, ,4 Brønntesting Det ble ikke foretatt produksjonstesting av noen av de borede brønnene i ved lagring og lasting av råolje Ikke aktuelt. 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Ikke aktuelt. 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer Ikke aktuelt

16 SIDE : 16 av 22 8 AKUTT FORURENSNING Akutt forurensning er definert i hht Forurensningsloven: Forurensning av betydning, som inntrer plutselig og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold av denne lov. Alle utilsiktede utslipp med forurensning av betydning skal varsles. Mengdekriterier for hvilke utilsiktede utslipp Det norske definerer som varslingspliktig og forurensning av betydning, er gitt internt i varslingsmatrisen i Rapportering og oppfølging av uønskede hendelser. 8.1 Akutt oljeforurensning Det norske hadde ingen akutte utslipp av olje under sin leteboringsvirksomhet i Akutt forurensning av kjemikalier og borevæske Det norske hadde et akutt utslipp av kjemikalier under sin leteboringsvirksomhet i Tabell Oversikt over akutt forurensning av kjemikalier og borevæske i løpet av rapporteringsåret Type søl Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 (m3) Volum 0,05-1 (m3) Volum > 1 (m3) Totalt volum (m3) Kjemikalier Tabell Akutt forurensning av kjemikalier og borevesker fordelt etter deres miljøegenskaper Kategori Klifs fargekategori Mengde sluppet ut Hormonforstyrrende stoffer Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Vann Kjemikalier på PLONOR listen 200 Grønn 201 Grønn 8.3 Akutte utslipp til luft Det forekom ingen akutte utslipp til luft fra Det norskes leteboringsaktivitet i 2011.

17 SIDE : 17 av 22 9 AVFALL Tabell 9.1 og Tabell 9.2 gir en oversikt over henholdsvis farlig avfall og kildesortert vanlig avfall generert i forbindelse med Det norskes leteaktivitet i Alt avfall som er sendt i land i forbindelse med Det norskes leteboringsaktivitet håndteres av kontraktører. Krav til avfallshåndtering er regulert gjennom kontrakter Det norske har etablert med: Maritime Waste Management NorSea Group Halliburton MI Swaco SAR AS Franzefoss Gjenvinning AS. Tabell 9.1 Farlig avfall Avfallstype Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land Batterier Blybatteri (Backup-strøm) Diverse blandede batterier Knappcelle med kvikksølv Oppladbare lithium Oppladbare nikkel/kadmium Blåsesand Boreavfall Sand, overflaterester m/tungmetall (se grenseverdi i forskrift) Brukte brønnvæsker (oljebasert/pseudobasert/sloppvann) Oljeholdig kaks Kjemikalieblanding m/halogen Brukt MEG/TEG, forurenset med salter Brukt rensevæske til ventilasjonsanlegg (f.eks. kerasol) Slopp/oljeholdig saltlake (brine), oljeemul. m/saltholdig vann Væske fra brønn m/saltvann el. Halogen (Cl, F, Br) Kjemikalieblanding m/metall Brukte kjemikalier fra fotolab Kjemikalieblanding u/halogen u/tungmetaller Væske fra brønn m/metallisk 'crosslinker' el. tungmetall Brukte kjemikalier fra offshore lab analyser (ekstraksjonsmidler, m.m.) Filterkakemasse fra brønnvask Sekkeavfall med 'merkepliktig' kjemikalierester (NaOH, KOH, m.m.) Væske fra brønnbehandling uten saltvann Lysrør/Pære Lysstoffrør og sparepære, UV lampe Maling 2 komponent maling, uherdet Fast malingsavfall, uherdet Løsemiddelbasert maling, uherdet Løsemidler Oljeholdig avfall Avfall fra pigging Brukte oljefilter (diesel/helifuel/brønnarbeid) Drivstoffrester (diesel/helifuel) Fett (gjengefett, smørefett) Filterduk fra renseenhet

18 SIDE : 18 av 22 Oljeforurenset masse (filler, absorbenter, hansker) Spillolje (motor/hydraulikk/trafo) Spillolje div.blanding Tomme fat/kanner med oljerester Rene kjemikalier m/halogen KFK fra kuldemøbler Rester av AFFF, slukkemidler m/halogen (klor, fluorid, bromid) Slukkevæske, halon Rene kjemikalier m/tungmetall Kvikksølv fra lab-utstyr Rester av tungmetallholdige kjemikalier Rene kjemikalier u/halogen u/tungmetall Rester av lut (f.eks. NaOH, KOH) Rester av rengjøringsmidler Rester av syre (f.eks. saltsyre) Rester av syre (f.eks. sitronsyre) Spraybokser Bokser med rester, tomme upressede bokser Aker Barents (PL 468 Dovregubben) Avfallstype Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land Annet andre emulsjoner annet brensel (herunder blandinger) Maling, lim og lakk, løsemiddelbasert, små Oljefiltre, med stålkappe, små Oljeholdige filler, lenser etc. fat/cont Smørefett og grease, fat Spraybokser, små Tomme fat/kanner med oljerester (EAL Code: , Waste Code: 7012) Aker Barents (PL 482 Skaugumsåsen) Avfallstype Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land Annet andre emulsjoner annet brensel (herunder blandinger) Avfall fra rensing av pits og tanker forurenset med farlige stoffer (EAL Code: , Waste Code: 7165) Oljefiltre, med stålkappe, fat Oljeholdige filler, lenser etc. fat/cont Smørefett og grease, fat Tomme fat/kanner med oljerester (EAL Code: , Waste Code: 7012) Tabell Kildesortert vanlig avfall Innretning Type Mengde Aker Barents (PL 468 Dovregubben) Aker Barents (PL 468 Dovregubben) Matbefengt avfall Våtorganisk avfall

19 SIDE : 19 av 22 Aker Barents (PL 468 Dovregubben) Papir 1.95 Aker Barents (PL 468 Dovregubben) Papp (brunt papir) Aker Barents (PL 468 Dovregubben) Treverk 6.76 Aker Barents (PL 468 Dovregubben) Glass 0.16 Aker Barents (PL 468 Dovregubben) Plast 0.19 Aker Barents (PL 468 Dovregubben) EE-avfall 0.50 Aker Barents (PL 468 Dovregubben) Restavfall 0.05 Aker Barents (PL 468 Dovregubben) Metall 7.54 Aker Barents (PL 468 Dovregubben) Aker Barents (PL 468 Dovregubben) Blåsesand Sprengstoff Aker Barents (PL 468 Dovregubben) Annet Aker Barents (PL 482 Skaugumsåsen) Matbefengt avfall Aker Barents (PL 482 Skaugumsåsen) Våtorganisk avfall Aker Barents (PL 482 Skaugumsåsen) Papir 0.99 Aker Barents (PL 482 Skaugumsåsen) Papp (brunt papir) Aker Barents (PL 482 Skaugumsåsen) Treverk 4.59 Aker Barents (PL 482 Skaugumsåsen) Glass 0.15 Aker Barents (PL 482 Skaugumsåsen) Plast 0.47 Aker Barents (PL 482 Skaugumsåsen) EE-avfall Aker Barents (PL 482 Skaugumsåsen) Restavfall Aker Barents (PL 482 Skaugumsåsen) Metall 3.04 Aker Barents (PL 482 Skaugumsåsen) Blåsesand Aker Barents (PL 482 Skaugumsåsen) Sprengstoff Aker Barents (PL 482 Skaugumsåsen) Annet

20 SIDE : 20 av 22 VEDLEGG Vedlegget består av følgende tabeller: Leting Tabell Månedoversikt av oljeinnhold for drenasjevann AKER BARENTS Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde reinjisert vann (m3) til sjø (m3) Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Leting Tabell Massebalanse for bore og brønnkjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent 6305/9-2 Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Klifs fargekategori Barite Bentonite Ocma Calcium Carbonate Fine/Medium/Coarse Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Grønn Grønn Grønn CALCIUM CHLORIDE (CaCl2) BRINE 25 Sementeringskjemikalier Grønn Cement Class G & I 25 Sementeringskjemikalier Grønn CFR-8L 25 Sementeringskjemikalier Gul CMC (All Grades) Duotec NS Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Grønn Grønn ECONOLITE LIQUID 25 Sementeringskjemikalier Grønn EMI Biosid Gul EMI Skumdemper Gul EZ-FLO 25 Sementeringskjemikalier Grønn Gascon Sementeringskjemikalier Grønn Glydril MC 21 Leirskiferstabilisator Gul HALAD-400L 25 Sementeringskjemikalier Gul Halad-99LE+ 25 Sementeringskjemikalier Gul HR-4L 25 Sementeringskjemikalier Grønn HR-5L 25 Sementeringskjemikalier Grønn KCL Brine w/glydril MC 16 Vektstoffer og uorganiske Gul

21 SIDE : 21 av 22 kjemikalier KCl, POTASSIUM CHLORIDE 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Grønn Lime 11 ph regulerende kjemikalier Grønn NF-6 25 Sementeringskjemikalier Gul Optiseal II Optiseal IV Polypac R/UL/ELV Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Grønn Grønn Grønn Soda ash 11 ph regulerende kjemikalier Grønn SODIUM BICARBONATE 11 ph regulerende kjemikalier Grønn Tuned Light XL 25 Sementeringskjemikalier Gul Tuned Spacer E+ 25 Sementeringskjemikalier Grønn /1-2 Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Klifs fargekategori Barite Barite (All Grades) Bentonite Ocma Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Grønn Grønn Grønn Calcium Chloride Brine 25 Sementeringskjemikalier Grønn Cement Class G & I 25 Sementeringskjemikalier Grønn CFR-8L 25 Sementeringskjemikalier Gul Citric acid 11 ph regulerende kjemikalier Grønn CMC (All Grades) Duotec NS Duotec NS Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Grønn Grønn Grønn EMI Biosid Gul EZ-FLO 25 Sementeringskjemikalier Grønn Gascon Sementeringskjemikalier Grønn Glydril MC 21 Leirskiferstabilisator Gul HALAD-400L 25 Sementeringskjemikalier Gul Halad-99LE+ 25 Sementeringskjemikalier Gul HR-4L 25 Sementeringskjemikalier Grønn KCl brine 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Grønn KCL Brine w/glydril MC 21 Leirskiferstabilisator Gul KCl, POTASSIUM CHLORIDE 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Grønn NF-6 25 Sementeringskjemikalier Gul OCMA Bentonite 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Grønn Optiseal II 17 Kjemikalier for å hindre tapt Grønn

22 SIDE : 22 av 22 sirkulasjon Polypac R/UL/ELV Polypac R/UL/ELV Potassium Chloride (KCl) Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Grønn Grønn Grønn Safe-Scav HS 33 H2S Fjerner Gul Soda Ash 11 ph regulerende kjemikalier Grønn SODIUM BICARBONATE Sodium Thiocyanate 50% 11 ph regulerende kjemikalier Grønn 14 Fargestoff Gul Tuned Light XL E 25 Sementeringskjemikalier Grønn Tuned Spacer E+ 25 Sementeringskjemikalier Grønn Leting Tabell Massebalanse for hjelpekjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Innretning AKER BARENTS Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert SFT farge klasse Har erstattet Citric acid 11 ph regulerende kjemikalier Grønn EMI Skumdemper Gul EMI Biosid Gul EMI Skumdemper Gul JET-LUBE NCS-30ECF JET-LUBE SEAL- GUARD(TM) ECF 23 Gjengefett Gul 23 Gjengefett Gul Lime Lime/Hydratkalk Microsit Polar Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate Pelagic Stack Glycol V ph regulerende kjemikalier ph regulerende kjemikalier Vaske- og rensemidler Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Grønn Grønn Gul Gul Grønn Safe-Scav HS 33 H2S Fjerner Gul