04/0506-N3/HSEQ/MOAN/axke/ Page 1 of 23

Transkript

1 04/0506-N3/HSEQ/MOAN/axke/ Page 1 of 23

2 Innholdsfortegnelse 1. FELTETS STATUS STATUS STATUS FOR NULLUTSLIPPSARBEIDET 5 2. UTSLIPP FRA BORING BORING MED VANNBASERT BOREVÆSKE BORING MED OLJEBASERT BOREVÆSKE BORING MED SYNTETISK BOREVÆSKE (IKKE RELEVANT) DISPONERING AV BOREKAKS OG BRUKTE SYNTETISKE OG OLJEBASERTE BOREVÆSKER 8 3. UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN INKLUDERT VANNLØSTE OLJEKOMPONENTER OG TUNGMETALLER (IKKE RELEVANT) 9 4. BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER SAMLET FORBRUK OG UTSLIPP BORE- OG BRØNNKJEMIKALIER PRODUKSJONSKJEMIKALIER (IKKE RELEVANT) INJEKSJONSKJEMIKALIER (IKKE RELEVANT) RØRLEDNINGSKJEMIKALIER (IKKE RELEVANT) GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER (IKKE RELEVANT) HJELPEKJEMIKALIER KJEMIKALIER SOM TILSETTES EKSPORTSTRØMMEN (IKKE RELEVANT) KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER (IKKE RELEVANT) BRUK OG UTSLIPP AV VANNSPORSTOFFER (IKKE RELEVANT) EVALUERING AV KJEMIKALIER OPPSUMMERING AV KJEMIKALIENE BORE- OG BRØNNKJEMIKALIER PRODUKSJONSKJEMIKALIER (IKKE RELEVANT) INJEKSJONSKJEMIKALIER (IKKE RELEVANT) RØRLEDNINGSKJEMIKALIER (IKKE RELEVANT) GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER (IKKE RELEVANT) HJELPEKJEMIKALIER KJEMIKALIER SOM GÅR MED EKSPORTSTRØMMEN (IKKE RELEVANT) KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER (IKKE RELEVANT) VANNSPORSTOFFER (IKKE RELEVANT) BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE FORBINDELSER KJEMIKALIER SOM INNEHOLDER MILJØFARLIGE FORBINDELSER MILJØFARLIGE FORBINDELSER SOM TILSETNINGER OG FORURENSNINGER I PRODUKTER UTSLIPP TIL LUFT FORBRENNINGSPROSESSER UTSLIPP VED LAGRING OG LASTING AV OLJE (IKKE RELEVANT) DIFFUSE UTSLIPP OG KALDVENTILERING (IKKE RELEVANT) BRUK OG UTSLIPP AV GASSPORSTOFFER (IKKE RELEVANT) AKUTT FORURENSNING AKUTT OLJEFORURENSNING (IKKE RELEVANT) AKUTT FORURENSNING AV KJEMIKALIER OG BOREVÆSKE AKUTT FORURENSNING TIL LUFT (IKKE RELEVANT) 18 04/0506-N3/HSEQ/MOAN/axke/ Page 2 of 23

3 9. AVFALL VEDLEGG UTSLIPP I FORBINDELSE MED BORING MÅNEDSOVERSIKT AV OLJEINNHOLD FOR HVER VANNTYPE (IKKE RELEVANT) MASSEBALANSE FOR ALLE KJEMIKALIER ETTER FUNKSJONSGRUPPE MED HOVEDKOMPONENT 22 Tabell- og figuroversikt Tabell 1.0a - Status forbruk (ikke relevant)... 4 Tabell 1.0b - Status produksjon (ikke relevant)... 4 Tabell 1.1a - Utslipp av stoff i svart kategori (ikke relevant)... 5 Tabell 1.1b - Forbruk av stoff i svart kategori som ikke går til utslipp (ikke relevant)... 5 Tabell 1.2a - Utslipp av stoff i rød kategori... 5 Tabell 1.2b - Forbruk av stoff i rød kategori som ikke går til utslipp... 5 Tabell 1.3a - Utslipp av kjemikalier i gul kategori... 5 Tabell 2.1- Boring med vannbasert borevæske... 7 Figur 2-1. Utslipp av vannbasert borevæske og borekaks i perioden Tabell 2.2- Boring med oljebasert borevæske... 7 Tabell 2.4- Disponering av borekaks og brukte syntetisk og oljebaserte borevæsker... 8 Tabell 2.5- Utslipp av kaks (ikke relevant)... 8 Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Figur 4-1. Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier per boret meter Figur 4-2. Gjenvinningsgrad for kjemikalier Tabell Samlet forbruk og utslipp av bore og brønnkjemikalier Figur 4.3. Historisk forbruk og utslipp av borekjemikalier i perioden Tabell Samlet forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier Tabell 5.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Figur 5-1. Fordeling av utslippene på de forskjellige kjemikaliekategoriene. Røde kategorier er slått sammen Tabell 5.2 Samlet forbruk og utslipp av bore og brønnkjemikalier Tabell 5.7 Samlet forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier Tabell Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelse Tabell Miljøfarlige forbindelse som forurensning i produkter Tabell 7.1b - Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger Tabell Oversikt over akutt forurensning av kjemikalier og borevæske i løpet av rapporteringsåret Tabell Farlig avfall Tabell Kildesortert vanlig avfall Tabell Massebalanse for bore og brønnkjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Tabell Massebalanse for hjelpekjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent 23 04/0506-N3/HSEQ/MOAN/axke/ Page 3 of 23

4 1. FELTETS STATUS Denne rapporten dekker utslipp til sjø og til luft samt håndtering av avfall fra selskapets petroleumsaktivitet på norsk kontinentalsokkel i løpet av Det ble boret kun én brønn dette året; letebrønn 6406/1-2 i lisens 256. Punkter i rapporten som ikke er relevante for leteboring har vi valgt å la stå åpne uten kommentarer. For de deler av rapporten som omhandler kjemikalier er det kun tatt med informasjon om kjemikalier som er benyttet eller sluppet ut, ikke kjemikalier som har vært holdt i beredskap. Kontaktpersoner hos Eni Norge AS: - Axel Kelley (tlf: ) - Morten Andreassen (tlf: ) 1.1 STATUS PL 256 Lisens 256 omfatter blokkene 6406/1 og 6506/10 i Norskehavet og ble tildelt i 16. konsesjonsrunde i mai Den borede brønnen ligger i blokk 6406/1 på Haltenbanken ca. 9 km vest for Kristin-feltet. Det har vært boret én brønn (6406/1-1) tidligere i blokken, men knyttet til en annen lisens med andre eiere. Rettighetshaverne i PL 256 under boringen i 2003 var som følger: Norsk Agip A/S (operatør) 30 % Fortum Petroleum AS 25 % A/S Norske Shell 25 % Petoro AS 20 % I 2003 kjøpte Eni-gruppen opp Fortums olje- og gassvirksomhet i Norge og valgte å legge porteføljen inn under Norsk Agips administrasjon. Fra årsskiftet 2004 skiftet det sammenslåtte selskapet navn til Eni Norge AS. Selskapets nåværende andel i lisensen er dermed 55 %. Den halvt nedsenkbare boreriggen Deepsea Bergen (Odfjell Drilling) ble benyttet til operasjonen. Brønnen ble boret til meter under havbunnen til strukturer med høyt trykk og høy temperatur (HPHT). Brønnen påviste en gass-/kondensatforekomst, men brønnen ble ikke testet. Utslippstillatelse ble gitt av SFT den 3. april 2003 (2003/ ) og OD ga sitt samtykke til aktiviteten den 10. april 2003 (OD 03/807 /ID). Riggen gikk på kontrakt med selskapet den 21. juni 2003, mens petroleumsaktiviteten pågikk fra brønnen ble satt den 25. juni 2003 til den ble avsluttet den 3. september Aktiviteten ble gjennomført innenfor grensene gitt i utslippstillatelsen. Ny teknologisk løsning for å etablere den øverste seksjonen av topphullet ble prøvd ut ved å pæle eller hamre lederøret (conductor) ned i sedimentene ved bruk av en hydraulisk hammer (Sub-sea Toe-driven Conductor). Dette medførte en kraftig reduksjon i utslipp av borekaks og væske samt sementeringskjemikalier fra denne seksjonen. Tabell 1.0a - Status forbruk (ikke relevant) Tabell 1.0b - Status produksjon (ikke relevant) 04/0506-N3/HSEQ/MOAN/axke/ Page 4 of 23

5 Tabell 1.1a - Utslipp av stoff i svart kategori (ikke relevant) Tabell 1.1b - Forbruk av stoff i svart kategori som ikke går til utslipp (ikke relevant) Det ble ikke benyttet eller sluppet ut svarte kjemikalier fra denne operasjonen. En oversikt over utslipp og bruk av røde kjemikalier er vist i Tabell 1.2a og Tabell 1.2b. Tabell 1.2a - Utslipp av stoff i rød kategori Bruksområde Tillatt utslipp Utslipp Bore og brønnkjemikalier 0,243 0,161 Driftskjemikalier 0,139 0,000 Rørledningskjemikalier Tabell 1.2b - Forbruk av stoff i rød kategori som ikke går til utslipp Bruksområde Tillatt forbruk Forbruk Bore og brønnkjemikalier 51 35,2 Driftskjemikalier 0 0,0 Rørledningskjemikalier Utslipp av kjemikalier i gul kategori er vist i Tabell 1.3a. Tabell 1.3a - Utslipp av stoff i gul kategori Bruksområde Anslått utslipp gule kjemikalier Utslipp gult stoff Anslått utslipp neste rapporteringsår Bore og brønnkjemikalier 4,20 0,182 1 Driftskjemikalier 1,20 0,177 1 Rørledningskjemikalier Anslåtte utslipp for 2003 i Tabell 1.3a er basert på søknad om utslippstillatelse sendt SFT i forkant av operasjonen. De anslåtte utslippene for 2004 er estimert ut fra forventet aktivitet. Utslippet av gule stoffer fra røde kjemikalier er på 0,155 tonn. Samtlige av disse stoffene inngår som Bore og brønnkjemikalier. Det totale utslippet av gule stoffer, fra røde og gule kjemikalier benyttet under operasjonen, er på 0,359 tonn (Se tabell 5.1). 1.2 STATUS FOR NULLUTSLIPPSARBEIDET Det er ikke gjennomført noen konkrete nullutslippsvurderinger for letebrønn 6406/1-2, men operasjonen er vurdert ut fra prinsippet om å minimalisere utslippene til enhver tid. Det er gjennomført en rekke mindre aktiviteter som i seg selv reduserer miljøkonsekvensene av leteboringen. Av disse kan det nevnes at toppseksjonen ikke ble boret, men pælet ned i sedimentene. Dette medførte en vesentlig reduksjon i utslipp av borekaks/-væske og sementeringskjemikalier. Det ble heller ikke benyttet sorte kjemikalier under operasjonen. Det ble benyttet en del røde kjemikalier i forbindelse med boringen. Det jobbes aktivt med å eliminere bruken av røde kjemikalier innen Den kjemikaliegruppen der det jobbes mest med å finne alternative produkter er BOP-væsker. Røde stoffer fra BOP-væsken utgjorde ca. 98 % av de totale mengdene røde stoffer sluppet ut under operasjonen. Det resterende utslippet kom fra gjengefett. Utskifting av BOP-væske til et miljøakseptabelt (gult eller grønt) produkt vil derfor ha en vesentlig forbedring på utslippene fra Eni Norge AS sine aktiviteter. Det foregår for tiden miljømessige og tekniske evalueringer av akseptable alternativer til dagens BOP-væske. For gjengefett, som utgjør den andre store bidragsyteren til utslipp av røde kjemikalier, foreligger det per dags dato få alternative løsninger. Ved boring under høyt trykk og temperatur settes det spesielt strenge krav til operasjonell sikkerhet, deriblant gjengefettets egenskaper. 04/0506-N3/HSEQ/MOAN/axke/ Page 5 of 23

6 Likevel arbeider både leverandører og operatører med å komme frem til alternativer til disse produktene. 04/0506-N3/HSEQ/MOAN/axke/ Page 6 of 23

7 2. UTSLIPP FRA BORING 2.1 BORING MED VANNBASERT BOREVÆSKE Det ble boret 2 seksjoner med vannbasert borevæske. Den øverste seksjonen (30 lederør) ble slått ned i sedimentene uten vesentlige utslipp av borevæske eller borekaks. 26 -seksjonen ble boret uten stigerør (riser) og med spud-mud som borevæske. En slik spud-mud består av rent sjøvann hvor det inni mellom tilsettes høyviskøse piller for å holde et rent hull. Utslippene gikk direkte til sjøbunn. 17 ½ -seksjonen ble boret med stigerør. Borekaks og -væske ble for denne seksjonen sluppet ut fra riggen. En oversikt over utslippene av borevæske fra lukkede seksjoner med vannbasert borevæske er vist i Tabell 2.1. Forbruk og utslipp av borevæske og - kaks i perioden er vist i Figur 2-1. Tabell 2.1- Boring med vannbasert borevæske Brønn Utboret mengde Forbruk av Utslipp av borevæske borevæske (m3) Volum (m3) Masse m 3 /m hull 6406/ ,302 Sum , Utslipp av borevæske (inkl. miksevann) og borekaks 4500 Borevæske Borekaks Tonn /10-3 (1996) 2/5-11 (1997) 16/10-4 (1998) 3/ / / /7-2 (2001) 6406/1-2 (2003) Figur 2-1. Utslipp av vannbasert borevæske og borekaks i perioden BORING MED OLJEBASERT BOREVÆSKE Det ble boret tre seksjoner med oljebasert borevæske; 12 ¼, 8 ½ og 5 7 / 8 seksjonene. Samtlige seksjoner ble boret uten utslipp til sjø. Borekaks og borevæske ble samlet opp og fraktet til land for videre behandling. Forbruk av oljebasert borevæske er vist i Tabell Tabell 2.2- Boring med oljebasert borevæske 04/0506-N3/HSEQ/MOAN/axke/ Page 7 of 23

8 Innretning Deepsea Bergen Brønnbane Teoretisk hullvolum (m3) Forbruk av borevæske (m3) Borevæske til disponering Kaks til disponering Total mengde generert kaks/borevæs ke 6406/ Sum BORING MED SYNTETISK BOREVÆSKE (IKKE RELEVANT) 2.4 DISPONERING AV BOREKAKS OG BRUKTE SYNTETISKE OG OLJEBASERTE BOREVÆSKER Tabell 2.4- Disponering av borekaks og brukte syntetisk og oljebaserte borevæsker Væsketype Generert slam- /kaksmengde Importert fra annet felt Slam-/kaksmengde til disponering Utslipp til sjø Eksportert til annet felt Injisert Sendt til land Oljebasert Syntetisk Sum Tabell 2.5- Utslipp av kaks (ikke relevant) 04/0506-N3/HSEQ/MOAN/axke/ Page 8 of 23

9 3. UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN INKLUDERT VANNLØSTE OLJEKOMPONENTER OG TUNGMETALLER (IKKE RELEVANT) 04/0506-N3/HSEQ/MOAN/axke/ Page 9 of 23

10 4. BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER 4.1 SAMLET FORBRUK OG UTSLIPP Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier C Injeksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H Kjemikalier fra andre produksjonssteder K Reservoar styring ,20 1,00 Kjemikalieforbruk/-utslipp per boret meter (ekskl. miksevann) 0,81 1,02 Forbruk Utslipp tonn/meter 0,80 0,60 0,43 0,63 0,46 0,51 0,48 0,40 0,29 0,31 0,32 0,29 0,27 0,27 0,24 0,20 0,14 0,09 0,00 16/10-3 (1996) 2/5-11 (1997) 16/10-4 (1998) 3/ / / /7-2 (2001) 6406/1-2 (2003) Figur 4-1. Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier per boret meter. 04/0506-N3/HSEQ/MOAN/axke/ Page 10 of 23

11 80 % 70 % Gjenvinningsgrad for kjemikalier 69 % 67 % 76 % 60 % 55 % 50 % 39 % 39 % 40 % 34 % 30 % 28 % 20 % 10 % 0 % 16/10-3 (1996) 2/5-11 (1997) 16/10-4 (1998) 3/ / / /7-2 (2001) 6406/1-2 (2003) Figur 4-2. Gjenvinningsgrad for kjemikalier. Med gjenvinningsgrad av kjemikalier (Figur 4-2) menes andelen som ikke slippes ut til sjø. 4.2 BORE- OG BRØNNKJEMIKALIER Samlet forbruk av bore og brønnkjemikalier er vist i tabellen under. Mengdene er oppgitt på kjemikalienivå, hvilket medfører at vann også er rapportert. Vann utgjør ca. 30 % av det totale utslippet av kjemikalier. Tabell Samlet forbruk og utslipp av bore og brønnkjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 4 Skumdemper 1,7 0, Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 9,0 7, ph regulerende kjemikalier 27,2 0, Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 1 973,0 450, Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 7,2 0, Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) 24,6 6, Dispergeringsmidler 3,1 0, Tensider 7,8 0, Leirskiferstabilisator 970,0 465, Emulgeringsmiddel 40,3 0, Gjengefett 0,3 0, Sementeringskjemikalier 421,0 21, Oljebasert basevæske 629,0 0, Andre 64,5 38, ,0 989,00 0 Kjemikalier med funksjonsgruppe 37 - Andre, består av filtertapsmateriale som tilsettes borevæsker. Detaljert massebalanse for alle kjemikalier med handelsnavn, funksjonsgruppe, forbruk og utslipp er gitt i Tabell En historisk oversikt over forbruk og utslipp av borekjemikalier er vist i Figur /0506-N3/HSEQ/MOAN/axke/ Page 11 of 23

12 Forbruk og utslipp av borekjemikalier Forbruk Utslipp Tonn /10-3 (1996) 2/5-11 (1997) 16/10-4 (1998) 3/ / / /7-2 (2001) 6406/1-2 (2003) Figur 4.3. Historisk forbruk og utslipp av borekjemikalier i perioden De viktigste årsakene til såpass store utslipp er brønnens dybde og at 6406/1-2 er en HPHTbrønn som krever økte ressurser i forhold til de tidligere borede brønnene. Relativt forbruk av borekjemikalier har imidlertid ikke økt av betydning i forhold til tidligere borede brønner (Figur 4-1). 4.3 PRODUKSJONSKJEMIKALIER (IKKE RELEVANT) 4.4 INJEKSJONSKJEMIKALIER (IKKE RELEVANT) 4.5 RØRLEDNINGSKJEMIKALIER (IKKE RELEVANT) 4.6 GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER (IKKE RELEVANT) 4.7 HJELPEKJEMIKALIER Tabell Samlet forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 27 Vaske- og rensemidler 8,72 1,12 0 Sum 8,72 1,12 0 Hjelpekjemikaliene i tabellen over består kun av vaskemiddel benyttet på riggen. Gjengefett, BOP-væske og frostvæske benyttet under boreprosessen er definert som Bore- og brønnkjemikalier i henhold til OLFs veiledning for årsrapportering. 4.8 KJEMIKALIER SOM TILSETTES EKSPORTSTRØMMEN (IKKE RELEVANT) 4.9 KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER (IKKE RELEVANT) 04/0506-N3/HSEQ/MOAN/axke/ Page 12 of 23

13 4.10 BRUK OG UTSLIPP AV VANNSPORSTOFFER (IKKE RELEVANT) 04/0506-N3/HSEQ/MOAN/axke/ Page 13 of 23

14 5. EVALUERING AV KJEMIKALIER 5.1 OPPSUMMERING AV KJEMIKALIENE Det er lagt stor vekt på bruk og utslipp av miljøvennlige kjemikalier under årets operasjon. Utslippet av røde kjemikalier er relativt lavt og det er ikke benyttet sorte kjemikalier under operasjonen. Andelen gule stoffer i kjemikaliene er også relativt lavt og utgjør kun ca. 30 % av de beregnede utslippene av gule stoffer. En samlet oversikt over de totale mengdene forbruk og utslipp er vist i Tabell 5.1. og Figur 5-1. Tabell 5.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 678,0 296,0 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 2 795,0 693,0 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart 0 0 Boks 6.2 A/B i St.meld (MiBU) 2 Svart 0 0 log Pow > 5 og BOD < 20% 3 Svart 0 0 BOD<20% og (EC50 eller LC50) < 10mg/l 4 Svart 0 0 Kjemikalier på OSPARs taintingliste 5 Rød 0 0 BOD<60% / logpow>3 / (EC50 eller LC50<10 mg/l) (2 av 3) 6 Rød 0,3 0,156 Uorganisk og EC50 eller LC50 < 1 mg/l 7 Rød 0 0 BOD<20% 8 Rød 35,2 0,004 Andre Kjemikalier 100 Gul 679,0 0,359 Sum ,03 % PLONOR Røde kjemikalier Vann Gule kjemikalier 29,91 % 0,02 % 0,04 % Figur 5-1. Fordeling av utslippene på de forskjellige kjemikaliekategoriene. Røde kategorier er slått sammen. 04/0506-N3/HSEQ/MOAN/axke/ Page 14 of 23

15 5.2 BORE- OG BRØNNKJEMIKALIER Tabell 5.2 Samlet forbruk og utslipp av bore og brønnkjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 670,0 295,000 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 2 795,0 693,000 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart 0 0 Boks 6.2 A/B i St.meld (MiBU) 2 Svart 0 0 log Pow > 5 og BOD < 20% 3 Svart 0 0 BOD<20% og (EC50 eller LC50) < 10mg/l 4 Svart 0 0 Kjemikalier på OSPARs taintingliste 5 Rød 0 0 BOD<60% / logpow>3 / (EC50 eller LC50<10 mg/l) (2 av 3) 6 Rød 0,3 0,156 Uorganisk og EC50 eller LC50 < 1 mg/l 7 Rød 0 0 BOD<20% 8 Rød 35,2 0,004 Andre Kjemikalier 100 Gul 678,0 0,182 Sum 4 178,0 989, PRODUKSJONSKJEMIKALIER (IKKE RELEVANT) 5.4 INJEKSJONSKJEMIKALIER (IKKE RELEVANT) 5.5 RØRLEDNINGSKJEMIKALIER (IKKE RELEVANT) 5.6 GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER (IKKE RELEVANT) 5.7 HJELPEKJEMIKALIER Tabell 5.7 Samlet forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 7,34 0,945 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart 0 0 Boks 6.2 A/B i St.meld (MiBU) 2 Svart 0 0 log Pow > 5 og BOD < 20% 3 Svart 0 0 BOD<20% og (EC50 eller LC50) < 10mg/l 4 Svart 0 0 Kjemikalier på OSPARs taintingliste 5 Rød 0 0 BOD<60% / logpow>3 / (EC50 eller LC50<10 mg/l) (2 av 3) 6 Rød 0 0 Uorganisk og EC50 eller LC50 < 1 mg/l 7 Rød 0 0 BOD<20% 8 Rød 0 0 Andre Kjemikalier 100 Gul 1,38 0,177 Sum 8,72 1, KJEMIKALIER SOM GÅR MED EKSPORTSTRØMMEN (IKKE RELEVANT) 5.9 KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER (IKKE RELEVANT) 5.10 VANNSPORSTOFFER (IKKE RELEVANT) 04/0506-N3/HSEQ/MOAN/axke/ Page 15 of 23

16 6. BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE FORBINDELSER 6.1 KJEMIKALIER SOM INNEHOLDER MILJØFARLIGE FORBINDELSER Tabell Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelse Leveres ikke i papirformat. Denne tabellen ligger tilgjengelig for SFT i EW. 6.2 MILJØFARLIGE FORBINDELSER SOM TILSETNINGER OG FORURENSNINGER I PRODUKTER Det forekommer forurensninger av miljøfarlige forbindelser i produkter tilknyttet boring, særlig gjelder dette vektmaterialene som har blitt benyttet (Ilmenitt og baritt), men også andre deler av borekjemikaliene. Målte verdier, som oppgitt i HOCNF, er benyttet i beregningene av utslippene (Tabell 6.3). Det forekommer ingen miljøfarlige forbindelser som tilsetninger i produkter. Tabell Miljøfarlige forbindelse som forurensning i produkter Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Kvikksølv 0,004 0,004 Kadmium 0,023 0,023 Arsen 0,128 0,128 Bly 1,420 1,420 Krom 10,000 10,000 Kobber 5,540 5,540 Tributylforbindelser PAH Alkylfenolforbindelser Organohalogener Andre Sum 17, ,100 Sum (kg) 04/0506-N3/HSEQ/MOAN/axke/ Page 16 of 23

17 7. UTSLIPP TIL LUFT 7.1 FORBRENNINGSPROSESSER Totalt forbruk av diesel for operasjonen var tonn. Det ble ikke foretatt brønntesting eller andre operasjoner som kunne gi rapporteringspliktige utslipp til luft. Samtlige utslipp forekommer fra leteboringen på PL 256, hvor norsk andel er 100 %. Følgende konverteringsfaktorer er lagt til grunn for beregning av utslipp til luft: Parameter Konverteringsfaktor (kg/tonn diesel) CO NO X 70 VOC 5 CO 7 N 2 O 0,2 SO 2 2,8 De totale utslippene til luft fra årets aktiviteter er vist i Tabell 7.1b. Tabell 7.1b - Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger Kilde Fakkel Turbin Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass Utslipp til luft (m3) 1) CO 2 NO X nmvoc CH 4 SO X Utslipp PCB, PAH og dioksiner og fallout til sjø fra brønntest Motor ,9 6,57 0 3,68 0 Kjel Brønntest Andre kilder Sum ,9 6,57 0 3,68 0 1) For SO X benyttes konverteringsfaktoren for SO 2 i henhold til OLFs veiledning. 7.2 UTSLIPP VED LAGRING OG LASTING AV OLJE (IKKE RELEVANT) 7.3 DIFFUSE UTSLIPP OG KALDVENTILERING (IKKE RELEVANT) 7.4 BRUK OG UTSLIPP AV GASSPORSTOFFER (IKKE RELEVANT) 04/0506-N3/HSEQ/MOAN/axke/ Page 17 of 23

18 8. AKUTT FORURENSNING 8.1 AKUTT OLJEFORURENSNING (IKKE RELEVANT) 8.2 AKUTT FORURENSNING AV KJEMIKALIER OG BOREVÆSKE Under boring av brønn 6406/1-2 ble det den oppdaget en lekkasje fra borevæsketank. Strålen fra dysen som borevæsken skjæres med har over år vasket ut og til slutt laget hull i godset i bunnen av tanken. Tanken ble umiddelbart tømt for å hindre ytterligere lekkasje, men ca. 2 m 3 oljebasert borevæske hadde da allerede gått til sjø. Tanken ble reparert og øvrige tanker undersøkt for å se etter tilsvarende skader på disse. Inspeksjoner av borevæsketanker er nå innført som obligatorisk før overtakelse av alle borerigger benyttet i Eni Norges operasjoner. Hendelsen ble umiddelbart meldt til OD. Estimater av utslippets sammensetning basert på forventet sammensetning av borevæsken, er foruten 1 m 3 vann som følger: Grønne kjemikalier Gule kjemikalier Røde kjemikalier Produkt Utslipp (kg) Produkt Utslipp (kg) Produkt Utslipp (kg) Ilmenitt EDC VersaPro P/S 52 Lime 52 VersaVert Vis 28 CaCl 2 36 Versatrol 30 G-Seal 6 CaCO 3 6 VenFyber 1 Sum grønne kjemikalier Sum gule kjemikalier 953 Sum røde kjemikalier 110 Sum røde stoffer 61 En samlet oversikt over utslippene av kjemikalier og borevæske fra aktivitetene er vist i Tabell 8.2. Tabell Oversikt over akutt forurensning av kjemikalier og borevæske i løpet av rapporteringsåret Antall hendelser Volum (m 3 ) Type søl < 0,05 m3 0,05-1 m3 > 1 m3 Totalt < 0,05 (m3) 0,05-1 (m3) > 1 (m3) Totalt (m3) Etsende stoff 0 0 Miljøgiftige stoffer 0 0 Andre kjemikalier 0 0 Oljebaserte borevæsker Annen borevæske 0 0 Brannfarlige stoff 0 0 Sum AKUTT FORURENSNING TIL LUFT (IKKE RELEVANT) 04/0506-N3/HSEQ/MOAN/axke/ Page 18 of 23

19 9. AVFALL Tabellene under gir en oversikt over mengdene avfall generert under boreoperasjonen. Tabell Farlig avfall Avfallstype Beskrivelse EAL kode Batterier Avfallstoff nummer Oppladbare nikkel/kadmium Knappcelle med kvikksølv Oppladbare lithium Sendt til land Blybatteri (Backup-strøm) ,10 Blåsesand Sand, overflaterester m/tungmetall (se grenseverdi i forskrift) Lysrør/Pære Lysstoffrør og sparepære, UV lampe ,06 Maling Oljeholdig avfall Løsemiddelbasert maling, uherdet ,68 2 komponent maling, uherdet ,20 Fast malingsavfall, uherdet Løsemidler Spillolje (motor/hydraulikk/trafo) ,10 Tomme fat/kanner med oljerester Fett (gjengefett, smørefett) Oljeforurenset masse (filler, absorbenter, hansker) ,50 Filterduk fra renseenhet Avfall fra pigging Drivstoffrester (diesel/helifuel) Brukte oljefilter (diesel/helifuel/brønnarbeid) ,02 Spraybokser Bokser med rester, tomme upressede bokser ,15 Boreavfall Kjemikalieblandi ng u/halogen u/tungmetaller Kjemikalieblandi ng m/halogen Kjemikalieblandi ng m/metall Rene kjemikalier u/halogen u/tungmetall Rene kjemikalier m/halogen Rene kjemikalier m/tungmetall Brukte brønnvæsker (oljebasert/pseudobasert/sloppvann) ,00 Oljeholdig kaks Brukte kjemikalier fra offshore lab analyser (ekstraksjonsmidler, m.m.) Filterkakemasse fra brønnvask Sekkeavfall med 'merkepliktig' kjemikalierester (NaOH, KOH, m.m.) Væske fra brønnbehandling uten saltvann Slopp/oljeholdig saltlake (brine), oljeemul. m/saltholdig vann ,00 Brukt rensevæske til ventilasjonsanlegg (f.eks. kerasol) Væske fra brønn m/saltvann el. Halogen (Cl, F, Br) Brukt MEG/TEG, forurenset med salter Brukte kjemikalier fra fotolab Væske fra brønn m/metallisk 'crosslinker' el. tungmetall Rester av syre (f.eks. sitronsyre) Rester av lut (f.eks. NaOH, KOH) Rester av rengjøringsmidler Rester av AFFF, slukkemidler m/halogen (klor, fluorid, bromid) Slukkevæske, halon KFK fra kuldemøbler Rester av tungmetallholdige kjemikalier Kvikksølv fra lab-utstyr Sum 296,00 Tabell Kildesortert vanlig avfall Type Mengde Matbefengt avfall 4,0 Våtorganisk avfall 0,0 Papir 0,1 Papp (brunt papir) 1,4 Treverk 4,3 Glass 04/0506-N3/HSEQ/MOAN/axke/ Page 19 of 23

20 Type Mengde Plast 0,2 EE-avfall Restavfall 17,3 Metall 15,4 Sum 42,6 I tillegg til avfallet nevnt over ble 96,9 tonn med ubenyttet sement (Cement Class G ) returnert til land etter boring. Denne kunne av tekniske årsaker ikke tas tilbake av leverandøren. For å unngå unødvendig deponering av masser, ble sementen kostnadsfritt donert til Pilotprosjektet for forurensede sedimenter i Trondheim havn, hvor den nå inngår som et viktig bidrag for opprydning av forurensede masser i Norge. Mer informasjon om dette finnes på Trondheim havn sine hjemmesider: Borekaks fra operasjonen ble sendt til SWACO for håndtering. Av 650 tonn mottatt, ble 560 tonn behandlet for gjenvinning, mens resten (ca. 90 tonn) ble destruert uten gjenvinning av olje. Av den andelen som ble gjenvunnet, ble det isolert 51,2 m 3 baseolje som gitt til gjenbruk. Resten (7,6 m 3 baseolje) ble destruert. Fast materiale fra borekakset (444 tonn) ble gjenbrukt som fyllmasse av NCC Roads, mens isolert vann (61,5 m 3 ) ble renset til lovlig nivå før det ble sluppet ut til sjø. 04/0506-N3/HSEQ/MOAN/axke/ Page 20 of 23

21 10. VEDLEGG 10.1 UTSLIPP I FORBINDELSE MED BORING Tabell Boring med vannbasert borevæske DEEPSEA BERGEN Brønn dia. ["] Seksjon lengde [m] Borevæske type Teoretisk hullvolum [m 3 ] Faktor [tonn/m 3 ] Utboret masse [tonn] Forbruk av Borevæske [m 3 ] Volum [m 3 ] Utslipp av borevæske Tetthet [g/cm 3 ] Masse [tonn] Borevæskeutslipp [m 3 /m hull] 6406/ ½ Sil-Dril 187,0 2,75 514, , ,302 Sum ,0 2,75 514, ,302 Tabell Boring med oljebasert borevæske DEEPSEA BERGEN Brønn dia. ["] Seksjon lengde [m] Borevæske type Teoretisk hullvolum [m 3 ] Borekaks Faktor [tonn/m 3 ] Mengde borekaks [tonn] Basevæske som vedheng til kaks [vekt%] Generert borevæske [tonn] Total mengde generert kaks/borevæske [tonn] Forbruk av borevæske [m 3 ] 6406/ / VersaPro OBM 113,5 2, , / /2 232 VersaPro OBM 8,5 2, , / /8 360 VersaPro OBM 6,3 2, , Sum , ,7 1) ) 8,7 % er andelen oljebase som er renset og gjenbrukt. 51,2 m 3 baseolje ble renset og klargjort for gjenbruk fra borekaks MÅNEDSOVERSIKT AV OLJEINNHOLD FOR HVER VANNTYPE (IKKE RELEVANT) 04/0506-N3/HSEQ/MOAN/axke/ Page 21 of 23

22 10.3 MASSEBALANSE FOR ALLE KJEMIKALIER ETTER FUNKSJONSGRUPPE MED HOVEDKOMPONENT Tabell Massebalanse for bore og brønnkjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent DEEPSEA BERGEN Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk A-3L 25 Sementeringskjemikalier Periodisk 5,58 0 0,324 Grønn Barite 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Periodisk 58, ,300 Grønn Bestolife Gjengefett Periodisk 0,09 0 0,009 Rød Bestolife 3010 Ultra 23 Gjengefett Kontinuerlig 0,20 0 0,005 Rød CaCl2 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Periodisk 18,20 0 0,000 Grønn CaCO3 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Periodisk 4,20 0 0,000 Grønn CD-31L 19 Dispergeringsmidler Periodisk 3,12 0 0,000 Rød Cement Class "G" 25 Sementeringskjemikalier Periodisk 368, ,300 Grønn CMC EHV 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Periodisk 2,00 0 1,960 Grønn Duo-Tec NS 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Periodisk 7,07 0 4,240 Grønn EDC Oljebasert basevæske Periodisk 629,00 0 0,000 Gul FL-63L 25 Sementeringskjemikalier Periodisk 1,67 0 0,000 Rød FP-16LG 4 Skumdemper Periodisk 1,73 0 0,026 Gul G-Seal 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Periodisk 2,70 0 0,000 Grønn GW Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Periodisk 0,22 0 0,000 Grønn Ilmenite 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Periodisk 1 748, ,000 Grønn KCl 21 Leirskiferstabilisator Periodisk 48, ,300 Grønn KCl Brine 21 Leirskiferstabilisator Periodisk 628, ,000 Grønn Lime 11 ph regulerende kjemikalier Periodisk 26,20 0 0,000 Grønn MCS-J 20 Tensider Periodisk 7,83 0 0,000 Gul MEG 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Kontinuerlig 7,50 0 5,710 Grønn NaCl 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Periodisk 132, ,000 Grønn OCR-325 AG 23 Gjengefett Periodisk 0,02 0 0,000 Rød Polypac ESL 37 Andre Periodisk 40, ,100 Grønn R-12L 25 Sementeringskjemikalier Periodisk 0,60 0 0,019 Grønn R-15L 25 Sementeringskjemikalier Periodisk 2,69 0 0,066 Gul Serla Sol FE60 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Periodisk 0,08 0 0,000 Grønn Sildril L 21 Leirskiferstabilisator Periodisk 294, ,000 Grønn SL-1 25 Sementeringskjemikalier Periodisk 41,60 0 0,000 Grønn Soda Ash 11 ph regulerende kjemikalier Periodisk 0,13 0 0,125 Grønn Soda Ash - Cement 11 ph regulerende kjemikalier Periodisk 0,90 0 0,000 Grønn Stack Magic 200 ND 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Periodisk 1,46 0 1,350 Rød Forbruk Injisert Utslipp SFT farge klasse Har erstattet 04/0506-N3/HSEQ/MOAN/axke/ Page 22 of 23

23 Trol FL 37 Andre Periodisk 8,24 0 6,300 Grønn US Sementeringskjemikalier Periodisk 1,17 0 0,000 Gul VenFibre 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Periodisk 0,27 0 0,000 Grønn VersaPro P/S 22 Emulgeringsmiddel Periodisk 40,30 0 0,000 Rød Versatrol 37 Andre Periodisk 15,60 0 0,000 Rød VersaVert Vis 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Periodisk 15,20 0 0,000 Rød W Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Periodisk 16,90 0 0,000 Grønn Sum 4 178, ,000 Tabell Massebalanse for hjelpekjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent DEEPSEA BERGEN Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Microcit Vaske- og rensemidler Kontinuerlig 8,72 0 1,12 Gul Sum 8,72 0 1,12 Forbruk Injisert Utslipp SFT farge klasse Har erstattet 04/0506-N3/HSEQ/MOAN/axke/ Page 23 of 23