UTSLIPPSRAPPORT for Ekofisk feltet

Transkript

1 UTSLIPPSRAPPORT 2007 for Ekofisk feltet

2 Innledning Rapporten dekker utslipp til sjø og til luft, samt håndtering av avfall fra Ekofisk-feltet i år Kontaktpersoner hos ConocoPhillips (COPNO) er: Kontaktperson Telefon E-postadresse Gro Alice Gingstad Gro.gingstad@conocophillips.com Steinar Berntsen Steinar.Berntsen@conocophillips.com iii

3 Innholdsfortegnelse 1 STATUS FELTETS STATUS Beskrivelse Ekofisk-feltet MILJØPROSJEK TER I AVVIK SBEHAN DLING AV OVERSKRIDELSER I ÅR Avvik ift. utslippstillatelser på feltene STATUS FOR PRO DUKSJONSMENGDER STATUS NULLUTSLIPPSARBEIDET Produksjon Bore og Brønnservicekjemikalier UTFASNINGSPLANER UTSLIPP FRA BORING BRØNNSTATUS BORIN G MED VANNBASERT BOREVÆSK E BORIN G MED OLJEBASERT BOREVÆSKE BORIN G MED SYNTETISKBASERT BOREVÆSKE TRANSPORT AV SLAM OG K AKS FRA ANNET FELT TIL EK OFISK UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN UTSLIPP AV OLJE O G OLJEHOLDIG VANN Samlede utslipp av hver utslippstype i år Avvik Beskrivelse av renseanleggene Historisk utvikling for produsert vann Analyser av olje i vann UTSLIPP AV TUNGMETALLER MED PRODUSERT VANN UTSLIPP AV AROMATER OG ALKYLFENOLER MED PRODUSERT VANN UTSLIPP AV RADIOAKTIVITET BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER SAMLET FORBRUK OG UTSLIPP BORE- O G BRØNNKJEMIK ALIER (BRUKSO MRÅDE A) PRODUKSJONSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE B) INJEKSJONSVANNSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE C) RØRLEDNINGSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE D) GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER (BRUKSO MRÅDE E) HJELPEK JEMIK ALIER (BRUKSOMRÅDE F) KJEMIKALIER SO M TILSETTES EKSPORTSTRØMMEN (BRUKSOMRÅDE G) KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER (BRUK SOMRÅDE H) VAN NSPORSTOFFER EVALUERING AV KJEMIKALIER SAMLET UTSLIPP AV KJEMIKALIER BOREKJEMIKALIER PRODUKSJONSKJEMIKALIER INJEKSJONSVANNSKJEMIKALIER RØRLEDNINGSKJEMIKALIER GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER HJELPEK JEMIK ALIER KJEMIKALIER SO M GÅR MED EKSPORTSTRØMMEN KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER VAN NSPORSTOFFER RAPPORTERING TIL OSPAR BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE FORBINDELSER BRUK OG UTSLIPP AV PRIORITERTE MILJØ FARLIGE FORBINDELSER SOM TILSETNINGER I PRODUKTER BRUK OG UTSLIPP AV PRIORITERTE MILJØ FARLIGE FORBINDELSER SOM FO RURENSNINGER I PRODUKTER iv

4 7 UTSLIPP TIL LUFT UTSLIPP TIL LUFT FRA FORBRENNINGSPROSESSER Permanent plasserte innretninger Flyttbare innretninger UTSLIPP VED LAGRIN G OG LASTING AV RÅOLJE DIFFUSE UTSLIPP O G KALDVEN TILERING AKUTT FORURENSNING TIL SJØ AKUTTE OLJEUTSLIPP AKUTTE FORURENSN ING AV KJEMIKALIER OG BORESLAM AKUTTE FORURENSN ING TIL LUFT HISTORISK O VERSIKT FOR AKUTTE FORURENSN IN GER AVFALL FARLIG AVFALL KILDESORTERT AVFALL SO RTERINGSGRAD VEDLEGG OVERSIKT AV OLJEINNHOLD FOR HVER VANN TYPE MASSEBALANSE FOR ALLE KJEMIKALIER ETTER FUNK SJONSGRUPPE OVERSIKT OVER ALLE AKUTT UTSLIPP OVERSIKT OVER NEDSTENGN IN GER I v

5 1 STATUS 1.1 Feltets status Denne utslippsrapporten dekker utslipp fra aktiviteter på Ekofisk feltet innen utvinningslisens 018, der ConocoPhillips Skandinavia er operatør. Rettighetshavere i utvinningstillatelse 018: Status pr TOTAL E&P Norge AS 39,896% ConocoPhillips Skandinavia AS 35,112% Eni Norge AS 12,388% Norsk Hydro Produksjon a.s 6,654% Petoro AS 5,000% Statoil ASA 0,950% 1 K ilde: Olje- og Energ idep., F akta 2007 No rsk petro le umsvirksom he t Oljen stabiliseres for transport til Teesside i England via Norpipe-systemets oljerørledning. Eiere av Norpipe oljerørledning (Norpipe Oil): Status pr ConocoPhillips Norge 35,050% TOTAL E&P Norge AS 34,930% Statoil ASA 15,000% Eni Norge A/S 6,520% Norsk Hydro Produksjon a.s 3,500% SDØE 5,000% 1 K ilde: Olje- og Energ idep., F akta 2007 No rsk petro le umsvirksom he t Oljerørledningen eies av Norpipe Oil AS. All gass fra lisens 018 prosesseres til salgskvalitet og eksporteres til kontinentet via Gassled til Emden i Tyskland. Eiere av Gassled: Status pr Petoro AS* % Statoil ASA % Norsk Hydro Produksjon a.s % TOTAL E&P NORGE AS % ExxonMobil Exploration and Production Norway AS % Mobil Development Norway A/S % Norske Shell Pipelines AS 4.093% Norsea Gas A/S % Norske ConocoPhillips AS % Eni Norge AS % Norske Shell 1.240% Dong 0.682% *Det er Petoro som forvalter statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) Kilde: Olje- og Energidep., Fakta 2007 Norsk petrole umsvirksomhet 2

6 1.1.1 Beskrivelse Ekofisk-feltet PLATTFORM Ekofisk 2/4 A(lfa) Ekofisk 2/4 B(ravo) Ekofisk 2/4 C(harlie) Ekofisk 2/4 FTP Ekofisk 2/4 G(olf) Ekofisk 2/4 H(otell) Ekofisk 2/4 K(ilo) Ekofisk 2/4 P(apa) Ekofisk 2/4 Q(uarters) Ekofisk 2/4 R(iser) Ekofisk 2/4 S(tatpipe) Ekofisk 2/4 T(ank) Ekofisk 2/4 W(hiskey) Ekofisk 2/4 X Ekofisk 2/4M Ekofisk 2/4 J TYPE/FUNKSJON Brønnhodeplattform Brønnhodeplattform Brønnhode-og gassinjekjsonsplattform Stigerørsplattform for 2/4 A og B Nedstengt Boligkvarter Vanninjeksjonsplattform Nedstengt Boligkvarter Nedstengt Nedstengt, topside fjernet, kun jacket tilbake Nedstengt og topside fjernet. Vanninjeksjonsplattform Brønnhodeplattform Brønnhode/prosesseringsplattform Ekofisk feltet, ny i 2005 i forbindelse med Ekofisk Vekst prosjektet Hovedprosesseringsplattform for Ekofisk-feltet Ekofisk Senter er et knutepunkt for prosessering og transport av olje og gass fra tredje - parts felt eller transportsystemer. I tillegg til utslipp fra feltene som innbefattes i utvinningslisens 018, dekker rapporten også utslipp knyttet til transportsystemet Norpipe, samt utslipp forbundet med tredjeparts felt eller transportsystemer, dersom slike utslipp fysisk forekommer på installasjonene i Ekofisk-området. Dette gjelder i praksis Gyda og transportsystemet Statpipe. Lisensen for Ekofiskfeltet varer til år En del av de opprinnelige Ekofisk-installasjonene ble overflødige på grunn av innsynking av havbunnen og Ekofisk II-utbyggingen. I oktober 1999 sendte Phillipsgruppen inn sin plan for sluttdisponering av de overflødige Ekofisk-innretningene til Olje- og Energidepartementet. Avslutningsplanen ble godkjent ved kongelig resolusjon 21. desember I juni 2002 godkjente Stortinget etterlatelse av betongunderstellet til Ekofisk 2/4T og beskyttelsesveggen. Ekofisk 2/4R, 2/4G, 2/4S og 2/4P ble tatt ut av drift i august Disse plattformene har vært rengjort, og gått over i kald fase i Ekofisk 2/4T ble også tatt ut av produksjon i august 1998, og rengjøringen av prosessutstyr er fullført. Klargjøringen av lagercellene på Ekofisk-tanken ble avsluttet midlertidig i 2005 for å fjerne overbygningen. Fjerningen av overbygningen ble ferdigstilt i mai 2007, og det ble oppnådd en gjenvinningsgrad på 98%. Deler av oljelaget og mesteparten av sedimentene er igjen i cellene. Oljelaget vil bli fjernet i Aktiviteter knyttet til sedimentene blir vurdert videre i I 2007 ble broer, brostøtter og flammetårn fjernet fra Albuskjell 1/6A, Albuskjell 2/4F, Cod 7/11A og Ekofisk 2/4R. Gjenvinningsgraden var 100%. 3

7 Boreriggen Mærsk Innovator har i 2007 vært tilknyttet Ekofisk 2/4M for boring av nye brønner. Port Rigmar har fungert som flotell. Mærsk Gallant har vært tilknyttet Ekofisk 2/4B for boring av brønner frem til September Det har vært 72 nedstegninger på Ekofisk i Dette inkluderer både feltnedstegninger, plattformnedstegninger og unit nedstegninger. For fullstendig oversik over disse nedstegningene se vedlegg Miljøprosjekter i 2007 Substitusjon av kjemikalier Det har i 2007 vært utfasing av en rød korrosjonshemmer. Det er få røde kjemikalier igjen å substituere, og disse er det også teknisk vanskelig å erstatte. Av kjemikalier med utslipp til sjø er det kun ett rødt kjemikalie igjen. Resultater av substitusjonsarbeidet er gitt i seksjon 1.8 Utfasningsplaner. Produsertvannrensing CTour Prosjektet med installasjon av CTour, som skal behandle alt produsert vann på Ekofiskfeltet er i sluttfasen. Foreløpige resultater i testfasen i Januar 2008 på anlegget er oppmuntrende med ca. 1-4 mg/l olje i vann. 2/4J blir ferdigstilt i Januar 2008 og 2/4M innen April COPSAS informerte SFT i Oktober 2007 om forsinkelser i prosjektet. Dette skyldes i stor grad mangel på kvalifisert arbeidskraft og re-sertifisering av en boligrigg. Arbeidet er beskrevet i større detalj i seksjon om nullutslippsarbeidet. Ny korrosjonsbestandig rørledning Ekofisk 2/4B- Ekofisk 2/4M På grunn av miljørisiko knyttet til utslipp av kjemikalier ble det besluttet å legge ny rørledning i korrosjonsbestandig materiale. Denne ble satt i drift i Juli Merkostnaden for dette var ca 80. mill Kr (kapitalkostnader). For informasjon om miljørisikoreduksjon se kapittel 1.5 om nullutslippsarbeidet. Ekofisk 2/4M installasjon av nullutslippsteknologi Flokkulant i gul kategori er i Desember 2007 testet med gode resultater og er tatt i bruk i ERMS prosjektet ConocoPhillips har deltatt i ERMS (Environmental Risk Management System) som ble avsluttet I Vi viser til kapittel om forskning og utvikling for dette prosjektet. PEMS (Predictive Emisssion Monitoring System) Som en del av et prosjekt på condition monitoring, startet COP i samarbeid med IFE ett forskningsprosjekt for å se på mulighetene for ett PEMS system på Ekofisk 2/4J. Det arbeides nå videre med forskjellige alternativer til PEMS med 2/4 K som pilotplattform. 4

8 Etablering av felles utslippsbasis og tre års reduksjonsplan En av nøkkelaksjonene innenfor HMS arbeidet i (NSBU) North Sea Business Unit i var å velge ut prosjekter for videre oppfølging innen for satsingen Establish baseline and three year reduction plan Prosjekter som ble sett videre på er: Fakkelgass re-kompressor re-installering. Dette prosjektet er satt på vent som følge av stor usikkerhet med hensyn på teknologien som finnes. Man skal se på evt. ny teknologi/applikasjon av teknologi i Mulig installasjon av varmegjenvinning på turbiner på 2/4J for elektrisitetsproduksjon i en dampturbin. Aker Kværner har utført en studie på dette til en kostnad av ca 2 mill. Kr. En mulighetsstudie viser at det antagelig er mulig å installere ett slikt anlegg som kan produsere opp til 29 MW med ingen eller lav økning i CO2 utslipp. COPSAS har gjort kost/nytte vurderinger av ett slikt anlegg som viser dårlig kost/nytte. Videre er behov for offshorearbeid på ca timer så stort at gjennomføring er uaktuell. Miljørelaterte OLF-prosjekter Phillips har deltatt i ConocoPhillips deltar i de fleste arbeidsgrupper i OLF som jobber med ulike miljøproblemstillinger. Arbeidsgrupper som vi deltar aktivt i er; Utslipp til sjø: Koordineringsgruppe for Miljøovervåkning Akutte utslipp Rapportering Arbeidsgruppe utslipp til sjø Utslipp til luft: Arbeidsgruppe teknologi og kompetanse Virkemiddelgruppe Annet: ConocoPhillips er også representert i utvalg for ytre miljø Forskning og utvikling Innsatsen innen forskning har i 2007 resultert i en FoU prosjekt portofølge som består av 116 prosjekter med en kostnad ramme på 111 millioner kroner. De prosjektene vi går inn i har en klar knytning opp mot våre operasjonelle behov. 22 prosjekter er avsluttet i løpet av året og mange av disse er tatt i bruk i våre opperasjoner med betydelige kostnadsbesparelser og suksess. 5

9 NSBU 2007 budget Operations Improvem ent 28% Productivity Enhancem ent 3% Re servoir Characte ris ation 10% Se ism ic Imaging 6% Integrated Operations 15% ER 12% Arctic and Environment 17% Advanced Drilling 9% Et av initiativene som har blitt iverksatt i FoU avdelingen i løpet av 2007 er å etablere et program for "Asset Integrity" (Infrastruktur integritet). Eksempel på tema i dette programmet er korrosjon deteksjon og bekjempelse, struktur analyser og bølge kraft beregninger. Dette er problemstillinger vi som selskap stadig søker mer kunnskap om og som er av stor viktighet for våre opperasjoner. Programmet består i dag av 20 ulike prosjekter og har en total kostnadsramme på nær 16 millioner kroner. Et annet av prosjektene vi har hatt i løpet av 2007 er "Safe Sea Lift". Dette prosjektet sikter mot å øke sikkerheten av plattform kranløft aktiviteter fra båt. Man har utviklet og installert utstyr og programvare på lastebåt og plattformkran som muliggjør at Kranfører og båt kaptein har full oversikt over hvor mye lasten på båt dekket beveger seg vertikalt i forhold til hvor den stå på dekket. Dette vil være svært viktig informasjon å ha tilgang til og vil kunne forhindre at man foretar løft i de tilfellene der man har for mye sjøgang. Pr i dag beregnes dette ut fra tabeller og man har faktisk estimert at man med dette nyutviklede programmet vil kunne øke tilgjengeligheten av sjøløft med opp til 20% og fortsatt ha en sikrere operasjon. ConocoPhillips har også i 2007 hatt et omfattende miljøprogram som består av 12 prosjekter relatert til forskning innen Arktisk miljø. Det ble bl.a. arrangert en arktisk miljøkonferanse i Calgary høsten 2007 der deltakere fra Norske FoU institusjoner, forskningsrådet, Demo2000, Canadiske FoU miljøer, myndigheter og representanter fra urbefolkningen i Canada og Alaska deltok. Prosjektene spenner over et bredt spekter og inkluderer blant annet: vær og klima, polartorsk, Isbreens tilbaketrekning og studier og felt forsøk der man ser på muligheten for CO2 lagring i grunnen på Svalbard. "Oil in ice infested waters - programmet" tester ut eksisterende oljesamlings teknologi samt utvikler forbedret utstyr og prosedyrer for bruk i arktiske områder. Det har vært gjennomført et feltforsøk med olje i is på Svalbard med fokus på å studere forvitringsegenskapene til olje i is fylte farvann samt intervall for brenning av olje i is. En annen viktig aktivitet i det Arktiske programmet har vært å etablere miljøkonferansen Arctic Frontiers. Denne ble arrangert for andre gang i Tromsø i januar og samlet 500 deltakere fra 20 nasjoner. ConocoPhillips har også kjørt flere miljø prosjekter i 2007 med fokus på ytre miljø i forhold til våre daglige aktiviteter. Av eksempler kan nevnes effekt av produsert vann fra Ekofisk 6

10 på torsk før start av renseteknologien CTOUR, Nitritt som mulig alternativ til biocid i rørledninger og katalytisk oksidasjon av produsert vann som alternativ rensemetode. Videre har ConocoPhillips Norge en lang tradisjon med samarbeid med Universiteter i Norden og UK. Vi har over flere år kjørt spennende prosjekter sammen med dem og har støttet flere PhD studenter i deres arbeid. I løpet av 2007 så har 60 FoU prosjekter vært kjørt hos disse Universitetene og vi har støttet 72 PhD-studenter. 1.3 Avviksbehandling av overskridelser i år 2007 I forbindelse med avviksbehandlingen av overskridelser i år 2007 listet i tabellen under, er intern prosedyre 4920 benyttet. Alle avvik behandles ved hjelp av ConocoPhillips sitt interne rapporteringssystem SAP. Her vil de berørte parter ha ansvar for å identifisere årsaken til avviket, tiltak som må iverksettes i organisasjonen og hvordan dette skal unngås i ettertid. 7

11 1.3.1 Avvik ift. utslippstillatelser på feltene Avvik Plattform Type COPNO Overskridelse Avvik Kommentarer ref. Ekofisk 2/4 J Produsert vann Olje i vann Januar 2007, 30,3 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Ekofisk 2/4 J Drenasjevann Olje i vann Februar 2007, 69 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Ekofisk 2/4 J Drenasjevann Olje i vann Juli 2007, 58,5 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Ekofisk 2/4 M Produsert vann Olje i vann Mars 2007, 39,6 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Ekofisk 2/4 B Drenasjevann Olje i vann Februar 2007, 82 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Ekofisk 2/4 B Drenasjevann Olje i vann Mars 2007, 77 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Ekofisk 2/4 B Drenasjevann Olje i vann Juli 2007, 30,5 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Ekofisk 2/4 B Drenasjevann Olje i vann August 2007, 46 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Ekofisk 2/4 B Drenasjevann Olje i vann Oktober 2007, 122 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Ekofisk 2/4 B Ekofisk 2/4 K Kjemikalie Kjemikalie Manglende økotoks testing på stoffnivå Manglende økotoks testing på stoffnivå CRO CRW 83386/MEG Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Gjeldende utslippstilletelse for PL018: not Oppdatering av tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven, boring og produksjon på Ekofiskområdet (PL018) ConocoPhillips, datert , SFT ref. 2006/ not "Bruk og utslipp av kjemikalier og utslipp til luft knyttet til produksjon på Ekofisk 2/4M" - denne inkluderer oppdatering av rammetillatelse PL 018 datert 8/7-05, SFT re. 2005/ not "tillatelse til bruk av kjemikalier Eldfisk og Ekofisk ConocoPhillips" - dette gjelder egentlig bruk av CRO på ELDB, men rammen er også oppdatert 2/2-2005, SFT ref. 2005/ Tillegg: not " Bruk av eksportkjemikalie på Ekofisk 2/4J, SFT ref. 2005/ , datert 5/12/-05 not " Tillatelse til bruk og utslipp av sporstoffer Ekofisk 2/4X ConocoPhillips", SFT ref. 2005/ , datert 22/ Not Tillatelse til bruk og utslipp av fargestoff MS200 Conocophillips, SFT ref. 2006/ , datert Not , Utslipp av tritiert vann til grunn på Tor, datert

12 Not , Utslipp av naturlig forekommende radioaktive stoffer i forb. med petroleumsvirksomhet, datert Not , Utslipp av tritium i forbindelse med tracerundersøkelser på Ekofisk og Eldfisk, datert Not , Injeksjon av kvikksølvholdig materiale fra rør-og produksjonsanlegg på Ekofisk, SFT ref. 2003/ , datert Not , Tillatelser til utslipp og bruk av fargestoff MS 1571 for testing av sea-sumper på Ekofisk 2/4 B og Eldfisk 2/7 FTP, ref. e-poster datert 11. mai og 19. okt

13 1.4 Status for produksjonsmengder Tabell 1.0a - Status forbruk Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tabell 1.0b - Status produksjon Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

14 Historiske data og prognoser Figur 1-1 Produksjon av olje på feltet (Sm 3 o.e.) Ekofisk Oljeproduksjon prognose År Figur 1-2 Produksjon av gass på feltene (mill. Sm3 o.e.) Ekofisk Gassproduksjon prognose År

15 Figur 1-3 Produsert vann (m 3 ) EKOFISK FELTET Vannproduksjon prognose m

16 1.5 Status nullutslippsarbeidet Det har i 2007 ikke blitt levert egne rapporter angående status på nullutslippsabreidet. Status på nullutslippsarbeidet ble presentert i årsrapport for COPSAS presenterte også i eget møte med SFT i Oktober 2007 en status på nullutslippsarbeidet, med hovedfokus på fremdriften med installasjon av CTour på Ekofisk 2/4J Produksjon Valg av teknologi for å nå mål om null skadelige utslipp Norske myndigheter satte i 1998 et mål om at alle eksisterende norske oljeinstallasjoner skal ha null skadelige utslipp til sjø innen utgangen av Utslippene fra Ekofisk er betydelig redusert siden den gang med hensyn til reduserte utslipp av miljøfarlige kjemikalier. Mer enn 90% av risiko som beregnet i EIF modellen kommer fra Ekofisk produsert vann i Ekofisk området, og tiltak på dette feltet er de mest kostnadseffektive. Etter innledende studier i 1999 og 2000, ble det bestemt å implementere produsert vann re-injeksjon på Ekofisk. En re-injeksjonspilot ble planlagt og gjennomført i perioden Piloten viste at selv om re-injeksjon er teknisk gjennomførbart, gir re-injeksjon høy risiko med hensyn til reservoarødeleggelse og medfølgende tap av reserver. Parallelt med dette ble omforente mål om nullutslipp etablert mellom SFT, Operatører og Oljedirektoratet. En akseptabel risikoreduksjon for norsk sokkel er ca. 80% fra nivå uten tiltak. CTour var opprinnelig anbefalt løsning i 1999, men var grunnet mindre vellykkede tester offshore hos andre operatører frafalt. I same periode som re-injeksjonspiloten pågikk, hadde utviklingen av Ctour pågått, og nådd et nivå som var akseptabelt for installasjon på andre felt. Basert på denne utviklingen av teknologien, ble offshore tester utført med CTour tidlig i Testene viste at rensing med teknologien kunne redusere EIF med ca. 80%, samt at olje i vann nivået reduseres fra ca. 20 mg/l til 1-2 mg/l i Ctour systemet. Valgt konsept i 2005 ble en løsning med injeksjon av kondensat nedstrøms eksisterende hydrosykloner og ett helt nytt fjerningsanlegg. Denne nedsstrømsløsningen ble vurdert å være mest robust. Kapitalkostnadene med dette tiltaket er ca millioner Kr. Vann ble tatt inn i CTour i slutten av Desember 2007, men oppstart med utslipp startet i begynnelsen av Innledende resultater med vann fra HP separator viser verdier på 1-4 mg/l, noe som tyder på at oppskalering fra test anlegg til fullskala har vært vellykket. COPSAS vil oppdatere SFT med resultater i Siden Ctour ikke fjerner vannløselige kjemikalier vil det i prosjekter bli tatt hensyn til dette. Derfor ble ny Ekofisk 2/4B-2/4M rørledning lagt i korrosjonsbestandig materiale for å unngå bruk av biosid og korrosjonshemmere. Merkostnadene er ca 80 mill Kr (kapital ) og 46 mill Kr (Netto nåverdi). Kost nytte er ca Kr/EIF redusert. Rørledningen ble tatt i bruk i Juli Nedenfor er vist forventet miljørisiko som beregnet i EIF modellen. Grafene viser effekt av CTour og korrosjonsbestandig rørledning. Det er viktig å presisere at EIF ikke er noen absolutt verdi for miljørisiko og at endringer i produsertvannmengder og spesielt behov for 13

17 biosider og korrosjonshemmere i produksjonen har stor effekt på miiljørisiko i modellen. EIF utvikling base case og løsninger EIF Base case Ctour inkl. korr. Bestandig rørledning Korrosjonsbestandig rørledning 2/4B- 2/4M Kjemikalier Arbeidet med å fase ut røde stoffer, samt utfasing av gule kjemikalier med høy akutt miljørisiko fortsetter. En full oversikt over produkter er gitt i seksjon om substitusjon av kjemikalier. Utviklingen i utslipp av røde stoffer viser en fortsatt reduksjon i 2007 i forhold til 2006 med ca 80%. Figur viser utslipp av røde produksjonskjemikalier eks. boring og brønnservice. 14

18 Red (hazardous) Chemical Discharge Ekofisk OU-operations Tons ,6 Red chemicals definition Chemicals containing substances that are prioritised for substitution due to inherent env. Hazardous properties Antifoam 2/4J only red product left with disc. To sea ,3 1,7 0,880,020,020,020,020,02 0,1 0,020,0050,02 0,0060,0060,007 YTD:0, J M M J S N 2006 year/monthly Cum actual 2007 Checked no data for Tabellen nedenfor viser prioriterte tiltak i nullutslippsarbeidet på Ekofisk. Prioriterte tiltak - Ekofisk Tiltak Status Tidsplan for gjennomføring CTour Igangsettelse/optimalisering 2/4J Januar /4M April 2008 Utslifting karbonstållinje 2/4B-2/4FTP med korrosjonsbestandig 2/4B-2/4M Substitusjon/redusert bruk av oljeløselig korrosjonshemmer (rød) og skumdemper (rød) Satt i drift Juli 2007 Oljeløselig korrosjonshemmer stoppet I Skumdemper langtidstest i 2008 Ansvarlig enhet Ansvarlig: Ekofisk drift. Utførende: Prosjekt avdeling Ekofisk Drift og prosjektavdeling 2007/2008 Ekofisk Drift Bore og Brønnservicekjemikalier I 2007 ConocoPhillips kjørte KIV beregning på komponent nivå for alle brønnintervensjonskjemikalier. Resultat fra disse beregningene viser en vesentlig reduksjon av rød komponenter sluppet ut til sjø (se kapittelet som omhandler utfasningsplaner for mer informasjon). 15

19 Figurene under viser prosentandel fordeling av utslipp av kjemikalier i boring og brønnservice fordelt på SFT fargeklassifisering for I boring er utslipp av røde og sorte kjemikalier 0% av total utslipp. I tillegg er alle røde gjengefett og jekkefett også faset ut. I brønnservice er utslipp av røde kjemikalier på 0,0008 % kontra 0,41% in 2006 (og 2% i 2005) Utslipp av borekjem ikalier per fargekategori 1 % 2007 Utslipp av brønnservice-kjemikalier per fargekategori 0 % 0 % 17 % Grønn Gul Rød Vann 1 % 0.00 % Grønn Gul Rød Vann 99 % 82 % 1.6 Utfasningsplaner Utfasingsplanene som gitt nedenfor omfatter kjemikalier som er omfattet av rammetillatelsen med SFT. Produkter som ikke er omfattet av tillatelsen er ikke oppgitt i dette avsnittet. Følgende kategorier er opprettet av SFT som støtte for klassifisering av kjemikalier som prioriterte for substitusjon med hensyn til ytre miljø: 1) Sort kategori Sort kategori omfatter stoffer som inngår i følgende lister: Prioritetslisten fra St. meld. Nr. 25 ( ). OSPAR List of Chemicals for Priority Action, jf OSPAR Strategy with regard to Hazardous Substances I tillegg skal stoffer med følgende økotoksikologiske egenskaper kategoriseres som sorte: Stoff som har både biodegradering BOD28 <20 % og bioakkumuleringspotensial Log Pow 5. Stoff som har både biodegradering BOD28 <20 % og er giftig (LC50 eller EC50 10mg/l) Stoff som er antatt å være arvestoffskadelig eller er reproduksjonsskadelige. 2) Rød kategori Rød kategori omfatter stoffer med følgende økotoksikologiske egenskaper: Uorganiske stoffer som er meget giftige (EC50 eller LC50 1 mg/l) Organiske stoffer med bionedbrytbarhet BOD28 < 20 % Organiske stoffer eller stoffblandinger som møter to av tre av de følgende kriterier: 1. Bionedbrytbarhet, BOD28 < 60 % eller 2. Bioakkumuleringspotensial, Log Pow 3 eller 3. Giftig, LC50 eller EC50 10 mg/l For stoffer som er moderat nedbrytbare (tilsvarende biodegradering BOD28 mellom 20 og 60%) skal egenskapene til nedbrytningsproduktene vurderes. Nedbrytningsprodukter som vurderes som miljøfarlige skal prioriteres for substitusjon. 16

20 Samtidig har produktene blitt klassifisert, hvor dette er mulig, som høy, medium eller lav i forhold til prioritert rekkefølge basert på alvorlighetsgrad og teknologimuligheter basert på BAT (Best Available Technology). Prioriteringen er basert på en vurdering av faktorer som inkluderer: Iboende egenskaper, kategorisering i gul, rød eller svart gruppe Utslippsvolumet for et produkt. Bidrag til EIF Tainting (kjemikalier som vil kunne sette smak på fisk og skalldyr) Klassifisering i forhold til Helse- og arbeidsmiljø All annen informasjon relatert til kjent miljørisiko for miljøbetenkelige komponenter Føre-var prinsippet er også tatt med i betraktning når produktene er klassifisert for utfasing etter høy, medium eller lav prioritet. Flere detaljer omkring utfasings-planene er tilgjengelig hos COP. Utfasingsplanene som er laget i fellesskap med leverandørene dokumenterer planlagte og utførte tiltak. Det er produkter på utfasingslisten grunnet yrkeshygieniske egenskaper. Det er en økende antall saker der hensyn til ytre miljø og arbeidsmiljø er forskjellige. Alle produkter i etterfølgende tabeller er identifisert som prioritert for utfasing Bore- og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Utfasing av kjemikalier i Boring Substitusjons kjemikalie Status utfasing Nytt kje mikalie Be grunne lse Utslipp til sjø? Priorite t 1-bromonapthalene Erstatningsprodukt ikke identifisert RØD NEI LAV Bentone Erstatningsprodukt ikke identifisert RØD NEI LAV Bentone Erstatningsprodukt ikke identifisert RØD NEI LAV Bestolife 2010 NM Ultra Bestolife 3010 Ultra Utfaset 2007 Jet Lube Seal Guard ECF RØD JA HØY Utfaset 2007 Bestolife 3010 Special RØD JA HØY 17

21 Substitusjons kjemikalie Status utfasing Nytt kje mikalie Be grunne lse Utslipp til sjø? Priorite t Jet Lube Kop r Kote Utfaset 2007 Jet Lube NCS-30 (ECF) RØD JA HØY Emul HT Ingen erstatningsprodukt identifisert. RØD NEI MED Flozan L Injeksjons- og beredskapskjemikalie Gult erstatningsprodukt identifisert, kan implementeres 3Q RØD NEI MED SCR-500L Beredskapskjemikalier / HPHT Retarder Evaluering av nytt erstatningsprodukt er pågående. RØD JA MED Statoil Multidope Utfaset 2007 Jet Lube Jacking Grease RØD JA HØY VersaTrol Parafloss RØD NEI LAV Versatrol HT WARP. Erstattet med Parafloss for lavtemperatur boring. RØD NEI MED Utfasing av kjemikalier i brønnservice Substitusjons kjemikalie Status utfasing Nytt kjemikalie Begrunnelse Utslipp til sjø? Priorite t Liquid Stone LSP-1 FL-32L Mulig erstatningsprodukt identifisert RØD NEI MED B Erstatningsprodukt identifisert (B297) RØD JA LAV J564 Fortsatt i bruk pga kost/nytte verdi (se egen begrunnelse) RØD JA LAV Kjemikalier for brønnintervensjon - KIV beregning og kjemikaliesubstitusjon ConocoPhillips utførte I 2007 KIV-beregninger på alle brønnintervensjonskjemikalier for å beregne andelen vannløselige komponenter som slippes ut til sjø via produsert vann. Brønnintervensjonskjemikalier (fra syrestimulering, etc.) produseres fra brønnen når den settes tilbake i produksjon etter intervensjon. Den første delen av tilbakestrømninger fra Ekofisk-feltet rutes til Teesside via oljestrømmen, men etter en stund dirigeres brønnstrømmen til produksjonsseparatorene. Her blandes tilbakestrømningen med 18

22 produsert vann og slippes ut til sjø. Tidligere har ConocoPhillips brukt 1/3-regelen for å kalkulere kjemikalieutslippene til sjø. Denne metoden tar ikke hensyn til vannløselighet til kjemikaliekomponentene eller vanninnhold i produksjonen. Resultatene av KIV-beregningene viste helt andre utslippsfaktorer enn 1/3, spesielt for de få kjemikaliene med røde komponenter. Disse er generelt oljeløselige. Når det gjelder J564 (se utfasingsplan) er reduksjonen i de beregnede mengdene røde komponenter sluppet ut til sjø redusert med mer enn 99% (utslippsfaktoren ble redusert fra 33% til <0,1%). Denne informasjonen ble brukt i en kost-nytte beregning for å evaluere utfasing av dette kjemikaliet til fordel for et gult erstatningskjemikalie. I tillegg til markant økte kostnader for det gule produktet, ville det også være nødvendig med et tilleggsprodukt, og volumet av de gule produktene ville være større enn volumet av J564. For arbeidsmiljø ble det konkludert at forbedringene ville være minimale ved overgang til de gule produktene. Det ble også utført en EIF-analyse for J564. Denne bekreftet at bruk og utslipp av J564 ikke vil bidra til økning av den totale EIF fra produsert vann fra Ekofisk. Dermed, gitt den lave andelen røde komponenter som vil slippes til sjø og den store kostnadsøkningen, ble det besluttet å fortsette å bruke J564 inntil videre. Bakgrunn og resultat av denne evalueringen ble presentert for SFT (Nina Mari Jørgensen) i mai Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) Skumdemperapplikasjonen er svært vanskelig å substituere teknisk. Det ble i 2007 gjort felttester med gule skumdempere. Testene viser gode resultater, men produktene må i 2008 kvalifiseres over en lengre periode. Leverandørindustrien har utført mye utviklingsarbeid i forbindelse med denne type produkter. Behov for oljeløselig korrosjonshemmer er ikke lengre tilstede som følge av korrosjonsbestandige materialer i brønnene per i dag, derfor er bruken i 2007 opphørt. Produksjonskjemikalier Substitusjons Kjemikalie Status utfasing Nytt kjemikalie Begrunnelse Prioritet Skumdemper DFO Oljeløselig korrosjonshemmer CRO Biosid EC 6207A Korrosjonshemmer FX Videre kvalifisering av gule kandidater RØD 2007 Ingen. RØD 2008 Muligens EC 6111E Yrkeshyg. (fareklasse 4) Høy EIF Meget gode miljøegenskaper, men Yrkeshyg. (fareklasse 4) HØY HØY 19

23 Injeksjonskjemikalier (Bruksområde C) Det brukes ikke kjemikalier i rød kategori i vanninjeksjonen. Bruk av friksjonsreduserende middel DR1506 er startet i 2007, men denne er i gul kategori og bruken vurderes å ha lav miljørisiko. Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E) Ingen gassbehandlingskjemikalier er prioritert for substitusjon. H 2 S fjerner og reaksjonsprodukt blir normalt injisert i grunnen, og utgjør derfor en lav miljørisiko. Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Alle hjelpekjemikalier i bruk er i gul kategori, og vurderes videre ikke å gi høy miljørisiko. Eksportkjemikalier (Bruksområde G) Det er fremskredet korrosjon i rørledningen fra Ekofisk til Teeside. Derfor er det påkrevd med ett aggressivt korrosjonsbehandlingssystem. I tillegg til piggiing for å fjerne korrosjonsprodukter er korrosjonsbehandlingen intensivert i Korrosjonshemmer EC 1410A i svart kategori ble utfaset i 2006 med ett produkt FX 2772 i rød kategori. Bruken av FX 2772 er i 2007 imidlertid økt betraktelig fra ca l/mnd i januar til ca l/mnd i desember. Videre er bruk av batch korrosjonshemmer CRO i rød kategori startet i sommer. Applikasjonen er meget krevende teknisk. Det trenges en lengre periode med teknisk overvåkning av dette nye produktet. Miljømessig er det også svært viktig at korrosjonshemmeren som beskytter hovedrørledningen opprettholder den tekniske integriteten av rørledningen. Prioritet for utfasing er satt til høy, men tekniske aspekter vil veie tungt. Bruk av CRO og FX 2772 ble vurdert av Aquateam i 2007 med hensyn til risiko for miljøskade ved utslipp i Teeside. Det ble vurdert at bruken hadde liten miljørisiko. Restmengdemåling av røde stoffer i FX 2772 som er overflateaktive ble utført i 2007 i Teeside, og konsentrasjonene var så lave at PEC/PNEC for utslipp er vurdert å være <1. Restmengde målinger for CRO skal forsøkes i 2008, men denne applikasjonen er vanskeligere å utføre målinger på. Det brukes friksjonsreduserende middel (LP 100) i rørledningen til Teeside. Det var planlagt å ha anbud for denne applikasjonen i 2007, men denne er utsatt. COPSAS vurderer miljørisiko for denne applikasjonen som.svært lav. Eksportkjemikalier Substitusjons kjemikalie Status utfasing Nytt kjemikalie Begrunnelse Prioritet Korrosjonshemmer FX 2772 CRO Friksjonsreduse rende middel LP100 Effekt ved skifte fra svart kjemikalie EC 1410A må vurderes en periode også i 2008 Tatt i bruk i sommeren 2007 Fire alternativer testes i laboratoriet. Leverandør Nalco vurdere alternativer Rød Rød Høy Høy Ved nytt anbud - Anbud/rød Medium 20

24 2 UTSLIPP FRA BORING 2.1 Brønnstatus Brønnfordeling på feltet og tilhørende satelittfelt pr Produserende Produserbare Gassinjektorer Vanninjeksjons- Reinjeksjon brønner brønner brønner Ekofisk Boreoperasjoner på feltet i 2007 Brønn Type Vannbasert Olje 2/4-B-16 D Produksjon 8 ½, 12 ¼, 17 ½ 2/4-B-8 A Produksjon 8 ½, 12 ¼, 14 3/4 2/4-K-6 A Produksjon 14 3/4 2/4-K-9 Produksjon 8 ½, 12 ¼, 14 3/4 2/4-M-11 Produksjon 8 ½, 12 ¼, 17 ½ 2/4-M-12 Produksjon 17 ½ 2/4-M-14 Produksjon 8 ½, 12 ¼, 16 2/4-M-19 Produksjon 8 ½, 12 ¼, 16 2/4-M-25 Produksjon 8 ½, 12 ¼, 16 2/4-M-28 Produksjon 8 ½, 12 ¼, 17 ½ 2/4-M-29 Produksjon 8 ½, 12 ¼, 17 ½ 2/4-M-30 Produksjon 8 ½, 12 ¼, 17 ½ 2/4-M-8 Produksjon 8 ½, 12 ¼, 17 ½ 2/4-X-1 C Produksjon 9 7/8 2/4-X-1 Produksjon 8 ½ 2/4-X-26 Produksjon 8 ½, 12 ¼, 17 ½ Produksjon 8 ½, 12 ¼, 17 ½ 2/4-X-40 A 2/4-B-16 D Produksjon Slot recovery 2/4-K-9 Produksjon Slot recovery 2/4-M-1 Produksjon 26 2/4-M-12 Produksjon 26 2/4-M-28 Produksjon 26 2/4-M-3 Produksjon 2/4-M-5 Produksjon 2/4-M-9 Produksjon 26 2/4-K-16 P&A 21

25 2.2 Boring med vannbasert borevæske Tabell Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Innretning 2/4-B-16 D EKOFISK B 2/4-K EKOFISK K 2/4-M EKOFISK M 2/4-M EKOFISK M 2/4-M EKOFISK M Forboring EKOFISK M EKOFISK M Forboring Ekofisk M er brønnene M-3, M-5 og M-9. Inkludert i disse tallene er også utslipp i forbindelse med åpent slamsystem (dvs. uten stigerør). Tabell Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Innretning 2/4-B-16 D EKOFISK B 2/4-K EKOFISK K 2/4-M EKOFISK M 2/4-M EKOFISK M 2/4-M EKOFISK M Forboring EKOFISK M EKOFISK M Boring med oljebasert borevæske Borevæske som følger som vedheng til borekaks samt selve borekakset er reinjisert for alle brønnene. Prosent vedheng av basevæske til borekaks er på grunn av dette heller ikke oppgitt. Tabell Boring med oljebasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Innretning 2/4-B-16 D EKOFISK B 2/4-B-8 A EKOFISK B 2/4-K EKOFISK K 2/4-K-6 A EKOFISK K 2/4-K EKOFISK K 2/4-M EKOFISK M 22

26 Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Innretning 2/4-M EKOFISK M 2/4-M EKOFISK M 2/4-M EKOFISK M 2/4-M EKOFISK M 2/4-M EKOFISK M 2/4-M EKOFISK M 2/4-M EKOFISK M 2/4-M EKOFISK M 2/4-X EKOFISK X 2/4-X-1 C EKOFISK X 2/4-X EKOFISK X 2/4-X-40 A EKOFISK X Tabell Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) Utslipp av basevæske som vedheng på kaks Innretning 2/4-B-16 D EKOFISK B 2/4-B-8 A EKOFISK B 2/4-K EKOFISK K 2/4-K-6 A EKOFISK K 2/4-K EKOFISK K 2/4-M EKOFISK M 2/4-M EKOFISK M 2/4-M EKOFISK M 2/4-M EKOFISK M 2/4-M EKOFISK M 2/4-M EKOFISK M 2/4-M EKOFISK M 2/4-M EKOFISK M 2/4-M EKOFISK M 2/4-X EKOFISK X 2/4-X-1 C EKOFISK X 2/4-X EKOFISK X 2/4-X-40 A EKOFISK X Boring med syntetiskbasert borevæske Det har ikke vært boret med syntetiskbasert borevæske på Ekofisk-feltet i år

27 2.5 Transport av slam og kaks fra annet felt til Ekofisk Tabell Borekaks importert fra felt Væsketype Importert fra annet felt Oljebasert Syntetisk Eldfisk B sender kaks til Ekofisk X for reinjeksjon. 24

28 3 UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann Samlede utslipp av hver utslippstype i år 2007 Tabell 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann Vanntype Produsert Total vannme ngde (m3) Dispergert oljekonsentr asjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengd e til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Fortregning Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vannmen gde (m3) Vannvolum til sjø (m3) Eksportert vannmeng de (m3) Importert vannmeng de (m3) Vann i olje eksporte rt (m3) Drenasje Avvik Det er registrert 5 avvik for drenasjevann på Ekofisk 2/4 B og 2 for drenasjevann på 2/4J. Videre er det regisatrert ett avvik på 2/4M produsertvann og ett avvik på 2/4J produsertvann. Se kap for nærmere beskrivelse Beskrivelse av renseanleggene Skisse av renseanlegg for oljeholdig vann, Ekofisk 2/4 J HP separator LP separator Test separator olje vann olje vann Sentrifuge A/B Drenasjevann M M flash tank M sjø sjø 25

29 Ekofisk 2/4J plattformen mottar hydrokarboner fra Ekofisk, Tor og Eldfisk feltet., men produsertvann mottaes bare fra plattformene Ekofisk 2/4X, Ekofisk 2/4C og Ekofisk 2/4A. Ekofisk 2/4M sender i tillegg lavtrykksbrønner til 2/4J lavtrykkseparator for behandling. 1. Rensing av vann fra produksjonsseparatorene På Ekofisk 2/4J er det to produksjons separatorer. Den ene opererer ved ca. 20 bar og den andre ved ca.10 bar. Begge separatorene skiller ut produsert vann i en separat strøm. Det produserte vannet sendes deretter til to separate trykkbeholdere som hver inneholder mange hydrosykloner; også kalt linere. Vannet fra høytrykks- og lavtrykksseparator sendes til hver sin dedikerte hydrosyklonpakke. I tillegg til de to operative hydrosyklonpakkene, finnes det en stand by hydrosyklonpakke som valgfritt kan benyttes for høytrykk eller lavtrykkseparator. Dette arrangementet tillater at en hydrosyklonpakke kan tas ut av drift for reparasjon eller service uten at det er nødvendig å redusere vann eller prosesseringskapasiteten på 2/4J. Det er to utløp fra hydrosyklonpakkene. Det ene utløpet inneholder produsert vann hvor oljeinnholdet har blitt betydelig redusert. Det andre utløpet inneholder en blanding av olje og vann. Etter oljefjerning i hydrosyklonene sendes vannet til en avgassing tank (flash tank). Denne opereres ved nær atmosfærisk trykk, og gassen i vannet tar med seg oljerester til overflaten og bidrar dermed til en ytterligere oljefjerning fra vannet. Det er den kombinerte effekten av oljefjerning i hydrosyklonene og ytterligere fjerning av olje i avgassingstanken som resulterer i at vann sluppet ut inneholder mindre olje enn tillatt grenseverdi (30 mg/liter i 2007). For å kunne fjerne den separerte oljen består avgassingstanken av to seksjoner, en ren og en mer oljeholdig seksjon. Disse seksjonene er avskilte med ei vertikal skilleplate. Renset vann fra hydrosyklonene ledes som nevnt inn i den rene seksjonen. I denne seksjonen holdes vann/gass grenseflaten litt over nivået for skilleplata slik at utfelt olje og noe vann renner ned i den oljeholdige seksjonen, hvor væske/gass grenseflaten holdes en god del under nivået for skilleplata. Også oljeholdig væske fra oljeholdig utløp fra hydrosyklonene føres til oljeholdig seksjon i avgassingstanken. Partikler i produsertvannet er et økende problem for produsert vann renseprosessen og fører til opphopning i prosessutstyr. Det er derfor installert lav G faststoffsykloner i utløp fra HP separator samt fra test separator. I tillegg er det installert tornadoer i bunnen av HP separator for fjerning av avsetninger i denne. 2. Rensing av vann fra testseparatoren, fra oljeholdig seksjon i flash tanken samt drenasjevann. Det er installert en trefase testseparator på 2/4J plattformen. Produsert vann fra test separatoren sendes direkte til skitten seksjon i flash tanken sammen med reject olje fra hydrosyklonene. I 2004 ble det gjort en endring slik at det er mulig å lede produsertvann sammen med olje fra testseparator direkte til eksportlinje. Ved brønnoperasjoner blir det vurdert om første del av tilbakestrømmingen skal eksporteres for å unngå olje i vann problemer. Skitten vannside i flash tank føres til en av de to sentrifugene, A og B. Sentrifugene består av roterende beholdere, som drives av elektromotorer og skiller olje og vann ved hjelp av en sentrifugal akselerasjon som er flere tusen ganger sterkere enn tyngdekraften. Siden det er to sentrifuger på plattformen er den ene dedikert for rensing av drenasjevann (sentrifuge B), men kan også benyttes for rensing av produsert vann fra flash tanken dersom dette er påkrevd. Det er to utløp av renset vann fra drenvannsentrifugen. Når denne er i drift som produsertvannsentrifuge slippes det rensede vannet til sjø sammen 26

30 med vannet fra flash tanken i ett enkelt utløp. Når sentrifugen er i bruk som drenasjevannsentrifuge slippes renset vann til et separat utløp til sjø. 3. Rapportering For å kunne kontrollere oljekonsentrasjonen i produsert vannet som slippes ut til sjø, tas det daglig en firedelt komposittprøve av vannet som kommer fra utløpet til flash tanken og den av de to sentrifugene som til enhver tid er i drift for rensing av produsert vann, Sentrifuge A eller Sentrifuge B. Produsert vann fra flash tank og fra den av sentrifugene som renser produsert vann slippes ut i ett felles utslipp. ConocoPhillips rapporterer utslippsstrømmene samlet. Den årlige miljøanalysen er normalt basert på to prøvetaking av de to strømmene, men i månedsrapportering blir strømmen behandlet som det ene utslippet det er. (ref. Informasjon til SFT i 1999, NOTF gan). Utslippet som rapporteres vil representere en vektet verdi av produsert vannstrømmene, og oppgis som et gjennomsnitt over en kalendermåned. Utregningen av både det daglige gjennomsnittet og månedsgjennomsnittet vil være vektet, og vil dermed ta hensyn til varierende vannproduksjon. ConocoPhillips vil fortsatt måle utløpene hver for seg internt. Dette for å sikre at eventuelle problemer med for høye verdier kan spores tilbake til rett prosessenhet. Det tas normalt prøver tre ganger per måned av drenasjevannet som normalt blir behandlet i sentrifuge B. Gjennomsnittet av konsentrasjonsmålingene og total drenvannsmengde som blir målt, brukes til beregning av utslipp over måneden. 27

31 Skisse av renseanlegg for oljeholdig vann, Ekofisk 2/4 B-K 2/4B VANN 2/4B-K gass Prod. sep olje flare 2/4K 2/4J gass Avgassingstank 2/4K Prod. sep vann vann GFU Skum sep. Utslipp av prod. vann olje + vann olje + vann overløp til sjø olje + vann slop oil tank olje(+vann) collection tank vann seasump visio 1E IMS/IKR m:3p\visio\ekobvann Produsertvannanlegget på 2/4K ble stengt ned i Juni 2007 da vannet i stedet ble overført for rensing på Ekofisk 2/4M i en trefase rørledning I perioden frem til stenging ble det tatt daglig olje i vann prøver fra utløp til sjø. Konsentrasjonene av olje ble vektet med vannproduksjon for hver måned. Produsertvannanlegget fungerer meget godt i 2007 med ett olje i vann gjennomsnitt på ca 6 mg/l. Drenasjevann renses i deck drain tank på Ekofisk 2/4K. Utslippsvolum er estimert og utslippskonsentrasjonen er beregnet. Drenasjevann på 2/4B renses i en sea sump. Oljekonsentrasjonen måles nå ved hjelp av prøver fra nedsenkbar pumpe, og drenasjevannvolumet estimeres. Det er i 2007 registrert 5 måneder med avvik fra 30 mg/l grensen. Tilsvarende i 2006 var at det var 4 avvik fra 40 mg/l grensen. Høyden på pumpa som pumper olje opp igjen fra sea sump er justert i 2007, noe som har gitt noe jevnere olje i vann verdier. Det vurderes i 2008 også alternative måter å behandle vannet på og eventuelt eksportere vann til 2/4M. 28

32 FV F I C P D I 3 26 A F IC P D I C P D I 3 2 6B P D I 3 17 A LV P D I C P D I 3 1 7B LV LV 00317A/B PV PI C ?? 00??? L IC 3 45 A LI C 34 5B P I LV 345A B PI C LIC LV 331A/B L I C L I LI XV X V PV LV 328A/B ConocoPhillips Utslippsrapport for 2007, Ekofisk-feltet Skisse av renseanlegg for oljeholdig vann, Ekofisk 2/4 M FROM TES T S EP. SOLID/LIQUID CY CLONE LIQUID/LIQUID CYCLONE FROM CLEA N WA TER P UM PS TO SLURRY HOLDING T ANK S FROM HP S EP COALE SCE R HP FLARE S OLID/LIQUID CY CLO NE S 4 X 33% LIQUID/LIQ UID CYCLONES 3 X 50% PSD ATM. VENT HEADER LV 00103A/B PW FLASH TANK PSD CLE AN W AT ER SUP PLY T O S LURRY HOLDING TA NK S F LO TAT ION FEED TO CLEA N S LURRY WA TE R HO LDING S UPP LY TA NKS XV PSD HIC DUMP T O SEA CLEAN WATER SUPPLY PUM PS BACKUP TO CLO SED DRAIN REJECT FEED P UMP S FV SOLID/ LIQUID CY CLONE P RE FILT ERS COA LES CER LV REJECT OIL T AN K PSD XV PSD RE JE CT O IL TRANSFER PUMPS CLEAN WATER SUPPLY T O: TEST SYST EM (MIN. FLOW), SOLIDS REMOVAL; - HP SEPARAT OR - TEST SEPARATOR - TEST SOLID/LIQUID CYCLONE - HP SO LID/LIQUID CYCLONE - FLA SH TA NK - REJECT SOLID/LIQUID CYCLONE 2/4J BOO STER PUMP S CLEAN WAT ER SUPPL Y T O SLURRY HOLD ING T ANKS COA LES CE R /4M ble satt i drift med testproduksjon i midten av Oktober /4M er designet med en høytrykksseparator. Lavtrykksbrønner ledes til 2/4J lavtrykkseparator. Produsertvannsystemet på 2/4M er designet for å behandle vann fra 2/4M og fra og med sommeren 2007 også vann fra 2/4B. Produsert vann slippes ut gjennom 6 utslippspunkter på meters dyp for god fortynning. En analyse er utført for å bestemme lokasjon til disse utslippspunktene. Produsertvann vil frem til CTour implementering ca. April 2008 behandles og slippes ut på 2/4M. 2/4M har i tillegg til hydrosykloner og flash tank, PECT-F koaleceringsenhet for å øke effekten til hydrosykloner. Effekten av PECT-F har imidlertid vært tvilsom på grunn av oppsamlet solids. Det er også installert faststoff sykloner for å redusere belastning og vedlikehold på produsertvannsystemet. Reject systemet for hydrosykloner er også spesielt ved at det inngår filtre/koalecere for behandling av denne strømmen. Dette systemet fungerer imidlertid ikke tilfredstillende da filtre lett går tett. Det er derfor midlertidig installert en hydrosyklon i tillegg til disse for å fjerne olje fra denne konsentrerte strømmen. I januar/februar 2008 vil det bli installert to reject sykloner. Disse skal erstatte filter og koalecere i rejectanlegget. Produsertvannanlegget har hatt en økende belastning i 2007, og renseeffektiviteten har vært varierende i 2007 med et olje i vann gjennomsnitt på 21 mg/l i Flokkulant testet sent i 2007 har hatt en positiv effekt og vil bli brukt i 2008 frem til vannet ca. April vil bli overført for rensing i CTour på 2/4J. 29

33 Det tas en firedelt komposittprøve av produsertvannutslippet på 2/4M. Disse sammen med daglige produsertvannmengder som måles kontinuerlig danner basis for månedlig vektet gjennomsnitt. Ellers har det vært problemer med scale og slugging fra Ekofisk 2/4B, som har hatt negativ innvirkning på separasjonsprosessen. Drenasjevann på 2/4M injiseres i egen brønn Historisk utvikling for produsert vann Figuren viser en økning i total mengde produsert vann som er sluppet ut i Ekofisk-feltet i år Dette er som forventet i forhold til prognosen for produsert vann. Figur 3-1 Utviklingen av mengde produsert vann (Utsluppet vann) Ekofisk feltet Utviklinge n av mengde produsert v ann (til sjø) m

34 Figur 3-2 Utvikling av total mengde utsluppet olje Ekofisk feltet Total mengde olje som er sluppet ut med produsert vann tonn Skifte av analysemetode i 2003 delvis årsak til nedgang i Figur 3-3 Utvikling av oljekonsentrasjon i produsert vann Ekofisk feltet Utviklingen av oljekonse ntrasjonen i produsert v ann mg/l Oljekonsentrasjonen viser en jevn utvikling de siste årene. Nedgangen i 2003 skyldes i hovedsak ny analysemetode. Økningen i 2004 skyldes til en stor grad testing av C-Tour på 31

35 Ekofisk 2/4 J. Videre økning i 2005 skyldes økt væskebelastning samt enkelthendelser med forstyrrelser i separasjonen som øker gjennomsnittet på 2/4J. I 2006 var resultatene best første halvår, solidsproblemer førte til økning i juli/august Analyser av olje i vann På alle plattformene tas det vannprøver fra alle utløpene for produsert vann til sjøen hver dag for analyse av innhold av dispergert olje. Disse prøvene har siden oktober 2003 blitt analysert med ISO Analysene er utført av personell på Ekofisk Center Lab. Kontrollanalyser gjennomføres hos uavhengig laboratorium, West Lab as, hver måned. I oktober 2006 ble analysemetoden ISO erstattet med ISO MOD som måler i området C7-C10, og som er påkrevd metode fra 1/ Det ble kun registrert marginale forskjeller mellom de to metodene på Ekofiskfeltet, og olje i vannverdiene etter skiftet ble derfor ikke korrelert tilbake til ISO 9377 som er rapporteringsfvormat for Utslipp av tungmetaller med produsert vann Det er utført to analyser av tungmetaller i produsert vann hvert av målepunktene (EkoJ Flash Tank, EkoJ Sentrifuge og EkoK) for 2006 der det foreligger 3 prøveresultater for hver av analysene. Disse analyseresultatene ligger til grunn for den endelige feltspesifikke konsentrasjonsfaktoren. For 2/4 J Flash tank er kun den ene prøven lagt til grunn da prøve 2 ikke var representativ. Analysen er gjennomført av West Lab Services i samarbeid med Analytica. Analysemetode eksl. kvikksøv: EPA 200.7og EPA 200.8, teknikk ICP-SMS Analysemetode for kvikksølv: EPA 200.7og EPA 200.8, teknikk atomfluorens. 3.3 Utslipp av aromater og alkylfenoler med produsert vann Det er utført to analyser for hvert av målepunktene (EkoJ Flash Tank, EkoJ Sentrifuge og EkoK) for 2006 der det foreligger 3 prøveresultater for hver av analysene. Disse analyseresultatene ligger til grunn for den endelige feltspesifikke konsentrasjonsfaktoren. For 2/4 J Flash tank er kun den ene prøven lagt til grunn da prøve 2 ikke var representativ.. Analysen er gjennomført av West Lab Services i samarbeid med Batelle. Analysemetode: PAH/NPD, alkylfenoler: BTEX, org.syrer, metanol: 3.4 Utslipp av radioaktivitet. M-036, GC-MS etter inndamping, GC-FID med Headspace -injektor. Det er utført månedlige analyser av radioaktivitet i produsert vann for Ekofisk J og Ekofisk M fra og med mai For disse månedlige analysene foreligger det ett prøveresultat per nukleide per analyse. I tillegg er det utført en analyse for 1 kvartal på Ekofisk J og Ekofisk M, der det foreligger 3 prøveresultater per nukleide. 32

36 For Ekofisk K er det uført 2 analyser analyser av radioaktivitet i produsert vann. For den første analysen foreligger 3 prøveresultater per nukleide. For den siste analysen foreligger ett prøveresultat per nukleide. Fra og med juni07 ble produksjonen på Ekofisk K lagt over til Ekofisk M, og utslippet av produsert vann fra Ekofisk K slippes dermed ut sammen med produsertvannet fra Ekofisk M fra dette tidspunktet. Disse analyseresultatene ligger til grunn for den endelige feltspesifikke konsentrasjonsfaktoren. Analysen er gjennomført av IFE. Metode: Høyoppløselig gammaspektrometri. Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) Denne verdien er basert på kun 2 dager da miljøanalysene ble tatt. Olje-i vann verdien denne dagen kan ikke sies å være representativ for året. Den årlige analysen for EkoJ viste en oljekonsentrasjon på 13,1 mg/l. Årsnittet for de daglige analysene ligger imidlertid på 20 mg/l. Tilsvarende for Ekofisk K, der den årlige analysen viste en oljekonsentrasjon på 4 mg/l, mens snittet for de daglige analysene ligger på 6,18 mg/l. For Ekofisk M, viser den årlige analysen en oljekonsentrasjon på 16,2 mg/l, mens snittet for de daglige analysene ligger på 20,9 mg/l For et representativt utslipp oljeutslipp over hele 2007 se figur 3.2. Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) Gruppe Stoff BTEX Utslipp (kg) Benzen Toluen Etylbenzen Xylen Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) PAH Naftalen* C1-naftalen C2-naftalen C3-naftalen Fenantren* Antrasen* 2.8 C1-Fenantren C2-Fenantren C3-Fenantren 39.8 Dibenzotiofen 19.5 C1-dibenzotiofen 55.6 C2-dibenzotiofen 68.9 C3-dibenzotiofen 2.6 Acenaftylen* 3.8 Acenaften*

37 Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Fluoren* Fluoranten* 3.1 Pyren* 7.5 Krysen* 5.3 Benzo(a)antrasen* 1.4 Benzo(a)pyren* 0.6 Benzo(g,h,i)perylen* 0.7 Benzo(b)fluoranten* 1.5 Benzo(k)fluoranten* 0.1 Indeno(1,2,3-c,d)pyren* 0.2 Dibenz(a,h)antrasen* Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD) NPD Utslipp (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EPA-PAH (med stjerne)) 16 EPD-PAH (med stjerne) Utslipp (kg) Rapporteringsår Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) Gruppe Forbindelse Fenoler Utslipp (kg) Fenol C1-Alkylfenoler C2-Alkylfenoler C3-Alkylfenoler C4-Alkylfenoler 87 C5-Alkylfenoler 8 C6-Alkylfenoler 3 C7-Alkylfenoler 2 C8-Alkylfenoler 5 C9-Alkylfenoler Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C1-C3) Alkylfenoler C1-C3 Utslipp (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) Alkylfenoler C4-C5 Utslipp (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) Alkylfenoler C6-C9 Utslipp (kg)

38 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Organiske syrer Maursyre Eddiksyre Propionsyre Butansyre Pentansyre Naftensyrer Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Andre Arsen 4.2 Bly 3.5 Kadmium 0.8 Kobber 5.2 Krom 46.6 Kvikksølv 0.4 Nikkel 30.0 Zink 30.7 Barium Jern Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) Gruppe Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) Radioaktivitet 226Ra Ra Pb

39 Figur 3-4 Sammenligning av tungmetallutslipp i perioden Utvikling tungmetallutslipp (eks. barium og jern) Ekofisk feltet kg Sink Nikkel Kvikksølv Krom Kobber Kadmium Bly Arsen Utvikling utslipp av barium og jern Ekofisk feltet kg Jern Barium

40 Utslippet av barium varierer. Utslipp av barium er avhengig av sjøvannskutt og brønnkonfigurasjon på analysetidspunkt. Det er imidlertid ikke store endringer i Barium konsentrasjon fra 2006 til 2007 basert på ioneanalyser på brønner. Endrinen fra 2006 til 2007 er antagelig tilfeldig da den kun er basert på to prøvetakingstidspunkt. Figur 3-5 Sammenligning av utslipp for Sammenligning av utslippene Ekofisk-feltet [kg] PAH BTX (x100) Alkylfenoler Fenoler Karboksylsyrer (x100) Utslippet av alkylfenoler og fenoler viser de siste årene en økning proposjonalt med økning i vannproduksjon. Vannmengden har økt med 1% fra 2006 til Reduksjon av alkylfenoler er i kategorien C1-C5 alkylfenoler, som varierer uavhengig av olje i vann konsentrasjonen. Alkylfenolene i kategorien C6-9 har hatt en økning. BTX utslippene, som i 2003 var på et unormalt lavt nivå er igjen tilbake på forventet nivå. Utslipp i figur er basert på spot prøver og kan variere da man vet at utslipp av disse forbindelsene er proposjonal med innhold av dispergert olje. Konsentrasjon av metansyre har hatt en stor nedgang fra 2006 til Det er høstanalysen for 2006 som har unormalt høye metansyre konsentrasjoner. Dette er ikke representativt for metansyrekonsentrasjonen på Ekofisk M. 37

41 4 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier C Injeksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H Kjemikalier fra andre produksjonssteder K Reservoar styring Figur 4-1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier per produsert enhet Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier pr produsert enhet Ekofisk feltet tonn/mill sm3 o.e produksjon sm3 o.e forbruk tonn/sm3 o.e utslipp tonn/sm3 o.e Produksjon sm3 o.e Antall brønner som boret og antall brønnbehandlingsjobber på Ekofisk feltet vil være den største årsaken til endringer i forbruk av kjemikalier per produsert enhet. 4.2 Bore- og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Bore-og brønnkjemikalier inkluderer kjemikalier som brukes ved boreoperasjoner, komplettering, milling, sementering, gjengefett og til slutt kjemikalier som injiseres i brønn og senere følger brønnstrømmen opp (eksempelvis stimuleringsoperasjoner, syrevask, scale squeeze og andre brønnbehandlingsoperasjoner). 38

42 Tabell Oversikt over forbruk og utslipp av bore og brønn kjemikalier pr. funksjonsgruppe ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid Korrosjonshemmer Avleiringshemmer Skumdemper Oksygenfjerner Hydrathemmer ph regulerende kjemikalier Friksjonsreduserende kjemikalier Voksinhibitor Emulsjonsbryte Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Dispergeringsmidler Tensider Leirskiferstabilisator Gjengefett Sementeringskjemikalier Kompletteringskjemikalier Andre

43 Figur 4-2 Historiske utslipp av borekjemikalier Forbruk og utslipp av bore -og brønnkje mikalier Ekofisk feltet Tonn Forbruk Utslipp Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) Produksjonskjemikalier inkluderer kjemikalier som tilsettes i produksjonsprosessen og andre som følger med produsertvannnstrømmen til sjø. Produksjonskjemikalier inkluderer også kjemikalier som tilsettes produksjon fra uteliggende felt og som transporteres med rørsystemene til prosessering på komplekset. Mengdene er i hovedsak oppgitt som målt forbruk. Mengdene er kryssjekket mot andre kilder. Utslippene er videre beregnet ut i fra forbruk multiplisert med utslippsfaktor. Utslippsfaktorene er vurdert og beregnet i KIV modellen. Tabell Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier pr. funksjonsgruppe ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid Korrosjonshemmer Avleiringshemmer Skumdemper Flokkulant Hydrathemmer Friksjonsreduserende kjemikalier Emulsjonsbryte Andre

44 Figur 4-3 Utslipp av produksjonskjemikalier per produsert enhet Utslipp av produksjonskjemikalier pr. produsert enhet Ekofisk feltet tonn/mill.sm3 o.e Utslippet øker generelt med økende vannproduksjon, og vannproduksjonen øker mens oljeproduksjonen er redusert. 41

45 Figur 4-4 Historiske utslipp av produksjonskjemikalier Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier Ekofisk feltet Tonn Forbruk Utslipp Det høye forbruket i 1998 og 1999 skyldes at brønnservice kjemikalier disse årene ble rapportert som produksjonskjemikalier. Forbruk og utslipp er proposjonalt med økende vannproduksjon 4.4 Injeksjonsvannskjemikalier (Bruksområde C) Injeksjonsvannskjemikalier er kjemikalier som tilsettes væske som injiserses i formasjonen for å øke produksjonen av olje og gass, og som kan tilbakeproduseres i produksjonsbrønnene. Kjemikalier tilsettes injiseringsvannet primært for å hindre korrosjon og vekst av sulfatreduserende bakterier. Kjemikalieforbruket logges og følges opp på samme måte som for produksjonskjemikalier. 42

46 Tabell Forbruk og utslipp av injeksjonsvannkjemikalier pr. funksjonsgruppe ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid Avleiringshemmer Skumdemper Flokkulant Friksjonsreduserende kjemikalier Figur 4-5 Historiske utslipp av injeksjonsvannskjemikalier Forbruk og utslipp av injeksjonsvannkjemikalier Ekofisk fe ltet Tonn Forbruk Utslipp Det går fram av grafen at forbruk og utslipp av kjemikalier hadde en kraftig økning i år 2000, for så å synke tilbake til normalt nivå i årene Den markerte økningen i forbruk og utslipp fra 1999 til 2000 skyldes problemer med klorinatoranlegget på Ekofisk 2/4 K. Det er for en nedgang i forbruk av kjemikalier. Dette skyldes i hovedsak optimalisering av biosidbruken, noe som er positivt også i forhold til utslippsmengder. 43

47 4.5 Rørledningskjemikalier (Bruksområde D) Rørledningskjemikalier er kjemikalier brukt ved legging, klargjøring, tømming, oppstart og nedstegning av rørledninger. Tabell Samlet forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid Oksygenfjerner Fargestoff Andre Figur 4-6 Historiske utslipp av rørledningskjemikalier Forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier Ekofisk feltet 541 Tonn Forbruk Utslipp Årsaken til høyt forbruk i 2007 er forbruk av Diesel i ny rørledning fra EkoK til EkoM for å kontrollert dytte ut vannet i rørledningen. Dieselmengde gikk direkte til eksport. 4.6 Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E) Gassbehandlingskjemikalier er kjemikalier som brukes til tørking av naturgass eller til fjerning av CO 2 og H 2 S av naturgass. 44

48 Tabell Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier pr funksjonsgruppe ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 7 Hydrathemmer Gasstørkekjemikalier H2S Fjerner Figur 4-7 Historiske utslipp av gassbehandlingskjemikalier Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier Ekofisk fe ltet Tonn Forbruk Utslipp Grafen i figur 4-7 viser en kraftig økning for utslipp i år 2004 sammenlignet med de siste årene. Dette skyldes forbruk av kjemikalier for rengjøring av Ekofisk Tank cellene som del av Cessation prosjektet. Ingenting av dette forbruket ble forøvrig sluppet ut til sjø Injeksjon i grunnen av kondensert vann som inneholder brukt H2S fjerner bidrar til null utslipp av dette kjemikaliet for vanlig drift, som ellers ville gitt et stort bidrag i EIF (Environmental Impact Factor) sammenheng ved utslipp. 4.7 Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Hjelpekjemikalier er kjemikalier som brukes i hjelpeprosesser på plattformene (kjølesystemer, vaskemidler, etc.), kjemikalier som brukes til vaske-og renseoperasjoner på plattformene og som slippes ut gjennom plattformens drenasje-systemer, beskyttelseskjemikalier i strukturer på plattformene m.m.. Kjemikalieforbruket for hjelpekjemikalier taes fra forbruksrapporter i vårt datasystem SAP, og sjekkes mot innkjøpte mengder. 45

49 Tabell Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier pr. funksjonsgruppe ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid Korrosjonshemmer Gasstørkekjemikalier Frostvæske Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Vaske- og rensemidler Figur 4-8 Historiske utslipp av hjelpekjemikalier Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier Ekofisk fe ltet Tonn Forbruk Utslipp Forbruket av hjelpekjemikalier er økt noe i 2007, i hovedsak. pga. økt forbruk av vaske-og rensemidler. 4.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (Bruksområde G) Dette er kjemikalier som tilsettes i rørtransportsystemene for å utføre funksjoner i transportsystemet (hydrathemmere, friksjonsnedsettende tilsetningsstoffer, korrosjonshemmere og biocider). Det er ikke utslipp av kjemikalier i denne gruppen fordi kjemikaliene følger olje-strømmen til Teesside. For øvrig logges og følges kjemikalieforbruket opp på samme måte som for produksjons- og injeksjonskjemikalier. 46

50 Tabell Forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen pr funksjonsgruppe ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid Korrosjonshemmer Avleiringshemmer Friksjonsreduserende kjemikalier Figur 4-9 Historiske forbruk og utslipp av eksportkjemikalier Forbruk og utslipp av eksportkjemikalier Ekofisk feltet Tonn Forbruk Utslipp Figur 4-9 viser et stabilt forbruk av Eksportkjemikalier de siste 5 årene. Det forventes økning av biosid og korrosjonshemmerbruk i 2008 grunnet økt behov. 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder (Bruksområde H) Det er ikke rapportert kjemikalier fra andre produksjonssteder for år Vannsporstoffer Vannsporstoffer/tracere er kjemikalier som injiseres i brønnene for bedre reservoarkontroll. Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fra reservoar styring ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 14 Fargestoff

51 Tabell Forbruk og utslipp av vannsporstoffer Handelsnavn Forbruk (kg) Utslipp (kg) Injisert (kg) IFE-WT

52 5 EVALUERING AV KJEMIKALIER Dette kapittelet oppsummerer kjemikalienes miljøegenskaper, og gjenspeiler rapporteringen under kapittel 4 Bruk og utslipp av kjemikalier. I kapittel 4 rapporteres bruk og utslipp av produktene som Conocophillips har benyttet seg av i år 2007, mens det i kapittel 5 rapporteres på utslippsmengden av komponentene i disse produktene. Disse ingrediensene rapporteres etter forhåndsbestemte kriterier (linjeinndeling), og er gruppert i følgende hovedgrupper: Vann PLONOR kjemikalier Kjemikalier som ikke tillates sluppet ut: Hormonforstyrrende stoffer [Kategori 1] Liste over prioriterte kj.som omfattes av resultatmål 1 (prioriteringslisten) St.meld.nr 21 ( ) [Kategori 2] Bionedbrytbarhet < 20% og Log P ow >= 5 [Kategori 3] Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC 50 eller LC 50 <=10 mg/l [Kategori 4] Kjemikalier som skal fases ut: To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, Log P ow >= 3, EC 50 eller LC 50 < 10 mg/l [Kategori 6] Uorganisk og EC 50 eller LC 50 < =1 mg/l [Kategori 7] Bionedbrytbarhet < 20% [Kategori 8] Andre kjemikalier, dvs. kjemikalier som ikke faller i noen av de øvrige gruppene. Dersom det er rapportert om utslipp av kjemikalier i kategorien "Kjemikalier som ikke tillates sluppet ut" (kategori 1, 2, 3 eller 4), er det gitt en forklaring på utslippet. I kapittel 1.7 finnes status og utfasingsplaner for de benyttede produktene inndelt etter bruksområde A F. 49

53 5.1 Samlet utslipp av kjemikalier Tabell 5-1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 1 Svart 2 Svart 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 4 Svart 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Figur 5-1 Fordeling av samlet utslipp for de ulike kategoriene, Ekofisk EKOFISK feltet Fordeling av samlet utslipp av kjemikalier i SFT klasser Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier Figur 5-1 illustrerer samlet utslipp på Ekofisk-feltet i år 2007 fordelt på de ulike kategoriene gitt i tabell 5-1. Figuren viser at det har vært høyest utslipp av PLONOR og andre kjemikalier. Figuren under viser den historiske utviklingen for utslipp på de ulike kategoriene i perioden for Ekofisk-feltet. 50

54 Figur 5-2 Historisk utvikling for de ulike kategoriene på Ekofisk-feltet Tonn Historisk utvikling for samlet utslipp på ulike kategorier Ekofisk-feltet Vann PLONOR Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 Kategori 5 Kategori 6 Kategori 7 Kategori 8 0 År Andre Kjemikalier Figur 5-2 viser at utslipp av kjemikalier i kategori 1 8 generelt er redusert i perioden Bakgrunnen for reduksjonene er kontinuerlig forbedring av iboende egenskaper til kjemikaliene (utfasing). 51

55 5.2 Borekjemikalier Tabell 5.2 Bore og brønnkjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Figur 5-3 Fordeling av boreutslippene på de forskjellige kriteriene EKOFISK feltet Fordeling av bore&brønnkjemikalier i SFT klasser V ann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier 52

56 5.3 Produksjonskjemikalier Tabell 5.3 Produksjonskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Figur 5-4 Fordeling av produksjonskjemikalier på de forskjellige kriteriene, Ekofisk EKOFISK feltet Fordeling av produksjons-kjemikalier i SFT klasser Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier Utslipp i kategori 6 er en korrosjonshemmer i bruk på Ekofisk 2/4 B. Utslipp i kategori 8 er skumdemper på Ekofisk 2/4 J. 53

57 5.4 Injeksjonsvannskjemikalier Tabell 5.4 Injeksjonsvannskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Figur 5-5 Fordeling av injeksjonsvannskjemikalier på de forskjellige kriteriene EKOFISK feltet Fordeling av injeksjonsvann-kjemikalier i SFT klasser Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier 54

58 5.5 Rørledningskjemikalier Tabell Rørledningskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 1 Svart 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 3 Svart 4 Svart 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Figur 5-6 Fordeling av rørledningskjemikalier på de forskjellige kriteriene EKOFISK feltet Fordeling av rørlednings-kjemikalier i SFT klasser Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier Utslipp i kategori 8 er fargestoff MS-200. Utslippet er avviksbehandlet (omtalt i årsrapport for 2006). 55

59 5.6 Gassbehandlingskjemikalier Tabell 5.6 Gassbehandlingskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Figur 5-7 Fordeling av gassbehandlingskjemikalier på de forskjellige kriteriene EKOFISK feltet Fordeling av Gassbehanlings-kjemikalier i SFT klasser Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier De iboende egenskapene til gassbehandlingskjemikaliene er akseptable. H 2S fjerner som imidlertid er giftig, kunne ha utgjort en miljørisiko ved utslipp, blir istedet ijisert i grunnen som bestandel av kondensert vann. Dette var et viktig miljøtiltak da 2/4 J ble satt i drift i

60 5.7 Hjelpekjemikalier Tabell 5.7 Hjelpekjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Figur 5-8 Fordeling av hjelpekjemikalier på de forskjellige kriteriene EKOFISK feltet Fordeling av hjelpe-kjemikalier i SFT klasser Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier Alle kjemikalier i bruk i i 2007 har akseptable iboende egenskaper. 57

61 5.8 Kjemikalier som går med Eksportstrømmen Tabell Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Forbruk av røde stoffer i eksportkjemikalier domineres av tungt nedbrytbare store polymerer i friksjonsreduserende middel der det ikke er funnet alternativ gul kjemi, samt fra korrosjonshemmer i rød kategori. 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Det er ikke rapportert kjemikalier fra andre produksjonssteder i Vannsporstoffer Tabell Reservoar styring SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 201 Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul

62 6 RAPPORTERING TIL OSPAR Dette kapittel gir en oversikt over både bruk og eventuelle utslipp av miljøfarlige forbindelser. Vesentlige deler av den informasjonen som gis i dette kapittel er SFT pålagt å videreformidle til Oslo- og Pariskommisjonen (OSPAR). 6.1 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Rapporteringen i henhold til kapittel 6.1 er utført og finnes i Environmental Web. Rapporteringen under dette kapittel gjelder utelukkende for forbindelser som kommer inn under minst en av de følgende kategoriene: Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.21 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3 og molekylvekt < 700, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Kjemikalier som er brukt i rapporteringsåret, men ikke sluppet ut er også rapportert. Kjemikalier som er på PLONOR-listen er ikke rapportert, selv om de møter kravene til BOD<20% (eksempelvis cellullose). 59

63 6.2 Bruk og utslipp av prioriterte miljøfarlige forbindelser som tilsetninger i produkter Det har ikke vært utslipp av kjemikalier som har prioriterte miljøfarlige forbindelser som tilsetninger i produkter. 6.3 Bruk og utslipp av prioriterte miljøfarlige forbindelser som forurensninger i produkter Under følger en samlet oversikt over utslipp av prioriterte mijøfarlige forbindelser som forurensninger i produkter. Beregning av utslippene er gjort med utgangspunkt i konsentrasjoner gitt i HOCNF. Tabell Miljøfarlige forbindelse som forurensning i produkter Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre Det har vært en økning i utslipp av prioriterte mijøfarlige forbindelser som forurensninger i produkter i 2007 i forhold til 2006 (5.15 kg). 60

64

65 7 UTSLIPP TIL LUFT Beregning av utslipp til luft er basert på utslippsfaktorer og brenselforbruk. ConocoPhillips bruker utslippsfaktorene som er angitt i OLFs retningslinjer for utslippsrapportering, med unntak av faktorene for beregning av CO 2 - og NO X -utslippene fra gassturbinene som er feltspesifikke. I 1992 ble det gjort separate undersøkelser for de enkelte turbinene. SINTEF beregnet faktorene på grunnlag av type turbin og sammensetningen på brenselgassen på hver av plattformene. I de tilfeller hvor en plattform har flere typer turbiner representerer den valgte faktoren et veiet snitt. En oversikt over de faktorene som er brukt for de ulike utslippskildene er gitt nedenunder: Gassturbiner Gjennomsnitt CO 2, E kofisk : 2,17 kg/sm³ gass (ref. Sintef) Gjennomsnitt NO X, Lav-NOx : 1,80 g / Sm³ gass (ref. OLF, lav-no X, DLE ) Gjennomsnitt NO X, Flyderivert : 8,10 g/ Sm 3 gass (ref. Sintef) Gjennomsnitt NO X, EkoK : 9,0 g/ Sm 3 gass (ref. Sintef) Gjennomsnitt VOC : 0,24 g / Sm³ gass (ref. OLF) Gjennomsnitt CH 4 : 0,91 g / Sm³ gass (ref. OLF) Gjennomsnitt CO : 1,70 g / Sm³ gass (ref. OLF) Gjennomsnitt N 2 O : 0,019 g/sm³ gass (ref. OLF) Fakling Gjennomsnitt CO 2 : 2,34 kg/ Sm³ gass (ref. OLF) Gjennomsnitt NO X :1,4 g / Sm³ gass (ref. OLF/Sintef) Gjennomsnitt VOC : 0,06 g / Sm³ gass (ref. OLF) Gjennomsnitt CH 4 : 0,24 g / Sm³ gass (ref. OLF) Gjennomsnitt CO : 1,50 g / Sm³ gass (ref. OLF) Gjennomsnitt N 2O : 0,02 g / Sm³ gass (ref. OLF) Dieselmotorer Gjennomsnitt CO 2 : 3,20 tonn / tonn diesel (ref. OLF) Gjennomsnitt NO X : 0,06 tonn / tonn diesel (ref. Særavgiftsforskriften) Gjennomsnitt VOC : 5,00 kg / tonn diesel (ref. OLF) Gjennomsnitt SO 2 : 2,8 kg / tonn diesel (ref. OLF) Gjennomsnitt N 2 O : 0,20 kg / tonn diesel (ref. OLF) Gjennomsnitt CO : 7,00 kg / tonn diesel (ref. OLF) Gjennomsnitt CH 4 : - (ref. OLF) 62

66 7.1 Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser Permanent plasserte innretninger Tabell 7.1 a Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) Utslipp CO2 Utslipp NOx Utslipp nmvoc Utslipp C H4 Utslipp SOx Utslipp PCB Utslipp PAH Utslipp dioksiner Utslipp til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Fakkel Kjel Turbin Andre kilder Motor Brønntest Flyttbare innretninger Tabell 7.1 b Utslipp til luft i forbindelse med bruk av flyttbare innretninger (Mærsk Gallant, Mærsk Innovator og Port Rigmar) Kilde Fakkel Kjel Turbin Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) Utslipp CO2 Utslipp NOx Utslipp nmvoc Utslipp C H4 Utslipp SOx Utslipp PCB Utslipp PAH Utslipp dioksiner Utslipp til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Andre kilder Motor Brønntest

67 Figur 7-1 Historisk utvikling CO2 utslipp Historisk utvikling CO2 utslipp Ekofisk feltet tonn CO Turbin Motor Fakkel Figur 7-2 Historisk utvikling NOx utslipp Historisk utvikling NOx utslipp Ekofisk feltet tonn NOx Turbin Motor Fakkel

68 7.2 Utslipp ved lagring og lasting av råolje Det har ikke vært noe utslipp ved lagring og lasting av råolje i Diffuse utslipp og kaldventilering Utslippene er beregnet på bakgrunn av OLF sine utslippsfaktorer og den generelle metodikken for kvantifisering av utslipp. BTX utslipp for 2006 er ca. 2,4 tonn beregnet med Drizo for glykol regenerering 2/4J. Dette er lagt inn i beregningene for diffuse utslipp istedenfor OLF faktor for glykolregenerering. Tabell 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering, Ekofisk-feltet Innretning nmvoc Utslipp C H4 Utslipp EKOFISK A EKOFISK B EKOFISK C EKOFISK J EKOFISK M EKOFISK X Det har vært en reduksjon i diffuse utslipp og kaldventilering på alle plattformer på Ekofisk, unntatt for Ekofisk M. Dette skyldes redusert gassproduksjonsvolumer, spesielt på Ekofisk 2/4 B. Beregningen på Ekofisk 2/4 B er i tillegg endret i 2007 da det ikke lengere er utslipp fra produsert vann anlegget på Ekofisk 2/4 B. Ekofisk M har hatt en høyere gassproduksjon i 2007 i forhold til 2006 og derfor har utslippene økt. 65

69 8 AKUTT FORURENSNING TIL SJØ 8.1 Akutte oljeutslipp Tabell 8.1 Oversikt over akutte oljeforurensning i løpet av rapporteringsåret Type søl Andre Oljer Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 (m3) Volum 0,05-1 (m3) Volum > 1 (m3) Totalt volum (m3) Diesel Råolje Spillolje Fullstendig oversikt over alle akutte oljeutslipp finnes i vedlegg Akutte forurensning av kjemikalier og boreslam Tabell 8.2 Oversikt over akutt forurensning av kjemikalier og borevæske i løpet av rapporteringsåret Type søl Miljøgiftige stoffer Oljebasert boreslam Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 (m3) Volum 0,05-1 (m3) Volum > 1 (m3) Totalt volum (m3) Fullstendig oversikt over alle akutte kjemikalieutslipp finnes i vedlegg Tabell Akutt forurensning av kjemikalier og borevæsker fordelt etter deres miljøegenskaper SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Utslipp Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn

70 Figur 8-1 Fordeling av kjemikalieutslip på SFT fargeklasser EKOFISK feltet Fordeling av samlet utslipp fra akutte kjemikalieutslipp i SFT klasser Ho rmonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier Vann Kjemikalier på PLONOR listen 8.3 Akutte forurensning til luft Tabell Oversikt over akutt forurensning til luft i løpet av rapporteringsåret Type gass Antall hendelser Mengde (kg) HC Tabellen viser ant. Gassutslipp der raten er høyere enn 0,1 kg/s. Disse to akutte gassutslippene fant sted på Ekofisk 2/4 B. 67

71 8.4 Historisk oversikt for akutte forurensninger Figur 8-1 under viser en historisk oversikt over antall akutte forurensninger i perioden i Ekofisk feltet. De akutte forurensningene er fordelt på oljeutslipp, kjemikalieutslipp og utslipp til luft. Alle akutte forurensninger rapporteres internt, og behandles som uønskede hendelser gjennom Impact-systemet. Hendelsene følges opp, og korrektive tiltak gjennomføres. Figur 8-1 Antall akutte forurensninger i perioden Antall Akutte forurensninger Ekofisk feltet Akutte oljeutslipp 32 Akutte kjemikalieutslipp Akutte utslipp til luft

72 Figur 8-2 Volumer for akutte oljeutslipp i perioden Akutte oljeutslipp i perioden Ekofiskfeltet 7 6 Volum [m 3 ] < 0,05 m3 0,05-1 m3 > 1m Søylene i figuren over viser summen av volumet for de enkelte oljeutslippene innen de gitte intervallene. Av figuren ser vi at det ikke har vært oljeutslipp over 1 m 3 i år Volumet av oljeutslipp i intervallet m 3 har hatt en reduksjon fra 2006 til

73 Figur 8-3 Volumer for akutte kjemikalieutslipp i perioden Akutte kjemikalieutslipp i perioden Ekofisk-feltet Volum [m 3 ] < 0,05 m3 0,05-1 m3 > 1m Søylene i figur 8-3 på forrige side viser summen av volumet for de enkelte kjemikalieutslippene innen de gitte intervallene. Av figuren ser vi at det totale volum av kjemikalieutslipp i 2007 har økt. Det har vært ett kjemikalieutslipp på over 1 m 3 i år

74 9 AVFALL SAR AS var avfallskontraktør inntil 1 feb07 da Veolia Miljø Offshore AS overtok. 9.1 Farlig avfall Tabell 9.1 Farlig avfall Avfallstype Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land Annet Millespon Batterier Blybatteri (Backup-strøm) Diverse blandede batterier Knappcelle med kvikksølv Oppladbare lithium Oppladbare nikkel/kadmium Blåsesand Boreavfall Kjemikalieblanding m/halogen Sand, overflaterester m/tungmetall (se grenseverdi i forskrift) Brukte brønnvæsker (oljebasert/pseudobasert/sloppvann) Oljeholdig kaks Brukt MEG/TEG, forurenset med salter Brukt rensevæske til ventilasjonsanlegg (f.eks. kerasol) Slopp/oljeholdig saltlake (brine), oljeemul. m/saltholdig vann Væske fra brønn m/saltvann el. Halogen (Cl, F, Br) Kjemikalieblanding m/metall Brukte kjemikalier fra fotolab Kjemikalieblanding u/halogen u/tungmetaller Væske fra brønn m/metallisk 'crosslinker' el. tungmetall Brukte kjemikalier fra offshore lab analyser (ekstraksjonsmidler, m.m.) Filterkakemasse fra brønnvask Sekkeavfall med 'merkepliktig' kjemikalierester (NaOH, KOH, m.m.) Væske fra brønnbehandling uten saltvann Lysrør/Pære Lysstoffrør og sparepære, UV lampe Maling 2 komponent maling, uherdet Fast malingsavfall, uherdet Løsemiddelbasert maling, uherdet Løsemidler Oljeholdig avfall Avfall fra pigging Brukte oljefilter (diesel/helifuel/brønnarbeid) Drivstoffrester (diesel/helifuel) Fett (gjengefett, smørefett) Filterduk fra renseenhet Oljeforurenset masse (filler, absorbenter, hansker) Spillolje (motor/hydraulikk/trafo) Spillolje div.blanding Tomme fat/kanner med oljerester

75 Avfallstype Rene kjemikalier m/halogen Rene kjemikalier m/tungmetall Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer KFK fra kuldemøbler Rester av AFFF, slukkemidler m/halogen (klor, fluorid, bromid) Slukkevæske, halon Kvikksølv fra lab-utstyr Sendt til land Rester av tungmetallholdige kjemikalier Rene kjemikalier u/halogen u/tungmetall Rester av lut (f.eks. NaOH, KOH) Rester av rengjøringsmidler Rester av syre (f.eks. saltsyre) Rester av syre (f.eks. sitronsyre) Spraybokser Bokser med rester, tomme upressede bokser Mengden farlig avfall har økt fra 1593 tonn i 2006 til 2417 tonn i 2007, dvs. en økning på 52%. Økningen skyldes i hovedsak økning i mengde Oljeholdig kaks som har økt fra 464 tonn til 1342 tonn. I løpet av shut down kampanjen på Ekofisk sommeren 2007, ble ca. 31 tonnes materiell behandlet på Vats hos Wergeland Halsvik. Mengden finnes ikke splittet på felt eller installasjon og kan derfor ikke rapporteres i tabell 9.1 eller Kildesortert avfall Tabell 9.2 Kildesortert vanlig avfall Type Mengde Matbefengt avfall Våtorganisk avfall 1.77 Papir Papp (brunt papir) Treverk Glass Plast EE-avfall Restavfall Metall