Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Rådet for funksjonshemmede Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00. Utvalg: Møtested:

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Rådet for funksjonshemmede Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00 Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Til behandling foreligger de saker som er nevnt nedenfor. Rådmannen oversender sakene f.o.m. nr. 36/12 t.o.m. nr. 40/12 til behandling. Rådmannen i Øvre Eiker, Øyvind Hvidsten. Marit Bergland 1

2 Saksnr Innhold Lukket PS 36/12 Referatsaker RS 23/12 Organisering av helse- og omsorgsseksjonen - orientering om prosessen RS 24/12 Rapport vedrørende drift av Omsorgsseksjonen pr september 2012 PS 37/12 PS 38/12 PS 39/12 Etablering av FoU-samarbeid i Drammensområdet. Saksordfører: Rolf Andersen Framtidens omsorgstjeneste - hovedframdriftsplan for utbygging Eikertun. Saksordfører: Hans Kristian Sveaas Medvirkning fra barn og unge i planleggingen - Barnerepresentantens rolle. PS 40/12 Eventuelt

3

4 PS36/12Referatsaker RS23/12Organiseringavhelse-ogomsorgsseksjonen-orienteringom prosessen RS24/12RapportvedrørendedriftavOmsorgsseksjonenprseptember2012

5 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Lisbeth Annie Nymo Saksmappe: 2012/ /2012 Arkiv: G00 Etablering av FoU-samarbeid i Drammensområdet. Saksordfører: Rolf Andersen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 16/12 Fagkomite 4: Omsorg /12 Eldreråd /12 Rådet for funksjonshemmede Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Hensikten med saken er å orientere om, og gi et beslutningsgrunnlag for, inngåelse av et forpliktende samarbeide mellom kommunene i Drammensområdet og Høgskolen i Buskerud knyttet til etablering av FOU (forskning, opplæring og utvikling). Det er et uttrykt ønske fra kommunenes og høgskolens side at også Vestre Viken Helseforetak (VV-HF) vil inngå i det planlagte FOUsamarbeidet. Dette er under vurdering i helseforetaket. Bakgrunn Prosjektet Samhandlingsreformen i Drammensregionen 2012 ble etablert i 2010 som et samarbeidsprosjekt mellom de åtte kommunene i Drammensregionen - Hurum, Røyken, Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Sande og Svelvik - i samarbeid med Vestre Viken HF (VV- HF) og Høgskolen i Buskerud (HiBu). Ett av arbeidsområdene var å avklare etableringen av felles forsknings- og utviklingsenhet for kommunehelsetjenesten i Drammensregionen og planer for kompetanseoverføring mellom partene. På grunnlag av dette fikk ble det nedsatt en delprosjektgruppen for FOU som fikk dette som sitt mandat. Delprosjektgruppen besto av medlemmer fra Drammen, Lier, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Sande, Svelvik og Hurum kommuner, Vestre Viken HF og Høgskolen i Buskerud. Røyken kommune var også invitert med i gruppen, men fant ikke mulighet for å delta. Gruppen la i juni 2011 fram en fyldig og gjennomarbeidet prosjektrapport med anbefalinger for organisering av det videre FOU-samarbeidet i Drammensregionen. Prosjektrapporten følger vedlagt (vedlegg 1). Det foreligger to ulike anbefalinger fra gruppa til videre samarbeidsmodell: Modell A: FOU-enhet i form av et felles senter med tre nettverkskoordinatorer på områdene FoU, opplæring og kvalitet Modell B: En nettverksmodell i form av en formalisert FOU-nettverksgruppe der alle partene er representert, og en FOU-koordinator som leder Styringsgruppa for Samhandlingsreformen i Drammensregionen 2012 har drøftet FOUsamarbeidet i flere møter, og har besluttet å gå inn for et videre samarbeide i tråd med anbefalt modell B (se vedlegg 2). Det er iverksatt en prosess for å utarbeide en forpliktende avtale vedrørende et slikt FOUsamarbeide. Alle de åtte kommunene og HiBu ønsker å inngå en slik avtale, med virkning fra

6 Vestre Viken HF vurderer hensiktsmessigheten av å delta i dette konkrete samarbeidet, som en tilleggsavtale til de samarbeidsavtaler 1 helseforetaket og alle kommuner er forpliktet til å inngå per Kommunene skal i henhold til nytt lovverk (Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Lov )) Medvirke til og tilrettelegge for forskning for den kommunale helse og omsorgstjenesten. Dette er et nytt ansvarsfelt å forholde seg til for kommunene. Ansvar knyttet til opplæring, fag- og kompetanseutvikling er velkjente satsningsområder, men også på disse områdene er ansvar og samarbeid ytterligere forsterket i nytt lovverk. Alle kommunene har opplæringstilbud og avtaler med aktuelle samarbeidspartnere på disse feltene. De mest sentrale aktørene i regionen innen FoU per i dag er: Utviklingssentrene for sykehjem (Ål) og hjemmetjeneste (Drammen) Senter for omsorgsforskning, Sør Høgskolen i Buskerud Arena helseinnovasjon Vestre Viken HF I alle kommunene utarbeides det kompetanseutviklings- og opplæringstilbud på rimelig sammenfallende fagområder. Behov, kapasitet og ressurser varierer. Drammen kommune har en egen FoU-enhet. Drammen har planer om ytterligere videreutvikling på området, men ser allikevel betydningen av også å delta i et FOU-samarbeid med de øvrige kommunene i Drammensområdet. Drammen har invitert andre kommuner til å delta i opplæringsaktiviteter som blir arrangert, bl.a. Fagskole i kommunehelsetjeneste. Det er blant annet disse erfaringene som danner grunnlag for å videreutvikle og effektivisere fag- og kompetanseutvikling og opplæringsaktiviteter i et interkommunalt perspektiv i form av FOU-samarbeid i Drammensområdet. Avtale om FOU-samarbeid Et FOU-samarbeide i Drammensområdet er en forsterkning av det samarbeidet som initieres i de mer generelle og overordnede avtalene som er inngått. Med Høgskolen i Buskerud, fakultet for helsefag som gjensidig samarbeidspartner vil dette FoU-samarbeidet kunne styrkes. FOU-samarbeidet i Drammensområdet tenkes som en arena for å initiere innovasjonsprosjekter og som bidrag til å avdekke kunnskapsgrunnlag i forhold til helsetjenesteutvikling, pasientforløp, kompetanse- og kvalitetsutvikling. Samarbeidet tenkes inngått for en foreløpig treårs periode, og vil bli løpende evaluert i avtaleperioden. Kommunehelsesamarbeid Drammensområdet 2 vil være styringsgruppe. FOU samarbeidet skal bidra til felles strategisk arbeid. Dette kan innebære: Bistå i å fremskaffe og formidle ny kunnskap. Stimulere til å ta denne i bruk i utøvelse av praksis Være behjelpelig med å dokumentere hva som fungerer og ikke fungerer og stimulere til felles utviklingsarbeid på områder med behov for forbedring Tilrettelegge for samarbeid knyttet til forskning og utvikling, herunder innen velferdsteknologi 1 Samarbeid vedrørende gjensidig kompetanseutvikling, forskning, utdanning, praksis og læretid. Hjemlet i Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Lov ). m.v. 2 De åtte kommunenes helse- og omsorgssjefer/direktører, samhandlingssjefen ved VV-HF, Drammen sykehus og dekan ved HiBu, fakultet for helsevitenskap (Tidligere styringsgruppe for Samhandlingsreformen i Drammensregionen 2012) 2

7 Ha oversikt over pågående og planlagt forskning på aktuelle fagfelt innen Drammensområdet, og bidra til at slike prosjekt blir praksisrelatert og innenfor områder av interesse for samarbeidspartene Kommunene er innstilt på å avsette ressurser til en FOU-koordinatorfunksjon i inntil ett årsverk og til en FOU-nettverksgruppe. Koordinatorfunksjonen tenkes å være faglig og organisatorisk tilknyttet HiBu, fakultet for helsevitenskap. HiBu bidrar med kontorfasiliteter og annen infrastruktur knyttet til ansettelsesforholdet. FOU-koordinator vil bli tillagt ansvar for å lede og drive en FOU-nettverksgruppe, bestående av representanter for alle samarbeidspartene. Nettverksgruppa og koordinator skal i fellesskap avdekke behov for, planlegge, spre informasjon om og bidra til å gjennomføre kompetanseutviklingstiltak. Tilbud om kompetanseheving kan blant annet være opplæring ved høgskolens nye Vitensenter gjennom kurs- og konferansevirksomhet, praksisbasert opplæring, fjernundervisning og opplæring i nye teknikker og metoder innenfor forskjellige fagfelt. Kostnadsfordeling Kostnadene knyttet til etablering av FOU-samarbeid i Drammensområdet er beregnet til kr. 1,1 mill. på årsbasis. Dette inkluderer lønn til en 100 % stilling som FOU-koordinator og drift av FOUnettverk. Kommunehelsesamarbeid Drammensområdet foreslår at kostnadene fordeles på de åtte kommunene med en felles deltakerkostnad på kr ,- per kommune, og at restsummen fordeles på kommunene ut fra innbyggertall. Kostnadene på årsbasis vil ut fra denne fordelingen gi slike kostnader for kommunene: Per capita Felles alle kom. Sum kommune per år Hurum Røyken Lier Drammen Svelvik Sande N. Eiker Ø. Eiker TOTALT Kommunehelsesamarbeid Drammensområdet er, på bakgrunn av en søknad om tilskudd til etablering av FOU-samarbeidet, i 2012 tildelt kr ,- i skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Buskerud. Disse midlene vil ikke bli benyttet i 2012, og er overførbare til Kostnadene i 2013 vil av den grunn bli lavere og gir følgende fordeling på de åtte kommunene: Per capita Felles alle kom. Sum kommune i 2013 Hurum Røyken Lier Drammen Svelvik Sande N. Eiker Ø. Eiker TOTALT Kostnadsestimatene ovenfor er å betrakte som foreløpige. Kommunene ønsker å drøfte muligheter for en noe lavere stillingsandel til FOU-koordinator med HiBu, og har et ønske om at høgskolen ser på muligheter for å kombinere koordinatorfunksjonen med øvrige oppgaver i høgskolen for å redusere kostnadene noe. Kommunehelsesamarbeid Drammensområdet ser det imidlertid som 3

8 vesentlig at den som skal inneha FOU-koordinator funksjonen har de nødvendige faglige og erfaringsmessige kvalifikasjoner til å fylle rollen. Konklusjon Øvre Eiker kommune inngår FOU-samarbeid med de øvrige kommunene i Drammensområdet og Høgskolen i Buskerud. Det er et uttrykt ønske at Vestre Viken helseforetak også finner det formålstjenelig å inngå i samarbeidet. FOU-samarbeid Drammensområdet etableres foreløpig for en treårs periode, med oppstart i Samarbeidet vil løpende bli fulgt opp av Kommunehelsesamarbeid Drammensområdet. Kostnadene ved FOU-samarbeidet deles på de åtte kommunene i samsvar med anbefalt fordelingsmodell. Høgskolen i Buskerud dekker kostnader forbundet med kontorhold og øvrig infrastruktur i tilknytting til engasjement av FOU-koordinator. Etablering av FOU-samarbeidet blir en viktig satsing for de involverte. Det er en forutsetning at samarbeidsmodellen følges opp med systematisk evaluering og eventuell følgeforskning, slik at både prosessen og effekten blir dokumentert. Rådmannen gis fullmakt til å inngå en treårig avtale som regulerer FOU-samarbeidet. Vedlegg 1 Samhandlingsreformen i Drammensregionen. Felles FoU-enhet. 2 Modell B: FoU-gruppe m/ nettverkskoordinator Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Øvre Eiker kommune inngår FOU-samarbeid med de øvrige kommunene i Drammensområdet og Høgskolen i Buskerud. Kostnadene dekkes innfor helse- og omsorgsseksjonens budsjett. Begrunnelse Det er hensiktsmessig å etablere felles forsknings- og utviklingsenhet for kommunehelsetjenesten for å videreutvikle og effektivisere fag- og kompetanseutvikling og opplæringsaktiviteter i et interkommunalt perspektiv i form av FOU-samarbeid i Drammensområdet. 4

9 Vedlegg 1 Samhandlingsreformen i Drammensregionen Felles FoU-enhet Rapport fra delprosjektgruppe

10 Innhold 1.0 Innledning Tolkning av mandatet sentrale begreper Kartlegging av FoU-aktivitet i regionen Relevante utredningsarbeider Folkehelseutredning Vitensenter helse og teknologi, Papirbredden II Vestre Viken kommunehelsetjenestesamarbeidet (VV-KHS) Aktører innen FoU i regionen Senter for omsorgsforskning, Sør Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjeneste Vestre Viken HF Høgskolen i Buskerud Situasjonsanalyse av behov for kompetanse og FoU Kompetansebehov Organisering av kompetanseutvikling/ opplæring Dagens og morgendagens kompetansebehov i kommunehelsetjenesten Kompetanseoverføring Forsknings- og utviklingsarbeid Dagens organisering av FoU-arbeid Fremtidig behov for FoU Gruppens forslag til felles FoU- enhet Formålet med en felles FoU-enhet FoU-enhetens oppgaver...27

11 5.2.1 Kompetanseoverføring ulike modeller Organisering av felles FoU-enhet ulike modeller FoU-enhetens beliggenhet Finansiering Konklusjon Anbefalinger for videre arbeid...42 Vedleggsoversikt Vedlegg 1: Oversikt over innsendt informasjon Kompetanse og FoU Vedlegg 2: Avtale om hospitering. Bærum kommune og Sykehuset Asker og Bærum HF Vedlegg 3: Modeller for felles FoU-arbeid

12 Sammendrag Dette arbeidet inngår i prosjektet Samhandlingsreformen Drammensregionen Rapporten omhandler delprosjektgruppe 1: FoU. Gruppen har hatt følgende mandat: Planlegge etableringen av felles forsknings- og utviklingsenhet for primærhelsetjenesten i Drammensregionen Vurdere ulike modeller for kompetanseoverføring mellom partene Gruppen har bestått av representanter fra kommunene Drammen, Nedre og Øvre Eiker, Lier, Hurum, Sande og Svelvik samt Vestre Viken HF og Høgskolen i Buskerud, avdeling for helsefag. Begrepet primærhelsetjenesten har gruppen tolket som kommunehelsetjenesten og det er derfor tatt utgangspunkt i de tjenester og personellgrupper som er omtalt i Lov om kommunehelsetjenesten. Gruppen har samlet informasjon om kommunenes behov for kompetanse og drøftet ulike modeller for kompetanseoverføring. Rapporten redegjør for følgende tiltak som tar sikte på å fremme mer målrettet samarbeid innen kompetanse mellom partene: 1. Avtalefestet hospiteringsordning 2. Felles faggrupper (nettverk) 3. Strategisk kompetansestyring gjennom systematisk felles kompetansearbeid 4. Felles opplæringskomité Rapporten inneholder videre forslag til organisering med beskrivelse av målsetting og oppgaver, beliggenhet og finansiering av en felles FoU-enhet i Drammensregionen. Gruppen har diskutert flere organisatoriske løsninger for et samarbeid innen FoU og gir i rapporten en nærmere beskrivelse av to modeller; Modell A: FoU-enhet i form av et felles senter med tre nettverk for henholdsvis FoUansvarlige, opplæringsansvarlige og kvalitetsansvarlige hvor alle partene er representert. Modell B: Nettverksmodell i form av en formalisert FoU-gruppe med en FoU nettverkskoordinator som leder. FoU-gruppen består av relevante fag-/eller kompetansepersoner fra hver av kommunene. Disse tilknyttes i minst 10 % stilling avhengig av kommunens størrelse. Gruppen anbefaler modell A. Etter gruppens vurdering vil den mest funksjonelle og slagkraftige organiseringen av felles FoU- og kompetansearbeid være gjennom å etablere en felles FoUenhet(modell 1) i form av et fysisk senter. En visualisering av en slik løsning er vedlagt (jfr. vedlegg 3). Det foreslås at FoU-enheten legges til Papirbredden 2 i tilknytning til det planlagte vitensenteret for helse og teknologi. For å være i stand til å ivareta de oppgavene som er skissert i rapporten, foreslår gruppen at det ansettes et team på tre personer; en leder for FoU-enheten, en FoU-koordinator og en kompetansekoordinator. Bakgrunnen for at FoU og kompetanse er delt i to med hver sin ansvarlige, er at gruppen ønsker en likeverdig satsing innen disse områdene. Forslaget om 100 % stillinger grunngis med at vi ser det som helt avgjørende at personene som ansettes er dedikerte i forhold til oppgavene, og at det avsettes nok ressurser til at de kan gjøre en god jobb. Gruppen er innforstått med at den anbefalte modellen er den mest kostnadskrevendem. Dersom et felles samarbeid innen FoU skal lykkes og samtidig bidra til noe nytt, bør det imidlertid satses ordentlig. Det anbefales å etablere en pilot på 2-3 år hvor en søker eksterne midler for å prøve ut modellen.

13 1.0 Innledning Denne rapporten omhandler et delprosjekt i hovedprosjektet Samhandlingsreformen i Drammensregionen Rapporten dokumenterer arbeidet til delprosjektgruppe 1: FoU. Gruppen har bestått av medlemmer fra Drammen, Lier, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Sande, Svelvik og Hurum kommuner, Vestre Viken HF og Høgskolen i Buskerud. Røyken kommune var også invitert med i gruppen, men har ikke møtt. Ett av arbeidsområdene i hovedprosjektet er å avklare etableringen av felles forsknings- og utviklingsenhet for kommunehelsetjenesten i Drammensregionen og plan for kompetanse-overføring mellom partene. På grunnlag av dette fikk delprosjektgruppen for FoU følgende mandat: planlegge etableringen av felles forsknings- og utviklingsenhet for primærhelsetjenesten i Drammensregionen vurdere ulike modeller for kompetanseoverføring mellom partene Delprosjektgruppen for FoU har bestått av følgende deltagere: Birgit Åse W. Solberg, seniorrådgiver Nedre Eiker kommune Bjørg Landmark, FoU-leder Drammen kommune Hege Askestad, rådgiver Lier kommune Turid Sand Borgersen, fagutviklingssykepleier Svelvik kommune Moira Sando, fagkonsulent Sande kommune Grethe Reinhardtsen, rådgiver Hurum kommune (erstattet Elisabeth Herzenberg) Liv Eek/Wenche O. Simensen, tjenesteleder Øvre Eiker kommune Solveig Tørstad, utdanningsleder Vestre Viken HF Anne Grethe Steinsvåg, Høgskolen i Buskerud (HiBu), studieleder/oppdragsansvarlig v/avdeling for helsefag Elisabeth Kaasa fra Vestregionsamarbeidet har deltatt på de tre siste møtene. Kent Wold Christensen, Høgskolen i Buskerud har vært sekretær og Anne Grethe Steinsvåg leder. Arbeidet har pågått fra desember 2010 til juni På tidspunktet for oppstart av gruppens arbeid var det også nedsatt en gruppe som skulle arbeide med en utredning av satsingen innen folkehelseområdet. Leder for dette utredningsarbeidet deltok på det første av delprosjekt-gruppens møter og det har vært kontakt mellom lederne for disse to gruppene også senere i prosessen. Gruppen har hatt 7 møter i tillegg til elektronisk kommunikasjon mellom møtene hvor medlemmene har bidratt med ulike typer dokumenter fra egen virksomhet knyttet til fokus for utredningen. Disse opplysningene fremgår delvis av rapporten og delvis i vedlegg 1. Det har ikke vært etablert formelle referansegrupper/ undergrupper i delprosjektet. Hvert medlem har imidlertid hatt et ansvar for å videreformidle informasjon til, diskutere med og ta med ideer tilbake fra kolleger/ledere. I arbeidets sluttfase ble utkast til rapport sendt ut til intern høring ved deltagernes virksomheter. Innspill fra høringsrunden er innarbeidet i rapporten.

14 2.0 Tolkning av mandatet sentrale begreper I mandatet står det at forsknings- og utviklingsenheten som skal planlegges skal være for primærhelsetjenesten i Drammensregionen. Gruppen diskuterte innledningsvis hva som lå i dette. Formuleringen inneholder to områder som det har vært viktig å avklare: 1. Hvem skal FoU-enheten være til for? Gruppen tolker mandatet som at enheten først og fremst skal etableres ut fra kommunenes behov. I delprosjektgruppen er det imidlertid også representanter fra Vestre Viken og fra Høgskolen i Buskerud, avdeling for helsefag. Det har vært noe uklart hvilken rolle disse partene er tiltenkt i forhold til en FoUenhet for primærhelsetjenesten. En mulighet er å se på disse to partene som ressurser og sentrale samarbeidsaktører for kommunenes FoU-arbeid. En annen mulighet er å tenke seg at det etableres en felles FoU-enhet hvor også disse partene inngår sammen med kommunene. Delprosjektgruppen har i sitt arbeid tatt utgangspunkt i at en FoU-enhet for primærhelsetjenesten, som evt. skal opprettes innenfor rammen av Samhandlingsreformen i Drammensregionen, må ha fokus på samarbeid på tvers og mellom ulike nivåer. Gruppen ser derfor at det er viktig å ha fokus på befolkningens behov for kvalitet i tjenestene og riktig tjeneste på riktig nivå til rett tid som grunnlag for FoU-enhetens virksomhet. I dette bildet vil et formalisert FoU-samarbeid med Vestre Viken, for eksempel knyttet til samhandling og pasientforløp, være av stor betydning både for kommunene og Vestre Viken. For Høgskolen i Buskerud vil et slikt samarbeid være verdifullt gjennom å tilrettelegge for praksisnær forskning, blant annet innen tjenesteutvikling som er et sentralt forskningsområde. En kan også tenke seg at høyskolen kan bidra med viktig følgeforskning knyttet til samhandlingsreformen i Drammensregionen. Gruppen har med andre ord tatt utgangspunkt i at alle parter vil kunne tjene på en felles FoU-enhet selv om denne i mandatet knyttes opp mot primærhelsetjenesten. 2. Hva ligger i begrepet primærhelsetjenesten? I hovedprosjektets beskrivelse av arbeidsområdet FoU brukes begrepet kommunehelsetjenesten mens det i mandatet står primærhelsetjenesten. Det har vært uklart for gruppen hva mandatet legger i endringen til begrepet primærhelsetjenesten, utover at dette dreier seg om den del av helsetjenestene som kommunen har ansvar for å organisere og finansiere (Helsedirektoratet, 2008). Målsettingen med disse tjenestene er at innbyggerne i kommunen skal ha likeverdig tilgang til hjelp til å holde seg friske eller begrense sykdom, hjelp til utredning og diagnostikk ved mistanke om sykdom, hjelp ved akutte situasjoner og få nødvendig behandling og oppfølging (ibid.). For å løse de oppgaver som kommunen er pålagt i Lov om helsetjenester i kommunen (Helse- og omsorgsdepartementet, 2009), skal kommunen sørge for å ha følgende deltjenester: 1. Allmennlegetjeneste, herunder en fastlegeordning 2. Legevaktordning 3. Fysioterapitjeneste 4. Sykepleie, herunder helsesøstertjeneste og hjemmesykepleie 5. Jordmortjeneste 6. Sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie 7. Medisinsk nødmeldetjeneste 8. Transport av behandlingspersonell.

15 Når mandatet peker på at gruppen skal planlegge en felles FoU-enhet for primærhelsetjenesten i Drammensregionen, har vi valgt å tolke dette som det samme som kommunehelsetjenesten. Selv om gruppen i sine diskusjoner har hatt et hovedfokus på pleie- og omsorgstjenestene (jfr. punkt 4 og 6 over), ser vi det som aktuelt å etablere en FoU-enhet som kan ivareta behovet for FoU og kompetanse innenfor alle de lovpålagte tjenestene i kommunene. Et viktig lovpålagt satsingsområde nasjonalt og lokalt, er folkehelsearbeid (Helse- og omsorgsdepartementet, 2011). Vi ser folkehelsearbeid som et naturlig fokus for en felles FoU-enhet, men vil ikke i utredningen gå inn på dette temaet. Det vises til egen rapport fra gruppen som har arbeidet med å utvikle modeller for samarbeid mellom Høgskolen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune, Drammen kommune om folkehelse (Sandvik, 2011) (jfr. kap ). Fastlegene utgjør en viktig del av kommunens helsetjenestetilbud til befolkningen. Deres rolle vil stå sentralt i samhandlingsreformen. Gruppens arbeid har i liten grad fokusert på fastlegenes rolle i en evt. fremtidig FoU-enhet. En felles FoU-enhet bør etter vår oppfatning kunne ses som en viktig arena for å fremme samhandling ikke bare mellom ulike organisasjoner og nivåer, men også mellom profesjoner. Dette skulle tilsi at det også bør vurderes nærmere hvilken tilknytning fastlegene og kanskje spesielt legene som er praksiskoordinatorer, kan ha til en felles FoU-enhet. Den foreliggende utredningen har hatt som mål å se på etableringen av en FoU-enhet samt modeller for kompetanseoverføring. Det har vært viktig for gruppen å diskutere innholdet i begrepene i mandatet for å komme fram til en felles forståelse av disse. Delprosjektgruppen har lagt følgende forståelse av begrepene til grunn for sitt arbeid: Forskning og utvikling Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er en kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn og omfatter også bruk av denne kunnskapen for å finne nye anvendelser (Frascati-manual, 1993). Forskning deles ofte inn i grunnforskning og anvendt forskning (Norges forskningsråd, 2001). Hovedskillet mellom de to går ved formålet med forskningen: Grunnforskning der eksperimentell eller teoretisk virksomhet primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om underliggende grunnlag for fenomener og observerbare fakta, uten sikte på spesiell anvendelse og bruk. Anvendt forskning der virksomhet av original karakter brukes for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelse. Utviklingsarbeid defineres slik: Utviklingsarbeid der eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring benyttes systematisk for å fremstille nye eller vesentlige forbedrede materialer, produkter eller innretninger, eller å innføre nye eller vesentlig forbedrede prosesser, systemer eller tjenester. (Frascati-manual, 1993). Målet med utviklingsarbeid er tjenester av god kvalitet. Forskning er ofte utviklingsarbeid, men utviklingsarbeid innebærer ikke alltid forskning. I utviklingsarbeid anvender man eksisterende kunnskap sammen med praktisk erfaring. Utviklingsarbeid er en forutsetning for kunnskapsbasert praksis,

16 nødvendig for å kunne implementere nasjonale føringer og forskning i praksis, og for å kunne utvikle kompetansen til de ansatte. Utviklingsarbeid kan defineres som systematisk virksomhet rettet mot å utvikle eller videreutvikle modeller, prosesser og systemer med den hensikt å forbedre tjenestene. Med modeller menes beskrivelser og fremstillinger av innholdet i og organiseringen av tjenestene inkludert lokale retningslinjer, prosedyrer, sjekklister osv. (Helsedirektoratet, 2010). Helsetjenestens utøvelse, tilnærming til den enkelte pasient og prioriteringer må bygge på kunnskap. Forskning og utvikling må derfor være en fast og grunnleggende del av helsetjenesten (Drammensregionen, 2009). Gruppen er opptatt av at en fremtidig felles FoU-enhet må ha som mål å drive praksisnær forskning og utviklingsarbeid som bidrar til bedre tjenester for brukerne. Dette innebærer at gruppens forståelse av FoU er i tråd med begrepene anvendt forskning og utviklingsarbeid i henhold til Frascati-manualen. Gruppen er imidlertid opptatt av at det ikke er noen klare grenser mellom forskning og utviklingsarbeid. Det kan ofte være snakk om ulike faser i samme arbeid, med mange fellestrekk. Kunnskapsbasert praksis Ønsket om praksisnær FoU-virksomhet som kommer til nytte i det praktiske arbeidet er også nært forbundet med begrepet kunnskapsbasert praksis. Gruppen ser etableringen av en felles FoU-enhet som en mulighet til å styrke og forbedre praksis slik at den blir kunnskapsbasert. Kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser basert på forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjonen. Kunnskapsbasert praksis innebærer økt bevissthet om, og refleksjon over hvilke informasjonskilder man legger til grunn for handling. Ledelsen har et særlig ansvar for at kunnskapsbasert praksis finner sted og ansvar for å legge til rette for arbeidsmetoder som sikrer at ny kunnskap implementeres i praksis (Drammen kommune, 2011, Nortvedt, 2008)

17 Kunnskapsbasert praksis kan illustreres slik (Nortvedt, 2008): Kompetanseoverføring I forbindelse med delprosjektgruppens oppdrag om å skissere modeller for kompetanseoverføring har det vært nødvendig å klargjøre hva den legger i kompetansebegrepet. Kompetanse er et sammensatt begrep som defineres på ulike måter. Man kan si at kompetanse handler om å være i stand til. Kompetanse kan også forstås som å besitte nødvendige kunnskaper, ferdigheter og holdninger for å mestere oppgaver og mål (Lai, 2004). Å være kompetent innebærer at det er samsvar mellom de oppgaver som skal løses og utøverens kunnskaper og evner. Kompetanse defineres som anvendte og anvendbare kunnskaper, ferdigheter og evner som har bruksverdi i arbeidslivet (Nordhaug og Gooderham m.fl., 1996). For å møte de sammensatte krav til kompetanse som i dag rettes mot primærhelsetjenesten er det av stor betydning at helsetjenesten preges av en kultur der læring verdsettes, fremmes og fornyes. Høy kvalitet i helsetjenesten forutsetter at ansatte har oppdaterte kunnskaper, holdninger og ferdigheter, slik at pasientene mottar virkningsfulle tjenester basert på kunnskap. Store endringer i form av reformer i helse- og sosialtjenesten, demografi og sykelighet i befolkningen, har de siste årene ført til at brukergruppene i kommunehelsetjenesten har endret seg. Dette medfører også at kommunene har behov for å bygge opp kompetanse på nye områder (Drammensregionen, 2009). Nødvendig kompetanse kan oppnås gjennom blant annet kommunesamarbeid i form av kompetanseoverføring mellom kommunene, mellom kommuner og helseforetaket samt mellom kommunene, helseforetaket og høyskolen (jfr. kap. 5). I forprosjektrapporten (Drammensregionen, 2009) understrekes det at hovedprosjektet må drøfte i hvilken grad den felles FoU-enheten, i tillegg til forskning og utviklingsarbeid, også skal ha et ansvar i planleggingen og gjennomføringen av opplæringsvirksomhet. Gruppen definerer opplæring som løpende tiltak som f.eks introduksjon av nyansatte og oppdatering av ansatte med det formål at ansatte skal kunne fungere i sin jobb. Vi ser at opplæringsvirksomhet inngår naturlig som en del av kompetanseutvikling, f.eks i form av utarbeidelse av opplæringsplaner. Rapporten har således ikke noe eget kapittel om opplæring, men det vises til kap.4 for omtale av dette. 3.0 Kartlegging av FoU-aktivitet i regionen I oppstarten av delprosjektgruppens arbeid med å planlegge en felles FoU-enhet, fremkom det et behov for å orientere seg om hvilke aktører som allerede helt eller delvis har FoU innen helsetjenesten

18 som sitt arbeidsområde. Det ble også gjort en gjennomgang av aktuelle utredninger som kunne være relevante i forhold til gruppens arbeid. I dette kapitlet vil den innhentede informasjonen bli presentert. 3.1 Relevante utredningsarbeider Folkehelseutredning I arbeidet med Nasjonal helse- og omsorgsplan vies folkehelse stor oppmerksomhet. I Buskerud og Drammensregionen er mange instanser opptatt av hvordan man best mulig kan møte de helseutfordringene man står overfor. På denne bakgrunn ga dekan ved avdeling for helsefag Høgskolen i Buskerud et mandat om å utvikle modell(er) for samarbeid mellom Høgskolen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune og Drammen kommune om folkehelse. Modellen skulle skissere hvordan en blant annet kunne samarbeide om fagutvikling og forskning innen folkehelse. Det skulle også avklares om partene skulle samarbeide om et fysisk senter for folkehelse på Vitensenteret på Papirbredden II. Forprosjektrapporten for vitensenteret viser blant annet til at det er behov for kompetansesenter for fylker/kommuner for både generelt folkehelsearbeid, men spesielt tilbud om læring og mestring av kroniske sykdommer, pga. at ansvar overføres fra helseforetakene til kommunene Rapporten fra utredningen om folkehelsearbeidet forelå medio mars. Da rapporten inneholder flere aspekter som tangerer delprosjekt FoU, samt at det påpekes at det må avklares hvordan samarbeidet om forskning og fagutvikling i folkehelse skal plasseres ift. den pågående utredningen om FoU samarbeid mellom Høgskolen i Buskerud og primærhelsetjenesten (Sandvik, 2011), velger vi å trekke fram noen momenter fra denne rapporten. Utredningen peker på behovet for å ha en strategi med felles satsingsområder innen folkehelse. Følgende områder blir spesielt nevnt: Psykisk helse og rus Hjemmeboende eldre/personer med demens Ungdom alder Rapporten viser til at psykisk helse og rus er et naturlig satsingsområde som både Drammen kommune og Vestre Viken er opptatt av, samt at Høgskolen i Buskerud har solid kompetanse på området. Folkehelserapporten viser til behovet for samarbeid knyttet til forskning og fagutvikling med sikte på å bli et robust FoU-miljø i folkehelse som systematisk kan drive med fagutvikling og forskning med utgangspunkt i folkehelseutfordringer i regionen. Videre bør det samarbeides om kompetanse, utdanning og formidling (Sandvik, 2011). Rapporten understreker behovet for et permanent fagmiljø i felles lokaler. En slik lokalisering foreslås lagt til Høgskolen i Buskeruds eller vitensenterets planlagte lokaler ved Papirbredden II Vitensenter helse og teknologi, Papirbredden II Avdeling for helsefag ved Høgskolen i Buskerud holder til ved Papirbredden kunnskapspark. Et byggetrinn II på Papirbredden ble påbegynt høsten En av leietakerne her er Høgskolen i Buskerud som planlegger et vitensenter i lokalene. Dette blir et sted for rekruttering av helsepersonell, et sted hvor man kan bruke IKT og prøve seg som for eksempel sykepleier for en dag. Virksomheten ved senteret skal også ha et klart folkehelseperspektiv med fokus på mestring og læring i forhold til livsstilssykdommer. Videre planlegges det å få til et samarbeid med helseforetak, kommune og andre aktører, såkalte helseklynger.

19 I etableringen av trinn 2 er det lagt til grunn at man skulle søke samarbeidsmuligheter mellom FoUmiljøer, undervisningsaktører, næringsliv og offentlig aktører. Følgende planlagte arenaer ses som relevant for delprosjektgruppens arbeid; Vitensenter innen helse: Fokus er læring (mot ulike grupper), samspill mellom aktører, mestring, opplevelse og samhandling. Ansvar: Høgskolen i Buskerud (prosjekteier) i samarbeid med Papirbredden Innovasjon AS (prosjektledelse). Helseinnovasjon: Videreføring av etablerte Arenaprogram for helseinnovasjon med relevante utviklingsoppgaver, inkubatorvirksomhet rettet mot helseinnovasjon mv. Ansvar: Papirbredden Innovasjon AS (se Det finnes en rekke nasjonale og regionale utfordringer som ligger til grunn for arbeidet med et vitensenter, for eksempel behov; rekruttering, forskning og innovasjon samt tverrfaglig samarbeid Det pekes ellers i prosjektrapporten for Vitensenteret på følgende forhold som danner grunnlag for felles behov for infrastruktur: Oslofjordalliansen med Høgskolen i Buskerud i førersete satser på helse og teknologi. Vestre Viken vil bli norgesmester i samhandling. Arena Helseinnovasjon trenger test/visningslokaler. Det foreslås følgende mål for Vitensenter helse og teknologi: Etablere et nasjonalt ledende FoU- og utdanningssenter for helse og teknologi/samhandling. Prosjektet ser for seg følgende innhold i Vitensenter helse og teknologi: FoU Innovasjon Undervisning Samhandling Organisasjonsutvikling og Rekruttering (Høgskolen i Buskerud, 2011) Som det fremgår av denne presentasjonen har prosjekt Vitensenter helse og teknologi mange sammenfallende målsettinger med prosjekt Samhandlingsreformen i Drammensregionen 2012 generelt og delprosjekt FoU spesielt.

20 Prosjektet Papirbredden vitensenter illustreres slik: Vestre Viken kommunehelsetjenestesamarbeidet (VV-KHS) Vestre Viken HF samarbeider med totalt 26 kommuner. Kommunehelseprosjektet ble formelt etablert i 2009, og har tidsramme ut I tillegg til Vestregionens 16 kommuner deltar 10 kommuner i Kongsberg- og Hallingdalsregionen. Kommunehelsesamarbeidet omfatter således de 26 kommunene som ligger i det geografiske nedslagsfeltet til Vestre Viken HF. Ett hovedfokus i prosjektet er å sørge for informasjon og erfaringsutveksling og læring til deltagende kommuner (VV-KHS, 2011). I tråd med dette er det definert et delprosjekt innen VV- KHS i 2011 som er relevant for denne FoU-gruppens mandat: Kartlegging av kommunenes behov for kompetanseutvikling og rekruttering. Oppstart av arbeid med samhandling med utdanningsinstitusjoner og helseforetak om kompetanseutveksling og kompetansebygging (ibid.). Prosjektleder Elisabeth Kaasa ble derfor etterhvert tilknytttet delprosjektgruppen. 3.2 Aktører innen FoU i regionen Delprosjektgruppen er opptatt av at en evt. etablering av en ny felles FoU-enhet bør bygge på et godt kjennskap til aktører som allerede finnes. Dersom den foreslåtte FoU-enheten for primærhelsetjenesten skal ha livets rett må den ha andre oppgaver og egenskaper enn allerede eksisterende organer. I stedet for dobbeltarbeid grunnet lite kjennskap til hverandre, bør det sikres at de ulike aktørene har kjennskap til hverandre og samarbeider for å fremme forskning og utvikling til beste for helsetjenestene i regionen Senter for omsorgsforskning, Sør Senter for omsorgsforskning - Sør er ett av i alt 5 regionale sentre for omsorgsforskning opprettet av Helse- og omsorgsdepartementet. Senteret er etablert som et samarbeid mellom Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark og vil ha som overordnet mål å styrke praksisnær forskning innen omsorgsfeltet. En sentral oppgave for senteret vil være å drive kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og nettverksbygging overfor kommunene i regionen. På denne måten bidrar senteret til kompetanseheving i omsorgssektoren.

21 Senterets primære geografiske nedslagsfelt er fylkene Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud. Senteret er samarbeidspartner med Ål utviklingssenter for sykehjem og utviklingssenter for hjemmebaserte tjenester i Drammen kommune som begge igjen samarbeider med Høgskolen i Buskerud. I dette samarbeidet skal utviklingssenter for sykehjem/hjemmetjenestene utgjøre et bindeledd mellom kommunene og senteret og på denne måten ha en mer bestillerorientert rolle mens senteret skal ha en mer utførende rolle i forhold til forskningen som skal gjøres. Senteret skal også innenfor de til enhver tid eksisterende rammer yte forskningsfaglig bistand til kommuner i regionen. Senteres overordnede mandat er at det skal bidra til kunnskapsutvikling kunnskapsforvaltning kunnskapsformidling (vår utheving) overfor politikere, administrasjon, brukere, utøvere, sivilsamfunn som arbeider inn mot den kommunale omsorgsektor, og overfor utdanningsinstitusjonene som utdanner personell til omsorgssektoren. Av medlemmene i denne delprosjektgruppen for FoU deltar både Drammen kommune og Høgskolen i Buskerud i den faglige referansegruppen til Senter for omsorgsforskning. Gruppen skal sørge for at aktuelle faglige problemstillinger belyses ut fra hvert av medlemmenes faglige og geografiske ståsted. Tanken er at gruppen på denne måten fungerer nettverksskapende på tvers av ulike miljøer Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjeneste Ål bu- og behandlingssenter ble i 2008 tildelt funksjon som undervisningssykehjem i Buskerud. Drammen kommune ble tildelt tilsvarende funksjon for hjemmetjenestene i I november 2010 ble det lagt fram et nytt strategidokument for det som fra januar 2011 skal kalles utviklingssentre. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester skal være pådriver i det lokale arbeidet med kunnskap og kvalitet i eget fylke og er en videreutvikling av satsingen på Undervisnings-sykehjem og Undervisningshjemmetjenester. Ål Bu - og behandlingssenter ble derfor fra nyttår 2010/2011 hetende Utviklingssenter for sjukeheimar, Buskerud (Hol kommune, 2011). Helsedirektoratet (2010) har utarbeidet et strategidokument for å beskrive hensikten med satsingen og direktoratets visjon, mål og føringer for perioden Strategien beskriver også rollene til de ulike aktørene, samarbeid og ansvarsfordeling og evalueringen i slutten av perioden. De primære målgruppene for strategidokumentet er utviklingssentrene og vertskommunene. Dokumentet retter seg også mot de øvrige aktørene og samarbeidspartnerne til utviklingssentrene. Ansatte og beslutningstakere i pleie- og omsorgstjenestene og brukere av tjenestene vil også ha nytte av å kjenne til strategien. Hovedmålet for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester er å være pådriver for kunnskap og kvalitet i sykehjem og hjemmetjenester i fylket. Delmålene for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester er å være: 1) pådriver for fag- og tjenesteutvikling innen lokalt og nasjonalt definerte satsingsområder 2) pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever, lærlinger og studenter 3) pådriver for kompetanseutvikling hos ansatte

22 4) tilrettelegger for forskning og utvikling i helse- og omsorgstjenestene Det er etablert et fag- og samarbeidsråd for uviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjeneste. I dette rådet sitter blant annet både kommuneadministrasjon, virksomhetsledelsen og FoU- ansvarlig ved sykehjem/hjemmetjeneste, helseforetakene og høyskolen. Rådets rolle er å gi innspill til oppfølging av resultater av fagutvikling og forskning og planlagte erfaringsutvekslinger. Rådet møtes mellom 2-4 ganger i året (Helsedirektoratet, 2010) Vestre Viken HF Vestre Viken er en del av Helse Sør-Øst RHF. Det regionale foretaket har med utgangspunkt i helseforetakenes forskningsprofiler utpekt prioriterte forskningsområder som underbygger alle deler av spesialisthelsetjenesten. Helse Sør-Øst har som mål et styrket og videre formalisert samarbeid med universitetene og høyskolene. I forskningsstrategien for Helse Sør-Øst RHF ( ) mål 1 står det blant annet: Medisinsk og helsefaglig forskning i Helse Sør-Øst fører til kunnskap, kompetanse og utviklingsevne som grunnlag for spesialisthelsetjenester av høy kvalitet (Helse Sør- Øst, 2008). På grunnlag av Helse Sør-Østs forskningsstrategi har Vestre Viken utviklet sin egen strategi for perioden Følgende er relevant for delprosjektgruppe FoU: Helseforskning er viktig for å fremskaffe ny kunnskap og bidra til økt kompetanse, slik at helsetjenesten blir mest mulig kunnskapsbasert. Alle helseforetak har medisinsk og helsefaglig forskning som én av sine fire lovpålagte hovedoppgaver, og er av Helse- og omsorgsdepartementet tillagt ansvar for klinisk pasientrettet forskning. Alle sykehus har samlet ansvar for å utvikle forskning med utgangspunkt i pasientnære kliniske problemstillinger, translasjonsforskning som bidrar til implementering i praksis, epidemiologiske prosjekter og helsetjenesteforskning, inkludert forskningsmessig utnyttelse av behandlingskvalitetsregistrene (Vestre Viken, 2011). Ett av satsingsområdene for forskning i Vestre Viken er samhandlingsforskning. Om dette står det i strategien: I følge oppdragsdokumentet for 2010 fra Helse Sør-Øst skal Vestre Viken HF innenfor egne rammer legge til rette for samhandlingsforskning i tråd med HODs føringer. Vestre Viken har nå to forskningsprosjekter innen samhandling. Videre understrekes det at det skal satses på forskningsaktivitet innen områder begrunnet i helseforetakets fremtidige utfordringer eller befolkningsgrunnlag. Eksempler på det sistnevnte kan være avhengighetsproblematikk, den eldre pasienten, demens og hukommelse, flerkulturell forståelse, overvekt og diabetes, habilitering og rehabilitering, samt forebygging og tidlig intervensjon hos barn og ungdom (Vestre Viken, 2011) Høgskolen i Buskerud Høyskolens avdeling for helsefag har to forskningsprogrammer; ett innen psykisk helse og rus, og ett innenfor området eldreomsorg/palliasjon. Fremtidige satsinger for avdelingens FoU-arbeid er innen følgende områder: Eldre og mennesker med langvarige og sammensatte helseproblemer Helsefremmende arbeid Tjenesteutvikling (Høgskolen i Buskerud, 2011)

23 Ansatte ved avdelingen samarbeider med en rekke kliniske aktører i ulike forskningsprosjekter. Avdelingen bidrar også med evalueringsforskning på oppdrag fra praksisfeltet. Avdeling for helsefag har opprettet et eget forskningsinstitutt innen psykisk helse og rus. Institutt for forskning innen psykisk helse og rus arbeider for å utvikle et solid forskningsmiljø som personer med brukererfaring, pårørendeerfaring og klinisk erfaring samt forskere ønsker og kan være en del av. Instituttet ønsker å bidra til styrking og utvikling av den nasjonale og internasjonale kunnskapen innen psykisk helse og rus med særlig vekt på fem områder: Personers erfaringer med psykiske helseproblemer og hva som hjelper Person- og kontekstsentrerte tilnærminger Familie- og nettverksperspektiv Helsetjenesteorganisering, utøvelse og effektivitet Aksjonsrettet forskning, særlig brukerinvolvert forskning og handlingsorientert forskningssamarbeid i klinisk praksis I tillegg skal instituttet: ha en rådgivende og konsultativ funksjon for kommuner, brukerorganisasjoner, helseforetak og myndigheter bidra til utvikling og gjennomføring av utdanning og kompetanseutvikling være en hospiteringsarena for gjesteforskere og samarbeidspartnere bidra til å styrke forskerkompetansen ved avdeling for helsefag, Høgskolen i Buskerud Instituttet har tre sentrale arbeidsområder: 1. Forskning og evaluering 2. Veiledning og utviklingsarbeid 3. Utdanning (Høgskolen i Buskerud, 2010) 4.0 Situasjonsanalyse av behov for kompetanse og FoU I dette kapitlet vil dagens og fremtidens behov for kompetanse og fokusområder for FoU-virksomhet i de deltakende virksomhetene i prosjektet bli presentert. Presentasjonen bygger på deltakernes egen beskrivelse av dagens situasjon og analyse av fremtidige behov med grunnlag i interne dokumenter. 4.1 Kompetansebehov Kompetansen som finnes i kommunene utfordres av høy gjennomsnittsalder på de ansatte, lav avgangsalder og mange deltidsansatte. Det gjennomføres derfor en rekke tiltak for å utvikle kompetansen til kommuneansatte. Interne opplæringstiltak er den vanligste formen, men også læring i mer formelle institusjoner forekommer rimelig ofte. Å ta del i spennende læringsprosesser er et gode som har verdi i seg selv. For virksomheten vil kompetansearbeidet likevel først og fremst være interessant når det bidrar til at organisasjonens oppgaver blir løst på en god måte (KS, 2010). Det er gruppens erfaring at det brukes mye tid og økonomiske ressurser på uformell og formell kompetanseutvikling. Det hevdes at god læring trenger tid (Statskonsult, 2001). Læring som går over tid og som involverer deltakerne, vil sannsynligvis lykkes bedre i å skape en reell utvikling av kompetansen enn kortvarige tiltak. Ny kunnskap går fort i glemmeboken hvis man ikke bruker god nok tid i læreprosessen. Flere virksomhetsledere i kommunen påpeker da også at kurs med kort varighet har begrenset læringseffekt(ibid.).

24 En offensiv satsing på strategisk kompetanseutvikling, både i den enkelte kommune og i samarbeid kommunene imellom, vil etter gruppens vurdering kunne gi bedre utnyttelse av ressurser som brukes til opplæring, i form av bedre tjenester og økt trivsel på arbeidsplassen Organisering av kompetanseutvikling/ opplæring Som et ledd i gruppens arbeid, er det gjort en kartlegging av de ulike deltakernes organisasjoner og hvordan arbeidet med kompetanseutvikling og opplæring foregår pr. i dag. Her vil det bli gitt en kort beskrivelse av de ulike virksomhetene. Det vises for øvrig til tabell i vedlegg 1. Drammen kommune I Drammen kommune er FoU-enheten for Helse, omsorg og sosialtjenesten (FoU-HOS) også tillagt opplæringsoppgaver. Dette dreier seg om oppgaver som er knyttet til løpende opplæring og kompetanseutvikling av faglig karakter og skal normalt ikke innbefatte opplæring og utdanning som ligger innenfor ansvaret til utdanningsinstitusjonene (fylkeskommuner, høgskoler og universiteter). Enheten er også tillagt et spesielt ansvar for å påvirke utdanningsinstitusjonene til å utvikle og tilby utdanningsprogram på områder der kommunen har behov for kompetanse. Kun unntaksvis, på områder der utdanningsinstitusjonene ikke leverer helsearbeidere med rett kompetanse, i rett volum og til rett tid kan det være aktuelt å iverksette formaliserte kompetanseutviklingstiltak. Et eksempel er fagskoleutdanningen i kommunehelsetjenester, der Drammen kommune som den eneste kommune i landet har fått NOKUT-godkjenning som fagskoleutdannningsansvarlig. Opplæringen er iverksatt fordi utdanningsinstitusjonene ikke yter et slikt tilbud om fagskoleutdannelse til hjelpepleiere/ omsorgsfagarbeidere. Leder av FoU-enheten er i sitt mandat tillagt ansvar for opplæring: FoU-leder identifiserer, utvikler og koordinerer fag- og kompetanseutvikling i Drammen geriatriske senter spesielt og i den samlede omsorgstjenesten generelt FoU-leder gir innspill til den sentrale opplæringsplanen (Drammen kommune, 2011). Nedre Eiker kommune Kommunens etat for helse og omsorg har et kompetanseutvalg som utarbeider forslag til kompetanseplan for etaten og styrer midler fra Fylkesmannen ift. kompetanseløftet Det utarbeides kompetanseplaner for etat, virksomhet og tjenestested. Planene bygger på nasjonale prioriteringer, og etatens kort- og langsiktige handlingsplaner. Øvre Eiker kommune Det er utarbeidet en langsiktig opplærings- og kompetanseplan for omsorg ( ). Planen bygger på overordnede satsingsområder og status i omsorgstjenestene i kommunen. Det er gjennomført en kartlegging av kompetansebehovet i 2007 ved hjelp av en dialogkonferanse hvor brukere, pårørende, frivillige og ansatte var til stede. Kompetanseplanen har fokus på alle former for kompetansebehov fra plan for kompetansepåfyll og kontinuerlig oppdatering til formell kompetanse og videreutdanninger. Lier kommune Kommunen arbeider virksomhetsovergripende når det gjelder kompetanseutvikling. Det utarbeides opplæringsplan for pleie- og omsorgstjenestens opplæringsbehov. Dette i tillegg til virksomhetenes egen kompetanseplan, og felles kompetanseutviklingsplan for kommunen. Det gjennomføres lokale opplæringstiltak og intern og ekstern opplæring på tvers av faggrupper i kommunen. Hurum kommune

25 Kommunen er deltaker i KS sitt prosjekt Strategisk kompetansestyring med målsetting om å utarbeide overordnet kompetanseplan for helse- og omsorg i løpet av Sande kommune Det utarbeides lokale opplæringsplaner for intern og ekstern opplæring. Kommunen har organisert kompetansegrupper. Vestre Viken HF Helseforetaket har ressurspersoner på seksjons-, avdelings- og/eller klinikknivå innen fagutvikling, kvalitet, opplæring og forskning. I tillegg er det sentrale stabsenheter innen kompetanseutvikling, forskning og utdanning og kvalitet. Høgskolen i Buskerud Høyskolen utarbeider overgripende kompetanseplaner innen områder som er strategisk viktige for høyskolens ulike fagavdelinger. Det gjennomføres systematiske kvalifiseringsopplegg for blant annet førstelektor-, dosent og doktorgradsløp for ansatte. Avdeling for helsefag v/ dekan utarbeider årlig oversikt over behov for kompetanse. I tillegg til den formelle kvalifiseringen tilrettelegger avdelingen for deltagelse på kurs, konferanse og nettverk ut fra søknader som begrunnes i henhold til den ansattes arbeidsoppgaver og avdelingens mål. Utvikling av nye studier sammen med faglig ekspertise fra praksisfeltet bidrar også til verdifull kompetanseheving hos ansatte fra høyskolen som er involvert Dagens og morgendagens kompetansebehov i kommunehelsetjenesten Detaljert oversikt over kommunenes kompetansebehov finnes i vedlagt tabell (vedlegg 1). En gjennomgang av innsamlet materiale viser at det er mange felles utfordringer knyttet til behovet for kompetanse. Følgende områder synes å være de mest fremtredende: Palliasjon/palliativ omsorg (6 kommuner) Demens (4 kommuner) Geriatri (3 kommuner) Ernæring (3 kommuner) Etikk (3 kommuner) Forebyggende helsearbeid (3 kommuner) Saksbehandling (3 kommuner) Dokumentasjon (3 kommuner) Det er også i møtene fremkommet et behov for økt kompetanse på IKT og bruk av programmer. Oversikten viser at det er mange felles kompetansebehov i kommunene. Dette er ikke overraskende da kompetansebehov oppstår ut fra de helsemessige utfordringene som finnes i befolkningen. Det er likevel nyttig å få dette dokumentert. Resultatet av kartlegging av kompetansebehov skulle tilsi at det bør være et godt grunnlag for økt effektivisering i opplæringen gjennom et samarbeid om kompetanseutvikling på tvers av kommunene, foretak og høyskolen Kompetanseoverføring Grunnlaget for en effektiv og systematisk kompetanseoverføring, er at virksomhetene har god oversikt over den aktuelle kompetansen som finnes i organisasjonen og at denne utvikles på en planmessig måte. Det må være et mål å skape lærende organisasjoner, dvs. organisasjoner som utvikler, forvalter og tar i bruk sine kunnskapsresurser slik at de blir i stand til å mestre daglige utfordringer og etablere ny praksis når det er nødvendig KS, 2010).

26 Gruppen ser for seg en todeling av begrepet kompetanseoverføring, med flere underkategorier: 1. Intern kompetanseoverføring: Mellom faggrupper (tverrfaglig) Mellom ulike enheter/nivåer i samme organisasjon Mellom erfarne og nyansatte medarbeidere Ambulante team 2. Ekstern kompetanseoverføring: Kjennskap til og bruk av hverandres spisskompetanse på tvers av organisasjoner Interkommunalt samarbeid innen konkrete fagområder Ressursgrupper/faggrupper på tvers Erfaringsutveksling mellom ambulante team Intern kompetanseoverføring bygger på systematisk kompetanseutvikling. Strategier og tiltak for læring på arbeidsplassen kan for eksempel være: Vurdere om det er organisatoriske tiltak som vil bedre muligheten for læring og kompetanseutvikling i organisasjonen Hvordan få til læring i utførelsen av arbeidsoppgavene? Har vi tilrettelagt for felles refleksjon og ledelse for læring ved hensiktsmessige arbeidstidsordninger, turnuser og tilsetting i heltids-/deltidsstillinger? (Sollien, 2010). Strategisk kompetansestyring vil si planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak for å sikre virksomheten og den enkelte medarbeider nødvendig kompetanse for å nå definerte mål (Lai, 2004). I planleggingsfasen formuleres målsetninger for kompetansearbeidet, kompetansen kartlegges og man velger strategi. Evaluering handler om å vurdere tiltakene som er satt i gang opp mot de målsetningene som ble definert i planleggingsfasen. En undersøkelse viser at et knapt flertall (54 %) av kommunene opplever selv at de jobber systematisk og strategisk med kompetanse. Samtidig har 30 prosent av kommunene en overordnet kompetanseplan, mens 30 prosent har vedtak om å lage en plan, eller er i gang. Kommuner som har laget slike planer, viser at de arbeider med kompetanse også på et overordnet nivå. Dersom man betrakter kompetanseplaner som en sikker pekepinn på at kommunene jobber strategisk med

27 kompetanse, vil det si at 70 prosent av kommunene som deltok i denne undersøkelsen ikke gjør dette (KS, 2010). Dette betyr at det er stort behov for sterkere styring av kompetanseutviklingen innad i den enkelte kommune, noe som igjen er en forutsetning for å lykkes med den interne kompetanseoverføringen. En gapanalyse er avgjørende for å klargjøre både omfanget av og typen kompetansebehov. Noen av kompetansebehovene kan dekkes gjennom kompetanseutvikling av eksisterende medarbeidere, mens andre må dekkes på andre måter, f.eks. gjennom rekruttering. Gapanalysen danner grunnlaget for utforming av en kompetanseplan som spesifiserer prioriterte tiltak og mål. En opplærings- eller kompetanseutviklingsplan, med tilhørende budsjett, bør bygge direkte på en slik overordnet gapanalyse og kompetansestrategi. Vellykket, strategisk kompetanseutvikling er betinget av flere avgjørende organisatoriske forhold: Mål og behov. Ledelsen har ansvaret for å sikre at virksomhetens mål og medarbeidernes ønsker settes i sammenheng. Læringskompetanse. Virksomheten må sikre at medarbeiderne har vilje til og tro på egen læring. Informasjon. Medarbeiderne må få klar informasjon om formålet med og konsekvensene av et tiltak. Helhetsperspektiv. Kompetansebehovet til ulike grupper medarbeidere må ses i et helhetsperspektiv, både for å kunne oppnå synergieffekter og for å avdekke mulige negative konsekvenser på tvers av grupper (Statskonsult, 2001). Delprosjektgruppen er opptatt av at vellykket kompetanseoverføring er avhengig av at kartleggingen av kompetanse ikke bare fokuserer på kompetansebehov, men også på hvilken kompetanse som faktisk finnes i organisasjonen. En rekke kommuner har de senere årene opprettet enten team eller ressurspersoner innenfor enkelte fagområder. Gode oversikter over hvem som innehar slik spesialkompetanse, f.eks i form av en kompetansebank, bør være et godt utgangspunkt både for intern og ekstern kompetanseoverføring. For at dette skal lykkes, er det viktig at ressurspersonene har både rammer til og klare instrukser om å overføre kompetansen til andre. Vi kommer tilbake til nærmere redegjørelse for gruppens forslag til konkrete tiltak for å sikre systematisk kompetanseoverføring i kap Forsknings- og utviklingsarbeid Samhandlingsreformens målsettinger om økt samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, helhetlige pasientforløp, og en styrket kommunal helse- og omsorgstjeneste gir behov for ny kunnskap og økt kompetanse i tjenesten. Et virkemiddel i dette arbeidet er økt forskning, som grunnlag for både kunnskapsbasert praksis, kvalitetsutvikling og forskningsbaserte utdanningsløp som ofte inkluderer praksisundervisning i den kommunale helse- og omsorgssektoren (Regjeringen, 2010). Helseforetakene og høyskolene har begge et lovpålagt ansvar for å drive forskning. Helseforetakene har ansvar for forskning som er relevant for behandling innen spesialisthelsetjenesten, dvs. primært pasientrettet klinisk forskning (ibid.). Dette utgjør dermed en av kjerneoppgavene i disse virksomhetene, noe som innebærer at det er etablert strukturer og organer/personer med et særskilt ansvar innen forskning og utviklingsarbeid.

28 Det har hittil ikke vært noe krav i lovverket til forskning i kommunene. Dette har medført at det er store forskjeller på graden av og hvordan FoU-arbeid er organisert i kommunene. Det bør imidlertid nevnes at etableringen av Kvalitetskommuneprogrammet har medført et økt fokus på prosjekter knyttet til kvalitetsforbedring. Rapport fra prosjektet Kvalitetskommuner viser at 138 kommuner har deltatt aktivt i Kvalitetskommuneprogrammet. I programmets database ble det høsten 2009 dokumentert 347 prosjekter. I forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (Regjeringen, 2010) understreker departementet at forskning og bruk av forskningsresultater er et viktig virkemiddel for å sikre kvalitet og kostnadseffektivitet på tjenestetilbudet. Etter departementets syn bør imidlertid forskningen om og for den kommunale helseog omsorgssektoren fortsatt i hovedsak ivaretas av de forskningsinstitusjonene som er tillagt forskning som en hovedoppgave eller i samarbeid med disse. Departementet foreslår imidlertid en ny lovbestemmelse som gir kommunen et medvirkningsansvar for forskning. En slik lovbestemmelse anses som viktig for økt medvirkning fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette vil sikre at kommunene utviser en viss aktivitet som kan understøtte forskning i, om og for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det vil også være et viktig insentiv for å styrke kunnskapsbasert praksis og rekruttering. Kommunen skal etter forslaget utvise en aktivitet for å oppfylle plikten til å medvirke til forskning. Departementet mener imidlertid at kommunene bør stilles fritt til å velge på hvilken måte forskningen skal understøttes. Et medvirkningsansvar vil ikke kreve at kommunen selv skal initiere eller finansiere forskning, men kan f.eks innebære å: tilgjengeliggjøre data innhentet fra tjenesten til forskningsprosjekter synliggjøre aktuelle problemstillinger og forskningsbehov for forskningsinstitusjonene ha oversikt over forskningsaktiviteten i egen kommune legge plan for hvordan kommunen ønsker å fremme forskning og kunnskapsbasert praksis for de ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten utvikle samarbeid med forskningsinstitusjonene, universitets- og høyskolesektoren, relevante forskningsinstitutter og helseforetakene utvikle samarbeid med andre kommuner (ibid. s.284) Satsing på en felles FoU-enhet mellom kommuner, foretak og høyskole vil være en velegnet arena for å markere at kommunene i Drammenregionen jobber fremtidsrettet og er opptatt av å utvikle tjenestene til det beste for befolkningen Dagens organisering av FoU-arbeid For å vurdere etableringen av en felles FoU-enhet for kommunene i Drammensregionen, i samarbeid med Vestre Viken helseforetak og Høgskolen i Buskerud, har gruppen gjort en kartlegging av hvordan virksomhetenes FoU-arbeid er organisert. Dette har vært viktig for å klargjøre det reelle utgangspunktet for enheten, for derigjennom å kunne legge fram realistiske organisatoriske løsninger. Forskningsutvalget Vestre Viken HF Forskning er en av de lovpålagte kjerneoppgavene i spesialisthelsetjenesten og dermed et viktig satsningsområde for Vestre Viken HF. Forskningen skal være klinikknær og det er egne forskningsansvarlige i de fem klinikkene som driver klinisk virksomhet. Disse er i linje til klinikkdirektørene, men forholder seg i forskningsfaglige saker til forskningsdirektøren. I tillegg til forskning og innovasjon har forskningsavdelingen også et ansvar for den delen av utdanning og undervisning av personellet som innebærer kontakt med universitet og høyskoler. Forskningsutvalget er et rådgivende organ innen forskningen i Vestre Viken HF og har følgende oppgaver:

29 Bidra til utvikling og fornyelse av Vestre Vikens forskningsstrategi, samt bidra til realisering av denne, forankret i strategiens handlingsplan. Tillitsvalgte skal gis anledning til medvirkning. Være høringsorgan og samarbeidspartner for forskningsdirektør i etablering av felles forskningsfaglige retningslinjer, registreringer, prosedyrer og kvalitetssikringssystemer for forskningsaktivitet. Være rådgivende organ for klinikkene i forskningsrelaterte spørsmål Rådgiving til forskningsdirektør ved tildeling av prosjektmidler til forskning (Vestre Viken, 2011) Det er etablert et samarbeidsmøte mellom Vestre Viken og Høgskolen i Buskerud. Her deltar blant annet forskningsdirektøren i VV, prorektor med ansvar for forskning og utviklingsarbeid ved Høgskolen i Buskerud, samt dekan fra avdeling for helsefag. Det ble inngått en samarbeidsavtale mellom Vestre Viken HF og Høgskolen i Buskerud høsten Flere punkter i avtalen berører denne gruppens mandat. Gjennom avtalen tas det blant annet sikte på: å fremme felles faglige og vitenskapelige miljø (forskningsnettverk) at VV HF innenfor sine områder legger til rette for undervisning, forskning og annet samarbeid med Høgskolen i Buskerud at Høgskolen i Buskerud innenfor sine områder legger til rette for ivaretakelse av forskningsog undervisningsvirksomheten ved VV HF å legge til rette for et utvidet samarbeid med eksterne kontraktspartnere innen forskning Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Buskeruds strategi for forskning og utvikling skal medvirke til at høyskolen oppfyller samfunnets mål og krav relatert til FoU slik de kommer til uttrykk i Lov om universiteter og høyskoler om bl.a. å: utføre forskning og faglig utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå bidra til å spre og formidle resultater fra FoU bidra til innovasjon og verdiskapning basert på resultater fra FoU Høyskolens FoU-arbeid er organisert på følgende måte: Faggrupper ( FoU-grupper): For å skape faglige fora for faglig samarbeid er det viktig å opprette faggrupper ved de ulike avdelingene. Slike grupper har faglige fellesnevnere og går på tvers av studietilbud, både mht. nivå og type. Formålet er å samle personer som har faglig fellesskap i et miljø som sikrer kompetanseoverføring, fagutvikling og FoU, samt samarbeid om undervisning og veiledning. Det er mulig å være medlem av flere faggrupper, for eksempel en disiplingruppe og en profesjonsgruppe. Et viktig mål med faggrupper er å identifisere felles forskningsområder hvor alle ansatte involveres i et felleskap for å underbygge felles satsing og profil. Sentralt FoU-utvalg FoU-utvalget er et rådgivende utvalg overfor rektor. Utvalget skal arbeide for å sikre best mulige vilkår for FoU-arbeidet ved høyskolen. Utvalget skal ta initiativ til og være en pådriver for saker som kan bidra til at Høgskolen i Buskerud når sine mål innen FoU. Utvalget skal stimulere til økt virksomhet innen FoU og arbeide for å synliggjøre høyskolens FoU-arbeid. Utvalget skal gi råd i spørsmål som gjelder forskningsstrategi, forskningspolitikk og forskerutdanning.

30 Utvalget skal gi råd i forhold til rammebetingelser for forskning, og bidra til at samarbeid, samordning og helhetstenking ivaretas. Utvalget har ansvar for å utforme og følge opp høyskolens policy angående forskningsetikk. Utvalget har en koordinerende funksjon i forhold til å sikre og utvikle kvaliteten av høyskolens FoU-arbeid, herunder utarbeidelse av felles rutiner og regelverk innenfor området. Forskningsetisk utvalg Forskningsetisk utvalg ved Høgskolen i Buskerud er et rådgivende organ for forskningsetikk underlagt høyskolens FoU-utvalg. Utvalgets hovedfokus er å vurdere ulike forskningsetiske sider ved studentprosjekter på mastergradsnivå hvor veileder og student er usikre på ivaretakelsen av forskningsetiske dilemmaer samt den formelle behandling av prosjektet (Høgskolen i Buskerud, 2011). Drammen kommune I forbindelse med geriatriløftet i Drammen kommune, etablerte kommunen en egen FoU-enhet for pleie- og omsorgstjenestene i tilknytning til Drammen Geriatriske kompetansesenter. Senteret er et samarbeidsprosjekt mellom Drammen kommune, Drammen sykehus og Høgskolen i Buskerud, avdeling for helsefag. Senteret har, i tillegg til tilbud overfor ulike brukere, også ansvar for å yte bidrag til den samlede omsorgstjeneste gjennom 1) Kvalitet og kompetanseheving og 2) Klinisk forskning og fagutvikling. Drammen er, ved sin etablering av FoU-enhet i pleie- og omsorgstjenesten, en foregangskommune på nasjonalt nivå. Enheten er et virkemiddel til å øke fokus på fagutvikling og kvalitet. Evalueringen av Geriatriløftprosjektet i 2009 fremhever etableringen av denne enheten - i skjæringspunktet mellom kommunen, Høgskolen og sykehuset - som en suksess. Omsorgstjenestenes systematiske og koordinerte aktivitet knyttet til kvalitetsutvikling og internkontroll fremheves også. Det anbefales et enda bredere perspektiv på FoU-arbeidet slik at hele helse- og omsorgsektoren, psykisk helse, sosial og barn med særskilte omsorgs- og helsetjenestebehov også inkluderes. FoU-enheten som nylig er utvidet til å favne helse-, omsorgs- og sosialtjenestene (FoU-HOS) skal bidra til: kontinuerlig kvalitetsutvikling gjennom kvalitets- og effektanalyser i det kliniske felt, herunder: Etablere og videreutvikle system for styringsinformasjon som omfatter: ledelse, pasient- /klientbehandling og brukermedvirkning. å skape grunnlag for en lærende organisasjon som tilegner seg og tar i bruk forbedringskunnskaper å etablere og vedlikeholde tydelige rutiner og systemer for dokumentasjon og resultatoppfølging å gjennomføre interne kvalitetsrevisjoner å formidle kunnskap gjennom planlagt opplæring kunnskapsutvikling gjennom utviklingsprosjekter. Gjennomføre og være pådriver for utviklingsprosjekter innenfor HOS satsingsområder i samarbeid med aktuelle aktører at velferdsteknologiske løsninger iverksettes, og at prosjektene er faglig og etisk funderte utviklingsprosjekter, eller erfaringsbaserte modeller som bør dokumentere muligheter, begrensninger og utfordringer ved de teknologiske løsningene metoder for tjenesteutvikling, kunnskapsformidling og kunnskapsutvikling metoder for å utvikle, planlegge, gjennomføre og evaluere praksisnære utviklingsprosjekter å bygge kulturer som fremmer samhandling, refleksjon og læring

31 å bygge omdømme som bidrar til å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere (Drammen kommune, 2011s.12). Konklusjon: En gjennomgang av dagens organisering av FoU arbeid viser at Drammen kommune, Vestre Viken HF og Høgskolen i Buskerud pr. i dag har et organisert og velfungerende system for FoU, Lier kommune har et prosjektforum og Hurum prosjektorganisering. De øvrige kommunene har ingen spesiell organisering av FoU arbeid Fremtidig behov for FoU Morgendagens behov for FoU kan blant annet knyttes til kommunenes fremtidige behov. Oppsummert er følgende områder sentrale for kommunene for å nå målene med samhandlingsreformen: Utvikling av riktig kompetanse og rekruttering Tilstrekkelig økonomiske rammer og forutsigbarhet Samarbeid med Vestre Viken HF, og utvikling av avtaler Robust elektronisk samhandling Planlegging og tilrettelegging for utvidet ansvar og oppgaver for kommunehelsetjenesten Etablering av systemer for kvalitet og pasientsikkerhet (VV-KHS, 2011). Her nevnes flere punkter som kan ivaretas ved å satse på en felles FoU-enhet. Dette gjelder for eksempel; utvikling av riktig kompetanse, elektronisk samhandling og systemer for kvalitet og pasientsikkerhet. Delprosjektgruppen har samlet inn informasjon om pågående prosjekter (jfr. vedlegg 1). Gjennomgangen viser at det foregår en rekke interessante prosjekter til enhver tid i kommunene. Det er flere som har/har hatt prosjekter innen områdene ernæring, etikk og elektronisk dokumentasjon. Noen av prosjektene har skjedd i samarbeid med høyskolen. Gruppen har ikke innhentet informasjon om i hvilken grad kommunene pr. i dag deler erfaringer og kompetanse i etterkant av et prosjekt. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved hvilken effekt mange mindre prosjekter har på praksisutøvelsen og tjenestene. Ut fra det store omfanget av prosjekter skulle det være et godt grunnlag for kompetanseoverføring mellom kommunene både av faglige og prosjektrelatert art. Det er trolig behov for mer systematisk FoU-aktivitet basert på virksomhetenes egne vurderinger av hva de trenger å utvikle, framfor prosjekter som skreddersys til områder der det er mulig å søke midler. Videre vil det være mye å hente på en samordning av prosjekter på tvers av kommuner i samarbeid med helseforetak og/eller høyskolen. Dette kan bidra til større og mer slagkraftige prosjekter som har større forutsetninger for å bidra til kunnskaps- og tjenesteutvikling. Her vil opprettelse av en felles FoU-enhet kunne være et meget godt bidrag til både å kartlegge behov for felles FoU-satsinger, understøtte prosjekter gjennom veiledning og oppfølging, samt å bidra til implementering av resultatene slik at prosjektene resulterer i bedre tjenester. Med bakgrunn i nasjonale føringer, innhentet informasjon om kompetansebehov i kommunene, samt helseforetakets og høyskolens forskningsstrategier, fremkommer det noen områder som synes å være spesielt aktuelle for fremtidig felles FoU-arbeid: helsefremmende og forebyggende arbeid

32 (f.eks tidlig intervenering hos barn og ungdom samt forebygging blant eldre) demensomsorg den eldre pasienten (i sykehus) samhandling og tverrfaglighet rus og psykiatri pasientsikkerhet pasientforløp/behandlingslinjer elektronisk samhandling rehabilitering palliasjon

33 5.0 Gruppens forslag til felles FoU- enhet I dette kapitlet vil gruppens vurderinger knyttet til planlegging og etablering av en felles FoU-enhet for kommunehelsetjenesten i Drammensregionen bli presentert. Gruppen har vurdert forhold som omhandler FoU-enhetens formål, oppgaver, organisering, beliggenhet og finansiering. Kapitlet avsluttes med anbefalinger for videre arbeid. 5.1 Formålet med en felles FoU-enhet Forslaget om å etablere en felles FoU-enhet for alle kommunene, Sykehuset Buskerud (nå Drammen sykehus) og Høgskolen i Buskerud ble fremmet i rapporten fra forprosjektet Samhandlingsreformen i Drammensregionen 2012 (Drammensregionen, 2009). Ideen ble videreført til hovedprosjektet hvor mandatet er å planlegge en felles FoU-enhet for primærhelsetjenesten i Drammensregionen i samarbeid med Vestre Viken HF og Høgskolen i Buskerud. Selv om det i denne beskrivelsen rettes fokus mot primærhelsetjenesten (her forstått som kommunehelsetjenesten), er tanken fortsatt at både helseforetaket og høyskolen skal bidra og delta med tanke på gjensidig utbytte av senteret. I forprosjektrapporten (Drammensregionen, 2009) pekes det på at det særlig vil være anvendt forskning og utviklingsarbeid som vil være aktuelt i en felles FoU-enhet. Dette støttes av gruppen da vi er opptatt av at forskningen som skal knyttes til enheten må være praksisnær. I dette legger vi at: resultater fra forskning brukes som begrunnelse for (hva som gjøres i) praksis behovet for kunnskap kommer fra praksis, og bør dermed bli styrende for hva det forskes på i enhetens regi Kommunene skal bidra til forskning, men det er da viktig at de også får uttelling for sin medvirkning i form av nytteverdi av forskningsresultatene Videre ser gruppen det som viktig at U-en i FoU også får sin naturlige plass i en slik enhets virksomhet. Eksempler på områder for utviklingsarbeid som kan ha felles nytteverdi kan f.eks være: kunnskapsbasert praksis Utvikling av verktøy og modeller til bruk i praksis ses som en måte å stimulere til og sikre kunnskapsbasert praksis. Gruppen er opptatt av at de som skal bidra med denne formen for utviklingsarbeid bør inneha forskningskompetanse. kvalitetsutvikling Samhandlingsreformen vektlegger behovet for en sterkere satsing på kvalitetsutvikling. I forslaget til ny helse- og omsorgslov for kommunene pålegges de å drive systematisk kvalitetsforbedringsarbeid. En ser derfor at dette vil være et viktig område å satse på både i form av utviklingsarbeid og forskning. Forprosjektrapporten beskriver hva formålet med å opprette en felles FoU-enhet kan være: Bidra til at alle kommunene og sykehuset får utvikle og vedlikeholde kunnskap, slik at fagutøvelsen blir kunnskapsbasert. Sikre kompetanseoverføring mellom sykehuset og kommunene Tilgang på tilgjengelig kunnskap, basert på forskning Ha fokus på helheten i helsetjenesten Bidra til å styrke samhørighet mellom nivåene i helsetjenesten, fordi FoU-arbeidet og praksis er avhengig av hverandre.

34 Være en sentral virksomhet for kvalitetsutvikling (Drammensregionen, 2009). Selv om mandatet har vært å planlegge en felles FoU-enhet har gruppen i sin diskusjon vært opptatt av å se på hva som kan være gevinsten med en slik enhet for de ulike partene. Sentrale spørsmål i denne sammenheng har vært: Er det behov for en felles FoU-enhet? Hva vil enheten kunne bidra med som ikke allerede finnes i virksomhetene eller regionen i dag? Etter gruppens oppfatning er det helt avgjørende for berettigelsen av en felles FoU-enhet at den er fundamentert i mer enn en generell velvilje til samarbeid og samhandling mellom aktørene. Hvorvidt en slik enhet anses som formålstjenlig avhenger av hvilken nytteverdi de oppgaver enheten blir tillagt har for henholdsvis kommunene, helseforetaket og høyskolen. Drammen kommune har, i tillegg til Vestre Viken og Høgskolen i Buskerud pr. i dag et organisert og velfungerende system for FoU, mens de andre kommunene i Drammensregionen ikke har tilsvarende. I enkelte kommuner finnes det imidlertid fagutviklingssykepleiere som i prinsippet bør kunne spille en viktig rolle innen utviklingsarbeid i kommunen. Gruppen har imidlertid inntrykk av at fagutviklingsoppgavene ofte taper i forhold til oppgaver knyttet til daglig drift. Ved en evt. etablering av en felles FoU-enhet, kan en se for seg at disse personene får en tilknytning som kontaktpersoner eller inngår i nettverk opp mot en FoUenheten. På denne måten kan det muligens bli lettere å fokusere på utviklingsarbeid. Det er videre viktig at FoU-enheten baseres på et likeverdig samarbeid mellom de enkelte kommunene, Vestre Viken og Høgskolen i Buskerud. Selv om noen virksomheter har formell organisering av FoUarbeid og andre ikke, vil gruppen understreke at det fins mye kompetanse ute i kommunene. De mindre kommunene bør derfor ikke bare være mottakere av forskning og utvikling, men bidra aktivt i arbeidet knyttet til enheten. En ser også for seg en utvikling hvor kompetansen i kommunene vil være annerledes i framtiden. Blant annet vil det mest sannsynlig være flere med master- og doktorgrader. Det er derfor viktig at en har et langsiktig perspektiv i forhold til hva de mindre kommunene kan bidra med inn i en felles FoU-enhet. Gruppen ser det som viktig at FoU-enheten ser tjenestene fra brukernes side. Disse må føle at de møter et enhetlig helsevesen som gir god kvalitet. Dette er i tråd med Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten som legger vekt på at kvalitet i tjenestene blant annet innebærer at de er samordnet og ivaretar kontinuitet. Andre helsepolitiske føringer som er relevante som grunnlag for etableringen av FoU-enheten er blant annet St. meld nr. 47 ( ). Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid (Helse- og omsorgsdepartementet, 2008) samt forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (Regjeringen, 2010). Med utgangspunkt i disse føringene samt forprosjektrapportens beskrivelse av FoU-enhetens formål, har gruppen kommet fram til følgende: Overordnet målsetting: FoU-enheten har som overordnet målsetting å bidra til høy kvalitet i kommunenes helsetjenester til befolkningen i Drammensregionen. Enheten skal være en felles arena for personer med solid klinisk erfaring og forskererfaring. Dette søkes realisert gjennom et forpliktende samarbeid mellom kommunene, Vestre Viken HF og Høgskolen i Buskerud. FoU- enheten ønsker å være en visjonær aktør med et fremtidsrettet fokus i forhold til utvikling av roller, kompetanse og tjenestemodeller i kommunenehelsetjenesten. FoU-enheten skal: bidra til å fremskaffe kunnskap om brukernes opplevelse av tjenestene

35 fremme kunnskapsbasert praksis, dvs. at praktisk utøvelse av helse- og omsorgstjenester er kunnskapsbasert gjennom å bygge på forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap, samt kunnskap om bruker stimulere til felles kunnskapsutvikling gjennom initiering av og tilrettelegging for felles forsknings- og utviklingsprosjekter bidra til helhetlige helse- og omsorgstjenester ved å skape kultur og arenaer for samhandling, refleksjon, læring og forbedring være en bidragsyter i utvikling av nye modeller for tjenester og praksisutøvelse, for eksempel planlegging, utprøving og implementering av velferdsteknologi, herunder IKT- løsninger, for å fremme samhandling mellom nivåene i helsetjenesten formidle og spre prosjekter, erfaringer, resultater og modeller for praksis. For å oppfylle dette mandatet er det avgjørende at FoU-enheten har tilgang til personell med solid kompetanse innen klinisk arbeid, forskning, strategisk arbeid og kvalitetsforbedring. 5.2 FoU-enhetens oppgaver Hvilke oppgaver som skal tillegges en felles FoU-enhet avhenger av hvor omfattende formålet beskrives og hvilke ambisjoner en har for enheten. Det er viktig å ha klart for seg at FoU-enheten ikke skal erstatte det arbeid som gjøres på FoU-området i de ulike virksomhetene, men anses som et supplement til dette. Det må blant annet tas hensyn til de kompetanse- og nettverksgrupper som allerede eksisterer og fungerer godt. Gruppen er opptatt av at FoU-enhetens oppgaver må ta utgangspunkt i det som allerede finnes og bygge sin virksomhet omkring oppgaver som kan løses bedre og mer rasjonelt gjennom de synergier som et systematisk samarbeid kan gi. I forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester foreslår departementet en ny bestemmelse om plikt til systematisk kvalitetsforbedringsarbeid (ny 4-2). Det samme gjelder for spesialisthelsetjenesteloven (ny 3-4 b). Videre lanserte Helse- og omsorgsdepartementet 27. januar 2011 pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender. Kampanjen vil vare i tre år og involverer både spesialist- og primærhelsetjenesten. Det er definert seks satsingsområder hvor blant annet legemiddelbruk i sykehjem og psykisk helse inngår (Kunnskapssenteret, 2011). De nasjonale helsepoliske satsingene tilsier at det vil være meget aktuelt for en felles FoU-enhet å fokusere på kvalitet og pasientsikkerhet. I forbindelse med delprosjektgruppens arbeid ble det gjennomført en uformell høring om behovet for samarbeid omkring kvalitetsarbeid. Gruppen har inntrykk av at kommunene har kommet ulikt i arbeidet på kvalitetsområdet og at det er mange felles utfordringer for å lykkes med systematisk forbedringsarbeid. Større kommuner har ofte formalisert kvalitetsarbeidet ved at det er ansatt en person med konkret ansvar (for eksempel kvalitetskoordinator) for utvikling og oppfølging av virksomhetens kvalitetssystem samt å bidra til forbedringsarbeid. Det kan likevel være store forskjeller på hvilken kompetanse de kvalitetsansvarlige har og hva som ligger av arbeidsoppgaver i stillingen. Enkelte kommuner har også dannet et internt kvalitetsnettverk som ledes av kvalitetskoordinator. De mindre kommunene har en spesiell utfordring da de grunnet små ressurser ofte ikke ser seg i stand til å prioritere eksplisitte personalressurser til kvalitetsarbeid. Kulturen kan ofte være preget av sterkt fokus på daglig drift og ad-hoc løsninger. I høringen kommer det fram at enkelte har sporadisk kontakt med personer i tilsvarende stilling, men det synes ikke å være noen tradisjon for et strukturert samarbeides om problemstillinger knyttet til kvalitet på tvers av kommuner eller nivåer. På spørsmål om det er ønskelig å inngå i et formelt samarbeid omkring kvalitetssikring/-utvikling og pasientsikkerhet med henholdsvis andre kommuner, helseforetaket og høgskolen, kommer det fram at dette absolutt er ønskelig. Å komme sammen og

36 diskutere hverdagen med jobb innen kvalitet og internkontroll kan i seg selv være nyttig, da det er en litt ensom verden. Videre nevnes det en rekke områder som det kan være fruktbart å jobbe sammen om og evt. gjennomføre FoU-prosjekter i tilknytning til; kompetanseheving i forbedringsarbeid bruk av ulike metoder og verktøy, målinger/ SPC, prosesstankegang, meldinger/avvik felles utfordringer innen f.eks. pasientoverganger mellom sykehus og kommunehelsetjenesten forbedring av dokumenter, prosedyrer og retningslinjer og sparing av ressurser gjennom å dele og /eller samhandle felles rutiner på en del områder finne/diskutere modeller for oppbygging av kvalitetssystemer som fungerer interne revisjoner her kunne man hjulpet hverandre med å revidere Forprosjektet ser for seg at en felles FoU-enhet skal være en sentral virksomhet for kvalitetsutvikling Vi anser at et kvalitetsnettverk i Drammensregionen kan bidra positivt til å styrke kvalitetsarbeidet.. Et slikt nettverk behøver ikke nødvendigvis organiseres som en del av FoU-enheten. I vår beskrivelse av FoU-enheten (jfr. modell A) har vi likevel valgt å formalisere et kvalitetsnettverk. Ansvaret for å drifte nettverket er lagt til Kompetansekoordinatoren. Med utgangspunkt i gruppens tanker om formålet med en felles FoU-enhet, ser vi for oss at følgende sentrale arbeidsområder kan knyttes til enheten: Forskning: Utarbeide en felles FoU strategi for en avgrenset periode med utgangspunkt i felles områder i virksomhetenes satsingsområder. Planen revideres jevnlig. Bistå i å framskaffe og formidle ny kunnskap på områder hvor det er spesielt behov for endret/bedret praksis Ha oversikt over pågående og planlagt forskning i regionen Bidra til å fremme felles forskning innen områder hvor dette er formålstjenlig Delta i følgeforskning og evalueringsforskning i samarbeid med relevante regionale aktører Bidra til prosjektkompetanse, veilede på søknadsskriving. Synliggjøre og spre beste praksis i samarbeid med de FoU/fagansvarlige i virksomhetene Være med å utvikle forskerkompetanse i kommunehelsetjenesten (langsiktig plan)

37 Utviklingsarbeid: Stimulere(spesielt de mindre) kommunene til å ta i bruk ny kunnskap i utøvelse av praksis Være behjelpelig med å dokumentere hva som fungerer og ikke fungerer i forhold til samhandling, og stimulere til felles utviklingsarbeid på områder med behov for forbedring Bidra til implementering av ny læring/kunnskap Tilrettelegge for samarbeid knyttet til forskning og utvikling innen velferdsteknologi Samordne erfaringer og definere felles utfordringer innen kvalitetssystemer, kvalitetsforbedrings- og pasientsikkerhetsarbeid o Vurdere behov og muligheter for et felles avvikssystem knyttet til samhandling o Skape en arena for samarbeid om utvikling av kunnskapsbaserte prosedyrer/ retningslinjer, slik at kvaliteten på disse sikres o Overføre erfaringer med tilsyn lære av hverandres feil for å bli bedre o Samarbeide om internrevisjoner Opplæring og kompetanseutvikling: Ha oversikt over regionens behov for kompetanse og partenes opplæringsplaner Legge til rette for felles opplæringssystemer/-aktiviteter der dette er formålstjenlig og i samarbeid med ledelsen av virksomhetene Bidra i utarbeidelse av opplæringspermer og kvalitetssikring av den opplæringen som blir gitt. Ha oversikt over utdanningsinstitusjonenes behov for praksisplasser og bidra til kvalitetsutvikling av praksisstudier Stimulere til felles innsats i utvikling av e-læringsverktøy, både for ansatte og pasienter. Bistå i arbeidet med å fremme strategisk kompetansestyring i kommunene Gruppen ser mulighet for rasjonalisering innenfor opplæring - og kompetanseutvikling gjennom: samarbeid om felles undervisningsopplegg for opplæring av nyansatte samt etterutdanning av øvrige ansatte felles intranett, med mulighet for felles prosjektdatabase felles opplæring av ferievikarer. Samle ressursene. Kanskje kan Høgskolen i Buskeruds preklinikk brukes? Utvikle gode standardiserte kurs som alle kommunene skal ta i bruk, for eksempel utvikling av felles e-læringsprogram. Vi vil imidlertid understreke at det er viktig at den løpende opplæringen av ansatte fortsatt hovedsakelig må skje på arbeidsplassen. Dette begrunnes med at det er tid - og ressurskrevende dersom mange av opplæringsaktivitetene foregår utenfor arbeidsplassen. Samtidig er det viktig at en for stor avstand til de som er ansvarlige for opplæringen kan svekke dens relevans. Mer omfattende opplæringsbehov og oppdatering kan planlegges og utformes i samarbeid, og trolig i mange tilfeller også gjennomføres i fellesskap Kompetanseoverføring ulike modeller Delprosjektgruppen FoU er i mandatet bedt om å vurdere ulike modeller for kompetanseoverføring. Videre er det tidligere vist til et særskilt delprosjekt innen VV-KHS i 2011 som blant annet har følgende mål: Oppstart av arbeid med samhandling med utdanningsinstitusjoner og helseforetak om kompetanseutveksling og kompetansebygging (VV-KHS, 2011). Dette synliggjør et klart behov for å satse på et samarbeid innen dette området fremover.

38 Kompetanseoverføring er et komplekst begrep, som kan romme mye. Det er derfor viktig med enighet om hva det skal inneholde, både innad i og mellom kommunene/helseforetakene. Gruppen er av den oppfatning at kompetanseoverføring innebærer innsikt i hverandres arbeidsmetoder, organisering og deling av spisskompetanse. Dette gjelder både innad i og mellom kommunene, og mellom kommuner, helseforetak og høyskole. Når det vurderes hvilken kompetanse som er nødvendig i den kliniske hverdagen, ser vi det som viktig at pasientene/brukerne er i fokus, og at deres behov danner utgangspunkt for kompetanseoverføringen. Hvilke former og metoder som benyttes i kompetanseoverføring må være tilpasset budskapet. Det må være et mål for kompetanseoverføringen at alle parter opplever å sitte igjen med noe nyttig som de kan bruke videre i arbeidet, som fører til varig endring, refleksjon, trivsel og trygghet. Dette gir bedre forutsetninger for de ansatte til å gjøre en god jobb, som igjen gir bedre tjenester til brukerne. For å sikre dette er det viktig med evaluering og oppfølging av effekten av kompetanseoverføringen. Dette kan være en viktig oppgave for FoU-enheten. Helseforetakene og høyskolene har et pålagt ansvar for kompetanseoverføring. Høgskolen i Buskerud har hovedansvaret for studentenes læresituasjon, og evaluering av deres kompetanse etter endt praksisperiode. Høyskolen har også et særskilt ansvar for å veilede studentenes kontaktpersoner i praksis. Dette gjøres delvis gjennom tilbud om gratis veiledningskurs og delvis gjennom etablering av en formalisert veilederutdanning med studiepoeng. Videre gis det, etter søknad, midler til både kommuner og helseforetak til prosjekter som har fokus på kvalitet i veiledning. Det tilbys også temadager som er åpne for ansatte i helsetjenesten. I tillegg foregår det en gjensidig uformell kompetanseoverføring mellom veiledere og lærere i tilknytning til veiledning av studenter i praksis. Høyskolene har også et samfunnsmandat knyttet til å tilby relevante studietilbud i tråd med regionens behov. Høgskolen i Buskerud bidrar således til kompetanseoverføring blant annet gjennom å tilby aktuelle videreutdanninger som ofte er utviklet på grunnlag av henvendelser fra og/eller i samarbeid med helsetjenesten. Høyskolen vektlegger også i stadig større grad forskning i form av samarbeidsprosjekter med det kliniske feltet. Det er inngått formelle skriftlige avtaler om samarbeid knyttet til studenter, samt fag- og forskningssamarbeid med en rekke virksomheter i regionen, blant annet Drammen kommune og Vestre Viken HF. Et tett og konstruktivt samarbeid med det kliniske feltet, både gjennom formaliserte avtaler og personlige kontakter mellom fagfolk, gir høyskolen god innsikt i kliniske og organisatoriske problemstillinger som helsetjenesten til enhver tid står overfor. Gjensidig forståelse og engasjement er et viktig grunnlag for samarbeid om kompetanseutvikling mellom det kliniske feltet og høyskolen. Ifølge spesialisthelsetjenesteloven 6-3 har helseforetaket veiledningsplikt overfor kommunehelsetjenesten: Helsepersonell som er ansatt i statlige helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, eller som mottar tilskudd fra regionale helseforetak til sin virksomhet, skal gi kommunehelsetjenesten råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevet for at kommunehelsetjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift (Helse- og omsorgsdepartementet, 2009). Dette omhandler en plikt til kompetanseoverføring mellom foretak og kommuner. Kompetanseoverføring mellom kommunene er ikke på samme måten regulert, men er likevel av betydning for å utvikle kvaliteten i tjenestene. Mange ansatte på tvers av kommuner opplever å ha de samme utfordringene i sitt daglige arbeid, men manglende kjennskap til hvordan andre løser oppgavene hindrer at man kan dra nytte av hverandres kompetanse. Gruppen har følgende forslag til tiltak for å fremme kompetanseoverføring mellom partene; dvs. helseforetaket, kommunene og høyskolen:

39 Hospitering, både internt i kommunene og eksternt mot andre kommuner og helseforetak samt gjensidig mellom helsetjenesten og høyskolen Formalisert bruk av spisskompetanse på tvers, for eksempel ved hjelp av: o oppdaterte telefonlister med oversikt over ressurspersoner på ulike områder o arbeidsfordeling og/eller samarbeid mellom kommunene med bakgrunn i kartlegging av hva de enkelte kommunene er særlig gode på Felles fagnettverk. Det er mange dyktige medarbeidere ute i kommunene, men mange jobber mye alene, uten noe system for overføring og spredning av kompetansen. At kompetansen blir værende hos enkeltpersoner gjør systemet sårbart. En viktig utfordring framover er å finne måter å spre denne kompetansen på for å gjøre den institusjonalisert. For å få til dette trengs det bedre oversikt over kompetanse mellom kommunene, og mellom kommunene, helseforetak og høyskole. Et felles fagnettverk forankret i ledelsen ved den enkelte virksomhet, men organisert gjennom en felles FoU-enhet, kan være et bidrag til økt deling av kunnskap. Strategisk kompetansestyring. Det er først og fremst et lederansvar å skaffe oversikt over hvem som kan hva for å sikre at virksomhetens kompetanse blir utnyttet. Dette krever en bevissthet rundt hva en vil satse på, og hva en trenger. Viktige verktøy her er blant annet medarbeidersamtaler som grunnlag for individuelle karriereplaner og overordnede kompetanseplaner som konkretiseres i årlige handlingsplaner. Nedenfor vil de ulike tiltakene beskrives nærmere: 1. Hospitering: Gruppen er spesielt opptatt av den positive betydningen hospitering på tvers av virksomheter og nivåer kan ha både for gjensidig respekt og kjennskap til hverandres oppgaver og roller, men også for å se helsetjenestene fra pasientenes ståsted. Vi har sett på hospiteringsmodellen til helse Asker og Bærum (2008) hvor det er utformet en skriftlig avtale mellom Bærum kommune og Sykehuset Asker og Bærum. Helse Asker og Bærum er et samarbeid på tvers av etatsgrenser og forvaltningsnivå. Målet med en avtale om hospitering er å: styrke kompetansen blant ansatte i spesialist- og kommunehelsetjenesten for å gi pasienter/brukere gode helsetjenester på lavest mulig effektive omsorgsnivå bedre samhandlingen mellom sykehus og kommune ved å gi medarbeiderne økt kunnskap om hverandres arbeidsfelt, rammebetingelser og kompetanse bygge faglige nettverk mellom helsepersonell på ulike nivå og mellom ulike fagprofesjoner oppnå kultur- og relasjonsbygging gjennom større innsikt i hverandres hverdag sikre pasienter og pårørende kontinuitet og faglig god kvalitet i tjenestetilbudet Avtalen tallfester videre et mål om at 20 ansatte, likt fordelt mellom kommune og sykehus skal gjennomføre hospiteringsopphold hvert år. Målgruppen er både helsepersonell med 3-årig høyskoleutdanning, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere, ledere og leger som utfører kommunale

40 oppgaver. Det er også utviklet gode rutiner og tilhørende maler for planlegging og gjennomføring av hospiteringen. Gruppen ser en slik avtale som et viktig virkemiddel i systematisk kompetanseoverføring og vil anbefale at lignende avtaler utformes også mellom de andre foretakene og tilhørende kommuner. Avtaler om hospitering mellom ansatte i høyskolen og kommuner/foretak vil også være av betydning ikke bare med tanke på kompetanseoverføring, men også som et godt grunnlag for identifisering av felles forsknings- og/eller utviklingsarbeider. 2. Felles faggrupper (nettverk): Ett av målene som nevnes over er bygging av faglige nettverk mellom helsepersonell på ulike nivå og mellom ulike fagprofesjoner. Dannelsen av slike grupper kan, etter gruppens vurdering, være et godt tiltak for å lykkes med en mer formell og strukturert kompetanseoverføring. Vi har studert erfaringene i prosjektet Helsenettverk Lister (2009) hvor faggrupper er tiltenkt en viktig rolle i forhold til kompetanse. Selv om dette prosjektet har hovedfokus på samhandling generelt og ikke spesielt er opptatt av FoU, finner vi det relevant. Ett av formålene i Helsenettverket er tverrfaglig kompetanseutvikling og -formidling: Sikre kompetanseheving og deling mellom fagpersoner på tvers av kommuner og nivåer Utvikle gode programmer for kompetanseheving Helsenettverk Lister har fått midler fra Helsedirektoratet til etablering av ulike fagforum. Det er etablert følgende forum; Fagforum Eldre og demens Fagforum Psykisk helse Fagforum Rus Fagforum Rehabilitering Fagforum Folkehelse og forebygging Hvert fagforum har en prosjektportefølje. Som et eksempel på hvordan fagforumene fungerer, kan det nevnes at Fagforum Rus har følgende mandat/oppgaver: Samarbeide om å utvikle gode behandlingslinjer innenfor rus Drive gjensidig informasjons- og erfaringsutveksling Kunnskaps- og kompetanseutvikling Styrke arbeidet med Individuell plan i regionen for å sikre reell brukermedvirkning og tverrfaglig samhandling Videreformidle erfaringer fra egen organisasjon til fagforum, og ta med informasjon og erfaringer tilbake til egen organisasjon Utarbeide en felles strategi mht. samarbeid med frivillige, lag og foreninger Samarbeide om å lage felles informasjonsmateriell Samarbeide om tiltak rettet mot barn og pårørende I dette delprosjektet er det blant annet samlet inn informasjon om ressursgrupper/faglige nettverk som allerede eksisterer. De fleste av disse er interne, men noen samarbeider over kommunegrensene enten i

41 form av felles prosjekter eller mer uformell erfaringsutveksling. En type nettverk som synes formalisert er det palliative nettverket som styres fra helseforetaket. Eksempler på interne ressursgrupper/nettverk er demensteam og sårgrupper. Eksempel på et mer formalisert nettverk på tvers av kommunegrensene er etikknettverk som inngår i KS-satsingen. 3. Strategisk kompetansestyring gjennom systematisk felles kompetansearbeid: Et annet eksempel på systematisk kompetanseutvikling som også kan ivareta behovet for kompetanseoverføring har gruppen funnet i Kompetansehjulet (Ski kommune, 2011). Kompetansehjulet i Follo har siden 1999 vært et samarbeidsorgan mellom Follo kommunene om kompetanseutvikling for ansatte i pleie- og omsorgstjenestene. De ulike kommunenes representanter samarbeider om oppgavene innen: læring på arbeidsplassene fagutdanning på videregående skoles nivå fagutdanning på høgskolenivå Hensikten med Kompetansehjulets arbeid er å sikre rekruttering av fagutdannet personell til pleie- og omsorgstjenestene behov for kvalitetsforbedring av tjenestene for å møte framtidens krav Kompetansehjulet i Follo samarbeider for å skape og opprettholde svært rimelige tilbud av høy kvalitet. Slik bidrar det til å oppnå en effektiv økonomi- og ressursutnytting når det gjelder kompetanseheving i de respektive kommuner. Kompetansehjulet har fokus på utvikling av faglige ferdigheter og samhandlingskompetanse. Dette skjer gjennom organiseringer og metoder for undervisning, refleksjon og trening som åpner for egen læring, og som aktiviserer taus kunnskap. Målgruppene innenfor pleie- og omsorgstjenestene er hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, sykepleiere, vernepleiere og helsefagarbeidere, samt personell uten helsefaglig utdanning. Kompetansehjulet planlegger tilbud om utdanning av helsefagarbeidere, vernepleiere og sykepleiere, samt etter- og videreutdanninger og har fokus på: å utvikle faglige ferdigheter å åpne for egen læring å aktivisere taus kunnskap samhandlingskompetanse Tilbudene som inngår i Kompetansehjulet er delfinansiert med midler fra fylkesmannen. Alle kommunene har anledning til å søke fylkesmannen om midler til kompetanseheving. Det er en søknadsfrist for tiltak knyttet til psykisk helse og rus og en annen for øvrige tiltak. I utlysningene fremgår det klare føringer for hvilke aktiviteter det kan søkes midler til. Gruppen har diskutert at det kunne være en ide at kommunene og evt. høyskolen i det minste kjente til hverandres prioriteringer og evt. samordnet søknadene til fylkesmannen. Dette med sikte på å kunne arbeide felles med en mer strategisk satsing innen kompetanseutvikling. Det er også viktig for høyskolen å ha kjennskap til kommunenes behov slik at en sikrer utvikling av relevante formelle utdanningstilbud.

42 4. Felles opplæringskomité: Vellykket opplæring er avhengig av god kartlegging av behov for opplæring, kvalitet i gjennomføringen og ikke minst evaluering av effekten av opplæringen. Kartlegging og evaluering må den enkelte virksomheten stå for selv, men en kan tenke seg en modell hvor det er mulig å samarbeide om selve gjennomføringen av opplæringen. En mulighet en kan tenke seg er å etablere en felles opplæringskomité som består av alle opplæringsansvarlige i kommunene og evt. foretaket. Som det tidligere er pekt på er det viktig at en stor del av den løpende opplæringen fortsatt skjer på den enkelte arbeidsplass, men at man har tilstrekkelig kontakt til å kunne identifisere områder for samarbeid for en mer rasjonell gjennomføring av opplæringen som trolig i stor grad vil ha det samme innholdet. En slik felles opplæringskomité kan for eksempel tilby: felles kurs ut fra de opplærings-/utviklingsbehov som avdekkes i organisasjonen(e) skreddersydde opplærings- og utviklingsprogram for bestemte stillingsgrupper (Universitetet i Oslo, 2011). Fordelen med skreddersydde kurs er at de bidrar til å skape en felles plattform og mer samhold. Det kan også bli et nyttig introduksjonstilbud for nytilsatte i stillingen. De får raskt del i et fellesskap og vil i tillegg til den gitte opplæring, få del i den erfaringen som ligger i gruppen. De som har erfaring med en slik komité hevder at det ligger store fordeler i å kjøre egne tiltak for en enhet. Når opplæringen tilføres et helt miljø samtidig, er det langt større sjanse for at de lykkes i å ta den nye viten i bruk. Dette betyr trolig at opplæring i størst mulig grad bør foregå lokalt for å sikre at flest mulig kan delta, mens selve innholdet kan utvikles i fellesskap. 5.3 Organisering av felles FoU-enhet ulike modeller Innledningsvis ønsker vi å komme med noen generelle betraktinger om etablering av en felles FoUenhet mellom kommunene i Drammensregionen, i samarbeid med Vestre Viken og Høgskolen i Buskerud: En slik enhet bør ha et stort nedslagsfelt i samarbeid med andre. Gruppen har blant annet diskutert at det vil være naturlig på en eller annen måte å inkludere eller involvere de øvrige kommunene i nedslagsfeltet til Vestre Viken HF. Kommunene må være tett på FoU-enheten, slik at det blir lett å melde inn behov. Men det skal også være forpliktende for kommunene, slik at det ikke blir en hvilepute hvor man setter bort arbeid til andre Det må være en dynamisk FoU-enhet i forhold til organisering og innhold. Det bør ikke være en fastlåst enhet med kun fast ansatte. Dette innebærer at det kan være aktuelt å tenke seg åremålsstillinger samt at personer som jobber med prosjekter kan knyttes til enheten for kortere perioder. Det er behov for å lage en stillingsbeskrivelse/kompetansebeskrivelse for leder/koordinator av enheten

43 Gruppen har drøftet ulike modeller for organisering av felles FoU-virksomhet: Alternativ 1: Fag- eller forskningsforum: Et slikt forum bør fungere som en møteplass, med faste deltakere, som møtes med jevne mellomrom. Brukerne må være i fokus i forumets arbeid, for å trygge og sikre tjenestene. Negative sider: Lett for at det smuldrer opp Er personavhengig Lett for at resultatene av arbeidet i forumet ikke kommer ut til ansatte og brukerne Positive sider: Billig løsning Alternativ 2: FoU-nettverk Definisjon: En gruppe mennesker som jobber sammen innen et felles område. Kan møtes fysisk av og til, men mye av kommunikasjonen vil foregå elektronisk. Positive sider: Dynamisk, kan raskt endre fokus Har ofte engasjerte personer og alliansepartnere Billig løsning Muligheter for at master- og phd-studenter kan få en rolle i nettverket, og bruke sin kompetanse, både under og etter studiene, på en bedre måte enn i dag. Gir høy legitimitet Negative sider: Blir lett uforpliktende Personavhengig Siden det er så dynamisk kan det også lett miste fokus, bli mindre målrettet Alternativ 3: FoU-senter Kommunene, helseforetaket og høyskolen i regionen bør ha stor innvirkning på et slikt senter, for å sikre at arbeidet der kommer brukerne til nytte. Ett av senterets viktigste oppgaver bør bli å bidra til kunnskapsbasert praksis, gjennom anvendt og praksisnær forskning. Ledelse av senteret bør bygges på strategiske planer for 3-5 år om gangen. Styret bør være interkommunalt. Senteret bør ligge på Papirbredden 2. Senteret må ikke være for stort, slik at det får nok med seg selv. Det er viktig at senteret jobber ut mot kommunene, helseforetaket og høyskolen gjennom å være i dialog med de som jobber i virksomhetene. Undervisning/opplæring: dette bør foregå både på senteret og ute i kommunene. Finansiering: gruppen ser for seg at hver part bidrar med midler til en felles pott. Forskning: Helseteknologi, klinisk praksis. Gruppen mener senteret kan bli et godt miljø for doktorgradskandidater og mastergradsstudenter.

44 Det er viktig å få med kommunene i arbeidet, slik at de ikke bare blir passive tilskuere eller bestillere. Positive sider: Rimeligere enn dagens løsning på sikt Mer og bedre sentralstyring Kan fungere som en felles møteplass Negative sider: Lett for at det kan bli et senter som drives for sin egen del Usikkerhet rundt hvor de som skal jobbe der blir hentet fra Geografisk avstand (kan løses ved bruk av e-læring og videokonferanser) Alternativ 4: Koblinger av de ulike modellene Med utgangspunkt i at FoU-enheten skal ha en fysisk beliggenhet (et senter), kan en også tenke seg ulike koblingsmuligheter mellom modellene nevnt over. Senteret kan f.eks være møteplass for ulike forskningsfora eller en kan tenke seg at FoU/faglige nettverk kan kobles til senteret for en begrenset tidsperiode i forbindelse med konkrete prosjekter. Gruppen har diskutert følgende forutsetninger for at en felles FoU-enhet skal fungere: Klargjøring av hva FoU-enheten skal gjøre: Skal den primært drive med forskning, eller bør den heller ha koordineringsansvar? Ett forslag som kom opp var at enheten må ha forskningskompetanse, kanskje særlig innen statistikk, mens den har en mer koordinerende rolle i forhold til opplæring og muligens også utvikling. Andre mente at koordinering og oversikt burde være hovedoppgavene for enheten, også innen forskning. Viktig at eierskapet ligger hos kommunene for at det skal lykkes. De må føle at FoU-enheten er deres, og at den er der for dem. Det kan være lurt å opprette et pilotprosjekt over en begrenset periode, for å finne ut hvordan FoU-enheten vil fungere. Opplæring skal være en viktig del av arbeidet til FoU-enheten, og skal vektlegges likt med forskning og utvikling. Viktig å trekke inn bachelor-, master- og phd-oppgaver i FoU-enheten. Enheten kan for eksempel foreslå problemstillinger som kan passe til studentenes arbeid på ulike nivå. På den måten trekkes studenter inn i et tettere samarbeid med enheten, som forhåpentligvis fører til mer praksisnær forskning. Høgskolen i Buskeruds ansatte bør være orientert om bestillingene og oppfordre studentene til å velge noe av dette til sitt eksamensarbeid. En annen mulighet er at ansatte påtar seg bestillingen som grunnlag for involvering av studenter i eget forskningsarbeid. Det er viktig at kommunene, i tillegg til å komme med bestillinger, skal kunne være med i arbeidet i FoU-enheten, og påvirke de resultatene de kommer fram til. Ved å få inn bestillinger fra alle kommunene, vil enheten få en oversikt over behovet i regionen, og kan bidra til å sette i verk tiltak som kommer flere til gode. Gruppen har landet på to forslag til organisering som ble nærmere drøftet; FoU-senter (modell A) og en FoU-gruppe (modell B). Det andre alternativet ble foreslått som en fast forpliktende FoUgruppe bestående av representanter (fag -og utviklingsinteresserte) fra hver av kommunene samt fra Vestre Viken og Høgskolen i Buskerud. Ideelt sett bør gruppen ledes av en person med høy kompetanse innen fagfeltet og forskning. Det forutsettes at kommunene, Vestre Viken og Høgskolen i Buskerud inngår en forpliktende avtale om å frigi minimum en 10 % stilling (2 hele dager/mnd) til egen

45 deltagelse samt å dekke kostnader til 100 % leder om ikke prosjektmidler er mulig å skaffe til veie. Til det siste kan en tenke seg et prinsipp for fordeling av prosentvis andel av utgiftene ut fra forholdsmessig befolkningsmengde. FoU-gruppens hovedoppgaver vil være todelt: 1. Koordinering av kompetanseutvikling. Utarbeide en felles langsiktig kompetanseplan basert på hver kommunes og Vestre Vikens kompetanseplaner samt høyskolens planer for utvikling av kompetanse og utdanningstilbud, prioritere felles aktiviteter/tiltak (knyttet opp til kompetanseutvikling og statlige føringer) og sette dem ut i livet. 2. Forskning. Koordinere/formidle ønsker, behov og bestillinger både fra kommuner/vestre Viken/Høgskolen i Buskerud og andre interessenter. Det kan gjerne dannes flere undergrupper i form av arbeidsgrupper /nettverksgrupper i tilknytning til spesielle emner innen kompetanseutvikling/forskning med deltakere fra de kommuner som måtte være involvert. Dette forslaget har bakgrunn i kommunenes usikre økonomiske situasjon med stramme rammer og bekymring for at en FoU-enhet i form av et senter derfor ikke vil få gjennomslag. En kan imidlertid tenke seg etablering av en FoU-gruppe med nettverkskoordinator i 100 % stilling som et trinn på veien mot målet om et FoU-senter. Konklusjon: Gruppen har kommet fram til at den mest funksjonelle og slagkraftige organiseringen av felles FoU- og kompetansearbeid vil være gjennom å etablere en felles FoU-enhet (modell A) i form av et fysisk senter. En visualisering av en slik løsning finnes i vedlegg 3. For å være i stand til å ivareta de oppgavene som er skissert over, foreslår gruppen at det ansettes et team på tre personer; en leder av FoU-enheten, en FoU-koordinator og en Kompetansekoordinator. Bakgrunnen for at FoU og kompetanse er delt i to med hver sin ansvarlige, er at gruppen ønsker en likeverdig satsing innen disse områdene. Forslaget om 100 % stillinger grunngis med at vi ser det som helt avgjørende at personene som ansettes er dedikerte i forhold til oppgavene, og at det avsettes nok ressurser til at de kan gjøre en god jobb. Leder for FoU-enheten: Gruppen mener at en leder for FoU-enheten bør inneha følgende kompetanse: Strategisk kompetanse og evne til å tenke langsiktig Organisasjonskompetanse Innsikt i hovedområdene/oppgavene som enheten skal ha ansvar for (FoU, kompetanse, kvalitet) Kompetanse i nettverksbygging Det er ønskelig, men ikke et krav at vedkommende har kompetanse på minimum mastergradsnivå Det foreslås også at det bør opprettes en styringsgruppe knyttet til FoU-enheten. Vi finner det naturlig at styringsgruppen består av ledere fra kommunehelsetjenestene og lokalpolitiker(e), evt. tillitsvalgte samt en representant fra helseforetaket og en fra høyskolen. Leder for FoU-enheten rapporterer til styringsgruppen som vedtar strategien for virksomheten ved enheten.

46 FoU-koordinator: Kompetansebehov knyttet til funksjonen som FoU-koordinator: Helse- eller sosialfaglig kompetanse Forskerkompetanse Erfaring fra eller kjennskap til helsetjenesten i regionen, både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Pedagogisk kompetanse (formidling) Nettverksbygging og markedsføring Forslag til stillingsbeskrivelse for FoU-koordinator ved enheten: FoU-koordinator er leders rådgiver i FoU-spørsmål FoU-koordinator leder nettverk av FoU-ansvarlige i regionen FoU-koordinator holder seg oppdatert om pågående og planlagte FoU-aktiviteter i de samarbeidende virksomhetene FoU- koordinator koordinerer FoU-enhetens deltakelse i forskningsaktiviteter FoU-koordinator etablerer og videreutvikler relevante samarbeidsrelasjoner FoU-koordinator er medansvarlig for formidling av resultater fra forskning og utviklingsarbeider FoU-koordinator bidrar til utarbeidelse av FoU-enhetens årlig handlingsplan for prioriterte områder og rapport til leder av enheten Kompetansekoordinator: Kompetansebehov knyttet til funksjonen som kompetansekoordinator kan for eksempel være: pedagogisk kompetanse, med erfaring fra utdanning og opplæringsvirksomhet innen kommunehelsetjenesten kvalitetsutvikling og forbedringsledelse prosjektarbeid/prosjektledelse bruk av IKT i tjenesteproduksjon og kompetanseutvikling nettverksbygging og markedsføring Forslag til stillingsbeskrivelse for kompetansekoordinator ved enheten: Kompetansekoordinator er leders rådgiver i kompetanse- og kvalitetsspørsmål Kompetansekoordinator leder nettverk av kompetanseansvarlige og nettverk av kvalitetsansvarlige i regionen Kompetansekoordinator holder seg oppdatert om kompetansebehov og kompetanseplaner i de samarbeidende virksomhetene Kompetansekoordinator bidrar til å identifisere, utvikle og koordinerer fag- og kompetanseutvikling i de samarbeidende virksomhetene Kompetansekoordinator bidrar til felles satsinger innen kvalitetsforbedringsarbeid Kompetansekoordinator etablerer og videreutvikler relevante samarbeidsrelasjoner Kompetansekoordinator bidrar til utarbeidelse av FoU-enhetens årlige handlingsplan for prioriterte områder, og til rapport til leder av enheten

47 5.4 FoU-enhetens beliggenhet Svaret på spørsmålet om hvor FoU- enheten skal befinne seg eller om den i det hele tatt skal ha egne fysiske lokaler, avhenger av om man går for en nettverksmodell eller en sentermodell. Dersom man velger en sentermodell vil det være flere muligheter for lokalisering: 1. Tilknyttet intermediære sentre Forprosjektgruppen for Samhandlingsreformen Drammensregionen 2012 foreslår at kommunene samarbeider om å etablere helsehus, som skal inneholde helsetjenester i form av sengeposter og poliklinikk, men også ambulerende team som retter seg mot pasientens hjem. Det skisseres en modell hvor FoU-enheten knyttes til et slikt helsehus eller intermediært senter: Helsetjenester tilknyttet helsehuset FoU enhet - Fagutvikling / kvalitet - Kompetanseutvikling - Praksisnær forskning Målgrupper Prioriterte områder for forskning og utvikling Samarbeidspartnere med spesialkompetanse Høgskolen i Buskerud Vestre Viken HF (vår tilføyelse) Utfordringen med en slik modell er at dette i så fall betinger at det etableres 3 forskjellige FoU-enheter eller at en FoU-enhet alternerer om å være tilstede på ulike steder, siden det er nedsatt tre geografiske undergrupper som arbeider med utformingen av lokalmedisinske tjenester. Gruppen har også fått forståelsen av at de andre delprosjektgruppene som jobber med de lokalmedisinske tjenestene ser for seg forskjellige løsninger som ikke nødvendigvis innebærer etablering av et fysisk lokalmedisinsk senter. Ett unntak her er gruppen som jobber med lokalmedisinske tjenester for Asker, Røyken og Hurum. Her foreslås det pr. mars 2011 å etablere slike tjenester ved Bråset bo- og omsorgssenter. Ett av resultatmålene er at det etableres et fagmiljø med forgreininger til Asker kommunes FoU-enhet, forskningsavdelingen i Vestre Viken og Høgskolen i Buskerud (Asker kommune, 2011). Delprosjektgruppen for FoU har likevel besluttet å se bort fra en løsning som knytter FoU-enheten direkte opp mot slike sentre. 2. Tilknyttet Vitenssenter Papirbredden II Det er tidligere i denne rapporten gjort rede for planene om å lage et Vitenssenter ved Papirbredden byggetrinn II. Her planlegges det både ny preklinikk til Høgskolen i Buskeruds avdeling for helsefag, samt FoU-miljø med fokus på innovasjon og helseteknologi. Dette arbeidet er godt i gang. Videre er det forslag om et lærings- og mestringssenter og et folkehelsesenter. Gruppen mener at det miljøet som etter hvert vil bli etablert ved Papirbredden vitensenter, vil være attraktivt for en fremtidig felles FoUenhet mellom kommuner, foretak og høyskole. Her bør det ligge vel til rette for synergieffekter på tvers av de ulike aktivitetene. 3. Tilknyttet Høgskolen i Buskerud, avdeling for helsefag Høgskolen i Buskerud har ikke kapasitet til flere nye aktiviteter i nåværende lokaler på Papirbredden. Vi ser også at en tilknytning av FoU-enheten opp mot avdeling for helsefag vil gi et inntrykk av at det er

48 høyskolen som driver enheten. Vi finner det derfor mer formålstjenlig med alternativ 2 hvor også avdeling for helsefag inngår. 5.5 Finansiering Det er ingen tvil om at det vil koste en del å få i gang en felles FoU-enhet, uavhengig av hva slags organisasjonsmodell man velger. Det er derfor viktig for aktørene å se etter mulige/alternative finansieringskilder. Gruppen har videre en antagelse om at det årlig brukes til dels store beløp til kompetanseutvikling hvor effekten på det daglige arbeidet ofte er mindre god. Forhåpentligvis vil et samarbeid knyttet til strategisk kompetanseutvikling og -overføring på sikt kunne bidra til en rasjonalisering samt bedre effekt av opplæringsaktiviteter og dermed kostnadsreduksjon på dette området. En investering i en felles FoU-enhet vil således trolig kunne gi langsiktige positive ringvirkninger både i forhold til kostnader og kvalitet i tjenestene. Etableringen av en felles FoU-enhet i tilknytning til Papirbredden II, vil innebære kostnader på flere områder: Lokalleie o Her er det ønskelig å ha kontorkapasitet til det faste teamet i enheten samt møterom. En ser for seg at det bør skapes et attraktivt og dynamisk miljø hvor det er muligheter for ansatte fra helsetjenesten i regionen samt mastergradsstudenter og stipendiater å ha tilhold for kortere perioder. Dette bør det tas høyde for både i budsjettering og i den praktiske planleggingen av lokalene. Planlagt kvadratmeterpris på Papirbredden II beløper seg til ca. kr. 2000,-. Mulighetene for samlokalisering eller deling av lokaler med den nye preklinikken til avdeling for helsefag bør undersøkes. Dette kan gi en dobbel gevinst gjennom henholdsvis å styrke grunnlag for samarbeid og redusere kostnadene til lokaler. Infrastruktur o En operativ enhet må ha tilgang på egen telefon, datamaskiner og programvare. Det må opprettes egen e-postadresse og postadresse. Det må påregnes kostnader til opprettelse av egen hjemmeside, men dette kan trolig settes bort til studenter ved Høgskolen i Buskerud for en rimelig penge. Det må også beregnes kostnader til inventar og kontorrekvisita. I tillegg vil det evt. komme noe kostnader til servering i forbindelse med langvarige møter/workshops eller andre utadrettede aktiviteter. Lønnskostnader o Kostnader til å lønne ansatte i FoU-enheten vil trolig bli den største utgiftsposten. Det må også påregnes utgifter til kontaktpersoner ute i kommunene, i foretaket og høyskolen. Disse kostnadene inngår i den andelen som partene skyter inn i enheten årlig. De totale lønnskostnadene ved selve enheten kan anslås til å beløpe seg til ca x 3 = (inkl. sosiale kostnader). Denne summen fordeles mellom partene ut fra en fordelingsnøkkel. Videre må hver part regne med i snitt 10 % stilling x 3 til deltagelse i de tre ulike faste nettverkene (FoU, opplæring og kvalitet). Dette er beregnet til ca x 3 = (inkl. sosiale kostnader). Det vil også påkomme noen kostnader knyttet til ansattes reisevirksomhet.

49 Gruppen ser for seg tre hovedtyper av finansieringskilder for FoU-enheten: Friske midler en viss andel penger med utgangspunkt i kommunens størrelse (antall innbyggere/antall ansatte). Det betales inn et engangs etableringsbeløp og senere et fast beløp hvert år. Dedikerte ressurser i form av stillingsandel hos aktuelt personell fra kommunene, Høgskolen i Buskerud og VV, for eksempel % stilling for deltagelse i ulike formelle nettverk. Dette bekostes av arbeidsgiver og må inn i de ansattes arbeidsplaner. Eksterne finansieringskilder (ulike prosjektmidler, midler i samhandlingsreformen?) I en oppstartsfase ser vi for oss at det vil det være behov for prosjektmidler til driften av enheten, men disse vil etter en stund ta slutt. Partene må derfor tenke langsiktig i forhold til hvordan enheten skal finansieres. Det er viktig å sikre at kostnadene blir lagt inn i budsjettprosessen ved hver av virksomhetene. Samtidig må man være innstilt på å søke eksterne midler også senere. Spesielt vil det være behov for å søke midler til konkrete FoU-prosjekter da FoU-enheten ikke vil ha økonomisk grunnlag til å kunne tildele slike midler selv. Finansiering av forskning om og for den kommunale helse- og omsorgssektoren skjer blant annet gjennom Forskningsrådets bidrag til helseforskning. Tilskuddet til helseforskning gjennom Forskningsrådet har økt med 66 prosent i perioden , og kanaliseres i stor grad til universitetsog høyskolesektoren. I Forskningsrådet er det øremerkede midler som er særskilt relevant for den kommunale helse- og omsorgssektoren. Dette omfatter programmer som helse- og omsorgstjenester, psykisk helse, rus, folkehelse, utstøting fra arbeidslivet, aldersforskning, geriatri samt pasientrettet klinisk forskning innenfor allmennmedisin (Regjeringen, 2010). Helsedirektoratet, Helsedialog og Fylkesmannen kan være andre aktuelle adressater for søknader om midler til felles prosjekter i regi av FoU-enheten. 6.0 Konklusjon Delprosjektgruppen for FoU anbefaler, ut fra en faglig vurdering, at det opprettes en felles FoU-enhet i form av et fysisk senter plassert på Papirbredden 2. Modellen forutsetter at alle kommunene, samt helseforetaket og høyskolen utpeker representanter som inngår i de tre nettverkene knyttet til FoUenheten (FoU, opplæring og kvalitet). Delprosjektgruppen har gjennom sitt arbeid kartlagt at det finnes en rekke grupper eller faglige nettverk internt i kommunene (jfr. vedlegg 1). Ved å knytte disse personene eller representanter fra disse gruppene sammen på tvers av kommunene og med relevante fagpersoner fra helseforetak og høyskole, kan det legges et godt grunnlag for kompetanseoverføring. En link mellom disse nye ressursteamene og FoU-enhetens nettverk for FoU-ansvarlige kan skape en utviklingsarena for felles FoU-prosjekter. Dette vil igjen kunne bidra til kunnskapsutvikling og økt kvalitet i tjenestene (jfr. modell A). Gruppen mener følgende forutsetninger er viktige for å lykkes med en felles FoU-satsing: forankring og vedtak i ledelsen i alle virksomhetene politiske vedtak i kommunene langsiktig økonomiplanlegging økonomisk forpliktende

50 avklaring av hvem som skal ha arbeidsgiveransvaret for de tre ansatte ved FoU-enheten felles plan for utlysning og ansettelser personalplanlegging frigi personer til å delta i nettverkene kontinuerlig evaluering søke om eksterne midler til en pilot på 2 til 3 år (for eksempel fra Forskningsrådet eller Helsedirektoratet). I pilotperioden vil blant annet følgende oppgaver stå sentralt: o utarbeide visjon og hovedmål for en 3-års periode o utarbeide stillingsbeskrivelser for enhetens ansatte og for personer som skal inngå i de tre nettverkene; FoU, kompetanse og kvalitet o konkretisere rapportens forslag ytterligere gjennom utarbeidelse av felles FoU-, kompetanse- og kvalitetsstrategi o etablering av nettsider og markedsføring o informasjonsarbeid ut i virksomhetene for å sikre engasjement og eierforhold til enheten o utarbeide forpliktende samarbeidsavtaler mellom partene o lage ettårig handlingsplan på grunnlag av utarbeidet strategi o utarbeide et organisasjonskart og formalisere strukturer for samarbeid internt og eksternt o etablere de ulike nettverkene med representanter fra alle deltagende parter o oppstart av virksomheten ved FoU-enheten 6.1 Anbefalinger for videre arbeid Delprosjektgruppen er innforstått med at forslaget om opprettelse av en felles FoU-enhet i form av et senter er ambisiøst, både sett fra et organisatorisk, faglig og økonomisk perspektiv. Vi mener likevel at dette er en riktig løsning på sikt da den vil gi den beste uttelling og effekt av FoU-arbeidet. Dette gjelder særlig mulighetene for å legge et grunnlag for reell samhandling om økt kvalitet i tjenestene. Vi ser imidlertid at det på kort sikt kan bli en utfordring å sikre et tilstrekkelig økonomisk grunnlag for drift av en slik FoU-enhet. En mulig løsning er derfor å tenke seg at det arbeides i tre faser; 1. Etablering av felles FoU-nettverk (jfr. modell B), 2. Pilotprosjekt drevet med i hovedsak eksterne midler (organisert som modell A) 3. Full ordinær drift (modell A). Som en del av arbeidsprosessen har prosjektgruppen gjennomført en høring i egne virksomheter. Høringsuttalelsene er overveiende positive i den forstand at rapporten vurderes som grundig og

51 gjennomarbeidet med flere interessante forslag. Et flertall av høringene støtter også på sikt etableringen av et felles senter for FoU. Både delprosjektgruppens diskusjon og høringsuttalelsene avdekker imidlertid en rekke utfordringer som det er viktig å arbeide videre med i hovedprosjektet. De viktigste gjengis her: Deltagelse i FoU-enheten Mandatet til delprosjektgruppen inkluderer kun 8 kommuner i Drammensregionen. Vestre Viken HF har samarbeidsavtale med 26 kommuner, Høgskolen i Buskerud har i tillegg et ansvar for alle helsetjenester i hele Buskerud fylke/regionen. Det er dermed et problem både for helseforetaket og høyskolen å forankre alt FoU-arbeid til et FoU-senter som kun betjener Drammensregionen. Det er nødvendig i fortsettelsen å drøfte hvordan de andre kommunene kan ivaretas. En mulighet er at man i oppstarten kun inkluderer de 8 kommunene, men på sikt innlemmer de andre. Økonomi Kommunenes økonomiske situasjon fremheves som en klar utfordring både med hensyn til å bidra med midler til etableringen og driften av FoU-enheten, men også med hensyn til å frigi personale med relevant kompetanse og beslutningsmyndighet til å inngå i samarbeidet. Her blir det viktig med klare signaler og satsinger fra ledelsen samt politisk vilje gjennom vedtak som sikrer realisering av enheten. Samordning av FoU-aktiviteter Som rapporten redegjør for, er det allerede en rekke aktører som på ulike måter arbeider med FoU i regionen. Delprosjektgruppen har derfor stilt spørsmål ved behovet for en ny felles FoU-enhet eller om Utviklingssenteret for hjemmetjenester og sykehjem kan ivareta kommunenes behov for FoUvirksomhet. HIBu har allerede i dag et samarbeid med Utviklingssentrene. Det vil uansett bli helt avgjørende for en ny felles FoU-enhet at en har kjennskap til eksisterende aktører og hvilke samarbeidsavtaler som finnes. En foreløpig oversikt over eksisterende avtaler finnes i vedlegg 1. På denne bakgrunn må FoU-enheten formes slik at den blir en nyskapende aktør med en klar agenda. Det er viktig å sikre at det ikke gjøres dobbeltarbeid. Det synes å være et stort behov for samordning av aktiviteter innen FoU-feltet spesielt, men også innen kompetanseutvikling i regionen. Interne forhold Det er stor aktivitet og stadige endringer på mange områder i alle virksomhetene. Dette kan by på utfordringer i samarbeidet grunnet manglende kapasitet til å gå inn i nye relasjoner og oppgaver. Drammen kommune har fem års erfaring med å drive en FoU-enhet innen pleie- og omsorg. Våren 2011 ble det vedtatt at FoU-enheten skal dekke programområdene helse og sosial. Nåværende FoU-enhet vil inngå i en felles utviklingsenhet i kommunen. Drammen kommune arbeider med å få egen organisasjonsmodell på plass og vil derfor ha begrensede muligheter til å bidra aktivt i etableringen av en felles FoU-enhet. Det er viktig at kommunens beslutningstakere er godt orientert om delprosjektets rapport i sitt videre samarbeid, slik at det ikke opprettes doble eller til dels konkurrerende virksomheter innen samme felt. FoU-enhetens beliggenhet En plassering av en felles FoU-enhet på Papirbredden II kan for noen synes lite hensiktsmessig da et overordnet mål for FoU-enheten er å styrke praksisnær utvikling. En plassering av en FoU-enhet på et lokalmedisinsk senter, slik tanken er på Bråset, kan umiddelbart synes hensiktsmessig. Imidlertid kan en oppsplitting med flere små enheter føre til dårligere ressursutnyttelse både

52 faglig og økonomisk. Det er heller ikke, så vidt vi er kjent med, foreslått en liknende enhet i de andre delprosjektgruppene som arbeider med lokalmedisinske tjenester. Samhandlingsreformen Det er fortsatt en rekke uklarheter rundt hva Samhandlingsreformen vil bety for kommunene og deres ansvar, oppgaver og økonomi i fremtiden. Hvilken rolle en felles FoU-enhet vil kunne ha og hvilke konkrete oppgaver som bør prioriteres vil avhenge av de politiske vedtak som fattes fremover. Ut fra delprosjektgruppens kartlegginger synes det relevant å fokusere på områder som psykisk helse og rus, demens og palliasjon. Videre vil elektronisk samhandling og helseteknologi bli viktige tema både innen kompetanseutvikling og forskning. På det siste området vil et samarbeid med bl.a. Arena Helseinnovasjon være meget aktuelt. Evaluering Etablering av en felles FoU-enhet blir en stor og viktig satsing for de involverte. Delprosjektgruppen vil derfor understreke betydningen av at det videre arbeidet følges opp med systematisk evaluering og evt. følgeforskning slik at både prosessen og effekten blir dokumentert.

53 Referanser Asker kommune (2011). Utvikling og etablering av lokalmedisinske tjenester knyttet til Bråset bo - og omsorgssenter. Prosjektmandat pr. 22.mars Drammen kommune (2011). Strategidokument. Handlingsplan Drammensregionen (2009). Forprosjektrapport. Brobyggende helsetjenester i et folkehelseperspektiv. Helhet Nærhet - Kompetanse Frascati - manual (1993). Helse Asker og Bærum (2008). Avtale om hospitering. Bærum kommune og Sykehuset Asker og Bærum HF. Helsedirektoratet (2010). Primærhelsetjenesten. Helsedirektoratet (2010). Utvikling gjennom kunnskap. Strategi for utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - en nasjonal satsing. Overordnet strategi IS-1858 Helsenettverk Lister (2009). Prosjektplan Forankring fryder. Helse- og omsorgsdepartementet (2009). Lov om helsetjenester i kommunen (kommunehelsetjenesteloven). Helse- og omsorgsdepartementet (2009). St.meld. nr. 47( ). Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid. Helse- og omsorgsdepartementet (2011). Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven). Helse Sør- Øst (2008). Målsetting for forskningsstrategi for Helse Sør-Øst RHF Høgskolen i Buskerud (2010). Institutt for forskning innen psykisk helse og rus. Høgskolen i Buskerud (2010). FoU-strategi for Høgskolen i Buskerud, avdeling for helsefag Høgskolen i Buskerud (2011) Presentasjon Vitensenter helse og teknologi hovedmodell. Ledermøte HiBu, Kommunenes Sentralforbund (KS) (2010). Strategisk kompetansestyring i kommunen. Steg for steg. 17%20styrategisk%20kompenseutvikling_kortv_hele.pdf% pdf Lai, L. (2004). Strategisk kompetansestyring. Bergen: Fagbokforlaget. Mehre, K. (2010). Foredrag åpning av utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Helsedirektoratet

54 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (2011). I trygge hender. Nasjonal pasientsikkerhetskampanje. Nordhaug O. og Gooderham P.N. m.fl. (1996) Kompetanse i næringslivet. SNF. Norges forskningsråd (2001): Fra grunnforskning til bedre helse 22 eksempler på at grunnforskning lønner seg. Oslo: Norges forskningsråd, Nortvedt M.W. mfl. (2007). Å arbeide og undervise kunnskapsbasert: en arbeidsbok for sykepleiere. Norsk Sykepleierforbund. Oslo: Regjeringen (2010). Prop. 91 L ( ) Proposisjon til Stortinget html?id= Sandvik, S. O. (2011). Folkehelsesamarbeid i Buskerud. Statskonsult (2001). Strategisk kompetanseutvikling. Vestre Viken (2011). Forskning og utvikling. Forskningsutvalget. Vestre Viken (2011). Forskningsstrategi for Vestre viken HF VV-KHS (2011). Tertialrapport , Kommunehelsesamarbeidet i Vestre Viken. VV-KHS (2011)Vedlegg til tertialrapport, første tertial 2011, Kommunehelsesamarbeidet i Vestre Viken. Prosjektstyret Papirbredden (2010). Videreutvikling av Papirbredden - Drammen kunnskapspark. Forprosjektrapport. Drammen, 20. mai 2010 Ski kommune (2011). Kompetansehjulet Follo. SKI/Fokusomrader-for-ski-kommune/LEVE-I-SKI-HELSE-OG-OMSORG/Toppsaker-Helse-ogomsorg/Kompetansehjulet-i-Follo/ %20endelig%20versjon% pdf Universitetet i Oslo (2011). Den sentrale opplæringsvirksomhet. ansatte/kompetanse/oppleringskomite/om/ Hol kommune (2011). Om Utviklingssenter for sjukeheimar i Buskerud.

55 Vedlegg 2 Modell B: FoU-gruppe m/nettverkskoordinator Samarbeidsavtale mellom de deltagende virksomhetene i FOU-samarbeidet Samarbeidsavtaler/intensjonsavtaler med andre regionale aktører innen FoU Kommunehelsesamarbeide I Drammensområdet Representant fra Øvre Eiker kommune FoU Nettverkskoordinator 100 % stilling Representant fra Røyken kommune Andre aktuelle aktører innen FoU Representant fra Hurum kommune Representant fra Sande kommune Representant fra Svelvik kommune FoUgruppe Befolkningens og kommunehelsetjenestens behov Fordeling av ansvar og oppgaver Representant fra Drammen kommune Representant fra Nedre Eiker kommune Representant Representant fra Lier kommune HiBu Representant Vestre Viken HF??? Beslutninger om felles satsinger

56 Vedlegg 2 Modell B: FoU-gruppe m/nettverkskoordinator Samarbeidsavtale mellom de deltagende virksomhetene i FOU-samarbeidet Samarbeidsavtaler/intensjonsavtaler med andre regionale aktører innen FoU Kommunehelsesamarbeide I Drammensområdet Representant fra Øvre Eiker kommune FoU Nettverkskoordinator 100 % stilling Representant fra Røyken kommune Andre aktuelle aktører innen FoU Representant fra Hurum kommune Representant fra Sande kommune Representant fra Svelvik kommune FoUgruppe Befolkningens og kommunehelsetjenestens behov Fordeling av ansvar og oppgaver Representant fra Drammen kommune Representant fra Nedre Eiker kommune Representant Representant fra Lier kommune HiBu Representant Vestre Viken HF??? Beslutninger om felles satsinger

57 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Lisbeth Annie Nymo Saksmappe: 2012/ /2012 Arkiv: F00 Framtidens omsorgstjeneste - hovedframdriftsplan for utbygging Eikertun. Saksordfører: Hans Kristian Sveaas Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 71/12 Formannskapet /12 Eldreråd /12 Rådet for funksjonshemmede Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger I 2011 ble det gjennomført Mulighetsstudie for Eikertun for å vurdere områdets kapasitet for utbygging og mulige utvidelser og endringer av eksisterende anlegg. Utredningen konkluderer med at eiendommen er stor nok til å dekke det fremskrevne behovet til omsorgstjenestene fram mot Det ble anbefalt at utbyggingen skulle foregå i ulike byggetrinn: Nytt sykehjem i 3 etg. hovedbygg 1 Sansehage Bygningsmessige tilpasninger av dagens hovedbygg Omsorgsboliger for demente Ny hovedinngang, dagavdeling og kantine Utvidelse av sykehjemmet i 3 etg. hovedbygg 2 Fremtidens omsorgstjeneste vurdering av arealbehov Eikertun ble lagt fram som en B-sak i april I Satsingsområde og økonomi ble det vedtatt at det legges inn 20 mill for 2013, 2014 og 2015 for utbygging av Eikertun / bygging av demensboliger. Hensikten med utbyggingen er å utvide kapasiteten på sykehjemsplasser og omsorgsboliger for å gi et godt tilbud til den økende tilveksten av eldre og krav om ny kommunerolle (samhandlingsreformen). Øvre Eiker kommune legger følgende innhold inn i forprosjektet byggetrinn 1: Nytt sykehjem med ca 40 plasser skal inneholde legevakt, akuttplasser, lindrende, rehabilitering og korttidsplasser (korttidsfunksjoner flytter ut fra gamle Eikertun).. 1. etg. Eikertun sykehjem tilpasses til personer med demens. Ny sansehage ved Eikertun sykehjem. Parkeringsanlegg Utomhus Ny prosjektleder startet i september. Styringsgruppe for prosjektet starter opp i oktober. Det er etablert prosjektgruppe og 6 arbeidsgrupper som utarbeider rom- og funksjonsprogram: - Plasser til personer med demens 1. etg Eikertun sykehjem og sansehage - Lindrende avdeling i nytt bygg 1

58 - Korttid- og rehabiliteringsplasser i nytt bygg - Akuttplasser og legevakt i nytt bygg - Fellesfunksjoner for helse- og omsorg - Utomhus og parkering Hovedfremdriftsplanen (vedlegg 1) legges fram som forslag med følgende hovedaktiviteter: Skisse, romprogram og kostnadsoverslag februar 2013 Vedtatt forprosjekt juni 2013 Oppstart bygging desember 2013 Overtagelse mai 2016 Prosjektet er tenkt gjennomført i flere faser, hvor forprosjektet er første fase. Forprosjektet skal vedtas i kommunestyret juni Entrepriseform for gjennomføring er pr. dato uavklart, men forutsettes avklart forut for detaljprosjekt. Byggestart planlegges For å holde fremdriftsplanen gjennomføres det en åpen arkitektkonkurranse, hvor valgt arkitekt sammen med prosjektledelsen og brukergruppene avklarer detaljert romprogram. Vedlegg 1 Hovedfremdrift utbygging Eikertun 2 Mulighetsstudiet for Eikertun Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) B-sak. Fremtidens omsorgstjeneste vurdering av arealbehov Eikertun. Sak 2011/2267 Rådmannens anbefaling Hovedfremdriftsplanen for utbygging av Eikertun godkjennes. Forprosjektet skal vedtas i kommunestyret før oppstart av detaljprosjektet. Begrunnelse Utviklingen av antall eldre og personer med demens gjør det nødvendig å starte utbygging av Eikertun. Samhandlingsreformen vil kreve nye funksjoner, slik at det bør satses på utvikling av et lokalt medisinsk kompetansesenter i Øvre Eiker. 2

59 Hoved frem driftsp lan Eikertun ID Aktivitetsnavn Varighet Start Slutt Halvdel 2, 2012 Halvdel 1, 2013 Halvdel 2, 2013 Halvdel 1, 2014 Halvdel 2, 2014 Halvdel 1, 2015 Halvdel 2, 2015 Halvdel 1, 2016 H 1 Forprosjekt 187 dager? ma on Kontrahering rådgivere 65,7 dager? ma ma Prosjektering 108 dager? ma on Skisse, romprogram og kostnadsoverslag 70 dager ma ma Beslutning og videre forprosjekt 0 mndr ti ti Vedtatt forprosjekt av Styringsgruppe 0 dager fr fr godkjent forprosjekt Kommunestyret 0 dager on on Detaljprosjekt 120 dager to on Anskaffe Entreprenører 70 dager to on Kontrakt entreprenør 0 dager on on Samspill og planleggingsperiode med entreprenør 48 dager? on sø Bygging 544 dager ma to Innflytting, møblering 70 dager fr to Overtagelse 0 dager to to Kommunal møteplan dager on fr Kommunestyremøte februar 0 dager on on Kommunestyremøte april 0 dager on on Kommunestyremøte mai 0 dager on on Kommunestyremøte juni 0 dager on on Kommunestyremøte september 0 dager on on Kommunestyremøte oktober 0 dager on on Kommuenstyremøte november 0 dager on on Kommnuestyremøte desember 0 dager fr fr Formannskapsmøte januar 0 dager on on Formannskapsmøte mars 0 dager on on Formannskapsmøte mai 0 dager on on Formannskapsmøte juni 0 dager ti ti Formannskapsmøte august 0 dager on on Formannskapsmøte september 0 dager on on Formannskapsmøte oktober 0 dager on on Formannskapsmøte november 0 dager on on Aktivitet Eksterne aktiviteter Manuell aktivitet Bare slutt Deling Ekstern milepæl Bare varighet Fremdrift Milepæl Inaktiv aktivitet Manuell sammendragsfremheving Tidsfrist Sammendrag Inaktiv milepæl Manuelt sammendrag Prosjektsammendrag Inaktivt sammendrag Bare start Side 1

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80

81

82

83

84

85