ETABLERING AV FOU-SAMARBEID - DRAMMENSOMRÅDET

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivsaksnr.: Arkiv: Dato: ETABLERING AV FOU-SAMARBEID - DRAMMENSOMRÅDET INNSTILLING TIL... Administrasjonens innstilling: rådmann kommunalsjef/direktør...

2 Saksutredning Hensikt Hensikten med saken er å orientere om, og gi et beslutningsgrunnlag for, inngåelse av et forpliktende samarbeide mellom kommunene i Drammensområdet og Høgskolen i Buskerud knyttet til etablering av FOU (forskning, opplæring og utvikling). Det er et uttrykt ønske fra kommunenes og høgskolens side at også Vestre Viken Helseforetak (VV-HF) vil inngå i det planlagte FOU-samarbeidet. Dette er under vurdering i helseforetaket. Bakgrunn Prosjektet Samhandlingsreformen i Drammensregionen 2012 ble etablert i 2010 som et samarbeidsprosjekt mellom de åtte kommunene i Drammensregionen - Hurum, Røyken, Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Sande og Svelvik - i samarbeid med Vestre Viken HF (VV- HF) og Høgskolen i Buskerud (HiBu) - som likeverdige prosjekteiere. Drammen kommune v/rådmannen var prosjektansvarlig. Prosjektet bygget på forprosjektet Brobyggende helsetjenester i et folkehelseperspektiv (Drammensregionen ), St.melding nr 47 ( ) Samhandlingsreformen, samt nytt lovverk og ny nasjonal helse- og omsorgsplan, som er gjeldende fra Ett av arbeidsområdene var å avklare etableringen av felles forsknings- og utviklingsenhet for kommunehelsetjenesten i Drammensregionen og planer for kompetanseoverføring mellom partene. På grunnlag av dette fikk ble det nedsatt en delprosjektgruppen for FOU som fikk dette som sitt mandat. Delprosjektgruppen besto av medlemmer fra Drammen, Lier, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Sande, Svelvik og Hurum kommuner, Vestre Viken HF og Høgskolen i Buskerud. Røyken kommune var også invitert med i gruppen, men fant ikke mulighet for å delta. Gruppen la i juni 2011 fram en fyldig og gjennomarbeidet prosjektrapport med anbefalinger for organisering av det videre FOU-samarbeidet i Drammensregionen. Prosjektrapporten følger vedlagt (vedlegg 1). Det foreligger to ulike anbefalinger fra gruppa til videre samarbeidsmodell: Modell A: FOU-enhet i form av et felles senter med tre nettverkskoordinatorer på områdene FoU, opplæring og kvalitet Modell B: En nettverksmodell i form av en formalisert FOU-nettverksgruppe der alle partene er representert, og en FOU-koordinator som leder Partene i kommunehelsesamarbeidet avholdt i januar 2012 et overleveringsmøte der anbefalingene ble drøftet. Deltakere var FoU-prosjektgruppa, ledere og øvrige ressurspersoner fra kommunene, høgskolen og helseforetaket. Styringsgruppa for Samhandlingsreformen i Drammensregionen 2012 har deretter drøftet FOU-samarbeidet i flere møter, og har besluttet å gå inn for et videre samarbeide i tråd med anbefalt modell B (se vedlegg 2).

3 Det er iverksatt en prosess for å utarbeide en forpliktende avtale vedrørende et slikt FOUsamarbeide. Alle de åtte kommunene og HiBu ønsker å inngå en slik avtale, med virkning fra Vestre Viken HF vurderer hensiktsmessigheten av å delta i dette konkrete samarbeidet, som en tilleggsavtale til de samarbeidsavtaler 1 helseforetaket og alle kommuner er forpliktet til å inngå per Kommunene skal i henhold til nytt lovverk (Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Lov )) Medvirke til og tilrettelegge for forskning for den kommunale helse og omsorgstjenesten. Dette er et nytt ansvarsfelt å forholde seg til for kommunene. Kommunene stilles fritt til å velge på hvilken måte forskningen skal understøttes, men er forpliktet til å utvise aktivitet på området. Et medvirkningsansvar krever ikke at kommunene selv skal initiere eller finansiere forskning, men kan f.eks. innebære å: Tilgjengeliggjøre data innhentet fra tjenesten til forskningsprosjekter Synliggjøre aktuelle problemstillinger og forskningsbehov for forskningsinstitusjonene Ha oversikt over forskningsaktiviteter i egen kommune Legge plan for hvordan kommunene ønsker å fremme forskning og kunnskapsbasert praksis for de ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten Utvikle samarbeid med andre kommuner Ansvar knyttet til opplæring, fag- og kompetanseutvikling er velkjente satsningsområder, men også på disse områdene er ansvar og samarbeid ytterligere forsterket i nytt lovverk. Alle kommunene har opplæringstilbud og avtaler med aktuelle samarbeidspartnere på disse feltene. De mest sentrale aktørene i regionen innen FoU per i dag er: Utviklingssentrene for sykehjem (Ål) og hjemmetjeneste (Drammen) Senter for omsorgsforskning, Sør Høgskolen i Buskerud Arena helseinnovasjon Vestre Viken HF Disse forholder i større og mindre grad alle kommunene seg til og vice versa. I alle kommunene utarbeides det kompetanseutviklings- og opplæringstilbud på rimelig sammenfallende fagområder. Behov, kapasitet og ressurser varierer. Drammen kommune har, ved etablering av Drammen geriatriske kompetansesenter, og en egen FoU-enhet, ligget langt framme også i nasjonal sammenheng på FoU- området. Drammen har planer om ytterligere videreutvikling på området ved etablering av utviklingsprogrammet Skap gode dager, men ser allikevel betydningen av også å delta i et FOU-samarbeid med de øvrige kommunene i Drammensområdet. Drammen har siden etableringen av sin FoU-enhet i 2006 vært opptatt av å invitere andre kommuner til å delta i opplæringsaktiviteter som blir arrangert. Blant annet er Fagskole i kommunehelsetjeneste et tilbud som flere andre kommuner har sett positivt på. Det er blant annet disse erfaringene som danner grunnlag for å videreutvikle og effektivisere fag- og 1 Samarbeid vedrørende gjensidig kompetanseutvikling, forskning, utdanning, praksis og læretid. Hjemlet i Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Lov ). m.v.

4 kompetanseutvikling og opplæringsaktiviteter i et interkommunalt perspektiv i form av FOUsamarbeid Drammensområdet. Avtale om FOU-samarbeid Kommunene ser en avtale med HiBu, og forhåpentlig også VV-HF, som en operasjonalisering av de intensjonene som ligger i de lovpålagte avtalene mellom den enkelte kommune og VV-HF om samarbeid om gjensidig kompetanseutvikling, forskning, utdanning, praksis og læretid. Et FOUsamarbeide i Drammensområdet er en forsterkning av det samarbeidet som initieres i disse mer generelle og overordnede avtalene. Med Høgskolen i Buskerud, fakultet for helsefag som gjensidig samarbeidspartner vil dette FoU-samarbeidet kunne styrkes ytterligere og gå ut over det avtalene mellom helseforetaket og kommunene legger opp til. Det ligger et solid forarbeide til grunn for å gå videre i dette samarbeidet. Drammensregionprosjektet var i forkant av det samarbeidet som etter hvert er iverksatt som konsekvens av Samhandlingsreformen. Delprosjektgruppe FOU-samarbeid har analysert, kartlagt og vurdert et grunnlag for samarbeide. Dette er et godt grunnlag å arbeide videre på de nærmeste årene. FOU-samarbeidet i Drammensområdet tenkes som en arena for å initiere innovasjonsprosjekter og som bidrag til å avdekke kunnskapsgrunnlag i forhold til helsetjenesteutvikling, pasientforløp, kompetanse- og kvalitetsutvikling. Samarbeidet tenkes inngått for en foreløpig treårs periode, og vil bli løpende evaluert i avtaleperioden. Kommunehelsesamarbeid Drammensområdet 2 vil være styringsgruppe. FOU samarbeidet skal bidra til felles strategisk arbeid. Dette kan innebære: Bistå i å fremskaffe og formidle ny kunnskap. Stimulere til å ta denne i bruk i utøvelse av praksis Være behjelpelig med å dokumentere hva som fungerer og ikke fungerer og stimulere til felles utviklingsarbeid på områder med behov for forbedring Tilrettelegge for samarbeid knyttet til forskning og utvikling, herunder innen velferdsteknologi Ha oversikt over pågående og planlagt forskning på aktuelle fagfelt innen Drammensområdet, og bidra til at slike prosjekt blir praksisrelatert og innenfor områder av interesse for samarbeidspartene Kommunene er innstilt på å avsette ressurser til en FOU-koordinatorfunksjon i inntil ett årsverk og til en FOU-nettverksgruppe. Koordinatorfunksjonen tenkes å være faglig og organisatorisk tilknyttet HiBu, fakultet for helsevitenskap. HiBu bidrar med kontorfasiliteter og annen infrastruktur knyttet til ansettelsesforholdet. FOU-koordinator vil bli tillagt ansvar for å lede og drive en FOU-nettverksgruppe, bestående av representanter for alle samarbeidspartene. Nettverksgruppa og koordinator skal i fellesskap avdekke behov for, planlegge, spre informasjon om og bidra til å gjennomføre kompetanseutviklingstiltak. 2 De åtte kommunenes helse-og sosialsjefer/direktører, samhandlingssjefen ved VV-HF, Drammen sykehus og dekan ved HiBu, fakultet for helsevitenskap (Tidligere styringsgruppe for Samhandlingsreformen i Drammensregionen 2012)

5 Tilbud om kompetanseheving kan blant annet være opplæring ved høgskolens nye Vitensenter gjennom kurs- og konferansevirksomhet, praksisbasert opplæring, fjernundervisning og opplæring i nye teknikker og metoder innenfor forskjellige fagfelt. Opplæringen kan være både teoretisk og praktisk. FoU-prosjektet har kartlagt områder der kommunene anses å ha størst behov for kompetanseutvikling de nærmeste årene. Dette er områder som er sammenfallende med hva som fremheves i sentrale styringsdokumenter og øvrige utredninger. Områder som palliasjon/palliativ (lindrende) omsorg, demens, dokumentasjon, geriatri, ernæring, etikk og forebyggende helsearbeid er særlig aktuelle. Dette vil danne grunnlag for arbeidet i FOU-satsningen i Drammensområdet. Kostnadsfordeling Kostnadene knyttet til etablering av FOU-samarbeid Drammensområdet er beregnet til kr. 1,1 mill. på årsbasis. Dette inkluderer lønn til en 100 % stilling som FOU-koordinator og drift av FOUnettverk. Kommunehelsesamarbeid Drammensområdet foreslår at kostnadene fordeles på de åtte kommunene med en felles deltakerkostnad på kr ,- per kommune, og at restsummen fordeles på kommunene ut fra innbyggertall. Kostnadene på årsbasis vil ut fra denne fordelingen gi slike kostnader for kommunene: Per capita Felles alle kom. Sum kommune per år Hurum Røyken Lier Drammen Svelvik Sande N. Eiker Ø. Eiker TOTALT Kommunehelsesamarbeid Drammensområdet er, på bakgrunn av en søknad om tilskudd til etablering av FOU-samarbeidet, i 2012 tildelt kr ,- i skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Buskerud. Disse midlene vil ikke bli benyttet i 2012, og er overførbare til Kostnadene i 2013 vil av den grunn bli lavere og gir følgende fordeling på de åtte kommunene. Per capita Felles alle kom. Sum kommune i 2013 Hurum Røyken Lier Drammen Svelvik Sande N. Eiker Ø. Eiker TOTALT

6 Kostnadsestimatene ovenfor er å betrakte som foreløpige. Kommunene ønsker å drøfte muligheter for en noe lavere stillingsandel til FOU-koordinator med HiBu, og har et ønske om at høgskolen ser på muligheter for å kombinere koordinatorfunksjonen med øvrige oppgaver i høgskolen for å redusere kostnadene noe. Kommunehelsesamarbeid Drammensområdet ser det imidlertid som vesentlig at den som skal inneha FOU-koordinator funksjonen har de nødvendige faglige og erfaringsmessige kvalifikasjoner til å fylle rollen. Dette må vektlegges i den videre prosessen og man er innstilt på å dekke kostnader for inntil en full stilling. Oppsummering / konklusjon... kommune inngår FOU-samarbeid med de øvrige kommunene i Drammensområdet og Høgskolen i Buskerud. Det er et uttrykt ønske at Vestre Viken helseforetak også finner det formålstjenelig å inngå i samarbeidet. FOU-samarbeid Drammensområdet etableres foreløpig for en treårs periode, med oppstart i Samarbeidet vil løpende bli fulgt opp av Kommunehelsesamarbeid Drammensområdet. Kostnadene ved FOU-samarbeidet deles på de åtte kommunene i samsvar med anbefalt fordelingsmodell. Høgskolen i Buskerud dekker kostnader forbundet med kontorhold og øvrig infrastruktur i tilknytting til engasjement av FOU-koordinator. Rådmannen gis fullmakt til å inngå en treårig avtale som regulerer FOU-samarbeidet. Etablering av FOU-samarbeidet blir en viktig satsing for de involverte. Det er en forutsetning at samarbeidsmodellen følges opp med systematisk evaluering og eventuell følgeforskning, slik at både prosessen og effekten blir dokumentert. VEDLEGG 1. Samhandlingsreformen i Drammensregionen. Felles FoU-enhet. Rapport fra delprosjektgruppe 1 2. Modell B: FoU-gruppe m/nettverkskoordinator

7 Vedlegg 1 Samhandlingsreformen i Drammensregionen Felles FoU-enhet Rapport fra delprosjektgruppe

8 Innhold 1.0 Innledning Tolkning av mandatet sentrale begreper Kartlegging av FoU-aktivitet i regionen Relevante utredningsarbeider Folkehelseutredning Vitensenter helse og teknologi, Papirbredden II Vestre Viken kommunehelsetjenestesamarbeidet (VV-KHS) Aktører innen FoU i regionen Senter for omsorgsforskning, Sør Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjeneste Vestre Viken HF Høgskolen i Buskerud Situasjonsanalyse av behov for kompetanse og FoU Kompetansebehov Organisering av kompetanseutvikling/ opplæring Dagens og morgendagens kompetansebehov i kommunehelsetjenesten Kompetanseoverføring Forsknings- og utviklingsarbeid Dagens organisering av FoU-arbeid Fremtidig behov for FoU Gruppens forslag til felles FoU- enhet Formålet med en felles FoU-enhet FoU-enhetens oppgaver... 33

9 5.2.1 Kompetanseoverføring ulike modeller Organisering av felles FoU-enhet ulike modeller FoU-enhetens beliggenhet Finansiering Konklusjon Anbefalinger for videre arbeid Vedleggsoversikt Vedlegg 1: Oversikt over innsendt informasjon Kompetanse og FoU Vedlegg 2: Avtale om hospitering. Bærum kommune og Sykehuset Asker og Bærum HF Vedlegg 3: Modeller for felles FoU-arbeid

10 Sammendrag Dette arbeidet inngår i prosjektet Samhandlingsreformen Drammensregionen Rapporten omhandler delprosjektgruppe 1: FoU. Gruppen har hatt følgende mandat: Planlegge etableringen av felles forsknings- og utviklingsenhet for primærhelsetjenesten i Drammensregionen Vurdere ulike modeller for kompetanseoverføring mellom partene Gruppen har bestått av representanter fra kommunene Drammen, Nedre og Øvre Eiker, Lier, Hurum, Sande og Svelvik samt Vestre Viken HF og Høgskolen i Buskerud, avdeling for helsefag. Begrepet primærhelsetjenesten har gruppen tolket som kommunehelsetjenesten og det er derfor tatt utgangspunkt i de tjenester og personellgrupper som er omtalt i Lov om kommunehelsetjenesten. Gruppen har samlet informasjon om kommunenes behov for kompetanse og drøftet ulike modeller for kompetanseoverføring. Rapporten redegjør for følgende tiltak som tar sikte på å fremme mer målrettet samarbeid innen kompetanse mellom partene: 1. Avtalefestet hospiteringsordning 2. Felles faggrupper (nettverk) 3. Strategisk kompetansestyring gjennom systematisk felles kompetansearbeid 4. Felles opplæringskomité Rapporten inneholder videre forslag til organisering med beskrivelse av målsetting og oppgaver, beliggenhet og finansiering av en felles FoU-enhet i Drammensregionen. Gruppen har diskutert flere organisatoriske løsninger for et samarbeid innen FoU og gir i rapporten en nærmere beskrivelse av to modeller; Modell A: FoU-enhet i form av et felles senter med tre nettverk for henholdsvis FoUansvarlige, opplæringsansvarlige og kvalitetsansvarlige hvor alle partene er representert. Modell B: Nettverksmodell i form av en formalisert FoU-gruppe med en FoU nettverkskoordinator som leder. FoU-gruppen består av relevante fag-/eller kompetansepersoner fra hver av kommunene. Disse tilknyttes i minst 10 % stilling avhengig av kommunens størrelse. Gruppen anbefaler modell A. Etter gruppens vurdering vil den mest funksjonelle og slagkraftige organiseringen av felles FoU- og kompetansearbeid være gjennom å etablere en felles FoUenhet(modell 1) i form av et fysisk senter. En visualisering av en slik løsning er vedlagt (jfr. vedlegg 3). Det foreslås at FoU-enheten legges til Papirbredden 2 i tilknytning til det planlagte vitensenteret for helse og teknologi. For å være i stand til å ivareta de oppgavene som er skissert i rapporten, foreslår gruppen at det ansettes et team på tre personer; en leder for FoU-enheten, en FoU-koordinator og en kompetansekoordinator. Bakgrunnen for at FoU og kompetanse er delt i to med hver sin ansvarlige, er at gruppen ønsker en likeverdig satsing innen disse områdene. Forslaget om 100 % stillinger grunngis med at vi ser det som helt avgjørende at personene som ansettes er dedikerte i forhold til oppgavene, og at det avsettes nok ressurser til at de kan gjøre en god jobb. Gruppen er innforstått med at den anbefalte modellen er den mest kostnadskrevendem. Dersom et felles samarbeid innen FoU skal lykkes og samtidig bidra til noe nytt, bør det imidlertid satses ordentlig. Det anbefales å etablere en pilot på 2-3 år hvor en søker eksterne midler for å prøve ut modellen.

11 1.0 Innledning Denne rapporten omhandler et delprosjekt i hovedprosjektet Samhandlingsreformen i Drammensregionen Rapporten dokumenterer arbeidet til delprosjektgruppe 1: FoU. Gruppen har bestått av medlemmer fra Drammen, Lier, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Sande, Svelvik og Hurum kommuner, Vestre Viken HF og Høgskolen i Buskerud. Røyken kommune var også invitert med i gruppen, men har ikke møtt. Ett av arbeidsområdene i hovedprosjektet er å avklare etableringen av felles forsknings- og utviklingsenhet for kommunehelsetjenesten i Drammensregionen og plan for kompetanse-overføring mellom partene. På grunnlag av dette fikk delprosjektgruppen for FoU følgende mandat: planlegge etableringen av felles forsknings- og utviklingsenhet for primærhelsetjenesten i Drammensregionen vurdere ulike modeller for kompetanseoverføring mellom partene Delprosjektgruppen for FoU har bestått av følgende deltagere: Birgit Åse W. Solberg, seniorrådgiver Nedre Eiker kommune Bjørg Landmark, FoU-leder Drammen kommune Hege Askestad, rådgiver Lier kommune Turid Sand Borgersen, fagutviklingssykepleier Svelvik kommune Moira Sando, fagkonsulent Sande kommune Grethe Reinhardtsen, rådgiver Hurum kommune (erstattet Elisabeth Herzenberg) Liv Eek/Wenche O. Simensen, tjenesteleder Øvre Eiker kommune Solveig Tørstad, utdanningsleder Vestre Viken HF Anne Grethe Steinsvåg, Høgskolen i Buskerud (HiBu), studieleder/oppdragsansvarlig v/avdeling for helsefag Elisabeth Kaasa fra Vestregionsamarbeidet har deltatt på de tre siste møtene. Kent Wold Christensen, Høgskolen i Buskerud har vært sekretær og Anne Grethe Steinsvåg leder. Arbeidet har pågått fra desember 2010 til juni På tidspunktet for oppstart av gruppens arbeid var det også nedsatt en gruppe som skulle arbeide med en utredning av satsingen innen folkehelseområdet. Leder for dette utredningsarbeidet deltok på det første av delprosjekt-gruppens møter og det har vært kontakt mellom lederne for disse to gruppene også senere i prosessen. Gruppen har hatt 7 møter i tillegg til elektronisk kommunikasjon mellom møtene hvor medlemmene har bidratt med ulike typer dokumenter fra egen virksomhet knyttet til fokus for utredningen. Disse opplysningene fremgår delvis av rapporten og delvis i vedlegg 1. Det har ikke vært etablert formelle referansegrupper/ undergrupper i delprosjektet. Hvert medlem har imidlertid hatt et ansvar for å videreformidle informasjon til, diskutere med og ta med ideer tilbake fra kolleger/ledere. I arbeidets sluttfase ble utkast til rapport sendt ut til intern høring ved deltagernes virksomheter. Innspill fra høringsrunden er innarbeidet i rapporten.

12 2.0 Tolkning av mandatet sentrale begreper I mandatet står det at forsknings- og utviklingsenheten som skal planlegges skal være for primærhelsetjenesten i Drammensregionen. Gruppen diskuterte innledningsvis hva som lå i dette. Formuleringen inneholder to områder som det har vært viktig å avklare: 1. Hvem skal FoU-enheten være til for? Gruppen tolker mandatet som at enheten først og fremst skal etableres ut fra kommunenes behov. I delprosjektgruppen er det imidlertid også representanter fra Vestre Viken og fra Høgskolen i Buskerud, avdeling for helsefag. Det har vært noe uklart hvilken rolle disse partene er tiltenkt i forhold til en FoUenhet for primærhelsetjenesten. En mulighet er å se på disse to partene som ressurser og sentrale samarbeidsaktører for kommunenes FoU-arbeid. En annen mulighet er å tenke seg at det etableres en felles FoU-enhet hvor også disse partene inngår sammen med kommunene. Delprosjektgruppen har i sitt arbeid tatt utgangspunkt i at en FoU-enhet for primærhelsetjenesten, som evt. skal opprettes innenfor rammen av Samhandlingsreformen i Drammensregionen, må ha fokus på samarbeid på tvers og mellom ulike nivåer. Gruppen ser derfor at det er viktig å ha fokus på befolkningens behov for kvalitet i tjenestene og riktig tjeneste på riktig nivå til rett tid som grunnlag for FoU-enhetens virksomhet. I dette bildet vil et formalisert FoU-samarbeid med Vestre Viken, for eksempel knyttet til samhandling og pasientforløp, være av stor betydning både for kommunene og Vestre Viken. For Høgskolen i Buskerud vil et slikt samarbeid være verdifullt gjennom å tilrettelegge for praksisnær forskning, blant annet innen tjenesteutvikling som er et sentralt forskningsområde. En kan også tenke seg at høyskolen kan bidra med viktig følgeforskning knyttet til samhandlingsreformen i Drammensregionen. Gruppen har med andre ord tatt utgangspunkt i at alle parter vil kunne tjene på en felles FoU-enhet selv om denne i mandatet knyttes opp mot primærhelsetjenesten. 2. Hva ligger i begrepet primærhelsetjenesten? I hovedprosjektets beskrivelse av arbeidsområdet FoU brukes begrepet kommunehelsetjenesten mens det i mandatet står primærhelsetjenesten. Det har vært uklart for gruppen hva mandatet legger i endringen til begrepet primærhelsetjenesten, utover at dette dreier seg om den del av helsetjenestene som kommunen har ansvar for å organisere og finansiere (Helsedirektoratet, 2008). Målsettingen med disse tjenestene er at innbyggerne i kommunen skal ha likeverdig tilgang til hjelp til å holde seg friske eller begrense sykdom, hjelp til utredning og diagnostikk ved mistanke om sykdom, hjelp ved akutte situasjoner og få nødvendig behandling og oppfølging (ibid.). For å løse de oppgaver som kommunen er pålagt i Lov om helsetjenester i kommunen (Helse- og omsorgsdepartementet, 2009), skal kommunen sørge for å ha følgende deltjenester: 1. Allmennlegetjeneste, herunder en fastlegeordning 2. Legevaktordning 3. Fysioterapitjeneste 4. Sykepleie, herunder helsesøstertjeneste og hjemmesykepleie 5. Jordmortjeneste 6. Sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie 7. Medisinsk nødmeldetjeneste 8. Transport av behandlingspersonell.

13 Når mandatet peker på at gruppen skal planlegge en felles FoU-enhet for primærhelsetjenesten i Drammensregionen, har vi valgt å tolke dette som det samme som kommunehelsetjenesten. Selv om gruppen i sine diskusjoner har hatt et hovedfokus på pleie- og omsorgstjenestene (jfr. punkt 4 og 6 over), ser vi det som aktuelt å etablere en FoU-enhet som kan ivareta behovet for FoU og kompetanse innenfor alle de lovpålagte tjenestene i kommunene. Et viktig lovpålagt satsingsområde nasjonalt og lokalt, er folkehelsearbeid (Helse- og omsorgsdepartementet, 2011). Vi ser folkehelsearbeid som et naturlig fokus for en felles FoU-enhet, men vil ikke i utredningen gå inn på dette temaet. Det vises til egen rapport fra gruppen som har arbeidet med å utvikle modeller for samarbeid mellom Høgskolen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune, Drammen kommune om folkehelse (Sandvik, 2011) (jfr. kap ). Fastlegene utgjør en viktig del av kommunens helsetjenestetilbud til befolkningen. Deres rolle vil stå sentralt i samhandlingsreformen. Gruppens arbeid har i liten grad fokusert på fastlegenes rolle i en evt. fremtidig FoU-enhet. En felles FoU-enhet bør etter vår oppfatning kunne ses som en viktig arena for å fremme samhandling ikke bare mellom ulike organisasjoner og nivåer, men også mellom profesjoner. Dette skulle tilsi at det også bør vurderes nærmere hvilken tilknytning fastlegene og kanskje spesielt legene som er praksiskoordinatorer, kan ha til en felles FoU-enhet. Den foreliggende utredningen har hatt som mål å se på etableringen av en FoU-enhet samt modeller for kompetanseoverføring. Det har vært viktig for gruppen å diskutere innholdet i begrepene i mandatet for å komme fram til en felles forståelse av disse. Delprosjektgruppen har lagt følgende forståelse av begrepene til grunn for sitt arbeid: Forskning og utvikling Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er en kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn og omfatter også bruk av denne kunnskapen for å finne nye anvendelser (Frascati-manual, 1993). Forskning deles ofte inn i grunnforskning og anvendt forskning (Norges forskningsråd, 2001). Hovedskillet mellom de to går ved formålet med forskningen: Grunnforskning der eksperimentell eller teoretisk virksomhet primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om underliggende grunnlag for fenomener og observerbare fakta, uten sikte på spesiell anvendelse og bruk. Anvendt forskning der virksomhet av original karakter brukes for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelse. Utviklingsarbeid defineres slik: Utviklingsarbeid der eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring benyttes systematisk for å fremstille nye eller vesentlige forbedrede materialer, produkter eller innretninger, eller å innføre nye eller vesentlig forbedrede prosesser, systemer eller tjenester. (Frascati-manual, 1993). Målet med utviklingsarbeid er tjenester av god kvalitet. Forskning er ofte utviklingsarbeid, men utviklingsarbeid innebærer ikke alltid forskning. I utviklingsarbeid anvender man eksisterende kunnskap sammen med praktisk erfaring. Utviklingsarbeid er en forutsetning for kunnskapsbasert praksis,

14 nødvendig for å kunne implementere nasjonale føringer og forskning i praksis, og for å kunne utvikle kompetansen til de ansatte. Utviklingsarbeid kan defineres som systematisk virksomhet rettet mot å utvikle eller videreutvikle modeller, prosesser og systemer med den hensikt å forbedre tjenestene. Med modeller menes beskrivelser og fremstillinger av innholdet i og organiseringen av tjenestene inkludert lokale retningslinjer, prosedyrer, sjekklister osv. (Helsedirektoratet, 2010). Helsetjenestens utøvelse, tilnærming til den enkelte pasient og prioriteringer må bygge på kunnskap. Forskning og utvikling må derfor være en fast og grunnleggende del av helsetjenesten (Drammensregionen, 2009). Gruppen er opptatt av at en fremtidig felles FoU-enhet må ha som mål å drive praksisnær forskning og utviklingsarbeid som bidrar til bedre tjenester for brukerne. Dette innebærer at gruppens forståelse av FoU er i tråd med begrepene anvendt forskning og utviklingsarbeid i henhold til Frascati-manualen. Gruppen er imidlertid opptatt av at det ikke er noen klare grenser mellom forskning og utviklingsarbeid. Det kan ofte være snakk om ulike faser i samme arbeid, med mange fellestrekk. Kunnskapsbasert praksis Ønsket om praksisnær FoU-virksomhet som kommer til nytte i det praktiske arbeidet er også nært forbundet med begrepet kunnskapsbasert praksis. Gruppen ser etableringen av en felles FoU-enhet som en mulighet til å styrke og forbedre praksis slik at den blir kunnskapsbasert. Kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser basert på forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjonen. Kunnskapsbasert praksis innebærer økt bevissthet om, og refleksjon over hvilke informasjonskilder man legger til grunn for handling. Ledelsen har et særlig ansvar for at kunnskapsbasert praksis finner sted og ansvar for å legge til rette for arbeidsmetoder som sikrer at ny kunnskap implementeres i praksis (Drammen kommune, 2011, Nortvedt, 2008)

15 Kunnskapsbasert praksis kan illustreres slik (Nortvedt, 2008): Kompetanseoverføring I forbindelse med delprosjektgruppens oppdrag om å skissere modeller for kompetanseoverføring har det vært nødvendig å klargjøre hva den legger i kompetansebegrepet. Kompetanse er et sammensatt begrep som defineres på ulike måter. Man kan si at kompetanse handler om å være i stand til. Kompetanse kan også forstås som å besitte nødvendige kunnskaper, ferdigheter og holdninger for å mestere oppgaver og mål (Lai, 2004). Å være kompetent innebærer at det er samsvar mellom de oppgaver som skal løses og utøverens kunnskaper og evner. Kompetanse defineres som anvendte og anvendbare kunnskaper, ferdigheter og evner som har bruksverdi i arbeidslivet (Nordhaug og Gooderham m.fl., 1996). For å møte de sammensatte krav til kompetanse som i dag rettes mot primærhelsetjenesten er det av stor betydning at helsetjenesten preges av en kultur der læring verdsettes, fremmes og fornyes. Høy kvalitet i helsetjenesten forutsetter at ansatte har oppdaterte kunnskaper, holdninger og ferdigheter, slik at pasientene mottar virkningsfulle tjenester basert på kunnskap. Store endringer i form av reformer i helse- og sosialtjenesten, demografi og sykelighet i befolkningen, har de siste årene ført til at brukergruppene i kommunehelsetjenesten har endret seg. Dette medfører også at kommunene har behov for å bygge opp kompetanse på nye områder (Drammensregionen, 2009). Nødvendig kompetanse kan oppnås gjennom blant annet kommunesamarbeid i form av kompetanseoverføring mellom kommunene, mellom kommuner og helseforetaket samt mellom kommunene, helseforetaket og høyskolen (jfr. kap. 5). I forprosjektrapporten (Drammensregionen, 2009) understrekes det at hovedprosjektet må drøfte i hvilken grad den felles FoU-enheten, i tillegg til forskning og utviklingsarbeid, også skal ha et ansvar i planleggingen og gjennomføringen av opplæringsvirksomhet. Gruppen definerer opplæring som løpende tiltak som f.eks introduksjon av nyansatte og oppdatering av ansatte med det formål at ansatte skal kunne fungere i sin jobb. Vi ser at opplæringsvirksomhet inngår naturlig som en del av kompetanseutvikling, f.eks i form av utarbeidelse av opplæringsplaner. Rapporten har således ikke noe eget kapittel om opplæring, men det vises til kap.4 for omtale av dette. 3.0 Kartlegging av FoU-aktivitet i regionen I oppstarten av delprosjektgruppens arbeid med å planlegge en felles FoU-enhet, fremkom det et behov for å orientere seg om hvilke aktører som allerede helt eller delvis har FoU innen helsetjenesten

16 som sitt arbeidsområde. Det ble også gjort en gjennomgang av aktuelle utredninger som kunne være relevante i forhold til gruppens arbeid. I dette kapitlet vil den innhentede informasjonen bli presentert. 3.1 Relevante utredningsarbeider Folkehelseutredning I arbeidet med Nasjonal helse- og omsorgsplan vies folkehelse stor oppmerksomhet. I Buskerud og Drammensregionen er mange instanser opptatt av hvordan man best mulig kan møte de helseutfordringene man står overfor. På denne bakgrunn ga dekan ved avdeling for helsefag Høgskolen i Buskerud et mandat om å utvikle modell(er) for samarbeid mellom Høgskolen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune og Drammen kommune om folkehelse. Modellen skulle skissere hvordan en blant annet kunne samarbeide om fagutvikling og forskning innen folkehelse. Det skulle også avklares om partene skulle samarbeide om et fysisk senter for folkehelse på Vitensenteret på Papirbredden II. Forprosjektrapporten for vitensenteret viser blant annet til at det er behov for kompetansesenter for fylker/kommuner for både generelt folkehelsearbeid, men spesielt tilbud om læring og mestring av kroniske sykdommer, pga. at ansvar overføres fra helseforetakene til kommunene Rapporten fra utredningen om folkehelsearbeidet forelå medio mars. Da rapporten inneholder flere aspekter som tangerer delprosjekt FoU, samt at det påpekes at det må avklares hvordan samarbeidet om forskning og fagutvikling i folkehelse skal plasseres ift. den pågående utredningen om FoU samarbeid mellom Høgskolen i Buskerud og primærhelsetjenesten (Sandvik, 2011), velger vi å trekke fram noen momenter fra denne rapporten. Utredningen peker på behovet for å ha en strategi med felles satsingsområder innen folkehelse. Følgende områder blir spesielt nevnt: Psykisk helse og rus Hjemmeboende eldre/personer med demens Ungdom alder Rapporten viser til at psykisk helse og rus er et naturlig satsingsområde som både Drammen kommune og Vestre Viken er opptatt av, samt at Høgskolen i Buskerud har solid kompetanse på området. Folkehelserapporten viser til behovet for samarbeid knyttet til forskning og fagutvikling med sikte på å bli et robust FoU-miljø i folkehelse som systematisk kan drive med fagutvikling og forskning med utgangspunkt i folkehelseutfordringer i regionen. Videre bør det samarbeides om kompetanse, utdanning og formidling (Sandvik, 2011). Rapporten understreker behovet for et permanent fagmiljø i felles lokaler. En slik lokalisering foreslås lagt til Høgskolen i Buskeruds eller vitensenterets planlagte lokaler ved Papirbredden II Vitensenter helse og teknologi, Papirbredden II Avdeling for helsefag ved Høgskolen i Buskerud holder til ved Papirbredden kunnskapspark. Et byggetrinn II på Papirbredden ble påbegynt høsten En av leietakerne her er Høgskolen i Buskerud som planlegger et vitensenter i lokalene. Dette blir et sted for rekruttering av helsepersonell, et sted hvor man kan bruke IKT og prøve seg som for eksempel sykepleier for en dag. Virksomheten ved senteret skal også ha et klart folkehelseperspektiv med fokus på mestring og læring i forhold til livsstilssykdommer. Videre planlegges det å få til et samarbeid med helseforetak, kommune og andre aktører, såkalte helseklynger.

17 I etableringen av trinn 2 er det lagt til grunn at man skulle søke samarbeidsmuligheter mellom FoUmiljøer, undervisningsaktører, næringsliv og offentlig aktører. Følgende planlagte arenaer ses som relevant for delprosjektgruppens arbeid; Vitensenter innen helse: Fokus er læring (mot ulike grupper), samspill mellom aktører, mestring, opplevelse og samhandling. Ansvar: Høgskolen i Buskerud (prosjekteier) i samarbeid med Papirbredden Innovasjon AS (prosjektledelse). Helseinnovasjon: Videreføring av etablerte Arenaprogram for helseinnovasjon med relevante utviklingsoppgaver, inkubatorvirksomhet rettet mot helseinnovasjon mv. Ansvar: Papirbredden Innovasjon AS (se Det finnes en rekke nasjonale og regionale utfordringer som ligger til grunn for arbeidet med et vitensenter, for eksempel behov; rekruttering, forskning og innovasjon samt tverrfaglig samarbeid Det pekes ellers i prosjektrapporten for Vitensenteret på følgende forhold som danner grunnlag for felles behov for infrastruktur: Oslofjordalliansen med Høgskolen i Buskerud i førersete satser på helse og teknologi. Vestre Viken vil bli norgesmester i samhandling. Arena Helseinnovasjon trenger test/visningslokaler. Det foreslås følgende mål for Vitensenter helse og teknologi: Etablere et nasjonalt ledende FoU- og utdanningssenter for helse og teknologi/samhandling. Prosjektet ser for seg følgende innhold i Vitensenter helse og teknologi: FoU Innovasjon Undervisning Samhandling Organisasjonsutvikling og Rekruttering (Høgskolen i Buskerud, 2011) Som det fremgår av denne presentasjonen har prosjekt Vitensenter helse og teknologi mange sammenfallende målsettinger med prosjekt Samhandlingsreformen i Drammensregionen 2012 generelt og delprosjekt FoU spesielt.

18 Prosjektet Papirbredden vitensenter illustreres slik: Vestre Viken kommunehelsetjenestesamarbeidet (VV-KHS) Vestre Viken HF samarbeider med totalt 26 kommuner. Kommunehelseprosjektet ble formelt etablert i 2009, og har tidsramme ut I tillegg til Vestregionens 16 kommuner deltar 10 kommuner i Kongsberg- og Hallingdalsregionen. Kommunehelsesamarbeidet omfatter således de 26 kommunene som ligger i det geografiske nedslagsfeltet til Vestre Viken HF. Ett hovedfokus i prosjektet er å sørge for informasjon og erfaringsutveksling og læring til deltagende kommuner (VV-KHS, 2011). I tråd med dette er det definert et delprosjekt innen VV- KHS i 2011 som er relevant for denne FoU-gruppens mandat: Kartlegging av kommunenes behov for kompetanseutvikling og rekruttering. Oppstart av arbeid med samhandling med utdanningsinstitusjoner og helseforetak om kompetanseutveksling og kompetansebygging (ibid.). Prosjektleder Elisabeth Kaasa ble derfor etterhvert tilknytttet delprosjektgruppen. 3.2 Aktører innen FoU i regionen Delprosjektgruppen er opptatt av at en evt. etablering av en ny felles FoU-enhet bør bygge på et godt kjennskap til aktører som allerede finnes. Dersom den foreslåtte FoU-enheten for primærhelsetjenesten skal ha livets rett må den ha andre oppgaver og egenskaper enn allerede eksisterende organer. I stedet for dobbeltarbeid grunnet lite kjennskap til hverandre, bør det sikres at de ulike aktørene har kjennskap til hverandre og samarbeider for å fremme forskning og utvikling til beste for helsetjenestene i regionen Senter for omsorgsforskning, Sør Senter for omsorgsforskning - Sør er ett av i alt 5 regionale sentre for omsorgsforskning opprettet av Helse- og omsorgsdepartementet. Senteret er etablert som et samarbeid mellom Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark og vil ha som overordnet mål å styrke praksisnær forskning innen omsorgsfeltet. En sentral oppgave for senteret vil være å drive kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og nettverksbygging overfor kommunene i regionen. På denne måten bidrar senteret til kompetanseheving i omsorgssektoren.

19 Senterets primære geografiske nedslagsfelt er fylkene Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud. Senteret er samarbeidspartner med Ål utviklingssenter for sykehjem og utviklingssenter for hjemmebaserte tjenester i Drammen kommune som begge igjen samarbeider med Høgskolen i Buskerud. I dette samarbeidet skal utviklingssenter for sykehjem/hjemmetjenestene utgjøre et bindeledd mellom kommunene og senteret og på denne måten ha en mer bestillerorientert rolle mens senteret skal ha en mer utførende rolle i forhold til forskningen som skal gjøres. Senteret skal også innenfor de til enhver tid eksisterende rammer yte forskningsfaglig bistand til kommuner i regionen. Senteres overordnede mandat er at det skal bidra til kunnskapsutvikling kunnskapsforvaltning kunnskapsformidling (vår utheving) overfor politikere, administrasjon, brukere, utøvere, sivilsamfunn som arbeider inn mot den kommunale omsorgsektor, og overfor utdanningsinstitusjonene som utdanner personell til omsorgssektoren. Av medlemmene i denne delprosjektgruppen for FoU deltar både Drammen kommune og Høgskolen i Buskerud i den faglige referansegruppen til Senter for omsorgsforskning. Gruppen skal sørge for at aktuelle faglige problemstillinger belyses ut fra hvert av medlemmenes faglige og geografiske ståsted. Tanken er at gruppen på denne måten fungerer nettverksskapende på tvers av ulike miljøer Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjeneste Ål bu- og behandlingssenter ble i 2008 tildelt funksjon som undervisningssykehjem i Buskerud. Drammen kommune ble tildelt tilsvarende funksjon for hjemmetjenestene i I november 2010 ble det lagt fram et nytt strategidokument for det som fra januar 2011 skal kalles utviklingssentre. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester skal være pådriver i det lokale arbeidet med kunnskap og kvalitet i eget fylke og er en videreutvikling av satsingen på Undervisnings-sykehjem og Undervisningshjemmetjenester. Ål Bu - og behandlingssenter ble derfor fra nyttår 2010/2011 hetende Utviklingssenter for sjukeheimar, Buskerud (Hol kommune, 2011). Helsedirektoratet (2010) har utarbeidet et strategidokument for å beskrive hensikten med satsingen og direktoratets visjon, mål og føringer for perioden Strategien beskriver også rollene til de ulike aktørene, samarbeid og ansvarsfordeling og evalueringen i slutten av perioden. De primære målgruppene for strategidokumentet er utviklingssentrene og vertskommunene. Dokumentet retter seg også mot de øvrige aktørene og samarbeidspartnerne til utviklingssentrene. Ansatte og beslutningstakere i pleie- og omsorgstjenestene og brukere av tjenestene vil også ha nytte av å kjenne til strategien. Hovedmålet for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester er å være pådriver for kunnskap og kvalitet i sykehjem og hjemmetjenester i fylket. Delmålene for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester er å være: 1) pådriver for fag- og tjenesteutvikling innen lokalt og nasjonalt definerte satsingsområder 2) pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever, lærlinger og studenter 3) pådriver for kompetanseutvikling hos ansatte

20 4) tilrettelegger for forskning og utvikling i helse- og omsorgstjenestene Det er etablert et fag- og samarbeidsråd for uviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjeneste. I dette rådet sitter blant annet både kommuneadministrasjon, virksomhetsledelsen og FoU- ansvarlig ved sykehjem/hjemmetjeneste, helseforetakene og høyskolen. Rådets rolle er å gi innspill til oppfølging av resultater av fagutvikling og forskning og planlagte erfaringsutvekslinger. Rådet møtes mellom 2-4 ganger i året (Helsedirektoratet, 2010) Vestre Viken HF Vestre Viken er en del av Helse Sør-Øst RHF. Det regionale foretaket har med utgangspunkt i helseforetakenes forskningsprofiler utpekt prioriterte forskningsområder som underbygger alle deler av spesialisthelsetjenesten. Helse Sør-Øst har som mål et styrket og videre formalisert samarbeid med universitetene og høyskolene. I forskningsstrategien for Helse Sør-Øst RHF ( ) mål 1 står det blant annet: Medisinsk og helsefaglig forskning i Helse Sør-Øst fører til kunnskap, kompetanse og utviklingsevne som grunnlag for spesialisthelsetjenester av høy kvalitet (Helse Sør- Øst, 2008). På grunnlag av Helse Sør-Østs forskningsstrategi har Vestre Viken utviklet sin egen strategi for perioden Følgende er relevant for delprosjektgruppe FoU: Helseforskning er viktig for å fremskaffe ny kunnskap og bidra til økt kompetanse, slik at helsetjenesten blir mest mulig kunnskapsbasert. Alle helseforetak har medisinsk og helsefaglig forskning som én av sine fire lovpålagte hovedoppgaver, og er av Helse- og omsorgsdepartementet tillagt ansvar for klinisk pasientrettet forskning. Alle sykehus har samlet ansvar for å utvikle forskning med utgangspunkt i pasientnære kliniske problemstillinger, translasjonsforskning som bidrar til implementering i praksis, epidemiologiske prosjekter og helsetjenesteforskning, inkludert forskningsmessig utnyttelse av behandlingskvalitetsregistrene (Vestre Viken, 2011). Ett av satsingsområdene for forskning i Vestre Viken er samhandlingsforskning. Om dette står det i strategien: I følge oppdragsdokumentet for 2010 fra Helse Sør-Øst skal Vestre Viken HF innenfor egne rammer legge til rette for samhandlingsforskning i tråd med HODs føringer. Vestre Viken har nå to forskningsprosjekter innen samhandling. Videre understrekes det at det skal satses på forskningsaktivitet innen områder begrunnet i helseforetakets fremtidige utfordringer eller befolkningsgrunnlag. Eksempler på det sistnevnte kan være avhengighetsproblematikk, den eldre pasienten, demens og hukommelse, flerkulturell forståelse, overvekt og diabetes, habilitering og rehabilitering, samt forebygging og tidlig intervensjon hos barn og ungdom (Vestre Viken, 2011) Høgskolen i Buskerud Høyskolens avdeling for helsefag har to forskningsprogrammer; ett innen psykisk helse og rus, og ett innenfor området eldreomsorg/palliasjon. Fremtidige satsinger for avdelingens FoU-arbeid er innen følgende områder: Eldre og mennesker med langvarige og sammensatte helseproblemer Helsefremmende arbeid Tjenesteutvikling (Høgskolen i Buskerud, 2011)