Møteinnkalling. Verran kommune. Formannskapet MALM Tlf.: Utvalg: Verraparken, møterom: Flage. Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Verran kommune 7790 MALM Tlf.: Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: Tidspunkt: 10:00 Verraparken, møterom: Flage Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Malm Bjørn Skjelstad /s/ Ordfører Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Dokumenter er utlagt til offentlig ettersyn på servicetorget.

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 29/13 Innhold Referatsaker Unntatt off. RS 61/13 Oversending av Meld.St. 13( ) Ta heile Noreg i bruk - Distrikts- og regionalpolitikken RS 62/13 RS 63/13 RS 64/13 RS 65/13 RS 66/13 RS 67/13 RS 68/13 RS 69/13 RS 70/13 RS 71/13 RS 72/13 RS 73/13 RS 74/13 RS 75/13 RS 76/13 RS 77/13 RS 78/13 RS 79/13 RS 80/13 RS 81/13 RS 82/13 RS 83/13 RS 84/13 RS 85/13 RS 86/13 Tilsagnsnr. KRD Regionalt Utviklingsprogram for Nord-Tr.lag Tilsagnsbrev Regionalt fond V 25/224 Ferdigattest for oppføring av tilbygg fritidsbolig V 11/2 - tillatelse til tiltak etter pbl 20-2 for oppføring av frittligende garasje på boligeiendom V 65/9 og 34 -Tillatelse til tiltak etter PBL 20-2 for riving av eksisterende uthus med garasje og oppføring av nytt uthus med garasje i kjeller V 3/5 - Tillatelse til tiltak etter pbl 20-2 for riving av uthus V 68/18 - Tillatelse til tiltak etter pbl 20-2 for oppføring av terrasse m/tak og carport V 5/1/28 - Ferdigattest for oppføring av tilbygg til bolighus med terrasse og inngangsparti. V 25/322 - Tillatelse til tiltak etter pbl 20-2 for fasadeendring av fritidsbolig V 9/95 - Ferdigattest for oppføring for utvidelse av terrasse og oppføring av vinterhage. V 25/379 - Tillatelse til tiltak etter Bl 20-1 for oppføring av fritidsbolig og og uthus. Søknad om disp snøscooter etter 5 e - Jarl Karlsen Søknad om dispensasjon motorferdsel 5 c og e Søknad om disp. snøscooter 5 c - Gunnar Tangstad Søknad om disp. motorferdsel 5c - Per Norum Søknad om disp snøscooter etter 5 e - Ole Kulstadvik Søknad om disp snøscooter etter 5e - Bjørn Tveraas Søknad om disp snøscooter etter 5e - Asbjørn Dolmseth Søknad om disp. motorferdsel 5c - Roger Bakk Søknad om disp snøscooter 5C - Odd Idar Askim Søknad om disp. motorferdsel 5 c - Arnt Langmo Søknad om disp. motorferdsel 5 e - Arnt Langmo Søknad om disp. fra lov om motorferdsel 5c - Harald Tangvold Søknad om disp.motorferdsel 5c - Jostein Landsem Dispensasjon til motorisert ferdsel i utmark og vassdrag 6 - transport av materialer og utstyr Dispensasjon til motorisert ferdsel i utmark og vassdrag 5 - transport

3 av ved RS 87/13 Dispensasjon til motorisert ferdsel i utmark og vassdrag 5C - transport av bagasje og utstyr til egen hytte RS 88/13 Skuterløyve - Ole Anders Iversen, Idar Iversen, RS 89/13 Søknad om disp. motorferdsel 5 b - ***** ***** X RS 90/13 Søknad om disp for bruk av snøscooter etter 5 b - ***** ***** ***** X PS 30/13 ÅRSRAPPORT VERRAN KIRKELIGE RÅD PS 31/13 Årsmelding Eldres Råd 2012 PS 32/13 PS 33/13 PS 34/13 PS 35/13 Søknad om fritak fra politiske verv - Arne Overrein Valg av nytt medlem/varamedlem etter at Kristian Lunde Jenssen ble leder i kontrollutvalget Justering av varamannslista til Formannskapet og Kommunestyret Rapportering på kompetanse og planverk PS 36/13 Høringsuttalelse fylkevegplan PS 37/13 PS 38/13 PS 39/13 Salg av utmarkseiendommen Fergeli, gnr. 25, bnr. 2 i Verran kommune Forskrift om kretsgrenser - endring av skolekretsene Verrastranda og Follafoss FORBEREDENDE ARBEID / VURDERING VEDR. BUDSJETTJUSTERING 2013

4

5 PS29/13Referatsaker

6 DET KONGELEGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT Fleire adressatar 0 VOrt Dykkarref Vårref Dato 13/ mars 2013 Oversending av Meld. St. 13 ( ) Ta heile Noreg i bruk Distriktsog regionalpolitikken Melding til Stortinget nr. 13 ( ) Ta heile landet i bruk- Distrikts-og regionalpolitikkenblei lagd fram 1. mars Vedlagt følgjer eksemplar av meldinga Vedlagt er også eksempelsamlinga Aktiv distrikts-og regionalpolitikk,som også inkluderer ein kortversjon av meldinga. Fleire eksemplar kan tingast ved å ta kontakt med Servicesenteret for departementa, anten via e-post publikasjonshestillin. CiJdss.dep.noeller telefon Meldinga er også lagd ut på nettsidene til departementet, jf. Med helsing Bjørn Barvik (e.f.) avdelingsdirektør Mads Munkejord seniorrådgjevar Dette dokurnenteter elektroniskgodkjentog sendes uten signatur. Vedlegg: Meld.St. 13( )Ta heilelandeti bruk Distrikts-ogregionalpolitikken Aktiv distrikts-ogregionalpolitikk Kortversjonav Meld.St. 13 ( ) Postadresse Kontoradresse Sakshandsamar Mads Munkejord postunottak@krd.dep.no Telefon Org no

7 - et ansvar for FYLKESTINGET i Nord-Trøndelag Steinkjer kommune Postboks STEINKJER Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 13/ Jorunn Braseth Tilsagnsnr: KRD Regionalt Utviklingsprogram for Nord-Trøndelag Tilsagnsbrev Regionalt fond Økonomisk ramme regionalt fond 2013 Nord-Trøndelag fylkeskommune overfører kr som ramme for regionalt fond for INVEST for Føringer for forvaltning av Regionalt/Kommunalt fond Forvaltningen av fondet skal gjennomføres i samsvar med Regionalt Utviklingsprogram for 2013 (RUP) vedtatt av Fylkestinget 6.desember De regionale målene for utviklingspolitikken er slått fast i RUP Følgende vilkår gjelder for forvaltningen av fondet: Fondet skal anvendes i tråd med RUP. Det forutsettes at kommunenes eget næringsapparat tar aktivt del i forvaltningen av fondet. Midler fra fondet kan ikke brukes til ordinære kommunale driftsoppgaver. KRDs retningslinjer for kap. 551 postene 60 og 61 gjelder for fondet. Hovedmålet i Regionalt Utviklingsprogram for perioden er; Næringsvekst i Nord-Trøndelag RUP har 3 strategiske innsatsområder; Infrastruktur og næringsnettverk Rekruttering til nordtrøndersk arbeids- og næringsliv Kompetanse for framtidig næringsvirksomhet Disse innsatsområdene er føringer for INVEST sitt arbeid med å gjennomføre Regionalt Utviklingsprogram % av midlene skal gå til prosjekter der målet direkte eller indirekte er næringsperspektiv. Nord-Trøndelag fylkeskommune Orgenhet: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Regional Utviklingsavdeling Seilmakergata postmottak@ntfk.no Postadresse: 7735 STEINKJER Postboks 2560 Org. nr.: Bankkonto: Internet: 7735 STEINKJER

8 For øvrig vises det til RUP 2013, kap Det skal utarbeides vedtekter for bruken av midlene. Når det gjelder rapportering og utbetaling, vises det til tildelingsbrevets vedlegg 2. Det kreves at rapport for 2012 må være innlevert før tilsagnet kan utbetales. Samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunene Kommunene i Nord-Trøndelag har en sentral rolle i RUP, og fylkeskommunen vil fortsatt utvikle RUP i nært samarbeid med kommunene. Årlig gjennomføres regionale møter med alle kommunene i fylket for operasjonalisering og innspill. I tillegg inviteres kommunene til et felles møte hver høst for drøfting av forslag til RUP. Kommunene deltar også i RUPpartnerskapet gjennom KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon). Fylkeskommunen deltar på regionrådenes møter. Fylkeskommunen tildeler regionale/kommunale fond til kommunene hvert år gjennom RUP. Det vises ellers til vedlegg 3, Retningslinjer for bruk av regionale/kommunale fond Faglig veiledning I tillegg til tildelingen av regionale/kommunale fond vil Nord-Trøndelag fylkeskommune bidra med faglig bistand etter behov. Dette følges også opp gjennom fylkeskommunens og kommunenes felles arena Nord-Trøndelag Forum for Næringsutvikling. Me hils e rvik esråd for regional utvikling og kultur Kopi: Inderøy kommune Verran kommune Steinkjer Næringsselskap v/gunn Tangstad Vedlegg: Avtale om bruk av fond Rapportering og utbetaling av regionale/kommunale fond Retningslinjer for bruk av regionale/kommunale fond Regionalt Utviklingsprogram for

9 Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Plan- og byggesak Vår dato Vår referanse /667-4 Saksbehandler Espen Høy, dir.tlf Deres referanse Thorvlad Th-Kvernland Holdervegen MALM V 25/224 Ferdigattest for oppføring av tilbygg fritidsbolig Gnr/Bnr/Fnr/Snr.: Adresse: 25/224/ Holden, 7790 Malm Tiltakshaver: Thorvald Th-Kvernland, Holervegen 37, 7790 Malm Tiltakets art: Tilbygg til fritidsbolig Bruksareal i m2: 9 Kommunen har mottatt søknad om ferdigattest fra tiltakshaver for ovennevnte tiltak. Det bekreftes at kontroll er foretatt med tilfredsstillende resultat i samsvar med gitt tillatelse og krav gitt i eller i medhold av lov om planlegging og byggesaksbehandling. Vedtak: Med hjemmel i Lov om planlegging og byggesaksbehandling utstedes med ferdigattest for tiltaket. Tiltaket finnes utført i samsvar med lov, forskrift og bestemmelser samt kommunens tillatelse gitt den , med endring av vindu på vestveggen som beskrevet i ferdigmeldingen. Klagerett: Vedtaket kan påklages, jfr. Forvaltningslovens 28. Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet kom fram. Klageinstans er fylkesmannen. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer (se i øvre høyre hjørne på side 1). Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Vedtaket refereres i førstkommende formannskapsmøte. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Alf Petter Reitan /s/ Konst. enhetsleder samfunnsutvikling Espen Høy Ingeniør byggesak Kopi: Matrikkelfører Verran kommune Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1, 7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

10 Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Plan- og byggesak Vår dato Saksnummer / Saksbehandler Espen Høy, dir.tlf Deres referanse Gunn Marion Aarmo Sundbygda 7790 MALM V 11/2 - tillatelse til tiltak etter pbl 20-2 for oppføring av frittliggende garasje på boligeiendom Gnr/Bnr/Fnr/Snr.: Adresse: 011/002 Nygård, 7790 MALM Tiltakshaver: Gunn Marion Aarmo Tiltakets art: Oppføring av frittstående garasje med loft Bebygd areal i m2: 60,5 Det vises til søknad om tiltak uten ansvarsrett registrert mottatt her for oppføring av frittstående garasje på boligeiendom. Siste dokument til saken er søknad om tillatelse til tiltak som ovennevnt med tilhørende dokumentasjon. Tiltakshaver er kontaktet vedrørende utnyttelse av loftsarealet. Verran kommune har fattet følgende administrative Vedtak: 1. Med hjemmel i lov om planlegging og byggesaksbehandling (pbl 2008) 21-4 jfr 20-2, gis tillatelse til tiltaket som omsøkt. Tiltaket omfatter oppføring av frittstående garasje på boligeiendom. Garasjen føres opp som bindingsverkskonstruksjon med saltak. Garasjen føres opp med et grunnareal på 60,5 m 2 og innredes med loft. 2. Tillatelsen gis på følgende vilkår: Tegninger vedlagt søknaden og godkjent av kommunen legges til grunn for tillatelsen. Loftarealet benyttes som lagerareal. Arbeidet skal gjennomføres i tråd med bestemmelsene gitt i lov om planlegging og byggesaksbehandling og tilhørende forskrifter. Tillatelsen taper sin gyldighet hvis arbeidet ikke er satt i gang innen 3 år. Det samme gjelder hvis arbeidet innstilles i lengre tid enn 2 år. Saksopplysninger: Tiltak: Oppføring av frittstående Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1, 7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

11 Saksnr. -2 Planstatus: Arealdelen av kommuneplan for Verran kommune Planformål: LNF-område sone C, tillatt spredt boligbygging Høringsinstanser: Ingen Tegningsliste: Tegninger vedlagt søknaden legges til grunn for behandling av søknaden. Saksvurdering: Bygningsmyndigheten har gjennomgått dokumentasjonen i søknaden og vurderer den som tilstrekkelig til å foreta behandlingen. Tiltaket omfatter oppføring av frittstående garasje på boligeiendom. Garasjen føres opp som bindingsverkskonstruksjon med saltak. Garasjen føres opp med et grunnareal på 60,5 m 2 og innredes med loft. Tiltaket er i samsvar med gjeldende plan for området og det foreligger ingen innsigelser eller protester på omsøkt tiltak Øvrige opplysninger: Kulturminner: Dersom det under arbeidene påtreffes kulturminner av noe slag, må arbeidet stanses og vernemyndighetene varsles jfr. kulturminnelovens bestemmelser. Behandlingsgebyr: For behandling av søknaden skal det betales gebyr for saksbehandling jfr. gjeldende betalingsregulativ og vedlagte fakturagrunnlag. Faktura på beløpet vil bli utsendt i eget brev fra økonomikontoret. Ferdigattest/midlertidig brukstillatelse: Når tiltaket er ferdigstilt, sendes vedlagte søknad om ferdigattest til kommunen. Alternativt kan det søkes om midlertidig brukstillatelse. Tiltaket skal ikke tas i bruk før ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse foreligger. Klagerett: Vedtaket kan påklages, jfr. Forvaltningslovens 28. Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet kom fram. Klageinstans er fylkesmannen. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer (se i øvre høyre hjørne på side 1). Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Vedtaket refereres i førstkommende formannskapsmøte. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Alf Petter Reitan /s/ Konst. enhetsleder samfunnsutvikling Espen Høy Ingeniør byggesak Side 2 av 2

12 Side 3 av 3 Saksnr. -2

13 Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Plan- og byggesak Vår dato Saksnummer / Saksbehandler Espen Høy, dir.tlf Deres referanse Tor Eilif Sjømark Håkon Sverressons veg 6B 7051 TRONDHEIM V 65/9 og 34 -Tillatelse til tiltak etter PBL 20-2 for riving av eksisterende uthus med garasje og oppføring av nytt uthus med garasje i kjeller Gnr/Bnr/Fnr/Snr.: 065/009 og 034 Tiltakshaver: Tor Eilif Sjømark Tiltakets art: Uthus med garasjedel i kjeller Adresse: Verrastranda, 7796 FOLLAFOSS Bruksareal i m2: 114 Det vises til søknad om tiltak uten ansvarsrett registrert mottatt her vedrørende riving av eksiterende uthus med garasje og oppføring av nytt uthus med garasjedel i kjeller. Siste dokument til saken er søknad om tillatelse til tiltak som ovennevnt med tilhørende dokumentasjon. Verran kommune har fattet følgende administrative Vedtak: 1. Med hjemmel i lov om planlegging og byggesaksbehandling (pbl 2008) 21-4 jfr 20-2, gis tillatelse til tiltaket som omsøkt. Tiltaket omfatter riving av eksisterende uthus med garasjedel i kjeller og oppføring av nytt uthus med garasjedel i kjeller. Uthuset vil få et bebygd areal på 65 m 2. Garasje delen føres opp av betong og mur og uthusdelen føres opp av bindingsverk med saltakskonstruksjon. Bygningen føres opp på samme sted med samme avstand fra FV 720 som eksisterende bygning. Bygningsmyndighetene har innhentet muntlig tillatelse fra Statens Vegvesen for aksept av plasseringen. 2. Tillatelsen gis på følgende vilkår: Tegninger og situasjonsplan vedlagt søknaden som er godkjent av kommunen legges til grunn for tillatelsen. Det forutsettes at etasjeskille mellom garasje og uthusdel føres opp som branncellebegrensende bygningsdel REI 30 eller bedre og i tillegg utføres som gasstett konstruksjon. Statens vegvesen setter som en forutsetning for plasseringen av bygningen at tiltakshaver påtar seg alt ansvar og ikke fremmer krav til vegmyndighetene for skader som måtte oppstå på bygningen som følge av vegtrafikk og vegvedlikehold ol. Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1, 7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

14 Saksnr. -2 Arbeidet skal gjennomføres i tråd med bestemmelsene gitt i lov om planlegging og byggesaksbehandling og tilhørende forskrifter. Tillatelsen taper sin gyldighet hvis arbeidet ikke er satt i gang innen 3 år. Det samme gjelder hvis arbeidet innstilles i lengre tid enn 2 år. Saksopplysninger: Tiltak: Riving av eksisterende uthus med garasjedel i kjeller og oppføring av ny med samme plassering. Planstatus: Arealdelen av kommuneplan for Verran kommune Planformål: LNF område sone C (Hovedveger) Avstand til vegmidte: 10,5 meter Høringsinstanser: Statens vegvesen, Gunnar Johansen har over telefon gitt muntlig tillatelse med forbehold som vist i vedtak. Tegningsliste: Situasjonsplan og tegninger vedlagt søknaden legges til grunn for behandlingen. Saksvurdering: Bygningsmyndigheten har gjennomgått dokumentasjonen i søknaden og vurderer den som tilstrekkelig til å foreta behandlingen. Tiltaket omfatter riving av eksisterende uthus med garasjedel i kjeller og oppføring av nytt uthus med garasjedel i kjeller. Uthuset vil få et bebygd areal på 65 m 2. Garasje delen føres opp av betong og mur og uthusdelen føres opp av bindingsverk med saltakskonstruksjon. Bygningen føres opp på samme sted med samme avstand fra FV 720 som eksisterende bygning. Bygningsmyndighetene har innhentet muntlig tillatelse fra Statens Vegvesen for aksept av plasseringen. Uthusdelen innredes som lager og hobbyrom. Tiltaket er i samsvar med gjeldende plan for området og det foreligger ingen protester eller innsigelser på omsøkt tiltak. Øvrige opplysninger: Kulturminner: Dersom det under arbeidene påtreffes kulturminner av noe slag, må arbeidet stanses og vernemyndighetene varsles jfr. kulturminnelovens bestemmelser. Behandlingsgebyr: For behandling av søknaden skal det betales gebyr for saksbehandling jfr. gjeldende betalingsregulativ og vedlagte fakturagrunnlag. Faktura på beløpet vil bli utsendt i eget brev fra økonomikontoret. Ferdigattest/midlertidig brukstillatelse: Når tiltaket er ferdigstilt, sendes vedlagte søknad om ferdigattest til kommunen. Alternativt kan det søkes om midlertidig brukstillatelse. Tiltaket skal ikke tas i bruk før ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse foreligger. Side 2 av 2

15 Saksnr. -2 Klagerett: Vedtaket kan påklages, jfr. Forvaltningslovens 28. Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet kom fram. Klageinstans er fylkesmannen. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer (se i øvre høyre hjørne på side 1). Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Vedtaket refereres i førstkommende formannskapsmøte. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Alf Petter Reitan /s/ Konst. enhetsleder samfunnsutvikling Espen Høy Ingeniør byggesak Side 3 av 3

17 Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Plan- og byggesak Vår dato Saksnummer / Saksbehandler Espen Høy, dir.tlf Deres referanse Jan Vada Gruvemyra BÆRUMS VERK V 3/5 - Tillatelse til tiltak etter pbl 20-2 for riving av uthus Gnr/Bnr/Fnr/Snr.: 003/005 Tiltakshaver: Jan Vada Tiltakets art: Riving av hele bygget Adresse: Vadheim, 7790 MALM Bebygd areal i m2: 116 Det vises til søknad om tiltak uten ansvarsrett registrert mottatt her for riving av uthus på boligeiendom Siste dokument til saken er søknad om tillatelse til tiltak som ovennevnt med tilhørende dokumentasjon Verran kommune har fattet følgende administrative Vedtak: 1. Med hjemmel i lov om planlegging og byggesaksbehandling (pbl 2008) 21-4 jfr 20-2, gis tillatelse til tiltaket som omsøkt. Tiltaket omfatter riving og sanering av gammelt uthus på boligeiendom. 2. Tillatelsen gis på følgende vilkår: Bilder og situasjonsplan vedlagt søknaden og godkjent av kommunen legges til grunn for tillatelsen. Rivningsmaterialer som ikke skal gjenbrukes eller som er å betrakte som spesialavfall skal bringes til godkjent avfallsmottak Arbeidet skal gjennomføres i tråd med bestemmelsene gitt i lov om planlegging og byggesaksbehandling og tilhørende forskrifter. Tillatelsen taper sin gyldighet hvis arbeidet ikke er satt i gang innen 3 år. Det samme gjelder hvis arbeidet innstilles i lengre tid enn 2 år. Saksopplysninger: Tiltak: Riving av gammelt uthus på boligeiendom Planstatus: Arealdelen av kommuneplan for Verran kommune Planformål: LNF-område sone C Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1, 7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

18 Saksnr. -2 Høringsinstanser: Ingen Tegningsliste: Situasjonsplan og bilder vedlagt søknaden legges til grunn for behandling av søknaden. Saksvurdering: Bygningsmyndigheten har gjennomgått dokumentasjonen i søknaden og vurderer den som tilstrekkelig til å foreta behandlingen. Tiltaket omfatter riving av uthus beliggende på boligeiendom. Uthuset er oppført av trekonstruksjoner i 2 plan og loft. Taket er tekket med korrugerte plater av stål. Ytterveggen er kledd med låvepanel. Bygningen er opprinnelig oppført som en fjøsbygning, men er benyttet som uthus. Bygningen har ei grunnflate på 116 m 2. Tiltaket er i samsvar med gjeldende plan for området og det foreligger ingen innsigelser eller protester på omsøkt tiltak. Øvrige opplysninger: Kulturminner: Dersom det under arbeidene påtreffes kulturminner av noe slag, må arbeidet stanses og vernemyndighetene varsles jfr. kulturminnelovens bestemmelser. Behandlingsgebyr: For behandling av søknaden skal det betales gebyr for saksbehandling jfr. gjeldende betalingsregulativ og vedlagte fakturagrunnlag. Faktura på beløpet vil bli utsendt i eget brev fra økonomikontoret. Ferdigattest/midlertidig brukstillatelse: Når tiltaket er ferdigstilt, sendes vedlagte søknad om ferdigattest til kommunen. Alternativt kan det søkes om midlertidig brukstillatelse. Tiltaket skal ikke tas i bruk før ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse foreligger. Klagerett: Vedtaket kan påklages, jfr. Forvaltningslovens 28. Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet kom fram. Klageinstans er fylkesmannen. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer (se i øvre høyre hjørne på side 1). Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Vedtaket refereres i førstkommende formannskapsmøte. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Alf Petter Reitan /s/ Konst. enhetsleder samfunnsutvikling Espen Høy Ingeniør byggesak Side 2 av 2

20 Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Plan- og byggesak Vår dato Saksnummer / Saksbehandler Espen Høy, dir.tlf Deres referanse Rene Poschmann Verrastranda 7796 FOLLAFOSS V 68/18 - Tillatelse til tiltak etter pbl 20-2 for oppføring av terrasse m/tak og carport Gnr/Bnr/Fnr/Snr.: 068/018 Tiltakshaver: Rene Poschmann Tiltakets art: Oppføring av Carport og terrasse m/takoverbygg Adresse: Verrastranda, 7796 FOLLAFOSS Bebygd areal i m2: 80 Det vises til søknad om tiltak uten ansvarsrett registrert mottatt her for oppføring av carport og terrasse med takoverbygg på bolighus. Siste dokument til saken er søknad om tillatelse til tiltak som ovennevnt med tilhørende dokumentasjon Verran kommune har fattet følgende administrative Vedtak: 1. Med hjemmel i lov om planlegging og byggesaksbehandling (pbl 2008) 21-4 jfr. 20-2, gis tillatelse til tiltaket som omsøkt. Tiltaket omfatter oppføring av carport og terrasse med takoverbygg på bolighus. Carporten får et bebygd areal på 80 m 2 og føres opp av bindingsverk i tre med takkonstruksjon som pulttak. Terrassen føres opp av trykkimpregnerte materialer med overbygd takkonstruksjon utført som pulttak med valm. Terrassen får et bebygd areal på 46 m Tillatelsen gis på følgende vilkår: Tegninger og situasjonsplan vedlagt søknaden og godkjent av Verran kommune legges til grunn for tillatelsen. Arbeidet skal gjennomføres i tråd med bestemmelsene gitt i lov om planlegging og byggesaksbehandling og tilhørende forskrifter. Tillatelsen taper sin gyldighet hvis arbeidet ikke er satt i gang innen 3 år. Det samme gjelder hvis arbeidet innstilles i lengre tid enn 2 år. Saksopplysninger: Tiltak: Oppføring av carport og terrasse med takoverbygg Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1, 7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

21 Saksnr. -2 Planstatus: Arealdelen av kommuneplan for Verran kommune Planformål: LNF område sone C, hvor spredt boligbygging er tillatt. Høringsinstanser: Ingen Tegningsliste: Situasjonsplan og tegninger vedlagt søknaden legges til grunn for behandling av søknaden. Saksvurdering: Bygningsmyndigheten har gjennomgått dokumentasjonen i søknaden og vurderer den som tilstrekkelig til å foreta behandlingen. Tiltaket omfatter oppføring av carport og terrasse med takoverbygg på bolighus. Carporten får et bebygd areal på 80 m 2 og føres opp av bindingsverk i tre med takkonstruksjon som pulttak. Terrassen føres opp av trykkimpregnerte materialer med overbygd takkonstruksjon utført som pulttak med valm. Terrassen får et bebygd areal på 46 m 2 Tiltaket er i samsvar med gjeldende plan for området og det foreligger ingen protester eller innsigelser på omsøkt tiltak. Øvrige opplysninger: Kulturminner: Dersom det under arbeidene påtreffes kulturminner av noe slag, må arbeidet stanses og vernemyndighetene varsles jfr. kulturminnelovens bestemmelser. Behandlingsgebyr: For behandling av søknaden skal det betales gebyr for saksbehandling jfr. gjeldende betalingsregulativ og vedlagte fakturagrunnlag. Faktura på beløpet vil bli utsendt i eget brev fra økonomikontoret. Ferdigattest/midlertidig brukstillatelse: Når tiltaket er ferdigstilt, sendes vedlagte søknad om ferdigattest til kommunen. Alternativt kan det søkes om midlertidig brukstillatelse. Tiltaket skal ikke tas i bruk før ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse foreligger. Klagerett: Vedtaket kan påklages, jfr. Forvaltningslovens 28. Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet kom fram. Klageinstans er fylkesmannen. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer (se i øvre høyre hjørne på side 1). Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Vedtaket refereres i førstkommende formannskapsmøte. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Alf Petter Reitan /s/ Konst. enhetsleder samfunnsutvikling Espen Høy Ingeniør byggesak Side 2 av 2

23 Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Plan- og byggesak Vår dato Vår referanse /61-2 Saksbehandler Jacob Br. Almlid, dir.tlf Deres referanse Alf Petter Reitan Olaveien MALM V 5/1/28 - Ferdigattest for oppføring av tilbygg til bolighus med terrasse og inngangsparti. Gnr/Bnr/Fnr/Snr.: Adresse: 5/1/28 Olavegen 15, 7790 Malm Tiltakshaver: Alf Petter Reitan Tiltakets art: Oppføring av tilbygg med terrasse og inngangsparti Bruksareal i m2: 18 Kommunen har mottatt søknad om ferdigattest fra tiltakshaver for ovennevnte tiltak. Det bekreftes at kontroll er foretatt med tilfredsstillende resultat i samsvar med gitt tillatelse og krav gitt i eller i medhold av lov om planlegging og byggesaksbehandling. Vedtak: Med hjemmel i Lov om planlegging og byggesaksbehandling utstedes ferdigattest for tiltaket. Tiltaket finnes utført i samsvar med lov, forskrift og bestemmelser samt kommunens tillatelse gitt den med endringer av vinduer som vist på vedlagte tegninger. Klagerett: Vedtaket kan påklages, jfr. Forvaltningslovens 28. Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet kom fram. Klageinstans er fylkesmannen. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer (se i øvre høyre hjørne på side 1). Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Vedtaket refereres i førstkommende formannskapsmøte. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Verran kommune Kopi: Matrikkelfører Verran kommune Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1, 7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

24 Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Plan- og byggesak Vår dato Saksnummer / Saksbehandler Espen Høy, dir.tlf Deres referanse Bjørn Tveraas 7790 MALM V 25/322 - Tillatelse til tiltak etter pbl 20-2 for fasadeendring av fritidsbolig Gnr/Bnr/Fnr/Snr.: Adresse: 025/322 Fergeli, 7790 MALM Tiltakshaver: Bjørn Tveraas Tiltakets art: Fasadeendring av fritidsbolig Bruksareal i m2: Det vises til søknad om tiltak uten ansvarsrett registrert mottatt her Siste dokument til saken er søknad om tillatelse til tiltak som ovennevnt med tilhørende dokumentasjon. Verran kommune har fattet følgende administrative Vedtak: 1. Med hjemmel i lov om planlegging og byggesaksbehandling (pbl 2008) 21-4 jfr 20-2, gis tillatelse til tiltaket som omsøkt. Tiltaket omfatter ending fasade mot sørvest på fritidsboligen. 2. Tillatelsen gis på følgende vilkår: Tegning vedlagt søknaden og godkjent av bygningsmyndighetene legges til grunn for tillatelsen. Arbeidet skal gjennomføres i tråd med bestemmelsene gitt i lov om planlegging og byggesaksbehandling og tilhørende forskrifter. Tillatelsen taper sin gyldighet hvis arbeidet ikke er satt i gang innen 3 år. Det samme gjelder hvis arbeidet innstilles i lengre tid enn 2 år. Saksopplysninger: Tiltak: Fasadeendring av fasade mot sørvest av fritidsboligen Planstatus: Arealdelen av kommuneplan for Verran kommunen. Planformål: LNF-område sone B Høringsinstanser: Ingen Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1, 7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

25 Saksnr. -2 Tegningsliste: Tegning vedlagt søknaden legges til grunn for behandling av søknaden Saksvurdering: Bygningsmyndigheten har gjennomgått dokumentasjonen i søknaden og vurderer den som tilstrekkelig til å foreta behandlingen. Tiltaket omfatter ending fasade mot sørvest på fritidsboligen. Tiltaket er i samsvar med gjeldende plan for området og det foreligger ingen protester eller innsigelser på omsøkt tiltak. Øvrige opplysninger: Kulturminner: Dersom det under arbeidene påtreffes kulturminner av noe slag, må arbeidet stanses og vernemyndighetene varsles jfr. kulturminnelovens bestemmelser. Behandlingsgebyr: For behandling av søknaden skal det betales gebyr for saksbehandling jfr. gjeldende betalingsregulativ og vedlagte fakturagrunnlag. Faktura på beløpet vil bli utsendt i eget brev fra økonomikontoret. Ferdigattest/midlertidig brukstillatelse: Når tiltaket er ferdigstilt, sendes vedlagte søknad om ferdigattest til kommunen. Alternativt kan det søkes om midlertidig brukstillatelse. Tiltaket skal ikke tas i bruk før ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse foreligger. Klagerett: Vedtaket kan påklages, jfr. Forvaltningslovens 28. Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet kom fram. Klageinstans er fylkesmannen. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer (se i øvre høyre hjørne på side 1). Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Vedtaket refereres i førstkommende formannskapsmøte. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Alf Petter Reitan /s/ Konst. enhetsleder samfunnsutvikling Espen Høy Ingeniør byggesak Side 2 av 2

27 Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Plan- og byggesak Vår dato Vår referanse / Saksbehandler Espen Høy, dir.tlf Deres referanse Brit Fissum Ressemsvegen MALM V 9/95 - Ferdigattest for oppføring for utvidelse av terrasse og oppføring av vinterhage. Gnr/Bnr/Fnr/Snr.: Adresse: Ressemvegen 10, 7790 MALM 9/95/ Tiltakshaver: Brit Fissum Tiltakets art: Utvidelse av terrasse og oppføring av vinterhage Bruksareal i m2: 3,6 Kommunen har mottatt søknad om ferdigattest fra tiltakshaver for ovennevnte tiltak. Det bekreftes at kontroll er foretatt med tilfredsstillende resultat i samsvar med gitt tillatelse og krav gitt i eller i medhold av lov om planlegging og byggesaksbehandling. Vedtak: Med hjemmel i Lov om planlegging og byggesaksbehandling utstedes ferdigattest for tiltaket. Tiltaket finnes utført i samsvar med lov, forskrift og bestemmelser samt kommunens tillatelse gitt den Klagerett: Vedtaket kan påklages, jfr. Forvaltningslovens 28. Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet kom fram. Klageinstans er fylkesmannen. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer (se i øvre høyre hjørne på side 1). Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Vedtaket refereres i førstkommende formannskapsmøte. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Alf Petter Reitan /s/ Konst. enhetsleder samfunnsutvikling Espen Høy Ingeniør byggesak Kopi: Matrikkelfører Verran kommune Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1, 7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

28 Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Plan- og byggesak Vår dato Saksnummer / Saksbehandler Deres referanse Espen Høy, dir.tlf Thomas Tørrinseng Angen 7748 SÆTERVIK V 25/379 - Tillatelse til tiltak etter Bl 20-1 for oppføring av fritidsbolig og og uthus. Gnr/Bnr/Fnr/Snr.: Adresse: 025/379 Fergeli, 7790 MALM Tiltakshaver: Thomas Tørriseng Angen, 7748 SÆTERVIK Ansvarlig søker: Thomas Tørriseng Angen, 7748 SÆTERVIK Tiltakets art: Oppføring av ny fritidsbolig og uthus Bruksareal i m2: ,4 Det vises til søknad om tillatelse til tiltak registrert mottatt her for oppføring av ny fritidsbolig og uthus på fritidseiendom ved Fergeli. Bygningsmyndigheten har fattet følgende Vedtak: 1. Med hjemmel i lov om planlegging og byggesaksbehandling (pbl 2008) 21-4 jfr 20-1, gis tillatelse til tiltaket som omsøkt. Tiltaket omfatter oppføring av ny fritidsbolig og nytt uthus på fritidseiendom. Fritidsboligen får et bebygdareal på 88 m 2 og uthuset får et bebygd areal på 7,5 m, samlet bebygd areal blir på 95,5 m 2. Bygningene føres opp av bindingsverk i tre med saltakskonstruksjon med takvinkel på 22 o. 2. Med hjemmel i pbl og 23-3 gis ansvarsrett til følgende foretak og funksjoner: Thomas Tørriseng Angen, 7748 Sætervik gis ansvarsrett som selvbygger for oppføring av egen fritidsbolig med tilhørende uthus. Søker har erfaring som tømrer og har dokumentert kompetanse som sannsynliggjør at arbeidet vil bli utført i samsvar med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i planog bygningslov. Søker gis ansvarsrett med funksjonene SØK, PRO, og UTF i tiltaksklasse 1 med tilhørende kontrollfunksjoner. 3. Tillatelsen gis på følgende vilkår: Tegninger og situasjonsplan vedlagt søknaden og godkjent av kommunen legges til grunn for tillatelsen. Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1, 7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

29 Saksnr.2012/ Arbeidet skal gjennomføres i tråd med bestemmelsene gitt i lov om planlegging og byggesaksbehandling og tilhørende forskrifter. Tillatelsen taper sin gyldighet hvis arbeidet ikke er satt i gang innen 3 år. Det samme gjelder hvis arbeidet innstilles i lengre tid enn 2 år. Saksopplysninger: Tiltak: Oppføring av ny fritidsbolig med tilhørende uthus Planstatus: Arealdelen av kommuneplan for Verran kommune Planformål: LNF-område sone B Ansvarsoppgaver: Thomas Tørriseng Angen, 7748 Sætervik søker ansvarsrett som selvbygger for oppføring av egen fritidsbolig med tilhørende uthus. Søker har erfaring som tømrer og har dokumentert kompetanse som sannsynliggjør at arbeidet vil bli utført i samsvar med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i planog bygningslov. Han søker ansvarsrett med funksjonene SØK, PRO, og UTF i tiltaksklasse 1 med tilhørende kontrollfunksjoner. Kontrollerklæringer: Høringsinstanser: Kontrollplan og gjennomføringsplan for tiltaket er fremlagt sammen søknaden Ingen Tegningsliste: Tegninger og situasjonsplan vedlagt søknaden legges til grunn for behandling av søknaden Saksvurdering: Bygningsmyndigheten har gjennomgått dokumentasjonen i søknaden og vurderer den som tilstrekkelig til å foreta behandlingen. Tiltaket omfatter oppføring av ny fritidsbolig og nytt uthus på fritidseiendom. Fritidsboligen får et bebygdareal på 88 m 2 og uthuset får et bebygd areal på 7,5 m, samlet bebygd areal blir på 95,5 m 2. Bygningene føres opp av bindingsverk i tre med saltakskonstruksjon med takvinkel på 22 o. Tiltakshaver søker ansvarsrett som selvbygger for oppføring av egen fritidsbolig med tilhørende uthus. Søker har erfaring som tømrer og har dokumentert kompetanse som sannsynliggjør at arbeidet vil bli utført i samsvar med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i planog bygningslov. Han søker ansvarsrett med funksjonene SØK, PRO, og UTF i tiltaksklasse 1 med tilhørende kontrollfunksjoner. Søknaden er i samsvar med gjeldende plan for området. Det gis ansvarsrett i henhold til godkjente ansvarsprofiler. Det foreligger ingen innsigelser eller protester på omsøkttiltak. Øvrige opplysninger: Aktsomhetsplikt i forhold til kulturminner Dersom det under arbeidene påtreffes kulturminner av noe slag, må arbeidet stanses og vernemyndighetene varsles jfr. kulturminnelovens bestemmelser. Side 2 av 2

30 Saksnr.2012/ Ferdigattest/midlertidig brukstillatelse Når tiltaket er ferdigstilt, skal det søkes om ferdigattest. Bygningen/tiltaket kan ikke lovlig tas i bruk før ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse fra kommunen foreligger. Søknad om ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse fremmes på standard skjema, hhv byggblankett 5167 og byggblankett Disse sendes inn av ansvarlig søker (ansvarlig foretak) for tiltaket. Behandlingsgebyr For behandling av byggesøknaden skal det betales gebyr for saksbehandling jfr. gjeldende betalingsregulativ og vedlagte fakturagrunnlag. Faktura på beløpet vil bli utsendt i eget brev fra økonomikontoret. Klagerett: Vedtaket kan påklages, jfr. Forvaltningslovens 28. Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet kom fram. Klageinstans er fylkesmannen. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer (se i øvre høyre hjørne på side 1). Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Vedtaket refereres i førstkommende formannskapsmøte. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Alf Petter Reitan /s/ Konst. enhetsleder samfunnsutvikling Espen Høy Ingeniør byggesak espen.hoy@verran.kommune.no Side 3 av 3

31 Saksnr.2012/ Side 4 av 4

32 Verran kommune Merkantil enhet Vår dato Saksnummer /643 Saksbehandler Deres referanse Grete Vada,dir.tlf Jarl Karlsen Persaunevegen 41 C 7045 TRONDHEIM Delegert vedtak DISPENSASJON TIL MOTORISERT FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG 5E- TRANSPORT AV VED Viser til mottatt søknad. Behandling: Søknaden behandles jfr nasjonal forskrift 5e, transport av ved. Grunneiertillatelse fra aktuelle grunneier(-e) er vedlagt søknaden Vedtak: Jarl Karlsen innvilges dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag til transport av ved iht søknad og vedlagte kart. Formål med kjøringen: Transport av ved, forskriftens 5e Innvilget periode: fra og med til og med Strekning: Se vedlagt kart Regnr snøscooter: JR 9313 Følgende vilkår gjelder: Dispensasjonen fordrer bruk av slede el. og forutsetter last som er av slik tyngde og/eller volum at det ikke lar seg frakte på annen måte. (jfr. Presisering gitt av Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, brev av ).Dette dokument må medbringes under kjøring og fremvises ved forlangende. Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer som er 2013/643. Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Grete Vada Førstesekretær Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1,7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

33 Dispensasjon motorferdsel 5e, saksnr.2013/643 RETNINGSLINJER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK DISPENSASJONER ETTER NASJONAL FORSKRIFT 5 OG 6. Med hjemmel i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag av 15.mai har Verran kommunestyre i møte vedtatt retningslinjer for hvilke vilkår som skal knyttes til tillatelser etter nasjonal forskrift 5 og Kortest mulige trase: Kjøring skal følge korteste mulige trase mellom brøytet bilveg og bestemmelsessted. Når mulig skal kjøretraseen følge ubrøyta skogsbilveg eller lignende. I områder der det er etablert faste kjøretraseer skal disse benyttes. 2. Sesonglengde: Normal sesonglengde for dispensasjoner etter 5 og 6 (snøscooter) er til og med 30. april. Ved spesielle dokumenterte behov kan dispensasjon etter 6 gis inntil 10.mai forutsatt snøføre. 3. Grunneiertillatelse og kartfestet trase: Skriftlig grunneiertillatelse og kartfestet trase skal følge søknaden. Søknad tas ikke opptil behandlingom ikke disse foreligger. 4. Kjøretider: Nattefredning: Kjøring er ikke tillatt om nettene mellom kl.: Helligdagsfredning: På julaften er kjøring tillatt fram til kl.: og 2. juledag, palmesøndag og 1. påskedag er det kjøreforbud mellom kl.:10.00og Unntak leiekjøring: I påska er leiekjøring( 5a)tillatt hele palmesøndagshelga og 1. og2. påskedag. Nattefredning gjelder. 5. Leiekjøring Søknader hjemlet i nasjonalforskrift 5c (bagasje og utstyr til hytte) avslås og henvises til leiekjøring dersom det finnes leiekjøringstilbud på strekningen. Dersom særlige grunner foreligger for at leiekjøring ikke kan benyttes, vurderes dispensasjon etter Nasjonal forskrift 6. For hytte under 2,5 km fra bilveg kan dispensasjon for snøscooter gis etter særskilt vurdering ( 6). 6. Transportomfang og antall turer 5c (bagasje og utstyr til hytte) Dispensasjoner etter 5c fordrer et transportbehov(vekt og/el volum) av et slikt omfang at det ikke lar seg transportere på annen måte. Dispensasjoner etter 5c gis for det nødvendige antall turer for det konkrete transportbehovet og for 4 sesonger. 7. Søknader etter 5b (funksjonshemmede) Funksjonshemming dokumenteres primært ved hjelp av kopi av parkeringsbevis for funksjonshemmede. Fastsatt skjema(lege/fysioterapeutattest) kan også benyttes. For at søknader skal behandles etter 5b må det dokumenteres en varig nedsatt fysisk bevegelighet som ikke skyldes midlertidig sykdom eller høy alder(jfr nasjonal forskrift). 5b dekker ikke transportbehov som følger av at søker ikke kan bære sekk mv men kun de tilfeller der søker ikke er i stand til å transportere seg selv på ski til bestemmelsesstedet. Dispensasjoner etter 5b gis for det nødvendige antall turer for det konkrete transportbehovet og for 4 sesonger. Dispensasjonen er personlig, og fordrer at den som får dispensasjonen er med under Side 2 av 2

34 Dispensasjon motorferdsel 5e, saksnr.2013/643 transporten. 8. Søknader etter 6 (andre særlige formål) a) Barmarkskjøring Dispensasjonspraksis for barmarkskjøring skal være streng. Hver enkelt sak vurderes individuelt og legges fram for politisk behandling. I vurderingen skal det særlig vektlegges om hele/deler av kjøretraseen kan legges til eksisterende kjøreveg, opparbeidet sti eller lignende. For at dispensasjon skal kunne gis, må terrenget være egnet for kjøring, dvs ikke bestå av myrlendte/våte partier. Dispensasjoner for barmarkskjøring til egne hytter med formål transport av funksjonshemmede kan etter nærmere vurdering jfr 1. ledd innvilges. Det gis da dispensasjon for et antall turer per år til/fra egen hytte. Fortrinnsvis skal eksisterende traktorveg, opparbeidet sti/trase eller lignende benyttes. Transport av byggematerialer og utstyr til hytter mv. skal som hovedregel avvises og henvises til snøscootertransport på vinterføre eller helikoptertransport. I enkelttilfeller kan inn- og uttransport av beltegående minigraver på barmark være grunnlag for dispensasjon etter 6. Det gis da dispensasjon for en tur, fortrinnsvis på frosset mark. b) Snøføre Dispensasjoner for "andre formål" på snøføre kan eksempelvis være transport av byggematerialer og utstyr til egen hytte ved ikke søknadspliktige tiltak, transport for funksjonshemmede der funksjonshemmingen er midlertidig eller skyldes sykdom mv. Felles er at formålet omfatter konkret nyttetransport. Slike dispensasjonsgrunner anses kurante, og søknader kan innvilges etter politisk behandling og med hjemmel i nasjonal forskrift 6. Det kan gis dispensasjon for det nødvendige antall turer for det konkrete transportbehovet. Side 3 av 3

35 Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Vår dato Saksnummer /558-2 Saksbehandler Deres referanse Grete Mari Sand, dir.tlf Trond Tangstad Nordmyrvegen 7089 HEIMDAL Delegert vedtak DISPENSASJON TIL MOTORISERT FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG 5C- TRANSPORT AV BAGASJE OG UTSTYR TIL EGEN HYTTE Viser til mottatt søknad. Behandling: Søknaden behandles jfr nasjonal forskrift 5c, transport av bagasje og utstyr til egen hytte og 5e, transport av ved. Grunneiertillatelse fra aktuelle grunneier(-e) er vedlagt søknaden. Rett til uttak av ved på gnr/bnr 60/2 (Gunnar Tangstad) er avtalefestet i kontrakt/skjøte sendt til Statens Kartverk for tinglysning. Normalt ville transport av bagasje og utstyr til hytte bli henvist til leiekjøring. I dette tilfellet vil det være snakk om turer på rundt 2-2,5 mil hver vei i et område med et fåtall hytter, og av miljømessige hensyn vil det være mest hensiktsmessig å gi søker dispensasjon til å forestå transporten selv sett i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Vurderingene er gjort i samråd med leiekjører i området. Jamfør punkt 5 i formannskapets vedtak i sak 30/12 kan dispensasjon etter 5c da innvilges. Vedtak: 1. Trond Tangstad innvilges dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag til transport av bagasje og utstyr til hytte iht søknad og vedlagte kart. Dispensasjonen gjelder for inntil 10 turer (tur/retur) per vintersesong. Formål med kjøringen: Transport av bagasje og utstyr, forskriftens 5c Innvilget periode: Fra og med til og med Trond Tangstad innvilges dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag til transport av ved iht søknad og vedlagte kart. Formål med kjøringen: Transport av ved, forskriftens 5e Innvilget periode: Fra og med til og med Strekning: Grønnliveien Orvatnet Regnr. snøscooter: FP 6800 Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1, 7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

36 Dispensasjon motorferdsel 5c, saksnr.2013/558 Følgende vilkår gjelder: Dispensasjonen fordrer bruk av slede el. og forutsetter last som er av slik tyngde og/eller volum at det ikke lar seg frakte på annen måte. (jfr. Presisering gitt av Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, brev av ) Vedlagte turkort skal fylles ut med aktuell dato før kjøring finner sted, og medbringes under kjøringen. Dersom dato ikke er fylt ut, er dispensasjonen ikke gyldig. Ved kontroll vil turkort uten utfylt dato for kjøringen bli vurdert likt med om dispensasjon ikke foreligger. Vintersesongen går til og med 30. april hvert år. Ubrukte turer kan ikke overføres mellom år. Dette dokument må medbringes under kjøring og fremvises ved forlangende. Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer som er 2013/558. Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Kopi til: Lensmannen i Verran Verran og Inderøy fjellstyre, fjelloppsynet Grete Mari Sand Landbruksrådgiver grete.mari.sand@verran.kommune.no Side 2 av 2

37 Dispensasjon motorferdsel 5c, saksnr.2013/558 TURKORT 2012/ / / /2016 Nr Dato/klokkesl. Dato/klokkesl. Nr Dato/klokkesl. Dato/klokkesl. Nr Dato/klokkesl. Dato/klokkesl. Nr Dato/klokkesl. Dato/klokkesl. tur retur tur retur tur retur tur retur EKS 01.01/12: /17: Side 3 av 3

38 Dispensasjon motorferdsel 5c, saksnr.2013/558 RETNINGSLINJER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK DISPENSASJONER ETTER NASJONAL FORSKRIFT 5 OG 6. Med hjemmel i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag av 15.mai har Verran kommunestyre i møte vedtatt retningslinjer for hvilke vilkår som skal knyttes til tillatelser etter nasjonal forskrift 5 og Kortest mulige trase: Kjøring skal følge korteste mulige trase mellom brøytet bilveg og bestemmelsessted. Når mulig skal kjøretraseen følge ubrøyta skogsbilveg eller lignende. I områder der det er etablert faste kjøretraseer skal disse benyttes. 2. Sesonglengde: Normal sesonglengde for dispensasjoner etter 5 og 6 (snøscooter) er til og med 30. april. Ved spesielle dokumenterte behov kan dispensasjon etter 6 gis inntil 10.mai forutsatt snøføre. 3. Grunneiertillatelse og kartfestet trase: Skriftlig grunneiertillatelse og kartfestet trase skal følge søknaden. Søknad tas ikke opptil behandlingom ikke disse foreligger. 4. Kjøretider: Nattefredning: Kjøring er ikke tillatt om nettene mellom kl.: Helligdagsfredning: På julaften er kjøring tillatt fram til kl.: og 2. juledag, palmesøndag og 1. påskedag er det kjøreforbud mellom kl.:10.00og Unntak leiekjøring: I påska er leiekjøring( 5a)tillatt hele palmesøndagshelga og 1. og2. påskedag. Nattefredning gjelder. 5. Leiekjøring Søknader hjemlet i nasjonalforskrift 5c (bagasje og utstyr til hytte) avslås og henvises til leiekjøring dersom det finnes leiekjøringstilbud på strekningen. Dersom særlige grunner foreligger for at leiekjøring ikke kan benyttes, vurderes dispensasjon etter Nasjonal forskrift 6. For hytte under 2,5 km fra bilveg kan dispensasjon for snøscooter gis etter særskilt vurdering ( 6). 6. Transportomfang og antall turer 5c (bagasje og utstyr til hytte) Dispensasjoner etter 5c fordrer et transportbehov(vekt og/el volum) av et slikt omfang at det ikke lar seg transportere på annen måte. Dispensasjoner etter 5c gis for det nødvendige antall turer for det konkrete transportbehovet og for 4 sesonger. 7. Søknader etter 5b (funksjonshemmede) Funksjonshemming dokumenteres primært ved hjelp av kopi av parkeringsbevis for funksjonshemmede. Fastsatt skjema(lege/fysioterapeutattest) kan også benyttes. For at søknader skal behandles etter 5b må det dokumenteres en varig nedsatt fysisk bevegelighet som ikke skyldes midlertidig sykdom eller høy alder(jfr nasjonal forskrift). 5b dekker ikke transportbehov som følger av at søker ikke kan bære sekk mv men kun de tilfeller der søker ikke er i stand til å transportere seg selv på ski til bestemmelsesstedet. Dispensasjoner etter 5b gis for det nødvendige antall turer for det konkrete transportbehovet og for 4 sesonger. Dispensasjonen er personlig, og fordrer at den som får dispensasjonen er med under transporten. Side 4 av 4

39 Dispensasjon motorferdsel 5c, saksnr.2013/ Søknader etter 6 (andre særlige formål) a) Barmarkskjøring Dispensasjonspraksis for barmarkskjøring skal være streng. Hver enkelt sak vurderes individuelt og legges fram for politisk behandling. I vurderingen skal det særlig vektlegges om hele/deler av kjøretraseen kan legges til eksisterende kjøreveg, opparbeidet sti eller lignende. For at dispensasjon skal kunne gis, må terrenget være egnet for kjøring, dvs ikke bestå av myrlendte/våte partier. Dispensasjoner for barmarkskjøring til egne hytter med formål transport av funksjonshemmede kan etter nærmere vurdering jfr 1. ledd innvilges. Det gis da dispensasjon for et antall turer per år til/fra egen hytte. Fortrinnsvis skal eksisterende traktorveg, opparbeidet sti/trase eller lignende benyttes. Transport av byggematerialer og utstyr til hytter mv. skal som hovedregel avvises og henvises til snøscootertransport på vinterføre eller helikoptertransport. I enkelttilfeller kan inn- og uttransport av beltegående minigraver på barmark være grunnlag for dispensasjon etter 6. Det gis da dispensasjon for en tur, fortrinnsvis på frosset mark. b) Snøføre Dispensasjoner for "andre formål" på snøføre kan eksempelvis være transport av byggematerialer og utstyr til egen hytte ved ikke søknadspliktige tiltak, transport for funksjonshemmede der funksjonshemmingen er midlertidig eller skyldes sykdom mv. Felles er at formålet omfatter konkret nyttetransport. Slike dispensasjonsgrunner anses kurante, og søknader kan innvilges etter politisk behandling og med hjemmel i nasjonal forskrift 6. Det kan gis dispensasjon for det nødvendige antall turer for det konkrete transportbehovet. Side 5 av 5

40 Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Vår dato Saksnummer /570-2 Saksbehandler Deres referanse Grete Mari Sand,dir.tlf Gunnar Tangstad 7797 VERRABOTN Delegert vedtak DISPENSASJON TIL MOTORISERT FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG 5C- TRANSPORT AV BAGASJE OG UTSTYR TIL EGEN HYTTE Viser til mottatt søknad. Behandling: Søknaden behandles jfr nasjonal forskrift 5c, transport for av bagasje og utstyr til hytte. Grunneiertillatelse fra aktuelle grunneier(-e) er vedlagt søknaden Normalt ville transport av bagasje og utstyr til hytte bli henvist til leiekjøring. I dette tilfellet vil det være snakk om turer på rundt 2 mil hver vei i et område med et fåtall hytter, og av miljømessige hensyn vil det være mest hensiktsmessig å gi søker dispensasjon til å forestå transporten selv sett i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Vurderingene er gjort i samråd med leiekjører i området. Jamfør punkt 5 i formannskapets vedtak i sak 30/12 kan dispensasjon etter 5c da innvilges. Vedtak: Gunnar Tangstad innvilges dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag til transport av bagasje og utstyr til hytte iht søknad og vedlagte kart. Dispensasjonen gjelder for inntil 15 turer (tur/retur) per vintersesong. Formål med kjøringen: Transport av bagasje og utstyr, forskriftens 5c Innvilget periode: fra og med til og med Følgende vilkår gjelder: Dispensasjonen fordrer bruk av slede el. og forutsetter last som er av slik tyngde og/eller volum at det ikke lar seg frakte på annen måte. (jfr. Presisering gitt av Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, brev av ) Vedlagte turkort skal fylles ut med aktuell dato før kjøring finner sted, og medbringes under kjøringen. Dersom dato ikke er fylt ut, er dispensasjonen ikke gyldig. Ved kontroll vil turkort uten utfylt dato for kjøringen bli vurdert likt med om dispensasjon ikke foreligger. Vintersesongen går til og med 30. april hvert år. Ubrukte turer kan ikke overføres mellom år. Dette dokument må medbringes under kjøring og fremvises ved forlangende. Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1, 7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

41 Dispensasjon motorferdsel 5c, saksnr.2013/570 Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer som er 2013/570. Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Kopi til: Lensmannen i Verran Verran og Inderøy fjellstyre, fjelloppsynet Grete Mari Sand Landbruksrådgiver grete.mari.sand@verran.kommune.no Side 2 av 2

45 Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Vår dato Saksnummer /613-2 Saksbehandler Deres referanse Grete Mari Sand,dir.tlf Per Norum Stavrum Vestre 7796 FOLLAFOSS Delegert vedtak DISPENSASJON TIL MOTORISERT FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG 5C- TRANSPORT AV BAGASJE OG UTSTYR TIL EGEN HYTTE Viser til mottatt søknad. Behandling: Søknaden behandles jfr nasjonal forskrift 5c, transport for av bagasje og utstyr til hytte. Grunneiertillatelse fra aktuelle grunneier(-e) er vedlagt søknaden Normalt ville transport av bagasje og utstyr til hytte bli henvist til leiekjøring, men i det aktuelle området finnes det ikke tilbud om dette. Det er søkt om 20 turer tur/retur. Dette antallet vurderes å være for høyt, sett i lys av Fylkesmannens klagebehandling i en rekke tilsvarende saker i Verran siste vinter. Antallet turer begrenses derfor til 15 turer tur/retur. Vedtak: Per Norum innvilges dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag til transport av bagasje og utstyr til hytte iht søknad og vedlagte kart. Dispensasjonen gjelder for inntil 15 turer (tur/retur). Formål med kjøringen: Transport av bagasje og utstyr til hytte, forskriftens 5c Innvilget periode: Fra og med til og med Reg.nr. snøscooter: XH 3902 Følgende vilkår gjelder: Dispensasjonen fordrer bruk av slede el. og forutsetter last som er av slik tyngde og/eller volum at det ikke lar seg frakte på annen måte. (jfr. Presisering gitt av Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, brev av ) Vedlagte turkort skal fylles ut med aktuell dato før kjøring finner sted, og medbringes under kjøringen. Dersom dato ikke er fylt ut, er dispensasjonen ikke gyldig. Ved kontroll vil turkort uten utfylt dato for kjøringen bli vurdert likt med om dispensasjon ikke foreligger. Vintersesongen går til og med 30. april hvert år. Ubrukte turer kan ikke overføres mellom år. Dette dokument må medbringes under kjøring og fremvises ved forlangende. Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1, 7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

46 Dispensasjon motorferdsel 5c, saksnr.2013/613 Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer som er 2013/613. Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Kopi til: Lensmannen i Verran Verran og Inderøy fjellstyre, fjelloppsynet Grete Mari Sand Landbruksrådgiver grete.mari.sand@verran.kommune.no Side 2 av 2

50 Verran kommune Merkantil enhet Vår dato Saksnummer /628 Saksbehandler Deres referanse Grete Vada,dir.tlf Ole Kulstadvik Sagavegen 7790 MALM Delegert vedtak DISPENSASJON TIL MOTORISERT FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG 5E- TRANSPORT AV VED Viser til mottatt søknad. Behandling: Søknaden behandles jfr nasjonal forskrift 5e, transport av ved. Vedtak: Ole Kulstadvik innvilges dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag til transport av ved iht søknad og vedlagte kart. Formål med kjøringen: Transport av ved, forskriftens 5e Innvilget periode: fra og med til og med Strekning: Se vedlagt kart Regnr snøscooter: XF 7558 Følgende vilkår gjelder: Dispensasjonen fordrer bruk av slede el. og forutsetter last som er av slik tyngde og/eller volum at det ikke lar seg frakte på annen måte. (jfr. Presisering gitt av Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, brev av ).Dette dokument må medbringes under kjøring og fremvises ved forlangende. Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer som er 2013/628. Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Grete Vada Førstesekretær Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1,7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

51 Dispensasjon motorferdsel 5e, saksnr.2013/628 RETNINGSLINJER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK DISPENSASJONER ETTER NASJONAL FORSKRIFT 5 OG 6. Med hjemmel i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag av 15.mai har Verran kommunestyre i møte vedtatt retningslinjer for hvilke vilkår som skal knyttes til tillatelser etter nasjonal forskrift 5 og Kortest mulige trase: Kjøring skal følge korteste mulige trase mellom brøytet bilveg og bestemmelsessted. Når mulig skal kjøretraseen følge ubrøyta skogsbilveg eller lignende. I områder der det er etablert faste kjøretraseer skal disse benyttes. 2. Sesonglengde: Normal sesonglengde for dispensasjoner etter 5 og 6 (snøscooter) er til og med 30. april. Ved spesielle dokumenterte behov kan dispensasjon etter 6 gis inntil 10.mai forutsatt snøføre. 3. Grunneiertillatelse og kartfestet trase: Skriftlig grunneiertillatelse og kartfestet trase skal følge søknaden. Søknad tas ikke opptil behandlingom ikke disse foreligger. 4. Kjøretider: Nattefredning: Kjøring er ikke tillatt om nettene mellom kl.: Helligdagsfredning: På julaften er kjøring tillatt fram til kl.: og 2. juledag, palmesøndag og 1. påskedag er det kjøreforbud mellom kl.:10.00og Unntak leiekjøring: I påska er leiekjøring( 5a)tillatt hele palmesøndagshelga og 1. og2. påskedag. Nattefredning gjelder. 5. Leiekjøring Søknader hjemlet i nasjonalforskrift 5c (bagasje og utstyr til hytte) avslås og henvises til leiekjøring dersom det finnes leiekjøringstilbud på strekningen. Dersom særlige grunner foreligger for at leiekjøring ikke kan benyttes, vurderes dispensasjon etter Nasjonal forskrift 6. For hytte under 2,5 km fra bilveg kan dispensasjon for snøscooter gis etter særskilt vurdering ( 6). 6. Transportomfang og antall turer 5c (bagasje og utstyr til hytte) Dispensasjoner etter 5c fordrer et transportbehov(vekt og/el volum) av et slikt omfang at det ikke lar seg transportere på annen måte. Dispensasjoner etter 5c gis for det nødvendige antall turer for det konkrete transportbehovet og for 4 sesonger. 7. Søknader etter 5b (funksjonshemmede) Funksjonshemming dokumenteres primært ved hjelp av kopi av parkeringsbevis for funksjonshemmede. Fastsatt skjema(lege/fysioterapeutattest) kan også benyttes. For at søknader skal behandles etter 5b må det dokumenteres en varig nedsatt fysisk bevegelighet som ikke skyldes midlertidig sykdom eller høy alder(jfr nasjonal forskrift). 5b dekker ikke transportbehov som følger av at søker ikke kan bære sekk mv men kun de tilfeller der søker ikke er i stand til å transportere seg selv på ski til bestemmelsesstedet. Dispensasjoner etter 5b gis for det nødvendige antall turer for det konkrete transportbehovet og for 4 sesonger. Dispensasjonen er personlig, og fordrer at den som får dispensasjonen er med under transporten. Side 2 av 2

52 Dispensasjon motorferdsel 5e, saksnr.2013/ Søknader etter 6 (andre særlige formål) a) Barmarkskjøring Dispensasjonspraksis for barmarkskjøring skal være streng. Hver enkelt sak vurderes individuelt og legges fram for politisk behandling. I vurderingen skal det særlig vektlegges om hele/deler av kjøretraseen kan legges til eksisterende kjøreveg, opparbeidet sti eller lignende. For at dispensasjon skal kunne gis, må terrenget være egnet for kjøring, dvs ikke bestå av myrlendte/våte partier. Dispensasjoner for barmarkskjøring til egne hytter med formål transport av funksjonshemmede kan etter nærmere vurdering jfr 1. ledd innvilges. Det gis da dispensasjon for et antall turer per år til/fra egen hytte. Fortrinnsvis skal eksisterende traktorveg, opparbeidet sti/trase eller lignende benyttes. Transport av byggematerialer og utstyr til hytter mv. skal som hovedregel avvises og henvises til snøscootertransport på vinterføre eller helikoptertransport. I enkelttilfeller kan inn- og uttransport av beltegående minigraver på barmark være grunnlag for dispensasjon etter 6. Det gis da dispensasjon for en tur, fortrinnsvis på frosset mark. b) Snøføre Dispensasjoner for "andre formål" på snøføre kan eksempelvis være transport av byggematerialer og utstyr til egen hytte ved ikke søknadspliktige tiltak, transport for funksjonshemmede der funksjonshemmingen er midlertidig eller skyldes sykdom mv. Felles er at formålet omfatter konkret nyttetransport. Slike dispensasjonsgrunner anses kurante, og søknader kan innvilges etter politisk behandling og med hjemmel i nasjonal forskrift 6. Det kan gis dispensasjon for det nødvendige antall turer for det konkrete transportbehovet. Side 3 av 3

53 Verran kommune Merkantil enhet Vår dato Saksnummer /644 Saksbehandler Deres referanse Grete Vada,dir.tlf Bjørn Tveraas 7790 MALM Delegert vedtak DISPENSASJON TIL MOTORISERT FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG 5E- TRANSPORT AV VED Viser til mottatt søknad. Behandling: Søknaden behandles jfr nasjonal forskrift 5e, transport av ved. Vedtak: Bjørn Tveraas innvilges dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag til transport av ved iht søknad og vedlagte kart. Formål med kjøringen: Transport av ved, forskriftens 5e Innvilget periode: fra og med til og med Strekning: Se vedlagt kart Regnr snøscooter: XJ 9997 Følgende vilkår gjelder: Dispensasjonen fordrer bruk av slede el. og forutsetter last som er av slik tyngde og/eller volum at det ikke lar seg frakte på annen måte. (jfr. Presisering gitt av Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, brev av ).Dette dokument må medbringes under kjøring og fremvises ved forlangende. Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer som er 2013/644. Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Grete Vada Førstesekretær Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1,7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

56 Verran kommune Merkantil enhet Vår dato Saksnummer /625 Saksbehandler Deres referanse Grete Vada,dir.tlf Asbjørn Dolmseth Rønningvegen FOLLAFOSS Delegert vedtak DISPENSASJON TIL MOTORISERT FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG 5E- TRANSPORT AV VED Viser til mottatt søknad. Behandling: Søknaden behandles jfr nasjonal forskrift 5e, transport av ved. Grunneiertillatelse fra aktuelle grunneier(-e) er vedlagt søknaden Vedtak: Asbjørn Dolmseth innvilges dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag til transport av ved iht søknad og vedlagte kart. Formål med kjøringen: Transport av ved, forskriftens 5e Innvilget periode: fra og med til og med Strekning: Se vedlagt kart Regnr snøscooter: XF 7503 Følgende vilkår gjelder: Dispensasjonen fordrer bruk av slede el. og forutsetter last som er av slik tyngde og/eller volum at det ikke lar seg frakte på annen måte. (jfr. Presisering gitt av Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, brev av ).Dette dokument må medbringes under kjøring og fremvises ved forlangende. Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer som er 2013/625. Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Grete Vada Førstesekretær Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1,7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

59 Verran kommune Merkantil enhet Vår dato Saksnummer /585-2 Saksbehandler Deres referanse Grete Vada,dir.tlf Roger Bakk Bø 8980 VEGA Delegert vedtak DISPENSASJON TIL MOTORISERT FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG 5C- TRANSPORT AV BAGASJE OG UTSTYR TIL EGEN HYTTE Viser til mottatt søknad. Behandling: Søknaden behandles jfr nasjonal forskrift 5c, transport for av bagasje og utstyr til hytte. Grunneiertillatelse fra aktuelle grunneier(-e) er vedlagt søknaden Normalt ville transport av bagasje og utstyr til hytte bli henvist til leiekjøring. Søker henviser til at leiekjøringstilbudet ikke dekker hans transportbehov. Jfr formannskapets vedtak i sak 30/12 kan dispensasjon etter 5c da innvilges. Vedtak: Roger Bakk innvilges dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag til transport av bagasje og utstyr til hytte iht søknad og vedlagte kart. Dispensasjonen gjelder for inntil 5 turer (tur/retur) per vintersesong. Formål med kjøringen: Transport av bagasje og utstyr, forskriftens 5c Innvilget periode: fra og med til og med Følgende vilkår gjelder: Dispensasjonen fordrer bruk av slede el. og forutsetter last som er av slik tyngde og/eller volum at det ikke lar seg frakte på annen måte. (jfr. Presisering gitt av Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, brev av ) Vedlagte turkort skal fylles ut med aktuell dato før kjøring finner sted, og medbringes under kjøringen. Dersom dato ikke er fylt ut, er dispensasjonen ikke gyldig. Ved kontroll vil turkort uten utfylt dato for kjøringen bli vurdert likt med om dispensasjon ikke foreligger. Vintersesongen går til og med 30. april hvert år. Ubrukte turer kan ikke overføres mellom år. Dette dokument må medbringes under kjøring og fremvises ved forlangende. Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer som er 2013/585. Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1,7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

60 Dispensasjon motorferdsel 5c, saksnr.2013/585 Med hilsen VERRAN KOMMUNE Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Grete Vada Førstesekretær Kopi til: Lensmannen i Verran Verran og Inderøy fjellstyre, fjelloppsynet Side 2 av 2

64 Verran kommune Merkantil enhet Vår dato Saksnummer /569-2 Saksbehandler Deres referanse Grete Vada,dir.tlf Odd Idar Askim c/o Gunnar Tangstad 7797 VERRABOTN Delegert vedtak DISPENSASJON TIL MOTORISERT FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG 5C- TRANSPORT AV BAGASJE OG UTSTYR TIL EGEN HYTTE Viser til mottatt søknad. Behandling: Søknaden behandles jfr nasjonal forskrift 5c, transport for av bagasje og utstyr til hytte. Grunneiertillatelse fra aktuelle grunneier(-e) er vedlagt søknaden Normalt ville transport av bagasje og utstyr til hytte bli henvist til leiekjøring. Søker henviser til at leiekjøringstilbudet ikke dekker hans transportbehov. Jfr formannskapets vedtak i sak 30/12 kan dispensasjon etter 5c da innvilges. Vedtak: Odd Idar Askim innvilges dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag til transport av bagasje og utstyr til hytte iht søknad og vedlagte kart. Dispensasjonen gjelder for inntil 15 turer (tur/retur) per vintersesong. Formål med kjøringen: Transport av bagasje og utstyr, forskriftens 5c Innvilget periode: fra og med til og med Følgende vilkår gjelder: Dispensasjonen fordrer bruk av slede el. og forutsetter last som er av slik tyngde og/eller volum at det ikke lar seg frakte på annen måte. (jfr. Presisering gitt av Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, brev av ) Vedlagte turkort skal fylles ut med aktuell dato før kjøring finner sted, og medbringes under kjøringen. Dersom dato ikke er fylt ut, er dispensasjonen ikke gyldig. Ved kontroll vil turkort uten utfylt dato for kjøringen bli vurdert likt med om dispensasjon ikke foreligger. Vintersesongen går til og med 30. april hvert år. Ubrukte turer kan ikke overføres mellom år. Dette dokument må medbringes under kjøring og fremvises ved forlangende. Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer som er 2013/569. Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1,7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

69 Verran kommune Merkantil enhet Vår dato Saksnummer /685-2 Saksbehandler Deres referanse Grete Vada,dir.tlf Arnt Langmo 7105 STADSBYGD Delegert vedtak DISPENSASJON TIL MOTORISERT FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG 5C- TRANSPORT AV BAGASJE OG UTSTYR TIL EGEN HYTTE Viser til mottatt søknad. Behandling: Søknaden behandles jfr nasjonal forskrift 5c, transport for av bagasje og utstyr til hytte. Grunneiertillatelse fra aktuelle grunneier(-e) er vedlagt søknaden Normalt ville transport av bagasje og utstyr til hytte bli henvist til leiekjøring. Søker henviser til at leiekjøringstilbudet ikke dekker hans transportbehov. Jfr formannskapets vedtak i sak 30/12 kan dispensasjon etter 5c da innvilges. Vedtak: Arnt Langmo innvilges dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag til transport av bagasje og utstyr til hytte iht søknad og vedlagte kart. Dispensasjonen gjelder for inntil 12 turer (tur/retur) per vintersesong. Formål med kjøringen: Transport av bagasje og utstyr, forskriftens 5c Innvilget periode: fra og med til og med Følgende vilkår gjelder: Dispensasjonen fordrer bruk av slede el. og forutsetter last som er av slik tyngde og/eller volum at det ikke lar seg frakte på annen måte. (jfr. Presisering gitt av Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, brev av ) Vedlagte turkort skal fylles ut med aktuell dato før kjøring finner sted, og medbringes under kjøringen. Dersom dato ikke er fylt ut, er dispensasjonen ikke gyldig. Ved kontroll vil turkort uten utfylt dato for kjøringen bli vurdert likt med om dispensasjon ikke foreligger. Vintersesongen går til og med 30. april hvert år. Ubrukte turer kan ikke overføres mellom år. Dette dokument må medbringes under kjøring og fremvises ved forlangende. Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer som er 2013/685. Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1,7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

74 Verran kommune Merkantil enhet Vår dato Saksnummer /685 Saksbehandler Deres referanse Grete Vada,dir.tlf Arnt Langmo 7105 STADSBYGD Delegert vedtak DISPENSASJON TIL MOTORISERT FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG 5E- TRANSPORT AV VED Viser til mottatt søknad. Behandling: Søknaden behandles jfr nasjonal forskrift 5e, transport av ved. Grunneiertillatelse fra aktuelle grunneier(-e) er vedlagt søknaden Vedtak: Arnt Langmo innvilges dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag til transport av ved iht søknad og vedlagte kart. Formål med kjøringen: Transport av ved, forskriftens 5e Innvilget periode: fra og med til og med Strekning: Se vedlagt kart Regnr snøscooter: XJ 5067 Følgende vilkår gjelder: Dispensasjonen fordrer bruk av slede el. og forutsetter last som er av slik tyngde og/eller volum at det ikke lar seg frakte på annen måte. (jfr. Presisering gitt av Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, brev av ).Dette dokument må medbringes under kjøring og fremvises ved forlangende. Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer som er 2013/685. Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Grete Vada Førstesekretær Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1,7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

77 Verran kommune Merkantil enhet Vår dato Saksnummer /718-2 Saksbehandler Deres referanse Grete Vada,dir.tlf Harald Tangvold Øvre Ressem 7790 MALM Delegert vedtak DISPENSASJON TIL MOTORISERT FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG 5C- TRANSPORT AV BAGASJE OG UTSTYR TIL EGEN HYTTE Viser til mottatt søknad. Behandling: Søknaden behandles jfr nasjonal forskrift 5c, transport for av bagasje og utstyr til hytte. Grunneiertillatelse fra aktuelle grunneier(-e) er vedlagt søknaden Normalt ville transport av bagasje og utstyr til hytte bli henvist til leiekjøring. Søker henviser til at leiekjøringstilbudet ikke dekker hans transportbehov. Jfr formannskapets vedtak i sak 30/12 kan dispensasjon etter 5c da innvilges. Vedtak: Harald Tangvold innvilges dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag til transport av bagasje og utstyr til hytte iht søknad og vedlagte kart. Dispensasjonen gjelder for inntil 15 turer (tur/retur) per vintersesong. Formål med kjøringen: Transport av bagasje og utstyr, forskriftens 5c Innvilget periode: fra og med til og med Følgende vilkår gjelder: Dispensasjonen fordrer bruk av slede el. og forutsetter last som er av slik tyngde og/eller volum at det ikke lar seg frakte på annen måte. (jfr. Presisering gitt av Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, brev av ) Vedlagte turkort skal fylles ut med aktuell dato før kjøring finner sted, og medbringes under kjøringen. Dersom dato ikke er fylt ut, er dispensasjonen ikke gyldig. Ved kontroll vil turkort uten utfylt dato for kjøringen bli vurdert likt med om dispensasjon ikke foreligger. Vintersesongen går til og med 30. april hvert år. Ubrukte turer kan ikke overføres mellom år. Dette dokument må medbringes under kjøring og fremvises ved forlangende. Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer som er 2013/718. Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1,7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

82 Verran kommune Merkantil enhet Vår dato Saksnummer /723-2 Saksbehandler Deres referanse Grete Vada,dir.tlf Jostein E. Landsem 7790 MALM Delegert vedtak DISPENSASJON TIL MOTORISERT FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG 5C- TRANSPORT AV BAGASJE OG UTSTYR TIL EGEN HYTTE Viser til mottatt søknad. Behandling: Søknaden behandles jfr nasjonal forskrift 5c, transport for av bagasje og utstyr til hytte. Grunneiertillatelse fra aktuelle grunneier(-e) er vedlagt søknaden Normalt ville transport av bagasje og utstyr til hytte bli henvist til leiekjøring. Søker henviser til at leiekjøringstilbudet ikke dekker hans transportbehov. Jfr formannskapets vedtak i sak 30/12 kan dispensasjon etter 5c da innvilges. Vedtak: Jostein E. Landsem innvilges dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag til transport av bagasje og utstyr til hytte iht søknad og vedlagte kart. Dispensasjonen gjelder for inntil 15 turer (tur/retur) per vintersesong. Formål med kjøringen: Transport av bagasje og utstyr, forskriftens 5c Innvilget periode: fra og med til og med Følgende vilkår gjelder: Dispensasjonen fordrer bruk av slede el. og forutsetter last som er av slik tyngde og/eller volum at det ikke lar seg frakte på annen måte. (jfr. Presisering gitt av Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, brev av ) Vedlagte turkort skal fylles ut med aktuell dato før kjøring finner sted, og medbringes under kjøringen. Dersom dato ikke er fylt ut, er dispensasjonen ikke gyldig. Ved kontroll vil turkort uten utfylt dato for kjøringen bli vurdert likt med om dispensasjon ikke foreligger. Vintersesongen går til og med 30. april hvert år. Ubrukte turer kan ikke overføres mellom år. Dette dokument må medbringes under kjøring og fremvises ved forlangende. Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer som er 2013/723. Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1,7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

87 Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Vår dato Saksnummer /456-2 Saksbehandler Deres referanse Grete Mari Sand, Follafoss I.L v/ Kristian Lunde Jensen 7796 FOLLAFOSS Delegert vedtak Dispensasjon til motorisert ferdsel i utmark og vassdrag 6 - transport av materialer og utstyr Viser til mottatt søknad. Behandling: Søknaden behandles jamfør nasjonal forskrift 6, andre særlige formål. Vedtak: Follafoss Idrettslag innvilges dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag til transport av materialer og utstyr i henhold til søknad og vedlagte kart. Formål med kjøringen: Transport av materialer og utstyr Innvilget periode: Fra og med til og med Strekning: I henhold til vedlagt kart Regnr. snøscooter: Snøscooter tilhørende Follafoss Idrettslag Følgende vilkår gjelder: Dispensasjonen fordrer bruk av slede eller lignende og forutsetter last som er av slik tyngde og/eller volum at det ikke lar seg frakte på annen måte (jamfør presisering gitt av Fylkesmannen i Nord- Trøndelag i brev datert ). Dette dokument må medbringes under kjøring og framvises ved forlangende. Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer(se i øvre høyre hjørne på side 1). Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1, 7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

88 , saksnr. -2 Med hilsen VERRAN KOMMUNE Alf Petter Reitan /s/ Konstituert enhetsleder samfunnsutvikling Grete Mari Sand Landbruksrådgiver Side 2 av 2

89 Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Vår dato Saksnummer /525 Saksbehandler Deres referanse Grete Mari Sand,dir.tlf Arne Jan Rånes Middelfartsvegen Skogn Delegert vedtak DISPENSASJON TIL MOTORISERT FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG 5E- TRANSPORT AV VED Viser til mottatt søknad. Behandling: Søknaden behandles jamfør nasjonal forskrift 5e, transport av ved. Grunneiertillatelse fra aktuelle grunneier er vedlagt søknaden. Vedtak: Arne Jan Rånes innvilges dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag til transport av ved iht søknad og vedlagte kart. Formål med kjøringen: Transport av ved, forskriftens 5e Innvilget periode: Fra og med til og med Strekning: Dam Holden - hytte nr. 116 Regnr snøscooter: VN 6156 Følgende vilkår gjelder: Dispensasjonen fordrer bruk av slede el. og forutsetter last som er av slik tyngde og/eller volum at det ikke lar seg frakte på annen måte. (jfr. Presisering gitt av Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, brev av ). Dette dokument må medbringes under kjøring og fremvises ved forlangende. Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer som er 2013/525. Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Grete Mari Sand Landbruksrådgiver grete.mari.sand@verran.kommune.no Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1, 7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

92 Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Vår dato Saksnummer /645-3 Saksbehandler Deres referanse Grete Mari Sand, Hilde-Kathrine Malmo Slalåmsvingen STEINKJER Delegert vedtak Dispensasjon til motorisert ferdsel i utmark og vassdrag 5C - transport av bagasje og utstyr til egen hytte Viser til mottatt søknad. Behandling: Søknaden behandles jamfør nasjonal forskrift 5c, transport av bagasje og utstyr til egen hytte. Grunneiertillatelser fra aktuelle grunneiere er vedlagt søknaden. Normalt ville transport av bagasje og utstyr til hytte bli henvist til leiekjøring. Søker henviser til at leiekjøringstilbudet ikke dekker hennes transportbehov. Jamfør formannskapets vedtak i sak 30/12 kan dispensasjon etter 5c da innvilges. Det søkes om 15 turer tur/retur per vintersesong. Vedtak: Hilde-Kathrine Malmo innvilges dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag til transport av bagasje og utstyr til hytte i henhold til søknad og vedlagte kart. Dispensasjonen gjelder for inntil 15 turer (tur/retur) per vintersesong. Formål med kjøringen: Transport av bagasje og utstyr, forskriftens 5c Innvilget periode: Fra og med til og med Regnr. snøscooter: XD 7042 Følgende vilkår gjelder: Dispensasjonen fordrer bruk av slede el. og forutsetter last som er av slik tyngde og/eller volum at det ikke lar seg frakte på annen måte. (jfr. Presisering gitt av Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, brev av ) Vedlagte turkort skal fylles ut med aktuell dato før kjøring finner sted, og medbringes under kjøringen. Dersom dato ikke er fylt ut, er dispensasjonen ikke gyldig. Ved kontroll vil turkort uten utfylt dato for kjøringen bli vurdert likt med om dispensasjon ikke foreligger. Vintersesongen går til og med 30. april hvert år. Ubrukte turer kan ikke overføres mellom år. Dette dokument må medbringes under kjøring og fremvises ved forlangende. Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1, 7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

93 , saksnr. -3 Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer(se i øvre høyre hjørne på side 1). Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Alf Petter Reitan /s/ Konstituert enhetsleder samfunnsutvikling Grete Mari Sand Landbruksrådgiver grete.mari.sand@verran.kommune.no Side 2 av 2

94 Verran kommune Merkantil enhet Vår dato Saksnummer /168-4 Saksbehandler Deres referanse Grete Vada,dir.tlf Ole Anders Iversen Idar Iversen Delegert vedtak DISPENSASJON TIL MOTORISERT FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG 5C- TRANSPORT AV BAGASJE OG UTSTYR TIL EGEN HYTTE Viser til mottatt søknad pr. e-post om utvidelse av dispensasjon gitt til Berit Malmo Iversen. Behandling: Søknaden behandles jfr nasjonal forskrift 5c, transport for av bagasje og utstyr til hytte. Grunneiertillatelse foreligger. Normalt ville transport av bagasje og utstyr til hytte bli henvist til leiekjøring. Søker henviser til at leiekjøringstilbudet ikke dekker hans transportbehov. Jfr formannskapets vedtak i sak 30/12 kan dispensasjon etter 5c da innvilges. Vedtak: Idar Iversen og Ole Anders Iversen, innvilges dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag til transport av bagasje og utstyr til hytte iht søknad og vedlagte kart. Dispensasjonen gjelder for inntil 15 turer (tur/retur) per vintersesong. Formål med kjøringen: Transport av bagasje og utstyr, forskriftens 5c Innvilget periode: fra og med til og med Følgende vilkår gjelder: Dispensasjonen fordrer bruk av slede el. og forutsetter last som er av slik tyngde og/eller volum at det ikke lar seg frakte på annen måte. (jfr. Presisering gitt av Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, brev av ) Vedlagte turkort skal fylles ut med aktuell dato før kjøring finner sted, og medbringes under kjøringen. Dersom dato ikke er fylt ut, er dispensasjonen ikke gyldig. Ved kontroll vil turkort uten utfylt dato for kjøringen bli vurdert likt med om dispensasjon ikke foreligger. Vintersesongen går til og med 30. april hvert år. Ubrukte turer kan ikke overføres mellom år. Dette dokument må medbringes under kjøring og fremvises ved forlangende. Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer som er 2013/168. Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1,7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

99 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2013/609-2 Saksbehandler: Jacob Br. Almlid,Rådmann Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av:, Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 30/ Kommunestyret ÅRSRAPPORT VERRAN KORKELIGE RÅD Vedlegg 1 Årsrapport for 2012 Utrykte vedlegg: 1 I Årsrapport for 2012 Verran Kirkelige Fellesråd 2 S ÅRSRAPPORT VERRAN KIRKELIGE RÅD Saksopplysninger I tråd med normal praksis fremmes mottatt årsrapport for Verran Kirkelige råd for politisk behandling. Vurdering Rådmannens forslag til vedtak Formannskapets innstiller ovenfor kommunestyret: Kommunestyret tar fremlagte årsrapport for 2012 fra Verran Kirkelige råd til orientering.

100

101

102

103 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2012/ Saksbehandler: Lise Eriksen, Utvalgssekretær Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres råd 8/ Formannskapet 31/ Kommunestyret Vedlegg 1 Forslag til årsmelding 2012 Årsmelding Eldres Råd 2012 Viser til vedlagte forslag til årsmelding for Eldres Råd Forslag til vedtak Fremlagte årsmelding vedtas og oversendes formannskapet i Verran for videre behandling. Vedtak i Eldres råd Enstemmig vedtatt ble: Fremlagte årsmelding vedtas og oversendes formannskapet i Verran for videre behandling. ///////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

104 Årsmelding Eldres Råd 2012 Eldres Råd har i 2012 bestått av: Leder Nestleder Medlem Medlem Medlem Medlem Kommunens representant Jan Ressem Else Voldseth Liv Blomseth Thor Ovesen Liv Rennan Ingolf B. Overrein Bjørn R. Skjelstad Lise Eriksen har vært sekretær for rådet. Eldres Råd konstituerte seg Det er avholdt 5 møter i Rådet har behandlet 19 referatsaker og 27 politiske saker. Administrasjonen v/rådmannen har stilt opp på møtene etter behov og rådet har en sak i alle møter som heter Orientering fra administrasjonen. Her blir det gitt informasjon om de viktigste sakene som rører seg i Verran Kommune administrativt og politisk. Av saker som Rådet har tatt opp/arbeidet med nevnes: 1. Uttalelse ang. Drifts- og Investeringsbudsjettet 2013 og Økonomiplan for planperioden Retningslinjer og prosedyrer for koordinerende enhet høring 3. Luftebalkong Verran helsetun 4. Drosjesituasjonen i Verran 5. Prosjekt likestilling og mangfold 6. Reguleringsplaner til høring Medlemmene i Eldres Råd fikk tilbud om å være med på folkevalgtopplæring i Inderøy kommune 27. februar 2012, et samarbeid mellom Invest-kommunene. Tilbakemeldingene var positive fra de som deltok. Rådet deltok videre i et felles møte med kommunestyret og andre råd og utvalg vedrørende KOM-prosjektet (prosjekt likestilling og mangfold) og et felles møte med komite helse, omsorg og NAV. Malm Eldres Råd i Verran Jan Ressem Leder

105 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2013/659-2 Saksbehandler: Grete Vada,Førstesekretær Ansvarlig leder:, Godkjent av: Jacob Br. Almlid, rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 32/ Kommunestyret Søknad om fritak fra politiske verv - Arne Overrein Vedlegg Søknad om fritak fra politiske verv fra Arne Overrein. Saksopplysninger Arne Overrein søker i brev dat om fritak fra politiske verv begrunnet i flytting til Trondheim. Arne Overrein innehar følgende verv: - 6. varamedlem i Kommunestyret - 1. varamedlem i Komite Helse og omsorg - Medlem i Takstnemnd for eiendomsskatt - Varamedlem til samarbeidsutvalget for Strandveien barnehage Vurdering Fritak fra politiske verv begrunnet i flytting er hjemlet i Kommunelovens 15, og det anbefales med denne bakgrunn at Arne Overrein får fritak fra sine politiske verv i Verran kommune ut valgperioden. Når det gjelder vararepresentantplasser som blir stående ledig i Kommunestyret skal Ordføreren foreta en skjønnsmessig vurdering av hvorvidt det er nødvendig å foreta et nytt valgoppgjør. De momenter som her normalt tas i betraktning, er hvor mange representanter gruppen har i kommunestyret, hvor mange vararepresentanter som fortsatt er besatt og hvor lenge det er igjen til neste valg. Viser her til Valglovens 14-2 og Kommunelovens 7 note 7.

106 Rådmannens forslag til vedtak 1. Arne Overrein får fritak fra sine politiske verv i Verran kommune. 2. Som nytt 1.varamedlem i Komite for Helse og Omsorg velges: 3. Som nytt medlem i Takstnemnd for eiendomsskatt velges: 4. Som nytt varamedlem til samarbeidsutvalget for Strandveien barnehage velges:

107 Verran Venstre V/ Odd Mdra Vandbakk 7795 Follafoss Arne Overrein Kolsåslia t Trondheim Permisjon fra politiske verv iverran kommune Jeg Arne Overrein søker permisjon fra mine verv i Verran Venstre pga har flyttet til Trondheim kommune. Mvh Arne Overein (g- 13

108 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2012/849-8 Saksbehandler: Aud Lyngstad Ramberg,Førstesekretær Ansvarlig leder:, Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 33/ Kommunestyret Valg av nytt medlem/varamedlem etter at Kristian Lunde Jenssen ble leder i kontrollutvalget Saksopplysninger I Kommunestyremøte sak 14/13 ble Kristian Lunde Jenssen valg som nytt medlem og leder i Kontrollutvalget i den perioden Hanna Mollan har permisjon juni Som følge av dette kan ikke Kristian Lunde Jenssen inneha andre verv viser her til Kommunelovens 77 nr. 2. Kristian Lunde Jenssen innehadde følgende verv: -Varamedlem i Komite Helse og Omsorg -Medlem/kommunens representant i Verran Idrettsråd. Rådmannens forslag til vedtak 1. Som nytt varamedlem i Komite Helse og Omsorg velges: 2. Som nytt medlem i Verran Idrettsråd velges:

109 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2012/849-9 Saksbehandler: Aud Lyngstad Ramberg,Førstesekretær Ansvarlig leder:, Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/ Kommunestyret Justering av varamannslista til Formannskapet og Kommunestyret Saksopplysninger Viser til møte i Valgstyret sak 1/13 Justering av varamannslista til Formannskapet og Kommunestyret for Verran SP. Saken var som følger: Det er mottatt henvendelse fra Verran Senterparti om at de ønsker å fylle opp varamedlemslista for partiet i Formannskapet og Kommunestyret etter at Jarle Kirkeberg ble innvilget fritak ut valgperioden i Kommunestyremøte sak PS 4/13. Valgstyret fattet følgende vedtak: Enstemmig vedtatt ble: 1. Hans Tettli rykker opp som 7 varamedlem til Formannskapet 2. Laila Ressem-Overrein rykker opp som 9. varamedlem til Kommunestyret. 3. Varamedlemmene 2 og 4 bytter plass. Varamedlem nr. 2 blir Henry Skevik og varamedlem nr. 4 blir Olav Folden. Punkt 3 i vedtaket er ugyldig varamedlemmene beholder de plassene de fikk ved valg av Formannskap under det konstituerende møte i Kommunestyret sak 57/11 Valg av medlemmer og varamedlemmer til Formannskapet Når det gjelder suppleringsvalg til Formannskapet vises det til Kommunelovens 16, 3-6. Ved suppleringsvalg etter nr.3 og nr. 5 kan vedkommende gruppe selv utpeke den som skal rykke inn på den ledige plassen. Gruppen underretter deretter kommunestyret som velger vedkommende dersom de lovbestemte vilkår er oppfylt.

110 Medlemmer og varamedlemmer i Formannskapet skal velges blant de faste medlemmene i Kommunestyret. Kommunelovens 8 nr. 2. Etter valg av Formannskap i møte ble varamannslista til Formannskapet slik: 1. Torgeir Skevik 2. Jarle Kirkeberg 3. Wenche Garnvik 4. Olav Folden 5. Odd Vidar Vandbakk 6. Henry Skevik 7. Rakel Skjelvan Jarle Kirkeberg fikk fritak fra sine politiske verv i møte sak 4/13. Hans Tettli rykket da inn som fast medlem i Kommunestyret da han var 1. vara. Kommunelovens 16 nr. 2. I Valgstyremøte ble Hans Tettli valgt som 7. varamedlem til Formannskapet ut i fra Kommunelovens 16 nr. 6 kan Hans Tettli rykke inn på den ledige plassen altså varamedlem nr. 2. Når det gjelder vararepresentantplasser som blir stående ledig i Kommunestyret skal Ordføreren foreta en skjønnsmessig vurdering av hvorvidt det er nødvendig å foreta et nytt valgoppgjør. De momenter som her normalt tas i betraktning, er hvor mange representanter gruppen har i kommunestyret, hvor mange vararepresentanter som fortsatt er besatt og hvor lenge det er igjen til neste valg. Viser her til Valglovens 14-2 og Kommunelovens 7 note 7. Rådmannens forslag til vedtak Hans Tettli rykker inn som 2 varamedlem i Formannskapet.

111 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2013/681-2 Saksbehandler: Anita Ulstad,Rådgiver Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av:, Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 35/ Rapportering på kompetanse og planverk Vedlegg 1 Utarbeidet oversikt 2013 Saksopplysninger Oppfølging av driftsbudsjett for 2013, jf. vedtak i kommunestyret den Kommunestyret ønsker en gjennomgang av sentraladministrasjonen med tanke på kompetanse og framtidige utfordringer. Etter nærmere avklaring har man definert kartleggingen til å gjelde samtlige driftsledere i kommunen, rådmannen sin ledergruppe, samt alle ansatte på servicekontoret(ekskl.nav). Videre ønsker kommunestyret en oversikt over fattede vedtak(utredninger/ planarbeid mv), og i hvilken rekkefølge de skal følges opp. Vurdering Som følge av bestillingen fra kommunestyret er det foretatt en kartlegging av kompetanse, hvilke oppgaver den enkelte er tillagt, og hvor utfordringene evt. ligger. Dette både ift arbeid knyttet til planverk, herunder kompetanse og ressurser, samt generelle forhold. Samtlige av lederne har i tillegg registrert formal- og realkompetanse i det elektroniske kompetansekartleggingssystemet.

112 Kartleggingen viser at flertallet av de som er omfattet av kartleggingen har nødvendig formalkompetanse til å utføre oppgaver som tilfaller sin stilling. I de få tilfeller hvor den enkelte ikke har formalkompetanse, kompenserer realkompetansen for dette. Videre viser kartleggingen at samtlige har utfordringer knyttet til tid og ressurser, både med tanke på utøvelse av det daglige arbeidet, men særlig ift oppgaver knyttet til planarbeid. Det gis videre en oversikt over planverk som kommunen mangler, som må revideres, på hvilke områder planarbeidet foregår, samt status og forventet ferdigstillelse. Kommunen har gjennom skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Nord- Trøndelag for 2013, ansatt en planlegger/ utreder, som skal ha et særlig ansvar for å gjennomføre arbeidet knyttet til utarbeidelse av div. planverk. Stillingen har vært utlyst to ganger, og ansettelsen ble foretatt etter ordinære prosedyrer. Det er ikke foretatt en prioritering av arbeidet knyttet til planarbeidet. Per i dag foregår det mange parallelle prosesser knyttet til de ulike planene, hvor ulike driftsenheter/ ledere har et særskilt ansvar. Det er derfor ikke hensiktsmessig å prioritere opp eller ned arbeidet mellom enhetene. Når det gjelder i hvilken rekkefølge utredningene/ planarbeidet skal følges opp i den enkelte enhet, bør det foretas en vurdering utfra faglige og hensiktsmessige behov. Rådmannens forslag til vedtak Oversikt over kartlegging av kompetanse og planverk tas til etterretning.

113 2013 Status planarbeid Verran kommune Kartlegging av kompetanse og ressurser knyttet til gjennomføring av oppgaver som tilligger ansatte innenfor sentraladministrasjonen, driftsledernivået og rådmannens ledergruppe.

114 Verran kommune har etter søknad mottatt skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Nord- Trøndelag på kr Midlene er øremerket planarbeid. løpet av april 2013 vil kommunen få på plass en personalressurs som skal ha et særskilt ansvar for å gjennomføre arbeidet knyttet til utarbeidelse av div. planverk. Den organisatoriske tilknytningen for stillingen ligger i rådmannens stab. Det foregår mange parallelle prosesser ift utarbeidelse av planverk p.t., og dette arbeidet må ha høy prioritet framover. For å lykkes med gode prosesser og tiltak som er godt forankret, er det viktig at flere enheter er involvert. Dette for å sikre tverrfaglig og tverretatlige kompetanse, mål og tiltak. Planlegger/utreder, vil gjennom sitt arbeid bistå i nødvendige prosesser og dialog med nødvendige samarbeidspartnere, koordinere og gjennomføre planarbeidet, fram til arbeidet med de konkrete planene er sluttført. Oversikten under viser hvilket planverk kommunen mangler eller som må revideres, samt innenfor hvilke områder arbeidet pågår per i dag. Planlagt progresjon innenfor flere oppgaver baserer seg på at kommunen har nødvendig personalressurs (planlegger/ utreder finansiert gjennom skjønnsmidler). Kompetanse og ressurser i sentraladministrasjonen. Etter kommunestyret sin bestilling, er det gjennomført en undersøkelse til ansatte i servicetorget, samt til driftslederne og rådmannens ledergruppe. I tillegg til at den enkelte ansatt er bedt om å ta stilling til egen kompetanse og ressurser ift forhold til planarbeid, har den enkelte svart på tre spørsmål ift generelle forhold. Har du kompetanse til å utføre de oppgaver som tilfaller stillingen din? Hvilken kompetanse mangler du evt. for å kunne gjøre de oppgaver som tilfaller din stilling? Hva anser du som spesielle utfordringer framover? Oppsummering av generelle forhold: Samtlige av de som har deltatt i kartleggingen har nødvendig kompetanse til å utføre oppgaver som tilfaller sin stilling. De aller fleste har i tillegg formell utdanning som er relevant for sin stilling. I de tilfellene de ikke har formell eller relevant utdanning, kompenserer realkompetansen for dette. Ved særskilte oppgaver som utarbeidelse av planverk, har flere behov for intern eller ekstern bistand(ekstern bistand i mindre grad). Dette spesielt ift utarbeidelse av selve planen. Side1

115 Kartleggingen viser videre at: Det er gjennomgående for liten tid til å sette seg inn i oppgaver, herunder: o Kvalitets- og kompetansearbeid o Internkontroll o Planverk og strategisk utviklingsarbeid Samtlige av de som har deltatt i kartleggingen melder tilbake om knapphet på tid og ressurser i forhold til utøvelse av det daglige arbeidet. Det oppleves som vanskelig å ha tid til arbeid knyttet til omfattende planarbeid(planverk). Støttefunksjonene melder tilbake om at man har for liten tid til å bistå driftsledere ift oppfølging og bistand(innenfor personalområdet, Ephorte, økonomi og strategisk arbeid). Omfattende arbeidsområder krever i tillegg kontinuerlig oppdatering. Områder det er ønskelig med kompetanseheving: Spesialkompetanse i forbindelse med samhandlingsreformen Vedtaksskriving Vederlagsberegning Forberede saksframlegg Økt økonomikompetanse Noe opplæring på Agresso og Ephorte Internkontroll Merknad: Dette er områder som noen ansatte har pekt på. Side2

116 Planarbeid Ansvarlig Bidragsytere Forventes ferdigstilt Verran kommunes Samfunnsplan Avd. Samfunns-utvikling Driftsleder for avdeling samfunnsutvikling har hovedansvaret for planarbeidet. I tillegg er det påkrevd at alle driftsledere bidrar med innspill- Pågår Høring: mai 2013 Sluttførsel: mai/juni 2013 Behandling i kommunestyret: juni 2013 Revidering av Boligpolitisk handlingsplan Rådmann/ rådgiver Alle driftsenheter, og spesielt NAV, Forebyggende helse, Åpen omsorg, Avdeling samfunnsutvikling Høring: mai 2013 Sluttførsel: juni 2013 Behandling i kommunestyret: juni 2013 Utrede skoletilbud. Konsekvens utredning skolekretser Oppvekst Rådgiver oppvekst leder arbeidet. I tillegg deltar rektorer og utdanningsforbundet Pågår, forventes ferdigstilt i april 2013 Utredning av barnehage i Malm Oppvekst Rådgiver oppvekst leder arbeidet. I tillegg deltar styrer i barnehage, rektorer og utdanningsforbundet Pågår, 1.fase forventes ferdig i april2013 Høring: mai 2013 Sluttførsel: juni 2013 Behandling i kommunestyret: juni 2013 Klima -og energiplan Rådmann/rådgiver Enhet for samfunnsutvikling Arbeidet er ikke påbegynt. Høring: sept.2013 Sluttførsel: oktober 2013 Behandling i kommunestyret: oktober 2013 Side3

117 Regelsett til Finansreglementet Rådmann/ Økonomisjef Vedtatt i kommunestyret i desember 2013 i forbindelse med revidering av reglementsamling. Forventes ferdigstilt 1.kvartal 2013 Behandling i kommunestyret: mai 2013 Beredskapsplan for langvarig bortfall av strøm Personalleder Pålegg etter tilsyn(kriseplan). 1.mai 2013 Personalpolitisk plan Rådmann/ personalleder Alle driftsenheter må bidra inn i arbeidet. Prosessen må involvere arbeidstakerorganisasjonene Arbeidet er ikke påbegynt. Sluttførsel: november 2013 Seniorpolitisk plan Rådmann/personalleder Alle driftsenheter må bidra inn i arbeidet. Arbeidet er påbegynt Jf. 10pkt. handlingsplan Prosessen må involvere arbeidstakerorganisasjonene Sluttførsel: november 2013 Behandling i kommunestyret: nov/des 2013 Eiermelding Strategidel Rådmann/rådgiver Politisk utvalg Vedtatt i kommunestyret, juni 2012 Pågår, forventes ferdigstilt april 2013 Arkivplan Merkantil Merkantil personale, samarbeid på INVEST nivå og IKA-Trøndelag Pågår, forventes ferdigstilt mai/juni 2013 Vedlikeholdsplan for kommunale bygg Avd. Samfunnsutvikling 2014 Hovedplan Skogsveger Avd. Samfunnsutvikling Arbeidet pågår Høring: juni 2013 Sluttførsel: juni 2013 Behandling i kommunestyret: september 2013 Side4

118 Oppdatering av gml. Reguleringsplaner Samlet plan for Lia, Tjuin, Fosdalen Avd. Samfunnsutvikling 2014 Næringsavdeling 2014 Vegplan Avd. Samfunnsutvikling 2014/15 Ruspolitisk handlingsplan Rådmann/ rådgiver Samarbeid med Forebyggende helse, Åpen omsorg, skole/ barnehage, og NAV Arbeidet er ikke påbegynt. Forventes ferdigstilt i løpet av 3.kvartal 2013 Alkoholpolitisk handlingsplan(revidering) Rådmann/ rådgiver Samarbeid med Forebyggende helse, Åpen omsorg, skole/ barnehage, NAV og merkantile funksjoner Arbeidet er ikke påbegynt. Forventes ferdigstilt i løpet av 3.kvartal 2013 Utarbeide plan for økt fysisk aktivitet i skolen Oppvekst Rådgiver oppvekst, i samarbeid med rektorer og utdanningsforbundet Plan for legetjenester Forebyggende enhet Leder forebyggende enhet, samt medisinsk ansvarlig Psykiatriplan Åpen omsorg Samarbeid med Forebyggende helse, NAV og rådgiver Demensplan Leder for sykeheimen Samarbeid med Åpen omsorg og Forebyggende helse Delplan utarbeidet. Dersom det legges opp til aktivitet utover det som berører undervisningstimene, må det søkes til Departementet om forsøk som avviker fra ordinær læreplan. 15.september 2013 Arbeidet er ikke påbegynt. Arbeidet påbegynnes i Side5

119 Heltid/ deltid Personalleder Samarbeid med leder for Åpen omsorg, Sykeheimen og arbeidstakerorganisasjonene. Arbeidet er påbegynt. Sluttførsel: september 2013 Strategisk næringsplan Næringsavdelingen 2014 Flyktningeplan NAV Verran Leder og flyktningkonsulent Forebyggendehelse, skole og barnehage, avd. for samfunnsutvikling(ift boliger mv), samt frivillig sektor. Arbeidet er ikke påbegynt. Sluttføres: juni 2013 Behandling i kommunestyret: august 2013 Hovedplan vann og avløp Enhet for samfunnsutvikling Må ha tilført ekstern kompetanse for å gjennomføre dette arbeidet, både ift ressurser og kompetanse og system. Krever samarbeid med helsesiden, herunder kommunelege Arbeidet forventes ferdigstilt i løpet av 1.kvartal 2014 Revidering av etisk reglement Helhetlig plan for minoritesspråklige barn Plan for håndtering av personopplysninger. Utarbeide informasjonssikkerhetshånd bok Kompetanseplan for hele kommunen Rådmann/ rådgiver Driftsledere Forventes ferdig i løpet av 1.halvår 2013 Rådgiver oppvekst I samarbeid med rektorer og styrer i barnehage 2014 Rådmann/ rådgiver Rådmann/ personalleder I samarbeid med alle driftsledere/ ansatte, samt Inn-Trøndelag IKT Alle driftsenheter må bidra inn i arbeidet. Prosessen må involvere arbeidstakerorganisasjonene 1.juni 2013 Mai 2013 Plan for barnefattigdom NAV Forebyggende helse 2014/15 Side6

120 Lønnspolitiske retningslinjer Revideres Personalleder Prosessen må involvere arbeidstakerorganisasjonene Innen 1. mai 2013 Kriseplan Revideres Streikeplan Revidering Personalleder Samarbeid med krisesekretariat Innen 1 halvår 2013 Personalleder Sammen med arbeidstakerorganisasjonene og driftslederne Innen 1.mai 2013 Side7

121 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2012/ Saksbehandler: Alf Petter Reitan,Senior ing. kart og geodata Ansvarlig leder: Per Morten Bjørgum,Enhetsleder Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 36/ Høringsuttalelse fylkevegplan Vedlegg 1 Fylkesvegplan Nord-Trøndelag - Høring fram til 19 april Fylkesvegplanen høringsforslag 11. mars Fylkesvegplan Høring 4 Sammenstilling av kommunenes prioriteringer til fylkesvegplanen desember Særutskrift - Fylkesvegplan innspill Utrykte vedlegg: 1 I Dialogmøter med kommunene om N-T Fylkeskommune, regional utviklingsavd. Fylkesvegplan I Mal - prosjektark - Fylkesvegplaan for Nord-Trøndelag Fylkeskommune I Dialogmøte Fylkesvegplan på Nord-Trøndelag Fylkeskommune Inderøy kulturhus kl S Fylkesvegplan innspill 7 U Fylkesvegplan innspill Nord-Trøndelag Fylkeskommune 8 I Fylkesvegplan Nord-Trøndelag - Nord-Trøndelag Fylkeskommune Høring fram til 19 april X Særutskrift - Fylkesvegplan innspill 10 U Fylkesvegplan Eldres Råd, Rådet for funksjonshemmede og Næringsforumet 11 S Høringsuttalelse fylkevegplan

122 12 X Sammenstilling av kommunenes prioriteringer Saksopplysninger Nord Trøndelag fylkeskommune har sendt Fylkesvegplan ut på høring med svarfrist Formannskapet har tidligere behandlet innspill til fylkesvegplanen i utvalgssak 89/12. Det har også vært avholdt dialogmøter med kommunene om Fylkesvegplanen Høringen har vært utsendt for uttalelse til Eldres Råd og Rådet for funksjonshemmede. Det er ikke kommet inn uttalelse vedrørende høringen. Vurdering Ønsker som er tidligere fremlagt av kommunen i dialogmøte, og som er vesentlig for kommunen: Fv202 Malm- Almlia (kat. D): -Asfaltering -Trekkrør Fv203 Follafoss-Almlia-Grense ST (kat. D): -Asfaltering -Trekkrør -Rasutbedring/sikring Fv720 Malm-Grense ST (kat. C): Punktvis utbedringer - Breddeutvidelser -Enkeltpunkt -GSV Follafoss -vestover Gatelys langs fylkesveger -prinsipielt fylkeskommunen sitt ansvar langs fylkesveg- uansett kategori GSV langs fylkesveg -prinsipielt fylkeskommunen sitt ansvar langs fylkesveg- uansett kategori Rådmannens forslag til vedtak Rådmannen legger frem saken for drøfting i møtet.

123 file:///c:/ephorte/ephortetemp/pdfdocproc/ephorte-verr-p/81962_fix.html Side 1 av Hei Vedlagt følger høringsutgaven av fylkesvegplan for Nord-Trøndelag. Vedlagte adresseliste viser hvem som har fått tilsendt høringsutkastet direkte. Jeg ber om at dere vurderer om flere burde hatt planen til høring, og at dere sender den videre til aktuelle interessenter. Dette gjelder spesielt kommunene som har lokale eldreråd, råd for funksjonshemmede og lignende som kunne hatt interesse av fylkesvegplanen. Link til fylkesvegplanen og vedlegget som viser kommunenes innspill til planen, finnes også på lenken nedenfor: Innspill og synspunkt til plandokumentet sendes fylkeskommunen innen 19. april Endelig utgave av fylkesvegplan legges fram for vedtak i fylkestinget i juni Med hilsen Sidsel Bryne Spesialrådgiver Samferdsel Tlf. dir: / Nord-Trøndelag fylkeskommune

124 Fylkesvegplan Utarbeidet i samarbeidmed Statensvegvesen Høringsversjon, Mars 2013

125

126

127 Innhold 1 Omfylkesvegplanen Transportsystemet i Nord-Trøndelag Fylkesvegnettet Fylkeskommunensøvrigetransportansvar Andreaktøreri transportsystemet Mål Strategiogøkonomi Statligeoverføringerogrammer Handlingsregel for låneopptakogmomskompensasjon Uforutsettehendelser fylkeskommunaltfond Måloppnåelsei inneværendeplanperiode Investeringer Trafikkforvaltning Trafikkbelastning Fartsnivå Trafikksikkerhet Ulykkessituasjonen Miljø Nasjonaleoglokalemålsetninger Klimaplanfor Nord-Trøndelag Bekjempelseavfremmedearter OppfølgingavEUsvanndirektiv Støy Luftforurensing Veggjennomgårdstun Drift ogvedlikehold Kontraktstyper Prisstigning,underbudsjetteringogforfall Vegstandardogstandardglidning

128 11 Forfallsprosjektet Gang- ogsykkeltrafikk Vegutstyr Veglys Oppmerkingogskilting Rekkverk Bruerogfergekaier Bruermedbehovfor vurderingavlevetid Prosjektalkaliekiselskader Skaderpåmindrebruer Bruermedbehovfor utvidet vedlikehold Fergekaier Asfaltstrategi Kostnader Prioriteringerinnenforasfaltstrategien Trafikksikkerheti forsterkningsprosjekter Trekkrør Strekningsviseinvesteringer Bompengeprosjekt Strekningsviseinvesteringsprosjektuten bompenger Handlingsprogram Strekningsviseinvesteringer Mindre investeringstiltak Planlegging Definisjoner Utrykte vedlegg Referanser Side2 av49

129 Fylkesvegplan høringsforslag11.mars Om fylkesvegplanen Fylkesvegplanfor viserprioriteringeneav investeringer,drift og vedlikeholdav fylkesvegnetteti planperioden.planener ogsåen informasjonskildefor andre offentligeetater, interessegruppersamtvegbrukerei sinalminnelighet. Detviktigstegrunnlagfor fylkesvegplanener Strateginotatetfor Fylkesvegplanen i somble behandleti fylkestingeti juni 2012(fylkesting-saknr. 12/36). Strateginotatetbyggeri stor gradpå de prinsippene somble lagti inneværendeplanperiodegjennomfylkesvegplanfor ii (fylkestingsaknr. 11/55) Detre midtnorskefylkene(nord- Trøndelag,Sør-Trøndelagog Møre og Romsdal)vedtokvåren2012 en fellesregionaltransportplanfor Midt-Norge iii (fylkestingsaknr. 12/18). Hovedformåletmed Regionaltransportplaner et samordnetinnspilltil Nasjonaltransportplan(NTP), med vekt på å sealle transportformer i sammenheng. Økt rammeoverføringtil samferdselsformål,slikat fylkeskommunen er i standtil å løseutfordringene, er det viktigsteinnspilletfra et samletmidt- Norge. Satsningsområdersomangårfylkesvegeri denregionaletransportplanener rassikring, reduksjonav vedlikeholdsetterslepetog at framtidig forfall av vegnettetforhindres. Disse satsningsområdener i samsvarmed prioriteringeri Strateginotatet. Økt aktivitetsnivåi forrige vegplanperiode( )gautfordringer sammenlignetmed tidligere planperioder.nåer situasjonensnudd.vedtatt økonomiplanfor iv (fylkestingsaknr. 12/75) gir betydeligeutfordringer med å nå de målsetningenesomer uttrykt for kommende planperiode.det er et stort sprikmellomde forventningenesominnspillenefra kommunene avspeiler, prioriteringer og satsningsområder i Strateginotatetpå denenesiden, og størrelsenpå rammenefor drift, vedlikeholdog investeringerpå denandresiden.denstorstilte satsningenpå vegsidade sisteårene,må nå reduseressomfølgeav reduserteøkonomiskerammer. 2 Transportsystemet i Nord -Trøndelag Transporttilbudeti internt i Nord-Trøndelagog over fylkesgrenserbestårav infrastruktursomveger, flyplasser,jernbane, båt- og fergekaier.hertilbys et rutetilbud for tog, båt, bussog fly, samt skysstilbudgjennomtaxi, skoleskyss, tilbringertransportog transport for funksjonshemmede.engod infrastruktur er viktig for frakt av godsog folk og nødvendigfor regionalutvikling. Fylkesvegplanenomhandlerett av elementenei denfysiskedelenav transportsystemet,selve fylkesvegnettet.deøvrigedeleneav transportsystemetvil barekort bli omtalt i dette kapittelet. Side3 av49

130 2.1 Fylkesvegnettet Fylkesvegnettetbestårav kjørevegermedtilhørendeholdeplasser,bruer, tunneler, fergekaierog gangog sykkelveger. I forbindelsemed forvaltningsreformenog overtakelsenav riksvegeri 2010,ble fylkesvegnetteti Nord-Trøndelagdelt i 4 funksjonsklassera-, B- C- og D-veger.I fylkestingsaksaknr. 11/55 ble følgendeinndelingvedtatt: Vegkategori Andel A Regionalehovedvegermed tilnærmet riksvegfunksjon 5-15% B C Vegermellomkommunesenterog vegersomhar regionalfunksjon (næringstrafikkog/eller fellesbo- og arbeidsmarked) Forbindelsetil størretettsted eller kommunesenter,alternativevegerfor vegermedregionalfunksjon % % D Lokalvegsomforbinder bygder/grenderog har lokalhovedfunksjon % Tabell1 Klasseinndelingog fordeling av fylkesvegnetteti Nord-Trøndelag Med denneinndelingav vegnettetfølgerprinsipielleavklaringerrundt standardfor drift og vedlikehold,hvilkereglersomskalgjeldefor avkjørselstillatelserog avstandtil byggegrense, reklameskiltingog annenskiltingfastlagt.dette bidrar til en reduksjonav antall enkeltsaker i saksbehandlingen. Følgendekriterier ble vurdert i arbeidetmedfunksjonsinndelingen: inndelingen: 1. Administrativegrenser(kommune-, fylkes- og riksgrense) 2. Administrativeknutepunktsomkommunesenter,grendesenterog skoler 3. Trafikkmengde andellangekjøretøy 4. Næringstrafikk logistikk-knutepunkt 5. Persontransport(arbeidspendling) 6. Fritidstrafikk 7. Beredskap(alternativekjøreruter) Gjeldendefunksjonsinndelingserut til å ha truffet bra, og det foreslåsikkeendringeri dennei fylkesvegplanfor Nord Trøndelagfylkeskommune(NTFK)har ansvarfor 3004,3km fylkesveger med 656bruer,13 tunnelerog 9 fergekaier. Det er vedtatt at fylkeskommunenskaloverta4 fergekaiersomi dager kommunale. I tilleggtil å ta over det gangog sykkelvegnettetsomlå langsriksvegene,har fylkeskommunenfra 2013ogsåtatt over ansvaretfor gangog sykkelvegerlangsfylkesvegerfrakommunene. Fylkeskommunenhar nå ansvarfor omlag161km gangog sykkelvegerog 50 km fortau. Fylkeskommunendrifter 6 fergesamband. Side4 av49

131 Fylkesvegplan høringsforslag11.mars2013 Figur1 Fylkesvegnetteti Nord-Trøndelag Side5 av49

132 2.2 Fylkeskommunens øvrige transportansvar Med unntakav tog ogflytilbud, har fylkeskommunen ansvarfor all kollektivtransport og skolekjøring. Det lokalebusstilbudeti kommunene er i stor gradsamkjørtmed skoleskyss,somer en lovpålagt oppgave. I tilleggtilrettelegges det for tilbud om transportfor funksjonshemmede(tttransporten)i hele fylket. Fylkeskommunenhar løyvemyndighetfor taxikjøringog for all transportvirksomheti næring somdrivesfra fylket. HurtigbåtforbindelsenNamsos-Rørvik-Lekaer Nord-Trøndelagfylkeskommune sitt ansvar, og sammenmedsør-trøndelagfylkeskommunehar fylkeskommunenansvarfor hurtigbåtsambandet mellomvanvikanog Trondheim. 2.3 Andre aktører i transportsystemet Fylkeskommunenhar ikkedirekte ansvarfor de øvrigedeleneav transportsystemeti fylket, men er aktivt med i debattenom transportsystemetsomhelhet. Statenhar ansvarfor 352 km riksvegi Nord-Trøndelagmed 207bruer og 6 tunneler. E6er 285km mellomfylkesgrensenei nord og sør,og E14fra Stjørdaltil riksgrensenvedstorliener 67 km. Det er ingenfergesambandpå riksvegenei Nord-Trøndelag.Det er gangog sykkelveganleg langs43 km av riksvegene. Det er ogsået betydeligkommunaltog privat vegnetti fylket. Fleregodsoperatørerog staten ved Jernbaneverketog Norgesstatsbaner(NSB) har ansvarfor skinnegangog togtilbud ogsåi Trøndelag. Det er en rekkegods- og fiskerihavneri langskystenogi flere av fjordene. Kommunaleeller interkommunalehavnevesenhar ansvaretfor disse. Avinorhar ansvarfor Værnes,Namsosog Rørviklufthavner. Enrekkeandreaktørersomprivate,næringsliv,organisasjonerog offentligeer interessentertil transportsystemet.disseer brukere,leverandører,premissgivereogarbeidstakeresomhøresog gir innspillnår transportsystemetstår på dagsorden. 3 Mål Nord-Trøndelagfylkeskommunesitt overordnedemål i transportpolitikkener - - å tilby et effektivt, sikkertog miljøvennligtransportsystemsomdekkersamfunnetsbehovfor transportog fremmer regionalutvikling. Målenekonkretiseresgjennomkravspesifikasjonenesomsettesi drifts- og vedlikeholdskontrakterog gjennomde prioriteringenesomgjøresavinvesteringstiltak. Side6 av49

133 Fylkesvegplan høringsforslag11.mars Strategi og økonomi Sommeren2012vedtokfylkestingetet strateginotat i somla grunnlagetfor de strategiersom arbeidetmed dennefylkesvegplanenskullebyggepå. I oktobertinget,sak12/41, gafylkestingetsineinnspilltil Nasjonaltransportplan v, der hovedbudskapetvar behovetfor økte bevilgningertil fylkeskommunenefor å håndtereetterslepog økte drift og vedlikeholdskostnaderpå fylkesvegene.fylkestingetstøtter ogsåforeslått økt prioritering av drift og vedlikeholdog tiltak for å utbedreforfall. Somet innspilltil NasjonalTransportplanhar de tre midtnorskefylkeneutarbeideten fellesregional transportplanfor Midt-Norge iii Detviktigsteinnspilletfra et samletmidt-norgeer økt rammeoverføringtil samferdselsformål,slikat fylkeskommunen er i standtil å løseutfordringene. Helesamferdselsområdethar i fylkestingetsøkonomibehandling iv blitt tildelt en fellesramme, og regnskapføresfor samferdselsområdetsomhelhet. Storpartenav investeringsrammenegårtil veg, mensdriftsmidlenefordelesmellomdrift og vedlikeholdav vegnettetog det øvrigetransport- og skyssansvaret til fylket. Det har vært stor satsingpå vegsidade sisteårene, medtoppår i år 2013, der 408millioner kronerskalbrukestil investeringerog 279millioner kronertil drift og vedlikehold. Økonomiskerammerfor fylkesvegplan er satt opp i samsvarmedfylkestingetsvedtakom økonomiplan iv. Rammenefører til at det blir en betydeligutfordring i fylkesvegplanenfor perioden , å nå de målsettingersomble skisserti strategidokumentfor fylkesvegplan i ogregionaltransportplan iii. Tabell2 viserrammerfor drift ogvedlikeholdog investeringerfor perioden ,ogogsåtilsvarendefor vegplanperioden Talleneer direkte sammenlignbare,da alle tidligeretall er oppjusterttil 2013-kroneverdi,og justert til 2013-momsregime.Tallenei økonomiplanener ogsåi 2013-kroneverdi. Påinvesteringssidagårdet fram at det i perioden vil være443millioner kronermindre til vegformålenni opprinneligebudsjetterfor perioden Regnskap og budsjett2013 Budsjett Vegplanperiode Sum Økonomiplan Vegplanperiode Drift og vedlikehold Investering Tabell2 viseri de økonomiskerammenefor kommendevegplanperiode( ),og inneværendeplanperiodei 2013kroner. Forå få tallene sammenlignbare,er tallmaterialet for investeringerinneværendeperiodejustert somfølge av at momsfritaket på veger opphevetfra 2013.Beløpenefor 2017er en videreføringav økonomiplanens2016-beløp Side7 av49

134 Pådriftssidavil behovetfor midler økemedny skjerpetdriftsstandardog overtakelseav flere gangog sykkelveger,gatelysog ferister.men de budsjettertedriftsmidlenevil holdesegpå 2012nivåut 2013og reduseresmed ca.40 millioner kroneri kommendeplanperiodei forhold til inneværende periode. Det er klarereglerfor hvilketiltak somskaldekkesover drift- og vedlikeholdsbudsjetteneinnenforde årligstatligetildelingene, og hvilketiltak somkanfinansieresmedlåneopptak.investeringstiltakkan finansieresmed lån og kandefineressomtiltak somløfter vegens standardi forhold til opprinnelig standard. Aktivitetsnivåetmå tilpassesde økonomiskerammene.det er en målsetningstadigå finne mer økonomisksmartemåter å gjøreting på,men potensialeter ikkestort nok til å unngåredusert aktivitetsnivånår rammenereduseres. Desisteårenehar vi opplevdskredog flom på fylkesvegene somhar medført ekstrakostnader.fra 2013er det opprettet et fylkeskommunaltfond på fem millioner kronertil å dekkeslikeuforutsette utgifter. Midlenesomer avsatttil investering er foreslått gitt følgendeprosentvise fordeling innenfor de ulike programområdene: Investeringsmidler Fylkeskommunal ramme (%) 1. Strekningsviseinvesteringer(a + b + c ) 58 a. Bompengeprosjekt 34,9 b. Strekningsviseprosjektutenbompenger 10,3 c. Forfallsprosjektet 13,3 2 Mindre investeringstiltak (a + b + c + d+ e) 37 a. Mindre utbedringer(i + ii + iii + iv) 28,2 i. Forsterkning10 tonnasfalt (17,4) ii. Punktvisforsterkning (1,1) iii. Bruer (9,2) iv. Underganger/flaskehalser (0,5) b. Gang-/sykkelveger 5,7 c. Trafikksikkerhetstiltak(i + ii) 2,5 i. Trafikksikkerhetstiltakfylkesveg (1,6) ii. Trafikksikkerhetstilta kommuneveg (0,8) d. Miljø- og servicetiltak 0,4 e. Kollektivtransortog universellutforming 0,6 3 Planlegging 4 Suminvesteringer( ) i prosent 100 Tabell3 Foreslåttprosentvisfordeling av investeringsmidlenei Fylkesvegplan Ikkealle tiltak somer vedtatt utført i inneværendeplanperiodevil væreferdigstilt vedovergangentil kommendeplanperiode.dettegir bindingerpå noenav programområdene,der de uprioriterte tiltakenesomer oppført først på listenemå ferdigstillesfør tiltak på prioriteringslistene gjennomføres.planeninneholderogsåbindingeri somfølgeav forskotteringstiltak. Side8 av49

135 Fylkesvegplan høringsforslag11.mars Statlig e overføringer og rammer Drift- og vedlikeholdsbudsjettenedekkesav de statligemidlenesomoverførestil fylkeskommunene. Midlenetil fylkesvegen er ikkeøremerket,og de folkevalgtemå fordele rammetilskuddetmellom alle de områdenede har ansvarfor, såsomskole,kultur, tannhelse,regionalutviklingog mer. Fylkeskommunensøkerårvisstom midler gjennomrentekompensasjonsordningen. Ordningenble opprettet i Statsbudsjetteti 2010somfølgeav forvaltningsreformen.denbestårav en årlignasjonal ramme på rentekompensasjon, et tilskuddtilsvarendelån på omlag2 milliarderkroner, til samferdselsformål. ForNord-Trøndelaggadette en mulighettil å finansiereinvesteringstiltakfor drøyt 90 millioner kronerpå det vegnettetfylkeskommunenovertokfra staten.i fylkeskommunens økonomiforvaltninginngårrentekompensasjonensammenmed de generelleinntektenefor fylkestingetsbudsjettområde. Midleneoverføresi nesteomgangfra driften til investeringsbudsjettet. Rentekompensasjonenframstårdermedikkesom et selvstendigfinansieringselement i vegplanleggingen. Det er varsleten omleggingav inntektssystemetil fylkeskommuneneder finansieringav fylkesveger skalintegreres. I perioden har historisketall for fylkesvegerog tidligereriksveger blitt overført til hvert enkelt fylke. Det knyttesderfor spenningtil kommuneøkonomiproposisjonensom leggesfram i mai og hvilkeoverføringersomkommertil Nord-Trøndelag. I planperiodenkandet kommetilleggsbevilgningersomfølgeav nasjonalsatsningpå ulike områder. Dette kanfor eksempelværemidler for økt satsinginnenforkollektivområdet,universellutforming og forebyggingmot skred. I fylkestingets innspil til Nasjonaltransportplan v, er et avde viktigste budskapeneat fylkestinget støtter etableringav et statligvedlikeholdsfondfor kritisk infrastruktur somtunneler,vegbruer og fergekaier.det er usikkertom et slikt fond blir etablert, men det følgerforhåpningertil ekstrastatlige bevilgningersomfølgeav en nasjonalkartleggingav forfall på fylkesvegnettet.(sekapittel 11 om forfallsprosjektet) I kapittel 0 om handlingsprogrammet, foreslåsprioriteringerinnenfor hvert av programområdene medutgangspunkti en fordelingavde økonomiskerammenesomer vedtatt i økonomiplanen iv. Om statenøkerrammenetil fylkesveger,vil det gi mulighetertil å gjennomføreflere tiltak enn det som foreslåsi prioriteringslistene.forå sikrehandlekraftsettesdet opp ei marginallisteinnenfor hvert programområde.tiltaksomer ført opp i marginallisteneblir gjennomførtom et tiltak på prioriteringslisteneav en eller anengrunnmå utsetteseller kuttes ut, eller om tiltaket skullekoste mindreenn antatt. 4.2 Handlingsregel for låneopptak og momskompensasjon Frammot 2015vil fylkeskommunenøkelånegjelden. Men fra og med2015har Fylkestingetvedtatt å iverksetteen handlingsregelfor låneopptak(fylkestingsaknr. 12/75 iv ) Dettebetyr at låneopptakene etter 2015ikkeoverstigerbeløpetsomfylkeskommunenbetaleri avdrag. Handlingsregelenbegrenserderfor mulighetentil låneopptaki åreneframover,og det kanikke investereslikemyepåvegsomføringenei strateginotatet(fylkestingsaknr. 12/36 i ) leggeropp til. Fra2014skal100%av momskompensasjonensomgenererespå investeringinngåsomen del av finansieringenpå investering.dette betyr en reduksjoni driftsrammenfordi vi ikkelengerkanbruke momskompensasjonfra investeringeri driftsbudsjettet. Side9 av49

136 4.3 Uforutsette hendelser fylkeskommunalt fond Utbedringav skaderpå fylkesvegen etter flom og skredhar i økendegradført til ekstrakostnader. Omfangetav slikeuforutsette hendelserserut til å økei tråd med de varsledeklimaendringene. Ekstrakostnadenemå i utgangspunktetdekkesinnenforde bevilgedeøkonomiskerammene.det søkesom statligeekstramidlerfor å dekkeekstrakostnadenehelt eller delvis,men dette er usikre bevilgninger.statenhar øremerkedeskredsikringsmidler.endel sikringsarbeideri regi av Norges vassdragsog energivesen(nve)er relevantefor Nord-Trøndelag.Derassikringsmidlenesomer øremerketfor veg,gjelderoftest for skredovenfra(snø,is,jord og stein). Dissemidlenehar vist seg lite dekkendefor å forebyggeleirskred,somer dendominerendeskredtypeni Nord-Trøndelag. I fylkeskommunensbudsjettfor 2013er det avsattet fond på 5 millioner kronersomkanbenyttestil igangsettingetter flom og skred.fondetsstørrelseer dekkendefor mindre hendelserog vil fungere somen buffer inntil det finnesalternativfinansieringeller eventuelleomdisponeringerer vedtatt. Fondetforutsettesholdt på sammenivåi åreneframover.brukav fondet må«tilbakebetales»med eventuelleekstraordinærebevilgningerfra staten,eller over de ordinærebudsjettene. 5 Måloppnåelse i inneværende planperiode 5.1 Investeringer Følgenderesultaterer oppnåddinvesteringssideni periodenpå: FylkesveginvesteringFVP Oppfylling Fylke Forbruk Forbruk Forbruk PrognoseAntattforbruk Avvik i % 2013-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr Strekningsvise investering % Mindreutbedringer % Forsterkning 10t asfalt % Punktvis forsterkning % Bruer % Flaskehalser/andre tiltak % G/S-veger % Trafikksikkerhetstiltak % Miljø-ogservicetiltak % Kollektivtiltak % Planlegging % Sum % Tabell4 oversikt over investeringeri 2010,2011,2012,og prognosefor 2013(beløpi 1000kr) SomTabell1 viserer måloppnåelsenpå 96 %,men det er betydeligeavvikmellominvesteringsområdene.litt forenklet kandet oppsummeresved at Fv.17-prosjektetkommervesentligsenerei gangennforutsatt i inneværendefylkesvegplan.dette er kompensertmedå gjennomføreprosjekt fra marginallistenetil å økemåloppnåelsen.det er derfor brukt myemer penger på områdene «Forsterkning10 tonn asfalt»og«gangog sykkelveger»ennforutsatt. I tillegger posten «planlegging»økt betydelig. Dette skyldesi hovedsakmyestørrekostnadertil geoteknikkenn forutsatt. Forde øvrigeposteneer det mindre avvik. I tiden etter at fylkesvegplanenble vedtatt, har det vært en utviklingi kostnadenetil forsterkingmed asfalt, somer høyereenndengenerelleprisveksten.dette skyldesi hovedsaken endringi Side10 av49

137 Fylkesvegplan høringsforslag11.mars2013 markedssituasjonen, og at tilstandenpå det vegnettetsomnå forsterkeser dårligereenn forutsatt. Erfaringenesomer høstetav gjennomførteprosjekt,visernoe behovfor endringi utførelsen.de fylkesvegenedet var minstutfordringer vedå forsterke,er nå forsterket. Utviklingenhar ført til en økningav de gjennomsnittligeprisenefor disseforsterkningsoppdragenemed over 50 %. Kostnaden ble anslåtttil om lag1 000kroner per løpemeteri 2008, menserfaringenenå viseren kostnadpå 1 600kronertil 1 800kroner per løpemeter.dette vil ha konsekvenserfor kommende fylkesvegplanperiode.kostnadenmed trekkrørfor bredbåndfiberinngåri revidert kostnadsanslag. Rapporteringav måloppnåelsevedå sammenlignestatusfra utgangenav forrige vegplanperiode ( )medforventet statusvedutgangenav inneværendeperiode( ), er ikkehelt enkelt, sidenfylkeskommunengjennomforvaltningsreformenfikk ansvarfor 1236,8km mer vegfra Tabellenunderviserderfor ingensammenligningmed tidligereplanperioder,bareforventet statusvedutgangenav 2013: Målekriterium Forventet reell status per 31/ Lengde fylkesveg i km 3004,3 10 tonn tillatt aksellast i km 2489,3 Fast dekke i km 2379,3 Lengde grusdekke i km 625 Lengde fv med ÅDT minst 300 og grusdekke i km 1 10 Antall underganger med fri høyde <4m 2 7 Gjennomsn. antall trafikkulykker med personskade pr. år i perioden Antall ulykkespunkt med mer enn 4 trafikkulykker på 100 m veg på 5 år 0 Antall personer utsatt for luftforurensning over nasjonale mål 0 Antall plaget av vegtrafikkstøy fra fylkesveg 1229 Antall som har over 42 dba innedørs støynivå p.g.a fylkesvegtrafikk 0 Lengde gang/sykkelveglangs fylkesveg i km Antall gårdstun med fylkesveg gjennom gårdstunet 4 56 Tabell5 StatusForutsatt måloppnåelsei 2013ut fra rammene i fylkesvegplanenfor periodenr i FVP Trafikkvekstgjør at flere vegervil passereådt 300i planperioden 2 Det måbyggesnyekonstruksjonerfor åoppnåkrav til fri høydei desju gjenståendeundergangene. 3 Ca66 km overtasav fylkeskommuneni 2013somfølgeav vedtaki fylkestingetsak11/55fellesfylkesvegplan Grunnlagfor tallet erskiltregisteret skiltet gårdstun Side11 av 49

138 6 Trafikkforvaltning 6.1 Trafikkbelastning Statensvegvesenhar i mangeår hatt omfattendetrafikktellingerpå vegnettet.dette ble i 2007og 2008forsterketfor å få endabedretrafikktall på fylkesvegnettet.dissetellingeneviserrimeliggod overensstemmelsemed tidligerebenyttedetall. Dadet opereresmed gjennomsnittstallpå strekningerer dissei noengradoppdelt mer for å få et bedretall. Trafikktalleneer derfor revidert og noenstrekningerhar fått økt trafikk, mensdener redusertpå andre. Figur2 Trafikkbelastningenpå fylkesvegnetteti Nord-Trøndelag 6.2 Fartsnivå Laverefart er det billigsteog mestvirkningsfulletrafikksikkerhetstiltaket. Beregningsmodellerviserat antall trafikkulykkermedpersonskadevil reduseresmed 10 prosentdersomhøyestetillatte fart på fylkesvegenereduseresfra 80 til 70 km/t. Selvmed vårt relativt laveulykkestallvil det innebæreat samfunnetårligvil spare millioner kroneri ulykkeskostnaderi Nord- Trøndelag. I 2011ble helevegnettet i landetgjennomgåttfor å oppdaterefartsgrenseneutenfor tettbygd strøk, til de nyefartsgrensekriteriene somkom da.dette førte blant annettil at flere strekningerfikk nedsattfartsgrensentil 70 km/t. I 2012ble fartsgrensenerundt alle skolergjennomgått.etter høringsrunderblant kommuner,politi og fylkeskommunenble fartsgrensenvedtatt satt nedtil 60 km/t på tilsammen47 kilometer fylkesvegpå strekningerinnenforen radiuspå 2 km fra skoler. Skiltingsomfølgeav dette vil bli gjennomførti Fartsgrensenepå fylkesvegnettetframgåravtabell6 nedenunder Fartsgrense < 50 km/t 50 km/t 60 km/t 70 km/t 80 km/t Andelav fylkesvegnettet 2 % 5 % 13% 2 % 78 % Tabell6 Andelav fylkesvegnettetmed ulike fartsgrenserpr januar2013 Side12 av49

139 Fylkesvegplan høringsforslag11.mars Trafikksikkerhet I alle transportetatenebrukesdet storeressurserfor å styrkesikkerheten. Siden de flestealvorlige ulykkeneskjerinnenforvegsektoren, foreslås en økningav innsatseninnenforspesielle trafikksikkerhetsinvesteringer vesentlig.i samspillmellomflere aktørervil økt kontrollvirksomhetog en sikrerebilpark, bidra til at antalldrepte eller hardt skaddereduseresytterligere, uavhengigav trafikkvekst. Behovfor tiltak på fylkesvegen er ogsåknyttet til samfunnetskravtil et effektivt, trafikksikkertog miljøvennligtransportsystem. 7.1 Ulykkessituasjonen Antallulykker,drepte og skaddei perioden vises av tabellenunder År Snitt Ulykker Drepte Meget alvorlig skadd Alvorlig skadd Lettere skadd Tabell7 Antall ulykker, drepte og skaddei perioden Miljø 8.1 Nasjonale og lokale målsetninger I Nasjonaltransportplanfor er hovedmålfor miljø Transportpolitikkenskalbidra til å reduseremiljøskadeligevirkningerav transportog bidra til å oppfyllenasjonalemål og Norges internasjonaleforpliktelserpå miljøområdet.transportskalikkegi alvorligskadepå menneskerog miljø. Nødvendigetiltak i forhold til dette er avhengigav et bredt samarbeid mellomstatlige, regionaleog lokalemyndigheter.denasjonalemåleneer fastsattav Stortingetog er basertpå tålegrenseprinsippetsomer basertpå naturenståleevne.klimaendringerog tap av biologisk mangfolder de størstemiljøutfordringeneinnentransportsektoren. Etappemåleneinnenmiljøområdeter knyttet til klimagassutslipp,nox-utslipp,lokal støyog luftforurensning,naturmiljø, kulturminner,kulturmiljø,kulturlandskap,dyrket markog utslippav olje eller andrekjemikalier. Det er ikkegjennomførtkartlegginglangsfylkesvegenei forhold til naturmiljø,kulturminner, kulturmiljø eller kulturlandskap. Side13 av 49

140 8.2 Klimaplan for Nord -Trøndelag I Fylkeskommunens klimaplanfor Nord-Trøndelager det satt opp flere strategierpå innenfor samferdselsområdetsom skalbidra til å redusereklimautslipp.forfylkesvegplanener følgende strategierrelevante: Sammenhengendeutbyggingav vegruter Sammenhengendegang- og sykkelvegnettomkringtettstedene Aktiv bruk av samordnetareal- og transportplanleggingi tettstedene 8.3 Bekjempelse av fremmede arter Forå stansetap av biologiskmangfold, er det blant annetnødvendigå bekjempefremmede skadeligearter langsvegenei fylket. Omtiltak ikkeiverksettesvil etter hvert mangeav disseartene dominerestoredelerav vegkanteneog føre til redusert artsmangfold, fordi mengeav de fremmede artenesprersegsåraskt. Fylkesmanneni Nord-Trøndelagog vegvesenethar etablert et samarbeidsprosjektom kartleggingog bekjempelseav fremmedeskadeligearter langsriksvegenei fylket. I fylkesvegplanenforeslåsdet å sette av midler til at ogsåfylkesvegerinnlemmesi dette arbeidet. 8.4 Oppfølging av EUsvanndirektiv Langsriksvegenei fylket er det kartlagtpotensielleproblemknyttet til biologi,hovedsakelig vandringshinderfor fisk,der vegnettetkrysserelver/bekker.dette er en del av oppfølgingenav EUs vanndirektiv. Forfylkesvegnetteter det indikasjonerpå noenmuligeproblemobjekt,og det anbefales at tilsvarendekvalitetssikringsomer utført for riksvegene, ogsåblir gjort for fylkesvegene 8.5 Støy Med bakgrunni Forurensningsforskriftenskapittel 5, er støysituasjonenkartlagtlangsde flesteav fylkesvegene.kartleggingener gjennomførtlangsvegersomhar trafikk stor nok til at kartleggingsgrensenpå 35 dbakanforventes overskredet(ådt> 500).Boliger,skoler,barnehagerog institusjonerer registrert.antall personerpr boenheter satt til 2,34 Lekv dBA dba dba >70dBA Personerm støy ute vedfasade Lden dBA dba dba > 42dBA Personermed støyinne Tabell8 Antall personersomplagetav vegtrafikkstøy 5. Ekvivalentnivået er et energimessiggjennomsnittlig lydnivå over en gitt periode, det vil si den gjennomsnittligelydenergienmanharværtutsattfor overfor eksempel8 timer eller 24 timer. 6 Ldener et A-veietekvivalentstøynivåfor dag-kveld-natt(day-evening-night) med5 db/10db somekstra tillegg for natt-kveld. Lden-nivåetskalberegne somgjennomsnittligstøybelastningoveret år. Side14 av49

141 Fylkesvegplan høringsforslag11.mars2013 Langsfylkesveger det beregnetat 1229personerkanværeplagetav vegtrafikkstøy.1011boenheter er beregnettil å ha innendørsstøynivåover 35 dba(kartleggingsgrensen ), mensingenboligerhar over 42 dbainnendørs, somer tiltaksgrensen. 8.6 Luftforurensing Lokalluftforurensninger kartlagtlangsde fylkesvegeneder støyer kartlagt.beregningerviserat ingenpersonerlangsfylkesveger eksponertfor konsentrasjoneroverde nasjonalemålenefor NO 2 og PM10(svevestøv). Påenkeltestrekninger,særligder det er grusdekke,vil de sombor eller oppholderseglangsvegen væreplagetav støvog tilsmussing.problemetvil for en stor del bli borte etter hvert somvegenefår fast dekke. 8.7 Veg gjennom gårdstun I tilleggtil å væreet miljøproblem,representererveggjennomgårdstunet trafikksikkerhets- og framkommelighetsproblem.problemetsstørrelsevil avhengeav trafikkmengden. Det er en målsetningå få lagt vegenutenomminstett gårdstunårligi planperioden. I Nord-Trøndelager det skiltet gårdstun56 stederlangsfylkesvegnettet.det er nærliggendeå tro at det vil gålangtid før vi har bygdossbort fra dette problemet.forutenombygging, er aktuelt tiltak å begrense tillatt kjørehastighetil 30 km/t med fartsdempendetiltak somhumperog innsnevringer. Dette forutsetter fast dekke. Mangeavdissehar alleredefartsgrense30 km/t ogtilhørende fartsdempendetiltak. 9 Drift og vedlikehold Kostnadenetil drift og vedlikeholddekkesav de tildelte statligerammeneog ikkevedlåneopptak. Vedlikeholdutføresfor å holdeen vissstandardpå vegenog for å opprettholdevegkapitalensålangt det lar seggjøre. Drift somsnøbrøyting, strøingog renholdutføresfor å ivaretatrafikksikkerhetog framkommelighet,men tiltakenetilfører ikkeselvevegkapitalenmer verdi. 9.1 Kontraktstyper Nord-Trøndelager delt opp i fem kontraktsområderhvor drift og vedlikeholdlysesut på anbudi femårige driftskontrakter.toav driftskontrakteneer renefylkesvegkontrakter,mensde tre øvrige kontrakteneer fellesfor riks- og fylkesveger. I tilleggtil driftskontraktenelysesdet ut en rekkefagkontrakter(setabell9) somav ulike grunnerer holdt utenfor driftskontraktene.noenkontrakter er spesialistoppgaversomasfalt,oppmerking, bruvedlikeholdog elektro.ellerdet kanværegunstigå ha kontraktersomomfatter helefylket for å få en vissmengdeå konkurrerepå.dette kanværeoppgaversomrekkverksarbeidog skilting.mange av oppgavenei driftskontrakteneer vedlikeholdsoppgaversombidrar til å opprettholde vegkapitalen.deflesteav vedlikeholdsoppgavenedekkesover driftsbudsjettet.men tunge vedlikeholdog reinvesteringsstiltaksomgir vegenen standardhevingutover opprinneligstandard, kaninnarbeidesi investeringsbudsjettet.dette gjelderfor eksempelforsterkningav vegkroppenog oppgraderingav bruer og tunneler. Side15 av49

142 Tabellennedenforviser hvilketype drift og vedlikeholdsoppgaversominngåri de i femårige driftskontraktene og hvilkevedlikeholdsoppgave r somlysesut somett- eller flerårigefagkontrakter, og somkanomfatte heleeller deler av fylket. Drift og vedlikeholdsoppgaversom inngår i femårigedriftskontrakter Vedlikeholdsoppgaversom inngåri fagkontrakter Vinterdrift Asfalt Grøfter- stikkrenner Vegmerking Kantslått Grøntskjøtsel Hullapping Rekkverk Renhold Fjellsikring Grusing Skiltfornying Vegutstyr Veglys Med mer Bruog fergekai Pumper Elektro Tabell9 Ulike oppgaver utlyst i de ulike kontraktstypene I tilleggtil oppgavenesomer nevnt over, omfatter driftskontrakteneinspeksjonav vegnettet, beredskap,dokumentasjon, rapporteringmed mer. Disseoppgaveneutgjør en vesentligdel av kostnadenefor driftskontraktene. Kontrakt Varighet Kmveg totalt Derav fylkesveg Kommuner 1701Indre Namdal 1702Ytre Namdal 1703 Namsos 1706 Stjørdal Steinkjer Grong,Høylandet,Namsskogan, Lierneog RøyrviksamtdeleravSnåsa,Overhalla, FosnesogNærøy Vikna,Nærøy,Lekaog deler av Bindal Namsos,Flatanger,Fosnes,Verranog delerav Overhallaog Namdalseid Meråker,Stjørdal,Frostaog Levanger Verdal,Inderøy,Steinkjer,Snåsa,Leksvikog Mosvik Tabell10 viserdriftskontraktene i Nord- Trøndelagog hvilke tidsrom dissegjelderfor. I de førstekontrakteneble det forespurtpå prisersomen fast prispå arbeidsoppgavene. Etter hvert har oppgavenei anbudenemer og mer blitt beskrevetmedanslåttemengder, der entreprenørene konkurrererpå enhetspris.forsnøbrøytingog strøing,somentreprenørenhar funksjonsansvarfor, er enhetsprisenfastsatti forkant av at kontraktenelysesut. Eksemplerpå slikemengdeoppgaverer 7 Tidligere kontraktnr 1705inngårnåi nr. 1703og Side16 av49

143 Fylkesvegplan høringsforslag11.mars2013 renskavgrøfter,lappingmedasfaltog skifteav kummerog stikkrenner.dette er arbeidsommå bestilles innenfortilgjengeligbudsjett. 9.2 Prisstigning, underbudsjette ring og forfall Prisstigningenpå driftskontraktenehar i flere år vært høyereenndengenerelleprisstigningen. Prisenegikknedi denførsterundenmed konkurranseutsettingda produksjonsavdelingenble utskilt fra Statensvegveseni 2003.Etter dette ble kontraktene lyst ut i det åpnemarkedet,og prisenehar hatt en kraftig økning.dette har blitt kompensertbådevedøkte driftsbudsjetter,ogvedat sårt tiltrengte midler til vedlikeholdhar gått med til å dekkedrift. I tillegghar bådeøkt trafikk og mer utfordrendeværog klimaført til økt vedlikeholdsbehov.vedlikeholdsbehovetble undervurderti forrige planperiode,bådei Nasjonaltransportplan(NTP)og i fylkesvegplanen.til sammenhar det utviklet seget gapmellombehovog rammer. Indeksenfra Statistisksentralbyråsombrukestil å justereprisenei kontraktsperioden, har ogsåvært høyereennden indeksreguleringenfylkeskommunenhar brukt i budsjetteringen.vinteroppgavene sombrøytingog strøingprioriteres.dette fører til at sommerdriftog vedlikeholdpå områdersomfor eksempelstikkrenner,grøfter og vegdekkeri år med dyre og krevendevintre blir gjort i mindre omfangenn nødvendigfor å forhindre forfall. Oppgave Behovpr år Driftskontrakter Vedlikeholdavasfaltdekker Oppmerking 32 8 Vedlikeholdav skilt 16 4 Vedlikeholdav bruer og fergekaier Vedlikeholdav rekkverk Flom- ograssikring Nødvendigeutbedringer,diverse Totalt Differansei forhold til økonomiplan Tabell11 Behovfor midler til drift og vedlikehold(eksklusivemomsi millioner 2013-kroner) Differansenmellombehovog disponiblemidler er stor (setabell11). Det betyr at forfallet vil økei planperioden. Redusertstandard på vinterdrift vil frigjøremer midler til tiltak somredusererforfallsutviklingen. Fylkestinget har vedtatt at de drifts- og vedlikeholdsstandardenesomstatensvegvesenstyreretter på riksvegerogsåskalgjeldefor fylkesveger. Vedlikeholdsstandardener definert i Håndbok111, «Drift og vedlikehold».førrevisjonavhåndbok111var strøstandardeni Nord-Trøndelagsatt høyere på lavtrafikkertevegerenn i håndboka.vedrevisjonav håndbok111ble standardenfor strøinghevet til det nivåetnord-trøndelaghar liggetpå. Hvisdet blir tvingendenødvendigå reduserepå drift for å sikrevedlikehold,er redusertstandardpå vinterdrift, tiltak somforventeså gi stor økonomiskbetydning. 8 Totalt årlig behover 105millioner kronerfor å holdeforfallet i sjakk.oppgitt behovforutsetterat differansentasvia strekningsviseinvesteringstiltak. 9 Et egetbufferfond på5 millioner kronerårlig er etablert 10 Somstrøm,vedlikeholdavveglys,parkmessigeanleggog andreavtaler Side17 av 49

144 9.2.1 Dekkestandard Nårdet gjelderdekketilstandpå fylkesvegenei Nord-Trøndelag,er det en negativutviklingnår vi ser på bådesporog jevnhet.andelav vegenemed dårligog sværtdårligdekketilstand,er 50,5%etter målingeneutført 2012(16,9%sværtdårligog 33,6%dårlig).Det vil si at drøyt 1000km av vegnettet har dårlig/sværtdårligdekketilstand. Andelav dekkermed dårligog sværtdårligsportilstand,er 15,3%. Andelav dekkermed dårligog sværtdårligjevnhetstilstand,er 37,6%. Beggehar en negativutvikling.samtidiger det viktig å væreklar over at det er flere faktorer som påvirkerdekketilstandenmen somikkeblir registretpå spor- og jevnhetsmålingenesomutføresårlig. Spordybdeog ujevnhet(iri)er inndelt i 5 klasserog summert.totalsummerer redusertmed henholdsvis6 %og 1,5%for overlappdårligog sværtdårlig. Tabelleneunder viserutviklingi dekketilstandde siste5 årene. Figur3 Diagrammetviserhvor stor andel av vegnettet somhar dårlig og sværtdårlig standardmed tanke på bådespor og IRI(jevnhet). Figur4 Sporutviklingpå fylkesvegnettet.denviserat i 2012har 10%av fylkesvegnetteti Nord-Trøndelag,sporover 20,3 mm. Side18 av49

145 Fylkesvegplan høringsforslag11.mars2013 I nasjonalvegdatabank(nvdb)er det registrertknapt 2100km med fast dekkei Nord-Trøndelag. Levetidafor et asfaltdekke er anslåttå være14 år. Det kosteromlag700000kronerå leggeen kilometerasfalt 11. Dette vil gi et årligbehovpå105millionerkronerfor å holdedagensstandardpå asfaltdekkene. Med de sisteårsbevilgningervil det i snitt gå30 år før det asfalterespå nytt. Skadenei vegdekketer stedvissåstort at det er vanskeligå oppfylledriftskontraktene.nårdet er spor i asfalten,greierentreprenørenefor eksempelikkeå få bort snøeni henholdtil kravene. 10 Vegstandard og standardglidning Etterslepog forfall beskriveri kostnaderavstanden mellomeksisterendetilstand på vegenog den standardenvegenville ha hatt om tilstrekkeligordinærtvedlikeholdstiltakhaddevært utført gjennomhelelevetida.etterslepoppståri utgangspunktetpå grunnav et lavere nivåpå bevilgninger til vedlikeholdog reinvesteringenndet somer nødvendigfor å opprettholdestandarden.envegsom har forfalt vil ikkeoppnågodnok standardbaremed ordinært vedlikehold. Stadigny kunnskapom hvordanvegenbør utformesfor at denskalværegodt framkommeligog trafikksikker,fører til stadigenyekvalitets- og standardkravtil vegbygging.derfor vil ogsåen vegder ordinært vedlikeholder utført etter de til enhvertids gjeldendekrav,behøveoppgraderingsom løfter vegensstandardtil dagenskvalitets- og standardkrav.det blir da behovfor fornyings- og investeringstiltakpå grunnav økte kvalitets- og standardkrav. D N S T A T IL / E T L IT A V K Figur5 visersammenhengenmellom vedlikeholdsetterslepog oppgraderingsbehovfor en veg 11 gjennomsnitt lig i asfaltkostnadi 2012 Side19 av 49

146 11 Forfallsprosjektet Fylkeskommunenei landethar bedt Statensvegvesenkartlegge av hvadet vil kosteå fjerne forfallet og gjørenødvendigeoppgraderinger på helefylkesvegnettet. Statensvegvesensrapport «Hvavil det kosteå fjerne forfallet på fylkesvegnettet»,datert februar2013, vi viserat det vil kosteom lag45-75 milliarderkronerå fjerne forfallet på fylkesvegnettetpå landsbasis.fornord-trøndelager disse kostnadeneestimert til 1,5milliarderkroner.(seFigur6) Det er viktig å merkesegat det er knyttet stor usikkerhettil estimateneog at det er størresannsynlighetfor at summener høyereenn1,5 milliarderkronerennlavere.anslåtteusikkerheterer angitt i Figur6 Kartleggingenomfatter ikkeidentifisering,vurderingeller prioritering av strategierfor å fjerne forfallet. Kartleggingenomfatter heller ikkekostnaderfor å rette opp manglendegenerellvegstandardslik somkurvatur,stigning,vegbreddeog lignende ) (2 r e n k ro il. M Estimertkostnadfor å fjerne forfall og gjennomføretilhørende oppgradering på fylkesvegnettet(45-75 mrd kr) pr fylke (med spennfor usikkerhet) Figur6 Degrønnestrekeneviserestimert kostnadfor å fjerne forfall, mensde svarteviserspenneti usikkerhet. Defylkenesomhar mange tunnelerskillersegut med sværtstort registrertforfall. Tunneler gitt spesieltfokusi dennekartleggingenpå grunnav en ny elektroforskriftog tunnelsikkerhetsforskrift somimplementerereu-direktivet om minstefellessikkerhetpå det trans-europeiskevegnettet.forå imøtekommekravenei de nyeforskriftene, må det kraftig oppgraderingtil i de flesteav tunnelene i landet. I Nord-Trøndelaghar vi heldigvisikkemangetunneler.oppgraderingav denlengsteav dem, Steinfjelltunneleni Namsskoganog Røyrvikkommuner, var under kartleggingenestimert til 35 millioner kroner. Dette er omtrent halvpartenav det beløpetsomi rapportener beregnettil fjerning av forfall og oppgraderingav alle fylkesvegtunnelenei Nord-Trøndelag.Detaljplanlegginga som er gjennomførti etterkant av den landsomfattendekartlegginga, viserat selvmed 50 millioner kroner til oppgradering,somer foreslått i handlingsprogrammet,er beløpetfor lavt ogsåom det aksepteres noenfravikfra standardkravene. Side20 av49

147 Fylkesvegplan høringsforslag11.mars2013 Figur7 Steinfjelltunnelenpå fv Nord-Trøndelag ) (2 r e n k ro il M Tunnel Drens-og Vegfundament avløpsanlegg og vegdekke Vegutstyr og miljøtiltak Bru Kai Figur8 viserhvor mye sombehøvesfor å ta igjen etterslep på ulike element av vegnettet i fylket I Nord Trøndelager det alleredesatt i ganget prøveprosjektfor å ta igjenforfall på fv. 17 mellom GartlandogFoldereid.(Sebudsjettfor 2013i fylkestingsaknr. 75/12 iv ) Uavhengigavhvilkestrategier for å ta igjenforfall, det eventueltleggesopp på nasjonaltnivå, bør Nord-Trøndelagfylkeskommune evaluereprøveprosjektetog utarbeideen strategifor å redusereforfallet. Side21 av 49

148 12 Gang- og sykkel trafikk Gang- og sykkeltrafikkforegårmer eller mindreoveraltlangsfylkeskommunaleveger.derdet er grunnlagfor en konsentrertgang- og sykkeltrafikk byggesdet gangog sykkelveger.pådet øvrige vegnettetvil det væreblandettrafikk med gåendeog syklendei kjørevegen.nord-trøndelag fylkeskommunehar hovedfokuspå trafikksikkerskolevegeller gangog sykkelvegi en radiuspå minst 2 km rundt skolene.vegnormalenesierat det bør etablereslangsgåendegang- og sykkelvegnår ÅDT er over 1000og potensialetfor gåendeog syklendeoverstiger50 i døgnet,eller strekningener skoleveg.derfylkesvegeni vesentliggradtrafikkeresav barn,har vi funnet det rimeligå vurdere gangog sykkelvegder ÅDTer over 500.Vedspesielleforhold kanbyggingav gangog sykkelvegogså væreaktuelt vedlavereådt.fylkeskommunenovertarsomeier avgang- og sykkelvegerlangs fylkesveger, seinneværendefylkesvegplan,fylkestingsaknr. 11/55 ii. Vedbyggingavgang- og sykkelvegerlangsc- og D-veger forutsettes25 %kommunalmedfinansiering. Redusertbilbruk på reiserder et rimeligalternativkanværeå gåeller sykle,vil værebidragtil Trøndelagsfylkenesoverordnedeklimamålom redusertutslippav klimagasser.fysisktilrettelegging for mer syklingog gåinger ogsåtiltak i strategienom styrket folkehelsearbeid.fylkeskommunenvil ogsåprioritere utbyggingav gang-og sykkelveger langsfylkesvegerder dette bidrar til økt fysisk aktivitet, spesielti forbindelsemedarbeidsreiserunder4 km. Alternativt kandet tilretteleggesfor sykkelvedå etablereen bredereskulderlangsnaturligetraseerfor arbeidsreisereller friluftsliv. Fylkeskommunenvil følgeopp Nasjonaltransportplan(NTP)i arbeidetmed å oppnå sammenhengendehovednettfor sykkel.kommunestyrenei Verdal,Levanger,Namsos,Stjørdalog Steinkjerhar gjennomvedtakom deltakelsei det nasjonalesykkelbynettverketsynliggjortsinsatsing på tilretteleggingfor sykkeli sinekommuner.stjørdalog Steinkjerble plukketut sompilotkommuner og har i inneværendentp-periodefått ekstrastatligemidler, totalt om lag12 millioner kroner,til å utvikle sinsykkelby.nord-trøndelagfylkeskommunehar gjennomdeltakelsei styrings- og arbeidsgrupperi de to sykkelbyenevist engasjementi sykkelbyarbeidet.engasjementetkan tydeliggjøresmer med vedtakom deltakelsei sykkelbynettverket, der 15 av landetsfylkeskommuner er medlemmerper mars Vegutstyr 13.1 Veglys Veglyser behovsprøvdutstyr. Fortunneler gjelderklarereglerfor belysning,ellerser det lagt opp til ulike kriterier avhengigav funksjonsklassefor vegen,antall gåendeog syklendesomferdeslangsmed vegenog om det er spesielleområdersomkreverspesiellbelysning,såsomi gangfelt,kryssområder, fergeleier. Allenyegang- og sykkelveganleggvil bli belyst. Fylkestingetvedtoki sak12/45 vii at ansvaretfor drift ogvedlikeholdavveglysanlegglangsc- ogdvegerskalvidereføresinntil de samlededrifts- og vedlikeholdsutfordringeneinnenforfylkesvegnettet er klarlagt.veglysanleggenelangsc- og D-vegene er kartlagt. Men med de økonomiskeutfordringene sombeskrivesi kapittel 4, foreslåsat ansvaretfor drift og vedlikeholdav veglysanlegglangsdisse vegene videreføresi kommendeplanperiode.dette betyr at kommunene,samtprivateaktørersom grendelagog lignende, fortsatt foreslåså eie og drive gatelysene.fylkeskommunendrifter noen Side22 av49

149 Fylkesvegplan høringsforslag11.mars2013 anlegglangsc-vegersomtidligerevarriksveger.detteer av såbeskjedentomfangat det er unaturlig å overlatedissetil kommuneeller private. Omfylkeskommunenovertardrift av veglysenelangsc- og D-veger,uten å redusereaktivitetsnivået på andredrifts- og vedlikeholdstiltak,vil dette bidra til økt forfall på andreområderennveglys.om de eventueltovertatte gatelyseneblir salderingspost,vil brukernekunneoppleveen dårligeredrift av disseanleggeneennhvadagenseieretilbyr Oppmerking og skilting Avtrafikksikkerhetsgrunnerer det nødvendigå opprettholdeeller økeinnsatsenpå oppmerking og skilting. Mangestrekningerhar gamleskilt med dårligrefleks, og det er behovfor skiltfornying Rekkverk Det er omtrent 640km rekkverklangsfylkesvegenei Nord-Trøndelag.Med sværtbegrensedemidler til utbedring, er barede enklestestrekningeneutbedret til nå. På strekningenesomgjenstår,må det ogsåbyggestilstrekkeligrekkverksromutenfor vegkanten. Dette betyr at kostnadene kommeropp i kroner per løpemeter utbedret rekkverk.med en normert levetid for rekkverkpå 40 år, betyr dette et behovpå minst millioner kronerhvert år. 14 Bruer og fer gekaier Nord-Trøndelaghar totalt 656bruer og ferjekaier hvorav40 av brueneer over 100m. Forå sikreat brueneog fergekaienefungereretter hensikten, og at brukapitalenikkeforringes,er det behovfor om lag25 millioner kroner, eksklusivemoms, til årligdrift og vedlikehold.tabellene under viserde fagligevurderingene av behovfor tiltak, mensprioriteringenekommeri kapittel 0, handlingsprogrammet. Vegeierer pålagtå inspiserebrueneregelmessigfor å sikretrafikantene.i noenav inspeksjonsrundeneutføresgrundigetilstandsvurderinger. Rapporterfra disseliggertil grunnfor de anbefalteprioriteringenesomkommerfram av handlingsprogrammet. Nårreparasjonsarbeideneoverstiger30 %av kostnaderfor nybygging,må det vurderesom bruaskal stå ut levetidauten viderereparasjoner,og mednedskrevettillatt aksellast,og deretter erstattes med en ny. Bruenelistet opp i Tabell12 er såpassskadet, at kostnadertil utbedringoverstiger30 % av nybrupris, og at restlevetidetter utbedringer usikker. Side23 av 49

150 14.1 Bruer med behov for vurdering av levetid Vegnr. Bru Kommune Byggeår Lengde meter ÅDT ÅDT tunge Kostnadny bru (mill kr.) Fv32 Mælenbru 12 Stjørdal Fv395 Skottleikenbru 13 Grong Fv269 Byafossdammen Steinkjer Fv536 Arnøy 15 Nærøy Fv771 Strømsnes Nærøy Tabell12 Bruersomer i sådårlig forfatning at restlevetid bør vurderes Strømsnesbru er vurdert i sådårligstandat det bør værepå plassei ny bru innen2017. Røyrvikelvbruabehøverogsåutskifting. Dette skyldesikkebruastekniskestand,men sådårlig kurvaturinn og ut avbrua at langekjøretøyhar vanskermed å passere Prosjekt alkaliekiselskader Deto hengebruene i fylket, Foldabruaog Nærøysundetbru, har til delsstoreskaderpå grunnav alkaliekiseli betongen.i 2012ble omfangetavskaderundersøktog dokumentert. Det vil på sikt bli behovfor ekstravedlikeholdsmidlerfor å utbedreskadene,men dette kansannsynligviskyvesut til nesteplanperiode Skader på mindr e bruer Det er flere mindre bruer somentenhar storeskader, eller somav trafikkmessigeårsakerer av en slikforfatning at utbedringer lite aktuelt. Hervil det værebehovfor ombyggingeller erstatningmed nyebruer. Ut fra jevnligeinspeksjonerer det avdekketskadersomdet må tas håndom. Veg Bru Kommune ÅDT Kostnadi millioner kroner Fv.464 Saltbuvik Namsos 150 2,5 Fv.776 Langvatnet Fosnes 70 2,0 Fv.296 Guin Steinkjer 100 2,0 Fv.300 LinnåII Steinkjer 60 2,5 Fv.039 Myr Stjørdal 110 2,0 Sum 11,0 Tabell13 Mindre bruer sombør byggesom eller skiftesut. 12 Bru medtillatt aksellast4 tonnog 7,5tonntotalvekt 13 Bru medtillatt aksellast4 tonnog 7,5tonntotalvekt 14 Ikke aktueltmedny bru før ny damer etablert ansvarnte 15 Selvom Arnøybruaharbetydeligeskadervil den,etter atdeterutført utbedringstiltakfor ca.7 millioner kroner,holdebruksklasse10tonn i minst10 årframover. Side24 av49

151 Fylkesvegplan høringsforslag11.mars Bruer med behov for utvidet vedlikehold Noenav bruenehar forfalt slikat bæreevnenbør skrivesnedom det ikkegjørestiltak for å opprettholde10 tonn aksellastog 50/60 tonn totalvekt. Veg Bru Kommune ÅDT Kostnadi millioner kroner Fv439 Ranem Overhalla 900 2,0 Fv017 Bognbrua Namsos ,0 Fv762 Midjobrua Steinkjer ,0 Fv755 Skarnsundbrua 16 Inderøy ,0 Tabell14 Bruermed behovfor utvidet vedlikeholdfor å opprettholde 10 tonn aksellastog 50 tonn totalvekt 14.5 Fergekaier Nord- Trøndelagfylkeskommunehar eneansvarfor 4 fergesambandmed 9 fergekaier.i fylkesvegplanenfor perioden , ble det vedtatt at sambandeneeidshauggjerdingaog BorganRamstadlandetskullebli rent fylkeskommunale,og at fergekaieneskulleovertasfra Nærøy ogvikna ịi Kommunenehar imidlertid ikkeoppfylt vilkåretom istandsettingav fergekaiene. Derfor er det ikkegjort overtakelsesavtalermed kommuneneenda. Dette er ogsågrunnentil at kommunenefortsatt avkrevesfor 1/6 av kostnadenmed fergedriften. Fergeleietpå Borganbegynnerå bli kritisk dårlig.dette trengermyerehabilitering,og forholdeneer nå sådårligeat operatøreneikkelengervil leggetil kainår det er dårligvær. Tabell15 Fergekaiersomtrenger utbedring Vegnr Ferjekai Kommune ÅDT ÅDTtunge Kostnad Fv774 Hokstad Levanger Fv776 Geisnes Nærøy Det er behovfor å oppgraderehokstadfergekaimed bredereog lengerebru samtlandområdetidlig i planperioden,mensbehovenefor utbedringpå Geisneskommersenti perioden. 15 Asfaltstrategi Det er en stor andelgrusvegerinnenfor fylkesvegnetteti Nord-Trøndelagog vedfylkestingets behandlingav strategivalgfor fylkesvegplan ble blant annetfølgendeuttrykt i fylkestingetsvedtak: Strategivalget for fylkesvegplan viii tar siktepå å økeandelenfylkesvegermedfastdekke, og engenerellstandardhevingav fylkesvegnettet.målsettingenom fastdekkepå alle fylkesveger innen2020liggerfast (Fylkestingsaknr.08/25,pkt.1i vedtaket viii ). Vedtaket i fylkestingeter i tråd med fylkesrådets ambisjoner, der denpolitiskeplattformen for samarbeidetomfatter en ambisjonom asfaltpå alle fylkesvegenei Nord-Trøndelagi Overflatebehandlingavkabler.Ikke farefor aksellasteller totalvekt Side25 av 49

152 Med bakgrunni dette strategivalgeter lengden på fylkesvegermed grusdekkeredusertfra 925km 1.januar2010til antatt 625km vedutløpet av planperioden.det gjenståendefylkesvegnettetmed grusdekkeer fordelt på omlag37 km i funksjonsklassecog omlag589km i klassed. I tabellenunderer grusdekkeandel en på fylkesvegenei hver kommunespesifisert: Grusdekkeandel Totallengde Gruslengde 15.1 Kostnader Det er lagt til grunnat investeringenei fast dekkeikkegjennomføresisolert sett, mensomet leddi en generellstandardhevingav fylkesvegnettet.det er en klar ambisjonat investeringeneskalvære varige,og denneambisjoneninnebærerbehovfor grunnlagsinvesteringerfør leggingav asfalt. Investeringenei fylkesvegenede senereår er ikkegjennomførtetter en enhetligstandard,men med stor gradav lokaltilpasningog individuellevalgi tilknytningtil det enkelteprosjekt.enav årsakenetil dennesituasjonener at kostnadeneveden tilpasningtil vegnormalstandarder betydeligi form av anleggskostnader, menogsåpå grunnav nødvendigeiendomserverv.hvilkestandardkravsomvelges vil ha stor betydningfor kostnadene,og hvor stor andelav fylkesvegnettet somkanutbedresper år. I forbindelsemed fylkestingssakenom strategivalgfor fylkesvegplanarbeidet viii ble det foreslått en tredelingav standardkravenetil fylkesvegene.forslagetinnebærerat 10,7km (2 %)av fylkesvegnettetsomhar størsttrafikk (ÅDT>300)utbedrestil vegnormalstandard.omlag81 %(509 km) byggesut somenfeltsvegmedmøteplasserog i all hovedsakmed eksisterendehorisontal- og vertikalkurvatur(ådt<150).dette valgetvil værei tråd med gjeldendevegnormalfor samlevegeri spredtbygdestrøk. I tilleggble det foreslått opprettelseav en mellomkategori(ådtmellom150og 300)somnå utgjør 17 %av fylkesvegnettet(107km) der utbedringentar mer hensyntil dagens utforming av vegen.vegstandarden i dennemellomgruppenvil værebedreennkravenei gjeldende vegnormalfor dennetypen veger.somi tidligereplanperioderer det ikketatt siktepå å betrakte inndelingeni henholdtil ÅDT-kriterieneovenforsomenestevurderingskriterium.Andrekriterier enn Side26 av49

153 Fylkesvegplan høringsforslag11.mars2013 ÅDT(næringsliv,trafikksikkerhetm.m.) gir grunntil individuelletilpasningerfor denenkelte vegstrekning,men for å illustrereutfordringeneog aktuellestrategierer dennetredelingenav vegnettetanvendti presentasjonennedenfor. Tabellennedenforviserstatusetter oppdateringenav ÅDT-tall i henholdtredelingenav fylkesvegnettetsomer presentertforan: Årsdøgntrafikk(ÅDT) Fastdekke (km) Grusdekke (km) Totalt FunksjonsklasseC FunksjonsklasseD >300ÅDT 4,1 5,6 10, ,8 102,1 106,9 <150 27,6 481,4 508,9 SUM 36,5 589,1 625,6 Figur9 Fordelingav fylkesvegnettetmed grusdekkei tre kategorieretter registrert trafikk-mengde( ) Kostnadeneper km variererbetydelig,og det er aktuelt å foreta ulike tilpasningermellomtilgjengelig budsjettog antall km vegsomasfalteres.det er foretatt vurderingerav kostnaderper km, og Statens vegvesenhar anslåtten variasjoni gjennomsnittligkostnadfra 2000kr/m for lavtrafikkertvegnetttil 2500kr/m for de mesttrafikkerte vegene.anslageneer basertpå en tilpassetstandardog erfaringstallfra gjennomførteprosjekter. Figurennedenforillustrererinvesteringsbehovet for fylkesvegnettetfordelt på tre hovedkategorier og med grunnlagi anslåtteenhetskostnadersomer referert ovenfor: 1200 Investeringskostnaderfast dekke k ṙ il. M ÅDT> <ÅDT<301 ÅDT<150 Figur10 Fordelingav investeringsbehovfor fastdekkeetter vegkategori Side27 av 49

154 Med grunnlagi enhetskostnadenesomer lagt til grunni beregningenei figurenovenforble investeringsbehovet for fast dekkepå alle fylkesvegenei Nord-Trøndelagberegnettil om lag1285 millioner kroner. Målsettingenom fast dekkepå alle fylkesvegenegir føringertil tre fylkesvegplanperioder.fastdekkepå alle fylkesvegeneinnen2020gir behovfor asfalteringav om lag 90 km/år (elleromlag185 millioner kronerpr. år) i gjennomsnittfram til Pågrunnav kostnadenetil å forsterkeog leggefast dekkepå helefylkesvegnettet,og utfordringene med å ha tilstrekkeligemidler til å reasfalteredet lavtrafikkertevegnetet (< 100kjt ÅDT)(sekapittel 9.2.1) gjørat det er ønskeligå at det gjennomføresen vurderingav dette vegnettetmed tankepå forsterkingvedhjelp av lignin eller lignendevurderesgrundigi løpet av fylkesvegplanperioden Prioriteringer innenfor asfaltstrategien Det er ønskeligå oppnårasjonellanleggsdriftvedrealiseringenav en asfaltstrategifor å optimalisere nytten av investeringene.det benyttesi dagi all hovedsakmobileasfaltverksominnebærerfallende enhetskostnaderfor asfalteringeninnenforinfluensområdetil et oppsattasfaltverk.dette betyr at det er sværtugunstigå gjennomføremangesmåog geografiskavgrensedeasfalteringsprosjekter. I dette perspektiveter prioriteringav investeringerinnenfor et geografiskområdegunstig,og utvikling av prosjektpakker har vært aktuellstrategifor å oppnårasjonellanleggsdrift.dette er også hensiktsmessigmed hensyntil vedlikeholdetav det øvrigefylkesvegnettet,fordi det er svært kostnadskrevendeå ha isolertegrusvegersomfører til store transportkostnaderfor nødvendigutstyr til vedlikeholdet.innenforrammenaven asfaltstrategi kandet ogsåværeaktuelt å inkludere reasfalteringav eksisterendevegersomledd i drift og vedlikehold,og ideelt sett bør nyasfalteringog reasfalteringav fylkesvegerseesi sammenhengmed asfalteringav riksvegnettet.selvom det ikkeer muligå optimalisereinvesteringeneetter geografiskkriterier er det viktig at dette elementet inkluderesi en helhetligvurdering vedprioritering av prosjekter. I høringsuttalelsen er det fortsatt bred støtte til asfaltstrategienfra høringsinstansene, menmange påpekersamtidigat dette ikkemågåpå bekostningav nødvendigdrift og vedlikeholdav fylkesvegnettet.et annethovedinntrykkfra hørings-uttalelseneer at trafikksikkerhetenmå ivaretas vedøkt fastdekkeandel,og at utbedringenav fylkesvegenemå foretaspå en slikmåte at det oppnås et solidog varigvegnett.i asfaltstrategiener det anvendtenhetsprisersomgir grunnlagfor varige utbedringer,men det vil ogsåværebehovfor å økevedlikeholdsbudsjettenei periodenfor å opprettholdestandardhevingen. Side28 av49

155 Fylkesvegplan høringsforslag11.mars2013 KR INVESTERINGS- BUDSJETT SAMLET INFRASTRUKTUR- BUDSJETT DRIFT-/VEDLIKEHOLDS- BUDSJETT TID Figur11 Skjematiskillustrasjonav sammenhengenmellom drift/vedlikehold og investering(kilde:tekna,tekonologisk framsyn: Vedlikeholdsfella ) Figur11 illustrererbehovetfor drift og vedlikeholdav investeringeneetter hvert somde gjennomføres.etter hvert sominvesteringeneforetasoppstårbehovfor drift og vedlikeholdav investeringenei påfølgendeår. Etter flere år med investeringerakkumuleresdette behovetslik at innenforet uforandretsamletinfrastrukturbudsjettmå en stadigstørreandelanvendestil drift og vedlikehold.det er behovfor å økedrifts- ogvedlikeholdsbudsjettenei åreneframoverfor å ivareta investeringenesomutføres.uten en sliktilpasningvil det oppståen forringelseav vegkapitalensom akkumulerestil nye investeringsbehov Trafikksikkerhet i forsterkningsprosjekter Målsetningen om fast dekkepå alle fylkesvegeneinnen2020må nødvendigvisinnebæreat flertallet fylkesvegeneikkebyggesut til fullgodvegnormalstandard.fordissevegenemed ÅDT< 300vil dekketi stor gradbli tilpassetnåværendevegbredde.eksisterendelinjeføring bådehorisontaltog vertikalt vil måtte følgesi de flestetilfeller. Fartsmålingerfør og etter dekkeleggingviserat fartsnivåethar gått opp i snitt ca.7 km/t, men dette variererfra stedtil sted. Økt fart somfølgeav fast dekkevil kunnepåvirke ulykkessituasjonenpå fylkesvegenebådenår det gjelderantall ulykkerog alvorlighetsgradenpå ulykkene.tiltakfor å motvirkedette er naturligå vurderesomen del av dekkeleggingen. Nedenforer listet opp en del sikkerhetskritisketiltak somvil være naturlig å vurderei denne sammenheng: Grøfteprofil. Påvegermed fartsgrense>60km/t bør grøfteprofilet utformespå en slikmåte at personbiler ikkevelter eller treffer påkjøringsfarlig elementervedutforkjøring. Stikkrenner. Stikkrennersomgårgjennomvegenbør avsluttesminst3 meter fra vegkanten. Stikkrennersomgårgjennomavkjørslerbør avsluttesgrøfteprofilet meden skråkantmed helning1:6. Side29 av 49

156 Sikt Gjeldendekravtil sikt langsoffentlig veggjelder,sålangt det passerogsåfor fylkesveg. Bratteskråninger Rekkverksettesopp der fartsgrensener >60km/t og høydener 3 meter eller høyere Skilting Skiltet og bakgrunnsmarker ing må vurderesi skarpeog overraskendekurver Fartsgrenser Gjeldendekravtil fastsettingav fartsgrenserlangsoffentlig gjelder,sålangt det passerogsåfor fylkesveg. Forå få vurdert dette konkretbør det innledningsvisvedplanleggingav disseprosjektene gjennomføresen form for trafikksikkerhetsinspeksjon. Dersomdet blir behovfor å fravikekravi vegnormalene, bør dette fraviksbehandlesetter nærmere fastsatterutiner og eventueltmed en tilhørenderisikovurderingfor å synliggjørehvilkekonsekvenser fraviketvil få. 16 Trekkr ør Fylkestingeti Nord-Trøndelagvedtoki årsbudsjett2009(fylkestingsvedtaknr. 08/68 ix )å legge trekkrør for fiber i forbindelsemed utbedringog asfalteringav fylkesvegene.leggingav trekkrør for bredbåndsfiberble etter noenprøveprosjekteri 2009innført somfast ordningfra 2010.Nord- TrøndelagFylkeskommunehar bidratt til at det i årenemellom2009og2011er lagt omlag 15 mil trekkrør.omlag6 mil av dissetrekkrøreneer i tatt bruk, eller vil bli tatt i bruk i nærmesteframtid til bredbåndsfiber.vegvesenethar anslåttat kostnadenmedleggingav trekkrør variererfra kroner per løpemetermed et gjennomsnittpå 87 kroner per løpemeter. Basertpå dette gjennomsnittstallethar fylkeskommunenbrukt omlag13 millioner kroner på leggingav trekkrøri Trekkrørordningenfinansieresover samferdselsbudsjettet. Erfaringenemedtrekkrørordningenfor perioden2009til 2011viserat det er grunnlagfor å diskutere om tankenmedsamgravingi forbindelsemed vegarbeiderer denmestkostnadseffektive framføringenav trekkrørfor fiber. Prisenpå leggingav trekkrørvarierermye fra anbudtil anbud, og det er ikkenødvendigvisentreprenørensomhar den lavestetotalprisensomhar den lavesteprisen på leggingav trekkrør.statensvegvesensomforvalter av ordningen, leggeri dagtrekkrør ut på anbudi en pakkesammenmed helevegprosjektetmed totalpris somkonkurransegrunnlag.det kan væreaktuelt å prøveut andreløsningerfor gjennomføringvedat leggingav trekkrørlysesut som egetanbud. I handlingsprogrammetsynliggjøresrammenesomer satt for trekkrør somet egetpunkt på prioriteringslisteneover de vegenesomskalforsterkestil 10 tonn medasfalt. Side30 av49

157 Fylkesvegplan høringsforslag11.mars Strekningsvise investering er I dette kapittelet beskrivesbådeinvesteringsprosjektsomforeslåstatt inn i handlingsprogrammetog prosjektsomikkeforeslåstatt inn på grunn av de strammeøkonomiskerammeneeller andre grunner Bompengeprosjekt Fv. 17 Steinkjer - Namsos Fv.17-prosjektet 17 ble etablert etter initiativ fra ordførernei kommuneneverran,steinkjer, Namdalseidog Namsos.Senerehar ogsåkommuneneflatangerog Osendeltatt i dette Bompengesamarbeidet. Fylkesveg17 starter i Steinkjerog gårhelt til Bodø, og kallesfortsatt Kystriksvegeni turismemarkedsføringen.strekningenmellomaspog Spillumshøgdaer 62,2km, og det er denne strekningenbompengeprosjektet skalutbedre.restenav strekninga til Namsoser utbedret gjennom Namdalsprosjektet.I tilleggomfatter prosjekteten ny forbindelse(fv.720) inn til kommunesenteret Malm i Verrankommune. Prosjektetomfatter dermedom lag66 km ny eller forbedret veg.det er framholdt somet viktig moment at prosjektethandlerom ei helhetligutbedringav eksisterendefv. 17. Detteinnebærerstrekningsvisetiltak somhever standardenpå vegenfor å tilpassesframtidas trafikkmengde. Sommeren2012vedtokfylkestingetat Fv.17-prosjektetskulleavviklessomfølgeav at kommunenei Bompengesamarbeidet ikkekunnekommetil enighetom prosjektinnhold(fylkestingsaknr.12/49 x ). I løpet av høstenble nytt forslagtil prosjektinnholdutarbeidetog nyekommunalevedtakgjordeat fylkestingeti desemberkunnevedtaen nystart avprosjektet(fylkestingsaknr. 12/77 xi ) Nyereglerom frafall av momsfritakpå vegtjenester, gjørat denopprinneligeprosjektrammapå 1,615milliarderkronernå er økt til 1,867milliarderkroner. Økningeni rammeinnebærerbareet momstillegg,og gir ikkemulighetfor flere utbedringstiltaki prosjektet. Prosjektetfinansieresmed60 %bompengerog 40%fylkeskommunalandel.Dette innebæreren fylkeskommunal finansieringsandelpå 747millioner kroner. Sum investering Nord-Trøndelag fylkeskommune Bompenge- eller annen finansiering Fv.17- prosjektet Tabell16 finansieringav Fv.17- prosjektet (tall i millioner 2013kroner) Foreslåttebudsjetttil bompengeprosjektet er i utgangspunktet310millioner kroneri perioden i perioden ble det bevilget369millioner kronertil Fv. 17-prosjektetover fylkeskommunensbudsjett.avulike årsaker,blant annetuenighetmellomde berørtekommuner,er prosjektet forsinketog det forventesbrukt 80 millioner kroneri inneværendeperiode.det resterende er lånt ut til andreprosjekt/prosjektpakker.dette betyr at det gjenstårknapt360millioner kronertil finansieringav prosjekteti kommendeperioder.tidligsteoppstartav bompengeinnkrevingantasi sistehalvdelav Somfølgeavforvaltningsreformeni 2010ble prosjektnavnetgjort omfra Rv.17-prosjektet Side31 av 49

158 Etablertrentekompensasjonsordning innebærerat fylkeskommunensrenteutgifter dekkesav staten for definert beløpinnenforen avgrensetidsperiode. Muligheteneog konsekvensenevedå benytte denneordningener omtalt i kapittel 4.1 foran. Alle bompengeprosjekterskalfortsatt godkjennesav Stortinget,og framleggingog behandlingav en Stortingsproposisjontar i utgangspunktetminst ett år. I tilleggtil eksterneprosesserstiller også prosjektenestore kravsaksbehandlinghoslokalemyndigheter.berørtekommunerskalbehandle bompengesøknad,og utarbeideog vedtanødvendigearealplaner. En sen oppstartav bompengeprosjekterinnebærerbehovfor fleksibilitet innenfor budsjettetfor fylkesvegenevedat andre typer prosjekterforseresog at bevilgningenetil bomvegprosjekten er størsti sistedel av planperioden.i inneværendeperiodeble midler somvar avsatttil bompengeprosjektetderfor overført til opprustingtil 10 tonn med asfaltpå andrefylkesveger. Inntil likelydendevedtak om en bompengesøknadforeliggeri kommunene,akseptererfylkestinget viderearbeidog forskutteringav prosjektenefv.17årgårdbru i Namdalseid, fv.17gang- og sykkelveg mellomspillum- Sævikog fv.17bangsundsvingene i Namsos. I tilleggvil planarbeiderforskutteres. Eventuelleytterligereforskutteringstiltakleggesfram for fylkestingetsenere. Side32 av49

159 Fylkesvegplan høringsforslag11.mars2013 Tabellennedenforillustrererde utbedringstiltakenesomer vedtatt gjennomførti Fv.17-prosjektet Figur12 Fv.17-prosjektet: Tiltakenesomskalutføres gjennomføreser nummerert i prioritert rekkefølge Side33 av 49

160 Fosenvegene Næringslivetog kommunenepå Fosenhar gått sammenom et fellesløft for å bedrevegstandardeni regionen. Fosenvegene!S Eitim te by n er etablert for å utføre dette arbeidet.selskapeter eid av kommuneneosen,roan,åfjord, Bjugn,Ørland,Rissa,Leksvik,Agdenesog Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner. Enpositivkonkurransesituasjonog utviklingsmul igheterfor næringslivetpåfosener en viktig drivkraft i arbeidet. Prosjektetbestårav18 delprosjekter,fordelt i 3 pakker,somalleer prioritert i utbyggingsrekkefølge, og godkjentavalleberørtekommuner.beløpetskaldekkesvedbåde fylkeskommunal finansiering(25prosent)ogbompenger(75prosent).nord-trøndelagsbidrag avde fylkeskommunalemidleneer 27 prosentogsør-trøndelagsbidrager 73 prosent. NordTrøndelagfylkeskommune harbidratt medsinandelpå 98 millionerkronerfor de to første «pakkene» ogdisseutbedringsprosjektener godti gang.arbeidenei pakke3 startesi kommendefylkesvegperiode.fornord- Trøndelagvil andelenutgjøreomlag30 millionerkroner, og fv.193mellomfinesogmeltingenvil utbedresi sluttenavplanperioden. Side34 av49

161 Fylkesvegplan høringsforslag11.mars2013 Figur13 BompengeprosjektetFosenvegenemed 18 delprosjektfordelt på 3 utbyggingspakker Side35 av 49

162 17.2 Strekningsvise investeringsprosjekt uten bompenger I tråd med anbefalingerfra Vegdirektoratet, må trafikkmengdenoverskrideen gjennomsnittlig døgntrafikk(ådt)på 2000kjøretøyi prognoseåret, for å kunnefinansieresmedbompenger.flere muligeprosjektsomkommunenehar spilt inn sombompengeprosjektvurdert,, mentrafikkmengden vurderesfor liten ti lå gi tilstrekkeliginntekt. DettegjelderbådeJøabruai Fosneskommunog Knottbruai Flatangerkommune.Denøkonomiskesituasjonengjørat ingenav disseprosjekteneer foreslått prioritert inn i fylkesvegplanen Jøabrua i Fosnes kommune Arbeidetmed bru til Jøa(fv. 777)har pågåtti langtid, og det er organisertet målrettet arbeidsom har bidratt med å belysemuligheterog behovfor finansieringav tiltaket. Dagenskommunikasjonsløsninger for Jøa,omfatter hurtigbåt og ferje. Det er gjennomført vurderingerav en rekkeaktuelleløsninger somsenereer forkastet. Blantanneter flytebru vurdert. Erfaringerfra andreflytebruer viserbehovfor megetstore drift- og vedlikeholdsutgifter.eiflytebru har i tillegghøyeinvesteringskostnader. Storekostnadergjørat flytebrualternativetfrarådessterkt. Det hittil mestaktuellealternativeter hengebrumedet hovedspennpå 570m fra Ølhammerenpå fastlandetog over til fjell vedtjerraverketnord for Seierstadpå Jøa.Dette er imidlertid ogsåen kostbarløsningsomdet hittil ikkeer funnet finansieringsløsningerpå. Figur14 Illustrasjonav aktuellelokaliseringerfor bjelkebru og hengebru(kilde:prosjektrapportjøabrua, UtviklingskontoretMidtre Namdal2009) Fosneskommuneønskeri kommendeplanperiodeå fortsette arbeidetmed tankepå tekniskog økonomiskløsningfor prosjektet.det foreslåsikkeå sette av pengertil dette i fylkesvegplanen. Side36 av49

163 Fylkesvegplan høringsforslag11.mars Sitter Lauvsnes inkl usive Knottbrua i Flatanger kommune Flatangerkommunehar gjennomen årrekkearbeidetfor å få realisertprosjektet«knottbrua»som kommunenansersomsitt viktigstesamferdselsprosjekt.sammenmedvegprosjektetosen-jøssund, vil nyvegen mellomsitterog Lauvsnesbli sisteparsellpå denytre «kystriksvegen» på Fosen.Davil det bli muligå kjørelangstrøndelagskystenfra Ørlandettil Utvorda.Fylkeskommunenhar bestilt et forprosjektfor å synliggjøremuligheterog kostnaderfor en vegforbindelseover Knottfjorden. Forprosjekteter gjennomførtsomet samarbeidmellomstatensvegvesenogflatangerkommune. Forprosjektetsanbefalte løsningkoster144millioner kroner, et beløpsomansesfor høyt til å finansieresmed fylkeskommunalemidler i fylkesvegper ioden Det ansessomlite aktuelt å kreveinn bompengerda trafikkgrunnlageter for lite. Figur15 Vurderingav ulike veglinjermellom Vollanog Sitter i forprosjektet Side37 av 49

164 Fiskevegen fv. 770 i Grong, Høylandet, Nærøy og Vikna kommuner I regi av Kystgruppener det gjennomførtet arbeidfor å kartleggebehovetfor en oppgraderingav vegenefra kryssetmed E6på Gartlandtil knutepunktetfor lakseoppdrettpå Flerengstrandi Vikna. Initiativtakerneønskerat det i kommendeplanperiodeutføresplanleggingsarbeidmed tankepå gjennomføringav tiltak i nesteplanperiode.det er vurdert mulighetfor bompengeinnkrevingmellom Kolvereidog Rørvik,men det ansessomlite aktuelt sidentrafikkgrunnlageter for lite. Kystgruppen har skissertet prosjektpå om lag2 milliarderkroner.deler av de vegstrekningenesomkystgruppen serfor i sitt bompengeprosjekt, foreslåsnå utbedrer somen forsøksordninggjennom Forfallsprosjektet.Det betyr at tiltak somgir stor nytte i forhold til investeringene,såsom utbedringeri form av økt bærevne,bedret sikt, sikringav sideterrengettil vegenblir utført gjennom forfallsprosjektet, men ikkekostnadskrevendetiltak sombreddeutvidelserog kurveutrettinger. breddeutvidelseog kurveinngårikkede utbedringeneav kurvaturog vegbreddersom,sekapittel Omleggin g fv. 760 Viesbakkene i Grong kommune Prosjektetble stoppeti 2011på grunnav at prosjektetble vesentligstørreenn forutsatt. Dette skyldeshovedsakeligdårligegrunnforholdog gravhaugeri planlagtveglinje.planleggingmed tanke på ny veglinjestarter i planperioden det settesikkeav midler til byggingi planperioden Kirkevegen, fv. 32 i Stjørdal kommune Planleggingfor å finne en framtidig løsningvil starte i vegplanperiden. Endelingløsningfor kryssmed E14Kirkevegen/ Ligårdkrysset/ tasi dennesammenhengen.det settesikkeav midler til byggingi vegplanperioden. Side38 av49

165 Fylkesvegplan høringsforslag11.mars Handlingsprogram I dette kapitlet presenterestabellermed foreslåtteprioriteringer av investeringsmidlenei planperioden Tiltakenepresenteresi programområdenestrekningsviseinvesteringer, mindreinvesteringstiltakog planlegging. Bokstaverog romertall bakoverskriftenei kapittelet, refererertil programområderi Tabell17under. Tabell17 Fordelingav investeringsmidlenei ulike programområderi planperioden 18.1 Strekningsvise investeringer Strekningsvise investeringer med bompenger (a) Veg Strekning Kommune ÅDT Lengde Kostnad Akkumulert kostnad 1 17/ 720 Fv.17-prosjektet* Steinkjer- Namsos/ Verran Fosenvegene Fosen (Inderøy) SUM prioritert med bompenger 340 Tabell18 Strekningsviseinvesteringermed bompenger Side39 av 49

166 Strekningsvise investeringer uten bompenger (b) I tabellennedenunder er tiltak somvurderessommegetprekæresatt øverst.alleredeinngåtte avtalerbinder fylkeskommunalevegmidlertil de to prosjektenei Inderøykommune. Veg Strekning Kommune ÅDT Lengde Kostnad Kostnad i FVP Akkumul ert Steinfjelltunnelen Namsskogan/ Røyrvik ,0 50,0 50, Hokstadfergekai Levanger ,0 18,0 68, OmleggingNessjordet (refusjon) Inderøy ,0 10,0 78,0 Omprioriteringved skolene Inderøy , 100 SUM prioritert uten bo mpenger 100, Havnekryssetøst Holbergkrysset Verdal ,0 15,0 15, Geisnesfergekai* Nærøy 65-10,0 10, Utbedring ved Melhus jernbaneundergang Overhalla uavklart med JBV SUM prioritert (Margin alliste) 25 Tabell19 Strekningsviseinvesteringeruten bompenger Side40 av49

167 Fylkesvegplan høringsforslag11.mars Forfallsprosjektet (c) Forfallsprosjektetsomstartet i 2013vil evalueresog foreslåsvidereførttil de vegenesomer oppført på listanedenfor. Veg Strekning Kommune ÅDT Lengde med tiltak Kostnad Kostnad i FVP Akkumul ert kostnad 1 775/17/ 770/502 Gartland- Flerengstrand Grong/Høyla ndet/nærøy/ Vikna 40 30,0 30,0 30, Røra Leksvik Inderøy/Leks vik , / 72 Verdal Verdal ,0 130,0 SUM prioritert Forfallsprosjektet 130, / 72 Verdal Verdal ,0 205, Selbuvegen Stjørdal ,0 245,0 SUM prioritert (Marginalliste ) 115,0 Tabell20 viserprosjekt somforeslåsutbedret gjennomet forfallsprosjekti planperioden Side41 av 49

168 18.2 Mindre investeringstiltak Forsterking 10tonn med asfalt (a i) Vegersomforslåsforsterkettil bæreevneti tonn aksellaster listet opp i tabellenunder. Kostnadertil leggingav trekkrør dekkesav denneprogramposten.trekkrørenevurdereslagt samtidigsomde øvrigegravearbeidenenår vegeneforsterkes. 12 millioner kronerer bundettil ferdigstillingav forsterkningsarbeidsomer igangsatti 2013 Pri. Veg Strekning Kommune ÅDT Lengde Fast dekke Kostnad Akkumul ert 0 Bindingerfra budsjett ,0 12, Hamremnord Veimo Steinkjer ,1 6,0 15,0 27, Gullberget Ronglan Levanger 260 5,5 4,8 12,0 39, Voll x E6 Mære Stjørdal 110 3,7 3,6 9,0 48, Langsteinx E6Okkelberg x 752 Stjørdal 80 13,6 10,8 27,0 75, Moen x 759 Korsen Steinkjer ,0 5,6 11,2 86, Valstadx 72 Heitlo x 131 Verdal 300 4,4 1,4 2,8 89, Østvikx 17 Prestmarkax 285 Steinkjer 300 2,1 2,1 4,2 93, Stiklestad Lundskin m/arm Verdal ,6 2,6 5,2 98, Grande Skjelbred Leksvik 290 4,8 1,8 3,6 102, Mule Kolberg Levanger 270 8,3 7,8 15,6 117, Stiklestad Krog Verdal 260 6,8 4,1 8,2 125, Ronglanx 111 Ekne m/arm Levanger 230 7,7 6,4 12,8 138,6 Røstadliax 774 Salthammerx E6 Levanger 220 5,9 5,8 11,6 150, Grova Sulåmo Meråker ,9 15,9 13,0 163,2 15 Trekkrør 78,7 6,8 170,0 SUM prioritert (10 tonn asfalt) 170,0 Tabell21 Vegersomforeslåsforsterket til 10 tonn bæreevnemed asfalt og midler forslått brukt til trekkrør i planperioden Side42 av49

169 Fylkesvegplan høringsforslag11.mars2013 Pri. Veg Strekning Kommune ÅDT Lengde Fast dekke Kostnad Akkumul ert 16 2 Grova Sulåmo (restfinansiering) Meråker ,9 15,9 18,8 188,8 Verdal/ Leinx 166 Skurset Steinkjer ,1 12,3 24,6 213, Føllingx E6 Haltugx 17 Steinkjer 200 4,7 1,7 3,4 216, Meråkerx 2 Hamran Meråker 200 4,1 3,4 6,8 223, Rinnleiret XE6 Høgskott m/armer Verdal 190 3,9 3,9 7,8 231,4 Markabygdx 754 Hjelmstadbakkm/arm Levanger 170 6,3 6,0 12,0 243, TurifossE14 Kluksdal m/arm Meråker ,3 17,0 34,0 277, Skjevikx 285 Teksetx 285 Steinkjer ,4 8,7 17,4 294,8 Selneskorsenx 17 Selnes Namsos 150 3,0 3,0 6,0 300, Skomsvollx 767-Hamnes Namsos 150 3,6 3,6 7,2 308, Lerstadx x 86 Kråkmox 82 Leksvik ,1 19,1 38,2 346, Nustadvest Nesvold Meråker 150 4,7 2,9 5, Vonheimx E6 Bjørkreipa x 255 Steinkjer 150 5,9 5,5 11,0 363 SUM prioritert (Marginalliste) 193 Tabell22 Marginallistefor vegersomplanleggesforsterket til 10 tonns bæreevnemed asfalt Punktvis forsterking (aii) Det avsettes10 millioner kronertil punktvisforsterkingpå det lavtrafikkerted-vegnettetsomikke prioriteresmedfast dekkei perioden. Side43 av 49

170 Bruer (a ii i) Bruersomtrengerombyggingeller har behovfor utvidet vedlikeholder satt opp i tabellennedenfor. Pri. Veg Strekning Kommune ÅDT Lengdem Kostnad Kostnadi FVPmill. kr. Akkumulert Arnøybrua Nærøy ,0 7,0 7, Saltbuvik Namsos ,5 2,5 9, Ranem Overhalla ,0 2,0 11, Langvatnet Nærøy ,0 2,0 13, Bognbrua Namsos ,0 2,0 15, Guin Steinkjer ,0 2,0 17, Midjobrua Steinkjer ,0 3,0 20, LinnåII Steinkjer ,5 2,5 23, Myr Stjørdal ,0 2,0 25, Skarnsundet 18 Inderøy ,0 5,0 30,0 SUM prioritert ,0 Tabell23 Bruersomtrenger ombyggingeller har behovfor utvidet vedlikehold Bruersommå skiftesut er listet opp i tabellenunder Pri. Veg Strekning Kommune ÅDT Lengde Kostnad mill. kr. Kostnad Akkumulert Røyrvikelvbru m/tilstøtende veg Røyrvik ,0 40,0 40, Strømsnesbru Nærøy ,0 6,0 46, Byafossdammenbru 18 Steinkjer ,0 14,0 60,0 Sum prioritert ,0 Tabell24Bruersommå skiftesut eller 18 Tiltaket fullfinansieresi nesteplanperiode Side44 av49

171 Fylkesvegplan høringsforslag11.mars Underganger/gård stun/flaskehalser (a i v) Det settesav4 millioner kroneri periodentil utbedringereller ombyggingeri dennekategorien. Tiltaketknyttesprimært til strekningerhvor andretiltak skalgjennomføresi sammeperiode Gangog sykkelveger med bindinger ( b i) I inneværendevegplanperiodeer det startet tiltak sommå videreføresi fylkesplanperiodenfor Det er ogsågjort andrevedtaksombinder delerav deninvesteringsrammafor gangog sykkelveger,dette gjelderfylkestingsaknr. 12/64 der forskotteringav gang- ogsykkelvegover Gråelvai Stjørdalkommune er vedtatt. xii Nedenforer en tabell somvisergang- ogsykkelvegprosjekt sommå restfinansieresi planperioden. Prosjekt FVP Fv166Minsås- Lein hp 01 km 3,500-5,000 Fv167Holte- Minsås hp 01 km 0,900-2,300 Fv119Lysaker- Korsbakken hp 01 km ,240 Fv502X 770- idrettsplassen hp 01 km 0,000-0,530 Fv766Fløanskogen- Lausnes hp 02 km 18,620-18,880 Fv759Vallum- Hallem hp 01 km 0,990-1,910 Fv17 Høknes- Ura hp 07 km 14,380- hp08km 1,700 Fv229Loavegen-Lyngstad skole- Kjerknesvågen hp 01 km 4,250 5,710 Fv401Strømhyllhøgda- Lauvhammersvingen hp 03 km 4,200-5,020 Lengd e km 1,500 1,400 ÅDT Kommu ne Kostna d mill kr Akkumulert kostnad Fvp bundne Plusskom. andel Verdal 35,800 11,200 11,200 3,700 2, Levange 15,700 0,300 11,500 0,100 r 0, Vikna 9,100 0, Flatange 3,300 0,490 11,990 0,160 r 0, Verdal 8,700 1,650 13,640 0,550 1, Namsos 15,200 3,560 17,200 1,190 1, Inderøy 14,100 6,230 23,430 2,070 0, Namsos 5,200 2,160 25,59 0,715 Fv34 XE6 Molovika 0, Stjørdal 6,400 4,725 30,315 1,575 hp 01 km 0,000-0,970 SUM 30, Tabell25 Gang- og sykkelvegprosjektsompågåri planperioden ,og sommå sluttfinansieresi Side45 av 49

172 Nye gang og sykkelvegpros jekt (b ii) Tabell26 Nyegang- og sykkelvegprosjekt.påc- og D vegerbidrar kommunenemed minst 25 %av investeringskostnadene. I tekstentil fylkesvegplanener det omtalt satsingpå et hovedvegnettfor sykkeli byer. Detteer et initiativ fra statlighold somvil krevelokal finansiering.det er forutsatt at kommuneog fylkeskommunemå dekke50 %av kostnadenetil dette tiltaket. I fylkesvegplanenfor er det ikkeforeslått avsattmidler,fordi det ikkeserut til at tiltaket vil bli prioritert i byenei Nord- Trøndelagi perioden. Side46 av49

173 Fylkesvegplan høringsforslag11.mars Trafikksikkerhetstiltak (c) Denetablerteordningen,tidligereAksjonskoleveg-midler,foreslåsvidereførti sammeomfangsom tidligere.det avsettesderfor 2 millioner kronerårligtil tilt ak langskommunalveg.denkommunale egenandelenskalutgjøreminst 50 %av totalkostnaden. Til trossfor at trafikksikkerhetskalinnebyggesi alle prosjektenei fylkesvegplanener det behovfor separatetrafikksikkerhetsmidler.fortrafikksikkerhetstiltak langsdet fylkeskommunalevegnettet foreslåsdet avsatt16 millioner kroneri perioden.endel av midleneavsettestil å gjennomføretiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjoner. Det foreslåsogsåat det avsettesen årligsumtil å gjennomføre strakstiltaksomoppstårgjennomåret og tiltak somgjennomførespå bakgrunnav henvendelserfra publikumeller kommuner.ordningenmed et lite årligbeløpavsatttil utbedringav farligeavkjørsler fortsettes Miljø og sørvistiltak (d) Til miljø- og sørvistiltaker det foreslått 4 millioner kroner i perioden.midleneer tenkt brukt til å bekjempefremmedearter og oppfølgingav EUsitt vanndirektivetter at kartlegginger gjennomført.i postenliggerogsåstøyskjermingstiltaketter forurensingslovenog tilskuddtil støyisolasjon. Prosjekteneer ikkespesifisertog det kani løpet av periodenværeaktuelt å omdisponeremidlenetil andreformål Kollektivtransport og universell utforming (e) Det foreslåsavsatt6 millioner kronertil kollektivtiltakog universellutformingi perioden.endringeri bosetting,skolestrukturog transportruterinnebærerbehovfor stadigetilpassinger.midlenenyttes til nyeholdeplasserog oppgraderingav eksisterende,med gradertbruk av universellutforming fra gjennomgåendeutført til enklere holdeplasser.i tilleggtilretteleggeslokaleknutepunktmellomulike bussruterog mellomtransportformer,f.eks.bestillingstransport.knutepunktskali utgangspunktet væreuniverseltutformet Planlegging Det avsettes10 millioner kronerper år til planlegging.planleggingsmidleneskalnyttestil utarbeidelseav kommunedelplanerog reguleringsplaner, planprosessersomstyresav Planog bygningsloven. Denneplanleggingen skalsikreåpenhet,forutsigbarhetog medvirkningfor alle berørteinteresserog myndigheter.det skalleggesvekt på langsiktigeløsninger,og konsekvenserfor miljø og samfunnskalbeskrives. Spesiele tid- kostnadsdrivendeelement i planleggingsprosessenkan væregeotekniske,geologiskeog arkeologiskeundersøkelser. Planleggingsomknyttestil de enkeltebyggeprosjektene,belastesdisse. Side47 av 49

174 19 Definisjoner I fylkesvegplanenkandet dukkeopp forkortinger og uttrykk somer brukt uten å tenkepå at ikkealle lesereer helt innforstått med fagterminologien.nedenforer en ikkeutfyllendeliste over noenslike uttrykk: Utrykk NTP RTP ÅDT NVDB Nasjonalt vegreferansesystem. Fv.nr, Hp.Nr, m (km)xx dba desibel A Lden Lekv NO 2. PM 10 Forklaring Nasjonaltransportplan(NTP) er en plan somskalgjeldefor 10 år for transport i Norge. Planenutarbeidesi samarbeidmellomstatensvegvesen, Jernbaneverket, Kystverketog Avinor. Deretterbehandlesplanforslagetav Regjeringensomleggersitt forslagfrem for Stortingeti form av en Stortingsmelding. Stortingetvedtartransportplanenetter behandlingi Transport- og kommunikasjonskomiteen. Planenrevidereshvert fjerde år, i forkant av stortingsvalget.nasjonaltransportplanfor skal behandlesi Stortinget18. juni 2013 Regionaltransportplaner et samordnetinnspilltil Nasjonaltransportplanfra de tre fylkenei Midt-Norge:Møre og Romsdal,Sør-Trøndelagog Nord- Trøndelag Årsdøgntrafikk(ÅDT)er dentotale trafikkeni et snitt eller på en trafikklenkei løpet av et kalenderårdividert med antall dageri året Nasjonalvegdatabank(NVDB)skalinneholdedataom statlige,kommunale, private,fylkes- og skogsbilveger.databasenskalinneholdeopplysningerom selvevegnettet,trafikkenpå vegnettet,vegutstyrsomrekkverk,skilt, signalanlegg,kummerog sluk,samtkonsekvenserav vegtrafikkensom støyforholdog forurensing. Stedsangivelsenpå vegnettetangisvedat hver fylkeveg(fv.) delesopp i flere parseller(hp)etter et bestemtsystem.hvori parsellendu befinnerdegangis medmeterverdier(eller kilometerverdier).globalpositioningsystem(gps) er i ferd medå ta over dagensvegreferansesystem. Desibel= måleenhetfor lydtrykk.desibel-a (dba)er en db-skalasomlegger størstvekt på de frekvensenesomørenevårekanoppfatte og somer mest brukt i støyregelverket. Ldener et A-veiet ekvivalentstøynivåfor dag-kveld-natt (day-evening-night) med5 db/10 db somekstratilleggfor natt-kveld.lden -nivåetskalberegnes somgjennomsnittligstøybelastningover et år. Ekvivalentnivåeter et energimessi gjennomsnittliglydnivåover en gitt periode,det vil si dengjennomsnittligelydenergienmanhar vært utsatt for over for eksempel8 timer eller 24 timer. Nitrogendioksid(NO 2 ) er enmiljøskadeliggasssomkangi luftveislidelser.no 2 bidrar videretil dannelseav ozonnærbakkenog til forsuringog skaderpåmaterialer. Svevestøv(PM 10 ) Er partikleri lufta somharenaerodynamisk diameterfra 10 µ m og mindre.svevestøvetsammenmedandrekomponenter, økerrisikoenfor luftveislidelser Side48 av49

175 Fylkesvegplan høringsforslag11.mars2013 Utrykte vedlegg Et regnearkmedsammenstillingav kommunenesinnspilltil fylkesvegplanener lagt ut på fylkeskommunensnettsidefor planutkastet. Sewww.ntfk.no/Arbeidsomrader/plan/sider/fylkesvegplan.aspx Referanser i Strateginotatetfor fylkesvegplanen ,fylkestingsaknr. 12/36 ii Fylkesvegplanfor ,fylkestingsaknr.11/55 iii Regionaltransportplan(RTP)for Midt-Norge,fylkestingsaknr. 12/18 iv Budsjett2013ogØkonomiplanfor ,fylkestingsaknr. 12/75 v Innspilltil NasjonalTransportplan(NTP),fylkestingsaknr. 12/41 vi Hvakosterdet å fjerne forfallet på fylkesvegnettet?resultatavkartlegging,statensvegvesens rapport nr. 183,februar2013 vii Veglyslangsfylkesveger ansvarfor drift ogvedlikehold,fylkestingsaknr. 12/44 viii Strategivalgfor fylkesvegplan , fylkestingsaknr. 08/25 ix Årsbudsjett2009og Økonomiplan ,fylkestingsaknr. 08/68 x Statusog viderearbeidi Fv. 17-prosjektet,fylkestingsaknr. 12/49 xi ViderearbeidmedFv.17-prosjektetSteinkjer- NamsosinkludertFv.720til Malm, fylkestingsaknr. 12/77 xii Kommunal forskutteringav tiltak påfv. 34 Havnevegeni Stjørdali kommune,fylkestingsaknr. 12/64 Side49 av 49

176 Regional utviklingsavdeling - et ansvar for FYLKESTINGET i Nord-Trøndelag Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 12/ Sidsel Bryne Adresseliste Fylkesvegplan Høring Forslag til fylkesvegplan for sendes med dette til høring. Utarbeidelsen av fylkesvegplanen pågår i flere faser. Gjennomføringen er basert på et strateginotat for fylkesvegplanen som ble vedtatt i fylkestinget sommeren Høsten 2012 er det gjennomført dialogmøter med kommunene, hvor kommunene har presentert sine interesser. Fylkeskommunen har senere mottatt skriftlige innspill fra kommunene og andre. Plandokumentet foreslår ikke endringer i strategier, men økonomiplanen som ble vedtatt av fylkestinget i desember 2012, viser et betydelig mindre handlingsrom i forhold til strategiene som ble lagt i juni. Etter høringsperioden vil innspill fra kommunene, interesseforeninger og regionale myndigheter bearbeides, og endelig utgave vil legges fram for vedtak i fylkestinget i juni Jeg ber om at synspunkter til plandokumentet oversendes fylkeskommunen innen 19. april 2013 V7,11ig hilsen To F rik Jensen esråd for samferdsel og miljø Vedlegg: Forslag til fylkesvegplan Kopi: Statens vegvesen, Region Midt, Fylkeshuset, 6404 Molde Nord-Trøndelag fylkeskommune Orgenhet: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Regional Utviklingsavdeling Seilmakergata postmottak@ntfk.no Postadresse: 7735 STEINKJER Postboks 2560 Org.nr.: Bankkonto: Internet: 7735 STEINKJER

177 Innspillfra kommuneneom strekningsviseinvesteringerpå fylkesvegnetteti perioden Kommune Veg Hp Fra Til Lengde FunksjonsklasProsjektark Merknad Innmeldtfra Inderøy X755 X233 0,6 C N Omleggingskoleområdet Straumens 0,2 B N Rundkjøring/undergangNessjordet Fosnes Brekksillan Salsnes 11 B J Breddeutvidelseogoppgradering NamsosogFosneskommune Ølhammeren Seierstad 1,2 B N Nybru medtilst. Veg Flatanger Sitter Lauvsnes 4,8 D J Nyveg Jøssund Osen 1,8 C J Nyveg Leka Bogen Gutvikfk 5,2 B N Utbedring(+7 kmi Nordland) Nordlandskorsen Nordlandgr 5 A N Nyveg Lekakommune Vikna/Nærøymfl 775,17,770mfl E6Gartland Flerengstrand A/B N Egetprosjekt Leka,Vikna,Nærøy,Grong, Høylandetkommune Vikna/Nærøymfl Rørvikx 770 Løddingx ,8 B/C N Utbedring Hansvikax 502 Lauvøya 6 C N Utbedring Røyrvik Steinfjelltunnelen 2,1 B N Minimumshøydevedoppgradering Xe6Grøndalsel v Gjersvik 10,4 C J Utbedring Røyrviksentrum 0,5 B J Omlegginginkl gs veg E6Brekkvasselv Gjersvik 21,4 B J Punktutbedring Overhalla Skogmo Røttesmo 1,7 A N Utbedringavkurvatur Sjåenget Grytaøst 2,4 A N Utbedringavkurvatur Kvalstad Ryggahøgda 1,7 A N Utbedringavkurvatur Levanger Jamtvegen 2,2 D N Breddeutvidelse, forsterking,fortau x 774 x rampee6 2,2 B N Nyavlastingsveg Levanger/Frosta XE6Åsen Frostagrense 22 B J Utbedring Levanger,Frosta Leksvik Inderøygr Vanvikan 49,4 B N Utbedringavpartier Verdal Hagasvingen 0,5 C J Utbedringavkurve Havnekryssetøst Holbergkrysset 0,3 B J Rundkjøringog3 felt XE6Graven Ørin 2 B J Nyvegforbindelse Grong Veiem Holandsøy 5,2 B J Utbedringinkl nytt Vie kryss Nærøy Grustak X770 C N Nyvegutenomsentrum Steinkjer Mærekryssetøst 0,1 D N Stjørdal Veisletten Øyreina 0,8 C N Fullføringavigangsattarbeid Skolegt Ringvegn. 0,6 B N Nytraseinkl. undergangunderjernbanespor

178 Innspill fra kommuneneom prioriteringer på fast dekke Kommune Veg Fra Til ÅDT Totallengde Fastdekke Behov Funksjonsklasse Prossjektark Merknader Namdalseid 211 KORSENX17 FALLETX ,3 3,2 15,1 D J 300 MELLANDX17 TØRRINGX17M/ A60 10,0 0,0 10,0 D J Ogsåpri Steinkjer(6) Inderøy 193 MELTINGENx755 VERRABOTN ,4 0,2 13,2 C N Meråker 1 TURIFOSSXE14 KLUKSDALM/ARM160 17,3 0,3 17 D N 3 STEINMOKORSEN XFROTVOLLM/ARM70 6,3 0 6,3 D N 2 GROVA SULÅMO ,9 0,0 15,9 D J Prioritert øverstavv, FrP,Bygdelist 4 NUSTADVEST NESVOLD 150 4,7 1,8 2,9 D N 5 MERÅKERSTXF2 HAMRAN 200 4,1 0,7 3,4 D N Namsos 468 ÅRNESMYRXF465 SKORSTADKAI 120 7,7 0 7,7 D N 561 SØRGUTVIKX771 NORDGUTVIK 120 6,3 0 6,3 D N Verran 202 MALMX720 ALMLIXF ,8 1,8 8 D N 203 FOLLAFOSS X720 S TR/SELA ,9 24,9 D N Snåsa 325 AGLE AGLOM/ARM 130 8,2 3,3 4,9 D N 326 SURDALENXE6 LEIRABRUX ,3 0,3 5 D N Overhalla 436 BELGVOLLX17 TRANMYRX ,1 0 5,1 D N Levanger 112 RONGLANXF111 EKNEM/ARM 230 7,7 1,3 6,4 D N 134 RØSTADLIAX774 SALTHAMMERXE6220 5,9 0,1 5,8 D N 121 MARKABYGDX754 HJELMSTADBAKK 170 6,3 0,3 6 D N 111 GULLBERGET *E6 RONGLAN 260 5,5 0,7 4,8 C N 133 RINNLEIRET XE6 HØGSKOTTM/ARM190 3,9 0 3,9 D N 117 SKJERVEXF111 SUNDLOXF ,7 0 5,7 D N 119 STØREXF119 RENDENXF ,5 0 1,5 D N Leksvik 85 GRANDEX755 SKJELBRED 290 4,8 1,8 3 D N Verdal 163 STIKLESTAD KROGM/ARM 260 6,8 2,7 4,1 D J 160 SKJÆKERFOSSENSØRVERA 70 27,9 0,5 27,4 D J 151 VALSTADX72 HEITLOXF ,4 3 1,4 D J 170 LEINXF166 SKURSE T ,1 1,8 12,3 D J 164 STIKLESTAD LUNDSKINM/ARM290 10,6 8 2,6 D J 165 SENDEXF165 FLATÅSX ,7 0,1 4,6 D J Nærøy 537 STORVEAXF535 MEENGETXF ,6 0 1,6 D N 538 VARØYX769 SKILLINGSTAD ,5 0 8,5 D N 540 STOREVAL X769 BJØRNDALXF ,3 0 3,3 D N 521 FOLDEREIDSØRX17HEIMSNES 130 7,7 0 7,7 D N Steinkjer 253 HAMREMNORDXE6VEIMOX ,1 6 4,1 C N 258 MOENX759 KORSENXF ,4 5,6 D N 261 VONHEIMXE6 BJØRKREIPA XF ,9 0,4 5,5 D N 274 RØYSINGX762 LEINX ,7 0,1 10,6 D N 275 RØYSINGVESTX762FOSSEMX ,1 0 4,1 D N 278 SUNNANBRU*F276ØSTGÅRDX ,8 0,4 8,4 D N 289 SKJEVIKXF285 TEKSETXF ,4 2,7 8,7 D N 290 ØSTVIKX17 PRESTMARKA XF2300 2,1 0 2,1 D N 291 BENANVESTXF285 UTVIKSMYRAXF2840 3,3 0 3,3 D N 292 HALTUGX17 BENANXF ,2 0 5,2 D N 293 FØLINGXE6 HALTUGSØRX ,7 3 1,7 D N 296 HAUGXE6 HATLINGHUSM/ A100 15,6 0 15,6 D N 264 RØLIXF263 ÅRHOLTXF ,8 0 4,8 D N 265 STAUGLAX762 BRUEMXF ,1 0,6 5,5 D N 266 SKILLEGRIND SKJELSTAD ,4 10,3 7,1 D N 301 HOLTETRØAXF300 VANEBOXF ,6 0,1 0,5 D N Stjørdal 21 ELVRANVX705 BRENNMOENX ,7 2,7 D N 26 HEGRAMO SØRKILFLÅM/ARM140 7,3 0,1 7,2 D N 30 SKJELSTAD XF30 KLEVENX ,7 0,9 3,8 D N 39 VOLLXE6 MÆRE 110 3,7 0,1 3,6 C N 42 LANGSTEINXE6 OKKELBERG X ,6 2,8 10,8 C N 20 SONAXE14 ROMKLEIVA*SV 100 5,1 0,7 4,4 D N Høylandet 411 EIDABRUX17 LILLEENGET 50 4,2 0 4,2 D J

179 Kommunenesinnspill til prioritering av nye gang og sykkelveger Kommune Veg Fra Til Lengde Funksjonsklasse Prosjektark Merknad Namdalseid Rønningen Ledang 3,3 C J Inderøy Kjerknesvågen Kai 0,4 C N Kvistadbakken Tømte 2,6 B N Røraidrettsplass Grandmarka 1,4 B N Utøyskole Nessplassen 3 B N Liprestegård Avkj.Verdalytre 1,8 B N Tømte Øynheim 2,4 B N Dalabukta Jektafjordstue 0,9 B N Trøakorsen Skjemstadaunet 1,6 C N Flagvegen (Hylla) 0,5 C N Sundfolkeh.skole Xfv 755 0,9 C N Stornes 0,7 C N Meråker Meråkerst Stortrøa 0,7 D J Meråkervgs Vollan 1 D J Meråkerst Saga 1 D J Prioritert 2 (totalt)av V, FrPog Bygdeliste Namsos Strømhyllhøgda Lauvhammerhøgda 0,5 C N Forlengelseav planlagtstrekning Fosnes Mobrua Salsnesforsamlingshus 0,1 B J Salsne skole 4 B J Gs2 km fra skolei beggeretninger Jøaskole 3,9 B/D J Jøaskole 1,5 D J Gs2 km fra skolei beggeretninger Verran Follaskole vestover 2 C N Bratreit Nertrøa 0,3 B N Tverås Sanna 2 B N Snåsa Semsøra Horjem 2,2 B N x kv Hireiten Gullbringen 1 B N Berg Nagelhus 1,3 C N Overhalla Ranemslettx 17 Grandex 401 0,4 D N Skeibru Barliakorsen 0,77 A N Levanger Åsens.hus Hopla 3,4 B J Korsbakken Eideskorsen 1,87 B J Skognsentrum 0,04 C J Tiltakfor sikkerkryssingfor myketrafikanter GmlHegleskole Leveråsen 2,145 C J Småland x754skjesol 0,96 C J Eknes lag Byavatnet 0,94 D J Skognb/u skole Stavlokorsen 0,88 C N Tuvskole Ronglan 1,38 D N Mule skole Haugskott 0,68 D N Okkenhaugsk Xkv Kløvjan 0,9 D N 754/ Markabygdaboligfelt Markabygdam.skole 0,5 C/D N Falstadsenteret Ekneskole 0,2 C N Halsansk. Matbergvegen 0,5 D N Ytterøyoppv.senter Erstad 1 D N Holsandlia 0,7 C N Lite brukt, andrealt. Leksvik Ratvikdalen Vollavegen 0,81 B N Verdal Fleskhus x Leklemsåsen 0,27 C J Havnevegen 0,78 B J Vukusentrum 1,1 C J

180 Lund Leksdalskole 0,98 B J Lysthaugen Finnmyra 2,82 A J Valstadmoen Lysthaugen 4,42 A N Åkerhus Trones 1,99 C N 169/ Fleskhus Åkerhus 0,8 C/B N Grong Ekker Tømmerås 0,35 B J Bergsmo Grong 4,76 B J Nærøy Klungvikkorsen Nærøysundet 4,01 A N Steinkjer Fagerheim Vibe 3,37 C N Steinbrua Byaenget 0,48 B N Lein Gusthaugen 3,25 B N Kvarvingdalen Vellamelen 2,17 A N Østbyvegen Elnanfeltet 7,1 C N Skarpnessk. x 759 0,515 D N Helgesmarka x 763 1,5 D N Stjørdal Bjørgmyran Frigården 3,28 A N Elvrankpl. Elvarli 1,7 A N Setnan Elvrankpl. 3,81 A N Tangen Molovika 0,78 B N Kvithammarx E6 Nordlandsfeltet 1,08 C N Ligaardkrysset ProstFergstadsgt 0,43 C N Malmtunet Remyra 0,3 C N Skjelstadx30 Okkelbergkpl. 2,68 C N Planskiltfotgjengerkryssing C N Høylandet Høylandets Hjorten x 776 1,06 A J Tyldum Høylandets 2,11 A J Frosta Vinnatrøa Frostaskole 0,75 D J Litjleinbakken Frostaskole 1,34 C J Oml.Viken 0,84 B J

181 Kommunenesinnspilltil prioritering av bruer Kommune Veg Hp Km Navn Lengde Prosjektark Tiltak Inderøy ,08 Grandebru 19 N Ny bru Leka Skei N Nytt fergeleie Røyrvik ,12 Røyrvikelvbru 43 J Ny bru ,19 Vekterhovden1 2 1N N ybru 773 Seterbekkbrua N Nybru Overhalla ,66 Bjørabrua 35 N Forsterking Levanger ,2 Brusvebrua 34 N Forsterking Verdal Kvernbrua 18,7 J Nybru ,26 Bru over Verdalselva 100,8 J Gangbane ,43 Vaterholmbrua 22,4 J Nybru Grong ,83 Skottleiken 96,5 J Forsterking1. pri kommune Nærøy ,15 Arnøybrua 150 N Nybru Steinkjer ,2 Byafossdammen 80,5 N Samarbeidmed NTE

182 Kommunenesinnspill til ulike mindre investeringstiltakog annet Kommune Veg Hp Fra Til Lengde Sted Tiltakstype Prosjektark Merknad Namdalseid ,2 Kalnes Utretting av Alfsensvingen J Inderøy ,35 Skarnsundet KurvetiltakKjerringvik Mosvik N Inderøy ,1 Børgin KurvetiltaklangsBørgin N Meråker ,1 Pyntvegen Forslagom makeskiftemed kv til Teletunet N Fosnes ,1 Bru til Jøa Ny utredning N InnmeldtNamsoskommune ,1 Ferge Bestillingsturermorgenog kveld N Namsos Alle Ønskerat FKovertar ansvarfor all infrastruktur knyttet til fv nettet N Leka ,35 Husby Bakkan Omlegging N Vikna ,4 x 770Flerengstrand Utredningav ny veg N Verran Alle Ønskerat FKovertar ansvarfor veglysknyttet til helefv nettet N Røyrvik 773/ ,1 x E6Brekkvasselv Riksgrens eutbedring J Omklassifiseringtil riksveg Snåsa ,4 Hele Reasfaltering N ,35 X763 Steinkjer(Imsdalen) Reasfaltering N X763Snåsas. x SnåsabetonReasfaltering N ,8 Horjem sagbakken Rassikring N ,3 Breide Vekset Etableringav omlasteplasser N Overhalla ,7 Veiem Bergsmo Oppgradering N ,7 Kvatningmyra Viltsikring N ,2 Tranmyra Viltsikring N 17/760 Bedrevedlikeholdsommerog vinter N Levanger Kirkegata Gatebruksplan,r kj i x 774 N ,35 Kirkegata Rundkj./Busslommev/ Levangervgs N Leksvik Lerstad Kråkmo Endringtil funksjonsklassec N Ny vegøstfor Storvatnet FunksjonsklasseB N Verdal ,75 Verdalvgs Nytt kryss/utbedringav veglysanlegg J ,5 Vuku Volden Forsterking/asfaltering N ,06 Stene Østnes UtbedringØstnesbakkene N ,05 Ausa Siktutbedringi x 165 N ,93 Klinga Kurvaturtiltak N Grong ,24 Grongs. Utbedr.Miljøgt og flytting av opphøydgangfelt J 3. pri komm. Steinkjer Alle NTFKmå overtaansvarfor gatelysuavhengigav funksjonsklasse Alle NTFKmå overtaansvarfor byggingav gs vegeruavhengigav funksjonsklasse ,5 Fossem Binde Oppstartplanlegging ,06 XSteinbrua Oppstartplanlegging Alle Videreføringav"aksjonskoleveg" Alle Fokuspå gårdstun spesielt263røli Alle Trekkrørstrategienfortsettes Høylandet ,5 Vassbotna Nærøykomm Utbedring/asfaltering J Flatanger Fløan Vik Reasfaltering18 km N Fløan Vik Rassikring N Frosta/Levang ,1 Frosta Ekne Forsterking/asfaltering J ,4 Tautramoloen Forsterking/asfaltering J

183 Kommunenesinnspill til trafikksikkerhetstiltak i fylkesvegplanen Kommune Veg Hp Fra Til Lengde Tiltak Prosjektark Merknad Meråker ,4 Nustadkrysset Meråkervgs Opphøydegangfelt J ,7 Knottmyra Kopperå Veglys J ,6 Stortrøa Fartsdempere J Namsos ,5 Lokkarbrua Veglys N Evtbedretoptiskledning ,05 Høknes Ura Signalreg.Gangfelt N Avkj.Namsoscamping Leka ,8 Husbykrysset Skolen Veglys N ,14 Madsøybrua Veglys N Overhalla ,45 Overhallasentrum Fullføringmiljøgata N ,2 Brennmoan Øyesvoldkorsen Veglys N Levanger ,1 Gjemblekorsen Ts tiltak N Verdal ,9 Verdalsøraskoler Holte Veglys J Stjørdal ,75 Fossbergax 23 Kryss ogtraseutbedring N Flatanger ,1 Stamnesx kv 4901 Kryssutbedring J Storlavika Vik Rekkverk N

184 Kommunenesinnspill om behovfor punktvisutbedringav veg Kommune Veg HP Fra Til Lengde Prosjektark Merknad Meråker Fersdalsvegen N Tiltakmot teleløsning ,4 Nustadkrysset Meråkerst N Rehabavg/s veg Verran ,2 Malm STgrense N Punktviseutbedringstiltak

185 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2012/ Saksbehandler: Per Morten Bjørgum,Enhetsleder Ansvarlig leder: Per Morten Bjørgum,Enhetsleder Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 89/ Fylkesvegplan innspill Vedlegg 1 Dialogmøter med kommunene om Fylkesvegplan Fylkesvegplan , Strateginotat Utrykte vedlegg: 1 I Dialogmøter med kommunene om Fylkesvegplan I Mal - prosjektark - Fylkesvegplaan for I Dialogmøte Fylkesvegplan på Inderøy kulturhus kl S Fylkesvegplan innspill N-T Fylkeskommune, regional utviklingsavd. Nord-Trøndelag Fylkeskommune Nord-Trøndelag Fylkeskommune Saksopplysninger Nord- Trøndelag fylkeskommune er i ferd med å utarbeide ny fylkesvegplan. Følgende tidsplan er lagt for arbeidet: Aktivitet Tid Strateginotat Fylkesvegplan til fylkestinget Juni 2012 Dialogmøter Sept 2012-nov 2012 Utarbeidelse planforslag Des 2012-feb 2013 Høring planforslag Mars 2013 Justering planforslag/saksframlegg April 2013-mai 2013 Fylkesvegplan til fylkestinget Juni 2013

186 I forbindelse med arbeidet med Fylkesvegplan , inviterer fylkeskommunen kommunene til å komme med forslag til prioritering av aktuelle prosjekter innen fylkesvegnettet i planperioden. Vurdering Generelt Verran kommune er helt avhengig av fylkesvegnettet for å ha kommunikasjon med omverdenen. I alle himmelretninger er det fylkeskommunale vegnett som binder Verran sammen med resten av verden. Dette gjør at en naturlig nok blir meget opptatt av fylkesvegenes drift og investeringer i disse. På grunn av nedleggelsen av hjørnesteinsbedriften Södra Cell Folla AS i 2012, er behovet for kommunikasjoner ytterligere aktualisert. Det gjelder både veger og bredbåndskommunikasjon. Som et ledd i omstillingsarbeidet er det allerede iverksatt et arbeid for å vurdere mulighetene for utvidelse av antall arbeidsplasser innen eksisterende næringsliv. Fra disse meldes det tilbake at gode kommunikasjoner både i forhold til veg og fiberbredbånd, kan være utslagsgivende. Fv 17/720 Kvarving- Sprova- Malm For Verran vurderes investeringene som er under planlegging på Fv 17 og ny Fv 720 Strømnestangen- Malm til å være de absolutt viktigste investeringer i planperioden. Investeringene anses å være helt nødvendige, og til dels avgjørende for samfunnsutviklinga i regionen. Fv 720 Malm- fylkesgrense Sør- Trøndelag Hele denne strekningen kjennetegnes av smal veg, dårlig kurvatur og også mye dårlig vedlikeholdt vegbane. Strekningen Malm- Follafoss er med unntak av etpar enkeltpunkter, i brukbar forfatning. Fv 720 vest for Follafoss har stort behov for breddeutvidelse og punktvise utbedringer. Samtidig er det med dagens trafikkbelastning neppe realistisk med en total oppgradering av parsellen i tråd med behovet. Langs hele strekningen er det dog enkeltpunkter som burde utbedres, både i forhold til framkommelighet og ikke minst trafikksikkerhet. Fv 202 Malm- Almlia Denne fylkesvegen er uprioritert i forhold til fylkeskommunens asfaltstrategi, med unntak av en kort strekning fra Malm sentrum som allerede er gitt fast dekke. Framkommeligheten på strekningen er i perioder av året lav. Strekningen trafikkeres daglig av rutegående transport, melkbiler osv. Fv 203 Follafoss- Almlia- fylkesgrense Sør-Trøndelag Denne fylkesvegen har et meget krevende terreng på første del av parsellen (Follafoss- Almlia) der det jevnlig er utglidninger og mindre ras. Deler av kjørefeltet mot elva har rast ut gjentatte ganger, og har i lange perioder stått uten autovern eller annen sikring. Strekningen trafikkeres daglig av rutegående transport, melkbiler mv. Sør- Trøndelag fylkeskommune har asfaltert vegen til fylkesgrensa mot Nord- Trøndelag. Det er dermed en tydelig negativ kvalitessenking når en kommer over til nordfylket her. Trekkrør for bredbånd Verran kommune er i dialog med fylkeskommunen mht utbygging av bredbånd i kommunen. Fiberkabel kommer seinest i mars 2013 i drift til kommunesenteret, og det er planer på gang for videre distribusjon ut i grendene. Strekningen Malm- Follafoss er krevende i så henseende, men siden en fra kommunens side er kjent med at NTE har et sterkt ønske om å bygge ut fiber til sine kraftverk Brattingfoss og Follafoss, anses et trasevalg langs fylkesvegene 202 og 203 å være mest hensiktsmessig.

187 Ut fra ovennevnte må det legges til grunn at trekkrør for fiber bør inngå i forbindelse med oppgradering av de nevnte fylkesveger på denne strekningen. Gatelys langs fylkesveger Fylkeskommunen har i eksisterende fylkesvegplan skilt mellom funksjonsklassene mht hvorvidt fylkeskommunen skal ha driftsansvar for veglys langs fylkesveger eller ikke. For Verran betyr dette at kommunen per i dag har driftsansvar for gatelys langs fylkesvegene, med unntak av langs Fv 720. Prinsipielt er en av den formening at gatelys langs fylkesveg må anses som en integrert del av vegens utrustning, på lik linje med autovern, fotgjengerfelt, skilting mv. Det oppleves som meget uryddig at ansvaret og kostnaden for gatelys er delt i forhold til vegkategori. Gang- og sykkelveger Fylkeskommunen har gjennom gjeldende fylkesvegplan overtatt ansvaret for alle gangog sykkelveger langs både nye og gamle fylkesveger. Det er behov for enkelte gangog sykkelvegtraseer i kommunen, disse listes i uprioritert rekkefølge: Strekning fra Folla skole retning Follaelva og videre vestover etter brua Strekning fra avslutning av gsv i Malm ved Nertrøa og til avkjøring til Bratreit Strekningen Sanna- Ressemlia- Tverås (om det ikke blir en snarlig utbygging av ny fv 720) Rådmannens forslag til vedtak Verran kommune har følgende innspill til nye tiltak i forhold til fylkesvegene i kommunen: 1. Ny fv 17 og Fv 720 på strekningen Sprova- Kvarving- Malm via Strømnestangen er kommunens hovedprioritet i kommende periode. I forhold til Fv 720 går kommunen som kjent for løsningen med ny veg langs Beitstadsundet og ikke opprusting av dagens Fv Langs Fv 720 fra Malm til grense Sør- Trøndelag er det behov for mange punktvise utbedringer mht framkommelighet og trafikksikkerhet. Det er flere "plutselige" innsnevringer av kjørebanen og tilsvarende forhold som trenger utbedring. Hele strekningen har behov for rassikring. 3. Fv 202 og 203 har behov for utbedring, og en forutsetter at disse to i planperioden får fast dekke jfr fylkeskommunens "asfaltstrategi". For kommunen er det helt sentralt at det samtidig legges trekkrør for fiber på strekningen Malm- Almlia- Follafoss. 4. Verran kommune legger til grunn at vegeier også skal ha ansvar for vegbelysning langs alle fylkesveger, slik som vegeier også har ansvar for vegens øvrige utrustning. 5. Når det gjelder gangog sykkelveger har Verran kommune ønske om følgende: o Strekning fra Folla skole retning Follaelva og videre vestover etter brua o Strekning fra avslutning av gsv i Malm ved Nertrøa og til avkjøring til Bratreit o Strekningen Sanna- Ressemlia- Tverås (om det ikke blir en snarlig utbygging av ny fv 720) Behandling i Formannskapet Anders Lindstrøm (AP) fremmet forslag om at kulepunktene i pkt. 5 prioriteres (1-3). Rådmannens forslag til vedtak og tilleggsforslaget fra Anders Lindstrøm ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Verran kommune har følgende innspill til nye tiltak i forhold til fylkesvegene i kommunen:

188 6. Ny fv 17 og Fv 720 på strekningen Sprova- Kvarving- Malm via Strømnestangen er kommunens hovedprioritet i kommende periode. I forhold til Fv 720 går kommunen som kjent for løsningen med ny veg langs Beitstadsundet og ikke opprusting av dagens Fv Langs Fv 720 fra Malm til grense Sør- Trøndelag er det behov for mange punktvise utbedringer mht framkommelighet og trafikksikkerhet. Det er flere "plutselige" innsnevringer av kjørebanen og tilsvarende forhold som trenger utbedring. Hele strekningen har behov for rassikring. 8. Fv 202 og 203 har behov for utbedring, og en forutsetter at disse to i planperioden får fast dekke jfr fylkeskommunens "asfaltstrategi". For kommunen er det helt sentralt at det samtidig legges trekkrør for fiber på strekningen Malm- Almlia- Follafoss. 9. Verran kommune legger til grunn at vegeier også skal ha ansvar for vegbelysning langs alle fylkesveger, slik som vegeier også har ansvar for vegens øvrige utrustning. 10. Når det gjelder gangog sykkelveger har Verran kommune ønske om følgende: 1. Strekning fra Folla skole retning Follaelva og videre vestover etter brua 2. Strekning fra avslutning av gsv i Malm ved Nertrøa og til avkjøring til Bratreit 3. Strekningen Sanna- Ressemlia- Tverås (om det ikke blir en snarlig utbygging av ny fv 720) ///////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

189 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2012/ Saksbehandler: Espen Høy, Ingeniør byggesak Ansvarlig leder: Alf Petter Reitan, konst. enh.leder samf.uvikling Godkjent av: Jacob Br. Almlid, Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 37/ Kommunestyret Salg av utmarkseiendommen Fergeli, gnr. 25, bnr. 2 i Verran kommune Vedlegg 1 Budprotokoll for slag av skog og utmarkseiendommen Fergeli - 2. runde Utrykte vedlegg: 1 I Takst Verran Kommuneskoger - Fergelia gnr. 25 bnr. 2 Jon Rannem 2 S Salg av Fergeli, gnr 25 bnr S Salg av Fergeli gnr. 25 bnr I Salg av Fergeli AS PlanConsult VVS (Torbjørn Landsem) 19 I Fergeli AS PlanConsult VVS (Torbjørn Landsem) 20 I RE: Brev Fergeli Torkel Eng 21 S IGANGSETTING AV NY SALGSPROSESS FOR FERGELIG EIENDOMMEN 22 I Budskjema Fergeli, gnr. 25, bnr, 2 Atle Ivar Flaa 23 I Bud på Fergeli Torbjørn Landsem 24 X Budprotokoll 25 I Bud på eiendommen Fergeli, gnr. 25 bnr. 2 i Verran kommune Atle Ivar Flaa 26 I Bud på Fergeli Torbjørn Landsem 27 I Budrunde 2 Torbjørn Landsem 28 I Budrunde 1 Libach Carl 29 I Budrunde 1 Torbjørn Landsem 30 S Salg av utmarkseiendommen Fergeli, gnr. 25, bnr. 2 i Verran kommune 31 X Budprotokoll for slag av skog og utmarkseiendommen Fergeli - 2. runde

190 Saksopplysninger Kommunestyret gjorde i møte følgende vedtak (sak 75/12): Eiendommen (Fergeli) legges ut for salg. Kommunestyret forbeholder seg retten til å godta eller forkaste ethvert tilbud vedr. Fergeli. På bakgrunn av kommunestyrets vedtak har rådmannen gjennomført utlysing og budrunde på eiendommen. Innen fristen var det 13 ulike grupperinger som hadde lagt inn bud på eiendommen. Det ble gjennomført videre budrunder over noe tid. Ved siste budrunde sitt utløp mandag 4. desember 2012 var det høyeste budet kr Budgiver er Torbjørn Landsem, Namsos. Det er ikke knyttet noen forbehold til budet. Kommunestyret gjorde et vedtak i møte et vedtak om at eiendommen ikke skulle selges for oppnådd pris. I formannskapet den , ble rådmannen bed om at det gjennomføres en ny åpen salgsprosess i markedet. Dette skal skje gjennom annonsering i aktuelle aviser. Den ble eiendommen annonsert til salgs i Trønderavisa og Lokal avisa, samt at alle tidligere anbydere ble invitert på for å delta i anbudskonkurransen. Ved siste budrunde sitt utløp fredag 22. mars 2013 var det høyeste budet kr ,- Budgiver er Torbjørn Landsem, Namsos. Det er ikke knyttet noen forbehold til budet. Vurdering Det er gjennomført et betydelig arbeid med budrunder, og det har vært mange seriøse aktører med i budrundene. Prisen som er oppnådd vurderes i lys av dette og de foreliggende takster på eiendommen til å være både akseptabel og riktig. Personen som har det høyeste budet har tilknytning til området, og kjenner eiendommen og tilhøva godt fra før. Rådmannen anbefaler at utmarkseiendommen Fergeli gnr. 25, bnr. 2 i Verran kommune selges til Torbjørn Landsem for gitt bud på kr ,-. Gebyrer og dokumentavgifter skal dekkes av kjøper i sin helhet. Eiendommen er konsesjonspliktig, og et salg er avhengig av at kjøper oppnår konsesjon. Kommunen er som selger inhabil til å behandle konsesjonssøknaden, som derfor vil bli oversendt Fylkesmannen til behandling. En er ikke kjent med noen forhold som skulle tilsi at kjøper ikke oppnår konsesjon. Rådmannens forslag til vedtak 1. Verran kommune selger sin eiendom Fergeli gnr. 25 bnr. 2 til Torbjørn Landsem for kr ,- Kjøper dekker i tillegg alle omkostninger med tinglysing, dokumentavgift mv. 2. Salgssummen på kr ,- settes av i sin helhet inn på kommunens kapitalfond. 3. Ordfører gis fullmakt til å undertegne kjøpekontrakt og utstede skjøte til kjøperen. 4. Overtakelsesdato settes til

191 BUDPROTO LLFORSALGAV SKOGOG UTMARKSEIENDOMMEN FERGELI Fergeli, gnr. 25, bnr. 2 Verran kommune Dato: Budgivere NR Navn Adresse Post nr. Poststed Tlf. nr. Budrunde 1 Forbehold Vedståelse Budrunde 2 Forbehold Vedståelse Torbjørn Landsem 2 Fergeli Utvikling DA (SUS) Torkel Eng Atle ivar Flaa 3 Statskog SF v/carl Libach 4 Halvard Hvitstein Elliot Kvalstads veg 10 Brennavegen 19 Postboks 63 Fagerheim 7800 Namsos ,00 Nei Nei 2040 Kløfta ,00 Nei Namsos ,00 Ja 7105 Statsbygd ,00 Nei

192 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2013/ Saksbehandler: Kjell Arne Furunes Ansvarlig leder: Kjell Arne Furunes, Rådgiver skole - barnehage Godkjent av: Jacob Br. Almlid, Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Oppvekst, Kultur og Idrett 4/ Formannskapet 38/ Kommunestyret Forskrift om kretsgrenser - endring av skolekretsene Verrastranda og Follafoss Vedlegg 1 Forskrift om kretsgrenser - oppdatert høringsdokument 2 Referat fra høringsmøte Stranda oppvekstsenter 3 Referat fra høringsmøte Folla skole 4 Forskrift om kretsgrenser. Referat fra åpent høringsmøte Verrastranda Høringsuttalelse skolestruktur Høringsuttalelse - kretsgrenser for skolene i Verran - fra elevene ved Stranda oppvekstsenter 7 Høringsuttalelse fra Klubben ved Stranda oppvekstsenter 8 Høringsinnspill fra driftsleder Folla skole og Stranda oppvekstsenter 9 Høringsuttalelse om kretsgrenser 10 Høringsuttalelse, forskrift om kretsgrenser - endring av skolekretsene Verrastranda og Follafoss 11 Høringsinnspill fra personalet - Stranda oppvekstsenter 12 Høringsinnspill - skolekretsgrenser 13 Høringsinnspill fra personalet - Folla skole 14 Høringsinnspill fra foreldrerådet ved Folla skole 15 Høringsuttalelse - Endring for kretsene Verrabotn, Verrastranda og Follafoss 16 Høringsuttalelse ang. skolestruktur 17 Høringsuttalelse ang. endring av skolekretser 18 Høringsuttalelse angående endring av skolekretsene 19 Høringsinnspill - skolekretsgrenser 20 Høring - Forskrift om kretsgrenser - endring av skolekretsene Verrastranda og Follafoss 21 Uttalelse fra elevrådet v/folla skole 22 Høringsuttalelse angående flytting av skolekretsgrenser 23 Høringsuttalelse vedr. kretsgrenser

193 24 Høringsuttalelse skolestruktur 25 Høringsuttalelse ang. endringer av kretsgrensene for Verrastranda og Follafoss Utrykte vedlegg: 1 U Endring av Forskrift om kretsgrenser - drøfting Morten Aakvik m.fl. 2 N Referat fra drøftingsmøte med Oppvekst organisasjonene 3 S Forskrift om kretsgrenser - endring av skolekretsene Verrastranda og Follafoss. Oppstart 4 N Forskrift om kretsgrenser - endring av Kjell Arne Furunes skolekretsene Verrastranda og Follafoss. Høringsdokument 5 N Rundskriv Udir Behandlingen av Oppvekst saker om skolenedleggelser og kretsgrenser 6 U Forskrift om kretsgrenser - endring av skolekretsene Verrastranda og Follafoss. Samarbeidsutvalgene ved Folla skole og Stranda oppvekstsenter m.fl. Høring 7 U Innkalling til høringsmøter om Forskrift om Anders Lindstrøm m.fl. kretsgrenser 8 U Høring om Forskrift om kretsgrenser Håvard Bergfall m.fl. 9 U Forskrift om kretsgrenser - endring for Nord-Trøndelag fylkeskommune kretsene Verrabotn/Verrastranda og Follafoss. Høring 10 N Referat fra høringsmøte Stranda Oppvekst oppvekstsenter 11 N Referat fra høringsmøte Folla skole Oppvekst 12 N Forskrift om kretsgrenser. Referat fra åpent Oppvekst høringsmøte Verrastranda N Forskrift om kretsgrenser - oppdatert Oppvekst høringsdokument 14 I Høringsuttalelse skolestruktur 2013 Utdanningsforbundet - Klubben Folla skole 15 I Høringsuttalelse - kretsgrenser for skolene i Elevene v/stranda Oppvekstsenter Verran - fra elevene ved Stranda oppvekstsenter 16 I Høringsuttalelse fra Klubben v/stranda Klubben ved Stranda Oppvekstsenter Oppvekstsenter 17 N Høringsinnspill fra driftsleder Folla skole og Kjell Arne Furunes Stranda oppvekstsenter 18 I Høringsuttalelse om kretsgrenser Styret i Verran helselag v/dorthea Sand 19 I Høringsuttalelse, forskrift om kretsgrenser - endring av skolekretsene Verrastranda og Bygdemobiliseringen på Verrastranda v/hege Ericson Follafoss 20 I Høringsinnspill fra personalet - Stranda Personalet v/ Stranda oppvekstsenter oppvekstsenter 21 I Høringsinnspill - skolekretsgrenser Samarbeidsutvalget og skolemiljøutvalget ved Folla skole 22 I Høringsinnspill fra personalet - Folla skole Personalet v/ Folla skole 23 I Høringsinnspill fra foreldrerådet ved Folla Foreldrerådet ved Folla skole skole 24 I Høringsuttalelse - Endring for kretsene Nord-Trøndelag Fylkeskommune Verrabotn, Verrastranda og Follafoss 25 I Høringsuttalelse ang. skolestruktur Gruppe mødre i Verrabotn v/beate Rønning

194 Vågen 26 I Høringsuttalelse ang. endring av skolekretser Foreldrerådet v/stranda Oppvekstsenter 27 S Forskrift om kretsgrenser - endring av skolekretsene Verrastranda og Follafoss 28 I Høringsuttalelse angående endring av Wilma van Pinxteren skolekretsene 29 I Høringsinnspill - skolekretsgrenser Samarbeidsutvalget Stranda oppvekstsenter 30 I Høring - Forskrift om kretsgrenser - endring av Verrastranda Skytterlag skolekretsene Verrastranda og Follafoss 31 I Uttalelse fra elevrådet v/folla skole Olaug Pettersen 32 I Høringsuttalelse angående flytting av Senterungdommen i Verran skolekretsgrenser 33 I Høringsuttalelse vedr. kretsgrenser Roar Magnar Ramberg 34 I Høringsuttalelse skolestruktur Verrastranda IL v/berit Rødsjø 35 I Høringsuttalelse ang. endringer av kretsgrensene for Verrastranda og Follafoss Ungdomslaget Heimkjer Innledning Gjeldende kretsgrenser i Verran ble fastsatt ved forskrift vedtatt av kommunestyret i sak K. 106/03, Da ble kretsene Verrabotn og Verrastranda sammenslått med skolested Verrastranda og Tua ble overført til Follafoss. Elevene i 8. klasse fra Verrabotn og Verrastranda ble samtidig overført til Folla skole. Opplæringsloven 8-1 bestemmer at "Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til." Kommunestyret vedtok , under sak PS 131/12, å utrede skoletilbudet for Verrabotn og Verrastranda ut i fra et synkende elevtall de siste årene, med tanke på ei endring av kretsgrensene mellom Verrabotn, Verrastranda og Follafoss. Komite Oppvekst, Kultur og Idrett fikk oppdraget. Kommunestyret forutsatte gode prosesser med alle involverte parter i de to grendesamfunnene. Komite Oppvekst, Kultur og Idretts behandling Komiteen behandlet saken første gang i møte Her vedtok komiteen å sende saken på høring, og inviterte til en brei deltakelse. Høringsfristen ble satt til Videre vedtok komiteen å gjennomføre høringsmøter med skolenes saksparter på Stranda oppvekstsenter og Folla skole, og til åpent høringsmøte på Verrastranda samfunnshus i første halvdel av februar. Møtene er gjennomført og det foreligger referat fra møtene på vedleggslista. Nord-Trøndelag fylkeskommune er invitert til å komme med uttalelse i eget brev. Etter gjennomført høring, legges saken fram for Komite Oppvekst, Kultur og Idrett til behandling med rådmannens innstilling. Rundskriv Udir "Behandlingen av saker om skolenedleggelser og kretsgrenser" gir "oppskriften" for behandlingen. Her er det vist til viktigheten av at alle parter blir hørt i forberedelsen av saken. Her vises bl. a. til Barnekonvensjonens artikkel 3 nr. 1: "Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlig eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn". Rundskrivet anbefaler at høringsfristen settes til minimum 2 måneder.

195 Saksopplysninger Elevtall for Stranda oppvekstsenter og Folla skole høsten 2012 høsten 2018 Tabellene viser elevtallet ved skolestart i august hvert år basert på gjeldende kretsgrenser. Stranda oppvekstsenter (tall for Verrabotn i parentes) Årstall/ kl.trinn Sum (2) 0 2(2) 3 0 4(2) 2(1) 13(7) (1) (1) 7 (2) (1) 0 1(1) (2) (1) 3(1) 0 1(1) (3) (1) 3(1) 0 1(1) (3) (1) 3(1) 0 1(1) 0 6 (3) (1) 0 1 1(1) 3(1) 0 1(1) 7 (4) Folla skole Årstall/ kl.trinn Sum Tallmaterialet bygger på oversikten over fødselstall i kretsen, korrigert ut fra kjent inn-/utflytting pr , og vedtak om skifte av skole. Elevtall for Folla skole fra høsten 2013, forutsatt overføring av elevene fra Stranda oppvekstsenter Årstall/ kl.trinn Sum

196 Utfordringer Elevtall Verran kommune er inne i en fase med synkende fødselstall og derav små årskull i grunnskolen. Det er noe tilflytting av barnefamilier kommunen sett under ett, men lite tilflytting av familier med barn i skolealder i Verrabotn og på Verrastranda. Oversiktene over elevtall for Stranda oppvekstsenter og Folla skole, viser en betydelig nedgang i elevtall for begge skolene fram til Nedgangen i elevtall i hele kommunen har pågått over flere år. Folla skole hadde høsten elever og Stranda oppvekstsenter hadde høsten elever. Med utgangspunkt i beregnet elevtall høst 2013 er nedgangen for Stranda på nær 67 % (vel 59 % korrigert for overføringen av 8. trinn), og for Folla vel 31 %. I elevtallsoversikten for Stranda oppvekstsenter er det angitt hvor mange av elevene som bor i Verrabotn (tall i parentes). Skyssavstand Verran kommune er en langstrakt landkommune med få kollektive transporttilbud og en offentlig veistandard langt under det som er ønskelig. Fv 720, som hovedforbindelse gjennom hele kommunen i lengderetningen, er til dels smal og svingete og byr på utfordringer både sikkerhetsmessig og i reisetid, særlig vinterstid. Eksempelvis er avstanden fra grense Rissa til Folla skole 44 km, men representerer ei reisetid med skolebussen på (over) en time hver vei. For de minste skolebarna (1. 4. klasse)er nasjonal norm for maksimal reisetid 45 min klassingene fra Ørsjødalen vil få ei reisetid til Folla skole som overstiger den nasjonale normen med vel 33 %. I tidligere diskusjoner om mulig overføring av elevene ved Stranda oppvekstsenter til Folla skole er det fra enkelte hold pekt på behov for/mulighet til å velge andre løsninger for elevene fra Verrabotn, og ei overføring til Skaugdal skole i Rissa kommune har vært nevnt som en mulighet. I desember 2012 vedtok Rissa kommunestyre å legge ned Skaugdal skole fra høsten 2013, og dermed synes den muligheten å være svært begrenset da reiseavstand og tid til Åsly skole i Rissa vil bli omtrent like stor som til Folla skole for elevene fra Verrabotn. Skoledagen Elevene i klasse går på skolen 4 dager pr. uke i 34 uker og 5 dager pr. uke i 4 uker. Elevene i klasse går på skolen 4 dager pr. uke i 11 uker og 5 dager pr. uke i 27 uker. På Stranda oppvekstsenter er skoledagen fra kl De elevene som har lengst vei (pr. i dag Ørsjødal Vestre) reiser heimefra ca. kl og er heime igjen ca. kl Elevene følger Trønderbilenes rute til skolen og egen skyss heim fra skolen ved skoledagens slutt. Skoledagen ved Folla skole starter kl og varer til kl Elevene følger Trønderbilenes rute til skolen om morgenen, og heim om ettermiddagen, og er i Ørsjødal ca. kl Det betyr at elevene på barnetrinnet vil få en arbeidsdag som er om lag 50 min. lenger ved ei overføring til Folla skole. Økonomi I rådmannens forslag til budsjett for 2013 og økonomiplan , var det lagt inn en innsparing på å overføre elevene fra Stranda oppvekstsenter til Folla skole fra , på i 2013 og 2 mill. pr. år for resten planperioden. Kostnadene til drift av bygningene var ikke berørt i dette forslaget. Rådmannens forslag bygger på forutsetningen om at overføringene av elevene kan skje uten at kostnadene på Folla skole øker utover nødvendig økning til læremateriell. De ansatte overføres til de andre skolene, men slik at de totale personalressursene ved Malm og Folla skoler ikke endres. Det betyr

197 en overtallighet i Verranskolen tilsvarende personalressursen ved Stranda oppvekstsenter på 240 % fra høsten De ansattes rettigheter ivaretas i samsvar med lov- og avtaleverk. Hensynet til endringer i skysskostnadene er ivaretatt. Folla skole er skoleåret skoleåret , ut fra sin personalressurs, organisert i 6 klasser. Ved å videreføre denne organiseringen skoleårene , og , etter ei overføring av elevene fra Stranda oppvekstsenter, vil klassen bestå av 3 trinn og hhv. 24, 25 og 27 elever. Opplæringsloven 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper, sier: "I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar (kontaktlærarar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen eller basisgruppa og dei elevane som er der, mellom anna kontakten med heimen." Opplæringslovens tidligere klassedelingsregler er nå gjort veiledende for kommunene. Den tidligere lovbestemmelsen satte 18 elever som øvre grense for elevtallet i klasser med 3 årstrinn. Folla skole har vurdert denne situasjonen ut fra sitt kjennskap til elever og særskilte behov for tilpasset opplæring og ekstra språkopplæring, og konkludert med at ved ei overføring av elevene fra Stranda oppvekstsenter fra høsten 2013, må skolen organiseres med 7 klasser for å ivareta et forsvarlig opplæringstilbud i samsvar med kommunens overordna mål for Verranskolen. Da må Folla skole tilføres 130 % lærerressurs med en årskostnad på I tillegg kommer pr. år i økte kostnader til læringsmateriell. Kostnadene til skyss endres lite som følge av endret skolested. Skyssruta på Verrastranda "spares inn", og kostnadene til skyss til/fra Folla skole er billettprisen med Trønderbilenes rute. Ved å legge Folla skoles behov for økte ressurser til grunn, reduseres det økonomiske resultatet i rådmannens forslag i 2013 til om lag , og til 1,175 mill. for resten av planperioden. Rektor for Folla og Stranda sier videre at fra høsten 2013 vil lærerressursen kunne reduseres med 40 % på Stranda ved fortsatt drift. Det reduserer det økonomiske resultatet med nedlegging av Stranda med ytterligere i 2013, og pr. år i planperioden. Oppsummering av høringen Det har til sammen kommet inn 21 høringssvar, fra rådsorganene ved skolene, elevene ved Stranda oppvekstsenter, de ansatte og deres organisasjoner, foreninger og organisasjoner og enkeltpersoner. Sammen med uttalelsene i de avholdte høringsmøtene inneholder disse uttalelsene en rekke argumenter til saken: Lang, slitsom og utrygg skoleskoleveg, særlig for de yngste elevene De fleste uttalelsene og høringsmøtene omtaler de store utfordringene knyttet til skolevegen og skoleskyssen fra Verrabotn til Follafoss. Elevene føler seg utrygge i skolebussen på skolevegen. Foreldrene har stor bekymringer med å sende elevene denne vegen. Vegstandard er slik at vegen er smal, det er tidvis rasfare og betydelig trafikk av store biler som fører til at bussen må rygge lengre strekninger. Det har også vært hendelser som smell i knuste speil, steiner og isklumper i vegbanen og "nestenkrasj" som bygger opp under utryggheten. Foreldrene og Folla skole har erfaringer for at elevene på ungdomstrinnet blir slitene av en times busstur hver veg og at evnen til, og utbyttet av

198 læringen blir mindre. Det er også registrert en klar sammenheng mellom økt reisetid og avstand og økt sykefravær hos elevene. Foreldre uttrykker at det er uaktuelt å sende førsteklassinger den lange skolevegen fra Ørsjødalen til Follafoss med dagens skysstilbud. Flere av uttalelsene peker også på at ved å forlenge elevenes arbeidsår med opptil 20 % sammenlignet med en normal arbeidstaker, fratas barna/elevene verdifull tid til fritidsaktivitet og muligheter for fysisk aktivitet og leik i fritida. Elever på ungdomstrinnet, som har erfaring med skolevegen til Follafoss, sier at etter at de kommer heim, går tida med til å spise, gjøre lekser og sove. Det er også pekt på artikkel 31 i FNs konvensjon om barns rettigheter: "1. Partene anerkjenner barnets rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder og til fritt å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet. 2. Partene skal respektere og fremme barnets rett til fullt ut å delta i det kulturelle og kunstneriske liv og skal oppmuntre tilgangen til egnede og like muligheter for kulturelle, kunstneriske, rekreasjons og fritidsaktiviteter." Elevene ved Stranda oppvekstsenter har beregnet at elever på 1. trinn blir sittende tilsvarende 12 døgn og elever på 7. trinn blir sittende 15 døgn pr. skoleår i skolebussen hvis Stranda skole legges ned og alle skal gå på Folla skole. Overføring av elevene fra Stranda må ikke "gå ut over" tilbudet ved Folla skole Dette argumentet hevdes fra foreldrene ved Folla skole og viser til beregningene for organisering ved skolen, og behovet for økte personalressurser for å opprettholde standarden. Stranda oppvekstsenter har et godt læringsmiljø og et godt sosialt miljø et godt arbeidsmiljø for alle Skolen har ressurser og kompetanse til å gi hver enkelt elev god og tett oppfølging. Få elever gir ikke muligheter til mange venner, men elevene lærer seg å omgås og samarbeide med alle, på tvers av alder. Utvikler toleranse. Trivsel er en svært viktig faktor i forebyggende helsearbeid som grunnlag for god folkehelse. Resultat på nasjonale prøver viser at elevene på Stranda hevder seg godt sammen med de øvrige elevene i kommunen. Resultatene fra elevundersøkelsen viser stor grad av trivsel og motivasjon blant elevene og svært lite tilløp til mobbing. En av uttalelsene peker på en mulig fare for at en skole kan bli "for liten". Det blir for lite å strekke seg mot, eller for snevert "vennemiljø". Skolen har nyrenoverte lokaler og godt utstyr Skolen på Stranda ble renovert for ca. 5 år siden for om lag 4 mill. Dette omfattet brannteknisk sikring, nytt ventilasjonsanlegg, og tilrettelegging i forhold til universell utforming. Skolen har også investert i moderne undervisningsmateriell, IKT og Smartboard, og gjennom videreutdanning har lærerne svært høg kompetanse. Uteområdet er stort og fritt, og det er lett tilgang til fjellet, fjorden og kulturlandskapet. Skolen bruker uteområdet aktivt. Det er faktisk ikke nødvendig å organisere fysisk aktivitet for elevene. Den kommer naturlig utfra mulighetene. Skolen har en svært sentral rolle i bygda. Den er en sosial arena og et samlings- og knutepunkt for bygda og en treningsarena for elevene i samspill med voksne Eleven skal etter læreplanen L06Kunnskapsløftet få erfaring i å planlegge og gjennomføre ulike arrangement. I lokalmiljøet på Verrastranda og i Verrabotn står skolen for flere åpne arrangement i løpet av et skoleår; som formiddagstreff, førjulstreff, konserter, påskefrokost, og elevene deltar med underholdning på arrangement i andres regi. Dette er god læring og viktig sosial trening for elevene, og lokalsamfunnet stiller opp om skolen på arrangementene og ved dugnad. Det er lett for skolen å be om hjelp ved å kunne bidra tilbake.

199 Folla skole har også et tradisjonelt og godt samarbeid med foreldrene om ulike arrangement og aktiviteter. Et slikt nært samarbeid vil være vanskeligere å gjennomføre med økende avstand mellom heim og skole. Skolens rolle i samfunnsregnskapet, og framtidige muligheter for næring og bosetting Skolen på Stranda er så viktig, spesielt for Verrabotn, men også for Verrastranda, at alle høringsuttalelsene herfra slår fast at "uten skole på Verrastranda, blir det ingen ny etablering og tilflytting her". En ung, potensiell gårdbruker i Verrabotn uttrykte det slik på det åpne høringsmøtet på Stranda: "Jeg har tenkt å etablere meg og drive gård i Verrabotn. Uten skole i nærheten og en trygg skoleveg er det uaktuelt. Når jeg flytter, flytter jeg til Steinkjer eller Trondheim. Et annet sted i Verran er ikke noe alternativ." Verran står midt oppe i en omstillingsprosess hvor utviklingsanalysen peker på et økt behov for arbeidskraft og utvikling av bedriftene i Follafoss. Ei slik utvikling vil medføre økt tilflytting av arbeidskraft, og dermed familier. Uten skole på Verrastranda vil det ikke være realistisk å forvente at det vil skje noen tilflytting/etablering i Verrabotn og på Verrastranda. Med skole vil det derimot være et attraktivt boområde. Området har også potensiale for utvikling av fritidsmarkedet, men det vil også være mindre attraktivt uten fastboende og et levende kulturlandskap. Gjentatte "runder"; fører til slitasje, utrygghet, depresjon. Det er slitsomt, og dårlig motivasjon for positiv omdømmebygging Verrabotn har hatt skolenedlegging "hengende" over seg i mange år, og opplever det nå igjen! Innbyggernes tiltru til overordna myndigheter blir ikke styrket. Bygdesamfunnet føler at de har lite igjen. Her er det også tilflyttere som nylig er etablert med gårdsdrift i den tro at den hadde trygghet for den eksisterende struktur. Økonomisk innsparing på kort sikt Verran kommunes samfunnsplan og skolens betydning i framtidig utvikling? I det åpne høringsmøte på Verrastranda og i uttalelser fra FAU på Stranda og Bygdemobilisering Verrastranda, blir det pekt på skolens rolle i framtidig utvikling i vestre del av kommunen. Verran kommune arbeider med samfunnsdelen i kommuneplanen, men den vil ikke være ferdig behandlet når denne saken om skolen på Verrastrandas framtid avgjøres. Det advares sterkt mot å forskuttere skolestruktur uten at den settes inn i en samfunnsplan som skal trekke opp rammer for styring av utviklingen framover. Dersom nedlegging av skolen på Stranda gir konsekvenser for tilflytting og etablering i Verrabotn og på Verrastranda som flere uttalelser argumenterer, bør dette være en følge av samfunnsplanen, og ikke en premiss for samfunnsplanen. Verrabotn produserer 25 % av melka og en betydelig andel av kjøttet som leveres fra Verran. Nasjonal landbrukspolitikk har som mål å øke matproduksjonen med 20 % innen 2030, og regionalt har Nord- Trøndelag høyere mål. For å nå slike mål har Verran også et ansvar for å legge til rette for produksjonsøkning der produksjonen allerede skjer. Det innebærer bl. a. at ungdom må finne det attraktivt å overta og videreføre produksjonen, også i Verrabotn. Vurdering Rådmannen registrer at denne saken engasjerer bredt og at mange har deltatt i høringen med godt formulerte argumenter. Naturlig nok er engasjementet størst i Verrabotn og på Verrastranda, men også ved Folla skole er det et bredt engasjement fra rådsorganene og ansatte. Det er ingen overraskelse i at en stor overvekt av uttalelsene konkluderer med at nåværende kretsgrenser må opprettholdes. Det er også naturlig at en sak som berører bygdene Verrabotn og Verrastranda slik spørsmålet om skolekretsgrenser kan gjøre, også involverer sterke følelser. Rådmannen har stor forståelse for de synspunkter og argumenter som har kommet fram.

200 Gjennom saksbehandlingen, behandlingen i Komite Oppvekst, Kultur og Idrett og høringen, er saken godt opplyst. Etter rådmannens syn er det to hensyn som må veie tungt i vurderingen: 1. Reiseavstand og reisetid for særlig de yngste elevene fra Verrabotn til Folla skole, og 2. Skolen på Verrastrandas betydning for framtidig etablering, utvikling og bosetting i Verrabotn og på Verrastranda Det første hensynet gjelder i forhold til elevene som individer og gruppe, og foreldrenes følelse av trygghet, og å bli hørt. Det andre hensynet handler mer om kommunens satsing i en strategisk, planmessig utvikling. Det er godt kjent og akseptert at skolen har stor betydning for å opprettholde levende bygder, og det er beklagelig dersom ei endring av skolekretsgrensene og overføring av elevene fra Stranda til Folla skole, hindrer etablering, utvikling og bosetting i Verrabotn og på Verrastranda. Rådmannen finner ingen juridiske argumenter for at elevene ved Stranda oppvekstsenter ikke kan overføres til Folla skole, heller ikke innenfor Folla skoles vedtatte budsjettramme i Opplæringslovens tidligere regler for elevtall i grupper og organisering i er endret/opphevet fra 2003, og det betyr at kommunen avgjør organiseringen i klasser og grupper. "Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg". Pedagogisk vil elevene få et godt læringsmiljø ved Folla skole, i samsvar med kommunens vedtatte overordna mål for Verranskolen; også hensyntatt økt belastning som følge av lenger skyss og skoledag. Slik rådmannen ser det, er det to hovedargument i denne saken som er avgjørende for rådmannens vurdering og innstilling: 1. Elevtallet på Stranda oppvekstsenter høsten 2013 og framover til Verran kommunes økonomi Den foreliggende oppdaterte oversikten over elevtallet på trinn fra Verrabotn og Verrastranda viser et elevtall på 7, 7, 8,6,6 og 7. Samtidig viser elevoversikten et betydelig fall i elevtallet ved Folla skole. Dette har selvsagt sammenheng med alderssammensetning i befolkningen, og kan endres gjennom endringer i næringsstruktur og sysselsetting. Verran kommune har en svært anstrengt økonomi hvor et vesentlig bidrag på inntektssida er knyttet til utleid utenlandsk arbeidskraft. Vi har relativt ferske erfaringer for at dette er en bransje som endrer seg fort avhengig av et internasjonalt marked. Verran kommune har små økonomiske reserver til å møte plutselige inntektsbortfall i størrelsesorden 5 -? mill. pr. år. Samtidig er vi inne i en helt nødvendig investering i nye undervisningslokaler ved Malm skole, og vi arbeider med planer for å dekke behovet for barnehageplasser i Malm. Dette er nødvendige tiltak for at Verran kommune skal være attraktiv for etablering framover. Investeringene, som lånefinansieres, medfører imidlertid økte driftsutgifter til å betjene lånene. Samtidig øker også ønske om og kravet til andre tjenester som kommunen skal levere, og rådmannen ser ingen annen måte å "hente inn" i størrelsesorden 2 2,5 mill. pr. år i økonomiplanperioden ( beløpet innbefatter drift av skolen og skolebygningen på Verrastranda ), hverken innenfor oppvekstområdet eller på andre områder innen kommunens virksomhet.

201 Rådmannens forslag til vedtak 1. Verran kommunestyre fastsetter gjennom vedtak om forskrift om grenser for skolekretser følgende endring av skolekretsgrenser: Skolekretsene Verrastranda og Follafoss slås sammen til en skolekrets med skolested Follafoss. 2. Forskriften trer i kraft pr Behandling i Komite Oppvekst, Kultur og Idrett Følgende forslag ble i møte fremmet av Henry Skevik (Sp): Kretsgrensene beholdes som i dag. Det ble stemt alternativt mellom rådmannens forslag og forslag fra Henry Skevik. Rådmannens forslag ble vedtatt mot 2 stemmer. Vedtak i Komite Oppvekst, Kultur og Idrett Vedtatt i komiteen ble: 1. Verran kommunestyre fastsetter gjennom vedtak om forskrift om grenser for skolekretser følgende endring av skolekretsgrenser: Skolekretsene Verrastranda og Follafoss slås sammen til en skolekrets med skolested Follafoss. 2. Forskriften trer i kraft pr ///////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

202 Verran kommune Rådmannen Vår dato: Vår ref.: 2013/132-4 Forskrift om kretsgrenser endring av skolekretsene Verrastranda og Follafoss. Høringsdokument (oppdaterte tabeller) Gjeldende kretsgrenser i Verran ble fastsatt ved forskrift vedtatt av kommunestyret i sak K. 106/03, Da ble kretsene Verrabotn og Verrastranda sammenslått med skolested Verrastranda og Tua ble overført til Follafoss. Elevene i 8. klasse fra Verrabotn og Verrastranda ble samtidig overført til Folla skole. Opplæringsloven 8-1 bestemmer at "Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til." Kommunestyret vedtok , under sak PS 131/12, å utrede skoletilbudet for Verrabotn og Verrastranda ut i fra et synkende elevtall de siste årene, med tanke på ei endring av kretsgrensene mellom Verrabotn, Verrastranda og Follafoss. Elevtall for Stranda oppvekstsenter og Folla skole høsten 2012 høsten 2018 Tabellene viser elevtallet ved skolestart i august hvert år basert på gjeldende kretsgrenser. Stranda oppvekstsenter (tall for Verrabotn i parentes) Årstall/ kl.trinn Sum (2) 0 2(2) 3 0 4(2) 2(1) 13(7) (1) (1) 7 (2) (1) 0 1(1) (2) (1) 3(1) 0 1(1) (3) (1) 3(1) 0 1(1) (3) (1) 3(1) 0 1(1) 0 6 (3) (1) 0 1 1(1) 3(1) 0 1(1) 7 (4) Folla skole Årstall/ kl.trinn Sum

203 Tallmaterialet bygger på oversikten over fødselstall i kretsen, korrigert ut fra kjent inn-/utflytting pr , og vedtak om skifte av skole. Elevtall for Folla skole fra høsten 2013 forutsatt overføring av elevene fra Stranda oppvekstsenter Årstall/ kl.trinn Sum Utfordringer Elevtall Verran kommune er inne i en fase med synkende fødselstall og derav små årskull i grunnskolen. Det er noe tilflytting av barnefamilier kommunen sett under ett, men lite tilflytting av familier med barn i skolealder i Verrabotn og på Verrastranda. Oversiktene over elevtall for Stranda oppvekstsenter og Folla skole, viser en betydelig nedgang i elevtall for begge skolene fram til Nedgangen i elevtall i hele kommunen har pågått over flere år. Folla skole hadde høsten elever og Stranda oppvekstsenter hadde høsten elever. Med utgangspunkt i beregnet elevtall høst 2013 er nedgangen for Stranda på nær 67 % (vel 59 % korrigert for overføringen av 8. trinn), og for Folla vel 31 %. I elevtallsoversikten for Stranda oppvekstsenter er det angitt hvor mange av elevene som bor i Verrabotn (tall i parentes). Utviklinga har gått i retning av at mer enn halvparten av elevene ved Stranda oppvekstsenter bor i Verrabotn, og det er også her de fleste skolebegynnerne i åra framover befinner seg. Imidlertid er det også her vi nå registrerer den største utflyttinga. 7 elever fra Verrabotn høsten 2012 ser nå ut til å kunne bli 2 høsten 2013, og dette er ei dramatisk utvikling for grendesamfunnet Verrabotn. Skyssavstand Verran kommune er en langstrakt landkommune med få kollektive transporttilbud og en offentlig veistandard langt under det som er ønskelig. Fv 720, som hovedforbindelse gjennom hele kommunen i lengderetningen, er til dels smal og svingete og byr på utfordringer både sikkerhetsmessig og i reisetid, særlig vinterstid. Eksempelvis er avstanden fra grense Rissa til Folla skole 44 km, men representerer ei reisetid med skolebussen på (over) en time hver vei. For de minste skolebarna (1. 4. klasse)er nasjonal norm for maksimal reisetid 45 min klassingene fra Ørsjødalen vil få ei reisetid som overstiger den nasjonale normen med vel 33 %, dersom Folla skole blir nytt skolested. I tidligere diskusjoner om mulig overføring av elevene ved Stranda oppvekstsenter til Folla skole er det fra enkelte hold pekt på behov for/mulighet til å velge andre løsninger for elevene fra Verrabotn,

204 og ei overføring til Skaugdal skole i Rissa kommune har vært nevnt som en mulighet. I desember 2012 vedtok Rissa kommunestyre å legge ned Skaugdal skole fra høsten 2013, og dermed synes den muligheten å være svært begrenset da reiseavstand og tid til Åsly skole i Rissa vil bli omtrent like stor som til Folla skole for elevene fra Verrabotn. Skoledagen Elevene i klasse går på skolen 4 dager pr. uke i 34 uker og 5 dager pr. uke i 4 uker. Elevene i klasse går på skolen 4 dager pr. uke i 11 uker og 5 dager pr. uke i 27 uker. På Stranda oppvekstsenter er skoledagen fra kl De elevene som har lengst vei (pr. i dag Ørsjødal Vestre) reiser heimefra ca. kl og er heime igjen ca. kl Elevene følger Trønderbilenes rute til skolen og egen skyss heim fra skolen ved skoledagens slutt. Skoledagen ved Folla skole starter kl og varer til kl Elevene følger Trønderbilenes rute heim, og den er i Ørsjødal ca. kl Det betyr at elevene vil få en "arbeidsdag" som er om lag 50 min. lenger ved ei overføring til Folla skole. Stor avstand til skolen betyr også mindre muligheter for å benytte SFO-tilbud, eller delta i andre aktiviteter sammen med skolekamerater på fritida. Høring Verran kommune tar sikte på å behandle sak om mulig endring av forskrift om kretsgrenser, etter kommunestyrets vedtak fra desember 2012, i april Verran kommune inviterer rådsorganene ved Stranda oppvekstsenter og Folla skole, de ansatte ved deres organisasjoner, og ellers lag, foreninger, enkeltpersoner og ev. bedrifter til å uttale seg om forskriftsendringen og konsekvenser av en endring, innen 20. mars Komite oppvekst, kultur og idrett forbereder så saken for behandling i Formannskapet og Kommunestyret i april 2013.

205 Verran kommune Oppvekst Referat fra høringsmøte forskrift om kretsgrenser, endring. Stranda oppvekstsenter , kl Til stede: Repr. for foreldreråd: Marianne Hubakk og Aina Håven Repr. for elevråd: Hilde Hubakk og Chantal Hartmann Repr. for kommunen i samarbeidsutvalget: Ragnhild Mollan Repr. for de ansatte: Tora Norum ATV Rådmann i Verran: Jacob Br. Almlid Komite oppvekst, kultur og idrett: Kjersti Farbu Årbogen, Rene Poschmann, Anders Lindstrøm, Rakel Skjelvan og Andre Årmo Rådgiver/utvalgssekretær: Kjell Arne Furunes Det utsendte høringsdokumentet ble gjennomgått av rådgiver. Det kom fra sannsynlige feil i tallmaterialet. Dette blir kontrollert og rettet opp. Åpnet for spørsmål, kommentarer og innspill: På spørsmål om økonomi og ev. innsparinger ved en nedlegging svarte rådmannen at i økonomiplansammenheng var det tatt inn en årlig innsparing på 2,142 mill., men at en årlig kostnad knyttet til bygg på ca var videreført. Samfunnsmessig konsekvenser ved å legge ned Stranda oppvekstsenter: I forbindelse med TfoU'rapport med en analyse av konsekvensene ved ev. nedlegging av Sødra i Folla i 2006, som nå er oppdatert, er det gjort slike beregninger. Det finnes ulike beregningsmodeller ut fra et tenkt senario. Generelt kan det hevdes at uten skole vil Verrastranda og Verrabotn være lite attraktive å flytte til for familier. Det er også avhengig av at det fins jobber i rimelig avstand. Verrabotn og Verrastranda har mange bo- og oppvekstkvaliteter, men det teller for lite dersom det ikke også er en skole i nærmiljøet. Verrabotn har et økende antall skolebegynner i årene framover, og fra Verrabotn er skyssavstand til Follafoss for en 6-åring alt for lang. Den forlenger arbeidsdagen med opp mot 11/2 time i forhold til i dag. Det fratar barna verdifull tid til fritidsaktiviteter og leik og er svært slitsomt. Stranda oppvekstsenter er en god skole for elevene. En sosial styrke med en liten skole er at her må alle lære seg til å omgås andre selv om det ikke er en bestevenn. Det er en nyttig lærdom for seinere arbeidsliv. Faglig hevder elevene her seg fullt på høyde med de andre elevene i kommunen. Kan det være noen positiv effekt av en sammenslåing med Folla? Faglig og sosialt vil ikke være noen større positiv effekt. Elevene vil tape på identitet og kontakt med nærmiljøet. Hvor er "ånden" fra "Golive" og Pilote'n?

206 Verran kommune mangler økonomiske midler for å drive alle tjenestene, og må derfor prioritere. Politikerne står overfor utfordringen best (for flest)? Små kommuner har stor sårbarhet i forhold til å levere alle tjenestene. En del ungdommer "sitter på gjerdet" og venter med ev. å flytte "heim" pga. usikkerhet om framtida på Verrastranda og i Verrabotn. I småsamfunnet er undommen ute og tar utdanning. Mange ønsker å flytte tilbake dersom det fins hus og arbeid. Skole i nærmiljøet vil virke positivt på i forhold til valg av bosted. Nå er det vanskelig å skape optimisme! Innspill til å skape optimisme må også komme fra innbyggerne. "mer mellom himmel og fjord" er et godt innspill! Gjennom arealplanen er det lagt til rette for utbygging og utvikling. Det er optimisme i næringslivet som ser for seg en økning på ca. 20 arbeidsplasser pr. år. " Den lange skoleskyssen til Folla sliter også på ungdomsskoleelevene, og de får et større sykefravær når de begynner på ungdomstrinnet, fordi det er lenger heimefra. Vi vegrer oss for å sende dem hvis de er litt småsjuk, fordi det er lenger å hente dem om de skulle bli verre. "Jeg trodde ikke jeg skulle bli siste generasjon på gården! Uten skolen, dør bygdene."

207 Verran kommune Oppvekst Referat fra høringsmøte forskrift om kretsgrenser, endring. Folla skole , kl Til stede: Fra Utdanningsforbundet Verran: Håvard Bergfall HTV Fra Folla skole: Rektor Olaug Pettersn Fra komite oppvekst, kultur og idrett: Andre Fessel, Rakel Andersson, Rakel Skjelvan, Anders Lindstrøm, Rene Poschmann, Grete Mari Sand Rådgiver/utvalgssekretær: Kjell Arne Furunes I innledningen ble ny oversikt over elevtall for Stranda oppvekstsenter og Folla skole presentert. Denne oversikten er ajourført pr. januar 2013 utfra Folkeregisteret. For øvrig følte ingen av deltakerne noe behov for gjennomgang av høringsdokumentet. Kommentarer og innspill: Folla skole vil, ved en ev. sammenslåing med Stranda oppvekstsenter, ha behov for å styrke læringsressursene med en stilling en kostnad på om lag trinn ved Folla skole vil bli mer enn 18 elever og vil trenge deling og ekstra språkopplæring. I tillegg vil det være behov for å få overført en del av midlene til undervisningsmateriell. Medregnet økt skyss vil innsparingen ved å legge ned Stranda oppvekstsenter bli betydelig lavere enn det som er lagt til grunn i økonomiplanen. Dessuten skal erfaringer med felles rektor for Stranda og Folla skoler evalueres. Prosessen ved en ev. nedlegging av Stranda må være gjennomført tidligst mulig slik at ansatte vet hvordan situasjonen blir neste skoleår. Det vil skape rimelig forutsigbarhet i forhold til planlegging av neste skoleår. Dersom Stranda oppvekstsenter opprettholdes, må det være et reelt tilbud med SFO. Det er bebudet en samfunnsplan for Verran. Hvor langt er dette arbeidet kommet? (Frosta kommune har sin!) Vi tror det blir vekst i Folla, bl.a. også ved generasjonsskifte. Det betyr nye arbeidstakere og grunnlag for innflytting, både i Folla og på Verrastranda/i Verrabotn.

208 Både Folla skole og Stranda oppvekstsenter er gode skoler godt miljø og gode læringsresultater. Det er ingen sterke pedagogiske argumenter for eller i mot små skoler. Folla skole har også god erfaring med å ta imot elevene fra Verrastranda og Verrabotn på ungdomstrinnet. De ansatte har vært igjennom "disse rundene" flere ganger siden første gang nedlegging av Verrabotn skole ble tatt opp. Det er svært slitsomt for de ansatte å stadig skulle være "under press/trussel" over så lang tid.

209 VERRAN KOMMUNE Oppvekst Forskrift om kretsgrenser. Referat fra åpent høringsmøte på Verrastranda, Fra komite oppvekst, kultur og idrett møtte: Kirsti Farbu Årbogen, Rakel Skjelvan, Rene Poschmann, Andre Fessel, Anders Lindstrøm, Benny Selen. I tillegg møtte ca. 30 personer, (inkl. 4 skoleelever og 5 representanter fra kommunestyret og lokalavisa). Kirsti Farbu Årbogen åpnet møtet og ønsket velkommen. Hun redegjorde kort for bakgrunnen for møte. Kommunestyret har bedt komiteen utrede saken med bakgrunn i synkende elevtall. Rådgiver Kjell Arne Furunes redegjorde for høringsdokumentet. Dette er nå oppdatert i forhold til de siste elevtallsprognoser (pr. 1. februar). Det ble åpnet for spørsmål, kommentarer og innspill, og tilhørerne var meget aktive: Grunnlaget for saken er "synkende elevtall", men den inneholder også et betydelig økonomielement. En eventuell nedlegging av Stranda oppvekstsenter, vil medføre en innsparing, uten at dette er endelig beregnet ennå. Det vil bl.a. avhenge av hvilke løsninger som blir resultatet. Politikernes oppgave er å prioritere! Og velge den "beste løsningen". Mange innspill gikk på mulig konsekvenser av ei nedlegging av skolen på Stranda. Disse innspillene kan kort oppsummeres: Nedlegging av skolen vil føre til avfolking av distriktet, bygdene Verrabotn og Verrastranda. Små sjanser for tilflytting uten skole. Hva koster det? Å legge ned skolen betyr ei styrt avvikling av bygdene. Det startet allerede da skoleflyttingen sist ble innvilget av formannskapet. Forlenget "arbeidsdag" for elevene tilsvarer en 20 % stilling i arbeidslivet. Hva med barnekonvensjonen og LUFs retningslinjer barns rettigheter og fullstendig konsekvensanalyse? "Verran stopper rett vestom Folla!" Behandlingen av denne skolesaken vil være viktig for hele Verran. Vi burde ha hatt på plass kommuneplanens samfunnsdel før vi begynner å tukle med andre ting. Samfunnsplanen skal legge rammene for en samlet utvikling framover. Den verste konsekvensen av å legge ned Stranda er lang skoleveg, særlig for elevene fra Verrabotn. Hvem vil sende sin 5-6-åring en time i buss til og fra skolen hverdag på en farlig veg?? Vegstandarden mye telehiv i store deler av året gjør at ungene i bussen er mest oppunder taket. Det er slitsomt og farlig! Kan Mosvik skole være et alternativ hvis Stranda "må" legges ned??

210 Vegstandarden her er langt under ønsket. Her skjer større og mindre uhell og ulykker; kollisjoner, ras "jeg kjører Verrabotn Folla fire ganger daglig. Aldri i verden om jeg vil sende min 6-åring i skolebuss dit!" Tiendeklassing: "Jeg har vært mye mer syk etter at jeg begynte i Folla. Jeg er redd hver dag, og det har vært 4 kollisjoner med skolebussen i den perioden jeg har vært med til Folla." "Når elevene er redde er grunnlaget for å lære og ha et godt utbytte av skolen dårlig." Politisk er det gått til valg på 3 skoler, så lenge det er grunnlag for det. Denne formuleringen gir rom for at de (noen) politiske parti nå må tenke seg om. Det er altså ulike syn på om 6 8 elever er "grunnlag" for skolen. Så lenge det er barn, er det grunnlag! Det fins ingen entydig konklusjon på om barn lærer mer eller mindre på en liten skole enn en større skole. På Stranda har vi en god skole! Verran er en betydelig landbrukskommune med matproduksjon, og mat blir enda viktigere framover. Halvparten av Verrans melkeproduksjon foregår i Verrabotn og på Verrastranda. Det er grunnlag for å øke produksjonen dersom det ellers er grunnlag for å bo der. Da er skolen viktig. Vi må ha levende bygder folk må bo her hele året hvis også skal kunne utnytte framtidige utviklingsmuligheter innen turisme. "Jeg har tenkt å etablere meg og drive gård i Verrabotn. Uten skole i nærheten og en trygg skoleveg er det uaktuelt. Når jeg flytter, flytter jeg til Steinkjer eller Trondheim. Et annet sted i Verran er ikke noe alternativ." Reiseavstand og reisetid fra Verrabotn til Folla er for stor for de minste. Overstiger nasjonal norm! Hva med å opprettholde en 1 4-skole på Stranda. Det ville kunne bidra positivt i forhold til framtidig bosetting/tilflytting. Ber komiteen tenke på hva som er best for ungene i Verrabotn og på Stranda! Lang skolevei fratar ungene tid og muligheter for fritidsaktivitet og fysisk aktivitet i fritida. Vil noen sette ungene på skolebussen på Malm og kjøre dem til Skogn? (tilsvarende kjøretid) Etter så lang busstur er det bare tid og krefter til lekse og soving. Slike prosesser er slitsomme for hver enkelt og for bygdene. Vi trenger ro og trygghet for å arbeide positivt og utnytte mulighetene. Med skolen vil vi få tilflytting bl.a. som følge av oppstarten i Folla! Det vil igjen gi mange positive ringvirkninger for hele Verran.

211 Komite for oppvekst, kultur og idrett v/kjell Arne Furunes 7790 Malm Høringsuttalelse kretsgrenser skolene i Verran 08.mars 2013 Klubben ved Folla skole har følgende kommentarer til saken: *Det vil følge kostnader med å flytte elever fra Stranda oppvekstsenter til Folla skole, som ikke kommer frem av budsjettet. Økt elevtall på mellomtrinnet vil føre til endra klassedeling, som vil utløse ca. 1 lærerstilling. Det vil også bli kontaktlærerkostnader og behov for ekstra språkopplæring for fremmedspråklige. Viser til innspill fra rektor Folla skole, for nærmere tallfesting på dette. Skysskostnadene vil selvsagt også øke. *Skoleveien blir lang for elevene. Vi har allerede erfaring med ungdomstrinnelever som er slitne og uopplagte pga. lang og slitsom skolevei. Vi har registrert høyere fravær på elever når de får lengre skolevei. I den sammenhengen er vi bekymra for enda yngre elever, som vil få en daglig skoleskyss på over 2 timer. Dette vil gå utover skole- og leksearbeid, men også tid og krefter til fritidsaktiviteter. Med hilsen Klubben Folla skole Tommy Melhus, ATV /s/

212 Elevene ved Stranda oppvekstsenter, Verrastranda 7796 Follafoss 12. mars, 2013 Komite for oppvekst, kultur og idrett v/kjellarne Furunes, 7720 Malm Høringsuttalelse kretsgrenser skolene i Verran Vi, elevene ved Stranda oppvekstsenter, ønsker ikke at skolen vår skal legges ned. Vi synes vi går på en fin og god skole hvor vi trives svært godt. Skolen vår er nyoppusset, og vi har et kjempefint uteområde som brukes aktivt i friminuttene. Dersom skolen vår blir lagt ned, vil det bli svært lang bussreise for en del av oss. Vi har regnet ut at en førsteklassing fra Verrabotn kommer til å tilbringe ca 290 timer på buss i løpet av et skoleår. Dersom vi regner det om til døgn, så blir det ca 12. En 7. klassing vil tilbringe ca 370 timer på bussen. Dette blir ca 15 døgn. Vi blir trøtte og slitne av å reise med buss, og vi mister mye av fritida vår med å tilbringe så mye tid på bussen. Selv om vi er få elever, er det artig å gå på skolen vår. Vi blir godt kjent, og vi blir flinke til å ta vare på hverandre. LEGG IKKE NED SKOLEN VÅR! Hilsen Joni Silje Renate Ola Chantal Hilde Jonas Lars Magne

213 Fra Klubben ved Stranda oppvekstsenter v/tora S. Norum 14.mars, 2013 Til Komite for oppvekst, kultur og idrett V/Kjell Arne Furunes 7790 Malm Emne: Høringsuttalelse, - kretsgrenser skolene i Verran. Klubben ved Stranda oppvekstsenter har følgende kommentarer til saken: Vi går for dagens skolestruktur fordi vi mener at det gagner barna fra Verrabotn og Stranda skolekrets best. Lang reisevei gir slitne og uopplagte elever som igjen blir mindre motiverte for læring. Mer tid på buss reduserer også barnas fritid. Skolen betyr mye for bygda vår. Vi på skolen arbeider bevisst med å synliggjøre skolen som samlingspunkt for både Verrastranda og Verrabotn. En skole gjør ei grend mer attraktiv for tilflytting. En nedlegging vil få konsekvenser for bosettinga. Vi har et godt arbeidsmiljø og læringsmiljø på skolen. Viser her til elevundersøkelser og nasjonale prøver. Stranda oppvekstsenter er nylig blitt oppusset for et større beløp, så vi har en fin skole som tilfredsstiller dagens krav. Digital kompetanse. Skolen er godt utstyrt når det gjelder datamaskiner. Nok en runde med "trussel om nedlegging" gir dårlig arbeidsro. Det skaper en usikkerhet som virker inn både på liten og stor, både på skolen og i bygda. Fra Stranda oppvekstsenter V/Tora S. Norum

214

215 Kretsgrenser file:///c:/ephorte/ephortetemp/pdfdocproc/ephorte-verr-p/82445.html Side 1 av Høringsuttalelse om endring av skolekretsene Verrastranda og Follafoss fra Verran Helselag Verran Helselag er tilsluttet Nasjonalforeningen for folkehelsen,som blant annet arbeider med forebyggende helsearbeid for barn, unge og eldre,.det beste grunnlaget for ei god helse,er trivsel. En skole -med elever i akivitet både ute og inne, i skogen og ved sjøen, skaper liv i grenda.en skole som åpner dørene og inviterer bygdefolket til adventstund, juleavslutning, påskefrokost og andre sammenkomster, skaper trivsel og samhørighet.vi har en god skole på Verrastranda og vi anmoder våre folkevalgte om å opprettholde skolekretsene på dagens nivå, opprettholde bosetting og aktivitet for innbyggerne i Verrabotn og på Verrastranda. Styret i Verran Helselag v/ leder Dorthea Sand

216 Høringsuttalelse Bygdemobiliseringenpå Verrastrandagir følgendeuttalelse angåendeforskrift om kretsgrenser endringav skolekretseneverrastrandaog Follafoss. Vi visertil utsendthøringsdokumentdatert og møte på Verrastrandasamfunnshus Bygdemobliseringener en ideell,frivillig organiseringsombestårav bygdasforeningerog dagliglederpå Matkroken. Bygdemobiliseringenpå Verrastrandaskalarbeidefor å utvikleog bevareoppvekstsenteret, butikkenog vårefellesfriområdersamtidigsomvi skalarbeidefor et godt og inkluderende bygdemiljø.gruppenkanta initiativ somstøtter dissemålsettingene. Høringsdokumenteter drøftet i vårt møte den og vi ønskerå gi følgendeuttalelse: Bygdemobiliseringenmenerdagenskretsgrensermå opprettholdes,dette er viktig fordi: 1. Bosettingav barnefamiliertil den ytterste delenav kommunener helt avhengigavet godt skoletilbudi relativ nærhet.elevenesombor lengstunnadagensskolepå Verrastrandahar alleredei dagen langskoleveiog vedeventuellskolegangi Follafoss vil 6-åringerkunnefå en skoleveipå 9 mil per dag.dette innebæreren reisetidpå opp til 120minutter per dag. Dette vil væreutfordrendefor barnefamiliersom ønsker å bosettesegi Verrabotn. 2. I Verrabotnproduseres25 %av all melk og en betydelig andelav kjøttet somleveres fra Verran.I henholdtil Stortingsmeldingaom Landbruks- og matpolitikkensomkom i 2011,skalmatproduksjoneni Norgeøkesmed20 %innen2030.regionalthar Nord- Trøndelagsatt segendahøgeremål og skaløkedennemed30 %.Herhar også Verranet ansvar.det betyr at vi må leggetil rette for at det kanproduseresmat der jorda og ressurseneer, dette innebærerat ungdommersomvil overtaog videreføre landbruksproduksjonenmå ha tilgangtil skoleinnenforrimeligreiseavstand. Vi visertil følgendeuttalelsesomble gitt fra potensiellunggårdbruker,i møte på Verrastranda13.02: "Jeghar tenkt å etableremegog drivegårdi Verrabotn.Utenskolei nærheten og entrygg skoleveger det uaktuelt.når jeg flytter, flytter jeg til Steinkjer ellertrondheim.et annet stedi Verraner ikkenoealternativ." 3. Ungdommerbryr segom skolen,representantfra bygdemobiliseringendeltok på samlingpå Malm om strategiskutviklingsanalysei Verran.Hervar et av spørsmålenehvasommå til for at ungdomskalflytte tilbakeetter endt utdanning.

217 Ungdommene,fra helekommunen,somsvartehaddemed mangepunkt, blant annet dette: Ungdomi Verranserat det er viktig medskolepå Verrastranda.Særligfor lokalsamfunneti Verrabotn. Harvi råd til ikkeå ta ungdommenepå alvor? 4. Forventetoppstartavfabrikkeni Follaantydeså utløseet behovfor 20 nye arbeidstakere,det er naturligå forutsette at noenav disseer etablert medfamilieog barn.det er godemuligheterfor å bosettenoen avdissevestom Follafoss,men også da underforutsetningavet godt oppveksttilbud. 5. Gjennomførteanalyserknyttet til SMButviklingviserat Verran,om manleggertil rette, kanetablere nyearbeidsplasserårligfremover.noenav disse arbeidsplassenekanværeaktuelleå etablerevestom Follafoss.Infrastruktur, herunderskole,vil væreviktig for eventuelleetableremed barn. 6. Fastsettelseav kretsgrenserog dermedskolestruktureni kommunenmå seessomen viktig del av kommuneplanen samfunnsdel. 7. Vi har en godskolesomgir barnai beggebygdenegodfagligkunnskapfør de drar videretil andreskoler.skolenhar videregode nyoppussedelokalersomgir et godt fysisklæringsmiljøfor vårebarn. 8. Skolenbidrar til å opprettholdeandrefunksjoneri bygdene,dette gjelderblant annet nærbutikkenog møteplasserfor befolkningen.forå ha ei levendebygdmå vi verne om sliketilbud, de betyr myefor trivsel og sosialvelferdblant menneskersombor i bygda. Innstillingenfra Bygdemobiliseringener at det er nødvendigå opprettholde dagens kretsgrenser,og at sakenmå væreen del av en helhetlig samfunnsplanfor Verran kommune. Vi vil sterkt påpekeat en eventuell beslutningom endringav kretsgrenserog dermed skolenedleggelsepå Verrastranda, vil væreumulig å reversere.næringsliveti Verrabotnvil bli hardt rammet avet slikt vedtak. Vi ønskerat politikerne når sakenbehandlessvarerpå følgendespørsmål: Erdet politisk vilje til å opprettholde bosettingog næringslivi hele kommunen,gi et lokalt godt tilbud til dagensinnbyggereog leggetil rette for tilflytting ogsåi utkantene? Verrastranda Bygdemobiliseringenpå Verrastranda

218 VERRAN KOMMUNE Stranda Oppvekstsenter Vår dato Arkiv erran Vårreferanse Deresreferanse HØRINGSINNSPILL FRA PERSONALET - STRANDA OPPVEKSTSENTER Møtet ble avholdt 11. februar Stranda oppvekstsenter går for dagens skolestruktur fordi vi mener at det gagner barna fra Verrabotn og Stranda skolekrets best. Elevenes skolevei vil bli veldig lang ved eventuell nedleggelse. Lang reisevei gir slitne og uopplagte elever som igjen blir mindre motiverte for læring. Med en lang skolevei blir også skoledagen veldig lang, og lite tid igjen til fritidsaktiviteter etter at de er kommet hjem på ettermiddagen. Skolen har en viktig betydning i lokalsamfunnet. Skolen betyr mye for bygda. En skole gjør ei grend mer attraktiv for tilflytting. En nedlegging vil få konsekvenser for bosettinga. Skolen arbeider bevisst med å synliggjøre skolen som samlingspunkt for både Verrastranda og Verrabotn. Vi har et godt arbeidsmiljø og læringsmiljø på skolen. På skolen slik det er i dag, er det høy lærertetthet og svært gode tilpasningsmuligheter. Ved fådelt skole har toleranse og samarbeidsevne spesielt stor betydning. Her kreves også i større grad at alle må ta hensyn til alle, på tvers av trinn. At det er nok en runde med "trussel om nedlegging", gir dårlig arbeidsro. Det skaper en usikkerhet som virker inn på både liten og stor både på skolen og i grenda og bygda ellers. Skolen er i veldig bra stand pr i dag. Det er en nyoppusset bygningsmasse som tilfredsstiller dagens krav og behov. Skolen har flotte uteområder med tilgang til både fjell og fjord. Olaug P - ref Postadresse Telefon Telefaks SSBNr.: FOLLAFOSS Kommunenr.: e-postadr.:olaug.pettersen@verran.kommune.no Org.nr.:

219 VERRAN KOMMUNE Folla skole "\t'rr'ån Vårdato Vårreferanse Arkiv Deresreferanse HØRINGSINNSPILL - SKOLEKRETSGRENSER FRA SAMARBEIDSUTVALGET OG SKOLEMILJØUTVALGET VED FOLLA SKOLE Møtetble avholdt12. mars Skolen vil trenge tilleggsressurserfor å ta i mot elevenefra Stranda. Antallet eleverpå mellomtrinn tilsier at vi må ha en klasse i tillegg, omtrent en lærerstilling. Dagens skoletilbud ved Folla skole må ikke gå utover de elever som allerede er her. Veldig lang skoleveifra ytterst i kommunen. Kanføre til øktfravær, pga lang vei hjem, og det kanføre til mindre opplagte elever. Noe positivt med en eventuell nedlegging av Stranda vil være at elevene vil bli inkludert med Folla-elevene alleredefra første trinn. De vilfå et mer helhetlig skoleløp. Olaug P - Sekretær Postadresse Telefon Telefaks SSBNr.: FOLLAFOSS Kommunenr.: e-postadr.:olaug.pettersen@verran.kommune.no Org.nr.:

220 VERRAN KOMMUNE Folla skole Vår dato Arkiv / 41 verran Vårreferanse Deresreferanse HØRINGSINNSPILL FRA PERSONALET - FOLLA SKOLE Møtet ble avholdt 29. januar Vi mener at dersom Stranda-elevene kommer hit trenger vi flere lærere (større grunnbemanning) på Folla skole. Skolen må da ha en annen klassedeling, pga blant annet at det vil bli for store grupper med dagens deling, språkopplæring osv. Vil også påpeke en for lang og farlig skolevei for de elevene som bor lengst unna. Dette sier Opplæringsloven noe om. Vi mener videre at dette vedtaket må inn i en samfunnsplandel, noe som ennå ikke er på plass. Olaug P - ref Postadresse Telefon Telefaks SSBNr.: FOLLAFOSS Kommunenr.: e-postadr.:folla.skole@skolepost.ls.no Org.nr.:

221 VERRAN KOMMUNE Folla skole Vår dato Arkiv erran Vårreferanse Deresreferanse HØRINGSINNSPILLFRA FORELDRERÅDETFOLLASKOLE Møtet ble avholdt tirsdag 12. februar. Foreldrerådet ved Folla er skeptiske til den lange skoleveienfra lengst sør i kommunen og inn til Folla. Dette vil bli en ekstra belastningfor alle elevene ved Stranda Oppvekstsenter. En del av elevene på Stranda har allerede en del tid på bussen inn til skolen. Foreldrerådet er samtidig også noe skeptiske til læringsutbyttet ved små grupper. De små har de store å strekke seg etter, men de store har ingen å strekke seg opp til. Man serfor seg at dette bremser utbyttet noefor de største elevene. Likeså hvis en elev går dårlig sammen med medelevene, så har denne ikke så mange andre å søke til. Det vil være slitsomt for elevene hvis de ikke har venner på skolen sin. Det vil alltid være tapere og vinnere i slike saker. Foreldrekontaktene har storforståelse for atforeldregruppa ved Stranda kjemperfor skolen sin. Man ser ogsåfor seg at Stranda vil kunne bli et spøkelsessted etter hvert, hvis skolen legges ned. Skolen erjo viktig i nærmiljøet, ogsåfor at nye voksne skalflytte dit. Hele denne prosessen er slitsom, kanskje spesieltfor de som bor lengst unna. Verrabotn har vært gjennom en slik prosess, etter en delfram og tilbake ble skolen omsider nedlagt. Stranda står nå for tur, og man vet ikke utfallet. Dette oppleves uforutsigbart. Man kan kanskje ikkeføle seg trygg selv om skolen ikke blir nedlagt nå. Når vil saken om skolenedleggelse da ev komme opp dagsorden igjen? Det vil gå greit å ta i mot elevene i Folla, menforholdene/organiseringen ved Folla skole må være slik at detfeks. blirforsvarlige gruppestørrelser. Spesielt mellomtrinnet må sees på ved eventuell overføring av elever." Med andre ord: En overføring av eleverfra Stranda må ikke gå på bekostning av de elevene som allerede er på Folla." Olaug P - ref Postadresse Telefon Telefaks SSBNr.: FOLLAFOSS Kommunenr.: e-postadr.:folla.skole@skolepost.ls.no Org.nr.:

222 Verran kommune 7790 Malm Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 12/ Steinar Norum Verran - Forskrift om kretsgrenser - Endring for kretsene Verrabotn, Verrastranda og Follafoss - Høring Det vises til kommunens brev av Kommunen har gjort vedtak om å utrede skoletilbudet for Verrabotn og Verrastranda med tanke på ei endring av kretsgrensene mellom Verrabotn, Verrastranda og Follafoss. Bakgrunnen er et synkende elevtall de siste årene. Grunnskoleskyssen på strekningen Verrabotn Follafoss Malm er samordnet mellom skolene og med ordinær rutetransport mellom Verran og Steinkjer. Forslag til endringer i kretsgrenser vil ikke medføre større endringer i eksisterende ruteopplegg forutsatt at det ikke blir endringer i skoletidene ved skolene i Folla og Malm. Forslag til endringer i kretsgrenser vil derfor ikke få økonomiske konsekvenser for fylkeskommunen. Fylkeskommunen vil ved eventuell endring i kretsgrenser og skolestruktur, foreta nødvendige tilpasninger i eksisterende skyssopplegg for å få etablert et rasjonelt og økonomisk forsvarlig skysstilbud som oppfyller elevenes rettigheter til skoleskyss i tråd med gjeldende regelverk. Opplæringsloven pålegger fylkeskommune og kommune å samarbeide om skoleskyssen og det forutsettes derfor at fylkeskommunen blir involvert på et tidlig tidspunkt i en slik prosess. I høringsdokumentet henvises det til en nasjonal norm for akseptabel reisetid mellom heim og skole. Denne normen eksisterer ikke lenger og fylkeskommunen tok den derfor ut av sitt skyssreglement ved siste revisjon i I henhold til opplæringsloven med tilhørende forskrifter, skal reisetiden for elevene vurderes i hvert enkelt tilfelle. Hva som er akseptabel reisetid må derfor avgjøres etter en konkret vurdering. Nord-Trøndelag fylkeskommune Orgenhet: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Regional Utviklingsavdeling Seilmakergata postmottak@ntfk.no Postadresse: 7735 STEINKJER Postboks 2560 Org.nr.: Bankkonto: Internet: 7735 STEINKJER

223 Vennlig hilsen Terje Skrattalsrud Funksjonsleder samferdsel Steinar Norum Rådgiver samferdsel Brevet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift. 2

224 1,51/32, Til Verran Kommunestyre Verrabotn 16/ Malm Høringsuttalelse angående skolestruktur. Vi er en gruppe mødre i Verrabotn som reagerer sterkt på forslaget om nedleggelse av Stranda oppvekstsenter. Elevene fra Verrabotn har syntes, og synes, at denne skolen er en god og trygg skole. Ungdomsskoleelevene som går i Follafoss synes at skoleveien er lang og slitsom. Skoledagen blir lang P.G.A. at mye tid tilbringes på bussen. 3 år i Follafoss er mer enn nok! Noen av ungdommene som har flyttet ut, kan tenke seg å komme tilbake for å ta over hjemgårdene, men dette blir ikke aktuelt med en skole 4-5 mil unna. Standaren på veien er noen steder ikke bedre enn da tyskerne bygde veien under 2. verdenskrig! Når det gjelder avstander, er vi i Verrabotn faktisk like nært skoler i Mosvik, Leksvik og Rissa, og veistandarden til disse stedene er mye bedre. Skolebygningen på Verrastranda er i god stand, og vil ikke trenge oppgradering på lenge. Med nedleggelse av skolen på Verrastranda ødelegges framtida i Verrabotn! Politikerne har et valg, det har ikke barna! Kan dere som politikere, med hånden på hjertet, si at dere har gjort det som er best for ALLE i kommunen? \ u 1

225 Foreldrerådet ved Stranda Oppvekstsenter v/grete Mari Sand 7796 Follafoss Verran kommune 7790 Malm Verrastranda, Høringsuttalelseangåendeendring av skolekretser Foreldrerådet ved Stranda Oppvekstsenter viser til høringsbrev fra Verran kommune datert angående forskrift om kretsgrenser - endring av skolekretsene Verrastranda og Follafoss, og ønsker å komme med en uttalelse til dette. Foreldrerådet ønsker først å si at Stranda Oppvekstsenter oppleves som en god skole for ungene våre på Verrastranda og i Verrabotn. Det gjelder både miljømessig og læringsmessig. Skolen er nylig renovert med lyse, trivelige lokaler og et godt innemiljø. Den ligger nærme skogen og denne blir brukt både til lek i friminuttene og i forbindelse med undervisningen, noe som gir mye tumleplass og er en god tilleggsarena for læring. Skolen har også gode lærere med tett og god oppfølging av elevene, og ungene gir uttrykk for å trives veldig godt her. Alt i alt har vi en skole som vi føler gir ungene våre solid faglig kunnskap og balast for den videre læringen på andre skoler. At skolen har relativt få elever oppleves ikke som noe minus verken blant ungene eller foreldrene, selv om enkelte av foreldrene mener dette kan gi litt lite sosial kontakt. En endring av skolekretsene betyr i praksis at skolen på Verrastranda blir nedlagt og elevene blir flyttet til Follafoss. For elevene i Verrabotn vil dette gi en skoleveg på opp til 4,2 mil og en reisetid på litt over 1 time hver veg for ungene som bor lengst ut. Som det kommer fram av høringsdokumentet er dette en reisetid som overstiger den nasjonale normen for maksimal reisetid for klassinger med 33 %. Dersom man regner 2 timer i buss hver skoledag gjennom et helt skoleår, tilsvarer dette ca. en 20 % stilling for en voksen arbeidstaker. Dette er det ingen foreldre som ønsker for barna sine. Sammenlignet med dagens situasjon er det en økning i reisetid på rundt 45 minutter per dag og vil være slitsomt spesielt for de minste barna. Dette gir ikke noe godt grunnlag for læring, samtidig som det fratar ungene verdifull tid til fritidsaktiviteter og lek. Kommunen ønsker også et fokus på fysisk aktivitet blant innbyggerne og i denne sammenheng virker det meningsløst å sette egne elever på buss i over to timer hver dag for å komme til og fra skolen. I tillegg til lang reisetid er også vegen som ungene skal kjøre meget dårlig. Fylkesveg 720 er smal og svingete så å si langs hele strekningen mellom Verrabotn og Follafoss, med bergveggen på ene siden og sjøen på den andre. Mindre ras av stein og is er vanlig flere steder. Det har vært flere mindre møteulykker hvor fylkesbussen har slått av speil osv., og ungene i Verrabotn gir uttrykk for å være redde for å kjøre buss langs vegen. Dette gir ingen god hverdag verken for unger eller foreldre, og en slik hverdag vil heller ikke gi grunnlag for tilflytning av nye innbyggere med små unger til grenda. I høringsdokumentet oppgis synkende elevtall som grunnlag for en eventuell nedleggelse av skolen på Verrastranda. For oss som har elever på skolen oppleves ikke dette som noen god grunn, da ungene våre til tross for å være få trives veldig godt her og alternativet framstår som dårligere, spesielt for ungene i Verrabotn. Samtidig forstår vi at å drifte en skole koster penger. Men når det blir

226 snakk om økonomi, savner Foreldrerådet en bedre vurdering av hvor mye kommunen faktisk vil spare på en nedleggelse av Stranda Oppvekstsenter. Her er de konkrete, kortsiktige besparelsene én ting, en annen er det økonomiske bildet sett over lengre tid, hvor samfunnsutvikling og videre utvikling og vekst i grendene Verrabotn og Verrastranda er med i vurderingene. Det er kun to år siden sist Foreldrerådet ved Stranda Oppvekstsenter skrev en høringsuttalelse angående nedlegging av skolen vår. Den gangen ønsket vi at skolestrukturen måtte bli en del av arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel i Verran, slik at en eventuell nedleggelse av skolen vår var begrunnet og gjennomtenk nettopp i et langsiktig perspektiv. Samfunnsplanen er fortsatt ikke på plass og vi har fortsatt samme ønske. Med grunnlag i ovennevnte og med tanke på det beste for ungene våre, henstiller Foreldrerådet ved Stranda Oppvekstsenter om at skolestrukturen i Verran opprettholdes slik den er i dag, og ber igjen om at skolestrukturen må bli en del av en helhetlig samfunnsplan for Verran kommune før det foreslås flere endringer i skolekretsene. Med hilsen Foreldrerådet ved Stranda Oppvekstsenter Gcii HatAbn,/tA Q. Grete Mari Sand Leder, Foreldrerådets Arbeidsutvalg

227 file:///c:/ephorte/ephortetemp/pdfdocproc/ephorte-verr-p/82568.html Side 1 av Til Politikere i Verran: Blir Verran kommune mot strømmen? Kan du tenke deg en tur langs RV 720, og at du bare ser trær og skog? Slik blir det i framtida hvis bøndene forsvinner i Verrabotn og Verrastranda. Hvorfor skal en familie velge å kjøpe seg gård eller overtar gård, hvis det er ingen skole i nærheten? Alt må sentraliseres men hvem skal ta være på et fint og åpent landskap? Og hvem skal ta være på dem som tar være på landskapet?? Det er allerede langt kjøring til alt vi trenger, må våre barn nå også bli straffet fordi pappa og mamma har valgt seg å bo i utkanten? Verran får penger for hver innbyggere, ikke sant? Men hva får vi tilbake for det? En enda lengere skoledag for våre barn med lenger kjøring over en dårlig og skummelt vei? Eller blir våre barn 'utkastet' til Mosvik eller Rissa? Også vi tilhører Verran! Og det er nesten ingen penger å spare med nedleggelse av Stranda Oppvekstsenter. Hva er viktiger: barn eller penger? Hvis du, politiker, har bodd i Ørsjødalen, hva hadde du ønsket deg for dine barn? Vi er en familie med 3 barn, har kjøpt gård og flyttet til Verran i Har startet med melkeproduksjon, har blitt bønder mot strømmen! Vi står på! Politikere i Verran, STÅ PÅ! La Verran bli KOMMUNE MOT STRØMMEN! Ta være på de som bo i utkanten, de og!! Wilma van Pinxteren

228

229

230 Ang. Høring - Forskri ft om kr etsgrenser skolekretseneverrastranda og Follafoss. I etterkant av høringsmøtenesitter manigjen meden følelseavat helheteni omstruktureringenavkretsgrenseneikkehar kommetfrem I tilstrekkeliggrad. Grunntankenserut til å væreat man kansparepengeri det kommunale budsjettet ved å leggenedskoler,for dermedå belastefylkeskommunenmed de økteutgiftenefor skoleskyss. Sentraliseringer på mote for tiden, mennår mansitter med en kommunesom består aven langstripe med landinneklemtmellomfjell og fjord vil det være begrensethvor myemankansentraliserefør det I realitetenblir snakkom avfolkingav bygdesamfunn. Spørsmåletsommelderseger om kommunentil slutt vil sparenoe på en slik omstruktureringi det langeløp. Foreldrenetil skolebarnytterst I dagensskolekrets,verrabotten,ørsjødalenog Bergsmyranhar alleredesignalisertat skoleveieni dagenssituasjoner mer enn langnok,og at en overflytting til Follaskoleikke vil væreakseptabeltfor eleverpå barneskolenivå. Herhar det blitt snakketom å overføreelevenetil skoleri nabokommuner,noe somvil medføreat Verrankommunemå kjøpeelevplasserder, medandreord en økningi utgiftene pr. elev i forhold til dagensbudsjett. Viderevil en nedleggelseavverrastrandaskolemedføreat manfår en omtruktureringav lærerstabenpå skolenei kommunen,ansinietetsprinsippet

231 medvirkerda til at en reduksjoni antall lærerstillingeri kommunenvil gåutover yngrelæreresomofte er I etableringsfasen,medde økonomiskeulemperdet igjenmedførerfor deresfamilie,i ytterste konsekvensrisikerermanda at unge familier velgerå finne jobb et annetstedog forlater kommunen. Ensværtuheldigsituasjonda det trossalt er de ungesomskalvidereføredet verdigrunnlagetsomer lagt avde eldre,og sikrebådede eldre og de yngre generasjonerstryggheti samfunnetmed sineskatteytelser. Ennedleggelseav Verrastrandaskolevil heller ikkemedførede helt store besparelsenei driftsbudsjettetfor bygningsmassenda skolensamtidig fungerer somsamfunnshusog blir benyttet av en rekkelagog foreninger,samtav kirkentil prekenmed jevnemellomrom. Pålengresikt vil en nedbyggingavskolestruktureni utkanteneogsåmedføreat bygdeneblir mindreattraktive for yngrefamilier I etableringsfasen,vi har sett at ildsjelerfra Nederland,Tysklandog Belgiahar valgtå bosettesegute I bygdenefor å byggesinegenfremtid. Når de kommunaletjenesterreduseresi såpassbetydeliggradsomnedleggelseav skolen, vil det ha en negativeffekt bådepå de somalleredebor innenfor skolekretsen,og de somteller på knappenefor å avgjøreom de skalflytte dit. Trendenhar vært negativi en årrekke,og lysenelangsverrasundetslukkesi takt medat de eldreenten dør eller flyttesinn til aldersheimen. I dengradmanhar hatt noen tilflytt ing er det oftest snakkom pensjonistersom flytter tilbaketil barndomshjemmethvor de bor inntil de når en aldereller helsesituasjonsommedførerat de overførestil helsetunet.

232 Omikkedennetrendenblir snuddvil Verrankommunesnartkommei en sørgelig situasjonder behovetfor sykehjemsplasserer størreennbehovetfor skoleplasser. FraFollafosstil kommunegrensenpå Bergsmyraner det I hovedsaksnakkom små enheterinnenprimærnæringen, enkeltmannsbedrif ter, samtsmåindustrii form av noengrustakog et par småkraftverki etableringsfasen. GårdsbrukenelangsVerrasundeter småog ikkealltid lettdrevne,likevelstår disse for en betydeligandelav ladbruksproduksjoneni kommunen,dissebrukeneer avhengigav at kommendegenerasjonerer villigetil å ta over og videreføredrift. Forsmåindustriensdel er det tvilsomt at eventuelltnyeeierevil ta påkjenningen medå bosettesegpå en plasshvor kommunensåtydeligsignalisererat bygdaskal avfolkes,og dermedkanaliseresogsådisseskatteinntekteneut av kommunen. Dette aktualiseresytterligerei en artikkeli dagenslokalavisder det kommerfrem av en forskningsrapportat innbyggertalleti Verrankansynkemed6,1%frem mot 2030om ikkemasseproduksjonenkom i gangi Follafoss. Vi i Verrastrandaskytterlagklarerikkehelt å seat en nedleggelseavskolenpå Verrastranda skalmedførenoenbedringav Verrankommunesøkonomiske situasjoni et lengreperspektivog stiller ossderfor kritisketil en omleggingav skolekretsenei Verran. I sammeomgangfølesdet riktig å sitereen kronikkpå en blogg: Trendenhar vært tydeligi årevis:servicetilbudeti distrikteneavhengeri økendegradav private initiativer, i pakt med økt offentlig avvikling.ironisknok er det kommunersomsårt trengertilflyttere og et tilbud å lokkedemmed somviserdenstørsteiverenetter å leggenedskoler,barnehagerog andreservicetilbud. For VerrastrandaSkytterlag Arnt Martin Woldseth

233

234 Høringsuttalelse ang forskrift om kretsgrense- endring Senterungdommen i Verran ønsker ikke å endre forskrift om kretsgrensene. Senterungdommen mener endringen av forskrift om kretsgrenser blir gjort av økonomiske årsaker, og følger ikke barnekonvensjonens artikkel 3, om barnets beste. Noen elever får en reisetid som overskrider nasjonal norm med 33%, noe Senterungdommen synes er helt uakseptabelt. Økningen av reisetid utgjør for noen barn over 33 skoledager i året. Det går da utover barnas fritid, når bussreisen tar så lang tid. Til sammenligning kommer man fra Malm til Verdal på samme tid som elevene bruker på skole reisen en vei. Senterungdommen mener også at den samfunnsøkonomiske delen i saken er dårlig belyst. Vi frykter at Verrabotn og Verrastranda blir mindre attraktivt å flytte til og at fraflytting kan bli større. Mener også at kommunen må ha litt tålmodighet og vente til fabrikken i Follafoss starter opp. Det er også viktig å huske at jordbruket utgjør en del sysselsetting i hele Verran kommune, og at en stor del av jordbruket i Verran ligger i Verrabotn og Verrastranda. Kommunen har brukt mye penger på oppussing av Stranda Oppvekstsenter, og vi mener derfor det er dumt at det er kommet forslag om nedleggelse. Vi synes derfor det er bortkastet penger hvis skolen blir nedlagt. Senterungdommen i Verran Mads Forsell Steinar Hubakk Magnus J Lunde

235 Høringsuttalelse ang. kretsgrensene Verrastranda og Follafoss. Lætt Verrastranda få lov te å vårrå ei levvanes bøgd. Lætt oss få lov te å ha tru på ei framtid på Verrastranda og i Verrabotn. Lætt oss få tru at ongan vårres skal kom heim ætti endt utdanning. Lætt oss få gi ongan vårres det som e te ongans beste, skoli i ega bøgd. Lætt ongan vårres få såmmå mulighet te fritid og fysisk aktivitet som ongan i Folla og Malm. Lætt oss få bruk ævnan, kreativiteten, energien og gleda til positiv utvikling fer ongan vårres. Lætt oss få lov te å bu i Verrabotn og på Verrastranda. Lætt oss få tru på kommunens egne ord om at det e de små samfunn som skaper de store. Lætt oss få slæpp angsten som sætt sæ i magan, i haue og i kroppen. Lætt oss slæpp angsten fer å mest en god og samlanes skoli fer ongan vårres. Lætt ongan vårres væks opp uten ein klomp i magan. Lætt ongan vårres få fred te å leik å ler. Lætt oss få igjen gleden. Ragnhild og Roar

236

237 Høringsuttalelse angående forskrift om kretsgrenser skolekretsene Verrastranda og Follafoss. endring av Verrastranda idrettslag gir følgende uttalelse i saken: Idrettslaget har som mål å bidra til økt fysiske aktivitet blant både store og små. I et helseperspektiv er viktigheten av å holde seg i god fysisk form dokumentert. Det er en investering til god/bedre helse. Idrettslaget mener at dagens kretsgrenser må opprettholdes, dette er viktig fordi: Det er uholdbart for en 6-åring å sitte på buss i opptil 2 timer pr. dag. I løpet av 10 års skolegang blir det et enormt antall timer med passivitet som i stedet burde vært brukt til fysisk aktivitet. Det er et fåtall av oss voksne som kan tenke seg å bruke 2 timer pr. dag til pendling, men med barna kan vi bare bestemme at slik blir det. Vi ønsker å ha levende og aktive bygder, men med en så lang skolevei for barna, vil det være veldig utfordrende å få barnefamilier til å bosette seg, og for nye generasjoner til å overta gårdsbruk. Har du som bor i Follafoss eller Malm kunne tenke deg å sende ditt barn/barnebarn til skole i henholdsvis Verrabotn eller på Verrastranda? Vi bare spør. Verrastranda Styret i Verrastranda i.l. v/ leder Berit Rødsjø

238 Høringsuttalelse ang. endringer av kretsgrensene for Verrastranda og Follafoss. Ungdomslaget Heimkjær ble stiftet i 1904, og har "sett" mange endringer i Verrastranda samfunnet. Det fundamentalt viktigste samlingspunktetfor barn og ungdom på Verrastranda, er Stranda skole. Den har alltid overlevd de mange endringer og utfordringer vi har hatt. Ungdomslaget Heimkjær vil på det sterkeste anmode de folkevalgte om å tenke på framtiden for ossunge i dag, og for kommende generasjoner. Det er vi som skal arve bygdavår. Der er vi som skal komme hjem etter avsluttet utdanning. Det er vi som skalta over, og leve og bo i tidligere generasjonershjem. Det er vi som er framtida. Hva har vi og komme hjem til, hvisvi ikke engang har skoletil barna våre her på Verrastranda. LaStranda skole leve! Verrastranda Ungdomslaget Heimkjer.

239 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2013/631-2 Saksbehandler: Jacob Br. Almlid,Rådmann Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av:, Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 39/ FORBEREDENDE ARBEID / VURDERING VEDR. BUDSJETTJUSTERING 2013 Vedlegg 1 Bekymringsmelding om Verran kommunes likviditet. Utrykte vedlegg: 1 N Bekymringsmelding om Verran kommunes likviditet. Jacob Br. Almlid m.fl. 2 S FORBEREDENDE ARBEID / VURDERING VEDR. BUDSJETTJUSTERING 2013 Saksopplysninger Rådmann og ordfører har mottatt et notat fra økonomisjefen datert hvor det pekes på krevende utfordringer knyttet til kommunens tilgjengelige likviditet til å dekke de løpende forpliktelser og den usikkerhet det er knyttet til driftsnivået (kostnadene) i forhold til et inntektsnivå som er basert på et folketall som er betydelig lavere enn det som legges til grunn for utmåling av skatt og inntekter. Det vises her til den usikkerhet det er og vil være knyttet til den utenlandske arbeidskraften som er folkeregistret i Verran. Denne saken er også av politisk ledelse tatt opp med sentrale myndigheter. Vurdering Pr var det i flg. Fosdalen AS bosatt/folketallsregistrert 352 personer i Verran med utenlandsk statsborgerskap og ansatt i Fosdalen AS. Ca. 300 av disse er utleid til forskjellige verkstedbedrifter i Norge, og har ikke fysisk opphold i Verran. Dersom disse ikke tas med i folketallet for Verran pr er folketallet ( ) ca personer. Et folketall på dette nivået tilsier at kommunens inntekter hadde vært 6 6,5 mkr. lavere enn hva som er innarbeidet i årets budsjett.

240 Videre peker økonomisjefen på de utfordringer gjeldende regler for bokføring av pensjonskostnadene (premieavvik) belaster kommunens likviditet, men som ikke påvirker regnskapsresultatet i samme grad. Pr. årsskiftet 2012/13 utgjør dette 22,6 mkr. Dette er et beløp som er utbetalt av kommunen uten at dette på samme tid har påvirket regnskapsresultatet. Kommunens likviditet er på denne bakgrunn svært belastet og kommunen må benytte driftskreditt i stor grad for å kunne betale sine løpende forpliktelser. Som kjent har heller ikke kommunen fondsavsetninger i et omfang som kan kompensere for de likviditetsmessige belastningene dette utgjør. Sett i lys av dette ønsker rådmannen at formannskapet som kommunens økonomiutvalg involveres nærmere og tettere i de forestående vurderinger og arbeidet med en budsjettjustering i juni 2013 og forslag til økonomiplan for planperioden For rådmannen synes det åpenbart at følgende forhold må hensyntas: 1. Konkretisere et driftsnivå som er ca. 6 6,5 mkr. lavere enn i 2013 for perioden Plan for avsetning av de inntektene knyttet til den utenlandske arbeidskraften avsettes i sin helhet til fond 3. Konkretisere tiltak for budsjettjustering 2013 som vil bidra til å oppnå effektene av pkt. 1. Rådmannen vil anbefale formannskapet å avsette tid til 1 arbeidsmøte i april og 2 i mai måned som skal arbeide med disse spørsmålene. Det avklares på forhånd i hvilket omfang formannskapet ønsker at driftsenhetene innkalles for å bidra og til å svare på spørsmål. Rådmannens forslag til vedtak Formannskapet slutter seg til rådmannens vurdering.

241 Verran kommune Økonomiavdelingen Notat Til: Fra: Jacob Br. Almlid, Bjørn Skjelstad Elise Dahl Sak nr: Dato: 2013/ Bekymringsmelding om Verran kommunes likviditet. Som økonomisjef finner jeg det påkrevet å underrette om at kommunens likviditet nærmer seg et kritisk nivå. Det er en reell fare for at kommunen kan komme i en slik situasjon at den ikke er i stand til å gjøre opp for sine betalingsforpliktelser (regninger og lønninger) dersom det ikke settes inn mottiltak. Denne situasjonen har oppstått til tross for at kommunen har en kassekreditt på 20 mill kroner. Denne er benyttet i stort monn i Hovedgrunnen til at denne situasjonen har oppstått er reglene om regnskapsføring av pensjonskostnader som ble innført i Her ble det bestemt at kommunene ikke skulle utgiftsføre det de faktisk betaler i pensjonspremie hvert år, men en teknisk beregnet pensjonskostnad som kommunen får oppgitt fra pensjonsselskapene. Differansen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad kalles premieavvik. Premieavviket inntektsføres i driftsregnskapet, og det skal nedbetales over mange år. Premieavvik t.o.m skal nedbetales over 15 år, og premieavvik f.o.m skal nedbetales over 10 år. Premieavviket har økt år for år, og for Verran kommune er samlet premieavvik per på svimlende 22,6 mill kroner. Disse pengene er altså utbetalt fra kommunekassen, men de er ikke utgiftsført. Dette fører til en fullstendig tapping av kommunekassene ikke bare i Verran, men i alle landets kommuner som ikke har evnet å sette av penger på fond eller nedbetale premieavviket for hvert år. Gjeldende regler om regnskapsføring av pensjon har vært en katastrofe for landets kommuner. Dette fratar imidlertid ikke den enkelte kommune sitt ansvar for å skikke sitt bo og sørge for at den ikke får betalingsproblemer. For å bedre situasjonen for Verran kommune er det nødvendig å sette av mere penger til fond og å redusere pengebruken. Investeringslån for 2013 vil bli tatt opp rett over påske, men dette vil bare få en kortvarig forbedringseffekt for likviditeten i og med at pengene skal forbrukes i løpet av året. Forhåpentlig vil Fergeliskogen bli solgt i Min sterkeste tilrådning er da at salgsinntektene avsettes til fond for å styrke likviditeten og ikke brukes opp. Etter min vurdering har kommunen lagt opp til et alt for høyt utgiftsnivå i 2013 og i resten av økonomiplanperioden i forhold til inntektsgrunnlaget. Det er et problem for Verran at

Vise mer