Møteinnkalling. Verran kommune. Formannskapet MALM Tlf.: Utvalg: Verran Servicekontor, møterom: Fosdalen

Save this PDF as:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling. Verran kommune. Formannskapet MALM Tlf.: Utvalg: Verran Servicekontor, møterom: Fosdalen"

Transkript

1 Verran kommune 7790 MALM Tlf.: Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: Tidspunkt: 16:00 Verran Servicekontor, møterom: Fosdalen Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Malm Bjørn Skjelstad /s/ Ordfører Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Dokumenter er utlagt til offentlig ettersyn på servicetorget.

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 126/14 RS 157/14 RS 158/14 RS 159/14 RS 160/14 RS 161/14 RS 162/14 RS 163/14 PS 127/14 PS 128/14 PS 129/14 Innhold Referatsaker Søknad om motorferdsel 5 c - Roar Sørli Søknad om disp. motorferdsel etter 5c - Anita Letnes Søknad om motorferdsel 5 c - Livar Rødsjø Søknad om disp. motorferdsel etter 5C - Knut Dypvik Søknad om disp. motorferdsel etter 5 C - Tor Dypvik Søknad om disp. motorferdsel etter 5e - Rune Kilås V 25/388 - Tillatelse til tiltak etter pbl 20-2 for oppføring av uthus og anneks på fritidseiendom Reguleringsendring for del av området ved Malm skole plan ID gangsbehandling Søknad fra Verran Næringsforum og Vekst i Verran (ViV) til Verran Næringsfond om støtte til nettbasert formidling/ presentasjon kr Kvalitetssystem Opplæringsloven - Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 Untatt off. PS 130/14 Møteplan for 2015 PS 131/14 PS 132/14 PS 133/14 PS 134/14 KOMMUNALE BOLIGER - INNFØRING AV DEPOSITUM Beskatning av arbeidsgiverfinansiert elektronisk kommunikasjon PÅLEGG FRA MATTILSYNET ANG. KULLTJERN, MALM VANNVERK Foreldrebetaling i SFO PS 135/14 Foreldrebetaling i barnehage 2015 PS 136/14 Brukerbetaling kulturskolen 2015 PS 137/14 Gebyrregulativ for plan- og byggesaker 2015 PS 138/14 Gebyrregulativ for matrikkelloven 2015 PS 139/14 Gebyr for slamtømming 2015 PS 140/14 Gebyrregulativ for renovasjon i 2015 PS 141/14 Gebyrregulativ for vann og avløp i 2015 PS 142/14 Eiendomsskattevedtak for 2015 PS 143/14 DRIFT- OG INVESTERINGSBUDSJETT 2015 OG ØKONOMIPLAN

3 PS126/14Referatsaker

4 Verran kommune Fellestjenester Vår dato Saksnummer / Saksbehandler Deres referanse Grete Vada,dir.tlf Roar Sørli Brynjevegen STEINKJER Delegert vedtak DISPENSASJON TIL MOTORISERT FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG 5C- TRANSPORT AV BAGASJE OG UTSTYR TIL EGEN HYTTE Viser til mottatt søknad. Behandling: Søknaden behandles jfr nasjonal forskrift 5c, transport for av bagasje og utstyr til hytte. Grunneiertillatelse fra aktuelle grunneier(-e) er vedlagt søknaden Normalt ville transport av bagasje og utstyr til hytte bli henvist til leiekjøring. Søker henviser til at leiekjøringstilbudet ikke dekker hans transportbehov. Jfr formannskapets vedtak i sak 30/12 kan dispensasjon etter 5c da innvilges. Vedtak: Roar Sørli innvilges dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag til transport av bagasje og utstyr til hytte iht søknad og vedlagte kart. Dispensasjonen gjelder for inntil 5 turer (tur/retur) per vintersesong. Formål med kjøringen: Transport av bagasje og utstyr, forskriftens 5c Innvilget periode: fra og med til og med Følgende vilkår gjelder: Dispensasjonen fordrer bruk av slede el. og forutsetter last som er av slik tyngde og/eller volum at det ikke lar seg frakte på annen måte. (jfr. Presisering gitt av Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, brev av ) Vedlagte turkort skal fylles ut med aktuell dato før kjøring finner sted, og medbringes under kjøringen. Dersom dato ikke er fylt ut, er dispensasjonen ikke gyldig. Ved kontroll vil turkort uten utfylt dato for kjøringen bli vurdert likt med om dispensasjon ikke foreligger. Vintersesongen går til og med 30. april hvert år. Ubrukte turer kan ikke overføres mellom år. Dette dokument må medbringes under kjøring og fremvises ved forlangende. Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer som er 2014/1812. Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM E-post Telefaks Org.nr NO

5 Dispensasjon motorferdsel 5c, saksnr.2014/1812 Med hilsen VERRAN KOMMUNE Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Grete Vada Førstesekretær Kopi til: Lensmannen i Verran Verran og Inderøy fjellstyre, fjelloppsynet Side 2 av 2

6 Dispensasjon motorferdsel 5c, saksnr.2014/1812 TURKORT 2014/ / / /2018 Nr Dato/klokkesl. Dato/klokkesl. Nr Dato/klokkesl. Dato/klokkesl. Nr Dato/klokkesl. Dato/klokkesl. Nr Dato/klokkesl. Dato/klokkesl. tur retur tur retur tur retur tur retur EKS 01.01/12: /17: Side 3 av 3

7 Dispensasjon motorferdsel 5c, saksnr.2014/1812 RETNINGSLINJER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK DISPENSASJONER ETTER NASJONAL FORSKRIFT 5 OG 6. Med hjemmel i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag av 15.mai har Verran kommunestyre i møte vedtatt retningslinjer for hvilke vilkår som skal knyttes til tillatelser etter nasjonal forskrift 5 og Kortest mulige trase: Kjøring skal følge korteste mulige trase mellom brøytet bilveg og bestemmelsessted. Når mulig skal kjøretraseen følge ubrøyta skogsbilveg eller lignende. I områder der det er etablert faste kjøretraseer skal disse benyttes. 2. Sesonglengde: Normal sesonglengde for dispensasjoner etter 5 og 6 (snøscooter) er til og med 30. april. Ved spesielle dokumenterte behov kan dispensasjon etter 6 gis inntil 10.mai forutsatt snøføre. 3. Grunneiertillatelse og kartfestet trase: Skriftlig grunneiertillatelse og kartfestet trase skal følge søknaden. Søknad tas ikke opptil behandlingom ikke disse foreligger. 4. Kjøretider: Nattefredning: Kjøring er ikke tillatt om nettene mellom kl.: Helligdagsfredning: På julaften er kjøring tillatt fram til kl.: og 2. juledag, palmesøndag og 1. påskedag er det kjøreforbud mellom kl.:10.00og Unntak leiekjøring: I påska er leiekjøring( 5a)tillatt hele palmesøndagshelga og 1. og2. påskedag. Nattefredning gjelder. 5. Leiekjøring Søknader hjemlet i nasjonalforskrift 5c (bagasje og utstyr til hytte) avslås og henvises til leiekjøring dersom det finnes leiekjøringstilbud på strekningen. Dersom særlige grunner foreligger for at leiekjøring ikke kan benyttes, vurderes dispensasjon etter Nasjonal forskrift 6. For hytte under 2,5 km fra bilveg kan dispensasjon for snøscooter gis etter særskilt vurdering ( 6). 6. Transportomfang og antall turer 5c (bagasje og utstyr til hytte) Dispensasjoner etter 5c fordrer et transportbehov(vekt og/el volum) av et slikt omfang at det ikke lar seg transportere på annen måte. Dispensasjoner etter 5c gis for det nødvendige antall turer for det konkrete transportbehovet og for 4 sesonger. 7. Søknader etter 5b (funksjonshemmede) Funksjonshemming dokumenteres primært ved hjelp av kopi av parkeringsbevis for funksjonshemmede. Fastsatt skjema(lege/fysioterapeutattest) kan også benyttes. For at søknader skal behandles etter 5b må det dokumenteres en varig nedsatt fysisk bevegelighet som ikke skyldes midlertidig sykdom eller høy alder(jfr nasjonal forskrift). 5b dekker ikke transportbehov som følger av at søker ikke kan bære sekk mv men kun de tilfeller der søker ikke er i stand til å transportere seg selv på ski til bestemmelsesstedet. Dispensasjoner etter 5b gis for det nødvendige antall turer for det konkrete transportbehovet og for 4 sesonger. Dispensasjonen er personlig, og fordrer at den som får dispensasjonen er med under transporten. Side 4 av 4

8 Dispensasjon motorferdsel 5c, saksnr.2014/ Søknader etter 6 (andre særlige formål) a) Barmarkskjøring Dispensasjonspraksis for barmarkskjøring skal være streng. Hver enkelt sak vurderes individuelt og legges fram for politisk behandling. I vurderingen skal det særlig vektlegges om hele/deler av kjøretraseen kan legges til eksisterende kjøreveg, opparbeidet sti eller lignende. For at dispensasjon skal kunne gis, må terrenget være egnet for kjøring, dvs ikke bestå av myrlendte/våte partier. Dispensasjoner for barmarkskjøring til egne hytter med formål transport av funksjonshemmede kan etter nærmere vurdering jfr 1. ledd innvilges. Det gis da dispensasjon for et antall turer per år til/fra egen hytte. Fortrinnsvis skal eksisterende traktorveg, opparbeidet sti/trase eller lignende benyttes. Transport av byggematerialer og utstyr til hytter mv. skal som hovedregel avvises og henvises til snøscootertransport på vinterføre eller helikoptertransport. I enkelttilfeller kan inn- og uttransport av beltegående minigraver på barmark være grunnlag for dispensasjon etter 6. Det gis da dispensasjon for en tur, fortrinnsvis på frosset mark. b) Snøføre Dispensasjoner for "andre formål" på snøføre kan eksempelvis være transport av byggematerialer og utstyr til egen hytte ved ikke søknadspliktige tiltak, transport for funksjonshemmede der funksjonshemmingen er midlertidig eller skyldes sykdom mv. Felles er at formålet omfatter konkret nyttetransport. Slike dispensasjonsgrunner anses kurante, og søknader kan innvilges etter politisk behandling og med hjemmel i nasjonal forskrift 6. Det kan gis dispensasjon for det nødvendige antall turer for det konkrete transportbehovet. Side 5 av 5

9 Verran kommune Fellestjenester Vår dato Saksnummer / Saksbehandler Deres referanse Grete Vada,dir.tlf Anita Letnes Molovegen STEINKJER Delegert vedtak DISPENSASJON TIL MOTORISERT FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG 5C- TRANSPORT AV BAGASJE OG UTSTYR TIL EGEN HYTTE Viser til mottatt søknad. Behandling: Søknaden behandles jfr nasjonal forskrift 5c, transport for av bagasje og utstyr til hytte. Grunneiertillatelse fra aktuelle grunneier(-e) er vedlagt søknaden Normalt ville transport av bagasje og utstyr til hytte bli henvist til leiekjøring. Søker henviser til at leiekjøringstilbudet ikke dekker hans transportbehov. Jfr formannskapets vedtak i sak 30/12 kan dispensasjon etter 5c da innvilges. Det er søkt om 20 turer tur/retur pr. vintersesong. Dette antallet vurderes å være for høyt, sett i lys av fylkesmannens klagebehandling i en rekke tilsvarende saker i Verran. Antallet turer begrenses derfor til 15 turer t/r per vintersesong. Vedtak: Anita Letnes innvilges dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag til transport av bagasje og utstyr til hytte iht søknad og vedlagte kart. Dispensasjonen gjelder for inntil 15 turer (tur/retur) per vintersesong. Formål med kjøringen: Transport av bagasje og utstyr, forskriftens 5c Innvilget periode: fra og med til og med Følgende vilkår gjelder: Dispensasjonen fordrer bruk av slede el. og forutsetter last som er av slik tyngde og/eller volum at det ikke lar seg frakte på annen måte. (jfr. Presisering gitt av Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, brev av ) Vedlagte turkort skal fylles ut med aktuell dato før kjøring finner sted, og medbringes under kjøringen. Dersom dato ikke er fylt ut, er dispensasjonen ikke gyldig. Ved kontroll vil turkort uten utfylt dato for kjøringen bli vurdert likt med om dispensasjon ikke foreligger. Vintersesongen går til og med 30. april hvert år. Ubrukte turer kan ikke overføres mellom år. Dette dokument må medbringes under kjøring og fremvises ved forlangende. Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM E-post Telefaks Org.nr NO

10 Dispensasjon motorferdsel 5c, saksnr.2014/1789 Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer som er 2014/1789. Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Kopi til: Lensmannen i Verran Verran og Inderøy fjellstyre, fjelloppsynet Grete Vada Førstesekretær Side 2 av 2

11 Dispensasjon motorferdsel 5c, saksnr.2014/1789 TURKORT 2014/ / / /2018 Nr Dato/klokkesl. Dato/klokkesl. Nr Dato/klokkesl. Dato/klokkesl. Nr Dato/klokkesl. Dato/klokkesl. Nr Dato/klokkesl. Dato/klokkesl. tur retur tur retur tur retur tur retur EKS 01.01/12: /17: Side 3 av 3

12 Dispensasjon motorferdsel 5c, saksnr.2014/1789 RETNINGSLINJER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK DISPENSASJONER ETTER NASJONAL FORSKRIFT 5 OG 6. Med hjemmel i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag av 15.mai har Verran kommunestyre i møte vedtatt retningslinjer for hvilke vilkår som skal knyttes til tillatelser etter nasjonal forskrift 5 og Kortest mulige trase: Kjøring skal følge korteste mulige trase mellom brøytet bilveg og bestemmelsessted. Når mulig skal kjøretraseen følge ubrøyta skogsbilveg eller lignende. I områder der det er etablert faste kjøretraseer skal disse benyttes. 2. Sesonglengde: Normal sesonglengde for dispensasjoner etter 5 og 6 (snøscooter) er til og med 30. april. Ved spesielle dokumenterte behov kan dispensasjon etter 6 gis inntil 10.mai forutsatt snøføre. 3. Grunneiertillatelse og kartfestet trase: Skriftlig grunneiertillatelse og kartfestet trase skal følge søknaden. Søknad tas ikke opptil behandlingom ikke disse foreligger. 4. Kjøretider: Nattefredning: Kjøring er ikke tillatt om nettene mellom kl.: Helligdagsfredning: På julaften er kjøring tillatt fram til kl.: og 2. juledag, palmesøndag og 1. påskedag er det kjøreforbud mellom kl.:10.00og Unntak leiekjøring: I påska er leiekjøring( 5a)tillatt hele palmesøndagshelga og 1. og2. påskedag. Nattefredning gjelder. 5. Leiekjøring Søknader hjemlet i nasjonalforskrift 5c (bagasje og utstyr til hytte) avslås og henvises til leiekjøring dersom det finnes leiekjøringstilbud på strekningen. Dersom særlige grunner foreligger for at leiekjøring ikke kan benyttes, vurderes dispensasjon etter Nasjonal forskrift 6. For hytte under 2,5 km fra bilveg kan dispensasjon for snøscooter gis etter særskilt vurdering ( 6). 6. Transportomfang og antall turer 5c (bagasje og utstyr til hytte) Dispensasjoner etter 5c fordrer et transportbehov(vekt og/el volum) av et slikt omfang at det ikke lar seg transportere på annen måte. Dispensasjoner etter 5c gis for det nødvendige antall turer for det konkrete transportbehovet og for 4 sesonger. 7. Søknader etter 5b (funksjonshemmede) Funksjonshemming dokumenteres primært ved hjelp av kopi av parkeringsbevis for funksjonshemmede. Fastsatt skjema(lege/fysioterapeutattest) kan også benyttes. For at søknader skal behandles etter 5b må det dokumenteres en varig nedsatt fysisk bevegelighet som ikke skyldes midlertidig sykdom eller høy alder(jfr nasjonal forskrift). 5b dekker ikke transportbehov som følger av at søker ikke kan bære sekk mv men kun de tilfeller der søker ikke er i stand til å transportere seg selv på ski til bestemmelsesstedet. Dispensasjoner etter 5b gis for det nødvendige antall turer for det konkrete transportbehovet og for 4 sesonger. Dispensasjonen er personlig, og fordrer at den som får dispensasjonen er med under transporten. Side 4 av 4

13 Dispensasjon motorferdsel 5c, saksnr.2014/ Søknader etter 6 (andre særlige formål) a) Barmarkskjøring Dispensasjonspraksis for barmarkskjøring skal være streng. Hver enkelt sak vurderes individuelt og legges fram for politisk behandling. I vurderingen skal det særlig vektlegges om hele/deler av kjøretraseen kan legges til eksisterende kjøreveg, opparbeidet sti eller lignende. For at dispensasjon skal kunne gis, må terrenget være egnet for kjøring, dvs ikke bestå av myrlendte/våte partier. Dispensasjoner for barmarkskjøring til egne hytter med formål transport av funksjonshemmede kan etter nærmere vurdering jfr 1. ledd innvilges. Det gis da dispensasjon for et antall turer per år til/fra egen hytte. Fortrinnsvis skal eksisterende traktorveg, opparbeidet sti/trase eller lignende benyttes. Transport av byggematerialer og utstyr til hytter mv. skal som hovedregel avvises og henvises til snøscootertransport på vinterføre eller helikoptertransport. I enkelttilfeller kan inn- og uttransport av beltegående minigraver på barmark være grunnlag for dispensasjon etter 6. Det gis da dispensasjon for en tur, fortrinnsvis på frosset mark. b) Snøføre Dispensasjoner for "andre formål" på snøføre kan eksempelvis være transport av byggematerialer og utstyr til egen hytte ved ikke søknadspliktige tiltak, transport for funksjonshemmede der funksjonshemmingen er midlertidig eller skyldes sykdom mv. Felles er at formålet omfatter konkret nyttetransport. Slike dispensasjonsgrunner anses kurante, og søknader kan innvilges etter politisk behandling og med hjemmel i nasjonal forskrift 6. Det kan gis dispensasjon for det nødvendige antall turer for det konkrete transportbehovet. Side 5 av 5

14 Verran kommune Fellestjenester Vår dato Saksnummer / Saksbehandler Deres referanse Grete Vada,dir.tlf Livar Rødsjø Eidsveien BJUGN Delegert vedtak DISPENSASJON TIL MOTORISERT FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG 5C- TRANSPORT AV BAGASJE OG UTSTYR TIL EGEN HYTTE Viser til mottatt søknad. Behandling: Søknaden behandles jfr nasjonal forskrift 5c, transport for av bagasje og utstyr til hytte. Grunneiertillatelse fra aktuelle grunneier(-e) er vedlagt søknaden Normalt ville transport av bagasje og utstyr til hytte bli henvist til leiekjøring. Søker henviser til at leiekjøringstilbudet ikke dekker hans transportbehov. Jfr formannskapets vedtak i sak 30/12 kan dispensasjon etter 5c da innvilges. Det er søkt om 22 turer t/r per vintersesong. Dette antallet vurderes å være for høyt, sett i lys av Fylkesmannens klagebehandling i en rekke tilsvarende saker i Verran. Antallet turer begrenses derfor til 15 turer t/r per vintersesong. Vedtak: Livar Rødsjø innvilges dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag til transport av bagasje og utstyr til hytte iht søknad og vedlagte kart. Dispensasjonen gjelder for inntil 15 turer (tur/retur) per vintersesong. Formål med kjøringen: Transport av bagasje og utstyr, forskriftens 5c Innvilget periode: fra og med til og med Følgende vilkår gjelder: Dispensasjonen fordrer bruk av slede el. og forutsetter last som er av slik tyngde og/eller volum at det ikke lar seg frakte på annen måte. (jfr. Presisering gitt av Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, brev av ) Vedlagte turkort skal fylles ut med aktuell dato før kjøring finner sted, og medbringes under kjøringen. Dersom dato ikke er fylt ut, er dispensasjonen ikke gyldig. Ved kontroll vil turkort uten utfylt dato for kjøringen bli vurdert likt med om dispensasjon ikke foreligger. Vintersesongen går til og med 30. april hvert år. Ubrukte turer kan ikke overføres mellom år. Dette dokument må medbringes under kjøring og fremvises ved forlangende. Klageadgang Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM E-post Telefaks Org.nr NO

15 Dispensasjon motorferdsel 5c, saksnr.2014/1817 I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer som er 2014/1817. Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Kopi til: Lensmannen i Verran Verran og Inderøy fjellstyre, fjelloppsynet Grete Vada Førstesekretær Side 2 av 2

16 Dispensasjon motorferdsel 5c, saksnr.2014/1817 TURKORT 2014/ / / /2018 Nr Dato/klokkesl. Dato/klokkesl. Nr Dato/klokkesl. Dato/klokkesl. Nr Dato/klokkesl. Dato/klokkesl. Nr Dato/klokkesl. Dato/klokkesl. tur retur tur retur tur retur tur retur EKS 01.01/12: /17: Side 3 av 3

17 Dispensasjon motorferdsel 5c, saksnr.2014/1817 RETNINGSLINJER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK DISPENSASJONER ETTER NASJONAL FORSKRIFT 5 OG 6. Med hjemmel i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag av 15.mai har Verran kommunestyre i møte vedtatt retningslinjer for hvilke vilkår som skal knyttes til tillatelser etter nasjonal forskrift 5 og Kortest mulige trase: Kjøring skal følge korteste mulige trase mellom brøytet bilveg og bestemmelsessted. Når mulig skal kjøretraseen følge ubrøyta skogsbilveg eller lignende. I områder der det er etablert faste kjøretraseer skal disse benyttes. 2. Sesonglengde: Normal sesonglengde for dispensasjoner etter 5 og 6 (snøscooter) er til og med 30. april. Ved spesielle dokumenterte behov kan dispensasjon etter 6 gis inntil 10.mai forutsatt snøføre. 3. Grunneiertillatelse og kartfestet trase: Skriftlig grunneiertillatelse og kartfestet trase skal følge søknaden. Søknad tas ikke opptil behandlingom ikke disse foreligger. 4. Kjøretider: Nattefredning: Kjøring er ikke tillatt om nettene mellom kl.: Helligdagsfredning: På julaften er kjøring tillatt fram til kl.: og 2. juledag, palmesøndag og 1. påskedag er det kjøreforbud mellom kl.:10.00og Unntak leiekjøring: I påska er leiekjøring( 5a)tillatt hele palmesøndagshelga og 1. og2. påskedag. Nattefredning gjelder. 5. Leiekjøring Søknader hjemlet i nasjonalforskrift 5c (bagasje og utstyr til hytte) avslås og henvises til leiekjøring dersom det finnes leiekjøringstilbud på strekningen. Dersom særlige grunner foreligger for at leiekjøring ikke kan benyttes, vurderes dispensasjon etter Nasjonal forskrift 6. For hytte under 2,5 km fra bilveg kan dispensasjon for snøscooter gis etter særskilt vurdering ( 6). 6. Transportomfang og antall turer 5c (bagasje og utstyr til hytte) Dispensasjoner etter 5c fordrer et transportbehov(vekt og/el volum) av et slikt omfang at det ikke lar seg transportere på annen måte. Dispensasjoner etter 5c gis for det nødvendige antall turer for det konkrete transportbehovet og for 4 sesonger. 7. Søknader etter 5b (funksjonshemmede) Funksjonshemming dokumenteres primært ved hjelp av kopi av parkeringsbevis for funksjonshemmede. Fastsatt skjema(lege/fysioterapeutattest) kan også benyttes. For at søknader skal behandles etter 5b må det dokumenteres en varig nedsatt fysisk bevegelighet som ikke skyldes midlertidig sykdom eller høy alder(jfr nasjonal forskrift). 5b dekker ikke transportbehov som følger av at søker ikke kan bære sekk mv men kun de tilfeller der søker ikke er i stand til å transportere seg selv på ski til bestemmelsesstedet. Dispensasjoner etter 5b gis for det nødvendige antall turer for det konkrete transportbehovet og for 4 sesonger. Dispensasjonen er personlig, og fordrer at den som får dispensasjonen er med under transporten. Side 4 av 4

18 Dispensasjon motorferdsel 5c, saksnr.2014/ Søknader etter 6 (andre særlige formål) a) Barmarkskjøring Dispensasjonspraksis for barmarkskjøring skal være streng. Hver enkelt sak vurderes individuelt og legges fram for politisk behandling. I vurderingen skal det særlig vektlegges om hele/deler av kjøretraseen kan legges til eksisterende kjøreveg, opparbeidet sti eller lignende. For at dispensasjon skal kunne gis, må terrenget være egnet for kjøring, dvs ikke bestå av myrlendte/våte partier. Dispensasjoner for barmarkskjøring til egne hytter med formål transport av funksjonshemmede kan etter nærmere vurdering jfr 1. ledd innvilges. Det gis da dispensasjon for et antall turer per år til/fra egen hytte. Fortrinnsvis skal eksisterende traktorveg, opparbeidet sti/trase eller lignende benyttes. Transport av byggematerialer og utstyr til hytter mv. skal som hovedregel avvises og henvises til snøscootertransport på vinterføre eller helikoptertransport. I enkelttilfeller kan inn- og uttransport av beltegående minigraver på barmark være grunnlag for dispensasjon etter 6. Det gis da dispensasjon for en tur, fortrinnsvis på frosset mark. b) Snøføre Dispensasjoner for "andre formål" på snøføre kan eksempelvis være transport av byggematerialer og utstyr til egen hytte ved ikke søknadspliktige tiltak, transport for funksjonshemmede der funksjonshemmingen er midlertidig eller skyldes sykdom mv. Felles er at formålet omfatter konkret nyttetransport. Slike dispensasjonsgrunner anses kurante, og søknader kan innvilges etter politisk behandling og med hjemmel i nasjonal forskrift 6. Det kan gis dispensasjon for det nødvendige antall turer for det konkrete transportbehovet. Side 5 av 5

19 Verran kommune Fellestjenester Vår dato Saksnummer / Saksbehandler Deres referanse Grete Vada,dir.tlf Knut Dypvik Sildråpevn TRONDHEIM Delegert vedtak DISPENSASJON TIL MOTORISERT FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG 5C- TRANSPORT AV BAGASJE OG UTSTYR TIL EGEN HYTTE Viser til mottatt søknad. Behandling: Søknaden behandles jfr nasjonal forskrift 5c, transport for av bagasje og utstyr til hytte. Grunneiertillatelse fra aktuelle grunneier(-e) er vedlagt søknaden Normalt ville transport av bagasje og utstyr til hytte bli henvist til leiekjøring. Søker henviser til at leiekjøringstilbudet ikke dekker hans transportbehov. Jfr formannskapets vedtak i sak 30/12 kan dispensasjon etter 5c da innvilges. Vedtak: Knut Dypvik innvilges dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag til transport av bagasje og utstyr til hytte iht søknad og vedlagte kart. Dispensasjonen gjelder for inntil 15 turer (tur/retur) per vintersesong. Formål med kjøringen: Transport av bagasje og utstyr, forskriftens 5c Innvilget periode: fra og med til og med Følgende vilkår gjelder: Dispensasjonen fordrer bruk av slede el. og forutsetter last som er av slik tyngde og/eller volum at det ikke lar seg frakte på annen måte. (jfr. Presisering gitt av Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, brev av ) Vedlagte turkort skal fylles ut med aktuell dato før kjøring finner sted, og medbringes under kjøringen. Dersom dato ikke er fylt ut, er dispensasjonen ikke gyldig. Ved kontroll vil turkort uten utfylt dato for kjøringen bli vurdert likt med om dispensasjon ikke foreligger. Vintersesongen går til og med 30. april hvert år. Ubrukte turer kan ikke overføres mellom år. Dette dokument må medbringes under kjøring og fremvises ved forlangende. Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer som er 2014/1771. Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM E-post Telefaks Org.nr NO

20 Dispensasjon motorferdsel 5c, saksnr.2014/1771 Med hilsen VERRAN KOMMUNE Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Grete Vada Førstesekretær Kopi til: Lensmannen i Verran Verran og Inderøy fjellstyre, fjelloppsynet Side 2 av 2

21 Dispensasjon motorferdsel 5c, saksnr.2014/1771 TURKORT 2014/ / / /2018 Nr Dato/klokkesl. Dato/klokkesl. Nr Dato/klokkesl. Dato/klokkesl. Nr Dato/klokkesl. Dato/klokkesl. Nr Dato/klokkesl. Dato/klokkesl. tur retur tur retur tur retur tur retur EKS 01.01/12: /17: Side 3 av 3

22 Dispensasjon motorferdsel 5c, saksnr.2014/1771 RETNINGSLINJER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK DISPENSASJONER ETTER NASJONAL FORSKRIFT 5 OG 6. Med hjemmel i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag av 15.mai har Verran kommunestyre i møte vedtatt retningslinjer for hvilke vilkår som skal knyttes til tillatelser etter nasjonal forskrift 5 og Kortest mulige trase: Kjøring skal følge korteste mulige trase mellom brøytet bilveg og bestemmelsessted. Når mulig skal kjøretraseen følge ubrøyta skogsbilveg eller lignende. I områder der det er etablert faste kjøretraseer skal disse benyttes. 2. Sesonglengde: Normal sesonglengde for dispensasjoner etter 5 og 6 (snøscooter) er til og med 30. april. Ved spesielle dokumenterte behov kan dispensasjon etter 6 gis inntil 10.mai forutsatt snøføre. 3. Grunneiertillatelse og kartfestet trase: Skriftlig grunneiertillatelse og kartfestet trase skal følge søknaden. Søknad tas ikke opptil behandlingom ikke disse foreligger. 4. Kjøretider: Nattefredning: Kjøring er ikke tillatt om nettene mellom kl.: Helligdagsfredning: På julaften er kjøring tillatt fram til kl.: og 2. juledag, palmesøndag og 1. påskedag er det kjøreforbud mellom kl.:10.00og Unntak leiekjøring: I påska er leiekjøring( 5a)tillatt hele palmesøndagshelga og 1. og2. påskedag. Nattefredning gjelder. 5. Leiekjøring Søknader hjemlet i nasjonalforskrift 5c (bagasje og utstyr til hytte) avslås og henvises til leiekjøring dersom det finnes leiekjøringstilbud på strekningen. Dersom særlige grunner foreligger for at leiekjøring ikke kan benyttes, vurderes dispensasjon etter Nasjonal forskrift 6. For hytte under 2,5 km fra bilveg kan dispensasjon for snøscooter gis etter særskilt vurdering ( 6). 6. Transportomfang og antall turer 5c (bagasje og utstyr til hytte) Dispensasjoner etter 5c fordrer et transportbehov(vekt og/el volum) av et slikt omfang at det ikke lar seg transportere på annen måte. Dispensasjoner etter 5c gis for det nødvendige antall turer for det konkrete transportbehovet og for 4 sesonger. 7. Søknader etter 5b (funksjonshemmede) Funksjonshemming dokumenteres primært ved hjelp av kopi av parkeringsbevis for funksjonshemmede. Fastsatt skjema(lege/fysioterapeutattest) kan også benyttes. For at søknader skal behandles etter 5b må det dokumenteres en varig nedsatt fysisk bevegelighet som ikke skyldes midlertidig sykdom eller høy alder(jfr nasjonal forskrift). 5b dekker ikke transportbehov som følger av at søker ikke kan bære sekk mv men kun de tilfeller der søker ikke er i stand til å transportere seg selv på ski til bestemmelsesstedet. Dispensasjoner etter 5b gis for det nødvendige antall turer for det konkrete transportbehovet og for 4 sesonger. Dispensasjonen er personlig, og fordrer at den som får dispensasjonen er med under transporten. Side 4 av 4

23 Dispensasjon motorferdsel 5c, saksnr.2014/ Søknader etter 6 (andre særlige formål) a) Barmarkskjøring Dispensasjonspraksis for barmarkskjøring skal være streng. Hver enkelt sak vurderes individuelt og legges fram for politisk behandling. I vurderingen skal det særlig vektlegges om hele/deler av kjøretraseen kan legges til eksisterende kjøreveg, opparbeidet sti eller lignende. For at dispensasjon skal kunne gis, må terrenget være egnet for kjøring, dvs ikke bestå av myrlendte/våte partier. Dispensasjoner for barmarkskjøring til egne hytter med formål transport av funksjonshemmede kan etter nærmere vurdering jfr 1. ledd innvilges. Det gis da dispensasjon for et antall turer per år til/fra egen hytte. Fortrinnsvis skal eksisterende traktorveg, opparbeidet sti/trase eller lignende benyttes. Transport av byggematerialer og utstyr til hytter mv. skal som hovedregel avvises og henvises til snøscootertransport på vinterføre eller helikoptertransport. I enkelttilfeller kan inn- og uttransport av beltegående minigraver på barmark være grunnlag for dispensasjon etter 6. Det gis da dispensasjon for en tur, fortrinnsvis på frosset mark. b) Snøføre Dispensasjoner for "andre formål" på snøføre kan eksempelvis være transport av byggematerialer og utstyr til egen hytte ved ikke søknadspliktige tiltak, transport for funksjonshemmede der funksjonshemmingen er midlertidig eller skyldes sykdom mv. Felles er at formålet omfatter konkret nyttetransport. Slike dispensasjonsgrunner anses kurante, og søknader kan innvilges etter politisk behandling og med hjemmel i nasjonal forskrift 6. Det kan gis dispensasjon for det nødvendige antall turer for det konkrete transportbehovet. Side 5 av 5

24 Verran kommune Fellestjenester Vår dato Saksnummer / Saksbehandler Deres referanse Grete Vada,dir.tlf Tor Dypvik Muninsv STEINKJER Delegert vedtak DISPENSASJON TIL MOTORISERT FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG 5C- TRANSPORT AV BAGASJE OG UTSTYR TIL EGEN HYTTE Viser til mottatt søknad. Behandling: Søknaden behandles jfr nasjonal forskrift 5c, transport for av bagasje og utstyr til hytte. Grunneiertillatelse fra aktuelle grunneier(-e) er vedlagt søknaden Normalt ville transport av bagasje og utstyr til hytte bli henvist til leiekjøring. Søker henviser til at leiekjøringstilbudet ikke dekker hans transportbehov. Jfr formannskapets vedtak i sak 30/12 kan dispensasjon etter 5c da innvilges. Vedtak: Tor Dypvik innvilges dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag til transport av bagasje og utstyr til hytte iht søknad og vedlagte kart. Dispensasjonen gjelder for inntil 15 turer (tur/retur) per vintersesong. Formål med kjøringen: Transport av bagasje og utstyr, forskriftens 5c Innvilget periode: fra og med til og med Følgende vilkår gjelder: Dispensasjonen fordrer bruk av slede el. og forutsetter last som er av slik tyngde og/eller volum at det ikke lar seg frakte på annen måte. (jfr. Presisering gitt av Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, brev av ) Vedlagte turkort skal fylles ut med aktuell dato før kjøring finner sted, og medbringes under kjøringen. Dersom dato ikke er fylt ut, er dispensasjonen ikke gyldig. Ved kontroll vil turkort uten utfylt dato for kjøringen bli vurdert likt med om dispensasjon ikke foreligger. Vintersesongen går til og med 30. april hvert år. Ubrukte turer kan ikke overføres mellom år. Dette dokument må medbringes under kjøring og fremvises ved forlangende. Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer som er 2014/1772. Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM E-post Telefaks Org.nr NO

25 Dispensasjon motorferdsel 5c, saksnr.2014/1772 Med hilsen VERRAN KOMMUNE Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Grete Vada Førstesekretær Kopi til: Lensmannen i Verran Verran og Inderøy fjellstyre, fjelloppsynet Side 2 av 2

26 Dispensasjon motorferdsel 5c, saksnr.2014/1772 TURKORT 2014/ / / /2018 Nr Dato/klokkesl. Dato/klokkesl. Nr Dato/klokkesl. Dato/klokkesl. Nr Dato/klokkesl. Dato/klokkesl. Nr Dato/klokkesl. Dato/klokkesl. tur retur tur retur tur retur tur retur EKS 01.01/12: /17: Side 3 av 3

27 Dispensasjon motorferdsel 5c, saksnr.2014/1772 RETNINGSLINJER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK DISPENSASJONER ETTER NASJONAL FORSKRIFT 5 OG 6. Med hjemmel i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag av 15.mai har Verran kommunestyre i møte vedtatt retningslinjer for hvilke vilkår som skal knyttes til tillatelser etter nasjonal forskrift 5 og Kortest mulige trase: Kjøring skal følge korteste mulige trase mellom brøytet bilveg og bestemmelsessted. Når mulig skal kjøretraseen følge ubrøyta skogsbilveg eller lignende. I områder der det er etablert faste kjøretraseer skal disse benyttes. 2. Sesonglengde: Normal sesonglengde for dispensasjoner etter 5 og 6 (snøscooter) er til og med 30. april. Ved spesielle dokumenterte behov kan dispensasjon etter 6 gis inntil 10.mai forutsatt snøføre. 3. Grunneiertillatelse og kartfestet trase: Skriftlig grunneiertillatelse og kartfestet trase skal følge søknaden. Søknad tas ikke opptil behandlingom ikke disse foreligger. 4. Kjøretider: Nattefredning: Kjøring er ikke tillatt om nettene mellom kl.: Helligdagsfredning: På julaften er kjøring tillatt fram til kl.: og 2. juledag, palmesøndag og 1. påskedag er det kjøreforbud mellom kl.:10.00og Unntak leiekjøring: I påska er leiekjøring( 5a)tillatt hele palmesøndagshelga og 1. og2. påskedag. Nattefredning gjelder. 5. Leiekjøring Søknader hjemlet i nasjonalforskrift 5c (bagasje og utstyr til hytte) avslås og henvises til leiekjøring dersom det finnes leiekjøringstilbud på strekningen. Dersom særlige grunner foreligger for at leiekjøring ikke kan benyttes, vurderes dispensasjon etter Nasjonal forskrift 6. For hytte under 2,5 km fra bilveg kan dispensasjon for snøscooter gis etter særskilt vurdering ( 6). 6. Transportomfang og antall turer 5c (bagasje og utstyr til hytte) Dispensasjoner etter 5c fordrer et transportbehov(vekt og/el volum) av et slikt omfang at det ikke lar seg transportere på annen måte. Dispensasjoner etter 5c gis for det nødvendige antall turer for det konkrete transportbehovet og for 4 sesonger. 7. Søknader etter 5b (funksjonshemmede) Funksjonshemming dokumenteres primært ved hjelp av kopi av parkeringsbevis for funksjonshemmede. Fastsatt skjema(lege/fysioterapeutattest) kan også benyttes. For at søknader skal behandles etter 5b må det dokumenteres en varig nedsatt fysisk bevegelighet som ikke skyldes midlertidig sykdom eller høy alder(jfr nasjonal forskrift). 5b dekker ikke transportbehov som følger av at søker ikke kan bære sekk mv men kun de tilfeller der søker ikke er i stand til å transportere seg selv på ski til bestemmelsesstedet. Dispensasjoner etter 5b gis for det nødvendige antall turer for det konkrete transportbehovet og for 4 sesonger. Dispensasjonen er personlig, og fordrer at den som får dispensasjonen er med under transporten. Side 4 av 4

28 Dispensasjon motorferdsel 5c, saksnr.2014/ Søknader etter 6 (andre særlige formål) a) Barmarkskjøring Dispensasjonspraksis for barmarkskjøring skal være streng. Hver enkelt sak vurderes individuelt og legges fram for politisk behandling. I vurderingen skal det særlig vektlegges om hele/deler av kjøretraseen kan legges til eksisterende kjøreveg, opparbeidet sti eller lignende. For at dispensasjon skal kunne gis, må terrenget være egnet for kjøring, dvs ikke bestå av myrlendte/våte partier. Dispensasjoner for barmarkskjøring til egne hytter med formål transport av funksjonshemmede kan etter nærmere vurdering jfr 1. ledd innvilges. Det gis da dispensasjon for et antall turer per år til/fra egen hytte. Fortrinnsvis skal eksisterende traktorveg, opparbeidet sti/trase eller lignende benyttes. Transport av byggematerialer og utstyr til hytter mv. skal som hovedregel avvises og henvises til snøscootertransport på vinterføre eller helikoptertransport. I enkelttilfeller kan inn- og uttransport av beltegående minigraver på barmark være grunnlag for dispensasjon etter 6. Det gis da dispensasjon for en tur, fortrinnsvis på frosset mark. b) Snøføre Dispensasjoner for "andre formål" på snøføre kan eksempelvis være transport av byggematerialer og utstyr til egen hytte ved ikke søknadspliktige tiltak, transport for funksjonshemmede der funksjonshemmingen er midlertidig eller skyldes sykdom mv. Felles er at formålet omfatter konkret nyttetransport. Slike dispensasjonsgrunner anses kurante, og søknader kan innvilges etter politisk behandling og med hjemmel i nasjonal forskrift 6. Det kan gis dispensasjon for det nødvendige antall turer for det konkrete transportbehovet. Side 5 av 5

29 Verran kommune Fellestjenester Vår dato Saksnummer /1808 Saksbehandler Deres referanse Grete Vada,dir.tlf Rune Kilås Ryggagrendv STEINKJER Delegert vedtak DISPENSASJON TIL MOTORISERT FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG 5E- TRANSPORT AV VED Viser til mottatt søknad. Behandling: Søknaden behandles jfr nasjonal forskrift 5e, transport av ved. Grunneiertillatelse fra aktuelle grunneier(-e) er vedlagt søknaden Vedtak: Rune Kilås innvilges dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag til transport av ved iht søknad og vedlagte kart. Formål med kjøringen: Transport av ved, forskriftens 5e Innvilget periode: fra og med til og med Strekning: Se vedlagte kart Regnr snøscooter: XW 1031 Følgende vilkår gjelder: Dispensasjonen fordrer bruk av slede el. og forutsetter last som er av slik tyngde og/eller volum at det ikke lar seg frakte på annen måte. (jfr. Presisering gitt av Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, brev av ).Dette dokument må medbringes under kjøring og fremvises ved forlangende. Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer som er 2014/1808. Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Grete Vada Førstesekretær Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM E-post Telefaks Org.nr NO

30 Dispensasjon motorferdsel 5e, saksnr.2014/1808 RETNINGSLINJER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK DISPENSASJONER ETTER NASJONAL FORSKRIFT 5 OG 6. Med hjemmel i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag av 15.mai har Verran kommunestyre i møte vedtatt retningslinjer for hvilke vilkår som skal knyttes til tillatelser etter nasjonal forskrift 5 og Kortest mulige trase: Kjøring skal følge korteste mulige trase mellom brøytet bilveg og bestemmelsessted. Når mulig skal kjøretraseen følge ubrøyta skogsbilveg eller lignende. I områder der det er etablert faste kjøretraseer skal disse benyttes. 2. Sesonglengde: Normal sesonglengde for dispensasjoner etter 5 og 6 (snøscooter) er til og med 30. april. Ved spesielle dokumenterte behov kan dispensasjon etter 6 gis inntil 10.mai forutsatt snøføre. 3. Grunneiertillatelse og kartfestet trase: Skriftlig grunneiertillatelse og kartfestet trase skal følge søknaden. Søknad tas ikke opptil behandlingom ikke disse foreligger. 4. Kjøretider: Nattefredning: Kjøring er ikke tillatt om nettene mellom kl.: Helligdagsfredning: På julaften er kjøring tillatt fram til kl.: og 2. juledag, palmesøndag og 1. påskedag er det kjøreforbud mellom kl.:10.00og Unntak leiekjøring: I påska er leiekjøring( 5a)tillatt hele palmesøndagshelga og 1. og2. påskedag. Nattefredning gjelder. 5. Leiekjøring Søknader hjemlet i nasjonalforskrift 5c (bagasje og utstyr til hytte) avslås og henvises til leiekjøring dersom det finnes leiekjøringstilbud på strekningen. Dersom særlige grunner foreligger for at leiekjøring ikke kan benyttes, vurderes dispensasjon etter Nasjonal forskrift 6. For hytte under 2,5 km fra bilveg kan dispensasjon for snøscooter gis etter særskilt vurdering ( 6). 6. Transportomfang og antall turer 5c (bagasje og utstyr til hytte) Dispensasjoner etter 5c fordrer et transportbehov(vekt og/el volum) av et slikt omfang at det ikke lar seg transportere på annen måte. Dispensasjoner etter 5c gis for det nødvendige antall turer for det konkrete transportbehovet og for 4 sesonger. 7. Søknader etter 5b (funksjonshemmede) Funksjonshemming dokumenteres primært ved hjelp av kopi av parkeringsbevis for funksjonshemmede. Fastsatt skjema(lege/fysioterapeutattest) kan også benyttes. For at søknader skal behandles etter 5b må det dokumenteres en varig nedsatt fysisk bevegelighet som ikke skyldes midlertidig sykdom eller høy alder(jfr nasjonal forskrift). 5b dekker ikke transportbehov som følger av at søker ikke kan bære sekk mv men kun de tilfeller der søker ikke er i stand til å transportere seg selv på ski til bestemmelsesstedet. Dispensasjoner etter 5b gis for det nødvendige antall turer for det konkrete transportbehovet og for 4 sesonger. Dispensasjonen er personlig, og fordrer at den som får dispensasjonen er med under Side 2 av 2

31 Dispensasjon motorferdsel 5e, saksnr.2014/1808 transporten. 8. Søknader etter 6 (andre særlige formål) a) Barmarkskjøring Dispensasjonspraksis for barmarkskjøring skal være streng. Hver enkelt sak vurderes individuelt og legges fram for politisk behandling. I vurderingen skal det særlig vektlegges om hele/deler av kjøretraseen kan legges til eksisterende kjøreveg, opparbeidet sti eller lignende. For at dispensasjon skal kunne gis, må terrenget være egnet for kjøring, dvs ikke bestå av myrlendte/våte partier. Dispensasjoner for barmarkskjøring til egne hytter med formål transport av funksjonshemmede kan etter nærmere vurdering jfr 1. ledd innvilges. Det gis da dispensasjon for et antall turer per år til/fra egen hytte. Fortrinnsvis skal eksisterende traktorveg, opparbeidet sti/trase eller lignende benyttes. Transport av byggematerialer og utstyr til hytter mv. skal som hovedregel avvises og henvises til snøscootertransport på vinterføre eller helikoptertransport. I enkelttilfeller kan inn- og uttransport av beltegående minigraver på barmark være grunnlag for dispensasjon etter 6. Det gis da dispensasjon for en tur, fortrinnsvis på frosset mark. b) Snøføre Dispensasjoner for "andre formål" på snøføre kan eksempelvis være transport av byggematerialer og utstyr til egen hytte ved ikke søknadspliktige tiltak, transport for funksjonshemmede der funksjonshemmingen er midlertidig eller skyldes sykdom mv. Felles er at formålet omfatter konkret nyttetransport. Slike dispensasjonsgrunner anses kurante, og søknader kan innvilges etter politisk behandling og med hjemmel i nasjonal forskrift 6. Det kan gis dispensasjon for det nødvendige antall turer for det konkrete transportbehovet. Side 3 av 3

32 Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Plan- og byggesak Vår dato Saksnummer / Saksbehandler Espen Høy, dir.tlf Deres referanse Roar Brandtzæg og Bjørg Barkhaug Molov STEINKJER V 25/388 - Tillatelse til tiltak etter pbl 20-2 for oppføring av uthus og anneks på fritidseiendom Gnr/Bnr/Fnr/Snr.: Adresse: 025/388 Fergeli, 7790 MALM Tiltakshaver: Roar Brandtzæg og Bjørg Barkhaug Tiltakets art: Anneks og uthus Bruksareal i m2: 20,2 + 16,6 Det vises til søknad om tiltak uten ansvarsrett registrert mottatt her vedrørende oppføring av anneks og uthus på fritidseiendom. Siste dokument til saken er søknad om tillatelse til tiltak som ovennevnt med tilhørende dokumentasjon. Verran kommune har fattet følgende administrative Vedtak: 1. Med hjemmel i lov om planlegging og byggesaksbehandling (pbl 2008) 21-4 jfr 20-2, gis tillatelse til tiltaket som omsøkt. Tiltaket omfatter oppføring av anneks og uthus på fritidseiendom. Annekset får et bruksareal på 20,2 m 2 og uthuset 16,6 m 2. Bygningene føres opp av bindingsverk i tre med pulttakskonstruksjon. Fritidseiendommen får et totalt bebygd areal på 110 m 2 hvor uthuset utgjør 20 m 2 og annekset utgjør 24 m Tillatelsen gis på følgende vilkår: Tegninger og situasjonsplan vedlagt søknaden og godkjent av Verran kommune legges til grunn for tillatelsen. Arbeidet skal gjennomføres i tråd med bestemmelsene gitt i lov om planlegging og byggesaksbehandling og tilhørende forskrifter. Tillatelsen taper sin gyldighet hvis arbeidet ikke er satt i gang innen 3 år. Det samme gjelder hvis arbeidet innstilles i lengre tid enn 2 år. Saksopplysninger: Tiltak: Oppføring av anneks og uthus Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1, 7790 Malm E-post Telefaks Org.nr NO

33 Saksnr. -2 Planstatus: Arealdelen av kommuneplan for Verran kommune Planformål: LNF-område sone B Avstand til vassdrag: Avstand til nabogrense: ca. 70 meter 2 meter, skriftlig nabosamtykke foreligger Høringsinstanser: Ingen Tegningsliste: Tegninger og situasjonsplan vedlagt søknaden legges til grunn for behandlingen Saksvurdering: Bygningsmyndigheten har gjennomgått dokumentasjonen i søknaden og vurderer den som tilstrekkelig til å foreta behandlingen. Tiltaket omfatter oppføring av anneks og uthus på fritidseiendom. Annekset får et bruksareal på 20,2 m 2 og uthuset 16,6 m 2. Bygningene føres opp av bindingsverk i tre med pulttakskonstruksjon. Fritidseiendommen får et totalt bebygd areal på 110 m 2 hvor uthuset utgjør 20 m 2 og annekset utgjør 24 m 2. På eiendommer som ligger mer en 50 meter fra vassdraget tillates et totalt bebygd areal på 130 m 2. Det foreligger ingen innsigelser eller protester på omsøkt tiltak. Øvrige opplysninger: Kulturminner: Dersom det under arbeidene påtreffes kulturminner av noe slag, må arbeidet stanses og vernemyndighetene varsles jfr. kulturminnelovens bestemmelser. Behandlingsgebyr: For behandling av søknaden skal det betales gebyr for saksbehandling jfr. gjeldende betalingsregulativ og vedlagte fakturagrunnlag. Faktura på beløpet vil bli utsendt i eget brev fra økonomikontoret. Ferdigattest/midlertidig brukstillatelse: Når tiltaket er ferdigstilt, sendes vedlagte søknad om ferdigattest til kommunen. Alternativt kan det søkes om midlertidig brukstillatelse. Tiltaket skal ikke tas i bruk før ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse foreligger. Klagerett: Vedtaket kan påklages, jfr. Forvaltningslovens 28. Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet kom fram. Klageinstans er fylkesmannen. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer (se i øvre høyre hjørne på side 1). Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Vedtaket refereres i førstkommende formannskapsmøte. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Espen Høy Ingeniør byggessak Side 2 av 2

34 Side 3 av 3 Saksnr. -2

35 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2014/ Saksbehandler: Espen Høy,Ingeniør byggesak Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 127/ Kommunestyret Reguleringsendring for del av området ved Malm skole plan ID gangs behandling. Vedlegg 1 Kostnadskalkyle rehab. Malm skole 2 Ny Malm skole alt Grusbanen 3 Ny Malm skole alt Malme 4 Særutskrift - INVESTERINGSPROSJEKTER MALM OPPVEKSTSENTER, FOLLA SKOLE OG HELSETUNET 5 Særutskrift - Utbygging av barnehage i Malm 6 Reguleringsbestemmelser planid Rettet tegnforklaring Reguleringsplanendring del av område ved skolen planid Fylkeskommunens uttalelse til reguleringsendring for område ved Malm skole. 9 Merknad reguleringsendring - på vegne av familien Størvold 10 Merknad reguleringsendring - på vegne av Tove Selen 11 Uttalelse til reguleringsendring for del av reguleringsplan for område ved Malm skole, Verran kommune 12 Sak 14/365 - forslag til reguleringsplan på offentlig ettersyn - uttalelse 13 Kartutskrift 14 Reguleringsendring ved Malm skole - eiendommer tilhørende Gunnar Thompson-Kvernland

36 Saksopplysninger Endring av reguleringsplan for området Malm skole, planid har vært ute til offentlig ettersyn og høring hos aktuelle regionale myndigheter og parter som er direkte berørt av planendringen. Bakgrunn for planforslaget til reguleringsendringen: I forbindelse med utbygging og gjennomføring av byggetrinn 2 ved Malm skole og oppvekstsenter er det behov for et endret areal avsatt til skoleformål en det som ligger i plan som er vedtatt for området. For å kunne gjennomføre fremlagt forslag for utvidelse av Malm skole og oppvekstsenter er det behov for å utvide arealet med formål offentlige bygninger. Dette innebærer at boligeiendommen gnr. 7, bnr. 2, fnr. 22 som er regulert til bolig omreguleres til formål offentlige bygninger. I tillegg innebærer dette at påstående bygninger på boligeiendommen reguleres bort, rives og saneres i sin helhet. Tilførselsveg til boligeiendommene Bjørkanvegen 17, 19, 21 og 25 reguleres om og legges i eiendomsgrense mot gnr. 7, bnr Påstående bygninger på gnr. 7, bnr. 330 (Sentrert), tilhørende Verran kommune reguleres bort, rives og saneres i sin helhet. Medvirkningsopplegg: Kommunen skal som planmyndighet ivareta at lovens bestemmelser om medvirkning og aktiv tilrettelegging for medvirkning i plansaker, jfr plan- og bygningslovens kap. 5 oppfylles. Foreliggende planforslag har hatt følgende opplegg for medvirkning: Oppstart av planarbeid kunngjort i lokale media samt ved brev til direkte berørte parter og regionale planmyndigheter. Planforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn på kommunens servicekontor mv. Planforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn på kommunens nettside og annonsert i lokalavisa. Forholdet til overordet planverk Planforslaget er i tråd med kommuneplanens arealdel mht. plassering, formål mv. Høringsuttalelser: Etter høringsfristens utløp foreligger 5 uttalelser til reguleringsendringen. Nord- Trøndelag fylkeskommune: Ingen merknader Fylkesmannen i Nord- Trøndelag: Ingen merknader Advokatkontoret TOBB, på vegne av Per og Cicilie Størvold Med bakgrunn i at eiendommen er Størvolds barndomshjem og at det er lagt ned mye tid og penger i å tilrettelegge boligen for familiens situasjon, vil Størvold motsette seg en omregulering av arealet fra boligformål til offentlig formål. Advokat Marit Figenschau ber kommunen utrede på nytt om utvidelsen av område for oppvekstsenteret nødvendiggjør riving og sanering av Størvolds bolig og at alternative løsninger blir vurdert.

37 Advokatkontoret TOBB, på vegne av Tove Selen Ny tilførselsveg forbi Tove Selens bolig vil medføre mye trafikk av myke trafikanter og biler. Selen ser følgelig at det blir behov for skjerming mot eiendommen for å minimere de negative konsekvensene denne trafikken medfører. Selen anmoder om at kommunen oppfører og vedlikeholder støyskjerm mot tilførselsvegen. ADNOR Advokat, på vegne av Gunnar Thompson-Kvernland Thompson-Kvernland meddeler at han er positiv til forslag til ny reguleringsplan for området. Videre er her gitt et klart signal på at Thompson-Kvernland er beredt til å inngå forhandling om minnelig avtale hva gjelder vederlag for hans avståelse av grunn/ rettigheter. Det er varslet at det ikke er akseptabe1t for ham og "overdra" eksisterende festeavtale med boligformål til kommunen. Verran kommune har besvart henvendelsen og tar initiativ til å forhandle frem en avtale om kjøp av eiendommen. Vurdering Verran kommune har benyttet ekstern bistand for planlegging av nye Malm oppvekstsenter. I prosessen er flere mulige alternativer vurdert, hvor man har konkludert med at valgte løsning for utforming og plassering av oppvekstsentret vil være den beste for utnyttelse og bruk av området. Med bakgrunn i at kommunestyret har et ønske om å integrere en 6 avdelingsbarnehage i oppvekstsentret har dette medført økt arealbehov i forhold opprinnelig avsatt areal til oppvekstsenter med tilhørende utearealer. Under planleggingsprosessen har Verran kommune vurdert flere tomtealternativer for oppvekstsentret, her kan nevnes: Dagens tomt Dyrkamarka vest for skolen, Malme Idrettsbane på øra, grusbanen Etter en nøye gjennomgang ble det konkludert med en faseinndelt utbygging på dagens tomt med bruk av de innregulerte arealene ville gi det beste resultatet totalt sett. Verran kommune har forståelse for naboeiendommene vil kunne føle at utbyggingen vil kunne medføre generende støy og innsyn på grunn av økt trafikkbelastning fra gående og kjørende. Med utgangspunkt i dette vil Verran kommune legge til rette for å dempe ulempen mest mulig. Med bakgrunn i at reguleringsendringen omfatter et lite areal og omfang er det konkludert med at planprogrammet fremgår tilstrekkelig av varsling og kunngjøring av reguleringsendringen. Verran kommune har konkludert med at reguleringsendringen ikke omfattes av kravet om konsekvensutredning jf. KU-forskriftene 2. Dette med bakgrunn i at arealet som omfattes av endringen er lite og berører få reguleringsformål, miljø og samfunn. Rådmannens forslag til vedtak 1. Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtas reguleringsendring for del av reguleringsplan område ved Malm skole med tilhørende bestemmelser plan ID

38 Kostnadskalkyle Dato Sign Atle Romstad Oppdragsgiver Verran kommune Prosjekt Malm skole, Rehabilitering eksisterende skole RG-prosjekt Rådgivende ingeniører Prosjektnr S10004 Delprosjekt Ombygging eksisterende barneskole Nybygg Flerbrukshall Riving eksisterende bygninger Sum ombyggingsalternativet Bruttoarealer m2 BTA m m m m m2 Investeringsbudsjett kr. Sum pr. m2 Sum pr. m2 Sum pr. m2 Sum pr. m2 Sum pr. m2 1. Felleskostnader Bygning VVS Elkraft Tele- og automasjon Andre installasjoner Huskostnad (1-6) Utendørs ca m Entreprisekostnad (1-7) Generelle kostnader Byggekostnader (1-8) Spesielle kostnader Inventar og spesialutstyr Midlertidig skole Merverdiavgift Byggelånsrenter Grunnkalkyle (1-9) Prisstigning fram til byggestart Prisstigning i byggeperioden Reserver 10 % Rammekostnad Styringsmål Spillemidler Malm skole kostnader og mengder RG-kvalitetssystem, revisjon

39 Kostnadskalkyle Oppdragsgiver Verran kommune RG-prosjekt Rådgivende ingeniører Dato Sign Atle Romstad Prosjekt Malm skole, Ny skole på Malme Prosjektnr S10004 Delprosjekt Nybygg Flerbrukshall Sum Malme-alternativet Bruttoarealer m2 BTA m m m2 Investeringsbudsjett kr. Sum pr. m2 Sum pr. m2 Sum pr. m2 1. Felleskostnader Bygning VVS Elkraft Tele- og automasjon Andre installasjoner Huskostnad (1-6) Utendørs ca m Entreprisekostnad (1-7) Generelle kostnader bygg Byggekostnader (1-8) Spesielle kostnader Inventar og spesialutstyr - - Tomtekjøp Vann- og avløpsanlegg til tomta Adkomstveg, parkering, busstopp og lignende Regulering av området Merverdiavgift Byggelånsrenter Grunnkalkyle (1-9) Prisstigning fram til byggestart Prisstigning i byggeperioden Reserver 10 % Rammekostnad Styringsmål Spillemidler Malm skole kostnader og mengder RG-kvalitetssystem, revisjon

40 Kostnadskalkyle Oppdragsgiver Verran kommune RG-prosjekt Rådgivende ingeniører Dato Sign Atle Romstad Prosjekt Malm skole, Ny skole ved idrettsbanen Prosjektnr S10004 Delprosjekt Nybygg Flerbrukshall Sum Idrettsbanealternativet Bruttoarealer m2 BTA m m m2 Investeringsbudsjett kr. Sum pr. m2 Sum pr. m2 Sum pr. m2 1. Felleskostnader Bygning VVS Elkraft Tele- og automasjon Andre installasjoner Huskostnad (1-6) Utendørs ca m Entreprisekostnad (1-7) Generelle kostnader bygg Byggekostnader (1-8) Spesielle kostnader Tomtekjøp Inventar og spesialutstyr - - Vann- og avløpsanlegg til tomta Adkomstveg, parkering, busstopp og lignende Bru til området ca 20 meter lengde Regulering av området Merverdiavgift Byggelånsrenter Grunnkalkyle (1-9) Prisstigning fram til byggestart Prisstigning i byggeperioden Reserver 10 % Rammekostnad Styringsmål Spillemidler Malm skole kostnader og mengder RG-kvalitetssystem, revisjon

41 Malm skole, mulighetsstudium Sit.planskisse tomt " Grus", mål 1:1000 Foreløpig skisse Steinkjer,

42 Malm skole, mulighetsstudium Sit.planskisse tomt "Malme", mål 1:1000 Foreløpig skisse Steinkjer,

43 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2014/36-38 Saksbehandler: Jacob Br. Almlid,Rådmann Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av:, Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 59/ Kommunestyret 38/ INVESTERINGSPROSJEKTER MALM OPPVEKSTSENTER, FOLLA SKOLE OG HELSETUNET Vedlegg 1 Presentasjon konsulentgruppe 2 Argument for å beholde fellesareal i Malm oppvekstsenter 3 uttalelse rehabilitering folla Saksopplysninger Kommunestyret vedtok i sitt vedtak vedr. budsjett for 2014 følgende: Kommunestyret forutsetter at man innenfor rammen på 93,8 millioner finner rom for utbyggingen av Malm oppvekstsenter, rehabilitering av Folla skole inkludert universell utforming samt terrasse over inngangspartiet ved Helsetunet blir ivaretatt. Kommunestyret forutsetter at man med denne utbyggingen legger til rette for to fullverdige skoler både i Follafoss og Malm for framtiden. Kommunestyret forutsetter at alle tre prosjektene samles under den samla anbudsprosessen. Arbeidet med å prosjektere alle disse tre investeringsprosjektene har pågått hele vinteren 2014, og status er rapportert til formannskapet ved flere anledninger. Den hadde administrasjonen med bistand fra konsulentgruppen en detaljert presentasjon av prosjektets status og utfordringer. Den

44 gjennomførte rådmannen et dialogmøte med alle formelle organer, ansatte, tillitsvalgte og vernetjenesten ved Malm og Folla skole, Strandveien barnehage og Malmliaa Barnehage. Malm Oppvekstsenter Det er utredet to alternativer av Malm Oppvekstsenter, hhv. i) Spesialrom for musikk og sløyd, avdeling for fremmedspråklige, administrasjonsavdeling, 6 barnehageavdelinger, fellesareal med kjøkken for elevkantine, samlingsareal, idrettshall med garderobeanlegg, opparbeidelse av tilhørende uteareal ii) Spesialrom for musikk og sløyd, avdeling for fremmedspråklige, administrasjonsavdeling, 6 barnehageavdelinger, idrettshall med garderobeanlegg, opparbeidelse av tilhørende uteareal Det er gjort vurderingerr om det er mulig og hensiktsmessig at Malm skole kunne benytte arealer i det oppussede Verraparken til undervisning, f.eks. til musikk. Skolens vurdering er at dette ikke er verken reelt sett mulig eller hensiktsmessig. Tidsforbruket til å forflytte elever til Verraparken bedømmes til å være betydelig og tidvis er det også betydelig trafikk i Kirkevegen og i parkeringsområdet for skole og Verraparken. Verraparken er heller ikke utrustet eller planlagt utrustet med garderobekapasitet som hensyn tar de behov som vil foreligge. Det viktigste argumentet for at Verraparken ikke er egnet er det at rommene i Kulturskolen er svært små, og beregnet på Kulturskolenes undervisning i små grupper eller for enkeltelever. Dersom Malm skole skulle benytte Verraparken vil Lissalen og Galleri Widegren måtte benyttes, og de bedømmes til å være uegnet som permanente undervisningsrom. Malm oppvekstsenter i det fullverdige prosjektet inneholder fellesareal med amfi og kjøkken for elevkantine, og mulighet for kombinasjonsbruk med tilstøtende spesialrom for musikkundervisning. Fellesarealene skal fremstå som et multifunksjonelt areal med sentral betydning for både læring og ikke minst for oppvekstsenterets sosiale miljø og generelle trivsel. Totalt utgjør fellesarealet ca. 330 m2. Dette fellesarealet skal kunne benyttes for både skole og barnehage, og vil i tillegg være utrustet for annen bruk utenom oppvekstsenterets brukstid, f.eks. vil dette arealet være meget godt egnet til å

45 holde kommunestyremøtene og andre møter i, da lokalene er fullt ut universelt utformet og AV teknisk (lyd og bilde) utrustet. Fellesarealene vil sammen med administrasjonsdelenn og personalrommet utgjøre selve hjertet i oppvekstsenteret. I fellesarealene vil det være inkludert et fullverdig kjøkken for at man i fremtiden kunne tilby elevene kald eller varm mat. Kjøkkenet er ikke et produksjonskjøkken for varm mat, men et anretningskjøkken for varm og kald mat. Pr i dag er det ikke noen krav om å tilby skolemat til elevene, men det er avdekt gjennom flere nasjonale undersøkelser at situasjonen er dessverre slik at uakseptabelt mange elever verken spiser frokost eller har matpakke med seg på skolen. De negative innvirkningene på læringsmiljøet dette medfører er kjent og anerkjent i fagmiljøene. Det er i Nord Trøndelag gjennomført flere forsøk med å tilby skolemat, og resultatet er svært positivt, både for elevenes læringsmiljø og trivselen i skolen. I "Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler" fremgår følgende: "Statens ernæringsråd anbefaler at også ungdomsskolene etablererr kantiner, gjerne elevdrevne eller matsal. Dette for å ha et tilbud til de som ikke har med mat og for å bedre det sosiale miljøet på skolen. Det rapporteres om bedre trivsel og bedre samhold blant elevene når de kan samles til ett felles måltid i en kantine eller matsal. Eget spiserom på skolen i form av matsal eller kantine vil også kunne gi bedre inneklima i klasserommet fordi det gir rom for utlufting i pausen samtidig som matsøl forhindres". Nevnte veileder omtales ofte som "Arbeidsmiljøloven for elever i skolen", og både må og skal hensyntas når man planlegger og bygger nye skolebygg. Det er jo en selvfølge og et krav i arbeidslivet at vi som ansatte har tilgang til et egnet spiserom, og at man dermed skal unngå å ha spisepause der hvor vi normalt arbeider. Et tilsvarende resonnement bør legges til grunn ved planlegging av vår nye skole og oppvekstsenter. I de absolutt aller fleste nybygg av skoler, inngår slike fellesarealer som et sentralt element i å skape et godt arbeids- og læringsmiljø. I Byggforskseriens anbefalinger vedrørende utforming av grunnskolebygg fremkommer bl.a.: For å støtte opp under det sosiale livet på skolen skal det legges til rette for møter og samvær av både formell og uformell karakter. Som møtesteder regnes først og fremst kommunikasjonsareal og atkomster, vestibyle/vrimleareal, større samlingsareal og kantine/spiserom. Vedr. flerfunksjonalitet og kombinasjonsløsninger uttrykkes;

46 Det legges i dag stor vekt på utforming av rom som kan dekke flere funksjoner. For eksempel er det ganske vanlig å legge musikkrom, scene og kantine sammen, og gjerne med tanke på kombinasjonsløsninger, for eksempel kan musikkrom åpnes mot kantine eller vestibyle, Vedr. formidling og presentasjon uttrykkes; Lærestoff bør kunne formidles for større grupper / flere klasser. Det bør være mulighet for presentasjoner, framføringer, sang osv., enten i fellesarealer eller ved at man åpner veggfelt eller store skyvedører mellom arbeidsrom. Tekniske hjelpemidler, som projektor, hører hjemme i et slikt areal. Egnede rom for slike aktiviteter er åpne fellesarealer, større arbeidsrom, formidlingsrom (mini-auditorier) osv. Estetisk kvalitet har betydning for livskvalitet og velvære. Satsing på kvalitet i skolen innebærer også god arkitektur og innredning av god kvalitet. Ambisjonen bør være at skoleanlegget skal ha opplevelsesmessige og estetiske kvaliteter og at det skal være en inspirerende ramme for pedagogisk virksomhet og sosialt liv. Et mål er å skape skoleanlegg med en atmosfære som oppleves som vennlig og stimulerende, både ute og inne. Når det gjelder Malm oppvekstsenter spesifikt er det så langt lagt stor vekt på etablere nettopp slike funksjoner og områder som nevnt foran. Vestibyle, kantine og arealet med amfi/galleri vil være en møteplass hvor det kan foregå mange forskjellige aktiviteter som gruppearbeid, presentasjoner og felles forelesninger/undervisning for større grupper av elever. Sammen med musikkrommet, som også er forutsatt å kunne åpnes mot dette arealet, vil hele dette sentrale området i oppvekstsentret være et multifunksjonelt areal av vesentlig betydning for både læring og ikke minst for skolens sosiale miljø og generell trivsel i anlegget. I prosjektet inngår en fullverdig opparbeidelse av uteområdet for både skole og barnehage, inklusive aktivitetsområder og tilhørende utstyr. I grenseområdet mot Verraparken og Malm kirke, med Kirkevegen er det også forutsatt en fullverdig opparbeidelse, da dette er et sentralt trafikkareal og med tilhørende parkering. I dette området er det også et sentralt avfallsanlegg med containere for de forskjellig fraksjoner i et nedgravd anlegg.

47 Rådmannen forutsetter i sin anbefaling at det innhentes anbud på en fullverdig opparbeidelse av uteområdet, slik dette fremgår av illustrasjonen over. Imidlertid reduseres rammen til disse kostnadene med totalt 1,8 mkr, til ca. 111 mkr. Dette innebærer at det må foretas en mulig reduksjon av de samtlige kostnader til opparbeidelsee og utrustning av uteområdet med ca. 14 %. Dette vil bli søkt kompensert ved at anbudet utarbeides slik at enkeltelementer kan trekkes ut av kontrakten, eller at deler av arbeidet (det som egner seg) kan utføres på dugnad. Det forutsettes at det etableres et dugnadsprosjekt som kan ta ansvaret for deler av dette arbeidet. Rådmannen minner om at det i forbindelse med rehabiliteringen av Verraparken er utført et dugnadsarbeidd som reelt sett har en verdi på kr Det bør derfor være svært realistisk å kunne legge til grunn en ikke ubetydelig dugnadsinnsats også på dette prosjektet. Malm Oppvekstsenter er kalkulert til 95,85 mkr. og rådmannen konkludererr og anbefaler følgende: i) Fullverdig utbygging av Malm oppvekstsenter som vis i overforstående illustrasjon, inkl. fellesareal. ii) Reduksjon av uteområdet, Kirkevegen med ca. 1,8 mkr (reduseres fra 12,81 til 11,0 mkr). Kompenseres med dugnad, evt. reduksjon av enkeltelementer i plan for utenom husarbeid tilsvarende ca. 14 %. iii) Sikkerhetsmargin reduseres fra 4,60 mkr til 1,6 mkr (tillegg er 6,,82 mkr i reserver/forventet tillegg inklusive) iv) Byggelånsrentee på 1,67 mkr strykes (kommunen dekker finanskostnader fra det tidspunkt lån tas opp) v) Spillemiddel på 3,5 mkr tilføres prosjektet (idrettshall) vi) Omprioriterer post for reserver/tillegg med 1,25 mkr. Dette til inventar i barnehage + noe i skole. Reserve/tillegg er da på 5.57 mkr. (legger til grunn at dette er tilstrekkelig når vi snakker om et nybygg) vii) Det avsettes 1,0 mkr i økte kostnader til erverv av naboeiendommer, til totalt 3,0 mkr viii) Dette tilsier en total kostnad (netto inkl. spillemiddel) på 89,08 mkr. Dette sett mot bevilgningen på 93,8 mkr gir en besparelse på 4.8 mkr

48 Dersom entreprisekostnad gir en høyere kostnad enn rammen totalt sett, må saken vurderes på nytt, med enten reduksjon eller øking av rammen. I tillegg vil vi måtte påregne spillemiddel til ballbinge ved Oppvekstsenteret, og dette kombinert med noe dugnad bør kunne redusere kostnadene til uteområdet mer enn 1,8 mkr. I alle fall kan det her være en slakke/buffer. Folla skole Kommunestyret vedtok at Folla skole skulle inngå i dette prosjektet, for derigjennom å sikre gode undervisningslokaler i Folla, som igjen bidrar til to fullverdige skoler i kommunen. Konsulentgruppen har derfor arbeidet med flere alternativer, herunder å løse de utfordringer man har med radon spesielt i underetasjen, samt at lokalene skal være universelt utformet. Det er utarbeidet to alternativer, hhv: i) Et svært enkelt alternativ for å unngå radonutslipp fra grunnen og rehabilitering av skolekjøkken. Kostnadsberegnet til 0,85 mkr. ii) En ombygging/rehabilitering inkl. ny romdisponering, eksklusive utvendig rehabilitering og energiøkonomisering. Kostnadsberegnet til 14,3 mkr. Sett i lys av begge disse alternativene og kommunestyrets krav om at prosjektene skal holdes innenfor en samlet ramme på 93,8 mkr (inkl. to prosjekter på helsetunet) og anbefalingen om en fullverdig utbygging av Malm Oppvekstsenter er begge disse alternativene uakseptable, og det har derfor været nødvendig å se på justerte løsninger. (skissen for underetasjen er kun ment som en illustrasjon) Rådmannen anser det påkrevd å gjøre følgende tiltak ved Folla skole: i) Løse radonutslippene ii) Rehabilitere skolekjøkken og formingsrommene i underetasjen iii) Etablere naturfagrom i underetasjen iv) Ventilere hovedbygget (betongbygget) v) Etablere en tilfredsstillende heisløsning for undervisningsrommene. (skolen vil med dette ikke kunne defineres å tilfredsstille alle relevante krav mht. universell utforming. Dette vil heller ikke jfr. plan- og bygningslov være påkrevd, da dette ikke er en fullstendig rehabilitering) Til dette prosjektet foreslår rådmannen å avsette en samlet investeringsramme på 4,8 mkr. Dette prosjektet er ikke prosjektert pr. dato, men det forutsettes innhentet anbud på dette prosjektet gjennom et samlet anbud på hele investeringsprosjektet som inngår i denne saken. Helsetunet Kommunestyret har vedtatt at to prosjekter ved Helsetunet skal inngå i dette investeringsprosjektet innenfor rammen på 93,8 mkr.

49 i) Nytt tak på helsetunet ii) Altan/Terrasse i tilknytning til dagligstua på helsetunet/institusjon Det er i 2012/13 arbeidet med et prosjekt for terrasse, som er forutsatt etablert på østsiden av dagligstuas. Dette prosjektet ble stoppet etter innhentet anbud, da kostnadene ble ca. 3,5 mkr. Det er nå etter kommunestyrets bestilling utarbeidet et nytt alternativ med en altan på 48 m2 i nordsiden av dagligstuen, og over inngangspartiet. Dette alternativet er anslått å koste 0,,69 mkr. Det nye alternativet har ikke gode solforhold, da det ligger mot nord, og vil ligge i skyggen relativt tidlig på dagen. Rådmannen vil derfor anbefale et tredje alternativ, i stedet for en utbyggingg av en terrasse/altan i tilknytning til daglig stuen.

50 Ny gangbru og steinbelagt gangsti Forbedret og mer tilrettelagt uteplass Dagens uteplass i søndre enden av helsetunet, som har en god adkomst fra hovedetasjen i sykeheimen utvikles ytterligere for å forbedre utemiljøet. Videre etableres en ny gangbro og steinbelagt gangsti ved den eksisterende luftebalkong på vestsiden av bygget. Prosjektet bør inneholde elementer som understøtter trivsel og tilpasset aktivitet, f.eks. ved at bær og frukttrær plantes, og elementer som kan inngå i en fremtidig enkel sansehage. Gjennom disse to hovedtiltakene vil dette gi to adkomster av god kvalitet. Selve uteplassen må utvikles gjennom et prosjekt hvor både brukere/beboere, pårørende, rådsorganer (Eldres råd, Funksjonshemmedes råd, Samarbeidsutvalg) og ansatte deltar. Det legges til grunn at frivillige lag og foreninger kan respondere positivt på å bidra med dugnad i et slikt prosjekt. Rådmannen legger til grunn at et slikt prosjekt kan realiseres innenfor en samlet budsjettramme på kr Driftsleder ved sykeheimen har i en annen sak meldt om et prekært behov for å anskaffe en del nytt inventar til sykeheimen, så som senger, madrasser, nattbord og stoler og bord. I investeringsbudsjettet for 2013 gjenstår kr av bevilgningen til terrasse på helsetunet. I forbindelse med Malm oppvekstsenter, skal det denne sommeren foretas en betydelig riving av den bygningsmassen som ikke skal beholdes. Rådmannen foreslår derfor at man samtidig river den gamle presteboligen på Bratreit, og som ligger i tilknytning til Helsetunet. Dette vil frigjøre ytterligere areal til å kunne utvikle Helsetunets nærområde, til å bli et triveligere sted for aktivitet for beboerne på Helsetunet. Rådmannen foreslår derfor at gjenstående bevilgning (2013) omdisponeres slik: Utvikling av uteplass som beskrevet (rammekostnad) kr Inventar sykeheim (rammekostnad) kr Riving av gamle Prestebolig Bratreit kr Sum kr Nytt tak ved helsetunet, kostnadsberegnet til ca. 1,04 mkr forutsettes finansiert i et eget prosjekt, og må innarbeides i forbindelse med ny behandling av drifts- og investeringsbudsjettet i juni. Delprosjektet med nytt tak inkluderes i det samlede anbud som forutsatt av kommunestyret.

51 Verran kommunale Kulturskole og undervisning av flyktninger Det har vært uttrykt et tydelig ønske fra formannskapet om at man i prosjekteringen og arbeidet med Malm Oppvekstsenter vurderer om skolen kan benytte Verraparken i deler av sin undervisning, for derigjennom å redusere utbyggingsbehovet av Oppvekstsenteret. Konklusjonen på dette er at det ikke er verken hensiktsmessig eller ønskelig å legge deler av undervisningen ved skolen til Verraparken. Sett i lys av denne konklusjonen har rådmannen valgt å se på en annen mulighet, nemlig at Kulturskolen inngår i Oppvekstsenteret fra det tidspunkt at dette er ferdig. Kulturskolen kan da benytte de spesialrom (musikkrom) og andre undervisningsrom ved skolen til sin undervisning, i tillegg til å benytte deler av Verraparken ved behov. Kulturskolene sine undervisningstider vil korrespondere godt med skolens undervisningstid, slik at det der ikke vil være noen konflikter. Det at Kulturskolen skal inngå som en naturlig integrert del av Oppvekstsenteret vil også kunne gi begge enheter positive synergier. En slik integrering er ikke utredet, men i det videre arbeidet legges dette til grunn, og at dette skjer innenfor de rammer som inngår i Oppvekstsenteret. Dagens lokaler for Kulturskolen vil når Oppvekstsenteret står ferdig bli brukt av Flyktningetjenesten til undervisningsformål. Kommunen har terminert avtalen med Folke Universitet om å forestå undervisningen for flyktningene. Undervisningen vil fra oppstart av nytt skoleår i august 2014 skje i egen regi. Det pågår akkurat nå en prosess med rekruttering av to lærere (2 x 100%) som skal forestå undervisningen. Disse lærerne vil organisatorisk bli underlagt Malm skole, for derigjennom å sikre en faglig og organisatorisk god løsning. Dagens undervisning av flyktninger foregår i den gamle ungdomsskolen i Malm, og disse lokalene forutsettes revet sommeren 2014, og det må derfor etableres nye lokaler til undervisningen. Rådmannen ønsker derfor å ta i bruk Lissalen og tilstøtende rom øst for Liss salen. Til sammen vil disse rommen dekke de behov som foreligger for denne undervisningen, som kan omfatte personer. I og med at dette skjer i lokaler på Verraparken vil man ha svært gode lokaler, som er universelt utformet og egnet. I tillegg vil man kunne oppnå andre positive synergier, f.eks. i samhandling mellom flyktningetjeneste, bibliotek og Kulturskole. Å benytte disse rommene som undervisningsareal er også kostnadsreduserende, fremfor å måtte leie andre lokaler i det private markedet, eller legge undervisningen utenfor kommunen, f.eks. ved Campus Steinkjer. Rådmannen og næringsavdelingen håper at man også i løpet av mai skal kunne få avklart og inngått en avtale med en nye leietaker og driver av kaffe og motell ved Verraparken. Når undervisningen av flyktningene er i Verraparken og i tilstøtende rom til kaffe og motell, kan man også her se mulige positive synergier. Det er for tidlig å konkretisere disse ytterligere nå. Å ta i bruk Lissalen og tilstøtende rom til denne undervisningen, vil naturlig nok legge beslag på disse rommen i tidsrommet mandag til fredag i skoleåret. Dette kan være negativt i forhold til annen bruk av Lissalen, men med fleksibilitet skulle dette kunne la seg gjennomføre på en god måte. I tillegg er Fojern (utenfor Storsalen) utrustet med AV utstyr og er planlagt benyttet som møterom. I møteromsoppsetning eller serveringsoppsetning er det plass for inntil 60 personer der, slik at behovet for møterom er samlet sett tilstrekkelig. I tillegg kan selvsagt Galleri Widegren benyttes til møter. Dialog Det er som tidligere anført gjennomført et dialog og informasjonsmøte med formelle rådsorganer for oppvekst, tillitsvalgte, ansatte og vernetjenesten innenfor oppvekstområdet, og rådmannen anser at man med sin konklusjon samlet sett hensyntar de innspill som der fremkom. I tillegg vil dette saksfremlegget bli forelagt til formell behandling i skolene og barnehagens formelle samarbeidsorganer, og referat fra disse møtene vil bli tillagt saken før formannskapets behandling den 12 ds. Det er ikke gjennomført formell dialog med brukere/pårørende eller ansatte ved sykeheimen og helsetunet. Rådmannen vil imidlertid sørge for at dette vil skje før kommunestyrets behandling den 22 ds.

52 Etter formannskapets behandling den 12 ds. vil saken bli forelagt og underlagt en behandling i AMU. Vurdering Etter en total vurdering av hele kompleksiteten i denne saken, er rådmannen kommet frem til at: a) Det bør gjennomføres en samlet og fullverdig utbygging utbygging av Malm Oppvekstsenter b) Det gjennomføres et rehabiliteringsprosjekt ved Folla skole av underetasjen og utbygging av heis i hovedbygget c) Det etableres en forbedret uteplass i sør enden av Sykeheimen, samt anskaffes en del påkrevd inventar ved sykeheimen. d) Det legges nytt tak på Verran Helsetun, som finansieres som et eget prosjekt. e) Det etableres undervisningslokaler for flyktningetjenesten ved Verraparken fra 10 august f) Det gjennomføres en nødvendig prosess for at Kulturskolen kan integreres i Malm Oppvekstsenter fra det tidspunkt at dette tas i bruk. Effektene av dette og tilhørende tiltak fremmes som egen sak for kommunestyret. Dette er etter de vurderinger rådmannen gjør, den beste samlede løsningen, og som først og fremst sikrer en fullverdig utbygging av Malm Oppvekstsenter som er fremtidsrettet og som legger til rette for et godt lærings- og arbeidsmiljø for både barnehagebarn, skole elever og ansatte. Et rehabiliteringsprosjekt for under etasjen ved Folla skole gjør at radon problematikken løses og man får etablert og fremtidsrettede undervisningslokaler for fysikk og formingsfagene. I tillegg forbedres arbeidsmiljøet for både elever og ansatte gjennom at undervisningsbygget ventileres og har tilgang til en heis. Samlet sett bidrar dette til et betydelig løft for oppvekstområdet og underbygger kommunestyrets klare vedtak om å legge til rette for to fullverdige skoler i kommunen. De beskrevne tiltak på helsetunet vil også gi gode bidrag til bomiljøet ved Sykeheimen, både i kraft av uteplass og nytt inventar. Rådmannen minner avslutningsvis om at det er spenning knyttet til den forestående anbudsprosess og resultatet av denne. Dersom kostnadsrammene i anbudene overstiger de avklarte rammer i denne saken, vil saken måtte fremmes for ny politisk behandling. Rådmannens forslag til vedtak Kommunestyret godkjenner: 1. En endelig investeringsramme for utbygging av prosjekterte Malm Oppvekstsenter innenfor er ramme på 89,00 mkr, som beskrevet i dette saksfremlegget 2. En investeringsramme til rehabilitering som beskrevet i dette saksfremlegget ved Folla skole på 4,80 mkr 3. Det gjennomføres et prosjekt ved Verran Helsetun og Sykeheimen tilsvarende kr Dette finansieres ved at vedtatte investeringsramme for terasse i 2013, og ubrukte bevilgning på kr videreføres i 2014 med kr Det gjennomføres et prosjekt for legging av nytt tak med nye takrenner og nedløp på Verran helsetun, innenfor en ramme på 1,04 mkr. Dette innarbeides i budsjettjustering i juni Det gjennomføres et samlet anbud for pkt. 1, 2 og 4, med felles byggeledelse. Behandling i Formannskapet

53 Karin Widegren (SP) bad om at hennes habilitet ble vurdert, sett i lys av at hun er driftsleder ved Malm Skole. Formannskapet fant Widegren å være habil, og hun deltok i behandlingen av saken. Rådmannens forslag til vedtak Kommunestyret godkjenner: 1. En endelig investeringsramme for utbygging av prosjekterte Malm Oppvekstsenter innenfor er ramme på 89,00 mkr, som beskrevet i dette saksfremlegget 2. En investeringsramme til rehabilitering som beskrevet i dette saksfremlegget ved Folla skole på 4,80 mkr 3. Det gjennomføres et prosjekt ved Verran Helsetun og Sykeheimen tilsvarende kr Dette finansieres ved at vedtatte investeringsramme for terasse i 2013, og ubrukte bevilgning på kr videreføres i 2014 med kr Det gjennomføres et prosjekt for legging av nytt tak med nye takrenner og nedløp på Verran helsetun, innenfor en ramme på 1,04 mkr. Dette innarbeides i budsjettjustering i juni Det gjennomføres et samlet anbud for pkt. 1, 2 og 4, med felles byggeledelse. Torgeir Skevik (V) fremmet følgende alternative forslag til vedtak: 1. En endelig investeringsramme for utbygging av prosjekterte Malm Oppvekstsenter innenfor er ramme på 88,00 mkr, som beskrevet i dette saksfremlegget 3. Det gjennomføres et prosjekt knyttet til uteareal på helsetunet med et øvre tak på 3,4 mkr, inneholdende terrasse utenfor dagligstua og sansehage utenfor sørdelen av bygget. Rådmannen får i oppdrag å utrede om prosjektet kan tilstås finansiering som uteareal og fellesareal innenfor Husbankens ordninger, noe som kan inntil 55 % tilskudd. 4. Det gjennomføres et prosjekt for legging av nytt tak med nye takrenner og nedløp på Verran helsetun, innenfor en ramme på 1,04 mkr. Dette finansieres innenfor opprinnelig budsjettramme på 93,8 mkr. 5. Det gjennomføres et samlet anbud for pkt. 1, 2,3 og 4, med felles byggeledelse. Avstemmingsrekkefølge: Pkt. 1 Rådmannens forslag vedtatt mot 2 stemmer Pkt. 2 Enstemmig vedtatt Pkt. 3 Rådmannens forslag vedtatt mot 2 stemmer Pkt. 4 - Rådmannens forslag vedtatt mot 2 stemmer Pkt. 5 Rådmannens forslag vedtatt mot 2 stemmer Vedtak i Formannskapet Kommunestyret godkjenner: 1. En endelig investeringsramme for utbygging av prosjekterte Malm Oppvekstsenter innenfor er ramme på 89,00 mkr, som beskrevet i dette saksfremlegget 2. En investeringsramme til rehabilitering som beskrevet i dette saksfremlegget ved Folla skole på 4,80 mkr 3. Det gjennomføres et prosjekt ved Verran Helsetun og Sykeheimen tilsvarende kr Dette finansieres ved at vedtatte investeringsramme for terasse i 2013, og ubrukte bevilgning på kr videreføres i 2014 med kr Det gjennomføres et prosjekt for legging av nytt tak med nye takrenner og nedløp på Verran helsetun, innenfor en ramme på 1,04 mkr. Dette innarbeides i budsjettjustering i juni Det gjennomføres et samlet anbud for pkt. 1, 2 og 4, med felles byggeledelse.

54 /////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// Behandling i Kommunestyret Karin Widegren bad om at hennes habilitet ble vurdert, da hun er driftsleder ved Malm skole. Kommunestyret fant henne å være habil. Anders Lindstrøm bad om at hans habilitet ble vurdert, da han er driftsleder ved Strandveien barnehage. Kommunestyret fant at Lindstrøm var habil. Rådmannen gjorde oppmerksom på en feil i saksfremleggets innledning. Korrekt sitat fra vedtatte budsjettkommentarer er: Kommunestyret forutsetter at man innenfor rammen på 93,8 millioner finner rom for utbyggingen av Malm oppvekstsenter, rehabilitering av Folla skole samt bygging av terrasse og rehabilitering av tak ved Helsetunet. Universell utforming skal vektlegges i alle prosjektene. Rådmannen delte ut et notat vedr. de muligheter og formalkrav som er knyttet til et samarbeid med Husbanken vedr. utbedringstilskudd. Forslag fra Karin Widegren (SP+FrP): Kommunestyret godkjenner: 1. En endelig investeringsramme for utbygging av prosjekterte Malm Oppvekstsenter innenfor er ramme på 89,00 mkr, som beskrevet i dette saksfremlegget 2. En investeringsramme til rehabilitering som beskrevet i dette saksfremlegget ved Folla skole på 4,80 mkr 3. Det gjennomføres et prosjekt ved Verran Helsetun og Sykeheimen tilsvarende kr bestående av en terrasse over inngangspartiet innenfor en ramme på kr og etablering av en forbedret uteplass i sør mot Bratreit inklusive elementer som kan inngå i en fremtidig sansehage innenfor en ramme på Dette finansieres ved at vedtatte investeringsramme for terrasse i 2013, og ubrukte bevilgning på kr videreføres i 2014 med kr Det forutsettes i tillegg innvilget et tilskudd fra Husbanken på kr Rådmannen bes komme tilbake til kommunestyret med en sak hvor finansiering av inventar til sykeheimen og riving av gammel prestebolig inngår. 5. Det gjennomføres et prosjekt for legging av nytt tak med nye takrenner og nedløp på Verran helsetun, innenfor en ramme på 1,04 mkr. Dette innarbeides i budsjettjustering i juni Det gjennomføres et samlet anbud for pkt. 1, 2,3 og 4, med felles byggeledelse. Odd Vidar Vandbakk (V) fremmet følgende forslag: Investeringer Verran helsetun, Folla skole og Malm oppvekssenter. Forslag fra Verran Venstre i kommunestyremøtet Terrasse utenfor dagligstua på sykeheimen og uteområde (sansehage) kr Verran helsetun inkludert området rundt alderspensjonatet 2. Tak Verran helsetun kr Folla skole (løse radonutslippene, rehabilitere skolekjøkken og andre prioriterte tiltak) kr Malm oppvekstsenter kr

55 Sum kr Det søkes om tilskudd fra Husbanken til sansehage i sør og terrasse utenfor dagligstua på sykeheimen. Disse investeringene kan også utløse tilskudd fra Husbanken. Husbanken beskriver i mail av 13. mai: Tilskudd i sykeheimssammenheng knyttet til oppgradering/ombygging for å få to mer hensiktsmessige fellsesareal, terrasse tilknyttet dette eller terrasse alene, vil kunne utløse tilskudd. Når Husbanken bevilger tilskudd, utløser dette 55% tilskudd av godkjente kostnader. 6. Det søkes om spillemidler ballbinge Malm oppvekstsenter. 7. Ved en eventuell tildeling av tilskudd fra Husbanken og spillemidler, går dette inn som økte bevilgninger til Malm oppvekstsenter. 8. Det gjennomføres et felles anbud på punktene 1, 2, 3 og Anbudsprosessen må foregå på en profesjonell måte. Hvis Verran kommune ikke innehar tilstrekkelig kompetanse for å kjøre en profesjonell anbudsprosess, søkes bistand fra profesjonelle aktører. Anbudsprosessen bør foregå slik at det først sendes ut anbud på hva vi ønsker å få utført innenfor rammen. En eventuell reduksjon av innhold i de forskjellige prosjektene, foretas først etter at anbud og forhandlinger er gjennomført. Avstemmingsrekkefølge: Formannskapets innstilling: Falt fikk ingen stemmer Det ble estemt alternativt mellom forslag fra Venstre og forslag fra SP/FrP. Forslaget fra V fikk stemmer, og forslaget FRA sp/frp fikk 13 stemmer. Vedtak i Kommunestyret En endelig investeringsramme for utbygging av prosjekterte Malm Oppvekstsenter innenfor er ramme på 89,00 mkr, som beskrevet i dette saksfremlegget 2. En investeringsramme til rehabilitering som beskrevet i dette saksfremlegget ved Folla skole på 4,80 mkr 3. Det gjennomføres et prosjekt ved Verran Helsetun og Sykeheimen tilsvarende kr bestående av en terrasse over inngangspartiet innenfor en ramme på kr og etablering av en forbedret uteplass i sør mot Bratreit inklusive elementer som kan inngå i en fremtidig sansehage innenfor en ramme på Dette finansieres ved at vedtatte investeringsramme for terrasse i 2013, og ubrukte bevilgning på kr videreføres i 2014 med kr Det forutsettes i tillegg innvilget et tilskudd fra Husbanken på kr Rådmannen bes komme tilbake til kommunestyret med en sak hvor finansiering av inventar til sykeheimen og riving av gammel prestebolig inngår. 5. Det gjennomføres et prosjekt for legging av nytt tak med nye takrenner og nedløp på Verran helsetun, innenfor en ramme på 1,04 mkr. Dette innarbeides i budsjettjustering i juni Det gjennomføres et samlet anbud for pkt. 1, 2,3 og 4, med felles byggeledelse. ///////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

56 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2012/ Saksbehandler: Kjell Arne Furunes, Ansvarlig leder: Kjell Arne Furunes, Rådgiver skole - barnehage Godkjent av: Jacob Br. Almlid, Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Oppvekst, Kultur og Idrett 13/ Formannskapet 163/ Kommunestyret 84/ Utbygging av barnehage i Malm Vedlegg 1 Høring barnehage 2 Høring vedrørende ny barnehage på Malm. 3 Høringsuttalelse Malm skole 4 Høringsuttalelse fra personalet i Strandveien barnehage 5 Høringsuttalelse ifht ny barnehage 6 Høringssvar barnehage Fagforbundet ved Malm Skole 7 Høringssvar barnehage 8 Svar Høring Barnehage 9 Høringsuttalelse fra Samarbeidsutvalget i Strandveien barnehage 10 Samlet høringsdokument 11 Kostnadskalkyler alternativ A4 og B4 Saksopplysninger 1. Mandat Kommunestyret har vedtatt at det skal utredes muligheten for og kostnadene knyttet til en ombygging/nybygging av barnehage i Malm. Bakgrunnen for dette er ønsket om å sørge for balanse

57 mellom etterspørsel og tilbud mht. barnehageplass. Den struktur kommunen de seneste årene har hatt med en barnehagedrift fordelt på 3 lokaliteter tilfredsstiller ikke dagens krav verken til å skape rammer for en kvalitativ barnehage eller til en økonomisk gunstig drift. En fremtidig barnehage (kommunal) i Malm skal enten lokaliseres i Strandveien eller i tilknytning til og en del av Malm oppvekstsenter (Malm skole). Kommunen har videre invitert Malmlia Barnehage til å ta del i utredningen, og om ønskelig fra Malmlia sin side "inngå" i den fremtidige kommunale barnehage. Verran kommune er meget godt fornøyd med den måten Malmlia Barnehage driver sin barnehage, og har derfor ingen ambisjoner om å bidra til at denne barnehagen avvikler sin drift. Men, sett i lys av dagens og fremtidige krav til arealer, (inne og ute), økonomi etc. har kommunen tilbudt Malmlia å delta i arbeidet og på fritt grunnlag vurdere en sammenslåing med den kommunale barnehagen. 2. Konsulentgruppe Rådmannen har med bakgrunn i kommunestyrets bestilling engasjert en planleggingsgruppe bestående av: Norconsult AS SilHuett arkitekter AS Plan Consult AS Ryjord AS Bakgrunnen for valget av denne prosjekteringsgruppen er at dette er samme gruppe som har utredet byggetrinn 1 ved Malm skole, og var våren 2013 i ferd med å ferdigstille prosjekteringen av byggetrinn 2. Videre prosjektering av byggetrinn 2 ble stoppet i påvente av en utredning av en barnehageutbygging. Utredning av barnehage er derfor kontraktuelt ett tillegg til allerede inngått kontrakt om prosjektering av byggetrinn 2. Forprosjektet ble av konsulentgruppen levert til Verran kommune som forutsatt den Det har vært nødvendig å kvalitetssikre dette noe etter denne tid, slik at endelig forprosjekt ble levert fra konsulentgruppen den Utredning - alternativer Etter bestilling fra Verran kommune er følgende hoved/under prosjekter utredet: Alternativ A: Alternativ A1: Alternativ A2: Alternativ A3: Alternativ A4: Alternativ B: Alternativ B1: Alternativ B2: Alternativ B3: Alternativ B4: Malm skole (Malm Oppvekstsenter) Barnehage med 5 avdelinger, (rehab. av ungdomsskole) Barnehage med 6 avdelinger, inkl. Malmlia. (rehab. av ungdomsskole) Barnehage med 6 avdelinger, inkl. Malmlia. nybygg) Barnehage med 5 avdelinger (nybygg) Strandveien Barnehage med 5 avdelinger (rehab. + nybygg) Barnehage med 6 avdelinger, inkl. Malmlia (rehab. + nybygg) Barnehage med 6 avdelinger, inkl. Malmlia (nybygg) Barnehage med 5 avdelinger (nybygg) 3.1. Utbygging ved Malm skole Malm oppvekstsenter Dette alternativet tar utgangspunkt i at en barnehage bygges i sammenheng med utbygging av byggetrinn 2 ved Malm skole, videre at det tar utgangspunkt i en rehabilitering av ungdomsskolen til fremtidig barnehagelokale. Tilgjengelig tomt ved Malm skole er i minste laget for både en utbygging av byggetrinn 2 inkl. hall og en utbygging av en barnehage med enten 5 eller 6 avdelinger. Derfor er det påkrevd å innløse to

58 naboeiendommer. Anslagsvis er kostnadene til en slik innløsning anslått til 2,0 mkr (kommer som tillegg til kostnader oppgitt i prosjekteringsgruppens oversikter) Kostnader: Alternativ A1 kr (5 avdelinger og rehab. U-skole) Alternativ A2 kr ,- (6 avdelinger (inkl. Malmlia)+ rehab. U-skole) Alternativ A3 kr ,- (6 avdelinger (inkl. Malmlia) nybygg) Alternativ A4 kr ,- (5 avdelinger nybygg) I tillegg vil de forskjellige alternativene gi litt forskjellig innvirkning for byggetrinn 2 Malm skole. Det forutsettes i alle disse alternativene at det etableres en egen administrasjonsfløy for Malm oppvekstsenter (skole og barnehage, SFO). Disse alternativene viser at alternativ A3 og A4 med nybygg er de billigste, hhv. 3,25 og 3,9 mkr billigere enn alternativ A2 og A1 (de sammenlignbare mht. ant. avdelinger) Utredningen viser at de laveste investeringskostnadene får vi når dagens ungdomsskole rives og det bygges nytt. I tillegg vil nybygg også gi en bedre tilnærming mht. utforming av arealene Utbygging i Strandveien Alternativet tar utgangspunkt i utbygging på dagens tomt i Strandveien, dvs. at den kommunale nærliggende tomt (tidligere garasjeanlegg) stilles til rådighet for prosjektet. De forskjellige alternativene tar også utgangspunkt i at Malmlia Barnehage kan inngå. Kostnader: Alternativ B1. kr ,- (5 avdelinger rehab. og nybygg) Alternativ B2 kr ,- (6 avdelinger rehab. og nybygg) Alternativ B3 kr ,- (6 avdelinger nybygg) Alternativ B4 kr ,- (5 avdelinger nybygg) Nybygg er også billigst i Strandveien. B3 er 2,47 mkr. billigere enn B2 (6 avdelinger), og B4 er 2,3 mkr. billigere enn B1 (5 avdelinger). Oppsummering Det er noe billigere å bygge nytt i Strandveien foran på Malm skole; B3 er 4,0 mkr. billigere enn A3 (med 6 avdelinger), og B4 er 3,6 mkr. billigere enn A4 (med 5 avdelinger). På Malm skole kommer i tillegg kostnader til erverv av naboeiendommer (Senteret og boligeiendom), stipulert til 2,0 mkr. Kostnader i forbindelse med eventuell riving er innkalkulert. Det er avklart at en utbygging i alternativ B3 eller B4 kan gjennomføres mens man har ordinær drift i dagens lokaler, som da forutsettes revet etter ferdigstillelse av den nye barnehagen. Dette er et vesentlig moment, da kostnadene knyttet til etablering av en midlertidig barnehage vil være betydelige. 4. Utredning av Malm oppvekstsenter En egen arbeidsgruppe bestående av rådgiver oppvekst og driftsleder (rektor) ved Malm skole og driftsleder (styrer) i Strandveien barnehage har utredet hva et oppvekstsenter er, og hvordan dette kan etableres ved Malm skole. I tillegg har gruppen vurdert om det er hensiktsmessig og effektivt å organisere skole og barnehage i Malm under paraplyen Oppvekstsenter dersom en utbygging av barnehage skjer i Strandveien. Utredningen vedlegges i sin helhet saken til behandlingen. En viktig målsetning for å utrede et oppvekstsenter og en felles utbygging med basis i Malm skole, er å få en vurdering av:

59 Hva er et oppvekstsenter Pedagogiske fordeler/utfordringer Samspillet mellom barnehage og skole Driftsøkonomi Felles arealer (bruk av arealer) Generell vurdering av fordeler og bakdeler Fra utredningen gjengis følgende: 4 Oppsummering konklusjoner I utredningen tegnes organisasjonen Malm oppvekstsenter, som består av Malm skole, SFO og Malm barnehage (Strandveien barnehage), samlokalisert i ny og/eller rehabilitert bygningsmasse på Malm skole. Malm oppvekstsenter består av i alt 5 avdelinger: barnehagen, klassetrinn, klassetrinn, klassetrinn og SFO. Malm oppvekstsenter har en felles driftsleder administrativ og pedagogisk leder. Ledergruppen består av driftsleder og 5 avdelingsledere. Ved denne organiseringen oppnås en enhetlig ledelse for hele oppvekstområdet, med fokus på helhet og sammenheng i oppvekstmiljø og opplæring. Kompetanseledelse og felles standarder for kvalitet og utvikling. Effektivisering av personalressurser og -kostnader er anslått til ca i forhold til dagens personalkostnader i barnehage, skole og SFO. Et felles "språksenter" for norskopplæring og morsmålstrening for barn og elever med annet morsmål enn norsk eller samisk. Sikrer barnehagen og skolen gode og hensiktsmessige rom og utearealer til fleksibel bruk og fysisk aktivitet. Det oppnås særlig stor positiv effekt av å samle alle barnehageavdelingene under "ett tak" i hensiktsmessige bygninger. Det er mulig å etablere oppvekstsenter av barnehagen og skolen selv om barnehagen bygges ut i Strandveien. De positive kostnadseffektene av samlokalisering reduseres da noe. Organisering i oppvekstsenter ved utbygging av barnehagen i Strandveien i varetar felles ledelsesstruktur, overordnet pedagogisk plattform og pedagogisk utvikling. 5. Malmlia Barnehage Verran kommune valgte å invitere styret, ledelse og ansatte i Malmlia Barnehage til å delta i og få innsyn i utredningene og forprosjektet. Videre har det vært en orientering om regelverket og avtaleverket knyttet til en eventuell kommunal overtagelse av en privat barnehage. Styret i Malmlia barnehage valgte allerede i slutten av august å informere kommunen om at de ikke ønsket å vurdere nærmere en mulig sammenslåing. Dette var noe overraskende for kommunen, da det på dette tidspunktet ikke forelå et ferdig forprosjekt og dermed heller ikke et grunnlag for å vurdere dette grundig. Rådmannen har derfor invitert og gjennomført et møte med Malmlia Barnehage den Kommunen har sendt over et komplett forprosjekt til Malmlia, slik at vi sikrer at de har nødvendig og god innsikt i prosjektet. Malmlia Barnehage utgjør et kvalitativt godt tilbud innenfor sektoren, og representerer en valgfrihet for foreldre som søker barnehageplass, og Verran kommune har ingen ambisjon om å innlemme denne barnehagen i den kommunale barnehagen mot Malmlia sin vilje. Imidlertid må kommunen forsikre seg om at Malmlia har innsikt i dette prosjektet, da en realisering av prosjektet vil medføre en effektivisering av den kommunale barnehagen, og dermed også reduseres grunnlaget for beregning av kommunalt driftstilskudd til private barnehager i fremtiden, og dette kan innvirke på Malmlia sitt økonomiske fundament.

60 6. Oppsummering av høring Det ble invitert til åpent informasjon om forprosjektet på Malm skole, og forprosjektet til ny barnehage i Malm ble lagt ut til høring og offentlig ettersyn med svarfrist Alle formelle høringsparter ble invitert ved eget brev og det ble invitert til åpen høring via kommunens hjemmeside. Innen fristen har det kommet 9 uttalelser: Alle uttalelsene tilkjennegir støtte for en ny barnehage i Malm. Rådet for funksjonshemmede i Verran, tar ikke stilling til plassering av den nye barnehagen i Malm, men de anbefaler å bygge nytt da rådet ser det lettere å oppnå universell utforming i et nybygg. Rådet for funksjonshemmede ønsker å bli tatt med på råd i prosessen med utforming av ny barnehage. Utdanningsforbundet Verran, peker i sin uttalelse på at det ved bygging og drift av en ny barnehage må legges avgjørende vekt på pedagogisk kvalitet i tilbudet, og de er bekymret for at pedagogisk diskusjon om innhold skal tape i en økonomisk vurdering. Utdanningsforbundet peker videre på det store antallet barn på et begrenset areal dersom ett av alternativene for utbygging på Malm skole velges. Utdanningsforbundet Verran, klubben ved Malm skole, er svært bekymret for elevenes trivsel på et lite egnet uteområde i en langvarig byggeperiode ved skolen. Klubben peker også på at for Malm skole har byggetrinn 2 høyest prioritet. Mangel på spesialrom vanskeliggjør undervisningen og mulighetene for å nå kompetansemålene i Kunnskapsløftet i enkelte fag. Samarbeidsutvalget ved Malm skole, peker også på at byggetrinn 2 må få prioritet. I en eventuell samlokalisering av skole og barnehage er det viktig at utearealet blir stort nok og tilrettelagt for ulike aktiviteter. Samarbeidsutvalget i Strandveien barnehage, går inn for å bygge ny barnehage i Strandveien. Av argumenter for dette; peker de spesielt på: Det billigste alternativet, den beste tomta, større uteområde med tilgang til naturlige uteareal, og bedre parkeringsmuligheter Skepsis til at barna skal være 15 år på samme område (skolen) Uteområdet mindre utsatt for slitasje utenom åpningstida skoleområdet mer i bruk i fritida Personalet i SFO ved Malm skole, hadde helst sett at ny barnehage legges til Strandveien. Slik de imidlertid har forstått det, kan barnehagen også være en forutsetning for å få realisert byggetrinn 2, så da ønsker de nybygg på Malm skole. Personalet i Strandveien barnehage/fellesmøte klubbene i Utdanningsforbundet og Fagforbundet, går inn for ny barnehage i Strandveien. De framhever de samme argumentene som samarbeidsutvalget, og i tillegg peker de på: Mindre, tryggere og roligere omgivelser gir et bedre og mer oversiktlig miljø for de yngste barna og for de som trenger litt "ekstra" i hverdagen. Forskning som viser at små barn har det tryggest når det er færre voksne og et mindre miljø å forholde seg til. Det er gangavstand til skolen med alternative rom og til idrettsanlegg. 100 % styrer styrker det barnehagefaglige Det stilles spørsmålstegn ved reell innsparing ved å opprette oppvekstsenter. Foreldrerådet i Strandveien barnehage, går inn for utbygging i Strandveien. De ønsker et tydelig fysisk skille mellom barnehagen og skolen, og at barnehagebarna ikke skal bli eksponert for de "negative" sidene ved skolen, som f. eks. mobbing, ustabilt personale og skolestøy, for tidlig. I tillegg til den beste

61 tomta, peker foreldrerådet på mindre trafikk i hente-/bringesituasjonen i Strandveien. De er også redd for et sterkere skolepreg også i barnehagen ved samlokalisering med skolen. Foreldrerådet frykter at barnehagen vil tape kvalitet og særpreg ved større nærhet og mer samarbeid med skolen. De frykter også strammere økonomi og nedskjæring i personalet i barnehagen, og at det barnehagefaglige vil tones ned. Foreldre ved Malm skole, er opptatt av at Malm skole ferdigstilles med byggetrinn 2 og hall, og et ferdig uteområde som innbyr til aktivitet for elevene. Dersom det så skal bygges ny barnehage, bør den ligge i Strandveien. Det pekes på at det er et begrenset areal ved Malm skole, og plassering av barnehagen der berører naboeiendommer negativt. Trafikkmessig vil plassering av barnehagen ved skolen by på store utfordringer, bl.a. i "Haugenkrysset". Foreldrene er også opptatt av at barna skal vokse seg ut av barnehagen og inn i skolen, og at det da er uheldig at barnehagen og skolen ligger i samme bygningskompleks. Foreldrene er opptatt av at det nå må tas en endelig avgjørelse, slik at skolen kan ferdigstilles uten flere utsettelser, og uteområdet må gjøres ferdig. Dette vil gi et positivt bidrag til læringsmiljø og læringsresultater. De ber om at det i vurderingene legges vekt på hva som er best for barna/elevene. Vurdering 1. Kommentarer til høringsuttalelsene Ved utbygging til en 5- eller 6- avdelingsbarnehage, organisert i et oppvekstsenter, skal barnehagen ha sin styrer i 100 % stilling som ivaretar den pedagogiske ledelsen i barnehagen. I oppvekstsenteret blir en del av styrerens administrative oppgaver i en ren barnehage overført til driftsleder for oppvekstsenteret. Dette frigjør noe av styrerens kapasitet til felles administrative oppgaver i oppvekstsenteret. I utredningen av Malm oppvekstsenter er det tatt utgangspunkt i at overordnet økonomiansvar for skole, barnehage og SFO legges til en felles driftsleder i oppvekstsenteret. Dette er etter rådmannens vurdering en naturlig del av et overordnet lederansvar, og fratar ikke barnehagen pedagogisk kompetanse og ledelse. I og med at økonomiansvar og -oppgaver overføres fra styrer til driftsleder, frigjøres en del av styrers kapasitet til fellesoppgaver. I utredningen er dette anslått til 40 % av styrerstillingen, og rådmannen støtter dette. Trafikkforholdene både i Bjørkanveien og spesielt i "Haugen-krysset" må tilrettelegges. Slike "Haugenkrysset" er utformet, tilfredsstiller dette heller ikke i dag sikkerhetshensyn til trafikk på Bjørkanveien, og Verran kommune vil ta initiativ overfor Statens vegvesen for å få endret på dette. Et aktuelt tiltak kan være å innføre enveiskjøring fra "Haugen-krysset" mot Bjørkan. I Bjørkanveien vil det være nødvendig å innføre redusert fart/ev. fartsreduserende tiltak. I forprosjektet er det skissert ei sikker innkjøring, korttidsparkering og utkjøring, uten ryggesone, ved henting og bringing i barnehagen. Flere av høringsuttalelsene omtaler tomtearealet for barnehage ved Malm skole og forhold omkring sjenerende støy. Barnehageloven stiller krav til størrelse på utendørs leikeareal, og dette kravet er oppfylt i planen. For skolen er det en veiledning om størrelsen på utearealet. Skolens uteareal er av planleggingsgruppen vurdert å være tilstrekkelig, gitt en organisering som vist i planen. Rådmannen deler denne vurderingen. Tomta i Strandveien er omtrent 700 m 2 større. I planen er det vist at utearealet i barnehage bygd ved skolen og i Strandveien kan gis like god utforming og tilrettelegging for leik og aktiviteter. Ved skolen vil i tillegg barnehagen ha tilgang til hele skolens uteområde i perioder når det er i lite bruk av skolens elever. Barnehagens uteareal vil gjensidig være tilgjengelig for skoleelever under tilsyn. Utearealene er fysisk atskilt av gjerder med port.

62 Ny bygningsstandard (etter rehabilitering eller ved nybygg) er støyreduserende. Bygningene vil naturlig skjerme barnehagens uteareal fra skolen. Uteområdet og barnehagen vil bli støyskjermet mot fylkesveg 720. Trafikk i Bjørkanveien vil ha samme støypåvirkning i barnehagens- og i skolens uteområde. Foreldrerådet i Strandveien barnehage vil skåne barna for "negativ" skolepåvirkning som f. eks. mobbing, ved å gå inn for at barnehagen bygges i Strandveien. Her er det viktig å være klar over at mobbing foregår også i barnehagen, og både barnehagen og skolen arbeider aktivt for å skape et godt miljø der mobbing er redusert til et absolutt minimum. Gjennom handlingsplan mot mobbing har skoler og barnehager i Verran null-toleranse mot mobbing. Arbeidet med et godt og trygt miljø er en viktig samarbeidsarena med foreldrene både i barnehagen og i skolen. 2. Økonomi Ut fra planleggingsgruppens utredning er det liten tvil om at å bygge ny barnehage er rimeligere enn en kombinasjon av rehabilitering og nybygg, både ved Malm skole og i Strandveien. Det er 3,6 4,0 mkr. billigere å bygge nytt i Strandveien enn på Malm skole, og avhengig av om det bygges for 5 eller 6 avdelinger. En samlet utbygging av Malm skole 2 og barnehage vil også gi prisreduksjon framfor en utbygging i flere etapper. Planleggingsgruppens utredning inkluderer denne forutsetningen. Det endelige resultatet vil en først vite når anbudsrunden er avsluttet. Dersom barnehagen bygges ved Malm skole, kan dagens barnehage i Strandveien gå som normalt fram til innflytting i de nye lokalene. Det samme er tilfelle ved nybygging i Strandveien, men dersom et alternativ med rehabilitering og nybygg i Strandveien velges, må dagens 2 barnehageavdelinger flyttes over i midlertidige lokaler i byggeperioden. Den enkleste måten å skaffe midlertidige lokaler er ved å leie inn en brakkerigg. Dette medfører en vesentlig kostnad. Tilgjengelig tomt for en midlertidig barnehage vil være på nabotomta, og med adgang til eksisterende uteområdet. Dette vil være "på en byggeplass", og vil medføre svært store utfordringer for den daglige drifta. Rådmannen legger til grunn at det ved etablering av et oppvekstsenter med Malm skole og barnehagen samlokalisert med Malm skole, gis en betydelige effektiviseringsgevinst på bemanning. I rådmannens forslag til driftsbudsjett og økonomiplan er denne effekten beregnet til kr i 2015 og kr pr. år fra 2016, forutsatt innflytting Tilsvarende effektiviseringsgevinst ved utbygging i Strandveien er beregnet til kr i 2015 og kr fra Bemanningsreduksjonen skyldes en mer fleksibel bruk av den faste bemanningen mellom avdelingene i barnehagen og mellom barnehagen og skolen ved permisjoner, sykdom og ferier for barn og ansatte. I rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan er det også angitt effektiviseringsgevinst på FDV ved de ulike utbyggingsalternativene i Strandveien og som en del av Malm oppvekstsenter. I økonomiplanperioden er ikke denne gevinsten særlig forskjellig ved de to hovedalternativene, i størrelsesorden ca. kr ved nybygg med 6 avdelinger og litt mindre ved nybygg med 5 avdelinger. Reduksjonen i FDV er litt større ved utbygging i Strandveien. Dette skyldes et litt mindre areal da det ikke skal foregå noen sammenknytning til en skoledel. 3. Konsekvenser for det kommunale tilskuddet til private barnehager I rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan er endringer i det kommunale tilskuddet til de private barnehagene beregnet for hvert alternativ, angitt i 1000 kr: Tiltak Beskrivelse 2014 Red. kost/økte A16-B1 A16-B2 Reduksjon kom. Tilskudd priv. BH Reduksjon kom. Tilskudd priv. inntekter 2014 Økte kostnader 2015 Red. kost./økte inntekter 2015 Økte kostnader 2016 Red. kost./økte inntekter 2016 Økte kostnader 2017 Red. kost./økte inntekter Økte kostnader

63 A16-B3 A16-B4 A17-A1 A17-A2 A17-A3 A17-A4 BH Reduksjon kom. Tilskudd priv. BH Reduksjon kom. Tilskudd priv. BH Reduksjon kom. Tilskudd priv. BH Reduksjon kom. Tilskudd priv. BH Reduksjon kom. Tilskudd priv. BH Reduksjon kom. Tilskudd priv. BH Som det framgår av denne tabellen reduseres tilskuddet til de private barnehagene betydelig ved etablering av ny barnehage på grunn av kostnadsreduksjon knyttet til bemanning og FDV. Reduksjonen i tilskudd/redusert utgift for kommunen er størst ved etablering av oppvekstsenter. For Follafoss barnehage betyr dette kr i årlig redusert inntekt fra Oppsummering økonomi I sum gir de vurderte alternativene i Strandveien opp mot bygging ved Malm skole, med etablering av oppvekstsenter, en netto reduksjon i driftsutgifter på kr i 2015 og kr i 2016 ved bygging og etableringa av oppvekstsenter. Da er ordinære driftsutgifter, FDV-kostnader, kommunalt tilskudd til private barnehager og finanskostnader tatt med. 5. Alternativ bruk av tomt og barnehagebygg i Strandveien ved bygging av ny barnehage ved Malm skole Tomta i Strandveien, dagens barnehage, er verdifull. Tomteverdien er anslått til kr Verdi på dagens barnehagebygg (tomt + bygg) anslås til kr Tilleggstomta anslås å ha en verdi på kr Grunnlag for anslagene er m 2 -pris for industritomt på Tjuin. Dette er midler som kan legges inn som egenkapital i framtidige investeringsprosjekter. 6. Fordeler ved organisering i oppvekstsenter Rådmannen ser en rekke fordeler ved å organisere et oppvekstsenter bestående av Malm skole, barnehage og SFO, slik egen utredning viser: Klarere struktur mht. pedagogisk ledelse og kvalitetsledelse sammenheng, kontinuitet og progresjon for "hele" barnet, 0 16 år. Tidlig innsats. Lettere overgang fra barnehage til skole, og mellom trinnene i skolen. Barna kjenner bygninger og personale. Felles pedagogisk plattform barnehage skole SFO. Felles bruk av personale mellom barnehage og skole ved skiftende behov som permisjoner, sykmelding og ferier både for barn/elever og personale Felles "personalavdeling" gir et større faglig miljø, og muligheter for større faglig utvikling. Større mulighet for arbeidstilpasning Stordriftsfordeler i forhold til innkjøp og felles bruk av materiell og utstyr. Mange muligheter for felles bruk av rom (gymsal, kunst og handverk, naturfag, musikk), utearealer og alternative arenaer. Felles læremiddellager/læremiddelbank, IKT-ressurser til barnehage

64 Egen avdelingsleder for ungdomstrinnet gir større fokus på "Ungdomstrinn i utvikling", jf. St.m. 22: Motivasjon Mestring - Muligheter Felles "språksenter" for opplæring av barn og elever med annet morsmål enn norsk el. samisk Foreldrene får en "institusjon" å forholde seg til. Felles samarbeidsutvalg og foreldreutvalg - mer effektiv møtestruktur og medvirkning. Langsiktig perspektiv på foreldresamarbeid 7. Fordeler ved å bygge og drive barnehagen som egen driftsenhet i Strandveien Ved å etablere og drive barnehagen som egen driftsenhet er barnehagen et mindre og mer oversiktlig miljø for barn og ansatte Ei samling av alle barnehageavdelingene i den kommunale barnehagen i Malm vil styrke samarbeidet mellom avdelingene og bidra til pedagogisk utvikling på "barnehagens premisser" Det er enklere å etablere felles rutiner i en ensartet kultur En samlet barnehage vi gi en positiv økonomisk effekt på drift i forhold til dagens situasjon med barnehageavdelinger på flere lokaliteter Det kan etableres gode samarbeidsrelasjoner mellom barnehage og skole som gir grunnlag helhet og sammenheng i oppvekst og læring for barn i Malm 8. Oppsummering og konklusjon "Ny barnehage i Malm" som tilfredsstiller kommunestyrets bestilling gjengitt under "mandat" i dette saksframlegget, har vært gjenstand for en grundig behandling, både av ekstern planleggingsgruppe som har utredet i alt 8 bygningsalternativ med kostnadskalkyler, og av intern utredningsgruppe i forhold til en mulig organisering av oppvekstsenter. Rådmannens innstilling legges fram til politisk behandling i Komite Oppvekst, Kultur og Idrett, Formannskapet og Kommunestyret. Rådmannen vil samtidig invitere arbeidstakerorganisasjonene til informasjon og drøfting av innstillingen. Referat fra drøftingen vil bli lagt ved til videre behandling. Malmlia barnehage har fått frist til med å avgjøre om de ønsker å gå inn i en kommunal barnehage etter utbygging. Selv om det ikke foreligger et positivt svar fra Malmlia, finner rådmannen det ikke forsvarlig, sett i lys av en samlet vurdering av behov for stabil og god barnehagedekning i framtiden, å bygge kun 5 avdelinger. Rådmannen har vurdert alle sider ved saken og innspillene i høringen, og trekker sin konklusjon ut fra følgende: Bygging og drift av barnehage samlokalisert med Malm skole og organisert i oppvekstsenter med Malm skole og SFO, vil totalt sett gi en styrket pedagogisk sammenheng gjennom barnets oppvekst og læring. Organisering i et oppvekstsenter styrker den pedagogiske ledelse og -utvikling i barnehagen og skolen og er det beste grunnlaget for å utnytte den samlede kompetansen i barnehagen, skolen og SFO. Organisering i oppvekstsenter gir mulighet til å organisere et felles "språksenter" for barnehage og skole. Det vil styrke språkutviklingen for alle barn. Spesielt for barn med særskilte behov og for oppfølging og barn med annet morsmål enn norsk vil et språksenter med tilgang til spesialkompetanse, styrke utvikling og integrering. Bygging og drift av barnehage organisert i oppvekstsenter med skole og SFO, gir den beste driftsøkonomi, vurdert ut fra ordinære driftsøkonomi, FDV-kostnader, tilskudd til private barnehager og finanskostnader.

65 Rådmannens forslag til vedtak 1. Verran kommune bygger ny barnehage i Malm samlokalisert med Malm skole, etter alternativ A3 (med 6 avdelinger). 2. Malm oppvekstsenter, bestående av Malm skole, barnehagen og SFO, etableres fra det tidspunkt ny barnehage åpnes. Behandling i Komite Oppvekst, Kultur og Idrett Følgende notat fra rådmannen ble framlagt og gjennomgått for komiteen: Utbygging av barnehage i Malm. Notat til saken fra rådmannen, Rådmannen er kjent med at det i forbindelse med arbeid med budsjett 2014 og økonomiplan , drøftes om byggetrinn 2 ved Malm skole og hall kan utsettes i flere år. Ut fra tilstanden på de bygg som det da er snakk om å benytte midlertidig, har rektor ved Malm skole satt opp følgende om konsekvensene av ei utsetting av byggetrinn 2 og kroppsøvingslokaler: "All vann- og varmetilførsel til ungdomsskolen og gymsal kom tidligere fra fyrrom på barneskolen. Da dette ble fjernet, ble det lagt opp midlertidig vanntilførsel, varmetilførsel, strøm og brannanlegg. Dersom ungdomsskolen skal tas i bruk for flere år, må dette legges om. Det har over flere år vært problemer med varme til gymsal, og den har hver vinter vært stengt i perioder fordi det har vært for kaldt til å gjennomføre kroppsøving, under 10 grader. Det er fukt i kjeller som fører til at gulvet i gymsalen hver høst de siste tre årene, buler opp på ca. 1/3 av salens bredde over lenger tid. Det er til enhver tid dusjer som ikke virker, pr. i dag 2 av 12. I tillegg er det problemer med temperatur på vannet. Det er fuktskader i garderobeanlegg som gjør at murpuss flaker av. Rømningsvei fra gymsal er ikke ferdigstilt. Glassbyggerstein i vinduer er knust og vinduer kledd igjen med treplater. Malm skole har i perioder to elever som bruker rullestol og for disse er ikke garderoben tilgjengelig. Det er lovpålagt med tilgjengelighet til gymsal og garderober. Det er en utfordring også med tilgang til gymsal da det ikke finnes inngang for handicappede. Det er ikke ventilasjonsanlegg som fungerer hverken i gymsal, garderober eller undervisningsrom. Det er problemer med å lufte i mange av rommene da vinduene er så dårlige at de er skrudd igjen med vinkler eller at vindushåndtak er fjernet. Takene på byggene som har vært brukt til barnehage, u-trinn og gymsal er pappshingel fra 60-tallet og vi har lekkasjer ulike steder. Opprettelse av midlertidig sløydsal krever innvesteringer. Skolen hadde for to år siden tilsyn fra arbeidstilsynet på naturfagavdeling og sløydsal. Da ble begge avdelingene stengt og alt maskinelt utstyr i sløydsal ble ikke godkjent for bruk. Pga. dette har vi ikke i dag noe maskinelt utstyr. Innkjøp av nytt utstyr er lagt inn i byggetrinn 2. Det er også krav om eget maskinrom, sponavsug og nødstopp strøm for å kunne bruke så mye som ei sag. Det betyr at det må settes opp eget maskinrom i det rommet som eventuelt skal brukes som sløydsal. Skolen har i dag for lite rom. Dette fordi administrasjon og personalrom ble lagt inn i byggetrinn 1, noe det i utgangspunktet ikke var plass til. På ungdomstrinnet har vi to grupperom til fordeling på pr. tiden 74 elever. På barnetrinnet har vi 4 grupperom til 125 elever. Vi har i høst fått 7 fremmedspråklige elever som vi også trenger rom til for å ha norskundervisning. Dette tallet er i følge flyktningetjenesten, økende.

66 Uteområdet på skolen har over mange år vært lite tilfredsstillende. De siste to årene har elevene oppholdt seg på en byggeplass og området i skolegården har fått store skader etter å ha vært brukt som anleggsområde. Det vil ikke gi et aktivitetsskapende område for elevene å fylle igjen hull i asfalten og så plen i skråning mot gangvei. Vi har 200 elever fra 5 til 16 år som skal være ute over en time hver dag. Det er store forskjeller i behov for hva en elev på 5-6 år og ungdomsskoleelevene kan eller vil leike med. Slik det er i dag har vi lite å tilby av aktivitet, og på mange av områdene ser vi etter hvert at slitasjen er så stor at det skaper farlige situasjoner. Eks. rekkverk mot gangvei hvor det står opp påler som elevene kan falle mot, ødelagt skateboardrampe, klatrevegg hvor fallsikring ikke er tilfredsstillende m.m. Jeg vil invitere komite Oppvekst til å ta en tur i dagslys for å se på forholdene både inne og ute på skolen." Opplæringsloven 9-5 Skoleanlegga sier at "Kommunen skal sørgje for tenlege grunnskolar." Dette er vidare utdypa i 9a-2 Det fysiske miljøet: "Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane". Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndighetene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane. Alle elevar her rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar. Dersom ein elev eller forelder, eller eit av råda eller utvala ved skolen der desse er representerte, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøtilhve, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak". Læreplan L06 Kunnskapsløftet inneholder ikke spesifikke krav til undervisningsrom og utstyr. Læreplanen beskriver kompetansemål for elevene etter 2. klasse, 4. klasse, 7. klasse og 10. klasse. Det er helt nødvendig å ha "spesialrom" med nødvendig teknisk utstyr for å kunne gi elevene mulighet for å nå kompetansemålene. Det tekniske utstyret bør også ha sin faste plass i eget rom. Det er uhensiktsmessig å flytte rundt på musikkinstrumenter, sager og annet teknisk utstyr i et skoleanlegg. Av Opplæringsloven følger at kommunen som skoleeier skal gjennom tilrettelegging av rom og utstyr legge til rette for at elevene kan nå kompetansemålene i læreplanen. Arbeidstilsynet gir pålegg i forhold til teknisk standard på utstyret og rutinene for bruk. Behov for spesialrom med teknisk utstyr gjelder for fagene: Kunst og handverk, mat og helse, musikk, kroppsøving og naturfag. I byggetrinn 1 har Malm skole rom for deler av kunst- og handverksfaget, mat og helse og naturfag, men ikke for tre og metallbearbeiding i kunst- og handverksfaget, musikk og kroppsøving. På disse områdene kan ikke skolen pr. i dag gi elevene mulighet for å nå kompetansemålene. Det foreligger tekniske rapporter som støtter rektor ved Malm skole's beskrivelse av status ved de eksisterende bygg. Å ta disse i bruk igjen til ordinær virksomhet betyr større investeringer i rehabilitering. Vedtak i Komite Oppvekst, Kultur og Idrett Rådmannens forslag til vedtak ble vedtatt med 4 mot 2 stemmer. 1. Verran kommune bygger ny barnehage i Malm samlokalisert med Malm skole, etter alternativ A3 (med 6 avdelinger).

67 2. Malm oppvekstsenter, bestående av Malm skole, barnehagen og SFO, etableres fra det tidspunkt ny barnehage åpnes. /////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// Behandling i Formannskapet Karin Widegren bad om at hennes habilitet ble vurdert, da hun er driftsleder ved Malm skole. Formannskapet vurderte dette, og fant at Widegren var inhabil, og hun fratrådte formannskapets videre behandling av saken. Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Formannskapet innstiller til kommunestyret: 1. Verran kommune bygger ny barnehage i Malm samlokalisert med Malm skole, etter alternativ A3 (med 6 avdelinger). 2. Malm oppvekstsenter, bestående av Malm skole, barnehagen og SFO, etableres fra det tidspunkt ny barnehage åpnes. /////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// Behandling i Kommunestyret Anders Lindstrøm (AP) bad om at hans habilitet ble vurdert, sett i lys av at han innehar stillingen som driftsleder ved Strandveien barnehage. Kommunestyret fant Lindstrøm inhabil, og han fratrådte kommunestyrets videre behandling av denne saken. Vararepresentant Andre Aarmo tiltrådte kommunestyret under behandlingen av denne saken. Karin Widegren (SP) bad om at hennes habilitet ble vurdert, sett i lys av at hun innehar stillingen som driftsleder ved Malm skole. Kommunestyret fant Widegren inhabil, og hun fratrådte kommunestyrets videre behandling av denne saken. Vararepresentant Hege Ericson tiltrådte kommunestyret under behandlingen av denne saken. Dag Ivar Borg(AP) fremmet følgende tilleggsforslag: "I forbindelse med grunnerverv av privateiendom/ bolig for utbygging av oppvekstsenter, skal Verran kommune legge til rette for at grunneiers interesse blir ivaretatt på best mulig måte. Det bør så tidlig som mulig startes dialog og forhandlinger om overtakelse av eiendommen, og det skal tilstrebes å få til en minnelig avtale". Votering: Formannskapet sitt forslag til vedtak med et nytt tilleggspunkt 3, ble enstemmig vedtatt: Vedtak i Kommunestyret

68 1. Verran kommune bygger ny barnehage i Malm samlokalisert med Malm skole, etter alternativ A3 (med 6 avdelinger). 2. Malm oppvekstsenter, bestående av Malm skole, barnehagen og SFO, etableres fra det tidspunkt ny barnehage åpnes. 3. I forbindelse med grunnerverv av privateiendom/ bolig for utbygging av oppvekstsenter, skal Verran kommune legge til rette for at grunneiers interesse blir ivaretatt på best mulig måte. Det bør så tidlig som mulig startes dialog og forhandlinger om overtakelse av eiendommen, og det skal tilstrebes å få til en minnelig avtale. ///////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

69

70 TEGNFORKLARING AREALFORMÅL (Pbl 12-5) BEBYGGELSE OG ANLEGG (Pbl 12-5 nr. 1) B1_2 Boligbebyggelse O1_2 Skole SAMFERDSEL OG TEKNISK INFRASRUKTUR (Pbl 12-5 nr. 2) V1_2 Kjøreveg HENSYNSSONER ( Pbl 12-6) Frisikt (Pbl 11-8a) JURIDISKE LINJER OG PUNKTSYMBOLER Planens begrensning Formålsgrense Byggegrense Regulert tomtegrense Regulert senterlinje veg Frisiktslinje i vegkryss Regulert kant kjørebane Bygninger som inngår i planen Bygninger som forutsettes fjernes Avkjørsel Plan er tegnet i sosiversjon 4.5 GRUNNKART: Kartgrunnlag i M: 1:1 000 (FKB B) Ekvidistanse 1m Kotelinje Veg og matrikkeldata Kartmålestokk 1:500 Verran kommune ENDRING del av reguleringsplan (planid 2003/002) Område ved skolen MED TILHØRENDE REGULERINGSBESTEMMELSER Kartblad: EUREF89 Kartprodusent: Oppm. avd. SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN SAKS- NR. DATO SIGN. Revisjoner (retting tegnforklaring) Kommunestyrets vedtak: 3. gangs behandling i det faste utvalget for plansaker Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling i det faste utvalget for plansaker Offentlig ettersyn fra... til gangs behandling i det faste utvalget for plansaker Kunngjøring av oppstart av planarbeidet PLANEN UTARBEIDET AV: Plan & utvikling PLANNR A.P.R. Dato: SAKSBEH

71 Verran kommune 7790 MALM Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 2014/ / Ivar Guntvedt Verran - Fylkeskommunens uttalelse til reguleringsendring for område ved Malm skole. Vi viser til oversendt planforslag datert Kommunen sendte ut et planforslag på høring med sikte på å endre en mindre del av reguleringsplan for Malm skole. I en rask tilbakemelding, jf. vår uttalelse fra , påpekte vi at planen var utarbeidet og behandlet etter den gamle plan- og bygningsloven. Kommunen ble bedt om å utarbeide et nytt planforslag etter ny planlov fra 2008 og anbefalt ny høring og offentlig ettersyn. Med bakgrunn i dette har nå kommunen revidert og rettet tegnforklaring og bestemmelser etter gjeldende plan- og bygningsloven. Da reguleringsformålene ikke er endret har Verran kommune vurdert at høringsfristen kan opprettholdes som annonsert. Planforslaget innebærer endring av arealformål for et mindre areal fra boligformål til skoleformål og omlegging av adkomstveg. Planfaglig uttalelse Vi påpekte i vår uttalelse bl.a. at det ikke var utarbeidet en planbeskrivelse som nødvendig del av plandokumentet. Denne er ikke vedlagt høringen. Vi har ingen merknader til foreslåtte endringer av reguleringsformål. Kulturfaglig uttalelse Vi har undersøkt om tiltaket er i konflikt med Kulturminnelovens (KML) 3. (Denne uttalelsen gjelder automatisk freda kulturminner). Gjennom søk i arkiv, askeladden.ra.no og vurdering av terrenget finner vi at det ikke foreligger slik konflikt, jfr også KML 8.1. Vi har derfor ingen innvendinger til planen. Nord-Trøndelag fylkeskommune Orgenhet: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Regional Utviklingsavdeling Seilmakergata Postadresse: 7735 STEINKJER Postboks 2560 Org.nr.: Bankkonto: Internet: 7735 STEINKJER

72 Det kan likevel fortsatt ligge ukjente automatisk freda kulturminner under nåværende markoverflate i eller inn mot planområdet. Vi vil derfor minne om aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens 8.2 dersom noen treffer på slike kulturminner under det videre arbeidet med planforslaget eller byggearbeidene. Dette pålegget må videreformidles til de som skal foreta arbeidet. Vi gjør forøvrig oppmerksom på at denne uttalelsen ikke gjelder samiske kulturminner. Når det gjelder slike, viser vi til egen uttalelse fra Samisk kulturminnevern. Det oppfordres til bruk av askeladden; og mittkulturminne; for informasjon om kulturminner i Nord-Trøndelag. Etter fullmakt Karl-Heinz Cegla Funksjonsleder plan og miljø Ivar Guntvedt Overarkitekt Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten underskrift. Saksbehandler: Ivar Guntvedt, overarkitekt, tlf: Lars Forseth, fylkesarkeolog, tlf: Kopi: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Statens Vegvesen Region midt 2

73

74

75

76

77

78

79 Verran kommune 7790 Malm Vår dato: Deres dato: Vår ref.: 2014/5874 Deres ref.: Uttalelse til reguleringsendring for del av reguleringsplan for område ved Malm skole, Verran kommune Saken er forelagt Fylkesmannens fagavdelinger, som har følgende merknader: Kommunalavdelingen: Fylkesmannen minner om krav til ROS-analyse jf. pbl. 4-3, og ber om at det foretas en vurdering av om endringene i reguleringsplanen kan ha betydning for risiko- og sårbarhetsforhold. Hvis man finner slike forhold, skal dette tas hensyn til i plan og bestemmelser. Med hilsen Hans Brattås (e.f.) Kommunaldirektør Kommunalavdelingen Eirik Bøe Sletten Rådgiver Kommunalavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Saksbehandlere: Landbruksavdelingen: Kristin Bjerke Denstadli Miljøvernavdelingen: Maia Vardenær Kommunalavdelingen.: Hilde Tyldum Stordahl Reindriftsavdelingen: Elsemari Iversen Kopi til: Statens Vegvesen Region Midt Fylkeshuset 6404 MOLDE Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks STEINKJER Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Statens hus Strandveien Eirik Bøe Sletten 7734 Steinkjer Org.nr.:

80 ADNOR 3LS ADVOKAT Advokat Siw Bleikvassli AS NAM DAL Adv. Siw Bleikvassli Verran kommune Liavegen 1 Siw.bleikvassliadnorrio Adv fm Eli Anne Krystad Ea.krystadsblex.no I kontorsamarbeid med 7790 MALM ADNOR Advokat Trondheim Deres ref.: Vår ref.: 248 Namsos 15. oktober 2014 Ansvarlig advokat: Slw Bleikvassli Sak 2014/365 forslagtil reguleringsplanpå offentligettersyn,uttalelse 1.Innledning Jeg bistår Gunnar Thompson-Kvernland i anledning saken. Thompson-Kvemland er eier av gnr 7, bnr 2 og gnr 7, bnr 2, fnr 22 i Verran kommune, Hans eiendomer er berørt av kommunens planer for utvidelse av Malm skole og oppvekstsenter. Thompson-Kvernland ønsker hermed å signalisere sitt syn på forslag til reguleringsplan som er ute til offentlig ettersyn. Sentralt er det for ham allerede nå også å gi noen bemerkninger til hvordan han stiller seg til erverv av hans berørte eiendom. Frist for kommentar til planforslaget er som vi forstår , dette innspill følgelig rettidig. 2. Thompson-Kvernland sitt syn på forslag til reguleringsplan Hva gjelder forslaget som er ute på høring bemerkes at Thompson-Kvernland er positiv til at kommunen vil utvide Malm skole og oppvekstsenter. Det er slik han ser det viktig for lokalmiljøet og befolkningen at det er vilje til å satse på skole og oppvekstsenter i kommunen. Det fremgår at planforslaget at en realisering av utvidelsen fordrer at skolens areal utvides. Herunder vil Thompson-Kvernland sin eiendom gnr 7, bnr 2, fnr 22 bli berørt. Det vil bli foretatt en reguleringsendring. Eiendommen som i dag er regulert til boligformål, vil bli regulert til offentlig formål/ offentlige bygninger. TRONDHEIM Dronningens gt. 9 Pb. 281 Sentrum, 7402 Trondheim STEINKJER Kongens gt. 19 Pb. 4009, 7726 Steinkjer NAMSOS Havnegt. 19 Pb110, 7801 Namsos KYRKSÆTERØRA Industriveien 5 Pb. 281 Sentrum, 7402 Trondheim Tlf Tlf Faks Faks Felles e-post: Medl.av Den norske Advokatforening Mob Aksjeselskap Org nr MVA Tlf

81 ADNOR Side 2 av 3 Thompson-Kvernlands bruk av eiendommen i dag er bortfeste til boligformål. Det er ikke mulig for ham å videreføre denne bruk av eiendommen, dersom planforslaget blir vedtatt. Det fremstår åpenbart at kommunens tarv vil fordre at Thompson-Kvernland vil måtte avgi eiendommen, eller bruken av den til kommunen. Videre er Thompson-Kvernlands eiendom gnr 7, bnr 2 berørt av planene. Det vises til Bilag 1: utskrift av gardskart på nett. Utskriften viser teig av gnr 7, bnr 2 langs Bjørkanveien i Malm sentrum. Planforslaget som nå er på høring synes å berøre Thompson Kvemlands eiendom med hensyn til justering av vei/ kryss ifm adkomst til skole/ oppvekstsenter. Foruten de konkrete forhold aktuelle planforslag vil reise er det naturlig for Thompson- Kvernland å nytte anledningen til en gjennomgang og få formalisert eventuelle øvrige "avståelser" til kommunalt formål i sin helhet for denne teigs vedkommende. 3. Vilkår ved avståelse av eiendom/bruksrett Avgivelse til kommunen kan skje frivillig, ved avtale, eller tvungent - ved ekspropriasjon grunnlag i reguleringsplanen. med Thompson-Kvernland vil under enhver omstendighet har rett til full erstatning for det han avstår, cfr grunnlovens 105. Han vil da ha krav på det som gir ham best erstatning det være seg salgsverdi, eller bruksverdi, jf ekspropriasjonserstatningslovens 4. Prinsippet om "fuld erstatning" fordrer at erverver også må erstatte evt. ulemper på resteiendom som ikke ansees dekket av vederlag for det avståtte areal, jf ekspropriasjonserstatningsloven 8. Thompson-Kvemland oppfatter at det tidligere er bebudet fra kommunen at man ønsker å organisere nødvendig erverv ved og tre inn i eksisterende festekontrakt. Det er ikke akseptabelt for Thompson-Kvernland. Vi kan ikke se at kommunen vil ha noen anledning til å oppnå en slik løsning ved evt. ekspropriasjon. Vi kan for den del heller ikke se at kommunen vil være tjent med og tre inn i eksisterende festeavtale, hensett at det kun gjenstår 3 år av avtalt festetid. Thompson-Kvernland legger foreløpig til grunn at det er salgsverdien som representerer høyeste verdi, og dermed det vederlag han har krav på. Han vil allerede nå signalisere at han er klar til å starte forhandling om minnelig løsning med kommunen. Hva gjelder gnr 7, bnr 2, sin teig i sentrum, så vil Thompson-Kvemland likeledes kreve full erstatning for avståelse av berørt areal, samt evt. ulempeerstatning for resteiendom. Det vil her isolert sett være tale om et stripeerverv. Det er grunn til å stille spørsmål ved om deler av teigen er omfattet av tidligere erverv fra kommunen, uten at det formelle er ordnet opp, og uten at det er tilkommet Thompson-Kvernland rettmessig vederlag. Denne side vil signalisere

82 ADNOR Side 3 av 3 at det kan være aktuelt å overdra de deler av teigen som er berørt av offentlig infrastruktur til kommunen. Han er også beredt til å inngå forhandlinger med kommunen om minnelig løsning i så måte. Thompson-Kvernland forventer å få dekket sine omkostninger til nødvendig juridisk bistand anledning de overnevnte forhold fra kommunen. Det vises til at offentlig part regelmessig ser seg tjent med å innrømme ekspropriats omkostninger under forhandling under trussel av ekspropriasjon, hensett at ekspropriant da ansees å oppfylle veiledningsplikten i forvaltningslovens 11, det alminnelige krav om lojalitet i kontraktsforhold, samt ansvar for saksomkostninger etter skjønnslovens 54. For det tilfelle partene ikke skulle komme til enighet om en minnelig løsning, vil kommunen antatt ha anledning til å ekspropriere tomten og veigrunnen med grunnlag i vedtatt reguleringsplan. Det er da kommunen som vil måtte bære omkostninger til skjønn, og som må dekke nødvendige utgifter til juridisk og teknisk bistand også for Thompson-Kvernland. Dette altså i tillegg til selve vederlaget til ekspropriat som uansett skal dekkes av kommunen. 3. Oppsummert ønsker Thompson-Kvernland å meddele at han er positiv til forslag til ny reguleringsplan for området. Videre er her gitt et klart signal på at Thompson-Kvernland er beredt til å inngå forhandling om minnelig avtale hva gjelder vederlag for hans avståelse av grunn/ rettigheter. Det er varslet at det ikke er akseptabe1t for ham og "overdra" eksisterende festeavtale med boligformål til kommunen. Det er varslet at kommunen må være beredt til å yte full erstatning til Thompson-Kvernland for avståelse av eiendom gnr 7, bnr 2, fnr 22, samt berørt areal av gnr 7, bnr 2. Det er varslet at han ønsker en gjennomgang av evt, tidligere avståelser på sistnevnte eiendomsteig i sentrum. Til sist er det anmodet at kommunen innrømmer Thompson-Kvernland dekning av utgifter til nødvendig teknisk og juridisk bistand ifm forhandling om minnelig løsning. Thompson-Kvernland imøteser initiativ fra kommunen til forhandling med sikte på å komme frem til en minnelig løsning i anledning saken. Me v. nlig hilsen vassli

83 5 2/1 Malm 7/2 7a/ 2 I 0 7/ a= Orn Midestokk ved A4 utskrrft utskretsdato GARDSKART /2 Tilknytlede 7/2 fl grunneendommer og+ landaap Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING = Fulldyrka jord rn Ovedlatedyrka tord LII Innmarksbeile Skog av mers heg bondet Skog av hmg bonitet Skog av mddels Skog av lay bonitet bonitet Uproduktiv skog 101E1myr APeel prodelft. esstmark APen grimnlerd1lastrnark Betrygd samt varm. tee Ikke klassifisert Siss: AREALTALL (DEKAR) Kartel viser en presenlasion gårdekert for velgt eiendom. av valgt type I bliegg vises bakgrunnskarl for gjenkjennelse. ArealslatIMkken viser arealer i dekar for alle 19 d Dtk fo ko avrundingsforskjeller Ateurksongsbeho Arealressumgrenser o Eiendornsgsenser i arealtallene. 01kommunen

84 Verran kommune Økonomiavdelingen Vår dato Vår referanse / Saksbehandler Deres referanse Elise Dahl, ADNOR Advokat Postboks NAMSOS Reguleringsendring ved Malm skole - eiendommer tilhørende Gunnar Thompson-Kvernland Viser til ditt brev av med uttalelse til reguleringsendring ved Malm skole og forhold knyttet til Gunnar Thompson-Kvernlands eiendommer i området. Vi ser at Thompson-Kvernland ønsker å inngå forhandlinger om en minnelig avtale om avståelse av boligtomten gnr/bnr/fnr 7/2/22 og andre berørte areal av gnr/bnr 7/2. Han ønsker også en gjennomgang av tidligere erverv fra kommunen for å se om det formelt er ordnet opp i disse. Verran kommune er fullt ut innforstått med dette og er beredt til å inngå forhandlinger om erverv av de aktuelle arealer. Verran kommune har ikke på noe tidspunkt sett for seg at det skulle bli aktuelt med noen trussel om ekspropriasjon av de berørte areal under gnr/bnr 7/2. Gjennom alle år har kommunen hatt kontakt med private grunneiere om bruk av deres arealer til offentlige formål. Det er flere gårdsbruk som har og har hatt arealer i Malm sentrum, og kommunen har forsøkt å gjøre opp på en ansvarlig måte de ganger den samfunnsmessige utviklingen har krevd at deres arealer tas i bruk til andre formål. Denne saken vil neppe være den siste i så henseende. Verran kommune har aldri tidligere dekket utgifter til juridisk bistand til grunneier i slike saker, og vi ønsker ikke å etablere en slik praksis for framtiden. På denne bakgrunn avviser vi kravet om dekning av utgiftene til juridisk bistand for Gunnar Thompson- Kvernland. Vi vil ta kontakt med grunneier om kort tid for å avtale et forhandlingsmøte om grunnerverv. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Kopi til: Gunnar Thompson-Kvernland 7790 MALM Elise Dahl Økonomisjef Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1, 7790 Malm E-post Telefaks Org.nr NO

85 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2014/ Saksbehandler: Trygve Wannebo, Næringssjef Ansvarlig leder: Godkjent av: Jacob Br. Almlid, Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 128/ Søknad fra Verran Næringsforum og Vekst i Verran (ViV) til Verran Næringsfond om støtte til nettbasert formidling/ presentasjon kr Saksopplysninger

86

87

88

89 Vurdering Verran kommunale fond har årlig fått tildelt midler fra NTFK gjennom et eget program: Regionalt Utviklingsprogram (RUP). Visjonen i det regionale utviklingsprogrammet (RUP 2014) er uttalt som følger: "Verdiskapning og livskvalitet i Nord-Trøndelag" hvor hovedmålsettingen er næringsvekst i Nord-Trøndelag. Tanken er at virkemidlene i programmet skal bidra til regional utvikling. Programmet har fokus både på økonomisk verdiskapning og et godt samfunn for menneskene som bor der. Utledet fra denne målsetting kan sies at RUP både har et næringsperspektiv og et noe bredere samfunnsperspektiv. Næringsutvikling er dermed viktig for en bredere positiv samfunnsutvikling. Verran kommune oppfordrer via sine hjemmesider grundere og etablert næringsliv med et utviklingsprosjekt til å søke kommunen om økonomisk støtte fra kommunalt næringsfond. Næringsutvikling i et samfunnsperspektiv Det ble bestilt og laget en rapport av Agenda Kaupang som heter "En framtid for Verran" levert som en strategisk utviklingsanalyse. Denne peker på noen muligheter og retninger for hvordan næringslivet i Verran kommune kan benytte seg av sine fortrinn. I vedlagte figurer (figur 2.6 og figur 3.1) under pekes blant annet på en videreutvikling av eksisterende næringsliv gjør mer av det vi er god på. I tillegg understrekes også behovet for å bygge en aktiv næringsforening for nettverksutvikling og samarbeid med kommunen og småbedrifter. Hovedsatsingsområder for Verran Følgende hovedsatsingsområder ble nevnt av flere grupper: Utvikle Tjuin til et attraktivt regionalt næringsområde (3) Bygg attraktive høystandardboliger i Malm (3) Utvikling av Malm til et sterkt områdesenter (2) Videreutvikling av eksisterende næringsliv (2) Markedsføring og omdømmebygging av Malm (2) Bygg en aktiv næringsforening for nettverksutvikling og samarbeid med kommunen og småbedrifter (2) Lag en trainèeordning og et ingeniørmiljø basert på arbeidsinnvandrere (2) I tillegg ble utvikling av hyttemarkedet nevnt, videre bredbåndutbygging i hele kommunen, og bruk av gruveområdet i kultursammenheng, Figur 2.6. Hovedsatsingsområder for Verran

90 Viktige satsingsområder for Verran Viktige hovedsatsingsområder for Verran kan være: Utvikling av Tjuin til et attraktivt regionalt næringsområde Bygge opp under hjørnesteinsbedriftene i Verran Bygging av attraktive høystandardboliger i Malm Utvikling av Malm til et sterkt områdesenter Markedsføring og omdømmebygging av Verran og Malm Utvikling av en aktiv næringsforening for grûndervirksomhet, knoppskyting og bedriftsnettverk, samarbeid med kommunens næringsavdeling Forsøke å utvikle et ingeniørmiljø i Malm basert på arbeidsinnvandring gjennom Fosdalen AS Satsing på hyttebygging og turisme Satsing på kulturaktiviteter tilknyttet gruvedriften Utvikling av veiforbindelsen, bredbånd og det regionale samarbeidet med Steinkjer Figur 3.1: Viktige satsingsområder for Verran Det sies blant annet i kapittel 2: "Kommunens nye satsing på en aktiv næringsavdeling ble også trukket fram som en god mulighet for Verran i næringssammenheng." "Det samme gjelder utvikling av Tjuin til et attraktivt regionalt næringsområde, så snart den nye veiforbindelsen er på plass. En ønsker også å satse på videreutvikling av det eksisterende næringsliv, særlig storbedriftene. Videre ønsker man en aktiv næringsforening som kan drive nettverksbygging, og knytte opp storbedriftene med underskogen av små, tjenesteytende bedrifter lokalt." Videre blir det påpekt sentrale føringer som står grunnleggende og godt for denne søknaden fra Verran Næringsforum og ViV: "En svært viktig oppgave for en næringsforening er å skape kontakt mellom storbedriftene og kommunens underskog av små, tjenesteytende bedrifter som driver regnskap, markedsføring, design, produksjon av markedsføringsmateriell, bygger opp nettsider mv, oppgaver som storbedriftene kan tenke seg å sette bort. Dette ble etterlyst av flere storbedrifter under intervjuene." FAVEO leverte også en rapport: "SMB Utvikling Verran januar 2013" datert etter en gjennomgang med eksisterende næringsliv høsten 2012 hvor de har gjort analyser og kommet med forslag for å skape utvikling og vekst i eksisterende næringsliv. Et bidrag for å ta ut et ubrukt potensiale som bedriftene selv har understreket finnes. Her blir også viktigheten av å styrke en profesjonell næringsforening og etablere en digital næringslivsportal. Følgende to - av mange forslag til forbedringer er uttalt i rapporten: "Profesjonell næringsforening næringsforum. Se på muligheter for utveksling av arbeidskraft. Innkjøpssamarbeid på f.eks. IT/tele, strøm/energi. Samarbeid med andre næringsforeninger i nabokommuner? Gode rammer og vilkår for nyetableringer opplegg for gründere. Arena for kommunikasjon mellom bedriftene og kommunen."

91 9. "Næringslivsportal for bl.a. synliggjøring av f.eks. kompetanse, også koblet opp mot kommunen." Denne søknaden er et initiativ fra både Verran Næringsforum i samarbeid med Vekst i Verran for nettopp å videreutvikle et verktøy for å formidle kunnskap og kjennskap til næringsliv i kommunen. Dette digitale verktøyet kan være ett av flere som kan bidra til bedre kunnskap og dermed forståelse i kommunen med å bygge nettverk, men ikke minst en mulighet formidle kunnskap i en større regional/ nasjonal satsning. Rådmannens forslag til vedtak Saldo for Verran kommunale fond er før behandling av denne sak stor kr og ved et positivt vedtak vil saldo være Rådmannen innstiller på at søknad fra Verran Næringsforum og Vekst i Verran (ViV) til utvikling av et nettbasert, digitalt verktøy for å presentere og formidle kunnskap og kjennskap til næringslivet i Verran kommune innvilges med inntil kr Det forventes at prosjektet verifiseres med en kort rapport til næringsavdelingen i Verran kommune ved ferdigstillelse vår/ sommer 2015.

92 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2014/ Saksbehandler: Kjell Arne Furunes, Ansvarlig leder: Kjell Arne Furunes, Rådgiver skole - barnehage Godkjent av: Jacob Br. Almlid, Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Oppvekst, Kultur og Idrett 8/ Formannskapet 123/ Formannskapet 129/ Kommunestyret Kvalitetssystem Opplæringsloven - Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 Vedlegg 1 Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 Utrykte vedlegg: 1 N Tilstandsrapport Malm skole Kjell Arne Furunes 2 N Tilstandsrapport Folla skole Kjell Arne Furunes 3 N Sjekkliste opplæringsloven, Malm og Folla skoler Kjell Arne Furunes 4 U Invitasjon til dialogmøte skole - kommune 2014 Komite Oppvekst, Kultur og Idrett m.fl. 5 S Dialogmøte 6 N Referat fra dialogmøte skole - kommune Karin Widegren m.fl. 7 S Kvalitetssystem Opplæringsloven - Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 Saksopplysninger Kvalitetssystem Opplæringsloven ble vedtatt i sak PS 105/12 av kommunestyret. Kvalitetssystemet følger opp i Opplæringsloven og beskriver de rutiner og tiltak kommunen gjennomfører for å sikre at Opplæringslovens krav til forsvarlig system overholdes. Kvalitetsmeldingen er en "årsrapport" for kvalitetssystemet.

93 Kvalitetsmeldingen tilfredsstiller Opplæringslovens krav til tilstandsrapportering, og inneholder data om læringsmiljø, læringsresultat og frafall. Kvalitetsmeldingen inneholder også vurderinger av kvaliteten i Verranskolen sett opp mot nasjonal standard og det overordna målet for Verranskolen, bestemt av kommunestyret, jf. sak PS 8/13. Kvalitetsmeldingen rapporterer på status etter skoleåret , sommeren Detaljerte data for rapporteringsområdene er offentlige på Vurdering Elevmiljø/læringsmiljø måles ved den årlige "elevundersøkelsen". Siste data er fra høsten 2013, og ut fra disse må elevmiljø/læringsmiljø i Verranskolen betegnes som godt. Elevmiljø er et kontinuerlig fokusområde som skolene arbeider med. Læringsresultatet målt med de nasjonale prøvene for 5. trinn og ungdomstrinnet (8. og 9.) ligger lavere i Verran enn fylket og nasjonalt. Verranelevene scorer tilfredsstillende i lesing, svakere i regning og svakest i engelsk. Bl.a. derfor er regning som grunnleggende ferdighet valgt som satsingsområde i Ungdomstrinn i utvikling. De nasjonale prøvene måler god faglig framgang for elevene fra 5. trinn til ungdomstrinnet. Eksamensresultat og standpunktkarakterer for avgangselevene i Verran 2014 i norsk ligger godt over tilsvarende i fylket og nasjonalt. Eksamensresultatet i matematikk ligger over fylket og nasjonalt, mens standpunkt ligger under. I engelsk ligger standpunkt like i underkant av fylket og nasjonalt. Grunnskolepoeng som uttrykk for elevens samlede læringsresultat ligger mellom fylket og nasjonalt. De nasjonale prøvene tester elevene i de grunnleggende ferdighetene lesing og regning. Hovedhensikten med prøvene er å gi grunnlag for tilpasning av undervisningen og læringsarbeidet for den enkelte elev. Slik sett synes de nasjonale prøvene å fungere godt i Verranskolen. For noen av elevene i Verran er overgangen til videregående opplæring utfordrende, og det er nødvendig å ha fokus på god forberedelse og oppfølging gjennom et tett samarbeid mellom kommunen og fylkeskommunen. Rådmannens forslag til vedtak Kommunestyret godkjenner Kvalitetsmelding for Verranskolen Behandling i Komite Oppvekst, Kultur og Idrett Følgende omforente forslag til vedtak ble fremmet i møte: 1. Kommunestyret godkjenner Kvalitetsmelding for Verranskolen Verran kommune må gjennomføre tiltak som på en systematisk måte sørger for en best mulig oppvekst for barn, der tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid har hovedfokus. Arbeidet med dette skal også inkludere barnas hjem. Vedtak i Komite Oppvekst, Kultur og Idrett Enstemmig vedtatt ble: 1. Kommunestyret godkjenner Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014.

94 2. Verran kommune må gjennomføre tiltak som på en systematisk måte sørger for en best mulig oppvekst for barn, der tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid har hovedfokus. Arbeidet med dette skal også inkludere barnas hjem. /////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// Behandling i Formannskapet Saken utsettes til Vedtak i Formannskapet ///////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

95 VERRAN KOMMUNE KVALITETSMELDING FOR VERRANSKOLEN 2014 Visjon for Verranskolen I Verranskolen er det godt å være og godt å lære Overordna mål for Verranskolen Verranskolen skal legge til rette for en positiv, sosial og faglig utvikling gjennom et stimulerende arbeids- og læringsmiljø, støttet av gode og tillitsfulle relasjoner mellom aktørene i og rundt skolen

96 Innledning - grunnlaget for kvalitetsmeldingen Det er fastsatt i Opplæringsloven at skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, jf. Opplæringsloven andre ledd. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeidet med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Kommunestyret vedtok kvalitetssystemet for Verranskolen i møte Dette innebærer at kommunens tilstandsrapport skal betegnes og utformes som en kvalitetsmelding og behandles før budsjett og økonomiplan. Hovedtanken bak kvalitetssystemet er å følge opp kommunens ansvar som er hjemlet i Opplæringsloven. Kvalitetssystemet må oppfylle kravene om et system for vurdering og oppfølging av resultat, samt rutiner i forhold til utarbeidelse og drøfting av en årlig tilstandsrapport. I tillegg er det viktig at systemet synliggjør rutiner og omfang knyttet til den skolebaserte vurderingen, i samsvar med Opplæringsloven. Kvalitetssystemet for Verranskolen ble tatt i bruk fullt ut fra skoleåret I kvalitetsmeldingen er det omtalt resultater fra styringsdata og gjort vurderinger av status knyttet til målene som er vedtatt for skolen. Detaljerte data fra Elevundersøkelsen, Nasjonale prøver, standpunkt- og eksamen finnes på I tråd med kvalitetssystemet har skolene gjennomført internkontroll knyttet til bestemmelsene i Opplæringsloven. Det er videre gjennomført dialogmøte med skolene, og skolene har utarbeidet tilstandsrapporter. Oppsummering av dette er omtalt i kvalitetsmeldingen. Avslutningsvis i kvalitetsmeldingen oppsummeres noen hovedtrekk fra skolenes utviklingsplaner. Hver dag blir det utført en god og samvittighetsfull jobb av ledelse, lærere og andre tilsatte i Verranskolen. Det er stort fokus på utviklingsarbeid og forberedelse, gjennomføring og etterarbeid til god opplæring. Utviklingsarbeidet er rettet mot å oppnå "den beste praksis" og best mulig tilpasset opplæring for alle elevene. Verran kommune vil gi honnør til alle i skolen som står på for å gi barn og ungdom i Verran et godt fundament for å mestre hverdagen nå og i framtida. Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 2

97 Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Elever, lærere og skoler Lærertetthet og gruppestørrelse Trivsel...8 Mobbing Tilpasset opplæring Resultater Læringsresultater Nasjonale prøver Eksamensresultat og standpunktkarakterer i matematikk, norsk og engelsk våren Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Kompetanse Oppfølging av Opplæringsloven (internkontroll) Oppfølging av kvalitetssystemet i Skolenes tilstandsrapport Utviklingsplaner Konklusjon og utfordringer...22 Strukturendring Viktige utfordringer Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 3

98 1. Sammendrag Opplæringsloven fastsetter at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret. Kvalitetsmeldingen er en del av kvalitetssystem Opplæringsloven for skolen i Verran, og vårt svar på Opplæringslovens krav til tilstandsrapportering. Kvalitetssystemet ble vedtatt høsten Dette er det første året kvalitetssystemet benyttes fullt ut. I kvalitetsmeldingen er det oppsummert resultater fra styringsdata og gjort vurderinger av status knyttet til overordna mål for Verranskolen. I tråd med kvalitetssystemet har skolene gjennomført internkontroll knyttet til bestemmelsene i Opplæringsloven. Det er gjennomført dialogmøte mellom kommunen og skolene, og skolene har utarbeidet tilstandsrapporter og sjekklister for internkontroll. Som en hovedkonklusjon kan oppsummeres følgende: Verranskolen oppfyller det innholdsmessige i overordna mål for Verranskolen I Verranskolen er det godt sosialt miljø, med god trivsel for elever og ansatte, og det er trygghet i læringsmiljøet Noen elever føler at de blir mobbet. Skolene arbeider målbevisst med å forebygge mobbing. Hver "mobbesak" som dukker opp tas på alvor Elevresultater, slik de framkommer ved nasjonale prøver, ligger i underkant av gjennomsnittet for fylket og nasjonalt. Det er et mål å øke andelen av elevene som presterer på nivå 3 i 5. klasse og nivå 4 og 5 på ungdomstrinnet Standpunkt- og eksamenskarakterer ligger på høyde med tilsvarende resultat i fylket og nasjonalt I Verranskolen har de ansatte god kompetanse og kommunen bruker videreutdanning gjennom Kompetanse for kvalitet aktivt Verran kommune oppfyller Opplæringslovens bestemmelser om standard, kvalitet og internkontroll De fleste elevene fra Verran går videre i videregående opplæring og skaffer seg studie- eller yrkeskompetanse Det er en utfordring å etablere gode system for elever som sliter og faller fra i videregående opplæring Det drives et systematisk utviklingsarbeid for å holde kvaliteten ved like, og øke den i trå med høyere ambisjoner Overordna mål for Verranskolen har ambisjoner om at kvalitet og læringsresultat skal øke. Dette tar skolen på alvor og arbeider målbevisst med, etter sine utviklingsplaner. Det er god dialog mellom skolene og politisk- og administrativ skoleeier. Mål og ambisjoner for Verranskolen må inngå i ny sektorplan for oppvekst. Under konklusjon og utfordringer diskuteres effektiv ressursbruk i Verranskolen og utfordringen med å skape et "vinnerteam" gjennom god samhandling med foreldrene. Skoleeier må opprettholde et aktivt engasjement. Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 4

99 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Elever, lærere og skoler Tabell 1: Elever, lærere og skoler Indikator og nøkkeltall Elevtall Antall skoler Antall lærere * Antall årsverk for undervisningspersonale ,9 33,9 32,8 32,2 * Antall lærere med kontaktlærerfunksjon * *Tallgrunnlag ikke offentliggjort pr Tabell 2: Elevtallsprognose Indikator og nøkkeltall Prognose middels nasjonal vekst Vurdering Tabell 1 viser en jevn nedgang i elevtallet i grunnskolen i Verran fra Prognosen tyder på at nedgangen fortsetter fram til omtrent 2020, for så å stige svakt igjen (Kilde: Kommunal Rapports kommunebarometer 2014). Det knytter seg imidlertid både spenning og usikkerhet til prognosen, bl. a. i forhold til utflytting og innflytting. Høsten 2014 er gjennomsnittlig årstrinnstall ved Malm skole 18 på barnetrinnet og 24 på ungdomstrinnet. Ved Folla skole er tilsvarende tall 6 og 7. Det er Opplæringsloven 8-2 som regulerer inndeling i klasser eller basisgrupper: "I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje være større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar (kontaktlærarar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen eller basisgruppa og dei elevane som er der, mellom anna kontakten med heimen." Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 5

100 Verran kommune har en langstrakt geografi og skolestrukturen er i relativ harmoni med denne geografien og bosettingsstrukturen. Verran kommune har ei målsetting om å legge til rette for at folk kan bo i og bruke hele kommunen Lærertetthet og gruppestørrelse Tabell 3: Gruppestørrelse og lærertetthet Årsverk for undervisningspersonale 34,3 35,9 33,9 32,8 32,2 Antall elever per årsverk til undervisning 9,6 8,9 9,2 9,2 9,5 Antall assistentårsverk i undervisningen Antall elever per assistentårsverk i undervisningen 124,0 85,6 92,6 97,8 135,2 Antall assistentårsverk per hundre lærerårsverk 7,2 9,3 8,8 8,4 6,1 Lærertetthet trinn 9,8 9,8 10,4 10,0 10,1 Lærertetthet trinn 12,0 9,9 9,9 10,7 11,6 Lærertetthet i ordinær undervisning 12,2 12,1 12,2 12,4 12,9 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 100,0 96,3 89,2 98,8 98,7 Lærertimer som gis til undervisning Undervisningstimer totalt per elev Tabell 4: Spesialundervisning Indikator og nøkkeltall * Antall elever totalt i grunnskolen Antall elever med spesialundervisning etter 5.1 Andel av elevene i grunnskolen med spes. ped. tiltak Antall barn med spesialpedagogisk hjelp etter 5.7 *Status pr ,5 11,2 8,3 6,8 8, Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 6

101 Vurdering Gjennomsnittlig gruppestørrelse uttrykker hvor mange elever som må dele på en lærer i en gjennomsnittlig undervisningssituasjon. I Opplæringsloven 8-2 presiseres det at elevene kan deles inn i grupper etter behov, men at gruppene ikke må være større enn det som er pedagogisk forsvarlig. Gruppestørrelse og lærertetthet brukes som indikator på lærerinnsats. Gruppestørrelse og lærertetthet inkluderer all undervisning som blir gitt til elever: Ordinære timer i klassen, gruppedeling, spesialundervisning og særskilt norskopplæring for språklige minoriteter. Indikatoren kan derfor gi inntrykk av at lærertettheten er høyere enn den i realiteten er i ordinær undervisning. En annen måte å beregne gruppestørrelse og lærertetthet på er å ekskludere timer til spesialundervisning og til særskilt norskopplæring fra både lærertimer og elevtimer. Dette gir en gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinær undervisning. Ulempen ved denne beregningsmåten er at endringer i bruk av spesialundervisning og særskilt norskopplæring vil påvirke indikatoren. Den er derfor ikke godt egnet til å måle endringer i ressursinnsatsen over tid, eller i sammenligninger på kommunenivå. Som tabellene viser har ressursinnsatsen til ordinær undervisning i Verranskolen i sum vært relativt stabil gjennom de siste 5 skoleår. Det vises en svak økning på barnetrinnet og en tilsvarende liten nedgang på ungdomstrinnet. Variasjonene er små og skyldes i hovedsak variasjoner i elevtall og gruppesammensetning. I sammenligning med gjennomsnittet i fylket og nasjonalt, er ressursinnsatsen i Verran god. Dette henger nøye sammen med valgt skolestruktur og skolestørrelse, og ei bevisst satsing på å gi tilpasset opplæring til alle elever. Spesialundervisning Det er et mål, å gjennom tidlig innsats og god, tilpasset opplæring, redusere spesialundervisningen mest mulig. Verran har hatt ei god utvikling målt mot denne målsettingen t.o.m. skoleåret Nasjonalt var gjennomsnittet 8,3 % for skoleåret , mens Nord-Trøndelag fylke hadde det høyeste snittet i landet på opp mot 11 %. Læringsmiljø Skolemiljøet har stor betydning for elevenes trivsel og læringsresultater. Et godt læringsmiljø ivaretar den enkelte elevs følelse av tilhørighet, trivsel og trygghet, og opplevelsen av ensomhet, mistrivsel og utrygghet er redusert. Et godt læringsmiljø karakteriseres av fravær av mobbing. Kapittel 9a i Opplæringsloven om elevenes skolemiljø slår fast at alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Sammen med lovparagrafene 11-1a og 11-5a gir kapittel 9a elever og foreldre rett til medbestemmelse i skolemiljøforhold og rett til å klage når henvendelser til skoleeier ikke tas på alvor. Skoleeier og skolen har tydelige plikter når det gjelder rutiner og tiltak som skal sikre elevene gode og helsefremmende arbeidsforhold. Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 7

102 Trivsel Tabell 5: Oppsummering av elevundersøkelsen 7. høsten 2013 Indikator og nøkkeltall Folla skole Malm skole Verran kommune Nord-Trøndelag fylke Nasjonalt Trivsel (1) 4,6 4,1 4,2 4,4 4,4 Støtte fra lærerne (2) 4,9 4,3 4,5 4,3 4,3 Støtte hjemmefra (3) 4,9 4,4 4,5 4,3 4,3 Faglig utfordring (4) 3,8 4,5 4,3 3,8 3,9 Vurdering for læring (5) 4,4 4,1 4,2 3,8 3,8 Læringskultur (6) 4,9 3,8 4,1 3,8 3,8 Mestring (7) 3,9 3,5 3,6 4,0 4,0 Motivasjon (8) 4,1 3,5 3,7 3,9 3,9 Elevdemokrati og medvirkning (9) 4,0 4,0 4,0 3,7 3,7 Felles regler (10) 4,8 4,2 4,3 4,2 4,3 Mobbing på skolen (11) 1,2 1,7 1,5 1,3 1,3 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 5,1 5, Nasjonalt Nord-Trøndelag fylke Verran kommune Malm skole Folla skole Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 8

103 Tabell 6: Oppsummering av elevundersøkelsen 10. trinn høsten 2013 Indikator og nøkkeltall Folla Malm skole skole Verran kommune Nord- Trøndelag fylke Nasjonalt Trivsel (1) 4,2 4,2 4,2 4,1 4,2 Støtte fra lærerne (2) 4,2 3,8 3,9 3,8 3,9 Støtte hjemmefra (3) 3,2 3,5 3,4 3,8 3,9 Faglig utfordring (4) 4,3 4,2 4,2 4,1 4,1 Vurdering for læring (5) 3,3 3,1 3,2 3,2 3,2 Læringskultur (6) 3,6 3,6 3,6 3,5 3,4 Mestring (7) 4,3 3,7 3,9 3,9 3,9 Motivasjon (8) 3,9 3,1 3,4 3,5 3,5 Elevdemokrati og medvirkning (9) 3,6 3,1 3,3 3,2 3,2 Felles regler (10) 4,3 3,6 3,8 3,7 3,8 Mobbing på skolen (11) 1,3 1,5 1,4 1,3 1,3 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Utdanning og yrkesveiledning 11,8 11,5 7,0 5,0 4,4 3,8 4,0 3,8 3, Nasjonalt Nord-Trøndelag fylke Verran kommune Malm skole Folla skole Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 9

104 Vurdering Elevundersøkelsen høsten 2013 viser at de aller fleste elevene i Verran trives godt på skolen. Det er ikke signifikante forskjeller mellom skolene. De foreløpige resultatene fra elevundersøkelsen høsten 2014 viser en forbedring i forhold til Det er en gjennomgående tendens i elevsvarene i retning av at elevene ved Malm skole er litt mindre fornøyd med skolemiljøet enn elevene ved Folla skole, og at elevene i 10. klasse er mindre fornøyd enn elevene i 7. klasse. Malm skole har vært i en byggefase de siste to årene, og vil være det i enda godt og vel et år. I byggeperioden mangler skolen et tilfredsstillende uteområde. Det mangler også gymsal og andre spesialrom. Dette vil helt klart påvirke de svarene elevene gir om trivsel i elevundersøkelsen. Store deler av uteområdet vil bli satt i stand i løpet av sommeren Gode læringsmiljø er en viktig forutsetning for at elever skal trives i skolen. Å arbeide med elevmiljø og læringsmiljø er en kontinuerlig prosess i skolen, og skolene i Verran benytter ulike metoder og programmer som støtte i arbeidet, bl.a. Steg for steg og Zippys venner. Gjennom "Ungdomstrinn i utvikling", inititiert av Utdanningsdirektoratet, sosial læreplan og bevisst arbeid med det sosiale miljøet på barnetrinnet, og MOT, har skolene et sterkt fokus på å skape gode relasjoner elev elev og elev lærer. Gjennom innføring av handlingsplan mot mobbing er det innført rutiner for behandling av " 9a-saker", og det foreligger egne skjema for henstilling og vedtak i " 9a-saker". Mobbing Mobbing er negative handlinger som utføres gjentatte ganger over tid av en eller flere personer, og rettet mot en som ikke kan forsvare seg. Konsekvensene for barn og unge som utsettes for mobbing, er alvorlige. Et godt læringsmiljø karakteriseres av at skolen jobber forebyggende med mobbing. Læringsmiljøet skal gi elevene mulighet til å utfolde seg sammen, eller alene, uten risiko for å måtte forsvare seg og beskytte seg. Dette innebærer nødvendigvis ikke at konflikter, uenigheter, mobbing og disiplinproblemer er helt fraværende i et godt læringsmiljø, men de håndteres konstruktivt innen et rimelig tidsrom. I elevundersøkelsen 2013 er andelen elever som svarer at de utsettes for mobbing noe høyere enn tilsvarende tall fra Gjennomsnittet for kommunen ligger en-to tideler over fylket og nasjonalt. Det bekymringsfulle, men samtidig merkelige i resultatet, er at opp til over 11 % av elevene i Verranskolen svarer at de har opplevd mobbing 2 3 ganger i måneden eller oftere, mens tilsvarende tall for fylket og nasjonalt er 5 7 %. Handlingsplan mot mobbing ble iverksatt i 2012 og den skaper større bevissthet om temaet. Et av målene med planen er å klargjøre for elevene hva som er - og hva som ikke er mobbing. Det er klar forskningsstøtte for at omfanget av mobbing påvirkes av forhold på den enkelte skole, i den enkelte klasse og i skolens foreldresamarbeid. I arbeidet med å forebygge mobbing viser forskning at det er viktig å arbeide med å utvikle skolen som organisasjon. Sentralt i arbeidet er de voksne på skolen. Voksne som viser tydelige grenser for akseptabel atferd, som vektlegger faglig og emosjonell støtte til elevene, og som har et grundig tilsyn med elevene, bidrar til å forebygge mobbing. Gjennom arbeid med "vurdering for læring", klasseledelse og læringsledelse, har Verranskolen satt fokus på viktige elementer som støtte for å utvikle gode læringsmiljø og skolen som organisasjon. Den støtte Verran kommune nå gir som en aktiv skoleeier som setter mål og stiller krav til resultater gjennom overordna mål og et kvalitetssystem, vil bidra til å øke læringsutbyttet og redusere uønsket elevatferd. Dette er et langsiktig arbeid. Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 10

105 Det er grunn til å anta at Verranskolen må, i enda større grad, engasjere foreldrene i et forpliktende samarbeid om felles mål om en Verranskole UTEN MOBBING. Tilpasset opplæring Opplæringsloven 1-3 om tilpassa opplæring slår fast at Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Kravet om tilpassa opplæring kommer også til uttrykk i Prinsipp for opplæringa i Kunnskapsløftet. Her står det bl.a. at alle elever i arbeidet med fagene skal få møte utfordringer som gir dem noe å strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. I Læringsplakaten heter det bl.a. at skolen skal fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. Klasseledelse og læringstrykk Klasseledelse forstås som lærerens evne til å skape et positivt klima i klassen, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. Det er god klasseledelse når elevene opplever læreren som en tydelig og trygg voksenperson som bidrar til at elevene er motiverte for læring, og at det er et rolig og godt arbeidsmiljø. Læringstrykk kan beskrives som alle de prosesser knyttet til undervisningen som bidrar til læringsutbytte. Dette innebærer blant annet at lærer stiller tydelige krav og forventninger til elevene og relaterer disse til målsettingene i Kunnskapsløftet. Underveisvurdering er en viktig faktor for å holde læringstrykket oppe. I stortingsmelding nr. 22 ( ) Motivasjon- Mestring- Muligheter, heter det om kjennetegn på god klasseledelse: Læreren har høy bevissthet om betydningen av relasjonen lærer elev og tar ansvar for kvaliteten på denne relasjonen Læreren gir tydelige beskjeder og instruksjoner Læreren gir direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og atferd Læreren har etablert et positivt klima og arbeidsro Læreren bruker aktivt kognitive strategier som støttende dialog, oppsummering, spørsmål, klargjøring og liknende Læreren legger vekt på å utvikle elevenes læringsstrategier Undervisningen har en tydelig og god struktur. Læringsaktivitetene har markert start og avslutning Forskning tyder på at god klasseledelse i kombinasjon med en gjennomtenkt vurderingskultur er viktige faktorer for å holde et høyt faglig trykk og derigjennom økt læringsutbytte. Det er derfor hensiktsmessig å styrke lærernes kompetanse i klasseledelse for å oppnå økt læringstrykk og læringsutbytte. Utdanningsdirektoratet lanserte i begynnelsen av 2013 satsingen "Ungdomstrinn i utvikling" med tre tydelige satsingsområder: Klasseledelse, lesing og regning. Folla skole og Malm skole ble plukket ut til første pulje sammen med 10 andre skoler i Nord-Trøndelag. I Verran ble dette sett som en svært naturlig oppfølging av "Veilederteam", "Vurdering for læring", "SKUP" og "Lokalt arbeid med læreplaner". Satsingen støttes av universitet/høgskoler og HiNT er vår faglige støtte. I 1 10-skoler omfattes hele skolen av utviklingsprosjektet. Våre skoler har valgt å jobbe med klasseledelse og "regning i alle fag". Prosjektperioden avsluttes ved utgangen av 2014, men skal følges opp i skolenes videre arbeid med å stadig forbedre grunnlaget for læring. Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 11

106 2.2. Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I kvalitetsmeldingen omtales disse resultatindikatorene: nasjonale prøver på 5., 8. og 9.trinn i lesing og regning, og i engelsk på 5. og 8. trinn eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Læringsresultater Nasjonale prøver De nasjonale prøvene skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med læreplanens mål for de grunnleggende ferdighetene regning og lesing på norsk, og i engelsk, slik de er integrert i kompetansemål for fag i Læreplanen for Kunnskapsløftet (LK06) etter 4.- og 7.- årstrinn. Prøvene skal gi informasjon til elever, lærere, skoleledere, foresatte, skoleeiere, de regionale myndigheter og det nasjonale nivået som grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesingen. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: 1. tall 2. måling 3. statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: 1. kan løse en gitt utfordring 2. kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner 3. kan vurdere om svarene er rimelige 4. kan ha effektive strategier for enkel tallregning Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene er knyttet til disse engelskferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Resultater fra nasjonale prøver blir her presentert ved hjelp av gjennomsnitt. Elevene fordeles på ulike mestringsnivå etter sin poengsum på prøvene. Det er tre mestringsnivå for 5. trinn og fem mestringsnivå for 8.- og 9.- trinn. Skoleeier får opplyst standardavvik (spredning) og prosentfordeling på mestringsnivå. Skalaen er fastsatt av Utdanningsdirektoratet på bakgrunn av analyse og vurdering av resultatene på nasjonalt nivå. Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 12

107 Skoler, kommuner og fylker kan vurdere egne resultater på prøvene ved å sammenligne egen fordeling på mestringsnivåer, gjennomsnitt og standardavvik med det nasjonale nivået eller andre skoler og kommuner. Tabell 5: Resultat nasjonale prøver høsten 2013 for Folla skole og Malm skole, Verran, Nord- Trøndelag og nasjonalt, uttrykt som gjennomsnitt. Lesing Trinn Folla skole Malm skole Verran kommune Nord-Trøndelag Nasjonalt 5. trinn 1,7 1,8 1,8 1,9 2,0 8. trinn 3,3 2,8 2,9 3,0 3,1 9. trinn 3,5 3,7 3,7 3,3 3,4 Nasjonalt Nord-Trøndelag Verran kommune Malm skole 9. trinn 8. trinn 5. trinn Folla skole Regning Trinn Folla skole Malm skole Verran kommune Nord-Trøndelag Nasjonalt 5. trinn 1,4 1,5 1,5 1,9 2,0 8. trinn 3,3 2,7 2,9 3,0 3,1 9. trinn 3,2 3,2 3,2 3,3 3,4 Nasjonalt Nord-Trøndelag Verran kommune Malm skole 9. trinn 8. trinn 5. trinn Folla skole Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 13

108 Engelsk Trinn Folla skole Malm skole Verran kommune Nord-Trøndelag Nasjonalt 5. trinn 1,7 1,4 1,6 1,9 2,0 8. trinn 3,0 2,2 2,4 2,8 3,0 Nasjonalt Nord-Trøndelag Verran kommune Malm skole 8. trinn 5. trinn Folla skole 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 Vurdering Nasjonale prøver er ikke individuelle prøver i vanlig forstand. De skal være et hjelpemiddel for læreren for å tilpasse opplæringen til den enkelte elevs behov. Det vil feil å bedømme en eksakt elevstandard for skolen eller kommunen på grunnlag av denne prøven. Alle stiller noenlunde likt til denne prøven, og den bedømmes ut fra like kriterier. Da kan den brukes som et standardmål for elevenes læringsnivå. Prøvene tester elevenes ferdigheter i lesing og regning i alle fag. Engelskprøven er en prøve i faget engelsk. Leseprøven foregår på papir mens prøvene i regning og engelsk besvares elektronisk. Tabell 5 oppsummerer resultatene på nasjonale prøver høsten 2013 på 5. trinn og i ungdomsskolen for Folla skole og Malm skole, og gjennomsnitt for Verran, Nord-Trøndelag fylke og nasjonalt. Resultatene i Verran varierer ganske mye fra år til år. Denne variasjonen har vært tilskrevet relativt små elevgrupper, mellom 20 og 30 elever på hvert trinn, hvor hver enkelt elevsprestasjoner teller relativt mye i det samlede resultatet. Elvenes individuelle resultater fordeles på såkalte mestringsnivå, 3 nivå for 5. klasse og 5 nivå for ungdomstrinnet. Mestringsnivåene forteller noe om hvor stor andel av kompetansemålene i læreplanen den enkelte elev mestrer. Sagt på en annen måte forteller dette om eleven viser lav, middels eller høy mestring i ferdigheten. Det beregnes også et gjennomsnitt for hver skole og for kommunen, fylket og nasjonalt, som framkommer i offentlig statistikk, f. eks. på Skoleporten. I lesing oppnår 5.-klassingene i Verran et resultat 2/10 under gjennomsnittet i fylket, i regning ligger Verran 4/10 under fylkesgjennomsnittet og i engelsk ligger våre 5.-klassinger 3/10 under fylkesgjennomsnittet. Nord-Trøndelag ligger 1/10 under nasjonalt nivå. Våre elever har god framgang fra 5. klasse til ungdomstrinnet, og våre 9.-klassinger ligger litt over gjennomsnittet i fylket og nasjonalt i lesing, litt under i regning og betydelig under i engelsk. Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 14

109 Elevene i Verran viser litt større læringsmessig framgang enn gjennomsnittet i fylket og nasjonalt i lesing og regning, fra 5. klasse til 9. klasse, men det ser ut som om "etterslepet" i resultat fra 5. klasse delvis opprettholdes gjennom hele skoleløpet. Har Verranskolen for lite fokus på læring på småskoletrinnet (1. 4. klasse)? I Verran viser et fåtall av elevene mestring på 3. nivå i 5. klassen eller 4. og 5. nivå på ungdomstrinnet. Det er en målsetting å heve elevenes mestring slik at en større andel hevder seg på de øverste nivåene viser høyere grad av mestring i forhold til kompetansemålene i læreplanen. Å heve læringsresultatet i Verranskolen til et stabilt høyere nivå er et langsiktig målbevisst arbeid. Gjennom kvalitetsarbeid vurdering for læring, lokalt arbeid med læreplaner, klasseledelse og læringsledelse, og skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse og regning som grunnleggende ferdighet i ungdomstrinnsatsingen, legger Verranskolen et godt grunnlag for å gi våre elever et enda bedre utgangspunkt i konkurransen i framtidas jobbmarked. De nasjonale prøvene er et middel i nasjonal skolevurdering, men samtidig en "underveisvurdering" av elevens mestring og et verktøy i tilretteleggingen av opplæringen for den enkelte elev Eksamensresultat og standpunktkarakterer i matematikk, norsk og engelsk våren 2014 Standpunktkarakterer og karaktererr fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Tabell 6: Eksamensresultat og standpunkt i norsk, engelsk og matematikk våren 2014 i Verran sammenlignet med fylket og nasjonalt (Verran hadde ikke eksamen i engelsk) Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 15

110 Vurdering Oversikten over eksamensresultater og standpunkt viser at Verraneleven ligger nærmere gjennomsnittet i fylket og nasjonalt på eksamen enn ved de nasjonale prøvene. Uansett vil eksamensresultatene være mer eksakte mål for elevens læringsresultat enn de nasjonale prøvene, ettersom eksamen er en mer fagspesifikk test, mens nasjonal prøve i lesing og regning tester på ferdigheter. Verraneleven ligger også godt an i standpunktkarakterer og til eksamen i norsk og matematikk, men scorer lavere enn nasjonalt i engelsk. Våren 2014 hadde ikke Verran eksamen i engelsk. Resultatforbedringen fra de nasjonale prøvene til eksamen kan også tolkes slik at Verranskolen utnytter den informasjonen de nasjonale prøvene gir på en god måte, i tilrettelegging for den enkelt elev. Standpunkt- og eksamenskarakterer og resultat på nasjonale prøver for et og samme skoleår gjelder ulike elever. For bedre å se utviklingen i læring gjennom grunnskolen, må en følge det enkelte avgangskull fra nasjonal prøve i 5. klasse og fram til avslutningen etter fullført 5. klasse Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsresultatet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Ved beregning av grunnskolepoeng summeres de avsluttende tallkarakterene i alle fagene, både eksamen og standpunkt, totalt 16 karakterer. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, dividert med antall karakterer og multiplisert med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Tabell 7: Grunnskolepoeng skoleårene til Indikator og nøkkeltall Periode Folla skole Malm skole Verran kommune Nord-Trøndelag fylke Nasjonalt Grunnskolepoeng gjennomsnitt Grunnskolepoeng gjennomsnitt Grunnskolepoeng gjennomsnitt Grunnskolepoeng gjennomsnitt ,0 37,6 40,1 39,7 39, ,2 36,8 38,9 39,4 39, ,1 38,1 39,6 39,4 39, ,5 36,9 39,6 39,4 40,0 Vurdering Grunnskolepoeng blir i flere sammenhenger brukt som indikator på læringsresultat. Resultatene for Verran har i gjennomsnitt ligget svært jevnt de siste årene, nært opp til gjennomsnittet for fylket og nasjonalt. Det Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 16

111 er enkelte år betydelig forskjell på våre to ungdomsskoler, der Folla skole har ligget høyere enn Malm skole. I Verran har vi små avgangskull, slik at hver enkelt elevs prestasjon har relativt stor virkning på gjennomsnittet. Læreplanene for Kunnskapsløftet (LK06) forutsetter målrelaterte eller kriteriebaserte vurderingsprinsipper. Det vil si at lærerne kun skal vurdere om eleven har nådd målene som er satt for opplæringen, og ikke ta hensyn til elevens innsats og forutsetninger. Unntaket er i faget kroppsøving hvor det skal tas hensyn til elevens forutsetninger. Det er da viktig at skolen utvikler en vurderingspraksis med klare kriterier og en vurderingskultur som er i tråd med vurderingsforskriften Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Alle elever fra grunnskolen har rett til videregående opplæring. Kompetansebevis skal sikre dem plass på videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Kommunens indikator for dette er andelen elever som går direkte over fra grunnskole til videregående opplæring. Indikatoren viser prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Nasjonalt er 97,9 % av 16-åringene registrert i videregående opplæring samme år som de avslutter grunnskolen (gjelder for 2013). Tilsvarende tall for Verran er 96,6 %. Et element det har vært fokusert mye på de seinere årene er frafallet i videregående opplæring. Nord-Trøndelag fylkeskommunes Kvalitetsmelding for videregående opplæring 2014 sier følgende: "Det er fortsatt for svak gjennomføring i videregående opplæring i Nord-Trøndelag. Men vi ser at andelen sluttere er lav. Det er viktig at utdanningssektoren fremdeles holder trykket oppe for å få flere ungdommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. Nord-Trøndelag må ha et særlig fokus på frafallet som skjer mot slutten av videregående opplæring. De videregående skolene må ha blikk for den enkelte elevs faglige og sosiale utfordringer gjennom hele skoleløpet, for å kunne tilpasse opplæringen best mulig til hver enkelt elev. Skolene må følge prinsippet om tidlig innsats og gi faglig støtte og veiledning til elever som står i fare for å stryke i ett eller flere fag. Det er svært viktig fortsatt å forsterke oppfølgingen av elever som går ut fra Vg2 yrkesfag. Det er fortsatt slik at det er her de fleste avbryter videregående opplæring." Det foreligger sparsomt med tallmateriale som viser spesifikt hvordan Verranelevene klarer seg i videregående opplæring. Vurdering De aller fleste elevene fra Verran har går direkte over til videregående opplæring etter endt grunnskole. Det har vært et sterkt fokus på overgangen fra grunnskole til videregående opplæring i flere år, og et relativt stort frafall etter at elevene begynner i videregående opplæring. Det er fortsatt uklare ansvarsforhold og rapporteringsrutiner fra de videregående skolene og oppfølgingstjenesten til elevenes heimkommuner. Etter hvert fanges de, som av en eller annen grunn faller ut av videregående opplæring, opp av NAV, men det tar ofte lang tid og er en lite hensiktsmessig løsning for den enkelte. De viktigste tiltakene for å motvirke frafall, må settes inn på å forebygge gjennom å forberede elevene i grunnskolen bedre på overgangen til videregående opplæring. Individuelle skoleprestasjoner er den enkeltfaktoren som kanskje har størst betydning for sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring. Høyt karaktersnitt gir større sannsynlighet for å gjennomføre. Elever Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 17

112 som lykkes på skolen på ett alderstrinn, har med andre ord bedre forutsetninger for å lykkes også de neste årene. Her ligger også mye av det ideologiske fundamentet til "Ungdomstrinn i utvikling". "Ungdomstrinn i utvikling" følger opp Ny Giv som etter hvert fases ut. Ny Giv-pedagogikken tas imidlertid vare på gjennom ungdomstrinnsatsisnga Kompetanse Vurdering Den formelle kompetansen blant lærerne i kommunen er svært god, både i fag og på realkompetanse. Skolene/kommunen har vært aktive i forhold til å utnytte mulighetene for videreutdanning gjennom "Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere, og den kommunale kompetanseplanen. Det generelt vanskelig å skaffe faglærte vikarer underveis i skoleåret og dette har gitt utfordringer i form av at andelen ufaglærte tilkallingsvikarer øker noe. Kommunen har avtaler med en "fast stab" tilkallingsvikarer. 3. Oppfølging av Opplæringsloven (internkontroll) Bakgrunn Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i opplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle kravet til system for internkontroll, jf Opplæringsloven Kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeieren etter lov og forskrift, og er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Innhold i et internkontrollsystem Et internkontrollsystem retter seg både mot skolens produksjon av tjenester samt kontroll av lovligheten av de handlinger som er foretatt. Verran kommunen har valgt å bruke sjekklister for å vurdere om Opplæringsloven følges: Sjekklisten er uttømmende i forhold til Opplæringsloven med forskrifter, men må oppdateres etter hvert som det skjer endringer i lovverket Hvert tema i sjekklisten er delt inn i kontrollområder med direkte henvising til lov og forskrift Under kontrollområdene er det i de fleste tilfeller vist til hva som er aktuell dokumentasjon og/eller god praksis For hvert kontrollområde skal det gjennomføres en vurdering av om kravene til lov og forskrift blir oppfylt Evt. korrigerende tiltak skal skisseres og vurderes Konklusjoner fra vurderingene skal oppsummeres i skolens tilstandsrapport og kommunens kvalitetsmelding Rektor har et særskilt ansvar for å oppfylle de enkelte bestemmelsene som gjelder den enkelte skole Det kan bli aktuelt å synliggjøre i sjekklistene hvilke områder som er definert med spesiell risiko for ikke å nå målsettingen Vurdering av om kravene til lov og forskrift blir oppfylt Det er i det følgende laget en sammenfatning av de innspill som er kommet fra skolene i forhold til de enkelte punktene i sjekklista til Opplæringsloven. Det er vurdert om det er avvik i forhold til loven på noen av disse kontrollområdene, eventuelt om det er brudd på det som er betegnet som god praksis under hvert punkt. Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 18

113 Rett og plikt til opplæring, innholdet i opplæringen og tilpasset opplæring Det er utarbeidet kommunale læreplaner i norsk, engelsk og matematikk i et samarbeid mellom skolene. Skolene benytter "Ny GIV"-metodikk overfor elever som "sliter" i fag. Ny GIV videreføres, foreløpig ut skoleåret Søknader om å få gå på annen skole enn det bostedet tilsier, vurderes særskilt og individuelt, og avgjøres av formannskapet. Verran kommune har som hovedregel innvilget søknader om å få gå på annen skole i kommunen mot at foreldrene selv sørger for skyss. Behovet for opplæring til elever med annet morsmål enn norsk, øker i omfang. Fra våren 2014 er det tilsatt konsulent i 50 % stilling med arbeidsområde planlegging og gjennomføring av opplæringen for elever med minoritetsspråklig bakgrunn. En viktig del av konsulentens arbeid er å kartlegge elevens språkstatus og faglig vurdering av behov for særskilt norskopplæring. Skoleåret tar gjennomfører konsulenten videreutdanning i norsk for språklige minoriteter. Plan for Verran kommunes arbeid med minoritetsspråklige elever legges fram til behandling i desember Dette er et viktig satsingsområde for kommunen for best mulig integrering av tilflytterne. Kommunen har vedtatt et utvidet skoleskysstilbud i forhold til de rettighetene som følger av Opplæringsloven. Bakgrunnen for dette er en vurdering av bl.a. farlig skoleveg. Skolene gjennomfører fysisk aktivitet for elevene i et omfang som loven krever, og deltar i FYSAK initiert ved Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag. Elevene kartlegges mht. behov for tilpasset opplæring. Elever med særskilte behov utredes i forhold til behov for spesialundervisning, og det utarbeides IOP. For elever i klasse med svake resultater, gis tilbud om lese- og skrivekurs. Elever som ønsker opplæring i samisk, får det. Skolene fører ikke inventarliste med unntak av lister over datautstyr. Elevene er organisert i forsvarlige grupper og hver elev er knyttet til en kontaktlærer. Vurdering i skolen Skolene har utarbeidet kriterier og retningslinjer for vurdering i alle fag og i orden og oppførsel. Disse bearbeides i forbindelse med lokalt arbeid med læreplaner. Det er rutiner for varsling, elevsamtaler, vurdering, fritak for vurdering, gjennomføring av eksamen og behandling av klager. Fravær, karakterer og vitnemål føres i det skoleadministrative systemet Oppad. Skolene gjennomfører de nasjonale prøvene og elevundersøkelsen for trinn hvert år. Skolebasert vurdering er en del av kommunens kvalitetssystem opplæringsloven. Elevenes skolemiljø Elevenes fysiske miljø kartlegges gjennom vernerunder. Malm skoles uteområde er ikke tilfredsstillende. Arbeidet med uteområdet starter i mai 2015 og vil fullfører i løpet av sommerferien. For elevene er det en utfordring å ha nødvendig aktivitetsmuligheter inntil uteområdet er ferdigstilt. Skolene har utarbeidet sosiale læreplaner, og ordensreglement og handlingsplan mot mobbing er underskrevet av foreldrene (og elev fra 5. klasse). Fylkesmannen i Nord-Trøndelag gjennomførte tilsyn med Verran kommune Folla og Malm skoler 29. og 30. januar Tema for tilsynet var: "Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø, Opplæringsloven 9a" Fylkesmannens konklusjon: Verran kommune Folla og Malm skoler oppfyller Opplæringsloven 9a sine krav til forebyggende arbeid og internkontroll, individrettet arbeid og medvirkning. Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 19

114 Personale i skolen Skolenes personale har god pedagogisk kompetanse og fagkompetanse. Kommunens kompetanseplan legges til grunn for kontinuerlig arbeid med kompetanseutvikling, og den statlige videreutdanningsordningen gjennom Kompetanse for kvalitet benyttes aktivt. Skolenes personale er godt kjent med reglene om opplysningsplikt til barnevernstjenesten og reglene om taushetsplikt. Brukermedvirkning, råd og utvalg i skolen Skolene har rutiner for foreldresamarbeid. Skolene utarbeider årsplaner, halvårsplaner og læringsplaner/arbeidsplaner. Foreldreundersøkelsen gjennomføres annethvert år, neste gang i Skolenes rådsorganer er opprettet og riktig sammensatt. Elevrådene er aktive og deltar bl.a. i dialogmøte. Skolene har rådgivningstjeneste og elevene får rådgivning om utdanning og yrkesvalg, samt sosiale spørsmål. Skolene samarbeider godt med Folkebiblioteket. Organer og tilleggstjenester knyttet til grunnskolen Verran har egen PP-tjenesten, organisert under Forebyggende enhet. PP-tjenesten samarbeider tett med skolene, og utarbeider sakkyndige vurderinger for elever med kartlagte behov. Ved Folla skole og Malm skole er det SFO. Kommunen har en god og aktiv kulturskole, med relativt høyt elevtall. Om lag 40 % av elevene i grunnskolen er elever i kulturskolen. Verran har ikke leirskole, eller egne planer for gjennomføring av leirskole. Skolene har egne program for "uteskole" og GSPR for 1. 4.klasse. Rett til tilpasset gratis grunnskoleopplæring for voksne Verran kommune kjøper denne tjenesten fra Steinkjer Voksenopplæring. 4. Oppfølging av kvalitetssystemet i 2014 I henhold til kvalitetssystemet skal det årlig gjennomføres dialogmøter ved den enkelte skole. Fra 1. april 2014 har skolene i Verran (Folla skole og Malm skole) felles rektor. I 2014 er det derfor gjennomført et felles dialogmøte mellom Verran kommune og skolene, den 21. oktober. Rådgiver skole barnehage har, i samarbeid med rektor og leder i Komite Oppvekst, Kultur og Idrett, lagt opp tema for dialogmøtet: Trivsel og motivasjon for læring. På dialogmøtet deltok: Rektor og avdelingsledere Ansatte ATV Foresatte SU-representantene Elever representanter fra elevrådene Politisk 4 representanter fra komite Oppvekst, Kultur og Idrett Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 20

115 Ordfører Rådmann Rådgiver Dialogmøtet ble gjennomført innenfor en tidsramme på 2,5 timer. Det ble holdt korte innledninger om: Rektor Karin Widegren: Elevrådene: Elin Arnøy: Åse Okkenhaug: Siv Grete Evensen: Elevundersøkelsen Skolens sosiale læreplan Hvordan opplever elevene det sosiale miljøet og motivasjon for læring? Arbeid med å bygge gode relasjoner blant de yngste elevene Grunnleggende ferdighet regning i alle fag MOT Drøfting i grupper med elever, foreldre, politikere og ansatte: Hvor godt mener dere Verranskolen arbeider med å skape god trivsel og motivasjon for læring? Hva kan skolen/lærerne, elevene, foresatte og kommunen gjøre for at elevene i Verran skal lære enda mer forbedre læringsresultatet (Bedre score på nasjonale prøver og til eksamen)? Oppsummering Hvordan arbeider Verranskolen med trivsel og motivasjon? Gruppene gav gode tilbakemeldinger. Det vises til referat fra dialogmøtet. 5. Skolenes tilstandsrapport 2014 I tråd med kvalitetssystemet skal det utarbeides en tilstandsrapport for den enkelte skole. Skolenes tilstandsrapporter er grunnlag for dialogmøte og kommunens kvalitetsmelding. Tilstandsrapporten utarbeides med utgangspunkt i en felles kommunal mal, og skal blant annet inneholde områder som er sentrale i skolens utviklingsplan og skolebaserte vurdering. Rektor har ansvaret for prosessen med utarbeidelse av tilstandsrapporten, og det er viktig med en bred involvering og samarbeid med alle partene i skolesamfunnet i prosessen. Tilstandsrapporten skal behandles av samarbeidsutvalget ved skolen. Tilstandsrapporten skal ha fokus på refleksjon og utvikling ut fra den enkelte skole sine behov, og på bakgrunn av dette skal skolen gjøre valg av hvilke områder som skal ha hovedfokus i det videre kvalitetsarbeidet. Det er viktig å tenke langsiktig, og at innsatsen ikke spres på for mange områder. Videre er det viktig at skolen velger områder som har betydning for kjernevirksomheten, det vil si elevens trivsel og læring. I tilstandsrapport 2014 har skolene beskrevet sine arbeidsmål og tiltak for å nå overordna mål for Verran skolen. Noen stikkord kan illustrere dette: Elevene skal kjenne målene for timen og temaet Elevene skal ha læringsplaner som beskriver målene for arbeidsperioden Vurdering for læring, underveisvurdering og egenvurdering God tilbakemeldingskultur med veiledning om hvordan eleven kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 21

116 6. Utviklingsplaner Med bakgrunn i resultater - vurderinger og refleksjon rundt kvalitetsarbeidet - er det noen satsningsområder og tiltak som peker seg ut som sentrale i Verranskolen framover. Utviklingsplanene konkretiser tiltak som skal bidra til å nå fastsatte mål. Utviklingsplanen legger også føringer for ressursbruken, innenfor den økonomiske rammen som er vedtatt i økonomiplan for perioden. Med utgangspunkt i overordna mål for Verranskolen, vedtatt av kommunestyret, og skolens egne prioriteringer, er det i perioden 5 fokusområder i Verranskolen: 1. Læringsmiljø 2. Elevvurdering og læringsresultat 3. Klasseledelse 4. Leseopplæring 5. Regning i alle fag Folla skole og Malm skole avslutter den programmerte delen av Ungdomstrinn i utvikling ved utgangen av Da er den tette oppfølgingen fra HiNT over, og arbeidet vil bli videreført i egen regi. Skolene arbeider sammen med klasseledelse og regning i alle fag. Dette er omfattende og ressurskrevende kompetanseutviklingsarbeid mot økt kvalitet. For skolen ledelse og lærere er det et langsiktig arbeid som forutsetter god ledelse. 7.Konklusjon og utfordringer Ut fra resultatene beskrevet i kapitlene 2 og 3, oppsummeres følgende konklusjon: Verranskolen oppfyller det innholdsmessige i overordna mål for Verranskolen I Verranskolen er det godt sosialt miljø, med god trivsel for elever og ansatte, og det er trygghet i læringsmiljøet Noen elever føler at de blir mobbet. Skolene arbeider målbevisst med å forebygge mobbing. Hver "mobbesak" som dukker opp tas på alvor Elevresultater, slik de framkommer ved nasjonale prøver, ligger i underkant av gjennomsnittet for fylket og nasjonalt. Det er et mål å øke andelen av elevene som presterer på nivå 3 i 5. klasse og nivå 4 og 5 på ungdomstrinnet Standpunkt- og eksamenskarakterer ligger på høyde med tilsvarende resultat i fylket og nasjonalt I Verranskolen har de ansatte god kompetanse og kommunen bruker videreutdanning gjennom Kompetanse for kvalitet aktivt Verran kommune oppfyller Opplæringslovens bestemmelser om standard, kvalitet og internkontroll De fleste elevene fra Verran går videre i videregående opplæring og skaffer seg studie- eller yrkeskompetanse Det er en utfordring å etablere gode system for elever som sliter og faller fra i videregående opplæring Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 22

117 Det drives et systematisk utviklingsarbeid for å holde kvaliteten ved like, og øke den i trå med høyere ambisjoner Strukturendring Siden skoleåret har elevtallet i grunnskolen i Verran sunket med 44. Det følger av den generelle reduksjonen i innbyggertall og alderssammensetningen i befolkningen. Gjennom de siste 2 åra er det gjennomført betydelige strukturendringer i Verranskolen. Antallet skoler er redusert fra 3 til 2 fra høsten Netto reduksjon på årsverk. Fra våren 2014 er det innført felles rektor for Folla skole og Malm skole, og avdelingsledere for barnetrinnet, ungdomstrinnet og SFO ved Malm skole og avdelingsleder ved Folla skole. Denne endringen innebærer en netto reduksjon på 0,5 stilling for de to skolene. Når Malm oppvekstsenter tas i bruk seint høsten 2015, vil etter de planene som foreligger, rektors ansvarsområde også omfatte barnehagen. Strukturendringene er begrunnet med kommunens behov for å spare penger på drift, eller ut fra et behov for å prioritere annerledes enn før. Verranskolen er en personaleffektiv organisasjon, sansynligvis for personaleffektiv med to skoler. Pedagogisk utviklingsarbeid og resultatforbedring krever god ledelse for å lykkes. Rektor har mange administrative og merkantile oppgaver som forbruker av rektors samlede tid til å lede skolen. Skolenes støttefunksjoner i sentraladministrasjoen er svært begrenset etter omorganisering av Fellestjenester. For å gi rektor og avdelingsledere bedre vilkår for å lede pedagogisk utviklingsarbeid og resultatforbedring i Verranskolen, bør det innføres stillingsressurs for merkantilt personale på skolene, min. 50 % stilling. Viktige utfordringer Forsknig viser tydelig sammenheng mellom foreldrenes ambisjoner og engasjement for sine barns skolehverdag og elevenes faktiske læringsutbytte. For skolen er foreldrene et potensiale for bedre læring. I Verran må vi utnytte dette potensialet ved å forbedre samhandlingen og samarbeidet mellom skolen/lærerne og foreldrene. Foreldrene har hovedansvaret for barnas oppdagelse og opplæring. Dette ansvaret innebærer å være en aktiv deltaker i barnas hverdag på skolen og i fritida. I inneværende valgperiode har kommunestyret tatt skoleeierrollen på alvor. Skole og opplæring har vært tema i mange sammenhenger, og kommunen deltar i utvikling av skoleeierrollen, bl.a. gjennom deltakelse i Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelags "Kommunen som skoleeier og barnehagemyndighet". For videre kvalitetsutvikling i Verranskolen må dette engasjementet opprettholdes. Skolen er avhengig av en tydelig og aktiv skoleeier. Bl. a. som følge av at kommunen tar i mot flyktninger, gjennom famileinnflytting og arbeidsinnvandring, har Verranskolen et økende antall barn med minoritetsspråklig bakgrunn. Verran må sørge for tilrettelagt, god norskopplæring slik at barn med minoritetsspråklig bakgrunn, sammen med sine foreldre, integreres på en god måte i Verransamfunnet. Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 23

118 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2014/ Saksbehandler: Aud Lyngstad Ramberg, Førstesekretær Ansvarlig leder: Lise Eriksen, Kontorleder Godkjent av: Jacob Br. Almlid, Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 130/ Kommunestyret Møteplan for Saksopplysninger Formannskapet har i hovedsak sine møter annenhver tirsdag i måneden, møtene holdes i utgangspunktet på Verran Servicekontor møterom Fosdalen med start kl Kommunestyret avholder sine møter i hovedsak siste torsdag i måneden, møtene holdes i utgangspunktet på Verraparken møterom Lissaln med start kl Administrasjonsutvalget avholder sine møter første formannskapsmøtet i hver måned når det er saker til behandling. Grønn nemnd avholder sine møter i hovedsak første torsdag i måneden, møtene holdes på Verran Servicekontor, møterom Malm/Fosdalen med start kl Komite Helse og Omsorg avholder sine møter i hovedsak første mandag i måneden og møtene holdes på Verran Helsetun, møterom Sliperiet med start kl Komite Oppvekst, Kultur og Idrett avholder sine møter i hovedsak første tirsdag i måneden og møtene holdes på Verran Servicekontor, møterom Malm/Fosdalen med start kl Alle møtene er i utgangspunktet åpne for publikum.

119 Rådmannens forslag til vedtak Formannskapet: 20. januar 3. februar 24. februar 10. mars 24. mars 14. april 28. april 12. mai 26. mai 9. juni 23. juni 11. august 25. august 1. september 10. november 17. november 24. november 1. desember 8. desember Administrasjonsutvalget: 20. januar 3. februar 10. mars 14. april 12. mai 9. juni 11. august 1. september 10. november 1. desember Kommunestyret: 29. januar - temamøte i Kommunestyret: Kommunereformen 26. februar 26. mars 28. mai 25. juni 27. august 29. oktober 26. november 17. desember

120 Grønn nemnd: 15. januar 5. februar 5. mars 16. april 7. mai 4. juni 3. september 10. desember Komite Helse og Omsorg 2. februar 2. mars 13. april 4. mai 1. juni 31. august 7. desember Komite Oppvekst, kultur og idrett 3. februar 3. mars 14. april 5. mai 2. juni 1. september 8. desember

121 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2011/102-5 Saksbehandler: Jacob Br. Almlid,Rådmann Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av:, Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 131/ Kommunestyret KOMMUNALE BOLIGER - INNFØRING AV DEPOSITUM Utrykte vedlegg: 1 N VURDERING AV ORGANISERING AV KOMMUNALE BOLIGER Kirsti Tessem m.fl. 2 X VURDERING AV ORGANISERING AV KOMMUNALE BOLIGER Jacob Br. Almlid 3 N VURDERING AV ORGANISERING AV KOMMUNALE BOLIGER Jacob Br. Almlid 4 X VURDERING AV ORGANISERING AV KOMMUNALE BOLIGER Jacob Br. Almlid 5 S KOMMUNALE BOLIGER - INNFØRING AV DEPOSITUM Saksopplysninger Det vises til kommunestyrets behandling av avtale om leie av gjennomgangsboliger på Bratreitøra, hvor det ble antydet et forslag om å innføre depositum i leieforhold for kommunal boliger og boliger (private) som kommunen fremleier eller tildeler. I dag har kommunen ikke regulert eller inntatt i husleieavtalene at det skal innbetales et depositum. Husleieavtalene er basert på Husleieloven. Vurdering Kommunen har relativt mange utleieboliger, trygdeboliger og omsorgsboliger. I en del tilfeller er det en uakseptabel bruk av leilighet, og som medfører et betydelig utbedrings/vedlikeholdsbehov. Jevnt over er det vanskelig å få leietaker til å dekke slike kostnader, selv om dette dekkes av Husleielovens krav om erstatningsplikt. Årsaken til dette kan f.eks. være leietakers dårlige økonomi. Husleieloven regulerer i 3-5 muligheten for å avtale depositum.

122 Det er to hovedhensikter med å innføre depositum: 1. Sikkerhet for manglende innbetalt husleie 2. Sikkerhet for kostnadsdekning av utbedring av skader på bolig Enkelte leietakere vil ha problemer og utfordringer med å kunne innbetale et depositum, og i slike tilfeller vil dette på helt ordinær måte avklares, herunder bl.a. med mulig bistand fra f.eks. NAV. Rådmannen vil foreslå at det innarbeides rutiner og system, og endring av husleieavtaler (nye leieforhold) som medfører at det skal innbetales et depositum på 3 x månedlig husleie for alle boliger som enten leies ut, tildeles eller fremleies av Verran kommune. Rådmannens forslag til vedtak Det delegeres til rådmannen å innføre: 1. Et system og rutiner og endring av leieavtaler for kommunale boliger, boliger som tildeles eller fremleies av Verran kommune, som medfører at det skal innbetales et depositum på 3 x månedlig husleie. 2. System og rutiner skal være i overenstemmelse med Husleielovens 3-5 Depositum.

DISPENSASJON TIL MOTORISERT FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG 5C- TRANSPORT AV BAGASJE OG UTSTYR TIL EGEN HYTTE

DISPENSASJON TIL MOTORISERT FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG 5C- TRANSPORT AV BAGASJE OG UTSTYR TIL EGEN HYTTE Verran kommune Fellestjenester Vår dato Saksnummer 19.02.2016 2016/325-2 Saksbehandler Deres referanse Grete Vada,dir.tlf. 98 25 34 11 Eva Kristin Borg og Terje Kristiansen Øvre Sørliveg 5 7712 STEINKJER

Detaljer

DISPENSASJON TIL MOTORISERT FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG 5C- TRANSPORT AV BAGASJE OG UTSTYR TIL EGEN HYTTE

DISPENSASJON TIL MOTORISERT FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG 5C- TRANSPORT AV BAGASJE OG UTSTYR TIL EGEN HYTTE Verran kommune Fellestjenester Vår dato Saksnummer 15.01.2016 2016/76-2 Saksbehandler Deres referanse Grete Vada,dir.tlf. 98 25 34 11 Robert Aune 7796 FOLLAFOSS Delegert vedtak DISPENSASJON TIL MOTORISERT

Detaljer

DISPENSASJON TIL MOTORISERT FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG 5C- TRANSPORT AV BAGASJE OG UTSTYR TIL EGEN HYTTE GNR.BNR 25/96

DISPENSASJON TIL MOTORISERT FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG 5C- TRANSPORT AV BAGASJE OG UTSTYR TIL EGEN HYTTE GNR.BNR 25/96 Verran kommune Fellestjenester Vår dato Saksnummer 16.01.2017 2016/1968-2 Saksbehandler Deres referanse Grete Vada,dir.tlf. 98 25 34 11 Inge Stuedal Landsemveien 280 7790 MALM Delegert vedtak DISPENSASJON

Detaljer

DISPENSASJON TIL MOTORISERT FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG 5E- TRANSPORT AV VED (GNR/BNR 71/34)

DISPENSASJON TIL MOTORISERT FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG 5E- TRANSPORT AV VED (GNR/BNR 71/34) Verran kommune Fellestjenester Vår dato Saksnummer 06.02.2017 2017/136 Saksbehandler Deres referanse Grete Vada,dir.tlf 98 25 34 11 Willy Selen Gjeilvollv. 5 7796 FOLLAFOSS Delegert vedtak DISPENSASJON

Detaljer

Møteinnkalling. Verran kommune. Formannskapet MALM Tlf.: Utvalg: Verran Servicekontor, møterom: Fosdalen

Møteinnkalling. Verran kommune. Formannskapet MALM Tlf.: Utvalg: Verran Servicekontor, møterom: Fosdalen Verran kommune 7790 MALM Tlf.: 93017240 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 03.02.2015 Tidspunkt: 10:00 Verran Servicekontor, møterom: Fosdalen Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf.

Detaljer

Møteinnkalling. Verran kommune. Formannskapet MALM Tlf.: Utvalg: Verran Servicekontor, møterom: Fosdalen

Møteinnkalling. Verran kommune. Formannskapet MALM Tlf.: Utvalg: Verran Servicekontor, møterom: Fosdalen Verran kommune 7790 MALM Tlf.: 93017240 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 10.03.2015 Tidspunkt: 12:00 Verran Servicekontor, møterom: Fosdalen Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf.

Detaljer

Møteinnkalling. Verran kommune. Formannskapet MALM Tlf.: Utvalg: Verran Servicekontor, møterom: Fosdalen

Møteinnkalling. Verran kommune. Formannskapet MALM Tlf.: Utvalg: Verran Servicekontor, møterom: Fosdalen Verran kommune 7790 MALM Tlf.: 93017240 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 28.01.2014 Tidspunkt: 10:00 Verran Servicekontor, møterom: Fosdalen Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf.

Detaljer

Møteinnkalling. Verran kommune. Formannskapet MALM Tlf.: Utvalg: Verran Servicekontor, møterom: Fosdalen

Møteinnkalling. Verran kommune. Formannskapet MALM Tlf.: Utvalg: Verran Servicekontor, møterom: Fosdalen Verran kommune 7790 MALM Tlf.: 93017240 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 26.01.2016 Tidspunkt: 10:00 Verran Servicekontor, møterom: Fosdalen Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf.

Detaljer

Møteinnkalling. Verran kommune. Formannskapet MALM Tlf.: Utvalg: Verran Servicekontor, møterom: Fosdalen

Møteinnkalling. Verran kommune. Formannskapet MALM Tlf.: Utvalg: Verran Servicekontor, møterom: Fosdalen Verran kommune 7790 MALM Tlf.: 93017240 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 11.02.2014 Tidspunkt: 10:00 Verran Servicekontor, møterom: Fosdalen Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf.

Detaljer

Møteinnkalling. Verran kommune. Formannskapet MALM Tlf.: Utvalg: Verran Servicekontor, møterom: Fosdalen

Møteinnkalling. Verran kommune. Formannskapet MALM Tlf.: Utvalg: Verran Servicekontor, møterom: Fosdalen Verran kommune 7790 MALM Tlf.: 93017240 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 20.01.2015 Tidspunkt: 14:00 Verran Servicekontor, møterom: Fosdalen Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf.

Detaljer

Møteinnkalling. Verran kommune. Formannskapet MALM Tlf.: Utvalg:

Møteinnkalling. Verran kommune. Formannskapet MALM Tlf.: Utvalg: Verran kommune 7790 MALM Tlf.: 93017240 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Verran Servicekontor, møterom: Fosdalen Dato: 07.02.2017 Tidspunkt: 09:00 Formannskapet møter opp på Fosdalen Industrier

Detaljer

Møteinnkalling. Verran kommune. Formannskapet MALM Tlf.: Utvalg: Verraparken, Lillesalen Dato: Tidspunkt: 10:00

Møteinnkalling. Verran kommune. Formannskapet MALM Tlf.: Utvalg: Verraparken, Lillesalen Dato: Tidspunkt: 10:00 Verran kommune 7790 MALM Tlf.: 93017240 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Verraparken, Lillesalen Dato: 25.02.2014 Tidspunkt: 10:00 -Orientering om Sentrumsprosjektet. -Orientering om framdrift

Detaljer

Espen Høy, dir.tlf. 98 25 34 29. V 6/19 - Tillatelse til tiltak etter pbl 20-1 for riving av brannskadet bolig

Espen Høy, dir.tlf. 98 25 34 29. V 6/19 - Tillatelse til tiltak etter pbl 20-1 for riving av brannskadet bolig Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Plan og Plan- og byggesak Vår dato Saksnummer 06.07.2015 2015/732-3 Saksbehandler Deres referanse Espen Høy, dir.tlf. 98 25 34 29 Retura NT AS Løvegen 1 7820 SPILLUM

Detaljer

Espen Høy, dir.tlf

Espen Høy, dir.tlf Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Plan- og byggesak Vår dato Saksnummer 07.12.2015 2015/1683-6 Saksbehandler Deres referanse Espen Høy, dir.tlf. 98 25 34 29 Sweco Norge AS Bomv. 13 7725 STEINKJER

Detaljer

Espen Høy, dir.tlf

Espen Høy, dir.tlf Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Plan- og byggesak Vår dato Saksnummer 07.09.2015 2015/1067-3 Saksbehandler Deres referanse Espen Høy, dir.tlf. 98 25 34 29 GK Nord-Trøndelag AS Tjuin 7790 MALM V

Detaljer

Espen Høy, dir.tlf V 2/12 - Tillatelse til tiltak etter pbl 20-1 for oppføring av ny enebolig

Espen Høy, dir.tlf V 2/12 - Tillatelse til tiltak etter pbl 20-1 for oppføring av ny enebolig Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Plan- og byggesak Vår dato Saksnummer 21.07.2015 2015/923-4 Saksbehandler Deres referanse Espen Høy, dir.tlf. 98 25 34 29 Byggmester Jørgen Binde AS Sjøfartsgt. 5

Detaljer

Møteinnkalling. Verran kommune. Formannskapet MALM Tlf.: Utvalg: Verraparken, møterom: Flage. Dato: Tidspunkt: 10:00

Møteinnkalling. Verran kommune. Formannskapet MALM Tlf.: Utvalg: Verraparken, møterom: Flage. Dato: Tidspunkt: 10:00 Verran kommune 7790 MALM Tlf.: 93017240 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 09.04.2013 Tidspunkt: 10:00 Verraparken, møterom: Flage Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 93017240.

Detaljer

Møteinnkalling. Verran kommune. Formannskapet MALM Tlf.: Utvalg: Verran Servicekontor, møterom: Fosdalen

Møteinnkalling. Verran kommune. Formannskapet MALM Tlf.: Utvalg: Verran Servicekontor, møterom: Fosdalen Verran kommune 7790 MALM Tlf.: 93017240 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 09.02.2016 Tidspunkt: 10:00 Verran Servicekontor, møterom: Fosdalen Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf.

Detaljer

Møteinnkalling. Verran kommune. Formannskapet MALM Tlf.: Utvalg: Verran Servicekontor, møterom: Fosdalen

Møteinnkalling. Verran kommune. Formannskapet MALM Tlf.: Utvalg: Verran Servicekontor, møterom: Fosdalen Verran kommune 7790 MALM Tlf.: 93017240 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 09.02.2016 Tidspunkt: 10:00 Verran Servicekontor, møterom: Fosdalen Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf.

Detaljer

Grete Mari Sand, Revidering av kommunale retningslinjer for motorferdsel i utmark - offentlig ettersyn. Med hilsen VERRAN KOMMUNE

Grete Mari Sand, Revidering av kommunale retningslinjer for motorferdsel i utmark - offentlig ettersyn. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Vår dato Saksnummer 17.11.2016 2016/1558-3 Saksbehandler Deres referanse Grete Mari Sand, 98244043 Adresseliste Melding om vedtak Revidering av kommunale retningslinjer

Detaljer

Espen Høy, dir.tlf. 98 25 34 29. V 9/204 - Tillatelse til tiltak etter pbl 20-1 for oppføring av enebolig

Espen Høy, dir.tlf. 98 25 34 29. V 9/204 - Tillatelse til tiltak etter pbl 20-1 for oppføring av enebolig Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Plan og Plan- og byggesak Vår dato Saksnummer 18.02.2016 2015/1793-3 Saksbehandler Deres referanse Espen Høy, dir.tlf. 98 25 34 29 Mikkel Fawzy 6860 Dona Drive. Navarre,

Detaljer

Lena Bakken, Søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag til øvelseskjøring for Malm Røde Kors Hjelpekorps

Lena Bakken, Søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag til øvelseskjøring for Malm Røde Kors Hjelpekorps Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Vår dato Saksnummer 06.05.2015 2015/468-4 Saksbehandler Deres referanse Lena Bakken, Malm Røde Kors Hjelpekorps v/alexander Ystmark Nedre Åsveg 7 7790 MALM Melding

Detaljer

Fra Rundskriv MD-T-1/96 siteres: Bestemmelsen er streng. Følgende betingelser må være oppfylt for at tillatelse skal kunne gis:

Fra Rundskriv MD-T-1/96 siteres: Bestemmelsen er streng. Følgende betingelser må være oppfylt for at tillatelse skal kunne gis: Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Vår dato Saksnummer 05.10.2015-4 Saksbehandler Deres referanse Ole Edvard Silderen, 40432931 Knut Dypvik Sildråpeveien 20 B 7048 TRONDHEIM Delegert vedtak Svar på

Detaljer

Møteinnkalling. Verran kommune. Formannskapet MALM Tlf.: Utvalg: Verran Servicekontor, møterom: Fosdalen

Møteinnkalling. Verran kommune. Formannskapet MALM Tlf.: Utvalg: Verran Servicekontor, møterom: Fosdalen Verran kommune 7790 MALM Tlf.: 93017240 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 28.02.2017 Tidspunkt: 09:00 Verran Servicekontor, møterom: Fosdalen Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf.

Detaljer

Kommunale retningslinjer for behandling av motorferdselsaker i Lierne kommune.

Kommunale retningslinjer for behandling av motorferdselsaker i Lierne kommune. Kommunale retningslinjer for behandling av motorferdselsaker i Lierne kommune. Vedtatt av Lierne kommunestyre den 29. juni 2004, med virkning fra 1. desember 2004 De kommunale retningslinjene gjelder inntil

Detaljer

Espen Høy, dir.tlf

Espen Høy, dir.tlf Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Plan- og byggesak Vår dato Saksnummer 16.06.2016 2015/1885-10 Saksbehandler Deres referanse Espen Høy, dir.tlf. 98 25 34 29 Norconsult AS Kongens gt. 27 7713 STEINKJER

Detaljer

Møteinnkalling. Verran kommune. Formannskapet MALM Tlf.: Utvalg: Verran Servicekontor, møterom: Fosdalen

Møteinnkalling. Verran kommune. Formannskapet MALM Tlf.: Utvalg: Verran Servicekontor, møterom: Fosdalen Verran kommune 7790 MALM Tlf.: 93017240 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 25.03.2015 Tidspunkt: 16:00 Verran Servicekontor, møterom: Fosdalen Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf.

Detaljer

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET TILLEGGSSAKLISTE

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET TILLEGGSSAKLISTE TYNSET KOMMUNE Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 17.02.2011 Tid: Kl. 09.00 MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET TILLEGGSSAKLISTE Saksnr. Tittel 21/11 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA FORBUDET MOT MOTORFERDSEL I

Detaljer

Selbu kommune Næring, landbruk og kultur

Selbu kommune Næring, landbruk og kultur Selbu kommune Næring, landbruk og kultur SESONG 2013-2017 Tillatelse til motorferdsel i utmark Melding om vedtak 2/15 Karin Therese Melkersen Beistadgrenda Dato 05.01.2015 7506 STJØRDAL Sak.: 2012/773-824

Detaljer

Selbu kommune Plan, bygg og landbruk

Selbu kommune Plan, bygg og landbruk Selbu kommune Plan, bygg og landbruk SESONG 2012-2017 Tillatelse til motorferdsel i utmark Melding om vedtak 189/12 Kjell Einar Mosleth Dato 31.10.2012 7580 SELBU Sak.: 2012/773-204 Tillatelsen gjelder

Detaljer

Møteinnkalling. Formannskapet starter med bedriftsbesøk hos MMK Follacell kl og fortsetter møtet på Verran Servicekontor etterpå.

Møteinnkalling. Formannskapet starter med bedriftsbesøk hos MMK Follacell kl og fortsetter møtet på Verran Servicekontor etterpå. Verran kommune 7790 MALM Tlf.: 93017240 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 14.03.2017 Tidspunkt: 09:00 Verran Servicekontor, møterom: Fosdalen Formannskapet starter med bedriftsbesøk

Detaljer

Utmarksnemnda

Utmarksnemnda Utmarksnemnda 14.11.2012 Møtested : Møterom 3. etasje, Herredshuset Dato : 14.11.2012 Tid : 09:00 Sakliste Saksnr Sakstittel PS 12/12 Motorferdsel i utmark - Innredning av hytte - Eva Røssing PS 13/12

Detaljer

MOTORFERDSEL I UTMARK GJELDENDE KOMMUNALE RETNINGSLINJER

MOTORFERDSEL I UTMARK GJELDENDE KOMMUNALE RETNINGSLINJER MOTORFERDSEL I UTMARK GJELDENDE KOMMUNALE RETNINGSLINJER INNLEDNING Motorferdsel i utmark reguleres i hovedsak av følgende regelverk: Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Forskrift om bruk av motorkjøretøy

Detaljer

Vi har mottatt Deres søknad om tillatelse til bruk av snøscooter for følgende bruksområder: X X X

Vi har mottatt Deres søknad om tillatelse til bruk av snøscooter for følgende bruksområder: X X X Nils Sørvåg Grandlivegen 2 B 7024 TRONDHEIM Norge 12/272-119 K01 &18 HK/TEKN/MHA 16.11.2012 Vi har mottatt Deres søknad om tillatelse til bruk av snøscooter for følgende bruksområder: 5a 5b 5c 5d 5e 6

Detaljer

MØTEINNKALLING Formannskapet

MØTEINNKALLING Formannskapet Balsfjord kommune for framtida MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: 20.04.2017 Møtested: Telefonmøte, Tidspunkt: 12:00 Eventuelt forfall må varsles snarest på følgende måte: telefon 77 72 20 00 eller SMS

Detaljer

Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 16/ K01 &18 HK/TEKN/MHA

Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 16/ K01 &18 HK/TEKN/MHA Teknisk, landbruk og miljø Henrik Sødahl Hasselveien 4 7200 KYRKSÆTERØRA Norge Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 16/117-134 K01 &18 HK/TEKN/MHA 02.01.2017 HENRIK SØDAHL - TILLATELSE TIL MOTORFERDSEL

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Rep. Navn Rep. Torgeir Skevik V Geir Asle Rotabakk SP

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Rep. Navn Rep. Torgeir Skevik V Geir Asle Rotabakk SP Verran kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Formannskapet Fosdalen, Verran Servicekontor Dato: 28.02.2017 Tidspunkt: 09:00-11:25 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Anders Lindstrøm

Detaljer

Lokale retningslinjer FOR BEHANDLING AV SØKNADER ETTER LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG

Lokale retningslinjer FOR BEHANDLING AV SØKNADER ETTER LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG Lokale retningslinjer FOR BEHANDLING AV SØKNADER ETTER LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG Balsfjord kommune VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 27.02.2019 Endringslogg UTVALGS- SAKSNUMMER UTVALG MØTEDATO ENDRINGER

Detaljer

Selbu kommune Plan, bygg og landbruk

Selbu kommune Plan, bygg og landbruk Selbu kommune Plan, bygg og landbruk SESONG 2012-2015 Tillatelse til motorferdsel i utmark Melding om vedtak 126/13 Trondhjems Turistforening Sandgata 30 Dato 13.02.2013 7012 TRONDHEIM Sak.: 2009/269-7

Detaljer

Møteinnkalling. Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt:

Møteinnkalling. Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 15.04.2015 Tidspunkt: Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. 15.04.2015 Sakliste Utvalgssaksnr PS 8/15

Detaljer

Bygging av Gang og sykkelveg i Strandveien, i forbindelse med ny boligbygging.

Bygging av Gang og sykkelveg i Strandveien, i forbindelse med ny boligbygging. Verran kommune Rådmann Vår dato Saksnummer 30.06.2017 2017/665-5 Saksbehandler Deres referanse Jacob Br. Almlid, 911 36475 Lønnum Eiendom AS 7790 MALM Melding om vedtak Bygging av Gang og sykkelveg i Strandveien,

Detaljer

MØTEINNKALLING Formannskapet

MØTEINNKALLING Formannskapet Balsfjord kommune for framtida MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: 20.03.2017 Møtested: Telefonmøte, Tidspunkt: Eventuelt forfall må varsles snarest på følgende måte: telefon 77 72 20 00 eller SMS til møtesekretær

Detaljer

Saksframlegg. Behandling av søknad om motorferdsel i utmark - Øygarden

Saksframlegg. Behandling av søknad om motorferdsel i utmark - Øygarden Søgne kommune Arkiv: K01 Saksmappe: 2012/2211-23748/2013 Saksbehandler: Wenche Anita Bergum Dato: 05.07.2013 Saksframlegg Behandling av søknad om motorferdsel i utmark - Øygarden Utv.saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Møteinnkalling. Verran kommune. Formannskapet MALM Tlf.: Utvalg: Verran Servicekontor, møterom: Fosdalen

Møteinnkalling. Verran kommune. Formannskapet MALM Tlf.: Utvalg: Verran Servicekontor, møterom: Fosdalen Verran kommune 7790 MALM Tlf.: 93017240 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 09.08.2016 Tidspunkt: 09:00 Verran Servicekontor, møterom: Fosdalen Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf.

Detaljer

Vi har mottatt Deres søknad om tillatelse til bruk av snøscooter for følgende bruksområder: X X X

Vi har mottatt Deres søknad om tillatelse til bruk av snøscooter for følgende bruksområder: X X X Arne Rødsjø Berg 7200 Kyrksæterøra Norge 13/15-16 K01 &18 HK/TEKN/MHA 04.02.2013 Vi har mottatt Deres søknad om tillatelse til bruk av snøscooter for følgende bruksområder: 5a 5b 5c 5d 5e 6 Ervervstransport

Detaljer

Kommunale retningslinjer for behandling av søknad om bruk av snøscooter.

Kommunale retningslinjer for behandling av søknad om bruk av snøscooter. Kommunale retningslinjer for behandling av søknad om bruk av snøscooter. Vedtatt av Kommunestyret, sak 102/12, 16.10.2012. Hjemmel: Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10.06.1977 nr. 82 og Nasjonal

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for motorferdselsaker

MØTEINNKALLING Utvalg for motorferdselsaker Øyer kommune MØTEINNKALLING Utvalg for motorferdselsaker Møtested: Rådhuset - ordførerens kontor Møtedato: 19.03.2015 Tid: 08:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 61 26 81 13. Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Arkivnr. Dato 12/ GNR 94/ TRMY

Deres ref. Vår ref. Arkivnr. Dato 12/ GNR 94/ TRMY LUNNER KOMMUNE Siri og Bjørnar Rudsengen Oppenvegen 61 2730 LUNNER Deres ref. Vår ref. Arkivnr. Dato 12/958-11 GNR 94/87 23.07.2012 TRMY Dette vedtaket er fattet med hjemmel i kommunestyrets delegasjonsvedtak

Detaljer

Møteinnkalling. Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt:

Møteinnkalling. Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 21.03.2016 Tidspunkt: Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. 21.03.2016 Sakliste Utvalgssaksnr PS 10/16

Detaljer

Saksframlegg. Avslag på søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Jon Gunnar Helland - Øygardsheia

Saksframlegg. Avslag på søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Jon Gunnar Helland - Øygardsheia Søgne kommune Arkiv: K01 Saksmappe: 2012/2211-16219/2015 Saksbehandler: Steinar Sunde Dato: 23.04.2015 Saksframlegg Avslag på søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Jon Gunnar Helland

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK

RETNINGSLINJER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK RETNINGSLINJER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK Motorferdsel i utmark og vassdrag er regulert gjennom: Lov om motorferdsel i utmark av 10. juni 1977 nr. 82. Nasjonal forskrift om bruk av motorkjøretøy i utmark

Detaljer

Søknad 58/7 - Finesskogen i Verran kommune - søknad om konsesjon - klage på vedtak i utvalgssak 28/16

Søknad 58/7 - Finesskogen i Verran kommune - søknad om konsesjon - klage på vedtak i utvalgssak 28/16 Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Vår dato Saksnummer 06.12.2016 2016/1051-16 Saksbehandler Deres referanse Ole Edvard Silderen, 40432931 Terje Haugan Olav Myntmesters gt. 71 2315 HAMAR Melding om

Detaljer

MØTEINNKALLING Formannskapet

MØTEINNKALLING Formannskapet Balsfjord kommune for framtida MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: 25.10.2016 Møtested: Rådhuset - ekstraordnært møte, Formannskapssalen Tidspunkt: Umiddelbart etter formannskapets budsjettarbeidsmøte Eventuelt

Detaljer

Harstad kommune Retningslinjer for motorferdsel i utmark og vassdrag Vedtatt i formannskapet 03.03.2011. Endret av formannskapet 10.05.2011.

Harstad kommune Retningslinjer for motorferdsel i utmark og vassdrag Vedtatt i formannskapet 03.03.2011. Endret av formannskapet 10.05.2011. Harstad kommune Retningslinjer for motorferdsel i utmark og vassdrag Vedtatt i formannskapet 03.03.2011. Endret av formannskapet 10.05.2011. Innledning Retningslinjene er tilpasset Harstad kommune og skal

Detaljer

Møteinnkalling. Det blir juletallerken på Rødberg hotell etter møtet sammen med Buskerud Tilsynsutvalg

Møteinnkalling. Det blir juletallerken på Rødberg hotell etter møtet sammen med Buskerud Tilsynsutvalg Møteinnkalling Saksnr: 79-84/08 Utvalg: Motorferdselutvalget Møtested: Utmarkssenteret, Rødberg Dato: 01.12.2008 Tidspunkt: 16:30 17:30 MERK TIDSPUNKTET! Det blir juletallerken på Rødberg hotell etter

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Dispensasjonsutvalget har møte. den 29.01.2014 kl. 14:00. i møterom Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Dispensasjonsutvalget har møte. den 29.01.2014 kl. 14:00. i møterom Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Dispensasjonsutvalget har møte den 29.01.2014 kl. 14:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltning

Direktoratet for naturforvaltning Norges Naturvernforbund Postboks 342 Sentrum 0101 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2002/279 ARE-PI-SG 05.06.2007 Arkivkode: 462.5 Motorferdselloven - Vedrørende funksjonshemmedes

Detaljer

Gnr/bnr 115/44 Areal (daa) Egil Hilstad / Meldal hytte og transportservice eller annen godkjent leiekjører frå Meldal kommune

Gnr/bnr 115/44 Areal (daa) Egil Hilstad / Meldal hytte og transportservice eller annen godkjent leiekjører frå Meldal kommune Egil Hilstad Epost: eh@syrstadengbil.no SAKSBEHANDLER: HEGE SÆTHER MOEN ARKIVKODE: 2012/2083-432.2 DATO: 27.02.2014 Delegert sak Del sak Verneområdestyret for Trollheimen 13/2014 Egil Hilstad - Dispensasjon

Detaljer

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE 88/11 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA FORBUDET MOT MOTORFERDSEL I UTMARK GLØTLÆGERET - LÅGGIA

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE 88/11 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA FORBUDET MOT MOTORFERDSEL I UTMARK GLØTLÆGERET - LÅGGIA TYNSET KOMMUNE Møtested: Møtedato: 30.06.2011 Tid: MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE Saksnr. Tittel 88/11 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA FORBUDET MOT MOTORFERDSEL I UTMARK GLØTLÆGERET - LÅGGIA 89/11 SØKNAD

Detaljer

Hovedutvalg for Landbruk og tekniske tjenester

Hovedutvalg for Landbruk og tekniske tjenester MELDAL KOMMUNE Møteprotokoll Hovedutvalg for Landbruk og tekniske tjenester Møtested: Møterom 1 Møtetid: 13.04.2016 Kl. 09:00 12.30 Innkalling med sakliste ble sendt medlemmene. Møte med sakliste er kunngjort

Detaljer

Steigen kommune. Kommunale retningslinjer for behandling av søknader om dispensasjon for motorferdsel i utmark i Steigen kommune

Steigen kommune. Kommunale retningslinjer for behandling av søknader om dispensasjon for motorferdsel i utmark i Steigen kommune Steigen kommune Kommunale retningslinjer for behandling av søknader om dispensasjon for motorferdsel i utmark i Steigen kommune Fastsatt av Plan og ressursutvalget 15.10.2013 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post:

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Dispensasjonsutvalget Møtedato: 17.03.2016 Møtested:

Detaljer

Motorferdsel i utmark

Motorferdsel i utmark Direktoratet for naturforvaltning r naturforvaltning B e s ø k s a d r e s s e : T u n g a s l e t t a 2 T e l e f o n : 7 3 5 8 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1 P o s t a d r e s s e : 7 4 8 5

Detaljer

Vi har mottatt Deres søknad om tillatelse til bruk av snøscooter for følgende bruksområder: X X X

Vi har mottatt Deres søknad om tillatelse til bruk av snøscooter for følgende bruksområder: X X X Britt Eva Øya Sinnes 7200 KYRKÆTERØRA Norge 13/15-15 K01 &18 HK/TEKN/MHA 01.02.2013 Vi har mottatt Deres søknad om tillatelse til bruk av snøscooter for følgende bruksområder: 5a 5b 5c 5d 5e 6 Ervervstransport

Detaljer

MØTEINNKALLING. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

MØTEINNKALLING. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: komiteen for næring og ressurs Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.06.2010 kl. 09:30 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 7/10 PS 8/10 PS 9/10 PS 10/10

Detaljer

Notodden kommune. Retningslinjer for. motorferdsel i utmark og vassdrag. Vedtatt i kommunestyret 19.11.2009

Notodden kommune. Retningslinjer for. motorferdsel i utmark og vassdrag. Vedtatt i kommunestyret 19.11.2009 Notodden kommune Retningslinjer for motorferdsel i utmark og vassdrag Vedtatt i kommunestyret 19.11.2009 Vår ref.: Arkivkode: Dato: 09/1413 K01 &00 30.11.2009 10505/09 Innledning Retningslinjer for motorferdsel

Detaljer

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2017/ Kirsti Jakobsen,

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2017/ Kirsti Jakobsen, Osen kommune Utvikling og Miljø Kjell Aage Gotvassli Moloveien 7 7714 STEINKJER MELDING OM VEDTAK Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2017/302-20 Kirsti Jakobsen, 17.08.2017 Søknad om motorferdsel

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Planutvalget Formannskapssalen 13.08.2010 09.00

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Planutvalget Formannskapssalen 13.08.2010 09.00 Sakliste - tilleggssaker Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Planutvalget Formannskapssalen 13.08.2010 09.00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 83/10 Sak 84/10 SØKNAD OM MOTORFERDSEL I UTMARK

Detaljer

Igangsettingstillatelse 1: Grunn- og betongarbeider

Igangsettingstillatelse 1: Grunn- og betongarbeider Steinkjer kommune v/ Pål Christian Berg Postboks 2530 7729 STEINKJER Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: 2016/6234-41288/2016/JIKR 197/1266/L42 29.11.2016 Igangsettingstillatelse 1: Grunn- og betongarbeider

Detaljer

Selbu kommune Plan, Areal og teknikk

Selbu kommune Plan, Areal og teknikk Selbu kommune Plan, Areal og teknikk SESONG 0 0 Gyldig til..0 Tillatelse til motorferdsel i utmark Melding om vedtak 0/ Frode Reiten Egganvegen Dato 0.0.0 0 Sjetnemarka Sak.: 0/- Tillatelsen gjelder ferdsel

Detaljer

Verdal kommune Møteinnkalling

Verdal kommune Møteinnkalling Verdal kommune Møteinnkalling Utvalg: Utmarksnemnda i Verdal kommune Møtested: Fjernsaksmøte Dato: 26.09.2014 Tid: Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer

Detaljer

Med hilsen VERRAN KOMMUNE. Ole Edvard Silderen Landbruksrådgiver

Med hilsen VERRAN KOMMUNE. Ole Edvard Silderen Landbruksrådgiver Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Vår dato Saksnummer 23.05.2016 2015/657-8 Saksbehandler Deres referanse Ole Edvard Silderen, 40432931 Einar Markus Sjømark Kjerkreitveien 50 7790 MALM Melding om

Detaljer

Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 14/22-40 K01 &18 HK/TEKN/MHA 25.08.2014

Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 14/22-40 K01 &18 HK/TEKN/MHA 25.08.2014 Teknisk, landbruk og miljø Per Herskedal Hensbakken 14 6320 ISFJORDEN Norge Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 14/22-40 K01 &18 HK/TEKN/MHA 25.08.2014 PER HERSKEDAL - TILLATELSE TIL MOTORFERDSEL

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet

MØTEINNKALLING. Formannskapet Balsfjord kommune for framtida MØTEINNKALLING Kun sendt på epost Formannskapet Dato: 15.02.2017 Møtested: Telefonmøte Tidspunkt: Eventuelt forfall må varsles snarest på følgende måte: telefon 77 72 20

Detaljer

MØTEINNKALLING Formannskapet

MØTEINNKALLING Formannskapet Balsfjord kommune for framtida MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: 07.03.2017 Møtested: Rådhuset - telefonmøte, Tidspunkt: Eventuelt forfall må varsles snarest på følgende måte: telefon 77 72 20 00 eller

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Dispensasjonsutvalget har møte den 25.07.2012 kl. 14:00

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Dispensasjonsutvalget har møte den 25.07.2012 kl. 14:00 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Dispensasjonsutvalget har møte den 25.07.2012 kl. 14:00 Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Tillatelse til riving av eksisterende naust og oppføring av nytt naust

Tillatelse til riving av eksisterende naust og oppføring av nytt naust Stig Morten Letnes Bogavegen 134 7724 Steinkjer Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: 2016/4504-31165/2016/GRSM 197/921/2/L42 15.12.2016 Tillatelse til riving av eksisterende naust og oppføring av nytt naust

Detaljer

Revidering av kommunale retningslinjer for motorferdsel i utmark og vassdrag

Revidering av kommunale retningslinjer for motorferdsel i utmark og vassdrag Lierne kommune Revidering av kommunale retningslinjer for motorferdsel i utmark og vassdrag Vedtatt av Lierne kommunestyre 28.4.2011 Innledning Retningslinjene er tilpasset Lierne kommune og skal gi føringer

Detaljer

Møteinnkalling. Verran kommune. Formannskapet MALM Tlf.: Utvalg: Verran Servicekontor, møterom: Fosdalen

Møteinnkalling. Verran kommune. Formannskapet MALM Tlf.: Utvalg: Verran Servicekontor, møterom: Fosdalen Verran kommune 7790 MALM Tlf.: 930740 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 04..04 Tidspunkt: 0:00 Verran Servicekontor, møterom: Fosdalen Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 930740.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning 26.08.2014 ENDRING AV SØKNAD OG KLAGE PÅ AVSLAG PÅ SØKNAD OM BRUK AV SNØSKUTER Trykte vedlegg: Kart Søknad

Detaljer

Møteinnkalling. Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt:

Møteinnkalling. Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 19.10.2016 Tidspunkt: Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. 19.10.2016 Sakliste Utvalgssaksnr PS Innhold

Detaljer

77/5 - Lillefoldsve i Verran kommune - Søknad om konsesjon

77/5 - Lillefoldsve i Verran kommune - Søknad om konsesjon Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Vår dato Saksnummer 28.06.2016 2016/1021-3 Saksbehandler Deres referanse Ole Edvard Silderen, 40432931 Astrid Helene Opedal Follafossvegen 1335 7796 FOLLAFOSS Melding

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Dispensasjonsutvalget har møte. den 12.12.2012 kl. 15:00. i møterom Toften

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Dispensasjonsutvalget har møte. den 12.12.2012 kl. 15:00. i møterom Toften SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Dispensasjonsutvalget har møte den 12.12.2012 kl. 15:00 i møterom Toften Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

Utvalg: Utmarksnemnda Møtested: Leksdal, Herredshuset Dato: Tid: 15:00

Utvalg: Utmarksnemnda Møtested: Leksdal, Herredshuset Dato: Tid: 15:00 Verdal kommune Møteinnkalling Utvalg: Utmarksnemnda Møtested: Leksdal, Herredshuset Dato: 13.09.2018 Tid: 15:00 Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Rep. Navn Rep. Torgeir Skevik V Synøve Diez AP

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Rep. Navn Rep. Torgeir Skevik V Synøve Diez AP Verran kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Formannskapet Fosdalen, Verran servicekontor Dato: 09.12.2014 Tidspunkt: 14:00-15.45 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Bjørn R. Skjelstad

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Arkivnr. Dato 12/380-31 GNR 54/66 03.06.2013 ANEL

Deres ref. Vår ref. Arkivnr. Dato 12/380-31 GNR 54/66 03.06.2013 ANEL LUNNER KOMMUNE Hedalm Anebyhus AS Linjevegen 31 2344 ILSENG Deres ref. Vår ref. Arkivnr. Dato 12/380-31 GNR 54/66 03.06.2013 ANEL Dette vedtaket er fattet med hjemmel i kommunestyrets delegasjonsvedtak

Detaljer

Tillatelse til riving av eksisterende fritidsbebyggelse, oppføring av ny fritidsbolig m/anneks og uthus, og etablering av ny adkomst og parkering

Tillatelse til riving av eksisterende fritidsbebyggelse, oppføring av ny fritidsbolig m/anneks og uthus, og etablering av ny adkomst og parkering Laila Valla Hustad og Stig Arthur Hustad Bogavegen 147 7724 Steinkjer Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: 2016/3984-32773/2016/GRSM 10/23/L42 14.09.2016 Tillatelse til riving av eksisterende fritidsbebyggelse,

Detaljer

Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Åmund Rognli, tlf

Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Åmund Rognli, tlf Balsfjord kommune for framtida Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse 01.11.2016 2016/1281-14340/2016 Arkivkode: 72/7 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Åmund Rognli, tlf 77722121 NYSTED

Detaljer

ENEBAKK KOMMUNE TEKNIKK OG SAMFUNN - Natur, geodata og byggesak

ENEBAKK KOMMUNE TEKNIKK OG SAMFUNN - Natur, geodata og byggesak ENEBAKK KOMMUNE TEKNIKK OG SAMFUNN - Natur, geodata og byggesak Jonas Zukouskas Osloveien 561 1914 YTRE ENEBAKK Deres ref.: Vår ref.: 2017/2315/ELISOR Arkivkode: 91/27 Dato: 07.07.2017 Delegert behandling

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Dispensasjonutvalget har møte. den kl. 08:30. i møterom Kommunestyresalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Dispensasjonutvalget har møte. den kl. 08:30. i møterom Kommunestyresalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Dispensasjonutvalget har møte den 03.04.2017 kl. 08:30 i møterom Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Motorferdsel i utmark - bruk av snøscooter og ATV etter nasjonal forskrift 6

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Motorferdsel i utmark - bruk av snøscooter og ATV etter nasjonal forskrift 6 TYDAL KOMMUNE Arkiv: K01 Arkivsaksnr: 2014/296-4 Saksbehandler: Hilde R. Kirkvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal, miljø og teknikk Motorferdsel i utmark - bruk av snøscooter og

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. JournalpostID: 14/7558 Arkiv sakid.: 14/1605 Saksbehandler: Lise Gunn Hansen Sluttbehandlede vedtaksinstans: Kommunestyre

FAUSKE KOMMUNE. JournalpostID: 14/7558 Arkiv sakid.: 14/1605 Saksbehandler: Lise Gunn Hansen Sluttbehandlede vedtaksinstans: Kommunestyre SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JournalpostID: 14/7558 Arkiv sakid.: 14/1605 Saksbehandler: Lise Gunn Hansen Sluttbehandlede vedtaksinstans: Kommunestyre Sak nr.: 072/14 PLAN- OG UTVIKLINGSUTVALG Dato: 09.09.2014

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Planutvalget Formannskapssalen 13.06.2014 09.00

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Planutvalget Formannskapssalen 13.06.2014 09.00 Protokoll STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Planutvalget Formannskapssalen 13.06.2014 09.00 Innkallingsmåte Forfall Vararepresentanter : Skriftlig : Ingen : Ingen Antall repr. inkl. varamedlemmer

Detaljer

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET TILLEGGSSAKSLISTE 157/17 MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON - NAF ØVINGSBANER

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET TILLEGGSSAKSLISTE 157/17 MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON - NAF ØVINGSBANER TYNSET KOMMUNE Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 07.12.2017 Tid: 09:00 MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET TILLEGGSSAKSLISTE Saksnr. Tittel 157/17 MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON - NAF ØVINGSBANER TYNSET,

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Verneområdesty ret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Møtested: E-post Dato: Tidspunkt :

Møteinnkalling. Utvalg: Verneområdesty ret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Møtested: E-post Dato: Tidspunkt : Møteinnkalling Utvalg: Verneområdesty ret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Møtested: E-post Dato: 07.07.2016 Tidspunkt : Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 40617001. Vararepresentanter møter

Detaljer

RAMMETILLATELSE - 36/32, SVELVIKVEIEN 496, DISPENSASJON AVLØPSANLEGG

RAMMETILLATELSE - 36/32, SVELVIKVEIEN 496, DISPENSASJON AVLØPSANLEGG DRAMMEN KOMMUNE Ingeniørtjenester AS Porsveien 10 4994 AKLAND Vår referanse 13/10622/10/CAMANG Arkivkode GBNR 36/32 Deres referanse Dato 07.08.2014 RAMMETILLATELSE - 36/32, SVELVIKVEIEN 496, DISPENSASJON

Detaljer

59/11 - Aursjømyr i Verran kommune - Søknad om konsesjon

59/11 - Aursjømyr i Verran kommune - Søknad om konsesjon Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Vår dato Saksnummer 21.01.2015 2014/1931-3 Saksbehandler Deres referanse Ole Edvard Silderen, 98244043 Odd Arne Tangstad Almåvegen 5 7580 SELBU Melding om vedtak

Detaljer

Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2017/ Anne Marie Haneborg

Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2017/ Anne Marie Haneborg Meråker kommune Sektor kommunal utvikling Høring Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2017/1000-6 Anne Marie Haneborg 74813222 24.08.2018 Høring på kommunale retningslinjer for motorferdsel

Detaljer

Møteprotokoll. Porsanger kommune. Utvalg: Natur og ressursforvaltningsutvalget Møtested: Møterom 1, Porsanger rådhus Dato:

Møteprotokoll. Porsanger kommune. Utvalg: Natur og ressursforvaltningsutvalget Møtested: Møterom 1, Porsanger rådhus Dato: Porsanger kommune Møteprotokoll Utvalg: Natur og ressursforvaltningsutvalget Møtested: Møterom 1, Porsanger rådhus Dato: 23.01.2012 Tid: 10:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Tom Robert Hansen Leder HØYRE/FRP

Detaljer

Møteinnkalling. Verran kommune. Administrasjonsutvalget MALM Tlf.: Utvalg:

Møteinnkalling. Verran kommune. Administrasjonsutvalget MALM Tlf.: Utvalg: Verran kommune 7790 MALM Tlf.: 93017240 Møteinnkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Verran servicekontor, møterom: Fosdalen Dato: 03.10.2017 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest

Detaljer