1.1 Prosjekt 1 - Screening av fosfitter, andre utvalgte PBT stoffer og hypotesefri

Transkript

1 INNHOLD 1 ARBEIDSOMFANG Prosjekt 1 - Screening av fosfitter, andre utvalgte PBT stoffer og hypotesefri miljøscreening Prosjekt 2 Screening av lakselusemidlene Azametifos og Cypermetrin PRØVETAKNING Prosjekt 1 Screening av organiske fosfitter, andre utvalgte PBT stoffer og hypotesefri miljøscreening Prosjekt 2 Screening av lakselusemidlene Azametifos og Cypermetrin ANALYSER Prosjekt 1 Screening av organiske fosfitter, utvalgte PBT stoffer og hypotesefri miljøscreening Prosjekt 2 Screening av lusemiddelene Azametifos (Salmosan) og Cypermetrin SLUTT RESULTAT AV OPPDRAGENE Lagring og tilgjengeliggjøring av data Rapportering til Vannmiljø Møter og framdriftsrapporter OPSJONER Beskrivelse av opsjoner Ytterligere beskrivelse av rapportering OPPDRAGSGIVERS ORGANISERING

2 1 ARBEIDSOMFANG Årets screeningprogram er delt opp i to deler. Prosjekt 1 omfatter screening av fosfitter, andre utvalgte PBT stoffer og hypotesefri miljøscreening (non target screening) mens prosjekt 2 omfatter screening av lakselusemidlene Azametifos (Trident Vet) og Cypermetrin. Begge prosjektene inkluderer prøvetakning og analyser. Vi gjør oppmerksom på at de to prosjektene i tillegg inneholder to opsjoner som omfatter rapportering. Tilbyder skal selv utforme prøvetakningsprogrammet som skal dekke det angitte innhold, mål og føringer som er gitt i dette kapittel i konkurransegrunnlaget, samt eventuelle tilleggsopplysninger som måtte bli skriftlig meddelt på Doffin innen tidsfrist for spørsmål og svar, se instruks til leverandør. Vær oppmerksom på at det i statens standardkontrakt også har noen krav det må tas hensyn til i programtilbudet (se vedlegg A kontraktsbestemmelser m/bilag). 1.1 Prosjekt 1 - Screening av fosfitter, andre utvalgte PBT stoffer og hypotesefri miljøscreening Hensikten Hensikten med prosjekt 1 er å undersøke fosfitter, andre utvalgte PBT stoffer og hypotesefri miljøscreening (non target screening). Vi trenger kunnskap om i hvilken grad fosfitter og utvalgte PBT stoffer slippes ut til miljøet, og om nivåer i miljøet tilsier at disse stoffene allerede er problematiske, eller om dagens bruk kan føre til et miljøproblem i fremtiden. Hensikten med hypotesefri miljøscreening (non target screening) er å identifisere og mulig kvantifisere ukjente og potensielt nye miljøgifter som oppkonsentreres i et næringsnett. Prosjektet omfatter prøvetakning og analyse av prøver i og rundt renseanlegg og deponi for fosfitter, andre utvalgte PBT stoffer og hypotesefri miljøscreening. Tilbyder skal selv velge ut lokaliteter og designe en prøvetakningsplan for dette prosjektet, basert på de føringer som ligger i dette vedlegg, vedlegg B (prøvetakning og analyser). Tilbyder skal prioritere å få med flest mulig stoffer fremfor mange individer per art. Sluttleveransen i dette oppdraget er en analyserapport. Tilbyder skal selv inkludere antall prøver og analyser slik at prosjektet til sammen vil beløpe seg til ,- eksklusive mva. Dersom tilbyder ikke kan inkludere alle forbindelsene innenfor kostnadsrammen skal prioriteringen som er gitt nedenfor følges. Oppstart av prosjektet er 14. mai 2014 med levering av kvalitetssikret analyserapport 1. desember Fosfitter Mål for undersøkelsen av organiske fosfitter er å: identifisere tilførsler til miljøet via renseanlegg og sigevann kartlegge konsentrasjoner av stoffene i miljøet og kloakkslam identifisere potensiell bioakkumulering vurdere om nivåene kan medføre miljøskade Bakgrunnen for at disse stoffene har blitt valgt ut som potensielt problematiske er en omfattende bruk og stoffenes iboende egenskaper. Stoffene brukes først og fremst 2

3 som flammehemmere i ulike produkter. Disse stoffene har ut i fra modelleringsundersøkelser trolig PBT egenskaper. Videre kan data brukes direkte inn mot regulering i EU (REACH), og stoffene er ikke undersøkt i naturen tidligere og benyttes i høyt volum. Disse stoffene har flammehemmende egenskaper, i tillegg til å fungere som sekundære antioksidanter, som bevarer farge, varme- og UV-stabilitet. Miljødirektoratet ønsker å undersøke i hvilken grad disse fosfittene erstatter forbudte bromerte flammehemmere i dag. Resultatene fra undersøkelsen skal benyttes til å vurdere potensielle PBT- egenskaper under REACH. Disse stoffene vil også kunne være aktuelle å inkludere på nasjonal stoffliste dersom resultatene viser risiko. Organiske fosfitter i prioritert rekkefølge: Førsteprioritet: tris(nonylphenyl) phosphite isodecyl diphenyl phosphite ,9-bis(2,4-di-tert-butylphenoxy)- 2,4,8,10-tetraoxa-3,9 -diphosphaspiro[5.5]undecane triphenyl phosphite triisodecyl phosphite triisotridecyl phosphite tris(2,4-ditert-butylphenyl) phosphite Andreprioritet tetrakis(tritolyl phosphite)nickel tris(methylphenyl) phosphite diisodecyl phenyl phosphite ethylhexyl diphenyl phosphite O,O'-dioctadecylpentaerythritol bis(phosphite) Andre utvalgte PBT stoffer Mål for undersøkelsen av andre utvalgte PBT stoffer er å identifisere tilførsler til miljøet via renseanlegg og sigevann kartlegge konsentrasjoner av stoffene i miljøet og kloakkslam identifisere potensiell bioakkumulering vurdere om nivåene kan medføre miljøskade Disse stoffene har trolig PBT egenskaper, data skal brukes inn mot internasjonal og nasjonal regulering. Stoffene har høye produksjonsvolum og er ikke/lite undersøkt i naturen. Utvalgte PBT stoffer i prioritert rekkefølge: 2,6-di-tert-butyl-p-cresol (2-butoxyethoxy)ethyl 6-propylpiperonyl ether Dibenzyltoluene UVCB ,6'-di-tert-butyl-2,2'-methylenedi-p-cresol

4 octabenzone Tris(tribromoneopentyl) phosphate ,4'-methylenediphenyl diisocyanate Hypotesefri miljøscreening (non target screening) Mål for undersøkelsen er å: identifisere nye og hittil ukjente miljøgifter i biota identifisere biomagnifisering av nye og hittil ukjente miljøgifter i næringskjeder Miljødirektoratet ønsker å benytte metoden hypotesefri miljøscreening til å undersøke nye og hittil ukjente miljøgifter i biota og mulig identifisere oppkonsentrering av slike stoffer i næringskjeder. Denne analysemetoden kan i teorien måle alle organiske stoffer i en prøve og kan derfor hjelpe oss å avdekke hittil ukjente stoffer i en gitt prøve. Ved å benytte metoden og sammenligne "kjemikaliefingeravtrykket" tilhørende organismer på ulike trofiske nivåer i en næringskjede håper vi å kunne finne frem til nye potensielt problematiske stoffer som vi tidligere ikke har identifisert som biomagnifiserende. Slike data vil være svært nyttige til å bruke inn i internasjonale reguleringer på kjemikalier, hvor persistens og biomagnifisering, er et viktig argument for å begrense eller forby et stoff. Data fra prosjektet kan både identifisere nye persistente og oppkonsentrerende stoffer men også å underbygge/avkrefte om et stoff som står på kandidatlisten er persistent og oppkonsentreres. 1.2 Prosjekt 2 Screening av lakselusemidlene Azametifos og Cypermetrin Hensikten Hensikten med prosjekt 2 er å undersøke forekomsten av lakselusemidlene Azametifos og Cypermetrin i miljøet, som brukes til avlusning av oppdrettslaks. Vi har behov for kunnskap om stoffene i miljøet, om fortynning og spredning, om konsentrasjoner i miljøet tilsier at disse stoffene allerede er problematiske eller om dagens bruk kan føre til et miljøproblem i fremtiden. Mål for undersøkelse av lusemidler er å: identifisere tilførsler til miljøet fra fiskeoppdrettsanlegg kartlegge konsentrasjoner av stoffene i miljøet vurdere om nivåene kan medføre miljøskade Prosjektet omfatter prøvetakning og analyser av prøver fra et marint område med produksjon av laksefisk som bruker disse stoffene i kombinasjon. Miljødirektoratet skal bestemme hvilket område/lokalitet som skal undersøkes mens tilbyder skal designe prøvetakningsplan for dette prosjektet. Tilbyder skal basere seg på de føringer som 4

5 ligger i dette dokumentet punkt 2 til 4 (prøvetakning, analyser og rapportering). Sluttleveransen i dette oppdraget er en analyserapport. Tilbyder skal selv inkludere antall prøver og analyser slik at prosjektet til sammen vil beløpe seg til eksklusive mva. Oppstart av prosjektet er 14. mai 2014 med levering av kvalitetssikret analyserapport 1. desember Lakselusmidler Azametifos (Trident Vet) Cypermetrin (Betamax Vet) 2 PRØVETAKNING Tilbydere skal angi en toktplan/prøvetakingsplan for alle deler av prosjektet eller prosjektene som tilbyder velger legge inn tilbud på. 2.1 Prosjekt 1 Screening av organiske fosfitter, andre utvalgte PBT stoffer og hypotesefri miljøscreening Tilbyder skal selv utarbeide prøvetakningsplanen for undersøkelser av Screening av organiske fosfitter, andre utvalgte PBT stoffer og hypotesefri miljøscreening med de føringer som ligger i dette avsnitt. Tilbyder må gjerne benytte de samme lokaliteter for de ulike stoffgruppene og hypotesefri miljøscreening dersom det er hensiktsmessig. Tilbyder skal velge en lokalitet med tilhørende næringskjede som i størst mulig grad kan identifisere biomagnifisering, for eksempel zooplankton, mysis, lågåsild, krøkle og ørret i Mjøsa (M-81/2013). Organiske fosfitter Prøvetakningen skal omfatte utløpsvann fra renseanlegg, kloakkslam, sedimenter og biologisk materiale i resipienten tilknyttet renseanlegget. For vannprøver er det viktig at tilbyder fanger opp den fraksjonen hvor fosfittene finnes. Tilbyder skal minimum inkludere et renseanlegg med tilhørende resipient. Dette anlegget skal være et stort anlegg ( PE) med mekanisk rensing, biologisk rensing (med nitrogenfjerning) og kjemisk rensing. Dersom det er mulig innenfor kostnadsrammen skal tilbyder også velge et mindre anlegg uten avansert rensing. Tilbyder skal velge ut organismer slik at det er mulig å måle om de organiske peroksidene oppkonsentreres i enkelt individ og om de biomagnifiseres i næringskjeden. Tilbyder skal ta prøver av biota for analyser av enkeltindivider. Tilbyder skal inkludere et tilstrekkelig antall individer per art som kan gi grunnlag for statistisk beregning. Tilbyder skal prioritere å få med flest mulig stoffer fremfor mange individer per art. Videre skal tilbyder inkludere analyser av sigevann fra deponi, og tilbyder skal velge den fraksjonen av sigevannet hvor disse stoffene finnes. 5

6 Prøvetakningen bør omfatte renseanlegg tilknyttet en ferskvannsresipient og en marin resipient, i tillegg er det også spesielt ønskelig å inkludere prøver av rotter som i størst mulig grad kan representere rotter som lever i kloakk. Rotter fremskaffes av Miljødirektoratet og tilbyder skal derfor ikke gi en pris på prøvetakning av disse. Tilbyder skal sørge for at vann/partikkel, slam, biota- og sedimentprøver blir tatt på en slik måte at prøven er mest mulig representativ og i henhold til standarder og metoder, se vedlegg F. Prøvetakningsplanen skal også beskrive hvordan tilbyder skal unngå kontaminering av prøver. Tilbyder skal forklare de ulike valgene av matriks og gi en detaljert prøvetakningsplan i prosjektbeskrivelsen (bilag 12). Lokaliteter, matrikser og antall prøver skal inkluderes og prises i prismatrise (bilag 10). Tabell 1 oversikt over prøvetakning av organiske fosfitter Matriks Renseanlegg Resipient Utløpsvann Slam Rotter (dersom mulig) Sediment Biota (biomagnifisering) Antall prøver per matriks Minimum ett renseanlegg. Tilbyder foreslår antall prøver per renseanlegg. Prøvene skal reflektere en periode, ikke et øyeblikk. Minimum en resipient tilknyttet renseanlegg. Tilbyder foreslår antall sedimentstasjoner og arter. Tilbyder skal inkludere et tilstrekkelig antall individer per art som kan gi grunnlag for statistisk beregning. Tilbyder skal prioritere å få med flest mulig stoffer fremfor mange individer per art. Sigevann fra deponi Tilbyder velger selv fraksjon hvor stoffene mest sannsynlig gjenfinnes. Tilbyder foreslår selv antall prøver. prøvene skal reflektere en periode, ikke et øyeblikk Andre utvalgte PBT-stoffer Prøvetakningen skal omfatte utløpsvann fra renseanlegg, kloakkslam, sedimenter og biologisk materiale i resipienten tilknyttet renseanlegget. For vannprøver er det viktig at tilbyder fanger opp den fraksjonen hvor peroksidene finnes. Tilbyder skal minimum inkludere et renseanlegg med tilhørende resipient. Dette anlegget skal være et stort anlegg ( PE) med mekanisk rensing, biologisk rensing (med nitrogenfjerning) og kjemisk rensing. Dersom det er mulig innenfor kostnadsrammen skal tilbyder også velge et mindre anlegg uten avansert rensing. Tilbyder skal ta prøver av biota for analyser av enkeltindivider. Tilbyder skal inkludere et tilstrekkelig antall individer per 6

7 art som kan gi grunnlag for statistisk beregning. Tilbyder skal prioritere å få med flest mulig stoffer fremfor mange individer per art. Prøvetakningen bør omfatte renseanlegg tilknyttet en ferskvannsresipient og en marin resipient. I tillegg til organismer som representerer ulike trofiske nivåer i resipienten er det også spesielt ønskelig å inkludere prøver av rotter som i størst mulig grad kan representere rotter som lever i kloakk. Rotter fremskaffes av Miljødirektoratet og tilbyder skal derfor ikke gi en pris på prøvetakning av disse. Videre skal tilbyder inkludere analyser av sigevann fra deponi, og tilbyder skal velge den fraksjonen av sigevannet hvor disse stoffene finnes. Tilbyder skal sørge for at vann/partikkel, slam, biota- og sedimentprøver blir tatt på en slik måte at prøven er mest mulig representativ og i henhold til standarder og metoder, se vedlegg F. Prøvetakningsplanen skal også beskrive hvordan tilbyder skal unngå kontaminering av prøver. Tilbyder skal forklare de ulike valgene av matriks og gi en detaljert prøvetakningsplan i prosjektbeskrivelsen bilag 12. Lokaliteter, matrikser og antall prøver skal inkluderes og prises i prismatrise bilag 10. Tabell 2 oversikt over prøvetakning av andre utvalgte PBT stoffer Matriks Renseanlegg Resipient Utløpsvann Slam Rotter (dersom mulig) Sediment Biota (biomagnifisering) Sigevann fra deponi Tilbyder velger selv fraksjon hvor stoffene mest sannsynlig gjenfinnes. Antall prøver per matriks Minimum ett renseanlegg. Tilbyder foreslår antall prøver per renseanlegg. Prøvene skal reflektere en periode, ikke et øyeblikk. Minimum en resipient tilknyttet renseanlegg. Tilbyder skal inkludere et tilstrekkelig antall individer per art som kan gi grunnlag for statistisk beregning. Tilbyder skal prioritere å få med flest mulig stoffer fremfor mange individer per art. Tilbyder foreslår selv et antall prøver. Prøvene skal reflektere en periode, ikke et øyeblikk Hypotesefri miljøscreening (non target screening) Prøvene til denne delen av prosjektet vil være de samme biotaprøvene som skaffes til veie via prøvetaking for organiske fosfitter og andre utvalgte PBT stoffer. Prøvetakningen skal omfatte biologisk materiale i resipienten tilknyttet et urbant område med renseanlegg. Tilbyder skal ta prøver av biota for analyser av enkeltindivider. Tilbyder skal fortrinnsvis inkludere et tilstrekkelig antall individer per 7

8 art som kan gi grunnlag for statistisk beregning. Tilbyder skal prioritere å få med flest mulig stoffer fremfor mange individer per art. I tillegg til arter i en/to resipient(er) er det også spesielt ønskelig å inkludere prøver av rotter som i størst mulig grad kan representere rotter som lever i kloakk. Rotter fremskaffes av Miljødirektoratet og tilbyder skal derfor ikke gi en pris på prøvetakning av disse. 2.2 Prosjekt 2 Screening av lakselusemidlene Azametifos og Cypermetrin Tilbyder skal selv utarbeide prøvetakningsplanen for undersøkelser av lakselusemidlene Azametifos og Cypermetrin med de føringer som ligger i dette avsnitt. Miljødirektoratet velger ut en aktuell lokalitet hvor det foregår bruk av begge disse stoffene til avlusning av oppdrettslaks. Prøvetakingen må skje i det aktuelle tidsrommet som anlegget aktivt bruker de nevnte lusemidlene, og bør omfatte vann, partikkel, sedimentprøver og prøver av børstemark og blåskjell. Tilbyder skal legge opp til prøver i en gradient ut fra oppdrettsanlegget. Tilbyder skal sørge for at vann/partikkel og sedimentprøver blir tatt på en slik måte at prøven er mest mulig representative (i tid og utstrekning) og i henhold til standarder og metoder, se vedlegg F. Prøvetakningsplanen skal også beskrive hvordan tilbyder skal unngå kontaminering av prøver. Tilbyder skal forklare de ulike valgene av matriks og gi en detaljert prøvetakningsplan i prosjektbeskrivelsen bilag 12. Lokaliteter, matrikser og antall prøver skal inkluderes og prises i prismatrise bilag 10. Tabell 3 oversikt over prøvetakning av lusemidler Matriks Resipient Vann Partikler Sediment Børstemark Blåskjell Antall prøver per matriks Tilbyder velger selv antall stasjoner og prøver per matriks. Stasjonene skal plasseres i en gradient ut fra oppdrettsanlegget. 3 ANALYSER Prosjekt 1 - Screening av organiske fosfitter, andre utvalgte PBT stoffer omfatter forbindelser i tabell 4. Prosjekt 2 - Screening av lusemiddelene Azametifos og Cypermetrin omfatter forbindelser i tabell 5. Vi ber om at tilbyder fører opp hvilke andre forbindelser, spesielt metabolitter av fosfitter og andre utvalgte PBT stoffer, som kan ha felles opparbeidelse med de nevnte forbindelser og som dermed kan analyseres sammen uten ekstra kostnader. Inkludering av tilleggsforbindelser skal synliggjøres i bilag 10. Dersom tilbyder ikke kan gjennomføre analysen, grunnet manglende analysemetodikk eller for høy kostnad i forhold til kostnadsrammen, skal dette synliggjøres i bilag 10, priser. Tilbyder skal inkludere stabile isotoper (d15n og 8

9 d13c) for prosjektene hvor biomagnifisering skal undersøkes, ellers velger tilbyder selv ut støtteparametere i tabell 4 og Prosjekt 1 Screening av organiske fosfitter, utvalgte PBT stoffer og hypotesefri miljøscreening Tabell 4: Oversikt over analyser og støtteparameter Navn på forbindelse Organiske fosfitter førsteprioritet CAS-nummer tris(nonylphenyl) phosphite isodecyl diphenyl phosphite ,9-bis(2,4-di-tert-butylphenoxy)- 2,4,8,10-tetraoxa-3,9 - diphosphaspiro[5.5]undecane triphenyl phosphite triisodecyl phosphite triisotridecyl phosphite tris(2,4-ditert-butylphenyl) phosphite Organiske forsfitter andreprioritet tetrakis(tritolyl phosphite )nickel tris(methylphenyl) phosphite diisodecyl phenyl phosphite ethylhexyl diphenyl phosphite O,O'-dioctadecylpentaerythritol bis(phosphite) Hypotesefri miljøscreening Aktuelle støtteparameter Stabile isotoper (skal) Positiv kontroll for biomagnifisering, f.eks. PCB-153 (skal) Fettprosent i biota Alder, kjønn (Hvis det er mulig) og vekt biota Kornfordeling sediment Løst organisk materiale i vann (DOC) Totalt organisk materiale i sediment (TOC)

10 3.2 Prosjekt 2 Screening av lusemiddelene Azametifos (Salmosan) og Cypermetrin Tabell 5: Oversikt over analyser og støtteparametere for screening av lusemidler Lusemidler Azametifos (Trident Vet) Cypermetrin (Betamax Vet) Aktuelle støtteparametere Fettprosent i biota Kornfordeling sediment Løst organisk materiale i vann (DOC) Totalt organisk materiale i sediment (TOC) 4 SLUTT RESULTAT AV OPPDRAGENE Prosjekt 1 og 2 skal resultere i hver sin analyserapport som også skal rapporteres til Vannmiljø. Godkjenning innebærer at Miljødirektoratet finner det resultat som fremkommer, å være i samsvar med kontraktsvilkårene. 4.1 Lagring og tilgjengeliggjøring av data Valgte tilbyder skal sørge for at primærdata fra oppdraget lagres elektronisk hos tilbyder 10 år etter oppdragsavslutning. Sletting av data fra denne basen kan bare gjøres etter avtale med Miljødirektoratet På forespørsel fra Miljødirektoratet skal valgte tilbyder også kunne levere figurer, kart, bilder, videoopptak eller lignende som inngår i oppdragets dokumentasjonsmateriale. Dette skal kunne leveres i minimum 2 år. Stedfesting av lokaliteter skal gjøres i henhold til Statens kartverks standard for stedfesting av natur- og samfunnsgeografisk informasjon. Lokalitetenes beliggenhet skal angis med UTM-koordinater (primært sone 33) referert til EUREF89 (WGS84), dvs blått rutenett på Statens kartverks hovedkarteserie i målestokk 1 : (M711). Koordinatene skal oppgis som fulle koordinater med nord- og østverdi i meter med minimum 100-meters nøyaktighet. UTM-sone skal alltid oppgis. Eksempler: UTM (EUREF89) sone: 33 N: E:

11 4.2 Rapportering til Vannmiljø Data som fremskaffes ved overvåking i vann, inklusiv sediment og biota, skal registreres i fagapplikasjonen Vannmiljø. Kostnadene i forbindelse med dette skal dekkes av oppdraget. Data fra programmet (gjelder 2014 data) skal lagres i Vannmiljø innen 1. juni Valgte tilbyder vil innenfor prosjektets varighet få tildelt rettigheter til å registrere data direkte i denne basen ( eller importere data på spesifisert format ( Valgte tilbyder skal i vedlegg C, pris, angi kostnad for rapportering til Vannmiljø. 4.3 Møter og framdriftsrapporter Det skal tentativt avholdes et oppstartsmøte mellom Miljødirektoratet og tilbyder som vinner de ulike prosjektene i denne anskaffelsen. Møtene vil være av ca. to timers varighet. Alternativt kan videokonferanse brukes hvis konsulenten har uforholdsmessig store avstander. Tilbyder skal også inkludere et fremdriftsmøte i sitt tilbud. Tilbyder skal også sende en framdriftsrapport 1. september (for prøvetakningsdelen) og 1.november 2014 (for analysedel). Tilbyder skal i vedlegg C, pris, angi kostnad for et oppstartsmøte, fremdriftsmøte og framdriftsrapporter. Tilbyder skal videre inkludere møter og framdriftsrapporter i tidsplanen i vedlegg E. 5 OPSJONER Opsjonene 1 og 2 er rapportering knyttet til prosjekt 1 (Screening av fosfitter, andre utvalgte PBT stoffer og hypotesefri miljøscreening) mens opsjon 2 er knytte til prosjekt 2 (Screening av lusemidlene Azametifos og Cypermetrin). Dersom tilbyder gir tilbud på prosjekt 1 skal tilbyder også inkludere opsjon 1 i sitt tilbud. Dersom tilbyder gir tilbud på prosjekt 2 skal opsjon 2 inkluderes. Opsjonene er tillegg til hovedundersøkelsen og vil bli igangsatt i 2014 (opsjon 3,4,5) og 2015 (opsjon 1 og 2) dersom budsjettet er tilstrekkelig og vi mener det er behov for å igangsette dem. 5.1 Beskrivelse av opsjoner Prosjekt 1 Screening av fosfitter, andre utvalgte PBT stoffer og hypotesefri miljøscreening (non-target screening) Opsjon 1 Rapportering av fosfitter, utvalgte PBT stoffer og hypotesefri miljøscreening Prosjekt 2 Screening av lusemidlene Azametifos og Cypermetrin Opsjon 2 rapportering av lusemidlene Azametifos og Cypermetrin 11

12 Tidsfristen for endelig rapport for opsjon 1 og 2 vil være vår 2015 tidsfrist for datarapport opsjon 2 er 1. desember Ytterligere beskrivelse av rapportering Tilbyder skal utarbeide både en vitenskapelig artikkel og en M-rapport. Artikkelutkast og endelig rapport skal leveres senest 1. mai 2015 og skal inneholde en oversikt over resultatene og en diskusjon av disse. Artikkelen skal rettes mot et forskningspublikum mens rapporten skal rettes mot et bredere publikum. Rapporter og artikler skal prises i bilag 10, pris opsjoner. Rapporten oversendes Miljødirektoratet i 10 eksemplarer på papir. Trykking og oversendelse av rapportene skal være inkludert i kontraktssummen. Konsulenten har rett til å beholde gjenpart av rapportene. Rapporten skal oversendes med følgebrev. Rapporten skal også leveres på elektronisk form til Miljødirektoratet. Den skal lagres både i Word og i pdf-format og sendes Miljødirektoratet via e-post med kopi til Miljødirektoratets saksbehandler. Oversendelse av de elektroniske rapportene skal skje senest samtidig med oversendelse av papirutgavene av rapporten. Alle rapporter vil bli lagt ut i fulltekst på Miljødirektoratets nettsted Konsulenten kan også legge ut rapporten på sine hjemmesider etter at Miljødirektoratets har offentliggjort den, hvis de ønsker det. Rapporten skal skrives på engelsk. Mer detaljerte instrukser for selve innhold og utformingen vil leveres ved oppdragets start. Konsulenten skal holde en 45 minutters presentasjon av rapporten i Miljødirektoratets lokaler i Oslo. Denne presentasjonen vil holdes i juni 2015 etter at rapport er levert. Tilbyder skal i vedlegg C, pris, angi kostnad en 45 min presentasjon av resultater. Vi gjør oppmerksom på at det også ligger krav til rapporteringen i kontraktsbilag 6. 6 OPPDRAGSGIVERS ORGANISERING Miljødirektoratet er oppdragsgiver: Kontaktperson : Bård Nordbø Besøksadresse : Strømsveien 96 Postadresse : Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Telefon : Telefaks : E-post : bard.nordbo@miljodir.no 12