Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Transkript

1 Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 08/7800 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet /08 WESKNU Planutvalget /08 WESKNU Planutvalget /09 WESKNU Kommunestyret /09 WESKNU Reguleringsplan for Tinden gnr. 79 bnr. 5 Saksordfører: Trond Bergh Vedlegg: Dok. dato Tittel Dok.ID Tinden_plankart.pdf Tinden_RB.pdf Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Utmarksplan AS 79/5 Reguleringsplan for Tinden - oppstart av planarbeid 3 I Oppland fylkeskommune Oppland fylkeskommune - ad oppstart planarbeid 2 I Fylkesmannen i Oppland Reguleringsplan for Tinden gnr 79/5 - melding om oppstart 5 I Oppland fylkeskommune Reguleringsplan for H18-Svennes sameige-utvidelse av planområdetådet 6 I Oppland Fylkeskommune O. Fylkeskommune - Merknad til reguleringsplan for Tinden 7 I Oppland Fylkeskommune O. Fylkeskommune - vedr. reguleringsplan for Tinden 8 U TORDIS JANSEN; LIV AUD LINDBERG; Offentlig ettersyn av reguleringsplan for Tinden i Tisleidalen

2 CAMILLA SYNNØVE SVENNEBYE; ASTRID RAGNHILD GRØTTING; KNUT OLAV BIRIBAKKEN; GERD OPEDAL; ANNE ODDNY JENSEN; KÅRE ARNE RYE; UNNI HANSEN; SYNNØVE HØGSVEEN; ELNA JOHANNESSEN; KJELL ENGEBRET STRAND; KLEVGÅRD HALLGEIR; OLE GUNNAR og EMMA BANG FREDLUND; ANNA NYGÅRD 11 I Svennes sameie Svennes sameie - merknad til reguleringsplan for Tinden 10 I Statens vegvesen Statens vegvesen - merknad til reguleringsplan for Tinden 9 I Erik Odd Espelien Espelien - Merknad til reguleringsplan for Tinden 13 I Edith og Gunnar Bøe Bøe - Merknad til reguleringsplan for Tinden 14 I Ragnhild Bjørlo Hartner Bjørlo Hartner - Merknad til reguleringsplan for Tinden 12 I Liv Lindberg og Camilla Svennebye Linberg / Svennebye - Merknad til reguleringsplan for Tinden 16 I Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oppland - merknad til reguleringsplan for Tinden 15 I Lars og Maren Løvvik Merknad til reguleringsplan 17 I Oppland fylkeskommune Offentlig ettersyn av reguleringsplan for Tinden Tidligere behandlinger: Formannskapet Saksopplysninger: Utmarksplan AS ved Knut Vidar Svanheld har på vegne av Lars og Maren Løvvik oversendt forslag til reguleringsplan for Tinden gnr 79 bnr 5. Formålet med planforslaget er å legge til rette for fritidsboliger og næringsutvikling.

3 Planforslaget er ikke i overensstemmelse med overordnet plan. Planforslaget må derfor behandles av formannskapet for å avklare om det kan gis dispensasjon fra kommunedelplanen for Svennes. PLANSTATUS Kommunedelplanen for Svennes Planområdet er i kommunedelplanen for Svennes angitt som fritidsbebyggelse (H18) og LNFområde. Det er et krav i kommunedelplanen at det skal utarbeides en samlet plan for hele H18. Figur 1: Utsnitt av kommunedelplanen for Svennes sameie hvor planområdet er avmerket. Valdres natur- og kulturpark Eiendommen inngår i prosjektet Gards- og stølsturisme i Valdres, i regi av Valdres natur- og kulturpark. Hensikten med dette prosjektet er å øke verdiskapinga fra landbruket i Valdres gjennom videreutvikling og nyetablering innen gards- og stølsturisme. Det er et mål i prosjektet å etablere 20 nye næringsvirksomheter fra mot Prosjektet bygger på vedtaket i Valdresrådet om at Valdres skal bli best i Norge på stølssatsing, herunder gards- og stølsturisme. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Planområdet ligger i Tisleidalen rett øst for Brattstølen alpinområde.

4 Figur 2: Oversiktskart som viser planområdet og hvor bildene 1-4 er tatt fra. Bilde 1: Utsikt sydover med alpinbakken nærmest og Vasetdansen til høyre i bildet. Det ligger to støler inntil planområdet (inkl. stølen til Maren og Lars Løvvik), samt to hytter i umiddelbar nærhet.

5 Bilde 2: Stølen til Maren og Lars Løvvik sett fra riksvegen ved Villmarkstunet. Bilde 3: Stølen til Maren og Lars Løvvik sett fra lokalvegen. Bilde 4: Det øvrige byggeområdet H18 i kommunedelplanen sett nordover fra Tinden. Figur 3: Detaljkart som viser planområdet og hvor bildene 5 og 6 er tatt fra. Bilde 5: Stølen til Maren og Lars Løvvik ligger rett syd for planområdet. Området er sørvendt og har svært gode solforhold på morgen/ dagtid. Bilde 6: Toppen av Tinden er sammen med resten av planområdet bevokst med granskog, der bunnvegetasjonen i hovedsak består av gras-, bærog urtevekster.

6 Området har i dag atkomst via eksisterende vegnett enten fra sør (nedsida) der vegen tar av fra stølsvegen mot Langestølen, eller fra nordsida, der en kjører opp langs Gjølma og tar en stikkveg tilbake. EIENDOMSFORHOLD Planområdet eies av Lars og Maren Løvvik. BESKRIVELSE AV NÆRINGSOMRÅDET Det er næringsområdet vest i planforslaget som ikke er i overensstemmelse med kommunedelplanen. Forslagsstillerne av planen mener at dette området er velegnet til næringsutvikling, og de ser for seg at området skal benyttes til et opplevelsestun basert på nærheten til stølen, alpinbakken og hytteområdene. Opplevelsestunet vil bygges opp som et sted med aktiviteter, overnatting og bespisning, utformet med elementer fra stølsmiljøet. Grunneierne driver med hester, og utleie av hest og organiserte turer ligger i konseptet. I varsel om oppstart av planen var eksisterende støl inntegnet som en del av planområdet, men av hensyn til å bevare eksisterende stølstun, har en gjennom planprosessen valgt å holde stølen utenfor næringsområdet. Forslagstiller ønsker lave bygg i næringsområdet (en etasje, eventuelt med hems). Forslagstiller er i dialog med Valdres natur- og kulturpark v/guri Grønolen om å gjenskape bygninger fra støler opp gjennom tidene i dette næringsområdet, som en del av et kommende prosjekt i Valdres natur- og kulturpark for å definere gammel byggeskikk på støler. Reguleringsbestemmelsene stiller krav om at det skal utarbeides en situasjonsplan for området før det kan gis byggetillatelse. Til tross for at område N1 er angitt som LNF-område i kommunedelplanen, mener forslagsstillerne at det bør åpnes for næringsutvikling i dette området grunnet følgende forhold: Eiendommen inngår i prosjektet Gards- og stølsturisme i Valdres, i regi av Valdres natur- og kulturpark. Valdresrådet, dvs det øverste styrende organ i VNK, har vedtatt at Valdres skal bli best i Norge på stølssatsing, herunder gards- og stølsturisme. Under behandlingen av kommunedelplanen for Svennes vedtok formannskapet i møte den som sak 20/2004 at 30 daa av den nordøstlige delen av eiendommen 79/5 ved Brattstølen skal være byggeområde. Plankartet for kommunedelplanen viser imidlertid at kun 27,8 daa av eiendommen 79/5 er byggeområde. Tisleidalen er et satsningsområde for utvikling og turisme. Brattstølen står i en særstilling. Forslagstillerne eier deler av alpinområdet. Utleie av grunn til alpinanlegget gir lave/ingen nettoinntekter. Forutsetningen må da være at man kan tjene på bakken indirekte. Næringsområdet vil kunne brukes i et kommende prosjekt i Valdres natur- og kulturpark for å definere gammel byggeskikk på støler. Foretatte investeringer (i hytteområdet, i stølen, i hester og masse utstyr) er gjort med tanke på turistrettet virksomhet i fjellet rundt Brattstølen og i forbindelse med gården og heimestølen på Låghus.

7 Forslagstillerne besitter all nødvendig kompetanse gjennom lang utdannelse og erfaring med drift av turistrettet virksomhet. Bruken av området vil være i overensstemmelse med intensjonene i BU-ordningen om å legge til rette for langsiktig, lønnsom verdiskapning og desentralisert bosetting med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommene spesielt. Næringsområdet skal brukes for å realisere offentlige strategier. Godkjenning og realisering av N1 er en av hovedgrunnene til at dette planområdet er tatt ut og forseres i forhold til H18. Vurdering: Det er et krav i kommunedelplanen for Svennes at det skal utarbeides en samlet reguleringsplan for H18. Hensikten med dette kravet er å få utarbeidet en helhetlig plan for infrastrukturen og for at ny bebyggelse skal holde seg innenfor rammen av kommunedelplanen. Maren og Lars Løvvik har imidlertid, etter en prosess med de andre grunneierne i H18, blitt enige om at deres andel av tomtene i H18 skal være på 5 tomter. Planlegging av veg, vann og avløp har blitt foretatt parallelt med utarbeidelsen av reguleringsplanen for Tinden. Administrasjonen er derfor positiv til at reguleringsplanen for Tinden kan fremmes uavhengig av det øvrige H18-området. Administrasjonen er enig med forslagsstillerne at området vest i planforslaget, med sin nærhet til Tisleidalen og Brattstølheisen, er godt egnet til næringsutvikling. Næringsområdet vil kunne støtte opp under driften av alpinbakken, da området ligger sydvent i umiddelbar nærhet til alpinbakken, velegnet til ski inn/ski ut. Foreslått arealbruk i næringsområdet vil være i overensstemmelse prosjektet Gards- og stølsturisme i Valdres, i regi av Valdres natur- og kulturpark. Kommunedelplanen for Svennes er relativt ny (desember 2004), og følgelig bør lista for å innvilge dispensasjon ligge høyere enn i et område hvor gjeldende plan er gammel. Det som er litt spesielt i denne saken, er at forslagsstillerne Maren og Lars Løvvik overtok stølen i 2003 og kom derfor seint inn i planprosessen for Svennes-planen. Formannskapet vedtok den at planforslag som ikke er i henhold til gjeldende plan skal behandles som innspill til kommuneplanarbeidet. Som følge av dette vedtaket har en rekke private reguleringsplanforslag blitt avvist av administrasjonen. Ved å lempe på praktiseringen av vedtaket vil man risikere å forskyve framdriften med kommuneplanarbeidet. På den annen side er det svært uklart når kommuneplanarbeidet er ferdig, og da spesielt kommunedelplanen for utmarka. Dette fordi kommunestyret har vedtatt at kommunen skal lede arbeidet med å utarbeide en konsekvensanalyse av ny E16-trase, og at kommunen skal begynne å revidere kommuneplanens samfunnsdel umiddelbart etter at kommundelplanen for bygdene er ferdig (vedtak i skolestruktursaken). Da formannskapet fattet sitt vedtak den viste framdriftsplanen for kommuneplanarbeidet at utmarksdelen skulle påbegynnes i begynnelsen av Det kan være uheldig for både utbyggere, kommunen, Valdres natur- og kulturparkprosjektet Gardsog stølsturisme i Valdres, og for folk som ønsker en utvikling i utmarka, at alle planforslag som ikke er i henhold til gjeldende plan skal legges på is i påvente av en revidert utmarksdel. Formannskapet bør derfor foreta en vurdering om hvorvidt vedtaket fra fortsatt skal gjelde alle planforslag, eller om kun planforslag innenfor visse områder (for eksempel innenfor gjeldende kommunedelplan for bygdene) skal behandles som innspill til kommuneplanarbeidet.

8 Konklusjon: Administrasjonen er positiv til at reguleringsplanen for Tinden kan fremmes uavhengig av det øvrige H18-området. Fram til formannskapet eventuelt endrer sitt vedtak av om at planforslag som ikke er i henhold til gjeldende plan skal behandles som innspill til kommuneplanarbeidet, anbefaler administrasjonen at formannskapet ikke innvilger dispensasjon fra kommunedelplanen for Svennes for næringsområdet N1. Forslag til vedtak: Formannskapet er positiv til at reguleringsplanen for Tinden gnr 79 bnr 5 kan fremmes uavhengig av det øvrige H18-området. Formannskapet viser til vedtak i møtet den om at planforslag som ikke er i henhold til gjeldende plan skal behandles som innspill til kommuneplanarbeidet. Formannskapet anbefaler at næringsområdet N1 tas ut av planforslaget i påvente av revisjonen av kommunedelplanen for utmarka Formannskapet Formannskapet fremmet følgende omforente forslag: Formannskapet er positiv til at reguleringsplanen for Tinden gnr 79 bnr 5 kan fremmes uavhengig av det øvrige H18-området. Votering: Ved alternativ votering mellom rådmannens forslag og det omforente forslaget ble det omforente forslaget enstemmig vedtatt. FS-075/08 Vedtak, enstemmig: Formannskapet er positiv til at reguleringsplanen for Tinden gnr 79 bnr 5 kan fremmes uavhengig av det øvrige H18-området Planutvalget Saksopplysninger: Utmarksplan AS ved Knut Vidar Svanheld har på vegne av Lars og Maren Løvvik oversendt forslag til reguleringsplan for Tinden gbnr. 59/5. Formålet med planforslaget er å legge til rette for fritidsboliger og næringsutvikling. Planforslaget er ikke i overensstemmelse med overordnet plan, ved at næringsområdet vest i planforslaget er i kommunedelplanen for Svennes angitt som LNF-område, og ved at planforslaget ikke omfatter hele byggeområdet H18 i kommunedelplanen (det er et krav i kommunedelplanen for Svennes at det skal utarbeides en samlet reguleringsplan for H18). Planforslaget ble fremmet for formannskapet i møte den for å avklare om det kunne gis dispensasjon fra kommunedelplanen for Svennes. Formannskapet vedtok administrasjonens anbefaling om at planforslaget kunne fremmes uavhengig av det øvrige H18-området. Formannskapet vedtok å fjerne avsnittet i administrasjonens forslag til vedtak om at næringsområdet N1 tas ut av planforslaget i påvente av revisjonen av kommunedelplanen for utmarka.

9 PLANSTATUS OG BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Se formannskapssak 075/08 den BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Område avsatt til private hytter Maren og Lars Løvvik har etter en prosess med de andre grunneierne i H18, blitt enige om at deres andel av tomtene i H18 skal være på 5 tomter. Lars Løvvik er byggmester, og han ser for seg å bygge og utvikle hyttetomtene, slik at disse kan selges med ferdig hytte. Tomtene skal bl.a. være med å finansiere realiseringen av næringsområdet N1. Figur 4: Tomt 1 ligger opp mot toppen av Tinden. Vegetasjonssone i bakkant av tomten vil hindre en eventuell silhuettvirkning av framtidig bebyggelse. Figur 5: Planforslaget legger opp til at vegen i nedkant av tomt 2-4 skal følge eksisterende vegtrase. Område avsatt til næring Forslagsstillerne av planen mener at dette området er velegnet til næringsutvikling, og de ser for seg at området skal benyttes til et opplevelsestun basert på nærheten til stølen, alpinbakken og hytteområdene. Opplevelsestunet vil bygges opp som et sted med aktiviteter, overnatting og bespisning, utformet med elementer fra stølsmiljøet. Grunneierne driver med hester, og utleie av hest og organiserte turer ligger i konseptet. I varsel om oppstart av planen var eksisterende støl inntegnet som en del av planområdet, men av hensyn til å bevare eksisterende stølstun, har en gjennom planprosessen valgt å holde stølen utenfor næringsområdet. Forslagstiller ønsker lave bygg i næringsområdet (en etasje, eventuelt med hems). Forslagstiller er i dialog med Valdres natur- og kulturpark v/guri Grønolen om å gjenskape bygninger fra støler opp gjennom tidene i dette næringsområdet, som en del av et kommende prosjekt i Valdres natur- og kulturpark for å definere gammel byggeskikk på støler. Reguleringsbestemmelsene stiller krav om at det skal utarbeides en situasjonsplan for området før det kan gis byggetillatelse.

10 Godkjenning og realisering av N1 er en av hovedgrunnene til at dette planområdet er tatt ut og forseres i forhold til H18. Vann- og avløp Vann- og avløpsproblematikken er uavklart i Tisleidalen, men det blir vurdert felles avløpsløsning med andre parter (H18, eventuelt Brattstøltunet). I planområdet er det satt av et område for høydebasseng. Det er tatt høyde for at høydebassenget også skal betjene det øvrige området av H18. Reguleringsplanen legger også opp til at det kan bores etter vann på hver tomt. Planlegging av veg, vann og avløp for det øvrige byggeområdet H18 har blitt foretatt parallelt med utarbeidelsen av reguleringsplanen for Tinden. Atkomst Området har i dag atkomst via eksisterende vegnett enten fra sør (nedsida) der vegen tar av fra stølsvegen mot Langestølen, eller fra nordsida, der en kjører opp langs Gjølma og tar en stikkveg tilbake. I forbindelse med utarbeiding av reguleringsplan for H18, blir det jobba med å finne ny atkomst direkte inn i H18 fra sentrumsområdet, som også kan bli framtidig atkomst til dette området. Vegen V2 er vist som ny atkomst fra H18. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Forhåndskonferanse med kommunen ble avholdt den Oppstart av planarbeidet ble annonsert i avisa Valdres den Den ble varselbrev sendt alle naboer og private og offentlige instanser. INNKOMNE FORHÅNDSMERKNADER 1. Oppland fylkeskommune, brev av Det aktuelle planområdet ligger nær og inntil stølsområder, noe det er viktig å ta hensyn til. Arbeidet med å etablere regionen som landets første regionale natur- og kulturpark legger et stort ansvar på den enkelte kommune til å bevare de store landbruks- og miljøkvalitetene som stølsområdene representerer. De viser til veileder T1450 Planlegging av fritidsbebyggelse, og til rundskriv fra Miljøverndepartementet T-1/95 Barn og planlegging. Fylkeskommunen kjenner ikke til at planforslaget er i konflikt med automatisk fredete kulturminner. Det er kun mindre partier i vestre del av planområdet som ikke er befart. 2. Fylkesmannen i Oppland, brev av Landskap er viktig for opplevelser og livskvalitet for innbyggere og som et sentral grunnlag for en langsiktig og bærekraftig næringsutvikling. Planområdet ligger inntil og delvis i et stølsområde. I slike områder er det viktig at nye bygg underordner seg landskapet og blir plassert med tanke på å ta vare på særpreget i kulturlandskapet. Fylkesmannen er derfor skeptisk til å utvide planområdet ut over det som inngår i H18. Fylkesmannen kan ikke, ut i fra plankart, bestemmelser eller retningslinjer for Svennes sameie, se at kommunen har åpnet for nye næringsbygg i LNF3-områdene.

11 Dersom fylkesmannen, ved offentlig ettersyn av planen, finner ut at det er planlagt tiltak som reduserer landskapsverdiene i stølsområdet, vil de måtte vurdere innsigelse mot planen. Forslagsstillers vurdering av merknaden: Det som da er viktig å presisere, er at det som i planforslaget er omtalt som næringsbygg, er ment å ha mange stølsprega funksjoner i seg. Det blir lagt opp til at det skal være stall med hester i området, det er lagt opp til servering av tradisjonskost, og overnatting nettopp i et stølsmiljø. Volum og utforming av bygg er tenkt tilpasset stølsområdet, med mindre bygg som vil ha elementer av selet i seg. Større bygg vil være relativt langstrakte, slik som stølsfjøs framstår. Ideen til tiltakshaver er å føye seg inn i stølsområdet, snarere enn å framstå som et fremmedelement. 3. Statens vegvesen, brev av Det må søkes utvidet bruk av avkjørsel fra riksveg Valdres energiverk, brev av Valdres energiverk har ikke kapasitet i eksisterende lavspentnett til å forsyne planområdet med strøm. De ønsker at tomt for transformatorkiosk avsettes i planen. De ønsker at det tas inn i bestemmelsene at det vil bli 400 V strømforsyning i området. Dette fordi Tinden egner seg godt til å bygges ut med 400 V systemspenning. De ønsker å bli kontaktet i god tid før utbygging for å avklare behov for nettutbygging og utforming av eventuell nettløsning. Hvordan merknaden er innarbeidet i planen: Merknaden er ikke ivaretatt i planforslaget. Vurdering: Her følger administrasjonens vurdering av temaene vann- og avløp, terrengtilpasning, utnyttelsesgrad, kulturlandskap og forhåndsmerknader. Forhåndsmerknader Administrasjonen anbefaler at det avsettes areal til transformatorkiosker i planområdet. Administrasjonen anbefaler at merknaden om 400 V strømforsyning innarbeides som en retningslinje i bestemmelsene Vann- og avløp Reguleringsbestemmelsene åpner for en miks av høystandard og lavstandard hytter. Siden forslagsstillerne av planen ønsker høystandard hytter, og siden utnyttelsesgraden (BRA = 236 m2) er lagt opp til høystandard hytter, må følgende rekkefølgebestemmelser innarbeides i planen (tilsvarende andre reguleringsplaner i Tisleidalen som legger opp til høystandard hyttefelt): Før det søkes om byggetillatelser skal utbygger utarbeide en samlet vann- og avløpsplan for området. Denne planen skal framlegges for Nord-Aurdal kommune for godkjenning før byggetillatelser blir gitt. Det vil ikke bli gitt byggetillatelser før tilknytning til strømforsyning, atkomstveg, avløpsanlegg og vannforsyning er sikret og anlegget ferdigstilt, samt

12 at disse har fått tilfredsstillende standard og er sikret i medhold av gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer. Terrengtilpasning Planområdet ligger høyt i terrenget, noe som stiller høye krav til terrengtilpasning. Det er positivt at det er innarbeidet en bestemmelse om at fyllinger og skjæringer skal målsettes både i plan og snitt, og at det ikke er tillatt bare å fylle opp skrånende tomter, men at det skal være noenlunde massebalanse i tverrsnittet. Det er også positivt at planforslaget har avsatt en vegetasjonssone i bakkant av hyttetomtene for å hindre eventuelle siluettvirkninger av nye hytter. Figur 6: Planområdet sett fra lokalvegen For å forebygge overdreven bruk av utebelysning, anbefaler administrasjonen at følgende bestemmelse innarbeides for fritidsboliger: Utebelysning er ikke tillatt, unntatt funksjonell inngangsbelysning. Ingen emmiterende (lysende) overflater skal synes. Lyskilden skal avblendes nedover av en reflektor eller av selve armaturen som da må bestå av et opakt materiale (ikke transparent). Utnyttelsesgrad Planforslaget legger opp til at det kan bygges oppstue med mønehøyde på 5,9 meter over gjennomsnittlig planert terreng. Administrasjonen mener dette er uheldig, da slike hytter i dette eksponerte terrenget kan bli for dominerende. Kommunedelplanen for Svennes angir at maksimal mønehøyde kan være 5 meter fra ferdig grunnmur som kan være maksimum 0,5 meter over gjennomsnittlig terrengnivå. Planforslaget legger opp til at mønehøyden skal angis fra gjennomsnittlig planert terreng, noe som er i overensstemmelse med ny veileder fra miljødepartementet Grad av utnytting. For at utnyttelsesgraden skal være i overensstemmelse med overordnet plan, anbefaler administrasjonen at maksimal mønehøyde for private hytter endres fra 5 meter over gjennomsnittlig planert terreng til 5,5 meter over gjennomsnittlig planert terreng. Som følge av at planområdet ligger lett synlig og høyt i terrenget, anbefaler administrasjonen at maksimal mønehøyde for næringsområdet endres fra 6 meter over gjennomsnittlig planert terreng til 5,5 meter over gjennomsnittlig planert terreng. Kulturlandskap Administrasjonen mener det er svært positivt at forslagstillerne ønsker å tilpasse bebyggelsen i næringsområdet til stølsbebyggelsen i området, ved at forslagstillerne er i dialog med Valdres natur- og kulturpark om å gjenskape bygninger fra støler opp gjennom tidene i dette næringsområdet, som en del av et kommende prosjekt i Valdres natur- og kulturpark for å definere gammel byggeskikk på støler. Konklusjon:

13 Administrasjonen mener at plankartet og bestemmelsene må revideres før planen kan legges ut til offentlig ettersyn. Forslag til vedtak: Planutvalget vedtar at forslag til reguleringsplan for Tinden må endres på følgende punkter: Følgende bestemmelser fjernes: Oppstue eller takløft er tillatt på tomtene, og maksimal mønehøyde på oppstue / takløft er satt til 5,9 meter over gjennomsnittlig planert terreng. Oppstue / takløft kan ha en bredde på inntil 1/3 av hovedvolumets lengde utvendig målt og skal ha tilnærmet samme takvinkel som hovedbygget. Det er ikke anledning til å legge inn vann i bygningene uten at det på forhånd er innhentet utsleppstillatelse fra forurensingsmyndighet / kommunen. Dersom slik tillatelse ikke er innhentet, skal toalettløsning være godkjent biologisk toalett eller forbrenningstoalett. Følgende bestemmelser må innarbeides i planen: Før det søkes om byggetillatelser skal utbygger utarbeide en samlet vann- og avløpsplan for området. Denne planen skal framlegges for Nord-Aurdal kommune for godkjenning før byggetillatelser blir gitt. Det vil ikke bli gitt byggetillatelser før tilknytning til strømforsyning, atkomstveg, avløpsanlegg og vannforsyning er sikret og anlegget ferdigstilt, samt at disse har fått tilfredsstillende standard og er sikret i medhold av gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer. Fritidsboliger: Utebelysning er ikke tillatt, unntatt funksjonell inngangsbelysning. Ingen emmiterende (lysende) overflater skal synes. Lyskilden skal avblendes nedover av en reflektor eller av selve armaturen som da må bestå av et opakt materiale (ikke transparent). Følgende bestemmelser innarbeides som retningslinjer til planen (ikke juridisk bindende): Ved utbygging av området bør det legges opp til 400 V systemspenning, da dette gir økt kapasitet og utnyttelse av nettet i forhold til tradisjonell 230 V systemspenning. Utbygger bør ta tidlig kontakt med lokalt nettselskapet for å avklare behov for nettutbygging og utforming av eventuell nettløsning. Følgende bestemmelser endres: Maksimal mønehøyde for fritidsboligene endres fra 5 meter over gjennomsnittlig planert terreng til 5,5 meter over gjennomsnittlig planert terreng. Maksimal mønehøyde for næringsområdet endres fra 6 meter over gjennomsnittlig planert terreng til 5,5 meter over gjennomsnittlig planert terreng. Det må avsettes areal til transformatorkiosker i planområdet Administrasjonen får fullmakt til å legge forslag til reguleringsplan ut til offentlig ettersyn i samsvar med plan- og bygningslovens , når planen er endret som beskrevet i ovennevnte punkter.

14 Planutvalget PU-106/08 Vedtak, enstemmig: Planutvalget vedtar at forslag til reguleringsplan for Tinden må endres på følgende punkter: Følgende bestemmelser fjernes: Oppstue eller takløft er tillatt på tomtene, og maksimal mønehøyde på oppstue / takløft er satt til 5,9 meter over gjennomsnittlig planert terreng. Oppstue / takløft kan ha en bredde på inntil 1/3 av hovedvolumets lengde utvendig målt og skal ha tilnærmet samme takvinkel som hovedbygget. Det er ikke anledning til å legge inn vann i bygningene uten at det på forhånd er innhentet utsleppstillatelse fra forurensingsmyndighet / kommunen. Dersom slik tillatelse ikke er innhentet, skal toalettløsning være godkjent biologisk toalett eller forbrenningstoalett. Følgende bestemmelser må innarbeides i planen: Før det søkes om byggetillatelser skal utbygger utarbeide en samlet vann- og avløpsplan for området. Denne planen skal framlegges for Nord-Aurdal kommune for godkjenning før byggetillatelser blir gitt. Det vil ikke bli gitt byggetillatelser før tilknytning til strømforsyning, atkomstveg, avløpsanlegg og vannforsyning er sikret og anlegget ferdigstilt, samt at disse har fått tilfredsstillende standard og er sikret i medhold av gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer. Fritidsboliger: Utebelysning er ikke tillatt, unntatt funksjonell inngangsbelysning. Ingen emmiterende (lysende) overflater skal synes. Lyskilden skal avblendes nedover av en reflektor eller av selve armaturen som da må bestå av et opakt materiale (ikke transparent). Følgende bestemmelser innarbeides som retningslinjer til planen (ikke juridisk bindende): Ved utbygging av området bør det legges opp til 400 V systemspenning, da dette gir økt kapasitet og utnyttelse av nettet i forhold til tradisjonell 230 V systemspenning. Utbygger bør ta tidlig kontakt med lokalt nettselskapet for å avklare behov for nettutbygging og utforming av eventuell nettløsning. Følgende bestemmelser endres: Maksimal mønehøyde for fritidsboligene endres fra 5 meter over gjennomsnittlig planert terreng til 5,5 meter over gjennomsnittlig planert terreng. Maksimal mønehøyde for næringsområdet endres fra 6 meter over gjennomsnittlig planert terreng til 5,5 meter over gjennomsnittlig planert terreng. Det må avsettes areal til transformatorkiosker i planområdet Administrasjonen får fullmakt til å legge forslag til reguleringsplan ut til offentlig ettersyn i samsvar med plan- og bygningslovens , når planen er endret som beskrevet i ovennevnte punkter. Saksordfører: Trond Bergh

15 Planutvalget Saksopplysninger: Endringene som ble vedtatt i planutvalget den ble innarbeidet i planen før den ble lagt ut til 1. gangs offentlig ettersyn i perioden til Det kom inn ni merknader til planen. 1. Fylkesmannen i Oppland, brev av Fylkesmannen ser positivt på at kommunen i sin behandling har tatt ut planbestemmelse som tillater oppstugu på bygg. Planområdet ligger høyst i terrenget og fare for eksponering er stor. I henhold til forslag til planbestemmelser er maksimal størrelse på hytte 200m2. Fylkesmannen ber kommunen vurdere hvorvidt det ville vært hensiktmessig å sette maksimal størrelse på hovedhytte noe lavere, slik at størrelsen på nye bygg er mer i tråd med tradisjonell bebyggelse i området. Fylkesmannen anbefaler at tillatt inngjerding av hver enkelt tomt reduseres fra 500m2 til 200m2. Næringsaktiviteter tett opp til et stølsmiljø setter store krav til utforming av tiltaket. I planbestemmelsene må det stilles krav om utarbeiding av situasjonsplan før utbygging av næringsområdene, og Fylkesmannen forutsetter at kommunen ivaretar hensynet til kulturlandskapet i forbindelse med vurdering av denne. Forslagsstillers kommentar til merknaden: Så vidt vi vet har regjeringen anmodet om fortgang i byggeprosjekter osv. over det ganske land. Valdres har en mengde hytter. Her er det tenkt til sammen 69 nye hytter i H 18, hvorav 5 kan igangsettes fort. Dette er også intensjonen hos grunneierne (se vedlegg også til pkt Espelien) Hyttene i hele området bør være ettertraktede markedsmessig, så dette blir bygget her i Valdres i konkurranse med f.eks Hemsedal. Det er for H18 forutsatt fra kommunen tidligere i arealplanen at dette blir et høystandardfelt, herunder hører at antall kvadratmeter da også følger denne standarden. Våre eiendommer er tenkt bygget med minimale inngrep i natur og vegetasjon, med flate stiveier og ellers slik terrenget foreligger nå. Større hytter både på Vaset og Aurdalsåsen ligger voldsomt eksponert, mens det her i realiteten er snakk om et meget skjermet område (da med unntak av det høye toppområdet Steinhaugen som bevares på 79/5 sine hender til glede og avnyttelse for alle i området. Vurdering: Administrasjonen mener at det bør åpnes for å gjerde inn opptil 500 m2 av hver tomt, i henhold til overordna plan. Dette fordi flere hytter i utmarka og tilskuddsordninger for å oppfordre til økt beiting i utmarka, har medført til økt konfliktnivå mellom hytteeiere og beitedyr.

16 Administrasjonen anbefaler at det innarbeides i bestemmelsene at inngjerding ikke skal berøre stier, dyretråkk og løyper En inngjerding av 500 m2 i tilknytning til bebyggelsen vil hindre beiteskader på bebyggelse og biler. Samtlige hyttetomter innenfor planområde er over 1000 m2 (de fleste er over 1400 m2), så inngjerding av 500 m2 rundt bebyggelsen vil ikke hindre fri ferdsel mellom tomtene. Figur 7: Figuren viser forholdet mellom en tomt på 1,5 daa, inngjerding på 500 m2 og bebyggelse på 200m2. Det er et krav i bestemmelsene om at det skal utarbeides en situasjonsplan for næringsområdet. Administrasjonen anbefaler at det stilles krav i bestemmelsene om at denne situasjonsplanen også skal redegjøre for hvordan hensynet til kulturlandskapet er ivaretatt. 2. Oppland fylkeskommune, regional utvikling/kulturvern, brev av 22.jan 2009 Det aktuelle planområdet ligger på en høyde i landskapet, Steinhaugen 905 moh, som er med å danne et bakteppe til stølsbebyggelsen. Det vil også kunne være et attraktivt friluftsområde med utsiktspunkt og viser til eksisterende sti som går over jernvinneanlegget innenfor planområdet, jfr. merknader fra kulturvern. Utifra dette mener de generelt det er uheldig å legge til rette for bygging av fritidsbebyggelse i dette området, og mener det ville være bedre å la dette området ligge urørt, og i stedet regulere en større del av H18 der bebyggelsen kan plasseres mer skånsomt i terrenget. Når det gjelder område for erverv N2, stiller de spørsmål om det er hensiktsmessig å regulere et så smalt areal til formål byggeområde, og stiller også spørsmål om avsatt areal til erverv til sammen er stort nok til å innholde alle funksjonene som er nevnt i planbeskrivelsen. De ser også at det er uheldig å legge til rette for bebyggelse så tett inntil jernvinneanlegget, og mener tiltakene foreslått i planen vil medføre økt bruk og slitasje på eksisterende sti over jernvinneanlegget. Planen må sikre at nye tiltak underordner seg eksisterende stølsbebyggelse, der utforming, størrelse, fargesetting på bygninger og tilpasning til landskapet vil være særlig viktig for fjernvirkningen Fagenhetene for regional utvikling og kulturvern er skeptisk til planforslaget slik det foreligger, og mener den ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til eksisterende stølsmiljø og landskap. Vi ber derfor om at følgende innarbeides / endres i planen; Flytte tomtene T2-T4 slik at de ligger mindre eksponert for å bevare det eksisterende stølsmiljøet i området i så stor grad som mulig. Utarbeide felles bestemmelser for alle byggeområder som sikrer tilpasning til eksisterende stølsmiljø. Vi anbefaler sterkt at tillatt størrelse på enkeltbygg ikke overskrider 150m2. Vi anbefaler sterkt at tillatt inngjerdet areal pr. tomt ikke overskrider 200m2. Vi anbefaler sterkt at planen stiller krav om utarbeidelse av situasjonsplan som medtar eksisterende stølstun slik at dette kan sees i sammenheng. De regionale kulturminnemyndighetene i Oppland skal ha forelagt situasjonsplan for N1 og N2 for

17 uttalelse før byggetillatelser gis, der også forholdet til automatisk fredet kulturminne skal tas hensyn til. Teksten i reguleringsbestemmelsene må endres slik at opplysninger om kulturminnet framkommer: Innenfor spesialområde med formål bevaring ligger det et jernvinneanlegg (id ) som er avmerket på plankartet. Jernvinneanlegget er fredet etter lov om kulturminner 4b, 6 og 8. Formålet med spesialområdet er å sikre kulturminnet og miljøet rundt det. Alle tiltak i spesialområdet skal derfor sendes kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune for godkjenning. Forslagsstillers kommentar til merknaden: Flere av punktene deres virker å tilhøre tiden før - altså argumenter som hører hjemme i arealdisponeringen i den tiden man lagde kommunedelplanen for Svennes Saameige. Hvordan skal f.eks Knut Vidar (arealplanlegger) kunne jobbe med saken hvis man skal flytte rundt på tomter etc. - jernvinnneanleggett er jo der, stien det snakkes om er den opprinnelige gamle ferdselsvegen inn på Brattstølen. Sikkert viktig å ta vare på den. Ferdselen på den har antagelig gått der i middelalderen, for så videre som stølsdrift opp igjennom tidene. - Vi synes det er søkt å komme med ting som egentlig skulle vært med tidligere som føring. F.eks som nevnt tomtenes plassering (teigen er jo sånn), større avgrensninger rundt jernvinneanlegget (hyttene ligger jo tvers over veien og er jo undersøkt før) Vurdering: De fire tomtene T1-T4 ligger på et relativt flatt område i nedkant av toppen Steinhaugen på motsatt side av vegen i forhold til nærliggende stølsbebyggelse. Innenfor det angitte planområde ser ikke administrasjonen en bedre plassering av tomtene T1-T4 hvis man skal unngå siluettvirkninger av hyttene. Tomtene må i så fall tas ut av planen, noe som vil medføre at hovedhensikten med planen opphører. Administrasjonen har forståelse for fylkeskommunens syn om at hyttene vil ligge tett inntil eksisterende støler og ønsket om at området bør være et bakteppe for stølsbebyggelsen, men det er svært uhelding for målet om en forutsigbar planprosess å ta ut 4 av 5 tomter, siden området i overordna plan er angitt som byggeområde. Administrasjonen anbefaler å delvis imøtekomme fylkeskommunens merknad om at tillatt størrelse på enkeltbygg ikke skal overskride 150m2, ved at maksimalt tillatt størrelse på enkeltbygg i områdene N1 og N2 reduseres fra 250m2 til 200m2. Angående inngjerding, så henvises det til vurderingen av Fylkesmannens merknad. Administrasjonen mener de øvrige merknadene bør imøtekommes. Angående felles bestemmelser for alle byggeområder som sikrer tilpasning til eksisterende stølsmiljø, så anbefaler administrasjonen at det stilles krav i bestemmelsene om at situasjonsplanen som skal godkjennes i forbindelse med byggesøknadene av hyttene, skal redegjøre for hvordan hensynet til kulturlandskapet er ivaretatt. Administrasjonen anbefaler også at følgende bestemmelse tas inn i planen: Nødvendige inngrep i terrenget skal skje så skånsomt som mulig. Eksisterende vegetasjon skal i størst mulig grad bevares som skjerm mellom utbyggingsområdene og mot tilstøtende arealer. 3. Ragnhild Bjørlo Hartner, brev av

18 Hun spør om atkomsten til området har noen utvidelsesmuligheter, da vegen er stengt om vinteren pga skiheisen. Hun etterlyser konkrete planer for næringsutvikling, opplevelsessenter, overnatting og bespisning. Hun påpeker at det ikke er noe eksisterende stølstun der nå, da opprinnelig sel har blitt flyttet. Forslagsstillers kommentar til merknaden: Hennes kommentarer berører stort sett ikke vår forslag i det hele tatt. Veiadkomst er i den vei vi er medeier i, da veien opp fra Tisleiveien til Brattstølveien kun er en bruksrett vil vår vei via Liaset - Gjølmyr veien benyttes. Dette er i tråd med kommunens ønske i arealplanen og er nevnt der. Vurdering: Situasjonsplaner og byggetegninger utarbeides ikke i forbindelse med reguleringsplanprosessen, men under behandling av byggesøknadene. 4. Edith og Gunnar Bøe, brev av De etterlyser situasjonsplan over tomten, tegninger over skjæringer og fyllinger av hver enkelt hytte, nettløsning, byggetegninger, samt VA-plan for området. De spør hvor verneområdet er, samt vei 1 og 2. De etterlyser avtalen med grunneierne for bruk av veien over Gjølma. De har følgende spørsmål til forslagsstillers argumenter for at det bør åpnes for næringsvirksomhet i planområdet: Hvorfor skal Valdres bli best i Norge på stølssatsing, herunder gårds- og stølsturisme? Hvor kommer forslagsstillers eiendom inn i dette bildet, når det ikke har vært drevet støl her den siste generasjonen? Vi ønsker en begrunnelse på hvorfor Brattstølen står i en særstilling. Angående lav inntjening på alpinområdet: Er lav inntjening grunn til disse planene? Søker kan øke utleieprisen, eller la være å leie ut. Vi etterlyser en plan for næringsområdet ( ) i kommende prosjekt. Foretatte investeringer i hytteområdet: Hva innebærer dette? Vi etterlyser en nærmere spsifisering av masse utstyr. Vi etterlyser dokumentasjon på forslagsstillernes kompetanse, lange utdannelse og erfaring med drift av turistrettet virksomhet. Hva innebærer dette, og hvor har denne virksomheten vært drevet? Vi ønsker en spesifisering av realisering av offentlige strategier. Forslagsstillers kommentar til merknaden: Se kommentarer til Ragnhild Bjørlo Hartner. Av de punktene hun for øvrig nevner er ikke annet enn kritikk av forhold som ikke berører planen. Vurdering: Etterlyste tegninger og situasjonsplaner er ikke utarbeidet. Dette er tegninger/planer som utarbeides i forbindelse med søknad om byggetillatelse.

19 Verneområdet og vei 1 og 2 er inntegnet på plankartet og har henholdsvis betegnelsene Spesialområde/bevaring, V1 og V2. Angående merknadene til forslagsstillers argumenter for å drive næringsvirksomhet, så ble spørsmålet om hvorvidt det bør åpnes for næringsvirksomhet i området tatt opp og avklart i formannskapet i møte den Liv Linberg og Camilla Svennebye, e-post av De forlanger at det blir ivaretatt i reguleringsplanen atkomst med vegbredde og gjerdeavstand ned til hytte på eiendom 79/26, da det har blitt satt opp et gjerde som vanskeliggjør atkomsten ned til denne hytta. Forslagsstillers kommentar til merknaden: Deres eiendom ligger like nedenfor vår støl. Deres kommentar ligger utenfor reguleringsområdet. Vurdering: Merknaden omfatter ikke reguleringsplanområdet. 6. Svennes sameie, brev av Sameiets endelige forslag til kommunedelplan var et kompromiss basert på mange ulike meninger, og det er fortsatt slik at planen er omstridt blant flere av sameierne. Styret i Svennes sameie krever derfor at området disponert til næringsformål merket N1 og N2 må fjernes fra planen, da dette vil bli oppfattet som forfordeling blant andre sameierne og kan bli et eksempel for framtidige reguleringsprosesser i områdene som omfattes av kommunedelplanen for Svennes. Av hensyn til kravet om likebehandling og konsekvens av tidligere vedtak, ber styret i Svennes sameie om at deres syn blir tatt til følge i det videre arbeidet med reguleringsplanen. Forslagsstillers kommentar til merknaden: Vi tror begrepet grunneiersamarbeide egentlig inneholder krav til et samarbeide også utenfor H18, men innenfor kommunedelplan Svennes. Det er innlysende at f.eks H47, H17, Brattstøltunet m.fl. Også har sammenfallende interesser. Også et økonomisk krav ligger i den avtale vi har skrevet med Svennes sameige. Vi kan tenke oss å fremme for årsmøtet i Svennes Sameige at det fastsettes en klarere definisjon av grunneiersamarbeide. Det er synd at begrensninger faller ut av tolkninger av arealplanen, at man foretrekker felles inaktivitet, passivitet og rett og slett bortfall av verdifulle aktiviteter. N1 og N2 kan kanskje sees på som en forfordeling, men vi mener at vi har Brattstølheisen (som ikke ligger i sameiet) i den ene vektskålen, mens mulig (forsiktig) næringsvirksomhet på den andre siden er svært naturlig og også i tråd med offentlige planer.(varme senger etc.) Visjoner om næringsareal eller annet foreligger kanskje ikke da man lager arealplaner, og det er ille at man da skal sitte år og unnlate å arbeide i påvente av en ny runde. For vår del kjøpte vi 79/5 i 2003 og var aldri til stede på et eneste møte om dette i sameiet. (Og ble heller ikke invitert) Vurdering:

20 Spørsmålet om hvorvidt det bør åpnes for næringsvirksomhet i området, ble tatt opp og avklart i formannskapet i møte den Statens vegvesen, brev av SVV har ingen ytterligere merknader til at planen blir vedtatt. 8. Erik Odd Espelien, brev av (eier av teig 76/62 i H18) Han påpeker at hvis det bygges hytter ved Steinhaugen med kote 906,5 så må hyttene plasseres under kote 890 for ikke å sees mot himmelsyn. Han påpeker at den vesle skogkledde haugen med veier rundt, som i kommunedelplanen er regulert som LNF-område, er helt spesiell og må bevares. En regulering og planering av halve haugen er i strid med vedtatt kommunedelplan. Han anmoder om at hele reguleringsplanen må avvises. Det anmodes om at planutvalget gjennomfører en befaring på barmark for ved selvsyn å se at reguleringsplan og beskrivelse er misvisende i forhold til terrenget. Forslagsstillers kommentar til merknaden: Erik Odd Espelien er selv med i H18. Han vet godt at vi dro i gang aktiviteten rundt dette og sitter i styret i grunneierlaget. Vi vedlegger fra mai 2008 den avtale som hittil ligger til grunn for at vi har levert inn denne reguleringsplanen. Espeseth er illojal mot grunneierlaget som også blir avhengige av resultatet av denne innledende reguleringsplan, f.eks vil utfall av oppstugu, inngjerding, hyttestørrelse osv. settes for hele H18 ved utfallet av vår plan. Han tar feil på mange punkter, bl.a at området kan sees Østfra. Heller ikke de øvrige påstander er riktige. Tinden 79/5 står på mange kart og er et greit navn på reguleringsplanen. Vurdering: Den vesle skogkledde haugen ligger inne i sikringssonene for de automatisk fredede kulturminnene, og er derfor ikke angitt som et byggeområde. Reguleringsplanen åpner ikke for planering av noen områder. Tvert imot så stiller bestemmelsene strenge krav til at bebyggelsen i størst mulig grad skal tilpasses eksisterende terreng. Saksframstillingen kan virke misvisende ved at høydetoppen blir omtalt som Tinden, mens den i kartverk omtales Steinhaugen. 9. Maren og Lars Løvvik, brev av (forslagsstillerne av planen) Våre kommentarer til PU - 106/08 ; - Jernvinningsanlegget kan bli en ressurs for oss. I dette området som ble beskåret med over 50 % var det tenkt vist eldre byggeskikk som utleie og opplevelser. Blant annet en rekonstruksjon av vårt opprinnelige sel som på slutten av 80 tallet ble revet og flyttet til Fjellstølen lengre inn på stølsvidda. Muligens kan jernvinningsanlegget bli en del av opplevelsesdelen og selv om planene må endres ser vi på dette som en ressurs.

21 - Trafokiosk bør settes slik at man ikke må grave opp en gang til for videre tilkoblinger av eksisterende hytter, støler, H17og ikke minst det øvrige H18. Mao. Er beste plassering sammen med et mulig vannreservoar mot nordøst på 79/ V er etter det vi vet allerede bestemt for området. - Vi vet at resten av grunneierne i H18 også mener det er viktig i konkurransen med Trysil, Hemsedal, Gol osv. å kunne tilby en form for takløft Dette finnes i rikelig monn allerede innenfor f.eks Aurdalsåsen. Da dette er et høystandardfelt finner vi det pussig at man ser det nødvendig å styre dette vekk. Markedsmessig og inntektsmessig er dette også viktig. For feltet samlet vil dette bety Dersom verdiøkningen er pr. hytte. For oss kanskje , samt bedre konkurranseevne. Fallende priser og tregere salg tilsier at man må kunne tilby det samme i dette markedet som på Vaset og Aurdalsåsen. - Før det søkes om byggetillatelser osv. (til 5 rekkefølgebestemmelser.) Vi mener regelen er for streng og vil forsinke, eller kan forsinke prosjektet. Vi har allerede jobbet i over 5 år med prosjektet, og kan ikke se at det har vært nødvendig med så lang tid. Brattstøltunet m.fl. har fått byggetillatelser, og vi forutsetter at vi behandles på samme måte som dem og får godkjent en midlertidig løsning dersom det er nødvendig for byggestart våren Vi regner med at området er 79/5, og at en normal (Brattstøltunet ) løsning av nevnte forhold innenfor vann/ avløp osv. er tilfredsstillende. Dette forutsetter vi også kan bygges i takt med kontraktsinngåelser på de berørte tomter, som kan bli bebygget over en tidsperiode på 5-10 år. Vi viser også til vår merknad av der vi forutsetter at vi som vertskap i slalombakken også får anledning til annet erverv da utleie av bakken ikke gir inntekter, men har stor betydning for Tisleidalen. Kontrakten er nå utløpt, og vi ønsker en konkret avklaring av disse forholdene fra kommunen før vi går inn i et nytt avtaleforhold for å sikre videre drift av Brattstølbakken i årene framover. Vurdering: Administrasjonen mener det var riktig å ta ut bestemmelsen som åpnet for oppstugu-løsning, da planområdet ligger høyt i terrenget og inntil stølsbebyggelse. Angående plassering av trafo-kiosker, så vil administrasjonen be VEAS ta en vurdering av antall og plassering når planen for hele H18 foreligger. Konklusjon: Administrasjonen vurderer at de endringene som er foretatt i planen ikke vil utløse et nytt offentlig ettersyn av planen. Administrasjonen anser at denne planen nå er klar for sluttbehandling. Forslag til vedtak: Kommunestyret egengodkjenner reguleringsplan med tilhørende bestemmelser for Tinden gnr. 79 bnr. 5, sist revidert Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningslovens Planutvalget

22 PU-010/09 Vedtak, enstemmig: Planutvalget tilrår for kommunestyret å vedta rådmannens forslag: Kommunestyret egengodkjenner reguleringsplan med tilhørende bestemmelser for Tinden gnr. 79 bnr. 5, sist revidert Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningslovens Kommunestyret KS-007/09 Vedtak, enstemmig: Kommunestyret egengodkjenner reguleringsplan med tilhørende bestemmelser for Tinden gnr. 79 bnr. 5, sist revidert Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningslovens