Bildene på omslaget av boka er tatt av

Transkript

1

2 Bildene på omslaget av boka er tatt av Sivert Mauset/Norsk Landbruk Digital Marianne Røhme/Norsk Landbruk Karl Erik Berge/Norsk Landbruk Gunn Bjerkeengen/Norsk Lanbruk Kari M. Frøyland/Norsk Landbruk

3 Forord Som statskonsulent ved Institutt for jord- og vannfag ved Norges landbrukshøgskole ble jeg høsten 1998 bedt om å utarbeide en veiledning til Skifteplan. Dette heftet er skrevet i nært samarbeid med Helge Lund og Per-Ove Lindemark og er ment som en veiledning eller kursbok i bruk av Skifteplan til gjødslingsplanlegging. Framgangsmåte og rekkefølge for planleggingen er vist med eksempler. Faguttrykk er forklart og delvis utdypet. Heftet inneholder først en forklaring på hvordan man kommer i gang med registrering og planlegging og en gjennomgang av de viktigste faguttrykkene som brukes. Nærmere forklaring om forskrift for gjødslingsplanlegging og en gjennomgang av jordanalyser og gjødsling finnes i et eget kapittel som kan leses etter behov og interesse. Vi har ellers forutsatt at leseren har grunnleggende kunnskaper om gjødsling og en viss erfaring med bruk av Windows. Vi viser deretter framgangsmåten ved gjødslingsplanlegging noen gårdeksempler. Eksemplene er delvis konstruerte, og delvis hentet fra virkeligheten, men hensikten er først og fremst å vise prinsippene. Det er også tatt med et eksempel med hvetedyrking for spesialiserte matkornprodusenter. Leseren kan velge hvilke eksempler som er mest relevante. Heftet viser hvordan vi kan bruke kart i Skifteplan, og det inneholder en kort beskrivelse av muligheter for registreringer av arbeidsoperasjoner og kalkyler for dekningsbidrag. Stoff om jordprøver, jordanalyser og husdyrgjødsel er hentet fra Tore Krogstad og Steinar Tveitnes ved Institutt for jord- og vannfag ved Norges landbrukshøgskole. Dette kan også finnes i andre lærebøker og oppslagsbøker, og det bør henvises til mer originale kilder ved videre gjengivelse. Forfatteren vil bistå med henvisninger til faglitteratur. For øvrig stammer de teoretiske beskrivelsene fra Skifteplans egne hjelpetekster. Ås, januar 1999 Svein Skøien Boka er oppdatert med nye funksjoner i august 2007 av Agromatic AS. Skifteplan er under stadig utvikling og det vil derfor kunne forekomme at eksempler i boka ikke stemmer overens med programmet. Ålesund, august 2007 Agromatic AS I

4 II

5 Innhold Del 1 Grunnleggende om Skifteplan...1 Registrering av data (på egen gård)...1 Veksttabell...2 Utvasking...2 Høyde over havet...2 Årsnedbør...3 Jordanalyseår...3 Husdyrgjødsel...3 Legge til bruk (flerbrukerversjon)...3 Gårdsdata...4 Hovedvekst...6 Mer om veksttabell...6 Forgrøde...8 Avling...9 Sådato...10 Fjernet halm/blad. Brent halm...10 Avmerking for gjenlegg...10 Kløverinnhold...10 Jordart...10 Moldinnhold...12 Glødetap og Volumvekt...13 Kjemiske jordanalyser...14 År for jordanalyser...14 Del 2 Forskrifter og teori...15 Gjødslingsplan, en del av et kvalitetssystem i norsk landbruk...15 Forskrift for gjødslingsplanlegging...15 Jordprøver og jordanalyser...17 Prinsipper for uttak av jordprøver fra dyrka mark...17 Hyppighet...19 Flere jordprøver fra hvert skifte...19 ph...20 Minstekrav til ph på ulike jordarter...20 Fosfor...21 Kalium...22 Magnesium (Mg)...23 Kalsium (Ca)...24 Natrium...24 Husdyr og husdyrgjødsel...25 III

6 Gjødseldyrenheter...25 Gjødselmengder...25 Gjødselvirkning av husdyrgjødsel...26 Spredemengder...27 Pressaft...27 Del 3 Gårdseksempler...29 Gårdseksempel, gård uten husdyr...29 Gjødselberegning ved flere delgjødslinger...32 Kalking...32 Kalkverdi...33 Rapport, utskrift av plan...34 Notater...34 Avslutt plan og forbered neste år...35 Gårdseksempel, hvetedyrking med delgjødslinger...36 Gjødslingstidspunkt...36 Gjødslingsmetode...37 Ny vekst / sort i veksttabellen...37 Gårdseksempel, gård med husdyr...41 Registrere husdyrgjødsellager...41 Fordeling av husdyrgjødsel...43 Beregning av gjødselbehov...45 Gjødslingsplan for denne gården...46 Del 4 Registrere tiltak...47 Planlagte tiltak...47 Valg av skifter...47 Sortering av skiftelista (og tiltakslister)...48 Registrering av nytt tiltak...48 Endring av tiltak...49 Utførte tiltak...49 Registrere ny sprøyting plantevernblandinger...50 Dekningsbidrag...51 Registrering av salg...51 Fanen Alle tiltak...52 Kalender...52 Priser...53 Grunnlagstabeller...53 Planteverntabellen...53 Arbeidsoperasjoner...53 Bruk sammen med kart...53 Del 5 Skifteplan kart...55 IV

7 Bestilling av kart fra Agromatic kartserver på internett...55 Les inn kart fra fil...56 Knapper i kartet...57 Sette arbeidsområde i kartet...58 Definering av kart og skifter...59 Automatisk generering av skifter fra kartgrunnlaget...59 Tegne skifter for hånd...60 Kobling av kart til skifteregistrering...60 Tegning av figurer...60 Tema for figur...60 Tegne punkt...61 Tegne linje...61 Tegne flate...61 Linje eller flate fra bakgrunnskartet...61 Tips for tegning av skifter...62 Dele flate...62 Slå sammen flate...62 Lage hull i en flate...62 Flytte senterpunkt...62 Angre / slette...62 Figuregenskaper endre / legge til tekst, bilder eller dokumenter på figurer 63 Tegne figurer med GPS...64 Temakart...65 Temakart over jordsmonn...67 Avansert kart...69 Koordinatsystem...69 Valg av koordinatsystem...71 Bruk av GPS sammen med Skifteplan...71 Bytte ut gammelt bakgrunnskart...72 Del 6 Bruk sammen med PDA...75 PDA...75 Virkemåte...75 Installering...75 Bruk av PDA...76 Tilbake til Skifteplan...76 Del 7 Andre funksjoner...77 Innlesning av jordanalysedata fra diskett...77 Gjøre et utvalg...78 Fakturering...78 V

8

9 Del 1 Grunnleggende om Skifteplan Vi skal gå trinnvis gjennom bruken av Skifteplan for å vise hvordan man kommer i gang med registrering av en bruker og opplysninger om gården forklare faguttrykk Registrering av data (på egen gård) Ved levering (demoversjon) følger det med 3 eksempelbruk og 1 for eget bruk. Du velger hvilket bruk du skal arbeide med ved å trykke på knappen Velg bruker helt oppe til venstre. Et bilde for å velge bruk blir synlig: Velg bruker 1, Din egen gård og trykk OK knappen. Når du legger inn lisens for ènbrukerversjon av Skifteplan, vil kun data for første bruker ( Din egen gård ) være synlig. Knappen Velg bruker er ikke tilgjengelig. Du finner hovedmenyen i Skifteplan til venstre i bildet. Velg Driftsenhet fra hovedmenyen til venstre (legg merke til at tekst i kursiv i teksten i denne boka angir et menyvalg). Deretter velger du Brukerdata fra fanene øverst i bildet. Dette vil senere i boka skrives som velg Driftsenhet Brukerdata fra menyen. (En loddrett strek skiller valgene.) 1

10 Legg inn opplysninger om brukeren og om gården. Personopplysninger, telefonnummer osv. vil komme på utskriftene. Liste over kommune-, gård- og bruksnummer brukes ved kartbestilling fra internett og ved automatisk skiftegenerering. I énbrukerversjonen av Skifteplan kan navnet ikke endres. Veksttabell På grunnlag av forskning og forsøk er det satt opp tabeller over normale avlinger og gjødslinger for forskjellige regioner i landet. Velg egen region. Det er også mulig å bygge opp sin egen veksttabell, for eksempel ved å velge ut de kulturene og sortene som er mest aktuelle for gården og tilpasse tabellen med lokale råd om gjødsling fra forsøksringen eller andre fagmiljøer. Utvasking Graden av utvasking påvirker gjødslingsbehovet. Dette er bl.a. lagt inn i gjødslingsanbefalingene for kalium. Mye nedbør, vinter uten frost og lett jord tilsier høy utvasking. Har man ingen vel begrunnet mening om dette, la programmet velge moderat utvasking. Høyde over havet Opplysningene benyttes ikke til beregninger, men kan være nyttige for den som eventuelt skal vurdere planen. Høyde over havet forteller eksempelvis en del om vekstsesongen og sannsynlig størrelse på avlingene. 2

11 Årsnedbør Disse opplysningene er ikke nødvendige for gjødslingsberegningene, men opplysningene er av betydning for å anslå utvaskingen. Det finnes for øvrig en egen rutine for registrering av nedbør, fordamping og vanningsbehov under Gårdsdata. Jordanalyseår I programmet er det lagt inn en faktor for årlig forsuring og eventuell kalking av jorda og endring i ph-verdi. Jordanalysenes alder er av betydning for denne beregningen. Alderen påvirker også beregningen for jordas innhold av kalium og fosfor. Programmet holder oversikt over hva som skjer det enkelte år (under forutsetning av at opplysningene blir lagt inn) og beregner en sannsynlig utvikling i tilstanden for disse plantenæringsstoffene. Husdyrgjødsel På en gård hvor det ikke brukes husdyrgjødsel, kan vi fjerne haken i denne rubrikken. Programmet vil da koble ut de delene som dreier seg om registrering og planlegging av husdyrgjødsel og annen organisk gjødsel. Rubrikken To vekster i året gjelder når vi skal planlegge for to kulturer i samme sesong. Dette er mest relevant for grønnsakdyrkere. Legge til bruk (flerbrukerversjon) I flerbrukerversjonen kan man legge til flere bruk. Det gjøres ved menyvalget Driftsenhet Brukerdata og deretter trykke på knappen på databasenavigatoren øverst i bildet. Nødvendige opplysninger registreres på bruket slik som beskrevet i forrige kapittel 3

12 Gårdsdata Når brukerdata er registrert kan selve planleggingen begynne. For flerbruksversjonen må vi først hente fram den aktuelle gården fra programmets register. Gå inn i menyen under Fil eller ved klikke på arkivboksen Velg bruker. Merk navnet på aktuell bruker. Trykk så OK for å lukke vinduet. Vi starter planleggingen med menyvalget Arealoversikt Skiftetabell. Her får vi opp skjermbilde for inntasting av opplysninger om hvert enkelt skifte: Skiftenavn, nummer og areal tastes inn. Nummereringen trenger ikke være fortløpende, men alle skiftene må ha forskjellig navn. 4

13 Ved å trykke på Veksle, kommer det fram en annen utforming av skjemaet: Merk at vi kan flytte markøren fra felt til felt med tabulatortasten. P-status tastes ikke inn. Dette er beregning programmet gjør på bakgrunn av opplysninger forrige år. Jordanalysene for fosfor viser en status for fosforinnholdet i jorda. Analyseverdien blir korrigert på bakgrunn av gjødsling og avling slik at P-status forteller om vi har gitt for mye eller for lite fosfor i forhold til behovet tidligere år. I Skifteplan finnes hjelpetekster som gir nærmere forklaringer på faguttrykk og beregningsmåter. Bruk hjelpetekstene aktivt! Neste vindu viser hva som finnes under stikkordet P-status. 5

14 Rest organisk N tastes heller ikke inn, men vil si noe om hvor mye nitrogen som sannsynligvis er tilgjengelig på bakgrunn av gjødsling med organisk gjødsel tidligere år. Hovedvekst Velg vekst i tabellen. Dette er selvsagt en vesentlig opplysning, og det er viktig å velge riktig fra veksttabellen. Mer om veksttabell I veksttabellene ligger mye av grunnlaget for programmet. Her er det satt inn tallverdier som er bestemmende for den gjødslinga som blir valgt. Tallverdiene er normtall og gjennomsnittsverdier. En vellykket gjødslingsplan forutsetter at vi kan gjøre en god vurdering av hvordan våre egne vekster står i forhold til standardverdiene i veksttabellen. Veksttabellen finner du under menyvalget Vedlikehold Vekster. Nærmere forklaring til bakgrunnen for tallene i de enkelte kolonnene finnes i programmets hjelpetekster. Det er imidlertid ikke helt samsvar mellom teksten i kolonnetitler og stikkord i Hjelp. Kolonnetitler: N-norm, P-norm, K-norm Stikkord for hjelpetekst: Normalt behov N, P og K. Normal mengde med henholdsvis nitrogen, fosfor og kalium. Tallet viser antall kg pr dekar for en normalavling. Dette tallet skal normalt ikke endres selv om avlingsnivået på den aktuelle gård varierer fra dette tallet. Denne endringen blir 6

15 fanget opp ved N-,P- og K-korreksjonen for avling. Tallet er knyttet til verdien for normalavling. Kolonnetittel: ph Kolonnen viser optimal ph for veksten på leirjord Kolonnetitler: Nmaks, Pmaks, Kmaks Stikkord for hjelpetekst: Maksimumsverdier for N, P og K. Tallet angir den største mengden av N/P/K det skal gjødsles med. Hvis beregningen av vekstens behov for nitrogen gir et høyere tall enn dette, blir beregningen undertrykket. Hvis feltet ikke er utfylt settes det ikke noen øvre grense ved beregningen av N, P og K. Enheten er kg/dekar. Tilsvarende finnes det minimumsverdier for N, P og K. Kolonnetitler: Navvik/avling, P avvik/avling, K avvik/avling Stikkord for hjelpetekst: Korreksjon for avling N, P og K N-, P-, K- korreksjon avl. Tallet viser hvor mye gjødslingsmengden av N/P/K skal endres med hvis avlingen avviker fra normalavlingen. Enheten er gram/dekar/kg avvik. Hvis for eksempel korreksjonen for N er 16 betyr det at ved en avling på 50 kg mer enn normalavling skal nitrogen mengde økes med 16 x 50 = 800 dvs. 0,8 kg/daa. Kolonnetittel: N avvik/såtid Stikkord for hjelpetekst: Korreksjon av N for såtid N-korreksjon såtid I veksttabellene fra Planteforsk brukes ikke denne korreksjonen. Denne korreksjonen er erstattet med et høyere korreksjonstall for endring i avlingsnivået. I tilsvarende tabeller fra tidligere Statens fagtjeneste for landbruket var det en justering etter såtid. Skifteplan bruker ikke korreksjon for såtid. Imidlertid er denne verdien tatt med i tabellen med tanke på eventuell senere utnyttelse. Kolonnetitler: %N i avling, %P i avling, %K i avling Stikkord for hjelpetekst: Innhold N, P, K i avling Tallet angir hvor mange prosent fosfor/kalium det er i avlingen. Programmet bruker dette tallet for å beregne hvor mye fosfor/kalium som blir fjernet med avlingen. Kolonnetitler: %N i halm, %P i halm/blad, %K i halm/blad Stikkord for hjelpetekst: Innhold N, P, K i halm/blad Prosentinnhold av P,K i halm/blad Tallet angir hvor mange prosent fosfor/kalium det er i halmen eller bladene. Programmet bruker dette tallet for å beregne hvor mye fosfor/kalium som blir fjernet med halmen. I vekster hvor avlingen er blad e.l. (f.eks. fôrvekster) blir den fjernede mengden beregnet i avlingen og ikke i dette feltet. 7

16 Kolonnetittel: N-red./gjenlegg Stikkord for hjelpetekst: Gjenlegg, N-reduksjon N-reduksjon ved gjenlegg Tallet viser hvor mye nitrogengjødslingen skal reduseres med hvis det i veksten skal såes gjenlegg. Kolonnetittel: Avlingsnorm Stikkord for hjelpetekst: Normalavling Tallet viser hva som er ansett som normalavling for denne veksten. Selv om avlingsnivået på den enkelte gård er forskjellig fra dette tallet bør det ikke endres. Dette tallet henger sammen med tallene for normalt behov av N/P/K. Hvis avlingsnivået avviker fra normalen registreres dette i Skiftetabellen og programmet regner ut korreksjonen i N/P/K. For poteter og grønnsaker brukes råvekt ellers brukes tørrvekt. Kolonnetittel: Normal N-gjødsel Ved å klikke på dette feltet får vi fram en liste over nitrogengjødselslag og kan markere ett som blir satt som normal N-gjødsel. Dette slaget blir da gitt preferanse i gjødselplanen. Kolonnetitler: Tusenkornvekt, spireprosent og planter/m 2 Hvis disse feltene er utfylt vil programmet automatisk beregne og sette inn såmengde når vekst velges i skiftetabellen. Kolonnetitler: Forgrøde og Forgrøde 2 Det er to felter for forgrødevirkning. Forgrødevirkning for neste år: Tallet viser hvor stor forgrødevirkning denne veksten har i kg nitrogen pr. dekar på en vekst året etter. under forutsetning av at veksten etter er korn. Forgrødevirkning for samme år: Tallet viser hvor stor forgrødevirkning denne veksten har i kg nitrogen pr dekar på vekst nr 2 i samme år. I menyvalget Forgrøde kan en styre effekten av forgrødevirkning mellom de forskjellige vekstgrupper. Kolonnettittel: Roteffektivitet Et mål for hvordan planten er i stand til å utnytte den organiske delen i husdyrgjødsla. Dette er en skjønnsmessig verdi basert på at vekster med en lang vegetativ sesong vil utnytte mer av husdyrgjødsla enn en vekst som tar opp nitrogen i en kort periode på forsommeren. Forgrøde Jordbruksvekstene har ulike virkninger på neste års vekst. Det er flere årsaker til dette: Virkning på sykdomssmitte, ugras, jordstruktur, rester av lett tilgjengelig næring. Det kan være nødvendig å redusere eller øke gjødslinga, alt etter hvilken vekst som har vært forgrøde. På gårder med husdyr er det som regel en høyere 8

17 frigjøring av nitrogen i vekstsesongen. Dette skyldes langvarige virkninger av husdyrgjødsel og et høyere moldinnhold i jorda. Forgrødevirkning av forskjellige kulturer i kg N/dekar Kultur Forgrødevirkning Korn, engfrø, gulrot 0 Oljefrø, potet, purre 1 Erter, hodekål 3 Eng 2-5 Beite 3-5 Brakk 3 Disse verdiene kan i praksis være høyere eller lavere. En positiv forgrødevirkning skyldes flere faktorer. Først og fremst skal det frigjøres plantenæring som kommer neste års vekst til gode. I områder med kaldt klima, eller der det er stor utvasking, vil ikke denne effekten være særlig stor. Forgrøden gir også en virkning som skyldes vekstskifte. Vi har også eksempler på negative forgrødevirkninger, f.eks. etter raigras og frøeng. Årsaken er at veksten har forbrukt mye av næringen i jorda. Under Tabell og deretter Forgrøder kan vi få fram de verdiene for forgrødevirkninger som brukes i programmet. Tabellen viser den relative forgrødevirkningen mellom vekstgruppene. Forgrødevirkningen er registrert i veksttabellen og viser forgrødevirkningen når det er korn som etterfølgende vekst. Avling Med tanke på planlagt gjødsling er forventet avling den mest avgjørende opplysningen. Gjødslingen med nitrogen bestemmes først og fremst av forventet avlingsnivå. Det er viktig å benytte riktig veksttabell, og vi bør helst også støtte oss på egne erfaringer og forsøksresultater fra distriktet. Når vekstforholdene er gode, vil økt nitrogengjødsling gi større avlinger. Gjødslinga må likevel avpasses etter egenskapene til den enkelte planteart. Ulike sorter reagerer også forskjellig. Hensynet til kvalitet er også avgjørende, idet f.eks. nitrogen kan ha både positive og negative virkninger på fôr- og matkvalitet. Avlingsnivået variere med jordart, klima og andre forhold. Dersom det er klimatiske begrensninger på veksten (for tørt eller for kjølig), nytter det lite å øke gjødslinga. Gjødslinga må stå i samsvar med det som regnes som et vanlig 9

18 avlingsnivå. Vi kan altså ikke «velge» avling ved å gjødsle sterkere. Forventet avlingsnivå er et erfaringstall og et resultat av naturgitte og agronomiske faktorer i samspill. Sådato Forsinket våronn og såing kan ikke kompenseres ved sterkere gjødsling, tvert imot. Ved tidlig såing får vårkorn kortere og stivere strå, og kan gjødsles sterkere. En kan grovt regne med at for hver uke en får sådd tidligere enn det normale, kan en øke gjødselmengden med ett kg N pr. dekar, mens en for hver uke våronn og såing blir forsinket, bør redusere med ett kg N, da seint sådd åker lett gir mye legde. Som nevnt brukes ikke korreksjonen i Skifteplan. Sådato må i stedet bli tatt hensyn til ved anslag for forventet avling. Såmengde er ikke avgjørende for gjødslingsberegningen, men det er en nyttig opplysning. Såmengde brukes ved beregning av dekningsbidrag. Fjernet halm/blad. Brent halm Avmerking for fjernet halm må gjøres for forrige år. Gå ett år tilbake, merk av og gå deretter tilbake til aktuelt år. Dette har særlig betydning for beregning av behovet for kalium til korn. Avmerking for gjenlegg Hvis det er sådd gjenlegg, trekker programmet fra ett visst antall kg N i gjødselbehovet. Dette varierer med hva som er brukt som dekkvekst. For korn som dekkvekst er reduksjonen 2 kg N. Tallene finnes i kollonen N- red./gjenlegg i veksttabellene. Kløverinnhold Kløverinnholdet i enga er relativt stor betydning for beregning av nitrogenbehovet til eng. Prøv å gjør et godt anslag, og juster heller etter hvert utover i sesongen når vi ser hvordan kløveren slår til. Innholdet vurderes som prosent dekning. Ved kløverinnhold opp til 10% korrigeres ikke nitrogengjødslinga. Ved innhold mellom 10 og 50% gjøres en prosentvis nedjustering av nitrogenmengen som tilsvarer kløverprosenten. Altså ved et kløverinnhold på 25% reduseres nitrogenmengen med 25%. Ved kløverinnhold på mer enn 50% reduseres nitrogengjødslinga med 50%. Jordart Jordarten er en viktig opplysning. Den ligger til grunn for beregning av kalkbehov, utvasking og dermed også for kalium- og nitrogengjødsling. Ved analyse av jord brukes en inndeling 14 jordarter. Som regel blir dette gjort skjønnsmessig, men det kan også gjøres eksakt ved en såkalt kornfordelingsanalyse. Da blir innholdet av fraksjonene leir, silt og sand, samt mold bestemt på laboratoriet. De blir bestemt etter størrelse: 10

19 Leire partikler mindre enn 0,002 mm Silt partikler mellom 0,002 og 0,06 mm Sand partikler mellom 0,06 og 2 mm Klassifikasjon: 1. Grovsand 2. Mellomsand 3. Finsand 4. Siltig grovsand 5. Siltig mellomsand 6. Siltig finsand 7. Sandig silt 8. Silt 9. Lettleire 10. Siltig lettleire 11. Mellomleire 12. Stiv leire 13. Mineralblandet moldjord (20-40% mold) 14. Organisk jord (> 40% mold) For mineraljord brukes et trekantdiagram (se neste side) for å illustrere blandingsforholdet mellom leire, silt og sand i disse jordartene. Se nøye etter på analyseskjemaet hvordan jordarten er oppgitt. Vi kan enten taste inn nummeret eller velge aktuell jordart. 11

20 Leirinnhold tastes også inn, enten som klasse, eller som prosentintervall. Legg merke til at det er visse kombinasjoner av jordart og leirinnhold. Har vi en uriktig analyse, eller taster feil vil programmet melde fra dersom det oppstår en ugyldig kombinasjon. Leirinnholdet har bl.a. stor betydning for jordas kalkbehov og hvor ofte det er behov for kalking Moldinnhold Jorda klassifiseres videre etter moldinnholdet. Moldinnholdet har stor betydning for jordas kjemiske og fysiske egenskaper, selv om det bare utgjør noen få prosent av jordas vekt. I de øvre mineraljordsjiktene er vanligvis organisk materiale blandet sammen med mineralmaterialet. Når det organiske materialet er helt omdannet til mørke humusstoffer, mold, blir moldinnholdet angitt foran jordartsnavnet. Er det mer enn 20 % humus, blir jordartnavnet moldjord eller organisk jord. Moldinnholdet i jorda kan bestemmes ved glødetap. Jordprøven glødes i en ovn slik at humusen forbrennes. Samtidig fordamper kjemisk 12

21 bundet vann. Vekttapet av jordprøven etter gløding utgjøres av mold og vann. For å finne moldinnholdet må vi redusere glødetapet med 3 for stiv leire, 2 for mellomleire og 1 for all annen jord. Vi får da moldinnholdet i prosent. Hvor mye nitrogen som frigjøres fra jorda til plantevekst avhenger blant annet av moldinnholdet. Tabellen viser hvordan vi kan justere nitrogenbehovet etter moldinnholdet i jorda. Dette er omtrentlige tall. Frigjøringen av nitrogen fra jorda i vekstsesongen kan være omlag 4 kg N/daa, men det er store variasjoner. I kaldt klima går frigjøringen langsommere enn dette. Faktorer for korreksjon av nitrogenbehov etter moldinnhold. Moldinnhold, N-tillegg, kg N/dekar prosent av tørrvekt < 3% ,5% +1 4,5-12,5 0 12,5-20,5% -1 20,5-40,5% -2 40,5-75% -3 >75% GODT OMDANNET -3 >75% LITE OMDANNET 0 Betegnelsen for moldinnholdet settes foran jordartsnavnet. Eksempel: Moldholdig siltig mellomleire, og moldfattig siltig mellomsand. Myr Det er særlig behovet for nitrogengjødsel som varierer sterkt på myr, fra meget lite på gode grasmyrtyper til stort på næringsfattig mosemyr. Ved oppdyrking trengs som regel god gjødsling også med nitrogen, ved siden av ekstra fosforgjødsling og kalking. På riktig gode grasmyrtyper kan behovet for nitrogengjødsel være lite, selv ved grasdyrking, mens næringsfattig mosemyr må gjødsles minst like sterkt som mineraljord. Fosfor- og kaliumbehovet er som oftest stort på alle myrtyper. Det er særlig avlingsstørrelsen og dermed bortføringen av næringsstoffer i avlingene, som bør legges til grunn for behovet for kalium. Det er ofte små reserver av kalium i myrjorda. Dersom en har flere jordtyper på gården, passer det best å bruke husdyrgjødsla på mineraljord og vesentlig mineralgjødsel på myrjord. Vær imidlertid oppmerksom på at det lett kan bli mangel på mikronæringsstoffer i myrjord. Glødetap og Volumvekt Disse verdiene tastes inn dersom opplysningene står på analyseskjemaet. 13

22 Volumvekten for organisk jord og moldrik jord er langt mindre enn 1 kg/liter. På slik jord skal volumvekten brukes for å korrigere analyseverdiene for kalium, fosfor og andre stoffer som oppgis i mg/100 g jord. Uten korreksjon vil analysene uttrykke en overvurdering av mengdene av næringsstoffer som er tilgjengelige i jorda. Sjekk derfor på analyseskjemaet om denne korrigeringen er gjort. Kjemiske jordanalyser Det er rubrikker for mange jordanalyser, men det er bare de 4 første som benyttes av programmet. ph, lettløselig fosfor (P-AL), lettløselig kalium (K-AL) og tungt løselig kalium (K-HNO 3 ) er de vanligste analysene som vi også har forsøksmessig belegg for å kunne bruke til vurdering av gjødslingsbehov. De øvrige jordanalysene kan fortelle om fare for mangelsymtomer på plantene. År for jordanalyser Programmet tar hensyn til alderen på jordanalysene. For hvert år som blir planlagt, vil kalking, utvasking, bruk av forsurende gjødselslag og andre faktorer legges inn i en beregning som gir en sannsynlig utvikling av ph-verdien og status for kalium og fosfor. Dette forutsetter at de nødvendige opplysningene blir lagt inn. 14

23 Del 2 Forskrifter og teori Gjødslingsplan, en del av et kvalitetssystem i norsk landbruk Skifteplan hjelper deg med å planlegge riktig gjødsling. Programmet gjør det også enkelt å registrere og holde oversikt over arbeidsoperasjoner på gården fra år til år. Fra 1998 ble det innført krav om obligatorisk gjødslingsplan i landbruket. Forskriften spesifiserer krav til innhold i planen. Fra 1999 har i tillegg landbruket selv innført Kvalitetssystem i landbruket (KSL). Dette er et mer omfattende system for registrering, dokumentasjon og planlegging. I Skifteplan kan en foreta alle KSL registreringer som angår planteproduksjon. Forskrift for gjødslingsplanlegging Gitt av Landbruksdepartementet (sist endret ). 1. Formål Gjødslingsplanlegging har som formål å gi grunnlag for kvalitetsmessig god avling, begrense avrenning til vassdrag og tap til luft av næringsstoffer fra jordbruksarealer. Gjødslingsplanlegging skal sikre en ressursmessig riktig utnytting av næringsstoffer i jordsmonnet og fra mineralgjødsel, husdyrgjødsel, slam og annen organisk og uorganisk gjødsel. 2. Virkeområde Forskriften gjelder alle foretak som disponerer jordbruksareal med planteproduksjon og som har rett til produksjonstilskudd etter 3, 4 og 5 i forskrift av 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket. 3. Gjødslingsplan 1. Det skal utarbeides gjødslingsplan før hver vekstsesong. Foretak som disponerer husdyrgjødsel fra mer enn 5 gjødseldyrenheter skal ha en årlig gjødslingsplan. For foretak som har en enkel driftsform, liten variasjon i arealbruken eller ekstensiv driftsform, slik at gjødslingsbehovet varierer svært lite for de enkelte skiftene fra år til år, kan gjødslingsplanen vare i inntil 5 år når dette godkjennes av kommunen. 2. Gjødslingsplanen skal omfatte alt jordbruksareal som foretaket disponerer, jf. forskrift av 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket. 3. Representative jordprøver skal i hovedsak tas hvert år, og det skal minimum rekvireres analyser for ph, fosfor, kalium, glødetap eller gis skjønnsmessig vurdering av moldinnhold. Jordprøvene skal analyseres ved et laboratorium som deltar i og har bestått ringtest for jordanalyser. For 15

24 jordleie skal det foreligge jordprøver senest 2. året i leieavtalen, ev. 2. året på rad med ett års leiekontrakt. 4. Foretak med husdyr, eller foretak som får tilført husdyrgjødsel, slam eller annen organisk gjødsel, skal beregne forsvarlig mengde forbruk av dette for kommende vekstsesong. I gjødslingsplanen skal denne mengden fordeles på jordbruksarealet i henhold til foretakets spredeareal og slamplan. 5. Gjødslingsplanen skal inneholde en kartskisse, med oppgitt målestokk, som tydelig viser skifteinndelingen. Planen skal settes opp skiftevis, og følgende opplysninger skal oppgis for hvert enkelt skifte: a) Jordbruksareal i dekar b) Jordart og jordanalyser for ph, fosfor, kalium og moldinnhold c) Fôrgrøde d) Årets vekst e) Forventa avlingsnivå pr. dekar f) Årets gjødslingsbehov for nitrogen, fosfor og kalium pr. dekar g) Husdyrgjødsel, slam og annen organisk gjødsel 1. Type 2. Mengde pr. dekar og antatt spredetidspunkt. h) Mineralgjødsel 1. Type 2. Mengde pr. dekar og antatt spredetidspunkt. 6. Gjødslingsbehovet skal avpasses etter følgende kriterier: a) Jordprøveresultater for fosfor, kalium og moldinnhold b) Vekst og gjødslingsnormer for distriktet c) Avlingsnivå ut i fra egne dokumenter eller anslåtte erfaringer for hvert enkelt skifte d) Fôrgrøde. 7. Dersom vekstforholda avviker fra de forutsetningene som var når gjødslingsplanen ble laget, skal gjødslingsplanen justeres i samsvar med behovet. 4. Kontroll Kommunen eller den Statens landbruksforvaltning gir myndighet, skal kontrollere at gjødslingsplan foreligger og at den tilfredsstiller de krav som forskriften setter. 11 i forskrift av 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket gjelder tilsvarende. 16

25 5. Dispensasjon Statens landbruksforvaltning, eller den Statens landbruksforvaltning gir myndighet, kan i særlige tilfeller dispensere fra forskriften. Kommunen kan dispensere fra kravet om gjødslingsplan for foretak med jordbruksarealer som drives svært ekstensivt. 6. Klage Enkeltvedtak som er fattet i medhold av denne forskriften kan påklages etter lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VI. Fylkesmannen er klageinstans. 7. Trekk i tilskudd Opphevet. 8. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. juli Samtidig oppheves følgende forskrift: - Forskrift for gjødslingsplanlegging av 18. august 1995 nr fastsatt av Landbruksdepartementet. Jordprøver og jordanalyser Jordanalyser er ett av flere grunnlag for å lage en gjødslingsplan. Vektleggingen av jordanalyser har økt, og i forskrift for gjødslingsplanlegging heter det at: Representative jordprøver skal i hovedsak tas hvert år, og det skal minimum rekvireres analyser for ph, fosfor, kalium, glødetap eller gis skjønnsmessig vurdering av moldinnhold. Prinsipper for uttak av jordprøver fra dyrka mark Analyselaboratoriet, Landbrukskontoret eller forsøksringen kan gi veiledning om uttak av jordprøver. I den dyrka jorda er det øverste laget, matjordlaget eller pløyelaget, godt bearbeidet og blandet. Det er i dette laget det meste av de tilgjengelige næringsstoffene finnes. Derfor tas de fleste prøvene i dette laget, og borstikkene blir da ca. 20 cm dype. På gammel eng og kulturbeite er innholdet av næringsstoffene anriket i de øverste 5 cm og det er best å ta jordprøvene fra dette sjiktet. For hver prøve tar vi minst 9 borstikk. Disse borstikkene kan fordeles på flere måter. 1. Gården inndeles i arealer eller skifter som er ensartet med hensyn til drift og jordas egenskaper og derfor har et homogent mønster. Prøvene fordeles jevnt over arealet med samleprøver som representerer 2,5-5 dekar eller man kan ta borstikkene fra en mindre flate på ca. 10 x 10 m på et sted som er mest mulig representativt for arealet. 17

26 Minst 9 borstikk blandes i en bøtte og tømmes over i prøveesken 2. Etter et rutesystem med ruter på f.eks. 70 x 70 m (ca 5 dekar) eller 50 x 50 m (2,5 dekar). Man kan fordele borstikkene jevnt over hele ruten eller man kan ta borstikkene fra en mindre flate, 10 x 10 m, omkring skjæringspunktene i rutesystemet. Rutene behøver ikke nødvendigvis være regelmessige, men avgrense naturlige skillelinjer i terrenget. Figuren viser hvordan borstikkene kan plasseres i forhold til en inndeling av jordet i ruter eller langs linjer 3. Borstikkene tas langs prøvetakingslinjer som går på tvers av terreng- og jordvariasjon. 18

27 Her er det lagt 4 prøvetakingslinjer over de 4 skiftene. Mot faste merker er det lett å finne linjene ved seinere prøvetaking Hyppighet Som en kontroll av næringstilstanden i jorda passer det som regel å ta ut jordprøver med ca. 5 års mellomrom. Det kan da enten tas prøver fra alle de samme stedene som forrige gang, eller det kan velges ut enkelte kontrollpunkter. For vurdering av analysetallene er det verdifullt og notere tilleggsopplysninger, f.eks. om jordas geologiske opphavsmateriale, matjordybde, driftsmåte, mangelsymptomer på planter og dyr, tidligere gjødslingspraksis og avlingsnivå. Flere jordprøver fra hvert skifte Ofte vil det være flere jordanalyser fra hvert skifte. Dersom det ikke er store forskjeller på analysene mht. jordart, moldinnhold og næringsinnhold, bruk gjennomsnittstall for analysene ved planlegging av gjødslinga på skiftet. Er det store forskjeller, bør vi forsøke å tilpasse gjødslinga til variasjonen i jorda og kanskje prøve å kartlegge jordet grundigere. Når vi har delt inn jordet i ulike stykker og ser at det er store forskjeller i jordanalysene fra ulike stykker, kan det være fornuftig å planlegge gjødslinga for hvert av stykkene. Av praktiske grunner bør det være litt størrelse på stykkene, og det kan også være andre grunner til at en del av jordet bør gjødsles litt annerledes: ettervirkninger av husdyrgjødsel fra året før, kanskje det er jordartsforskjeller, eller at det er planlagt grøftearbeider som gjør at såing må utsettes osv. 19

28 ph ph måles på laboratoriet med ph-meter i en blanding av jord og vann. I mineraljord kan vi finne ph fra 4,5 til 8,5. I dyrka jord er det vanlige ph-området omkring 5-7, men høyere og lavere verdier forekommer. Når ph er mindre enn 5,5 er jorda sur, og når ph > 7,5 betegnes den som alkalisk. Jordas ph eller surhetsgrad påvirker jordas biologiske, fysiske og kjemiske egenskaper. De forskjellige planteslag har et optimalt ph-område som kan variere mellom planteartene. Toleransen for lav ph er også forskjellig. Kalking av sur jord stimulerer bakterievirksomheten. Strukturen for leirjord blir bedre. ph har betydning for hvor lett de forskjellige næringsstoffer er tilgjengelig for plantene. En høy ph vanskeliggjør opptaket av mangan og jern, fordi det dannes tungt oppløselige oksider. I sur jord er molybden relativt vanskelig tilgjengelig, mens det i godt kalket jord sjelden er molybenmangel. Ved ph lavere enn 4,5-5,0 kan det være både aluminium- og manganforgiftning. Riktig lav ph, mindre enn 3,8, indikerer at jorda kan være rik på svovel. Høy ph i jorda kan komme av at innholdet av kalsiumkarbonat er høyt. For ph-målinger i jord er det viktig at jordprøvene tas ut når det er stabil tilstand i jorda. Man bør derfor ikke ta ut prøver like etter gjødsling eller etter kraftig regnvær. Flere faktorer påvirker måleresultatene som f.eks.: CO2-innhold, fuktighet, årstid, omdanning av humus og nitrogenforbindelser i jorda, gjødsling og luftinnhold. Tørking av jordprøver bør skje ved forholdsvis lav temperatur. Minstekrav til ph på ulike jordarter Bygg Hvete, oljevekster, grønnsaker 0-12% OM 13-20% OM 0-12% OM 13-20% OM Grov sand Mellomsand Sand Finsand Siltig grov sand* Siltig mellomsand* Siltig finsand Sandig silt Silt Silt Lettleire Siltig lettleire Leire Mellomleire Stiv leire

29 Bygg Hvete, oljevekster, grønnsaker Mineralbl Moldjord (21-40% OM) Organisk jord (41-75%) Organisk jord (>75%) Eng, beite, kålrot (mat), Havre, rug, potet Grasfrø 0-12% OM 13-20% OM 0-12% OM 13-20% OM Grov sand Mellomsand Finsand Sand Siltig grov sand* Siltig mellomsand* Siltig finsand Sandig silt Silt Silt Lettleire Siltig lettleire Leire Mellomleire Stiv leire Mineralbl. Moldjord (21-40% OM) Organisk jord (41-75%) Organisk jord (>75%) * Jord med noe leire, opp til og med 9% (morene). Fosfor Fosfor bindes raskt og sterkt i mineraljord. Tilgjengeligheten vil derfor avta med tiden. Dersom vi gjødsler mer enn plantene har behov for et år, vil tilgjengeligheten av dette overskuddsfosforet være sterkt begrenset neste år. Tilgjengeligheten av fosfor er størst i ph-området 6-7. Å kalke sur jord vil dermed bedre tilgangen på fosfor og også øke utnyttingsgraden av fosfor i gjødsla. Det brukes standard analysemetoder for å bestemme innhold av plantetilgjengelige næringsstoffer. Den såkalte AL-metoden brukes for mange av stoffene. "AL" betegner den væsken som jorda blir ekstrahert med før analyse. Væsken er en svak syre (ammoniumlaktat + eddiksyre) som løser omtrent like 21

30 mye av næringsstoffene som det planterøttene kan ta opp. For kalium brukes det også en metode hvor jorda løses i salpetersyre, HNO3. Denne analysen viser innholdet av tyngre tilgjengelig kalium i jorda. For mineraljord justeres normgjødslingen til de ulike vekstene etter P-AL tallene på følgende måte: P-AL (mg/100 g) >15 Justering (%) På myrjord med lite innblandet sand er bindingsevnen for P dårlig og utvaskingsfaren for P er stor. I organisk jord er det små muligheter for å øke fosforreservene med økt gjødsling. Selv ved lave P-AL tall anbefales det ikke å øke normgjødslingen med mer enn maksimalt 50%. Da har man også tatt hensyn til en eventuell utvasking i vekstsesongen. Kalium Kalium finnes i flere former i jorda: 1. Lettløselig kalium. Dette lar seg lett ekstrahere med en saltoppløsning eller en svak syre, som AL-løsningen. 2. Kalium som er langsomt tilgjengelig. Det er vesentlig kalium som går inn mellom gittersjiktene i leirmineraler. 3. Tungt tilgjengelig kalium som er bundet i mineraler som feltspat, utgjør det meste av det totale kalium. Dette kan også frigjøres på langt sikt. Kalium finnes i mange ulike former i jorda, både løst i jordvæska, bundet på overflaten til jordpartiklene, sterkt bundet i leire og i krystallstrukturen til mineraler som f.eks. glimmermineralene. På sikt vil alle disse formene frigi K til plantene, men i ulik grad. AL-løsningen løser kun ut det som finnes i jordvæska og bundet på partikkeloverflatene, dvs. det som er lettest tilgjengelig. Det kalium som frigjøres fra mineralene i løpet av vekstsesongen gir derfor ikke AL-metoden noe mål på. For å få et mål på kaliumreservene som kan frigjøres som plantenæring over tid kokes jorda i salpetersyre. Ved å vurdere K-AL sammen med syreløselig K (K-HNO3) får man det beste målet får plantetilgjengelig K i jorda. Når innholdet er mindre enn mg/100 g jord, er det små reserver utover det som måles med AL-metoden, mens tall på mg/100 g jord eller mer betyr at jorda inneholder store reserver av kalium. For å kunne ta hensyn til at kaliumtilgangen er påvirket av jordart, utvasking, og to analysetall, ligger det mange ulike kaliumtabeller i Skifteplan. For å se tabellene, gå til Vedlikehold Grunndata kaliumtabeller. 22

31 Magnesium (Mg) Det totale innhold av magnesium varierer vanligvis mellom 0,05% i sandjord og 0,5% i leirjord. Bare en liten del av dette er imidlertid tilgjengelig for planter. Følgende inndeling i klasser brukes som indikasjon på plantetilgjengelig magnesium: Klasse 1 Lite 2 Middels 3 Stort 4 Meget stort MgAL (mg/100g) >9 Det er fare for mangel når innholdet av Mg_AL er <2 mg/100g, mens det sjelden er mangel for vanlige jordbruksvekster når innholdet er over 5-6. Det er størst fare for mangel på: Sur jord. Kalking vil øke konsentrasjonen av Mg i jordvæska og fremmer også opptaket i plantene. På sand- og siltjord på grunn av stor fare for utvasking. På jord med lavt moldinnhold. Mg bindes relativt sterkt til organisk materiale og vil i moldrik jord være mindre utsatt for utvasking enn i moldfattig jord. Ved bruk av jordanalyser for vurdering av behovet for magnesiumgjødsling er det også viktig å ta hensyn til jordas innhold av andre næringsstoffer. Bl.a. vil et høyt innhold av plantetilgjengelig kalium redusere plantenes opptak av Mg. 23

32 Kalsium (Ca) Det totale innhold av kalsium i jord ligger ofte mellom 0,1 og 1,2% avhengig av opphavsmaterialet. Kalsiumrike mineraler kan være feltspat, kalsitt, dolomitt og apatitt. De fleste norske jordtyper er sure og innholdet av kalsium er da relativt lavt. På samme måte som magnesium finnes kalsium både i strukturen til mineraler, bundet på overflata på jordpartikler og løst i jordvæska. Kalking av sur jord øker konsentrasjonen av Ca både i jordvæska og på jordpartiklene. Det er vanskelig å tolke jordanalyser for Ca målt etter AL-metoden med tanke på plantetilgjengelighet. Det foreligger lite undersøkelser over sammenhengen mellom Ca-AL og behovet for kalsiumtilskudd for planter. Den oppdelingen i 4 klasser for Ca-AL som har vært brukt i Norge er derfor mer en statistisk fordeling av Ca-innholdet i jorda enn en inndeling etter plantenes behov for kalsiumtilskudd. Følgende klasseinndeling brukes: Klasse 1 Lite 2 Middels 3 Stort 4 Meget stort CaAL (mg/100g) < >200 Dersom jorda er kalkrik, vil Ca-AL tallene være høye. AL-løsningen er en sur løsning og Ca i f.eks. apatitt og dolomitt vil løses ut under analyseringen av jorda. Ute i naturen vil Ca i disse formene ikke være tilgjengelig for plantene. Dette viser et av de problemene man har med å tolke hva Ca-AL tallene betyr. På myrjord gir Ca-AL alene eller sammen med ph en indikasjon på behovet for kalking. Et Ca-AL tall angitt som mg/100 ml jord <130 indikerer stort behov for kalking, mens et tall >210 indikerer lite kalkingsbehov. Natrium Natrium regnes ikke som et nødvendig næringsstoff for plantene, men jordanalyser for Na kan likevel gi en nyttig informasjon for plantedyrkeren. Natrium bindes svakt i jorda og er utsatt for sterk utvasking. I de fleste områder i Norge er derfor natriumkonsentrasjonen i jordvæska svært lav. I enkelte innlandsområder i Midt-Norge med svært lite årsnedbør kan imidlertid fordampningen fra jorda overstige nedvaskingen, og man får en anrikning av salt i matjordlaget. Natrium målt etter AL-metoden (Na-AL) vil gi en indikasjon på økt saltanrikning som kan være veksthemmende på utsatte vekster. Et innhold av Na-AL >50 mg/100 g regnes som høy saltkonsentrasjon, og salt- og klorømfintlige vekster er utsatt for skade. 24

33 Husdyr og husdyrgjødsel Gjødseldyrenheter En gjødseldyrenhet tilsvarer gjødselmengden fra ei mjølkeku pr. år. Dette er omregnet til andre dyreslag. 1 mjølkeku tilsvarer: 3 ungdyr storfe 2 voksne hester 2,5 avlspurker/råner 18 slaktegriser 7 sauer/geiter (vinterfora) 25 avlstisper rev (med hvalper) 40 avlstisper mink (med hvalper) 80 høner 1400 slaktekyllinger Fra Forskrift om husdyrgjødsel av 17.juli 1997 Opplysningene finnes i Dyretabell. Sjekk at den versjonen du har er oppdatert i følge de nye forskriftene. Gjødselmengder Gjødselmengden kan beregnes på grunnlag av volumet i gjødselkjelleren eller ved å bruke tabellen som viser normal gjødselproduksjon pr. måned for ulike husdyrslag. Gjødelsmengder i liter pr. dyr og måned, uten strø og vann Dyreslag Urin Fast gjødsel Blanding Kalver under 6 mnd Ungdyr 6-12 mnd Ungdyr over 12 mnd Voksne kyr Slaktegriser, tørt for Purker Hester Lam og killinger Voksne sauer og geiter Slaktekyllinger 2 Verpehøner 5 25

34 Gjødselvirkning av husdyrgjødsel Tabellene viser gjennomsnittlig gjødselvirkning målt i kg N, P og K for husdyrgjødsel. Gjødselvirkningen, særlig for N, varierer med innholdet av tørrstoff (TS). Gjødsla bør spres om våren og moldes ned samme dagen. Jevnt over kan en regne med best virkning av N i husdyrgjødsel på eng i regnrike strøk. Tabellene viser gjennomsnittlig gjødselvirkning målt i kg N, P og K for husdyrgjødsel. Gjødselvirkningen, særlig for N, varierer med innholdet av tørrstoff (TS). Tabellen er utarbeidet av professor Steinar Tveitnes. Gjødsla bør spres om våren og moldes ned samme dagen. Vårspredd og nedmolda 1 tonn/dekar Gjødselvirkning N P K 1,5 1,2 4,0 Fast storfegjødsel 20% TS 1,8 0,6 2,8 Blautgjødsel storfe 7% TS 1,5 0,4 2,0 Gylle storfe 4,5% TS 5,0 7,0 Urin storfe 2,5 1,0 1,8 Blautgjødsel svin 5,0% TS 3,0 2,0 5,0 Urinblanda gj. småfe 25% TS 7,0 5,0 6,0 Hønsegjødsel 25% TS 7,0 6,0 4,0 Gjødsel rev og mink 25% TS Spredd på eng 1 tonn/dekar Gjødselvirkning N P K 1,0 1,2 4,0 Fast storfegjødsel 20% TS 1,3 0,6 2,8 Blautgjødsel storfe 7% TS 1,5 0,4 2,0 Gylle storfe 4,5% TS (Vestlandet) 5,0 7,0 Urin storfe 2,0 1,0 1,8 Blautgjødsel svin 5,0% TS 3,0 2,0 5,0 Urinblanda gj. småfe 25% TS 7,0 5,0 6,0 Hønsegjødsel 25% TS 7,0 6,0 4,0 Gjødsel rev og mink 25% TS Gjødselvirkningen tilsvarer næringsstoffene som tas opp av plantene den første sesongen. For nitrogen betyr dette at vi tilfører betydelig mer enn det som plantene tar opp. Vær klar over at gjødselvirkningen i tabellen forutsetter at det ikke overdoseres med husdyrgjødsel. Forsøk viser at gjødselvirkningen pr. tonn er best når det brukes moderate mengder. 26

35 Spredemengder Største mengde husdyrgjødsel i tonn pr. dekar og år som anbefales til ulike vekster. Tall i parentes betyr at denne gjødsla er mindre godt egnet til veksten. (Tabellen er hentet fra Fylkesmannens landbruksavdeling, Oppland) Vekst Fast gjødsel Blautgjødsel Vannblanda gjødsel 1:1 Vårkorn (3) Høstkorn 2 (2) 3 (2) Rotvekster og grønnforvekster 6 6 (8) - Poteter 5 3 (5) (3) Vårgjenlegg (3) Høstgjenlegg Land Ny eng (1,5) 4 + (2) 2 + (2) Eldre eng (3) Beite - (2) 2 2 Pressaft Pressafta skal samles opp og brukes som gjødsel eller for. I tårnsiloer er det vanlig å få % av massen som pressaft, dvs m3 fra 100 tonn gras. Jo tørrere graset er ved innlegging, jo mindre pressaft vil det bli. Gras med 30 % tørrstoff gir omtrent ikke silosaft. Raps kan derimot gi mer silosaft enn gras. Fra rundballer blir det også pressaft, men langt mindre enn fra tårnsilo. Ved fortørking til omlag 30 % tørrstoff, blir det ubetydelig pressaft. Næringsinnholdet og tørrstoffinnholdet i silosafta varierer. 4 % tørrstoff er vanlig. I 1000 liter silosaft er det gjennomsnittlig 1,5 kg N, 0,4 kg P og 4 kg K. I forsøk har virkningen av nitrogenet i silosaft bare vært 40 % av virkningen av nitrogenet i kalksalpeter. Forklaringen er at store mengder silosaft kan gi sviskade og andre uheldige virkninger på plantene. Silosafta er rik på lettløselig kalium. Vi bør ikke bruke mer enn 4 tonn silosaft pr. dekar (4 m3) og vi bør ikke spre seinere enn 10 dager etter slått for å unngå sviskade på bladverket. 27

36 28

37 Del 3 Gårdseksempler Gårdseksempel, gård uten husdyr Start med Driftsenhet Brukerdata. Har du flerbruksversjon setter du inn ny post med (+) knappen på databasenavigatoren. Dersom du har énbruker versjon må du bruke det ene bruket du har tilgang til. Ta eventuelt sikkerhetskopi av egne data først. 29

38 Gå deretter til Arealoversikt Skiftetabell og registrer skiftene med opplysninger om vekster, jordanalyser m.m. Når alle skiftene er registrert ber vi om gjødselberegning. Bruk menyvalget Planlagte tiltak Beregne gjødselbehov. Vi får fram følgende bilde: 30

39 For å få en oversikt ber vi om Beregner alle (knapp nede til høyre i bildet). Programmet vil beregne gjødslingsbehov for alle skiftene. Etter at alle skiftene er beregnet viser programmet en liste over aktuelle gjødseltyper. Det er hensiktsmessig å se nærmere på denne og velge ut noen få typer som vi ønsker å bruke videre. Med piltastene kan vi flytte gjødseltyper mellom de to tabellene. Har vi gjødsel på lager benytter vi selvsagt denne. Gjødseltyper som er uaktuelle eller kommer ut med små mengder i beregningen, kan vi også fjerne. Programmet velger gjødselslag etter pris og dekning av næringsstoffer, slik at gjødslinga blir billigst mulig samtidig som gjødslingsbehovet dekkes så godt som mulig, først i forhold til nitrogenbehovet og dernest kalium- og fosforbehovet. For å optimalisere beregningen blir det mange gjødselslag dersom vi lar programmet velge fra hele lista. Når vi har valgt ut et praktisk antall gjødselslag trykker vi på Ny beregning. Deretter anbefaler vi å se gjennom beregningene for ett og ett skifte. Vi bør kontrollere beregningene og kan ellers gjøre egne korrigeringer for å tilpasse gjødselvalgene til en praktisk situasjon. Vi kan også se hvilke korreksjoner programmet har gjort ved å trykke på knappen Korreksjoner (se skjermbilde neste side). 31

40 Gjødselberegning ved flere delgjødslinger I vinduet for gjødselberegning er det noen knapper som trenger litt forklaring I noen tilfelle kan det være aktuelt å beregne for eksempel 2. og 3. gjødsling på nytt uten å gjøre endringer i 1. gjødsling. Det er i slike tilfelle en kan få bruk for knappene som er merket med tall. Avhengig av hvor mange gjødslinger det er vil tilsvarende knapper dukke opp. Ved for eksempel å trykke på knapp merket 2 vil gjødslingene fra og med 2. gjødsling bli beregnet på nytt uten å røre 1. gjødsling. Dette kan være aktuelt hvis en manuelt har endret på 1.gjødsling. Eventuelt manuelt innsatte tilleggsgjødslinger i 1. eller 2. gjødsling vil heller ikke bli berørt. Dette fungere på tilsvarende måte for husdyrgjødsel. Kalking Programmet vil markere kalkbehov med en rød knapp Kalking. Når vi trykker på denne får vi fram et vindu som viser en liste over ulike kalktyper. Her kan vi velge en aktuell type. Programmet foreslår kalkmengde og kalktype. Denne kan overskrives nede i tabellen. Rubrikken Jordanalyse sier hvilket år jordanalysene er tatt. 32

41 Framregnet i år tilsvarer analyseverdien + de beregninger programmet har gjort for eventuell senking og heving av ph. Rubrikkene 1. års virkning og 5. års virkning skriver seg fra begrepet kalkverdi. Kalkverdi Norsk Standard 2885 «Kalkingsmidler for jordbruket» bruker begrepet veiledende kalkverdi over 1år/5år. Kalkverdien er et tall som viser hvor mye av kalken som oppløses i jorda og har kalkvirkning over et tidsrom på 1-5 år. Kalkverdien påvirkes av innhold av virksom kalk i råvaren (CaO og MgO), findelingsgrad og råvarens oppløselighet. Kalkverdien forteller hvor mange prosent av råvarens vekt som har kalkvirkning i form av CaO eller MgO. Kalkverdien gir opplysninger om: 1. Kalkvirkning over en viss periode. En kalkverdi på 50 betyr f.eks. større syrenøytraliserende evne enn en verdi på Virkningshastighet i jorda. Kalkverdien oppgis over 1 år og 5 år. Er disse verdiene like, vil det si at all kalken er oppløst i løpet av det første året, og at det ikke blir noen ytterligere sterkere virkning etter 5 år. Dette er tilfellet med brent kalk. Er kalkverdien f.eks. 30/45, betyr det at kalken løser seg seinere. En virkning på 45 % av råvaren er først oppnådd etter 5 år. 3. Pris pr. kg. virksom kalk. Når vi dividerer kalkprisen på kalkverdien (%), får vi en pris pr. kg virksom kalk som kan brukes til sammenlikning av priser på ulike kalktyper Registrering av pris må gjøres under Tabeller. 33

42 Rapport, utskrift av plan Når skiftene er beregnet kan vi få en samlet rapport eller en gjødslingsplan. Bruk menyvalget Rapporter Rapporter Det er flere alternativer for rapporter. Beregningsgrunnlag tilfredsstiller dokumentasjonskravet, f.eks. ved kontroll eller i forbindelse med KSL Notater Blyant knappen får fram notatsider hvor vi kan skrive inn ting av betydning. Årlige notater følger det aktuelle året. Generelle notater blir overført til neste års plan. Årlige notater vil en om ønskelig kunne få ut i utskriften Gjødslingsplan, mens de generelle notater på det første skiftet vil vises på utskriften Generelle notater. Utskrift av alle typer notater kan fås ved menyvalget Rapporter Notater. 34

43 Avslutt plan og forbered neste år Trykk knappen på knapperaden for å overføre data til neste år. Ved ny planlegging neste år bygger vi delvis på opplysninger fra i år. I denne tabellen merker vi av hva programmet skal ta med neste år. Dersom vi dyrker samme vekster kan vi også overføre årets vekster og gjødslinger, og får da en enkel jobb med registreringene neste år. 35

44 Gårdseksempel, hvetedyrking med delgjødslinger Vi skal nå se på et eksempel som er mest aktuelt for de som dyrker matkorn. Dyrke hvetesorten Avle. Gi startgjødsling Gi nitrogengjødsling to ganger Det ligger ikke noen gjødslingsmetode i programmet som dekker startgjødsling, og det er heller ikke noen passende tekst i tidspunkttabellen som fanger opp dette. Vi må derfor først opprette disse. Gjødslingstidspunkt Åpne Vedlikehold Tabeller Gjødslingstidspunkt og trykk knappen Veksle for å få fram følgende bilde: Med knappen (+) på databasenavigatoren får vi fram et nytt skjema til ny utfylling Siden vi vil ha to nitrogengjødslinger etter vårgjødslinga, og fordi vårgjødslinga omfatter både startgjødsling og ordinær vårgjødsling, må vi sette opp fire gjødslingstider. Hensikten med å denne tabellen er å sørge for at gjødslingsplanen skal få lett forståelige tekster for gjødslingene.trykk knappen med hake på databasenavigatoren for å lagre. 36

45 Gjødslingsmetode Åpne Vedlikehold Tabeller Gjødslingsmetoder og følgende bilde kommer: Med knappen (+) på databasenavigatoren får vi fram et nytt skjema til ny utfylling. Nå kan vi bevege oss fra felt til felt og fylle inn den prosentvise andelen av den totale gjødslinga fordelt på de forskjellige gjødslingstidspunktene. Det er her opprettet en metode som gir halvparten av fosforet i startgjødslinga, mens resten gis i den ordinære gjødslinga. Det er også gitt et navn som er lett forståelig. Du må også koble Gjødslingsmetoden til tidspunktet. Det gjøres nederst i feltet Tidspunkt. Ny vekst / sort i veksttabellen Vi kan utvide veksttabellen slik at det inneholder opplysninger om for eksempel denne hvetesorten. Siden vi har valgt en annen gjødslingsmetode for denne sorten, ønsker vi også særskilt planlegging for denne i forhold til andre hvetesorter vi måtte bruke. Siden Avle er en vårhvetesort, vil vi bruke kopieringsfunksjonen slik at den nye sorten får alle verdiene for Vårvete mat. Dette vil være riktig med unntak av navnet. Gå til veksttabellen med menyvalget Vedlikehold Tabeller Vekster og trykk på knappen Kopiere. Vi får da opp et lite vindu (se bilde øverst på neste side) og velger Vårhvete mat. Det blir da laget en kopi i vekstabellen av Vårhvete mat. Navnet på den nye veksten blir Vårhvete mat (2), siden to vekster ikke kan ha samme navn. 37

46 Hvis du bruker vekstkoden må du også forandre denne til for eksempel A11. Ved å trykke på knappen Veksle får du et bilde det lettere å arbeide videre med. Det neste vi skal gjøre er å legge inn ny verdi for gjødslingsmetode. Ved å trykke Veksle i vinduet med veksttabellen, får vi fram skjema som vist til høyre. Her kan vi rulle i feltene med gjødslingsmetode og få fram de aktuelle betegnelsene. Den nye veksten er nå klar for å kunne brukes i skiftetabellen og gjødselberegninga. Legg Avle inn som vekst på et skifte og gå til gjødselberegning, som vist øverst på neste side. Klikk på skiftet med Avle og trykk knappen Beregn. 38

47 Programmet finner gjødselmengden etter N-behovet. Vi antar at gjødslingsaggregatet som skal gi startgjødslingen er innstilt på 5 kg. Vi skriver derfor 5 i feltet for kg og vil da beregne de andre gjødslingene på nytt. Det er nå vi får bruk for knappen.ved å trykke på denne knappen får vi beregnet på nytt fra og med gjødsling nr 2. Resultatet blir: Ved å klikke på feltet hvor det står Fullgjødsel får vi opp hele lista med aktuelle gjødselslag. Vi ser her at det blir gitt litt for lite kalium. Det kommer av at straffen for å gi for lite kalium er forholdsvis liten (se Vedlkehold Grunndata Prisoptimalisering). Av neste bilde ser vi at dette tillegget er kr 15,60, slik at total gjødselkostnad ved å bruke blir 79,- + 15,60= 94,60. Ved å bruke Fullgjødsel gis det nok fosfor og kalium, slik at det ikke blir noe tillegg, men siden gjødsla er noe dyrere, 95,- blir ikke denne valgt. Prisforskjellen på de tre gjødselslagene Fullgjødsel , Fullgjødsel og Fullgjødsel er i dette eksempelet svært liten. Ved en noe annen pris på gjødsla vil resultatet lett kunne bli et annet. 39

48 Av denne lista ser vi for eksempel Fullgjødsel gir bedre kaliumdekning, men er 20 kr/daa dyrere. Vi klikker på denne linja og ender opp med en gjødsling som vi er fornøyd med. (Husk å krysse av for Avansert gjødseloppslag under Vedlikehold Grunndata Egenskaper for å få fram den fulle oversikten.) Gjødselplanen for dette skiftet vil da se slik ut 40

49 Gårdseksempel, gård med husdyr På en gård med husdyrhold avmerkes rubrikken husdyrgjødsel i skjermbildet for inntasting av brukerdata, menyvalg Driftsenhet Brukerdata. Du finner feltet for husdyrgjødsel helt nederst i høyre kolonne. Registrere husdyrgjødsellager Første trinn er å registrere og beregne lager. Det er to trinn. Den enkleste er det første panelet etter menyvalget Planlagte tiltak Husdyrgjødsellager. (Se skjermbilde neste side.) I dette bildet kan vi bare velge ett dyreslag for hvert lager. Lageret får tildelt et navn automatisk. Standard verdier for kjemisk innhold og virkningsgrad kommer opp, og vi kan taste inn volumet etter egen beregning eller skjønn. Vi kan selv endre verdiene både for analyser og virkningsgrad, dersom vi har bedre grunnlag. Vi kan også sette andre navn på gjødsellageret, for eksempel kumøkk. 41

50 For å få hjelp til å beregne hvor mye gjødsel dyra produserer, kan vi gå videre med menyvalget Planlagte tiltak Beregne husdyrgjødsellager. I dette panelet er det mulig å få en beregning av gjødselvolum og innhold ved å oppgi antall av ulike dyreslag. Det inneholder også en mer detaljert regnskapsoppstilling av gjødsellageret. I noen tilfeller kan det være ønskelig å blande husdyrgjødsel fra flere husdyr. Det kan også gjøres i bildet Beregne husdyrgjødsellager. I dette vinduet kan en blande gjødselslag. Ved å trykke på Legg til dyr får en opp en liste over alle dyreslag/gjødselslag som er lagt inn i tabell Husdyrgjødseltabell og som skal vises. Klikk på det aktuelle gjødselslag. Dette kan gjentas til tabellen over 42

51 dyreslagene inneholder de aktuelle dyr. Fyll deretter ut Dyretall og måneder inn. For å få programmet til å beregne gjødselmengder og kjemisk innhold brukes Tabulatortasten. Sett markøren i tabellen over valgte dyreslag og gå fra felt til felt med tabulatortasten. Ved å fylle ut antall dyr ved de to telledatoene kan en få regnet ut antall gjødseldyrenheter (GDE). Hvis en fjerner krysset i rubrikken Basert på analyser kan en redigere feltene selv. Ved å velge Tilført lager får en et lignende vindu for å regne ut aktuelle tall f.eks. etter eventuell tilkjørt fra naboens lager eller salg av gjødsel til andre eiendommer. Etter inntasting av volum for tilsatt vann og strø i gjødsellageret, beregner vi totalvolumet på nytt. Totalt antall tonn og tilsvarende innhold av N, P og K blir da også regnet ut på nytt. Hvis en fra erfaring vet virkningen i gårdens lager anbefales det å bruke disse tallene både for innholdet av N, P og K og volum. Måler en innholdet N i eget lager kan dette skrives inn direkte. Fordeling av husdyrgjødsel Planlagt fordeling av husdyrgjødsel på skiftene skrives med menyvalget Planlagte tiltak Planlagte tiltak, som forklart i Del 5 Registrere tiltak. 43

52 Her velger vi gjødseltype og mengde under fanen Husdyrgjødsel. Trykk på knappen Lager (nederst til høyre i bildet) for å se tilgjengelig mengde. Programmet beregner fortløpende hvor mye som er igjen i lageret. Det spørres også etter tid til nedmoldning og spredeforhold. Begge disse forhold vil påvirke tapet av NH 4 -N. Tapet beregnes på følgende måte: Tid til nedmoldning Tap Umiddelbart 0% Innen 2 timer 15% Innen 6 timer 25% Innen 12 timer 40% Innen 18 timer 50% Over 18 timer 65% Nedmoldningsforhold Endring av tapsprosent Gode Tapsprosent reduseres med 30% Middel Ingen endring av tapsprosent Dårlige Tapsprosent økes med 30% For eksempel vil en nedmoldning innen 6 timer gi et tap på 25% ved middels spredeforhold, mens ved dårlige spredeforhold blir tapet: 25% + 25% * 30% = 32,5% Tapet som programmet har regnet ut kan overskrives. Hvordan tar vi hensyn til virkningen av høstspredd husdyrgjødsel? For å få med virkningen av gjødsel som er spredd om høsten, og altså året før planleggingsåret, velges tidspunktet Høstgj. fjor. 44

53 Beregning av gjødselbehov Velg Planlagte tiltak Beregne gjødselbehov fra menyen eller hurtigknappen, som vist. og velg Beregner alle. Gå gjennom utvalget av gjødseltyper og gjør en ny beregning med de gjødseltypene som er mest aktuelle. Se nå på de beregnede gjødslingene skifte for skifte. Vi kan gå inn og justere for å få en praktisk tilpassing. På dette skiftet er det lagt inn noe mer husdyrgjødsel enn opprinnelig foreslått for å få en god dekning av behovet om våren. Legg imidlertid merke til at det står minus 24 tonn for husdyrgjødsellageret. Vi har dermed brukt for mye, hvis ikke vi går tilsvarende ned på andre skifter. 45

54 Gjødslingsplan for denne gården Menyvalget Rapporter Rapporter Gjødslingsplan vil gi gjødslingsplanen for gården, som vist under. 46

55 Del 4 Registrere tiltak Skjermbilde for å registrere tiltak er brukt tre steder. Menyvalgene: Planlagte tiltak Planlagte tiltak gir mulighet for å registrere planlagte tiltak. Utførte tiltak Virkelig utførte tiltak gir mulighet for å registrere virkelig utførte tiltak. Utførte tiltak Dekningsbidrag gir oversikt over dekningsbidrag pr. skifte og for hele eller deler av gården. Planlagte tiltak For å starte registrering av planlagte tiltak velger du Planlagte tiltak Planlagte tiltak fra menyen. Skjermbildet for tiltaksregistreringer kommer da opp: Valg av skifter I øvre del av bildet er det en liste over alle skiftene. Skiftet må ha et areal og en vekst for å komme med i lista. Du velger skifter på standard Windows måte. Klikk med musa (med venstre musknapp) på ett av skiftene og skiftet blir valgt (markert med blå eller grå bakgrunn). For å få med flere skifter samtidig holder du nede CTRL tasten på tastaturet samtidig som du klikker med musa på et nytt skifte. For å velge en serie med skifter (a) klikker du med musa på det første og (b) holder nede SHIFT (den med pil opp som gir stor bokstav) tasten på tastaturet samtidig som du klikker med musa på det siste skiftet. Du kan også velge flere skifter ved dra musa, mens en holder venstre musknapp nede. 47

56 Det er mulig å velge alle skiftene på en gang ved å trykke på knappen. Sortering av skiftelista (og tiltakslister) Det er mulig å sortere skiftelista (og alle tiltakslistene) ved å klikke med musa på en kolonneoverskrift. Eksempel: trykk på og skiftelista sorteres etter kolonnen vekst. Trykker du to ganger på samme overskrift endres sorteringsrekkefølgen fra stigende til synkende og omvendt. Første gang du trykker på en kolonne vil den alltid sorteres stigende først. Ved å trykke på flere kolonner etter hverandre vil det sorteres etter sist valgte kolonne først deretter etter de foregående kolonnene. Eksempel: Det er flere skifter i lista med samme nummer. Trykker du først på kolonnen med Skiftenavn og deretter på kolonnen med Nr vil alle skifter med samme nummer også sorteres etter navn. Registrering av nytt tiltak For å registrere et nytt tiltak kan du velge 1. dato i kalenderen. (Dersom du ikke velger en annen dato en dagens under Planlagte tiltak vil ikke datoen bli utfylt.) 2. skiftene som tiltaket skal gjelde for i skiftelisten 3. tiltak fra fanene i nedre halvdel av bildet 4. trykk på knappen Ny (helt til høyre i nedre del av tiltaksbildet) Det vil nå komme en eller flere linjer avhengig av om tiltaket på de valgte skiftene kan slås sammen på en linje. Det nye tiltaket på de valgte skiftene kan slås sammen dersom de 1. for Såmengde alle har samme vekst 2. for Husdyrgjødsel alle har samme dato, bruker samme middel (husdyrgjødsellager) og veksten på skiftet har samme gjødselmetode. 3. for Alle tiltak har samme dato og middel/vekst/arbeidsoperasjon. Dersom tiltaket må deles over flere linjer vil det i kolonnen Skiftenavn enten stå navnet på skiftet tiltaket gjelder for eller f.eks. teksten (3 av 5 valgte skifter). Det betyr at det i skiftelista er valgt 5 skifter (som enten har blå eller grå bakgrunn) og at tiltaket på valgt linje gjelder de 3 skiftene som er markert med blå bakgrunn i skiftelista. Endringer på en linje vil gjelde tiltaket på alle skiftene linja omfatter. Det vil si alle skiftene som til enhver tid er markert med blå bakgrunn i skiftelista. 48

57 Endring av tiltak For å endre et tiltak velger du 1. tiltak fra fanen i nedre halvdel av bildet 2. skiftene som du vil arbeide med Det vil nå komme en liste over alle tiltakene på de skiftene som er valgt i skiftelista. Se eksempelet under for plantevern (som du finner under menyvalget Utførte tiltak Virkelig utførte tiltak). Som for registrering av nytt tiltak vil alle endringer omfatte tiltaket på alle skiftene linja omfatter. Det vil si alle skiftene som til enhver tid er markert med blå bakgrunn i skiftelista. Tiltak som tilfredsstiller kravene til sammenslåing (se forklaring i avsnitt om registrering av nytt tiltak) vil bli slått sammen på en linje. I siste linje i eksempelet er mengden angitt med et eget symbol (tre streker). Det betyr at mengden plantevern som er brukt ikke er lik for skiftene som inngår i linja. Skriver du inn en ny verdi i et felt med tre streker vil alle skiftene i denne linja få denne verdien. Dersom du ønsker å se hvilke verdier som inngår i de tre strekene må du krysse av for (nederst i høyre hjørne av tiltaksbildet). Du kan nå se av bildet at sprøyting med Fastac har mengden 0,012l på skiftet Kroken og mengden 0,014l på skiftet Nordjordet. Det er nå mulig å endre kun den ene verdien. Ønsker du å gjøre sprøytemengden med Fastac lik på alle skiftene kan du ta vekk krysset for Spesifisert og skrive inn en ny felles verdi. Utførte tiltak For å starte registrering av virkelig utførte tiltak velger du Utførte tiltak Virkelig utførte tiltak fra menyen. Skjermbildet for tiltaksregistreringer kommer da opp (som vist på neste side). 49

58 Virkemåten er den samme som for Planlagte tiltak. Alle planlagte tiltak vil være synlig under Virkelig utførte tiltak inntil de blir endret. Under Virkelig utførte tiltak kan linjer slås sammen dersom 1. for Såmengde alle har samme vekst 2. for Husdyrgjødsel, Mineralgjødsel og Kalk alle har samme dato, bruker samme middel (husdyrgjødsellager eller mineralgjødsel) og veksten på skiftet har samme gjødselmetode. 3. for Plantevern alle har samme dato og har samme middel/blanding. 4. for Arbeid alle har samme dato og har samme arbeidsoperasjon. 5. for Alle tiltak har samme dato og middel/vekst/arbeidsoperasjon. Registrere ny sprøyting plantevernblandinger Ved registrering av nytt planteverntiltak er det mulig å lage en blanding av flere plantevernmiddel. Trykker du på knappen med de tre prikkene i Middel kolonnen (se bildet over) får du opp Plantevern/blanding bildet, som vist på neste side. For å velge et standard plantevernmiddel eller en eksisterende blanding kan du velge denne i kolonnen til venstre og trykke knappen OK. For å lage en ny blanding: 1. trykk på den øverste Ny blanding knappen 2. skriv eventuelt inn et nytt navn (i stedet for Blanding <nr>) 50

59 3. Legg inn de aktuelle plantevernmidlene og mengder i blandingen. Du får ny linje ved å trykke på den nederste Ny knappen. 4. trykk knappen Ok for å bruke den nye blandingen. Prisen på blandingen hentes fra de enkelte midlene i blandingen. Dekningsbidrag For å vise dekningsbidraget velger du Utførte tiltak Dekningsbidrag fra menyen. (Se bilde øverst på neste side.) I øvre del av bildet (som en del av skiftelista) vil du se alle utgifter og inntekter for hvert skifte. I de to kolonnene lengst til høyre inneholder dekningsbidrag for hele skiftet og dekningsbidrag pr. dekar. Negative tall blir skrevet med rød skrift. Rett under skiftelista er det to felter med totalt dekningsbidrag for alle skiftene (dvs. for hele gården) eller dekningsbidrag kun for de skiftene som er valgt dersom valget er krysset av. OBS! Gjødselkolonnen inneholder også utgifter vedrørende kalk. For å få en utskrift av dekningsbidraget velger du Rapporter Rapporter. Rapporten Dekningsbidrag vil gi dekningsbidrag samlet for hele gården, oppdelt pr. skifte, pr. vekst og pr. vekstgruppe. Se avsnitt Priser på side 53 for en forklaring på hvordan programmet finner fram til prisene som brukes i beregningen av dekningsbidraget. Registrering av salg Ved registrering av salg er det totalmengden som registreres og ikke mengden på hvert enkelt skifte (med mindre det er krysset av for Spesifisert). Tiltaksmodulen vil automatisk fordele totalmengden på skiftene avhengig av den tilgjengelige mengden på hvert enkelt skifte. Dersom det allerede er registrert salg på noen av skiftene vil totalmengden fordeles forholdsmessig på skiftene avhengig av tidligere salg. Brukes det en større totalmengde enn det som er registrert tilgjengelig (via avlingsmengde) blir overskuddet fordelt jevnt mellom skiftene. Salgsprisen oppgis sammen med salget og kommer ikke med i fanen Priser. 51

60 Fanen Alle tiltak Under fanen tiltak er det en oversikt over alle tiltak. Den er kun ment som en opplysning og det er ikke mulig å endre eller legge til nye tiltak her. Den kan være spesielt nyttig sammen med et utvalg på dato (se forklaring i neste avsnitt). Kalender Nederst i venstre hjørne av tiltaksbildet er det en kalender. Dagens dato er markert med rød ramme. Du kan her velge den datoen som skal brukes ved registrering av nye tiltak. Det er også mulig å endre en dato i tiltaksregistreringen ved å velge et datofelt (Dato, Sådato eller Høstedato) og trykke på knappen Bruk dato. Første dag som er valgt (markert med grå bakgrunn) blir brukt. Det er mulig å lage et utvalg av tiltak med kalenderen. Krysser du av for feltet Kun tiltak i valgt tidsrom er det kun tiltakene i det valgte tidsrommet som er synlig i tiltaksbildet. Du kan velge datoer på standard Windows måte som forklart for skiftelisten helt først i denne veiledningen. Det er også mulig å velge en hel uke av gangen ved å klikke på ukenummeret. Husk at det er første dag i utvalget som blir brukt ved registrering av nytt tiltak og med knappen Bruk dato. 52

61 Priser For å regne ut utgiftene for et tiltak bruker tiltaksmodulen prisene som er oppgitt i de enkelte grunnlagstabellene (menyvalg Vedlikehold Tabeller). For planteverntiltak (sprøytinger) hentes prisen fra planteverntabellen (menyvalg Vedlikehold Tabeller Plantevern) i kolonnen Pris/enhet. Det er mulig å endre prisen som blir brukt i tiltaksmodulen ved hjelp av tabellen under fanen Priser. Dersom du endrer en pris her vil ikke lenger prisen i grunnlagstabellen brukes. Det samme gjelder når du tar overgang til nytt år (knappen på knapperaden). Det betyr at ved overgang til nytt år vil prisen på alle tiltak som er i bruk, settes fast slik at utregningen av dekningsbidrag stemmer når man blar seg til tidligere år. Grunnlagstabeller For å registrere tiltak må du først fylle inn verdier i grunnlagstabellene (menyvalg Vedlikehold Tabeller). Planteverntabellen Ved levering av programmet må du sjekke om planteverntabellen inneholder de midlene du skal bruke og at prisen er korrekt.. Her er det vist noen eksempler på hvordan midlene kan registreres i skjemaet som kommer opp under Vedlikehold Tabeler Plantevern. I kolonnen Enhet skrives den måleenheten som verdien i kolonnen Normaldose er oppgitt i (som regel liter eller gram pr. dekar). I kolonnen Pris/enhet fylles ut prisen pr liter eller gram i eksempelet over. Arbeidsoperasjoner Aktuelle arbeidsoperasjoner og priser må først registreres i programmet. Dette gjøres fra menyvalget Vedlikehold Tabeller Arbeidsoperasjoner. I eksempelet til høyre er det registrert fire typer arbeidsoperasjoner. Til hver arbeidsoperasjon kan det enten knyttes en pris pr dekar, pris pr. time eller pris pr. kg. Bruk sammen med kart Kartet kan brukes for å se hvilke skifter som inngår i en tiltakslinje og for å velge hvilke skifter som skal brukes. Det er f.eks. på denne måten veldig enkelt å se hvilke skifter som har blitt sprøytet. Trykk på knappen det første kartet eller aktivt kart vil vises. og kartbildet med 53

62 Dersom du kun får opp kartbildet med teksten Velg et kart fra kartmenyen må du 1. velge et kart fra menyen Kart eventuelt lese inn et kart (se forklaring på side 56). Dersom du ikke har Skifteplan med kartmodulen kan den kjøpes fra Skifteplan forhandler. 2. velge Planlagte tiltak Planlagte tiltak eller Utførte tiltak Virkelig utførte tiltak fra menyen. 3. eventuelt trykke på knappen Vis kart. Avmerkingen av blå og grå skifter er den samme som i skiftelisten. For å velge skifter i kartet kan det gjøres på standard Windows måte som forklart for skiftelisten på side 47. Ved bruk av SHIFT tasten vil alle skifter på en linje mellom første og siste trykk med musa komme med i utvalget. Det er også mulig å trekke ut en firkant (på samme måte som forstørring) og alle skiftene som ligger inne i firkanten vil komme med i utvalget. 54

63 Del 5 Skifteplan kart Skifteplan kan hente inn og behandle digitale kart. Slike kart kan bestilles fra vår kartserver på internett, eller kan komme fra andre kilder. Kartene må ha formatet SOSI (Standard Organisering av Stedfestet Informasjon). For hver gård kan programmet behandle 9 kart. Bestilling av kart fra Agromatic kartserver på internett Dersom du er Næringsdrivende i jord- og skogbruk kan du bestille kart til din egen eiendom fra Agromatic kartserver på internett. Med næringsdrivende i jordbruk menes mottaker av produksjonstilskudd i jordbruket. Med næringsdrivende i skogbruk menes enkeltpersoner og firma som leverer tømmer og betaler skogavgift eller som har gjennomført skogreisingstiltak. Sjekk først at du har skrevet inn dine gård- og bruksnummer i brukerdata, menyvalg Driftsenhet Brukerdata. Det vil gjøre det lettere å bestille kart og senere opprette skiftene. Dersom du har flere gård- og bruksnummer må du ta med alle (det er ikke nok å bare ta med hovednummer). Bestilling gjøres med menyvalget Kart Nytt kart og så trykker du knappen Bestill fra internett (helt nederst rett over sletteknappen). Det kommer også en forklaring i kartvinduet når du tar Nytt Kart. Det er også mulig å bruke knappen i forklaringsteksten. Du vil få opp bildet som vist på neste side. 1. Fyll inn organisasjonsnummer (9 siffer), navn på næringsdrivende samt kommune-, gårds- og bruksnummer for bruket (gjerne flere dersom du for eksempel har leieareal). Les igjennom og marker at du godtar rettighetene. 2. Sjekk om e-postadressen din og e-postserver (SMTP server) til din internettleverandør (ISP) er korrekt fylt ut. (Alternativt kan mail.agromatic.no brukes som e-postserver.) Dersom e-postserveren krever brukernavn og passord må du eventuelt fylle ut dette. Trykk på (+) knappen under Spesialinnstillinger for e-postserver. 3. Pass på at du er tilkoblet internett. Trykk på knappen Bestill for å sende bestillingen. Det vil nå bli sendt en e-post til Agromatic kartserver på internett. Det tar normalt kun noen minutter å behandle din bestilling. I perioder med stor belastning, eller ved bestilling av ortofoto, kan det ta mye lenger tid (dvs. flere timer). Når bestillingen er ferdig vil kartserveren sende deg en e-post med en statusmelding. Du trenger ikke vente på e-posten med statusmeldingen før du prøver om kartet er klart. For å sjekke om kartet er klart trykker du på globusknappen på knapperaden. 55

64 Dersom kartserveren ikke har digitale eiendomskart for din kommune vil du få meldingen Ingen eiendom når du prøver å oppdatere. Du må da bestille rasterkart. En oppskrift på dette blir automatisk sendt til deg på e-post. Les inn kart fra fil Dersom du har kart på fil (i SOSI format!) kan disse hentes inn ved å velge Kart Nytt kart fra menyen. Så trykker du på knappen (Hente kartdata). Det kommer også en forklaring i kartvinduet når du tar Nytt Kart. Det er mulig å 56

65 bruke knappen i forklaringsteksten. Bla deg fram til rett mappe og velg filene som skal leses inn. Knapper i kartet Vi anbefaler å prøve seg fram for å bli fortrolig med knappene som vises i venstre marg av kartvinduet. Funksjonen til de fleste knappene kan også nås med høyre museknapp i kartet. Ved å trykke på denne knappen får du tilbake standard markør og eventuelle funksjoner som du måtte ha valgt tidligere, for eksempel blir zooming slått av. Disse knappene brukes til å zoome ut eller inn, (forstørre eller forminske). Hvis knappen med + (plusstegn) velges, forandres markøren til et trådkors. Du kan velge ut et område på skjermen som skal forstørres ved å gå til et hjørnene på utsnittet, trykke ned venstre museknapp, dra musa til et diagonalt hjørne og deretter slippe museknappen. Det aktuelle området blir da forstørret. Operasjonen kan gjentas flere ganger. Ved å trykke på knappen med (minustegn) vises hele kartet. Knappen X2 brukes for å forminske det som vises 2 ganger (viser dobbelt så stort område av kartet). Med denne knappen kan du flytte det synlige utsnittet. Trykk og hold nede venstre musknapp i kartet og dra for å flytte. Det kan hende at det kartet du fikk inneholder noe mer enn det du normalt ønsker skal være med. Denne knappen brukes for å definere et mer egnet arbeidsområde. Se forklaring under Sette arbeidsområde i kartet. Ved hjelp av den øverste av disse knappene får du fram et trådkors. Klikk først på det stedet du vil måle avstanden fra. Flytt musa til ønsket sted. Hvis du nå klikker med høyre museknapp, vil avstanden mellom disse punktene vises. Hvis du vil måle avstanden langs en vei kan du fortløpende klikke med venstre museknapp. Avslutt med høyre museknapp. Med denne knappen kan du sette navn på kartet, hva som skal være synlig i kartet og hvilke farger som skal brukes på linjene. Det er også mulig å endre hvordan koordinatene til musmarkøren vises, koordinatsystem og for modulen Avansert kart koble seg til et sentralt kart. Med denne knappen velger du hvilket temakart som skal vises. Her er det også mulig å angi at kartbakgrunnen skal fargelegges samt gjennomsiktighet for fylte flater som ligger over et ortofoto.(se forklaring under.) Med denne knappen kan du endre / tegne figurer i kartet. (Se forklaring under.) Med denne knappen kan du koble skiftefigurene til skifter i skiftetabellen. 57

66 Når et skifte blir koblet kan arealet automatisk beregnes og settes inn i skiftetabellen. Det er nødvendig for å kunne lage temakart. Se forklaring under Kobling av kart til skifteregistrering. Med denne knappen kan du generere skiftefigurer i kartet automatisk fra kart som er hentet ned fra kartserveren på internett. Se forklaring under Definering av kart og skifter. Med denne knappen kan du lese inn kartfiler (på SOSI format!). Det er også mulig å lese inn filer (.BAK) som er laget av kartserveren på internett. Denne knappen setter i gang utskrift av kartet. Det kan i mange tilfelle være bedre å skrive ut på liggende papir. Orienteringen av papiret gjøres med verktøyknappen på knapperaden og menyvalget Utskriftsformat. Med denne knappen kan du bestille kart fra kartserveren på internett. Se tidligere forklaring i kapittel Bestilling av kart fra Agromatic kartserver på internett. Med denne knappen kan du slette ett eller flere kart. Sette arbeidsområde i kartet Når kartet er hentet inn, vil det som regel omfatte et større område enn nødvendig. Vi ønsker et utsnitt og forstørre det, slik at det er hensiktsmessig å arbeide med (arbeidsområde). Det gjøres på følgende måte: Trykk inn knappen Trykk på knappen dekker.. (Den vil holde seg inne når den er trykket på.) (forstørrelsesglass med -) for å vise hele området kartet Bruk så knappene (forstørrelsesglass med +) for deretter klikke og dra mellom to diagonale hjørner for å forstørre, for å forminske området 2 ganger og for å vise hele området kartet dekker. Når du har funnet det området du vil ha som arbeidsområde trykker du på knappen en gang til. Nå vil knappen komme ut igjen. Nå skal arbeidsområde være definert og et trykk på vil vise arbeidsområdet (og ikke hele området kartet dekker). Dersom du ikke er fornøyd med arbeidsområdet kan du gjenta oppskriften flere ganger. 58

67 Definering av kart og skifter Når arbeidsområdet er definert, trykker vi på knappen (Egenskaper) på knapperaden til venstre. Her får vi fram en meny hvor vi kan slå av og på ulike tema i kartet. Det kan være nødvendig å slå av tekst, og det kan være en fordel å slå av koter (høydekurver) for å få et mer oversiktlig kart. Med et oversiktlig kart som viser naturlige grenser i terrenget, veger, bygninger, vann og eventuelle andre elementer er neste trinn å avmerke jordene eller skiftene på gården. Jordene følger delvis grenser som allerede finnes på kartet, slik som veger, grøfter, markslagsgrenser mellom skog, åker og hage. Vi må likevel i større eller mindre grad gå inn i kartet og definere grenser som ikke er gitt på kartet. Navn på kartet: Kart 3 sier ikke så mye. Her kan vi skrive inn et annet navn, for eksempel gårdens navn. Det er to måter å definere skiftene på. Dersom du har lest inn kart fra kartserveren på internett (eller har kart med Digitale Eiendomsgrenser, DEK, og med Digitale Markslagsgrenser, DMK, fra annen kilde) så kan du automatisk opprette skiftene i kartet. Alternativt må skiftene tegnes for hånd eventuelt med hjelp av linjene som er i kartet. Begge måter er forklart under. Automatisk generering av skifter fra kartgrunnlaget Trykk på knappen (Finn eiendom). Du vil da få opp følgende bilde: Du må nå legge inn kommune-, gård- og bruksnummer på alle eiendommene du driver. Tips! Dersom du legger dette inn under menyvalget Driftsenhet Brukerdata slipper du å gjøre det flere ganger. Trykk på knappen Vis på kart for å vise utsnitt over alle eiendommene. Dersom utsnittet er for lite mangler du typisk et kommune-, gård- og bruksnummer i lista. For ikke å lage skifter som er altfor små (det kan være feil i kartgrunnlaget) er det lagt inn en terskel. Den kan du eventuelt justere. 59

68 Trykk på knappen Lag skifter for å lage alle skiftene. Du vil få beskjed om hvor stort areal som er generert. Tegne skifter for hånd Se under forklaringen Tegning av figurer. Kobling av kart til skifteregistrering Trykk på knappen (Skiftekobling). Vi får nå fram en skiftetabell, som vist til høyre. Marker ett skifte i skiftetabellen og klikk på tilsvarende skifte i kartet. Dataene blir nå koblet sammen, og skifte blir arealberegnet. (Dersom du ikke ønsker at registrert areal i skiftetabellen skal beregnes på nytt kan dette settes under Vedlikehold Grunndata Egenskaper.) Tegning av figurer For å tegne / endre figurer trykker du på knappen (Figurer). Et skjermbilde Figurer for å tegne / endre figurer kommer da opp nederst til venstre i kartet. Tema for figur Først må du velge hvilket tema den nye figuren skal ha. Det gjør du ved å trykke på knappen. Da vil du få opp et skjermbilde Egne tema, som vist over til høyre. Velg det temaet du ønsker og trykk OK knappen. For å legge til ett nytt tema trykker du Nytt tema eller Nytt undertema. Det er bare mulig å slette tema du har laget selv. For temaene levert med programmet blir sletteknappen grå.. For å endre farge på et tema velger du tema til venstre og 60

69 trykker på fargeruten. Som for Windows utforsker kan du åpne og lukke undergruppe med (+) og (-) knappene. Tegne punkt For å tegne et nytt punkt, ny linje eller ny flate trykker du inn knappen. Skal du lage et punkt (for eksempel en kum) trykker du kun en gang med venstre musknapp i kartet slik at du får kun ett punkt. Deretter trykker du på knappen for å lage figuren. Tegne linje For å lage en linje gjør du tilsvarende som for punkt, men lager flere punkter. Trykk inn knappen for å starte tegningen. Trykk deretter på knappen for å lage linja. Dersom du skal lage et punkt som ligger på en linje (for eksempel en kum på en grøft) eller to linjer som går sammen (for eksempel et grøftesystem) krysser du av for valget. Det er kun linjer med samme tema som kobles. Tegne flate For å lage en flate tegner du en linje rundt flaten og lukker flaten med knappen. OBS! Ikke prøv å lukke flaten ved å lage ett nytt punkt oppå det første. Så snart du har lukket flaten kommer arealet opp nederst på statuslinjen. Det er nå mulig å justere flaten ved å ta tak i ett av punktene med venstre museknapp og trekke. Arealet vil oppdateres hele tiden. For å lage flaten trykker du på knappen. OBS! Dersom du tegner skifter husk å lese Tips om tegning av skifter på neste side før du starter. Linje eller flate fra bakgrunnskartet For å bruke en linje eller flate fra bakgrunnskartet (kun vektorkart) trykker du inn knappen. Deretter trykker du på den linja i kartet du vil bruke. Dersom valget Lukk automatisk er krysset av vil Skifteplan prøve å lage enn lukket linje (dvs. en flate). Det er mulig å begrense hvilke tema som skal taes med i linja med valget Tema. Dersom linja som blir laget løper løpsk kan det være lurt å prøve dette valget. Det kan være at linja som blir laget er alt for lang. Da kan du kutte den av med knappen. Trykk på det stedet du vil kutte den av. Det er alltid den korteste enden som blir tatt vekk. Dersom feil ende blir tatt vekk bruker du angre knappen små biter om gangen. og deretter kutter du av flere ganger, men tar kun 61

70 OBS! Dersom du tegner skifter husk å lese Tips om tegning av skifter under før du starter. Tips for tegning av skifter Det er en stor fordel om du tegner opp hele jordene først. Deretter deler du inn i passende skifter med knappen (Dele flate, rød/grønn). Dersom du har lest inn DMK (Digitalt MarkslagsKart) kan du trykke inne i en farget flate i kartet. Skiftegrensa blir da laget automatisk. Husk at valget Lukk automatisk må være valgt! Dersom skiftet går over flere eiendommer kan du begrense den med knappen. For å lage flaten trykker du. Dele flate For å dele en flate trykker du inn knappen (grønn/rød). Tegn deretter linjen som deler flaten. Trykk på knappen for å dele flaten. Det er ikke mulig å dele en flate som ligger oppå en annen. Dersom flatene har ulike hovedtema kan du slå av visning av den ene flaten før du deler. Slå sammen flate For å slå sammen to flater trykker du inn knappen (grønn/grønn). Trykk deretter med venstre museknapp på delelinja. Dersom begge flatene er koblet til skifter i databasen må du velge hvilket skifte som skal beholdes. Lage hull i en flate For å lage et hull i en flate må du først lage en ny flate inne i den første på vanlig måte (se over). Deretter trykker du inn knappen. Trykk deretter med venstre museknapp på flaten som skal danne hullet. Du vil ikke se hullet med mindre du sletter flaten som ligger i hullet. Flytte senterpunkt Flater som er skifter har alle ett senterpunkt. I senterpunktet vil teksten som lages ved temakart (knappen ) vises. For å flytte dette punktet trykker du inn knappen. Deretter trykker du med venstre museknapp på det nye punktet i flaten (skiftet). Angre / slette For å angre siste tegneendring (svart strek) kan du trykke knappen. Dersom du lager en ny linje / punkt (svart strek) kan du slette hele den nye linja med å trykke på knappen. Dersom du ikke er i ferd med å lage en ny linje / punkt 62

71 kan du slette eksisterende figurer i kartet med å trykke inn knappen deretter med venstre museknapp på figuren du vil slette.. Trykk Figuregenskaper endre / legge til tekst, bilder eller dokumenter på figurer For å legge til tekst eller bilder / dokumenter på figurer kan du trykke knappen. For å sette figuregenskapene trykker du med venstre museknapp på figuren. Du vil da få opp skjermbilde som vist. Eventuell fritekst og bilde vil plasseres i dette punktet. For å endre tema trykker du på knappen. Du vil da få opp samme bilde som beskrevet under avsnittet Tema for figur over. Fritekst er en tekst som kommer i det punktet du trykket på for å få opp skjermbildet Figur egenskaper. Trykker du knappen vil temateksten (Avfallsplass i eksempelet over) kopieres inn i Fritekst. Du kan velge plassering av teksten i forhold til valgt punkt og hvilken skrifttype og størrelse som skal brukes. For å knytte bilder eller dokumenter til figuren trykker du knappen Legg til Når du har lagt til en bilde eller dokument, kan du krysse av om det skal være årsavhengig. Dersom det er årsavhengig vil det ikke bli overført ved overgang til nytt år. Krysser du av for å Vise bilde ved målestokk vil det første bildet i lista vises i kartet når målestokken er mindre enn oppgitt (dvs. at kartet er forstørret kraftig nok). Målestokken ser du nederst på statuslinja. Du kan bytte rekkefølgen med knappen. Ellers må du enten holde musmarkøren helt rolig over en figur i 63

72 minimum 2 sekunder eller bruke høyre museknapp på figuren for å vise bildet. Trykker du en gang inne i selve bildet vises det i full størrelse. For å vise et dokument må du trykke høyre museknapp på figuren. Du vil da få opp en meny der du kan velge alle bildene og dokumentene (samt Vis analyser for skifter). Krysser du av for Kopier til Skifteplan datamappe vil alle bilder og dokumenter du legger til med knappen Legg til kopieres inn i en egen mappe under dataene til bruket/gården. De vil da bli med ved sikkerhetskopiering. Du kan også gjøre registreringer på figuren. Registreringene kan du skrive ut med Utskriftsrapporten Figurer. Husk å velge rett kart og hovedtema. Hver figur får sitt eget figurnummer i denne rapporten. Dersom du ikke ønsker å ta denne med på utskrift av kartet kan du endre det med knappen. Tegne figurer med GPS GPS er en mottager av satellittinformasjon for posisjonsbestemmelse. For å tegne figurer med en GPS mottager bruker du knappen. Følgende bilde kommer opp: Du kan koble til GPS mottagere av typen Garmin, Magellan, eller en NMEA kompatibel GPS mottager i sanntid. Se i GPS brukerveiledningen for kommunikasjonsinnstillinger. Det er mulig å overføre punkter og/eller linjer, som du har lagret på GPS mottageren, eller sporing i sanntid på kartet. 64

73 Ved sporing i sanntid på kartet vil du få opp et bilde som viser informasjonen som sendes fra GPS. (Se øverst neste side). En grønn prikk i kartet vises posisjonen. For å lage en ny figur velger du tema for figuren på vanlig måte med knappen. Når du er på den posisjonen du vil starte å tegne trykker du inn knappen (rød opptaksknapp). Nå skal det tegnes en svart linje mens markøren beveger seg. Når du kommer til sluttposisjonen trykker du knappen (svart stoppknapp). For å legge til figuren trykker du på figurer selv med musa). (som vanlig når du tegner Temakart De data som er registrert i skiftetabellen kan nå brukes til å framstille temakart. Trykk knappen. Her kan vi velge tekst og tema. I eksempelet til høyre er det ikke valgt noe tema, men temaene vil komme fram som ulike farger på kartet. Jordart, moldinnhold, år for jordanalyse er eksempler på aktuelle tema. Nederst i bildet er det en del hurtigvalg. Et hurtigvalg vil sette Tekst1, Tekst2 og Tema. Kart som har Digitalt Markslag (DMK) kan fargelegges etter markslagstype (dyrket areal, skog, bebygd areal, osv.). Kryss av for Farget kartbakgrunn for å få dette fram. 65

74 Dersom du har ortofoto (flyfoto) kan du sette en gjennomsiktighet til fargede flater som ligger over ortofotobildet Da er det mulig å se ortofotobildet gjennom de fargede flatene (typisk med tema på vekst og lignende). Dersom du velger Total gjennomsiktighet vil du ikke se flatene som ligger over. Velger du Ingen gjennomsiktighet vil du ikke se ortofoto i bakgrunnen. Dersom du har jordsmonnskart fra Skog og landskap (tidl. NIJOS) kan du velge de 2 nederste hurtigvalgene. (Se også forklaring på neste side.) (Kartserveren på internett leverer jordsmonnskart der dette finnes.) Med slike kart er det også mulig å fargelegge / arealberegne kun de flatene / andelene som ligger innenfor skiftene i kartet. Kryss eventuelt av for Kun på skiftene. For å få en rapport på arealberegningene brukes Rapporten Erosjonsrisiko. (For Skifteplan klientversjon må lisensmodulen Erosjonsrisiko kjøpes. Ta kontakt med forhandler.) Eksempel på temakart med tekster i senterpunkt Øverst over kartet er det noen hurtigvalg for de mest vanlige tema, Vekster, Skifter, Grøfter, Kulturminner og Miljøplan. 66

75 Temakart over jordsmonn For store deler av Norge finnes det jordsmonnskart. De er laget av Skog og landskap (tidl. NIJOS) på Ås. Jordsmonnskartene inneholder mange ulike tema, blant annet: Helling i % Stein- og blokkinnhold Erosjonsrisiko ved høstpløying Fosforavrenningsrisiko ved høstpløying Erosjonsrisiko ved grasdyrking Fosforavrenningsrisiko ved grasdyrking Miljøtiltaksklasse Anbefalt jordbearbeiding Dyrkingsklasser for korn Dyrkingsklasser for gras Dyrkingsklasser for potet Årsak til nedklassifisering korndyrking Årsak til nedklassifisering potetdyrking For å få fram jordsmonnskart i Skifteplan må du anskaffe kart som inneholder jordsmonnsinformasjon. (Kart fra kartserveren på internett vil levere dette der det er tilgjengelig.) I standard dialog for temakart, knappen alle tema som vist til høyre. kan du velge mellom I tillegg til kartet som vist under er det mulig fra menyvalget Rapporter Utskriftsrapporter Erosjonsrisiko å få ut en samlet oversikt over gården samt en oversikt pr. skifte, som vist på neste side. 67

76 Temakart Erosjonsrisiko ved høstpløying Utskriftsrapport Erosjonsrisiko 68

77 Avansert kart Trykk knappen (Egenskaper). Trykk på knappen Avansert >> nederst i bildet for å få opp menyen for avanserte kartfunksjoner, som vist på neste side. Dersom du har kjøpt modulen Avansert kart kan du endre koordinatsystem ved å krysse av for konvertering. Se beskrivelse i neste avsnitt om koordinatsystem. Det er mulig i dette bildet å velge hvilken type koordinater som skal vises nederst i kartet. Har kartet EUREF koordinatsystem er det også mulig å vise geografiske koordinater (grader, minutter og sekunder). Flerbruksversjonen har mulighet til å lagre alle grunnlagskartene (Økonomisk Kartverk ØK) på det første bruket. De andre brukene kan koble seg til det sentrale kartet ved å velge hvilket kart det skal kobles til. Koordinatsystem Kart over jordoverflaten kan avbildes på forskjellige måter. Typiske eksempler er globusen (som er rund) og papirkart (som er flat). For å beskrive et punkt på globusen brukes ofte grader (º) minutter (') og sekunder ( ) i både nord og øst retningen (for eksempel Nord 60º45'30,20 Øst 9º24'40,20 ). For å beskrive et punkt på et papirkart brukes ofte avstand i meter fra et bestemt utgangspunkt i både nord og øst retningen (for eksempel Nord ,09m Øst ,45m). Et slikt utgangspunkt kalles for origo. Ofte ligger origo på 69

78 ekvator. Det medfører at nordverdien til et punkt blir avstanden i meter fra ekvator. Et fellesnavn for forskjellige måter å beskrive posisjoner på er koordinatsystemer. En nordverdi (og østverdi) kalles da for en koordinat. For å beskrive en bestemt posisjon på jordoverflaten trenger man tre verdier, en nordkoordinat, en østkoordinat og et koordinatsystem. Når vi sammenligner hvilken måte som gir den mest nøyaktige bildet av jordoverflaten er uten tvil globusen best. Dessverre er det i mange sammenhenger upraktisk å bruke en globus. Det er derfor utviklet mange forskjellige måter for å lage flate kart. Et fellesnavn på disse måtene å lage flate kart på er kartprojeksjoner. En projeksjon er en endring fra ett system (for eksempel globusen) til et annet system (for eksempel flate kart). For å beskrive en kartprojeksjon trenger man to verdier, en beskrivelse av formen på jorda (som ikke er helt rund) og en måte å lage flate kart fra et nesten rundt utgangspunkt. En beskrivelse av formen på jorda kalles et datum. På grunn av mer nøyaktige målinger av jordformen fra satellitt har beskrivelsene av jordformen endret seg over tid. Eksempler på slike jordbeskrivelser (datum) er: NGO48 Norges Geografiske Oppmåling 1948 ED50 Europeisk Datum 1950 WGS84 World Geodetic Survey 1984 EUREF89 Europeisk Referansesystem 1989 Det finnes også mange måter for å lage flate kart. Eksempler på dette er: GK Gauss Krüger UTM Universal Transverse Mercator Eksempler på komplett beskrivelse av kartprojeksjoner blir da: NGO48 GK WGS84 UTM EUREF89 UTM Dersom man bruker samme kartprojeksjon for hele jorda vil man få store feil når man kommer langt vekk fra origo. For å unngå dette er jorda delt opp i mange mindre deler med hvert sitt origo. En slik del kalles for en akse eller sone. Man unngår da at avstanden til origo blir for stor. Ved å sette en kartprojeksjon sammen med akse/sone får man en komplett beskrivelse av et koordinatsystem. Eksempler på dette er: NGO48 GK Akse 1 NGO48 GK Akse 2 EUREF89 UTM Sone 32 EUREF89 UTM Sone 33 Det er viktig å være klar over at to punkter med samme nord og øst koordinat vil beskrive forskjellige posisjoner på jordoverflaten dersom kun koordinatsystemet 70

79 endrer seg. På alle papirkart (for eksempel fra statens kartverk) er det derfor oppgitt navnet på hvilket koordinatsystem som er brukt. Kartet lengre ned på siden viser NGO48 GK Akse 1 til 8 (venstre bilde) og EUREF89 UTM sone 32 til 36 (høyre bilde). Valg av koordinatsystem Økonomiske kart i målestokk 1:5000 levert fra Statens Kartverk for bruk i Skifteplan har som oftest koordinater i NGO48 GK med en akse fra 1 til 8. Ved innlesning av kart i Skifteplan før versjon 1.30 ble det ikke tatt hensyn til koordinatsystem. Hvilket koordinatsystem som var brukt ble heller ikke lagret i Skifteplan. For å oppgi hvilket koordinatsystem kartet har kan du hente inn den originale SOSI fila i en teksteditor, for eksempel Microsoft Word. Øverst i fila skal det finnes en linje som dette:...koordsys <tall> Tallet er et nummer som identifiserer koordinatsystemet. I oppslagsboksen Hvilket koordinatsystem har det eksisterende kartet står dette nummeret i parentes. For eksempel, dersom det står...koordsys 3 i SOSI fila må du velge NGO48 GK akse 3 (3) i oppslagsboksen. Bruk av GPS sammen med Skifteplan Dersom du skal bruke en GPS (Global Posisjonering System) sammen med kartet i Skifteplan må du konvertere koordinatsystemet til EUREF89 UTM (eller få kartene fra Statens Kartverk i EUREF89 UTM koordinatsystem). De vanligste GPSene på markedet i dag har ikke støtte for koordinatsystemet NGO48 GK. En grunn til det er at NGO48 GK er både gammelt og unøyaktig. For å konvertere 71

80 brukes menyvalget Kart (Egenskaper) Avansert>>. Dersom koordinatsystemet for det eksisterende kartet er ukjent og teksten Velg koordinatsystem kommer fram må du bruke oppskriften på foregående side for å velge riktig system. Deretter krysser du av for konverter kartet til følgende system og velger hvilken EUREF89 sone som skal brukes. I de aller fleste tilfellene er det best å la programmet finne ut hvilken sone som er best ved å velge EUREF89 UTM (beste sone). Ved en konvertering endres både koordinatene og koordinatsystemet i kartet. Som det er beskrevet tidligere vil en endring av koordinatsystemet uten å endre koordinatene medføre at punktene i kartet blir liggende på feil posisjon på jordoverflaten. Origo for NGO48 GK og EUREF89 UTM ligger for alle akser/soner meget langt fra hverandre på jordoverflaten. Koordinatverdiene vil derfor endres mye ved en slik konvertering. I de fleste tilfeller medfører også en konvertering at punktene i kartet roterer. ADVARSEL: Det er ikke mulig å konvertere kartet tilbake til NGO48 GK etter at det er konvertert til EUREF89 UTM. Bytte ut gammelt bakgrunnskart Dersom du har tegnet figurer (skifter, grøfter, osv.) og ønsker å bytte ut det gamle bakgrunnskartet gjør du følgende: 1. Bestill og hent ned kart på internett som beskrevet tidligere. 2. OBS! OBS! Først må du forvisse deg om at det gamle kartet som du har i Skifteplan har samme koordinatsystem som det du henter ned fra kartserveren. - Noter ned koordinatsystem og koordinater til et punkt (for eksempel inne i et skifte) i det gamle kartet. Koordinatsystem og koordinater for punktet musmarkøren peker på finner du i nedre høyre hjørne på skjermen. Et eksempel kan være NGO48 A (det er ikke nødvendig å ta med tall etter komma). - På samme måten noterer du ned koordinater og koordinatsystem til et punkt i det nye kartet. Det nye kartet ble automatisk opprettet når du hentet ned oppdateringer. Et eksempel kan være NGO48 A Når du sammenligner koordinatsystem er begge NGO48 A3. Forskjellen i nord koordinat er ( = ) 517 meter og i øst koordinat er ( =) 361 meter. Forskjellen er liten slik at det i dette tilfelle bør gå bra. Dersom forskjellen er stor for eksempel mer enn 10 km eller at koordinatsystemet ikke er det samme er det lite trolig at det går bra. - Dersom koordinatsystemene ikke er like og det gamle kartet har koordinatsystem EU89 kan du prøve å konvertere det nye kartet til samme 72

81 koordinatsystem før du sjekker koordinatene. Se Koordinatsystem på side 69 for en forklaring. 3. Vis det gamle kartet (med menyvalget Kart Kartnavn ) 4. Når du henter kart fra internett blir kartfila plassert i mappa OPPDATER, som ligger i samme mappe som DATA mappa ligger i (vanligvis i \WINPLAN\OPPDATER). Ligger DATA mappa på en server vil OPPDATER mappa ligge samme sted. Kartfila vil få navnet fkb_orgnr_kode.bak der ORGNR er organisasjonsnummeret du brukte ved bestillingen. Velg Kart knappen (Hente kartdata) fra menyen og åpne kartfila. 6. Når du åpner en.bak fil (slik som i dette tilfellet) vil du få opp et bilde som vist under. Her kan du merke av dersom du vil slette gammelt bakgrunnskart (dersom du ikke merker av vil filene bli lagt til i det gamle kartet). Det er også mulig å lese inn et utvalg av filene inne i.bak fila. 73

82 74

83 Del 6 Bruk sammen med PDA PDA Det er utviklet et program som heter SkifteplanPDA. Bruk av dette sammen med Skifteplan krever egen lisens. En PDA er en liten håndholdt datamaskin, som vist på bildet på neste side. En PDA må anskaffes separat og følger ikke med programmodulen Skifteplan for PDA. Før PDAen kan tas i bruk må det være opprettet forbindelse til PCen ved hjelp av programmet Microsoft ActiveSync. Dette programmet blir levert sammen med PDAen. Oppdatert versjon av ActiveSync kan eventuelt hentes på internett fra: Virkemåte Deler av programmet Skifteplan blir lastet over på PDA. Alle tabeller for det aktuelle året som vises i Skifteplan under Utførte tiltak Virkelig utførte tiltak blir med over. Registreringsbildet kan lett kjennes igjen. En kan da ta med seg PDAen ut og foreta registreringer, for eksempel endre planen for gjødsling eller registrere sprøytinger. Det er viktig at en ikke foretar registreringer på PCen før de endrede dataene fra SkifteplanPDA er overført tilbake til Skifteplan. Installering Kople PDAen til PC ved hjelp av Activesync. Dette kan ta litt tid. Når Activesync viser at tilkoplingen er OK, kan en gå til Driftsenhet PDA i Skifteplan og trykke på knappen Overfør til PDA. Hvis programmet SkifteplanPDA ikke er installert vil installeringen nå skje automatisk. Følg med i ActiveSync og på PDAen for eventuelle meldinger. SkifteplanPDA krever.net Compact Framework. For nyere utgaver av PDA er denne modulen ferdig installert. Dersom SkifteplanPDA ikke virker må du installere.net CF. Har du en nyere AgroCD kjører du programmet NETCFSetup.msi som du finner under mappa Diverse på CD. Dersom programmet ikke finnes på CD kan den hentes på internett. Gå til og skriv inn i søkefeltet (oppe til høyre).net 75

84 compact framework. Last ned og installer.net Compact Framework 1.0 SP3 Redistributable. Bruk av PDA For å starte SkifteplanPDA trykker en på Start på PDAen og velger Programmer. SkifteplanPDA skal nå ligge i mappa programmer. Velg denne. Etter innlesning av alle tabeller kommer hovedsiden for SkifteplanPDA opp. Kontroller at årstall og bruk stemmer. Velg fanen Data. En kommer nå inn i siden for registreringer. For å velge et aktuelt skifte trykker en med pennen ( stylusen ) på aktuell linje. Denne blir da markert med en farge. Og aktuelle registreringer for valgt skifte blir synlig i nedre del. For å velge flere skifter samtidig kan du trykke lett på det grå feltet helt til venstre for skiftenavnet. Ved å holde pennen nede på det grå feltet helt til venstre i tabellen over skiftene popper det opp et menyvalg: Velg alle, Velg ingen. Velg aktuell fane for tiltak, for eksempel Plvern. For å foreta en ny registrering hoder en pennen på tabellen for tiltaket til det popper opp en meny hvor en kan velge Ny rad. Registreringen i den nye raden gjøres på tilsvarende måte som i Skifteplan. Tilbake til Skifteplan Kople PDA til PC ved hjelp av ActiveSync. Vent til synkroniseringen er ferdig. Gå så til Driftsenhet PDA og trykk på knappen Hent fra PDA. Dataene fra SkifteplanPDA er nå kommet over i Skifteplan under Utførte tiltak Utførte tiltak. 76

85 Del 7 Andre funksjoner I programmet finnes en del andre funksjoner som er beskrevet i denne delen. Innlesning av jordanalysedata fra diskett Noen jordanalyselaboratorier tilbyr analyser på diskett. Ta kontakt med forhandler av Skifteplan for å få informasjon om hvilke laboratorier som tilbyr denne tjenesten. Analyseresultatene kan leses direkte inn i Skifteplan med menyvalget Arealoversikt Import jordanalyse. For å lese inn analyseresultatene legger du inn disketten og trykker knappen Les data. (Ligger analysedataene i en annen mappe bruker du knappen Bla igjennom.) Alle analysene i analysefila vil dukke opp i oversikten nederst til høyre med overskrift Analyser som ikke er koblet til noe skifte. Dersom det ligger analyser for flere bruk kan det være lurt å lage er utvalg. Se under for forklaring på dette. For å koble en analyse til et skifte velges først skiftet, så markeres den korrekte analysen og til slutt trykkes knappen Koble til skifte.dette gjentas til alle analysene er koblet til korrekt skifte. Det er mulig med flere analyser på ett skifte. 77

86 Dersom alle skiftene har forskjellige nummer og skiftenumrene ligger på analysefila kan du koble alle analysene på en gang ved å bruke knappen Automatisk kobling. Det eneste som er mulig å endre i analysene er vektleggingen innenfor ett skifte. For å legge analyseresultatene inn på skiftene trykker du Import. Husk å sjekke at Analyseår er rett. Gjøre et utvalg For å lage et utvalg må du skrive inn verdier i utvalget før analysedataene leses fra diskett. Vil du endre utvalget etter at analysedataene er lest inn må du først endre utvalget og deretter lese inn analysedataene på nytt. Analysene som ikke er koblet til noe skifte slettes. I utvalget kan du bruke sammenligningstegnene = (er lik), < (mindre enn), > (større enn) og <> (forskjellig fra). Dersom du ikke bruker noe sammenligningstegn, men kun skriver inn en verdi vil analysen bli med dersom den inneholder verdien du skrev inn. Alle kriteriene du skriver inn i utvalget må oppfylles for en analyse for at den skal bli lest inn. Fakturering For flerbruksversjonen av Skifteplan finnes det en egen modul for å fakturere for gjødselplanleggingen. Innstillingene til fakturaen finnes under menyvalget Vedlikehold Grunndata Egenskaper. Det er i dette bildet mulig å legge inn all informasjonen som skal stå på fakturaen. Dersom en pris settes lik 0 vil ikke den bli tatt med på fakturautskriften. Det er mulig å justere plassering av girodelen av fakturautskriften slik at den passer med fakturaarkene. Fakturanummeret vil økes hver gang en faktura skrives ut. Utskrift av faktura gjøres fra menyvalget Rapporter Rapportgenerator eller fra menyvalget Rapporter Rapporter Faktura. 78

87 79

88