Jeg savner å savne deg

Transkript

1

2 Asieh Amini Jeg savner å savne deg Dikt Gjendiktet fra persisk av Nina Zandjani Med et forord av Shirin Ebadi, vinner av Nobels fredspris i 2003 ا سيه امينى براى دلتنگ شدن براى تو دلتنگ مىشوم

3 ترجمه از فارسى به زبان نروژى نينا زنجانى با مقدمه شيرين عبادى برنده نوبل صلح در سال ٢٠٠٣ Communicatio forlag MMXIII

4 Tidligere utgivelser Kom ikke til mine drømmer med gevær (dikt), gjendiktning ved Nina Zandjani, 2011 Communicatio Forlag AS, Trondheim 2013 (originalutgivelse) Epub: Type-It AS, Trondheim 2014 ISBN: Norsk kulturråd og Institusjonen Fritt Ord har gitt økonomisk støtte til denne utgivelsen. Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med Åndsverkloven eller avtale om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Communicatio Forlag AS Fjordgata 43, 7010 Trondheim Postadresse: Boks 9914 Flatåsen, 7479 Trondheim Telefon: (+47)

5 E-post:

6 Jeg dedikerer denne boken til familien min: Reyhan, Arsalan, Ashraf, Afsun, Maryam, Javad og min datter Ava, for all kjærlighet og støtte. اين كتاب را به خانوادهام ريحان ارسلان اشرف افسون مريم جواد و دخترم ا وا تقديم مىكنم. همه سرمايهام مهر و پشتگرمى ا نهاست. ا سيه امينى

7 Dikterens forord Denne boken er min tredje diktsamling, den andre på norsk og begge i Nina Zandjanis gjendiktning. Først og fremst vil jeg takke alle som har gjort det mulig å utgi bøkene mine. Jeg må ærlig innrømme at da jeg hadde til hensikt å utgi den forrige boken på norsk, Kom ikke til mine drømmer med gevær (Communicatio forlag 2011), var min største bekymring om mangel på felles kulturelle plattformer ville gjøre det umulig for den norske mottakeren å forstå diktene mine. Ville en gjendiktning, der deler av diktenes melodi og oppbygning nødvendigvis ville gå tapt, kunne bevare noe av diktenes nerve? Denne bekymringen fulgte meg helt til diktene for første gang ble lest i en forsamling. Etter noen skjelvende øyeblikk følte jeg mottakernes blikk og... jeg visste at i dette nye huset hadde diktene mine funnet sine venner, faktisk før jeg selv hadde gjort det. Jeg er glad for at dikt, litteratur og kultur er vårt felles språk. Dette er selvsagt også min takk til den gode gjendikteren av bøkene mine, for anstrengelsene hennes. Enkelte av diktene i denne samlingen er skrevet i Iran, andre i Norge, slik tilfellet også var i min forrige bok. I løpet av årene 2005 til 2008 publiserte jeg noen av diktene på bloggen min, Vâresh (på lokal dialekt betyr det regn). Dessverre ble denne bloggen utsatt for filter i Iran, og etter en tid fikk jeg ikke lenger tilgang til å redigere eller administrere den. Bloggen inneholdt daglige kommentarer, diktene mine,

8 satiriske dialoger mellom datteren min og meg, i tillegg til nyheter om menneskerettighetenes kår i Iran, særlig situasjonen for dem som var dømt til steining og dødsdømte barn. Nyheter det ikke var mulig å publisere i offisielle aviser. Av den grunn ble bloggen min regnet som en nyhetskilde om situasjonen for menneskerettighetene på disse områder. Etter at bloggen forsvant, sto det på hovedsiden at bloggen hadde et hemmelig innhold Dessverre ble bloggens web-adresse overført til et trykkeri, og dermed nyttet det ikke engang å få tilgang til backup av det som var skrevet på den. Etter at jeg forlot Iran, antok jeg at en del av artiklene og diktene mine var gått tapt. Men heldigvis har jeg i det siste lykkes i å gjenopplive deler av bloggen fra nettsiden med arkivmaterialet. Enkelte av diktene i denne boken, som det står Teheran under, er resultat av denne konsultasjonen. Og til slutt Jeg har hatt to hjem. Ett i Iran, et annet i Norge. I begge hjemmene har jeg opplevd sorger og gleder. Sorgene og gledene fra begge hjem har satt sitt preg på diktningen min. Betydningen av hjem er noe man først kjenner når man har mistet det. Selv om jeg i dag kjenner meg som en svale som trekker i varme og kalde årstider, føler jeg ikke at jeg har mistet reiret mitt. Tvert imot føler jeg å ha fått et hjem til. Trondheim, august 2013, Asieh Amini

9 مقدمه شاعر كتاب حاضر كتاب سوم شعر من است كه به فارسى و نروژى توسط انتشارات «كاميونيكاتسيو» با ترجمه خانم» نينا زنجانى» منتشر مىشود. پيش از هر شروعى لازم است از همه كسانى كه امكان انتشار كتابهايم را فراهم كردهاند تشكر كنم. صادقانه بگويم وقتى قصد داشتم كتاب پيشينم را به زبان نروژى منتشر كنم بيشترين نگرانىام اين بود كه ا يا زمينههاى مشترك فرهنگى امكان درك شعرهايم را به مخاطب نروژى خواهد داد ا يا اتفاق ترجمه كه طبيعتا از دست رفتن بخشى از موسيقى شعر و ساختار زبانى را در پى دارد چيزى از حس شعر باقى خواهد گذاشت اين دلهره با من بود تا وقتى براى نخستين بار در جمعى شعرم به نروژى خوانده شد پس از دقايقى لرزش نگاه مخاطبان را حس كردم و... دانستم كه در اين خانه جديد شعر من حتا سريعتر از خودم دوستانى براى خودش يافته است. خوشحالم كه شعر ادبيات و فرهنگ زبان مشترك ما است. البته اين سپاس من نيز هست از تلاش مترجم خوب كتابم خانم نينا زنجانى. چيزهايى درباره «خانه» توضيحاتى درباره زمان و مكان شعرها: در اين كتاب نيز مثل كتاب پيشينم ) به خواب من با تفنگ نيا) برخى از شعرها در ايران و برخى در نروژ سروده شدهاند. طى سالهاى ٢٠٠٥ تا ٢٠٠٨ من برخى از شعرهايم را در وبلاگم كه نام ا ن» وارش «) به زبان محلى يعنى باران) بود مىنوشتم. متاسفانه اين وبلاگ در ايران فيلتر و پس از مدتى امكان دسترسى خودم به بخش اديت و مديريت وبلاگ نيز مسدود شد. وبلاگ من شامل نوشتههاى روزانه شعرهايم ديالوگهاى طنزگونه من و دخترم و نيز خبرهايى در مورد وضعيت حقوق بشر در ايران به ويژه پىگيرى وضعيت محكومان به سنگسار و كودكان محكوم به اعدام بود. خبرهايى كه امكان انتشار ا ن در رسانههاى رسمى وجود نداشت. ازاينرو

10 وبلاگ من يكى از منابع خبرى وضعيت حقوق بشر در زمينههايى كه گفتم محسوب مىشد. اما پس از اينكه اين وبلاگ را از بين بردند روى صفحه ورودىاش نوشته بودند كه نوشتههاى اين وبلاگ مصداق محتواى مجرمانه است... متاسفانه مرحله سوم اين بود كه ا درس وبلاگ مرا به يك چاپخانه واگذار كردند و پىگيريهايم حتا براى گرفتن» بك ا پ» از نوشتهها نتيجهاى نداشت. پس از ترك ايران گمان بردم كه بخشى از نوشتهها و شعرهايم را براى هميشه از دست دادهام. اما خوشبختانه اخيرا توانستم به كمك سايت «ا رشيو» بخشى از وبلاگم را دوباره زنده كنم و برخى از شعرهاى اين كتاب كه در زير ا نها نام «تهران» نوشته شده نتيجه اين كنكاش است. و بالاخره... من دو خانه داشتهام. يكى در ايران ديگرى در نروژ. در هر دو خانه رنجها و شاديهايى ديده ام و رنجها و شاديهاى هر دو خانه بر شعرم اثر داشته است. «خانه» مفهومى است كه تنها وقتى ا ن را احساس مىكنى كه از دستش داده باشى. اگرچه امروز من حس پرستويى را دارم كه در فصل سرما و گرما كوچ مىكند و احساس نمىكند لانهاش را از دست داده است. بلكه احساس مىكند خانه ديگرى به دست ا ورده است.