Bli bedre i norsk. se forskjellene mellom norsk og persisk. Hans Olaf Wiull

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bli bedre i norsk. se forskjellene mellom norsk og persisk. Hans Olaf Wiull"

Transkript

1 Bli bedre i se forskjellene mellom og Hans Olaf Wiull

2

3 Bli bedre i se forskjellene mellom og Hans Olaf Wiull 2008

4 Vox, 2008 ISBN Originalproduksjon: ord & form, Gudbrand Klæstad Sats og trykk: Lobo Media as, 2008 Vox Postboks 6139 Etterstad 0602 Oslo

5 Noen ord til brukeren Den grunnleggende tanken bak dette arbeidet har vært å lage et hjelpemiddel for talende som er (noe) viderekomne i. Vi har tatt utgangspunkt i hvordan man uttrykker seg på, og så vist hvordan man uttrykker det samme på. For å få til dette på en mest mulig oversiktlig måte, har vi laget rammer der står i den venstre delen av rammen. I den høyre delen finner vi det e uttrykket. Det er gjort slik fordi det har vært viktig å gi leseren mulighet til å sammenlikne de to språkene med en gang. Her har vi forsøkt å bruke den kontrastive arbeidsmåten. Den handler om å se på motsetninger mellom to språk for å få noen ideer om hvilke vanskeligheter vi kan komme til å streve med når vi lærer et nytt språk. Vi har også fulgt et pedagogisk prinsipp som går ut på å legge språket ned på bordet slik at leseren kan se. Lydsystemet Vi har forsøkt å beskrive de teknikkene vi tar i bruk når vi uttaler de lydene vi treffer på, både i og. Både på og på skiller vi mellom korte og lange vokaler. I stedet for å beskrive forskjellen mellom dem, har vi tatt utgangspunkt i begrepet stavelse. Det er der vi finner forskjellen mellom kort og lang vokal tydeligst. Denne forskjellen kan også vise forskjellen mellom ord. Substantiver Vi har gått gjennom hovedtrekk ved bøyningen av substantivene. Vi har forsøkt å vise at det er bestemte forskjeller i bruken av bestemt form i de to språkene. Verb og setningsbygning Setningsbygningen har stått i sentrum. Det er ofte denne som skaper de største vanskelighetene når vi i voksen alder går i gang med å lære et nytt språk. Når vi setter ord sammen til setninger, må vi skape sammenheng mellom dem, og setningsbygning går ut på å skape sammenheng mellom ordene eller leddene i en setning. På og gjør vi dette på ulike måter. Vi har gått gjennom en del av disse ulikhetene i dette heftet fordi det nye språket kan ha andre uttrykksmidler enn de vi kjenner fra vårt morsmål. Vi har forsøkt å trekke frem grunnleggende sider ved uten å gå inn på detaljer. Vi håper at dette heftet vil være til hjelp og nytte for talende og andre som har bruk for opplysninger om forskjeller mellom og. Til slutt vil jeg takke Elyas Poorgholam for nyttige kommentarer til stoffet i heftet. Hans Olaf Wiull januar 2008 Bli bedre i se forskjellene mellom og 3

6 Innhold Innledning om språket Plassering i forhold til andre språk Geografisk utbredelse... 6 Lydsystemet Å skrive med latinske bokstaver Vokaler Om uttalen av vanskelige vokaler Stavelser... 7 Konsonanter Tabell over uttale av konsonanter... 8 Ezafe Ezafe binder sammen ord Ezafe i setninger...11 Personlige pronomen Endelser som viser eiendom Sammensatte uttrykk for eiendom فعل Verbet 12 Handling eller tilstand Verbet og utfyllinger til verbet Utfyllingen objekt Stammer av verbene Forstavelser til verbene...15 Fortid Endelser i fortid Allmenn fortid Aktuell fortid...17 Nåtid Endelser i nåtid Aktuell nåtid...18 Sammensatte verbtider Sammensatt fortid Å bruke førnåtid Å bruke førfortid...21 Fremtid...22 Hjelpeverb...22 Uttrykk for aktuell handling i dagligtale...26 Når vi bruker seg på Det refleksive pronomen seg Forskjellen mellom seg og selv Forskjellen mellom hans, hennes og sin, sitt, sine Bli bedre i se forskjellene mellom og

7 Oppbygning av setninger Plassering av ledd i setninger Setninger der vi presenterer noe Setninger med intransitivt verb Setninger med transitivt verb مفعول غير صريح objekt: 32 Indirekte Sammensatte verb...35 Substantiver Kjønn Entall Flertall Klassifisering Substantiver sammen med tallord...41 Adjektiver صفتها sæfætha مسند Predikativ Gradbøyning av adjektiver Adjektiver sammen med substantiver...47 Sammenlikning Sammenlikning som måler likheter Sammenlikning som måler forskjeller: komparativ Superlativ...50 Persiske preposisjoner Enkle preposisjoner Preposisjoner med ezafe...56 Adverber som forteller om hva vi tror om en handling...58 Setningstyper قسم جمل ghesme djåmæl Fortellende setninger Passiv Relativsetninger...63 At-setninger At-setninger om det vi vet Indirekte tale...64 Spørsmål Setningsspørsmål...66 Ordspørsmål Ordspørsmål er en hovedsetning Ordspørsmål er en leddsetning...70 Grammatiske ord...72 Litteratur...75 Bli bedre i se forskjellene mellom og 5

8 Innledning om språket 1 Plassering i forhold til andre språk Persisk og noen av språkene i India (f. eks. hindi, punjabi, nepali) danner en gruppe språk. Siden de blir snakket både i Iran og i India, blir de kalt indoiranske språk. I Pakistan snakker folk urdu, i Afghanistan finner vi pashto. Disse språkene er i familie med mange språk som folk i Europa snakker. Vi kan nevne russisk, tysk, fransk, engelsk, italiensk. Sammen danner disse språkene den indoeuropeiske språkfamilien. Og navnet på denne familien forteller oss at vi finner dem både i Europa og India. 2 Geografisk utbredelse Persisk er morsmål til omtrent 62 millioner mennesker. Vi finner det i Iran, i Afghanistan, i Tajikistan og Uzbekistan. I Afghanistan kaller de dette språket dari. Vi kan også møte folk som snakker i USA og i Tyrkia, og det har kommet mange iranere til Norge i de senere årene. Lydsystemet 3 Å skrive med latinske bokstaver I dette heftet skriver vi med den rettskrivningen som Mano Amarloui bruker i Stor Persisk- ordbok. Vi mener at den gir gode opplysninger om hvordan vi best kan uttale de e ordene. 4 Vokaler I strupehodet sitter det to muskler. Fra naturens side skal de hindre at fremmede ting kommer ned i luftrøret. Når vi er ute og sykler, kan det hende at en flue farer inn i halsen på oss. Da lukker disse musklene seg, og fluen slipper ikke ned i luftrøret. Disse musklene som også kalles stemmebåndene bruker vi også på en annen måte. Vi kan få dem til å slå hurtig sammen, og luften blir satt i bevegelse eller i svingninger. På denne måten lager vi lyd: aaa. Når vi uttaler vokaler, går luften gjennom åpninger i munnen. Disse åpningene er smale eller vide. Når åpningen er smal, får vi lyse vokaler: i, e. Når åpningen er vid, får vi mørke vokaler: o, å. Hvordan lager vi smale og vide åpninger når vi uttaler vokaler? Tungen er en sterk og smidig muskel. Den kan vi bevege frem og tilbake i munnen, og på denne måten lager vi smale eller vide åpninger foran den. Når vi setter tungespissen mot fortennene i underkjeven og løfter den opp mot baksiden av tennene i overkjeven, lager vi en smal åpning mellom disse tennene og tungen. Når luften strømmer gjennom denne smale åpningen, får vi lyse vokaler. Når vi trekker tungen bakover og løfter den opp mot munntaket, lager vi en vid åpning foran tungen. Når luften strømmer ned i den, får vi mørke vokaler. Samtidig med at tungen flytter seg og lager disse åpningene, setter stemmebåndene luften i svingninger og gir en lyd. Denne lyden blir forandret til lyse eller mørke vokaler når den passerer gjennom åpningene som tungen lager. Persisk har fem vokaler: a, e, æ, i, å, o. De uttales omtrent som i de e ordene kake, nepe, være, vike, såpe og koke. Norsk har ni bokstaver som viser vokaler. Det er i, e, a, o, u, y, æ, ø, å. 6 Bli bedre i se forskjellene mellom og

9 5 Om uttalen av vanskelige vokaler Vi skal først se på hvordan vi uttaler u, y, og ø. Når vi vil uttale y, setter vi tungespissen mot fortennene i underkjeven og løfter tungen opp mot der i lages. Så lager vi en stor, rund åpning med leppene: syk, ny, kry. Bokstaven u står for to forskjellige uttaler. Den ene og kanskje letteste har vi i bukse eller bukke. Denne u-en uttales omtrent som i كوه koh fjell eller لوله lole tube. Den andre uttalen lager vi når vi setter tungespissen mot fortennene i underkjeven og løfter tungen opp mot i. Så former vi leppene til en spiss der det er en liten, rund åpning: ut, tute, pute. Uttalen av ø får vi til når vi setter tungespissen mot fortennene i underkjeven og løfter tungen opp mot e. Så former vi leppene til en spiss der det er en rund åpning: øk, øse, mørk. 6 Stavelser Når vi lager ord, bygger vi dem opp av stavelser. مركز markaz har to stavelser: mar og kaz; مسافر måsafer passasjer har tre stavelser: må, sa og fer. Vi skiller mellom korte og lange stavelser. e, æ, å: disse vokalene er korte. De blir ikke vist med en bokstav. bedre beh به dårlig bæd بد bære bårdæn å بردن i, a, o: disse er lange. Vi viser dem.و og ا,ي med piletre bid بيد vind bad باد var bod (han/hun) بود Kort stavelse slutter på to konsonanter. bedt كرده,خواهش khahesj kærdeh verre,بدتر bædtær e uttaler vi æ foran rr. bord,لبه læbeh (dette ordet uttaler vi [bård] på.) Lang stavelse slutter på én konsonant. pil,"بيد bid bad,حمام hæmmam bod بان,سايه sajeh ban Lang stavelse slutter på én konsonant. sped,الغر laghær være,بودن bodæn båre روان,تخت tækhte rævan Kort stavelse slutter på to konsonanter. vill,وحشى væhsji bakke,بلندى bålændi bodd,زيسته zisteh Konsonanter Når vi uttaler konsonanter, bruker vi leppene eller tungen. Vi skiller to konsonanter fra hverandre ved hjelp av den lyden vi lager med stemmebåndene. T og d skiller vi fra hverandre på denne måten. D er stemt fordi stemmebåndene gir lyd til uttalen, mens t er ustemt fordi vi ikke bruker stemmebåndene når vi uttaler den. Disse konsonantene uttaler vi (omtrent) likt på og på : b, d, f, g, h, k, l, m, n, p, r, s, t og v. Den arabiske bokstaven ش sj og de e skrivemåtene skj og sj uttaler vi (omtrent) likt. Foran vokalene i, y og øy skriver vi uttalen sj som sk: ski, sky ابر) æbr) og skøyte كشتى ماهيگيرى) kæsjti-je mahigiri). (Her skriver vi ezafe slik: -je. For ezafe se side 9-11.) Bli bedre i se forskjellene mellom og 7

10 Flere konsonanter danner par. I har vi disse parene: p-b, f-v, k-g, kj-gj og t-g. Det som skiller to konsonanter i et slikt par fra hverandre, er om stemmebåndene gir lyd til uttalen eller ikke. P er ustemt, b er stemt. Vi kan også sette e konsonanter opp i par. Den arabiske skriften kan ha flere bokstaver for én lyd. Her setter vi opp parene som ikke er de samme som i : s-z s er ustemt, z er stemt. ch-j ch er ustemt, vi uttaler den [tsj], j er stemt form av ch. 7 Tabell over uttale av konsonanter konsonanter kj Denne lyden bruker vi ikke på. beskrivelse av uttalen kj Denne uttaler vi når vi setter den forreste delen av tungen der hvor vi uttaler gj og lar være å sette stemmebåndene i arbeid. Vi kan se på forskjellen mellom gjemme og kjemme. Gj er stemt, kj er ustemt. Foran i og y skriver vi den som k. kjenne دانسنت danestæn, kino سينما sinema, kysse بوسيدن bosidæn kh خ Denne lyden har vi ikke på. kh خ Denne lyden uttaler vi når vi løfter tungeryggen opp mot ganen slik at det blir en smal åpning der خ lyd. luften kan gå gjennom. Vi lager en skrapende kh er ustemt. klær rækht رخت esel, kher خر gh غ,ق Denne lyden har vi ikke på. gh غ,ق Denne lyden uttaler vi når vi løfter tungeryggen mot den bakerste, myke delen av ganen og lar drøvelen rulle mot tungen. På denne måten får vi en skarret r. Denne r er stemt. dans ræghs رقص tjener, ghålam غالم zaghi زاغى trau, tæghar تغار støv, ghåbar غبار skjære (en fugl) z ض,ظ,ز,ذ Denne lyden bruker vi ikke på. zض,ظ,ز,ذ Denne lyden lager vi når vi lar stemmebåndene gi lyd til s. S er ustemt, z er stemt. zell ظل tid, zæman زمان mais, zårræt ذرت skygge, ضد zed motsatt 8 Bli bedre i se forskjellene mellom og

11 zh ژ Denne lyden bruker vi ikke på. zh ژ Denne lyden uttaler vi når vi lar stemmebåndene gi lyd til ش sj. ش sj er ustemt, ژ zh er stemt. gelé gelé ژله dugg, zhaleh ژاله ch چ Denne lyden bruker vi ikke på. ch چ Denne lyden lager vi når vi setter t og sj sammen til en lyd. Den er ustemt. lampe cheragh چراغ tre, chob چوب dj ج Denne lyden bruker vi ikke på. dj ج Denne lyden lager vi når stemmebåndene gir lyd til stemt. dj er ج ustemt, ch er چ ch. چ fordel tærdjih ترجيح bekk, djoj جوى ع Denne lyden bruker vi ikke på. ع Denne lyden lager vi når vi lukker stemmebåndene et øyeblikk. ع er stemt. dæf eh gang (hvert دفعه kontrakt, eghd عقد tilfelle av en handling) Ezafe Vi setter inn avsnittet om ezafe på dette stedet av to grunner: 1: ezafe er en lyd som uttales på slutten av et ord. 2: ezafe kommer til syne flere steder i dette heftet. Når vi setter to substantiver sammen til en større helhet, bruker vi ezafe.اضافه Dette ordet betyr tillegg, og det er en -e som legges til det første substantivet. Vi kan kanskje kalle den binde-e på. Ezafe blir bare skrevet etter bestemte lyder. Derfor viser vi den her i heftet med en stjerne * mellom de ordene den binder sammen: سنگ * بنا sæng-e bæna stein til bygging, bygningsstein. For interesserte lesere vil vi nevne at ezafe kommer fra uttrykk på gammel. De gamle perserne sa f. eks. dette: Gaumata haya magusj Gaumata presten. Den opprinnelige betydningen var Gaumata som er en prest. Det er ordet haya som har blitt til ezafe: mærd-e irani mannen fra Iran. Bli bedre i se forskjellene mellom og 9

12 8 Ezafe binder sammen ord Når et substantiv slutter på en konsonant, blir ezafe ikke skrevet. Vi viser den med *. چراغ * راهنماي cheragh-e rahnæmaji lys (for) veivising veivising sæg-e rahnæma hund (for) سگ * راهنما fødsel mæhæll-e tævællod sted (for) محل * تولد til) ertefa -e sæghf høyden (opp ارتفاع * سقف taket høyden pærresj-e ertefa hopp (over) پرش * ارتفاع (i sport) trafikklys førerhund fødested takhøyde høydehopp (i sport) Når ezafe står etter en -i, uttaler vi den som je. lyd bålændi-je sæda høyden (på) بلندى * صدا form sjirini-je ghaleb kake (fra) شيرينى * قالب lydstyrke formkake Når et substantiv slutter på,-ه -h, viser vi ezafe med -je. vei næghsjeh-je djaddeh kart (for) نقشه * جاده veikart Når et substantiv slutter på ه -, -h, kan vi skrive.ۂ hæmza: ezafe med (for) khaneh-e tabestani hus خانۀ تابستانى sommeren sommerhus Når et substantiv slutter på -a eller -o, blir ezafe skrevet med,-ى -je. dyr ghæza-je hejvani fôr (til) غذاى حيوانى skritt seda-je pa lyden av صداى پا bazo-je in zæn overarmen til denne بازوى اين زن kvinnen dyrefôr Vi har ikke alltid ord som er satt sammen på. Vi bruker uttrykk som likner på dem vi har på. 10 Bli bedre i se forskjellene mellom og

13 På kan vi bruke ezafe når vi setter to substantiver sammen til et nytt ord. På kan vi sette sammen to substantiver til et nytt ord. I slike substantiver beskriver det første substantivet det som står sist i sammensetningen. kake ghaleb-e sjirini form (til) قالب * شيرينى form sjirini-je ghaleb kake (fra) شيرينى * قالب fisking tor-e mahi giri garn (for) تور * ماهيگيرى mahi giri ba tor fisking med ماهيگيرى با تور garn kakeform = form til å bake kake i formkake = kake som er bakt i form fiskegarn = garn som vi fanger fisk med garnfiske = fisking med redskapet garn با I dette eksempelet bruker vi preposisjonen ba for å lage et nytt substantiv. 9 Ezafe i setninger Substantiver som er bundet sammen med ezafe, kan være ledd i en setning. سويچ * ماشينم را گم كردم. soich-e masjinæm ra gåm kærdæn starter (til) bil min tapt gjorde-jeg Jeg har mistet bilnøkkelen min. bil, soiche masjin starter til سويچ * ماشني bilnøkkel * viser ezafe miste gåm kærdæn gjøre tapt, گم كردن ايا شما چيز هاى ديگر هم داريد aja sjåma chizha-je digær hæm darid De noen andre heller har-de Har De noen andre? -je viser ezafe,-ى chizha-je: چيز هاى Bli bedre i se forskjellene mellom og 11

14 Personlige pronomen De personlige pronomenene deler vi inn i tre typer: - den som snakker: من mæn eller jeg - den vi snakker til: تو to eller du - den vi snakker om: او o eller han. Objektet i en setning viser vi på med det lille ordet,را ra. den som snakker mæn من mæra مرا jeg meg den vi snakker til تو tå ترا tåra den vi snakker om او o (om folk) او را o ra du deg han hun ham henne آن ان را an (om ting) an ra den, det flertall de som snakker ما ma مارا ma ra de vi snakker til شماها sjåmaha vi oss dere شما شما را sjåma (høflig form) sjåma ra De Dem (høflig form) de vi snakker om ايشان isjan (om folk) ايشانرا isjan ra de dem آنها آنهارا anha (om ting) anha ra de dem 10 Endelser som viser eiendom På kan vi vise hvem det er som eier noe med endelser: م -, -mæ, ش -, -esj,,-مان -eman. Disse endelsene setter vi til et substantiv: كتاب ketab bok, كتامب ketabæm boken min. På bruker vi eiendomsordene min, din, hans, hennes, dens, vår, deres og Deres. Slike ord står etter det substantivet de hører til. 12 Bli bedre i se forskjellene mellom og

15 De e endelsene kan hjelpe oss til å huske på at eiendomsordene står etter substantivet på. entall flertall -,-mæ م min, mitt -eman -, مان vår, vårt æsbæm اسبم hesten min æsbeman اسبمان hesten vår -et -, ت din, ditt -etan -, تان din; Deres æsbet اسبت -esj -, ش æsbesj اسبش hesten din hans, hennes, dens hesten hans; hennes æsbetan اسبتان -esjan -, شان æsb esjan اسب شان hesten din, hesten Deres deres hesten deres 11 Sammensatte uttrykk for eiendom 1: Vi kan lage uttrykk med ezafe: كتاب * من است.اين in ketab-e mæn æst Dette er boken min. 2: Vi kan bruke ordet مال mal eiendom. كتاب مال * من است.اين in ketab mal-e mæn æst (ordrett oversatt:) Denne boken er min eiendom. På sier vi: Denne boken er min. Vi ser at vi har to ulike uttrykk for eiendom på også. فعل Verbet 12 Handling eller tilstand Verbet er et nødvendig ord i setningen. Med et verb viser vi en handling eller en tilstand. Bringe eller på آوردن aværdæn er en handling. Han brakte boken. كتاب راآورد ketab ra aværd. Ønske eller på خواسنت khastæn er en tilstand. Jeg ønsker å studere. من ميخواهم حتصيل كنم mæm mikhahæm tæhsil kånæm. 13 Verbet og utfyllinger til verbet مينويسد Handlingen i verbet står sammen med ledd utenfor seg selv. Når vi sier noe slikt som baba namei minevisæd eller på Far skriver et brev, står verbet نوشنت nevesjtæn, skrive sammen med baba som gjør arbeidet og namei, et brev som arbeidet retter seg mot. De leddene som handlingen står sammen med, skal vi kalle utfyllinger til handlingen. Den som gjør arbeidet, kaller vi subjekt, eller på نهاد næhad. Det leddet som handlingen retter seg mot, kaller vi objekt, eller på مغعول mæf ol. Subjektet og objektet er to forskjellige utfyllinger til verbet. 14 Utfyllingen objekt På viser vi bestemt objekt med det lille ordet را, ra. گاو را آورم. gav ra aværdæm Jeg hentet kua. Bli bedre i se forskjellene mellom og 13

16 15 Stammer av verbene På har vi to stammer av verbet. Vi kan sammenlikne to verb: selge og فروخنت fårokhtæn å selge. De har to stammer. Stammen i nåtid er selg, på فروش fårosj. Den bruker vi når vi lager nåtid. Stammen i fortid er solg, på فروخت fårokht. Den bruker vi når vi lager fortid. auksjon. in ketab ra dær hærradj mifårosjim. Denne boken selger vi på اين كتاب را در حراج ميفروشيم. går. diroz an æksha ra fårokhtim. Vi solgte de bildene i ديروز آن عكس ها را قروختيم. I tabellen som kommer nå, har vi satt opp noen verb og viser hvordan stammen ser ut i fortid og nåtid. Stammen i nåtid kan ofte være forskjellig fra stammen i fortid. På har vi flere verb der formen i fortid er forskjellig fra formen i nåtid. infinitiv fortid nåtid infinitiv nåtid fortid بودن بود است være er var bodæn bod hæst داشنت dasjtæn داشت dasjt دار dar ha ha-r ha-dde ديدن didæn ديد did بني bin se se-r så رفنت ræftæn رقت ræft رو ræv gå gå-r gikk توانسنت tævanestæn توانست tævanest توان tævan kunne kan kunne دانسنت danestæn دانست danest دان dan vite vet viss-te آوردن aværdæn آورد aværd آور, آر avær, ar bringe bring-er brak-te نشسنت nesjæstæn نشست nesjæst نشني nesjin sitte sitt-er satt كردن kærdæn كرد kærd كن kån gjøre gjør gjor-de فروخنت fårokhtæn فروخت fårokht فروش fårosj selge selg-er solg-te بسنت bæstæn بست bæst بند bænd binde bind -er band-t 14 Bli bedre i se forskjellene mellom og

17 16 Forstavelser til verbene På har vi tre forstavelser til verbene. Den første er مى- mi-. Med denne forstavelsen uttrykker vi at vi holder på med en handling. Vi skal kalle den en aktuell handling. Her skal vi bruke forkortelsen akt = aktuell når vi arbeider med eksempler. Den andre er نا- na- ikke. منيخوامن næmikhanæm jeg leser ikke. بخوامن ønske. be-. Med den kan vi uttrykke at en handling er mulig eller at vi har et ب- Den tredje er bekhanæm jeg vil gjerne lese, la meg lese. - ب be- setter vi sammen med den stammen verbet har i nåtid. Vi kan gi denne formen navnet be-form. Fortid Med fortid uttrykker vi på en tidligere handling som er avsluttet. En slik handling har ikke noen virkning i nåtiden. 17 Endelser i fortid De endelsene som står i ruten her, bruker vi sammen med stammen i fortid. fortid entall jeg -م -æm du -ي -i flertall vi -مي -im dere -يد -id De han hun om ting ingen endelse de -ند -ænd om ting: ingen endelse På skiller vi mellom to grupper av endelser: de som vi bruker i entall; om én person og de som vi bruker i flertall; om flere personer. Slike endelser har vi ikke på. Bli bedre i se forskjellene mellom og 15

18 18 Allmenn fortid Allmenn fortid lager vi når vi setter endelsene for fortid sammen med stammen i fortid. I tabellen bruker vi verbet خواندن khandæn å lese. Stammen i fortid heter خواند khand. I nåtid heter stammen خوان khan. fortid fortid fortid fortid خواندم khandæm jeg leste خواندمي khandim vi leste خواندي khandi du leste خوانديد khandid dere, De leste خواند khand han, hun leste خواندند khandænd de leste خواند khand de leste Allmenn fortid uttrykker en bestemt handling i fortid. Den får ikke noen virkning i nåtiden. روزنامه خواند ruzname khand avis leste-han ماهى از تور جست mahi æz tor djåst fisk fra garn rømte diruz khaneh ra fårokhtim i går hus solgte-vi اورا االن ديدم. ura ælan didæm ham ak-nå så-jeg På uttrykker fortid at noe skjedde for en stund siden: i dag morges, i går, for to år siden. Han leste en avis. Fisken rømte fra garnet. Vi solgte huset i går. Jeg så ham akkurat nå. االن ælan akkurat nå امتحامن خوب گذشت emtehanæm khob gåzæsjt eksamen-min godt passerte ما كمى زودتر آمدمي. ma kæmi zudtær amædim vi litt tidligere kom-vi Eksamenen min gikk godt. Vi kom litt tidligere. 16 Bli bedre i se forskjellene mellom og

19 19 Aktuell fortid Aktuell fortid lager vi når vi setter forstavelsen - مى mi- sammen med stammen for fortid. Vi setter forkortelsen akt = aktuell under verbformen. Aktuell fortid uttrykker en handling som vi holdt på med. روزنامه ميخواند rozname mikhand avis akt leste-han دست ميشستم dæst misjåstæm hender akt vasket-jeg آن وغت تاريخ مىآموخت. an væght tarikh mi amokht den tid historie akt underviste-hun من روزنامه را ميخواندم كه او رسيد. mæn rozname ra mikhandæm ke u resid jeg avisen akt leste-jeg da han kom Med aktuell fortid kan vi uttrykke at en handling akkurat skulle til å begynne. هواپيما برزمني فرود ميامد كه آتش گرفت. hævapejma bær zæmin fårod miamæd ke fly på bakken landing akt-kom da På kan vi uttrykke dette med ord som holdt på med, satt og..., stod og Han holdt på med å lese avisen. Han satt og leste avisen. På står begge verbene i fortid: satt og leste. Jeg holdt på med å vaske hendene. Jeg stod og vasket hendene. På den tiden holdt hun på med å undervise i historie. Jeg satt og leste avisen da han kom. På kan vi bruke uttrykket skulle til å om en slik handling. Flyet skulle til å lande da det tok fyr. Da flyet akkurat skulle gå inn for landing, tok det fyr. atesj gereft fyr tok-det Vi kan også bruke aktuell fortid om en handling som gjentok seg i fortid. هر ساله آجنا ميرفتم. har sal andja miræftæm hvert år dit akt-dro-jeg Jeg dro dit hver år. Bli bedre i se forskjellene mellom og 17

20 Nåtid 20 Endelser i nåtid De endelsene som står i ruten her, bruker vi sammen med stammen i nåtid. Vi har ikke slike endelser på. nåtid entall jeg م - -æm flertall vi -مي -im du ي - -i dere De -id -يد han hun د- -æd om ting de -ند -ænd om ting: -د -æd 21 Aktuell nåtid Med forstavelsen مى- mi- uttrykker vi at handlingen er aktuell i nåtid. Det er en handling vi holder på med nå. Forkortelsen akt = aktuell setter vi under verbformen. nåtid ميخوامن mikhanæm ميخوانيد mikhanid ميخواند mikhanæd jeg leser, jeg holder på med å lese, jeg sitter og leser du leser, du sitter og leser han, hun leser, hun sitter og leser nåtid ميخوانيم mikhanim ميخوانيد mikhanid ميخوانند mikhanænd ميخاند mikhanæd vi leser dere, De leser de leser de leser كاغز مينويسد. kaghæz minevisæd et brev akt-skriver-han معموال اينجا مىنشينيم. mæ molæn indja minesjinim vanligvis her akt-sitter-vi Han skriver et brev. Vi sitter vanligvis her. 18 Bli bedre i se forskjellene mellom og

21 På kan nåtid vise til at en handling startet for en stund siden og at den fortsatt er aktuell. چكار ميكنيد che kar mikånid hva arb. akt-gjør-du På kan perfektum vise til at en handling startet for en stund siden og at den fortsatt er aktuell. Hva holder du på med? arb. = arbeid از ديروز تا حاال مشغول اين كار است. æz diruz ta hala mæsjghole in kar fra i går inntil nå opptatt med dette arbeid Fra i går og frem til nå har han vært opptatt med dette arbeidet. æst er-han من او را چند سال مى شناسم. mæn o ra chænd sal mi sjenasæm jeg ham noen år akt kjenner-jeg Vi kan også bruke en setning som inneholder است كهordene æst ke det er at for å uttrykke at en handling fortsatt er aktuell. چند وقت است كه اينجا هستيد chænd væqt æst ke indja hæstid hvor lang tid er at her er-du من دو سال است كه در ايران هستم. då sal æst ke dær iran hæstæm to år er at i iran er-jeg است كه او اين هميد نامه را در نوشت سه ساعت o in hæmin nameh ra dær seh sa et nevesjt han det samme brevet i tre time skrev من دو ساعت است كه اينجا نشسته ام. mæn då sa et æst keh indja nesæsteh æm jeg to time er at her sittet er-jeg Med aktuell nåtid kan vi fortelle når det vil bli aktuelt å sette i gang en handling. هفتۀ آينده مى رسيم. hæfteye ajænde miræsim uke kommende akt kommer-vi فردا باو ميگومي. færda be o migojæm i morgen til ham akt forteller-jeg Jeg har kjent ham i noen år. Vi har ikke et slikt uttrykk på. Hvor lenge har du vært her? Jeg har vært to år i Iran (og er her ennå). Han har skrevet det samme brevet i tre timer. Jeg har sittet her i to timer. Vi kan bruke nåtid sammen med et uttrykk som plasserer handlingen i fremtid. Vi kommer i neste uke. På kan vi bruke fremtid med skal eller vil i slike uttrykk: Jeg skal fortelle ham det i morgen. Bli bedre i se forskjellene mellom og 19

22 Sammensatte verbtider Vi kan skille mellom to typer verbtider. Den første typen kan vi kalle enkel verbtid. På lager vi to slike. Den første kaller vi nåtid: مىفوشم mifårosjæm selger, slik som i: كتاب را مى فروشم. ketab ra mi fårosjæm Jeg selger boken. Den andre kaller vi fortid: فروختم fårokhtæm solgte, slik som i: كتاب را فروختم ketab ra fårokhtæm Jeg solgte boken. På har vi også enkle tider: selger er nåtid, solgte er fortid. Ved siden av slike enkle tider har og også sammensatte tider av verbene. Her skal vi se på tre slike: førnåtid, førfortid og fremtid. Vi trenger to verb for å bygge dem opp. 22 Sammensatt fortid På bruker vi to sammensatte tider i fortid. Den første kaller vi førnåtid, den andre kaller vi førfortid. Når vi vil lage disse verbformene, bruker vi perfektum partsipp اسم مفعول esm maf ol sammen med verbet بودن budæn å være. Perfektum partisipp lager vi når vi setter endelsen,-ه -eh til stammen i fortid. Vi tar verbet خريدن khæridæn å kjøpe som eksempel. Dette verbet har stammen خريد khærid i fortid. Med endelsen,ه- -eh gjør vi خريد khærid om til خريده khærideh kjøpt. Denne formen kaller vi perfektum partisipp. førnåtid førfortid khærideh æm خريده ام jeg har kjøpt khærideh خريده بودم budæm jeg hadde kjøpt khærideh i خريده اى du har kjøpt khærideh خريده بودى budi du hadde kjøpt khærideh æst خريده است han/hun har kjøpt خريده بود khæride bud han/hun hadde kjøpt khærideh im خريده امي vi har kjøpt khærideh خريده بودمي budim vi hadde kjøpt khærideh id خريده ايد dere/de har kjøpt خريده بوديد khærideh budid dere/de hadde kjøpt khærideh ænd خريده اند de har kjøpt khærideh خريده بودند budænd de hadde kjøpt 20 Bli bedre i se forskjellene mellom og

23 23 Å bruke førnåtid Vi bruker førnåtid for å fortelle når en handling i fortiden fortsetter å ha virkning i nåtid. بچه ها اين كتاب را نوشته اند. bæchcheha in ketab ra nevesteh ænd barna denne bok skrevet er-de شاه عباس اين كاروانسرا را بنا كرده است. shah æbbas in karevansæra ra bæna kong æbbas dette karavaneserai bygning Barna har skrevet denne boken. Kong Æbbas har bygget dette karavaneseraiet. kærdeh æst gjort er-han Vi bruker førnåtid når vi nekter at handlingen har skjedd. دو ماه كه است حقوق نپرداخته اند. då mah keh æst håquq næpærdakhteh ænd to måned at er lønn ikke-betalt er-de De har ikke utbetalt noen lønn på to måneder. 24 Å bruke førfortid Førfortid forteller om handling som skjedde på et tidligere tidspunkt enn fortid. من هنو ننشسته دودم كه پيانست شروع كرد. mæn hænoz nænesjæsteh bodæm ke pianist jeg ennå ikke-sittet var-jeg da pianist På kan førfortid settes sammen med en annen handling i fortid. Jeg hadde ikke fått satt meg før pianisten begynte. Jeg hadde ennå ikke satt meg da pianisten begynte. sjåro kærd start gjorde وقت كه رسيد آنها رفته بودند. væghti keh ræsid anha ræfteh bodænd da kom-han de gått var-de نامۀاى كه نوشته بوديد خواندم. namei ke nevesjteh bodid khandæm brev som skrevet var-du leste-jeg Da han kom, hadde de gått. Jeg har lest brevet som du skrev. Bli bedre i se forskjellene mellom og 21

24 Fremtid Vi kan bruke verbet خواسنت khastæn å ønske når vi lager fremtid. I nåtid har dette verbet stammen gjøre. khah uttrykker vi det vi kommer til å خواه khah-. Med خواه - Her setter vi forkortelsen kmt = kommer til å under خواه khah i eksemplene. På kan vi bruke skal, vil, kommer til å (gjøre noe) for å uttrykke fremtid. Vi kan også sette verbet i nåtid. entall flertall خواهم khahæm khahim خواهيم måter. På kan vi uttrykke fremtid på flere khahi خواهى khahæd خواهد khahid خواهيد khahænd خواهند Vi kan bruke ord som legger en handling i fremtiden. i morgen: Ser deg i morgen. om en uke: Han kommer om en uke. et tidspunkt: Vi går herfra klokken 10. siden, senere: Is får du siden. جواب قاطعى خواهيم نوشت. djævabe ghate je khahim nevesjt svar skarpt kmt-vi skrive سخت است ولى آسانتر خواهد شد. sækht æst væli asantær khahæd sjåd vanskelig er men lettere kmt bli او را فردا خواهم ديد. u ra færda khahæm did ham i morgen kmt-jeg se Vi skal skrive et skarpt svar. Vi kommer til å skrive et skarpt svar. Det er vanskelig, men det vil bli lettere. Jeg skal se ham i morgen. Jeg får se ham i morgen. Vi kan bruke få = få mulighet til om fremtid. Hjelpeverb Hjelpeverb bruker vi sammen med et annet verb. Med et hjelpeverb uttrykker vi at vi har mulighet til å gjøre noe: Jeg kan komme i morgen. Vi kan si ifra at vi vil eller har lyst til å være med på noe. Når en vi kjenner, spør: Blir du med på kino, kan vi svare: Ja, jeg vil gjerne bli med. Med vil forteller vi at vi har lyst til det. Et hjelpeverb kan også uttrykke hva vi har plikt til å gjøre. Du må lese lekser. På setter vi hjelpeverbet sammen med infinitiv مصدر mæsdær. I uttrykkene kan komme, vil bli med og må lese er komme, bli med og lese infinitiv. Infinitiv uttrykker handlingen i setningen. 22 Bli bedre i se forskjellene mellom og

25 På bruker vi en annen oppbygning av slike setninger. Vi setter hjelpeverbet i begynnelsen av setningene og avslutter dem med hovedverbet. Hovedverbet viser oss handlingen i setningen. morgen. o mi tævanæd færda berævæd Han kan (mi tævanæd) dra (berævæd) i مى تواند فردا برود او, be-. Med ب - forstavelsen berævæd er hovedverbet i setningen. Denne verbformen begynner med برود denne formen viser vi et ønske eller en mulighet. Vi må bruke denne formen når setningen begynner med et hjelpeverb. Dette er et eksempel på be-form. (Se også 16, side 15.) Forkortelse: mlg = mulig. Med denne markerer vi be-formen. klare tævanestæn kunne, være i stand til, توانسنت I nåtid bruker vi stammen توان tævan kan, klarer. من مى توامن دوچرخه را اينجا بگذارم mi tævanæm dochærkheh ra indja akt-kan-jeg sykkelen her På står hjelpeverbet og hovedverbet som første del av setningen sammen med subjektet. Kan jeg sette sykkelen her? begåzaræm mlg-setter-jeg من منى توامن لبنيات بخورم. mæn nætævanæm læbænijjat bekhåræm jeg ikke-kan melkemat mlg-spiser-jeg كجا مى تواتيم موسيقى اصيل گوش كنم kådja mitævanim musighiye asil gosj kånim hvor akt-kan-vi musikk ekte hører-vi øre gosj گوش høre gosj kærdæn gjøre øre, گوش كردن Jeg kan ikke spise melkemat. melkemat = ost, smør Hvor kan vi høre ekte musikk? På kan vi bruke et uttrykk: låne øre til høre på noe. Dette er et sammensatt verb. Derfor kan vi la være å bruke be-form. Bli bedre i se forskjellene mellom og 23

26 klarte tævanest kunne, توانست پروين نتوانست در را خوب ببندد. pærvin nætævanest dær ra khob pærvin ikke-klarte-hun dør godt På kan vi bruke kunne eller klarte. Pærvin klarte ikke å lukke døren ordentlig. Pærvin kunne ikke lukke døren ordentlig. bebændæd mlg-lukker-hun از سر و صداى هواپيماها نتوانستم بخوامن. æz sær væ sedaje hævapejmaha av mye bråk (fra) flyene Jeg fikk ikke sove på grunn av bråket fra flyene. nætævanestæm bekhabæm ikke-kunne-jeg mlg-sover-jeg je skriver ezafe fordi seda slutter -,-ى sedaje: صداى på -a. av æz av, på grunn از ønske khastæn خواسنت Stammen i nåtid er خواه khah ønsker. من ميخواهم حتصيل كنم. mæn mikhahæm tæhsil kånæm jeg akt-ønsker studium gjør-jeg På må vi sette infinitiv, her å studere, sammen med hjelpeverbet ønske. Jeg ønsker å studere. studere tæhsil kærdæn gjøre studium, حتصيل كردن Dette er et sammensatt verb se ovenfor. من مى خواهم يك كوزه و چند تا كاسه بخرم. mæn mi khahæm akt-ønsker-jeg jek kozeh va chænd ta en krukke og noen kl Jeg ønsker å kjøpe en krukke og noen boller. kase bekhæræm bolle mlg-kjøper-jeg 24 Bli bedre i se forskjellene mellom og

27 mulig sjådæn være شدن Stammen i nåtid er شو sjav. مى شود لطفأ آدرس را بنويسيد misjavæd låtfæn adres ra benevisid er det mulig vennligst adresse mlg-skrive-de مى شود از شما * عكس بگيرم misjavæd æz sjåma-e æks begiræm er det mulig av Dem bilde mlg-tar-jeg På kan vi bruke forskjellige uttrykk for at noe kan være mulig. Vil De vennligst skrive ned adressen? Kan jeg ta et bilde av Dem? Får jeg lov å ta et bilde av Dem? * = ezafe måtte bajestæn بايسنت Stammen i nåtid er: بايد bajed må. ما بايد با دقت بشمارمي. ma bajæd ba deghghæt besjåmarim vi må med varsomhet mlg-teller-opp-vi Vi må telle nøyaktig opp. varsomhet deghghæt دقت nøyaktig ba deghghæt med varsomhet, با دقت بچه ها بايد توى خيابان مواظب باشند bæchchehha bajæd toje khijaban måvazeb barn må på gate forsiktig Barn må være forsiktige på gaten. basjænd mlg-er-de skulle bajest måtte, burde, بايست بايسب راست بگوي. bajest rast begoji burde sannhet mlg-fortelle-du بايست زودتر مى آمديد. bajest zodtær miamædid burde før akt-kom-de Du burde fortelle sannheten. De skulle ha kommet før (men gjorde det ikke). Sammen med fortid مي آمديد mi amædid uttrykker vi at vi skulle ha gjort noe, men det gikk ikke slik. Bli bedre i se forskjellene mellom og 25

28 å khastæn å skulle til خواسنت ميخواست بنشيد كه صداش كردند. mikhast benesjinæd ke sædajæsj han akt-skulle til å setter-seg-han da rop-til-ham Han skulle til å sette seg da de ropte på ham. kærdænd gjorde-de på sæda kærdæn gjøre rop, rope صدا كردن صدا sædasj: Dette ordet er satt sammen av صداش sæda rop, skrik og endelsen,-ش -esj hans, hennes. Se 10, side om endelser som viser eiendom. Uttrykk for aktuell handling i dagligtale I dagligtale kan vi bruke داشنت dasjtæn ha, når vi vil uttrykke aktuell tid. Dette verbet kan også bety holde på med. nåtid nåtid fortid fortid د ارم مى نويسم daræm mi nevisæm jeg, du, han osv. holder på med å skrive, jeg sitter og skriver داشتم مى نوشتم dasjtæm mi nevesjtam jeg osv. holdt på med å skrive, jeg satt og skrev دارى مى نويسى dari mi nevisi دارد مى نويسد dare mi nevise دارمي مى نويسيم darim mi nevisim داريد مى نويسيد darin mi nevisin دارند مى نويسند daræn mi nevisæn داشتى مى نوشتى dasjti mi nevesjti داشت مى نوشت dasjt mi nevesjt داشتيم مى نوشتيم dasjtim mi nevesjtim داشتيد مى نوشتيد dasjtin mi nevesjtin داشتند مى نوشتند dasjtæn mi nevesjtæn 26 Bli bedre i se forskjellene mellom og

29 Når vi lager setninger med disse formene av verbet, setter vi دارم daræm eller داشثم dasjtæm i begynnelsen av setningen. Det andre verbet avslutter den sammen med andre setningsledd. رضا دارد روزنامه را مى خواند. reza dare ruzname ra mi khunæd reza hpm avisen akt leser hpm = holde på med دندان پزشك دارد دندامن مم كشد. dændan pezesjk dare dændanæm mi kesjæd tann lege hpm tann akt trekker داشتم لباس را مى شستم. dasjtæm lebas ra mi sjåstæm hpm-jeg klærne akt vasket-jeg پروين داشت كفشش را مى كند. pærvin dasjt kæfsjæsj ra mi kænd pærvin hpm sko akt tok-av-seg Reza sitter og leser avisen. På kan vi uttrykke holde på med når vi sier sitter, står eller ligger og gjør noe. Hun ligger og leser. Han står og pusser tennene. Begge verbene må vi bøye; her bøyer vi dem i nåtid. Tannlegen holder på med å trekke en tann. Jeg holdt på med å vaske klærne. Jeg stod og vasket klærne. Pærvin holdt på med å ta av seg skoene. Pærvin satt og tok av seg skoene. Når vi bruker seg på 25 Det refleksive pronomen seg På har vi et lite ord som heter seg. Dette kaller vi det refleksive pronomen. Dette bruker vi når vi vil vise tilbake til subjektet i en setning. I en setning som Per vasker barnet, har vi to deltakere. Den ene er Per som gjør arbeidet: han vasker. Den andre er barnet som opplever behandlingen. Men Per kan selv oppleve vaskingen: Per vasker seg. Da bruker vi det refleksive pronomen seg for å vise at Per behandler seg selv. På har vi ikke et slikt pronomen som seg. Men det går an å bygge opp uttrykk som viser (omtrent) det samme. På kan vi bruke خود khåd selv. Når vi bruker خود khåd = seg, står det som direkte objekt: خود را khåd ra. Bli bedre i se forskjellene mellom og 27

30 من خود را مى شومي تو خود را مى شويى او خود را مى شويد او خود را مى شويد ما خود را مى شوييم شما خود را مشوئيد آنها خود را مى شويند jeg vasker meg du vasker deg han/hun vasker seg den/det vasker seg vi vasker oss dere vasker dere de vasker seg او خود را زير * پاى من انداخت. o khåd ra zir-e pa-je mæn ændakht han seg for fot min kastet-han حسن مثل * گداها لباس مي وشد. hassan mesl-e gædaha lebas miposjæd hassan likhet tigger klær akt-kle-seg-ut-ha او هر روز خود را باب و آتش ميزند. hær roz khåd ra be ab ve atesj hver dag seg mot vann og ild Han kastet seg for føttene mine. Hassan kler seg ut som en tigger. Hver dag risikerer han livet sitt. mizænæd akt-overvinner-han من خود را داخل * نزاع مني كنم. khåd ra dakhel-e neza næmikonæm seg innenfor konflikt ikke-akt-gjør-jeg من از اينجا خوشم ميآيد. mæn æz indja khåsjæm miajæd jeg fra her fornøyd-min akt-kommer Jeg blander meg ikke inn i konflikter. Jeg liker meg her. 28 Bli bedre i se forskjellene mellom og

31 26 Forskjellen mellom seg og selv Siden vi kan bruke et ord som betyr selv på når vi vil uttrykke seg, kan det bli vanskelig å skille mellom seg og selv på. På betyr selv på egen hånd, uten hjelp av andre. او بهوش ميايد. o be hosj miajæd hun til bevissthet akt-kommer hun خودم آمدم. khådæm amædæm selv-jeg kom-jeg تقصير * خودمان است. tæghsir-e khådeman æst skyld (for) selv-vår er Hun kommer til seg selv. Jeg kom selv. Vi har skylden selv. Det er vår skyld. 27 Forskjellen mellom hans, hennes og sin, sitt, sine حسني نام هاى مبن داد كه على بپدر * خود نوشته بود. håsæjn namehi be mæn dad keh ali be hosein et brev til meg gav som ali til pedære khåd nevesjteh bod far sin skrevet var Hosein gav meg et brev som Ali hadde skrevet til faren sin. Med sin viser vi tilbake til Ali: det er Ali som har skrevet et brev til faren sin. Med khåd viser vi tilbake til Ali: det er Ali som har skrevet brev til faren sin. Dette viser vi også på med پدد * خود pedær-e khåd som har ezafe for eiendom: far-til seg = faren sin. حسني نام هاى مبن داد كه على بپدرش نوشته بود. håsæjn namehi be mæn dad keh ali be hosein et brev til meg gav som ali til pedæræsj nevesjteh bod far-hans skrevet var Hosein gav meg et brev som Ali hadde skrevet til faren hans. Med hans viser vi tilbake til Hosein: det er Ali som har skrevet et brev til faren til Hosein. Med پدرش pedær-æsj faren hans viser vi tilbake til Hosein: det er Ali som har skrevet et brev til faren til Hosein. Endelsen ش -, -æsj = hans. Bli bedre i se forskjellene mellom og 29

32 Oppbygning av setninger 28 Plassering av ledd i setninger Når objektet her كتابى ketabi står i ubestemt form, står det foran verbet. او با پسب مبن كتابى فرستاد. o ba påst be mæn ketabi feresad han med post til meg en bok sendte-han Han sendte meg en bok i posten. Han sendte en bok til meg i posten. Når objektet her كتاب را ketab ra står i bestemt form, står det etter subjektet i setningen. كتاب را با پست مبن فرستاد. hæssæn ketab ra ba påst be mæn feresad hassan boken med post til meg sendte-han På setter vi leddene i setningen etter hverandre på denne måten: ledd for tid ledd for måte ledd for sted verb. ديروز ساعت * ده با اسب بشهر آمد. diruz sa æt-e dæh ba æsb be sjæhr amæd i går klokken ti til hest til by kom-hun Hassan sendte meg boken i posten. På setter vi leddene i setningen etter hverandre på denne måten: subjekt verb ledd for sted ledd for måte ledd for tid. Hun kom til byen til hest klokken ti i går. فردا با اتوبوس بتهران مسافرت ميكنم. færda ba åtobos be tehran måsaferæt i morgen med buss til teheran reise mikonæm akt-gjør-jeg Jeg reiser til Teheran med buss i morgen. Ledd for tid, måte og sted kaller vi adverbiale ledd både på og. 30 Bli bedre i se forskjellene mellom og

33 29 Setninger der vi presenterer noe امروز هوا ابرى است. emroz hæva æbri æst i dag været overskyet er توى كالس * من هشت تا پسر هست. to kelase mæn hæsjt pæsær hæst i klasse min åtte gutter er Det er overskyet i dag. I dag er det overskyet. Det er åtte gutter i min klasse. * viser ezafe مردى در طول * جاده مىرود. mærdi dær tole djadeh mirævæd en mann langs vei akt-går-han آن زن مادرم است an zæn madæræm æst den damen mor-min er Det går en mann langs veien. Den damen er moren min. Bli bedre i se forskjellene mellom og 31

34 30 Setninger med intransitivt verb در فعل الزم از مفعول منيشود objekt. Et intransitivt verb kan ikke stå med دزد از كوچه * فرعى فرار كرد. dåzd æz kochehe fær i færar kærd tyv opp i sidegate flukt gjorde-han نا انها رفتم. ba anha ræftæm med dem gikk-jeg تا گوشه رفترد و بعد ايستاند. ta gosje ræftænd væ bæ d istadænd til hjørne gikk-de og etterpå stoppet-de Tyven flyktet opp i sidegaten. Jeg gikk med dem. De gikk bort til hjørnet og stoppet. til ta til, inntil, bort til, frem تا ديروز به شهر رسيد. diroz be sjæhr ræsid i går til by kom-hun در ايران زندگى مى كنيم. dær iran zendegi mikånim i iran liv akt-gjør-vi Hun kom til byen i går. Vi bor i Iran. levetid zendegi liv, زندگى زندگى كردن zendegi kærdæn gjøre levetid, leve, bo من دنبال* مركز* شهر مى گردم. mæn donbale mærkæze sjæhr migærdæm jeg etter sentrum i by akt-går-rundt-jeg Jeg ser etter bykjernen. * viser ezafe: -e etter, donbale gærdidæn gå omkring دنبال* گرديدن se etter 32 Bli bedre i se forskjellene mellom og

35 31 Setninger med transitivt verb فعل متعدى مفعول را ميخواهد. objekt. Et transitivt verb står med Når vi har bestemt direkte objekt, bruker vi det lille ordet را ra og setter det på plassen etter objektet. يك بليط * دو سره مى خواهم. jek belite då særeh mikhahæm en billett to veier akt-ønsker-jeg Jeg vil gjerne ha en tur-retur-billett. jek en : vi kan bruke jek som ubestemt يك artikkel, og her har vi et eksempel på det. då er tallord: to. Et دو veier. då særeh to دو سره substantiv står i entall sammen med tallord. اسيد آهن را هم مى خورد. æsid ahæn ra hæm mi khåræd syre jern også akt-biter-den Syre biter også på jern. på khårdæn spise; tære på, slite خوردن من ميخواهم بليطم را عوظ بكنم. mæn mikhahæm belitæm ra evæz bekånæm ønsker-jeg billett min bytte gjør-jeg Jeg vil gjerne bytte billetten min. objekt. ra viser at vi har bestemt را bytte evæz عوض kærdæn gjøre bytte, كردن bekånæm ønskeform av verb. Forstavelsen بكنم ønskeform. be- viser at verbet står i,ب- Bli bedre i se forskjellene mellom og 33

36 مفعول غير صريح objekt: 32 Indirekte Verb som er transitive, kan få et indirekte objekt ved siden av det direkte objektet. او سيب را مبن داد. sib ra be mæn dad eple til meg gav-hun وجه را بصندوقدار ارسال داريد. be sændoghdar vædjh ra ersal darid til kasserer beløp sending ha-de kiste sændogh kasse, صندوق Hun gav meg eplet. Send beløpet til kassereren, De. På viser vi en høflig ordre når vi setter det høflige pronomen De inn til slutt i setningen. regnskapsfører sændogh dar kasserer, صندوقدار sende ersal dasjtæn ha sending, ارسال داشنت darid ha-de, gir en høflig ordre eller داريد oppfordring. bæraje for, av hensyn til, og det passer for براى hvem du vil براى بچها درستش كردم. bæraje bacceha dåråstesj kærdæm aht barn nettopp-det laget-jeg Jeg laget det til barna. aht = av hensyn til nettopp dåråst akkurat, درست det. -esj endelse for tredje person: her,ش - من براى پدر بزرگ روزبامه را با صداى بلند ميحوامن. mæn bæraje pedær båzårg roznameh ra ba jeg for farfar avisen med Jeg leser høyt fra avisen for farfar. sedaje bålænd mikhanæm stemme høy akt-leser-jeg اين به من مربوط نيست. in be mæn mærbot nist dette for meg aktuelt ikke-er Dette angår ikke meg. Dette har ikke jeg noe med. mærbot beslektet, aktuell, relevant, som مربوط angår saken angå, mærbot bodæn vedrøre, høre til, مربوط بودن være relevant 34 Bli bedre i se forskjellene mellom og

37 موزه براى همه آزاد ميكند. mose bæraje hæmeh azad mikånæd museet for alle åpen akt-gjør-det اين لباس به شما ميايد. in lebas be sjåma miajæd dette antrekk for Dem akt-kommer Museet er åpent for alle. Dette antrekket passer Dem. for dja sted; i stedet for, جا من اروز جاى پدرم كار ميكنم. mæn emroz djaje pedæræm kar mikånæm jeg i dag for far-min arbeid akt-gjør-jeg I dag skal jeg vikariere for faren min. Sammensatte verb åpne baz kærdæn gjøre åpen, باز كردن ما مدرسه اى را باز كردمي. ma mædræsehi ra baz kærdim en skole åpen gjorde-vi Vi åpnet en skole. åpen baz باز gjøre kærdæn كردن snu bær gæsjtæn komme tilbake, بر گشنت ما فردا بر مى گردمي. ma ferda bær mi gærdim vi i morgen tilbake akt snur-vi Vi kommer tilbake i morgen. inn vared sjådæn komme وارد شدن او باطاق وارد شد. be åtaq vared sjåd i rom innkommet gikk-han Han kom inn i rommet. innkommet vared som er وارد bort sjådæn gå, gå شدن Bli bedre i se forskjellene mellom og 35

38 appetitt mejl dasjtæn ønske, ha lyst, ha ميل داشنت من ميل بغذا ندارم. mæn meil be ghæza nædaræm jeg lyst på mat ikke-har-jeg Jeg har ikke appetitt. Jeg har ikke lyst på mat. appetitt mejl lyst, ønske, ميل svare djævab dadæn gi svar, جواب دادن آنها جواب * نامه را ندادند. djævabe nameh ra nædadænd svar på brevet ikke-gav-de De svarte ikke på brevet. * viser ezafe svar djævab خواب studere dærs khandæn درس خوادن ما كدام درسها را مى خوانيم ma kådæm dærsha ra mi khanim vi hvilke leksjoner akt-studerer-vi Hva studerer vi? med, zæhmæt kæsjidæn bære bryet زحمت كشيدن bry seg, streve med, anstrenge seg زحمت كشيده نامه را بسرم بدهيد zæhmæt kæsjideh nameh ra pæsæræm bry båret brev (til) sønn-min Vil De være brydd med å gi brevet til sønnen min? bedehid gi-de til zæng zædæn ringe زنگ زدن من به شما زنگ مى زمن. mæn be sjåma zæng mi zænæm jeg til Dem klokke akt-slå-jeg Jeg ringer til Dem. bjelle zæng klokke, زنگ slå zædæn زدن slå på klokke = ringe til På har vi slå på tråden = ringe til 36 Bli bedre i se forskjellene mellom og

39 Substantiver Substantiver er navn på saker, personer, dyr eller ideer: پا pa fot, مادر madær mor, عقاب åghab ørn, spørsmål. pårsesj پرسش På kan substantivene ha to former. Den ene er en allmenn form, den har ikke noen endelse. Med den kan vi uttrykke at den saken vi nevner, finnes. شيريني دارم sjirini daræm jeg har kake. Denne formen kan vi også bruke om en sak som er kjent for oss allerede: شيريني روى ميز قرار دارد. sjirini roje miz ghærar daræd kaken står på bordet. من بداى. sak. På har vi også en ubestemt form, med denne kan vi uttrykke at vi har en eller annen dere. mæn bæraje sjåma sjirini påkhteh æm. jeg har bakt en kake til شما شيرينى پخته ام Ubestemt form en eller annen kan vi også uttrykke med endelsen,-ى -i: پسرى pæsjæri en gutt. Substantivene i har tre former. Den første er en allmenn form, med denne uttrykker vi bare en enkel betydning. Nå skal vi spise kake. Med formen kake sier vi bare at det finnes kake. Den andre er ubestemt form, med denne uttrykker vi betydningen en eller annen. Jeg har bakt en kake til dere. Med formen en kake sier vi at det finnes en eller annen kake. Den tredje kaller vi bestemt form, med den uttrykker vi vet hva slags sak vi snakker om. Kaken står på bordet. Med formen kaken sier vi at kaken er kjent for oss. همني حاال شيرني ميخورمي. hæmin hala sjirini mikhårim nå kake akt spiser-vi من براى شما شيريني درست كرده ام. mæn bæraje sjåma sjirini dåråst kærdeh æm jeg til dere en kake fikset gjort er-jeg شيريني روى ميز قرار ميگيرد. sjirini roje miz ghærar migiræd kaken på bordet står Nå skal vi spise kake. Jeg har bakt en kake til dere. Kaken står på bordet. Bli bedre i se forskjellene mellom og 37

40 33 Kjønn På skiller vi ikke mellom hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. På er det viktig å skille mellom disse tre. 34 Entall Vi skal ikke tenke at har kjønn selv om har det. På kan vi lage ubestemt form med endelsen.i-,-ى Skillet mellom ubestemt og bestemt form har stor betydning i. Hankjønn ubestemt پسرى pæsæri en gutt allmenn پسر pæsær gutt, gutten allmenn ubestemt bestemt gutt en gutt gutten ماشينى ماشني masjini en bil masjin bil, bilen يک én På kan vi også bruke tallordet for jek for ubestemt form: يک پسر jek pesær en gutt. Med ubestemt form uttrykker vi betydningen en eller annen. bil en bil bilen Med ubestemt form uttrykker vi betydningen en eller annen. bil masjini en eller annen ماشينى ماشينى بيرون * خانه پارك شده است. masjini biron-e khaneh park sjådeh æst en bil utenfor hus parkering blitt er Allmenn form bruker vi når vi ikke trenger ubestemt form på,-ى -i. ماشني را بيرون * خابه پارك شده است. masjin biron-e khaneh park sjådeh æst bilen utenfor hus parkering blitt er ماشني را بيرون * خانه پارك كرد. masjin ra biron-e khaneh park kærd bilen utenfor hus parkerte-hun En bil står utenfor huset. Det står en bil utenfor huset. Når vi nevner en kjent sak, setter vi bestemt form. Bilen står utenfor huset. Hun parkerte bilen utenfor huset. parkering park پارك parkere park kærdæn gjøre parkering, پارك كردن 38 Bli bedre i se forskjellene mellom og

Norsk minigrammatikk bokmål

Norsk minigrammatikk bokmål Norsk minigrammatikk bokmål Ordklassene Substantiv Adjektiv Artikler Pronomen Tallord Verb Adverb Konjunksjoner Preposisjoner Interjeksjoner ORDKLASSENE Den norske grammatikken inneholder ti ordklasser:

Detaljer

Kommunikasjonsperm. Overvåking og undersøkelser side 1. Smerter side 2. Naturlige funksjoner, eliminasjon side 3. Sengeleie og stell side 4

Kommunikasjonsperm. Overvåking og undersøkelser side 1. Smerter side 2. Naturlige funksjoner, eliminasjon side 3. Sengeleie og stell side 4 Kommunikasjonsperm Dari Overvåking og undersøkelser side 1 Smerter side 2 Naturlige funksjoner, eliminasjon side 3 Sengeleie og stell side 4 Mat, drikke kvalme side 5 Bevegelse, syn, temperatur side 6

Detaljer

NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER

NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER Nivå 3 SUBSTANTIV Nasjonalitetsord Ord som betegner personer fra et land, skal skrives med liten bokstav. De skal normalt ikke ha artikkelen en foran når de forteller

Detaljer

Forord... 17. Om å bruke Nå begynner vi!... 19. 1 Hei!... 31. 2 Presentasjon av familien til Johanne... 36. 3 En vanlig dag... 41

Forord... 17. Om å bruke Nå begynner vi!... 19. 1 Hei!... 31. 2 Presentasjon av familien til Johanne... 36. 3 En vanlig dag... 41 Forord... 17 Om å bruke Nå begynner vi!... 19 Om hele lærebokserien Nettressursene: www.norskfordeg.no Læreplanen som grunnlag for Nå begynner vi! Trollmor Grunnboka: Innledningskapitlene Grunnboka: Grammatikken

Detaljer

Velkommen til kurset Norsk i barnehagerelatert dagligtale! 1. Samling 4.-5. november 2013

Velkommen til kurset Norsk i barnehagerelatert dagligtale! 1. Samling 4.-5. november 2013 Velkommen til kurset Norsk i barnehagerelatert dagligtale! 1. Samling 4.-5. november 2013 Aljåna Tkachenko elena.tkachenko@hioa.no Margareth Sandvik margareth.sandvik@hioa.no Fornavn Etternavn 05.11.2013

Detaljer

APPENDIKS D Geminittisk språk/grammatikk

APPENDIKS D Geminittisk språk/grammatikk 1 APPENDIKS D Geminittisk språk/grammatikk Jeg har latt overskriften på dette appendikset bli sående i sin opprinnelige form, selv om jeg kun har maktet å gi et nokså usystematisk og mangelfullt innblikk

Detaljer

NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER

NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER Nivå 2 SUBSTANTIV Ubestemt artikkel I de fleste tilfeller kan man ikke vite hvilken artikkel et substantiv har. Man må lære artikkelen sammen med substantivet. Predikativ

Detaljer

Begrep Forklaring Eksempel

Begrep Forklaring Eksempel Adjektiv Adverb Akkusativ Ord som beskriver et substantiv (navn på ting, dyr, personer). Ord som beskriver et verb (det noen gjør eller det som hender). Adverbet sier noe mer om handlingen. Som på norsk

Detaljer

Verb: å plage, å mobbe, å røre, å kjenne, å løpe, å slippe, å røyke, å bade, å vaske, å danse, å snakke, å huske, å ønske, å krangle, å falle

Verb: å plage, å mobbe, å røre, å kjenne, å løpe, å slippe, å røyke, å bade, å vaske, å danse, å snakke, å huske, å ønske, å krangle, å falle Uke: 14 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Litteratur Integrering Antirøykekampanje Lærebøker: «Norsk start 8-10», «Klar, ferdig, norsk!» Grammatikk: Substantiver, verb 10. klassingene: HUSK KG - TEST PÅ FREDAG!!!

Detaljer

Innhold. Forord... 19

Innhold. Forord... 19 Innhold Forord................................................................... 19 Om å bruke Opp og fram!..................................................... 21 Norsk for deg-serien.........................................................

Detaljer

a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett inn riktig ord uten å

a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett inn riktig ord uten å Innhold Forord......................................................... 17 Om å bruke Nå begynner vi!.... 19 Om hele lærebokserien Nettressursene: www.norskfordeg.no gruppen Læreplanen som grunnlag for

Detaljer

Uke: 5 Navn: Gruppe: G

Uke: 5 Navn: Gruppe: G Uke: 5 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Astrid Lindgren Aktiviteter og interesser Lærebok: «Norsk start 8-10» Grammatikk: Substantiver, verb Fagmål: Jeg kan skrive en presentasjon av ei bok jeg har lest. Jeg

Detaljer

Fasit til oppgaver i Språk i skolen, kapittel 4. Versjon: 15. mai 2015

Fasit til oppgaver i Språk i skolen, kapittel 4. Versjon: 15. mai 2015 Fasit til oppgaver i Språk i skolen, kapittel 4. Versjon: 15. mai 2015 S V IO DO 1) Hun gav ham (nøklene). Oppgave A og B S V IO DO 2) (Politimannen) gav dem (bøter). S V IO DO 3) (Mamma) sendte meg (nye

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Klasse H. Uke 41 5.10-9.10.2015. Navn: Sett av:

Klasse H. Uke 41 5.10-9.10.2015. Navn: Sett av: Klasse H Uke 41 5.10-9.10.2015 Navn: Sett av: 1 Denne uka skal jeg lære: (Skriv her på mandag) 1) 2) 3) 4) Denne uka har jeg lært: (Skriv her på fredag) 1) 2) 3) 4) 2 Uke: 41 Dato: 5.10-9.10.2015 Gruppe:

Detaljer

NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER

NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER Nivå 1 Substantiv, kjønn Norske substantiver har tre kjønn (genus). Kjønnene har ulik artikkel: Hankjønn: en gutt, en mann, en bil, en by Hunkjønn: ei jente, ei klokke,

Detaljer

Leksjon 7. På toget til Voss

Leksjon 7. På toget til Voss Leksjon 7 På toget til Voss Det er tidlig om morgenen og Annie skal ta toget fra Bergen til Voss. Hun har plass i vogn nr 263, plass nr 57 ved vinduet. Hun har to tunge kofferter og en veske til fotoapparatet,

Detaljer

Eksamen FSP5831/PSP5520 Dari nivå II Elevar og privatistar / Elever og privatister. Nynorsk/Bokmål

Eksamen FSP5831/PSP5520 Dari nivå II Elevar og privatistar / Elever og privatister.  Nynorsk/Bokmål Eksamen 20.11.2013 FSP5831/PSP5520 Dari nivå II Elevar og privatistar / Elever og privatister Nynorsk/Bokmål Oppgåve 1 سوال اول: در باره تجلیل روز مادر/پدر ۵ جملھ بنویسید. Oppgåve 2 Les teksten og svar

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Klasse. Uke 1 04.01-.08.01.2016. Navn: Sett av:

Klasse. Uke 1 04.01-.08.01.2016. Navn: Sett av: Klasse H Uke 1 04.01-.08.01.2016 Navn: Sett av: Les høyt og fortell på norsk Ukedag Mandag Jeg leste (skriv navnet på boka du leste): Jeg fortalte til: Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 1 Denne

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Uke: 10 Navn: Gruppe: G

Uke: 10 Navn: Gruppe: G Uke: 10 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Litteratur Fritid og følelser Lærebøker: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Klar, ferdig, norsk!» og «Norsk start 8-10» Grammatikk: Substantiver, verb Nettsider: Bildeordbok

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I FRANSK 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I FRANSK 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I FRANSK 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Utnytte egne erfaringer med språklæring i tilnærmingen til det nye språket Kommunisere med

Detaljer

Spørreord: hva? hvor? hvem? Ordstilling: Verbet har plass nr. 2

Spørreord: hva? hvor? hvem? Ordstilling: Verbet har plass nr. 2 LEKSJON 0 SIDE 00-0..03 5:46 Side 6 Innhold 4 7 A: Hei! B: Hvor er de fra? C: Jeg heter Tor Vokaler: O, Å, A Spørreord: hva? hvor? hvem? Ordstilling: Verbet har plass nr. Hilse Presentere seg Si hvor en

Detaljer

Grammatikk En innføring av Anne Lene Berge

Grammatikk En innføring av Anne Lene Berge Grammatikk En innføring av Anne Lene Berge Det er vanlig å dele et språksystem inn i fire hoveddeler: fonologien, som beskriver lydsystemet, morfologien, som gjør greie for hvordan ord er bygd opp og hvordan

Detaljer

Mine første norske ord

Mine første norske ord Astrid Brennhagen Mine første norske ord Muntlig språktrening for nybegynnere Lærerveiledning Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085, Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post:

Detaljer

Hva kan være vanskelig i norsk grammatikk?

Hva kan være vanskelig i norsk grammatikk? Hva kan være vanskelig i norsk grammatikk? Ingunn Nilsen Studieverkstedet 5. september 2013 Referanse: Hva er vanskelig i grammatikken? Sentrale emner i norsk som andrespråk. Ane Golden, Kirsti Mac Donald,

Detaljer

Uke: 9 Navn: Gruppe: G

Uke: 9 Navn: Gruppe: G Uke: 9 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Litteratur Natur Lærebøker: «Klar, ferdig, norsk!», «Norsk start 8-10» Nettressurs: Bildetema Norsk start 8-10 Grammatikk: Substantiver, verb Fagmål: Jeg kan fortelle

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 34- UKE 39 Utnytte egne erfaringer med språklæring i tilnærmingen til det nye språket

Detaljer

Oppgaver til kapittel 4

Oppgaver til kapittel 4 Oppgaver til kapittel 4 Versjon: 15. mai 2015 Det anbefales at du løser oppgavene med penn på egne ark. > Oppgaver til side 168 Oppgave A. Gi en analyse av disse setningene der du markerer setningsledd

Detaljer

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Blanca Busquets Stillhetens hus Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Til min far og til min onkel Francesc, som alltid har gitt alt for musikken Øvelsen Teresa Min første fiolin fant jeg på en søppelfylling.

Detaljer

Uke: 17 Navn: Gruppe: G

Uke: 17 Navn: Gruppe: G Uke: 17 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Transport Vi øver på å skrive fritekster Lærebøker: «Norsk start 8-10», «Klar, ferdig, norsk!», «Norsk pluss ungdom» Info: Tirsdag 26.04. skal vi på kino for å se filmen:

Detaljer

«Nivå 2» - når tempo og leseflyt er vanskelig

«Nivå 2» - når tempo og leseflyt er vanskelig 1 «Nivå 2» - når tempo og leseflyt er vanskelig Innledning til «nivå 2» Ortografiske strategier utvikles gradvis gjennom bruk av fonografemiske og analoge strategier, økt ordkunnskap og oppmerksomhet mot

Detaljer

INF1820: Ordklasser 2014-02-13. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar

INF1820: Ordklasser 2014-02-13. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar Arne Skjærholt 13. februar Arne Skjærholt 13. februar Ordklasser Ordklasser Ordklassene er bindeleddet mellom ordet (det morfologiske nivået) og syntaksen (setningsstrukturen). Det kan bestemme hva slags

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman Runar Mykletun Repetisjonsøvelse Roman Om forfatteren: Runar Mykletun (f. 1980) jobber til daglig i Cappelens antikvariat. Repetisjonsøvelse er hans debutroman. Niklas R. Lello Om boken: 19 år gammel tar

Detaljer

http://eksamensarkiv.net/

http://eksamensarkiv.net/ Oppgåve 1 Svar på spørsmålet under ved å skrive ein kort, samanhengande tekst på 2-3 setningar på persisk. Oppgåve 2 در میان چھار فصل سال شما کدام فصل سال را بیشتر دوست دارید چرا Les teksten under, og

Detaljer

van Baar Språkservice Substantiv 2015 Substantiv: Hovedregel

van Baar Språkservice Substantiv 2015 Substantiv: Hovedregel Substantiv: Hovedregel Substantiv er ting, personer eller steder:,,,,, et barn, Substantivene har tre kjønn (genus):hankjønn (Masculin); hunkjønn (Feminin); og intetkjønn (Neutral) ssubstantiv får artikkelen

Detaljer

UKE TEMA SKRIVE GRAMMATIKK VERK ARBEIDMETODER. flertall

UKE TEMA SKRIVE GRAMMATIKK VERK ARBEIDMETODER. flertall ÅRSPLAN I NORSK FOR GO1 01-01 UKE TEMA SKRIVE GRAMMATIKK VERK ARBEIDMETODER -5 Bli kjent 1. Presentasjon Substantiv: egennavn og. Fortell om en fellesnavn, entall og kap. 1 matrett flertall På norsk- 6-7

Detaljer

Arbeidsbok Nivå 1 og Nivå 2 / bokmål

Arbeidsbok Nivå 1 og Nivå 2 / bokmål Arbeidsbok Nivå 1 og Nivå 2 / bokmål Nivå 1 1. Hva heter du?... 1 2. Familie og skole... 6 3. Hva er klokka?... 15 4. Fra morgen til kveld... 21 5. Butikker og penger... 28 6. På handletur... 34 7. Her

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

BESTEMT ELLER UBESTEMT FORM?

BESTEMT ELLER UBESTEMT FORM? BESTEMT ELLER UBESTEMT FORM? Substantivene kan være i bestemt eller ubestemt form på norsk. Vi har noen absolutte regler for hvilken form vi skal bruke, men tre viktige distinksjoner hjelper oss også når

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

Alfabetisk ordliste 56 Kort grammatikk 61

Alfabetisk ordliste 56 Kort grammatikk 61 Personalia 1 Familie 5 Samtaler 8 På skolen 11 Hva er klokka? 13 Daglige rutiner 16 Måltider 18 Butikk og klær 20 I nærmiljøet 25 Bolig og møbler 28 Transport og reiser 32 Vær og årstider 38 Kropp og helse

Detaljer

Forslag til etterarbeid: Les mer om ordstilling i e-boka, og gjør oppgavene til tema 5 i grammatikkoppgavene i programmet, Del 1.

Forslag til etterarbeid: Les mer om ordstilling i e-boka, og gjør oppgavene til tema 5 i grammatikkoppgavene i programmet, Del 1. Middagen Ordbank Substantiv Verb Adjektiv Måltider et kjøkken å lage god en frokost en kjøkkenbenk å koke vond en lunsj en komfyr å steke stygg en middag ei/en gryte å skjære gretten kveldsmat(-en) ei/en

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Lokal læreplan i fransk, Huseby skole. Fransk 8. trinn

Lokal læreplan i fransk, Huseby skole. Fransk 8. trinn Lokal læreplan i, Huseby skole Fransk 8. trinn Introduksjon - hilse og ta farvel - spørre hvordan det går - telle fra 0 til 20 - presentere seg selv: jeg heter, jeg bor, jeg er norsk, jeg er år Alfabetet

Detaljer

for minoritetsspråklige elever Oppgaver

for minoritetsspråklige elever Oppgaver Astrid Brennhagen for minoritetsspråklige elever Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085 Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no Internett:

Detaljer

Uke: 3 Navn: Gruppe: G

Uke: 3 Navn: Gruppe: G Uke: 3 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Yrker / Hvem jobber på skolen Lærebok: «Norsk start 8-10», «Norsk pluss ungdom», «Enkel norsk grammatikk» Grammatikk: Substantiver, verb Fagmål: Jeg kan fortelle om hvem

Detaljer

Et annet eksempel på slik sammentrenging eller forkorting forekommer i fortellingen om plagene i Egypt. I stedet for å ramse opp alle plagene: blod,

Et annet eksempel på slik sammentrenging eller forkorting forekommer i fortellingen om plagene i Egypt. I stedet for å ramse opp alle plagene: blod, 1 UTGANGEN AV EGYPT TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Guds folks redning (2. Mos. 11,1 15,21) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet: Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks eller

Detaljer

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene Gode råd i møte med synshemmede Ser mulighetene Å være synshemmet er ofte upraktisk. Mange blinde og svaksynte ønsker derfor hjelp i forskjellige situasjoner. Seende føler seg imidlertid ofte usikre på

Detaljer

Velkommen til kurset BARNEHAGENORSK

Velkommen til kurset BARNEHAGENORSK 8.Oktober 2015 Velkommen til kurset BARNEHAGENORSK Første samling 8. 9. oktober 2015 Ingvild Alfheim Ingvild-kristin.alfheim@hioa.no Kari Bratland Kari.bratland@hioa.no Eivind Karlsson Eivind.karlsson@hioa.no

Detaljer

GRAMMATIKK. birgit.walter@stavanger.kommune.no

GRAMMATIKK. birgit.walter@stavanger.kommune.no Ingrid Værum Larsen GRAMMATIKK. ingrid.verum.larsen@stavanger.kommune.no birgit.walter@stavanger.kommune.no HVEM ER DERE? Kontaktlærere? Faglærere? I norsk? SNO? Barnetrinn/ungdomstrinn? Hvor mye grammatikk

Detaljer

Ordets rette plass. John Megaard. Ordstilling i norsk Øvelser i norsk som andrespråk. Agave Books

Ordets rette plass. John Megaard. Ordstilling i norsk Øvelser i norsk som andrespråk. Agave Books Ordets rette plass Ordstilling i norsk Øvelser i norsk som andrespråk John Megaard Agave Books Ordets rette plass Ordstilling i norsk Øvelser i norsk som andrespråk Forfatter: John Megaard 2007 Omslag:

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

fin, og de har den i mannens størrelse

fin, og de har den i mannens størrelse PRØVE 2 Del I: Lytteforståelse A: Lars Iversen Lytt til teksten og svar på spørsmålene. Du får høre teksten to ganger. 1 Hvilken by kommer Lars Iversen fra? 2 Hvor bor han? 3 Er Lars gift? 4 Hva heter

Detaljer

DE TI BESTE LEVEREGLENE

DE TI BESTE LEVEREGLENE DE TI BESTE LEVEREGLENE TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: De ti bud (2. Mosebok 20, 1 17 og 5. Mosebok 5, 1 21) Hellig historie Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Reol for hellige historier Elementer:

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN

Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN Det er en lett dag og solen står på skrå over sletten. Snart vil klokkene ringe, for det er søndag. Mellom et par rugåkrer har to unge funnet en sti som de aldri før har

Detaljer

Velkommen til kurset BARNEHAGENORSK. Aljåna Tkachenko elena.tkachenko@hioa.no Benedikte Homme F. Benedikte-homme.fevolden@hioa.no

Velkommen til kurset BARNEHAGENORSK. Aljåna Tkachenko elena.tkachenko@hioa.no Benedikte Homme F. Benedikte-homme.fevolden@hioa.no 7. OKTOBER 2014 Velkommen til kurset BARNEHAGENORSK Første samling 7. 8. oktober 2014 Aljåna Tkachenko elena.tkachenko@hioa.no Benedikte Homme F. Benedikte-homme.fevolden@hioa.no Program for dagen Presentasjonsrunde

Detaljer

Fagplan i engelsk 7. trinn

Fagplan i engelsk 7. trinn Fagplan i engelsk 7. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa Underveis I mål Chapter 1 Stairs 7 Eleven skal kunne: beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner

Detaljer

Årsplan for Zeppelin 4

Årsplan for Zeppelin 4 Årsplan for Kunnskapsmål for til Bokmål lære å variere stemmebruk og intonasjon i framføring av tekster framføre tekster for medelever lese barnelitteratur og fagtekster for barn med sammenheng og forståelse

Detaljer

7. trinn Målark Chapter 1 Bokmål

7. trinn Målark Chapter 1 Bokmål Målark Chapter 1 Bokmål Jeg kan lese en dialog sammen med andre. Jeg kan lese og lytte til nyheter og annonser. Jeg kan lese en enkel faktatekst med mange bilder. Jeg kan lese mer avanserte faktatekster

Detaljer

Lærerveiledning Zeppelin språkbok Arbeidsbok til språkbok. 2 Å skrive replikker, s. 9. 3 Mer om replikker, s. 11

Lærerveiledning Zeppelin språkbok Arbeidsbok til språkbok. 2 Å skrive replikker, s. 9. 3 Mer om replikker, s. 11 Årsplan Zeppelin 4 Kunnskapsmål Lærerveiledning lære å variere stemmebruk og intonasjon i framføring av tekster framføre tekster medelever lese barnelitteratur og fagtekster barn med sammenheng og ståelse

Detaljer

VURDERINGER AV EKSEMPELSVAR TIL NORSKPRØVE, DELPRØVE I SKRIFTLIG FRAMSTILLING NIVÅ A1 A2

VURDERINGER AV EKSEMPELSVAR TIL NORSKPRØVE, DELPRØVE I SKRIFTLIG FRAMSTILLING NIVÅ A1 A2 1 NIVÅ A1 A2 Eksempeltekst 1 Oppgave 1, Skrive melding: Kandidaten svarer på oppgaven og skriver ved hjelp av enkle setninger og fraser en kort og enkel e-post om hva han/hun skal gjøre i helgen. Oppgave

Detaljer

Det nye Lundmaterialet. Fortellingen om Mia

Det nye Lundmaterialet. Fortellingen om Mia NOTATHEFTE D nye Lundmaterial Vurdering av minoritsspråklige barns norskferdigher Fortelling om Mia Norsk notathefte utarbeid av Inger Lise Skauge Barns navn Fødselsdato Skole/barnehage Ev. trinn Morsmål

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Vi har også lagt inn noen forslag til prøver. Disse er å finne som kopioriginaler i lærerens bok.

Vi har også lagt inn noen forslag til prøver. Disse er å finne som kopioriginaler i lærerens bok. Noch Einmal Til læreverket Noch Einmal har vi laget forslag til årsprøver. Det er viktig å merke seg at dette er forslag. Hver skole må tilpasse tyskfagets årsplan til andre fagplaner og aktivitetsplaner

Detaljer

ISBN 82-7052-063-2 BOK

ISBN 82-7052-063-2 BOK BARNAS TEGN-ORDBOK, bind 1 Ideen til å lage Barnas Tegnordbok fikk jeg for seks-sju år siden. Som nyutdannet audiopedagog/reiselærer i Bodø, skulle jeg begynne å lære nærmiljøet rundt døve småbarn tegnspråk.

Detaljer

Leksjon 5. Annie skriver kort til Tor

Leksjon 5. Annie skriver kort til Tor Leksjon 5 Annie skriver kort til Tor Kjære Tor! Tusen takk for sist! Hvordan går det? Nå er vi i Bergen men det regner. Jeg skal være her i 14 dager og jeg bor på Fantoft Sommerhotell. Det ligger fire

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Forord 9. Om å bruke Nå begynner vi! 11

Innholdsfortegnelse. Forord 9. Om å bruke Nå begynner vi! 11 Forord Innholdsfortegnelse Forord 9 Om å bruke Nå begynner vi! 11 Om hele lærebokserien 11 Nettressursene: www.norskfordeg.no 11 Læreplanen som grunnlag for Nå begynner vi! 12 Trollmor 12 Grunnboka: «Alfabetet

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 1

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 1 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 8 I butikken Dette kapittelet handler om å kjøpe mat i butikken. En del vanlig matvarer introduseres. Det å handle mat

Detaljer

Å si hvor man bor, og spørre andre hvor de bor Å stave navn Å si at man ikke forstår, og be om at folk gjentar Å fortelle om nær familie Alfabetet

Å si hvor man bor, og spørre andre hvor de bor Å stave navn Å si at man ikke forstår, og be om at folk gjentar Å fortelle om nær familie Alfabetet Innhold Nivå A1 Side Leksjon Domene og tema Funksjoner og 14 16 18 1 Hva heter du? 1A Hvor er de fra? 1B Jeg heter Tor Egen person Land og verdensdeler Å fortelle hva man heter, og hvor man kommer fra

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I NORSK - 4. TRINN 2015-16 Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I NORSK - 4. TRINN 2015-16 Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/ MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I NORSK - 4. TRINN 2015-16 Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/ 34 Sommerfortelling skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende

Detaljer

Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen. Illustrert av Per Dybvig

Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen. Illustrert av Per Dybvig Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen Illustrert av Per Dybvig 2009, 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-25574-8

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Uke: 11 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Sanser

Uke: 11 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Sanser Uke: 11 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Sanser Lærebøker: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Klar, ferdig, norsk!» og «Norsk start 8-10» Grammatikk: Substantiver, verb Nettsider: Bildeordbok med lyd og bilde Lexin

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt Siobhán Parkinson Noe usynlig Oversatt av Gry Wastvedt En Tusenfryd følger Solen blidt Og når hans gyldne gang er slutt Sitter han sky ved hans føtter Han våkner og finner blomsten der Hvorfor Røver er

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 12 i Her bor vi 1

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 12 i Her bor vi 1 Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 12 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 12 Når går bussen? Dette kapittelet handler i stor grad om ulike transportmidler. Åpningsbildet på side 174 gir rik anledning

Detaljer

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger Side 1 av 10 Tekst og filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 20. november 2003 Forteller oss noe nytt om ord eller setninger er navnet på en rekke småord i språket som forteller oss noe om

Detaljer

Få maksimalt utbytte av WordFinder fra Mac App Store! Hurtigveiledning med nyttige råd og tips.

Få maksimalt utbytte av WordFinder fra Mac App Store! Hurtigveiledning med nyttige råd og tips. Få maksimalt utbytte av WordFinder fra Mac App Store! Hurtigveiledning med nyttige råd og tips. 1 Tekniske forutsetninger For WordFinder fra Mac App Store kreves følgende: Prosessor: Intel Mac OS X 10.6.6

Detaljer

Halvårsplan VK-klassen vår 2014

Halvårsplan VK-klassen vår 2014 Halvårsplan VK-klassen vår 2014 Fag: Norsk Lærebok: Norsk Start Lærer: Carina Borch NB! Det tas forbehold om endringer underveis utfra elevenes ståsted og forutsetninger. Dette skjemaet er ment som en

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 8. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Kjennetegn på måloppnåelse:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 8. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Kjennetegn på måloppnåelse: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 8. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket undersøke likheter og ulikheter

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Kjennetegn til måloppnåelse:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Kjennetegn til måloppnåelse: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN Utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket Presentere ulike emner muntlig SKOLEÅR 2015-2016

Detaljer

Liv Astrid Greftegreff

Liv Astrid Greftegreff 1 Liv Astrid Greftegreff i 1 i * * NKSforlaget «.:; NKSd ; orlaget 198S,S. opplag. I99S Det nia ikke kopieres IVa denne bok i strid med åndsverkloven eller i strid med av taler om kopiering inngått merl

Detaljer

Fasit for diktater trinn 1. 1. Hvor er de fra?

Fasit for diktater trinn 1. 1. Hvor er de fra? Fasit for diktater trinn 1. 1. Hvor er de fra? Kommer du fra Norge eller fra Italia? Jeg heter Carlo, og jeg er fra Italia. Jeg bor i Norge. Bor du i Oslo? Nei, jeg bor i Trondheim, i Nygata. Hvem er det?

Detaljer

UKEPLAN I NORSK 2016/17 Uke: 35

UKEPLAN I NORSK 2016/17 Uke: 35 UKEPLAN I NORSK 2016/17 Uke: 35 Gruppe: G Navn: Ukens tema: Familie og skole Lærebøker: Norsk start 5-7, Klar ferdig norsk Grammatikk: Adjektiver, verb Mål: Jeg kan bøye adjektiv «liten» på riktig måte.

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer