UNIVERSITETET I TROMSØ UIT

Transkript

1 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET ORIENTERNG FRA REVSJON AV BUDSJETTFORDELINGSMODELL FOR DET HELSEVTENSKAPELIGE FAKULTET- MIDTVEISRAPPORT Til: Fakuftetsstyret ved Det helsevftenskapelige fakultet Fra: Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref.: 2012/4408 A5S032/ Innledning Fakultetsstyret vedtok, i sak FS 09-09, fly budsjettfordelingsmodell for Det helsevitenskapelige fakultet med virkning fra og med budsjettâret Begrunnelsen var resultatet av fusjonen mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø og for ivareta de organisatoriske endrngene som Universitetsstyret vedtok 11. og 12. desember 2008 (565-08). Det helsevitenskapelige fakultetet var operativt fra Denne midtveisrapporten rapporterer til fakuitetsstyret om arbeidet sà iangt og synliggjør prinsipper som arbeidsgruppen ønsker a sende pa høring til enhetene ved fakultetet. Forsiagene til endring er I dokumentet uthevet I kursiv. Modellen har vist seg a tilfredsstille noen av de utfordringene den skulle Iøse som a støtte opp om strategi, aktiviteter, prioriteringer my. Det er likevel slik at bade endringer, utvikling, nye behov og utdanninger utfordrer modellen pa enkelte plan. Infrastruktur til forskning og utdanning synes for eksempel ikke ivaretatt I tilstrekkelig grad i dagens modeli. Videre har satsninger i henhold til strategiplan butt gjennomført og gätt over til løpende drift, noe som har økt driftsniváet. Fakultetets driftsnivà synes na a overstige fakultetets beviigning, noe f.eks. budsjettâret 2013 viser. Fakultetsstyret vedtok i sak F a nedsette en arbeidsgruppe for a revidere fakultetets budsjettfordelingsmodeli, samt pris- og garantisaken (vedtatt FS 08-09). Arbeidsgruppen har utarbeidet en midtveisrapport der fremdriften I revisjonsarbeidet er presentert. Arbeidet er gjort med bakgrunn i de mâl og føringer som ble gitt gruppen. Mandat og arbeidsgruppenes sammensetning framgâr av vedlegg. 2. Revidert budsjettfordelingsmodell Arbeidsgruppens mandat innebrer revidere budsjettfordelingsmodellen for Det helsevitenskapelige fakultet som vedtatt av Fakuitetsstyret I sak FS I denne midtveisrapporten presenteres ikke modellen i sin heihet, men belyser punkter av modellen gruppen mener er mest utfordrende. Det endelige forslaget til revidert budsjettfordelingsmodell vii presentere modellen I sin heihet. Dagens modell bestãr av fire komponenter; forskning, undervisning, formidling og basis. Før fordeling ned pa budsjettenheter trekkes sentrale øremerkinger samt strategiske prioriteringer Ut. Strategiske prioriteringer har bestatt av øremerkede midler til dekan, programstyre medisin samt prodekan forskning. Midlene er tenkt brukt mairettet til omstillingsprosesser, endring I bemanning, utvikling og styrking pa en silk mate at nødvendige prosesser som ma tli for a følge utvikiingen I samfunnet samt møte fakultetets interne utfordringer og ha tiistrekkelig med midier til a bli gjennomført pa en tiifredsstiilende og god mate. NO-9037 Tromsø. postmottak@uit.no. Sentralbord: Faks: fnint AkI4 TIf. 77 A A fli. 77 A 7 fin..,kii1

2 UNIVERSITETET I TROMSØ U1T 2.1 Strategisk avtak Gruppen bie bedt foreta en vurdering av am inntektene pa post 50 (statsøkonomien) skai ha et strategisk avtak for a ivareta fremtidige investeringer og reinvesteringer. Herunder investeringer og reinvesteringer av en størreise som det ikke forventes at de enkeite enheter kan svare for i gitte budsjettãr. Dette vii muiiggjøre bade et iangsiktig investeringsbehov 09 ivareta iøpende drift. Gruppen vii fremme et forsiag om a ta et prosentvis strategisk avtak pa fakuitetets totaibevilgning. Det er foretatt simuieringer pa et avtak pa 3,5 %, men videre simuieringer vii avdekke am dette er et brekraftig nivà. I dagens modeil foretas det et strategisk avtak pa 10 miii kr. Av disse disponeres 5 miii av dekan, 2,5 miii av prodekan forskning og 2,5 miii av programstyret medisin i trád med føringene gitt I budsjettfordei i ngsmodei len. I budsjettiidelingen til Det heisevitenskapeiige fakuitet øremerkes en pott til utstyr. For 2013 er denne øremerkingen pa 5,52 miii kr. De siste arene har instituttene budsjettert sine investeringsbehov 09 fatt disse finansiert gjennom basistlidelingen. Den øremerkede potten er derfor ikke refordelt meilom enhetene, men inngar I dag som en dei av finansieringen av budsjettenheten Fakultetsadministrasjonen. Gruppen foresiar at denne øremerkingen vii Innga i det strategiske avtaket pa fakuitetet. Dette innebrer at budsjettenheten Fakuitetsadministrasjonen ma tilføres midier gjennom basistiideiingen for a kompensere for dette bortfaiiet av finansiering. Et 5? ikt avtak vii bidra til mâisetningen for revisjonsarbeidet 09 styrke fakultetsstyrets og dekanens muiighet for strategisk styring, sikre fremtidig finansiering og maloppnaeise av fly aktivitet samt resuitatoppnâeise innenfor fakultetets 09 universitetets kjernevirksomhet m.v.. Herunder er avsetningen ogsá ment a finansiere framtidige (re-)investeringer i utdanningsinfrastruktur 09 forskningsinfrastruktur. Dette vii ogsâ bedre muligheten for strategisk a hândtere evt. avsetninger med minst mulig konsekvens for kjerneomrádene; forskning og utdanning. Arbeidsgruppen foresiâr at det gjøres etprosentvis strategisk avtak av fakultetets totaibevilgning over statsokonomien for a kunne finansiere ovenstâende behov. Størrelsen pa avtaket utredes n&rmere. Dette avtaket skal ogsâ innbefatte dagens strategiske avtak pa 10 millioner kroner. 2.2 Basiskomponenten Basiskomponenten grunnieggende funksjon era sikre en grunnfinansiering av abe budsjettenhetene 09 gjennom dette ivareta at overordnede mal, paiagt aktivitet og prioriteringer nas, herunder stimulere tii økt resu itatoppnaeise innenfor fakuitetets og universitetets kjernevirksomhet. Arbeidsgruppen har diskutert muligheten for dekomponering av basis. De siste ars budsjettfordeiinger kan tyde pa en grunnieggende ujevnhet I basisfordelingen, som fører tii uiik grad av handiingsrom pa budsjettenhetene, samt behov for omfordelinger. Dagens fordeling av basis baserer seg pa beregninger gjennomført i 2003 og det er usikkerhet rundt hviiken grad av oppdateringer fordelingen har gjennomgatt. En komplett gjennomgang av basis vii vre svrt tidkrevende 09 iar seg ikke gjennomføre pa en tiifredsstiiiende mate innenfor ressursrammen. Gruppen vii med bakgrunn i dette anbefale at det nedsettes en arbeidsgruppe som jobber spesifikt med gjennomgang av basis og at gruppens arbeid igangsettes etter fakuitetets ferdigstiiiing av AR2. Det er satt ned en underarbeidsgruppe sam skai revidere pris- 09 garantisaken. Denne gruppen har ikke igangsatt sitt revisjonsarbeid og handteringen av denne saken biir derfor ikke kommentert videre I denne midtveisrapporten. I det videre arbeidet har gruppen tatt utgangspunkt I budsjettfordelingen for 2013, siik den iegges frem for fakuitetsstyret I sak FS Det er imidiertid nødvendig a se pa institutt for kiinisk odontoiogi sitt behov for finansiering gjennom basiskomponenten. Under oppbygging av odontologistudiet har instituttet butt fuilt Ut finansiert gjennom basis. Fra budsjettaret 2014 vii instituttet motta finansiering gjennom studiepoengproduksjon 09 finansieringen gjennom basis vii reduseres. Disse beregningene vii bli viktige for det videre arbeidet med fastsetting av basiskomponenten, da dette vii pãvirke aiie budsjettenhetene.

3 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT Dagens modeli fordeler basiskomponenten gjennom ressursenheter med en verdi pa kr scm prisjusteres ariig. Formáiet med ressursenhetene var a gjøre modeilen i stand til a brukes som et aktivt styringsverktøy for virksomhetens iedelse og gjøre det muiig a omdisponere ressurser til prioritert aktivitet og nye strategiske omrâder pa en enkei og oversiktiig mate. Dekanatet kan pa fuiimakt endre ressursenhetene et budsjettar. Dette gjøres dersom det er annen aktivitet I virksomheten scm ønskes styrket eiier redusert. Videre kan ogsa fakuitetsstyret endre ressursenhetene pa bakgrunn av strategiske satsninger dette kan gjøres ved a øke antall ressursenheter 09 da redusere verdien av hver enhet, eiier flytte ressursenheter fra en budsjettenhet til en annen. Dagens bruk av ressursenheter har vist seg ikke fungere optimait. Gruppen vii foreslâ at basis fordeles etter en prosentvis fordeiingsnøkkei og at eventuelie omdisponeringer meiiom budsjettenhetene vii medføre overføringer av summer I nøyaktig kronebeiøp. Dette vii medføre at den prosentvise fordeiingsnøkkeien vii endres nár det foretas strategiske besiutninger om a omdisponere midier. Den prosentvise fordelingen vii heiler ikke pâvirkes av en eventueii opp- eiier nedjustering av fakuitetets totaie basistildeling. Eventuelie endringer i fordeiingen av basiskomponenten skal synhiggjøres I modelien. Gruppen foreslâr med dette et alternativ til bruk av ressursenheter som ikke er i samsvar med en av føringene som er Iagt for revisjonsarbeidet og vi! be om tilbakemelding pa dette I høringsrunden. Budsjettfordeiingen for 2013 har syniiggjort et iangt større finansieringsbehov pa fakuitetet enn beviigningen man mottar. Dette skyides til en viss grad at vedtatte satsninger har butt igangsatt uten at de iangsiktige økonomiske virkningene har vrt tiistrekkeiig utredet. Nàr siike aktiviteter gâr over I vaniig drift er, har fakuitetet utfordringer med a finansiere aktivitetsniváet uten at andre aktiviteter avsiuttes. Med bakgrunn I dette vi! gruppen foreslâ at all fly aktivitet skaipresenteres med en Iangsiktig finansieringsplan. 2.3 Utdanningskomponent Dagens budsjettfordeiingsmodeii syniiggjør beiønningsmidlene knyttet tii studiepoengproduksjon 09 viderefører disse I stor grad Ui produserende miijøer, noe scm søkes videreført i den reviderte budsjettfordeiingsmodeilen. Dagens avtak videreføres for a forhindre en statisk finansiering av Fakuitetsadministrasjonen over basis. For budsjettaret 2013 har utdanningskomponenten en betydeiig svikt knyttet tii medisinerutdanningen, noe scm far store konsekvenser for flere institutter. i budsjettfordeiingen for 2013 vii fakuitetsadministrasjonen iegge frem et forsiag hvor de hardest rammede instituttene biir tiiført midier for og deivis kompensere for bortfaliet av finansiering og silk forhindre aivorlige konsekvenser pa de rammede instituttene. Samtidig som det er viktig a oppretthoide incentiver knyttet tli utdanningen for a premiere kvaiitet I utdanningene og sikre gjennomstrømning av studenter pa aiie nivaer, er det enda viktigere a oppretthoide en brekraftig økonomi for a kunne tiiby studier av høy kvaiitet. Dagens modeii fungere silk at det er studiepoengproduksjonen I 2011 scm danner grunniaget for utdanningskomponenten I budsjettet for Som et alternativ til dagens model!, vil arbeidsgruppen be om tilbakemelding p6 en ordning der studiepoengproduksjonen beregnes som et snitt over to dr for a fâ en mer forutsigbar finansiering. Det ønskes en budsjettfordeiingsmodeii hvor aiie budsjettenheter skai kunne omstilie seg i forhold til utteiiingen I modeiien, uten behov for kompensasjon ved redusert finansiering. Utteiiingen pa utveksiingsstudenter vii ikke beregnes scm et snitt, men hoides ilkt scm i dagens modeii. 2.4 Forskningskomponent pa samme mate scm for utdanningskomponenten syniiggjør dagens budsjettfordeiingsmodeii beiønningsmidiene knyttet til produksjcn og viderefører disse I stor grad tli prcduserende miijøer, nce som søkes videreført i den reviderte budsjettfordeiingsmodeifen. Mcdeiien premierer kvaiitet pa forskning og ieggertii rette for at utvaigte forskningsmiijøer kan prioriteres, samt at den sikrer økt

4 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT fokus pa forsknings- og utvikungsarbedet innenfor praksis- og profesjonsfeitet. Dagens avtak videreføres for a forhindre en statisk finansiering av Fakultetsadministrasjonen over basis. Gruppen har diskutert om man sk& benytte seg av snitt som I dagens modeh eller gâ over tii uttelling beregnet Ut fra ett ârs produksjon. Da forskningsgruppene er avhengige av en viss forutsigbarhet vii gruppen foreslà at dagens modeil videreføres pa dette punktet. Dagens finansiering av rekrutteringsstiiiinger er ikke I trad med de faktiske kostnadene knyttet til stipendiater. Med bakgrunn I dette har gruppen diskutert om man skal eliminere avtaket pa finansieringen av rekrutteringsstillinger. I dagens budsjettfordelingsmodeii tar fakultetsadministrasjonen et avtak pa 5 % pa rekrutteringsstillinger. Avtaket er begrunnet med adm inistrasjonskostnader knyttet til rekrutteringsstiilingene. Dette avtaket kan elimineres for a kunne videreføre 100 % av tildelingen til instituttene og pa denne mâten bedre nrme seg finansieringsbehovet. For a sikre nødvendig finansiering til fakultetsadministrasjonen kan man foreta et storre avtakpâ avlagte doktorgrader. Arbeidsg ru ppen vii be høri ngsi nsta nsene om tiibakemeiding pa hvilket alternativ de foretrekker. 2.5 Formidlingskomponent I dagens budsjettfordelingsmodell er ikke fordeiingen av formidiingskomponenten spesifisert, men gruppen foresiâr a benytte de samme kriterier til fordeling tii instituttnivã som fra sentraiadministrasjon tii fakuitetsnivá. For budsjettâret 2013 er formidiingskomponenten budsjettert pa seksjon for formidiingstjenester. Inntii 50 % av formidiingskomponenten 2013 vii bli fordeit tii fagmiijøene jf. system for a beiønne aiimennrettet formidling ved Helsefak. Formidiing som registreres I Cristin vii gi utteiling i paføigende ar for den enheten den ansatte tiihører. Formâlet er a syniiggjøre fakuitetets omfattende formidiingsaktivitet 09 samfunnsieveranse og a stimuiere tii økt allmennrettet formidling. Arbeidsgruppen foreslâr a videreføre dette prinsippet og eventuelt oke prosentandel som fordeles til fagmiljoene etter hvert som fakultetets ansatte utvikler et mer aktivt forhold til registrering i Olstin. Dette er I samsvar med máisetningen om a syniiggjøre belønningsmfdier og i størst muiig grad videreføre dem til produserende miijøer. 2.6 Finansiering av budsjettenheten Faglig Felles Budsjettenheten Faglig Feiies finansieres per dato av øremerkede tiideiinger og basistiideiing. Enhetens basistiideling er imidiertid aitfor iav tii og fuilt Ut finansiere enheten. For 2013 vii budsjettenheten foresias finansiert gjennom omfordeiing av midler (ES 39-12). Det er ønskelig at den reviderte modeilen vii ta høyde for en mer stabli finansiering av denne enheten. Under budsjettenheten Fagiig Felies ligger ogsa en rekke avdeiinger som finansieres gjennom pris- og garantisaken. Dette arbeidet vii det fokuseres pa i den videre arbeidet med revisjonen, etter at finansieringsbehovet for Faglig EeiIes for 2013 er endeiig fastsatt og det skisseres et forsiag til handtering av pris- 09 garantisaken. 2.7 Finansiering av budsjettenheten Felles medisin Navrende budsjettfordeiingsmodeii foreslo at budsjettmidier og forpiikteiser knyttet til utpiasseringen, studiekonsuienter for medisin og utvikiingsmidier for utdanningen deiegeres tii prodekan for medisinerutdanningen I samrd med programstyret. Budsjettenheten Feiies medisin finansieres gjennom et avtak fra medisinerutdanningen, fordeit prosentvis meiiom de tre medisinske instituttene, institutt for medisinsk bioiogi, institutt for samfunnsmedisin og Institutt for kiinisk medisin. Det er ikke kommet innspili pa behov for endringer av denne fordeiingen.

5 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT 3. Forslag til vedtak Fakultetsstyret tar midtveisrapporten til orientering og ber cm at endringsforslagene til fakultetets budsjettfordelingsmodell sendes pa høring til instituttene og berørte miljø. Tromsø, Arnfinn Sundsfjord dekan Tom Mikalsen faku Itetsdirektør c

6

7 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT DET HELSEVITENSKAPEIJGE FAKULTET Mandat for arbeidet med ny budsjettfordelingsmodell Mandat som vedtatt I sak FS Md! som revidert budsjettfordelingsmodell bor ivareta 1. Ma ivareta at overordnede mál, pãlagt aktivitet og prioriteringer ns, herunder stimulere til økt resultatoppnáelse innenfor fakultetets og universitetets kjernevirksomhet. 2. Styrke fakultetsstyrets og dekanens mulighet for strategisk styring. 3. Premiere kvalitet pa forskning og legge th rette for at utvalgte forskningsmiljøer kan prioriteres. 4. Sikre økt fokus pa forsknings- og utviklingsarbeidet innenfor praksis- og profesjonsfeitet. 5. Premiere kvalitet I utdanningene og sikre gjennomstrømning av studenter pa alle niváer. 6. Synhiggjøre belønningsmidler og I størst muhg grad videreføre dem til produserende miijøer. 7. Stimulere til økt samhandling med samfunns- og nringsiiv I Iandsdelen. 8. Sikre fremtidig finansiering og maloppnaelse av fly aktivitet (ârsplantiltak my.). Md! som revidert pris- garantisak bor ivareta 3. Utvikle 09 ivareta en riktig og oppdatert infrastruktur for Helsefak 4. SynIiggjøre kostnader og inntekter pa en forutsigbar og transparent mate som muiiggjør riktig budsjettering for (eksterne) prosjekt 5. Ivareta BOA-regelverket Foringer som revidert budsjettfordelingsmodell bes utredet etter 1. Modellen ma basere seg pa objektive og mibare kriterier. 2. Den resultatbaserte tiideingen ma synliggjøres silk at den stimulerer ti bedre resultater og virker motiverende. Den ma ivareta fakultetets overordnede mal, pàiagte aktiviteter 09 muliggjøre prioriteringer. 3. Modellen bør stimulere til 09 mutiggjøre omstiiling, silk at fakultetet til enhver tid har en forsknings- 09 fagprofil som er oppdatert I forhold til samfunnet 09 de palagte oppgaver. 4. Enkel og transparent modell med forutsigbarhet. i dette ligger at den sentrale modellen videreføres ned til fagmiljøene med minst mulig endring I modellens enkelte komponenter. N Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks: A.kII,1 TIf. 77 A A (1-77 A ) (I ki,-l

8 midier UNIVERSITETET I TROMSØ UiTO 5. incentiver videreføres utgangspunktet med 1:1 effekt. For stor eller liten effekt av incentivmidier kan gi mâiforskyvning. 6. Forhoidet meilom beviignings- og eksternøkonomien ma ses i en heihetlig sammenheng. Budsjettfordeiingsmodelien fordeler kun statsbevilgningen over post 50, 09 det ma det sikres at denne forvaltes etter gjeldende retningslinjer. Dette forutsetter ryddighet i den økonomiske samhandlingen med Heise Nord, eksterne prosjektmidler generelt og syniiggjøring av eventuell subsidiering. En konsekvens av dette vii vre at eksternøkonomien ogsá ma bidra I finansieringen av fakultetets feliestjenester 09 I nfrastru ktu r. 7. Feiiestjenester og infrastruktur kan ikke forventes finansiert ved Ilk belastning for alle miljø. 8. Modeilen ma støtte opp om fagpolitisk styring og gi rom for strategiske vaig, samt muligheten for strategisk a bygge ned avsetninger med minst mulig konsekvens for kjerneomrádene; forskning 09 utdanning. Den bør ogsa kunne ivareta positive avsetninger med strategiskfordelingseffekt. Modellen ma dokumentere 09 synliggjøre poiitiske beslutninger silk at de ikke blir statisk 09 skjult. 9. Modeilen ma søke a gi akseptable driftsrammer for alle enheter, iøse kjente probiemer I dagens modeller og ivareta nye fag og utdanninger. 10. Fakultetsadministrasjonen bør ikke ha en statiskfinansiering over basis, men ha en mindre andel av fiere inntektskomponenter silk at inntektene pavirkes av produksjonen og silk at kostnadskomponentene gjenspeiies I inntektskomponentene. 11. Forskningskomponenten (strategiske forskningsmidler til stipendiatstillinger, vitenskapeiig utstyr 09 øvrige forskningsmidler) føres I stor grad tilbake tli det institutt de er produsert ved. Midiene vii da kunne ha en belønningseffekt ved at de øker ved stor produksjon 09 bidrar til malsettingen om økte ressurser og prioritering av gode miljøer. 12. For undervisningskomponenten ønskes mest mulig av inntekter og aktivitet iagt til instituttene. Dette gir incentiv tli a drive mest mulig kostnadseffektivt 09 rasjoneit. Videre flyttes ansvaret til produksjonsnlvaet. Samtidig ma modeilen ivareta behovet for samordning av undervisning pa tvers av instituttene. Ogsa medisinerutdanningen prøves løst etter en silk modeli, med vekting av undervisningsformer som støtter opp om samordning 09 pedagogiske malsettlnger. Eventuelle endringer I kostnader/ressurser som kommer pa bakgrunn av revisjonen (av medisin) søkes ogsa ivaretatt gjennom modellen. 13. Basistildelingen fordeles etter en synlig 09 kjent nøkkei som viser de politiske vaig som tas (f. eks. etter en tenkt førstestiilingsandel). 14. Det gjøres en vurdering av om inntektene pa post 50 (statsøkonomien, her pkt ) skal ha et strategisk avtak for a ivareta fremtidige investeringer 09 reinvesteringer. Herunder investeringer 09 reinvesteringer av en størrelse som det ikke forventes at de enkeite enheter kan svare for I gitte budsjettâr. Dette vii muiiggjøre bade et Iangsiktig investeringsbehov og ivareta Iøpende drift. 15. Basisenhetene (basisbyggesteinene) pa 500 settes tii et beløp som medfører et mer korrekt beløp for enheter som ligger tett under eller over tildeling av basisenhet. Prisjusteringen av basisenhetene fortsetter. 16. Protypemerkingenes (Protype 10, 12 og 13) betydning for budsjettfordelingen ma ivaretas. 17. En sterkere kopling meilom mâi og midler, bi.a. ved at arspiantlitak my. sikres finansiering etter at (hvis) de biir en del av driften. 18. I større grad vektiegge betydningen av den sentrale (og departementale) budsjettfordelingsmodeilen.

9 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT 19. Faglige vitenskapelige stillinger gis ved flytting mellom enheter basisbyggesteiner tilvarende halvparten av kostnadene (resten forventes hentet inn gjennom vitenskapelig produksjon og eksternfinansiering). Arbeidsgruppe og prosessbeskrivelse Dekanen og fakuftetsdirektøren satte ned følgende arbeidsgruppe: fakultetsdirektør Tom Mikalsen, leder av gruppen assisterende fakultetsdirektør Trond Nylund vitenskapelig ansatt; dekan Arnfinn Sundsfjord to kontorsjefer; Siv Rist Richardsen (1MB) og Arvid Inge Paulsen (1KM) instituttleder; Magne Arve Flaten tillitsvalgt; Sten Ove Lisø rãdgiver økonomi fakultet; Kine Nilsen (sekretr for gruppen) Arbeidsgruppen har i samrd med dekan oppnevnt en undergruppe som har fremmet et forslag om revisjon av pris- garantisaken. Denne gruppen rapporterer til revisjon av budsjettfordelingsmodellen. Gruppen bestär av: prodekan forskning Anne Husebekk leder av gruppen professor Ruth Paulssen, 1KM professor Ole-Morten Seternes, IFA instituttlederterje Larsen; 1MB ansatt fra forskningsseksjonen; seksjonsleder Stale LiljedaI økonomiradgiver fakultet; Stein-Bjørnar Holmbukt økonomirádgiver institutt; ørjan Olsen, 1MB (sekretr for gruppen)

10