UNIVERSITETET I TROMSØ U1T

Transkript

1 UNIVERSITETET I TROMSØ U1T DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET ES Helsefak Til: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapeiige fakultet Era: Det helsevitenskapelige fakuitet Arkivref.: 2012/4408 KN1028/1 10 Revidert budsjettfordelingsmodell ved Det helsevitenskapelige fakultet 1. Innledning Fakuitetsstyret vedtok, I sak FS 09-09, fly budsjettfordelingsmodeli for Det helsevitenskapeiige fakultet med virkning fra og med budsjettâret Begrunnelsen var resultatet av fusjonen mellom Universitetet I Tromsø og Høgskolen I Tromsø og for ivareta de organisatoriske endringene som Universitetsstyret vedtok 11. og 12. desember 2008 (565-08). Det helsevitenskapelige fakultetet var operativt fra Modelien har vist seg a tilfredsstilie noen av de utfordringene den skulle løse som a støtte opp om strategi, aktiviteter, prioriteringer my. Det er likevel silk at bade endringer, utvikiing, nye behov og utdanninger utfordrer modeiien pa enkelte plan. lnfrastruktur til forskning og utdanning synes for eksempel ikke ivaretatt I tilstrekkelig grad i dagens modeii. Videre har satsninger I henhold tii strategipian blitt gjennomført og gatt over tii løpende drift, noe som har økt driftsnivâet. Fakultetets driftsnivâ synes nâ overstige fakuftetets bevilgning, noe f.eks. budsjettãret 2013 viser. Eakultetsstyret vedtok I sak ES nedsette en arbeidsgruppe for revidere fakultetets budsjettfordeiingsmodell, samt pris- og garantisaken (vedtatt ES 08-09). Arbeidsgruppen utarbeidet et forsiag til revidert budsjettfordelingsmodeli med bakgrunn I de mai og føringer som ble gitt gruppen. Denne ble sendt pa høring tii alle fakuitetets institutter og seksjoner, piasstillitsvalgte med formelie rettigheter etter hovedavtaien I staten, samt Avdeling for økonomi ved universitetets sentraladministrasjon, jamfør ephorte ref 2012/ Horingsinnspill revidert budsjettfordelingsmodell Arbeidsgruppen har mottatt innspill fra 1MB, SM, 1KM, lea, IKO, IPS, HO, Seksjon for personal og økonomi og Fellesmedisin. øvrige enheter ved Det heisevitenskapeiige fakultet har ikke levert innspili. Det er heiler ikke mottatt innspiil fra tiliitsvalgte eller Avdeling for økonomi. I fortsettelsen presenteres et sammendrag av mottatte innspili. Høringsinnspillene i sin helhet finnes som vediegg til saken. 2.1 Innspill strategisk avtak N Tromsø. postmottak@uit.no. Sentralbord: Faks: akonomirádgiver Kine Nilsen. TIf: Faks: kine.nllsen@uit.no

2 UNIVERSITETET I TROMS0 U1T Arbeidsgruppens fors lag: Arbeidsgruppen foreslor at det gjøres et prosentvis strategisk avtak pa 3,5 % av fakultetets totalbevilgning over statsøkonomien for O kunne finansiere ovenstoende behov. Dette avtaket skal ogso innbefatte dagens strategiske avtak pa 10 mu/loner kroner. Videre foreslor arbeidsgruppen at Fakultetsstyret kan justere størrelsen po avtaket. Forsiaget støttes av ISM, IKO, 1MB, 1KM, Fellesmedisin, IFA og IPS, men enheten legger til grunn visse forutsetninger: - Man - Utstyr - Avklaringer - Betinger - Størrelsen - Apenhet - Mulighet - Tydeliggjøre m kiargjøre kriterier for type kostnader som kan dekkes gjennom et strategisk avtak til utdanning og forskning bør behandles separat og dekkes av enheter som benytter utstyret rundt størreisen pa avtaket at instituttene gis reell pavirkning mtp prionteringer av utstyr pa avtaket veies opp mot behov pa instituttene rundt hvordan midiene disponeres budsjett fremlegges for at midler lyses Ut hvilke investeringer og reinvesteringer man planiegger de neste ârene 1MB ønsker at Fakuitetsstyret kun skal kunnejustere størrelsen pa avtaket hvert tredje âr for mer forutsigbarhet for instituttene. 1KM ønsker et fast avtak. Feliesmedisin ønsker større strategisk pott til programstyre medisin samt at det ogsâ settes av strategiske midler til prodekan utdanning. IHO synes avtaket I utgangspunktet er for høyt. Dersom man mottar en redusert tildeling ønsker instituttet at fakuitetsstyret vedtar en gjennomgang for redusere sin emne- og/elier studieportefølje. oppna 2.2 lnnspiii basiskomponent Arbeidsgruppens forsiag: Gruppen vii anbefale at det nedsettes en arbeidsgruppe som jobber spesifikt med gjennomgang av basis og at gruppens arbeid igangsettes etter fakultetets ferdigstuliing avar2 (aktivitetsregnskap 2). Gruppen vii foreslo at basis fordeles etter en prosentvis fordelingsnøkkel og at eventuelle omdisponeringer meliom budsjettenhetene vii medføre overføringer av summer i nøyaktig kronebeløp. Gruppen foresiâr med dette et a/ternativ til bruk av ressursenheter som ikke er I samsvar med en av føringene som er Iagt for revisjonsarbeidet og vii be om tilbakemelding po dette I høringsrunden. IKO, 1MB, 1KM, Feliesmedisin, IFA, IHO uttrykker ønske om en gjennomgang av basis. Flere enheter uttrykker at AR2 vii vre et viktig verktøy i denne sammenhengen og at finansieringen av budsjettenheten Faglig Feiles bør vurderes pa nytt. Det nevnes ogsâ at dersom det opprettes nye permanente tiltak ma det samtidig prioriteres hviike tiltak som ikke skal driftes videre sa lenge fakultetet ikke far tilført ekstra midler fra U1T sentralt. I forhold til fordeling av basis, støtter 1MB, 1KM, HO og PS en overgang til prosentvis fordeiingsnøkkel. ISM ønsker kiarhet i hvorfor dette anses som et bedre alternativ enn dagens ressursenheter. 2

3 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT 2.3 Innspill utdanningskomponent Arbeidsgruppens forsiag: Som et alternativ til dagens modell, vii arbeidsgruppen be om tilbakemelding p0 en ordning der studiepoengproduksjonen beregnes som et snitt over to Or for a fa en mer forutsigbar finansiering. Et alternativ med snitt over to Or vii føre ti! et awik mellom Universitetets og fakultetets beregning av utdanningskomponenten. Arbeidsgruppen foreslor at avviket merkes og settes avpo fakuitetet for 0 utjevne effekten av avviket fra Or til Or og ber om tilbakemelding p0 dette. Forsiagene støttes av 1MB, 1KM, Fellesmedisin, IHO og seksjon for personal- og økonomitjenester, men pâpeker enkelte utfordringer: - Viktig - Utfordring - Krever - Studier a ta hensyn til studier under oppbygging av avsatte midler settes av og ikke benyttes ti andre formal av fakuitetet elier UiT at man holder rede pa produksjonen tii det enkelte institutt siik at de far overført den studiepoengproduksjonen de seiv har opptjent under oppbygging bør fâ tildelt midier i trâd med dagens modell, uten snitt SM, IFA og IPS papeker forskyving i mâibiidet ved snittberegning og utfordringer ved studier under oppbygging. IPS foresiâr at ved en snittberegning bør eventuelt studier under oppfølging fâ uttelling etter dagens modell, uten beregning av snitt. IKO foretrekker muligheten for inntektssvikt. bygge opp en iiten reserve pa instituttet som man kan bruke av ved lea pápeker at sette av midler vii kunne forsterke inntrykket som er skapt de senere arene om at Heisefak Cog UiT) har store positive avsetninger. 2.4 Innspill forskningskomponent Arbeidsgruppens forsiag: Som I dagens model! avv!ker fakuitetet fra universitetets budsjettfordeiingsmodei!. For 0 kunne utjevne effekten av avviket fra Or til Or foresior arbeidsgruppen 0 merke og sette av midier fakuitetet mottar men som ikke fordeles gjennom fakuitetets budsjettfordelingsmodeil Det bes om ti!bakeme!ding p0 dette. Forsiaget støttes av MB, KM og seksjon for personal- og økonomitjenester. SM mener modeilen generelt ikke bør kompensere for endringer i RBO-midier til instituttene. IKO foretrekker muligheten for nar inntekten gikk ned. bygge opp en liten reserve pa instituttet som man kunne bruke av lea pâpeker samme utfordring med snitt som pa utdanningskomponenten, at sette av midier vii kunne forsterke inntrykket som er skapt de senere ârene om at Helsefak (og UiT) har store positive avsetninger. 3

4 UNIVERSITETET I TROMS0 U1T I Arbeidsgruppens forsiag: I dagens budsjettfordelingsmodell tar fakultetsadministrasjonen et avtakpo 5 % p0 rekrutteringsstillinger. Dette avtaket kan elimineres for 0 kunne videreføre 100 % av tildelingen til instituttene og p0 denne moten bedre nrme seg finansieringsbehovet. For a sikre nødvendig finansiering til fakultetsadministrasjonen kan man foreta et større avtakpo avlagte doktorgrader. Arbeidsgruppen vii be høringsinstansene om tilbakemelding p0 hvilket alternativ de foretrekker. SM, 1MB, IFA og IHO ønsker et større avtak pa avlagt doktorgrad og ingen avtak pa rekrutteringsstillinger. Dette begrunnes med at rekrutteringsstil lingene koster mer enn instituttene far I inntekt, samt at ogsa andre doktorgrader aviegges uten at fakultetet far sine kostnader dekket ved dagens system. 1KM ser det som uakseptabelt om det legges opp til større avtak etter avlagte doktorgrader og mener det ikke er I trád med fakultetets strategi at det instituttet som har flest doktorander, skal fâ reduksjon av incentivmidler. 2.5 Innspifl formidlingskomponent Arbeidsgruppens forsiag: InntiI 50 % av formidlingskomponenten 2013 vii bli fordelt til fagmiijøenejf system for 0 beiønne ailmennrettet formidling ved Helsefak Formidling som registreres I Qistin vii gi uttelling I pofølgende Or for den enheten den ansatte tilhører. Arbeidsgruppen foreslor 0 videreføre dette prinsippet og eventuelt øke prosentandel som fordeles til fagmiljøene etter hvert som fakultetets ansatte utvikler et mer aktivt forhold til registrering I Cristin. SM mener disse midlene bør hândteres som andre RBO-midler, dvs. avtak til definerte formal (ikke omfordeling) og resten fordelt til instituttene etter registrerte aktiviteter. IKO, IFA og HO støtter en videreføring av dagens prinsipper. 2.6 Andre innspill Faglig Felles I en eventuell gjennomgang av basis er det uttrykt et ønske fra arbeidsgruppen om a gjennomgâ finansieringen av budsjettenheten Faglig Felles. Høringsinnspillene viser ogsâ at flere institutter ser behovet for dette. Det tas til orde for en ny gjennomgang av de enkelte instituttenes fremtidige behov for de respektive tjenestene. Fellestjenestene ma vurderes opp mot budsjett tilgjengelig til fakultetets primroppgaver som er forskning, undervisning og formidling som I hovedsak utføres pa instituttene. HO mener faglig felles ma finansieres av de enheter som er brukere av faglig felles tjenester. IKO mener en delegering av oppgaver til niva 3, enklere saksbehandling og forbedringsprosesser lokalt og sentralt kan gi avlastning pa arbeidsoppgaver og mindre finansielt behov.

5 UNIVERSITETET ITROMS0 U1T Overføring av protype 10 midler mellom âr IKO og MB ønsker at man ser pa muligheten for IKO mener dette kan vre et ledd i øke inntektene og redusere kostnadene. overføre protype 10 midler mellom âr. prosessen med a fà til en god økonomi, hvor man har fokus pa a 1MB begrunner sitt innspill med at dagens nuiltoleranse for overføringer gir liten forutsigbarhet til instituttene. De mener det i realiteten er umulig for en enhet a styre null. Dette underbygges ved at det ikke et krav til andre enheter eller organisasjoner Staten gjøre dette og ingen andre fakulteter ved UiT har denne praksisen. En konsekvens man ser i dag er at institutter styrer mot et overforbruk fordi man ikke kan budsjettere over rammen. Man risikerer ogsa et unødvendig bruk av midler mot slutten av âret. 1MB foreslar at inntil, men ikke over, 5 % av enhetenes totale tildeling pa protype 10 kan overføres mellom âr. All avsetning over 5 % pa protype 10 kan omdisponeres av fakultetsstyret Andre innspill 1MB og lea ønsker a avvente implementering av revidert budsjettfordelingsmodell pa grunn av store usikkerhetsmomenter. Momenter som nevnes av disse enhetene og andre er fusjonen med H1F, en ønsket basisgjennomgang, at simuleringene gir darlig beslutningsgrunnlag, samt at pris- og garantisaken kke er ferdigstilt. SM ønsker en nrmere beskrivelse av hva som har fungert darlig I navrende modell og hva som ønskes løst pa en bedre mate I en ny budsjettfordelingsmodell. Seksjon for personal- og økonomitjenester advarer mot a finansiere Faglig Felles og Fakadm med midler som er satt av strategisk. Dersom aktivitetsnivaet ved Faglig felles og Fakadm skal opprettholdes bør det omfordeles midler fra instituttene I budsjettfordelingen for Vurdering av høringsinnspill - forutsetninger for implementering av revidert budsjettfordelingsmodell Fakultetsiedelsen har vurdert høringsinnspillene og registrerer at flere mener at implementering av revidert budsjettfordelingsmodell bør utsettes pa grunn av usikkerhet knyttet til bl.a. gjennomgang av basis, pris- og garantisak og fusjon mellom UIT og HIFM. Denne usikkerheten kunne vrt handtert gjennom en overgangsordning der en gradvis over tre âr tilpasset seg den reviderte modellen. Imidlertid vil universitetsstyret I juni behandle sak som omhandler flere diverse bygningsmessige satsninger som kan f merkbar virkning for fakultetets økonomi. Et alternativ er at satsningene finansieres gjennom uttrekk I basisbevilgningen til fakultetene. Dette kan føre til nedgang I bevilgningen til Helsefak, og fakultetsledelsen vil derfor anbefale at implementering av modellen utsettes inntil det er avklart hvilke virkninger dette vil gi. Revidert budsjettfordelingsmodell vil i et slikt perspektiv ikke bli innført før tidligst budsjettaret 2015, og frem til den tid bør det ogsa foretas en begrenset gjennomgang av basisbevilgningen til instituttene pa fakultetet. Innen den tid er ogsa gjennomgangen av pris- og garantisaken gjennomført, og flere erfaringer knyttet til aktivitetsregnskapet (AR2) vil vre tilgjengelige. Eventuelle økonomiske virkninger av fusjonen med Høgskolen I Finnmark vil ogsa vre avklart til da. 5

6 UNIVERSITETET I TROMS0 UIT Fakuitetsiedeisen legger derfor ikke fram en samiet vurdering av hvilke av arbeidsgruppens forsiag som skal inngà en revidert budsjettfordelingsmodell nâ, men foreslâr at dette gjøres nâr usikkerheten knyttet til enkeite forhoid omtalt over er avkiart. Det er imidiertid viktig at vedtatte føringer knyttet til bi.a. framtidige forpiikteiser, infrastruktur, forskning og utdanning ivaretas. Dette kan gjøres ved a ta høyde for disse gjennom a manuelt korrigere nâvrende modeli. Slike justeringer vii tas inn i budsjettprosess og vii framkomme fakultetsstyresak om budsjett for For a unnga at nye tiltak gir utiisiktede iangtidsvirkninger pa fakultetets økonomi, foreslas det en presisering at aiie nye tiltak som iverksettes skal presenteres med en Iangsiktig finansieringsplan. 4. Forslag til vedtak 1. Fakultetsstyret ved Helsefak utsetter iverksetting av revidert budsjettmodeli frem til budsjettfordeling 2015 pa grunn av usikkerhet knyttet til flere faktorer som kan pãvirke økonomifordehngen. Dette gjelder gjennomgang av basis, pris- og garantisak, fusjon meilom UiTog HIFM og finansiering av byggeprosjekter ved UiT. 2. I pavente av avklaringer forventer fakultetsstyret at vedtatte føringer knyttet til bi.a. fremtidige forplikteiser, infrastruktur, forskning og utdanning ivaretas ved a korrigere nâvrende modeii. 3. Fakuitetsstyret ber om at det utarbeides mandat for gjennomgang av basisfinansiering og at dette iegges frem som FS-sak. Mandatet bør ogsa omfatte en vurdering av hvordan de avkiaring av de usikre momentene pãvirker forsiaget til revidert budsjettfordelingsmodell. 4. Fakultetsstyret ber om at alle nye tiltak som iverksettes skai presenteres med en iangsiktig finansieringsplan. T Arnfinn dekan /&- 1t Tom Mikalsen fakuitetsdi rektør VEDLEGG 1. Høringsinnspiii revidert budsjettfordeiingsmodeii 1MB 2. Høringsinnspiii revidert budsjettfordeiingsmoden 1SM 3. Høringsinnspiii revidert budsjettfordeiingsmodeli KM 4. Høringsinnspiii revidert budsjettfordeiingsmodeii IFA 5. Høringsinnspiii revidert budsjettfordeiingsmodeli IKO 6. Høringsinnspiii revidert budsjettfordeiingsmodeii IPS 7. Høringsinnspiii revidert budsjettfordeiingsmodell HO 8. Høringsinnspiii revidert budsjettfordeiingsmodell Seksjon for personal- og økonomi 9. Høringsinnspiii revidert budsjettfordeiingsmodeli Feilesmedisin 6

7 UNIVERSITETET I TROMSØ U1T DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET INSTITUTT FOR MEDISINSK BIOLOGI Det helsevitenskapelige fakuitet Deres ref.: Var ref.: 2012/4408 SRR000/1 10 Dato: Svar pa horingsrunde vedrorende fly budsjettfordelingsmodell Vi viser til høringsbrev ephorte ref 12/4408, hvor enhetene blir bedt om a komme med tilbakemeidinger vedrørende fly budsjettfordelingsmodeil. Inniedning: Det er etter värt syn store usikkerhetsmomenter forbundet med vedta en ny budsjettfordelingsmodeli pa det nâvrende tidspunkt. Den nrt forestâende fusjonen med Høyskoien I Finnmark vii f betydning, I tillegg til at basis er dârlig fundert ved at det I realiteten er en restfordeling og helier ikke har tatt høyde for AR2. Videre bør det nevnes at de simuleringer som er gjort gir et svrt därlig beslutningsgrunnlag, da det ikke er mulig a lese konsekvenser av endring I modell Ut av simuieringene. Pa bakgrunn av dette er det grunn tii a vurdere a utsette ny budsjettfordelingsmodeil. 1MB ønsker likevel a komme med følgende tilbakemeldinger pa den foresiatte revideringen av budsjettfordeiingsmodeiien. 2.1 Strategiske avtak 1MB ser behovet for øke andeien strategiske avsetninger pa fakultetsnivä, og støtter dette forsiaget. Størreisen pa avtaket virker derimot ikke vre like godt fundert, og mer informasjon om hvordan en har landet pa 3,5 % (I stedet for 2 % elier 5%) hadde vrt ønskelig. 1MB vii pâpeke at muligheten for fakuitetsstyret kunne justere avtaket fortiøpende er uheidig. Dersom det ikke settes et fast avtak vii det føre tii lite forutsigbarhet, og dertil vanskeliggjøre god økonomistyring ved enhetene. Utfordringen er a balansere behovet for forutsigbarhet med behovet for fleksibilitet. For a løse dette forslar 1MB føigende endring i modenen: Fakultetsstyret kan justere størrelsen pa avtaket hvert tredje âr. Første Orsjustering vii vre Dette vii medføre at vi far testet 3,5 % som avtak i tre ar før det endres, samtidig som enhetene, dekanatet og fakultetsstyret I større grad vii kunne planiegge økonomien. 2.2 Basiskomponenten Høringsbrevet foresiãr at basis skal gjennomgãs pa nytt, med biikk til AR2. Videre foresias det at dagens ordning med resurssenheter skal forkastes til fordel for et system med prosentvis fordeling mellom enhetene. 1MB er enige i at en gjennomgang av basis er nødvendig. Overgang fra resurssenheter til prosentvis fordeling kan ha mange positive sider med seg, men burde ventes med UI den pianiagte gjennomgangen av basis biir gjort. Silk vi ser det er fordeling av basis uansett metode en stipuiering av reelle behov frem til vi har kiart a dekomponere basis. NO-9037 Tromsø. postmottak@uit.no. Sentralbord: Faks: kontorsjefsiv Rist Richardsen. TIf.: Faks: siv.r.richardsen@uit.no

8 UNIVERSITETET I TROMS0 UIT 2.3 Utdanningskomponenten Vi mener at utregning av utdanningskomponenten som et snitt over to er fornuftig og vii gi bedre stabilitet for enhetene. Det er viktig at vi iikevei tar hensyn til nye utdanninger ved utregning av tildeling over denne komponenten slik at disse ikke straffes for a f tildeling som et snitt over siste to âr. Vi er enige i at fakultetet øremerker midler for utjevning av effekten med endring meilom âr. 2.4 Forskningskomponenten 1MB ønsker at fakultetet øremerker midler for utjevne inntektsvariasjon innad pa enhetene meliom âr. Vi ønsker at fakultetet ikke har noe avtak pa rekrutteringsstiilinger, men heiler tar en større prosentandel ved avlagt doktorgrad. Dette er fornuftig fordi rekrutteringsstiilingene ailerede koster mer enn vi far i inntekt, og fordi ogsã andre doktorgrader aviegges uten at fakuitetet far sine kostnader dekket ved dagens system. Dette vii kompenseres ved at det betales for alie aviagte doktorgrader, uavhengig av finansiering. Ut over dette vii 1MB spiile inn et annen vesentiig punkt som har betydning for budsjettfordelingen. Overføring mellom àr pa protype 10. Modelien nevner det ikke direkte, men ved behandiing av fly økoriomimodeil mener vi overføringer av balanse meilom ãr ma nevnes. Dagens system tiliater kun overføringer mellom âr pa protype 12. Dette er øremerkete tildelinger hvor midiene har kiare fremtidige forplikteiser. Vi vii ogsa argumentere for at en prosentandei av midier pa protype 10 burde vre tiliatt overført mellom ar. Vi grunngir dette med: - Det - Deter skaper lite forutsigbarhet og muiighet for justeringer mellom ar a behoide dagens nulitoleranse for overføringer. En slik mangiende forutsigbarhet gjør det svrt vanskeiig a drive strategisk styring og pianiegging pa instituttniva. i realiteten umulig for en enhet a styre I null. Om dette er 1MB med miiiioner, eller en mindre enhet, er det ikke mulig a styre økonomien pa et siikt detaljniva. Dette underbygges ved at det ikke et krav til andre enheter eiler organisasjoner I staten gjøre dette, og dagens modell bygger saiedes pa et ufornuftig prinsipp. Det bør ogsâ nevnes at ingen andre fakulteter ved UIT har denne praksisen. - En konsekvens man ser i dag er at institutter styrer mot et overforbruk. Dette kan ikke gjøres I budsjettene (ettersom kostnader skai vre budsjettert Ilk inntekter) og medfører darlig økonomistyring og darlig regnskapsskikk som følge av systemfeli hos 055. En risikerer unødvendig bruk av midier mot slutten av aret. Dersom vaiget star mellom a benytte midlene elier miste dem, er faren stor for at forskere og andre gjør innkjøp som ikke er kvaiitetssikret eiler kanskje ikke engang helt nødvendig. Dette er samme utfordring som andre statlige virksomheter tidligere har slitt med, unødvendig bruk av midier for a sikre at neste ars tiideiing biir like stor. 2

9 UNIVERSITETET I TROMS0 UIT* Pa bakgrunn av dette ønsker MB a foreslã føtgende: Inn til, men ikke over, 5 % av enhetenes totale tildeling pô protype 10 kan overføres mellom âr. All avsetning over 5 % po protype 10 kan omdisponeres av fakultetsstyret. Vennfig hilsen Sly Rist Richardsen kontorsjef 3

10

11 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET INST!TUTT FOR SAMFUNNSMEDISIN Deres ref.: Var ref.: 2012/4408 TANO06/1 10 Det helsevitenskapelige fa ku Itet Dato: Horingssvar vedrorende forsiag til revidert budsjettfordelingsmodell Viser til høringsbrev med ephorte referanse 2012/4408 der enhetene blir bedt om a komme med en tilbakemelding pa forslaget til revidert budsjettfordelingsmodell ved Det helsevitenskapelige fakultet. ISM har følgende kommentarer til de enkelte forslag til endring: Inniedning ISM forutsetter at malet med en revidert budsjettfordelingsmodell er at man far en model) som er forstâelig, oversiktlig og forutsigbar. Det bør gis en nrmere beskrivelse av hva som har fungert dârlig I nâvrende model) og hva som ønskes løst pa en bedre mate i en ny budsjettfordelingsmodell. Strategisk avtak Arbeidsgruppen fremmer etforsiag om 6 ta et prosentvis strategisk avtak p6 fakultetets totalbeviigning p63,5% avfakultetets totalbevilgning. Dette avtaket skal ogsã innbefatte dagens strategiske avtak p610 mill Tilbakemelding poforsiag: Historisk sett har det a skille instituttspesifikke behov fra mer overordnede fellesbehov vrt en gjenganger I alt budsjettarbeid pa det tidligere medisinske fakultet. I fusjonen ble forskjellene mellom instituttene vesentlig større enn i det tidligere fakultetet og det inkluderer at kostnadene ved virksomhetene er svrt ulike. Dette gjelder typisk utstyr som I forskjelhge sammenhenger tradisjonelt har hatt lett for a bli definert som et fellesbehov mens andre typer tilsvarende store utgifter blir sett pa som driftskostnader. En ny budsjettmodell ma klargjøre kriterier for type kostnader som kan dekkes gjennom et strategisk avtak og ogsâ ha en mekanisme som definerer instituttspesifikk kostnader som et instituttansvar som inngar I tildelingen til instituttene (det minnes i den forbindelse om at kostnader til større forsøksdyr I sin tid figurerte som et fellesansvar I budsjettet). Basiskomponenten Dagens bruk av ressursenheter fungerer ikke optimalt. Arbeidsgruppenforeslâr at basis fordeles etter en prosentvis fordelingsnøkkel. NO-9037 Tromsø. postmottak@uit.no Sentralbord: Faks: seniorkonsulent Trifle Andreassen. TIf.: Faks: trine.andreassen@uitno

12 UNIVERSITETET I TROMSØ U1T Tilbakemelding pâforslag: Vi ønsker oss her en nrmere forkiaring pa hva man mener med at bruk av ressursenheter ikke fungerer optimait og hvorfor en andeismessig restfordeiing vii antas a fungere bedre. Det forutsettes at det ma skje en gjennomgang av basisfordelingen for at denne fordelingen skal bii god. Hvorfor ser man bort fra at ressursenheter som fordeiingsgrunniag ikke vii fungere etter en silk gjennomgang? Fordeiingen av ressursenheter tar seg ogsa endre, silk prosentsatser gjør. Vi er av den oppfatning at innføringen av ressursenheter var et steg pa veien for og faktisk innføre noe som ligner en basisfordeiing. Vi kan ikke se hvordan den foresiâtte endringen vii bli mer optimal. Ved tidligere modeiiendringer, bade pa sentrait og pa fakuitetsniva, har det vrt tiistrebet a unngâ større umiddeibare end ringer i enhetenes tiideiinger. i den grad det er ailment erkjente urimeiigheter I gammei modeii bør slike kunne endres direkte i en ny modeli, men postuierte under-finansieringer kan ikke utgjøre et siikt beslutningsgrunniag. De siste ârs tii deis betydeiige avvik meiiom budsjett og regnskap burde kanskje anaiyseres nrmere nâr grunniaget for en prosentbasert fordeiingsnøkkei skal fastiegges. Utdanningskomponenten Arbeidsgruppen her om en tilbakemeiding p6 en ordning der studiepoengproduksjonen beregnes som et snitt over 2 drfor dfd en merforutsigbarfinansiering. Dette vii medføre et awik meiiom Universitetets og fakuitetets beregning. ArbeidsgruppenforesIdr at avviket øremerkes og settes av p6 fakultetet for a utjevne effekten av avviketfra dr til dr. Tilbakemelding p6 forslag: Denne mekanismen vii vei bare fungere sâ ienge nedgang ett âr kompenseres etterføigende âr. Permanente endringer ma hândteres separat. Det er vet kanskje et større problem at nye studietiibud far sin studiepoengutteiiing forsinket, og denne mekanismen vii vet potensieit medføre ytteriigere forsinkeise. Et siikt fond som foresias vii kunne brukes for a kompensere for denne uiempen. Det er vet tviisomt a omtaie beviigninger knyttet tii studiepoengproduksjonen som beiønningsmidier. Forskningskomponenten insentivmidier i dagens modeii avviker fakuitetets fra Universitetets budsjettfordeiingsmodeii. Ford kunne utjevne effekten av avviket fra dr til drforesldr arbeidsgruppen 6 øremerke og sette av midierfakuitetet mottar, men som ikke fordeles gjennom fakuitetets budsjettfordelingsmodeil. Tilbakemelding p6 forslag: Generelt bør ikke konsekvenser av endringer i RBO-midier tii instituttene kompenseres i budsjettmodeiien; vi far akseptere at endringer gjort pa overordnet nivâ er rimeiig gjennomtenkte og at eventueiie konsekvenser er ønsket. For eksem pet bør det faktum at Stortinget har bestemt a kanaliseres betydeiige forskningsmidier gjennom heiseforetakene ikke ha konsekvenser for hvordan insentivmidier for forskning fordeies meiiom fakuitetene ved UiT eiier meiiom instituttene pa Heisefak. Strategi

13 UNIVERSITETET I TROMS0 UiT Vedrørende finansiering av rekrutteringsstiiiinger: Detforeslôs av arbeidsgruppen at avtaket pa 5% pa rekrutteringsstillinger til administrasjonen pa helsefak elimineres og 100% av tildelingfordeles til instituttene. Det bes om tilbakemelding pa hviiket aiternativ høringsinstansene foretrekker. Tilbakemelding p6 forslag: 1SM er enig I at det ikke gjøres avtak i midiene knyttet til rekrutteringsstillinger. Eventueile fond etabiert pa grunniag av RBO-midier bør ikke brukes UI og refordele meilom institutter, men til definerte formal, som for eksempei dagens ordning med finansiering av kurs pa 8000-nivâ. (Det er samtidig et faktum at 1SM vii fa en økning I aviagte doktorgrader i ârene som kommer og vii sâiedes matte regne med betale en reiativt sett større andel til fakultets administrasjon enn med dagens ordning om ikke forhoidet mellom eksternt finansierte stipendiater og rekrutteringsstillinger endres vesentlig). Formidlingskomponenten I dagens budsjettfordeiingsmodeli er ikke formidiingskomponenten spesifisert, men er budsjettert pa seksjon for formidiingstjenester. Inntil 50% av formidiingskomponenten 2013 vii bil fordeit til fagmiijøene som et iedd i a stimulere UI alimennrettet formidling. Arbeidsgruppen foresiâr a videreføre dette prinsippet og eventuelt Øke prosentandel som fordeies tii fagmiljøene etter hvert som fakultetets ansatte utvikier et mer aktivt forhoid til registrering I Cristin. Tilbakemelding p6 forslag: Disse midiene bør handteres som andre RBO-midler, dvs. avtak til definerte formal (ikke omfordeiing) og resten fordeit tii instituttene etter registrerte aktiviteter. Venniig hilsen Bjørn Straume Instituttieder Anne Fismen Kontorsjef

14

15 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET INSTITUTT FOR KLINISK MEDISIN Det helsevitenskapeiige fakuitet Deres ref.: Var ref.: 2012/4408 Al P000/110 Dato: KM - horingssvar pa revidert budsjettfordelingsmodell for Det helsevitenskapelige fakultet 1KM har følgende kommentarer til revisjon av budsjettmodellen for Heisefak, jfr. brev av Strategisk avtak Det legges opp til prosentvis strategisk avtak pa 3,5 % av fakultetets totaibevilgning med sikte pa investeringer og reinvesteringer i forsknings- og undervisningsinfrastruktur. Et avtak pa 3,5 % støttes, men betinger at ogsâ instituttene gis reell pâvirkning med hensyn til hviike investeringer som skal prioriteres. Vi stiller oss imidlertid tvilende til en ordning der Fakultetsstyret pa generell basis skal kunnejustere størrelsen pa avtaket. Det vii etter vart syn kunne âpne for at stadig større andel av aktiviteten prioriteres og iverksettes pa fakultetsniväet, med den føige at instituttenes handlingsrom reduseres. Basiskomponenten 1KM har ingen merknader til at man gar fra ressursenheter til en prosentvis fordelingsnøkkei. Vart hovedprobiem er at 1KM har lavest basistildeling av instituttene samtidig som vi bidrar mest inn til fellesskapet per ansatt bade med hensyn til forskning og undervisning. 1KM er dermed mer sarbar for svingninger I undervisnings- og forskningskomponenten. Vi støtter derfor at det nedsettes en arbeidsgruppe med formal komme fram tit mer rettferdig basistildeling. I henhold til fakultetets strategi bør miljøene ved 1KM gis reell uttelling for inntektsgivende bidrag til fellesskapet. Utdanningskomponenten Vi støtter en ordning med beregning av studiepoengproduksjon som et gjennomsnitt over to âr. Likeledes støttes foresiatt ordning om øremerking og avsetning pa fakuitetet med sikte pa utjevning av inntektsvariasjon. Forskningskomponent Vi støtter utjevning av effekten av forskningskomponenten gjennom øremerking silk at midlene utjevnes og ikke brukes til andre formal. 1KM ser det som uakseptabelt om det legges opptil større avtak etter avlagte doktorgrader. Beregninger viser at 1KM i motsetning til alle andre institutter vii tape pa en silk ordning. Deter ikke I trâd med fakultetets strategi at det instituttet som har flest doktorander, skal reduksjon av incentivmidier. Generelle kommentarer Revidert budsjettfordeiingsmodell omhandler statsøkonomien. Det er imidlertid et stort potensiale for bedring av økonomien ved 1KM gjennom at det gis mulighet for økt dekningsbidrag for NO-9037 Tromsø. postmottak@uit.no. Sentralbord: Faks: kontorsjefarvid Inge Paulsen. TIf.: Faks: arvid.paulsen@uit.no

16 UNIVERSITETET I TROMS0 UIT bistillinger finansiert gjennom UNN, etableres kostnadsdekning for veiledning samt materiell og driftsmidler som stilles tn disposisjon for stipendiater tilsatt ved UNN. Vennlig hilsen Eyvind Paulssen instituttleder Arvid Inge Paulsen kontorsjef

17 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT DET HELSEVTENSKAPELIGE FAKULTET INSTITUTE FOR FARMASI Det helsevitenskapelige fakultet Deres ref.: Var ref.: 2012/4408 KLA000/1 10 Dato: IFA - Høringssvar pa revidert budsjettfordelingsmodell 2013 for Det helsevitenskapelige fakultet Konklusjon Institutt for farmasi (IFA) mener at et vedtak om fly budsjettfordelingsmodell bør utsettes til alle deler av modelien er gjennomgátt og grundig utredet. Arsaken til at den reviderte modelien ikke er moden for impiementering er at basisfordelingen (inkiudert AR2) ikke er gjennomgátt godt nok og at konsekvensene av pris- og garantisaken ikke er sett i sammenheng med resten av budsjettet. For IFA vii anvendeise av den foreslátte modelien vre at instituttet ikke vii ha midler til a drifte studieprogrammene eller forskningsgruppene. Bakgrunnen for konklusjonen er basert pa vurderingene angitt under de enkelte punktene under. Strategisk avtak Institutt for farmasi er enig i at fakultetsstyret og dekanen bør ha mulighet for strategisk styring ved a kunne finansiere tiltak som sikrer máloppnaelse. IFA mener ogsá at fakultetsiedelsen har et ansvar for at instituttene har økonomiske muligheter til a gjennomføre sine oppdrag innen forskning, utdanning og formidling. Disse hensyn bør veies opp mot hverandre i en beslutning om størrelsen pa det strategiske avtaket. I dagens modell foretas det et strategisk avtak pa 10 miii kr. I den reviderte modeilen foresiás det et prosentvis strategisk avtak pa 3,5 % som i 2014 vii utgjøre 17 miii kr. Dette vii redusere basistildelingen til fakuitetets budsjettenheter. Til sammenligning utgjør summen halvparten av midlene som tildeles IFA i Hvis det skal vre et strategisk avtak av midler ved fakultetet, er det av hensyn til legitimitet viktig med ápenhet om hvordan de disponeres. Det er viktig at det tidlig legges frem hviike kriterier som legges til grunn for tiideling av strategiske midler slik at miijøene kan posisjonere seg I forhoid til dette. Noen av midlene kan for eksempel utlyses. Det bør fremlegges budsjett for de strategiske midiene i iikhet med budsjettene fra de øvrige enheter ved fakuitetet. NO-9037 Tromsø. postmottak@uit.no. Sentralbord: Faks: kontorsjef Kristin Lagesen. TIf.: Faks: kristin.lagesen@uit.no

18 UNIVERSITETET ITROMS0 U1T Basiskomponent Da fakultetsstyret vedtok A revidere budsjettfordelingsmodelien var forventningen at hele modellen skulle gjennomgas. Basiskomponenten er imidlertid ikke gjennomgatt grundig. Det er ukiart hva som ligger til grunn for fordelingen av basiskomponenten meliom instituttene. Dette blir ikke kiarere ved A gjøre om basiskomponenten fra biokker til prosenter. Erfaringen fra perioden med anvendeise av den navrende modellen er at det i liten grad er flyttet ressursenheter meliom budsjettenhetene fra Ar til Ar silk som hensikten var ved A dele basiskomponenten opp i biokker. AR2 bor inkluderes i vurderingen av basiskomponenten. Pris- og garantisaken omfatter bia finansiering av enheten Faglige feilesressurser. Arbeidsgruppen for denne saken er ikke ferdige med arbeidet, og I høringen legges det opp tii at resultatet skal innarbeides i budsjettmodeiien i ettertid. Saken omfatter en betydeiig sum som finansieres fra basiskomponenten (totalt 42,5 miii kr ). I simuieringene for revidert budsjettmodeii for 2014 er det ikke inkiudert ca 7 miii kr som mangier for A finansiere opp denne enheten i forhold til Disse midlene ma hentes fra andre enheter pa budsjettet, og taliene for de andre enhetene slik de star blir derfor usikre. Vi forutsetter at midiene ikke hentes fra de ufordeite midlene fra forsknings- og utdanningskomponenten som skal settes av til senere Ar. IFA mener at basiskomponenten bør gjennomgas grundig sa snart som muiig og at bia. AR2 regnskapet inkiuderes I dette arbeidet. Utdanningskomponent IFA mener at det er viktig med forutsigbar finansiering av budsjettenhetene. Det er foreslatt A øke forutsigbarheten ved en ordning der studiepoengproduksjonen beregnes som et snitt over to Ar Vi er enige i at dette vii kunne gi en jevnere tiideling, men ser at det er sterkere argumenter som taier mot A gjnre det slik. Utdanningskomponenten er en resultatbasert incentivordning som skai premiere godt arbeid med studieprogrammene silk at studentene oppnar høy gjennomføringsgrad. Hvis midiene jevnes Ut vii den umiddelbare virkningen av premieringen utebli. Det kan da forskyve maibiidet i forhoid til det som er onsket fra Kunnskapsdepartementet (KD) med dagens ordning. En ordning med snitt over to Ar innebrer at midler settes av et Ar for A brukes et annet Ar. En utfordring er at disse midiene ikke ma benyttes tii andre formal verken av fakuitetet eiier universitetet sentralt. Et sterkere argument som taler imot A sette av midier pa denne maten er at dette vii kunne forsterke inntrykket som er skapt de senere Arene om at Helsefak (og UiT) har store positive avsetninger. Forskningskomponent Forskningskomponenten (produksjon av pubiikasjonspoeng) beregnes i dag som et gjennomsnitt over tre Ar. I høringen bes det om tilbakemelding pa om dette skal fortsette eller ga over til uttelling Ut fra ett Ars produksjon. I høringen legges det vekt pa at forskningsgruppene er avhengige av en viss forutsigbarhet og at dette kan oppnas med a beregne komponenten som et snitt over Ar. Som med utdanningskomponenten vii en utjevning 2

19 UNIVERSflETET I TROMS0 UIT kunne bidra til jevnere finansiering, men ogsá bidra til forskyvning av mâlbildet i forhold til KD. Utfordringen vii ogsä her vre som for avsatte midler fra utdanningskomponenten i forhold til KD. Ved instituttene er det ikke rom for at hele poengproduksjonen tilbakeføres til forskningsgruppene. For IFA er økonomien i 2013 sá trang at vi dessverre ikke har kunnet tildele midler til gruppene basert pa produksjon verken pa grunniag av publikasjonspoeng- eller PhD produksjon. Det er viktig at instituttene har en økonomi som tillater en viss grad av incentivbasert tildeling. Midlene som i dag tilføres instituttene til finansiering av rekrutteringsstillingene er ikke i samsvar med de faktiske kostnadene. Dette fører tii at mange av universitetsstipendiatene er avhengige av at deres veiledere/forskningsgrupper har eksterne midler som kan støtte prosjektene. Forsiaget om a videreføre mer av KDs tiideling tii stiliingene til instituttene vii bedre pa dette forholdet. Hvis det skai tas av midler fra forskningskomponenten for A finansiere fakultetsadministrasjonen mener IFA det er et bedre virkemiddel A gjøre et avtak av premieringen pa avlagte doktorgrader enn pa finansieringen av rekrutteringssti!lingene. Bedre finansiering av stillingene bidrar til økt sannsyniighet for gjennomføring. En slik ordning vii imidlertid føre iii en dreining av midler bort fra de instituttene som har PhD studenter som ikke er ansatt ved UiT og som bare mottar premieringen. Formidlingskomponent Universitetet I Tromsø ønsker økt ailmennrettet formidling. Dette kan oppnas ved a synliggjøre beiønningsmidlene og i størst mulig grad videreføre dem til produserende miljøer. TFA stotter derfor prinsippene foresiatt i den reviderte budsjettmodellen. Finansiering av budsjettenheten Faglig Felles Budsjettenheten Faglig feiles bestar av bia. komparativ medisin (dyrestailen), elektronikkverksted og eiektronmikroskopi. Disse finansieres i dag av øremerkede tildelinger og basistildeling (42,5 miii kr i 2013). IFA mener deter ønskeiig med slike feilestjenester ved fakuitetet, men at dette til enhver tid bør vurderes opp mot budsjett tilgjengelig til fakultetets primroppgaver som er forskning, undervisning og formidling som i hovedsak utføres pa instituttene. Størreisen pa budsjettet til Faglig felies i forhoid til totalbudsjettet til Heisefak tyder pa at det er behov for en ny gjennomgang av de enkeite instituttenes fremtidige behov for de respektive tjenestene. Endringer per budsjettenhet Ved A oke det strategiske avtaket fra basistildelingen vii aile budsjettenhetene utenom faglige fellesressurser og fakultetsadministrasjonen f reduksjon i basistildeiingen i Reduksjonen per enhet er fra 1,5% til 2,9% fra navrende tii revidert model! beregnet for 2014 (ved!egg 3). Som beskrevet av arbeidsgruppen vii de med hoyest andel av basisti!deiing bli hardest rammet (IKO, IHO og IFA). Ved a endre utdanningskomponenten tii A beregnes som et snitt over to ar vii aiie instituttene utenom psykologi f redusert tildeling av midler i 2014 med bruk av den reviderte budsjettmodeiien i forho!d tii navrende modeli, ved1egg 3). Dette utgjor en reduksjon pa fra 3

20 UNIVERSITETET I TROMS0 UiT 1,7% til 13,4%, der 1KM og IFA ligger høyest med henholdsvis 13,4% og 12%. Deter en utfordring at det ikke na foreligger tall som viser hvordan dette vi! sla Ut for de pafølgende Ar. Totalt vil endringen fra navrende model! til revidert model! medføre nedgang pa fra 0% til 7% for instituttene i Endringen i tildelte midler med navrende model! i 2013 til revidert model! i 2014 vi! vere i større!sesorden minus 0,5% til pluss 4,6% for instituttene. IFA og IKO er de to instituttene som vii fa tildelt mindre midler i 2014 enn i Med navrende model! yule alle institutt fatt tildelt mer midler i 2014 enn i Okningen vii utgjøre fra 1,3% til 12,5% (IFA 3,4%). Lønnsøkningen er normalt pa ca 3%. Idee!t sett bør derfor tildelingene øke med minst 3% hvert Ar for ikke A redusere den ree!le ti!de!ingen. Konsekvenserfor IFA Med den reviderte budsjettmodel!en vii IFA, som ett av to institutt, fà redusert sin ti!deling i 2014 i forhold til navrende modeil i I 2013 har IFA i ti!legg til normal ti!de!ingen ftt!ov til A bruke kr mer enn tiide!t budsjett. Det vii si at nedgangen i ti!gjengelige mid!er i 2014 i forhold tii i 2013 vii vre pa 1,1 mill kr (3,3%). Uten kompensasjon for iønnsøkning vii det si en reel! nedgang pa ca 6%. NAr man ser det i sammenheng med nedgangen fra 2012 (He!sefak ble ikke kompensert for lønnsøkning) som var pa ca 3%, er dette en betyde!ig nedgang over f Ar. I 2013 har IFA satt av kr til forskningsgruppene. Dette inkluderer midler til drift av master- og PhD studenter ( kr). Med en nedgang pa 1,1 mill kr vi! hele tildelingen til forskningsgruppene med unntak av øremerkede midier til PhD studentene falle vekk. IFA ma ogsa redusere pa drift av emnene i studieplanene (2,3 mill kr i 2013). Dette omradet er fra før kraftig redusert fra Med en økning pa ca 3% i lønn i 2014 vi! det ikke vre midler igjen til drift av emnene i studieplanene (satt av 2,2 mill kr i 2013). IFA har de siste Arene lagt stor vekt pa tiltak som vi! øke inntjeningen ti! instituttet og utnytte kapasiteten ved instituttet pa best mulig mate: IFA har lagt om studieprogrammet til en moderne 3+2 model!. IFA har i 2013 en økning pa 23% i sokere til bachelor i farmasi fra IFA hadde en økning pa 32% i studieproduksjon fra 2011 tii IFA hadde en økning pa 62% i pubiiseringspoeng fra 2011 ti! IFA benytter 95% av undervisningskapasiteten i studiearet 2012/2013 i folge regnskapet 1AR2. Slike tall motiverer selvfø!gelig IFA tii videre innsats, men uten midler tii A drifte forskning og undervisning er det vanskelig A holde denne motivasjonen oppe hos de ansatte. Med konsekvensen av en ny budsjettmodel! som beskrevet over ma fakuitetsstyret vurdere om dette er en forsvarlig omlegging. Det er rime!ig A forvente at instituttene har en økonomi som minimum gjør det mulig A drifte undervisningen/studieprogrammene de har ansvaret for. For IFA gjelder dette studieprogrammene bachelor og master i farmasi og PhD emner. Med den skisserte modellen har vi ikke en siik økonomi. NAr det gjelder forskningsfinansiering er det en erkjennelse at disse hovedsakelig ma basere sin drift pa eksterne midler. 4

21 UNIVERSITETET I TROMS0 UiT Konklusjon Institutt for farmasi (IFA) mener at et vedtak om fly budsjettfordelingsmodell bør utsettes til alle deler av modellen er gjennomgâtt og grundig utredet. Arsaken til at den reviderte modellen ikke er moden for implementering er at basisfordelingen (irikiudert AR2) ikke er gjennomgâtt godt nok og at konsekvensene av pris- og garantisaken ikke er sett i sammenheng med resten av budsjettet. For IFA vii anvendelse av den foreslâtte modelien vre at instituttet ikke vii ha midler til a drifte studieprogrammene elier forskningsgruppene. Vennlig hilsen Thrina Loennechen instituttleder Kristin Lagesen kontorsjef 5

22

23 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET INSTITUTf FOR KLINISKODONTOLOGI Det heisevitenskapeiige fakuitet Deres ref.: Var ref.: 2012/4408 KPA000/1 10 Dato: Høringssvar fra IKO pa forsiag til revidert budsjettfordelingsmodell Vi viser tii forsiag til revidert budsjettfordelingsmodell for Det helsevitenskapeiige fakultet. Fra mars i âr er det fly iristituttieder og fly kontorsjefved IKO, og det har dessverre butt for iite tid n i oppstartfasen tii gâ inn I høringsbrevet for a kunne kommentere fulit Ut pa alie punkter. Vi ønsker iikevel a gi noen korte kommentarer. 2.1 Strategisk avtak Strategisk avtak skal ivareta fremtidige investeringer og reinvesternger. Ved IKO har vi en kostbar utstyrspark tii bruk I undervisningen. Vi er ikke sikker pa om det er tatt høyde for vare behov I dette avtaket. Vi foresiâr at det lages en god beskrivelse av denne feiles utstyrsparken og at de utdanningene som bruker dette utstyret er med pa a finansiere den. Vi vet ikke om dette vii vre en økonomisk fordel elier ulempe for IKO, men det er et godt prinsipp. Utstyr til forskning bør behandles srskiit, slik at de som trenger infrastruktur ti! forskning er med pa finansieringen. Vi synes at det er et godt forsiag at ny aktivitet kommer med en iangsiktig finansieringspian. 2.2 Basiskomponent Ved IKO utgjør basis en reiativt stor andei av finansieringen. Fra neste ãr vii vi fã full uttelling pa studiepoengmidler, etter som vi nâ er kommet opp i fulie studentkuil pa odontoiogi. Vi ser at for 2014 vii revidert modell gi iavere inntekt en nâvrende modeli. Vi synes at deter et godt forsiag a gä gjennom basiskomponenten. 2.3 Utdanningskomponenten Det er en god ide a jevne Ut de komponentene som varierer. Det beste yule iikevei vre mulighet for bygge opp en iiten reserve pa instituttet som man kunne bruke av nâr inntekten gikk ned. Noen ganger kan endringene vre yang siik at man ma omstilie. Da er det ikke nok a kunne jevne Ut. 2.4 Forskningskomponent Se tilbakemelding Under Formidiingskomponent Det er et godt prinsipp a føre noen midier tilbake til fagmuljøene. 2.6 Faglig felles Det er selvsagt viktig at finansieringen av Faglig feiles holder et forsvariig niva. Men deter kanskje ikke ønskeiig at finansieringen alitid skal vre I trãd med det som enheten tii enhver tld ser pa som sitt finansieringsbehov. Deiegering av oppgaver tii nivâ 3, enklere saksbehandling og forbedringsprosesser lokalt og sentralt kan gi avlastning pa arbeidsoppgaver og mindre finansielt behov. 3.0 Forutsetninger for revidert budsjettfordelingsmodell Ved lko vii vi gi honnør til det arbeidet som er lagt ned for a ía til en ny budsjettmodeli. Vi er enig i at det er mer arbeid om gjenstar, og vi deitar gjerne I arbeidet framover med a gi innspili. Vi vii til siutt peke pa at for a fá tul en god økonomi er det viktig ha fokus pa a øke inntekter og redusere NO-9037 Tromsø. postmottak@uit.no. Sentralbord: Faks: kontorsjef Kirsten P Amundsen. TIf.: Faks: kirsten.amundsen@uit.no

24 UNIVERSITETET I TROMS0 UiT kostnader. Ett ledd I denne prosessen kan vre at det er mulig a kunne føre ubrukte midler over til neste âr, uten a vre nødt til a bruke dem opp innevrende ar. Silk det er na er ubrukte midler mer et problem enn et gode. Kirsten P Amundsen kontorsjef 2

25 INSTITUTT FOR PSYKOLOGI HOYRINGSSVAR TIL REVIDERT BUDSJETTMODELL IPS har følgjande kommentarar til forsiag til revision av budsjettmodellen for Helsefak (ref. 2012/4408), kort summert opp slik: 1. Den generelle modellen stemmer dárlig med simuleringane av modellen. 2. Modellen reduserer effekten av incentiv for undervising. 3, Modellen har negative konsekvensar for studieprogram der opptak av studentar aukar. Institutt for psykologi er einig i at etablering og vedlikehald av infrastruktur til undervising og forsking krev middel som fakultetet sentralt disponerer. Det er vanskelig a ta stilling til størreisen pa avtaket som er foresiâtt pa 3.5 %, men at fakultetet har eit strategisk handlingsrom er det forstâing for. I det følgjande blir disse tre momenta utdypa: 1. Den generelle modellen stemmer dârlig med simuleringane av modellen. Det er vanskelig a forstâ konkrete utsiag av modellen i budsjettet. Dermed er det vanskeiig a ta stilling til modellen. Modelleringane er til lite hjelp i a forstá korleis modeilen vii slá Ut for det enkelte institutt. Det overordna prinsippet om avtak pa 3.5 % er enkelt a ta stilling til, men simuleringane stemmer sjeldan med eit avtak pa 3.5 %. Nokre eksempei henta frá dokumenta i saka: Eksempel 1: Vedlegg 2: Budsjettfordeling 2013 for IPS: Noverande modell, øyremerka middel: kr Revidert modell, øyremerka middel: Icr. Differanse kr. Det er to ting ved dette som TPS vil pâpeike: Oyremerka middel er sett av til spesifikke tiltak og skal slik vi har forstãtt det ikkje omfattast av modellen. Det er i tillegg vanskelig a forstã korleis det er utrekna eit avtak pa over 2.2 miii. kr. (over 23 % av øyremerka totaisum). Eksempel 2: Vediegg 2: Budsjettfordeling 2013 for IPS: Noverande modell, basis: kr Revidert modeil: kr Differanse kr Modellen tilseier at basis skal reduserast. Korleis kan basis auke i revidert modell? Andre utsiag av modellen: Eksempel 3:

26 Vedlegg 2: Budsjettfordeling 2013 for IPS: Noverande model!, utdanning: kr, Revidert modell, utdanning: kr Differanse: Tapet som IPS lider som følgje av revidert modeil pa over 1.3 mill. kjem sannsynligvis som følgje av berekninga av gjennomsnitt av studiepoeng over to ãr (sjá punkt 1 over) og som folgje av den generelie modellen med avtak pa 3.5 %. Em reduksjon i budsjettet pa over 1.3 miii. i eitt ár i em budsjettkomponent er betydelig. I tillegg vii det i følgje modelien ogsâ normalt bli reduksjon i basis. Total reduksjon i budsjettet for IPS for 2013 er kr (4.3 % av budsjettet). Det er vanskelig a sjà korleis denne summen heng saman med modellen. For IPS som har utlyst og planlegg utlysing av fleire stillingar vii reduksjon i budsjettet av denne størrelse ha som konsekvens at instituttet ikkje kan utlyse enkelte av disse. Instituttet aukar studentopptaket pa profesjonsstudiet med ti nye studentar árlig i perioden , sorn føreset nye tilsettingar i vitskapelige stiliingar Revidert budsjettmodeii siik den star fram vii fá alvorlige konsekvensar for profesjonsstudiet ved IPS. 2. Modellen reduserer effekten av incentiv for undervising. I dagens budsjettrnodell ligg det incentiv for a produsere studiepoeng. I forsiaget tii revidert budsjettmodeil reduserast incentivet for produsere studiepoeng ettersom den 3.5 % som fakultetet vii behaide takast frã fakultetet si totailøyving, som i simuleringane ser Ut tii a bety frá undervising, oyremerka middel og basistildelinga. Forsking ser ut til a vere unntatt frã modeilen, men i praksis har dette lite betyding. Frâ institutta sin synsvinkel er det av mindre interesse kva komponent i budsjettet avtaket er henta frã, sá lenge det er 3.5 % av totaliøyvinga som fakultet tar. Det betyr at det takast meir enn 3.5 % av undervising, øyremerka middel og basis. I saksframlegget kunne yore utgreia a ta em definert prosent av basisløyvinga. Dette yule ha bevart incentiva I noverande model!, og gift større forutsigbarhet for institutta ettersom basis har liten variasjon over âr. 3. Modellen har negative konsekvensar for studieprogram der opptak av studentar aukar. Revidert modell foresiár a berekne utdanningskomponenten som gjennomsnitt av to âr i staden for sorn no at utdanningskomponenten fordelast fra avlagte studiepoeng to ar tidligare. For studieprogram med auke i opptaket vii revidert modeli medføre tap sarnanlikna med dagens model!, i den perioden sorn opptaket aukar over. Figur 1 viser auken i talet pa psykologstudentar gruppert etter opprinnelig opptak pa 120 studentar (før 2009), 10 nye studieplassar/âr IPS fikk i 2009, og io nye IPS flick i Studentane byrjar studiet pa hausten og I budsjettet betyr dette at del 10 nye i for eksernpel 2012 tel sorn fern studentar første ãr, 15 neste ar osv.

27 Tal pa psykologstudentar lonye2ol2 I.1-i a, IJ lonye2009 U, Opprinnelig opptak Figur 1: Endring i tal pa studentar i profesjonsstudiet i psykologi som følgje av auka opptak i 2009 og Budsjettãr Stp 2 âr Stp 3 ãr Revidert Noverande Differanse tidligare tidligare modell: 2 model!: 1 ár (tap IPS) ârs snitt prof.stud. 135 prof.stud , Sum Tabell 1. Tal pa 60-studiepoengseiningar produsert i profesjonsstudiet i psykologi ved normert studieprogresjon, og konsekvensar av noverande modell der institutta far tilført stp middel basert pa produksjon to ár tidligare, og revidert model! der gjennomsnitt av ár 2 og - 3 nyttast. Over em sju-ârs periode vi! IPS ha eit tap pa stp-einingar i revidert mode!l der gjennomsnitt takast av to âr, saman!ikna med dagens model!. Kvar 60 stp-eining er Ca kr. i finansieringsklasse B, dvs ca kr til IPS, totalt Ca kr. (gjennomsnittlig / ár). Dette er i!lustrert grafisk i figur under. Stp. bereknast over ka!enderâr (ikkje akademisk ár).

28 Noverande model! - - Revidert model! I I I I I I Figur 3: Talet pa studiepoeng som vii leggast til grunn I budsjettet i noverande model! og I forsiag til revidert modell i perioden IPS aukar opptaket av studentar. Dette er eit tap for IPS som utelukkande skuldast berekningsmâte for teijande studiepoeng i budsjettmodellen. Foreslâtt mode!! s!âr urimelig Ut for studie som aukar opptaket av studentar. Forslag til loysing: For studie som har auka i opptak av studentar bereknast inntekter frã studiepoeng med basis i UiT sin sentra!e model!, som legg studiepoengproduksjonen frâ to âr tilbake ti! grunn, slik noverande budsjettmodell gjer. Andre innspi!1: I tillegg til momenta nemnt over kan ogsã nemnast at argumentasjonen for avtaket pa 15% i 2.1 i saksfram!egget kunne yore meir konkret, og gjort tydelig kva for investeringar og re-investeringar det er ta!e om i âra framover. Dette har fakultetet oversikt over, det er ye! det som er bakgninn for revision av modelien og det konkrete forsiaget pa 3.5 %. I forsiaget ti! revidert model! bes om tilbakemelding pa følgjande moment: Det fores!àast i saksframlegget at ressurseiningane blir omgjort og at basisloyvinga tildelast etter em prosentvis nøkkei. Var vurdering er at fors!aget gir meir fleksibi!itet I forhold til dagens ordning. IPS støttar forsiaget. I forskingskomponenten fors!âast a sette av middel for a utjamne effekt av avvik frâ ár til âr. IPS har ingen kommentar ti! dette.

29 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT DET HELSEV1TENSKAPELIGE FAKULTET INSTlTUT FOR HELSE- OG OMSORGSFAG Det helsevltenskapelige fakultet Deres ref.: Var ref.: 2012/4408 VGUOO1/1 10 Dato: Svar fra IHO -horingsbrev pa revidert budsjettfordelingsmodeu for Det helsevitenskapelige fakultet Avtak pa 3,5 % av totalen for a gi fakultetet handlingsrom - 1HO har forsteise for at fakultetsstyret og dekanatet ønsker seg handiingsrom. Deter viktig ha en forutsigbar tildeling til instituttene silk at utdannings og forskningssatsninger kan planlegges iangsiktig. I utgangspunktet synes vi at et avtak pa 3,5% er for høyt. For 2014 budsjettet medfører den nye modelien en flytting av 12,9 millioner kroner fra instituttene til fakultetsadministrasjonen (Se vediegg 4 i budsjettsaken). Vi antar denne økningen skal ga til a finansiere tiltak som fakultetsstyret i innevrende perioden har vedtatt uten en tilstrekkeiig finansieringspian. Siden disse tiltakene nâ skal finansieres gjennom a flytte ressurser fra forsknings- og utdanningsvirksomhet ved instituttene, er det naturiig a syniiggjøre hvilke tiltak dette dreier seg om. Pa denne mâten kan fakuitetsstyret aktivt prioritere tiltak som skal ga foran instituttenes forsknings- og undervisningsaktiviteter. Dersom et avtak pa 3,5% fører UI reduksjonene som vises I simuieringen for 2014 (vedlegg 4) vii HO vre nødt til a gjennomga og redusere sin emne- og/elier studieprogramportefølje. Vi ber om derfor om at fakuitetsstyret vedtar en silk gjennomgang som en del av budsjettsaken. All ny aktivitet skal presenteres med langsiktig finansieringsplan - IHO støtter dette forsiaget. Finansieringspianen bør spesifisere om tiltaket skai gjennomføres innenfor den til enhver tid gjeidende budsjettfordelingsmodeli, eller om det er nødvendig gjøre kortsiktige elier Iangsiktige endringer av budsjettmodelien for a gjennomføre tiitaket. Vedtak bør gjøres under forutsetning om at finansieringspianen føiges. Arbeidsgruppe for basisgjennomgang - forsiag om oppretting av ei slik arbeidsgruppe støttes av 1HO. AR2-gjennomgangen vii vre svrt viktig I dette arbeidet. Det vii vre naturlig at endelig avtak til Feiiesadminstrasjonen vurderes pa nytt nãr grunniaget for basis er iagt. Ressursenheter I basisfordelingen foreslas erstattet av %-fordeling. Dette kan vi støtte, men vi vii understreke at det krever at fakuitetet er tydeiige i sine vedtak om hva som vii føre til endring I basisfordelingen og holder godt rede pa hva som endres I løpet av áret. Permanente tiltak ma ailtid f sin finansiering fra basis, og %-en ma endres for de enhetene det gjeider enten de far fly aktivitet eiier legger ned noe av sin eksisterende aktivitet. Dersom det opprettes nye permanente tiltak ma det samtidig prioriteres hviike tiitak som ikke skai driftes videre sa lenge fakultetet ikke far tiiført ekstra midier fra UiT sentralt. Studiepoengproduksjon foreslas fordelt etter et gjennomsnitt over 2 àr. Dette er i orden sa lenge det hoides rede pa produksjonen for det enkeite institutt slik at de far overført den studiepoengproduksjonen de seiv har opptjent, og blir trukket for det de ikke har opptjent som forventet. Rekrutteringsstillingene ønsker vi 100% finansiert i stedet for at det tas av 5 % avtak silk det er i dag. Formidlingskomponenten - er helt grei a videreføre slik arbeidsgruppa foreslar. Faglig feiles enhet - ma etter IHOs syn finansieres av de instituttene som er bruker av fagiig felies enhet. øvrige merknader fra IHO NO-9037 Tromsø. postmottak@uit.no. Sentralbord: Faks: kontorsjefvibeke Guddingsmo. TIf.: Faks: vibeke.guddingsmo@uit.no

30 UNIVERSITETET I TROMS0 UIT* Konsekvensene for lnstitutt for heise- og omsorgsfag (IHO) ved a f mindre tildelinger fra Helsefak enn det vi har fatt I 2013 vii bli store. Arsaken tii det er at instituttet hovedsakiig er bemannet for a gi undervisning til vare fire bachelorstudier innen ergoterapi, fysioterapi, radiografi og sykepleie, videreutdanning ijordmorfag, klinisk sykepleie og videreutdanningene ABIKO, dvs spesialsykepleie innenfor anestesi, barn, intensiv, kreft og operasjon, samt Master i heisefag med sine seks studieretninger og nyopprettet Master i sykepleie. Samtlige av vare bacheiorutdanninger oppgir at de har for liten bemanning til gi det undervisningstilbudet de selv mener er forsvarllg. Enkelte av studieretningene pa masterutdanningene har ikke flere enn 2 àrsverk, og det oppieves som svrt sarbart med sâ lay bemanning. Instituttet har 5 forskningsgrupper, men bare et fatali ansatte som ikke arbeider med undervisning. De øvrige deitakerne I forskningsgruppene har delt stillingen sin mehom undervisning og forskning. For a kompensere for redusert tildeling vii det derfor vre nødvendig med reduksjon i IHOs emne- og/elier studieprogramporteføije. Høringen gjelder bare enkeite elementer av budsjettmodellen. HO synes det er vanskeiig a vurdere modelien nâr den største andelen av modeilen, basis, ikke vurderes. Dette medfører biant annet at antail studieprogram og studieplasser som er vedtatt av fakuitets- og universitetsstyret ikke biir tatt hensyn nâr man na gjør en betydelig endring av tiidelingen tii instituttene. Dette er sriig uheidig for HO. IHOs iønnsbudsjett utgjør 88,9% av var totale omsetning i 2013, se budsjettet vi oversendte til Heisefak (ephorte 2012/ ). I ordinr budsjettildeling for 2013 fikk vi 82,582 miii kr, og tillateise til a overskride dette med 1,6 miii kr. Vi fikk ikke kompensasjon i basistildelingen for 2013 for stillingene vi skulie fâ for a opprette ny master i sykepieie og studieretningen kiinisk nevroiogisk fysioterapi innenfor master i heisefag. Dette er heller ikke økt I simuleringene som viser 2013 og Dersom Heisefak etter ny revidert budsjettmodell skai ha et strategisk avtak pa 3,5 % av totalen vii det heit kiart gâ Ut over IHOs totale tildeling. Etter vârt syn vii det ikke vre noen hensikt i a forsøke a redusere stort pa de resterende 11,1% som gar tii utgifter tii reiser for ansatte for a følge opp studenter I praksis, for studenter som reiser i praksis, samt boutgiftene deres, kontorrekvisita og it utgifter. Dette er utgifter som er nødvendig for a drifte instituttet for at vi skai kunne gjøre de oppgavene som er forventet av 055. IHO far ikke stor utteiiing pa beiønningsmidler for forskning. Vi far en stor andel av vare inntekter pa bakgrunn av studiepoengproduksjon og basisfinansiering. For a ha en forutsigbar finansiering er vi avhengig av a ha el basisfinansiering og en studiepoengproduksjon som dekker vare normale iønnsutgifter. IHO har vrt i en vekstfase siden vi fikk nye midler i 2009 i revidert nasjonaibudsjett til sykepieierutdanningen, heisesøsterutdanningen, masterutdanningen, ABIKO-utdanningene og jordmorutdanningen. tiilegg til dette har vi fatt master i sykepleie, og studieretningene innenfor master i heisefag, kiinisk nevroiogisk fysioterapi og psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi fra studiearet Kun den siste utdanningen skuhe vi klare innenfor eget budsjett, men som nevnt ovenfor fikk vi ikke ekstra finansieringer til de to andre nyopprettede studieretningene slik vi hadde forventet etter vedtak i fakuitetsstyret om at de skuile opprettes. Vennlig hilsen Gyrd Thrane instituttleder Vibeke Guddingsmo kontorsjef 2

31 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET Det helsevitenskapelige fakuftet Deres ref.: Vr ref.: 2012/4408 ARYOO2/1 10 Dato: Høringssvar fra Seksjon for personal- og økonomitjenester - revidering av budsjettmodell I Helsefaks budsjettfordeiinger for 2012 og 2013 ble det omfordelt midler meliom fakuitetets budsjettenheter. Dette var nødvendig fordi enkelte enheter ikke ble tilstrekkeiig finansiert gjennom modellens ordimere basis- og resultatkomponenter. I budsjettfordelingen for 2013 ble ISM, 1KM, IFA, Faglig felles og Fakadm styrket med tii sammen 11,7 miii. kroner for a sikre driften ved enhetene. Omfordelingen ble finansiert ved a redusere bevilgningene til IKO, IPS og IHO, samt ved at basis ikke ble iønns- og prisjustert. Omfordelingen av midler for dekke opp finansieringsbehovet tii enkelte enheter videreføres ikke i revidert budsjettfordelingsmodeil. Dette innebrer at berørte enheter ikke er tilstrekkeiig finansierte dersom aktivitetsniváet i 2014 blir tiinrmet uk Det er i høringsnotatet estimert at samiet tildelning tii Heisefak vii øke med 15 miii. kr i forhold til Strategisk avtak og midler som av modellspesifikke ársaker hoides ufordelte har økt med 20,2 miii. kr. sammenlignet med budsjettfordelingen for I tiiiegg øker tildelingen til instituttene med til sammen 6 miii. kr. Dette innebrer at inntektsvekst fra 2013 til 2014 er 11,2 miii. kr lavere enn økningen i strategisk avtak, ufordelte midier og inntekstveksten pa instituttene tilsier. Meiiomvrende er finansiert ved at Faglig Feiles og Fakadm er tiisvarende underfinansiert. Revidert budsjettfordelingsmodeii er i sin nàvrende form ikke brekraftig dersom dagens aktivitetsnivá ved Faglig Felies og Fakadm skal oppretthoides, med mindre midler omfordeies. I horingsnotatet signaliseres det at underfinansierte enheter i en overgangsperiode kan tiideies midier som er satt av strategisk eller ved en omfordeling meliom budsjettenhetene. En slik tiinrming innebrer at revidert budsjettfordeiingsmodeii viderefører praksisen med omfordeiing av midler fordi budsjettfordeiingsmodeiien ikke gir tilstrekkeiig finansiering gjennom modeliens ordinre basis- og resultatkomponenter. Videre forutsetter ti1nrmingen at enhetene som i en overgangsperiode tildeles ekstra midler gradvis tilpasser sitt aktivitetsnivá tii budsjettfordelingsmodellens objektive tildelning tii enheten. Høringsnotatet signaliserer ikke at aktivitetsniváet ved Faglig Feiies og Fakadm skal reduseres I forhoid til dagens niva. En stor del av det strategiske avtaket ma i sá tiifelle benyttes tii a finansiere enhetene. I praksis innebrer dette at økningen i strategisk avtak ailerede er disponert tii a dette formaiet i uoverskuelig framtid. Revidert budsjettfordelingsmodeli vii av denne grunn i iiten grad medføre en økning i strategisk handlingsrom utover dagens model!. Seksjon for personal- og økonomitjenester ønsker at det impiementeres en brekraftig budsjettfordelingsmodeil fra og med budsjettâret Vi vii pa denne bakgrunn advare mot a finansiere Faglig Feiles og Fakadm med midler som er satt av strategisk. Videre bør avsatte NO-9037 Tromsø. postmottak@uit.no. http//uit.no. Sentralbord: Faks: leder Seksjon for personal- og økonomitjenester Ann-Sofie Rydningen. TIf.: Faks: a nn-sofie.rydningen@uit.no

32 UNIVERSITETET I TROMS0 UiT i midler knyttet til budsjettfordelingsmodellens resultatkomponenter holdes ufordelt slik høringsnotatet beskriver. Dette synes spesielt viktig i budsjettfordelingen for 2014, siden det forventes et betydelig fall i midler knyttet til studiepoengproduksjonen i pãfølgende budsjettár. Dersom aktivitetsnivâet ved Faglig felles og Fakadm skal opprettholdes bør det omfordeles midler fra instituttene i budsjettfordelingen for Dette bør i sá fall kommuniseres raskest mulig til enhetene, og det ma tas høyde for dette i ârets budsjettprosess. Vennlig hilsen Ann-Sofie Rydningen leder Seksjon for personal- og økonomitjenester

33 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET Det helsevitenskapelige fakultet Deres ref.: Var ref.: 2012/4408 ESKO04/1 10 Dato: Svar fra Fellesmedisin pa horingsbrev pa revidert budsjettfordelingsmodell for Det helsevitenskapelige fakultet Vi takker for godt høringsbrev med tilnrmet alle nødvendige grunnlagsdata. Begrunnet i pâgende implementering av fly studieplan i medisin, en sentralt ledet prosess, vii programledelsen gjerne avgi egen høringsuttalelse. Det presiseres at denne høringsuttaielsen ikke har vrt behandlet I programstyret for medisin, men har fremkommet i dialog mellom studiepiansjef og prodekan utdanning (begge). 2.1 Strategisk avtak: Vi har ingen mening mht om dette avtaket skai vre i % eller i sum. Utstyr: Innen utdanning har vi tidligere sett effekten av sentrale potter for utstyr har. Det kan føre til at instituttene stutter planlegge for utstyrsfornying. Vi anbefaler det spesifiseres tydelig hvilke typer utstyr som skal kunne scokes finansiert over strategiske midler og hvilke typer som instituttene selv ma avsetter midier til. Prodekanmidier: Innen medisin har det I trâd med eksisterende budsjettfordelingsmodell, vrt satt at av 2,5 mill til programstyret for medisin/prodekan utdanning medisin&odontologi. Det meldes med dette at en tilsvarende sum ønskes avsatt til prodekan utdanning (øvrige utdanninger). Dette for kunne gjennomføre strategiske grep irinen utvikling av pedagogikk og tverrprofesjonell iring. Videre; at midler tii prodekan utdanning medisin & odontologi bør økes. Dette begrunnes i følgende; Parkett- tilskuddet pa om lag 2,4 mill gikk tidligere til Fellesmedisin og bidro godt til finansiering av utvikling innen medisin. Dette tilskuddet gâr nâ i all hovedsak til Felles utdanningsutvalg, og gãr derfor til formal til mange av utdanningene. 2.2 Basis: Medisinstudiet innbringer hvert ar ,- (6 kull x 100 studenter x ,- basis per student) i basisbevilgning til UiT. Av dette kommer om lag ,- (75%) videre til Helsefak og utgjør tiinrmet halvparten av fakultetets basis. I arbeidet med implementering av ny studieplan dukker det ofte argumenter om manglende personellmessige ressurser som forkiaring pa manglende fremdrift. N Tromsø. postmottak@uit.no. Sentralbord: Faks: leder Seksjon for utdanningstjenester, Fellesmedisin Elm Skog. TIf.: Faks: elin.skog@uit.no

34 UNIVERSITETET I TROMS0 U1T I Fakultetsstyret fattet vedtak FS punk 6 (om økonomi) Fakultetstyret forutsetter at implementeringen av den nye studieplanen skal skje innen for eksisterende undervisningsressurser ved 1KM, 1MB og ISM I henhold til virksomhetsanalysen av mai 2011 supplert med prosjektmidler innenfor de strategiske midler som tildeles prodekan utdanning medisin og odontologi med nâvrende budsjettmodell. Instituttenes disponering meliom forskning og utdanning, meilom mechsin og øvrige studieprogrammer bør bli tema. Vi støtter absolutt en fremtidig gjennomgang av basis. 2.3 Utdanningskomponenten(STP midier): Med pgâende utviklingsarbeid innen medisin pa fakultetet og de tre medisinske instituttene, vii vi pâpeke at det er Programstyret for medisin som skal fordele STP-midlene mellom Fellesmedisin og de tre instituttene. Avtaket tii Feliesmedisin er ikke en fast sum, men skal fremkomme av de poster programstyret vedtar at skal dekkes av Feliesmedisin. Deretter fordeles øvrige midier meliom de tre instituttene etter en prosentsats fastsatt i Dette er strengt nødvendig grep for at programstyret skal kunne sikre utvikiingen og finansiering av stillinger som vedtas iagt til Feilesmedisin og ikke til institutt. Feilesmedisin finansierer nã ogsa flere vitenskapeiige stillinger og disse ma finne sin finansiering innenfor rammen av de 3 institutt og Feliesmedisin. Fordeiing av STP midler som snitt elier ãriige summer? For medisin vii variasjonen i STP midlene bli mindre i ârene som kommer, og vi er kjent med at 2014 nivaet er kunstig høyt. For instituttenes del vii en stabil tldeiing bedre kunne bidra UI at de far utviklet sine fagenheter. Vi støtter derfor innføring av snittberegning over to ar. Dersom det ikke innføres slik snittberegning, vii Programstyret for medisin drøfte a sette av noe av STP midiene i 2014 til senere bruk for impiementeringsarbeidet. Finansiering av fakadm: Av høringsbrevet fremgar det ikke tydelig hvordan fakadm med tilhørende seksjoner skal finansieres. Vi vii gjøre oppmerksom pa at den løsning som veiges, ikke ma belaste medisin dobbelt. Tidligere var hele seksjon for utdanningstjenester finansiert sammen med fakadm for øvrig. I dag finansieres heie Team medisin, Iederstiiiing, studiepiansjef og prosjektkoordinator av Feliesmedisin (studiepoengmidier). Det er altsâ butt en kostandsiette for fakadm og dette ma gjenspeiies I et evt avtak for finansiering av fakadm. Vennhig hilsen Elm Skog leder Seksjon for utdanningstjenester, Fellesmedisin 2