UNIVERSITETET I OSLO. Til: MNF fakultetsstyret

Transkript

1 UNIVERITETET I OLO DET MATEMATIK- NATURVITENKAPELIGE FAKULTET Til: MNF fakultetsstyret akstype: vedtakssak aksnr.: 10/10 Møtedato: 26. april 2010 Notatdato: 16. april 2010 aksbehandler: Jan Aldal KONVERTERING AV RAMMEFORDELING 2010 TIL NY FINANIERINGMODELL. Tidligere behandling i fakultetsstyret, etc.: tyresak 19/09 Ny fordelingsmodell MNF, styremøte 27. april Drøftingssak. tyresak 26/09 Ny fordelingsmodell MNF, styremøte 22. juni Drøftingssak. tyresak 33/09 Ny fordelingsmodell, status modell og avklaring problemstillinger, styremøte 26. oktober Drøftingssak. De viktigste problemstilingene: Vedlagt følger vedtaksfremlegg for konvertering av rammefordeling 2010 til den nye finansieringsmodell for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. entralt er følgende problemstillinger: Tidligere vedtak av prinsipper og teknisk fordelingsmodell: - Prinsipper: konsistens til UiOs fordelingsmodell, ingen beskatning av insentivpriser ned til enhetene, midling av insentivbasert produksjon over 3 år og ingen omfordelingseffekt i utgangsåret på grunn av nye parametere eller insentivpriser i den nye finansieringsmodellen. - Teknisk utforming: basert på UiOs hovedstruktur med forskningsbasert utdanning, forskning og forskerutdanning samt infrastruktur som hovedparametre. Innen disse fordeles midler gjennom resultater, basis eller satsninger. Regelstyrte komponenter, unntatt satsninger, vedtas for det enkelte budsjettår. - Modell er grafisk satt opp i selve saksfremlegget. Nye avklarte punkter i finansieringsmodell i forbindelse med konverteringen: - lingrekantmekanismen forslås til 3 % nedre kant (asymmetrisk) regnet på alle insentivparametre sett under ett. - For rekrutteringsstillinger er en snittsats brukt, løsningen med høy sats på kr er ikke tilrådelig da den gir noen uheldige fordelingsvirkninger og er vanskeligere å administrere. For sentre som er tildelt stipendiater kuttes senterbevilgningen tilsvarende mertildelingen på grunn av høyere stipendiatsatser. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret vedtar forslaget til konvertert fordelingsramme Vedlegg: - regneark med konvertert modell

2 UNIVERITETET I OLO DET MATEMATIK-NATURVITENKAPELIGE FAKULTET 1. tatus modell og tidligere vedtak i styremøter. 1.1 Tidligere vedtak og behandling i styremøter. iden utformingen av ny finansieringsmodell har vært tema på MNFs styremøter over en lengre periode kan det være på sin plass med et tilbakeblikk på behandling i tidligere styremøter. MN fakultetsstyret har behandlet ny finansieringsmodell i 3 styremøter i 2009 og har gjort følgende vedtak eller behandling iht. protokoll fra styremøtene: ak 19/09 Prinsipper for ny fordelingsmodell Vedtak: Fakultetsstyret ber fakultetsledelsen arbeide videre med utvikling av ny finansieringsmodell iht. de foreslåtte retningslinjer og innspill fra diskusjonen i møtet Vedlegg til protokoll: Forslag til konkretisering av grunnlag for vedtak fra Tyge Greibrokk ak 26/09 Ny finansieringsmodell Vedtak: 1. Ny finansieringsmodell skal innføres slik at modellen ikke får en omfordelende effekt i innføringsåret. 2. Fakultetets nye finansieringsmodell skal benytte studieplasser som en aktivitetsbærende enhet. 3. tudieplasser skal finansieres etter de satser som brukes av UiO sentralt ved viderefordeling av Kunnskapsdepartementets bevilgning. 4. tudieplassfordelingen baseres initialt på at middel av studiepoengsproduksjonen for de siste tre år omregnet til studieårsverk på 60 studiepoeng. 5. Det skal i denne fasen av arbeidet ikke legges inn mekanismer for automatisk faglig differensiering i finansieringsmodellen. Fakultetsstyret ber fakultetets ledelse fremme forslag til hvordan særlige faglige kostnader kan synliggjøres i modellen. 6. Finansieringsmodellen skal benytte bare en sats for finansiering av stipendiater bevilget direkte over basis. 7. Insentivmidler skal som hovedregel føres videre til den enheten der midlene er generert. 8. Fakultetets nye finansieringsmodell skal ha mekanismer for å forhindre store negative endringer på årsbasis i resultatbasert omfordeling. Disse mekanismene skal basere seg på totaliteten i den resultatbaserte omfordelingen. 2

3 UNIVERITETET I OLO DET MATEMATIK-NATURVITENKAPELIGE FAKULTET ak 33/09 Ny finansieringsmodell MNF, Drøftingssak Fakultetsstyret drøftet saken og det var enighet om følgende punkter 1. Førstestillinger skal ikke lenger brukes i fordelingsnøkkelen for publiseringsmidler (insentiv). Potten av fordelte publiseringsmidler holdes nær dagens nivå. 2. Det brukes en asymmetrisk nedre slingrekant basert på total fordeling av insentivmidler. 3. Innslagsverdi for slingrekant, hittil 5 %, revurderes siden den nå omfatter vesentlig større beløp. 4. Det er ikke tilrådelig å bruke kostnadsdifferensierte miljøparametere i finansieringsmodellen på grunnlag av nåværende informasjon. Fakultetet vil arbeide videre med å fremskaffe informasjon. I tillegg var ny finansieringsmodell orienteringssak i MN styremøtet 6. februar 2010 med fokus på prosess og fremdrift i Gitt denne behandling og vedtak har dette ledet frem til en modell som grafisk ser slik ut: Tildelingsmåter Aktiviteter Basis Resultater atsinger Forskningsbasert utdanning Forskning og forskerutdanning Infrastruktur tudieplasser = omregnede tudiepoeng = snitt av 3 siste studieplasser fordelt på kjente produksjonsår. Instituttene. UiO-satser Utvekslingsstudenter = siste kjente års produksjon, UiO-satser Rekrutteringsstillinger = Doktorgrader = 3-årig snitt, sats 750 tkr. tillinger UiO-sats (250 tkr) refordeles unntatt for NFR-/EU-midler = 3-årig instituttstipendiater. snitt og UiO-satser (0, ,15 kr) Vitenskapelig utstyr: kl Publikasjonspoeng = UiOs 2/3 med sats 12,250 mkr. modell (bare publikasjonspoeng teller inn) og fordelingspott på 8,4 mkr. Internhusleie = synliggjort for å øke transparens. Tilpasningspott = restledd, der også negative restledd tillates Konkrete, styrevedtatte satsinger av midlertidig karakter = legges inn for hver enhet (som i dagens modell) 3

4 UNIVERITETET I OLO DET MATEMATIK-NATURVITENKAPELIGE FAKULTET 1.2 Beskrivelse av hvordan komponentene regnes ut. Forskningsbasert utdanning: Basis: studieplasser: det er vedtatt å ta i bruk studieplass som fordelingsparameter og som skal være en stabil robust dimensjonerende parameter. Fordelingen av studieplassenene på hver enhet er vedtatt basert på omfordelt utregnede plasser (vedtak styremøte 27. april 2009) basert på studiepoengsproduksjon 3 siste kjente produksjonsår omregnet til antall heltids studieplasser. Resultater: studiepoeng: eksisterende insentivparameter videreføres. Insentivutbetaling baseres på et snitt av 3 siste kjente års produksjon og der UiOs satser beholdes ubeskåret ned til enhetene. Husk dog på at denne insentivsats er redusert fra UiO med et dekningsbidrag til sentral drift. Insentiv utveksling: også likt UiOs modell og lik MNFs nåværende modell. iste kjente års produksjon og UiO-sats. atsninger: Beholdes som i dag, med synliggjøring av budsjettkonsekvenser for de strategiske prioriteringer MNFs styre gjør. Forskning og forskerutdanning. Basis: PhD og Postdoc synliggjøres lik i UiOs modell. Enhetene tildeles en sats for hver stipendiat- og postdocstilling de har (interne + refordelbare). atsen utregnes ved å ta den totale tildeling av stipendiat- eller postdocmidler fra UiO delt på antall stipendiat- eller postdocstillinger (måltallet) som MNF har. Ved eventuell ekstraordinære utdelinger eller overbooking av stipendiatstillinger brukes årets snittsats. amme rutine gjelder postdocs. iden finansieringsmodellen ikke skal gi omfordelingseffekt i utgangsåret vil overgang til høyere sats ikke gi enheten en større samlet tildelingsramme. For sentre som har fått tildelt KD eller UiOstipendiater må den økte stipendiatsatsen bli motregnet senterbevilgningen for å unngå at de øker budsjettrammen på grunn av ny finansieringsmodell. Når en stipendiatstilling eventuelt inndras eller på annen måte gis tilbake til Fakultetet vil senterbevilgning tilsvarende bli oppjustert. lik unngår Fakultetet å bryte senteravtalene med NFR og UiO sentral. Resultater: Fullførte PhD-grader: som i UiOs modell der utbetaling baseres på snitt av produksjon 3 siste kjente år og sats på 250 tkr. I gammel modell ble sats på 35 kr brukt i budsjettåret

5 UNIVERITETET I OLO DET MATEMATIK-NATURVITENKAPELIGE FAKULTET NFR-inntekter: snitt av utfakturert til eller mottatt fra NFR 3 siste kjente regnskapsår, sats lik UiOs der MNFs enheter i 2010 får 8,35 øre per NFR-krone utfakturert. EU-inntekter: snitt av utfakturert til EU 3 siste kjente regnskapsår, sats lik UiO der MNFs enheter i 2010 får 1,15 kr per EU-krone utfakturert. Publikasjoner: MNFs interne modell (50/50 publiseringspoeng og førstestillinger) erstattes av en modell der publiseringspoeng alene og for siste kjente publikasjonsår teller med i fordelingsgrunnlaget. Fordelingspotten beholdes på MNFs nåværendenivå, det vil si en pott på ca 8,4 mkr og som inflasjonsjusteres hvert år lik UiOs årlige pris- og lønnskompenasjon til enhetene. atsninger: Beholdes som i dag, med synliggjøring av budsjettkonsekvenser for de strategiske prioriteringer MNFs styre gjør. Infrastruktur. Internhusleie beholdes som i dagens modell for å synliggjøre hva komponenten utgjør for den enkelte enhet. UiO innførte realhusleie fra 2008 men allikevel fremstår komponenten i praksis som et null-sum spill for fakulteter og enheter, der årlige korrigeringer eller prisjusteringer ikke gir realøkonomiske virkninger for enhetene. Ved å synliggjøre denne (ikke-realøkonomiske) komponent får enhetene bedre oversikt over på hvilke komponenter budsjettendringene skjer. Restledd (basiskomponent). Beholdes som i dagens modell og der komponenten tilsvarer dagens basiskomponent (som også i sin tid var et restledd når MNF gikk over til insentivbasert fordelingsmodell i 2003). Restleddet fungerer som den reguleringskomponent som hindrer at enheten får lavere eller høyere budsjettramme med ny finansieringsmodell. Noen enheter vil få negative restledd uten at det indikerer at enheten må kutte i komponenter eller skal ha redusert budsjettramme. pesielt Farmasøytisk institutt får et stort negativt restledd i den nye modellen, hovedårsaken er at instituttet har en stor undervisningsrelatert aktivitet og dermed får store komponenter på studieplasser og studiepoengsproduksjon. Det er vanskelig å etablere en enhetlig finansieringsmodell på MNF som samtidig gir små eller ingen restledd for alle enheter, til det er type aktivitet for ulike mellom enhetene. Heterogeniteten resulterer i at noen enheter får en overforklaring med de valgte fordelingsparametre (Farmasøytisk institutt) mens andre får en underforklaring (Kjemisk institutt) i henhold til deres spesifikke aktivitet. 5

6 UNIVERITETET I OLO DET MATEMATIK-NATURVITENKAPELIGE FAKULTET 2. Nye avklarte punkter i finansieringsmodell i forbindelse med konvertering. 2.1 lingrekantmekanismen På styremøtet 26. oktober vedtok Fakultetsstyret følgende rundt slingrekantmekanismen: 1. Det brukes en asymmetrisk nedre slingrekant basert på total fordeling av insentivmidler. 2. Innslagsverdi for slingrekant, hittil 5 %, revurderes siden den nå omfatter vesentlig større beløp. Vurderingen i punkt 2 henger sammen med at tillat årlig variasjon på hver insentivkomponent ikke lenger skal vurderes isolert men betraktes for alle insentivkomponentene under ett. Punkt 1 ble bestemt for å unngå at en enhet som har stor fremgang på en insentivkomponent og som nuller ut en eventuell stor nedgang på annen insentivkomponent (> 5 %) allikevel blir subsidiert. I den utgående fordelingsmodellen ville enheten fått subsidie selv om enheten ikke opplevde noen netto svikt i resultatbasert tildeling. Det sentrale spørsmålet er da om den gamle grensen på 5 % vil gi for store årlige variasjoner i resultatbaserte tildelinger, det vil si større reduksjon i budsjettrammen enn enheten kan tilpasse aktivitet og kostnadsnivå på kort sikt (1-2 år). To grunner taler for å senke 5 % -grensen: a. 5 % av et større beløp (samlet insentivutbetaling vs den enkelte insentivkomponent) gir naturligvis økt risiko for at enhetene får større kutt enn de kan tilpasse aktivitet og kostnadsnivå. b. Den insentivbaserte andelen i enhetenes budsjettrammer øker for de fleste enhetene i den nye finansieringsmodellen og bidrar til samme effekt som under pkt. 1. I forarbeidet til innføring av slingrekantmekanismen i 2007 i MNFs fordelingsmodell forsøkte MNF å regne seg frem til hvor grensen skulle ligge. Dette viste seg vanskelig å kalkulere, hovedsakelig på grunn av usikkerhet rundt hvor stor tilpasningskapasitet enhetene har på kostnadssiden samt store forskjeller mellom enhetene i størrelse og type aktivitet. Fakultetet har i skrivende stund ikke noen ny kunnskap om hvor enhetenes tilpasningskapasitet ligger. En ny analyse ville således hatt de samme problemer med å finne noen bedre konklusjoner. Gitt dette har Fakultetet, med bakgrunn i punkt a. og b., funnet det tilrådelig å senke innslagspunktet for slingrekantmekanismen til 3 %. lingrekantmekanismen bør vurderes etter 2-3 år for å se om den tilfredsstiller de krav til beskyttelse som enhetene trenger. 2.2 ats på stipendiat- og postdocstillinger. På styremøtet 22. juni 2009 vedtok Fakultetsstyret å bruke den nye forhøyede satsen fra KD (daværende høye sats var på kr fra KD) på fakultetets stipendiatstillinger, både interne og refordelbare stipendiater. Hovedbegrunnelsen var at stipendiatsatsen bedre skulle reflektere de kostnader som følger med stipendiatene. 6

7 UNIVERITETET I OLO DET MATEMATIK-NATURVITENKAPELIGE FAKULTET Hovedsakelig er dette tilknyttet de indirekte kostnader (infrastruktur, økt belastning administrasjon og annen fellesaktivitet som en stipendiat benytter) som enheten pådrar seg når den får en ny stipendiat. Den valgte løsning med høy sats har vist seg vanskelig å administrere, hovedsakelig relatert til prinsippet om at ingen enhet skal tjene på overgangen til ny finansieringsmodell: 1. iden det ikke følger noen nye penger med ny finansieringsmodell medfører dette at når en komponent øker må andre reduseres tilsvarende. En høyere sats medfører at restleddet tilsvarende må justeres ned for enheten, dermed overføres budsjettmidler fra en budsjettkomponent til en annen ved overgangen til ny finansieringsmodell. Enheter med mange interne stipendiater (tildelt med historisk lavere satser) vil spesielt få stor overføring fra basiskomponenten til stipendiatkomponenten Det problematiske er å overføre midler fra en stabil komponent (basiskomponenten/restleddet) til en komponent som refordeles mellom enhetene avhengige av hvor mange stipendiater enheten mister eller får. Den høye satsen på tkr ville i praksis medført at enhetene måtte avgi minst kr (differanse på tidligere KD-sats på og høy sats på kr) fra sin basiskomponent hver gang den mistet en stipendiat. Enheter med netto tilgang på stipendiater ville opplevd det motsatte. En annen effekt av dette er mer variabilitet i enhetenes rammer med større omfordeling på denne komponent i tillegg til de øvrige nye insentivparametrene (insentiv fra NFR og EU samt publiseringskomponent kun basert på insentivproduksjon). I tråd med slingrekantmekanismens tanke om å beskytte enhetene mot for store årlige negativ rammeendring er dette en uønsket situasjon. 2. høy sats på kr ( kr for 2010) medfører at MNF gir en større andel av sin ramme til stipendiatkomponenten enn Fakultetet får fra UiO. Bidrar til å gi enda større restledd i modellen, jo høyere satsen blir på stipendiatstillingene jo mer bidrar det til at restleddet for de enheter som har mange stipendiater blir lavt eller negativt. 3. hvis MNF opererer med høyere satser enn andre enheter ved UiO (tverrfaglige satsninger) oppstår problemet med hvilken sats en skal gi ut fra Fakultetet. amme sats til alle stipendiater medfører at MNF gir fra seg budsjettmidler til andre UiO-miljøer, forskjellig sats gir administrative oppfølgingsproblemer 4. høyere sats til stipendiatstillingene gir videre problem med de stipendiatstillinger som er gitt til MNFs sentre. entrene kan beholde opprinnelig sats (i henhold til senteravtaler), dette bidrar til administrative oppfølgingsproblemer når en opererer med ulike satser på ulike stipendiatstillinger. Hvis sentrene får like høy sats som instituttene oppstår problemet med at 7

8 UNIVERITETET I OLO DET MATEMATIK-NATURVITENKAPELIGE FAKULTET sentrene ikke har noen basistildeling som den økte satsen kan motregnes. Et alternativ er å motregne UiOs senteravtalestøtte (2 mill kr for FF/FI). Et alternativ til høy sats på alle stipendiatstillinger er å gi høy sats på stillingene som ble gitt MNF i 2009 og 2010 (alle nye stipendiatstillinger ble gitt med høy sats fra 2009, de eldre ble kun pris- og lønnsjustert) men ordinær sats til de tildelt før Da ville en i varierende grad sluppet unna problemene omtalt over men en slik ordning er særdeles vanskelig å håndtere administrativt. Og rene tilfeldigheter ville bestemt om en enhet fikk lav sats på kr eller høy sats på kr (2010-satser). Fakultetet mener at en slik ordning derfor bør unngås. Et alternativ til de omtalte modellene er å bruke en snittsats basert på den budsjettildeling som MNF får fra UiO over stipendiatkomponentene samt måltallet på antall stipendiatstillinger. nittsatsen fremkommer med å dele tildelt beløp for stipendiater på antallet stipendiater som MNF har i måltallet det gjeldende budsjettår og å bruke satsen på alle stipendiater uansett tildelingstidspunkt og hvor de er tildelt. Basert på MNFs budsjettet blir snittsatsen tkr. Også denne sats medfører en overføring fra basiskomponenten til rekrutteringskomponenten (pkt. 1) for stipendiater men lavere enn ved satsen på tkr. Videre bidrar dette til lavere beskjæring av restkomponenten i forhold til opprinnelig modell (pkt. 2) og mindre overføring til andre miljøer (pkt. 3). Brukes satsen på senterstipendiatene (pkt. 4) anbefales det å motregne deres senterbevilging slik at sentrenes budsjettrammer ikke endres ved overgangen til ny finansieringsmodell. lik vil MNF allikevel oppfylle tidligere senteravtaler og samtidig unngå å måtte gi instituttene rammekutt for å finansiere økte stipendiattildelinger til sentrene. Administrativt er dette også den enkleste løsningen selv om sentrenes FF/FI-tildeling må oppjusteres i påfølgende år hvis de gir stipendiater tilbake til Fakultet. Fakultetet har valgt å bruke snittsatsen på kr når enhetenes tildelinger er konvertert fra gammel til ny finansieringsmodell og inngår således i det vedtak som fakultetsstyret eventuelt fatter. 8

9 UNIVERITETET I OLO DET MATEMATIK-NATURVITENKAPELIGE FAKULTET 3. Forslag til ny finansieringsmodell med konvertert budsjettramme for , F 78 0, , kalering F KD-pris UiO fast pris Pr kroner Pr kroner 1, E 1, D 2, E D , B B 0, , , M 0, , , N 0, , kalering UiO-pris A 3, B A K A B K P Nei R Før du simulerer Nei må denne verdien settes t F A 9

10 UNIVERITETET I OLO DET MATEMATIK-NATURVITENKAPELIGE FAKULTET % 4,6 % 2,2 % 2,4 % 95,4 % 8,0 % 6,5 % 6,0 % 13,8 % 5,3 % 23,1 % 9,1 % 1,7 % 21,8 % % um Annet 0,2 % ,7 % ,8 % ,1 % 229 1,5 % Utdann.sats. Master-/prof. Utveksl.stud. tudiepoeng Annet ubsidie 2010 A T R E U L B A I 62,7 % Nye st.plass tudieplasser 10

11 UNIVERITETET I OLO DET MATEMATIK-NATURVITENKAPELIGE FAKULTET 6,1 % ,0 % ,2 % ,2 % ,6 % ,4 % ,4 % ,2 % ,4 % Forskn.sats Publik.poeng EU NFR Dr.grader Uspesifisert A T I R E U L T A T B A I Vit.utstyr kl 3Postdoktorer tipendiater T F F P I U F F I F I M K I B I A N 11

12 UNIVERITETET I OLO DET MATEMATIK-NATURVITENKAPELIGE FAKULTET % 31,9 % 7,8 % 5,4 % 18,7 % 0,7 % 0,7 % 67,3 % 10,1 % 12,0 % 3,8 % 3,9 % 15,6 % 4,5 % 10,2 % 0,9 % 6,3 % % um Annet Annet/sats. A T I N R E U L 72,7 % ,3 % Int.husleie Tekn. just B A I 27,6 % Andre poster T B M K A 12

13 UNIVERITETET I OLO DET MATEMATIK-NATURVITENKAPELIGE FAKULTET -16,3 % % 11,4 % 4,1 % 1,6 % 5,7 % -18,7 % 4,5 % 0,0 % 0,7 % -2,1 % 0,4 % -3,7 % 0,2 % -7,4 % 0,5 % -16,3 % 0,6 % -37,8 % 0,3 % -3,0 % 0,6 % -1,4 % 0,7 % 53,1 % 0,5 % 2,4 % 84,1 % 4,6 % 8,9 % 6,6 % 10,0 % 14,9 % 7,7 % -8,0 % 7,3 % 20,4 % 12,2 % -4,5 % 14,2 % 13,8 % 12,3 % -1,2 % 2,3 % -34,3 % 9,2 % tillegg av total Andel Andel % % um 2,4 % 1,9 % Restledd Annet atsinger 24,3 % 30,3 % ,2 % 3,6 % ,5 % 11,3 % ,6 % 22,8 % ,6 % 10,2 % ,5 % 19,8 % ResultaterBasis atsinger Basis atsinger Resultater Basis atsinger Resultater Basis Andre akt For Fors 13

14 UNIVERITETET I OLO DET MATEMATIK-NATURVITENKAPELIGE FAKULTET 14 Annet Basis Resultater atsinger Basis Resultater atsinger Basis atsinger ResultaterBasis atsinger (rest) um 46,6 24,1 38,0 4,9 20,6-34,3 15,4 7,6 39,2 26,7 12,2-1,2 14,5 7,6 23,6 15,5 25,1 13,8 32,5 16,4 32,2 13,4 0,6 9,5-4,5 8,6 4,5 16,7 9,8 0,9 39,0 20,4 37,3 19,5 23,1 11,7 16,4-8,0 15,4 8,0 22,9 23,9 14,9 14,9 12,9 6,7 20,8 16,5 36,5 6,6 17,8 9,2 23,6 10,1 34,6 4,6 22,5 11,6 25,6 13,5 0,2 24,3 2,4 46,9 53,1 60,4 39,4 1,5-1,4 44,6 58,4-3,0 29,5 108,3-37,8 60,1 56,2-16,3 56,9 50,6-7,4 44,5 59,3-3,7 27,8 74,3-2,1 78,7 21,3 0,0 21,2 9,4 27,4 0,2 38,3 4,8-1,4 41,6 58,4 14,8 85,2 19,8 10,2 22,8 11,3 3,6 30,3 1,9 Andre aktiv Forsk A N D E L E R Fors

15 UNIVERITETET I OLO DET MATEMATIK-NATURVITENKAPELIGE FAKULTET % 2,4 % % 1,9 % Totalt Rest 0,2 % 3,6 % ,0 % 72,4 % % 21,5 % 73,0 % % atsinger Tildelingsmåt Basis Totalt 2,4 % 1,9 % Rest 24,3 % 30,3 % Annet 39,3 % 37,7 % ,0 % 30,0 % amf./aml. Forsk/F.utd. FbU Aktivitetsområder 15