OPPDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Formannskapet. Rådhuset, Kommunestyresalen 09: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale

Transkript

1 OPPDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhuset, Kommunestyresalen Ved forfall Dato: Eventuelt forfall meldes til tlf Tidspunkt: 09:00 Varamedlemmer: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale

2 Til behandling foreligger Saksnr Sakstittel Lukket U.off i hht PS 17/10 PS 17/11 PS 17/12 PS 17/13 PS 17/14 RS 17/42 RS 17/43 RS 17/44 RS 17/45 RS 17/46 RS 17/47 Utbygging brannstasjon Oppgradering av kommunale veger - Omprioritering av midler Høringsuttalelse til forslag om vern av tidligere Hjerkinn skytefelt Styreutnevnelser i aksjeselskap og kommunale foretak Regulering av festeavgift REFERATSAKER Høyring om fremtidsrettet hjelpemiddelformidling Høring - ny eksplosivforskrift Høring - forslag til nytt kapittel i forurensningsforskriften om kommunal beredskap mot akutt forurensning Høring - endringer i kart- og planforskriften, oppstartfasen i planarbeidet Høring om generell del av lærerplanverket Høring om tap av retten til å utstede legeerklæringer RS 17/48 Høring - Handlingsplan for fjellrev Norge - Sverige RS 17/49 RS 17/50 RS 17/51 RS 17/52 RS 17/53 RS 17/54 RS 17/55 Høringsbrev om endringer i rettighetsforskriften Nedleggelse av Oppdal Skattekontor Årsmelding Frostating lagmannsrett Oppnevning av medlemmer til Trollheimen verneområdestyre for perioden Tilskudd til tråkking av skiløyper Lønset-Storlidalen Svar på søknad om økonomisk tilskudd til bowling for funksjonshemmede i 2017 Søknad om godkjenning av ny skjenkestyrer

3 OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Per Olav Lyngstad Referanse PELY/2016/928-6/614 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet 17/ Utbygging brannstasjon Vedlegg 1 Brev til TBRT datert Svarbrev fra TBRT datert Vedlegg til svarbrev fra TBRT datert Epost fra TBRT datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Sak K-17/7 Forprosjekt brannstasjon Saksopplysninger I møte vedtok kommunestyret følgende: Saken utsettes. Kommunestyret ber om at rådmannen vurderer og utreder alternative lokaliseringer i sentrumsområdet med utgangspunkt i krav til utrykningstid m.v. som framgår av saksframlegg. Eventuelt erverv av privateide tomteareal bes gjort rede for. Kommunestyret ber om at forslagene til de mulige lokaliseringene deretter blir fremlagt for Driftsutvalget, Bygningsrådet og barnerepresentanten, samt andre berørte organer som forutsettes hørt, til uttalelse før saka så legges fram for kommunestyret med forslag om videre behandling, derunder nødvendige reguleringsendringer. Kommunestyret ber om at saken deretter blir forberedt for ny behandling i kommunestyret innen 1. juni

4 Bygging av en ny brannstasjon i Oppdal kommune gjennomføres på følgende måte: TBRT har utarbeidet en funksjonsbeskrivelse for bygget der det beskrives regelverk i forhold til plassering av bygget, behov for areal, antall portløp, antall kontor, lager, tekniske installasjoner m.v. Oppdal kommune, i samarbeid med TBRT har ut fra denne laget tegninger som skal oppfylle kravene i funksjonsbeskrivelsen. Det er Oppdal kommune som skal bygge brannstasjonen, og blir eier av det ferdige bygget. Kostnadene til bygging av ny brannstasjon finansieres av leieinntektene fra TBRT, og er på denne måten selvfinansierende, bortsett fra kostnader til ervervelse av tomt noe det forutsettes at Oppdal kommune tar selv. Med bakgrunn i at det ved kommunestyrets behandling i møte den fremkom en rekke forslag til plassering av brannstasjonen, var det naturlig for rådmannen å be TBRT å presisere handlingsrommet for plassering. Rådmannen ba i brev datert TBRT om å gjennomføre en vurdering av hvor en brannstasjon kan plasseres ihht. gjeldende lovverk, og å utarbeide et kart der arealavgrensning for mulig plassering er inntegnet. I svarbrev fra TBRT viser de til veiledning til Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, og at kravene til innsatstid er bestemmende for lokaliseringen av brannstasjoner. Ved planlegging av nye eller ombygging av gamle objekter som nevnt ovenfor, må kommunen ta hensyn til brannvesenets innsatstid. Brannvaktordningen for Oppdal er etablert i tråd med nevnte forskrift og veiledning. Bl.a framgår følgende: Hele styrken bor eller arbeider innenfor en oppmøtetid til brannstasjonen på 4 minutter på dagtid og 6 minutter om natten (nedfelles i ansettelsesbetingelsene) Rekruttering av deltidsansatte er en økende utfordring for brann- og redningstjenesten. TBRT vil derfor legge til grunn at det er alle boligområdene i tilknytning til Oppdal sentrum som skal utgjøre rekrutteringsområde, da vi ser det som viktig at plasseringen av ny stasjon gir mulighet for et størst mulig rekrutteringsgrunnlag. På bakgrunn av disse vurderingene har TBRT utarbeidet et kart som viser mulig plassering av ny brannstasjon, med størst mulig rekrutteringsgrunnlag. Vurdering TBRT har gjennomført flere vurderinger på hvor i sentrum en ny brannstasjon kan ligge, og med de forutsetninger som kommer frem av Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen angående kravene til innsatstid, gir dette begrensninger på å gå ut av sentrumssonen, forutsatt at det skal være mulig å rekruttere deltidspersonell innenfor alle boligområdene i sentrum. Det er foretatt uttegninger av dette; noe som viser at å flytte arealavgrensing nord- eller sørover i sentrum, vil ekskludere boligområder for rekruttering av deltidspersonell. Som beskrevet i svarbrev fra TBRT er størst mulig rekrutteringsgrunnlag en forutsetning når lokalisering av stasjon skal bestemmes.

5 På bakgrunn av tilbakemelding fra TBRT, og kommunestyrets oppdrag der rådmannen bes utrede mulige plasseringer for ny brannstasjon innenfor sentrumsområdet, foreslår rådmannen å gå ut i markedet og be om tilbud fra eiere av egnede arealer innenfor avgrensningen TBRT har beskrevet. Eventuelle tilbud fra eiere i det aktuelle området vil bli vurdert i forhold til egnethet som beskrevet i funksjonsbeskrivelse fra TBRT. For å sikre fremdriften i prosjektet legges denne saken frem for politisk behandling før vi går ut i markedet og ber om tilbud fra eiere av egnede arealer. Det er reist spørsmål om regelverket rundt kassernering og hvilke kriterier som stilles for å etablere en slik organisering av brannvesenet i Oppdal. Rådmannen oversendte spørsmål vedrørende dette til TBRT for uttalelse. Se vedlagte epost. Rådmannens tilråding Formannskapet legger til grunn at ny brannstasjon skal plasseres innenfor det område som TBRT har beskrevet i vedlagte kartskisse. Rådmannen bes om å innhente tilbud fra grunneiere med aktuelle tomtearealer ved offentlig utlysning, og vurderer egnetheten av disse opp mot tegninger og funksjonsbeskrivelse. Sak om mulige plasseringer legges frem for Kommunestyret.

6

7

8

9

10

11

12

13 OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Aleksander Husa Referanse ALHU/2017/140-6/Q14 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet 17/ Oppgradering av kommunale veger - Omprioritering av midler Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Saksopplysninger Investeringsprosjektet Oppgradering av kommunale veger" er et løpende prosjekt som ligger inne i økonomiplanen for med 0,9 mill. i hvert av årene. Bevilgningen benyttes til prosjektrelaterte oppgradering i form av nyasfaltering eller en betydelig oppgradering av kommunale veganlegg. Prosjektet lå tidligere inne med 1,3 mill. for hvert av årene, men fra og med budsjettet 2016 ble 0,4 mill. overført fra investerings- til driftsbudsjettet på grunn av budsjettforskriftens klassifiseringsregler hvor tiltak for reasfaltering hører til under driftsbudsjettet. Videre skal investeringsprosjektet deles inn i aktuelle delprosjekt. I budsjettet for 2017 ble bevilgningen splittet i følgende delprosjekt Ola Setroms veg, etablering av rekkverk kr , Ombygging av kryss ved Sparbutikken kr ,- (av dette utgjør kr ,- tilskudd fra Statens vegvesen) Etter budsjettarbeidet ble avsluttet har vi fått tilskudd til å gjennomføre flere tiltak gjennom den fylkeskommunale tilskuddsordningen Aksjon skoleveg, herunder blant annet til prosjektet Ola Setroms veg, etablering av rekkverk. Det er derfor ønskelig å tilføre flere delprosjekter under investeringsprosjektet Oppgradering av kommunale veger", for å dekke inn kommunens andel i de respektive delprosjektene. Det er ønskelig å tilføre delprosjektene Trafikksikkerhetstiltak i krysset Nyvegen x Høgmovegen og Trafikksikkerhetstiltak i krysset Aunevegen x Bjerkevegen. I Nyvegen er det er tenkt etablert 2 stk. opphøyde gangfelt på hver side av krysset mot Høgmovegen, samt omorganisering av parkering langs Torgsenteret fra vertikal- til skråparkering. I Aunevegen er det tenkt etablert 1 stk. opphøyd gangfelt i krysset mot Bjerkevegen, samt etablering av egen gangveg fra Luvegen langs Bjerkevegen ned til Aunevegen. Det vil være mulig å dekke inn kostnadene til andre delprosjekt gjennom omprioritering av ubrukte budsjetterte midler innad i samme investeringsprosjekt, etter følgende oppsett;

14 Oppgradering av kommunale veger Prosjektnr Prosjektnavn Prosjektskostnad SVV/Fylkets andel Kommunal andel 6232 Ola Setroms veg, rekkverk Kr Kr Kr Kryss Sparbutikken Kr Kr Kr xxxx Kryss Nyvegen x Høgmovegen Kr Kr Kr xxxx Kryss Aunevegen x Bjerkevegen Kr Kr. 0 Kr Sum Kr Kr Kr Miljøfaglig vurdering Ingen Folkehelsevurdering Flere av tiltakene som kan realiseres ved en omprioritering av budsjettmidler står oppført i gjeldene trafikksikkerhetsplan, som videre er benyttet som grunnlag for søknad om tilskudd gjennom tilskuddsordningen Aksjon skoleveg. Vurdering En omprioritering innad i samme investeringsprosjekt vil være mulig, da det fortsatt vil stå igjen tilstrekkelige midler. Det vil bli etter fullføring av pågående prosjekter bli lagt fram avslutningsrapporter når all nødvendig dokumentasjon fra entreprenør foreligger. Rådmannens tilråding Saksdokumenter forelå som nevnt i saksinndelingen. 1. Formannskapet godkjenner å omprioritere midler for investeringsprosjekt Oppgradering av kommunale veger" med å tilføre et nytt delprosjektet Trafikksikkerhetstiltak i krysset Nyvegen x Høgmovegen med kr ,-. 2. Formannskapet godkjenner å omprioritere midler for investeringsprosjekt Oppgradering av kommunale veger" med å tilføre et nytt delprosjektet Trafikksikkerhetstiltak i krysset Aunevegen x Bjerkevegen med kr ,-. 3. Økningen i rammen på kr ,- til trafikksikkerhetstiltakene i krysset Nyvegen x Høgmovegen og krysset Aunevegen x Bjerkevegen, finansieres ved å reduseres rammen for delprosjekt 6232 Ola Setroms veg, etablering av rekkverk med kr ,-, fra kr ,- til kr ,-

15 OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Eli Grete Nisja Referanse ELNI/2017/35-16/040 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet 17/ Kommunestyret Høringsuttalelse til forslag om vern av tidligere Hjerkinn skytefelt. Vedlegg 1 Høring av verneforslag - vern av tidligere Hjerkinn skytefelt Høringsdokumenter ligger på nettstedet til Verneplanprosessen for Hjerkinn skytefelt - se meny på høyre side velg Høring. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Saksopplysninger Stortinget vedtok i 1999 å legge ned Hjerkinn skytefelt (Dovre og Lesja kommuner), og tilbakeføre området til naturen og innlemme det i eksisterende verneområder. Vedtaket vart gjort i sammenheng med opprettelsen av Regionfelt Østlandet (Åmot kommune), som ville medføre svært store naturinngrep. Tapet av naturverdier i det nye øvingsfeltet skulle kompenseres med tilbakeføringen av skytefeltet og videre vern av naturverdier på Dovrefjell. Forsvarsbygg fikk i oppdrag å gjennomføre norgeshistoriens største naturrestaureringsprosjekt. Det ble utarbeidet en naturrestaureringsplan som Stortinget har sluttet seg til gjennom å ha bevilget kr 600 mill. for gjennomføring av arbeidet. Arbeidet startet i 2006 og skal være gjennomført innen På bakgrunn av dette fikk Fylkesmannen i Oppland oppdaget med å utrede vern av det tidligere skytefeltet. Det er gjennomført full konsekvensutredning for landbruk og reiseliv, samt at det er belyst konsekvenser for øvrige temaer. Fylkesmannen har også utarbeidet et utkast til forvaltningsplan som følger verneforslaget. Verneplanen skal bidra til å sikre de store verneverdiene i området. Det tidligere skytefeltet har en særlig viktig funksjon som leve- og trekkområde for villreinen i Snøhetta villreinområde. Det er bare de sentrale delene av skytefeltet som har synlige spor etter skytefelt, og disse inngrepene tilbakeføres til mest mulig opprinnelig natur. Sammen med de eksisterende verneområdene på Dovrefjell utgjør området et stort høgfjellsøkosystem. Forslag til verneformer, avgrensinger og forskrifter er gjort etter avveining mellom hensynet til villreinen og andre verneverdier og brukerinteresser. Det legges fram to vernealternativer til høring, og de omfatter de samme områdene på ca. 180 km 2. Årsaken til dette er at Stortinget i 2008 tok ut Snøheimvegen i en egen prosess, og at spørsmålet om

16 tilbakeføringen av Snøheimvegen skal tilbake til Stortinget for endelig avklaring høsten Videre er det også åpnet for at flere veger i skytefeltet skal bestå. Vernealternativ 1 Utvidelse av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark med ca. 159 km 2 (Lesja og Dovre kommuner) Nytt Hjerkinn landskapsvernområde på ca. 18 km 2 (Dovre kommune) Mindre utvidelser av Fokstugu landskapsvernområde med ca. 0,65 km 2 (Lesja kommune), samt noe mindre justering mellom landskapsvern og nasjonalpark. Vernealternativ 2 Utvidelse av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark med ca. 122 km 2 (Lesja og Dovre kommuner) Nytt Snøheimvegen biotopvernområde på ca. 6,8 km 2 (Dovre kommune) Nytt Hjerkinn landskapsvernområde på ca. 49 km 2 (Lesja og Dovre kommuner) Mindre utvidelser av Fokstugu landskapsvernområde med ca. 0,37 km 2 (Lesja kommune), samt noe mindre justering mellom landskapsvern og nasjonalpark. De to vernealternativene kan også kombineres. Samtidig med sluttfasen av dette verneplanarbeidet, pågår det en dialog mellom Miljødirektoratet og Klima- og Miljødepartementet om endringer når det gjelder regulering av ferdsel i nasjonalparker og landskapsvernområder. Dette er en oppfølging av friluftsmeldingen (Meld. St. 18 ( )), som ble behandlet av Stortinget i oktober Dette betyr at det kan bli nødvendig å kunne benytte biotopvern i kombinasjon med landskapsvern i tidligere Hjerkinn skytefelt for å kunne opprettholde ferdselsreguleringen som foreslås i landskapsvernområdet i denne høringen. Fylkesmannen viser til at det i friluftsmeldingen også påpekes at ferdsel fortsatt skal kunne reguleres i sårbare områder og at villreinområder er nevnt spesielt i den sammenheng. Oppdal kommunen har ikke områder som blir direkte berørt av de nye verneforslagene, men videre forvaltning av dette «naboområdet» vil kunne ha en indirekte betydning verne- og bruksinteresser i kommunen. Høringsfristen er 7. april Miljøfaglig vurdering Områdene i Hjerkinn skytefelt har en særlig viktig funksjon som leve- og trekkområde for villreinen i Snøhetta villreinområde, og det er derfor av stor betydning for villreinen hvordan ferdselen på Snøheimevegen vil bli regulert. Det har pågått forsking på villrein i Dovrefjellområdet i mange år, og siden 2008 har det vært særlig fokus på hvordan ferdsel påvirker villreinen og villreinens bruk av områdene. Dette arbeidet, som også Oppdal kommune har støttet økonomisk, ble forsterket med ytterligere datainnsamling i perioden Forskergruppen i prosjektet står «fast ved sin anbefaling om at skyttelbuss på Snøheimvegen, med et stramt regime for øvrig ferdsel, er den beste løsningen for villreinen» i Snøhettaområdet. Det vil være svært viktig for hele villreinstammen at trekkveger mellom årstidsbeitene og kalvingsområder opprettholdes. Det er særlig det store «rotasjonstrekket» rundt Snøhetta-massivet hvor dyra

17 kommer fra nord, etter å ha krysset Stroplesjødalen og Snøheimvegen, og inn på Hjerkinn-platået som det er viktig å opprettholde. Derfor er det av stor betydning hvilken ferdselsregulering som knyttes opp mot den videre bruken av Snøheimvegen. Snøheimvegen er i vernealternativ 2 foreslått som biotopvernområde, og har kun som formål å sikre en viktig del av leveområdet og viktige trekkveger for villreinen i Snøhetta villreinområde. Dette er det som også er det viktigste delformålet med verneplanen. Landbruksfaglig vurdering For Oppdal er beiteområder for sau på Dovrefjell i all hovedsak i områdene nord for Stroplesjødalen, og bestemmelser for de nye verneområdene i Hjerkinn skytefelt vil ikke være av betydning. Folkehelsevurdering Det er særlig Snøhetta som nærmest kan betegnes som en attraksjon for friluftslivet. Gjennom at Snøheimvegen opprettholdes og en skyttelbuss-ordning videreføres, vil dette fortsatt være en god tilrettelegging for friluftslivet. Samla vurdering Slik som det framgår av både fylkesmannens utredninger som følger høringssaken og de faglige vurderingene som er gjort i saksframlegget for Oppdal, mener rådmannen at det særlig er hensynet til villreinen som må være det avgjørende for verneformen for Hjerkinn skytefelt og da spesielt hvilken ferdselsregulering som blir gjeldene for Snøheimvegen. Videre mener rådmannen at en ferdselsregulering også må ta hensyn til de friluftslivsinteressene og de næringsinteressene som knytter seg til området. Hvilken verneform som blir mest hensiktsmessig tas det ikke stilling til. Rådmannens tilråding Oppdal kommune ser positiv på at områdene i tidligere Hjerkinn skytefelt nå innlemmes i de store verneområdene på Dovrefjell. Området blir slik en del av den helhetlige verneområdeforvaltningen der viktige trekkveger og leveområder for villreinen i Snøhetta villreinområde sikres gjennom ferdselsregulering av Snøheimvegen. Ferdselsreguleringen bør også legge til rette for fortsatt god adkomst til Snøheim som startpunkt for fotturer til Snøhetta.

18 ta Fylkesmannen i Oppland Adresseliste JavykcP2. Deres referanse Dato Vår referanse 2017/ LAN Saksbehandler Line Andersen, tlf Vern av tidligere Hjerkinn skytefelt - Høring av verneforslag Fylkesmannen sender med dette verneforslag for tidligere Hjerkinn skytefelt på høring. Verneforslaget er oppfølging av Stortingets vedtak i 1999 om å legge ned Hjerkinn skytefelt, tilbakeføre det til naturen og innlemme det i eksisterende verneområder. Høringsfristen er 7. april Bakgrunn Fylkesmannen i Oppland viser til brev av 1. juli 2013 med melding om oppstart av verneplanarbeid for tidligere Hjerkinn skytefelt etter naturmangfoldloven. Stortinget vedtok i 1999 å legge ned Hjerkinn skytefelt, tilbakeføre det til naturen og innlemme det i eksisterende verneområder. Vedtaket var et viktig «avbøtende tiltak» ved opprettelsen av Regionfelt Østlandet, som innebar et svært stort naturinngrep. Tapet av naturverdier i det nye øvingsfeltet skulle kompenseres med gjenvinning og vern av naturverdier på Dovrefjell. I etterkant av stortingsvedtaket fikk Forsvarsbygg i oppdrag å gjennomføre norgeshistoriens største naturrestaureringsprosjekt. Arbeidet gjennomføres i perioden etter en vedtatt prosjektplan basert på Fylkesmannens naturrestaureringsplan, jf. brev fra Miljøverndepartementet til Forsvarsdepartementet av 30. september Stortinget har senere bevilget nærmere 600 mill, kr til arbeidet og har gjennom sine budsjettvedtak sluttet seg til den vedtatte prosjektplanen. På dette grunnlaget har Fylkesmannen fått i oppdrag fra Klima- og rniljødepartementet og Miljødirektoratet å følge opp Stortingsvedtaket fra 1999 ved å utrede vern av det tidligere skytefeltet. Størrelsen på området utløser ikke krav om konsekvensutredninger. Det er likevel gjennomført full konsekvensutredning for landbruk og reiseliv. Fylkesmannen har selv belyst konsekvensene for øvrige temaer. I tillegg har Fylkesmannen fått i oppdrag å utarbeide et utkast til forvaltningsplan som følger verneforslaget. Verneforslaget Fylkesmannen legger fram to vernealternativer til høring. Årsaken er at Snøheimvegen ble skilt ut i en egen prosess i Stortinget i Spørsmålet om tilbakeføring av vegen skal tilbake til Stortinget for en endelig avklaring høsten Videre åpner det ene alternativet for at også Vålåsjøhøvegen (fra Hjerkinn fram til Grisungen) og vegen inn til VesIlie skal bestå, jf. nye føringer fra Klima- og miljødepartementet i brev av 2. juli De to vernealternativene kan også kombineres. Besøksadresse: Gudbrandsdalsvegen 186, 2619 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2604 Lillehammer Telefon: Telefaks: E- post: fmoppost@fylkesmannen.no Org.nr:

19 Vernealternativ 1: Utvidelse av Dovrefjell - Sunndalsfjella nasjonalpark med ca. 159 km2 i Lesja og Dovre kommuner. Nytt Hjerkinn landskapsvernområde på ca. 18 km2 i Dovre kommune. En mindre utvidelse av Fokstugu landskapsvernområde med ca. 0,65 km21 Lesja kommune. Alternativ 1 innebærer også at to mindre områder i Fokstugu landskapsvernområde, på til sammen ca. 2,2 km2, inngår i forslaget til utvidelse av nasjonalparken. Vernealternativ 2: Utvidelse av Dovrefjell - Sunndalsfjella nasjonalpark med ca. 122 km2 i Lesja og Dovre kommuner. Nytt Snøheimvegen biotopvernområde på ca. 6,8 km2 i Dovre kommune. Nytt Hjerkinn landskapsvernområde på ca. 49 km2 i Lesja og Dovre kommuner. En mindre utvidelse av Fokstugu landskapsvernområde med ca. 0,37 km2 i Lesja kommune. Alternativ 2 innebærer at de mindre områdene i Fokstugu landskapsvernområde som i alternativ 1 inngår i nasjonalparken, inngår i henholdsvis utvidelsen av nasjonalparken (området lengst vest på ca. 0,80 km2) og i Hjerkinn landskapsvernområde (området lengst øst på ca. 1,4 km2). Verneplanen skal bidra til å sikre de store verneverdiene i området. Det tidligere skytefeltet har en særlig viktig funksjon som leve- og trekkområde for villreinen i Snøhetta villreinområde. Verneverdiene er ellers knyttet til kalkrike naturtyper, spesiell flora, fugleliv, landskap, kulturminner og kvartærgeologiske forekomster. Det er bare de sentrale delene av området som har synlige spor etter skytefeltet, og disse inngrepene tilbakeføres til mest mulig opprinnelig natur. Sammen med de eksisterende verneområdene på Dovrefjell, utgjør området et stort høyfjellsøkosystem. Forslag til verneformer, avgrensninger og forskrifter er gjort etter avveininger mellom hensynet til villreinen og andre verneverdier og brukerinteressene. De to vernealternativene omfatter det samme arealet, som er på ca. 180 km2. Alt er statlig grunn, henholdsvis i Dovrefjell og Dalsida statsallmenninger og Hjerkinn utmål, samt et mindre areal der Jernbaneverket er grunneier. Samtidig med sluttfasen av verneplanarbeidet pågår det en dialog mellom Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet om endringer når det gjelder regulering av ferdsel i nasjonalparker og landskapsvernområder. Dette arbeidet er en oppfølging av friluftsmeldingen (Meld. St. 18 ( )), som ble behandlet av Stortinget oktober Dette betyr at det kan bli nødvendig å benytte biotopvern i kombinasjon med landskapsvern i tidligere Hjerkinn skytefelt, for å kunne opprettholde ferdselsreguleringene som foreslås i landskapsvernområdet i denne høringen. Vi gjør oppmerksom på at det i friluftsmeldingen også påpekes at ferdsel fortsatt skal kunne reguleres i sårbare områder og at villreinområder er nevnt spesielt i den sammenheng. Medvirkning og prosess Forslag til verneplan bygger på en bred og omfattende prosess med involvering av berørte kommuner, fylkeskommunen, organisasjoner, grunneler og andre rettighetshavere og brukere i området m.fl. gjennom møter, herunder åpne møter, og befaringer. Dette innebærer blant annet opprettelse og samarbeid med en bredt sammensatt referansegruppe og et overordnet kontaktutvalg. Kontaktutvalget, med representanter for Dovrefjell nasjonalparkstyre, Statskog, Forsvarsbygg og politisk ledelse i begge kommuner, samt fylkeskommunen, ble opprettet ved oppstart av verneplanprosessen for å samordne de ulike planprosessene som berørte området. Høring og videre saksgang I tillegg til dette brevet kunngjøres høringen også i lokalavisene og i Norsk Lysingsblad. 2

20 Fløringsinstansene skal ta stilling til verneplanens forslag til verneformer, vernegrenser på kart og tilhørende verneforskrifter for hvert område, samt om konsekvensene av et framtidig vern er tilstrekkelig belyst. Vedlagt dette brevet følger en opplisting av spesielle høringstemaer som Fylkesmannen ønsker tilbakemelding på. Det skal også tas stilling til forvaltningsplanens utdyping av bestemmelsene i foreslåtte verneforskrifter, men vi gjør oppmerksom på at dette bare er et utkast til forvaltningsplan. Etter et eventuelt vernevedtak vil innholdet bli bearbeidet videre før forvaltningsplanen vil bli sendt på en egen høring. Det er lokal/regional og sentral høring samtidig. Forslaget er på høring fram til 7. april Dovre og Lesja kommuner og Oppland fylkeskommune har utsatt høringsfrist og vil få tilsendt innkomne høringsuttalelser etter at den første fristen er løpt ut. Utsatt frist avtales nærmere med Fylkesmannen. Sentrale høringsinstanser på nasjonalt nivå kan også få utsatt høringsfrist etter nærmere avtale. Høringsuttalelser skal sendes med e-post til Fylkesmannens elektroniske postmottak fmoppost@fylkesmannen.no, eller med brevpost til Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2604 Lillehammer. I høringsperioden vil Fylkesmannen avholde ett åpent møte i Dovre. Møtet vil bli kunngjort lokalavisene og på Fylkesmannens nettsider. Fylkesmannen er i tillegg åpen for å delta på andre møter i regi av lokale høringsinstanser og orientere kommunestyrene om verneplanprosessen og verneforslaget. Vi ber om at innspill om slike behov/ønsker kommer inn så tidlig som mulig i høringsperioden. Etter høring vil Fylkesmannen oppsummere høringsuttalelsene og utforme sin tilrådning om vern av tidligere Hjerkinn skytefelt. Dette vil bli gjennomgått i møter med både kontaktutvalget og referansegruppa før Fylkesmannen skal sende sin tilrådning til Miljødirektoratet. Direktoratet vil så sende sin tilrådning til Klima- og miljødepartementet som legger saken fram for Kongen i Statsråd. Et eventuelt vernevedtak skjer i form av en Kongelig resolusjon og kan ventes i løpet av Høringsdokumentene er sammen med annen informasjon om høringen og verneplanprosessen også lagt ut på nettsiden Det finnes et begrenset opplag av de trykte høringsdokumentene som kan sendes med post ved forespørsel. I tillegg vil høringsdokumentene legges ut til offentlig ettersyn hos Fylkesmannen, berørte kommuner og fylkeskommunen. Nærmere opplysninger kan fås gjennom kontakt med følgende personer hos Fylkesmannen: Seniorrådgiver Line Andersen, tlf , e-post line.andersen@fylkesmannen.no Seniorrådgiver Kolbjørn Hoff, tlf , e-post frropkh@fylkesrnannen.no Adresselista Dette brevet med vedlegg er sendt til berørte kommuner, fylkeskommunen, grunneiere og rettighetshavere innenfor foreslåtte verneområder, samt til lokale, regionale og nasjonale organ og organisasjoner som kan ha interesse av verneforslaget. Vi ber om at det sendes tilbakemelding til Fylkesmannen v/ Line Andersen (se over) dersom noen oppdager feil eller mangler i adresselista. Med hilsen Sigurd Tremoen Ola Hegge fung avdelingsdirektør 3

21 Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift. Vedlegg: Adresseliste Spesielle høringstemaer, notat Verneplan - høringsdokument Vernealternativ 1 og 2 separate kartvedlegg i A2-format Forslag til verneforskrifter, hefte Forskjeller mellom forskrifter i de to vernealternativene, tabell Utkast til forvaltningsplan Kopi med vedlegg til: Klima- og miljødepartementet, Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo Miljødirektoratet, Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim

22 Adresseliste Lokolt nivå: Dovre kommune Kongsvegen Dovre Lesja kommune 2665 Lesja Dovre fjellstyre 2660 Dombås Lesja fjellstyre 2665 Lesja Norsk Villreinsenter Nord Hjerkinnhusvegen Hjerkinn Hjerkinnhus hotell Dovrefjell 2661 Hjerkinn Hjelleseter 2660 Dombås Hjerkinn fjellstue & fjellridning 2661 Hjerkinn Kongsvold fjeldstue Dovrefjell 7340 Oppdal Fokstugu fjellstue 2660 Dombås Snøheim turisthytte v/ Kjell Hjelleødegård Vestsidevegen Dombås Hageseter turisthytte Gautåsætervegen Dombås Dovregubbens hall Trondheimsvegen Dombås Furuhaugli turisthytte v/ Stem Pedersen Furuhauglie 2660 Dombås Trolltun gjestegård Skitrekkv Dombås Dombås fiellskole v/ Ole Dagfinn Brenna Skitrekkv Dombås Dombås motell 2660 Dombås Pilegrimssenteret Dovrefjell Hjerkinnhusvegen Hjerkinn Bjorli Lesja næringslag v/ Frøydis Anseth 2667 Lesjaverk Dovre næringsforening Dombås turistkontor 2659 Dombås INARDO Postboks Dombås Nasjonalparkriket Reiseliv AS Ola Dahls gate Otta Magalaupe camping Engan 7340 Oppdal Oppdal safari 0. Skasliens vei Oppdal Moskus safari Dovrefjell v/ Knut H. Granlund 2660 Dombås Trollstua v/ øyvind Frich 2660 Dombås Jan Åge Olsen-Bye 2660 Dombås Kvistli islandshester 2585 Dalholen Funkibator v/ Geir Arne Hageland Vormstuguvegen Lillehammer Dahlen Husky v/ Terje Dalen Høgsandmelen Ramfjordbotn Moskusstuggu overnatting og v/ Odd Morten Taagvold Postboks Skåla kultursenter Villreinnemnda for Snøhetta og Fylkesmannen i Sør- Postboks 4710 Sluppen 7468 Trondheim Knutshø Trøndelag Villreinnemnda for Snøhetta og v/ Marit Rolstad, leder Søre Rolstad 2665 Lesja Knutshø Snøhetta villreinutvalg v/ Per Skotvedt, Boks Sunndalsøra sekretær Snøhetta villreinutvalg v/ Erland Løkken Brekkevegen Dombås Lesja beitesamlag v/ Kan Selsjord 2665 Lesja Jora beitelag v/ Endre Amundgård Romsdalsvegen Lesja Allmenningsstyret i Dovrefjell v/ Henry Baukhol Ruste øverbygdsveien 2662 Lesja Grisungvatnet sameige v/ Hans Nørstebø 2665 Lesja Dombås Røde Kors hjelpekorps v/ Bjørn Håvard Kjørrhovda Dombås Midtskog Lesja Røde Kors hjelpekorps v/ Guro Storheil 2667 Lesjaverk Nordsletten Lesja sau og geitalslag v/ola Hareland 2668 Lesjaskog Lesja bondelag v/ Tore Utgård 2665 Lesja Lesja og Dovre bonde og småbrukerlag v/ Odd Gråberg 2665 Lesja 1

23 Dovre sau og geitalslag v/ Lill Ingunn Killi 2660 Dombås Dovre bondelag, v/ Egil Romsås Solsidevegen Dovreskogen Jora beitelag v/ Endre Amundgård Romsdalsvegen Lesja Dovre beitelag v/ Bjørn Idar Selsjord 2660 Dombås Joramo bygdealmenning 2660 Dombås Dovre jeger- og fiskerforening Nedre Ryhus 2662 Dovre Grunneier, enkeltpersoner og rettighetshavere: Statskog 5F Postboks 63 Sentrum 7801 Namsos Statskog SF v/ Trond Berger Kyrkjevegen Dombås Hans Nørstebø Romsdalsvegen Lesja Bjørn og Snefrid Ødegård RomsdasIvegen Lesja Jon Nørstebø Arbogvegen Lesja Laurits Sønstebø Anne Elisabeth Sønstebø og Tore Amundgård 2660 Dornbås Romsdalsvegen Lesja Ola John og Ragnhild Brækken Kjøremgrenda 2665 Lesja Per og Kari Oddveig Nørstebø Romsdalsvegen Lesja Irene og Endre Amundgård Romsdalsvegen Lesja Ola Sønstebø Årbogvegen Lesja Lasse G. Sønstebø Romsdalsvegen Lesja Hildegunn Berg-Domås Blæstervegen Dombås Ola Bergeton Killi Øverbygdsvegen Dombås Per G. Lund Larsen Jørgens vei Asker Asbjørn Bentdal Kjørrhovda Dombås Ola Jo Botheim 2665 Lesja Arild og Marit Rolstad Søre Rolstad 2665 Lesja Thomas Kronberget Smiuvegen Dombås Ola Rolstad Rolstadvegen Lesja Mari Solberg Scott Klubben Isdalstø Geir Lae Solberg Tomineborgveien Drammen Ronny Tennfjord Stette 6260 Skodje Torbjørn Moen Ljoshaugvegen Dombås Arne Ekren Emil Ola Taarud Håkon Furuhovde Regionalt nivå: 2660 Dombås 2662 Dovre 2584 Dalholen Dovrefjell nasjonalparkstyre Sekretariatet Norsk Villreinsenter Nord 2661 Hjerkinn Dovrefjell nasjonalparkstyre v/ Ola Røtvei, leder Oppdal kommune 7340 Oppdal Dovrefjell nasjonalparkstyre Postboks Lillehammer Statens naturoppsyn v/ Arne-Johs. Mortensen Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Oppland fylkeskommune Postboks Lillehammer Sør-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 Trondheim Møre og Romsdal fylkeskommune Julsundvegen Molde Hedmark fylkeskommune Pb 4404 Bedriftssenteret 2325 HAMAR Fylkesmannen i Hedmark Postboks HAMAR Fylkesmannen i Møre og Fylkeshuset 6404 Molde Romsdal Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 Trondheim Oppdal kommune 7340 Oppdal Folldal kommune Gruvvegen Folldal Tynset kommune 2500 Tynset 2

24 Sunndal kommune 6600 Sunndalsøra Rauma kommune 6300 Åndalsnes Nesset kommune 6460 Eidsvåg i Romsdal DNT Oslo og Omegn v/jan Erik Reiten Postboks 7 Sentrum 0101 Oslo Mjøsen Skog Postboks Lillehammer Statens vegvesen Region øst Postboks LILLEHAMMER Opplandskraft Postboks Lillehammer Eidefoss AS Postboks Vågå Statkraft Energi Region Midt-Noreg Gaupnegrandane 6868 Gaupne Oppland Energiverk Postboks Lillehammer Folkeaksjonen Redd Dovrefjell, v/sven Ola Hådi 2665 Lesja FNF Oppland Postboks Lillehammer Naturvernforbundet i Oppland Postboks Lillehammer Norsk ornitologisk forening, Postboks Lillehammer Oppland Hedmark og Oppland v/ Ludvig Gråtrud Honnavegen Lesjadal fuglehundklubb Fuglehundklubbenes forbund v/ Ellen Bakke Dobloug Fartvegen Vang H (FKF) John Berge Skogveien Øyer Dovrefjell fuglehundklubb Norsk hundekjørerforbund? Oppland bondelag Kirkegata Lillehammer Oppland bonde- og Industrigata Lillehammer småbrukarlag Oppland sau og geit Nordby 2846 Bøverbru Bevar Dovrefjell mellom Stette 6260 SKODJE istidene Bevar Dovrefjell mellom v/ Sverre Løvaas Klæbuveien Trondheim istidene Nasjonalt nivå: AVINOR AS (2 eks) Postboks Gardermoen AVINOR AS (2 eks) Postboks Gardermoen Direktoratet for mineralforvaltning Boks 3021 Lade 7441 Trondheur m/ Bergmesteren for Svalbard (2 eks) Direktoratet for mineralforvaltning Boks 3021 Lade 7441 Trondheim m/ Bergmesteren for Svalbard (2 eks) Biologisk institutt Universitetet i Oslo Postboks 1066 Blindern 0316 Oslo Den Norske Turistforening Youngstorget Oslo Fakultetet for naturvitenskap Realfagbygget, NTNU 7491 Trondheim og teknologi Forsvarsbygg (5 eks) Postboks 405 Sentrum 0103 Oslo Forsvarsbygg (5 eks) Postboks 405 Sentrum 0103 Oslo Forsvarsbygg (5 eks) Postboks 405 Sentrum 0103 Oslo Forsvarsbygg (5 eks) Postboks 405 Sentrum 0103 Oslo Forsvarsbygg (5 eks) Postboks 405 Sentrum 0103 Oslo Framtiden i våre hender Fredensborgvn. 24 G 0177 Oslo Friluftslivets fellesorganisasjon Nedre Slottsgate Oslo Friluftsrådenes Landsforbund Gamle Drammensvei Sandvika lernbaneverket Postboks Hamar 3

25 Kjemisk Forbund Youngsgt Oslo Kommunenes sentralforbund Postboks 1378 Vika 0114 Oslo Kommunesektorens interesseog Postboks 1378 Vika 0114 Oslo arbeidsgiverorganisasjon luftfartstilsynet Postboks Bodø Natur og Ungdom Postboks 4783 Sofienberg 0506 Oslo NHO Reiseliv Postboks 5465 Majorstuen 0305 Oslo Norges Bondelag Postboks 9354 Grønland 0135 Oslo Norges Jeger- og Fiskerforbund Postboks Nesbru Norges Fjellstyresamband Stortingsgt Oslo Norges Geologiske Leiv Eirikssons vei Trondheim Undersøkelser (2 eks) Norges Geologiske Leiv Eirikssons vei Trondheim Undersøkelser (2 eks) Norges handikapforbund Postboks 9217 Grønland 0134 Oslo Norges idrettsforbund og 0840 Oslo olympiske og paralympiske komite. Norges Luftsportforbund Postboks 383 Sentrum 0102 Oslo Norges Miljøvernforbund Postboks Bergen Norges Naturvernforbund Miljøhuset Mariboes gate Oslo Norges Orienteringsforbund 0840 Oslo Norges Skogeierforbund Postboks 1438 Vika 0115 Oslo Norges vassdrags- og Boks 5091 Majorstuen 0301 Oslo energidirektorat Norsk Biologforening Postboks 1066 Blindern 0316 Oslo Norsk Bergindustri Postboks 7072 Majorstuen 0306 Oslo Norsk Bonde- og Småbrukarlag Øvre Vollgt Oslo Norsk Botanisk Forening Naturhistorisk museum Postboks 1172 Blindern 0318 Oslo Norsk Industri Pb 7072 Majorstuen 0306 Oslo Norsk institutt for Tungasletta Trondheim naturforskning Norsk institutt for Postboks 736 Sentrum 0105 OSLO kulturminneforskning Norsk institutt for skog og Postboks As landskap Norsk organisasjon for Postboks 7079 St. Olavs 0130 Oslo terrengsykling (NOTS) plass Norsk Orkideforening, v/steinar Enebakkveien Siggerud Samsing Myhre Norsk Ornitologisk Forening Sandgata 30 B 7012 Trondheim Norsk Sau og Geit Postboks As Norskog Postboks 123 Lilleaker 0216 Oslo Norsk Zoologisk Forening Boks 102 Blindern 0314 Oslo NSB hovedadministrasjonen Prinsensgt Oslo NTNU, Fakultetet for Realfagbygget, NTNU 7491 Trondheim naturvitenskap og teknologi NTNU, Ringve botaniske have Lade allé Trondheim NTNU, Vitenskapsmuseet 7491 Trondheim Riksantikvaren (2 eks) Boks 8196 Dep Oslo Riksantikvaren (2 eks) Boks 8196 Dep Oslo SABIMA Postboks 6784 St. Olavs 0130 Oslo plass Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep Oslo Statens Kartverk (5 eks.) 3507 Hønefoss 4

26 Statens Kartverk (5 eks.) 3507 Hønefoss Statens Kartverk (5 eks.) 3507 Hønefoss Statens Kartverk (5 eks.) 3507 Hønefoss Statens Kartverk (5 eks.) 3507 Hønefoss Statkraft SF Postboks 200 Lilleaker 0216 Oslo Statnett SF Postboks 5192 Majorstua 0302 Oslo * Stedsnavntjenesten for Midt- Norge v/ lanne Olden Skarbø * Stedsnavntjenesten for Østlandet v/terje og Agderfylkene Larsen Universitetet biovitenskap for miljø- og Institutt og nordiske for lingvistiske Navnegranskning studier, Ui0 Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap NTNU 7491 Trondheim Postboks 1011 Blindern 0315 Oslo 1432 Ås Universitetet i Bergen Postboks Bergen Universitetet i Tromsø 9037 Tromsø Universitetets naturhistoriske rnuseer og botanisk hage i Utmarkskommunenes sammenslutning Postboks 1172 Blindern Postboks 471 Sentrum 0318 Oslo 0105 OSLO Vegdirektoratet (2 eks) Boks 8142 Dep Oslo Vegdirektoratet (2 eks) Boks 8142 Dep Oslo Villreinrådet Landsgård i Norge v/ Øystein 3630 Rødberg WWF - Norge Boks 6784 St. Olavs plass Oslo Arbeidsdepartementet Boks 8019 Dep Oslo Forsvarsdepartementet Postboks 8126 Dep 0032 Oslo Landbruks- og matdepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Nærings- og fiskeridepartementet Boks 8007 Dep. Boks 8112 Dep. Boks 8014 Dep OSLO 0032 OSLO 0030 OSLO Samferdselsdepartementet Boks 8010 Dep OSLO Kopi til: Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim 5

27 Vedlegg til verneplan for tidligere Hjerkinn skytefelt høring Spesielle høringstemaer Her følger en opplisting av forhold Fylkesmannen vil gjøre høringsinstansene oppmerksomme på, samt høringstemaer vi spesielt ønsker tilbokemelding på. Fylkesmannen foreslår at alle de tidligere seterbygningene i VesIlie fjernes, men at kvea beholdes for videre bruk i regi av beitelaget. De tidligere setrene har vært i Forsvarets eie siden Det er etter Fylkesmannens vurdering uaktuelt å beholde noen av bygningene her for framtidig utleie eller annen bruk som vil kunne øke ferdselen i området. Dette av hensyn til villreinen. Dersom 4n av bygningene likevel skal beholdes (mest aktuelt for vernealternativ 1), vil det kun være til bruk i forbindelse med tilsyn av beitedyr, for bruk av fjellstyret og kanskje for reiselivet i kortere perioder om sommeren. Fylkesmannen legger også til grunn at det ikke er behov for flere tilsyns-/oppsynsbuer i området. Fjellstyrene eier til sammen fire steder med overnattingsmuligheter i området (Skredalægeret, Maribu, Svånålægere og hytte ved Einøvlingsvatnet) som allerede er eller bør være tilgjengelig i forbindelse med tilsyn og sanking av beitedyr i regi av Jora beitelag. Lesja fjellstyre har fått overta Maribu på vilkår om at Dovre fjellstyre og Jora beitelag skal ha begrenset bruksrett i forbindelse med oppsyn og tilsyn med beitedyr. Flere i Jora beitelag eier dessuten egne buer i Grisungen. Forskergruppen bak «Horisont Snøhetta» (Strand m.fl., 2013) står etter fire nye år med datainnsarnling fast ved sin anbefaling om at skyttelbuss på Snøheimvegen, med et stramt regime for øvrig ferdsel, er den beste løsningen for villreinen (Gundersen m.fl., 2016). Villreinsenteret er åpne for å vurdere framtidig driftsansvar for skyttelbussen dersom dette er ønskelig, forutsatt at ansvarsforholdene rundt vegen er klargjort og at det er sikret en tilstrekkelig økonomi for drift og vedlikehold av vegen. Verken Forsvarsbygg, Statskog eller Villreinsenteret er interessert i å overta dette ansvaret (jf. siste avsnitt under kapittel i verneforslaget). Villreinsenteret mener at et eventuelt overskudd fra bussdrifta må tilføres drift og vedlikehold av vegen, uavhengig av hvem som skal drifte skyttelbussen. Erfaringstall viser imidlertid at vedlikehold av kun 4 km veg enkelte år krever større beløp enn årlig overskudd fra bussdrifta. Hele vegstrekningen Hjerkinn Snøheim er på ca. 14 km. Det vil være påkrevd med en egen avtale mellom Statskog og en ny ansvarlig driver (veglag eller lignende) om tillatelse til å ha veg-kroppen liggende på statens grunn. Fylkesmannen ber på denne bakgrunnen om tilbakemelding på hvem som er interessert i å overta drifts- og vedlikeholdsansvaret for Snøheimvegen med bruer og innretninger. Dersom vegen skal beholdes, vil det også være behov for å investere i ny, automatisk bom. Vernealternativ 2 åpner også for at Vålåsjøhøvegen og vegen inn til VesIlle skal bestå. Dersom én eller begge disse vegstrekningene skal beholdes, gjelder det samme som i punktet over. Statskog og Forsvarsbygg er ikke interessert i å ta noe ansvar for noen av disse vegstrekningene heller. Fylkesmannen ber derfor om tilbakemelding fra de som eventuelt kan være interessert i å overta ansvar for drift og vedlikehold av Vålåsjøhøvegen og/eller vegen inn til VesIlie, med bruer og innretninger. Vegen inn til Grisungen fra Hjerkinn er på ca. 16 km og fra Snøheimvegen og inn til VesIlie er det ca. 3 km. Forsvarsbygg har i årene 2008 til 2015 hatt en årlig vedlikeholdskostnad på ca kr pr. km veg i gjennomsnitt. De påpeker at det er store årlige variasjoner og at dette vedlikeholdet kun har opprettholdt en rninimumsstandard på vegene. I Grisungen er grensen mellom nasjonalpark og landskapsvern justert blant annet av hensyn til et våtmarksområde av stor verdi for fuglelivet og en viktig naturtypelokalitet (ekstremrikmyr). Forslaget innebærer at Vålåsjøhøvegen (del av Store ringveg) skal gå fram til Grisungen, men ikke 1

28 videre gjennom området som foreslått i konsekvensutredningen for landbruket. Justeringen innebærer at vegen tilbakeføres over dette området slik at våtmarksområdet med den ekstremrike myra restaureres, blant annet gjennom at den naturlige vannhusholdningen gjenopprettes. Justeringen vil kunne innebære at beitedyra ved sanking om høsten, eventuelt må drives langs sti på vest- og sørsiden av Storslågåvatnet fram til et planlagt permanent samlekve øst for Grisungen, istedenfor på vegen som går nord og øst for Storslågåvatnet i dag. Fylkesmannen vil ta endelig stilling til dette spørsmålet (som for øvrige høringstemaer) etter høring. Ferdselsreguleringene er justert i tråd med innspill i konsekvensutredningen for reiselivet. Det er gjort sårbarhetsvurderinger og åpnet for ferdsel i deler av området og/eller til tider på året der villreinen (og annet dyreliv) er mindre sårbar, jf. også friluftsmeldingen1. Fylkesmannen peker i den sammenheng på at et sentralt delformål med verneforslaget er å ta vare på villreinstammen i Snøhetta, som sammen med villreinstammene i Rondane, Knutshø og Sølnkletten utgjør de siste restene av den mest opprinnelige ville europeiske fjellreinen. Etter en avveining mellom brukerinteresser og verneverdier, er det valgt å definere et «bruksområde» som ligger i ytterkant av foreslåtte verneområder. Dette består av foreslått landskapsvernområde (LVO) samt to mindre delområder av foreslått nasjonalpark (NP) i vernealternativ 1. I vernealternativ 2 inngår i tillegg nedre del av biotopvernområdet (BVO). I dette området er det gitt mer rom for ferdsel enn i de indre delene av området (se kapittel i utkast til forvaltningsplan, samt figur 18 og 19). De indre delene av foreslåtte verneområder skal skjermes av hensyn til villreinen. Det betyr at det ikke skal gjennomføres tilretteleggingstiltak der, som f.eks. etablering av nye stier. Etter foreslåtte retningslinjer i utkast til forvaltningsplan kan forvaltningsmyndigheten imidlertid gi tillatelse til organisert ferdsel til fots i disse indre delene i perioden f.o.m. 1. juni t.o.m. 15. juli. Reguleringer av ferdsel framgår på noen sentrale punkter direkte i verneforskriftene, både når det gjelder tillatt område og tidspunkt på året (organisert ferdsel til fots, organisert bruk av hest, kjøring med hundespann og sykling). Øvrig organisert ferdsel som kan skade naturmiljøet eller villreinen, må ha særskilt tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Se nærmere gjennomgang under kapittel i utkast til forvaltningsplan, samt eksempelet i punktet over. Fylkesmannen foreslår å regulere hundekjøring uavhengig om det dreier seg om organisert ferdsel eller ikke. Sannsynligheten for å møte på og forstyrre villrein er heller ikke knyttet til antall hunder (så lenge de er i bevegelse og ikke gjør), men til hastighet og distansen som tilbakelegges. Fylkesmannen har ut fra dette foreslått en definisjon på hundekjøring, men ser at det er vanskelig å finne en god definisjon som skiller «hundekjøring» som aktivitet fra folk som er på skitur med hund. Vi ber derfor om synspunkter og alternative forslag gjennom høringen. Fylkesmannen foreslår at sykling bare tillates i begrenset grad av hensyn til villreinen. Foreslåtte bestemmelser innebærer at sykling er tillatt mellom Hjerkinn og Snøheim (på kjørespor / Snøheimvegen) i perioden 1. juni 15. juli. Dersom vegen inn til Vesllie skal bestå, vil sykling også her være tillatt i perioden 1. juni 15. juli. Dersom Vålåsjøhøvegen skal bestå, vil sykling på denne vegen være tillatt hele sesongen. Sykling vil ellers ikke være tillatt i dette området. Dette er etter Fylkesmannens vurdering i tråd med 2

29 friluftsmeldingenl som ble vedtatt av Stortinget oktober Se nærmere omtale under kapittel i verneforslaget og kapittel i vedlagte utkast til forvaltningsplan. «Sykkel» vil i denne sammenhengen trolig omfatte både vanlig tråsykkel og sykkel med hjelpemotor / el-sykkel (jf. høringsforslag om endringer i motorferdselloven). Gjennom forslaget til forskrifter vil åpningstiden for turisthytta Snøheim begrenses noe på høsten i forhold til dagens situasjon, også av hensyn til villreinen. DNT Oslo og omegn vil kunne åpne hytta tidligere enn i dag på forsommeren, men kan på høsten bare holde Snøheim åpen til og med første søndag i oktober, uavhengig av ukenummer. I dag kan Snøheim holdes åpen fra uke 26 til uke 40 (i praksis fra siste fredag i juni til og med første eller andre helg i oktober) jf. gjeldende dispensasjon. Motorferdsel på Snøheimvegen (vernealternativ 2) i forbindelse med drift av andre turisthytter enn Snøheim vil ikke lenger være tillatt. Forslaget innebærer at DNT Oslo og omegn bare kan få dispensasjon til nødvendig transport på Snøheimvegen (vernealternativ 2) i forbindelse med drift av Snøheim turisthytte. Bestemmelsene om motorisert transport til andre turisthytter gir bare rom for bruk av beltekjøretøy på vinterføre eller luftfartøy. DNT kan dermed ikke lenger få dispensasjon til egne turer på Snøheimvegen i forbindelse med tilsynsturer til Reinheim, slik praksis er i dag. Det som i dag omtales som «Einøvlingsvegen» eller kjøresporet opp til Einøvlingsdammen, skal ikke lenger defineres som kjørespor. Dette skal bli liggende og gro igjen av seg selv, jf. både kommunenes visjonsplan og Fylkesmannens naturrestaureringsplan (se tabell li verneforslaget). Transport av varer, utstyr og materialer til buer/hytter ved Einøvlingsvatnet vil måtte flyttes over fra bruk av kjøresporet til transport med snøskuter vinterstid eller luftfartøy (se kapittel i verneforslaget, samt i utkast til forvaltningsplan), tilsvarende som for andre buer og hytter uten vegadkomst. Ved eventuelt framtidig behov for vedlikeholdstiltak på Einøvlingsdammen skal maskinelt utstyr kunne kjøre inn langs traseen til det tidligere kjøresporet. Turer i forbindelse med tilsyn med Einøvlingsdammen skal gjennomføres til fots, noe Statskog er innforstått med. Dersom det skulle oppstå andre behov for motorisert transport inn til Einøvlingen, f.eks. i forbindelse med oppfølging av får-automat for fjellrev, ska I lufttransport benyttes. Einøvlingsdammen er det eneste inngrepet i området som ikke er planlagt tilbakeført gjennom prosjektplanen for naturrestaureringsarbeidet. Dette skyldes at dammen er et sivilt anlegg. Einøvlingsvatnet ble demmet opp i i forbindelse med gruvedriften på Hjerkinn (r) meter over naturlig vannstand). Statskog overtok ansvaret for dammen da gruva ble lagt ned på tallet. Under siste hovedtilsyn i 2013 ble det påpekt at Einøvlingsdammen ikke har noen funksjon, og at et alternativ til jevnlige tilsyn og vedlikehold er å fjerne den. Fylkesmannen har derfor i samråd med Statskog fått gjennomført en utredning av muligheter for å tilbakeføre anlegget (se kapittel 2.4 i verneforslaget). Fylkesmannen legger vekt på de positive konsekvensene i et langt tidsperspektiv og mener i utgangspunktet at Einøvlingsdammen bør tilbakeføres. Vi vil ta endelig stilling til spørsmålet etter høring og vurdere et initiativ overfor sentrale myndigheter. Vi har tatt høyde for at dammen kan bli liggende i forslaget til verneforskrifter. Villreinens trekk på framsida av (sørøst for) Kolla er viktig for det helhetlige rotasjonstrekket omkring Snøhetta og spesielt for villreinens bruk av områdene i Grisungdalen og Vålåsjøhøe. Dette trekket er særlig utsatt slik situasjonen er i dag. Fylkesmannen er usikker på om foreslåtte grenser for de uhke verneformene, forslag til «bruksområde», forslag til ferdselsrestriksjoner i Meld. St. 18 ( ) Friluftsliv Natur som kilde til helse og livskvalitet, behandlet i Stortinget 20, oktober