KONGELIG RESOLUSJON. Klima- og miljødepartementet Statsråd: Ola Elvestuen Saksnr.: 13/2010 Dato: 20. april 2018

Transkript

1 KONGELIG RESOLUSJON Klima- og miljødepartementet Ref.nr.: Statsråd: Ola Elvestuen Saksnr.: 13/2010 Dato: 20. april 2018 Utvidelse av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, oppretting av tilgrensende nytt Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern, samt endring av grensene for Fokstugu landskapsvernområde i Dovre og Lesja kommuner 1 Forslag Klima- og miljødepartementet legger med dette frem forslag om å: - utvide Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark i Dovre og Lesja kommuner med ca. 131 km² - opprette Hjerkinn landskapsvernområde i Dovre og Lesja kommuner på ca. 45,6 km² - endre grensene for Fokstugu landskapsvernområde Avgrensingen av det eksisterende Fokstugu landskapsvernområde endres ved at 0,80 km² foreslås tatt inn utvidelsen av nasjonalparken, 1,35 km² i foreslås tatt inn i nytt Hjerkinn landskapsvernområde og 0,77 km² som ikke tidligere er vernet, foreslås innlemmet i Fokstugu landskapsvernområde. Samlet innebærer verneforslaget nytt vern av ca. 175 km 2 hvorav alt ligger på statlig grunn, henholdsvis i Dovrefjell og Dalsida statsallmenninger og Hjerkinn utmål, samt et mindre areal der Bane NOR er grunneier. 1.1 Begrunnelse for verneforslaget Gjennom verneforslaget vil Klima- og miljødepartementet gjennomføre Stortingets vedtak fra 1999 om å legge ned Hjerkinn skytefelt som ledd i en omfattende plan for utvidet vern av Dovrefjell, jf. Innst. S. nr. 129 ( ). Formålet med vernet fremgår av verneforskriftenes formålsbestemmelser som blant annet sier at vernet skal bidra til å bevare et tilnærmet intakt høyfjellsøkosystem der arter som villrein, jerv, fjellrev, kongeørn og ravn har en nøkkelrolle, og et vakkert og egenartet landskap preget av et rikt dyre- og planteliv. Formålet er videre å ta vare på en viktig del av leveområdet til villreinen i Snøhetta og Knutshø villreinområder og særlig viktige trekkorridorer og vandringsrom for villreintrekket rundt Snøhettamassivet. Verneforslaget bidrar til å oppfylle nasjonale mål og internasjonale forpliktelser, (jf. naturmangfoldloven 46 første ledd) i: 1

2 - Meld. St.14 ( ) Natur for livet. Norsk handlingsplan for naturmangfold - Stortingsproposisjon 1 S ( for Klima- og miljødepartementet - Konvensjon om biologisk mangfold (CBD) - Bernkonvensjonen Det foreslåtte vernet vil bidra til å nå nasjonale mål om at "et representativt utvalg av norsk natur skal vernes for kommende generasjoner og at ingen arter eller naturtyper skal utryddes, og utviklingen til truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres", jf. Prop.1 S ( ). Det vil også bidra til å nå Aichi-mål 11 under konvensjonen om biologisk mangfold om vern av landareal, spesielt av områder som er særlig viktig for biologisk mangfold og økosystemtjenester. Det foreslåtte vernet bidrar videre til å oppfylle Biodiversitetskonvensjonens artikkel 8 om et sammenhengende verneområdenettverk, jf. også naturmangfoldloven 33 bokstav g. Norge er det eneste landet i Europa som har intakte høyfjellsøkosystemer med bestander av villrein. Av de norske villreinstammene står villreinen i Dovre-Rondane-regionen (inkludert Dovrefjell) i en særstilling, da denne regnes som en av de siste bestandene av den mest opprinnelige ville europeiske fjellreinen. Gjennom Bern-konvensjonen og den internasjonale konvensjonen om biologisk mangfold har Norge forpliktet seg til å ta vare på sin opprinnelige flora og fauna. Vern etter naturmangfoldloven, kombinert med tilbakeføring av de fleste veier og andre fysiske installasjoner i tråd med målet for restaureringsprosjektet for tidligere Hjerkinn skytefelt, vurderes som det mest hensiktsmessige virkemiddelet for å sikre verneverdiene i området på lang sikt, spesielt villreinen. Vern etter naturmangfoldloven gir en sterkere beskyttelse av naturverdiene enn den beskyttelsen området har etter plan- og bygningsloven. Gjennom plan- og bygningsloven vil det i større grad kunne gis tillatelser til tekniske inngrep som hver for seg kan være små, men som samlet sett og over tid kan forringe naturverdiene. Vern etter naturmangfoldloven vil gi området langsiktig og god beskyttelse mot habitatfragmentering samt adgang til virkemidler for ferdselsregulering, skjøtsel og overvåking av naturtilstanden i området. 1.2 Hjemmelsgrunnlag Utvidelsen av nasjonalparken skjer i medhold av naturmangfoldloven 34, jf. 35. Vilkåret for å kunne opprette nasjonalparker etter naturmangfoldloven 35 er at arealet omfatter større naturområder som inneholder særegne eller representative økosystemer eller landskap, og som er uten tyngre naturinngrep. Endringen av grensene for Fokstugu landskapsvernområde og etableringen av det nye Hjerkinn landskapsvernområde skjer i medhold av naturmangfoldloven 34, jf. 36. Vilkåret for å kunne opprette landskapsvernområder etter naturmangfoldloven 36 er at arealet omfatter natur- eller kulturlandskap av økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi, eller som er identitetsskapende. Til landskapet regnes også kulturminner som bidrar til landskapets egenart. 2

3 Biotopvernområdet opprettes etter naturmangfoldloven 38, der det heter at som biotopvernområde kan vernes et område som har eller kan få særskilt betydning som funksjonsområde for en eller flere nærmere bestemte arter.". 1.3 Verneverdier De foreslåtte verneområdene inngår i et av de få gjenværende sammenhengende intakte høyfjellsøkosystemer i Europa og framstår som urørte og intakte naturområder. Det er store naturverdier knyttet til kalkrike fjellområder. De store åpne sandområdene i Grøndalen er unike for fjellområder i nasjonal sammenheng. I tillegg finnes mange og store rikmyrer, samt en rekke rikkilder og kildemyrer. Det er to palsmyrer i området. Karplantefloraen er særdeles artsrik. Fuglefaunaen i området er rik til å være et fjellområde. Områdets betydning for fugl er særlig viktig i sammenheng med andre områder på Dovrefjell, spesielt de rike områdene mot Fokstumyra i sør. Bestanden av jerv i Rondane, Dovrefjell og Sølnkletten er den eneste i Europa som lever i et tilnærmet intakt høyfjellsøkosystem sammen med villrein og fjellrev. Dovrefjell huser i dag Norges største fjellrevbestand. Selv om moskus er en introdusert art i Norge er det et mål å beholde den etablerte stammen på Dovrefjell. Bestanden var lav fram til 80-tallet, men har vokst jevnt siden og består nå av opp mot 300 dyr. Det tidligere skytefeltet utgjør en del av kjerneområdet for moskus. Villreinen i Rondane, Sølnkletten og på Dovrefjell står i en særstilling, da den utgjør de siste restene av den mest opprinnelige ville europeiske fjellreinen. Villreinen i Dovre-Rondaneregionen (inkludert Dovrefjell), herunder villreinstammen i Snøhetta, er svært verdifull både i et arts- og økosystemperspektiv. Opprinnelig hadde villreinen i dette området trolig sine vinterbeiter østover og sørover i Rondane, Sølnkletten og Knutshø, mens bestanden vandret vestover og inn i Snøhettaområdet for å finne kalvingsområder og sommerbeiter. Et tidligere stort og helhetlig leveområde er nå splittet opp i fire til seks delområder. Tidligere Hjerkinn skytefelt har en nøkkelfunksjon for villreinbestanden i Snøhettaområdet, både som beiteområde, og som vandringsrom når flokkene beveger seg rundt Snøhettamassivet. Vinterbeite utgjør minimumsfaktoren, mens sommerbeite har større utbredelse og lang vekstsesong. Fra midten av juli starter trekket fra kalvingslandet i Stroplsjødalen til vinterbeitene i det tidligere skytefeltet. Reinen veksler i sin bruk av kalvingsland, beiter og trekkorridorer. Per i dag går hovedtrekket inn i området gjennom Kolldalen, forbi «Stridå-krysset» og videre på nordsida av Svånådalen. Flokkene runder også øst- og videre sør for Kolla og inn Svånådalen. Det trekker flokker langs Einøvlingsbekken, inn i Einøvlingsmassivet og videre ned i Grisungdalen, alternativt mot Vålåsjøhøa. Hovedtrekket om sommeren og høsten er med sola rundt Dovremassivene. Dette «rotasjonstrekket» rundt Snøhetta og fjellmassivene rundt varer til etter at jakta er ferdig. Når brunsten starter, endres trekkmønsteret igjen, og flokkene beveger seg mer uavhengig av rotasjonstrekket. Tre kulturmiljøer er vurdert å ha stor verdi; «Grisungvatna, Buahøin, Storslågan, Bekkeslågan og Einøvlingseggen», «Einøvlingsvatna» og «Vålåsjøhøi og Grisungknatten». I disse områdene er det registrert et stort antall automatisk fredete kulturminner knyttet til jakt og fangst som er godt bevart både som enkeltminner og som kulturmiljøer. Det er registrert ca. 240 kulturminner fra 3

4 førreformatorisk tid, blant annet et stort massefangstanlegg for villrein fra 1200 tallet, bestående av steinsatte stolpefester i ruseform. Samlet sett vil vernet føre til en positiv utvikling for økosystemene, naturtypene og artene i området, jf. naturmangfoldloven 4 og 5. Dette vil være en følge av verneforskriftens bestemmelser og oppfølgingen av disse med forebyggende tiltak. Den foreliggende kunnskap om naturmangfoldet, påvirkningsfaktorer og effekter av vernet i denne saken vurderes å stå i et rimelig forhold til sakens karakter, og kravet i naturmangfoldloven 8 om tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag anses oppfylt. Føre-var-prinsippet tillegges derfor ikke ytterligere vekt i denne saken. Det vil være behov for videre overvåking som grunnlag for en best mulig forvaltning av områdene, men Klima- og miljødepartementet legger til grunn at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om verneverdiene til at det kan treffes vedtak om vern. For mer omfattende beskrivelse av kunnskapsgrunnlaget og verneverdiene viser Klima- og miljødepartementet til høringsforslaget og Fylkesmannens og Miljødirektoratets tilrådinger. 1.4 Påvirkningsfaktorer og trusler mot verneverdiene Arealendringer og fysiske inngrep Arealendringer er den største trusselen mot det biologiske mangfoldet, og særlig for villreinen i de foreslåtte verneområdene. Tidligere trekk av rein har opphørt på grunn av barriereeffekten av jernbanen og E6 over Dovrefjell. Videre har vannkraftreguleringen av Aura- og Litledalsvassdraget med tilhørende veianlegg og senere kraftlinjer og hyttebygging splittet Snøhettaområdet i to. Villreinbestandene i er avhengig av å finne beite innenfor dette fragmenterte området. Ytterligere fragmentering i form av veier, hytter m.m. vil derfor få store konsekvenser for villreinen. Ferdsel Villreinen er i dag sterkt presset av ferdsel og bruk i Snøhetta- og Hjerkinnområdet. Dette gjelder spesielt i siste halvdel av sommeren og utover høsten. På den tiden av året er det mye folk langs Snøheimvegen, samtidig som villreintrekket fra Stoplsjødalen starter. Villreinen er avhengig av å krysse over to ferdselsårer fra siste halvdel av sommeren, først Stroplsjødalen med ferdsel fra Kongsvoll og innover mot Reinheim turisthytte, og så Snøheimvegen for å komme til de gode vinterbeitene på østsiden av Snøhettamassivet. Trekket over de to barrierene er avgjørende for å opprettholde det såkalte rotasjonstrekket rundt Snøhettamassivet. Dette er en forutsetning for at villreinens funksjonelle bruk av dette nå begrensede villreinområdet kan bevares. For mye ferdsel ellers i det tidligere skytefeltet kan også utgjøre en trussel mot villreinen, siden vinterbeite er minimumsfaktoren for denne villreinstammen. Samlet belastning Naturmangfoldloven 10 setter krav om at en påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Hjerkinn-området er spesielt i verneplansammenheng, da dette omfatter naturrestaurering av et tidligere skytefelt hvor et viktig delmål var å bedre forholdene for villreinstammen i Snøhetta. Dette medfører at en del tidligere 4

5 påvirkninger nå fjernes eller reduseres. Samtidig er det totale omfanget av ferdsel i områdene en utfordring for verneverdiene, særlig villrein. 1.5 Andre interesser som kan påvirkes av verneforslaget Landbruk I dag brukes de foreslåtte verneområdene i landbrukssammenheng utelukkende til beite, i hovedsak til sau, men også noe til storfe. Det er noen inngjerdede arealer ved Rollstadsætra samt provisoriske samlekve i området, og enkelte buer og hytter. Beitenæringen bruker veinettet i skytefeltet i forbindelse med tilsyn og sanking av beitedyr. Veistrekningen fra Hjerkinn inn til Grisungen (Vålåsjøhøvegen) er den mest trafikkerte. Strekningen inn til krysset til Rollstadsætra er mye brukt. I forbindelse med tilsyn er det mange som kjører rundt hele Store ringveg (Vålåsjøhøvegen, Grøndalen og Svånådalen, samt Snøheimvegen mellom Hjerkinn og Stridåbrua). Lille ringveg og veien inn til Rollstadsætra (Vesllie), samt veien inn til HFK-sletta er de minst brukte veistrekningene. Snøheimvegen videre innover mot Snøheim fra Stridåbrua har ikke blitt brukt i forbindelse med beitebruk. Reiseliv Området er viktig for reiselivet, og aktivitetene er knyttet til bl.a. pilegrimsleden, camping, aktivitetsturisme, fjellvandrere, moskussafari, rideturer, hundekjøring, fotosafari, Viewpoint Snøhetta og gjennomfartsturister. De årlige hundeprøvene på Dovrefjell gir overnattingsgjester til de fleste bedriftene. På skyttelbussen til Snøheim har det siden oppstarten i 2012 blitt solgt billetter årlig. Den nest viktigste innfallsporten til Snøhetta er stien fra Kongsvold fjellstue/stasjon gjennom Stroplsjødalen nord for området. Forsvarets virksomhet og annen operativ- og øvingsvirksomhet Gjennomføring av naturrestaureringsprosjektet Fase 2 i naturrestaureringsarbeidet gjennomføres fra 2016 til 2020 og omfatter fortsatt eksplosivrydding, fjerning og tilbakeføring av veier samt avslutning av masselagrene på Storranden. En ammunisjonsiglo på Storranden brukes som sorteringsanlegg under eksplosivryddingen og skal etter planen rives når dette arbeidet er avsluttet. Sambandsinstallasjonen på Tverrfjellet vil også bli fjernet ved prosjektets slutt. Kraftledningen fram mot Snøheim og blenderingene (små skuddsikre rom i betong) ute i feltet blir værende Eksplosivryddingen er koplet til fjerning av veinettet, og disse to prosessene avhenger av god koordinering i tiden framover. Eksplosivryddingen foregår i all hovedsak ved bruk av manngard. Ved eventuelle funn av eksplosivrester i området etter 2020, må såkalte lensmannsoppdrag kunne gjennomføres. Forsvarets virksomhet forøvrig Forsvarets radiolinjestasjon på Snøhetta («Snøhetta-linken») ligger på Snøhetta i eksisterende Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark. Adkomsten dit går gjennom de foreslåtte verneområdene. Områder i skytefeltet er viktig som reserveområde for Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSKS) på Dombås når det ikke er brukbare forhold i primærområdene utenfor. Forsvarets vinterskole har brukt terrenget til vintertrening av samme karakter som 5

6 HVSKS. I tillegg har det foregått noe annen øvingsvirksomhet med snøskuter i regi av lokallag av Røde Kors. De siste årene er dette begrenset til en enkelt kjentmannstur gjennom området. Verneforslaget antas i liten grad å påvirke forsvarets virksomhet i området. Tiltak i forbindelse med naturrestaureringsprosjektet kan skje uhindret av vernet. Det samme gjelder drift og vedlikehold av forsvarets installasjoner og motorferdsel i den forbindelse. Jakt, fiske og friluftsliv Ferdselen i hele Snøhetta-området er samlet sett på et lavt nivå sammenlignet med internasjonale verneområder og andre norske nasjonalparker. Ferdselen er imidlertid ujevnt fordelt i området. Hjerkinnplatået, som dekker 10 % av arealet, står alene for mer enn 70 % av alle besøk. Trafikken inn mot Snøheim og Snøhetta utgjør en vesentlig andel av dette. Ferdselen til Snøheim har etter gjenåpning av hytta i 2012 og innføring av skyttelbuss forandret karakter, fra mye parkering, stopp og opphold i terrenget langs Snøheimvegen med privatbil, til at trafikken ble forskjøvet til bussens endestasjon ved Snøheim. Derfra går de aller fleste besøkende oppover mot Snøhetta. Fortsatt er det restriksjoner på ferdsel i det tidligere skytefeltet i lengre perioder om sommeren pga. Forsvarets opprydding. Det er derfor vanskelig å si om den bruk en ser av skytefeltet i dag vil endres når oppryddingen er ferdig. Den øvrige ikke-motoriserte ferdselen i området er langt mindre og i stor grad kanalisert til Snøheimvegen og Store ringveg, samt noe ferdsel fra Gardsenden og Nysætra, samt fra Grønnbakken inn mot Storranden. Store ringveg benyttes av gående, men er også populær blant syklister som sykler hele eller deler av runden. Villreinjegere og særlig fuglehundmiljøene bidrar i tillegg til en god del ferdsel utenom stier. Fuglehundmiljøene bruker i hovedsak to avgrensede områder til hundeprøver og dressurtrening. Jakt, fangst og fiske står sterkt i området, særlig villreinjakta i perioden 20. august 22. september. Elgjakta i området er begrenset. Det er rike muligheter for småviltjakt, blant annet fjellrype. Fiske er tillatt i elver og bekker i hele området i perioden fra isgang til og med 14. september. Verneforslaget vil i liten grad påvirke jakt, fiske og det uorganiserte friluftslivet. Veier og annen infrastruktur E6 og jernbanen over Dovrefjell går gjennom det foreslåtte Hjerkinn landskapsvernområde fra Hjerkinn til fylkesgrensa mot Trøndelag. Forsvarets veinett i området består av Snøheimvegen, Store ringveg (Geitberget Grisungen Maribu Stridåbrui), Lille ringveg (Storrandvegen), veien inn til de tidligere setrene i Vesllie og videre innover Grisungdalen, samt adkomstveier til HFK-sletta og Haukberget I og II. Alle veier i Hjerkinn skytefelt er planlagt tilbakeført som en del av naturrestaureringen Forsvarsbygg gjennomfører, med unntak av Snøheimvegen, jf. Prop.1 S ( ). Det går en gangvei opp til Viewpoint Snøhetta i det foreslåtte Hjerkinn landskapsvernområde. 6

7 Innenfor det foreslåtte Hjerkinn landskapsvernområder går det en 22 kv-luftledning over Hjerkinn mot Kongsvold. Det går videre en 22 kv ledning i luftlinje fra denne mot Veslfallbrui, der strømmen føres videre i kabel mot Snøheim (22 kv). I tillegg til dette går det en strømkabel fra Viewpoint Snøhetta langs kanten av HFK-sletta og videre fram til Vesllie. På Geitberget står det en basestasjon Det går et kjørespor på ca. 400 m fra Vålåsjøhøvegen opp til basestasjonen. Verneforslaget vil i liten grad påvirke disse installasjonene idet verneforskriftene er utformet for å ta høyde for drift og vedlikehold av disse. Bygninger og anlegg Det er til sammen 25 bygninger innenfor verneforslaget som ikke omfattes av Forsvarets naturrestaureringsprosjekt. Dette er primært mindre hytter, buer og naust, samt bygningsmassen på de to tidligere setrene i Vesllie. I tillegg kommer utsiktspaviljongen på Tverrfjellet Viewpoint Snøhetta. Einøvlingsdammen demmer opp Einøvlingsvatnet med ca. 1 meter. Dammen er en fyllingsdam med en ca. 150 meter lang damkrone og ligger innenfor den foreslåtte nasjonalparken. Den ble bygd for vannforsyning til Hjerkinn gruver, men har aldri vært i bruk. Nåværende eier er Statskog som har ansvar for damsikkerheten. Dammen er et sivilt anlegg og omfattes ikke av naturrestaureringsprosjektet. Det vil bli liggende 32 blenderinger (små skuddsikre rom i betong) igjen ute i terrenget etter bruken av området som skytefelt. Bygningsmassen på Vesllie samt Einøvlingsdammen foreslås fjernet, se 7.5 og 7.6. Øvrige bygninger vil ikke påvirkes av verneforslaget idet verneforskriftene åpner for vedlikehold av eksisterende bygninger, anlegg og innretninger. Motorferdsel Motorferdsel i forbindelse med gjennomføring av naturrestaureringsprosjektet I forbindelse med naturrestaureringsarbeidet benytter Forsvarsbygg/Forsvaret både helikopter, bandvogner og biler (kun i barmarksesongen). I tillegg kommer noe motorferdsel i forbindelse med anleggstrafikk og nødvendige befaringer. Denne motorferdselen vil opphøre når naturrestaureringsprosjektet er gjennomført i Forsvarets motorferdsel for øvrig Forsvaret har unntak fra motorferdselsforbudet i eksisterende nasjonalpark for «bruk av beltekjøretøy på snødekt mark og helikopter til nødvendig transport til og fra Forsvarets radiolinjestasjon på Snøhetta». Bruken av helikopter berører ikke verneforslaget forutsatt at eventuell losseplass/startsted for flygingen ligger utenfor. Forsvaret har videre i praksis hatt tilgang til nødvendig motorferdsel på Snøheimvegen fram til Snøheim. Forsvaret gjennomfører øvelser med lavflyging over området. Under vinterøvelser benytter Heimevernets skole- og 7

8 kompetansesenter (HVSKS) og Forsvarets vinterskole 1-2 bandvogner i området Grisungdalen, opp mot Einøvlingshøe og langs Vålåsjøhøe. Sivil motorferdsel sommer I 2012 ble Snøheimvegen veien stengt for privatbiler og det ble innført en ordning med skyttelbuss mellom Hjerkinn og Snøheim. Bruken av det øvrige veinettet ble strammet inn på initiativ fra blant andre fjellstyrene i 2013, gjennom «Avtale om sivil motorferdsel på veier i Hjerkinn skytefelt med unntak av Snøheimvegen og Einøvlingsvegen». Avtalen ble inngått mellom Dovre fjellstyre, Lesja fjellstyre, Jora beitelag, Statskog, Grisungen sameie og Forsvarsbygg. Den generelle regelen i henhold til avtalen er at all sivil motorferdsel på veier i skytefeltet er forbudt. Det er unntak knyttet til beite, offentlig forvaltning, forskning, oppsyn, politi og redningspersonell på oppdrag, grunneier og medlemmer av Grisungen sameie og andre bueiere som i utgangspunktet kan få inntil to turer årlig fra bom Geitberget til bom Grisungvatn. Etter at verneplanarbeidet var kunngjort og igangsatt, dvs. fra og med 2014-sesongen, overlot Forsvarsbygg til Fylkesmannen å forvalte den sivile ferdselen på veiene. Fylkesmannen utarbeidet ferdselsregler med utgangspunkt i forannevnte avtale og teksten i Prop.1 S ( ) om Snøheimvegen. Søknader om kjøring på veiene i skytefeltet behandles med utgangspunkt i disse ferdselsreglene. For alle dispensasjoner om kjøring på Snøheimvegen fram til Snøheim er det satt vilkår om i størst mulig grad å kjøre rett etter skyttelbussen begge veier. I 2014 var det likevel bare i 19 % av alle passeringene med annet kjøretøy at skyttelbussen ble fulgt. Blant annet var store deler av transporten til og fra Snøheim turisthytte ikke koordinert med skyttelbussen. Registreringer viser at sivil motorferdsel på Snøheimvegens indre del fra Stridåbrua først og fremt er knyttet til DNT (håndverkere, bestyrer, frakt av varer og søppel, driftspersonell ifm. både Snøheim og Reinheim). Andre som har kjørt er bl.a. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Cyberforsvaret, fjellstyrene, forvaltning, SNO, Dombås fjellskole og Meteorologisk institutt. Motorferdsel langs kjøresporet opp til Einøvlingsdammen regnes som motorferdsel i utmark. Dovre kommune har hatt praksis for å gi dispensasjon etter motorferdselloven til én tur pr. bu/hytte pr. år med bil/traktor for nødvendig transport av varer og utstyr langs kjøresporet fram til demningen. Dovre fjellstyre har kjørt til sin hytte på hjemmelen de har for motorferdsel i utmark i forbindelse med oppsyn. I forbindelse med drift og vedlikehold av installasjoner på basestasjonen på Geitberget, kjører en rekke aktører opp dit langs dagens veitrase og kjørespor med henholdsvis bil, ATV og snøskuter. Sivil motorferdsel vinter DNT Oslo og omegn har hatt dispensasjon fra Dovrefjell nasjonalparkstyre for vinterkjøring til Reinheim for transport av varer, samt ettersyn med Snøheim og evt. utbedringer av skader/sikring av anlegget. Forsvaret har tilgang til anlegget på Snøheim pga. felles vannanlegg og etterser bygningene når de er der. Meteorologisk institutt har også dispensasjon fra nasjonalparkstyret for bruk av snøskuter vinterstid fram til Snøheim. Kristiansund og Nordmøre turistforening (KNT) har dispensasjon fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til bruk av snøskuter eller helikopter for transport av varer til Åmotdalshytta. NINA har dispensasjon fra Dovrefjell nasjonalparkstyre for 8

9 bruk av snøskuter i forbindelse med oppfølging av fjellrev som er satt ut på lokaliteter i Dovrefjell. I tillegg er det et fåtall andre søknader om bruk av snøskuter til ulike formål. Motorferdsel er i utgangspunktet forbudt i nasjonalparken og det foreslåtte Hjerkinn landskapsvernområde. Nødvendig nyttekjøring er tillatt enten direkte etter forskriftene eller etter søknad. Se nærmere i pkt og den enkelte verneforskrift. 2 Samfunnsnytte og konsekvenser av verneforslaget 2.1 Samfunnsnytten av verneforslaget Gjennom vern av området vil landskap, naturtyper og arter i et spesielt høyfjellsøkosystem bevares, herunder vil viktige funksjonsområder for villreinen sikres. Vernet får også positive virkninger for andre artsforvaltningstiltak som gjeninnføring av fjellrevstammen og vedtak om å disponere området til forvaltningsprioritert areal for jerv. Ivaretakelse av naturmangfoldet og bærekraftig forvaltning er av stor betydning for friluftsliv som er viktig i et folkehelseperspektiv, rekreasjon og utvikling av bærekraftig reiseliv. Naturmangfold har også en egenverdi som Norge både nasjonalt og internasjonalt er forpliktet til å ta vare på. Gjennomføring av verneforslaget vil derfor ha positiv samfunnsmessig betydning, og bidra til å oppfylle Stortingets vedtak i Stortingsmeldingen Natur for livet (Meld. St. 14 ( )). 2.2 Samfunnsmessige konsekvenser av verneforslaget Vern av områder etter naturmangfoldloven er å anse som varige tiltak som på ulike måter vil påvirke ulike samfunnsområder. Verneforslaget åpner for at pågående aktiviteter i all hovedsak kan videreføres. For enkelte aktiviteter vil det gjelde restriksjoner eller søknadsplikt, slik at naturverdiene får en økt beskyttelse. Dette skal presiseres nærmere i forvaltningsplanen. For å gi forutsigbarhet kan forvaltningsmyndighetene gi flerårige tillatelser i søknadspliktige områder. På grunn av ferdselsrestriksjonene spesielt av hensyn til villreinen, kan vernet legge noe begrensninger på reiselivets bruk av området. Samtidig vil vern av et høyfjellsøkosystem gi en langsiktig bevaring av viktige naturverdier som kan gi reiselivet attraksjonsverdier og danne grunnlag for bærekraftige opplevelsesprodukter. Verneforslaget vil ikke legge begrensninger på beitegrunnlaget og beiterettigheter. Det er påpekt i KU Landbruk at vernereglene i det store og hele gir gode muligheter for å fortsette med aktiviteter og gjennomføre en del tiltak som er sentrale for landbruket. Vernet vil begrense fremtidige muligheter til inngrep i området. Dette tilsier at det ikke kan bygges infrastruktur eller drives virksomhet som påvirker verneverdiene, f.eks. hyttebygging eller masseuttak. Det er gjennom verneplanprosessen heller ikke framkommet konkrete ønsker om dette. Det er pr i dag ingen kjente planer for mineralutvinning i området. Vern av det foreslåtte området utelukker ikke muligheten for eventuell utnyttelse av funn av betydelige mineralressurser, se pkt

10 I tillegg til det foreliggende kunnskapsgrunnlaget er det på bakgrunn av høringen gjort en konkret avveiing og vurdering av nasjonale vernehensyn opp mot de ulike brukerinteressene, se kap 7. 3 Saksbehandling 3.1 Bakgrunn Stortinget vedtok i 1999 å opprette et nytt skyte- og øvingsfelt for Forsvaret på Østlandet (regionfelt Østlandet). Samtidig vedtok Stortinget å legge ned skytefeltet på Hjerkinn. Opprettelsen av det nye øvingsfeltet på Østlandet innebar et stort naturinngrep, og tapet av naturverdier skulle kompenseres med gjenvinning og vern av naturverdier på Hjerkinn, jf. Innst. S. nr. 129 ( ) side 23: Hjerkinn skytefelt legges ned i samsvar med pkt. 7.2 i St.meld. nr. 11 ( ) som ledd i en omfattende plan for utvidet vern av Dovrefjell gjennom Sunndalsfjella nasjonalpark, som forlengelse av Dovrefjell nasjonalpark, og landskapsområder vestover fra Rondane nasjonalpark, jf. Ny landsplan for nasjonalparker i St.meld. nr. 62 ( ). Skytefeltet var på dette tidspunktet i praksis omsluttet av eksisterende og planlagte verneområder jf. St.meld. nr. 62 ( ) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge. Verneplanene for Dovrefjell og Rondane ble vedtatt henholdsvis i 2002 og I prosjektplanen for naturrestaureringsarbeidet lå det opprinnelig inne at alle veier i området skulle fjernes, inkludert Snøheimvegen. Senere er det besluttet at Snøheimvegen blir liggende, jf. Prop.1 S ( ) side Gjennom verneplanprosessen ble det også åpnet for en nærmere vurdering av to andre veistrekninger, jf. brev fra Klima- og miljødepartementet. 2. juli 2015 der Fylkesmannen ble bedt om at det i ett av høringsalternativene skulle åpnes for at også Vålåsjøhøvegen og veien frem til Vesllie/Rollstadsætra består. 3.2 Forholdet til utredningsinstruksen, forvaltningsloven og saksbehandlingsreglene i naturmangfoldloven Verneforslaget er utarbeidet i henhold til Utredningsinstruksen. I kapittel 1 begrunnes verneforslaget, hvilke tiltak som er aktuelle for å nå nasjonale og internasjonale mål om å ta vare på et utvalg av norsk natur, hva som eventuelt skjer med verneverdiene hvis vernet ikke gjennomføres og hvilke virkemidler som eventuelt kan være relevante. I kapittel 2 vurderes samfunnsnytten og konsekvensene av verneforslaget, hvem som berøres, og hvilke tiltak som anbefales og hvorfor. I kapittel 7 omtales og vurderes de konkrete merknadene til verneforslaget fra berørte parter, myndigheter og interessegrupper. De økonomiske og administrative konsekvensene omtales i kapittel 8. Verneprosessen er også gjennomført i samsvar med rundskriv T-2/15 om saksbehandlingsregler ved områdevern etter naturmangfoldloven og etter forvaltningsloven. Prosessen har vært inkluderende, jf. kapittel 3.3. For at verneverdiene skal bli ivaretatt på en vellykket og god måte etter vernevedtaket er fattet, forutsettes lokal forvaltning der berørte parter involveres på en hensiktsmessig måte. jf. kapittel 5. Verneforslaget reiser ikke prinsipielle spørsmål av vesentlig betydning slik utredningsinstruksen legger til grunn. 10

11 Gjennom verneplanprosessen er det foretatt en avveining mellom verneinteresser og andre bruker- og samfunnsinteresser. Verneforslaget er i størst mulig grad tilpasset de ulike brukerinteressene i området. Kravene i naturmangfoldloven 14 er således oppfylt. 3.3 Saksgang Før kunngjøring av verneplanarbeid og utsendelse av oppstartmelding inviterte Fylkesmannen berørte aktører, herunder Dovre og Lesja kommuner og fylkeskommunen, til innledende møter våren I tillegg til informasjon, ble prosessen, avgrensning av utredningsområdet og utredningstemaer drøftet. Fylkesmannen i Oppland varslet oppstart av verneplanarbeidet for tidligere Hjerkinn skytefelt 1. juli Fylkesmannen opprettet samtidig en bredt sammensatt rådgivende referansegruppe med medlemmer bl.a. fra Dovre og Lesja kommuner, Forsvarsbygg, Statskog og berørte styrer og utvalg, organisasjoner og interessegrupper. Ettersom områdene som her foreslås vernet er mindre enn 250 km 2 utløses ikke krav om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. For å imøtekomme lokale ønsker ble det i verneplanprosessen likevel utarbeidet konsekvensvurderinger for hhv. landbruk og reiseliv som er de to mest berørte brukerinteressene. Fylkesmannen i Oppland sendte forslaget om vern på høring 1. februar 2017 med høringsfrist 7. april I tillegg ble forslaget om ny verneforskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark sendt på høring 24. februar Forslaget om endringer i nasjonalparkforskriften var i all hovedsak knyttet til vernet av skytefeltet. Høringsforslaget inneholdt to alternativer: Alternativ 1 innebar utvidelse av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, nytt Hjerkinn landskapsvernområde og en mindre utvidelse av Fokstugu landskapsvernområde. I dette alternativet skulle alle veier, inkludert Snøheimvegen, tilbakeføres til naturtilstand. Alternativ 2 innebar utvidelse av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, nytt Snøheimvegen biotopvernområde, nytt Hjerkinn landskapsvernområde og en mindre utvidelse av Fokstugu landskapsvernområde. Dette alternativet åpnet for fortsatt eksistens for Snøheimvegen, Vålåsjøhøvegen og veien fram til Vesllie/Rollstadsætra. Fylkesmannen oversendte sin tilråding til Miljødirektoratet 30. juni 2017, se Miljødirektoratet sendte sin tilråding om vern til departementet 11. januar Under sluttbehandlingen i Klima- og miljødepartementet har departementet hatt møte med Dovre kommune og Lesja kommune samt med Naturvernforbundet, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Friluftsliv og Forum for natur og friluftsliv Oppland. Berørte departementer har hatt saken på foreleggelse. 11

12 3.4 Planstatus Regionale planer Regional plan for Dovrefjellområdet ble vedtatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i juli Formålet med planen er å ivareta fjelløkosystemet med villreinen som nøkkelart og samtidig legge til rette for bærekraftig næringsutvikling som ikke reduserer verneverdiene. Planområdet omfatter areal i ti kommuner og ansvarlig planmyndighet er fylkeskommunene i Oppland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Hedmark. Skytefeltet utgjør kun en liten del av planområdet og er vist sammen med verneområdene som «Verneområder eksisterende og planlagt». Forslaget til vern ligger i sin helhet innenfor det som er avsatt som «nasjonalt villreinområde» (NVO). Den regionale planen vil være retningsgivende for kommunal planlegging og gi føringer for statlig og fylkeskommunal sektorplanlegging Kommuneplaner Dovre kommune Gjeldende kommuneplan for Dovre er fra Skytefeltet er i denne planen vist som båndlagt område for Forsvaret. Den delen av området som ligger utenfor skytefeltgrensa i sør, er i hovedsak vist som LNF-sone 1. Et mindre areal ved Geitberget omfattes av kommunedelplan for Hjerkinn tettsted fra 1999 og er der vist som LNF-område med byggeforbud. Kommunen sendte ut varsel om oppstart og høring av planprogram for kommuneplan for Dovre den 28. april Samfunnsdelen ble vedtatt september Kommuneplanens arealdel ble sendt på førstegangs høring 22. desember Utredningsområdet for verneplanarbeidet for tidligere Hjerkinn skytefelt er også her vist som båndlagt. Lesja kommune Gjeldende kommuneplan for Lesja er fra I denne planen er Lesja kommunes areal i skytefeltet vist som LNFR-område. I plankartet er det innenfor dette området angitt en hensynssone for bevaring av naturmiljø, i området Einøvlingseggen-Buahøin (naturtypelokalitet med verdi A). Området langs veien til Grisungen er angitt som hensynssone med særlig hensyn til friluftsliv. Det er i den forbindelse vist til at visjonsplanen opprettholdt veien som turvei inn i området Reguleringsplaner I forbindelse med tilbakeføringsprosjektet vedtok Dovre kommune reguleringsplan for tilbakeføring for tre nærmere avgrensede anleggsområder i de sentrale delene av skytefeltet i 2008 (Haukberget, Storranden og HFK-sletta) Naturrestaureringsprosjektet og kommunedelplaner Daværende Forsvarets bygningstjeneste (nå Forsvarsbygg) Region Østlandet fikk etter Stortingsvedtaket i 1999 i oppdrag å iverksette intern planlegging og gjøre nødvendige avklaringer overfor sentrale aktører for utfasing av militær aktivitet og tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt. På grunnlag av møter mellom Forsvarsbygg og berørte kommuner/ fylkesmyndigheter lagde Forsvarsbygg i 2000 en situasjonsanalyse og strategi for plan- og prosjektarbeidet. I mars 2001 ble det sendt en felles oppstartmelding for arbeidet med kommunedelplan etter plan- og 12

13 bygningsloven, verneplan etter naturvernloven og Forsvarets planlegging for sanering og opprydding. Lesja og Dovre kommuner utarbeidet en felles kommunedelplan for Hjerkinn skytefelt («Hjerkinn skytefelt tilbakeføring til sivile formål, Visjon- og tilbakeføringsplan»). Det framgikk ved kommunenes behandling av planen at den ikke er juridisk bindende. I august 2003 var det felles høring av den felles kommunedelplanen og Fylkesmannen i Opplands plan «Naturrestaurering av Hjerkinn skytefelt: Vurdering av muligheter for framtidig vern etter naturvernloven». De to plandokumentene stilte samme krav til opprydding av rester etter skyting, overvåking og bedring av forurensningssituasjonen, fjerning av anleggene ved Haukberget og HFK-sletta, tilbakeføring for store deler av veinettet samt at kjøresporet til Einøvlingsdammen skulle revegeteres naturlig. Planene var derimot ulike når det gjaldt tilbakeføring av Snøheimvegen, Vålåsjøhøvegen og veien inn til de tidligere setrene i Vesllie. I planen fra Lesja og Dovre kommuner er Snøheimvegen og veien inn til Vesllie foreslått beholdt og Vålåsjøhøvegen tilrettelagt for sykkel og vandring, mens de er foreslått fjernet i Fylkesmannens plan. Etter felles høring av plandokumenteneutarbeidet Fylkesmannen i Oppland en oppsummering med anbefalinger. Denne ble oversendt til Direktoratet for naturforvaltning i oktober 2004, som så sendte sin faglige tilråding til Miljøverndepartementet i august Samme høst anbefalte Miljøverndepartementet overfor Forsvarsdepartementet at tilbakeføringen av skytefeltet skulle skje i samsvar med Fylkesmannens naturrestaureringsplan og med de merknader som Fylkesmannen ga i sin oppsummering. Denne naturrestaureringsplanen har siden ligget til grunn for Forsvarets gjennomføring av restaureringsprosjektet, med unntak av Snøheimvegen som ble skilt ut i egen prosess av Stortinget i Viktige endringer under verneplanprosessen 4.1 Avgrensning Verneforslagene som ble sendt på høring omfattet et litt større areal enn utredningsområdet ved melding om oppstart. Utredningsområdet var på ca. 179 km 2, mens samlet areal i verneforslaget på høring var ca. 180 km 2. Det utvidede arealet besto av to mindre områder som i dag ligger i Fokstugu landskapsvernområde på til sammen ca. 2,1 km 2. Fylkesmannen tilrådde å verne de indre delene av området som nasjonalpark og de ytre delene som et nytt Hjerkinn landskapsvernområde. Miljødirektoratet tilrår å trekke grensene for nasjonalparken slik at Snøheimvegen og Snøheim turisthytte kommer utenfor nasjonalparken, men i det foreslåtte Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern. I tillegg foreslås det å trekke den sørlige grensen for nasjonalparken fra Grisungen til Breidskardet lenger sør enn i Fylkesmannens tilrådning. I stedet for Fylkesmannens forslag om å trekke grensen langs høydedrag i terrenget, foreslår Miljødirektoratet å trekke grensen langs Vålåsjøhøvegen og dermed inkludere ytterligere areal i nasjonalparken. Fra Vålåsjøhøvegen tilrår direktoratet å trekke grensa nordover gjennom Breidskardet til den møter foreslått grense i Fylkesmannens tilrådning øst for Veslknatten. Herfra følger direktoratets tilrådning Fylkesmannens grense frem til Stormyre. Fra Stormyre tilrår direktoratet å trekke 13

14 grensen lenger øst slik at Vesllie og Rollstadsætra blir liggende innenfor nasjonalparken. Rett øst for Vesllie blir det et knekkpunkt i grensa, og den trekkes fra dette punktet mot nordvest til den møter Fylkesmannens tilråding til avgrensning i sør for Haukbergsmyra.. Klima- og miljødepartementet støtter direktoratets tilråding. 4.2 Verneformer Etter høring gikk Fylkesmannen inn for et justert alternativ 2. Alternativ 2 innebar i henhold til høringsforslaget en utvidelse av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, nytt Snøheimvegen biotopvernområde, nytt Hjerkinn landskapsvernområde og en mindre utvidelse av Fokstugu landskapsvernområde. Snøheimvegen, Vålåsjøhøvegen og veien fram til Vesllie/Rollstadsætra skulle bestå. I tilrådingen gikk Fylkesmannen bort fra forslaget om å verne Snøheimvegen som eget biotopvernområde. I stedet tilrådde Fylkesmannen at den indre delen av veien, (siste ca. 7,7 km inn til Snøheim), blir liggende i nasjonalparken og den ytre delen, (ca. 4,1 km), blir liggende i det foreslåtte Hjerkinn landskapsvernområde. Miljødirektoratet sluttet seg i det vesentlige til Fylkesmannens forslag, men foreslo at Snøheim, Snøheimvegen og et område sør-øst i utredningsområdet vernes som landskapsvernområde med biotopvern. Klima- og miljødepartementet støtter direktoratets tilråding. 4.3 Veiene I 2017 ble det besluttet at Snøheimvegen ikke skal tilbakeføres til naturtilstand, men bli liggende, jf. Prop.1 S ( ) side Fylkesmannen tilrådde etter høring at også veien inn til Vesllie og Vålåsjøhøvegen skal bestå. For Vålåsjøhøvegen tilrådde Fylkesmannen at Vålåsjøhøvegen blir liggende over våtmarksområdet og fram til det første parkeringsområde der også stien mot Grisungvatna tar av. Miljødirektoratet konkluderer med at Vålåsjøhøvegen bør bestå, men direktoratet tilrår at veien stopper før våtmarksområdet ved Grisungvatna for å gi mulighet for restaurering av denne biotopen. Miljødirektoratet tilrår videre at veien inn til Vesllie ikke består, men tilbakeføres til naturtilstand. Klima- og miljødepartementet tilrår etter en helhetsvurdering at Vålåsjøhøvegen blir liggende over våtmarksområdet mellom Storslågåvatnet og Simontjønnin og at grensen mellom landskapsvern og nasjonalpark justeres her slik at veien blir liggende i landskapsvernområde, se nærmere kapittel 7.4. Når det gjelder veien inn til Vesllie, støtter departementet Miljødirektoratets tilråding. 14

15 4.4 Einøvlingsdammen og ammunisjonslageret ved Storranden ("Igloen") Einøvlingsdammen Fylkesmannen i Oppland anbefalte opprinnelig at Einøvlingsdammen skulle tilbakeføres. Etter høring tilrår Fylkesmannen at dammen tilbakeføres til naturlig tilstand. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens vurderinger. Klima- og miljødepartementet støtter Fylkesmannens og Miljødirektoratets syn og tilrår at dammen tilbakeføres. Ammunisjonslageret ved Storranden ("Igloen") Ammunisjonslageret var ikke et tema i høringen, men ble tatt opp i en henvendelse til Miljødirektoratet fra Oppland fylkeskommune etter høring. Fylkeskommunen mener at Igloen har kulturminneverdi og ønsker å bevare den som et eksempel på forsvarets bruk av skytefeltet og restaureringsprosjektet. Forsvarsbygg stiller seg positive til dette og mener det vil være landskapsmessig heldig. Miljødirektoratet stiller seg positive til bevaring av Igloen. Klima- og miljødepartementet støtter forslaget om bevaring av Igloen. 4.5 Forskrifter Det er foreslått endringer i forskriftene både for den foreslåtte utvidelsen av nasjonalparken og for foreslåtte nye Hjerkinn landskapsvernområde på bakgrunn av høringsuttalelsene og andre innspill i løpet av prosessen. Endringene er foreslått for å gi tilstrekkelig rom for både beitebruk og reiselivets bruk av områdene i fremtiden. De foreslåtte endringene er knyttet bl.a. til oppføring av bygninger av hensyn til beitebruk, ferdsel, motorferdsel og lavtflyging. Det vises til kapittel 7 hvor endringene er nærmere drøftet. I forskriften for Fokstugu landskapsvernområde har Miljødirektoratet foreslått en ny bestemmelse som åpner for bygging av broer og legging av klopper. 5 Forvaltning av verneområdene Dovrefjell nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndighet for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og tilliggende mindre verneområder. Klima- og miljødepartementet anbefaler i likhet med Fylkesmannen og Miljødirektoratet, at dette nasjonalparkstyret også får forvaltningsmyndigheten for den foreslåtte utvidede delen av nasjonalparken, den utvidede delen av Fokstugu landskapsvernområde og for det foreslåtte Hjerkinn landskapsvernområde. I de foreslåtte verneforskriftene er det en bestemmelse om at det kan opprettes et rådgivende utvalg for å legge til rette for bred medvirkning i forvaltningen. Det er et rådgivende utvalg for de eksisterende verneområdene på Dovrefjell. Det kan vurderes hvorvidt det er behov for å supplere dette når verneområdene utvides. Fylkesmannen har utarbeidet et utkast til forvaltningsplan. Etter et vernevedtak vil utkastet til forvaltningsplan måtte innarbeides i forvaltningsplanen for de eksisterende verneområder på 15

16 Dovrefjell. Det skal utarbeides en besøksstrategi som del av forvaltningsplanen. Besøksstrategien skal angi egnede lokaliteter for kanalisering av besøkende i nasjonalparken. Nasjonalparkstyret er ansvarlig for å utarbeide forvaltningsplanen, som skal på høring. Dovrefjell nasjonalparkstyre vedtok i mai 2013 å starte revisjon av forvaltningsplanen for eksisterende verneområder. 6 Høring av endringsforslaget I tillegg til berørte grunneiere, rettighetshavere, kommuner og fylkeskommuner, har følgende hatt planen til uttalelse: Dovre fjellstyre, Lesja fjellstyre, Norsk Villreinsenter Nord, Hjerkinnhus hotell, Hjelleseter, Hjerkinn fjellstue & fjellridning, Kongsvold fjeldstue, Fokstugu fjellstue, Snøheim turisthytte, Hageseter turisthytte, Dovregubbens hall, Furuhaugli turisthytte, Trolltun gjestegård, Dombås fjellskole, Dombås motell, Pilegrimssenteret Dovrefjell, Bjorli Lesja næringslag, Dovre næringsforening, Nasjonalparkriket Reiseliv AS, Magalaupe camping, Oppdal safari, Moskus safari Dovrefjell, Trollstua, Kvistli islandshester, Funkibator, Dahlen Husky, Moskusstuggu overnatting og Kultursenter, Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø, Fylkesmannen i Sør Trøndelag, Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø, Snøhetta villreinutvalg, Lesja beitesamlag, Jora beitelag, Allmenningsstyret i Dovrefjell, Grisungvatnet sameige, Dombås Røde Kors hjelpekorps, Lesja Røde Kors hjelpekorps, Lesja sau og geitalslag, Lesja bondelag, Lesja og Dovre bonde og småbrukerlag, Dovre sau og geitalslag, Dovre bondelag, Jora beitelag, Dovre beitelag, Joramo bygdealmenning, Dovre jeger og fiskerforening, Statskog SF,, Dovrefjell nasjonalparkstyre, Fylkesmannen i Hedmark, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Fylkesmannen i Sør Trøndelag, DNT Oslo og Omegn, Mjøsen Skog, Statens vegvesen Region øst, Opplandskraft, Eidefoss AS, Statkraft Energi Region Midt Noreg, Oppland Energiverk, Folkeaksjonen Redd Dovrefjell, FNF Oppland, Naturvernforbundet i Oppland, Norsk ornitologisk forening Oppland, Hedmark og Oppland fuglehundklubb, Fuglehundklubbenes forbund (FKF), Dovrefjell fuglehundklubb, Norsk hundekjørerforbund, Oppland bondelag, Oppland bonde og småbrukarlag, Oppland sau og geit, Bevar Dovrefjell mellom Istidene, AVINOR AS, Direktoratet for mineralforvaltning, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Den Norske Turistforening, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi NTNU, Forsvarsbygg, Framtiden i våre hender, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Jernbaneverket, Kjemisk Forbund, Kommunesektorens organisasjon (KS), Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Jeger og Fiskerforbund, Norges Fjellstyresamband, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handikapforbund, Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, Norges Luftsportforbund, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Skogeierforbund, Norges vassdrags og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Bergindustri, Norsk Bonde og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk Industri, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for Kulturminneforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS), Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norskog, Norsk Zoologisk Forening, NSB, NTNU, Riksantikvaren, SABIMA, Statens landbruksforvaltning, Statens Kartverk, Statkraft SF, Statnett SF, Stedsnavntjenesten for Midt Norge, Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Universitetet for miljø og biovitenskap, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Utmarkskommunenes sammenslutning, Vegdirektoratet, Villreinrådet i 16

17 Norge, WWF, Arbeids og sosialdepartementet, Forsvarsdepartementet, Landbruks og matdepartementet, Kommunal og moderniseringsdepartementet, Nærings og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet. Det kom inn totalt 50 høringsuttalelser til verneforslaget. Forslaget om ny verneforskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark ble sendt på samtidig høring 24. februar 2017 til kommuner, fylkeskommuner, grunneiere og rettighetshavere innenfor foreslåtte verneområder, samt til lokale, regionale og nasjonale organ, og organisasjoner som er berørt av verneforskriften for eksisterende nasjonalpark og/eller kan ha interesse i saken. Det kom inn totalt 22 høringsuttalelser til endringsforslaget til ny nasjonalparkforskrift. Dovre kommune og Lesja kommune støtter opp om å skjerme de innerste arealene, spesielt av hensyn til villreinen. Kommunene er imidlertid opptatt av at de ytre arealene må tilgjengeliggjøres for landbruk og lokal reiselivsturisme. Oppland fylkeskommune og Møre- og Romsdal fylkeskommune påpeker at en forutsetning for at Snøheimvegen skal bestå er at bussregimet videreføres og praktiseres strengt for å sikre hensynet til villreinen. Oppland fylkeskommune mener Vålåsjøhøvegen bør bestå for å ivareta både beiteog villreinhensyn i området, men at veien bør stenges med bom og motorisert ferdsel langs forbeholdes rettighetshavere. Trøndelag fylkeskommune er opptatt av spillerom for utvikling av bærekraftig reiseliv i regionen, og at dette gjenspeiles i verneforskriftene. 7 Merknader til verneforslaget 7.1 Generelle merknader Dovre kommune og Lesja kommune støtter opp om å skjerme de innerste arealene med hensyn til naturverdiene i området, spesielt villreinen. Lesja kommune påpeker at det er viktig at leveområdet og de spesielle trekkområdene for villrein sikres. Kommunen mener imidlertid at det er urimelig at storsamfunnets aktivitet og tiltak øker ferdselen i vesentlig grad, samtidig med en betydelig innskrenking av handlingsrommet for tradisjonell lokal bruk av fjellet. Kommunen mener også det er viktig for bygdesamfunnene at reiselivet i området tilstrekkelig areal og tidsrom for sine aktiviteter, slik at de kan ha en aktiv, lønnsom og bærekraftig næringssatsing. Norsk institutt for naturforskning (NINA) peker på at hovedformålet med vernet av Hjerkinn skytefelt er å bedre forholdene for villrein og bevare store sammenhengende naturområder. En grunnleggende forutsetning for anbefalingene fra NINA i rapporten Horisont Snøhetta om at Snøheimvegen bør bestå, var at resterende veinett i skytefeltet fjernes. NINA viser til nasjonal plan for myrrestaurering og til at restaurering av våtmarka ved Grisungvatna og Vålåsjøhøvegen kan utgjøre viktige bidrag til restaurering av myr i Norge. Erfaringer fra restaureringsprosjektet viser at fylkesmannens forslag om at det kan legges ned stikkrenner for å bevare våtmarksverdier dersom Vålåsjøhøvegen bevares, ikke vil fungere tilfredsstillende. NINA peker videre på sikkerhetsaspektet ved fremtidig vedlikehold knyttet til resterende eksplosiver langs veinettet. 17