LESJA KOMMUNE / DOVRE KOMMUNE

Transkript

1 LESJA KOMMUNE / DOVRE KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR HJERKINN PLANPROGRAM VERSJON: HØRING

2 FORORD I mars 1999 vedtok Stortinget å legge ned Hjerkinn skytefelt og tilbakeføre området til et intakt høyfjellsmiljø. Arealene skulle så innlemmes i eksisterende verneområder. I 2001 ble det varslet felles oppstart av tre forskjellige planprosesser: Kommunedelplanen for Hjerkinn skytefelt, en verneplan etter Naturvernloven og forsvarets plan for sanering og opprydding av skytefeltet. Lesja og Dovre kommune utarbeidet kommunedelplan for Hjerkinn skytefelt i Samtidig med kommunedelplanen ble det utarbeidet en naturrestaureringsplan av Fylkesmannen i Oppland som er en vurdering av muligheter for framtidig vern etter naturmangfoldloven og viser hvilke krav som må stilles til tilbakeføringen for å oppnå en betydelig naturverngevinst, som er det overordna målet, jf. stortingsvedtaket fra De to planene hadde felles høring i Planene stiller de samme kravene til opprydding, men er har ulikt syn på hvilke veger i skytefeltet som skal tilbakeføres. Forsvarsbygg har utarbeidet en reguleringsplan for større anleggsområder i Hjerkinn skytefelt som ble vedtatt i Dovre kommunestyre Planen omfatter områdene rundt Haukberget, Storranden og HFK-sletta. Planen må ansees som del av tilbakeføringsplanen fase 1 for skytefeltet. Det er utarbeidet en reguleringsplan for Hjerkinnhus (Fangstminneparken) som ble vedtatt i Dovre kommunestyre Lesja kommune startet opp sitt arbeid med revidering av arealdelen i Kommuneplanens arealdel ble vedtatt Kommunedelplan for Hjerkinn skal fortsatt gjelde i henhold til bestemmelsene til arealdelen. Forsvarsbygg er i dag inne i andre og siste del av tilbakeføringsplanen sin fase 2 som skal vare fra 2013 til Fase 2 innbefatter fortsatt eksplosivrydding, fjerning av installasjoner, revegetering og avvikling av leieavtaler. Fylkesmannen i Oppland har på oppdrag fra Miljøverndepartementet satt i gang verneplanarbeidet for Hjerkinn skytefelt. Oppstart av verneplanen etter Naturmangfoldloven ble varslet i juli Dovre og Lesja kommune ønsker å revidere kommunedelplan for Hjerkinn skytefelt med målsetning om å få vedtatt kommunedelplan for området i begge kommuner. Planen skal nå hete «kommunedelplan Hjerkinn». Planprogrammet sendes nå ut på høring etter å ha vært bearbeidet både administrativt og politisk i Lesja og Dovre kommune. Oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland skal bidra gjennom arealplanmøter i høringsperioden. Høringsfristen er Innspillene i denne høringsperioden vil være viktige premissleverandører for den videre prosessen i planarbeidet. Hilsen ordfører i Lesja kommune Hilsen ordfører i Dovre kommune Steinar Tronhus Bengt Fasteraune Planprogram KDP Hjerkinn 1

3 INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN FOR KOMMUNDELPLAN HJERKINN... 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET... 3 HOVEDELEMENTER I EKSISTERENDE KOMMUNEDELPLAN... 3 PLANOMRÅDET... 4 RAMMER FOR PLANARBEIDET... 5 NASJONALE RETNINGSLINJER... 5 FORVALTNINGSPLAN DOVREFJELL-SUNNDALSFJELLA NASJONALPARK... 5 REGIONAL PLAN FYLKESDELPLAN DOVREFJELL... 6 VERNEPLANPROSESS... 6 KOMMUNALE PLANER... 6 Kommuneplan samfunnsdelen, Dovre kommune... 6 Kommuneplan samfunnsdelen, Lesja kommune... 7 Beitebruksplaner... 7 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSALTERNATIVENE... 7 SNØHEIMVEGEN... 7 DEMNING VED EINØVLINGSVATNET... 7 VURDERINGSALTERNATIVER ALTERNATIVET... 9 ALTERNATIV 1 «VERNEPLAN»... 9 ALTERNATIV 2 «NYTTEBRUK»... 9 ALTERNATIV 3 «BEITEBRUK» VERDI OG KONSEKVENSUTREDNING NATUR- OG MILJØRESSURSER Naturverdier og biologisk mangfold Landbruks- og beiteinteresser Landskap Kulturminner og kulturmiljøer Forurensing SAMFUNN Friluftsliv og rekreasjon Samfunnssikkerhet Infrastruktur og ferdsel Næringsliv og sysselsetning Tilgjengelighet for alle PLANPROSESS OG MEDVIRKNING SAMARBEID MED BERØRTE OFFENTLIGE MYNDIGHETER MEDVIRKNING FRA BERØRTE ORGANISASJONER, NÆRINGSLIV OG ENKELTPERSONER Informasjon Åpne møter Avisannonser Informasjonsbrosjyre FREMDRIFTSPLAN ORGANISERING AV PLANARBEIDET VEDLEGG Planprogram KDP Hjerkinn 2

4 BAKGRUNN FOR KOMMUNEDELPLAN HJERKINN Kommunedelplanen «Tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile formål» ble vedtatt i kommunestyrene i Lesja ( ) og i Dovre ( ). Kommunedelplanen ble utarbeidet som et visjons- og tilbakeføringsplan for skytefeltet. Sammen med naturrestaureringsplanen vil dokumentene danne grunnlag for forsvarets sanerings- og tilbakeføringsplan. I og med at kommunedelplanen og naturrestaureringsplanen har forskjellig syn på grad av tilbakeføring innenfor skytefeltet, særlig når det gjelder veger, ønsker kommunene nå en avklaring av arealbruken gjennom en revidering av kommunedelplanen. Prosessen foregår parallelt med verneplanarbeidet som naturrestaureringsplanen er grunnlag for. Revisjonen må også ses i sammenheng med ny regional plan for Dovrefjellområde og starten av andre fase i Forsvarsbygg sitt ryddearbeid på Hjerkinn. Planen omfattes av kravet om konsekvensutredninger, der kommunedelplaner med utbyggingsformål alltid skal konsekvensutredes, jf. forskrift om konsekvensutredning 2 c). Planens virkning for miljø og samfunn skal utredes særskilt. Planens virkning for miljø og samfunn inngår i planbeskrivelsen. I henhold til 6 i konsekvensutredningsforskriften skal det utarbeides forslag til planprogram som skal sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn. Planprogrammet fastsettes etter at innkomne høringsuttalelser er vurdert og eventuelt innarbeidet i planprogrammet. FORMÅL MED PLANARBEIDET Fastsettelse av endelig arealbruk i skytefeltet vil være hovedformålet med planarbeidet. Hvilke veger som skal bestå og hvilke som skal tilbakeføres innenfor skytefeltets grenser vil være en viktig del av planen. For fullføring av ryddingen i skytefeltet i regi av Forsvarsbygg og gjennomføringen av andre fase i tilbakeføringsplanen, er det nødvendig med avklaringer for etterbruken av arealene og vegene. Relevante og realistiske alternativer for skytefeltet skal vurderes og deres virkning skal utredes for miljø og samfunn. Det foreligger flere og omfattende utredninger fra planarbeidet i 2003, og i varsel om oppstart for verneplanprosessen signaliserer Fylkesmannen i Oppland en oppdatering og supplering av utredningene. På denne måten sikres en oppdatering av kunnskapsgrunnlaget som skal ligge til grunn for beslutninger i de ulike planprosessene som foregår samtidig på Hjerkinn og Dovrefjell. Samordning av de ulike planprosessene og det pågående tilbakeføringsarbeidet som utføres av blant annet staten, fylkeskommunen og kommunene, vil være avgjørende for å oppnå en fremtidig forvaltning av området med stor legitimitet. HOVEDELEMENTER I EKSISTERENDE KOMMUNEDELPLAN Kommunedelplanen legger opp til en inndeling av skytefeltet i 8 forskjellige soner. I hver sone legges det opp til gjennomføring av et eller flere tiltak som ledd i tilbakeføringen. I vedlegg 1 vises tiltakene i tabellform inndelt i de ulike sonene. Siden kommunedelplanen ble vedtatt i 2003/2004 har flere av elementene i planen blitt avklart på ulike måter. Det er utarbeidet to reguleringsplaner som tar for seg etterbruk og istandsetting av flere element i skytefeltet. Reguleringsplanen for anleggsområder i Hjerkinn skytefelt avklarer etterbruken for Haukberget, Storranden og HFK-sletta, mens planen for fangstminneparken regulerer etterbruken av Hjerkinnhus med nærområde. Flesteparten av tiltakene nevnt i kommunedelplanen er gjennomført per i dag som ledd i istandsettingen av Hjerkinn skytefelt. Andre tiltak som er gjennomført i området er avklart gjennom avtaler eller dispensasjonssaker. Planprogram KDP Hjerkinn 3

5 Følgende tiltak fra kommunedelplanen er i dag avklart gjennom forskjellige prosesser: Geitberget/Hjerkinnhus overføres til sivilt bruk som base for forvaltning, forskning og kompetanseformidling, i tillegg til næringsformål. Egen reguleringsplan kreves. Reguleringsplan for "Fangstminnepark Hjerkinn" er utarbeidet i Vegene til Tverrfjellet og HFK-sletta og andre synlige terrengspor tilbakeføres. Egen reguleringsplan kreves. Reguleringsplan for "Anleggsområder i Hjerkinn skytefelt" er utarbeidet i Andre militære installasjoner i område Tverrfjellet/HFK-sletta fjernes. Arbeidet pågår, er inkludert i reguleringsplan for "Anleggsområder i Hjerkinn skytefelt" (2008) Reguleringsplan for tilbakeføring av massetakene ved Storranden kreves. Arbeidet pågår, er inkludert i reguleringsplan for "Anleggsområder i Hjerkinn skytefelt" (2008) Alle inngrep unntatt skytevoller i område Haukberget 1 og 2 tilbakeføres. Arbeidet pågår, er inkludert i reguleringsplan for "Anleggsområder i Hjerkinn skytefelt" (2008) Det legges til rette for bruk av Viewpoint samt adkomst via enkel gangsti på framsiden av Tverrfjellet til utsiktspunktet. Andre veger på Tverrfjellet er tilbakeført. Framtidig bruk er avklart gjennom dispensasjonsbehandling av Viewpoint. Avklaring av kvartærgeologisk verneverdi for forekomster av drumlin. OP-hytta Maribu kan beholdes av fjellstyrene. Hytta er nå overført til fjellstyrene i Dovre og Lesja. Hytta skal kunne nyttes til tilsynsbu. OP-hytta ved Tjørnhøkollen rives. Hytta er i dag revet. PLANOMRÅDET Planområdet omfatter de arealer Forsvaret har bruksrett for, det vil si selve skytefeltet. Omtrent 80 % av planområdets areal er beliggende i Dovre kommune, mens resterende areal ligger i Lesja. I nordøst grenser planområdet til Oppdal kommune i Sør-Trøndelag fylke. I sør og sørøst på strekningen Vålåsjøen til Geitberget omfatter planområdet også noe areal utenfor skytefeltgrensa mot jernbanen. Planområdet vil ha tilnærmet samme avgrensing som kommunedelplanen hadde ved vedtak i 2003/2004. Grensen er noe justert i forhold til naturvernområdene i Lesja og Dovre. Plangrense er nå identisk med nasjonalpark- og landskapsvernområdegrensen i nord, vest og sørvest. Planområdet er vist i større figur i vedlegg 2. Planprogram KDP Hjerkinn 4

6 FIGUR 1. PLANGRENSE FOR KOMMUNEDELPLAN HJERKINN. RAMMER FOR PLANARBEIDET Nasjonale retningslinjer Mål og rammer for den nasjonale arealpolitikken blir blant annet formidlet i stortingsmeldinger, rikspolitiske retningslinjer (RPR) og rundskriv. Etter plan- og bygningslovens 9-3 har fylkesmannen og andre statlige sektormyndigheter ansvar for å følge opp målene og rammene ovenfor kommunene. Avvik fra retningslinjene kan gi grunnlag for innsigelser til kommunale planer fra fylkeskommune, nabokommuner eller statlige fagmyndigheter. Forvaltningsplan Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Planen er ikke juridisk bindende, men retningsgivende for forvaltningen av området utover verneforskriftene. Forvaltningsplanen foreslår tiltak for ulike aktiviteter og brukerinteresser i verneområdene. Den presenterer verneverdier og brukerinteresser i Dovrefjellområde, og gjør avveininger mellom vern og bruk. Brukerinteressene skal vike til fordel for verneformålet, i tilfeller med motstridende interesser. Hovedformålet med vernet av nasjonalparken, de fleste landskapsvernområdene og biotopvernområdene er å ta vare på leveområdet til villreinstammene i Snøhetta og Knutshø. Villreinstammene i disse områdene er den siste rest av vill fjellrein i Skandinavia, og Norge har et særskilt ansvar for å ta vare på villreinen. I nasjonalparken og de større landskapsvernområdene er det også et formål å ta vare på et stort og sammenhengende fjellområde. I nasjonalparken skal den store graden av uberørthet ivaretas. Landskapsvernområdene skal ta vare på et særpreget natur- og kulturlandskap. Her er seterlandskapet en viktig del av verneformålet. Forvaltningsplanen presenterer status, utfordringer, retningslinjer og tiltak knyttet til en rekke brukerinteresser i Dovrefjellområde. Brukerinteressene representerer ulike former for næringsaktivitet slik som landbruk, reiseliv og dels friluftsliv. Andre brukerinteresser knytter seg til inngrep og infrastruktur slik som veier, bygninger, anlegg og tyngre inngrep. Retningslinjene som forvaltningsplanen angir, vil være førende for bruken av framtidige verneområder innenfor skytefeltets grenser. Planprogram KDP Hjerkinn 5

7 Regional plan Fylkesdelplan Dovrefjell Fylkesdelplanen ble utarbeidet av Dovrefjellrådet og vedtatt i fylkestingene i april 2007 og endelig godkjent i mars Planen er en rullering av den opprinnelige planen fra Målet for fylkesdelplanen for Dovrefjellområde er å sikre en bærekraftig og langsiktig areal- og ressursforvaltning. Dette innebærer å ivareta fjelløkosystemet med villreinen som nøkkelart, sikre inngrepsfrie naturområder, sikre kulturminner og kulturlandskap og legge til rette for et aktivt friluftsliv. Det skal også kunne legges til rette for bærekraftig næringsutvikling som bidrag til å sikre livskraftige bygdesamfunn. Flere konkrete delmål utdyper hvordan målsettingen skal nås. Eksempler på relevante delmål er: Ivaretakelse av villreinens leveområder også utenfor områder vernet etter naturvernloven og ikke legge opp til aktivitet som øker ferdsel i villreinens leveområde. Sikring og synliggjøring av kulturminner og kulturlandskap, Sikring og tilrettelegging av arealer til friluftsliv og rekreasjon. Opprettholdelse av aktiv landbruksdrift og bruk av virkemidler i landbruket for å sikre kulturlandskap og biologisk mangfold. Satsing på tradisjonelt landbruk og nye næringer med utspring i tradisjonell landbruksdrift Verdsette landbrukets betydning i forhold til å ivareta verneformålet kulturlandskap og opprinnelsen til dette og bruke virkemidler i landbruket til dette Fylkesdelplanen gir følgende retningslinjer for kommunens arealplanlegging for strekningen Dombås - Hjerkinn: Vurdere behovet for arealmessig sikring og tilrettelegging av de store, sammenhengende fangstsystemene i området. Sikre tidligere brukte villreintrekk mellom Snøhetta- og Knutshøområde gjennom for- bud mot ny virksomhet og evt. vurdering av nye tiltak som kan fjerne barrierer. Ved veg- og baneutbygging bør det vurderes krav om at tunnelløsning utredes. Helhetlig plan for parkering, vegsideanlegg og fricamping / bobiler langs E6 og for kanalisering av trafikk fra E6 og inn i fjellet gjennom skilting og opparbeiding av stier. Verneplanprosessen og statlige føringer Det er utarbeidet en naturrestaureringsplan av Fylkesmannen i Oppland som er en vurdering av muligheter for framtidig vern etter naturmangfoldloven. Naturrestaureringsplanen viser hvilke krav som må stilles til tilbakeføringen for å oppnå en betydelig naturverngevinst, som er det overordna målet, jf. stortingsvedtaket fra Snøheimvegen er blant et av resultatmålene i statsbudsjettet 2014 for Miljøverndepartementet (nå Klima- og Miljødepartementet). I den videre oppfølgingen av arbeidet i og rundt Hjerkinn, skriver departementet at endelig avgjørelse knyttet til tilbakeføring av Snøheimvegen vil bli tatt i De andre vegene i området skal saneres som tidligere forutsatt, i tråd med prosjektplanen for naturrestaureringsarbeidet. Med bakgrunn i Stortingets vedtak i 1999, ble det i 2013 varslet oppstart av verneplanarbeidet etter naturmangfoldloven for tidligere Hjerkinn skytefelt. Verneplanprosessen skal avklare verneformål og verneformer ved et eventuelt framtidig vern. Konsekvenser av vernet og eventuelle mangler i kunnskapsgrunnlaget skal belyses gjennom planprosessen. Kommunale planer Kommuneplan for Dovre, arealdelen Samfunnsdelen Kommuneplan for Lesja, arealdelen Samfunnsdelen Beitebruksplan for Lesja kommune. Revidert handlingsplan og tiltaksliste for Kommuneplan samfunnsdel, Dovre kommune Målet i forbindelse med ROS-analysen i samfunnsdelen er at Hjerkinn skytefelt skal være trygt å ferdes i for både folk og fe. Kommunen vil å delta aktivt i tilbakeføringsarbeidet i Hjerkinn skytefelt. Planprogram KDP Hjerkinn 6

8 Hovedformål for jordbruket er blant annet å styrke beitenæringen og øke beitebruken. En vil også sikre setrene og utmarka som ressurs for gardene i Dovre ved å opprettholde bruk av setrene i Dovre og opprettholde drift av seterkveer og dyrka areal. Kommuneplan samfunnsdel, Lesja kommune Sikring av areal- og ressursgrunnlaget for videreutvikling av landbruket prioriteres. Samdrifter og andre samarbeidsformer videreutvikles. Landbruket ses også som grunnlag for andre næringer, herunder reiseliv og næringsmiddelindustri. Hovedformål for jordbruket er blant annet å medvirke til at det i landbruket legges vekt på å bedre utnyttelsen av beiteressursene både i bygda og i utmarks- og fjellområdene gjennom god driftsorganisering, fellestiltak og aktivt tilsyn. Beitebruksplan Lesja Beitebruksplanen for Lesja ble utarbeidet på slutten av 1990-tallet og handling-/tiltaksdelen i beitebruksplanen ble rullert i Det vektlegges tiltak som på best mulig måte utnytter utmarksressursen i omfang og kvalitet, reduserer rovdyrtapene og gir gode arbeidsmessige forhold for rettighetshaverne. Beitelagene skal høres ved arealforvaltningsspørsmål som berører beitebrukernes drifts- og rettsgrunnlag. FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSALTERNATIVENE Utredningsalternativene som skal vurderes i planprosessen skiller seg stort sett fra hverandre i forhold til hvilke veger som skal beholdes og hvordan fremtidig ferdsel skal reguleres. To veger i området vurderes imidlertid ikke i planprosessen, da bruken må avklares av andre faktorer enn hva som naturlig kan avgjøres gjennom kommunedelplanen. Dette er fremtidig bruk av Snøheimvegen og vegen til demningen på Einøvlingsvatnet. Kommunedelplanen har bare i begrenset grad innflytelse på disse elementene i planområdet. Det forutsettes derfor at begge elementene blir bestående og at dagens bruk videreføres. Andre element som er avklart gjennom ulike prosesser tas ikke opp på nytt i utredningsalternativene. Snøheimvegen Endelig avgjørelse på hvordan Snøheimvegen skal behandles som ledd i tilbakeføringsprosessen, blir ikke tatt av Miljøverndepartementet og Forsvarsdepartementet før i Kommunene stiller seg bak ønsket om å praktisere dagens ordning med skyttelbusstrafikk på Snøheimvegen for å få styrket kunnskapsgrunnlaget om ferdsel og villrein. Erfaringer så langt er samlet i oppdragsrapporten «Horisont Snøhetta» fra NINA. Kunnskapsgrunnlaget skal styrkes gjennom ytterliggere tre sesonger med observasjoner og forskning. Rapporten konkluderer med at den beste løsningen så langt for villreinen vil være å opprettholde Snøheimvegen med et strengt ferdselsregime. En forutsetter at skyttelbussregimet langs Snøheimvegen fortsetter fram til 2017 som i dag. Framtidig bruk av vegene til Einøvlingen og Rollstadsetrene er betinget av at vegen til Snøheim eksisterer også i framtida. Det forutsettes derfor at Snøheimvegen blir liggende som i dag i alle utredningsalternativ i påvente av Stortingets behandling i Demning ved Einøvlingsvatnet Demningen ble anlagt for å sikre tilstrekkelig vannforsyning for gruvedriften. Vannet er demt opp med 1 til 2 meter over opprinnelig vannspeil og brukes i dag som fiskevatn. Einøvlingsvegen fra Snøheimvegen fram til Einøvlingsvatnet brukes av Statskog til ettersyn og vedlikehold av demningen. Vegen ansees som en nødvendighet for gjennomføring av tilsyn og vedlikehold. Spørsmålet om demningen skal rives, er på nåværende tidspunkt ikke avklart. Bruken, nytten og fremtidig vedlikehold må avgjøres av grunneier. Tilbakeføring til opprinnelig vannstand er vurdert å gi store konsekvenser. Det forutsettes derfor at demningen består i framtiden ved vurdering av de ulike utredningsalternativene. Planprogram KDP Hjerkinn 7

9 VURDERINGSALTERNATIVER Det er utarbeidet fire ulike alternativ for kommunedelplanen som skal utredes, hvor 0-alternativet er en videreføring av dagens kommunedelplan. To av alternativene legger til rette for en viss grad av bruk, mens det tredje alternativet er utarbeidet med utgangspunkt i naturrestaureringsplanen. Alle alternativene legger opp til at naturområdene reguleres til LNFR-områder med tradisjonell forvalting av utmarksarealene slik man finner det ellers i Lesja og Dovre. Alternativene tar ikke hensyn til om arealene i tillegg vernes etter Naturmangfoldloven, eller gis andre hensyn i forhold til annet lovverk. Vurderingsalternativene skiller seg i all hovedsak fra hverandre i forhold til hvilke veger som skal bestå i framtiden og hvilke som skal tilbakeføres. På enkelte strekninger er det kun vegstandarden som skiller de ulike alternativene. Felles for alle vegene er at det legges opp til ferdselsrestriksjoner for brukerne og hvor ofte vegen skal brukes. Ingen av vegene skal brøytes eller nyttes vinterstid. Det er gjennomgående seks ulike tiltak som foreslås utredet i de forskjellige alternativene. Tiltakene er de samme for alle utredningsalternativene, mens bruken/byggingen vil være avhengig av det enkelte utredningsalternativet. Tiltakene som skal utredes er: 1. Store Ringveg fra Stridåbrua, via Maribu til Grisungvatnan 2. Store Ringveg fra Geitberget til Grisungvatnan 3. Einøvlingsvegen 4. Rollstadsetervegen 5. Nye sankekveer for beitedyr. Plassering ikke bestemt 6. Nye buer for tilsyn av beitedyr. Plassering ikke bestemt. FIGUR 2. OVERSIKTSKART MED TILTAK SOM SKAL UTREDES. Planprogram KDP Hjerkinn 8

10 0-Alternativet 0-Alternativet er den mest sannsynlige utviklingen av området, dersom tiltak gjennomføres i henhold til kommunedelplanen for Hjerkinn skytefelt fra Kommunedelplanen legger opp til følgende tiltak: 1. Store Ringveg fra Stridåbrua via Maribu til Grisungvatnan tilbakeføres inkludert kjørebruene. Det tilrettelegges for tursti gjennom Svånådalen og Grøndalen. 2. Store Ringveg fra Geitberget til Grisungvatnan tilrettelegges som sykkel- og gangsti. 3. For Einøvlingsvegen beholdes selve vegbanen. Vegkantene ryddes og revegeteres naturlig. Ved vedlikehold av demningen kan vegbanen/kjøresporet benyttes. 4. Rollstadsetervegen opprettholdes fram til setrene. Vegen videre innover tilbakeføres og sti etableres i stedet. Sankekveer ved setrene beholdes. Alle andre alternativ vil bli vurdert opp mot dette alternativet. Alternativ 1 «Verneplan» Alternativ 1 innebærer gjennomføring av naturrestaureringsplanen som ligger til grunn for den pågående verneplanprosess. Alternativ 1 innebærer at alle veger i skytefeltet tilbakeføres. Dette innebærer tilbakeføring/fjerning av følgende veger/kjørespor: 1. Store Ringveg fra Stridåbrua via Maribu til Grisungvatnan. 2. Store Ringveg fra Geitberget til Grisungvatnan. 3. Einøvlingsvegen fjernes uavhengig av om demningen består. 4. Rollstadsetervegen 5. Det er ikke foreslått å bygge sankekveer. 6. Det er ikke foreslått å bygge tilsynsbuer. I forbindelse med fjerning av vegene, foreslås alle vannveger gjenåpnet og kjørebruer fjernet. Enkelte steder foreslås kjørebruene erstattet med gangbruer, der stier skal anlegges. Alternativ 2 «Nyttebruk» Alternativ 2 representer «nyttebruks-alternativet» av planområdet. Dette alternativet ligger tett opp til Lesja kommune sitt politiske syn, jf. uttalelse til oppstart av verneplanarbeid for tidligere Hjerkinn skytefelt, kommunestyrevedtak i sak 68/13. Alternativet innebærer at de fleste veger i skytefeltet ønskes beholdt med ferdselsrestriksjoner og til dels lite vedlikehold. Disse vegene vil etterhvert kun være kjørbare med firehjulstrekk, traktor, ATV eller lignende. Ferdselsrestriksjonene går ut på at vegene kun brukes til tilsyn og sanking på sommeren og høsten med et gitt antall turer i året. Følgende veger skal beholdes i alternativ 2: 1. Store Ringveg fra Stridåbrua via Maribu til Grisungvatnan. 2. Store Ringveg fra Geitberget til Grisungvatnan. 3. Einøvlingsvegen beholdes uavhengig av om demningen består. 4. Rollstadsetervegen opprettholdes fram til setrene. Vegen videre innover tilbakeføres og sti etableres i stedet for. Sankekveer ved setrene beholdes. 5. Sankekveer skal ikke bygges / ikke behov. 6. Etablering av en til to tilsynsbuer ønskes i tillegg til eksisterende tilsynsbuer. Beliggenheten for disse er ikke nærmere avklart. Planprogram KDP Hjerkinn 9

11 Alternativ 3 «Beitebruk» Alternativ 3 representerer en mellomløsning mellom alternativ 1 og 2. Vegene ønskes delvis tilbakeført eller omgjort til turstier. Vegene som ikke forslås fjernet, ønskes beholdt med dårligere vegstandard og ferdselsrestriksjoner. Følgende framtidig bruk inngår i dette utredningsalternativet 1. Store Ringveg erstattes med tursti mellom Stridåbrua og Maribu gjennom Svånådalen og fjernes mellom Maribu og Grisungvatnan (gjennom Grøndalen). 2. Store Ringveg fra Geitberget til Grisungvatnan beholdes inkludert bruer med traktorvegstandard. 3. Rollstadsetervegen beholdes med lite vedlikehold i framtida frem til setrene. Tursti lengre innover. Sankekveer beholdes. 4. Einøvlingsvegen beholdes så lenge det er tilsynsbehov for demningen. 5. Det ønskes etablert nye sankekveer for beitedyr. 6. Tilsynsbuer skal ikke bygges. Planprogram KDP Hjerkinn 10

12 VERDI OG KONSEKVENSUTREDNING For tiltak som skal vurderes i henhold til de skisserte alternativene, skal det lages en verdi- og konsekvensvurdering. For hvert av områdene skal det gjennomføres en enkel verdivurdering. Med utgangspunkt i verdivurderingen og en vurdering av konflikter knyttet til endring av bruken, skal konsekvensene vurderes. Vurderingen av verdi og konsekvenser skal baseres på kjente registreringer i kommunen, hos regionale og nasjonale myndigheter, faglig skjønn, andre kjente opplysninger og eventuelt ny kunnskap gjennom bestillingsrapporter for enkelttema. De tema for konsekvensutredning som er listet opp, vil også være gjeldende for det utredningsarbeidet som allerede pågår som en del av verneplanprosessen. Tiltakene som foreslås i de ulike alternativene i dette planprogrammet, bør innarbeides i utredningsarbeidet for verneplanprosessen. Ved varsel om oppstart av verneplanarbeidet for Hjerkinn skytefelt ( ), ble det bedt om innspill til kunnskapsgrunnlaget for konsekvensvurderingen av et eventuelt framtidig vern. I verdi- og konsekvensvurderingen for kommunedelplanen bør følgende tema vurderes: Natur- og miljøressurser Naturverdier og biologisk mangfold Eksisterende situasjon Planområdet er del av få gjenværende intakte høyfjellsøkosystemer i Europa. Nærheten til nasjonalparken og landskapsvernområder gjør området spesielt med sine naturverdier. Skytefeltet har en rik flora og ligger i et geografisk interessant fjellområde i Norge med botanisk verneverdige verdier. I områder der det har foregått militær aktivitet, finnes det til dels omfattende vegetasjonsmessige skader. Faunaen i området er like spesiell. Skytefeltet inngår i et gammelt sammenhengende leveområde for villrein med viktige beiteressurser, særlig som vinterbeiteområder, samt tilhørende trekkveger. Siden moskus ble satt ut på Dovrefjell tidlig på 1950-tallet, har skytefeltet vært en stor del av moskusens leveområde. I tillegg til at skytefeltet er leveområde for jerv, prøves også fjellreven etablert gjennom et avlsprosjekt. Fuglelivet er rikt og må ses i sammenheng med andre områder på Dovrefjell, herunder våtmarksområdene mellom Fokstugu og Vålåsjøen. Det er registrert hekking av minst 10 rødlistearter innenfor skytefeltet. Mulige virkninger Revegetering av skadete området i skytefeltet inngår tilbakeføringsarbeidet og vil gjøre eksisterende skader mindre synlig i framtiden. Det ligger et potensiale for å øke inngrepsfrie naturområder (INONområder) dersom veger og kjørespor fjernes og tilbakeføres. Når tilbakeføringsarbeidet er fullført, vil kun ferdsel i forbindelse med jakt, friluftsliv, oppsyn og forsking påvirke flora og fauna. Virkningene av ferdselen vil være avhengig av brukens omfang, ferdselsrestriksjonene og tilrettelegging av bruken herunder veger og stier. Utredningsbehov Det foreligger en rekke rapporter som suppleres gjennom utredninger i forbindelse med verneplanarbeidet, men særlig hvordan villreinen påvirkes av ferdselsregimet ønskes dokumentert ytterliggere. Omfanget av ferdsel og hvordan det tilrettelegges for ferdsel, vil har stor betydning for flora og fauna i skytefeltet. Konsekvensutredningen må gi svar på omfanget av konsekvensene ved de ulike utredningsalternativene. Planprogram KDP Hjerkinn 11

13 Landbruks- og beiteinteresser Eksisterende situasjon Skytefeltområdet har blitt brukt til utmarksbeite og setring i lang tid. Beitegrunnlaget betegnes som god og har vært utnyttet i liten grad grunnet aktiviteten knytta til skytefeltet. Det man kjenner til har det vært fem felægre og to setre i området. Det er anslått at cirka 500 til 600 sau beiter innenfor skytefeltets grenser. Beiteressursen er av god kvalitet og omfang, og utgjør store økonomiske verdier dersom en prissetter fôrenhetene i skytefeltet. I forbindelse med sanking og oppsyn av beitedyrene er eksisterende vegnett av stor betydning. Mulige virkninger Utmarksbeite i skytefeltet vil forringes gjennom gjengroing dersom den ikke brukes. Adkomst til beiteområdene i alle deler av skytefeltet og installasjoner for sanking er viktig for ettersyn og slepp samt innsanking av beitedyrene. Både tilsyn og sanking kan bli betydelig mer ressurs- og tidskrevende å gjennomføre, dersom adkomstvegene til de ulike områdene i skytefeltet fjernes. Mindre slepp av beitedyr kan bli en mulig virkning. Utredningsbehov En kartlegging av hvilke veger og kjørespor som er av størst betydning av beitenæringen er viktig. En må videre finne et ferdselsregime som er tilpasset næringens behov, samtidig som en ivaretar andre verdier i skytefeltet. Plassering av og behov for sankekveer og eventuelt tilsynsbuer må avklares. Landskap Eksisterende situasjon Landskapet i skytefeltet har i noen området blitt til dels sterkt preget av den militære bruken gjennom flere tiår. Militære installasjoner fjernes gjennom tilbakeføringsprosjektet. Vegnettet i skytefeltet er element som setter preg på landskapet. Omfanget og utformingen/standarden av vegene er vesentlig for hvor mye landskapet blir preget. I planområdet finnes det geologiske verdier som forklarer isavsmeltingsforløpet i Dovrefjellområdet. Forekomster av særlig velutviklete enkeltformasjoner har stor verdi. Mulige virkninger Det er et viktig mål i tilbakeføringen av skytefeltet å gjenskape et landskap som er så helhetlig som mulig. Terrenginngrep som massetak, skytevoller og militære øvingsområder vil bli istandsatt og revegetert. Vegene vil kunne framstå som et av de få menneskeskapte elementene i det ellers istandsatte skytefeltet i framtiden. Utredningsbehov Viktigheten av vegnettet som element i landskapet. Utforming og standard må tas stilling til. Nær- og fjernvirkning av vegene må vurderes. Planprogram KDP Hjerkinn 12

14 Kulturminner og kulturmiljøer Eksisterende situasjon Innenfor skytefeltet finnes det flere ulike kulturminner og kulturmiljøer av forskjellige epoker. Kulturmiljøene består av både fornminner og nyere tids kulturminner. Kulturmiljøene knyttet til særlig jakt- og fangstaktiviteter er relativt store. Forsvarets aktivitet de siste 80 årene på Hjerkinn har også kulturhistorisk verdi og noen spor etter militær aktivitet er allerede klassifisert som kulturminner. Mulige virkninger Kulturminnenes plassering og vernestatus må tas hensyn til ved tilbakeføringen av skytefeltet. Nyere tids kulturminner, som rester etter militær aktivitet, må sikres i tilstrekkelig omfang og antall som element i Dovrefjellets nyere kulturhistorie. Utredningsbehov Kulturminneverdiene i skytefeltet vurderes å være godt kartlagt. Det er foretatt vurderinger av hvilke element som ønskes tatt vare på. En må vurdere konsekvensene av den framtidige arealbruken for kulturminner og kulturmiljøer. Ivaretakelsen og sikring av kjente kulturminneverdier er viktig i tilbakeføringsprosessen for skytefeltet. Forurensing Eksisterende situasjon Gruvegrusen fra Tverrfjellet inneholder tungmetaller, og har blant annet blitt bruk til bygging av vegnettet i skytefeltet. Ved fjerning av veger, må fjerning og deponering av gruvemassene sikres tilstrekkelig. Mulige virkninger Lekkasje fra gruvegrusen som har blitt brukt til bygging av forskjellige anlegg, er dokumentert. Utredningsbehov Dersom vegene blir liggende, er forurensningsfaren liten. Ved fjerning av veger, må det finnes miljømessig forsvarlige løsninger. Dette er imidlertid ikke forhold man ser det nødvendig å utrede i kommunedelplanen. Samfunn Friluftsliv og rekreasjon Eksisterende situasjon Det utøves både jakt og fiske i skytefeltet i dag som er viktige kvaliteter for alle brukergrupper og rettighetshavere. Småviltjakt og fiske innenfor skytefeltet har vært avhengig av særskilte tillatelser fra skytefeltadministrasjonen, men også villreinjakta har vært preget av ferdselsrestriksjoner de siste årene betinget av ryddearbeidet i deler av skytefeltet. Planprogram KDP Hjerkinn 13

15 Friluftsliv utøves særlig på sommerhalvåret og er svært populært for både lokalbefolkningen og turister. Skytefeltet har også hatt funksjon som transittområde for adkomst til turisthytta Snøheim og Snøhettamassivet som er en viktig attraksjon på Dovrefjell. Mulige virkninger Etter endt istandsetting av skytefeltet vil jakt og fiske samt vanlig friluftsliv kunne foregå uten særskilte tillatelser og restriksjoner. Området vil ikke være forskjellig fra andre fjellområder. Utredningsbehov Konsekvensene ved framtidig arealbruk for ulike brukergrupper og for villreinen må synliggjøres. Særlig adkomstmuligheter, eventuelle ferdselsrestriksjoner og tilrettelegging av området for friluftsliv i form av stier med mer, må utredes og vektes for brukerne. Kanalisering av ferdsel med tanke på forstyrrelser av villreinen må vurderes konkret. Samfunnssikkerhet Eksisterende situasjon Sikkerhetsrisikoen i planområdet er i all hovedsak knyttet til manglende fjerning av blindgjengere, ammunisjonsrester og eksplosiver. Ryddingsarbeidet er i dag kommet til andre fase av forsvarets restaureringsplan. Mulige virkninger Granater og andre sprenglegemer kan ligge i løsmassene over hele skytefeltet. Telen fører dem til overflaten etter hvert og gir ryddingsarbeidet et langt tidsperspektiv. En fullstendig rydding av skytefeltet vil være vanskelig å oppnå. Utredningsbehov Restriksjoner for ferdselen innenfor det tidligere skytefeltet må vurderes av Forsvaret. Infrastruktur og ferdsel Eksisterende situasjon Mye av infrastrukturen i skytefeltet nyttes i dag som før. Vegnettet er nødvendig for gjennomføringen av det pågående ryddearbeidet. Noen områder er i dag ferdig ryddet og veger tilbakeført, herunder HFKsletta og Haukberget. Vegene til Tverrfjellet er også tilbakeført. Mulige virkninger Veger kan ikke nyttes som i dag. Endring i ferdselsrestriksjoner og tilrettelegging av andre ferdselsmåter inngår i utredningsalternativene. Utredningsbehov Alternative ferdselsmåter samt utforming av restriksjoner for det enkelte tiltaket må tas stilling til. Planprogram KDP Hjerkinn 14

16 Næringsliv og sysselsetning Eksisterende situasjon Den militære aktiviteten og det pågående ryddings- og tilbakeføringsarbeidet genererer betydelig sysselsetting. Betydelige ressurser av økonomisk art og personellmessig er involvert i tilbakeføringsprosessen på ulike måter. Mange forskjellige aktører i reiselivsbransjen er knyttet direkte eller indirekte til aktiviteter i skytefeltet og nasjonalparken. Vegnettet som gjør områdene tilgjengelig for folk flest, er av stor betydning for brukens omfang. Snøheim har gjenåpnet og utvidet som turisthytte. Siden åpningen i juli 2012 har DNT-hytta vært et populært mål for natur- og friluftslivsinteresserte. For landbruksnæringen er det knyttet betydelige ressurser til beite i planområdet. Mulige virkninger Sysselsettingen som direkte følge av aktivitet i skytefeltet og ryddingsarbeidet, vil opphøre etter tilbakeføringen er fullført. For reiselivs- og turismenæringen vil tilretteleggingen for jakt, fiske, friluftsliv og andre aktivitet samt tilgjengeligheten av områdene i planområdet og verneområdene, være avgjørende for bruken i næringsmessig sammenheng. Felles for reiselivs- og landbruksnæringen er at bruken er betinget av den generelle tilgjengeligheten og kvaliteten av tilbudet/ressursen. Utredningsbehov Konsekvensene for næringslivet må synliggjøres for de forskjellige utredningsalternativene. Særlig adkomst og tilgjengelighet av områdene vegnettet gir adkomst til i dag, må evalueres for framtidig bruk. Tilgjengelighet for alle Eksisterende situasjon Adkomsten og tilgjengeligheten av skytefeltområdet og nasjonalparken er knyttet til dagens vegnett. Særlig Snøheimvegen er stor betydning for å tilgjengeligheten av Snøhettamassivet til alle brukergrupper. Vegnettet består stort sett av grusbilveger som har personbilstandard. Disse gjør det mulig for brukere med ulike handikap å ta seg fram på egenhånd og fjellområder som ellers ville vært nærmest utilgjengelig for noen brukere, framstår som tilgjengelig også for handikappede. Mulige virkninger Dersom hele eller deler av vegnettet fjernes, vil deler av planområdet ikke lenger være tilgjengelig for alle. Tilgjengeligheten vil minke i takt med antall veger som fjernes, eventuelt begrenses av vegenes/traseens standard. Utredningsbehov Konsekvenser ved fjerning av veger i planområdet og eventuell endring av vegenes standard må synliggjøres for alle brukergrupper. Planprogram KDP Hjerkinn 15

17 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Plan- og bygningsloven bygger på prinsippene om lokal folkevalgt styring, desentralisering av myndighet, samt medvirkning fra befolkningen og samarbeid med berørte fagorganer. Således stilles det krav til kommunen om å legge til rette for en aktiv medvirkning i planarbeidet, slik at alle skal ha muligheten til å påvirke innholdet i planen, jf. Pbl 5-1. Bestemmelsene om medvirkning forutsetter en aktiv informasjons- og opplysningsplikt fra et tidlig tidspunkt i planleggingsarbeidet. Planprogrammet skal konkretisere opplegget for medvirkning, jf. Pbl 4-1. Rullering av kommunedelplanen for Hjerkinn vil trolig bli en omfattende og tidskrevende prosess. Framdrift og avklaringer vil være avhengig av de andre pågående planprosessene på forskjellige nivå. Det er derfor vanskelig å sette opp en plan for tidspunktene for både medvirkning og framdrift i prosessen. En plans levetid og kvalitet henger sammen med graden av involvering og kjennskap til planen. En god planprosess omfatter derfor: Samarbeid med berørte offentlige myndigheter Det er allerede vært felles møter i planprosessen. Det er fortsatt lagt opp til samarbeid med regionale myndigheter i planprosessen, blant annet gjennom møter og konsultasjoner. Medvirkning fra berørte organisasjoner, næringsliv og enkeltpersoner Organisasjoner, næringsliv og enkeltpersoner oppfordres til å gi innspill i planprosessen. Det blir avholdt folkemøter når planprogrammet er på høring og under selve høringen av arealplanen. Her har alle innbyggerne mulighet til å komme med innspill direkte til planarbeidet. Planprogram, informasjon om planarbeidet og forslag til arealplan legges ut på kommunenes hjemmesider. Det tas sikte på et nært samarbeid mellom Dovre og Lesja kommune og internt med andre kommunale enheter og politiske utvalg, slik at ulike interesser blir ivaretatt i planarbeidet. Videre politisk behandling følger av fremdriftsplan. Figur 3. Varsel og kunngjøring av planoppstart med planprogram. Planprogram KDP Hjerkinn 16

18 Det foregår mange parallelle planprosesser som omfatter det samme området, men hvor de har litt ulik fremdriftsplan og formål. Det er viktig at arbeid og informasjon samordnes og koordineres mellom de ulike aktørene som Fylkesmannen i Oppland, Oppland fylkeskommune, Forsvarsbygg og Lesja og Dovre kommune. Informasjon All relevant informasjon i forhold til planprosessen gjøres tilgjengelig på kommunenes hjemmeside og holdes oppdatert i forhold til framgang i prosessen. Åpne møter Det legges opp til åpne informasjonsmøter gjennom planprosessen. Avisannonser Etter reglene for varsling og kunngjøring settes det inn en annonse i GD. Informasjonsbrosjyre Det vurderes å lage en informasjonsbrosjyre for de ulike planprosessene på Dovrefjell. Målgruppen er innbyggere i nærområdet, samt besøkende. Brosjyren skal gjøre rede for de ulike planprosessene og hvordan de påvirker hverandre. Brosjyren er et samarbeid mellom Forsvarsbygg, Fylkesmannen i Oppland, Oppland Fylkeskommune og Dovre og Lesja kommune. Planprogram KDP Hjerkinn 17

19 FREMDRIFTSPLAN OPPSTARTSFASEN UTARBEIDELSESFASEN OFFENTLIG ETTERSYN Aktivitet Oppstart av rullering av kommuneplanen Etablere administrativ prosjektgruppe Adm. gruppe Politisk gruppe Regionale myndigheter Innbyggere Tidspunkt X 2013 X 2013 Utarbeide planprogram X X Februar/Mars 14 Drøftingsmøte med regionale myndigheter Kunngjøre oppstart /utsending av planprogram X X X Mars/april 14 X X X April 14 Vedtak av planprogram X Juni/august 14 Informasjonsinnhenting / registeringer Vurdering av innspill X X Konkretisering av tiltak X X Utarbeidelse av plankart Møter med regionale myndigheter Vedtak av planforslag / Offentlig ettersyn X X Dd-2015 Høst 14 - vinter 15 Høst 14 - vinter 15 Høst 14 - vinter 15 X X X Fortløpende X X X Vår 2015 Åpent møte for innbyggere X X X Vår 2015 Vurdere innspill / uttalelser X X Høst 2015 Mulighet for nytt offentlig ettersyn X X X X Høst 2015 GOD- KJENNING Kommunestyrevedtak, godkjenning av arealplan Kunngjøre vedtak, informasjonstiltak X Vinter 2016 X X X Vinter 2016 Planprogram KDP Hjerkinn 18

20 ORGANISERING AV PLANARBEIDET Formannskapene er den politiske styringsgruppen for administrasjonens planarbeid. Administrasjonen har nedsatt en egen prosjektgruppe med følgende sammensetning: Plan- og utviklingssjef, Dovre kommune, Inge Angård Kommuneplanlegger, Dovre kommune Bernhard Svendsgard Forvaltnings- og utviklingssjef, Lesja kommune Rigmor Bøe Plan- og miljørådgiver, Lesja kommune Marit Svanborg Solvang og Fredheim Gudbrandsdalen AS ved Petter Kittelsen leid inn til å utarbeide forslag til planprogram. VEDLEGG 1. Tabell. Oversikt tiltak forslått for den enkelte sone i eksisterende kommunedelplan for Hjerkinn skytefelt. 2. Kart figur 1.Oversiktskart med plangrense. 3. Kart figur 2. Oversiktskart over utredningstiltakene. Planprogram KDP Hjerkinn 19