imidlertid resultatet i noen grad. Driftsresultatet ble noe bedre enn budsjettert.

Transkript

1 Årsmelding 2011

2 STYRETS BERETNING 2 Innhold Styrets beretning 2 Resultatregnskap... 6 Balanse per Noter... 8 Revisjonsberetning Kontrollkomiteens beretning Tillitsvalgte Lofoten Sparebanks 102. driftsår ble nok et godt år. Driftsresultatet ble på 12 mill. kroner mot 11,4 mill. kroner året før. Banken har hatt stor etterspørsel fra nye kunder, især på personmarkeds siden, noe som har ført til en innskuddsvekst på 13 prosent og en utlånsvekst på 14 prosent. Lofoten Sparebank har ved utgangen av 2011 en solid egenkapital, tilfredsstillende inntjening og etter styrets vurdering en robust balansestruktur. Lofoten Sparebank har sitt sete i Lofoten, nærmere bestemt ett kontor på Bøstad i Vestvågøy kommune. Bankens virksomhet er i hovedsak å ta imot innskudd, yte lån, forestå betalingsformidling, nettbank, forsikringsprodukter og diverse andre servicetjenester. Styret har avgitt beretning og regnskap med forutsetning om fortsatt drift. Verdensøkonomien preges nå av stor usikkerhet som følge av gjeldskrisen i Europa. Den økonomiske veksten har avtatt den siste tiden og vekstutsiktene har svekket seg markert. Tiden framover vil preges av at mange land må stramme kraftig inn i offentlige budsjetter. Samtidig tynges husholdningene i en rekke land av høy arbeidsledighet og lav lønnsvekst. Særlig ventes det svak vekst i euroområdet. Andre land, herunder framvoksende økonomier, påvirkes av finansuroen og av svakere eksportetterspørsel. I flere framvoksende økonomier er det også tegn til at innenlandsk etterspørsel må dempes. Statsgjeldkrisen og utsiktene til svak vekst internasjonalt har ført til stor usikkerhet i finansmarkedene. Renten på statsobligasjoner i land med svake statsfinanser har økt, mens det motsatte har skjedd i land som ansees som sikre havner, slik som Tyskland og USA. Samtidig har risikopåslagene i pengemarkedet steget markert. Bankenes finansieringssituasjon har forverret seg den siste tiden, og nye låneopptak skjer nå til risikopåslag som vi sist så i forbindelse med finanskrisen for tre år siden. Dette fører til dyrere finansiering også for norske banker. Aksjemarkedene har vært preget av svakere vekstutsikter og nervøse investorer og aksjeprisene har falt klart gjennom Den internasjonale børsindeksen S&P Global 1200, som inkluderer om lag 70 prosent av verdens aksjemarkeder, falt med 5 prosent i 2011, mens Oslo Børs hovedindeks falt med hele 12,5 prosent. STYRETS BERETNING DRIFTSÅR Dersom gjeldskrisen eskalerer og fører til en ytterligere nedsmelting i finansmarkedene, med stans i internasjonale penge- og kredittmarkeder, vil verdensøkonomien kunne føres inn i en dyp økonomisk nedgangsperiode. På den andre siden har det kommet en rekke positive økonomiske nyheter fra USA den siste tiden, og oppgangen her kan bli sterkere enn antatt. NORSK ØKONOMI Aktiviteten i Norge har så langt holdt seg godt oppe, drevet av lav rente, høy aktivitet i oljenæringen og sterk befolkningsvekst. Likevel er det tegn til at den svake veksten internasjonalt nå rammer norsk økonomi. Blant annet preges eksportrettet industri av svak etterspørsel fra utlandet og fallende priser på eksportvarer. På den andre siden er aktiviteten i bedrifter innen bygg- og anlegg og de som leverer til oljenæringen fortsatt høy, og det er klare tegn til en todeling i norsk industri. Samtidig har det private forbruket utviklet seg svakt den siste tiden, dette til tross for god inntektsvekst for husholdningene. På boligmarkedet er imidlertid temperaturen fortsatt høy. Også i Norge var ringvirkningene av finanskrisen betydelig og norsk økonomi gikk inn i en lavkonjunktur i Aktiviteten tok seg imidlertid opp igjen i løpet av 2010 og den har tatt seg videre opp i BNP for fastlands Norge økte samlet sett med om lag 2½ prosent fra 2010 til Sysselsettingen steg markert gjennom fjoråret, og arbeidsledigheten har holdt seg stabil på litt over 3 prosent. Dette er et meget lavt nivå både i et historisk og internasjonalt perspektiv. Husholdingens disponible inntekter har samtidig økt klart gjennom 2011, blant annet som følge av lav rente, økt sysselsetting og en betydelig reallønnsvekst. Privat konsum har likevel skuffet på nedsiden, med relativ svak vekst gjennom fjoråret. I boligmarkedet er imidlertid aktiviteten fortsatt høy, med solid omsetning og sterk prisvekst. I bedriftene har det vært god vekst det siste året, men det ventes noe lavere vekst framover. Både SSBs produksjonsindeks og stemningsindikatorer trekker nå i lavere vekst i deler av industrien og innen varehandel. Særlig meldes det nå om lavere aktivitet og fallende priser i eksportrettede næringer. Det har imidlertid vært en markert økning i bygg- og anleggsaktiviteten, noe som har ført til sterk vekst i boliginvesteringene. Også i bedrifter innen verkstedindustri og bygging av skip og oljeplattformer har det vært høy aktivitet, særlig i bedrifter som leverer til oljenæringen. Nye oljefunn har bidratt til optimisme i forhold til fremtiden og den sterke veksten i petroleumsinvesteringene ventes å fortsette. Lofoten Sparebanks 102. driftsår ble et tilfredsstillende driftsår, og styret er generelt godt fornøyd med den ordinære bankdriften. Tap på omløpsaksjer og utlån/garantier påvirket imidlertid resultatet i noen grad. Driftsresultatet ble noe bedre enn budsjettert. Lofoten Sparebank er medeier i Terra-Gruppen med en prosentandel på 0,36. Terra-Gruppen er eid av 78 selvstendige og lokalt forankrede norske sparebanker og OBOS (Oslo Bolig- og Sparelag). Terra-Gruppen og deres aksjonærer utgjør en av Norges største finansgrupperinger, med en samlet forvaltningskapital på om lag 280 milliarder kroner. Terras mål er å ivareta aksjonærenes interesser på områder der bankene finner de beste løsninger gjennom samarbeid. Terrabankene har en samlet kundemasse på ca kunder og har landets høyeste kundetilfredshet og lojalitet (både i person- og bedriftsmarkedet) av alle banker med fysisk kundekontakt i Norge. Bankene i Terra har samlet en betydelig distribusjonskapasitet med 190 bankkontorer i 105 kommuner. Slik sett bidrar Terra og de lokale sparebankene til mangfold i finansnæringen, lokal verdiskapning og nærhet til kundene. I tillegg til den forretningsmessige driften i produktselskapene har Terra-Gruppen ansvar for å utføre en rekke fellesoppgaver på vegne av alle Terra bankene. Av de viktigste produktselskapene er Terra Forsikring som leverer skade- og personforsikring og Terra BoligKreditt (TBK) som gir boliglån. Terra-Gruppens datterselskap Terra-Alliansen bidrar til at Lofoten Sparebank og de andre bankene oppnår gode vilkår for å drive mest mulig effektiv bankdrift. Dette gjelder blant annet innkjøp av tjenester og produkter innenfor IT, betalingsformidling, prosjektstyring, opplæring og kompetanseutvikling. ARBEIDS- OG NÆRINGSLIVET Norsk næringsliv ble kraftig rammet av resesjonen som fulgte etter finanskrisen. Investeringene i fastlandsforetakene falt med over 20 prosent fra slutten av 2008 til begynnelsen av Først i andre kvartal i 2010 snudde utviklingen. Gjennom 2011 har sysselsettingen fortsatt å ta seg opp og er nå på et høyere nivå enn før nedgangen begynte. Det har vært solid vekst i både privat og offentlig sektor, særlig innen bygg- og anleggsvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting. Samtidig har sysselsettingen i industrien sluttet å falle. Boliginvesteringene falt kraftig i kjølevannet av finanskrisen, men tok seg opp gjennom Boligprisene har økt ytterligere gjennom 2011 og i desember var prisene tilnærmet 8,5 prosent høyere enn ett år tidligere. Etterspørselen etter boliger har de siste årene økt raskere enn tilbudet. Et lavt rentenivå, god inntekstvekst blant husholdingene og høy befolkningsvekst har bidratt til rask økende boligetterspørsel. Boligbyggingen har vært på et meget lavt nivå i flere år. Igangsettingen av boliger tok seg imidlertid markert opp gjennom Fra januar til november i fjor ble det igangsatt 24 prosent flere boliger enn i samme periode i Oppgangen i boligbyggingen vil bidra til en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel i boligmarkedet. Imidlertid er det tegn til at veksten i boligbyggingen nå dempes noe. Etter en litt svak start på 2010 tok husholdningenes forbruk seg kraftig opp i andre halvår av året. Konsumet har imidlertid utviklet seg svakt gjennom Lavere forbruk av elektrisitet kan forklare noe av nedgangen, man konsumet av øvrige varegrupper har også utviklet seg svakt. Den svake utviklingen kommer til tross for god reallønnsvekst, lav rente og lave strømpriser. Til tross for solid vekst i disponibel inntekt valgte derfor mange husholdninger å spare og nedbetale gjeld i stedet for å øke sitt konsum i Nå velger husholdningene i økende grad å spare i stedet for å øke sitt konsum, og spareraten har dermed nådd høye nivåer. Denne utviklingen må ses i sammenheng med de usikre økonomiske tidene og økende pessimisme blant husholdningene. Husholdningens gjeldsvekst har tatt seg gradvis opp gjennom 2010 og I november 2011 var veksten i innenlandsk bruttogjeld samlet sett 6,6 prosent på 12 måneders basis, mot 5,8 prosent ett År tidligere. Husholdningenes gjeldsvekst er opp i over 7 prosent på tolvmåneders basis og er nå på sitt høyeste nivå siden desember Husholdningenes gjeldsbelastning (gjeld i prosent av disponibel inntekt) har kommet opp på et høyt nivå på over 200 prosent. En gjeldsvekst på over 7 prosent innebærer at gjelden vokser raskere enn disponibel inntekt, noe som øker husholdingens gjeldsbelastning ytterligere. Gjeldsveksten i foretakene er meget konjunkturfølsom og falt kraftig i kjølevannet av finanskrisen. Siden begynnelsen av 2010 har gjeldsveksten til foretakene tatt seg opp igjen og var på 4,6 prosent i november 2011 (på tolvmåneders basis). Økte lånekostnader og strammere utlånspraksis vil trolig dempe foretakenes gjeldsvekst framover. Finans- og pengepolitiske tiltak gjorde at finanskrisen ikke ga markert negative utslag i arbeidsmarkedet. Gjennom første halvår 2008 var sysselsettingsveksten avtagende. Arbeidsledigheten var stabil, og fortsatt den laveste på tilnærmet 20 år. Rundt årsskiftet 2008/09 lå den på rundt 3 prosent. Siden begynnelsen av 2009 har ledigheten vært noenlunde stabil, og lå på tilnærmet 3,5 % ved utgangen av I 2011 har arbeidsledigheten falt noe tilbake og ligger på tilnærmet 3 ¼ prosent av arbeidsstyrken ved utgangen av året. Internasjonal finansuro og muligens noe svakere vekstutsikter i eksportmarkedet vil trolig bidra til en noe høyere arbeidsledighet framover. Lønnsveksten i Norge er meget konjunkturfølsom og falt fra 6 prosent i 2008 til 3,5 % i I 2010 tok lønnsveksten seg opp til 3¾ prosent, og endelige tall for lønnsveksten vil trolig vise en vekst på drøye 4 prosent i Vest-Lofoten, som er Lofoten Sparebanks største næringslivsområde, har en gjennomsnittlig arbeidsledighet på tilnærmet 3,4 prosent av arbeidsstyrken ved årsskiftet 2011/2012. Dette innebærer en arbeidsledighet på om lag samme nivå som fjoråret i prosent av arbeidsstyrken. Dette tilsier at arbeidsledigheten for Vest-Lofoten ligger på et stabilt nivå, og noe over landsgjennomsnittet. Lofotfisket vinteren 2011 vil bli husket som det best på mange 10 år. Det var store mengder torsk både på Lofotens ytterside og innerside. Prisene ble bedre enn under vinterfiske Kvantumsmessig fikk alle brukstypene tatt sin torskekvote under et godt Lofotfiske og under gode værforhold. Et godt Lofotfiske er med på å skape optimisme i andre næringer som varehandelen. Ved inngangen til 2012 er det mange tegn som gir optimisme for vinteren På mottakersiden synes det som om det fungerer rimelig greit også på starten av 2012 sesongen. Aktiviteten for bygg- og anleggsbransjen har vært god gjennom året. Dette er en bransje som sysselsetter betydelige årsverk, og er dermed en viktig næring på mange måter. Primærnæringen jordbruk Nedleggelse av gårdsbruk fortsetter, nær sagt med uforminsket styrke over hele landet. Det som vi anser som positivt er at deler av kvotene som selges, blir igjen i kommunen. Dette innebærer en opprettholdelse av verdiskapningen, som blir mer stabil. Investeringene er betydelig større på enkeltbruk enn for bare få år tilbake. Denne effektiviseringen av driften er på mange måter nødvendig for å opprettholde og gjerne oppnå bedre lønnsomhet på noe sikt. Årets avlinger har vært god hva gjelder grovfor. Med de utfordringer vi står overfor både nasjonalt og lokalt i Lofoten hva angår naturlandskapet, vil bøndene i samarbeid med myndighetene, både sentralt og lokalt, være viktige aktører for å stoppe gjengroingen av Lofotnaturen. Styret anser det som viktig også med tanke på den satsning som Lofotregionen gjør opp mot turistsegmentet. FORVALTNINGSKAPITALEN Forvaltningskapitalen netto utgjør pr ,8 millioner kroner. Dette er en økning på 86,3 millioner kroner sammenlignet med Økningen utgjør 15,5 % sammenlignet med forvaltningskapitalen pr , som da var 553,5 millioner kroner netto. INNSKUDD Innskudd fra publikum/kunder har en flott økning for driftsåret Innskuddene er totalt per på 466,7 millioner kroner. Totale innskudd fra publikum pr var 412,5 millioner kroner. Økningen utgjør 13,1 %. Innskuddsøkningen er også i år størst i personkundemarkedet. Ved utgangen av året var innskuddsdekningen 80 % av utlånene. Året før var prosenten 80,4 %. Fra styrets side er det fortsatt en strategi å opprettholde, gjerne øke, den forholdsvise gode innskuddsdekningen i forhold til utlånene. Bankens strategi er at innskuddene skal minimum utgjøre 75 % av utlån. UTLÅN Brutto utlån er på 586,0 millioner kroner. Dette er en økning på 14,1 % sammenlignet med hadde en økning i utlånene på 6,9 % og per var brutto utlån på 513,2 millioner kroner. Utlånsveksten er noe høyere enn budsjettert for regnskapsåret. Den gode veksten kommer også i år av stor tilgang og etterspørsel etter lån fra personkundemarkedet. På næringslivssiden har etterspørselen og aktiviteten tatt seg noe opp gjennom året 2011, sammenlignet med fjoråret. Bankens strategi er at lånemassen skal fordele seg med 33 % på næringslivet og 67 % i personmarkedet. Ved årets slutt var denne fordelingen henholdsvis 73,1 % og 26,9 %. Etterspørselen etter kreditt i personsegmentet har vært stor gjennom STYRETS BERETNING 3

3 STYRETS BERETNING 4 hele året. På næringslivssiden har det som nevnt vært noe større etterspørsel sammenlignet med TAP PÅ UTLÅN OG GARANTIER Tap og nedskrivning på lån og garantier (individuell- og gruppenedskrivning) utgjør netto millioner kroner ved utgangen av Jfr. note 2. Tapssituasjonen er fortsatt på et lavt nivå. Sammenlignbare tall for 2010 viser at banken da hadde netto inngang på tap med 0,221 millioner kroner. Inngang på tidligere tap for året 2011 er 0,046 millioner kroner. Netto tap utgjør 0,14 % av bankens utlånsportefølje ved utgangen av Styret er tilfreds med bankens lave tap, og ser ingen store mørke skyer for de nærmeste årene som gir bekymringer med tanke på tapssituasjonen på utlånsporteføljen. DRIFTSRESULTAT Driftsresultatet før tap er i 2011 på 11,374 millioner kroner. Dette er en liten økning sammenlignet med fjoråret. Driftsresultat for 2010 var på 11,277 millioner kroner. Resultatet for 2010 hadde noen engangsinntekter, som kom fra salg av en eiendom, tilbakebetaling av merverdiavgift fra tidligere års konvertering på IT siden og gevinst på anleggsaksje i forbindelse med fusjonen mellom Nordito og danske PBS. Styret er godt fornøyd med driftsresultatet på bankens primærdrift for året Resultat etter skatt utgjør 1,23 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Tilsvarende tall for 2010 er 1,55 %. Rentemarginen utgjør 17,7 millioner kroner for For 2010 var den 16,4 millioner kroner. Av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør rentemarginen 2,98 % i 2011 mot 3,09 % i Lønninger og honorarer utgjør millioner kroner mot millioner kroner i Lønnskostnadene er redusert sammenlignet med forrige år. Reduksjon i lønnsutgiftene tilskrives refusjon fra NAV og reduksjon i pensjonskostnadene for regnskapsåret. Den kollektive pensjonsforsikring utgjør henholdsvis 0,172 millioner kroner for 2011 og 0,316 millioner kroner i En reduksjon på 0,144 millioner kroner. Jf. note 3 og 8. Andre driftsutgifter utgjorde 5,129 millioner kroner mot 5,125 millioner kroner i Andre driftsutgifter er på nivå med fjoråret, noe styret er tilfreds med. IT-kostnadene har øket noe sammenlignet med fjoråret, men har stabilisert seg som forventet. Styret mener at resultat og balanse med tilhørende noter gir et riktig bilde av bankens virksomhet og stilling ved årsskiftet. Styret er ikke kjent med at det er oppstått forhold etter regnskapsavslutningen som er av vesentlig betydning for denne. Etter fradrag av beregnede skattekostnader med 3,264 millioner kroner, foreslår styret disponering av overskuddet på 7,321 millioner kroner som følger: - til gaver 0,450 - overført Sparebankens fond 6,871 Sum disponert 7,321 VERDIPAPIRER (hele 1000) Beholdningen av obligasjoner og sertifikater er bokført med kr Herav utgjør Stats- og statsgaranterte papirer kr Bokført sum er kr ,- lavere enn markedsverdien pr jfr. note 5. For oversikt over anleggsaksjer og aksjer for handel se note 4. PERSONAL OG ARBEIDSMILJØ Ved årsskiftet var det 7 ansatte i banken, noe som utgjorde 6,5 årsverk. I tillegg kommer rengjøringshjelp med ca. 0,2 årsverk. Lofoten Sparebank har også i år hatt en økonomistudent som har jobbet som ferievikar i sommermånedene og enkelte dager i måneden gjennom året. En ordning som har fungert meget tilfredsstillende for begge parter. Gjennom året har det vært 8 fast ansatte, men en sluttet ved utgangen av november Antall årsverk har dermed vært på tilnærmet samme nivå som for I løpet av første halvår 2012 vil to nye medarbeidere være på plass i banken. Lønn og honorarer til bankens tillitsapparat og ansatte utgjorde totalt 3,460 mill. kroner. Herav honorar til forstanderskapet, kontrollkomiteen og valgkomiteen kr , til styret utgjør honorar kr Lønn til banksjef kr Revisors godtgjørelse er kr ,50. Kollektiv pensjonsforsikring er belastet kostnadssiden for år 2011 med kr Det er styrets oppfatning at arbeidsmiljøet er godt. Det har ikke forekommet spesielle ulykker eller skader blant de ansatte på arbeidsplassen. Det er styrets vurdering at bankens virksomhet ikke forurenser det ytre miljø. Sykefraværet utgjør 1,97% av total arbeidstid. Sykefraværet er redusert i forhold til 2010, sykefraværet var da 5,82%. LIKESTILLING Av totale årsverk er 60 prosent kvinneandel. Blant de tillitsvalgte i bankens organer er det 29 prosent kvinneandel ved utgangen av Det er det ingen spesielle tiltak med tanke på like-stillingsområdet. Banken holder imidlertid likestillingsområdet varmt blant annet gjennom valgkomiteen som har oppmerksomheten rettet mot likestilling ved forslag til de ulike valg i bankens organer. Forøvrig har styret og ledelsen et bevisst forhold til likestillingsloven i tilknytning til ansettelser. Bankens ansatte hadde ved årsskiftet nedbetalingslån på til sammen kr Utlån til tillitsmenn/kvinner utgjorde kr Jf. note 3 EGENKAPITAL/SOLIDITET Bankens ansvarlige kapital pr er sammensatt slik: (1000 kr) - Sparebankens fond Gavefond Andre fond Sum Egenkapitalen utgjør nå 20,55 % av grunnlaget i henhold til forskriftene for beregning av egenkapitalen. Kravet til egenkapitalen er 8 % av den risikoveide del av forvaltningskapitalen. Jf. forøvrig note 12. Egenkapitalprosenten var 21,97 % ved utgangen av Totalt sett er Lofoten Sparebanks soliditet meget god. Kjernekapitalen utgjør 100 % av den totale ansvarlige kapital, jfr. note 12. Bankens kjernekapital utgjør 12,24 % av netto forvaltningskapital, mot 12,91 % ved utgangen av TAKK TIL ANSATTE OG TILLITSVALGTE Det stilles stadig krav til kompetanse både for ledelse, ansatte og tillitsvalgte. Terra-skolen er Terrabankenes egen skole, og skal være bankens viktigste samarbeidspartner og leverandør inne kompetanseutvikling. Målet er å bidra til at banken kan utvikle, kvalitetssikre og vedlikeholde kompetansen hos sine medarbeidere, slik at en står best mulig rustet til å møte økt krav til kompetanse fra kunder og myndigheter. Lofoten Sparebank har to medarbeidere som er autorisert som finansielle rådgivere. De ansatte legger for dagen stor innsats for å holde seg oppdatert både faglig og kompetansemessig. Styret takker de ansatte for godt samarbeid i det året vi nå har lagt bak oss og for stor vilje til omstilling i en hektisk hverdag. Styret vil også takke de tillitsvalgte for godt og tillitsvekkende arbeid gjennom året. I denne anledningen vil styret benytte anledningen til også å takke våre kunder for tilliten og samarbei- det. Lofoten Sparebank vil fortsatt gjøre sitt ytterste for å tilrettelegge vårt arbeid og utvikling til beste for nåværende og framtidige kunder, samt vårt personale. UTSIKTENE FREMOVER Styret er tilfreds med driftsresultatet for Solid og god egenkapital som gjør banken bedre i stand til å tåle eventuelle nedgangstider til beste for våre kunder og banken. Styret forventer ikke større økning i arbeidsledigheten for året 2012, sammenlignet med 2011, selv om det er knyttet en viss usikkerhet rundt eksportavhengige bedrifter. Dersom oljeinvesteringene holder seg oppe, noe vi tror på, vil det fortsatt opprettholde aktiviteten i deler av industrien og tjenestenæringene. Dermed vil oljeinvesteringene fortsatt være en viktig bidragsyter til veksten i norsk økonomi fremover. For banken har 2011 vært et godt år med forholdsvis små tap og gode resultater. Slik vi ser det vil også 2012 bli et tilfredsstillende driftsår for banknæringen. Lofoten Sparebank budsjetterer med en vekst for 2012 på et noe lavere nivå enn budsjettåret Dette innebærer en budsjettert vekst på 6-7 prosent for Det forventes fortsatt rimelig stor aktivitet innen for Bygg- og anleggssektoren gjennom 2012 her i Vest- Lofoten. Dette gjør at styret også i 2012 forventer en forholdsvis stor etterspørsel etter lån fra personmarkedet til kjøp av boliger/leiligheter. Med bakgrunn i de signaler som er kommet fra Norges Bank i slutten av året, og de utfordringer som europeiske land har innen finanssektoren, forventer styret at renten vil holde seg på dagens nivå også gjennom Ved utgangen av 2011 var den såkalte signalrenten/ foliorenten fra Norges Bank 1,75 prosent. RISIKOOMRÅDER Bankens retningslinjer knyttet til de ulike risikoområder er gjennomgått og revidert i løpet av året. Styret og administrasjonen har- og bruker fortsatt mye ressurser på de ulike virksomhetsområder og regelverket. Dette er en dynamisk og kontinuerlig prosess for å utvikle organisasjonen for å møte framtidens krav på Kjell Mekiassen Leder Johann R. Pedersen Nestleder en best mulig måte. Formålet med det ny kapitalregelverket er å styrke stabiliteten i det finansielle systemet gjennom bedre risikostyring og kontroll, mer informasjon til markedet og et tettere tilsyn. Det nye kapitaldekningsregelverket baseres på 3 - tre - pilarer: Pilar 1: Minimumskrav til ansvarlig kapital. Pilar 2: Vurdering av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging (den såkalte ICAAP). Pilar 3: Institusjonens offentliggjøring av informasjon. LIKVIDITETSRISIKO Likviditetsrisiko kan sies å være risikoen for at banken ikke kan gjøre opp sine forpliktelser rettidig. I forhold til dette står trekkrammen banken har i Norges Bank sentralt, sammen med Norges Bank sin generelle likviditetspolitikk. Banken har også inngått trekkrettighetsavtaler med en større bank. Et sentralt mål er også utviklingen i banken sin netto utlåns-/innskuddssituasjon som gir gode indikasjoner på bankens grad av avhengighet til pengemarkedet. I den grad banken må kjøpe inn penger, blir det lagt vekt på å ha god spredning på forfalltidspunktene. Innskuddsdekningen var ved utgangen av året 80 prosent. Styret har fastsatt maksimumsgrense på hvor mye brutto utlån skal utgjøre i relasjon til innskudd fra publikum. Fra 1. juli 2006 trådde ny likviditetskrav for banken i kraft. De nye kravene innebærer at finansinstitusjonen selv skal sørge for at de har tilstrekkelig likviditet til at de kan dekke sine forpliktelser ved forfall. Imidlertid arbeides det kontinuerlig fra myndighetene og Finanstilsynet for å oppnå gode modeller for styring av likviditeten- og likviditetskravene. Lofoten Sparebanks likviditetsrisiko karakteriserer styret som moderat. RENTERISIKO Renterisiko oppstår i forbindelse med bankens utlåns- og innlånsvirksomhet og i tilknytning til aktiviteter i det norske penge- og kapitalmarkedet. Renterisiko er et resultat av at rentebindingstida for bankens aktiva- og passivaside (i og utenfor balansen) ikke er sammenfallende. Lofoten Sparebank har ikke i vesentlig grad inngått fastrente avtaler på utlån og innskudd som innebærer 8360 Bøstad, 31. desember 2011/ 31. januar 2012 I STYRET FOR LOFOTEN SPAREBANK Bøstad, 31. desember 2011 / 31. januar 2012 Anne Merete Davidsen Guttorm Thomassen nevneverdig renterisiko. Bankens renterisiko vurderes som lav. KREDITTRISIKO Risikoen for at kunder ikke kan oppfylle sine forpliktelser, f.eks. tilbakebetaling av lån på grunn av manglende betalingsevne og/eller vilje, og underliggende pant som ved realisasjon ikke har tilstrekkelig verdi til å dekke bankens tilgodehavende. Begge forhold må foreligge samtidig for å påføre banken tap. Næringslivsengasjementene blir risikovurdert ved økning/endring av engasjementet eller når årsregnskap/ perioderegnskap mottas. Øvrige på stikkprøvebasis i løpet av året. Rutinene for innvilgelse og diskontering/utbetaling av lån er etter styrets vurdering tilfredsstillende. Kredittrisikoen vurderes av styret til å være under forsvarlig kontroll. Tapsrisikoen anser styret fortsatt til å ligge mellom 0,15-0,35% av brutto utlån i de nærmeste årene og anses som en for Lofoten Sparebank normalsituasjon. Brutto bokførte tap utgjør 0,12 % av brutto utlån og garantier. Netto tap er 0,789 millioner kroner. Bankens kredittrisiko vurderes å være lav. OPERASJONELL RISIKO Bankens operasjonelle risiko er knyttet til tapsmuligheter som følge av svikt i bankens daglige drift, herunder kompetansesvikt eller menneskelig feil, svikt i data og telekommunikasjon, systemer og rutiner. Driftssituasjonen har vært rimelig bra i løpet av 2011, dog fortsatt med noe driftsforstyrelser til tider. Fortsatt går det med en del ressurser for å tilpasse seg nye lover, regler og forskrifter, som for øvrig er en kontinuerlig prosess. Styrets oppfatning er at bankens operasjonelle risiko er på et akseptabelt og forsvarlig nivå. MARKEDSRISIKO Markedsrisiko defineres som risiko for tap av verdier knyttet til porteføljer av finansielle instrumenter som følge av svingninger i aksjekurser, valutakurser, renter og råvarepriser. Styret har vedtatt en markedspolicy som setter nærmere ramme for bankens eksponering på området. Måltallene rapporteres minimum hvert kvt. til styret. Banken skal ha en moderat eksponering mot markedsrisiko. Ronny Liland Werner Martinsen Banksjef STYRETS BERETNING 5

4 RESULTAT- REGNSKAP 2011 (1000 kr) 2010 (1000 kr) Renteinntekter og lign. inntekter av utlån til og fordr. på kredittinstitusjoner av utlån til og fordringer på kunder av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Andre renteinntekter Rentekostnader og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner på innskudd fra og gjeld til kunder andre rentekostnader og lign. kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter (1000 kr) 2010 (1000 kr) EIENDELER Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinst. Uten avtalt løpetid eller oppsigelse Med avtalt løpetid Utlån til og fordringer på kunder Kasse-/drifts- og brukskreditter Note Byggelån Note Nedbetalingslån Note Individuelle tapsnedskrivinger Note Gruppenedskrivinger Note Overtatte eiendeler Note BALANSE per Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning Innt. på aksjer og grundfonnsbevis Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Sertifikater og obligasjoner utstedt av det offentlige Note Sertifikater og obligasjoner utstedt av andre Note Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter Note Aksjer Aksjer, andeler og grunnfondsbevis Note Utsatt skattefordel Note Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Andre gebyrer og provisjonskostnader Netto gevinst/tap av valuta og verdipapirer Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Gevinst på valuta Netto verdiendring og gevinst på aksjer og andre verdipapirer Andre driftsinntekter Inntekter av fast eiendom 55 0 Andre driftsinntekter Lønn og generelle adm.kostnader Lønn Note Pensjoner Note 3/ Sosiale kostnader Note Administrasjonskostnader Varige driftsmidler Maskiner, inventar Note Bygninger og andre faste eiendommer Note Andre eiendeler Forskuddsbetalinger og andre opptjente inntekter Opptjente ikke betalte inntekter og forskuddsbetalte ikke påløpne kostnader Overfinansiering av pensjonsforpliktelser Note Sum eiendeler Gjeld og egenkapital Gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid Gjeld til kredittinstitusjoner med avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder Uten avtalt løpetid Med avtalt løpetid Note Avskrivinger mv. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Ordinære avskrivinger Note Annen gjeld Betalbar skatt Note Annen gjeld Andre driftskostnader Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader Tap på utlån, garantier mv. Tap på utlån Note Tap på garantier Note Nedskriving/reversering av nedskriving og gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler Nedskriving Gevinst Skatt på ordinært resultat Note Påløpte kost. og forskuddsbetalte inntekter Avsetn. for påløpte kost. og forpliktelser Pensjonsforpliktelser Note Utsatt skatt Note Gruppenedskriving garanti SUM GJELD EGENKAPITAL Opptjent egenkapital Sparebankens fond Note Gavefond Andre fond SUM EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL Resultat av ordinær drift etter skatt POSTER UTENOM BALANSEN Garantier Note 2/ Overføringer og disponeringer Disponering Gaver og/eller overført gavefond Overført jubileumsfond Overført til sparebankens fond Kjell Mekiassen Leder Johann R. Pedersen Nestleder Bøstad, 31. desember 2011 / 31. januar 2012 Anne Merete Davidsen Guttorm Thomassen Ronny Liland Werner Martinsen Banksjef

5 NOTER 8 Note 1 REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet er satt opp i samsvar med bestemmelsene i regnskapsloven og forskrift om årsregnskap for banker. Det er utarbeidet etter norske regnskapsstandarder. Virkelig verdi For aksjer under omløpsmidler som omsettes på Oslo Børs er børskursen pr lagt til grunn som virkelig verdi. For aksjer som ikke omsettes på børs er sist kjente salgspris eller ligningsmessig formuesverdi lagt til grunn som virkelig verdi. Ettersom ligningsmessig formue er basert på skattemessige verdier, vil det være en viss usikkerhet i aksjenes verdifastsettelse. Sikringsvurderinger/porteføljevurderinger Banken har ingen sikringsforretninger eller porteføljevurderinger. Finansielle derivater Banken har ingen finansielle derivater. Verdsettelse av utlån og behandling av renter på tapsutsatte engasjement PRINSIPP FOR VERDISETTELSE AV ENGASJEMENT Utlån og garantier bokføres til nominell verdi redusert med foretatte tapsnedskrivninger. Tapsnedskrivinger blir gjennomført når det må påregnes at låntaker/ debitor ikke vil være i stand til å innfri sine forpliktelser og det heller ikke kan forventes at pant/sikkerheten vil dekke lånet ved en eventuell realisasjon. Ved vurdering legges det også vekt på kundens betalingsvilje og evne. Ved utgangen av 2011 er alle næringslivsengasjementene i misligholdsgruppen vurdert løpende gjennom året. Næringslivsengasjementene blir risikovurdert ved økning/endring av engasjementet eller når årsregnskap/perioderegnskap mottas. Øvrige på stikkprøvebasis i løpet av året. I personkundeporteføljen er misligholdte lån risikoklassifisert. Engasjementene blir risikovurdert ved økning/endring av engasjementet. Øvrige lån er vurdert på stikkprøvebasis. TAPSUTSATTE ENGASJEMENT OG MISLIGHOLD Et engasjement anses som misligholdt når kunden ikke har betalt forfalte terminer på utlån innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekk på kreditter ikke er inndekket som avtalt innen 90 dager etter at kreditten ble overtrukket. Alle misligholdte engasjement blir vurdert individuelt. Et engasjement anses å være tapsutsatt når det foreliger objektive bevis for at en eller flere tapshendelser har funnet sted. DEFINISJONER Konstaterte tap: Konstatert tap på et engasjement foreligger ved konkurs, tvangssalg, ved stadfestet akkord, ved utleggsforretning som ikke har ført fram, ved rettskraftig dom, eller forøvrig ved at banken har gitt avkall på engasjementet eller deler av dette. Individuell nedskrivning: Tapsutsatte lån vurderes fortløpende med hensyn til behov for individuell nedskrivning. I vurderingen tas det hensyn til kundens betalingsvilje og evne. Sikkerheten/pantets verdi blir tatt hensyn til ved individuell nedskrivning. Individuell nedskrivning på utlån registreres som reduksjon på brutto utlån. Gruppenedskrivninger: For den delen av porteføljen som ikke omfattes av individuelle nedskrivninger, og hvor det på balansedagen foreligger objektive bevis for at en gruppe av utlån har verdifall blir det foretatt gruppenedskriving. Ved vurdering av objektive bevis for grupper av engasjement hensyntas momenter som har ført til svekket kredittkvalitet supplert med erfaringsbasert skjønn knyttet til situasjonen i den enkelte næring/bransje. Gruppenedskrivning registreres som reduksjon i brutto utlån. Prinsipp for resultatføring av renteinntekter. Renteinntekter resultatføres i den perioden de er opptjent bortsett fra opptjenet renter på nullstilte lån som resultatføres når de betales. Gebyrer og provisjoner Gebyrer og provisjoner tas inn i resultatregnskapet ved låneetablering. Disse overstiger ikke det maksimalbeløp som Finanstilsynet har fastsatt. Obligasjoner, sertifikater og andre rentebærende verdipapirer Bankens obligasjoner og sertifikater bokføres til anskaffelseskost. Over- og underkurs periodiseres mot rentekonto frem til første renteforfallstidspunkt. Aksjer og andre verdipapirer Ved utgangen av året er 5 mindre aksjerposter vurdert og bokført som handelsportefølje. Jfr. note 4. Andre aksjer og verdipapirer bokføres til anskaffelseskost som anleggsmidler. Nedskriving av anleggsmidler vurderes fortløpende. Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er analoge kriterier lagt til grunn. Klassifikasjon av finansielle instrumenter Med unntak av innskudd fra kunder og kredittinstitusjoner, utlån til kunder og innskudd i Kredittinstitusjoner, aksjer og obligasjoner, har banken ingen finansielle instrumenter. Utenlandsk valuta Lofoten Sparebanks omsetning av valuta foregår som egen valutabank. Banken har minimal beholdning av utenlandsk valuta. Per var beholdningen omregnet til norske kr ,87. Styret anser bankens valutarisiko som lav. Leasingavtaler Banken har ikke inngått leasingavtaler. Factoringavtaler Banken har ikke inngått factoringavtaler. Pensjonsforpliktelser Pensjonsordningen behandles regnskapsmessig i henhold til NRS for pensjonskostnader. I henhold til denne standarden skal selskapets pensjonsordning behandles som en ytelsesplan. Ved verdsettelse av pensjonsmidlene og pensjonsforpliktelsene benyttes estimert verdi ved regnskapsavslutningen. Den korrigerte verdien korrigeres hvert år i samsvar med oppgave fra livsforsikringsselskapet. Lofoten Sparebank er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Bankens pensjonsordning oppfyller det nye lovkravet om obligatorisk Tjenestepensjon (OTP), som trådde i kraft med virkning fra NOTE 2 UTLÅN (Beløp i hele kr ) Individuelle nedskrivinger Periodens konstaterte tap hvor det tidligere er foretatt individuell nedskriving Økte individuelle nedskrivinger i perioden Nye individuelle nedskrivinger i perioden Tilbakeføring av indiv. nedskrivinger i perioden Individuelle nedskrivinger pr Periodens endringer i individuelle nedskrivinger periodens endring i gruppenedskrivinger periodens konstaterte tap som det tidligere år er foretatt individuell nedskriving for periodens konstaterte tap som det tidligere år ikke er foretatt individuell nedskriving for Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap Periodens tapskostnader lån periodens endring i gruppenedskrivinger garantier Periodens tapskostnader garantier Periodens resultatførte tapskostnader Gruppenedskrivinger lån pr periodens gruppenedskriving lån Gruppenedskriving lån pr Gruppenedskrivinger garantier pr periodens gruppenedskrivinger garantier Gruppenedskriving garantier pr Bankens utlån og garantier er inndelt i følgende risikogrupper: A, B, C, D og E. Risikoklassifiseringen differensierer kunden på kundens gjeldsbetalingsevne, finansiell styrke og sikkerhetens omsetningsverdi. Ved utgangen av 2011 er alle næringslivsengasjementene i misligholdsgruppen vurdert løpende gjennom året. Næringslivsengasjementene blir risikovurdert ved økning/ endring av engasjementet eller når årsregnskap/perioderegnskap mottas. Øvrige på stikkprøvebasis i løpet av året. I personkundeporteføljen er misligholdte lån risikoklassifisert. Engasjementene blir risikovurdert ved økning/endring av engasjementet. Øvrige lån er vurdert på stikkprøvebasis. Risikoklasser Brto. Utlån Garantier 2011 Endr. % Endr.% 2010 A og B , , C , , D og E , Sum , , Risikoklasser Potensiell eksponering v/trekkfasiliteter Individuelle nedskrivinger utlån + garantier Banken vektlegger risiko ved prising av sine utlån. Det er av den grunn normalt en relativ sammenheng mellom risikoklassifisering og prising på lån. Lån med lavest rente har også normalt tilsvarende lav risiko. Ved prising av lån til boligformål vil de som ligger innenfor 60% av takst/omsetningsverdi normalt ha lavere rente enn de som ligger utenfor 60% takst/ omsetningsverdi. Størst prosentvise endring er i risikoklassen (utlån) A og B hvor det er en økning med 15,19 %. Pr utgjør risikoklassene A og B 490,0 millioner kroner, sammenlignet med fjoråret var tallet 425,4 millioner kroner. Størst prosentvise endring i garantier er i risikoklasse C som har en økning på 736,83 %. Som det fremgår av tabellen (potensiell eksponering) er det størst endring i risikoklasse C med 2,2 millioner kroner. Per utgjør gruppenedskrivninger på utlån/garantier 1,36 % av brutto utlån og garantier. Individuell nedskrivning: Tapsutsatte lån vurderes fortløpende med hensyn til behov for individuell nedskrivning. I vurderingen tas det hensyn til kundens betalingsvilje og evne. Sikkerheten/pantets verdi blir tatt hensyn til ved individuell nedskrivning. Individuell nedskrivning på utlån registreres som reduksjon på brutto utlån. Gruppenedskrivninger: For den delen av porteføljen som ikke omfattes av individuelle nedskrivninger, og hvor det på balansedagen foreligger objektive bevis for at en gruppe av utlån har verdifall blir det foretatt gruppenedskriving. Ved vurdering av objektive bevis for grupper av engasjement hensyntas momenter som har ført til svekket kredittkvalitet supplert med erfaringsbasert skjønn knyttet til situasjonen i den enkelte næring/bransje. Gruppenedskrivning registreres som reduksjon i brutto utlån. Renteinntektene forventes å være betydelig høyere enn tapene i alle risikoklasser. Gruppenedskrivinger utlån + garantier A og B C D og E Sum NOTER 9

6 NOTER MISLIGHOLDTE, TAPSUTSATTE OG NULLFORRENTEDE LÅN UTLÅN OG TAP (GEVINST) FORDELT PÅ KUNDESEKTOR OG NÆRING NOTER Misligholdte lån Brutto utlån Garantier Pot.eks.v.trekk Misl. engasjementer Personmarkedet: Brutto misligholdte lån Personkunder , Individuelle nedskrivinger Primærnæring Netto misligholdte personmarkedslån Avsetning i prosent 20,64% 0,0% 15,34% 18,36% 8,45% Bygg, anlegg, transp. og tjenestey Vareh., finans og forr.tj.y Næringsliv: Sum Brutto misligholdte lån Individuelle nedskrivinger Netto misligh. næringslivslån Avsetning i prosent 0,00% 0,00% 0,00% 0,00% 84,91% Tapsutsatte engasjement Individuelle nedskrivinger utlån + garanti Gruppenedskrivinger utlån + garanti Personkunder Totalt brutto misligholdte lån Totalt individuelle nedskrivinger Netto misligholdte lån Totale nedskrivinger i prosent 0,00% 0,00% 15,34% 8,08% 16,85% Primærnæring Bygg, anlegg, transp. og tjenestey Vareh., finans og forr.tj.y Sum I tillegg er det foretatt spesifiserte tapsavsetninger på ikke misligholdte lån med: Nedskrivning på grupper Historisk viser de siste årene at tapene generelt i bankene er på ulike sektorer i næringslivet, dette gjelder også Lofoten Sparebank. Det er alltid vanskelig å spå om utviklingen innenfor de ulike sektorer og i sær innenfor våre næringer som primær og bygg og anlegg. Vi vet at det har vært, er og vil bli, slik styret vurderer det, usikkerhet med tanke på råstofftilgang, aktivitetsnivå som igjen vil føre til redusert inntjening og soliditet. 10 Øvrige tapsutsatte lån Personmarkedet: Brutto øvrige tapsutsatte lån Individuelle nedskrivninger Netto øvrige tapsutsatte lån Næringsliv: Geografisk fordeling Garanti Potensiell eksponering Utlån v/trekkfsiliteter Fylke Nordland Øvrige Sum Brutto øvrige tapsutsatte lån Individuelle nedskrivninger Tidspunkt frem til avtalt/sannsynlig endring av rentebetingelser Netto øvrige tapsutsatte lån Lokviditetsforhold - finansiering Poster fra balansen: Inntil 1 mnd. 1-3 mndr. 3 mndr. - 1 år 1-5 år Over 5 år Ingen løpetid Sum Totalt brutto øvrige tapsutsatte lån Totalt individuelle nedskrivninger Netto øvrige tapsutsatte lån Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Nullforrentede lån Obligasjoner og sertifikater Nullstilte lån: Overtatte eiendeler 0 Personmarkedslån Øvrige eiendelsposter Næringslivslån Tapsavsetninger Påløpte, ikke inntektsførte renter Sum eiendelsposter Påløpt, ikke inntektsførte renter på balanseført utlån pr periodens inntektsføring av tidligere perioders renter på utlån Påløpte, ikke inntektsførte renter på utlån som har gått ut av balansen Periodens påløpte, ikke inntektsførte renter på utlån som er identifisert som tapsutsatt = Påløpte, ikke inntektsførte renter på balanseført utlån pr Inntektsførte renter på lån med tapsnedskriving beløper seg til kr. 458 tusen. Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Øvrig gjeld Egenkapital Sum gjeld og egenkapital Gjennomsnittlig rente på innskudd fra og gjeld til kunder er 2,23 %. Renten er regnet ut på grunnlag gjennomsnittlig innskudd ved årets begynnelse og slutt. Gjennomsnittlig rente på gjeld til kredittinstitusjoner er 2,87 %. Renten er regnet ut på grunnlag gjennomsnittlig gjeld ved årets begynnelse og slutt. Renten endres for øvrig etter finansavtaleloven. Hvis renten skulle endre seg med 1 %, opp eller ned, vil det få minimal betydning for Lofoten Sparebank. Da banken ikke har fastrenteinnskudd/- utlån av betydning. Det er ikke skilt mellom virkelig verdi og pålydende verdi for lån. Lofoten Sparebank er ikke IFRS bank og har per i dag ikke verktøy for datauttrekk av virkelig verdi på lån.

7 NOTER 12 RESTLØPETIDEN (Beløp i hele kr ) Innskudd i og utlån til andre finansinstitusjoner: Inntil 3 mnd mnd - 1 år år - 5 år Utlån til kunder: Inntil 3 mndr. 3 mndr. til 1 år Fra 1 år til 5 år Over 5 år De totale innskudd fra kunder på kr. 466,7 mill. kan i prinsippet heves innenfor 1 til 30 dager. Hvis ikke annet er avtalt gjelder endring av rentene, det være seg utlån eller innskudd, i henhold til Finansavtaleloven. LIKVIDITETSRISIKO Likviditetsrisiko kan sies å være risikoen for at banken ikke kan gjøre opp sine forpliktelser rettidig. Bankens innskudd har for det meste kort eller ingen oppsigelse. Dette innebærer i seg selv en likviditetsrisiko. Innskuddene er fordelt på mange innskytere, og banken er solid. Styret vurderer det dermed som lite sansynlig at relativt store- og mange kundeinnskudd skal bli tatt ut raskt. Banken forutsetter dermed kundeinnskudd som langsiktig finansiering. Banken har også inngått trekkrettighetsavtaler med en større bank. Bankens eksterne funding har lang restløpetid. Banken har lån i Kredittforeningen for Sparebanker som forfaller i 2012 og i 2014, Norges Bank med forfall i 2012, samt i Eksportfinans med forfall i I tillegg har Lofoten Sparebank noen innlån fra andre banker. Forfallstidspunktene på disse lånene er fordelt utover i Et sentralt mål er også utviklingen i banken sin netto utlåns -/innskuddssituasjon som gir gode indikasjoner på bankens grad av avhengighet til pengemarkedet. I den grad banken må kjøpe inn penger, blir det lagt vekt på å ha god spredning på forfalltidspunktene. Innskuddsdekningen var ved utgangen av året på 80 %. Styret har fastsatt maksimumsgrense på hvor mye brutto utlån skal utgjøre i relasjon til innskudd fra publikum. Lofoten Sparebanks likviditetsrisiko karakteriserer styret som moderat. ikke er sammenfallende. Lofoten Sparebank har ikke i vesentlig grad inngått fastrenteavtaler på utlån og innskudd som innebærer nevneverdig renterisiko. Bankens renterisiko vurderes som lav. VALUTARISIKO Lofoten Sparebank har ingen finansielle instrumenter i valuta. Banken er valutabank, og det er banken selv som eier valutabeholdningen i kassa. Per var kassabeholdningen omregnet i norske kroner på kr ,87. Bankens valutarisiko anses som ubetydelig. KREDITTRISIKO Risikoen for at kunder ikke kan oppfylle sine forpliktelser, f.eks. tilbakebetaling av lån på grunn av manglende betalingsevne og/eller vilje, og underliggende pant som ved realisasjon ikke har tilstrekkelig verdi til å dekke bankens tilgodehavende. Begge forhold må foreligge samtidig for å påføre banken tap. Næringslivsengasjementene blir risikovurdert ved økning/endring av engasjementet eller når årsregnskap/ perioderegnskap mottas. Øvrige på stikkprøvebasis i løpet av året. Rutinene for innvilgelse og diskontering/utbetaling av lån er etter styrets vurdering tilfredsstillende. Kredittrisikoen vurderes av styret til å være under forsvarlig kontroll. Tapsrisikoen anser styret til å ligge mellom 0,15-0,35% av brutto utlån i de nærmeste årene og anses som en for Lofoten Sparebank normalsituasjon. Brutto bokførte tap utgjør 0,12% av brutto utlån og garantier. Netto tap er 0,789 millioner kroner. Bankens kredittrisiko vurderes å være lav. Ansvarlig lånekapital i andre selskaper Ansvarlig lånekapital til kredittinstitusjoner bokført under utlån til kredittinstitusjoner Sum ansvarlig lånekapital NOTE 3 GODTGJØRELSER OG LÅN TIL TJENESTE- OG TILLITSMENN/KVINNER (Beløp i hele kr ) Lån til forstanderskapets medlemmer Lån til kontrollkomiteens medlemmer 0 Lån til styret 383 Lån til ansatte herav lån til banksjef 189 Sum Lønn til ansatte herav til banksjef Andre ytelser herav til banksjef Honorar tillitsvalgte herav til styret herav til forstanderskap herav til kontrollkomité Ingen tillitsvalgte har bedre rentebetingelser enn markedsrenten. Ansatte har noe bedre rentebetingelser enn bankens beste rente til kunder. Sikkerheten anses som tilfredsstillende. Lån til ansatte og tillitsvalgte godkjennes i h.h til lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner I 2011 var det gjennomsnittlig 8 ansatte i banken, noe som utgjorde 7,5 årsverk. Antall årsverk er det samme som for år Sum Pensjonskostnader ansatte Sum Arbeidsgiveravgift Andre sosiale kostnader Sum NOTE 4 OPPLYSNINGER OM AKSJER OG GRUNNFONDSBEVIS (Beløp i hele kr.) Selskapets navn Antall Kostpris Bokført verdi Periodens resultatførte verdiendring AKSJER (anlegg ikke børsnotert) SPAMA AS Nordito Property AS Nets Holding AS Eiendomskreditt A/S Terra Gruppen AS ViS Midt-Norge AS Oren Oil Steinfjorden Marine Fisk AS Andre EGENKAPITALBEVIS (anlegg børsnotert) Sparebanken Nord-Norge Hjelmeland Sparebank Kvinesdal Sparebank Høland og Setskog Sparebank Sum anleggsmidler AKSJER (omløp børsnotert) Norsk Hydro DnB Marine Harvest Golden Ocean Group Petroleum Geo-service Sum omløpsmidler Totalt Av totalt bokført verdi på kr er 35,55 % børsnoterte papirer. Grunfondsbevis bokført som anleggsmiddler har vært og er fremdeles en langsiktig investering som er bokført til kostpris. Inng. balanse Tilgang Avgang Reklassifisering Verdijustering Nedskriving Utg. balanse NOTE 5 OBLIGASJONSBEHOLDNINGEN ER SAMMENSATT SOM FØLGER: (Beløp i hele kr.) Pålydende Bokført verdi Kostpris Markedsverdi Stats- og statsgaranterte obligasjoner Andre norske ihendehaverobligasjoner Sum verdipapirer Bokført verdi er kr lavere enn markedsverdi. Obligasjonsbeholdningen holdes til forfall, og over-/underkurs ved anskaffelse fordeles over resterende løpetid frem til forfall. Inntekten/kostnaden resultatføres som en justering av obligasjonens løpende rente. Risikovekt i % Bokført verdi Stats- og statsgaranterte obligasjoner Kommuner og finansforetak Øvrige Sum bokført verdi Beholdningsendringen i statssertifikater og obligasjoner fremkommer slik: Inng. balanse Tilgang Avgang Markedsverdi Reklassifisering Per. overkurs Per. underkurs Nedskriving Utg. balanse NOTER 13 RENTERISIKO Renterisiko oppstår i forbindelse med bankens utlåns- og innlånsvirksomhet og i tilknytning til aktiviteter i det norske penge- og kapitalmarkedet. Renterisiko er et resultat av at rentebindingstida for bankens aktivaog passivaside (i og utenfor balansen) Banksjefen og leder av styret har ingen særskilte vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforhold eller verv. Banksjef og styrets leder har ingen avtaler om bonuser, overskuddsdelinger, opsjoner eller lignende. Revisors godtgjørelse er kostnadsført med kr ,50. inkl. mva. Beløpet fordeler seg med kr ,- til revisjon og kr ,50 til konsulentarbeid. Leder av styret, forstanderskapet og valgkomite har en årlig fast godtgjørelse på h.h. kr ,-, 5.500,- og 1.000,-.+ godtgjørelse per møte. Kontrollkomiteens leder i h.h. til regning. I tillegg har medlemmer/tillitsvalgte en godtgjørelse/honorar per møte på kr. 750,-. Gjenværende løpetid på obligasjoner og sertifikater Forfall Innen 1 år 1-5 år 6-10 år over 10 år Markedsverdi Gjennomsnittlig rente på verdipapirene er 3,71 %. Renten er regnet ut på gjennomsnittet av beholdningen ved årets begynnelse og årets slutt.

8 NOTER 14 NOTE 6 DRIFTSMIDLER OG BANKBYGNING (Beløp i hele kr.) Maskiner og inventar Bygninger/Tomter Anskaffelseskost Årets tilgang Avgang Anskaffelseskost Akkumulert avskr./nedsrk Årets avskrivning Årets nedskrivning 0 0 Avgang akkumulert avskrivning Akkumulert avskr./nedskr Bokført verdi FAST EIENDOM Beliggenhet Type bygg Areal Benyttet Utleieareal Gnr 92 bnr 20/21/30 Bøstad/Vestvågøy Gnr 18 bnr 253 Leknes/Vestvågøy Gnr 18 bnr 82 Leknes/Vestvågøy 258 m² Forretningsbygg Banklokale Nei Tomt 964 m² Nei Nei Bolig 90 m² Nei Nei NOTE 7 SKATTER (Beløp i hele kr.) Spesifikasjon av forskjellen mellom regnskapsmessig resultat før skattekostnad og skattepliktig inntekt Resultat før skattekostnad Permanente forskjeller Endring i midlertidige forskjeller Skattepliktig inntekt % inntektsskatt ,3% formueskatt Sum betalbar skatt Økonomisk levetid for de forskjellige eiendeler er i hovedsak som følger: Kontormaskiner... 3 år Andre maskiner, inventar... 5 år Bygninger år Avskrivningsplanen er ikke endret i forhold til tidligere år. Vedrørende utsatt skatt, se note 7. NOTE 8 PENSJONSKOSTNADER OG PENSJONSFORPLIKTELSER (Beløp i hele kr.) Lofoten Sparebank har en kollektiv pensjonsordning for sine ansatte i livsforsikringsselskap. Lofoten Sparebank har også inngått medlemskap i Bankenes AFPordning. Forpliktelsen omfatter 7 ansatte og 3 nåværende pensjonister per Pensjonsordningene behandles regnskapsmessig i henhold til Norsk Regnskapsstiftelses standard for pensjonskostnader og er behandlet som ytelsesplaner. Ved måling av påløpte pensjonsforpliktelser benyttes estimert forpliktelse ved regnskapsavslutningen. Den estimerte forpliktelsen korrigeres hvert år i samsvar med oppgave fra livsforsikringsselskapet. Ved beregning av de fremtidige pensjoner er følgende forutsetninger lagt til grunn: Diskonteringsrente... 3,90 % Forventet lønnsregulering... 4,00 % Forventet pensjonsregulering 3,75 % Forventet avkastning på pensjonsmidler... 4,80 % Forventet avgang... 3,00 % Årets pensjonskostnader Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnader på pensjonsforpliktelser Avkastning på pensjonsmidlene Resultatførte estimatavvik Pensjonsutbet. inkl. arb.giv.avg 0 0 Omkostninger Netto pensjonskostnader Årets pensjonsforpliktelser Nåverdi av påløpne pensjonsforpliktelser Estimatendringer og arbeidsgiveravgift Verdi av pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelser i balansen Overfinansiering Overfinansiering gjelder sikrede ytelser, mens underfinansiering gjelder usikrede ytelser. Som følge av at verdien av pensjonsmidlene overstiger nåverdien av de påløpte pensjonsforpliktelsene, foreligger det en overfinan- NOTE 9 BANKENS GARANTIANSVAR (Beløp i hele kr.) Underfinansiering siering. Overfinansieringen er vist som egen linje (overfinansiering av pensjonskostnader) på eiendelssiden i balansen. Arbeidsgiveravgiften blir beregnet av innbetalte pensjonsmidler. Betalingsgarantier NOTER 15 Spesifikasjon av midlertidige forskjeller og beregning av utsatt skatt: Midlertidige forskjeller knyttet til: Endring Driftsmidler Gevinst og tapskonto Kontraktsgarantier Skattegarantier Bankens garanti overfor Sikringsfondet Totalt garantiansvar Pensjonsmidler Sum midlertidige forskjeller Grunnlag utsatt skatt Grunnlag utsatt skattefordel Utsatt skatt Utsatt skattefordel Nettoendring utsatt skatt Netto utsatt skattefordel er i h.h.t. god regnskapsskikk ikke oppført som eiendel i balansen. Det er foretatt utligning av positive og negative midlertidige forskjeller så langt det følger av god regnskapsskikk. Spesifikasjon av skattekostnad i resultatregnskapet: Betalbar skatt For lite avsatt skatt tidligere år For mye avsatt skatt tidligere år Endring utsatt skatt Skattekostnad NOTE 10 PROVISJON OG GEBYRER (Beløp i hele kr.) Spesifikasjon av provisjoner og gebyrer: Garantiprovisjon Betalingsformidling Forsikring Andre NOTE 11 BANKENES SIKRINGSFOND (Beløp i hele kr.) Sparebankloven pålegger sparebanker å være medlem av Bankenes sikringsfond. Størrelsen på sikringsfondet er avgjørende for om det er nødvendig med innbetaling eller ikke. Innbetalt til Sikringsfondet 0 296

9 NOTER NOTE 12 EGENKAPITALDEKNING Kravet til kapitaldekningen er at den ansvarlige kapital skal utgjøre 8 % av et nærmere definert beregningsgrunnlag. Kapitaldekningsprosenten per er 20,55 % av beregningsgrunnlaget på 360,4 millioner kroner, mot 21,97 % av beregningsgrunnlaget på 320,6 millioner per NOTE 13 KONTANTSTRØMOPPSTILLING (Beløp i hele kr.) Tilført fra årets virksomhet annen kortsiktig gjeld REVISJONS- BERETNING Ansvarlig kapital består av : (Beløp i hele kr.) øvrige fordringer Kjernekapital: Sparebankens fond Gavefond Andre fond Utsatt skattefordel/immaterielle eiendeler Bokf. verdi av ansv. kap. i andre inst % av overfinansierte pensjonsforpliktelser Netto ansvarlig kapital utlån (inkl. overt. eiendeler) kortsiktige verdipapirer obligasjoner kortsiktige verdipapirer aksjer innskudd fra kunder innskudd fra finansinstitusjoner Endringer i Sparebankens fond fremkommer slik: Sparebankens fond innsk. til finansinstitusjoner A Netto likvidendring virksomhet Fra andre fond 0 0 Disp. av årets overskudd Sparebankens fond Forskjell mellom kjernekapital og balanseført kapital fremkommer slik: Balanseført kapital: Sparebankens fond Gavefond Investering i varige driftsm Salg varige driftsmidler Investering i anleggsaksjer Salg anleggsaksjer Salg andre eiendeler 0 0 Økning andre eiendeler B Netto likvidendring investeringer Andre fond Sum balanseført kapital Fradrag for 72% av overfinansiering av pensjonsforpliktelser Utsatt skattefordel/immaterielle eiendeler A+B Sum endring likvider Likvidbeholdning = Likvidbeholdning pr Kjernekapital som består av kasse og Norges Bank. Egenkapitalen består i sin helhet av kjernekapital.

10 KONTROLL- KOMITÉEN TILLITSVALGTE Medlemmer Kjell Kåre Mekiassen, leder Johann R. Pedersen, nestleder Guttorm Thomassen Anne Merete Davidsen Ronny Liland, ansattes repr. STYRET BANKSJEF Werner Martinsen REVISJON Varamedlemmer Anne Grete Bjørnsen Anita Dunvold Hallgeir Johansen Lofotrevisjon AS v/bjørnar Stormo FORSTANDERSKAPET Innskytervalgte Heidi Johansen Ørjan Bringslimark Knut Hagvåg Knut Nikolaisen Vivian Bruun Ragnhild Nordstrand Varamedlemmer Trond Handberg Bjørn Rist Solgunn Steira 18 Kommunevalgte Jan L. Pedersen Merete Eliassen Gustav A. Karlsen Karl Sverre Holdal Richard Sandnes Ivar Olufsen Varamedlemmer Hallgeir Johansen Eva Karin Busch Johanne Grønbeck 19 Ansattes representant Eli Karin Sandnes Varamedlem Aud Hansen KONTROLLKOMITE Medlemmer Adv. Arnt Egil Tjønndal Einar Solvang Trond Handberg VALGKOMITE Medlemmer Ivar Olufsen Knut Hagvåg Torje Askheim Varamedlemmer Knut Åland Ingar Fossen Varamedlemmer Johanne Grønbeck Solveig Helene Solli Grafisk produksjon: KIN-Trykk, 8380 Ramberg

11 Tlf Fax E-post: