Høringsforslag Kulturanleggsplan

Transkript

1 Høringsforslag Kulturanleggsplan Tematisk kommunedelplan over anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet, samt kulturbygg i Kongsberg kommune Høringsforslag høringsfrist 6. november 2017

2 BAKGRUNN 1. INNLEDNING SENTRALE FØRINGER FOR KULTURANLEGG OG FYSISK AKTIVITET MÅLOPPNÅELSE KULTURANLEGGSPLAN NÅSITUASJON: REGISTRERTE ANLEGG OG REGISTRERT AKTIVITET PLANPROSESSEN PLANFORSLAG 6. KOMMUNENS POLITIKK FOR FYSISK AKTIVITET OG KULTURANLEGG KOMMUNENS VIRKEMIDLER OG TILTAK HANDLINGSPROGRAM PRIORITERTE ANLEGGSTILTAK Høringsforslag høringsfrist 6. november

3 1. Innledning Formålet med kulturanleggsplanen Formålet med kulturanleggsplanen er å tilrettelegge og styre utvikling og utnyttelse av områder og anlegg for fysisk aktivitet og kulturbygg. Planen skal være et styringsredskap for øvrig kommunal planlegging. Gjennom kulturanleggsplanens føringer setter kommunen prioritetsrekkefølge på aktuelle søknader om kommunale-, fylkeskommunale og statlige tilskudd til anlegg for fysisk aktivitet og kulturbygg. Kulturanleggsplanen gir videre avklaringer i forhold til oppgave-, ansvars- og rollefordeling internt i Kongsberg kommune og mellom kommunen, lag og organisasjoner når det gjelder planlegging, bygging, drift og saksbehandling knyttet til etablering, drift og videreutvikling av kulturanlegg. Sikring av eksisterende og framtidige arealer til idretts-, friluftsliv- og øvrige kulturformål forutsettes å skje gjennom kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner og reguleringsplaner. Denne planen erstatter Kulturanleggsplan , vedtatt av Kongsberg kommunestyre Klargjøring av begreper I kulturanleggsplanen er kulturdepartementets definisjoner av aktivitet, og kulturanlegg lagt til grunn: Fysisk aktivitet Med fysisk aktivitet forstås egenorganiserte trenings- og mosjonsaktiviteter, herunder friluftsliv og aktiviteter preget av lek. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelser. Idrett Med idrett forstås aktivitet i form av konkurranse eller trening i den organiserte idretten. Idrettsanlegg defineres som et område, sted eller anlegg som på grunn av sin utforming og beliggenhet egner seg for idrettslig aktivitet. Lekeplass er ethvert areal, opparbeidet eller naturlig, som er tilgjengelig og som er tilrettelagt for barns lek. Nærmiljøanlegg I forbindelse med søknader om spillemiddeltilskudd er definisjonen av nærmiljøanlegg et anlegg eller område for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo- og/eller oppholdsområder. Med nærmiljøanlegg menes kun utendørsanlegg. Området skal være fritt allment tilgjengelig, primært for barn og ungdom, men også for lokalbefolkningen for øvrig. Nærmiljøanlegg skal ikke dekke behovet for ordinær organisert idrettslig aktivitet, men kan samlokaliseres med slike anlegg. Ordinære anlegg er de tilskuddsberettigede anlegg som fremgår av Kulturdepartementets bestemmelser. Disse anleggstypene er i hovedsak nært knyttet til konkurranse- og treningsvirksomhet for den organiserte idretten. Lokale kulturbygg er fellesbenevnelsen for kulturhus, flerbrukslokaler eller spesiallokaler for kunst og kultur, som bibliotek, bygg for museum eller andre kulturverntiltak, scenekunstlokaler, konsertsal eller formidlingslokaler for billedkunst. Rehabilitering er en istandsetting av anlegg som skal gi en vesentlig funksjonell og bruksmessig standardheving i forhold til dagens situasjon. Rehabilitering vil som regel bety et inngrep i anleggets struktur og utforming for å tilpasse det til nye funksjoner og bruksområder. Høringsforslag høringsfrist 6. november

4 Utviklingstrekk i Kongsberg Utdrag av kommuneplanen , samfunnsdelen: Kommuneplanens visjon for Kongsbergsamfunnet: Kongsberg - vi skaper verdier i samspillet teknologi natur og kultur. Vårt verdigrunnlag er å være pådriver for og ivaretager av: kultur, historie, identitet kunnskap, nyskapning og teknologi herunder dyrking av det skapende menneske bærekraftig utvikling mangfold, raushet og mestring Følgende tre satsingsområder er prioritert i planperioden: Natur, miljø og bærekraftig utvikling Næringsutvikling, vekst og attraktivitet Kommunale tjenester/livskvalitet og levevilkår med vekt på barn og unges oppvekstmiljø Det skal videreutvikles gode nærmiljøer med inkluderende og tilrettelagte møteplasser hvor alle befolkningsgruppene kan delta. Skoler/barnehager/kulturarenaer skal være flerfunksjonelle arenaer som brukes av alle. Kongsberg skal ha barn og unge som er aktive deltakere på kultur- og fritidsarenaer. Det skal arbeides for full kulturskole-, devotekbank1- og anleggsdekning for barn og unge. Befolkningen i Kongsberg skal være fysisk aktiv. Barn skal være aktive i skolen og i fritiden. Forebygging skal være kommunens hovedstrategi, og folkehelseperspektivet legges til grunn for alt arbeid. Kommunen vil stimulere til og bidra med ressurser til å utvikle trygge nærmiljøer med universell utforming tilrettelagt for fysisk og kulturell aktivitet. Tverretatlig samarbeid og samarbeid med frivillige lag og foreninger skal sikre effektiv ressursutnytting (flerbruk). Samarbeid med private og næringslivet skal etableres der det er hensiktsmessig. Kultur- og idrettsanlegg for breddeaktiviteter bør lokaliseres i nærmiljøene. Nærmiljøet skal utvikles rundt barneskolene. Skolestrukturen skal bygges på at skolene i størst mulig grad ligger i tilknytning til boområdene, og at skoleanleggene skal være flerbruksbygg for alle beboerne i områdene. Skolene skal ha funksjonelle størrelser med uterom som har tilgang til natur og grøntområder. Gode leke- og oppholdsarealer for barn skal vektlegges. For alle boligområder skal det avsettes tilstrekkelig areal hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter bl.a. at arealene er store nok og egner seg for lek og opphold, gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider og kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne. Bymarka skal legge til rette for fritidsbruk, idrett, landbruk, opplevelses-, formidlings- og kunnskapsaktiviteter basert på ressursene i bymarka. I områder med manglende teknisk infrastruktur skal det inngås utbyggingsavtaler som regulerer partenes forpliktelser i forhold til kostnader for ekstern infrastruktur innen områder. Dette omfatter trafikksikkerhetstiltak, veier, lekeplasser, torg, parker, skiløyper og andre grøntstrukturtiltak. Interne infrastrukturkostnader er utbyggers ansvar. Høringsforslag høringsfrist 6. november

5 Befolkningsutvikling Kongsberg med innbyggere er en ambisjon som skal være førende for samfunnsutviklingen og ressursbruken i kommunen. 2 % årlig vekst i befolkningen legges til grunn for dimensjonering av infrastruktur i planperioden år år år år år år år Sum , men øker etter Tabellen over viser alderssammensetning i 2020 og 2025 ved 2 % årlig vekst i befolkningen. Det vises også til rapporten Kunnskapsgrunnlag for planstrategi til kommuneplanens sammfunnsdel fra 1. desember 2015 for mer utfyllende informasjon. Kommunen har opprettet nettstedet med informasjon om revideringen av samfunnsdelen i kommuneplanen. Ny samfunnsdel til kommuneplan skal etter planen vedtas i løpet av første halvdel av Sentrale føringer for kulturanlegg og fysisk aktivitet Statlig politikk for idrettsanlegg Idretts- og anleggspolitikken skal bidra til at befolkningen har et bredt spekter av lokalt forankrede tilbud både i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten og gjennom mulighet for egenorganisert aktivitet. Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte og egenorganiserte former, prioriteres særskilt. Når det gjelder ungdom, tas det sikte på å utvikle anlegg som tilfredsstiller ungdommens behov for utfordringer og variasjon. Ungdom må gis mulighet til å medvirke i utforming av anlegg. Anleggene bør fungere som sosiale møteplasser i lokalsamfunnet. Prioriteringer av spillemidler til nærmiljøanlegg og anlegg med høyt brukspotensiale er sentrale virkemidler med tanke på å innfri de statlige målene på anleggsfeltet. En relativt stor andel av anleggsmassen i Norge er eldre anlegg. Enkelte av anleggene holder ikke mål i forhold til dagens krav, enten på grunn av at anleggene er nedslitte eller at kravene i dag er høyere enn da anleggene ble bygd. For mange av disse anleggene er derfor rehabilitering en forutsetning for fortsatt drift. Det vil i et samfunnsøkonomisk og miljømessig perspektiv ofte være mer lønnsomt å rehabilitere enn å bygge nye anlegg. Stortingsmelding nr. 26 ( ) Den norske idrettsmodellen Idrett og fysisk aktivitet for alle. Viktigste forutsetning for dette er økt satsning på anlegg for idrett og egenorganisert fysisk aktivitet, herunder friluftsliv. Stortingsmelding nr. 39 ( ) Frivillighet for alle Overordnet mål er å støtte aktivt opp under utviklingen av et levende sivilsamfunn. Et hovedmål er å stimulere til økt deltakelse og engasjement. Høringsforslag høringsfrist 6. november

6 Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen Formålet er å synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg Ordningen forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet, og gjelder bygging eller rehabilitering av idrettsanlegg, nærmiljøanlegg og anlegg for friluftsliv i fjellet. Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Loven skal fremme bærekraftig utvikling. Planlegging skal bidra til å samordne offentlige oppgaver. Byggesaksbehandlingen skal sikre at tiltak bli i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstsvilkår og estetiske utforming av omgivelsene. Idrettspolitisk dokument fra Norges idrettsforbund (NIF) Visjonen «idrettsglede for alle» skal prege både organisasjonsarbeidet og aktivitetspolitikken. Idrettsanlegg er en grunnleggende forutsetning for ønsket aktivitet. Desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg Tilskuddsordningen skal bidra til egnede arenaer som gir rom for ulik kulturell virksomhet. Tilskudd kan gis til kulturhus, flerbrukslokaler eller spesiallokaler for kunst og kultur. Fjørtoftutvalget (2016) strategiutvalg for idrett Regjeringsoppnevnt utvalg for idretten for å utforme en idrettspolitikk for fremtiden. Anbefaler å utarbeide en statlig overordnet politikk for å bedre behovsprøvingen og øke mangfoldet i byggingen av anlegg for å nå statens mål om fysisk aktivitet for alle gjennom bruk av spillemidlene. Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Formålet med loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevne sosiale helseforskjeller. Folkehelsemeldingen nr. 19 ( ) Mestring og muligheter Det skal utvikles en folkehelsepolitikk som skaper muligheter og forutsetninger for at hver enkelt av oss kan mestre eget liv. Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud (2014) Planen skal bidra til økt bruk av arealer og anlegg for idrett og friluftsliv. Strategiens visjon er at alle skal ha mulighet til å oppleve aktivitetsglede. Strategien skal være et verktøy for konkret handling gjennom samarbeid med kommuner og større frivillige organisasjoner. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2013) Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like rettigheter og muligheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Veileder universell utforming av idretts- og nærmiljøanlegg Kulturdepartementet (2012) Veilederen gir praktiske råd for planlegging og bygging av idrettsanlegg for å følge opp regjeringens visjon og gjeldende lover. Høringsforslag høringsfrist 6. november

7 Norge universelt utformet 2025 Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. St.meld. nr. 18 ( ) Friluftsliv, Natur som kilde til helse og livskvalitet Friluftsliv har en dokumentert helseeffekt og er en viktig faktor for befolkningens livskvalitet. Kombinasjonen fysisk aktivitet og naturopplevelse er unik. Regjeringen ønsker å legge til rette for at ennå flere kan utøve friluftsliv jevnlig. Satsning på parker og grøntstrukturer i byer og tettsteder er meget viktige for rekreasjon og friluftsliv, spesielt for hverdagsaktiviteten. Friluftsloven (1957) Lovens formål er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmenhetens rett til ferdsel, opphold mv. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes. Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv ( ) Målet med strategien er å sikre at staten skal innrette og målrette sine virkemidler slik at disse bidrar til at flest mulig av befolkningen utøver friluftsliv på jevnlig og varig basis. Strategiens hovedmål er å legge til rette for friluftsliv i og ved byer og tettsteder. Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr (1996) Denne forskrift har til formål å forebygge at lekeplassutstyr medfører helseskade for brukere eller tredjepart når utstyret brukes til de formål det er beregnet for eller slik det kan forventes at barn bruker det. Sentral nettsteder Høringsforslag høringsfrist 6. november

8 3. Måloppnåelse kulturanleggsplan Kulturanleggsplanen for var Kongsberg kommunes 6. generasjons kulturanleggsplan. Planen er blitt kjent og innarbeidet i så vel administrativt som politiske miljø og nyttes aktivt i den kommunale planleggingsprosessen. Hvorvidt kulturanleggsplanens målsettinger nås i planperioden styres i stor grad av ressurstilgangen, og da i hovedsak kommunale bevilgninger og tildeling fra spillemidlene. Kommunale bevilgninger til drift og investering I hele 1000 kr. regnskap (B)2017 Merknad Brutto investering idrett/fysisk aktivitet Ekskl. KKE KF bygg Brutto investering lekeplasser/grøntomr Inkl. byromstiltak Brutto investering friluftsformål Brutto investering kulturbygg Ekskl. KKE KF bygg Netto driftsutgifter idrettsformål Inkl. leie KKE KF bygg Drift idrettsbygg KKE KF bygg Kapitalkostnader idrettsbygg KKE KF bygg Tilskudd til idrettsformål Inkl. spillemidler Netto driftsutg. grøntomr.,lek,friluftsliv Inkl. økt vol/org.endr. Netto driftsutg. Kulturbygg Kongsberg Musikkteater drift Innholdsproduksjon Kongsberg Musikkteater leie Husleie KKPE AS Drift og innleie kulturbygg KKE KF bygg Kapitalkostnader kulturbygg KKE KF bygg Overføringer til andre kulturbygg Ikke kommunale bygg Kongsberg kommunale eiendoms KFs investering i kulturbygg og idrettsbygg er ikke synliggjort i tabellen på annen måte enn at endrede driftskostnader og kapitalkostnader er lagt inn i driftsutgiftene. I perioden er det gjort vesentlige investeringer knyttet til nye skolebygg med betydelig kultur og idrettsbruk utenfor skoletid. Dette har medført vesentlig økning i kostnadene. Videre er det investert en del i universell utforming m.v. som har ført til endringer i KKE KFs kostnader til idretts- og kulturbygg. Fra 2017 er det foretatt endringer slik at Stiftelsen EnergiMølla gis bruksrett til lokalene i Møllebakken, men Kongsberg kommune har overtatt som formell leietaker. Endringene er gjort innenfor seksjon utvikling og anleggs budsjettramme. Tildeling fra spillemidlene Idrettsanlegg Nærmiljøanlegg Kulturbygg Planarbeid Rådmannen mener de overordnede målsettingene som trekkes opp for planarbeidet er ivaretatt i planperioden. Høringsforslag høringsfrist 6. november

9 Handlingsprogram for fysisk aktivitet Handlingsprogrammet lister opp en rekke tiltak for hvordan kommunen kan sørge for økt tilrettelegging for fysisk aktivitet. Det er i planperioden iverksatt mange forskjellige tiltak i tråd med handlingsprogrammets føringer. Innenfor avsatt ressursramme til formålet anser rådmannen handlingsprogrammets hovedmålsettinger som oppfylt i perioden. Handlingsprogram for fysisk aktivitet anlegg Planen lister opp 7 omfattende punkter. Det er i planperioden iverksatt forskjellige tiltak i tråd med handlingsprogrammets føringer. Særlig nevnes: Skrim idrettspark er utviklet i betydelig grad. Tre fullstørrelse kunstgressbaner, stort nærmiljøanlegg m.v. er ferditstilt. KN BIL og IL Skrim har for to av fotballbanenes del bidratt med delfinansiering og mellomfinansiering/forskuttering av spillemiddeltilskudd. Kommunen har økt ressursbruken på preparering av skiløyper i løpet av planperioden Arealdisponeringen på Blekajordet er gjennomført i et samarbeid med Kongsberg kommunale eiendom (KKE) Det er inngått flere avtaler med samarbeidspartnere slik at gjeldende momsrefusjonsordninger har kommet anleggsutbyggingen til gode. Handlingsprogram for aktivitet kulturbygg Planen lister opp 6 punkter. Det er i planperioden iverksatt en rekke tiltak i tråd med handlingsprogrammets føringer. Særlig nevnes: Oppdatert bookingsystem og nye nøkkelkortløsninger som forenkler utleie. Det er etablert en ordning med husleietilskudd for lag og foreningers bruk av Lågdalsmuseet. Rammen for driftsstøtte og tjenestekjøp fra EnergiMølla og Vittingen Kulturhus er økt i perioden. Handlingsprogram for avvikling og nedgradering av anlegg Skrimsletta er avviklet og nye anlegg er opparbeidet på Skrim idrettspark Hanniballbakken det er igangsatt enkelte nødvendige sikringsarbeider, og KIF jobber med å fjerne dommertårnet. Kommunen har betalt materialutgifter til sikringsarbeidet Handlingsprogram prioriterte anleggstiltak kulturbygg Det er nedlagt betydelige ressurser i arbeidet med forstudie for «Kulturhus i Kongsberg sentrum» og det som i dag går under betegnelsen «Musikkteateret Kongsberg». Prosessen har vært preget av bred involvering av lag og foreninger. Planene for realiseringen av Musikkteateret Kongsberg følger de til enhver tid gjeldende politiske vedtak. I perioden har det også vært jobbet med alternative ungdomshusfasiliteter i Kongsberg sentrum, i et samarbeid med studentsamskipnaden. Studentsamskipnaden trakk seg fra prosjektet, og planene er lagt bort. I perioden har Kongsberg kommune engasjert seg for å bygge opp om EnergiMølla slik at denne viktige kulturarenaen har nødvendige økonomiske og administrative forutsetninger til å fylle sin tiltenkte rolle. EnergiMøllas administrasjon har i perioden etablert felles kontor med kultur og velferdstjenestens seksjon utvikling og anlegg på Kirketorget 2. Høringsforslag høringsfrist 6. november

10 Handlingsprogram prioriterte anleggstiltak ordinære anlegg Pr. Tiltakets navn Anl. eier/søker Status 1 Rehabilitering bygg/tekn. Kongsberghallen Stiftelsen Kongsberghallen Ferdigstilt 2 Servicebygg, støyskjerming, rehabilitering NMK Kongsberg Ferdigstilt 3 Rehabilitering Wennersborgbanen Kongsberg kommune Ferdigstilt 4 Orienteringskart, kartbase Heistadmoen Kongsberg o-lag Ferdigstilt 5 Lagerbygg, Heistadmoen IL Skrim Ferdigstilt 6 Rulleskitrase, Heistadmoen IL Skrim Ferdigstilt 7 Kunstgress, Skrim idrettspark Kongsberg kommune Ferdigstilt 8 Klubbhus, Skrim idrettspark Kongsberg kommune I prosess 9 7'er kunstgress Gamlegrendåsen Syd Kongsberg tomteselskap Ferdigstilt 10 7'er kunstgressbane, løpebaner, grøntanlegg, Gamlegrendåsen skole Kongsberg kommune/ Kongsberg tomteselskap Ferdigstilt 11 Kartbase, Lurdalen Kongsberg o-lag Ferdigstilt 12 Rehabilitering kunstgress, idrettsparken Kongsberg kommune Ferdigstilt 13 Vanningsanlegg, Jondalen Jondalen idrettslag Ferdigstilt 14 11er kunstgress Hvittingfoss Hvittingfoss IL I prosess 15 Orienteringskart Lauarvann Kongsberg o-lag Ferdigstilt 16 Heistadmoen skiskyting IL Skrim Ikke realisert 17 5er/7er kunstgress Efteløt Efteløt IL Ferdigstilt 18 Startplatting, Hvittingfoss Hvittingfoss Luftsportklubb Ferdigstilt 19 Innendørs skytterhall, Elvetun Jondalen skytterlag Ferdigstilt 20 Orienteringskart, Hasselåsen Kongsberg o-lag Ferdigstilt 21 Orienteringskart, Kampenhaug Kongsberg o-lag Ferdigstilt 22 Rehabilitering korthullsbane Kongsberg golfklubb Ferdigstilt 23 Padlebølge, Nybrufossen Kongsberg Padleklubb I prosess Listen over gir oversikt over om anlegget er ferdigstilt. Ferdigstilte anlegg som ikke har fått forutsatte tilskudd fra spillemidlene og kommunen vil inngå i det nye handlingsprogrammet inntil midlene er mottatt. Prioritet 8 på listen jobbes det aktivt med per dags dato, og det forventes ferdigstillelse av anlegget høsten Prioritet 14 på listen er utsatt på grunn av manglende finansiering. Prioritet 16 blir ikke realisert på grunn av manglende avtale mellom IL Skrim og grunneier. Prioritet 23 er utsatt på grunn av manglende finansiering. Høringsforslag høringsfrist 6. november

11 Handlingsprogram prioriterte anleggstiltak nærmiljøanlegg Opprinnelig plan Pr. Tiltakets navn Eier/søker Status 1 Aktivitetspark, Gamlegrendåsen skole Kongsberg kommune Ferdigstilt 2 Aktivitetsområde, Skrim-huken Heistadmoen IL Skrim Ikke igangsatt 3 Nærmiljøanlegg, Hvittingfoss flere tiltak Kongsberg kommune Ferdigstilt 4 Nærmiljøanlegg, Steglet flere tiltak Kongsberg kommune Ferdigstilt 5 Nærmiljøanlegg Blekajordet, barnehage Kongsberg kommune Ferdigstilt 6 Nærmiljøanlegg Skrim idrettspark Kongsberg kommune Ferdigstilt 7 Nærmiljøanlegg, sentrum Kongsberg kommune Ferdigstilt 8 Nærmiljøanlegg, Eilertsløkka Kongsberg kommune Ikke igangsatt 9 O-kart skolekart Kongsberg orienteringslag Ferdigstilt 10 Nærmiljøanlegg Gamlegrendåsen Nord Kongsberg tomteselskap Ferdigstilt Innrullerte anlegg desember Nærmiljøanlegg, Kølabånn Kongsberg kommune Ferdigstilt 12 Nærmiljøanlegg, Myrløkka Kongsberg kommune Ferdigstilt 13 Nærmiljøanlegg, Hvittingfoss idrettspark Hvittingfoss idrettslag I prosess 14 Aktivitetsanlegg Klems gate Kongsberg kommune I prosess 15 Skileik Uelands gate Kongsberg kommune Ferdigstilt 16 Nærmiljøanlegg Trollveien Kongsberg kommune Ferdigstilt 17 Ballbaner Saggrenda Kongsberg kommune Ikke igangsatt 18 Ballbane Madsebakken Kongsberg kommune Ikke igangsatt 19 Nærmiljøanlegg Rudsmoen Kongsberg kommune Igangsatt 20 Nærmiljøanlegg Veungsdalen Kongsberg kommune Ferdigstilt Innrullerte anlegg desember Nærmiljøanlegg Jondalsdammen Kongsberg kommune Igangsatt 22 Nærmiljøanlegg A. Nygaardsvei Kongsberg kommune Ikke igangsatt 23 Nærmiljøanlegg Tollumløkka Kongsberg kommune Ikke igangsatt 24 Nærmiljøanlegg Svartås syd Kongsberg kommune Ikke igangsatt Høringsforslag høringsfrist 6. november

12 25 Turkart/kort Kongsberg kommune Igangsatt 26 Nærmiljøanlegg Fosseparken Kongsberg kommune Ikke igangsatt 27 Nærmiljøanlegg Kongsgårdmoen skole Kongsberg kommune Ferdigstilt Listen over gir en oversikt over om anlegget er ferdigstilt. Ferdigstilte anlegg som ikke har fått forutsatte tilskudd fra spillemidlene og kommunen, vil inngå i det nye handlingsprogrammet inntil midlene er mottatt. I tillegg til dette er flere av de kommunalt eide lekeplassene i kommunen oppgradert og rehabilitert i løpet av planperioden. Dette gjelder: - Storåsveien - Fossfeltet Hvittingfoss - Kampestad - Bjørnstjerne Bjørnsons gate - Solvangbakken - Kruttmølleveien - Rudsmoen - Stalsbergs gate - Voldenveien - Ringveien - Markveien - Sandsværmoen Handlingsprogram prioriterte anleggstiltak friluftslivstiltak Pr. Tiltakets navn Eier/søker Status 1 Turstier, sentrum Kongsberg kommune Igangsatt 2 Dagsturhytte KOT Igangsatt 3 Turstier, Hvittingfoss Kongsberg kommune Igangsatt Listen over gir oversikt over om anlegget er ferdigstilt. Ferdigstilte anlegg som ikke har fått forutsatte tilskudd fra spillemidlene og kommunen vil inngå i det nye handlingsprogrammet inntil midlene er mottatt. I løpet av planperioden er det også blitt gjort en del andre friluftstiltak: - Kongsberg kommune har i samarbeid med Kongsberg turistforening satt opp hundrevis at turskilt i ulike turområder av kommunen. Skiltene er en del av den nasjonale turskiltstandarden. Det er blant annet skiltet i store deler av Gruveåsen, Gamlegrendåsen, Madsebakken, Kampestad m.fl. Kommunen har også gitt økonomisk støtte til skilting på Blefjell, Raje, Jondalen og i Efteløt. - I samarbeid turistforeningen og andre frivillige er det blitt utarbeidet over 30 turkort. Dette er enkle trykksaker over merkede turstier som deles ut gratis til de som ønsker slike. - Badedammen i Saggrenda er betydelig oppgradert i planperioden med ny damkonstruksjon, toaletter, vannaktiviteter, sandstrender, sykkelfasiliteter og lekemuligheter. - Badeplassene i Jondalsdammen, Passebekk og Kjennerudvannet har blitt oppgradert med ulike funksjoner. - Det jobbes med å erverve Skavanger flyplassområde med tanke på å utvikle området til et universelt utformet friluftsområde. - Den kommunale ressursbruken på løypepreparering er blitt økt. Høringsforslag høringsfrist 6. november

13 4. Nåsituasjon: Registrerte anlegg og registrert aktivitet 4.1 Omfang - aktivitet Idrett Den organiserte idretten i Kongsberg har en stadig økende trend i antall medlemmer. Det er 42 registrerte idrettslag i Kongsberg med samlet ca aktive medlemmer. De totale medlemstallet i idrettslag er over medlemmer, og idretten er totalt sett den desidert største organiserte frivillige aktivitet i Kongsberg. Friluftsliv Det aller meste av friluftslivsaktiviteten foregår i uorganiserte former. Likevel er mange innbyggere tilknyttet lag og foreningsliv med friluftslivsaktivitet som hovedformål. Kongsberg og omegn turistforening (KOT) har 2538 medlemmer. Medlemstallet for jeger og fiskerforeningene ligger på i overkant av 650. Samlet medlemsmasse er 3701, noe som tilsvarer ca 13 % av befolkningen. Øvrige lag og foreninger Det foreligger ingen helhetlig oversikt over lag og foreninger i Kongsberg kommune. Kultur- og velferdstjenestens registreringer baserer seg på søknader om kommunalt driftstilskudd. Ordningen med driftstilskudd er noe begrenset slik at en mange lag og foreninger faller utenfor registreringen. Dog omfatter registreringen hoveddelen av de aktive lag og foreninger innenfor de målgrupper Kongsberg kommune prioriterer å gi aktiv støtte. Det samlede antall registrerte medlemmer i lag og foreninger har i perioden variert noe i forhold til kategoriseringen av foreninger som gjøres ved tildeling av kommunalt driftstilskudd. Kategoriene kulturvern, drama, 4H/speider/friluftsorg. og idrett har hatt en økning, mens kategoriene barn og ungdom og film og media har hatt nedgang. Totalt sett har det vært en økning i perioden 2014 til I 2014 var det ved søknader om driftstilskudd registrert medlemmer, og i 2017 var dette tallet økt til I søknadene om ordinært driftstilskudd for 2017 fremkommer følgende medlemstall for de forskjellige aktivitetskategoriene: Aktivitetskategori Medlemmer Kulturvern 2017 Barne og ungdomsorganisasjoner 15 Musikk 1110 Dans 112 Drama 107 Film og media 0 4h/speidere/friluftsorg Idrett (ekskl. bedriftsidretten) Kunst 144 Humanitære 2414 I tillegg til dette kommer en rekke lag og foreninger som av forskjellige årsaker ikke fremmet søknad om driftstilskudd i 2017, samt lag og foreninger som ikke er berettiget driftstilskudd, interesseforeninger. I sum har Kongsberg kommune et meget stort og mangfoldig lag og foreningsliv. Videre er en rekke kulturaktiviteter organisert på en måte som ikke tar utgangspunkt i medlemskap i lag eller foreninger, det tenkes da særlig på foreldre og barnestyrte aktiviteter med utgangspunkt i skolekretser, klassetrinn, men også kommunens kulturskoleaktiviteter og lignende. Høringsforslag høringsfrist 6. november

14 4.2 Registrerte anlegg for fysisk aktivitet Kongsberg har et meget stort antall anlegg for fysisk aktivitet og svært omfattende arealer og tilrettelagte områder for friluftsliv. Kulturdepartementets register over kulturanlegg ( inneholder de fleste anlegg. Det er registrert 242 kommuneanlegg og 118 nærmiljøanlegg i Kongsberg. For nærmiljøanlegg er dette en økning på ca 34 % siden For mer informasjon om de enkelte anlegg, anleggstyper, kart og lignende kan man gå inn på og for å søke fram denne informasjonen. 4.3 Registrerte kulturbygg Kongsberg har et stort antall kulturbygg som er registrert i Kulturdepartementets register over kulturanlegg ( Ved registrering har man begrenset omfanget til å gjelde kulturbygg/lokaler som er åpne for allmenn aktivitet. Anleggene er sortert i 5 anleggstyper: 18 Skoler: Barne- og ungdomsskoler, videregående skoler, høgskoler m.v. som har undervisningslokaler som er tilgjengelige for utlån/utleie til kulturaktivitet. 8 Skoler med samfunnshus - funksjoner: Skoler der det er lagt spesielt til rette for samfunnshusfunksjonalitet i form av scene, kjøkkenutstyr m.v. 16 Store kulturbygg: Lokaliteter som dekker behovet for forsamlingslokale ved større arrangementer. Kapasitet (ca) fra 75 personer og oppover. 41 Mindre kulturbygg: Lokaliteter som dekker behovet til et eller flere lag/klubber, og som har kapasitet på under (ca) 75 personer. 9 Kommersielle aktører: Hoteller, serveringssteder m.v. som leier ut møterom og forsamlingslokaler. Kun de som er registrert aktive i dette markedet er registrert. For mer informasjon om de enkelte anlegg, anleggstyper, kart og lignende kan man gå inn på og for å søke fram denne informasjonen. 4.4 Områder for friluftsliv Kongsberg kommune har en unik beliggenhet som gir gode muligheter for gode naturopplevelser. Områdene preges av store skogsstrekninger og dalføret Numedal med Lågen og sideelvene til denne. Innenfor kommunegrensene ligger det flere flotte fjellområder. I nord grenser kommunen mot de sørligste delene av Blefjell, mens sørvest i kommunen ligger Skrimfjell med topper på over 800 m.o.h. Vest for Kongsberg by ligger Knutefjellet, med Jonsknuten som er kommunens høyeste punkt med 904 meter over havet. Øst for Numedalslågen ligger et stort skogsområde med mange gode fiskevann. Knutefjell omfatter et innholdsrikt kulturlandskap mellom Kongsberg by og kommunegrensen mot Notodden. Området er preget av gruvedriften, og man finner blant annet et omfattende dam- og rennesystem. Store deler av Knutefjellet er berørt av Kongsberg Sølvverks Fredningsområde. Det er mange stier og veier i området som gjør det lett tilgjengelig for befolkningen i Kongsberg og tilreisende. I flere av dammene er det godt med fisk. Skrimfjella er et større fjellområde sør i kommunen, mot kommunegrensene til Lardal, Siljan, Sauherad og Skien. Området kan by på forekomster av flott kalkfuruskog, og spennende kalkgrotter. Her finnes det også flere naturreservater. Lengst nord strekker kommunegrensen mot Flesberg seg inn i de sørligste delene av Blefjell. I begge fjellområdene finnes det flere hyttefelt. Mellom Numedalslågen og Eikeren ligger det et stort skogsterreng, med mange fine vann som aktivt er tilrettelagt for sportsfiske Badeplasser Høringsforslag høringsfrist 6. november

15 I Kongsberg er det seks opparbeidede badeplasser som driftes av kommunen. Det eksisterer også badeplasser som er tilrettelagt av andre, for eksempel på Raje og Skrimfjella. I tillegg finnes det mange bademuligheter i elver og vann som ikke har noen form for opparbeidelse. Kjennerudvannet Ligger nordøst i byen. Kongsberg kommune tilrettelegger denne badeplassen med vannaktiviteter, benker, søppeltømming, drift av toalett og parkering. Saggrendadammen Ligger i nær tilknytning til gruveanlegget i Saggrenda. Dammen har blitt totalrenovert i perioden Kommunen tilrettelegger for vannaktiviteter, sandstrand, griller, benker, sykkelfasiliteter med el-punkt for elsykler, toaletter, lademuligheter for mobiltelefoner og lekeapparater. Passebekkdammen Ligger ved Kvernelva ca 25 km sør for Kongsberg. Her er det tilrettelagt med stupebrett, lekeapparater, sandvolleyball, bordtennis, benker, skifterom, badstue og sanitærfasiliteter. Jondalsdammen Består av oppdemt elvevann fra Jondalsdammen. Her har kommunen tilrettelagt med benker, grill, flytebrygge, lekeapparater og sandstrand. Øksne Skogsvann som ligger på Meheia med flere mulig badesteder. Her er det tilrettelagt med benker, grill, søppelkasser og toalett. Kolsjø Skogsvann innenfor Øksne. Her er det tilrettelagt med benker, bålplass, søppelkasser og toalett Løypenett Skiløyper Det finnes et omfattende og variert løypenett for sommer og vinterbruk i Kongsberg. Sammenhengende vinter- og sommerløype fra Vindfjelltunet i Lardal kommune og gjennom Skrimområdet. Løypa fortsetter over Sveinsbu, Meheia og til Selsli i Notodden kommune og videre til Blefjell. Det er også merket en rekke andre ruter på Skrim. Startsteder er Vindfjelltunet, Omholtseter og Rajeseter. Fra Funkelia er det merkede løyper østover og nord-østover gjennom Knutefjellet. Om vinteren finnes det preparerte skiløyper både på Omholtfjell, Skrim, Støle og Hajern-området. Både i Vines- og Sendingsmarka, Skibergfjell og Nesfjell finnes det skiterrreng uten preparerte løyper. Labbeløyper for de som ønsker å gå i terrenget uten ski på vinterstid blir også kjørt opp flere steder i kommunen. I utfartsområdene er det en rekke mindre veier / skogsbilveier som er åpne for ferdsel også på vinteren. Ved de fleste er det opparbeidet nødvendige parkeringsplasser for allmennheten. De tilgjengelige områdene gir store muligheter for naturopplevelser. Det foreligger flere gode turkart. Blant annet over områdene Knutefjell, Gamlegrendåsen/Krekling/ Skollenborg/Golfbanen, Skrim-Vindfjell, og Sandsvær Lågendalen, for å nevne noen. Kommunen har sammen med turistforeningen utviklet en egen app for nettbrett og smarttelefon hvor du finner skiløyper og labbeløyper. Nærturkartet for Kongsberg er et kart som er ment å vise mulighetene i og rundt Kongsberg by, og inspirere til aktiviteter og turer for de som bor her og de som er på besøk. Det finnes ingen statistiske data som er hensiktsmessig å presentere vedrørende bruken av løypenettet. Det er imidlertid grunn til å slå fast at Kongsberg har mange muligheter, og at det ikke foreligger større kapasitetsproblemer på området. I Kongsberg er det ulike aktører som utfører barmarkspreparering og kjøring av skiløyper. Kommunen gjennomfører noe barmarkspreparering, preparerer løyper og bidrar med økonomisk støtte til noen av løypene. Fjelløyper ytes ikke noe økonomisk støtte til drift og vedlikehold. På dagsturløyper og nærløyper bidrar kommunen med løypekjøring, barmarkspreparering eller ved økonomisk tilskudd. Løyper ved skoler og barnehager preparerer kultur- og velferdstjenesten. Vi kategoriserer skiløypene i følgende kategorier: Skoler- og barnehager Høringsforslag høringsfrist 6. november

16 Løyper i skolenes og barnehagenes umiddelbare nærhet. Disse kjøres opp etter behov ved den enkelte skole/barnehage og ved kapasitet hos kultur- og velferdstjenesten. Tilrettelegging for øvrig må gjøres av den enkelte skole. Nærløyper Løyper som ligger i nær tilknytning til boområder. Dagsturløyper Løyper som ligger i kort avstand til boområder. Fjelløyper Løyper som ligger i større turområder og fjellområder. Område Ansvarlig Samarbeidspartnere Type Bjørndalsrunden Bjørndalsrundens Venner Dagsturløype Kjennerudvannet Fiskum Kongsberg kommune Dagsturløype Mossåsen Hajern Hvittingfoss idrettslag Grunneier Dagsturløype Gruveåsen/Knutefjell Kongsberg kommune KN bedriftsidrettslag Dagsturløype Grette/Eknes Hvittingfoss idrettslag Grunneiere Dagsturløype Hajern Hvittingfoss idrettslag Hof idrettslag Dagsturløype Nesfjell Mjøsvannet/Hajern Efteløt IL Svein Næss Fjelløyper Dørsjø området Efteløt IL Kjell Finnerud Fjelløyper Raje Raje Sti og Løypeforening Fjelløyper Blefjell Blefjell Løypeforening Fjelløyper Skrim Omholtfjell Skrim Hytteeierforening Tønsberg turistforening Fjelløyper Kongsgårdmoen Kongsberg kommune Nærløype Lysløype Efteløt Efteløt IL Kongsberg kommune Nærløype Bygdeløype Efteløt Hostvedt Efteløt IL Nærløype Bygdeløype Efteløt Passebekk Efteløt IL Nærløype Hvittingfoss Hem Hvittingfoss idrettslag Kongsberg kommune Nærløype Heistadmoen IL Skrim Nærløype Gamlegrendåsen Kongsberg kommune Gamlegrendåsen velforening Nærløype Jondalen lysløype Kongsberg kommune Jondalen idrettslag Nærløype Jondalen jorde ved skolen Grunneier Nærløype Jondalen Tverrelva Grunneier Nærløype Bevern lysløype IL Bevern Nærløype Funkelia Kongsberg kommune BK Ski Nærløype Mange av skiløypene er skiltet opp på nytt i henhold til gjeldende nasjonal skiltmal Turisthytter og utleiehytter I Kongsberg er det relativt god tilgang på turisthytter og utleiehytter. Kongsberg og omegn turistforening (KOT) har over 2500 medlemmer, og eier seks turisthytter. To av disse ligger i Kongsberg kommune, Sveinsbu og Sørmyrsetra. Det finnes fire andre turisthytter i kommunen hvorav to av dem er i privat eie, Knutehytta og Meheia. Darresbu turisthytte eies av Tønsberg turistforening, mens Ivarsbu eies av Larvik og omegn turistforening. Statsskog har 12 hytter i Kongsberg kommune som leies ut på døgnbasis. Ei av hyttene ligger i Jondalen, tre på Knutefjell, en i Saggrenda og sju ligger i området rundt Meheia. Alle disse hyttene er tidligere skogsstuer som i sin tid ble brukt til innkvartering for skogsarbeidere. Hyttene har i den senere tid blitt rustet opp, og har en enkel standard. Propan benyttes til matlaging og alle hyttene har utedo. De fleste hyttene ligger i områder egnet for bærplukking. Fire andre hytter er åpne for allmenn bruk; Barlinddalshytta, Fossvannskoia, Kongensdamhytta og Branntårnet. Høringsforslag høringsfrist 6. november

17 Det foreligger ingen samlede statistiske data som er hensiktsmessig å presentere vedrørende bruken av utleiehytter og turisthytter. Det er imidlertid grunn til å slå fast at Kongsberg har mange muligheter, og at det ikke foreligger større kapasitetsproblemer på området Fiske Med de store friluftsområdene man har i Kongsberg er det svært gode muligheter til gode naturopplevelser. Det er godt med muligheter for sportsfiske både i vann og elv. De fleste vann inneholder ørret og abbor, men det forekommer også sik, gjedde, vederbuk og ål. For flere områder i kommunen selges det fiskekort, og for de fleste av disse områdene selges kortene fra selvbetjeningskasser ved veibommene. Alt fiske er forbudt i Kongsberg kommune fra og med 1. oktober til 15. november i henhold til forskriftene for fisket i Kongsberg kommune. For enkelte områder starter fredningstiden litt tidligere. Minstemålet for ørret er 20 cm. Kartbladene Velkommen til Sandsvær Lågendalen og Turkart Skrim - Vindfjell gir en nærmere avgrensning av områdene. For utfyllende opplysninger vises det til rapport nr fra Fylkesmannens miljøvernavdeling i Buskerud. Enkelte av forvalterne/eierne har også utgitt egne kart eller informasjonsfoldere som kan fås eller kjøpes. Det foreligger ingen samlede statistiske data som er hensiktsmessig å presentere vedrørende bruken av fiskemulighetene i Kongsberg. Det er imidlertid grunn til å slå fast at Kongsberg har mange muligheter, og at det ikke foreligger kapasitetsutfordringer som krever vesentlig kommunalt engasjement Parker Kongsberg kommune har store grøntområder både i kommunalt og privat eie. I nesten alle kommunale parker er det sittebenker og trådløst nett (bynett) er tilgjengelig i alle parker. Kommunen har følgende parker som de forvalter: Sølvverksparken ved siden av Bergseminaret på Kirketorget Prestegårdsparken med musikkpaviljongen ligger i nordenden av Kirketorget Kølabånn ved Kongsberg gamle kro med klatrenett, lekeområde, treningsapparater, minigolfbane, skøytebane med gratis utlån av skøyter på vinterstid og serveringssteder Bjørneparken ligger mellom Hyttegata og Myntgata. Fosseparken ligger ved de gamle e-verksbygningene i Møllebakken med grill Magasinparken ligger idyllisk til midt i sentrum mot Lågen med lekeplass Hvittingfoss torg med lekeområde, basketball, bordtennis, liten ballbane og boccia. Gratis utlån av utstyr fra bensinstasjonen. Haspaparken ved Krona Lekeplasser og nærmiljøanlegg I Kongsberg finnes det mange store og små lekeplasser. Mange forvaltes av Kongsberg kommune, men også velforeninger, beboere eller borettslag har ansvar for egne lekeplasser. Eksisterende lekeplasser er spredt utover hele kommunen og finnes i både små og store varianter med ulikt innhold. Lekeplasser klassifiseres i tre ulike kategorier i Kongsberg i henhold til kommuneplanens bestemmelser: - Småbarnslekeplass som skal være maksimalt 50 meter fra boenheten, og være på minimum 50 m 2. - Nærlekeplass som skal være maksimalt 150 meter fra boenheten, og være på minimum 1500 m 2. - Strøkslekeplass som skal være maksimalt 500 meter fra boenheten, og være på minimum 5000 m 2. Kommuneplanens bestemmelser setter for øvrig en del krav til lekeplassenes innhold og kvalitet. Gjennom reguleringsplaner blir det satt krav til opparbeidelse av lekeplasser, evt. at utbygger kan betale inn til lekeplassfond. Det stilles strenge offentlige krav til opparbeidelse, vedlikehold og kontroll av lekeplassutstyr. Alle skolekretser har offentlig tilgjengelige lekeplasser. Størrelse, kvalitet og innhold varierer fra lekeplass til lekeplass, og antall lekeplasser per skolekrets varierer. Kongsberg kommune er eier og drifter av i overkant av 30 lekeplasser. Nye lekeplasser og rehabilitering/oppgradering av eksisterende lekeplasser finansieres av kommunale midler, eksterne tilskudd og innbetalinger til lekeplassfond fra boligutbyggere. Kongsberg kommune jobber kontinuerlig med å legge til rette attraktive nærmiljøanlegg i boområder. Nærmiljøanlegg er litt større områder tilrettelagt for fysisk aktivitet, gjerne samlokalisert med lekeområder. Høringsforslag høringsfrist 6. november

18 4.5 Generelle utviklingstrender fysisk aktivitet Rapporten fysisk aktivitet: omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet utgitt av Gunnar Breivik og Kolbjørn Rafoss ved Norges idrettshøgskole sier mye om den voksne befolkningens vaner i forhold til fysisk aktivitet. Følgende hovedkonklusjoner er å trekke fram: - Det er ikke kjønnsforskjeller i forhold til hvem som oppfyller helsekrav til fysisk aktivitet - Det er flere blant de som er under 25 år som oppfyller helsekravet enn de som er over 25 år - Den fysiske aktivitet i befolkningen i fritiden har økt siden De store aktivitetskategoriene er fotturer i skog og mark, skiturer i skog og fjell, styrketrening, sykling til jobb og på tur, fotturer på fjell og vidde, jogging i mosjonshensikt, langrenn og sykling som trening - Siden 1995 er de største økningene i styrketrening (+25 %), langrenn (+14 %), fotturer på fjell og vidde (+10 %) og fotturer i skog og mark (+9 %). - Det har også vært en økning i andelen som driver med aktiviteter som klatring, kiting, rafting, dykking, snowboard, roing og padling, mens vi finner en synkende andel som deltar i organiserte konkurranseidretter. - Siden 1989 har egenorganisert trening økt. Det samme har trening i private treningstilbud. - Andelen som trener i idrettslag har siden 1989 sunket. - Det er flere menn enn kvinner som trener i idrettslag, mens kvinnene er i flertall i de private tilbud. - Når det gjelder motiver for fysisk aktivitet, er de viktigste motivene knyttet til helse: gir fysisk og mentalt overskudd, forebygger helseplager og gir avstressing/avkobling. Også instrumentelle motiver, som å gå ned i vekt og få bedre utseende, øker i betydning. - Når det gjelder alder, opplever de yngste størst grad av barrierer, og opplevelsen av barrierer avtar med økende alder. Sosial klasse har betydning for opplevelse av barrierer. Særlig når det gjelder organisering og utstyr/anlegg, opplever de som tilhører de lave sosiale klasser, større barrierer enn andre. - Et karakteristisk trekk er at i perioden øker bruken av anleggstyper som turstier, private treningssentre, lysløyper og vekt- og styrkerom. - I perioden er det blitt en mindre andel av befolkningen som bruker tradisjonelle idrettsanlegg. - Den økte bruken av mosjonsanleggene har funnet sted i alle aldersgruppene, men økningen har vært størst for de eldre aldersgruppene. En økt andel aktive kvinner har bidratt betydeligst til vekst i bruk av turstier, private treningssentre og vekt- og styrkerom. - Det er en større andel mannlige brukere i de fleste tradisjonelle idrettsanlegg. I to av anleggstypene, svømmebasseng og gymsal, er det en overvekt av kvinnelige brukere. - Når det gjelder sosial klasse, fremstår turstier, større utmarksarealer, parker og grøntområder som egalitære arenaer for fysisk aktivitet. Forskjellen i bruk av andre anleggstyper avspeiler større klasseforskjeller. De største klasseforskjellene finner vi ved bruk av private treningssentre og lysløyper. Svømmebasseng og skyteanlegg skiller seg ut ved at vi finner den største andelen brukere i den laveste klassen. - Til tross for økt aktivitet i form av trening og mosjon i fritiden, har man på ingen måte et tilfredsstillende fysisk aktivitetsnivå i befolkningen totalt sett og for de enkelte grupper i befolkningen. Flere undersøkelser viser at fysisk inaktivitet er et stort problem for mange nordmenn. Blant barn og unge viser tall fra Levekårsundersøkelsene følgende: - Gutter trener daglig oftere enn jenter - Blant barn (6-15 år) er det flest som trener med sykling, svømming og skiløping - Mellom 65 og 70 % av barn har spilt fotball i løpet av de siste 12 månedene. Godt over 50 % har vært på joggetur eller kjørt slalåm/snowboard. Mellom 30 og 40 % har drevet med skateboard/ rollerblades, og samme tall er det for organisert dans og styrketrening % av barn trener aldri eller sjeldnere enn en gang per måned - Flere barn som bor i husholdning med høy inntekt trener enn de som bor i husholdning med lav inntekt - Det er et betydelig fall i aktivitet fra barn til ungdom på en rekke aktiviteter som langrenn, svømming, sykling, organisert dans, fotball og håndball. For de fleste andre grenene er det også en viss nedgang. Norsk kulturbarometer undersøker innbyggernes kulturbruk, og siste tall er fra På nasjonalt nivå er det størst andel som går på kino (72%), konsert (62 %) og idrettsarrangement (55 %). Idrettsarrangement (7) og folkebibliotek (4,3) har gjennomsnittlig mest besøk av de ulike kulturtilbudene. Det er ingen store endringer på tallene siden Andelen som driver med ulike egenaktiviteter innenfor kulturfeltet har endret seg lite fra 2012 til % var medlem av idrettslag, 32 % kan spille et instrument og 7 % er med i kor/korps. Høringsforslag høringsfrist 6. november

19 Ungdataundersøkelsen i Kongsberg fra 2017 viser bl.a. følgende: + Andelen som er eller har vært med i en organisasjon, klubb e.l. er stabil siden 2013 (67 % i 2017) + Litt flere ungdomsskolejenter enn gutter er med i en organisasjon/klubb/lag (70 % mot 64 %) + flere ungdomsskoleelever enn videregående elever er med i + Flere gutter enn jenter har vært fysisk aktiv sammen med venner utenom idrettslag (61 % mot 46 %) + Andelen som den siste måneden har vært med på aktiviteter i idrettslag er relativt stabil siden 2013 (63 % i 2013 mot 66 % i 2017) + 72 % mener at tilbudet er bra når det gjelder idrettsanlegg (74 % i 2015) + 74 % mener at tilbudet er bra når det gjelder kulturtilbudet som kino, konserter etc (66 % i 2015) + 62 % oppgir at de er så fysisk aktiv at de blir andpusten eller svett minst 3 ganger i uka (66 % i 2015) + Flere gutter enn jenter er aktiv minst tre ganger i uka mens flere jenter enn gutter er aktiv 1-2 ganger i uka + 6 % oppgir at de aldri/sjelden er så fysisk aktiv at de blir andpusten eller svett + 56 % oppgir at de minst to ganger i måneden trener i idrettslag (50 % i 2013) + 62 % oppgir at de minst to ganger i måneden trener eller trimmer på egen hånd (59 % i 2013) + 32 % oppgir at de minst to ganger i måneden trener på helsestudio/treningsstudio (25 % i 2013). Andelen gutter og jenter er hhv. 32 % og 23 % % oppgir at de minst to ganger i måneden driver med annen organisert trening som dans, kampsport el. Andelen jenter og gutter er hhv. 41 % og 20 % % oppgir at tilbudet av idrettsanlegg er bra der de bor + 57 % av ungdomsskoleelevene er medlem av et idrettslag Høringsforslag høringsfrist 6. november

20 5. Planprosessen Formell kunngjøring av planarbeidet skjedde 20. september 2016 med innspillsfrist 31. januar Planforslaget bygger på et en bred prosess og et omfattende grunnlagsmateriale opparbeidet i perioden fra forrige hovedrullering av planen i desember 2013 og frem til kunngjort formell frist for innspill den 31. januar Hoveddelen av denne prosessen har vært kultur- og velferdstjenestens løpende kontakt og dialog med anleggseiere og grupperinger som har interesser, aktiviteter, forslag og ideer innenfor planens virkeområde. Det er i forarbeidet til planforslaget gjennomført flere titalls møter, befaringer og drøftinger sammen med forskjellige aktører og interessenter. Herunder dialog og møter med de viktige paraplyorganisasjonene Kongsberg Musikkråd og Kongsberg Idrettsråd. Den interne prosessen i Kongsberg kommune har involvert en rekke tjenesteenheter i drøfting av enkeltsaker og forslag. Følgende tjenesteenheter har vært involvert i dette arbeidet: Helse og sosial, Oppvekst, Plan/bygg/teknisk/brann, Samfunnsutvikling, Kongsberg Kommunale Eiendom KF og Kultur- og velferd. Saksgang for behandlingen av Kulturanleggsplan : 22. juni 2016 oppstartsvedtak i utvalg for kultur og oppvekst 17. august 2016 oppstartsvedtak i kommunestyret 13. september 2016 informasjonsmøte med idrettsrådet og idrettslagene 20. september 2016 annonsert oppstart av planarbeid med innspillsfrist for nye anlegg 31. januar desember 2016 ble det sendt ut e-post til idrettslagene for en behovskartlegging av behovet for idrettshaller og gymsaler 31. januar 2017 innspillsfrist 31. januar 1. juli 2017 har det vært dialog, møter og behandling av innspill 30. august 2017 gruppearbeid i utvalg for kultur og oppvekst 27. september gangs politisk behandling i utvalg for kultur og oppvekst Offentlig ettersyn/høring 1. oktober 6. november 2017 Behandling av høringssvar og bearbeiding av oppdatert info om prosjekter november gangs behandling i utvalg for kultur og oppvekst 22. november 2017 Kommunestyrets behandling 13. desember 2017 Totalt er det innkommet 161 ulike forslag til nye/rehabilitering av anlegg og områder for idrett, friluftsliv, kulturhus og fysisk aktivitet fordelt på 59 avsendere. Det har vært avholdt møter med Kongsberg musikkråd, ungdomsrådet og funksjonshemmedes råd. Samtidig har det også vært holdt møte med foreninger som preparerer skiløyper, Kongsberg foreldreutvalg og møte i forum for friluftsliv. UKO har også blitt holdt orientert om prosessen underveis. Det har vært dialog med ulike aktører gjennom hele planprosessen, og det har vært debatt og interesse i media og på andre arenaer knyttet til denne revideringen av planen. Kongsberg idrettsråd har vært samarbeidspartner hele tiden, og kulturanleggsplanen har vært fast tema på deres styremøter. Høringsforslag høringsfrist 6. november