KULTURANLEGGSPLAN

Transkript

1 KONGSBERG KOMMUNE KULTURANLEGGSPLAN Tematisk kommunedelplan over anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet, samt kulturbygg i Kongsberg kommune. 1

2 0. INNLEDNING SENTRALE FØRINGER FOR KULTURANLEGG OG FYSISK AKTIVITET MÅLOPPNÅELSE KULTURANLEGGSPLAN NÅSITUASJON: REGISTRERTE ANLEGG OG REGISTRERT AKTIVITET PLANPROSESSEN OPPSUMMERING/ANALYSE KOMMUNENS POLITIKK FOR FYSISK AKTIVITET OG KULTURANLEGG KOMMUNENS VIRKEMIDLER OG TILTAK FORMALIA VED SØKNADER OM SPILLEMIDLER - KONTROLLORGAN FINANSIERING DRIFT OG VEDLIKEHOLD PLANARBEID GENERELT KULTURBYGG AKTIVITET KULTURBYGG - ANLEGG FYSISK AKTIVITET FYSISK AKTIVITET ANLEGG ERVERV AV AREALER TIL KULTURANLEGG HANDLINGSPROGRAM FOR AVVIKLING OG NEDGRADERING AV ANLEGG HANDLINGSPROGRAM PRIORITERTE ANLEGGSTILTAK

3 0. Innledning 0.1 Formålet med kulturanleggsplanen Formålet med kulturanleggsplanen er å tilrettelegge og styre utvikling og utnyttelse av områder og anlegg for fysisk aktivitet og kulturbygg. Planen skal være et styringsredskap for øvrig kommunal planlegging. Gjennom kulturanleggsplanens føringer setter kommunen prioritetsrekkefølge på aktuelle søknader om kommunale-, fylkeskommunale og statlige tilskudd til fysisk aktivitet og kulturbygg. Kulturanleggsplanen gir videre avklaringer i forhold til oppgave-, ansvars- og rollefordeling internt i Kongsberg kommune og mellom kommunen, lag og organisasjoner når det gjelder planlegging, bygging, drift og saksbehandling knyttet til etablering, drift og videreutvikling av kulturanlegg. Sikring av eksisterende og framtidige arealer til idretts-, friluftsliv- og øvrige kulturformål forutsettes å skje gjennom kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner og reguleringsplaner/bebyggelsesplaner. Denne planen erstatter Kulturanleggsplan , vedtatt av Kongsberg kommunestyre Klargjøring av begreper I kulturanleggsplanen er kulturdepartementets definisjoner av aktivitet, og kulturanlegg lagt til grunn: Fysisk aktivitet Med fysisk aktivitet forstås egenorganiserte trenings- og mosjonsaktiviteter, herunder også aktivitet som tidligere er omtalt som "friluftsliv". Friluftsliv I Stortingsmelding nr. 14 ( ) inngår friluftsliv i begrepet fysisk aktivitet, mens miljøverndepartementet i sin Stortingsmelding nr. 40 ( ) definerer friluftsliv som opphold og fysisk aktivitet i friluft, i fritiden, med sikte på miljøforandring og naturopplevelser. Anlegg og områder for friluftsliv klassifiseres ut fra bruksformål og beliggenhet. Idrett Med idrett forstås aktivitet i form av konkurranse eller trening i den organiserte idretten, samt trimaktiviteter der prestasjonsnivået kan spille en mindre rolle enn den umiddelbare tilfredsstillelse og de helsemessige virkninger aktiviteten gir. Idrettsanlegg Idrettsanlegg defineres som et område, sted eller anlegg som på grunn av sin utforming og beliggenhet egner seg for idrettslig aktivitet. Nærmiljøanlegg I forbindelse med søknader om spillemiddeltilskudd er definisjonen av nærmiljøanlegg et anlegg tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo- og/eller oppholdsområder. Området skal være fritt allment tilgjengelig, primært for barn og ungdom, men også for lokalbefolkningen for øvrig. Nærmiljøanlegg skal ikke dekke behovet for ordinær organisert idrettslig aktivitet, men kan samlokaliseres med slike anlegg. Kommuneanlegg (sentralidrettsanlegg), kan inndeles i større og mindre anlegg (lokalanlegg). Eks. større kommuneanlegg: idrettspark, idrettshall, hoppbakke og motorsenter. Eks. på lokalanlegg: skoleidrettsanlegg. Disse anleggene dekker behov for konkurranser etter gjeldende regler på lags og kretsplan. Felles anlegg med skoler kan være aktuelt. Bydelen, boligområdet, grenda og skolekretsen vil ofte være det geografiske området et lokalanlegg dekker. Større kommuneanlegg (sentralidrettsanlegg) er anlegg som dekker behovet for en eller flere idretter for hele eller en større del av kommunen. Enkelte større kommuneanlegg kan ha funksjon også for andre kommuner. Fylkesidrettsanlegg Lokaliseres, dimensjoneres og utformes slik at de tilfredsstiller kravene for å arrangere norske mesterskap og/ eller dekker spesielle konkurranse /treningsbehov for hele fylket. Nasjonalanlegg Er anlegg for særidrett med en standard som gjør det mulig å arrangere internasjonale mesterskap - (EM,VM) i vedkommende idrett 3

4 Lokale kulturbygg er fellesbenevnelsen for samfunnshus, kulturhus, grendehus, allaktivitetshus, bydelshus og organisasjonseide forsamlingshus. Med lokale kulturbygg menes felles lokaler og bygg som gir rom for ulik kulturell virksomhet, som møte- og forsamlingsvirksomhet, egenaktivitet og formidling av kunst, teater og musisk kultur. Lokale kulturbygg skal fungere som et kulturelt og sosialt møtested for lokalsamfunnet. Lokale kulturbygg vil ofte være samlokalisert med andre typer lokaler. Dette kan være skoler, barnehager, idrettsanlegg, bibliotek og lignende. Regionale kulturbygg er hus som i funksjon og/eller størrelse tar sikte på å dekke behov ut over kommunegrenser, eventuelt også ut over fylkesgrenser der bosetning og kommunikasjon gjør dette naturlig. Med regionale kulturbygg menes felles lokaler og bygg som gir rom for ulik kulturell virksomhet, formidling av kunst og kultur, egenaktivitet og møte- og forsamlingsvirksomhet. Husene skal fungere som et kulturelt møtested for regionen og for lokalmiljøet. Rehabilitering er en istandsetting av anlegg som skal gi en vesentlig funksjonell og bruksmessig standardheving i forhold til dagens situasjon som følge av anleggets elde, nye regler eller tekniske forskrifter. Rehabilitering kan også bety et inngrep i anleggets struktur og utforming for å tilpasse det til nye funksjoner og bruksområder. Forutsetningen for at det kan fremmes spillemiddelsøknad for rehabilitering/ ombygging av eldre anlegg, er at tiltaket gjør anlegget mer funksjonelt og at ombyggingen ikke skyldes mangelfull planlegging, feil drift eller dårlig vedlikehold, og anlegget/tiltaket må være med i, og prioritert i den vedtatte kommunedelplan for anlegg og områder for fysisk aktivitet. 0.3 Utviklingstrekk i Kongsberg Utdrag av kommuneplanen , samfunnsdelen : Kommuneplanens visjon for Kongsbergsamfunnet: Kongsberg - vi skaper verdier i samspillet teknologi natur og kultur. Vårt verdigrunnlag er å være pådriver for og ivaretager av: kultur, historie, identitet kunnskap, nyskapning og teknologi herunder dyrking av det skapende menneske bærekraftig utvikling mangfold, raushet og mestring Følgende tre satsingsområder er prioritert i planperioden: Natur, miljø og bærekraftig utvikling Næringsutvikling, vekst og attraktivitet Kommunale tjenester/livskvalitet og levevilkår med vekt på barn og unges oppvekstmiljø Det skal videreutvikles gode nærmiljøer med inkluderende og tilrettelagte møteplasser hvor alle befolkningsgruppene kan delta. Skoler/barnehager/kulturarenaer skal være flerfunksjonelle arenaer som brukes av alle. Kongsberg skal ha barn og unge som er aktive deltakere på kultur- og fritidsarenaer. Det skal arbeides for full kulturskole-, devotekbank1- og anleggsdekning for barn og unge. Befolkningen i Kongsberg skal være fysisk aktiv. Barn skal være aktive i skolen og i fritiden. Forebygging skal være kommunens hovedstrategi, og folkehelseperspektivet legges til grunn for alt arbeid. Kommunen vil stimulere til og bidra med ressurser til å utvikle trygge nærmiljøer med universell utforming tilrettelagt for fysisk og kulturell aktivitet. Tverretatlig samarbeid og samarbeid med frivillige lag og foreninger skal sikre effektiv ressursutnytting (flerbruk). Samarbeid med private og næringslivet skal etableres der det er hensiktsmessig. Kultur- og idrettsanlegg for breddeaktiviteter bør lokaliseres i nærmiljøene. Nærmiljøet skal utvikles rundt barneskolene. Skolestrukturen skal bygges på at skolene i størst mulig grad ligger i tilknytning til boområdene og at skoleanleggene skal være flerbruksbygg for alle beboerne i områdene. Skolene skal ha funksjonelle størrelser med uterom som har tilgang til natur og grøntområder. 4

5 Gode leke- og oppholdsarealer for barn skal vektlegges. For alle boligområder skal det avsettes tilstrekkelig areal hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter bl.a. at arealene er store nok og egner seg for lek og opphold, gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider og kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne. Bymarka skal legge til rette for fritidsbruk, idrett, landbruk, opplevelses-, formidlings- og kunnskapsaktiviteter basert på ressursene i bymarka. I områder med manglende teknisk infrastruktur skal det inngås utbyggingsavtaler som regulerer partenes forpliktelser i forhold til kostnader for ekstern infrastruktur innen områder. Dette omfatter trafikksikkerhetstiltak, veier, lekeplasser, torg, parker, skiløyper og andre grøntstrukturtiltak. Interne infrastrukturkostnader er utbyggers ansvar. Befolkningsutvikling Kongsberg med innbyggere er en ambisjon som skal være førende for samfunnsutviklingen og ressursbruken i kommunen. 2% årlig vekst i befolkningen legges til grunn for dimensjonering av infrastruktur i planperioden år år år år år år år sum , men øker etter Tabellen over viser alderssammensetning i 2020 og 2025 ved 2 % årlig vekst i befolkningen. 1. Sentrale føringer for kulturanlegg og fysisk aktivitet 1.1 Statlig politikk for Idrettsanlegg Idretts- og anleggspolitikken skal bidra til at befolkningen har et bredt spekter av lokalt forankrede tilbud både i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten og gjennom mulighet for egenorganisert aktivitet. Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte og egenorganiserte former, prioriteres særskilt. Når det gjelder ungdom, tas det sikte på å utvikle anlegg som tilfredsstiller ungdommens behov for utfordringer og variasjon. Ungdom må gis mulighet til å medvirke i utforming av anlegg. Anleggene bør fungere som sosiale møteplasser i lokalsamfunnet. Prioriteringer av spillemidler til nærmiljøanlegg og anlegg med høyt brukspotensiale er sentrale virkemidler med tanke på å innfri de statlige målene på anleggsfeltet. En relativt stor andel av anleggsmassen i Norge er eldre anlegg. Enkelte av anleggene holder ikke mål i forhold til dagens krav, enten på grunn av at anleggene er nedslitte eller at kravene i dag er høyere enn da anleggene ble bygd. For mange av disse anleggene er derfor rehabilitering en forutsetning for fortsatt drift. Det vil i et samfunnsøkonomisk og miljømessig perspektiv ofte være mer lønnsomt å rehabilitere enn å bygge nye anlegg. 1.2 St.melding nr. 39 ( ) Frivillighet for alle Regjeringen ønsker å sikre utviklingen av et levende sivilsamfunn gjennom å utvikle et nært samspill med frivillige organisasjoner og ved å legge til rette for frivillig engasjement. Regjeringen vil sikre en helhetlig frivillighetspolitikk gjennom: 5

6 Å sikre frivillighetens uavhengighet og mangfold Å legge til rette for at alle kan delta i frivillig arbeid Å sørge for bedre vilkår for frivillig virke lokalt Å øke kunnskapen og oppmerksomheten om frivillighetens rolle og betydning for samfunnet Å samordne og utvikle statlig frivillighetspolitikk Regjeringen legger i denne meldingen fire hovedstrategier til grunn for å støtte aktivt opp om frivillig sektor og bidra til økt deltakelse. Bedre rammebetingelser for frivillig sektor Økt fokus på ressurser til lokal aktivitet og «lavterskelaktiviteter» Økt oppmerksomhet om inkludering og integrering Styrket kunnskap og forskning 1.3 Barns fremtid. En nasjonal strategi for barn og unges miljø og helse Formålet med strategien er å løfte frem og synliggjøre de miljø- og helseutfordringer som betyr mest for barn og unge i Norge. Alle barn og unge skal ha de samme rettigheter og muligheter til utvikling uavhengig av foreldres økonomi, kultur, språklig eller religiøs tilknytning, utdanning og geografisk tilhørighet. I likhet med voksne, er barn og unge mindre fysisk aktive i dagliglivet enn tidligere. De har endrede kostvaner, og en økende andel er overvektige. Tilgjengelighet til grøntområder og lekearealer reduseres, særlig i byene. Det blir stadig mer biltrafikk, noe som blant annet påvirker mulighetene til å gå og sykle til/fra skole og forøvrig ferdes trygt i nærmiljøet. Kvaliteter i det fysiske miljøet påvirker fysisk aktivitet. Kort avstand og god tilgjengelighet til natur og rekreasjonsområder betyr mye for folks utøvelse av fysisk aktivitet og friluftsliv. Bolignære grøntområder og lekeplasser er viktig for at barn og unge skal kunne utfolde seg trygt. For barn og unge er nærmiljøet den viktigste arenaen for fysisk aktivitet. Dersom et grøntområde ligger mer enn 500 meter fra boligen, synker bruken med 56 %. Hverdagsparken bør derfor ligge maksimalt 300 meter unna i gangavstand eller 7-8 minutter i tid. Nærhet til naturområder har også betydning for barnehagen og skolen som leke- og læringsarena. 1.4 Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges oppvekstmiljø Gir kommunen stort ansvar for å legge til rette for idretts- og friluftsliv. I krav til kommunale planleggingsprosesser heter det blant annet: Utarbeide retningslinjer, bestemmelser eller vedtekter om omfang og kvalitet av arealer og anlegg av betydning for barn og unge som skal sikres i planer der barn og unge er berørt. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for leik skal det skaffes fullverdig erstatning. Miljøverndepartementet har utarbeidet forslag til kommunale bestemmelser for lekearealer. Det påpekes her med visse unntak, at lokale leke- og oppholdsmuligheter for barn og unge skal vurderes før veger og boliger plasseres. Videre presiseres det at avstand fra bolig til skole, barnehage, idrettsanlegg, forretning, fritidsklubb, kulturbygg m.v. ikke skal ha lengre avstand enn 4 km i spredtbebygd strøk og 2 km i tettbygd strøk. Videre settes det opp arealkrav til ulike leke-/idrettsaktiviteter både for strøket/grenda og til nærområdet. Det settes også krav til støynivå. For aldersgruppen 1-7 år stilles det arealkrav og avstandskrav med tanke på allsidig aktivitet for denne gruppen. 1.5 Stortingsmelding 14. ( ) Idrettsmeldingen Statens politikk på idrettsfeltet er nedfelt i St.meld. nr 14 ( ) "Idrettslivet i endring Om statens forhold til idrett og fysisk aktivitet" og gjennom Stortingets behandling av denne (Innst. S.nr 147 ( ). Staten ønsker i utgangspunktet at idrettspolitikken skal være inkluderende. Tilskudd til anleggsutbygging og til aktivitet skal ikke bare være forbeholdt bestemte grupper. Den overordnede visjonen for den statlige idrettspolitikken er derfor formulert som "Idrett og fysisk aktivitet for alle". Dette innebærer at staten har som mål å bidra til å legge til rette for at flest mulig skal gis mulighet til å utøve idrett og fysisk aktivitet. Det er 6

7 imidlertid ikke slik at det offentlige har et ansvar for å legge til rette for alle typer særidretter og interesser på alle ferdighetsnivå. Det er viktig at det foretas nødvendige behovsvurderinger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. I St.meld.nr. 14 ( ) «Idrettslivet i endring» utledes tre grunnleggende mål for fordeling av spillemidlene: Staten vil støtte den frivillige, medlemsbaserte idretten økonomisk, slik at idrettsorganisasjonen kan opprettholde og utvikle et omfattende og godt aktivitetstilbud, primært på lokalnivå. Den samlede anleggsmassen skal gi flest mulig anledning til å drive idrett og fysisk aktivitet. Anleggsmassen bør tilpasses aktivitetsprofilen i befolkningen. Den statlige idrettspolitikken skal bidra til at befolkningen har et bredt spekter av lokalt forankrede aktivitetstilbud, både i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten og gjennom muligheten for egenorganisert aktivitet. Staten vil støtte norsk toppidrett økonomisk, slik at grunnlaget for et etisk og faglig kvalifisert toppidrettsmiljø sikres, og at toppidretten fortsatt kan framstå som en kulturell identitetsskaper i det norske samfunn. Barn og ungdom er de viktigste målgruppene i den statlige idrettspolitikken. Det skal spesielt satses på å legge forholdene til rette for et allsidig tilbud om idrett og fysisk aktivitet for barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). 1.6 Stortingsmelding 16 ( ) Resept for et sunnere Norge Stortingsmeldingen Resept for et sunnere Norge forholder seg til «den store helsepolitikken» - til de mange påvirkningsfaktorene som bidrar til å skape helseproblemer, og faktorer som bidrar til å beskytte mot sykdom. Det er et viktig formål å påpeke sammenhengen mellom den enkeltes og samfunnets ansvar og muligheter for å påvirke helsesituasjonen, og synliggjøre ansvar innenfor en rekke sektorer og politikkområder. Søkelyset settes bl.a. på foruroligende utviklingstrekk når det gjelder vår livsstil. Kosthold og fysisk inaktivitet kan forklare mye av forekomsten av bl.a. hjerte- og karsykdommer og kreft. Fysisk inaktivitet kan være i ferd med å bli framtidens store helseproblem. Det er på disse områdene spesielt viktig med en offensiv satsing overfor ungdomsbefolkningen. 1.7 Handlingsplan for fysisk aktivitet Planene er utarbeidet av åtte departementer. Handlingsplan for fysisk aktivitet skal begrense faktorer som skaper fysisk inaktivitet og fremme fysisk aktivitet i befolkningen. Økt fysisk aktivitet skal oppnås gjennom en samlet strategi som omfatter tiltak på flere samfunnsområder og arenaer - i barnehage, skole, arbeidsplass, transport, nærmiljø og fritid. For å oppnå økt fysisk aktivitet i befolkningen er det nødvendig med tiltak innen følgende områder: tilrettelegging av fysiske omgivelser med vekt på tilgjengelighet for alle bidra til at det finnes lokale lavterskeltilbud og gode muligheter for fysisk aktivitet på fritiden og på viktige arenaer som barnehage, skole og arbeidsplass motivere til en aktiv livsstil Folkehelsearbeid krever sektorovergripende innsats fordi premissene for god helse i befolkningen ligger i flere samfunnssektorer. Arbeid for å fremme folkehelse, også gjennom økt fysisk aktivitet i befolkningen, må derfor favne atskillig bredere enn det helsesektoren alene kan ta seg av. I arbeid for å fremme fysisk aktivitet er idretts- og friluftslivsorganisasjonene de mest sentrale aktørene fordi fysisk aktivitet, særlig blant barn og ungdom, inngår i disse organisasjonenes kjernevirksomhet. 1.8 Norge universelt utformet 2025 Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet gjennom universell utforming sikter mot å bedre tilgjengeligheten for alle og har særlig fokus på personer med nedsatt 7

8 funksjonsevne. Dette inkluderer funksjonsnedsettelser knyttet til syn, hørsel, bevegelse, forståelse og følsomhet for miljøpåvirkning. Planen skal samle og styrke innsatsen for økt tilgjengelighet til bygninger, utemiljø, produkter og andre viktige samfunnsområder. 1.9 Regional planstrategi Folkehelse er en av åtte satsningsområder for planperioden. Det skal fokuseres på å stimulere og fremme folkehelse blant befolkningen i Buskerud. Gjennom mobilisering og partnerskap med kommuner, institusjoner og organisasjoner prioritere helsefremmende og forebyggende tiltak. Legge vekt på folkehelse i forhold til kommunale planer St.meld. Nr 23 ( ) Bedre miljø i byer og tettsteder Regjeringen vil legge til rette for: Trygge, vakre og opplevelsesrike byer og tettsteder med høy miljø- og bokvalitet for befolkningen Bystrukturer og bymiljø som stimulerer til helsefremmende livsstil Et funksjonelt og miljøvennlig transportsystem med sterkere satsing på kollektivtransport, sykling og gange Byer og tettsteder som ivaretar natur- og kulturmiljøet Dette innebærer at endringene bør nyttes til å bygge opp under miljøvennlige bystrukturer og transportsystemer, forbedre de fysiske omgivelsene og legge til rette for helsefremmende aktiviteter. Samtidig må stedenes egenart og identitet, verdifulle kulturmiljøer, grønnstrukturer og naturområder tas vare på og videreutvikles. Meldingen drøfter hvordan dette kan gjennomføres både ved langsiktig, forebyggende planlegging og mer kortsiktige tiltak. Et hovedgrep er å utvikle mer konsentrerte byer og bystrukturer for å dempe presset på nære frilufts- og rekreasjonsområder, kystnære områder og verdifulle jordbruksområder. Et slikt utbyggingsmønster vil begrense transportbehovet og gjøre det mulig å betjene by- og tettstedsområdene mer effektivt med kollektivtrafikk. Tettere byer vil også øke mulighetene for å gå eller sykle og på den måten ta seg frem på en miljø- og helsefremmende måte Stortingsmelding 48 ( ) Kulturmeldingen Begrepet kulturmelding blir gjerne benyttet om denne typen meldinger som tar for seg et bredt spekter av delområder innenfor kulturfeltet. Siden 1970-tallet er det blitt utarbeidet kulturmeldinger omtrent for hvert tiår. Det har derfor vært naturlig å legge an et tiårs perspektiv på den nye kulturmeldingen. Meldinga trekker opp hovedlinene for de kulturpolitiske prioriteringene og den statlige medvirkningen i utviklinga av kulturfeltet i åra fram mot Et viktig grunnlagsmateriale for meldingen har vært de mange utredningene som de siste åra er utarbeidet om ulike kulturpolitiske spørsmål, dels på oppdrag av departementet og dels i regi av Norsk kulturråd. Kulturmeldingen trekker opp de store linjer for kultursatsingen i årene som kommer Stortingsmelding nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Den norske befolkningens helse er god, men gjennomsnittstallene skjuler store, systematiske forskjeller. Helse er ulikt fordelt mellom sosiale grupper i befolkningen. De som er mest priviligert økonomisk har også best helse. I hovedsak er det sosiale betingelser som påvirker helse, ikke omvendt. Rettferdig fordeling er god folkehelsepolitikk. Det overordnede målet med denne strategien er å redusere sosiale helseforskjeller, uten at noen grupper får dårligere helse. Dette arbeidet vil kreve langsiktig og målrettet innsats på mange områder. Strategien har fire innsatsområder: Redusere sosiale forskjeller som bidrar til helseforskjeller Redusere sosiale forskjeller i helseatferd og bruk av helsetjenester Målrettet innsats for sosial inkludering Utvikle kunnskap og sektorovergripende verktøy 8

9 1.13 Stortingsmelding nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Dagens og fremtidas helse- og omsorgsutfordringer står i fokus i denne stortingsmeldingen. Bedre samhandling bør være et av helse- og omsorgssektorens viktigste utviklingsområder framover. En av tre utfordringer meldingen peker på er at tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom. Det viser seg i de praktiske prioriteringssituasjonene at forebygging og tidlig innsats blir tapere. Det sees en økning i omfanget av livsstilssykdommer, og det er store sosiale helseforskjeller i befolkningen. Ikke- smittsomme sykdommer som f.eks. ulykker, hjerte/kar, diabetes, kols, depresjon og skjelett- og muskelsykdommer utgjør en større og større andel. Verdens helseorganisasjon har anslått at 80 % av forekomsten av hjerteinfarkt, 90 % av diabetes type-2 og over 30 % av forekomsten av kreft kan forebygges eller utsettes med endringer i kosthold, fysisk aktivitet og røykevaner. Det knytter seg store samfunnsmessige utgifter til livsstilsrelaterte sykdommer. Forebygging av uheldige levevaner vil ikke bare gi gevinst av flere leveår, men det vil desto viktigere gi bedre helse i de årene vi lever. Det foreligger god dokumentasjon på effekten av sunt kosthold, økt fysisk aktivitet og røykeslutt i forhold til forebygging og behandling av en rekke sykdommer og lidelser. Utfordringen har vært å utvikle tiltak som gjør at denne kunnskapen kan omsettes i praksis bl.a. som en del av helsetjenestens tilbud. Med utgangspunkt i de fremtidige helseutfordringene er det behov for å styrke de forebyggende helsetjenestene i kommunen. Regjeringen vil foreslå økte midler gjennom kommunens frie inntekter til forebyggende helsetjenester i kommunene i Det forutsettes at kommunene forankrer forebyggingsinnsatsen i kommunale planer Norges Idrettsforbunds Idrettspolitiske dokument «En åpen og inkluderende idrett» er valgt som hovedmål for idrettspolitikken i tingperioden 2007 til Ved en slik fokusering ønsker idretten å: Gi flere barn, ungdom og voksne et bedre tilbud. Prioritere grupper som ikke finner seg godt nok til rette i idrettslagene. Vise respekt for menneskeverdet og sikre like muligheter for vekst og utvikling. Øke det frivillige engasjementet og den lokale verdiskapingen. Dokumentet trekker opp følgende mål for idrettens arbeid: Arealsikring Innflytelse Programsatsning anlegg Kompensasjon for merverdiavgift Kostnadskrevende anlegg Samarbeidsprosjekter med særforbundene 9

10 2. Måloppnåelse kulturanleggsplan Kulturanleggsplanen for var Kongsberg kommunes 4. generasjons kulturanleggsplan. Planen er blitt kjent og innarbeidet i så vel administrativt som politiske miljø og nyttes aktivt i den kommunale planleggingsprosessen. Hvorvidt kulturanleggsplanens målsettinger nås i planperioden styres i stor grad av ressurstilgangen, og da i hovedsak kommunale bevilgninger og tildeling fra spillemidlene. Planperioden sett under ett har ressurstilgangen vært vesentlig svakere enn forutsatt i planens prioriterte handlingsprogram. Grunnet svakere ressurstilgang til området utvikling av kulturanlegg, både fra spillemidlene og fra kommunekassa ble det vedtatt å utvide planens virketid med ett år til og med Kommunale bevilgninger til drift og investering I hele 1000 kr. regnskap Netto utgifter til idrettsformål Brutto investering idrett/fysisk aktivitet * Brutto investering kulturbygg * Tilskudd til klubbeide idrettsanlegg Det kommunale tilskuddets % vise dekning av klubbeide anl. kont. utgifter 79,7 79,7 82,4 61,3 75,0 Økningen i netto driftsutgifter fra 2005 til 2006 er regnskapsteknisk knyttet til endret føring av utgifter til idrettsbygg. I 2008 ble satsene for driftskostnader klubbeide anlegg justert, og flere anlegg er tatt inn i lista. * = Foreløpige tall (oppdateres etter regnskapsavslutning). 2.2 Tildeling fra spillemidlene I hele 1000 kr Idrettsanlegg *2 867 Nærmiljøanlegg * 332 Kulturbygg *400 For kulturbygg er tatt med øvrige. statlige tilskuddsordninger. * = Foreløpige tall (oppdateres etter regnskapsavslutning). 2.3 Planarbeid Planen lister opp i alt 12 punkter med overordnede målsettinger for planarbeid for tilrettelegging for fysisk aktivitet og utvikling av kulturbygg. Rådmannen mener de overordnede målsettingene som trekkes opp er ivaretatt i planperioden. 2.4 Handlingsprogram for fysisk aktivitet Planen lister opp i alt 8 omfattende punkter med målsettinger for hvordan kommunen skal sørge for økt tilrettelegging for fysisk aktivitet, blant annet i samarbeid med lag og foreninger. Det er i planperioden iverksatt mange forskjellige tiltak i tråd med handlingsprogrammets føringer. Med unntak av målsettingen om å samhandle med studentmiljøet og endelig etablering av en frisklivssentral anser rådmannen handlingsprogrammet som oppfylt i perioden. 2.5 Handlingsprogram for fysisk aktivitet anlegg Planen lister opp 26 omfattende punkter. Det er i planperioden iverksatt mange forskjellige tiltak i tråd med handlingsprogrammets føringer. Særlig nevnes: Idrettens interesser på Heistadmoen er ivaretatt Nye rutiner for utleie og samdrift av idrettsanlegg Utvidet solidaritetsordning med bane/anleggsleie Med bakgrunn i fotballbaneanalyse er det vedtatt en Fotballbaneplan og mange av anleggene er under utførelse Tilskuddet til klubbeide idrettanlegg er øket fra kr ,- i 2005 til kr ,- i

11 Driftsavtale for klubbeide gressbaner er videreført Det er åpnet for friluftsbading i Gruveåsen Samarbeidet om drift og bruk av Kongsberghallen er utvidet Tennisklubben har etablert nytt tennisanlegg på kommunens eiendom ved Kongsberghallen Det er ferdigstilt en rekke større og mindre nærmiljøanlegg ved skolene og i bomiljøer Samordning av løypekjøring - skiløyper For følgende tiltak gjenstår det arbeid før handlingsprogrammets målsettinger er oppfylt: Tiltaksplan for å forbedre tilgjengeligheten til kommunens friluftsområder for funksjonshemmede Tilrettelegging for bading i Lågen Tilrettelegging for terrengsykling i Gruveåsen i dialog med kulturminneverninteressentene Moderne badeanlegg 2.6 Handlingsprogram for erverv av arealer til kulturanlegg Bratøya i Hvittingfoss - Det er fremforhandlet og inngått leieavtale Skrim Idrettspark (Fleichersvei) - Området er kjøpt av Kongsberg kommune Blekajordet - Det er ikke fremforhandlet noen løsning Hvittingfoss Idrettsplass, tilleggsareal - Saken har ikke vært aktuell i perioden 2.7 Handlingsprorgram for aktivitet kulturbygg Planen lister opp 7 punkter. Det er i planperioden iverksatt en rekke tiltak i tråd med handlingsprogrammets føringer. Særlig nevnes: Nye regler for utleie av kommunale lokaler. Nytt bookingsystem som forenkler utleie. Forbedrede rutiner i forhold til leie av og samarbeid med Vittingen kulturhus og Kongsberghallen Rådmannen mener de mål og handlinger som beskrives er fulgt opp i planperioden, men for følgende tiltak gjenstår det arbeid før handlingsprogrammets målsettinger er oppfylt: Innlemme Vittingen Kulturhus og Kongsberghallen i det nye webbaserte bookingsystemet 2.8 Handlingsprogram for avvikling og nedgradering av anlegg Hanniballbakken det er igangsatt enkelte nødvendige sikringsarbeider. Kommunen har betalt materialutgifter til sikringsarbeidet. Idrettsparken hoppbakke K50 bakken er nedlagt, og nytt hoppsenter vil åpne til sesongen 2009/ Handlingsprogram prioriterte anleggstiltak kulturbygg Pr. Anleggsnavn Anl. eier/søker 1 Scene på Kirketorget Kongsberg kommune 2 Mobilt sceneutstyr Kongsberg kommune 3 Forprosjekt midlertidig kulturhus - Kongsberg kino - Kongsberg kommune Kongsberghallen 4 Kulturskolelokaler Kongsberg kommune 5 Forprosjekt Turbin mølla - kultursenter Kongsberg kommune 1. Ferdigstilt Har fått navnet Tubaloon 2. Noe sceneutstyr er innkjøpt og er i bruk/deponeres i Vittingen kulturhus/energimølla/kongsberghallen/kulturskolen 3. Tiltaket stoppet av annet politisk vedtak vedr. finansiering av arbeidet. 4. Kulturskolelokalene på Kirketorget er delvis oppgradert i perioden, kulturskolen har også overtatt bygningen Gamle badet og fått en musikkbinge (øvingsrom i container) Høsten 2009 ble den første avytterligere to musikkbinger som skal brukes i samarbeid med Kongsberg videregående skole levert og tatt i bruk. 5. Ikke iverksatt grunnet manglende finansiering. 11

12 2.10 Handlingsprogram prioriterte anleggstiltak ordinære anlegg Pr. Anleggsnavn Anl. eier/søker 1 Eilertsløkka fotballbane Kongsberg kommune 2 Golfbane 18 hull, treningsfelt, vanningsanlegg Kongsberg Golfklubb 3 Fotballbane grus, 7`er, Skrim Idretspark Kongsberg kommune 4 Gocartbane Basserudåsen Kongsberg kommune 5 Knutefjell O-kart Kongsberg O-lag 6 Skrim Tur og Løypekart TOT 7 Skistadion og løypefasiliteter Heistadmoen. IL Skrim 8 Hvittingfoss kunstgressbane, 7`er KK/Vittingfoss vel AS 9 Lysløype Kongsgårdmoen rehab. Kongsberg kommune 10 Hoppanleggene Idrettsparken Kongsberg kommune 11 Lysløype Gamlegrendåsen rehab/utvidelse Gamlegrendåsen Vel 12 Idretts- og svømmehallen, rehab. Div. delanlegg Kongsberg kommune 13 Kongsberghallen, rehab. Div delanlegg Stiftels.Kongsberghallen 14 Motorsportsanlegg, Basserudå.rehab/utbygging NMK K./Crossover 15 Rehabilitering Hvittingfoss Idrettspark Hvittingfoss IL 16 Utvidelse av lysløype i Funkelia, fase 1 Il Bergkameratene Ski 17 Sikring og rydding av Haniballbakken Kongsberg IF/KK 18 Skytteranlegg Meheia Kongsberg skytterlag 19 O-kart Gamleveien Kongsberg O-lag 20 Rehabilitering Skrimsletta, div. delanlegg IL Skrim 21 Tennisbaner erstatningsanlegg Kongsberg Tennisklubb 22 O-kart Lurdalen Øst Kongsberg O-lag 23 Rehabilitering av sti- og løypenettet Kongsberg kommune/div. 24 Sand-håndballbane, Skrim Idrettspark IL Skrim/K.Kommune 25 Forprosjekt Flerbrukshall Hvittingfoss Kongsberg kommune 26 Vannhopp Idrettshallen/Lågen Kongsberg IF/KK 27 Rehabilitering Skavangerbanen/Raumyr kunstgr. Kongsberg kommune 28 Rehab. Av 7`er bane ved Skrimhallen kunstgress Kongsberg kommune 29 Rehabilitering av Wennersborgbanen kunstgress Kongsberg kommune 30 Rehabilitering av 7`er bane Gamlegr. Kunstgr. Kongsberg tomteselskap 31 Nyanlegg kunstgress 7`er bane Gamlegrendåsen Kongsberg tomteselskap 32 Nyanlegg Hoppsletta kunstgress Kongsberg kommune 33 Erstatningsanlegg Skrimsletta/Skrim IP KK./IL Skrim 1. Ferdigstilt 2. Ferdigstilt 3. Ferdigstilt 4. Ferdigstilt 5. Ferdigstilt 6. Ferdigstilt 7. Ferdigstillt 8. Ferdigstilt 9. Ikke påbegynt grunnet manglende finansiering 10. Tas i bruk sesong 2009/2010, Ferdigstilles sommer Ferdigstilt 12. Ferdigstilt 13. Akutte tiltak iverksatt, resten gjenstår grunnet manglende finansiering. 14. Påbegynt, men mye gjenstår grunnet manglende finansiering 15. Ikke påbegynt grunnet manglende finansiering og evt. avklaring med Hof og Lardal om samarbeid 16. Ferdigstilt 17. Akutte tiltak iverksatt, resten gjenstår grunnet manglende finansiering 18. Ferdigstilt 19. Ferdigstilt 20. Ikke påbegynt grunnet vedtak om avikling/flytting til Skrim Idrettspark. 21. Ferdigstilt. Prosess fremskyndet grunnet avvikling av gammelt anlegg. 22. Ferdigstilt 23. Flere tiltak iverksatt. 24. Ferdigstilt 25. Ikke påbegynt grunnet manglende finansiering 26. Ikke påbegynt, vedtak om flytting til Funkelia 27. Ferdigstilt (tatt i bruk men småarbeider gjenstår til vår 2010) 28. Ikke påbegynt grunnet manglende finansiering 29. Ferdigstilles 2012 jfr. utleieavtale for Ferdigstilt 31. Påbegynnes Ferdigstilt (tatt i bruk men småarbeider gjenstår til vår 2010) 33. Ikke påbegynt grunnet manglende finansiering Listen over gir oversikt over om anlegget er ferdigstilt. Ferdigstilte anlegg som ikke har fått forutsatte tilskudd fra spillemidlene og kommunen vil inngå i det nye handlingsprogrammet inntil midlene er mottatt. 12

13 2.11 Handlingsprogram prioriterte anleggstiltak nærmiljøanlegg Pr. Anleggsnavn Anl. Eier/søker 1 Skrim ungdomsskole ballbane Kongsberg kommune 2 Kongsgårdmoen skole, div. delanlegg Kongsberg kommune 3 Kongsgårdmoen skole, ballbinge Kongsberg kommune 4 Tislegård ungdomsskole, div. delanlegg Kongsberg kommune 5 Eilertsløkka nærmiljøanlegg trinn I Kongsberg kommune 6 Nærkartprosjekter skolenes nærmiljø Kongsberg O-lag/K.kommune 7 Jondalen Skole nærmiljøanlegg div. anlegselem. Kongsberg kommune 8 Hvittingfoss skole div. delanlegg Kongsberg kommune 9 Hvittingfoss skileikanlegg Kongsberg kommune/hia 10 Nærmiljøanlegg ved Friluftsbadet i Hvittingfoss Kongsberg kommune 11 Ballbinge Vibehaugen BRL 12 Nærmiljøanlegg 1 Raumyr skole, ballbinge Kongsberg kommune 13 Belysning div. kommunale nærmiljøanlegg egen plan Kongsberg kommune 14 Nærmiljøanlegg Evjufeltet Kongsberg kommune 15 Eilertsløkka nærmiljøanlegg trinn II Kongsberg kommune 16 Skavanger skole nærmiljøanlegg Kongsberg kommune 17 Mindre oppgraderingstiltak eksisterende anlegg Kongsberg kommune 18 Mindre kostnadskrevende tiltak diverse Kongsberg kommune/div. 19 Ballbinge Madsebakken skole Kongsberg kommune/fau 1. Ferdigstilt 2. Ferdigstilt 3. Ferdigstilt 4. Delvis ferdigstilt 5. Ferdigstilt 6. Ferdigstilt 7. Ikke ferdigstilt 8. Ferdigstilt 9. Ikke ferdigstilt 10. Ikke ferdigstilt 11. Ikke ferdigstilt søker har stoppet prosessen 12. Ballbinge ikke mulig, mini kunstgressbane ferdig høst Delvis ferdigstilt 14. Ikke påbegynt grunnet manglende finansiering 15. Ikke påbegynt grunnet manglende finansiering 16. Ferdigstilt 17. Ferdigstilt tiltak er ferdigstilt og tildelt om lag kr ,- i støtte fordelt på ca kr ,- i spillemiddeltilskudd og om lag tilsvarende beløp i form av kommunal arbeidsinnsats eller tilskudd fra kommunen. 19. Ferdigstilt 2.12 Handlingsprogram prioriterte anleggstiltak friluftslivstiltak Pr. Anleggsnavn Anl. Eier/søker 1 Friluftsbad Hvittingfoss Kongsberg kommune 2 Friluftsbad - Flåtalandet Kongsberg kommune 3 Lågastien, Hvittingfoss trinn I Kongsberg Tomteselskap 4 Lågastien trinn I Kongsberg kommune 5 Lågastien, Hvittingfoss trinn II Kongsberg kommune 6 Lågastien tirnn II Kongsberg kommune 7 Lågastien trinn III Kongsberg kommune 8 Saggrendadammen opprusting av anl. Kongsberg kommune 9 Øvrige tiltak Sykkelbyen Kongsberg Kongsberg kommune 1. Arbeidet med tiltaket er innstilt som følge politisk vedtak vedr. disponering av investeringsmidler. 2. Tiltaket avventes jfr. arbeid med flomsikring av området. 3. Tiltaket avventer samarbeidspartnere og fullfinansiering 4. Enkelte mindre tiltak iverksatt, støtte til bystikomiteen. 5. Ikke påbegynt grunnet manglende finansiering 6. Ikke påbegynt grunnet manglende finansiering 7. Ikke påbegynt grunnet manglende finansiering 8. Enkelte mindre tiltak iverksatt 9. En rekke tiltak gjennomført i regi av Sykkelbyen Kongsberg 13

14 3. Nåsituasjon: Registrerte anlegg og registrert aktivitet 3.1 Omfang - aktivitet Idrett De aktive idrettslagene i Kongsberg har ved utgangen av 2008 totalt 9016 registrerte medlemmer. Dette utgjør ca 38 % av befolkningen. Det er flest menn som er medlem av idrettslagene. De utgjør ca 63 % av den totale medlemsmassen. Det er grunn til å påpeke at samme person kan løse medlemskontingent i flere idrettslag, eksempelvis ved å spille tennis for Kongsberg tennisklubb i sommersesongen og drive med skiskyting for IL Bevern i vintersesongen. Ca 43 % (3900) av idrettslagenes medlemmer er under 19 år. Dette tilsvarer hele 68 % av innbyggerne i aldersgruppen 1 19 år. Det er grunn til å tro at medlemskap i flere idrettslag er mer utbredt blant barn og ungdom enn blant befolkningen for øvrig. Tallene fra idrettsregistreringen om medlemskap i organisert idrett (tall ekskl. bedriftsidretten) har økt fra 2005 til I 2005 var det 8413 registrerte medlemmer og 38 aktive idrettslag. I 2008 var medlemstallet 9016 og 42 aktive lag. Det er registrert 7228 aktive i idrettslagene. Også her er det flere menn enn kvinner. Prosentandelen menn er lik (63 %) som i antall medlemmer. Friluftsliv Det aller meste av friluftslivsaktiviteten foregår i uorganiserte former. Likevel er mange innbyggere tilknyttet lag og foreningsliv med friluftslivsaktivitet som hovedformål. Kongsberg og omegn turistforening (KOT) har over 2000 medlemmer. Medlemstallet for Jeger og fiskerforeningene ligger på i overkant av 600. Andre friluftsorienterte organisasjoner har omlag 400 medlemmer. Samlet medlemsmasse 3036, noe som tilsvarer om lag 12 % av befolkningen. Øvrige lag og foreninger Det foreligger ingen helhetlig oversikt over lag og foreninger i Kongsberg kommune. Kulturtjenestens registreringer baserer seg på søknader om kommunalt driftstilskudd. Ordningen med driftstilskudd er noe begrenset slik at mange lag og foreninger faller utenfor registreringen. Dog omfatter registreringen hoveddelen av de aktive lag og foreninger innenfor de målgrupper Kongsberg kommune prioriterer å gi aktiv støtte. Det samlede antall registrerte medlemmer i lag og foreninger har i perioden vært relativt stabilt. I søknadene om ordinært driftstilskudd for 2009 fremkommer følgende medlemstall for de forskjellige aktivitetskategoriene : Aktivitetskategori Medlemmer Kulturvern Barne og ungdomsorganisasjoner 116 Musikk Dans 129 Drama 47 Film og media 47 4h/speidere/friluftsorg Idrett (inkl. bedriftsidretten) Kunst 287 I tillegg til dette kommer en rekke lag og foreninger som av forskjellige årsaker ikke fremmet søknad om driftstilskudd i 2009, samt lag og foreninger som ikke er berettiget driftstilskudd, interesseforeninger. I sum har Kongsberg kommune et meget stort og mangfoldig lag og foreningsliv. Videre er en rekke kulturaktiviteter organisert på en måte som ikke tar utgangspunkt i medlemskap i lag eller foreninger, det tenkes da særlig på foreldre og barnestyrte aktiviteter med utgangspunkt i skolekretser, klassetrinn, men også kommunens kulturskoleaktiviteter og lignende. 14

15 3.2 Registrerte anlegg for fysisk aktivitet Kongsberg har et meget stort antall anlegg for fysisk aktivitet og svært omfattende arealer og tilrettelagte områder for friluftsliv. Kulturdepartementets register over kulturanlegg ( inneholder de fleste anlegg. Det er fortsatt et stykke igjen til at den omfattende listen over nærmiljøanlegg er komplett. Kongsberg har tre fylkesanlegg: Basserudåsen motorsportsenter Heistadmoen skistadion Kongsberghallen ishall Det er registrert 264 kommuneanlegg og 91 nærmiljøanlegg i Kongsberg. For mer informasjon om de enkelte anlegg, anleggstyper, kart og lignende kan man gå inn på og for å søke fram denne informasjonen. 3.3 Registrerte kulturbygg Kongsberg har et stort antall kulturbygg som er registrert i Kulturdepartementets register over kulturanlegg ( Ved registrering har man begrenset omfanget til å gjelde kulturbygg / lokaler som er åpne for allmenn aktivitet. Anleggene sortert i 5 anleggstyper : 18 Skoler : Barne- og ungdomsskoler, videregående skoler, høgskoler m.v. som har undervisningslokaler som er tilgjengelige for utlån/utleie til kulturaktivitet. 8 Skoler med samfunnshus - funksjoner : Skoler der det er lagt spesielt til rette for samfunnshusfunksjonalitet i form av scene, kjøkken utstyr m.v. 15 Store kulturbygg : Lokaliteter som dekker behovet for forsamlingslokale ved større arrangementer. Kapasitet (ca) fra 75 personer og oppover. 41 Mindre kulturbygg : Lokaliteter som dekker behovet til et eller flere lag/klubber, og som har kapasitet på under (ca) 75 personer. 9 Kommersielle aktører : Hoteller, serveringssteder m.v. som leier ut møterom og forsamlingslokaler. Kun de som er registrert aktive i dette markedet er registrert. For mer informasjon om de enkelte anlegg, anleggstyper, kart og lignende kan man gå inn på og for å søke fram denne informasjonen. 3.4 Områder for friluftsliv Kongsberg kommune har en unik beliggenhet som gir gode muligheter for gode naturopplevelser. Områdene preges av store skogsstrekninger og dalføret Numedal med Lågen og sideelvene til denne. Innenfor kommunegrensene ligger det flere flotte fjellområder. I nord grenser kommunen mot de sørligste delene av Blefjell, mens sørvest i kommunen ligger Skrimfjell med topper på over 800 m.o.h. Vest for Kongsberg by ligger Knutefjellet, med Jonsknuten som er kommunens høyeste punkt med 904 meter over havet. Øst for Numedalslågen ligger et stort skogsområde med mange gode fiskevann. Knutefjell omfatter et innholdsrikt kulturlandskap mellom Kongsberg by og kommunegrensen mot Notodden. Området er preget av gruvedriften, og man finner blant annet et omfattende dam- og rennesystem. Store deler av Knutefjellet er berørt av Kongsberg Sølvverks Fredningsområde. Det er mange stier og veier i området som gjør det lett tilgjengelig for befolkningen i Kongsberg og tilreisende. I flere av dammene er det godt med fisk. Skrimfjella er et større fjellområde sør i kommunen, mot kommunegrensene til Lardal, Siljan, Sauherad og Skien. Området kan by på forekomster av flott kalkfuruskog, og spennende kalkgrotter. Her finnes det også flere naturreservater. Lengst nord strekker kommunegrensen mot Flesberg seg inn i de sørligste delene av Blefjell. I begge fjellområdene finnes det flere hyttefelt. 15

16 Mellom Numedalslågen og Eikeren ligger det et stort skogsterreng, med mange fine vann som aktivt blir tilrettelagt for sportsfiske Løypenett Det finnes et omfattende og variert løypenett for sommer og vinterbruk i Kongsberg. Sammenhengende vinter- og sommerløype fra Vindfjelltunet i Lardal kommune og gjennom Skrimområdet. Løypa fortsetter over Sveinsbu, Meheia og til Selsli i Notodden kommune og videre til Blefjell. Det er også merket en rekke andre ruter på Skrim. Startsteder er Vindfjelltunet, Omholtseter og Rajeseter. Fra Funkelia er det merkede løyper østover og nord-østover gjennom Knutefjellet. Om vinteren finnes det preparerte skiløyper både på Omholtfjell, Skrim, Støle og Hajern-området. Både i Vines- og Sendingsmarka, Skibergfjell og Nesfjell finnes det skiterrreng uten preparerte løyper. I utfartsområdene er det en rekke mindre veier / skogsbilveier som er åpne for ferdsel også på vinteren. Ved de fleste er det opparbeidet nødvendige parkeringsplasser for allmennheten. De tilgjengelige områdene gir store muligheter for naturopplevelser. Det foreligger flere gode turkart. Blant annet over områdene Knutefjell, Gamlegrendåsen/Krekling/ Skollenborg/Golfbanen, Skrim-Vindfjell, og Sandsvær Lågendalen, for å nevne noen. Det finnes ingen statistiske data som er hensiktsmessig å presentere vedrørende bruken av løypenettet. Det er imidlertid grunn til å slå fast at Kongsberg har mange muligheter, og at det ikke foreligger større kapasitetsproblemer på området Turisthytter og utleiehytter I Kongsberg er det relativt god tilgang på turisthytter og utleiehytter. Kongsberg og omegn turistforening (KOT) har over 2000 medlemmer, og eier seks turisthytter. To av disse ligger i Kongsberg kommune, Sveinsbu og Sørmyrsetra. Det finnes fire andre turisthytter i kommunen hvorav to av dem er i privat eie, Knutehytta og Meheia. Darresbu turisthytte eies av Tønsberg turistforening, mens Ivarsbu eies av Larvik og omegn turistforening. Statsskog har 12 hytter i Kongsberg kommune som leies ut på døgnbasis. Ei av hyttene ligger i Jondalen, tre på Knutefjell, en i Saggrenda og sju ligger i området rundt Meheia. Alle disse hyttene er tidligere skogsstuer som i sin tid ble brukt til innkvartering for skogsarbeidere. Hyttene har i den senere tid blitt rustet opp, og har en enkel standard. Propan benyttes til matlaging og alle hyttene har utedo. De fleste hyttene ligger i områder egnet for bærplukking. Fire andre hytter er åpne for allmenn bruk; Barlinddalshytta, Fossvannskoia, Kongensdamhytta og Branntårnet. Det foreligger ingen samlede statistiske data som er hensiktsmessig å presentere vedrørende bruken av utleiehytter og turisthytter. Det er imidlertid grunn til å slå fast at Kongsberg har mange muligheter, og at det ikke foreligger større kapasitetsproblemer på området Fiske Med de store friluftsområdene man har i Kongsberg er det svært gode muligheter til gode naturopplevelser. Det er godt med muligheter for sportsfiske både i vann og elv. De fleste vann inneholder ørret og abbor, men det forekommer også sik, gjedde, vederbuk og ål. For flere områder i kommunen selges det fiskekort, og for de fleste av disse områdene selges kortene fra selvbetjeningskasser ved veibommene. Alt fiske er forbudt i Kongsberg kommune fra og med 1. oktober til 15. november i henhold til forskriftene for fisket i Kongsberg kommune. For enkelte områder starter fredningstiden litt tidligere. Minstemålet for ørret er 20 cm. Kartbladene Velkommen til Sandsvær Lågendalen og Turkart Skrim - Vindfjell gir en nærmere avgrensning av områdene. For utfyllende opplysninger vises det til rapport nr fra Fylkesmannens miljøvernavdeling i Buskerud. Enkelte av forvalterne/eierne har også utgitt egne kart eller informasjonsfoldere som kan fås eller kjøpes. Det foreligger ingen samlede statistiske data som er hensiktsmessig å presentere vedrørende bruken av fiskemulighetene i Kongsberg. Det er imidlertid grunn til å slå fast at Kongsberg har mange muligheter, og at det ikke foreligger kapasitetsutfordringer som krever vesentlig kommunalt engasjement. 16

17 3.5 Generelle utviklingstrender fysisk aktivitet Dagens aktivitetsmønster i befolkningen er relativt godt kjent gjennom ulike forskningsprosjekter, analyser m.v. Mye kunnskap og ulike dokumentasjoner finnes også om sammenhenger mellom fysisk aktivitet, deltakelse og ulike helseparametere. Dette bør nå nyttiggjøres bedre som grunnlag for fremtidige prioriteringer. For den organiserte idretten og offentlige myndigheter er barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år) prioriterte målgrupper. Det er sentralt for begge parter å imøtekomme barn og ungdoms ønsker og behov for idrett og fysisk aktivitet. En rekke norske og utenlandske undersøkelser støtter opp om følgende utviklingstrekk : Barn (6-12 år) Barn er mindre fysisk aktive enn tidligere. En gjennomsnittlig åring er stillesittende ca 10 timer og bruker ca 3 timer foran fjernsyn, video eller datamaskin hver dag. Transport med bil/buss til skole, barnehage og fritidsaktiviteter øker. Undersøkelser viser at man oppdager skjelett- og muskelplager oftere hos barn i dag enn tidligere. Stiv nakke er blitt et daglig problem for stillesittende barn i det norske samfunnet. Konsentrasjonsvansker i tidlig barnealder er også et økende problem pga økende inaktivitet. Barn som er aktive i et mangfoldig utemiljø tilegner seg teoretisk lærdom lettere, får bedre konsentrasjonsevne og bedre motorikk enn barn som ferdes i et sterilt utemiljø. Ungdom (13-19 år) Stadig færre ungdom deltar på aktiviteter og er medlemmer av idrettslag. Norden ligger svakest i Europa når det gjelder avsatt tid til kroppsøving de 12 første skoleårene. Regelmessig fysisk aktivitet synes å fremme ungdommenes selvaktelse, og de unge som er involvert i fysisk aktivitet synes å være mindre plaget av psykiske problemer. Ungdom som driver med regelmessig aktivitet gjør det fordi de synes det er gøy, sosialt, for å komme i bedre form, få finere kropp og få økt overskudd. De aktive over 15 år velger forskjellige organiseringsformer når de trener. De fleste velger å trene på egenhånd eller sammen med venner og familie. Svært mange av de unge benytter seg også av private/kommersielle treningstilbud istedenfor i idrettslag. Voksne Blant voksne beskytter regelmessig fysisk aktivitet mot utvikling av hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, diabetes type 2, fedme, tykktarmskreft og brystkreft. For voksne er det tilstrekkelig å være aktiv 30 min hver dag i moderat intensitet for å redusere helsefarene (sykle, gå o.l) Undersøkelser viser at fotturer i skog og mark, sykling, skiturer, svømming, jogging, styrketrening, aerobic og dans er aktivitetsformer de fleste voksne velger. Belastningslidelser koster det norske samfunnet om lag 40 milliarder kroner i året. Utviklingstrekk hos barn Samfunnsmessige og institusjonelle endringer har de siste tiårene endret vilkårene for barns aktivitet utendørs, spesielt i nærmiljøet. Barns hverdagsliv preges i større grad enn tidligere av tilstedeværelse og utfoldelse innen andre aktivitetsarenaer enn i og rundt hjemmet. Stadig mer av barn og ungdoms oppveksttid tilbringes på offentlige institusjoner. Skolestart for 6 - åringer og innføring av skolefritidsordning har forsterket denne utviklingen. Barnehage, skole og skolefritidsordning utgjør derfor kanskje den viktigste arenaen for barns lek og fysisk utfoldelse. Dette må få konsekvenser for utviklingen av disse arenaene med tilrettelegging for fysisk aktivitet. Generelt er det en voksende bekymring for at for mange barn lever et for stillesittende inneliv, der feilernæring og mangel på mosjon går ut over barnas helsetilstand, med blant annet belastningslidelser og overvekt som resultat. Fysisk aktivitet gir bedre helse I følge lov om helsetjenester i kommunen (1982) skal kommunenes helsetjeneste til en hver tid ha oversikt over helsetilstanden i kommune og de faktorer som kan virke inn på denne. Helsetjenesten skal derfor foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak. Det er sterke holdepunkter for at moderat fysisk aktivitet ( som å gå daglige turer, sykle til og fra jobben etc. ) er tilstrekkelig for å oppnå helseeffekt og forbedret livskvalitet i den voksne befolkning. Fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv handler om å gi mulighet til slike hverdagsaktiviteter. I tilegg kommer muligheter for organisert og egenorganisert aktivitet i fritida. Dette betyr alt fra arealdisponering og kommunal planlegging til befolkningens kunnskap om fysisk aktivitet i relasjon til helse, har betydning for fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv. Det er kommunene som gjennom sin planlegging har et særlig ansvar for å sikre befolkningen muligheter for å drive fysisk aktivitet i hverdagen. Undersøkelser viser at mangel på tid, lyst, overskudd og sosial støtte er viktige hindringer blant voksne. 17

18 Eldre Gruppen av aktive eldre er økende og stiller større krav til tilrettelegging for fysisk aktivitet. Kongsberg Eldreråd har fremhevet behovet for attraktive grøntarealer og turstier med rasteplasser om sommeren og preparerte løyper om vinteren. Videre ønsker eldre tilgang til eksempelvis svømmehaller utenom kveldstid og helger som i dag er vanlig åpningstid for slike åpne aktivitetstilbud. De eldre står for godt over halve volumet av helsetjenesten. Fysisk inaktivitet er en sentral risikofaktor for økt dødelighet, sykelighet og redusert funksjonsdyktighet. Regelmessig fysisk aktivitet er avgjørende for de eldres livskvalitet og reduserer hjelpebehovet. Selv meget gamle får effekt av trening, både når det gjelder utholdenhet og muskelstyrke. Sterkere muskulatur gir seg utslag i økt ganghastighet, bedret balanse og evne til å gå i trapper, redusert bruk av hjelpemidler og økt spontan fysisk aktivitet. Nyere data viser imidlertid at kvinner nærmer seg mennenes aktivitetsnivå, og at det har skjedd en endring spesielt i de siste årene. Fysisk aktivitet pr. uke Menn % Kvinner % Ingen 14,2 14,7 Under 1 time 10,1 8,8 1-2 timer 27,3 30,8 3-4 timer 25,9 28,3 5 timer eller mer 19,3 14,0 Ikke oppgitt 3,2 3,4 Grunner til å være fysisk aktiv for eldre: I en spørreundersøkelse fra 1999 (Vaage) er det funnet ut grunner til å være fysisk aktiv for eldre. 81,5 % oppgir at motivet for å være fysisk aktiv er at de føler seg bedre. Dette er et generelt motiv som kan bety at en føler seg vel både fysisk og psykisk. Andre sentrale motiver er at en holder seg frisk ved å være i god fysisk form og forebygger sykdommer og andre helseplager. En liten andel viser til at det å ha det gøy er sentralt for dem. 46 % oppgir at en sentral grunn er samvær med venner og familie. Aktiviteter som står høyt på listen blant eldre er turer i skog og mark, spaserturer på fritiden, bær- og soppturer, fjellturer, skiturer, svømming /bassengaktiviteter, dans, trimpartier og gymnastikk. Funksjonshemmede Den overordnede visjonen for statlig idrettspolitikk ble definerte i 1996 som idrett og fysisk aktivitet for alle Dette innebærer at flest mulig skal gis mulighet til å utøve idrett og fysisk aktivitet. I idrettsmeldingen nr. 14 står det at kravet om tilrettelegging for funksjonshemmede vil bli videreført. Det er hensiktsmessig å legge tilrette for funksjonshemmede på eksisterende anlegg med spesifikke krav til ulike idrettsgrener. I Kongsberg blir flere eksisterende anlegg brukt av ulike grupper funksjonshemmende. Flere friluftslivsplasser er tilrettelagt for både bading og fisking for funksjonshemmede. Kongsberg Helsesportlag organiserer svømming på Skinnarberga for fysisk funksjonshemmede. Integrering Kulturtjenestens Integreringsseksjon jobber aktivt med å tilrettelegge aktiviteter for mennesker med særskilte bistandsbehov. Mennesker med særskilte bistandsbehov defineres som barn, unge, voksne og eldre med psykisk utviklingshemning, psykiske / fysiske lidelser og andre med generelle tilpasningsproblemer. Integreringsseksjonens visjon: Alle mennesker, uansett funksjonsnivå eller etnisk bakgrunn, skal kunne integreres i lokalsamfunnet og ha mulighet til å delta på kulturaktiviteter på lik linje med andre innbyggere. Integreringsaktivitetene skal bidra til at alle gis et rikere liv gjennom egenaktivitet og opplevelser Et av hovedmålene og satsningsområdet til Integreringsseksjonen er et økt samarbeid med frivillige lag og foreninger for å gjøre de i stand til å drive sin virksomhet tilrettelagt for alle. Dette satsningsområdet dreier seg om alt fra råd og veiledning, personlig og økonomisk ressursbruk, herunder aktiv bruk av fritidskontakter. Bosettingsmønster Ca 75 % av befolkningen på landsbasis bor i dag i byer og tettsteder. I Kongsberg er andelen lik landsgjennomsnittet. Utviklingstendensen når det gjelder grønne områder er på landsbasis nedslående. Kun % av de naturområdene som fantes på tallet er igjen i dag. Også i Kongsberg er de grønne områdene under press. Selv om Kongsberg helhetlig sett har svært gode muligheter for utøvelse av fysisk aktivitet og friluftsliv er det viktig å beholde mulighetene for lek og fysisk aktivitet for barn på egenhånd i trygge omgivelser i nærmiljøet. Utearealenes nærhet til hjemmet av stor betydning særlig for små barn og eldre. Aktivitetstrender Blant annet på grunn av kommunikasjonssamfunnet kommer nye aktivitetstrender mye raskere til Norge nå enn de gjorde før inntredenen av internett og satellitt/kabeltv. Trendforskerne mener skifter av "moteaktiviteter" i framtida vil skje enda raskere. Særlig gjelder dette såkalte "asfaltaktiviteter" (skateboard, inlineskøyter, sykkelaktiviteter og "nye" konstruksjoner for aktivitet på harde flater). 18

19 Hvis det offentlige ønsker å tilrettelegge for fysisk aktivitet vil det i fremtiden stilles store krav til god kommunikasjon med målgruppen for anlegg (barn og unge) og praktisk/økonomisk handlefrihet til faktisk å kunne legge til rette for aktivitetene (anlegg eller andre tiltak) når etterspørselen faktisk er der. "Hvorfor slutter ungdom med idrett?" Studenter ved Institutt for økonomi og statsvitenskap ved Høgskolen i Buskerud har etter oppdrag fra Kongsberg Idrettsråd gjennomført en undersøkelse blant skoleungdom i Kongsberg kommune høsten Med undersøkelsen ønsket de å klarlegge årsakene til at så mange 13- til 16-åringer i Kongsberg kommune slutter med aktiv idrett og hvorfor de heller ikke deltar i uorganiserte aktiviteter. Målet med undersøkelsen var å skaffe et konkret datamateriale til bruk som grunnlag for utformingen av tiltak. Resultatene viste at så godt som alle i utvalget hadde vært engasjert i organisert eller uorganisert idrett på et eller annet tidspunkt. Av ungdomsskoleelevene hadde 52% vært engasjert i organisert idrett, ca.22% i uorganisert idrett og 26% i begge. Ved inngang til sitt 16. år har ca. 17% av ungdommen sluttet med idrett. Av de gjenværende er 47% engasjert i organisert idrett, 29% i uorganisert idrett og 24% i begge. Ved inngang til sitt 18. år har ca. 30% av ungdommene sluttet med idrett. Av de gjenværende er 47% engasjert i organisert idrett, 42% i uorganisert idrett og 11% i begge. Frafallet i prosent av aktive utøvere i aldersgruppen 15 år og lavere er størst i lagidrettene basket, fotball og håndball. De som går over til andre idrettsaktiviteter, velger i hovedsak (i synkende orden): Fotball, gymnastikk/dans, basket og styrketrening. Hovedårsakene til at ungdom år slutter med idrett er (i synkende orden): "Idretten kolliderer med andre fritidsaktiviteter", "idrett er kjedelig", "konflikt med trener", "for mye trening" og "laget ble oppløst". Ungdom som fortsatt deltar i idrett (15-åringer), sier de er med av følgende hovedårsaker: "Har det moro", "føler velvære, holder meg i form" og "pga. det sosiale". Ungdommen har følgende forslag til tiltak for å motivere flere til å delta i idrett: "større allsidighet", "bedre informasjon" og "mer moro, mindre seriøst". Både ungdomsskoleelever og elever på videregående vurderer jevnlig fysisk aktivitet som viktig for helse og trivsel. På spørsmål om hvorfor de fortsatt driver idrett i dag, er det svært få som angir helseaspektet som årsak. Derimot er det mange som nevner trivsel, ha det godt med seg selv, få en fin kropp, osv. som årsak. Undersøkelsen avdekker flere store utfordringer for "idrettssamfunnet" i Kongsberg kommune. Da de fleste ungdommene har vært engasjert i idrett, vil den viktigste utfordringen være å prøve å beholde ungdommen innenfor idretten. En annen viktig utfordring vil være å få ungdommen til å trene for helsens skyld. Ungdommen vurderer fysisk aktivitet som viktig for helse og trivsel, men oppgir ikke helse som årsak til at de driver idrett. I Kongsberg er det ikke laget noen ny spørreundersøkelse om hvorfor ungdom slutter med idrett siden Derimot har Drammen idrettsråd laget en undersøkelse om dette temaet i Riktignok dreier denne seg om Drammens ungdom, men vi kan klart se mange likhetstrekk. Resultatene er også sammenliknet med en regional undersøkelse i Buskerud gjort av Ungdomskomiteen i Buskerud Idrettskrets i Resultatene i undersøkelsen fra Drammen viser at : Ungdommer flest trener slik at de blir andpustne og svette mellom en til seks ganger i uken utenom kroppsøvingstimene på skolen. Ca % trener svært lite eller ingen ting. Jentene trener oftere mer moderat og flere er inaktive. Ca 50 % driver med aktiv idrett i et idrettslag. Guttene er oftere idrettsaktive og fortsetter i større grad med aktiv idrett sammenliknet med jentene. Frafallet fra organisert idrett er stort, ca 8 av 10 har en eller annen gang vært med i idretten. Den viktigste begrunnelsen for å slutte med idrett er at det ble kjedelig og de mistet interessen. Flest ungdommer er aktive i fotball, dernest kommer håndball, så aerobic/dans, kampsport og andre idretter. Ca halvparten har gått på idrettsskole/ allidrett som barn. Den aller viktigste motivasjon for å drive idrett er at det er gøy og morsomt, det er spennende og interessant og de liker det. Svært få ungdommer har tillitsverv i lagene. Mange ungdommer driver med egenorganisert aktivitet og/eller trener i private helse- og dansestudio. 19

20 37 %, omtrent like mange gutter og jenter, svarer at de trener regelmessig eller av og til på helsestudio. Sykling, fotball, skateboard, styrketrening, jogging/turgåer og snowboard er de mest populære egenorganiserte aktivitetene. Dersom flere skal bli aktive mener ungdommene at det er viktig å finne en idrett/aktivitet de liker og trives med, og som de synes er gøy. Selv om mange er usikre, er det ikke mange som sier at de vil begynne på et allidrettstilbud for ungdom. Ca 15 % kan tenke seg å bli trenere, noen færre kan tenke seg å bli dommere, mens få vil ta et tillitsverv men mange er usikre på dette. Curling, basket- og volleyball er de aktivitetene som oftest blir nevnt nå elevene skal svare på hva de kan tenke seg å begynne med. 4. Planprosessen Formell kunngjøring av planarbeidet skjedde med innspillfrist Planforslaget bygger på et en bred prosess og et omfattende grunnlagsmateriale opparbeidet i perioden fra forrige hovedrulleringe av planen i august 2005 og frem til kunngjort formell frist for innspill den Hoveddelen av denne prosessen har vært kulturtjenestens løpende kontakt og dialog med anleggseiere og grupperinger som har interesser, aktiviteter, forslag og ideer innenfor planens virkeområde. Det er i forarbeidet til planforslaget gjennomført flere titalls møter, befaringer og drøftinger sammen med forskjellige aktører og interessenter. Herunder dialog og møter med de viktige paraplyorganisasjonene Kongsberg Musikkråd og Kongsberg Idrettsråd. For å få et bredt underlag for prioriteringer av tiltak for å stimulere barn og ungdom til fysisk aktivitet er det gjennomført en spørreundersøkelse blant alle klassinger i Kongsberg og blant elevene ved Kongsberg videregående skole. Det ble avgitt i alt 766 svar i undersøkelsen. Notat som oppsummerer svarene i undersøkelsen og tabell med hovedoversikt over avgitte svar følger som vedlegg til planen. Den interne prosessen i Kongsberg kommune har involvert en rekke tjenesteenheter i drøfting av enkeltsaker og forslag. Følgende tjenesteenheter har vært involvert i dette arbeidet: Helse og sosial, Plan/bygg/teknisk/brann, Samfunnsutvikling, Kongsberg Kommunale Eiendom KF og Kultur. Saksgang for behandlingen av Kulturanleggsplan : 1.gangs behandling i utvalg for kultur og oppvekst Offentlig ettersyn/høring Høringsmøter og tiltak for å stimulere til debatt og deltakelse i høringen Behandling av høringssvar og bearbeiding av oppdatert info. om prosjekter Tilpasning av handlingsprogram til vedtatte øk. rammer gangs behandling i utvalg for kultur og oppvekst (uttalelse til formannskapet) Behandling i formannskapet (innstilling til kommunestyret) Kommunestyrets behandling