Forslag til kulturanleggsplan * høringsfrist

Transkript

1 1

2 1. INNLEDNING SENTRALE FØRINGER FOR KULTURANLEGG OG FYSISK AKTIVITET MÅLOPPNÅELSE KULTURANLEGGSPLAN NÅSITUASJON: REGISTRERTE ANLEGG OG REGISTRERT AKTIVITET PLANPROSESSEN KOMMUNENS POLITIKK FOR FYSISK AKTIVITET OG KULTURANLEGG KOMMUNENS VIRKEMIDLER OG TILTAK HANDLINGSPROGRAM PRIORITERTE ANLEGGSTILTAK

3 1. Innledning 1.1 Formålet med kulturanleggsplanen Formålet med kulturanleggsplanen er å tilrettelegge og styre utvikling og utnyttelse av områder og anlegg for fysisk aktivitet og kulturbygg. Planen skal være et styringsredskap for øvrig kommunal planlegging. Gjennom kulturanleggsplanens føringer setter kommunen prioritetsrekkefølge på aktuelle søknader om kommunale-, fylkeskommunale og statlige tilskudd til anlegg for fysisk aktivitet og kulturbygg. Kulturanleggsplanen gir videre avklaringer i forhold til oppgave-, ansvars- og rollefordeling internt i Kongsberg kommune og mellom kommunen, lag og organisasjoner når det gjelder planlegging, bygging, drift og saksbehandling knyttet til etablering, drift og videreutvikling av kulturanlegg. Sikring av eksisterende og framtidige arealer til idretts-, friluftsliv- og øvrige kulturformål forutsettes å skje gjennom kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner og reguleringsplaner/bebyggelsesplaner. Denne planen erstatter Kulturanleggsplan , vedtatt av Kongsberg kommunestyre Klargjøring av begreper I kulturanleggsplanen er kulturdepartementets definisjoner av aktivitet, og kulturanlegg lagt til grunn: Fysisk aktivitet Med fysisk aktivitet forstås egenorganiserte trenings- og mosjonsaktiviteter, herunder friluftsliv og aktiviteter preget av lek. Friluftsliv I Stortingsmelding nr. 14 ( ) inngår friluftsliv i begrepet fysisk aktivitet, mens miljøverndepartementet i sin Stortingsmelding nr. 40 ( ) definerer friluftsliv som opphold og fysisk aktivitet i friluft, i fritiden, med sikte på miljøforandring og naturopplevelser. Idrett Med idrett forstås aktivitet i form av konkurranse eller trening i den organiserte idretten, samt trimaktiviteter der prestasjonsnivået kan spille en mindre rolle enn den umiddelbare tilfredsstillelse og de helsemessige virkninger aktiviteten gir. Idrettsanlegg Idrettsanlegg defineres som et område, sted eller anlegg som på grunn av sin utforming og beliggenhet egner seg for idrettslig aktivitet. Lekeplass Med lekeplass menes ethvert areal, opparbeidet eller naturlig, som er tilgjengelig og som er tilrettelagt for barns lek. 3

4 Nærmiljøanlegg I forbindelse med søknader om spillemiddeltilskudd er definisjonen av nærmiljøanlegg et anlegg tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo- og/eller oppholdsområder. Området skal være fritt allment tilgjengelig, primært for barn og ungdom, men også for lokalbefolkningen for øvrig. Nærmiljøanlegg skal ikke dekke behovet for ordinær organisert idrettslig aktivitet, men kan samlokaliseres med slike anlegg. Kommuneanlegg (sentralidrettsanlegg), kan inndeles i større og mindre anlegg (lokalanlegg). Eks. større kommuneanlegg: idrettspark, idrettshall, hoppbakke og motorsenter. Eks. på lokalanlegg: skoleidrettsanlegg. Disse anleggene dekker behov for konkurranser etter gjeldende regler på lags og kretsplan. Felles anlegg med skoler kan være aktuelt. Bydelen, boligområdet, grenda og skolekretsen vil ofte være det geografiske området et lokalanlegg dekker. Større kommuneanlegg (sentralidrettsanlegg) er anlegg som dekker behovet for en eller flere idretter for hele eller en større del av kommunen. Enkelte større kommuneanlegg kan ha funksjon også for andre kommuner. Lokale kulturbygg er fellesbenevnelsen for samfunnshus, kulturhus, grendehus, allaktivitetshus, bydelshus og organisasjonseide forsamlingshus. Med lokale kulturbygg menes felles lokaler og bygg som gir rom for ulik kulturell virksomhet, som møte- og forsamlingsvirksomhet, egenaktivitet og formidling av kunst, teater og musisk kultur. Lokale kulturbygg skal fungere som et kulturelt og sosialt møtested for lokalsamfunnet. Lokale kulturbygg vil ofte være samlokalisert med andre typer lokaler. Regionale kulturbygg er hus som i funksjon og/eller størrelse tar sikte på å dekke behov ut over kommunegrenser, eventuelt også ut over fylkesgrenser der bosetning og kommunikasjon gjør dette naturlig. Med regionale kulturbygg menes felles lokaler og bygg som gir rom for ulik kulturell virksomhet, formidling av kunst og kultur, egenaktivitet og møte- og forsamlingsvirksomhet. Husene skal fungere som et kulturelt møtested for regionen og for lokalmiljøet. Rehabilitering er en istandsetting av anlegg som skal gi en vesentlig funksjonell og bruksmessig standardheving i forhold til dagens situasjon som følge av anleggets elde, nye regler eller tekniske forskrifter. Rehabilitering kan også bety et inngrep i anleggets struktur og utforming for å tilpasse det til nye funksjoner og bruksområder. Forutsetningen for at det kan fremmes spillemiddelsøknad for rehabilitering/ ombygging av eldre anlegg, er at tiltaket gjør anlegget mer funksjonelt og at ombyggingen ikke skyldes mangelfull planlegging, feil drift eller dårlig vedlikehold, og anlegget/tiltaket må være med i, og prioritert i den vedtatte kommunedelplan for anlegg og områder for fysisk aktivitet. 4

5 1.3 Utviklingstrekk i Kongsberg Utdrag av kommuneplanen , samfunnsdelen : Kommuneplanens visjon for Kongsbergsamfunnet: Kongsberg - vi skaper verdier i samspillet teknologi natur og kultur. Vårt verdigrunnlag er å være pådriver for og ivaretager av: kultur, historie, identitet kunnskap, nyskapning og teknologi herunder dyrking av det skapende menneske bærekraftig utvikling mangfold, raushet og mestring Følgende tre satsingsområder er prioritert i planperioden: Natur, miljø og bærekraftig utvikling Næringsutvikling, vekst og attraktivitet Kommunale tjenester/livskvalitet og levevilkår med vekt på barn og unges oppvekstmiljø Det skal videreutvikles gode nærmiljøer med inkluderende og tilrettelagte møteplasser hvor alle befolkningsgruppene kan delta. Skoler/barnehager/kulturarenaer skal være flerfunksjonelle arenaer som brukes av alle. Kongsberg skal ha barn og unge som er aktive deltakere på kultur- og fritidsarenaer. Det skal arbeides for full kulturskole-, devotekbank1- og anleggsdekning for barn og unge. Befolkningen i Kongsberg skal være fysisk aktiv. Barn skal være aktive i skolen og i fritiden. Forebygging skal være kommunens hovedstrategi, og folkehelseperspektivet legges til grunn for alt arbeid. Kommunen vil stimulere til og bidra med ressurser til å utvikle trygge nærmiljøer med universell utforming tilrettelagt for fysisk og kulturell aktivitet. Tverretatlig samarbeid og samarbeid med frivillige lag og foreninger skal sikre effektiv ressursutnytting (flerbruk). Samarbeid med private og næringslivet skal etableres der det er hensiktsmessig. Kultur- og idrettsanlegg for breddeaktiviteter bør lokaliseres i nærmiljøene. Nærmiljøet skal utvikles rundt barneskolene. Skolestrukturen skal bygges på at skolene i størst mulig grad ligger i tilknytning til boområdene og at skoleanleggene skal være flerbruksbygg for alle beboerne i områdene. Skolene skal ha funksjonelle størrelser med uterom som har tilgang til natur og grøntområder. 5

6 Gode leke- og oppholdsarealer for barn skal vektlegges. For alle boligområder skal det avsettes tilstrekkelig areal hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter bl.a. at arealene er store nok og egner seg for lek og opphold, gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider og kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne. Bymarka skal legge til rette for fritidsbruk, idrett, landbruk, opplevelses-, formidlings- og kunnskapsaktiviteter basert på ressursene i bymarka. I områder med manglende teknisk infrastruktur skal det inngås utbyggingsavtaler som regulerer partenes forpliktelser i forhold til kostnader for ekstern infrastruktur innen områder. Dette omfatter trafikksikkerhetstiltak, veier, lekeplasser, torg, parker, skiløyper og andre grøntstrukturtiltak. Interne infrastrukturkostnader er utbyggers ansvar. Befolkningsutvikling Kongsberg med innbyggere er en ambisjon som skal være førende for samfunnsutviklingen og ressursbruken i kommunen. 2% årlig vekst i befolkningen legges til grunn for dimensjonering av infrastruktur i planperioden år år år år år år år sum , men øker etter Tabellen over viser alderssammensetning i 2020 og 2025 ved 2 % årlig vekst i befolkningen. 2. Sentrale føringer for kulturanlegg og fysisk aktivitet 2.1 Statlig politikk for Idrettsanlegg Idretts- og anleggspolitikken skal bidra til at befolkningen har et bredt spekter av lokalt forankrede tilbud både i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten og gjennom mulighet for egenorganisert aktivitet. Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte og egenorganiserte former, prioriteres særskilt. Når det gjelder ungdom, tas det sikte på å utvikle anlegg som tilfredsstiller ungdommens behov for utfordringer og variasjon. Ungdom må gis mulighet til å medvirke i utforming av anlegg. Anleggene bør fungere som sosiale 6

7 møteplasser i lokalsamfunnet. Prioriteringer av spillemidler til nærmiljøanlegg og anlegg med høyt brukspotensiale er sentrale virkemidler med tanke på å innfri de statlige målene på anleggsfeltet. En relativt stor andel av anleggsmassen i Norge er eldre anlegg. Enkelte av anleggene holder ikke mål i forhold til dagens krav, enten på grunn av at anleggene er nedslitte eller at kravene i dag er høyere enn da anleggene ble bygd. For mange av disse anleggene er derfor rehabilitering en forutsetning for fortsatt drift. Det vil i et samfunnsøkonomisk og miljømessig perspektiv ofte være mer lønnsomt å rehabilitere enn å bygge nye anlegg. 2.2 Stortingsmelding nr. 26 ( ) Den norske idrettsmodellen Idrett og fysisk aktivitet for alle. Viktigste forutsetning for dette er økt satsning på anlegg for idrett og egenorganisert fysisk aktivitet, herunder friluftsliv. 2.3 Stortingsmelding nr. 39 ( ) Frivillighet for alle Overordnet mål er å støtte aktivt opp under utviklingen av et levende sivilsamfunn. Et hovedmål er å stimulere til økt deltakelse og engasjement. 2.4 Barns fremtid. En nasjonal strategi for barn og unges miljø og helse Formålet med strategien er å løfte frem og synliggjøre de miljø- og helseutfordringer som betyr mest for barn og unge i Norge. 2.5 Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen Formålet er å synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. 2.6 Kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg Ordningen forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet, og gjelder idrettsanlegg der byggearbeidene er igangsatt etter 1. januar Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Loven skal fremme bærekraftig utvikling. Planlegging skal bidra til å samordne offentlige oppgaver. Byggesaksbehandlingen skal sikre at tiltak bli i 7

8 samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. 2.8 Idrettspolitisk dokument fra Norges idrettsforbund (NIF) Visjonen «idrettsglede for alle» skal prege både organisasjonsarbeidet og aktivitetspolitikken. Idretten vil arbeide for at det offentlige tar ansvar for at alle for tilgang til idrettsanlegg uavhengig av hvor man bor. 2.9 Desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg Spillemiddelordningen forvaltes av fylkeskommunen Stortingsmelding nr 47 ( ) Samhandlingsreformen Dagens og fremtidas helse- og omsorgsutfordringer står i fokus Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Formålet med loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevne sosiale helseforskjeller Stortingsmelding nr. 20 ( ) nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Det overordnede målet er å redusere sosiale helseforskjeller, uten at noen grupper får dårligere helse Stortingsmelding 16 ( ) Resept for et sunnere Norge S.pdf Stortingsmeldingen Resept for et sunnere Norge forholder seg til «den store helsepolitikken» - til de mange påvirkningsfaktorene som bidrar til å skape helseproblemer, og faktorer som bidrar til å beskytte mot sykdom Strategi for folkehelse i Buskerud ud% pdf Viser satsningsområder og retning for innsatsen innen folkehelse. Formålet med strategien er bedre folkehelsen i Buskerud. 8

9 2.15 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like rettigheter og muligheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne Veileder universell utforming av idretts- og nærmiljøanlegg Kulturdepartementet (2012) Veilederen gir praktiske råd for planlegging og bygging av idrettsanlegg for å følge opp regjeringens visjon og gjeldende lover Norge universelt utformet %20web%20endelig.pdf Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler Regional plan for universell utforming Buskerud mot for%20universell%20utforming-Buskerud%20mot% pdf Planen skal bidra til reell og likeverdig deltakelse i Buskerudsamfunnet for alle St.meld. nr 39 ( ) friluftsliv, ein veg til høgare livskvalitet Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen ellers Friluftsloven Lovens formål er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold mv. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr Denne forskrift har til formål å forebygge at lekeplassutstyr medfører helseskade for brukere eller tredjepart når utstyret brukes til de formål det er beregnet for eller slik det kan forventes at barn bruker det. 9

10 2.22 Vedtekt til plan- og bygningsloven 69 nr. 3 for Kongsberg kommune om krav til minste uteoppholdsarealer, leikeplasser mm. dtekt_pbl69-3_ pdf Vedtekten gjelder for alle tiltak nevnt i plan- og bygningsloven 93 og skal være retningsgivende for all arealplanlegging i kommunen. 10

11 3. Måloppnåelse kulturanleggsplan Kulturanleggsplanen for var Kongsberg kommunes 5. generasjons kulturanleggsplan. Kulturanleggsplanen er blitt kjent og innarbeidet i så vel administrativt som politiske miljø og nyttes aktivt i den kommunale planleggingsprosessen. Hvorvidt kulturanleggsplanens målsettinger nås i planperioden styres i stor grad av ressurstilgangen, og da i hovedsak kommunale bevilgninger og tildeling fra spillemidlene. 3.1 Kommunale bevilgninger til drift og investering I hele 1000 kr. regnskap (B) 2013 Netto driftsutg. idrettsformål inkl. bygg * Brutto investering idrett/fysisk aktivitet Netto driftsutg. kulturbygg ** Overføringer andre kulturbygg drift Tilskudd til klubbeide idrettsanlegg Det kommunale tilskuddets % vise dekning av klubbeide anl. utg % 82 % 82 % *** * Økningen i netto driftsutgifter fra 2011 til 2012 er regnskapsteknisk knyttet til endret føring av utgifter til investeringsutgifter til klubbeide idrettsanlegg fra investering til drift. Budsjettallene for 2013 er gjennom endret regnskapsføring tilført kr ,- til dekning av kapitalkostnader for idrettsbygg. ** Kulturbyggdelen i flerbruksbygg som skoler, m.v. er ikke med i denne kolonnen, kun bygg med kultur som primærformål. *** For 2013 foreligger kun bevilgning, ikke fordeling av tilskudd til klubbeide anlegg, % vis dekning kan bli endret. Kongsberg kommunale eiendoms investeringer i kulturbygg og idrettsbygg er ikke synliggjort i tabellen. I perioden er det gjort vesentlige investeringer i blant annet garderobebygg i idrettsparken og i Bergseminaret som brukes av kulturskolen m.f. Fra og med 2013 synliggjøres kostnader til investeringer i slike bygg gjennom at kapitalkostnadene legges inn i husleien/driftsbudsjettet. Følgelig er netto driftsutgifter for kulturbygg og idrettsbygg øket vesentlig fra 2012 til

12 3.2 Tildeling fra spillemidlene Idrettsanlegg Nærmiljøanlegg * Kulturbygg * = Foreløpige tall 3.3 Planarbeid Rådmannen mener de overordnede målsettingene som trekkes opp for planarbeidet er ivaretatt i planperioden. 3.4 Handlingsprogram for fysisk aktivitet Handlingsprogrammet lister opp en rekke tiltak for hvordan kommunen kan sørge for økt tilrettelegging for fysisk aktivitet. Det er i planperioden iverksatt mange forskjellige tiltak i tråd med handlingsprogrammets føringer. Innenfor avsatt ressursramme til formålet anser rådmannen handlingsprogrammets hovedmålsettinger som oppfylt i perioden. 3.5 Handlingsprogram for fysisk aktivitet anlegg Planen lister opp 11 omfattende punkter. Det er i planperioden iverksatt mange forskjellige tiltak i tråd med handlingsprogrammets føringer. Særlig nevnes: Samarbeidet med Stiftelsen Kongsberghallen er styrket Det sammen med Kongsberg Idrettsråd gjennomført prosesser for å priotitere skiløyper/lysløyper og etablering av skiskytteranlegg. Det siste punktet er det ikke fremforhandlet enighet om. Det er utabeidet ny reguleringsplan for Skrim Idrettspark. Rutiner for utleie av kommunale idrettsanlegg og idrettshaller er forenklet og forbedret. Tilskudd til klubbeide anlegg er økt betraktelig i perioden. Det er inngått flere avtaler med samarbeidspartnere slik at gjeldende momsrefusjonsordninger har kommet anleggsutbyggingen til gode. For følgende tiltak gjenstår det arbeid før handlingsprogrammets målsettinger er oppfylt / har det ikke vært mulig å oppfylle planens målsettinger: Det har ikke vært mulig å samle nabokommunene bak et felles fotballanlegg i Hvittingfoss. Planens målsetting om egen sak vedrørende finansiering a orienteringskart og avklaring av kartenes rolle som klubbeide anlegg er ikke oppfylt verken fra idrettsrådet eller kommunen. 3.6 Handlingsprogram for erverv av arealer til kulturanlegg Blekajordet : Kongsberg kommune har kjøpt eiendommen 12

13 Hvittingfoss Idrettsplass, tilleggsareal : Saken har ikke vært aktuell i perioden 3.7 Handlingsprorgram for aktivitet kulturbygg Planen lister opp 6 punkter. Det er i planperioden iverksatt en rekke tiltak i tråd med handlingsprogrammets føringer. Særlig nevnes: Oppdatert bookingsystem og nye nøkkelkortløsninger som forenkler utleie. Rammen for driftsstøtte og tjenestekjøp fra EnergiMølla og Vittingen Kulturhus er økt i perioden. Det er etablert ny ordning med husleietilskudd for lag og foreningers bruk av Lågdalsmuseet. 3.8 Handlingsprogram for avvikling og nedgradering av anlegg Lysløypa i Hvittingfoss er avviklet. Hanniballbakken det er igangsatt enkelte nødvendige sikringsarbeider. Kommunen har betalt materialutgifter til sikringsarbeidet. Skrimsletta er ikke avviklet, men det foreligger konkrete planer om dette for neste planperiode. 3.9 Handlingsprogram prioriterte anleggstiltak kulturbygg Det er nedlagt betydelige ressurser i arbeidet med forstudie for Kulturhus i Kongsberg sentrum og det som i dag går under betegnelsen Musikkteateret Kongsberg. Prosessen har vært preget av bred involvering av lag og foreninger. Kongsberg kommunestyre skal i juni 2013 ta stilling til planene for Musikkteateret Kongsberg. I perioden har det også vært jobbet med alternative ungdomshusfasiliteter i Kongsberg sentrum, i et samarbeid med studentsamskipnaden. Studentsamskipnaden trakk seg fra prosjektet, og planene er lagt bort. I perioden har Kongsberg kommune engasjert seg for å bygge opp om EnergiMølla slik at denne viktige kulturarenaen har nødvendige økonomiske og administrative forutsetninger til å fylle sin tiltenkte rolle. EnergiMøllas administrasjon har i perioden etablert felles kontorer med kultur og velferdstjenestens seksjon utvikling og anlegg på i Kirketorget Handlingsprogram prioriterte anleggstiltak ordinære anlegg Pr. Tiltakets navn Eier/søker Status 1 Rehabilitering av Idretts og svømmehallen Kongsberg kommune Ferdigstilt 2 Rehabilitering vanningsanlegg og MX bane NMK Kongsberg Ferdigstilt 3 Lysløype Funkelia IL Bergkameratene Ferdigstilt 4 Skytebane 100 m Kongsberg skytterlag Ferdigstilt 5 Skytebane 15 m Kongsberg skytterlag Ferdigstilt 6 Tennisbaner Kbg. tennisklubb Ferdigstilt 7 Hoppanlegg, lys, skitau m,v, Idrettsparken Kongsberg kommune Ferdigstilt 8 PCB sanering, idrettanlegg K.kommune +klubber Ferdigstilt 9 Hoppsletta kunstgressbane Kongsberg kommune Ferdigstilt 10 Rehabilitering av Raumyrbanen 11`er fotb. Kongsberg kommune Ferdigstilt 11 Skavangerbanen 7`er kunstgress Kongsberg kommune Ferdigstilt 13

14 12 Rehabilitering bygg/tekn. Kongsberghallen St. Kongsberghallen Igangsatt 13 Rehabilitering og støyskjermingstiltak Kongsberg kommune Igangsatt eksisterende anlegg Basserudåsen / NMK Kongsberg 14 Rehabilitering Wennersborgbanen Kongsberg kommune Ferdig Orienteringskart, kartbase Heistadmoen Kongsberg O lag Ferdigstilt 16 Klubbeide anlegg, diverse tiltak Diverse eiere Ferdigstilt 17 Lagerbygg, Heistadmoen IL Skrim Ferdigstilt 18 Servicebygg trinn 1 NMK Kongsberg Ikke igangsatt 19 Skiløyper/skiskyting/snøproduksjon Diverse Delvis ferdigstilt 20 Diverse delanlegg, Skrim Idrettspark Kongsberg kommune Ikke igangsatt 21 Fotballhall, Skrim Idrettspark IL Skrim Ferdigstilt 22 7`er kunstgress Gamlegrendåsen syd Kbg. Tomteselskap Ferdigstilt 23 7`er kunstgressbane, løpebaner, grøntanlegg, Gamlegrendåsen skole Kongsberg kommune / Kbg. Tomteselskap Ferdigstilt Listen over gir oversikt over om anlegget er ferdigstilt. Ferdigstilte anlegg som ikke har fått forutsatte tilskudd fra spillemidlene og kommunen vil inngå i det nye handlingsprogrammet inntil midlene er mottatt Handlingsprogram prioriterte anleggstiltak nærmiljøanlegg Pr. Tiltakets navn Eier/søker Status 1 Mindre kostnadskr. anlegg, diverse tiltak Kongsberg kommune Ferdigstilt 2 Flerbruksflater, Raumyrbanen Kongsberg kommune Ferdigstilt 3 Skileik m.v. Idrettsparken Kongsberg kommune Ferdigstilt 4 Oppgradering av skateparken Kongsberg kommune Ferdigstilt 5 Nærmiljøanlegg Vestsiden skole Kongsberg kommune Delvis ferdigstilt 6 Nærmiljøanlegg Wennersborg skole Kongsberg kommune Ferdig Skileikanlegg, Funkelia BK Ski Ikke ferdigstilt 8 Nærmiljøanlegg, Hvittingfoss skole Kongsberg kommune Ferdigstilt 9 Snowboardanlegg, Bergerbakken Hvittingf. alpinklubb Ikke igangsatt 10 Nærmiljøanlegg, Idrettsparken, diverse, Kongsberg kommune Ferdigstilt Bak punkt 1 skjuler det seg flere titalls tiltak gjennomført i perioden. De fleste i ren kommunal regi, andre i samarbeid med velforeninger, FAU ved skole osv. Listen over gir oversikt over om anlegget er ferdigstilt. Ferdigstilte anlegg som ikke har fått forutsatte tilskudd fra spillemidlene og kommunen vil inngå i det nye handlingsprogrammet inntil midlene er mottatt Handlingsprogram prioriterte anleggstiltak friluftslivstiltak Pr. Tiltakets navn Eier/søker Status 1 Lågastien + brygge, Hvittingfoss Kongsberg kommune Ferdigstilt 2 Lågastien, diverse tiltak byområdet Kongsberg kommune Delvis ferdigstilt Listen over gir oversikt over om anlegget er ferdigstilt. Ferdigstilte anlegg som ikke har fått forutsatte tilskudd fra spillemidlene og kommunen vil inngå i det nye handlingsprogrammet inntil midlene er mottatt. 14

15 4. Nåsituasjon: Registrerte anlegg og registrert aktivitet 4.1 Omfang - aktivitet Idrett De aktive idrettslagene i Kongsberg har ved utgangen av 2012 totalt registrerte medlemmer. Dette utgjør ca 43 % av befolkningen. Det er flest menn som er medlem av idrettslagene. De utgjør ca 63 % av den totale medlemsmassen. Det er grunn til å påpeke at samme person kan løse medlemskontingent i flere idrettslag, eksempelvis ved å kjøre motocross for NMK Kongsberg i sommersesongen og drive med snowboard for KIF i vintersesongen. Ca 46 % (5 207) av idrettslagenes medlemmer er under 19 år. Dette tilsvarer hele 88 % av innbyggerne i aldersgruppen 0 19 år. Det er grunn til å tro at medlemskap i flere idrettslag er mer utbredt blant barn og ungdom enn blant befolkningen for øvrig. Tallene fra idrettsregistreringen om medlemskap i organisert idrett (tall ekskl. bedriftsidretten) har økt fra 2009 til I 2009 var det registrerte medlemmer og 42 aktive idrettslag. I 2012 var medlemstallet og 40 aktive lag. Det er registrert aktive i idrettslagene. Også her er det flere menn enn kvinner. Prosentandelen menn er lik (63 %) som i antall medlemmer. Friluftsliv Det aller meste av friluftslivsaktiviteten foregår i uorganiserte former. Likevel er mange innbyggere tilknyttet lag og foreningsliv med friluftslivsaktivitet som hovedformål. Kongsberg og omegn turistforening (KOT) har medlemmer. Medlemstallet for Jeger og fiskerforeningene ligger på i overkant av 650. Andre friluftsorienterte organisasjoner har omlag 200 medlemmer. Samlet medlemsmasse er 2 958, noe som tilsvarer litt over 11 % av befolkningen. Øvrige lag og foreninger Det foreligger ingen helhetlig oversikt over lag og foreninger i Kongsberg kommune. Kultur- og velferdstjenestens registreringer baserer seg på søknader om kommunalt driftstilskudd. Ordningen med driftstilskudd er noe begrenset slik at mange lag og foreninger faller utenfor registreringen. Dog omfatter registreringen hoveddelen av de aktive lag og foreninger innenfor de målgrupper Kongsberg kommune prioriterer å gi aktiv støtte. Det samlede antall registrerte medlemmer i lag og foreninger har i perioden vært relativt stabilt. I 2010 var det registrert medlemmer og ved utgangen av 2012 var dette tallet I søknadene om ordinært driftstilskudd for 2013 fremkommer følgende medlemstall for de forskjellige aktivitetskategoriene : 15

16 Aktivitetskategori Medlemmer Kulturvern Barne og ungdomsorganisasjoner 110 Musikk Dans 133 Drama 83 Film og media 53 4h/speidere/friluftsorg Idrett (ekskl. bedriftsidretten) Kunst 193 I tillegg til dette kommer en rekke lag og foreninger som av forskjellige årsaker ikke fremmet søknad om driftstilskudd i 2013, samt lag og foreninger som ikke er berettiget driftstilskudd, interesseforeninger. I sum har Kongsberg kommune et meget stort og mangfoldig lag og foreningsliv. Videre er en rekke kulturaktiviteter organisert på en måte som ikke tar utgangspunkt i medlemskap i lag eller foreninger, det tenkes da særlig på foreldre og barnestyrte aktiviteter med utgangspunkt i skolekretser, klassetrinn, men også kommunens kulturskoleaktiviteter og lignende. 16

17 4.2 Registrerte anlegg for fysisk aktivitet Kongsberg har et meget stort antall anlegg for fysisk aktivitet og svært omfattende arealer og tilrettelagte områder for friluftsliv. Kulturdepartementets register over kulturanlegg ( inneholder de fleste anlegg. Det er registrert 244 kommuneanlegg og 77 nærmiljøanlegg i Kongsberg. For mer informasjon om de enkelte anlegg, anleggstyper, kart og lignende kan man gå inn på og for å søke fram denne informasjonen. 4.3 Registrerte kulturbygg Kongsberg har et stort antall kulturbygg som er registrert i Kulturdepartementets register over kulturanlegg ( Ved registrering har man begrenset omfanget til å gjelde kulturbygg / lokaler som er åpne for allmenn aktivitet. Anleggene sortert i 5 anleggstyper : 18 Skoler : Barne- og ungdomsskoler, videregående skoler, høgskoler m.v. som har undervisningslokaler som er tilgjengelige for utlån/utleie til kulturaktivitet. 8 Skoler med samfunnshus - funksjoner : Skoler der det er lagt spesielt til rette for samfunnshusfunksjonalitet i form av scene, kjøkken utstyr m.v. 15 Store kulturbygg : Lokaliteter som dekker behovet for forsamlingslokale ved større arrangementer. Kapasitet (ca) fra 75 personer og oppover. 41 Mindre kulturbygg : Lokaliteter som dekker behovet til et eller flere lag/klubber, og som har kapasitet på under (ca) 75 personer. 9 Kommersielle aktører : Hoteller, serveringssteder m.v. som leier ut møterom og forsamlingslokaler. Kun de som er registrert aktive i dette markedet er registrert. For mer informasjon om de enkelte anlegg, anleggstyper, kart og lignende kan man gå inn på og for å søke fram denne informasjonen. 4.4 Områder for friluftsliv Kongsberg kommune har en unik beliggenhet som gir gode muligheter for gode naturopplevelser. Områdene preges av store skogsstrekninger og dalføret Numedal med Lågen og sideelvene til denne. Innenfor kommunegrensene ligger det flere flotte fjellområder. I nord grenser kommunen mot de sørligste delene av Blefjell, mens sørvest i kommunen ligger Skrimfjell med topper på over 800 m.o.h. 17

18 Vest for Kongsberg by ligger Knutefjellet, med Jonsknuten som er kommunens høyeste punkt med 904 meter over havet. Øst for Numedalslågen ligger et stort skogsområde med mange gode fiskevann. Knutefjell omfatter et innholdsrikt kulturlandskap mellom Kongsberg by og kommunegrensen mot Notodden. Området er preget av gruvedriften, og man finner blant annet et omfattende dam- og rennesystem. Store deler av Knutefjellet er berørt av Kongsberg Sølvverks Fredningsområde. Det er mange stier og veier i området som gjør det lett tilgjengelig for befolkningen i Kongsberg og tilreisende. I flere av dammene er det godt med fisk. Skrimfjella er et større fjellområde sør i kommunen, mot kommunegrensene til Lardal, Siljan, Sauherad og Skien. Området kan by på forekomster av flott kalkfuruskog, og spennende kalkgrotter. Her finnes det også flere naturreservater. Lengst nord strekker kommunegrensen mot Flesberg seg inn i de sørligste delene av Blefjell. I begge fjellområdene finnes det flere hyttefelt. Mellom Numedalslågen og Eikeren ligger det et stort skogsterreng, med mange fine vann som aktivt blir tilrettelagt for sportsfiske. Kongsberg har seks opparbeidede badeplasser. Kanskje den mest populære badeplassen er Kjennerudvannet nordøst for byen. Jondalsdammen består av oppdemt elvevann fra Jondalselva. Saggrendadammen ligger i nær tilknytning til gruveanleggene i Saggrenda. Passebekkdammen ligger ved Kvernelva ca 25 km sør for Kongsberg. Skogsvannet Øksne ligger på Meheia mens Kolsjø ligger videre innenfor Øksne Løypenett Det finnes et omfattende og variert løypenett for sommer og vinterbruk i Kongsberg. Sammenhengende vinter- og sommerløype fra Vindfjelltunet i Lardal kommune og gjennom Skrimområdet. Løypa fortsetter over Sveinsbu, Meheia og til Selsli i Notodden kommune og videre til Blefjell. Det er også merket en rekke andre ruter på Skrim. Startsteder er Vindfjelltunet, Omholtseter og Rajeseter. Fra Funkelia er det merkede løyper østover og nord-østover gjennom Knutefjellet. Om vinteren finnes det preparerte skiløyper både på Omholtfjell, Skrim, Støle og Hajern-området. Både i Vinesog Sendingsmarka, Skibergfjell og Nesfjell finnes det skiterrreng uten preparerte løyper. Labbeløyper for de som ønsker å gå i terrenget uten ski på vinterstid blir også kjørt opp flere steder i kommunen. I utfartsområdene er det en rekke mindre veier / skogsbilveier som er åpne for ferdsel også på vinteren. Ved de fleste er det opparbeidet nødvendige parkeringsplasser for allmennheten. De tilgjengelige områdene gir store muligheter for naturopplevelser. 18

19 Det foreligger flere gode turkart. Blant annet over områdene Knutefjell, Gamlegrendåsen/Krekling/ Skollenborg/Golfbanen, Skrim-Vindfjell, og Sandsvær Lågendalen, for å nevne noen. Kommunen har sammen med turistforeningen utviklet en egen app for nettbrett og smarttelefon hvor du finner skiløyper og labbeløyper. Det nylig utarbeidet nærturkartet for Kongsberg er et kart som er ment å vise mulighetene i og rundt Kongsberg by, og inspirere til aktiviteter og turer for de som bor her og de som er på besøk. Det finnes ingen statistiske data som er hensiktsmessig å presentere vedrørende bruken av løypenettet. Det er imidlertid grunn til å slå fast at Kongsberg har mange muligheter, og at det ikke foreligger større kapasitetsproblemer på området Turisthytter og utleiehytter I Kongsberg er det relativt god tilgang på turisthytter og utleiehytter. Kongsberg og omegn turistforening (KOT) har over 2000 medlemmer, og eier seks turisthytter. To av disse ligger i Kongsberg kommune, Sveinsbu og Sørmyrsetra. Det finnes fire andre turisthytter i kommunen hvorav to av dem er i privat eie, Knutehytta og Meheia. Darresbu turisthytte eies av Tønsberg turistforening, mens Ivarsbu eies av Larvik og omegn turistforening. Statsskog har 12 hytter i Kongsberg kommune som leies ut på døgnbasis. Ei av hyttene ligger i Jondalen, tre på Knutefjell, en i Saggrenda og sju ligger i området rundt Meheia. Alle disse hyttene er tidligere skogsstuer som i sin tid ble brukt til innkvartering for skogsarbeidere. Hyttene har i den senere tid blitt rustet opp, og har en enkel standard. Propan benyttes til matlaging og alle hyttene har utedo. De fleste hyttene ligger i områder egnet for bærplukking. Fire andre hytter er åpne for allmenn bruk; Barlinddalshytta, Fossvannskoia, Kongensdamhytta og Branntårnet. Det foreligger ingen samlede statistiske data som er hensiktsmessig å presentere vedrørende bruken av utleiehytter og turisthytter. Det er imidlertid grunn til å slå fast at Kongsberg har mange muligheter, og at det ikke foreligger større kapasitetsproblemer på området Fiske Med de store friluftsområdene man har i Kongsberg er det svært gode muligheter til gode naturopplevelser. Det er godt med muligheter for sportsfiske både i vann og elv. De fleste vann inneholder ørret og abbor, men det forekommer også sik, gjedde, vederbuk og ål. For flere områder i kommunen selges det fiskekort, og for de fleste av disse områdene selges kortene fra selvbetjeningskasser ved veibommene. Alt fiske er forbudt i Kongsberg kommune fra og med 1. oktober til 15. november i henhold til forskriftene for fisket i Kongsberg kommune. For enkelte områder starter fredningstiden litt tidligere. Minstemålet for ørret er 20 cm. 19

20 Kartbladene Velkommen til Sandsvær Lågendalen og Turkart Skrim - Vindfjell gir en nærmere avgrensning av områdene. For utfyllende opplysninger vises det til rapport nr fra Fylkesmannens miljøvernavdeling i Buskerud. Enkelte av forvalterne/eierne har også utgitt egne kart eller informasjonsfoldere som kan fås eller kjøpes. Det foreligger ingen samlede statistiske data som er hensiktsmessig å presentere vedrørende bruken av fiskemulighetene i Kongsberg. Det er imidlertid grunn til å slå fast at Kongsberg har mange muligheter, og at det ikke foreligger kapasitetsutfordringer som krever vesentlig kommunalt engasjement Parker Kongsberg kommune har store grøntområder både i kommunale og privat eie. Kommunen har følgende parker som de forvalter: Sølvverksparken ved siden av Bergseminaret på Kirketorget Prestegårdsparken med musikkpaviljongen ligger i nordenden av Kirketorget Kullebunnparken ved Kongsberg gamle kro med minigolfbane og serveringssteder Bjørneparken ligger mellom Hyttegata og Myntgata. Fosseparken ligger ved de gamle e-verksbygningene i Møllebakken Magasinparken ligger idyllisk til midt i sentrum mot Lågen med lekeplass Lekeplasser I Kongsberg finnes det mange store og små lekeplasser. Mange forvaltes av Kongsberg kommune, men også velforeninger, beboere eller borettslag har ansvar for egne lekeplasser. Det er utarbeidet egen kommunal forskrift som sier noe om hvilke betingelser som ligger til grunn for opparbeiding av nye lekeplasser når det etableres nye boligområder og reguleringsplaner i Kongsberg. Eksisterende lekeplasser er spredt utover hele kommunen og finnes i både små og store varianter med ulikt innhold. 4.5 Generelle utviklingstrender fysisk aktivitet Helsedirektoratet har et nasjonalt ansvar for å forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere befolkningen til økt fysisk aktivitet, bidra til bedre tilrettelegging for fysisk aktivitet og bidra til utvikling av lokale aktivitetstilbud for mennesker som er lite fysisk aktive. Daglig fysisk aktivitet anbefales av norske helsemyndigheter som en viktig del av et helsefremmende levesett. Lov om folkehelsearbeid sier følgende om kommunens ansvar: Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. 20

21 Norges idrettshøgskole på oppdrag fra helsedirektortatet gjennomførte i 2008 en landsrepresentativ kartlegging av fysisk aktivitet blant 9- og 15- åringer. Undersøkelsen viste at 91% av de 9-årige guttene og 75% av de 9-årige jentene har et fysisk aktivitetsnivå som tilfredsstiller gjeldende norske anbefalinger fra helsemyndighetene om minimum 60 minutter med daglig variert fysisk aktivitet. Blant 15-åringene tilfredsstilte 54% av guttene og 50% av jentene anbefalingene. Resultatene viste at 9-åringene i snitt var 43% mer aktive enn 15-åringene og at guttene som et gjennomsnitt var 15% mer aktive enn jentene. Fra midten av 80-tallet og fram til i dag har man sett en markant økning i den voksne befolkningen (15 år og eldre) som sier de trener eller mosjonerer (Gunnar Breivik & Kolbjørn Rafoss 2012). Denne økningen kompenserer imidlertid på ingen måte for en trend i den samme perioden hvor man har hatt en utvikling i samfunnet hvor aktivitetsnivå både på arbeid, ved transport og i fritiden har gått ned. Til tross for økt aktivitet i form av trening og mosjon i fritiden, har man på ingen måte et tilfredsstillende fysisk aktivitetsnivå i befolkningen totalt sett og for de ulike grupper i befolkningen. Dette bekreftes av flere undersøkelser som viser at fysisk inaktivitet er et stort problem for mange nordmenn. Man finner til dels store forskjeller mellom ulike grupper når det gjelder fysisk aktivitet og trening. Dette innebærer at ulike grupper kan ha ulike behov både når det gjelder omfang og type tiltak som iverksettes for å stimulere til mer fysisk aktivitet. På spørsmål om hvilke fysiske aktiviteter voksne driver på fritiden minst en gang i måneden i sesongen er det følgende som scorer høyest: Fotturer i skog og mark Skiturer i skog og fjell Styrketrening Fotturer på fjell og vidde Jogging i mosjonshensikt Sykling på jobb og i tur Hvilken idrettsanlegg bruker så innbyggerne. For de mellom 8-24 år er det generelle mønsteret er at det er mange som svarer at de bruker gymsal/idrettshall, svømmehall og fotballanlegg. Halvparten av barn/ungdom i aldersgruppen 8-24 år bruker disse tre anleggstypene. Det er også blant disse brukerne vi finner de største kjønnsforskjellene. Det er en langt større andel jenter/kvinner enn gutter/menn som bruker svømmehaller, mens motsatt mønster gjelder for brukere av fotballanlegg. Med økende alder synker bruken av de fleste anleggene. Dette er imidlertid ikke tilfelle for helsestudio/ treningssenter hvor andelen brukere øker med alderen. Blant voksne er det slik at desidert flest voksne svarer at de benytter seg av turstier/turløyper fulgt av større utmarksarealer for tur og friluftslivsaktiviteter, hvor mer enn to tredjedeler av befolkningen sier de benytter disse. Videre oppgir nærmere halve befolkningen at de hadde benytter svømmehall/- 21

22 anlegg og lysløype til idrett eller fysisk aktivitet. Mange bruker anleggene sporadisk, mens andelene regelmessige brukere er relativt små. Kontrasten til dette bruksmønsteret finner man i private helsestudio/treningssenter og vekt/ styrketreningsrom. Når det gjelder tradisjonelle konkurranseanlegg som tennisbaner, golfbaner og friidrettsbaner, brukes disse av en svært liten andel av den voksne befolkningen. Den mest utbredte anleggstypen, fotballanlegg, brukes regelmessig av bare 5,4 prosent av den voksne befolkningen. I forhold til sosial klasse fremstår turstier, større utmarksarealer, park og grønt områder som egalitære arenaer for fysisk aktivitet. Forskjellen i bruk av andre anleggstyper avspeiler større klasseforskjeller. 5. Planprosessen Formell kunngjøring av planarbeidet skjedde 17. oktober 2012 med innspillsfrist 1. desember. Planforslaget bygger på et en bred prosess og et omfattende grunnlagsmateriale opparbeidet i perioden fra forrige hovedrullering av planen i mars 2010 og frem til kunngjort formell frist for innspill den 1. desember Hoveddelen av denne prosessen har vært kultur- og velferdstjenestens løpende kontakt og dialog med anleggseiere og grupperinger som har interesser, aktiviteter, forslag og ideer innenfor planens virkeområde. Det er i forarbeidet til planforslaget gjennomført flere titalls møter, befaringer og drøftinger sammen med forskjellige aktører og interessenter. Herunder dialog og møter med de viktige paraplyorganisasjonene Kongsberg Musikkråd og Kongsberg Idrettsråd. Den interne prosessen i Kongsberg kommune har involvert en rekke tjenesteenheter i drøfting av enkeltsaker og forslag. Følgende tjenesteenheter har vært involvert i dette arbeidet: Helse og sosial, Oppvekst, Plan/bygg/teknisk/brann, Samfunnsutvikling, Kongsberg Kommunale Eiendom KF og Kultur- og velferd. Saksgang for behandlingen av Kulturanleggsplan : Budsjett 2012 og årsplan 2012, politisk forankring for oppstart av planarbeidet Dialog med sentrale aktører vår og sommer 2012 Kunngjøring av oppstart av planarbeidet Innhenting av planinnspill og underlag for nytt plandokument, dialogmøter Oktober 2012 juni gangs behandling i utvalg for kultur og oppvekst Offentlig ettersyn/høring Behandling av høringssvar og bearbeiding av oppdatert info. om prosjekter gangs behandling i utvalg for kultur og oppvekst Kommunestyrets behandling

23 6. Kommunens politikk for fysisk aktivitet og kulturanlegg Kongsberg kommunes kulturanleggspolitikk skal ta utgangspunkt i de Positive helse- og trivselsfaktorer som følger med et aktivt og variert kulturliv. Kommunen skal : stille anlegg og tilskudd til aktivitet til rådighet for å stimulere frivillige, private og offentlige aktører til å skape gode og attraktive arenaer for aktivitet og opplevelse innenfor musikk, scenekunst og fysisk aktivitet. sikre og bevare attraktive park- og rekreasjonsområder for allmennheten for å stimulere befolkningen til friluftslivsaktiviteter. sikre at kulturarenaer er fysisk tilgjengelig for alle, også bevegelseshemmede. gi brukerrepresentanter en sentral plass ved planlegging og tilrettelegging av alle tiltak. MÅLSETTINGER - KULTURBYGG Kongsberg kommunes politikk for tilgang på kulturbygg- og kulturarenaer skal ha hovedfokus på breddeaktivitet og attraktive hverdagsaktiviteter. Kommunens bygninger skal være åpne for lag og foreningsaktiviteter. Gode møteplasser og arenaer for aktivitet og opplevelse innenfor musikk og scenekunst skal fremstå som et positivt kjennetegn for Kongsbergsamfunnet. Kongsberg kommune skal i samarbeid med frivillige, lag, foreninger og private aktører videreutvikle og presentere kommunens kvaliteter og tilbud innenfor musikk og scenekunst slik at dette fremstår som en positiv konkurransefaktor for Kongsberg i konkurransen om morgendagens arbeidskraft Kongsberg kommune skal i tillegg til breddesatsingen bidra til at det er tilgang til kulturbygg der det kan arrangeres store arrangementer så som større norske mesterskap innen idrett, Kongsberg Jazzfestival, Glogerfestspillene, Landskappleik og andre store folkemusikkarrangementer. MÅLSETTINGER - FYSISK AKTIVITET Kongsberg kommunes politikk for fysisk aktivitet og kulturanlegg skal ha hovedfokus på tilrettelegging for breddeaktivitet og attraktive hverdagsaktiviteter. Fysisk aktivitet er helsefremmende og rehabiliterende, og skal brukes aktivt i en folkehelsetanke. Utøvelse av organisert og egenorganisert fysisk aktivitet, og mulighetene til utøvelse av fysisk aktivitet skal fremstå som et positivt kjennetegn for Kongsbergsamfunnet. 23

24 Kongsberg kommune skal i samarbeid med frivillige, lag, foreninger og private aktører videreutvikle og presentere kommunens kvaliteter og tilbud innenfor fysisk aktivitet slik at dette fremstår som en positiv konkurransefaktor for Kongsberg i konkurransen om morgendagens arbeidskraft. Det fysiske utemiljøet ved barne- og ungdomsskolene skal stimulere til aktivitet i skoletid og fritid. Kongsberg kommune skal i tillegg til breddesatsingen bidra til at det er tilgang til idrettsanlegg der det kan arrangere større mesterskap som Norgesmesterskap og lignende innenfor følgende aktivitetskategorier : o Langrenn Heistadmoen o Alpint/telemark/snowboard - Kongsberg Skisenter, Funkelia o Motorsport Basserudåsen o Orientering - O-lagets kartområder og aktuelle kulturbygg/fasiliteter o Hallidretter Kongsberghallen 24

25 7. Kommunens virkemidler og tiltak 7.1 Formalia ved søknader om spillemidler - kontrollorgan For å være berettiget tilskudd fra spillemidlene må det enkelte anlegg har forhåndsgodkjente planer. Forhåndsgodkjenning av planene innebærer vurdering av: Økonomiske, driftsmessige, politiske (planer, lover, forskrifter), anleggstekniske, estetiske og miljømessige forhold. Kulturdepartementet har delegert ansvar for forhåndsgodkjenning av planer for de fleste anlegg til idretts- og friluftsformål til kommunene. For spesielt kostnadskrevende anlegg i Kongsberg kommune oversendes planene til forhåndsgodkjenning i kulturdepartementet. Kontrollorganets oppgaver er: Etablere og følge opp systemer for: godkjenning av anleggsplaner for idrett- og friluftsliv samt kulturbygg i henhold til kulturdepartementets bestemmelser anleggsfaglig informasjon og rådgivning til søkere at anleggene blir bygd i samsvar med tegninger og beskrivelse ferdigbefaring av anlegg og kommunens utstedelse av ferdigattest som grunnlag for spillemiddelutbetaling Kontrollorganets sammensetning Kontrollorganet består avhengig av sak av representanter fra: Kongsberg Idrettsråd - saker vedrørende idrett Kongsberg Friluftsråd (hvis etabl.) - saker vedrørende friluftsliv Kongsberg Musikkråd - saker vedrørende kulturbygg Barnas talsperson (plansaker) - i særskilte saker Eldrerådet og funksjonsh. råd - konsulteres i særskilte saker Tekniske tjenester - alle saker Kultur og velferdstjenesten - alle saker Organet ledes av representanten fra kultur og velferdstjenesten. Kultur og velferdstjenesten har også ansvaret for organets sekretariat i den forstand at kultur og velferdstjenesten mottar og forbereder søknader til behandling, og stiller med medarbeider som fører møtereferater fra organets møter. Ansvar for planlegging, gjennomføring og utarbeidelse av søknader: Plan og bygningsloven stiller store krav til prosessen i forbindelse med bygging/rehabilitering av anlegg. Kongsberg kommune anbefaler lag og foreninger å engasjere eksterne firma til forprosjekter og prosjektledelse ved utbygginger av idrettsanlegg og kulturbygg i privat regi. Kultur og velferdstjenesten har veiledningsplikt innenfor tilgjengelige ressurser. Det praktiske arbeidet knyttet til utarbeidelse av søknader o.l. påligger den enkelte søker. Kultur og velferdstjenesten kan kreve godtgjørelse for bistand til spillemiddelsøknader som går ut over ordinær veiledning. 25

26 7.2 Finansiering Finansieringen av investeringsutgiftene ved anleggsutbygging er for de aller fleste anleggseiere en stor utfordring. I hovedsak finansieres slike anlegg ved kommunale investeringer/ tilskudd, spillemiddeltilskudd, privat egenkapital, lån, dugnad, rabatter og gaver. En rekke faktorer påvirker kapitaltilgangen og kapitalbehovet for det enkelte prosjekt. Det være seg kommunale prioriteringer, tilgang på aktuelle sponsorer/samarbeidspartnere, prisendringer, endringer av anleggets utforming og omfang m.v. Kongsberg kommune skal i arbeidet med tilrettelegging for kulturbygg og anlegg for fysisk aktivitet være åpen for alle typer samarbeid med lag og foreninger og mer kommersielle interesser der dette er hensiktsmessig. Både når det gjelder drift og investeringer. Kommunal lånegaranti er ikke aktuelt for prosjekter som ikke har fått særskilt omtale vedrørende slik kommunal støtte i anleggsplanen. I perioden ser rådmannen kun et aktuelt prosjekt der slik garanti kan være aktuelt, rehabilitering av Kongsberghallen. Dersom kommunal lånegaranti skal stilles krever det egen sak til kommunestyret. Søknader om kommunal lånegaranti til andre prosjekter vil bli avvist administrativt med henvisning til kulturanleggsplanen. Budsjett og økonomiplan Kongsberg kommune ønsker en sterk link mellom kulturanleggsplanen, og kommunens økonomiplan. Det skal være samsvar mellom planens hovedprioriteringer og tilgjengelige midler til formålet. Både når det gjelder drift og investering. Tabellen under gir en overordnet oversikt over planens investeringsprogram og hvordan investeringsprogrammet er forutsatt finansiert Alle tall i 1000 kr: Investering i 1000 kr * 2017 sum Nærmiljøanlegg Ordinære anlegg Friluftsliv (ikke fordelt på tiltak) sum Netto investeringsbudsjett KK Fond / avsetninger tidl. år Driftsbudsj. Friluft og nærmiljø Spillemidler, inkl. tidligere anl K. kommune og spillemidler Klubber, sponsorer, andre I tabellen inngår ikke ekstraordinære vedlikeholdstiltak i regi av Kongsberg kommunale Eiendom KF og utgifter til investeringer i KKP (musikkteater og bibliotek). 26