Kulturanleggsplan Tematisk kommunedelplan over anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet, samt kulturbygg i Kongsberg kommune

Transkript

1 Tematisk kommunedelplan over anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet, samt kulturbygg i Kongsberg kommune Vedtatt av kommunestyret

2 1. INNLEDNING SENTRALE FØRINGER FOR KULTURANLEGG OG FYSISK AKTIVITET MÅLOPPNÅELSE KULTURANLEGGSPLAN NÅSITUASJON: REGISTRERTE ANLEGG OG REGISTRERT AKTIVITET PLANPROSESSEN KOMMUNENS POLITIKK FOR FYSISK AKTIVITET OG KULTURANLEGG KOMMUNENS VIRKEMIDLER OG TILTAK HANDLINGSPROGRAM PRIORITERTE ANLEGGSTILTAK...25 Vedtatt av kommunestyret

3 1. Innledning 1.1 Formålet med kulturanleggsplanen Formålet med kulturanleggsplanen er å tilrettelegge og styre utvikling og utnyttelse av områder og anlegg for fysisk aktivitet og kulturbygg. Planen skal være et styringsredskap for øvrig kommunal planlegging. Gjennom kulturanleggsplanens føringer setter kommunen prioritetsrekkefølge på aktuelle søknader om kommunale-, fylkeskommunale og statlige tilskudd til anlegg for fysisk aktivitet og kulturbygg. Kulturanleggsplanen gir videre avklaringer i forhold til oppgave-, ansvars- og rollefordeling internt i Kongsberg kommune og mellom kommunen, lag og organisasjoner når det gjelder planlegging, bygging, drift og saksbehandling knyttet til etablering, drift og videreutvikling av kulturanlegg. Sikring av eksisterende og framtidige arealer til idretts-, friluftsliv- og øvrige kulturformål forutsettes å skje gjennom kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner og reguleringsplaner/bebyggelsesplaner. Denne planen erstatter Kulturanleggsplan , vedtatt av Kongsberg kommunestyre Klargjøring av begreper I kulturanleggsplanen er kulturdepartementets definisjoner av aktivitet, og kulturanlegg lagt til grunn: Fysisk aktivitet Med fysisk aktivitet forstås egenorganiserte trenings- og mosjonsaktiviteter, herunder friluftsliv og aktiviteter preget av lek. Friluftsliv I Stortingsmelding nr. 14 ( ) inngår friluftsliv i begrepet fysisk aktivitet, mens miljøverndepartementet i sin Stortingsmelding nr. 40 ( ) definerer friluftsliv som opphold og fysisk aktivitet i friluft, i fritiden, med sikte på miljøforandring og naturopplevelser. Idrett Med idrett forstås aktivitet i form av konkurranse eller trening i den organiserte idretten, samt trimaktiviteter der prestasjonsnivået kan spille en mindre rolle enn den umiddelbare tilfredsstillelse og de helsemessige virkninger aktiviteten gir. Idrettsanlegg Idrettsanlegg defineres som et område, sted eller anlegg som på grunn av sin utforming og beliggenhet egner seg for idrettslig aktivitet. Lekeplass Med lekeplass menes ethvert areal, opparbeidet eller naturlig, som er tilgjengelig og som er tilrettelagt for barns lek. Nærmiljøanlegg I forbindelse med søknader om spillemiddeltilskudd er definisjonen av nærmiljøanlegg et anlegg tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo- og/eller oppholdsområder. Området skal være fritt allment tilgjengelig, primært for barn og ungdom, men også for lokalbefolkningen for øvrig. Nærmiljøanlegg skal ikke dekke behovet for ordinær organisert idrettslig aktivitet, men kan samlokaliseres med slike anlegg. Kommuneanlegg (sentralidrettsanlegg), kan inndeles i større og mindre anlegg (lokalanlegg). Eks. større kommuneanlegg: idrettspark, idrettshall, hoppbakke og motorsenter. Eks. på lokalanlegg: skoleidrettsanlegg. Disse anleggene dekker behov for konkurranser etter gjeldende regler på lags og kretsplan. Felles anlegg med skoler kan være aktuelt. Bydelen, boligområdet, grenda og skolekretsen vil ofte være det geografiske området et lokalanlegg dekker. Større kommuneanlegg (sentralidrettsanlegg) er anlegg som dekker behovet for en eller flere idretter for hele eller en større del av kommunen. Enkelte større kommuneanlegg kan ha funksjon også for andre kommuner. Vedtatt av kommunestyret

4 Lokale kulturbygg er fellesbenevnelsen for samfunnshus, kulturhus, grendehus, allaktivitetshus, bydelshus og organisasjonseide forsamlingshus. Med lokale kulturbygg menes felles lokaler og bygg som gir rom for ulik kulturell virksomhet, som møte- og forsamlingsvirksomhet, egenaktivitet og formidling av kunst, teater og musisk kultur. Lokale kulturbygg skal fungere som et kulturelt og sosialt møtested for lokalsamfunnet. Lokale kulturbygg vil ofte være samlokalisert med andre typer lokaler. Regionale kulturbygg er hus som i funksjon og/eller størrelse tar sikte på å dekke behov ut over kommunegrenser, eventuelt også ut over fylkesgrenser der bosetning og kommunikasjon gjør dette naturlig. Med regionale kulturbygg menes felles lokaler og bygg som gir rom for ulik kulturell virksomhet, formidling av kunst og kultur, egenaktivitet og møte- og forsamlingsvirksomhet. Husene skal fungere som et kulturelt møtested for regionen og for lokalmiljøet. Rehabilitering er en istandsetting av anlegg som skal gi en vesentlig funksjonell og bruksmessig standardheving i forhold til dagens situasjon som følge av anleggets elde, nye regler eller tekniske forskrifter. Rehabilitering kan også bety et inngrep i anleggets struktur og utforming for å tilpasse det til nye funksjoner og bruksområder. Forutsetningen for at det kan fremmes spillemiddelsøknad for rehabilitering/ ombygging av eldre anlegg, er at tiltaket gjør anlegget mer funksjonelt og at ombyggingen ikke skyldes mangelfull planlegging, feil drift eller dårlig vedlikehold, og anlegget/tiltaket må være med i, og prioritert i den vedtatte kommunedelplan for anlegg og områder for fysisk aktivitet. 1.3 Utviklingstrekk i Kongsberg Utdrag av kommuneplanen , samfunnsdelen : Kommuneplanens visjon for Kongsbergsamfunnet: Kongsberg - vi skaper verdier i samspillet teknologi natur og kultur. Vårt verdigrunnlag er å være pådriver for og ivaretager av: kultur, historie, identitet kunnskap, nyskapning og teknologi herunder dyrking av det skapende menneske bærekraftig utvikling mangfold, raushet og mestring Følgende tre satsingsområder er prioritert i planperioden: Natur, miljø og bærekraftig utvikling Næringsutvikling, vekst og attraktivitet Kommunale tjenester/livskvalitet og levevilkår med vekt på barn og unges oppvekstmiljø Det skal videreutvikles gode nærmiljøer med inkluderende og tilrettelagte møteplasser hvor alle befolkningsgruppene kan delta. Skoler/barnehager/kulturarenaer skal være flerfunksjonelle arenaer som brukes av alle. Kongsberg skal ha barn og unge som er aktive deltakere på kultur- og fritidsarenaer. Det skal arbeides for full kulturskole-, devotekbank1- og anleggsdekning for barn og unge. Befolkningen i Kongsberg skal være fysisk aktiv. Barn skal være aktive i skolen og i fritiden. Forebygging skal være kommunens hovedstrategi, og folkehelseperspektivet legges til grunn for alt arbeid. Kommunen vil stimulere til og bidra med ressurser til å utvikle trygge nærmiljøer med universell utforming tilrettelagt for fysisk og kulturell aktivitet. Tverretatlig samarbeid og samarbeid med frivillige lag og foreninger skal sikre effektiv ressursutnytting (flerbruk). Samarbeid med private og næringslivet skal etableres der det er hensiktsmessig. Vedtatt av kommunestyret

5 Kultur- og idrettsanlegg for breddeaktiviteter bør lokaliseres i nærmiljøene. Nærmiljøet skal utvikles rundt barneskolene. Skolestrukturen skal bygges på at skolene i størst mulig grad ligger i tilknytning til boområdene og at skoleanleggene skal være flerbruksbygg for alle beboerne i områdene. Skolene skal ha funksjonelle størrelser med uterom som har tilgang til natur og grøntområder. Gode leke- og oppholdsarealer for barn skal vektlegges. For alle boligområder skal det avsettes tilstrekkelig areal hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter bl.a. at arealene er store nok og egner seg for lek og opphold, gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider og kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne. Bymarka skal legge til rette for fritidsbruk, idrett, landbruk, opplevelses-, formidlings- og kunnskapsaktiviteter basert på ressursene i bymarka. I områder med manglende teknisk infrastruktur skal det inngås utbyggingsavtaler som regulerer partenes forpliktelser i forhold til kostnader for ekstern infrastruktur innen områder. Dette omfatter trafikksikkerhetstiltak, veier, lekeplasser, torg, parker, skiløyper og andre grøntstrukturtiltak. Interne infrastrukturkostnader er utbyggers ansvar. Befolkningsutvikling Kongsberg med innbyggere er en ambisjon som skal være førende for samfunnsutviklingen og ressursbruken i kommunen. 2% årlig vekst i befolkningen legges til grunn for dimensjonering av infrastruktur i planperioden år år år år år år år sum , men øker etter Tabellen over viser alderssammensetning i 2020 og 2025 ved 2 % årlig vekst i befolkningen. 2. Sentrale føringer for kulturanlegg og fysisk aktivitet 2.1 Statlig politikk for Idrettsanlegg Idretts- og anleggspolitikken skal bidra til at befolkningen har et bredt spekter av lokalt forankrede tilbud både i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten og gjennom mulighet for egenorganisert aktivitet. Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte og egenorganiserte former, prioriteres særskilt. Når det gjelder ungdom, tas det sikte på å utvikle anlegg som tilfredsstiller ungdommens behov for utfordringer og variasjon. Ungdom må gis mulighet til å medvirke i utforming av anlegg. Anleggene bør fungere som sosiale møteplasser i lokalsamfunnet. Prioriteringer av spillemidler til nærmiljøanlegg og anlegg med høyt brukspotensiale er sentrale virkemidler med tanke på å innfri de statlige målene på anleggsfeltet. En relativt stor andel av anleggsmassen i Norge er eldre anlegg. Enkelte av anleggene holder ikke mål i forhold til dagens krav, enten på grunn av at anleggene er nedslitte eller at kravene i dag er høyere enn da Vedtatt av kommunestyret

6 anleggene ble bygd. For mange av disse anleggene er derfor rehabilitering en forutsetning for fortsatt drift. Det vil i et samfunnsøkonomisk og miljømessig perspektiv ofte være mer lønnsomt å rehabilitere enn å bygge nye anlegg. 2.2 Stortingsmelding nr. 26 ( ) Den norske idrettsmodellen Idrett og fysisk aktivitet for alle. Viktigste forutsetning for dette er økt satsning på anlegg for idrett og egenorganisert fysisk aktivitet, herunder friluftsliv. 2.3 Stortingsmelding nr. 39 ( ) Frivillighet for alle Overordnet mål er å støtte aktivt opp under utviklingen av et levende sivilsamfunn. Et hovedmål er å stimulere til økt deltakelse og engasjement. 2.4 Barns fremtid. En nasjonal strategi for barn og unges miljø og helse Formålet med strategien er å løfte frem og synliggjøre de miljø- og helseutfordringer som betyr mest for barn og unge i Norge. 2.5 Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen Formålet er å synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. 2.6 Kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg Ordningen forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet, og gjelder idrettsanlegg der byggearbeidene er igangsatt etter 1. januar Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Loven skal fremme bærekraftig utvikling. Planlegging skal bidra til å samordne offentlige oppgaver. Byggesaksbehandlingen skal sikre at tiltak bli i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. 2.8 Idrettspolitisk dokument fra Norges idrettsforbund (NIF) Visjonen «idrettsglede for alle» skal prege både organisasjonsarbeidet og aktivitetspolitikken. Idretten vil arbeide for at det offentlige tar ansvar for at alle for tilgang til idrettsanlegg uavhengig av hvor man bor. 2.9 Desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg Spillemiddelordningen forvaltes av fylkeskommunen. 2.10Stortingsmelding nr 47 ( ) - Samhandlingsreformen Dagens og fremtidas helse- og omsorgsutfordringer står i fokus Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Formålet med loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevne sosiale helseforskjeller Stortingsmelding nr. 20 ( ) nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Det overordnede målet er å redusere sosiale helseforskjeller, uten at noen grupper får dårligere helse. Vedtatt av kommunestyret

7 2.13 Stortingsmelding 16 ( ) Resept for et sunnere Norge Stortingsmeldingen Resept for et sunnere Norge forholder seg til «den store helsepolitikken» - til de mange påvirkningsfaktorene som bidrar til å skape helseproblemer, og faktorer som bidrar til å beskytte mot sykdom Strategi for folkehelse i Buskerud Viser satsningsområder og retning for innsatsen innen folkehelse. Formålet med strategien er bedre folkehelsen i Buskerud Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like rettigheter og muligheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne Veileder universell utforming av idretts- og nærmiljøanlegg Kulturdepartementet (2012) Veilederen gir praktiske råd for planlegging og bygging av idrettsanlegg for å følge opp regjeringens visjon og gjeldende lover Norge universelt utformet 2025 Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler Regional plan for universell utforming Buskerud mot 2025 Planen skal bidra til reell og likeverdig deltakelse i Buskerudsamfunnet for alle St.meld. nr 39 ( ) friluftsliv, ein veg til høgare livskvalitet Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen ellers Friluftsloven Lovens formål er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold mv. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr Denne forskrift har til formål å forebygge at lekeplassutstyr medfører helseskade for brukere eller tredjepart når utstyret brukes til de formål det er beregnet for eller slik det kan forventes at barn bruker det Vedtekt til plan- og bygningsloven 69 nr. 3 for Kongsberg kommune om krav til minste uteoppholdsarealer, leikeplasser mm. Vedtekten gjelder for alle tiltak nevnt i plan- og bygningsloven 93 og skal være retningsgivende for all arealplanlegging i kommunen. Vedtatt av kommunestyret

8 3. Måloppnåelse kulturanleggsplan Kulturanleggsplanen for var Kongsberg kommunes 5. generasjons kulturanleggsplan. Planen er blitt kjent og innarbeidet i så vel administrativt som politiske miljø og nyttes aktivt i den kommunale planleggingsprosessen. Hvorvidt kulturanleggsplanens målsettinger nås i planperioden styres i stor grad av ressurstilgangen, og da i hovedsak kommunale bevilgninger og tildeling fra spillemidlene. 3.1 Kommunale bevilgninger til drift og investering I hele 1000 kr. regnskap (B)2013 Netto driftsutgifter til idrettsformål * inkl. bygg Brutto investering idrett/fysisk aktivitet Netto driftsutg. kulturbygg ** Overføringer andre kultubygg drift Tilskudd til klubbeide idrettsanlegg Det kommunale tilskuddets % vise dekning av klubbeide anleggsutgifter *** * Økningen i netto driftsutgifter fra 2011 til 2012 er regnskapsteknisk knyttet til endret føring av utgifter til investeringsutgifter til klubbeide idrettsanlegg fra investering til drift. Budsjettallene for 2013 er gjennom endret regnskapsføring tilført kr ,- til dekning av kapitalkostnader for idrettsbygg. ** Kulturbyggdelen i flerbruksbygg som skoler m.v. er ikke med i denne kolonnen, kun bygg med kultur som primærformål. *** For 2013 foreligger kun bevilgning, ikke fordeling av tilskudd til klubbeide anlegg, % vis dekning kan bli endret. Kongsberg kommunale eiendoms investering i kulturbygg og idrettsbygg er ikke synliggjort i tabellen. I perioden er det gjort vesentlige investeringer i blant annet garderobebygg i idrettsparken og i Bergseminaret som brukes av kulturskolen m.f. Fra og med 2013 synliggjøres kostnader til investeringer i slike bygg gjennom at kapitalkostnadene legges inn i husleien/driftsbudsjettet. Følgelig er netto driftsutgifter for kulturbygg og idrettsbygg øket vesentlig fra 2012 til Tildeling fra spillemidlene Idrettsanlegg Nærmiljøanlegg * Kulturbygg * = foreløpige tall 3.3 Planarbeid Rådmannen mener de overordnede målsettingene som trekkes opp for planarbeidet er ivaretatt i planperioden. Vedtatt av kommunestyret

9 3.4 Handlingsprogram for fysisk aktivitet Handlingsprogrammet lister opp en rekke tiltak for hvordan kommunen kan sørge for økt tilrettelegging for fysisk aktivitet. Det er i planperioden iverksatt mange forskjellige tiltak i tråd med handlingsprogrammets føringer. Innenfor avsatt ressursramme til formålet anser rådmannen handlingsprogrammets hovedmålsettinger som oppfylt i perioden. 3.5 Handlingsprogram for fysisk aktivitet anlegg Planen lister opp 11 omfattende punkter. Det er i planperioden iverksatt mange forskjellige tiltak i tråd med handlingsprogrammets føringer. Særlig nevnes: Samarbeidet med Stiftelsen Kongsberghallen er styrket Det sammen med Kongsberg Idrettsråd gjennomførte prosesser for å prioritere skiløyper/ lysløyper og etablering av skiskytteranlegg. Det siste punktet er det ikke fremforhandlet enighet om. Det er utarbeidet ny reguleringsplan for Skrim idrettspark. Rutiner for utleie av kommunale idrettsanlegg og idrettshaller er forenklet og forbedret. Tilskudd til klubbeide anlegg er økt betraktelig i perioden. Det er inngått flere avtaler med samarbeidspartnere slik at gjeldende momsrefusjonsordninger har kommet anleggsutbyggingen til gode. For følgende tiltak gjenstår det arbeid før handlingsprogrammets målsettinger er oppfylt/har det ikke vært mulig å oppfylle planens målsettinger: Det har ikke vært mulig å samle nabokommunene bak et felles fotballanlegg i Hvittingfoss. Planens målsettinger om egen sak vedrørende finansiering av orienteringskart og avklaring av kartenes rolle som «klubbeide anlegg» er ikke oppfylt verken fra idrettsrådet eller kommunen. 3.6 Handlingsprogram for erverv av arealer til kulturanlegg Blekajordet: Kongsberg kommune har kjøpt eiendommen Hvittingfoss Idrettsplass, tilleggsareal: Saken har ikke være aktuell i perioden 3.7 Handlingsprogram for aktivitet kulturbygg Planen lister opp 6 punkter. Det er i planperioden iverksatt en rekke tiltak i tråd med handlingsprogrammets føringer. Særlig nevnes: Oppdatert bookingsystem og nye nøkkelkortløsninger som forenkler utleie. Rammen for driftsstøtte og tjenestekjøp fra EnergiMølla og Vittingen Kulturhus er økt i perioden. Det er etablert en ordning med husleietilskudd for lag og foreningers bruk av Lågdalsmuseet. 3.8 Handlingsprogram for avvikling og nedgradering av anlegg Lysløypa i Hvittingfoss er avviklet. Hanniballbakken det er igangsatt enkelte nødvendige sikringsarbeider. Kommunen har betalt materialutgifter til sikringsarbeidet. Skrimsletta er ikke avviklet, men det foreligger konkrete planer om dette for neste planperiode. 3.9 Handlingsprogram prioriterte anleggstiltak kulturbygg Det er nedlagt betydelige ressurser i arbeidet med forstudie for «Kulturhus i Kongsberg sentrum» og det som i dag går under betegnelsen «Musikkteateret Kongsberg». Prosessen har vært preget av bred involvering av lag og foreninger. Planene for realiseringen av Musikkteateret Kongsberg følger de til enhver tid gjeldende politiske vedtak. I perioden har det også vært jobbet med alternative ungdomshusfasiliteter i Kongsberg sentrum, i et samarbeid med studentsamskipnaden. Studentsamskipnaden trakk seg fra prosjektet, og planene er lagt bort. Vedtatt av kommunestyret

10 I perioden har Kongsberg kommune engasjert seg for å bygge opp om EnergiMølla slik at denne viktige kulturarenaen har nødvendige økonomiske og administrative forutsetninger til å fylle sin tiltenkte rolle. EnergiMøllas administrasjon har i perioden etablert felles kontor med kultur og velferdstjenestens seksjon utvikling og anlegg på Kirketorget Handlingsprogram prioriterte anleggstiltak ordinære anlegg Pr. Tiltakets navn Anl. eier/søker Status 1 Rehabilitering av Idretts og svømmehallen Kongsberg kommune Ferdigstilt 2 Rehabilitering vanningsanlegg og MX bane NMK Kongsberg Ferdigstilt 3 Lysløype Funkelia IL Bergkameratene Ferdigstilt 4 Skytebane 100 m Kongsberg Skytterlag Ferdigstilt 5 Skytebane 15 m Kongsberg Skytterlag Ferdigstilt 6 Tennisbaner Kongsberg Tennisklubb Ferdigstilt 7 Hoppanlegg, lys, skitau m.v. Idrettsparken Kongsberg kommune Ferdigstilt 8 PCB sanering, idrettsanlegg Kongsberg kommune + klubber Ferdigstilt 9 Hoppsletta kunstgressbane Kongsberg kommune Ferdigstilt 10 Rehabilitering av Raumyrbanen 11'er fotball Kongsberg kommune Ferdigstilt 11 Skavangerbanen 7'er kunstgress Kongsberg kommune Ferdigstilt 12 Rehabilitering bygg/tekn. Kongsberghallen Stiftelsen Kongsberghallen Igangsatt 13 Rehabilitering og støyskjermingstiltak eksisterende anlegg Basserudåsen Kongsberg kommune/ NMK Kongsberg Igangsatt 14 Rehabilitering Wennersborgbanen Kongsberg kommune Ferdigstilt 15 Orienteringskart, kartbase Heistadmoen Kongsberg o-lag Ferdigstilt 16 Klubbeide anlegg, diverse tiltak Diverse eiere Ferdigstilt 17 Lagerbygg, Heistadmoen IL Skrim Ferdigstilt 18 Servicebygg trinn 1 NMK Kongsberg Ikke igangsatt 19 Skiløyper/skiskyting/snøproduksjon Diverse Delvis ferdigstilt 20 Diverse delanlegg, Skrim idrettspark Kongsberg kommune Ikke igangsatt 21 Fotballhall, Skrim idrettspark IL Skrim Ferdigstilt 22 7'er kunstgress Gamlegrendåsen Syd Kongsberg tomteselskap Ferdigstilt 23 7'er kunstgressbane, løpebaner, grøntanlegg, Gamlegrendåsen skole Kongsberg kommune/ Kongsberg tomteselskap Ferdigstilt Listen over gir oversikt over om anlegget er ferdigstilt. Ferdigstilte anlegg som ikke har fått forutsatte tilskudd fra spillemidlene og kommunen vil inngå i det nye handlingsprogrammet inntil midlene er mottatt. Vedtatt av kommunestyret

11 3.11 Handlingsprogram prioriterte anleggstiltak nærmiljøanlegg Pr. Tiltakets navn Eier/søker Status 1 Mindre kostnadskr. anlegg, diverse tiltak Kongsberg kommune Ferdigstilt 2 Flerbruksflater, Raumyrbanen Kongsberg kommune Ferdigstilt 3 Skileik m.v. Idrettsparken Kongsberg kommune Ferdigstilt 4 Oppgradering av skateparken Kongsberg kommune Ferdigstilt 5 Nærmiljøanlegg Vestsiden skole Kongsberg kommune Delvis ferdigstilt 6 Nærmiljøanlegg Wennersborg skole Kongsberg kommune Ferdigstilt 7 Skileikanlegg, Funkelia BK Ski Ikke ferdigstilt 8 Nærmiljøanlegg, Hvittingfoss skole Kongsberg kommune Ferdigstilt 9 Snowboardanlegg, Bergerbakken Hvittingfoss Alpinklubb Ikke igangsatt 10 Nærmiljøanlegg, Idrettsparken, diverse Kongsberg kommune Ferdigstilt Bak punkt 1 skjuler det seg flere titalls tiltak gjennomført i perioden. De fleste i ren kommunal regi, andre i samarbeid med velforeninger, FAU ved skole osv. Listen over gir en oversikt over om anlegget er ferdigstilt. Ferdigstilte anlegg som ikke har fått forutsatte tilskudd fra spillemiddlene og kommunen vil inngå i det nye handlingsprogrammet inntil midlene er mottatt. 3.12Handlingsprogram prioriterte anleggstiltak friluftslivstiltak Pr. Tiltakets navn Eier/søker Status 1 Lågastien + brygge, Hvittingfoss Kongsberg kommune Ferdigstilt 2 Lågastien, diverse tiltak byområdet Kongsberg kommune Delvis ferdigstilt Listen over gir oversikt over om anlegget er ferdigstilt. Ferdigstilte anlegg som ikke har fått forutsatte tilskudd fra spillemidlene og kommunen vil inngå i det nye handlingsprogrammet inntil midlene er mottatt. Vedtatt av kommunestyret

12 4. Nåsituasjon: Registrerte anlegg og registrert aktivitet 4.1 Omfang - aktivitet Idrett De aktive idrettslagene i Kongsberg har ved utgangen av 2012 totalt registrerte medlemmer. Dette utgjør ca 43 % av befolkningen. Det er flest menn som er medlem av idrettslagene. De utgjør ca 63 % av den totale medlemsmassen. Det er grunn til å påpeke at samme person kan løse medlemskontingent i flere idrettslag, eksempelvis ved å kjøre motocross for NMK Kongsberg i sommersesongen og drive med snowboard for KIF i vintersesongen. Ca 46 % (5207) av idrettslagenes medlemmer er under 19 år. Dette tilsvarer hele 88 % av innbyggerne i aldersgruppen 0 19 år. Det er grunn til å tro at medlemskap i flere idrettslag er mer utbredt blant barn og ungdom enn blant befolkningen for øvrig. Tallene fra idrettsregistreringen om medlemskap i organisert idrett (tall ekskl. bedriftsidretten) har økt fra 2009 til I 2009 var det 9207 registrerte medlemmer og 42 aktive idrettslag. I 2012 var medlemstallet og 40 aktive lag. Det er registrert 8169 aktive i idrettslagene. Også her er det flere menn enn kvinner. Prosentandelen menn er lik (63 %) som i antall medlemmer. Friluftsliv Det aller meste av friluftslivsaktiviteten foregår i uorganiserte former. Likevel er mange innbyggere tilknyttet lag og foreningsliv med friluftslivsaktivitet som hovedformål. Kongsberg og omegn turistforening (KOT) har 2100 medlemmer. Medlemstallet for Jeger og fiskerforeningene ligger på i overkant av 650. Andre friluftsorienterte organisasjoner har omlag 200 medlemmer. Samlet medlemsmasse er 2958, noe som tilsvarer litt over 11 % av befolkningen. Øvrige lag og foreninger Det foreligger ingen helhetlig oversikt over lag og foreninger i Kongsberg kommune. Kultur- og velferdstjenestens registreringer baserer seg på søknader om kommunalt driftstilskudd. Ordningen med driftstilskudd er noe begrenset slik at mange lag og foreninger faller utenfor registreringen. Dog omfatter registreringen hoveddelen av de aktive lag og foreninger innenfor de målgrupper Kongsberg kommune prioriterer å gi aktiv støtte. Det samlede antall registrerte medlemmer i lag og foreninger har i perioden vært relativt stabilt. I 2010 var det registrert medlemmer og ved utgangen av 2012 var dette tallet I søknadene om ordinært driftstilskudd for 2013 fremkommer følgende medlemstall for de forskjellige aktivitetskategoriene : Aktivitetskategori Medlemmer Kulturvern 1837 Barne og ungdomsorganisasjoner 110 Musikk 1058 Dans 133 Drama 83 Film og media 53 4h/speidere/friluftsorg Idrett (ekskl. bedriftsidretten) Kunst 193 I tillegg til dette kommer en rekke lag og foreninger som av forskjellige årsaker ikke fremmet søknad om driftstilskudd i 2013, samt lag og foreninger som ikke er berettiget driftstilskudd, interesseforeninger. I sum har Kongsberg kommune et meget stort og mangfoldig lag og foreningsliv. Videre er en rekke kulturaktiviteter organisert på en måte som ikke tar utgangspunkt i medlemskap i lag eller foreninger, det tenkes da særlig på foreldre og barnestyrte aktiviteter med utgangspunkt i skolekretser, klassetrinn, men også kommunens kulturskoleaktiviteter og lignende. Vedtatt av kommunestyret

13 4.2 Registrerte anlegg for fysisk aktivitet Kongsberg har et meget stort antall anlegg for fysisk aktivitet og svært omfattende arealer og tilrettelagte områder for friluftsliv. Kulturdepartementets register over kulturanlegg ( inneholder de fleste anlegg. Det er registrert 244 kommuneanlegg og 77 nærmiljøanlegg i Kongsberg. For mer informasjon om de enkelte anlegg, anleggstyper, kart og lignende kan man gå inn på og for å søke fram denne informasjonen. 4.3 Registrerte kulturbygg Kongsberg har et stort antall kulturbygg som er registrert i Kulturdepartementets register over kulturanlegg ( Ved registrering har man begrenset omfanget til å gjelde kulturbygg / lokaler som er åpne for allmenn aktivitet. Anleggene sortert i 5 anleggstyper : 18 Skoler : Barne- og ungdomsskoler, videregående skoler, høgskoler m.v. som har undervisningslokaler som er tilgjengelige for utlån/utleie til kulturaktivitet. 8 Skoler med samfunnshus - funksjoner : Skoler der det er lagt spesielt til rette for samfunnshusfunksjonalitet i form av scene, kjøkken utstyr m.v. 15 Store kulturbygg : Lokaliteter som dekker behovet for forsamlingslokale ved større arrangementer. Kapasitet (ca) fra 75 personer og oppover. 41 Mindre kulturbygg : Lokaliteter som dekker behovet til et eller flere lag/klubber, og som har kapasitet på under (ca) 75 personer. 9 Kommersielle aktører : Hoteller, serveringssteder m.v. som leier ut møterom og forsamlingslokaler. Kun de som er registrert aktive i dette markedet er registrert. For mer informasjon om de enkelte anlegg, anleggstyper, kart og lignende kan man gå inn på og for å søke fram denne informasjonen. 4.4 Områder for friluftsliv Kongsberg kommune har en unik beliggenhet som gir gode muligheter for gode naturopplevelser. Områdene preges av store skogsstrekninger og dalføret Numedal med Lågen og sideelvene til denne. Innenfor kommunegrensene ligger det flere flotte fjellområder. I nord grenser kommunen mot de sørligste delene av Blefjell, mens sørvest i kommunen ligger Skrimfjell med topper på over 800 m.o.h. Vest for Kongsberg by ligger Knutefjellet, med Jonsknuten som er kommunens høyeste punkt med 904 meter over havet. Øst for Numedalslågen ligger et stort skogsområde med mange gode fiskevann. Knutefjell omfatter et innholdsrikt kulturlandskap mellom Kongsberg by og kommunegrensen mot Notodden. Området er preget av gruvedriften, og man finner blant annet et omfattende dam- og rennesystem. Store deler av Knutefjellet er berørt av Kongsberg Sølvverks Fredningsområde. Det er mange stier og veier i området som gjør det lett tilgjengelig for befolkningen i Kongsberg og tilreisende. I flere av dammene er det godt med fisk. Skrimfjella er et større fjellområde sør i kommunen, mot kommunegrensene til Lardal, Siljan, Sauherad og Skien. Området kan by på forekomster av flott kalkfuruskog, og spennende kalkgrotter. Her finnes det også flere naturreservater. Lengst nord strekker kommunegrensen mot Flesberg seg inn i de sørligste delene av Blefjell. I begge fjellområdene finnes det flere hyttefelt. Mellom Numedalslågen og Eikeren ligger det et stort skogsterreng, med mange fine vann som aktivt blir tilrettelagt for sportsfiske. Vedtatt av kommunestyret