HMS i havbruk hvordan står det egentlig til?

Transkript

1 Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag februar 2011 HMS i havbruk hvordan står det egentlig til? Forskningsleder Ingunn Marie Holmen Ingunn.Marie.Holmen@sintef.no Telefon

2 Adresseavisen : Flest dødsulykker i primærnæringene Ni av dødsulykkene i fjor skjedde innen bygge- og anleggsvirksomhet og like mange innen transport og lagring, ifølge en oversikt fra Arbeidstilsynet. Sammenlignet med antall ansatte er likevel ulykkesrisikoen desidert høyest innen landbruk, skogbruk og fiskeoppdrett, skriver Nationen. Sju bønder omkom i arbeidsulykker i fjor. Det er to flere enn året før. I tillegg døde én i en ulykke i havbruksnæringen og én innen skogbruket. Kun fiske og bergverk har flere omkomne pr årsverk ( no ). Havbruksnæringen hadde 21 registrerte dødsfall i , og det er registrert 377 hendelser med personskader i næringen for perioden

3 Sikkerhet i havbruk (kronikk i Adressa ) Studio Apertura, NTNU Samfunnsforskning AS I en studie foretatt av NTNU Samfunnsforskning viser intervjuer med ulike deler av bransjen at det er et gap mellom hvordan bransjen tradisjonelt har arbeidet med sikkerhet og behovene i dag. Lite helhetlig sikkerhetstankegang når man forklarer årsaken til uhell. Det er et individfokus i de rådende årsaksforklaringene i bransjen. Det er også en økende grad av spesialisering i bransjen, både i forhold til arbeidsoperasjoner og teknologi. Mens de fleste arbeidsoperasjoner tidligere ble gjort av de samme personene innen en bedrift, involveres i dag flere bedrifter. En del sikkerhetsrutiner som er innført i bransjen, som f.eks internkontrollforskriften, fungerer til tider som «papirøvelser». Konklusjonen er at det er behov for mer systematisk sikkerhetsarbeid innen havbruksnæringen.

4 Figurer fra Halvard L. Aasjord, 2011

5

6 HMS med individfokus EKSPONERING Besk kyttelse FYSIOLOGI Organiserin ng av arbeid ARBEID Yteevne Helse SIKKERHET

7 Ekstreme arbeidsmiljø

8 Det er ingenting som heter for dårlig vær lenger Karene var gjennomvåte av sjø, svette av å ause, nå ble det å stå stille i frosten, la sjøen speke utapå klærne og svetten ise på bare kroppen. De segla, og de hakka tenner, de hoppa opp og dansa rundt og hutra og slo armene, halvgale av den isende kulda gjennom ledd og lemmer. JOHAN BOJER: DEN SISTE VIKING

9 Klima og risiko Menneskets helsetilstand og yteevne i arbeidet er en funksjon av samspillet mellom omgivelser, kropp og arbeid Temperatur, vind, nedbør og arbeidsintensitet skifter i løpet av arbeidsdagen Dersom kroppen blir nedkjølt, påvirkes komforten, utførelsen av arbeidsoppgavene og evnen til å fatte riktige beslutninger til rett tid Nedsatt komfort er en grunnleggende kilde til stress God komfort er derfor en viktig sikkerhetsfaktor!

10 Eksponering for kulde Lave temperaturer er ofte indirekte årsak til ulykker på arbeidsplassen Arbeid pågår hele året i all slags vær Kulde og mørke Ofte alene Utsatt for vær, sjø og vind ute på merdene Båtreise til og fra anlegget Vekslende arbeidsintensitet Håndtering av utstyr, redskaper og fisk

11

12 Effekt av hudtemperatur på manuell ytelse, funksjon og følsomhet C: Optimal temperatur < 32 C reduksjon i følsomhet for ujevnheter i kontaktoverflate < 28 C reduksjon i muskelkraft < C reduksjon i nøyaktighet og utholdenhet Mellom C nedsatt manuell ferdighet og økt smertefølelse 8 C tap av sensitivitet 6 C nerveblokade, tap av følelse

13 Hudtemperaturmålinger på anlegg 38 Panne (g) Tempera atur ( C) Nakke (g) Bryst (g) Rygg (g) Mage (g) Overarm (g) Hånd (g) Finger (g) Foran lår (g) 22 Bak lår (g) Tid (minutter) Foran legg (g) Bak legg (g) Fot (g)

14 Eksempel - fiskeindustri

15 Aqua Total 2000 Utvikling av optimal lbekledning for oppdrettsnæringen Undertøy og mellombekledning: Janusfabrikken AS, Indre Arna Ytterbekledning: Strakofa AS, Stranda Regntøy: Aalesund oljekledefabrikk, Ålesund Sko: Alfa skofabrikk AS, Brandbu

16 Delprosjekter Definere brukerkrav k og etablere kravspesifikasjoner k Evaluere eksisterende produkter i forhold til kravspesifikasjonene k Sammenligning av bekledningen røkterne brukte før, og den nyutviklede bekledningskonseptet k t

17 Brukerundersøkelser Intervju observasjon spørreundersøkelser

18 Røkternes bekledning Før: Bomulls T-skjorte Feltskjorte i bomull Hel overall i bomull/kunstfiber Støvler Ull votter og lue Ytterhansker (Tempex) Nyutviklet bekledningskonsept: Janus undertøy Janus mellombekledning Janus sokker Alfa støvel Strakofa Ytterbekledning Aalesund Oljeklede regntøy Ull votter og lue Ytterhansker (Tempex)

19 Gammelt bekledningskonsept: Samtlige hudtemperaturer er lavere enn nytt konsept. Alle hudtemperaturer bortsett fra rygg, panne og nakke synker under 28 C. For dårlig beskyttelse mot nedkjøling. Nytt bekledningskonsept: Ingen hudtemperaturer synker under 28 C. Detnye bekledningskonseptet beskytter godt mot nedkjøling. Temperatur ( C C) 38 Panne (g) 36 Nakke (g) 34 Bryst (g) Rygg (g) 32 Mage (g) 30 Overarm (g) 28 Hånd (g) 26 Finger (g) 24 Foran lår (g) 22 Bak lår (g) 20 Foran legg (g) 18 Bak legg (g) Fot (g) Tid (minutter) Temperatur ( C) Panne (ny) Nakke (ny) 34 Bryst (ny) Rygg (ny) 32 Mage (ny) 30 Overarm (ny) (y) 28 Hånd (ny) 26 Finger (ny) 24 Foran lår (ny) 22 Bak lår (ny) 20 Foran legg (ny) 18 Bak legg (ny) Fot (ny) Tid (minutter)

20 Fingertemperaturer Hudtemperaturen i fingre og hender er spesielt viktig for 40 manuell ytelse og bevegelighet. I 35 det gamle bekledningskonseptet avkjøles kroppen og derfor blir 30 også hånd og fingre fortere 25 kalde. Finger-temperaturen er 20 helt ned mot 16 C på slutten av 15 forsøket. Ved denne temperaturen øker 10 smertefølelsen og manuell ferdighet nedsettes. Tempera atur ( C) Gammelt konsept Nytt konsept Tid (minutter)

21 Sko Ftt Fottemperaturt mperat tur ( C) Te Gammelt konsept Nytt konsept Tid (minutter)

22 Arbeidsbekledning med flyt FoU-prosjekt støttet av FHF Link til rapport

23 Konklusjoner Basert på intervjuer og spørreundersøkelse blant personer i havbruksnæringen viser resultatene at de tre høyest prioriterte kravene for arbeidsdressen var: Arbeidsdressen gir god bevegelighet, slipper ut vanndamp/svette, er vindtett, er godt synlig i lys og mørke og er slitesterk. De tre høyest prioriterte kravene for redningsvesten var: Redningsvesten er 100% til å stole på, kan brukes under alle arbeidsoperasjoner og er behagelig å ha rundt halsen. Etter utprøving i felt viser resultatene t at de tre nye arbeidsdressene d i gjennomsnitt scorer bedre på de høyest prioriterte brukerkravene enn de eksisterende arbeidsdressene.

24 Krav 1: Jeg synes arbeidsdressen ivretar behovet om god bevegelighet Eksisterende bekledning (n=13) Ny bekledning (n=10) 7 6 Antall Svært dårlig Dårlig Akseptabelt Godt Svært godt

25 Krav 2: Jeg synes arbeidsdressen ivaretar behovet om å slippe ut vanndamp/svette Eksisterende bekledning (n=13) Ny bekledning (n=10) Ant tall Svært dårlig Dårlig Akseptabelt Godt Svært godt

26 Krav 3: Jeg synes arbeidsdressen ivaretar behovet om å være vindtett Eksisterende bekledning (n=13) Ny bekledning (n=10) 6 Antall Svært dårlig Dårlig Akseptabel God Svært god

27 Krav 4: Jeg synes arbeidsdressen ivaretar behovet om å være godt synlig i lys og mørke 10 9 Eksisterende bekledning (n=13) Ny bekledning (n=10) An ntall Svært dårlig Dårlig Akseptabelt Godt Svært godt

28 Krav 5: Jeg synes arbeidsdressen ivaretar behovet om å være slitesterk Eksisterende bekledning (n=13) Ny bekledning (n=10) 7 6 Antall Svært dårlig Dårlig Akseptabelt Godt Svært godt

29 Fremtidige FoU-utfordringer eksponerte lokaliteter Utvikle ny teknologi for ekstreme påkjenninger, og som ikke medfører økt risiko for arbeidstakerne Utvikle og implementere sikre arbeidsrutiner og prosedyrer tilpasset et mer ekstremt fysisk arbeidsmiljø, samt lengre avstander til hjelp og redning Designe teknologi og gprosedyrer, organisere arbeidet slik at det er tilpasset mennesket, og ikke omvendt (human performance vs human error) Tilby sunne og attraktive arbeidsplasser

30 Teknologi for et bedre samfunn