Detaljreguleringsplan for Steinsvik settefiskanlegg

Transkript

1 Vedlegg 25. mai 2011 Detaljreguleringsplan for Steinsvik settefiskanlegg Volda kommune gnr. 131 bnr. 3, 23, 30, 31, 32 m.fl. Vedlegg ROS-analyse Marine Harvest Norway AS, avd. Steinsvik Oppdragsgjevar: Marine Harvest Norways AS, avd. Steinsvik Prosjektnr.: 1602

2 ROS-analyse, Steinsvik settefiskanlegg. Side 1

3 Innhald 1 Bakgrunn ROS- analyse Metode ROS-analyse Forslag til førebyggande og skadereduserande tiltak Konklusjon Kjelder ROS-analyse, Steinsvik settefiskanlegg. Side 2

4 1 Bakgrunn Marine Harvest Norway AS, avd. Steinsvik ønskjer å utvida eksisterande settefiskanlegg i Steinsvik, Volda kommune. Planforslaget skal leggja til rette for å utvida det eksisterande landbaserte settefiskanlegget med tilhøyrande fylling i sjø, samt etablering av småbåthamn, naustområde og fritids- og turistføremål. Målsetjinga med denne analysen er å laga ei oversikt som avdekkjer risiko og sårbarheit som følgjer av planutkastet. Vidare skal ROS-analysen identifisere avbøtande tiltak som reduserar eller eliminerar uakseptabel risiko. 2 ROS- analyse Analysen er utført i samsvar med Veileder for kommunal risiko- og sårbarhetsanalyser utgitt av Direktoratet for sivilt beredskap (2010), og inneheld såleis følgjande fasar: 1. Kartlegging av uønska hendingar 2. Årsaker og sannsyn 3. Konsekvensar 4. Forslag til førebyggande/risikoreduserande tiltak Følgjande føresetnadar vert lagt til grunn for denne risiko- og sårbarhetsanalysen: Analysen er avgrensa til arealet innanfor plangrensa og influensområdet. Analysen fokuserar på verknadar av framtidig endra arealbruk, og eksisterande verksemder som har direkte påverknad på tiltaket. Analysen føresett at gjeldande lovverk og krav vert stetta i prosjekterings- og anleggsarbeidet, samt følgt i driftsfasen. Analysen føreset at kommunal beredskap er i vare teke, og at turvande utstyr, kompetanse og ressursar er tilstades. Analysen omfattar ikkje tilsikta (overlagte) handlingar slik som hærverk og sabotasje. Det er nytta underleverandørar til ulike fagspesifikke vurderingar: Tema Leverandør Rapport, vedlegg nr. Flaumkartlegging NGI Flaumvurdering Setinsvika, Dalsfjord. Volda kommune. Kapasitetsvurdering av Steinsvikelva. Datert Geotekniske undersøkingar/ Grunnundersøking Geovest Haugaland Grunnundersøking Datert ROS-analyse, Steinsvik settefiskanlegg. Side 3

5 2.1 Metode Gjennomgang av mogelege uønska hendingar, er gjort med utgangspunkt i framlagt planforslag. Analysen er gjennomført for å kartleggje risikobilete som følgje av planlagde endringar innan planområdet. Sannsyn og konsekvensar Risiko er knytt til uønska hendingar og deira usikkerheit til om hendinga inntreff (sannsyn/frekvens) og omfang (konsekvens). Sannsyn Lite sannsynleg Noko sannsynleg Sannsynleg Mykje sannsynleg Svært sannsynleg Frekvens Mindre enn ein gong kvart 500. år (>500år) Mellom ein gong kvart 100. år og ein gong kvart 500. år Mellom ein gong kvart 50.år og ein gong kvart 100. år Mellom ein gong kvart 10.år og ein gong kvart 50.år Mellom ein gong i året og ein gong kvart 10.år (<10 år) Følgjande tema kytt til planframlegget vert vurdert i høve potensiell risiko for: Liv og helse Materielle verdiar Ytre miljø Konsekvens Liv og helse Materielle verdiar Ytre miljø Ufarleg/ubetydeleg Ein viss fare Alvorleg/farleg Kritisk Katastrofal Ingen eller små personskadar. Få og små personskadar som treng medisinsk handsaming Inntil 10 alvorlege person- skadar eller mange små personskadar. Sjukefråvær Inntil 25 alvorleg skadde personar eller eitt dødsfall Ein eller fleire døde Ingen eller ubetydeleg økonomisk kostnad, inntil kr. Kortvarig skade eller tap av samfunnsverdiar, opptil kr. Skade eller tap av verdiar av noe varigheit, opptil kr Skade eller tap av verdi av lengre varigheit, opptil kr Varig skade eller tap av samfunnsverdi, meir enn kr Ingen eller ubetydeleg miljøskadar Lokale miljøskadar, kort restitusjonstid Regionale miljøskadar, < 1 års restitusjon Alvorlege regionale miljøskadar, >1 års restitusjon Svært alvorlege regionale miljøskadar, irreversibel skade ROS-analyse, Steinsvik settefiskanlegg. Side 4

6 Risikomatrise Sannsyn og konsekvens av ulike hendingar gir som produkt, risikoen som ei hending representerar. I matrisa nedanfor, tabell 1, har me plassert dei ulike hendingane før og etter risikoreduserande/ skadeførebyggande tiltak er gjennomført. I tabellen er dei ulike tilhøva kommentert og delt inn i merknad og risikoreduserande/ skadeførebyggande tiltak. Sannsyn Særs sannsynleg Mykje sannsynleg Konsekvens Ufarleg Ein viss fare Alvorleg Kritisk Katastrofalt Sannsynleg Noko sannsynleg Lite sannsynleg Risikomatrisa har tre soner; grøn, gul og raud. Som aksept kriterium har ein lagt til grunn: GRØN Ikkje signifikant risiko - akseptabel risiko utan krav til spesielle tiltak, men dersom det er openbare risikoreduserande tiltak bør desse vurderast GUL Middels risiko - akseptabel risiko der ein bør vurdera førebyggande/ risikoreduserande tiltak (kostnad/nytte vurdering) RAUD Høg risiko ikkje akseptabelt, førebyggande/risikoreduserande tiltak skal settast i verk ROS-analyse, Steinsvik settefiskanlegg. Side 5

7 2.2 ROS-analyse Tabell 1. Krav sett i plan og etter lovverk vert kommentert som merknad og skissert som tiltak for å redusera risiko. Tabellen syner potensiell risiko før avbøtande og/eller skadeførebyggande tiltak, samt risiko etter avbøtande/skadeførebyggande tiltak. Potensiell risiko, før kompenserande tiltak: Potensiell risiko, etter kompenserande tiltak: Emne / Årsak Hending /forhold Liv og helse Materi. verdiar Ytre miljø Merknadar (M) Tiltak (T) (avbøtande og risikoreduserande) Liv og helse Materi. verdiar Ytre miljø Ekstrem vær Sterk vind Skade på bygg / infrastruktur Springflod/ stormflod Utgraving av grunn, vatn inn på anleggsområdet M: Dimensjonering av bygningar skal tåla ytre miljøkrefter (byggeforskrift). M: Deler av tiltaket vert liggjande på eksisterande planert areal. Høgaste registrert stormflo er om lag 1,8 moh. Dimensjonering av kai og molo skal tåla ytre miljøkrefter (byggeforskrift). T: Tiltaket ligg på kote ca. +3, som vil hindra overflauming. Det er gjennomført grunnundersøking, som gir detaljert informasjon om utfylling og setningstilhøve Flaumfare Flaum i elv, 200års flaumløp Utgraving av grunn, vatn inn på byggeområda Flaumtilhøve Tilbakeslåing av avløpsvatn Endra tilhøve for vassføring M: Vassbakkelva grensar til anlegget i vest. T: Tiltaket ligg på kote ca. +3, som vil redusera sannsyn for overflauming. Det er gjennomført grunnundersøking og flaumundersøking. Risikoreduserande tiltak skal gjennomførast. Døme på tiltak: Etablering/heving av flaumvoll, heving av bru og plastring av nye tiltak (voll) og heving av planeringsnivå. T: Sikre avløp vert dimensjonert tilstrekkeleg, og riktig fall. M: Det skal fyllast i sjø. Fyllinga vil ikkje endra elvelaupet Skredfare / byggegrunn Lausmasseskred/ras Planområdet ligg ikkje utsett for skred. Setningar/ utglidningar Ustabil byggegrunn 2.1 M: Planområdet vil verta planert på kote ca.+3. Det skal fyllast i sjø. T: Det er gjennomført geotekniske undersøkingar, som gir detaljert informasjon om utfylling og setningstilhøve. 2.1 ROS-analyse, Steinsvik settefiskanlegg. Side 6

8 Erosjon Utgraving av grunn ved elv. Akkumulert radongass M: Nærmaste byggegrense til elv er sett 6-9 m frå elvekant. Elvekanten er allereie sikra med mur. T: Det er gjennomført flaumundersøking. Risikoreduserande tiltak skal gjennomførast. Døme på tiltak: Etablering/heving av flaumvoll, heving av bru og plastring av nye tiltak (voll) og heving av planeringsnivå. M: Alle bygga skal ha god ventilasjon. Det vil ikkje vera varig opphald i nokon av bygga Plante og dyreliv Anna- fisk og vassdrag Fisk i avlaupet - rømming Inntak av sjukdomsfremjande mikroorganismar for fisk M/T: Det skal i samsvar med forskrift etablerast primær- og sekundær rømingssikring, samt alarmsystem med nivåsenstor. Mekanisk reinsing av avløp, innebygging av fiskekar og mur mot elv vil fungera som ein barriere. Skadeførebyggande tiltak som finst i dag er regionalt bedredskap og statleg tilsyn. M: Vassinntaket ligg ovanfor den anadrome delen av vassdraget Brann/ eksplosjon Brannfare Brann i bygning Brann i bygning som kan spreie seg utanfor planområdet Forureining - grunn/vatn/luft Kjemikalieutslepp Utslepp av olje og kjemikalium til elv og sjø 2.4 M: Bygningar skal dimensjonerast og prosjekterast i samsvar med bygningsog brannforskrifter. Det er tilstrekkeleg vassmengde til sløkkevatn frå brannkumme like ved X- kryss til settefiskanlegget. Volda kommune har god brannberedskap. T: Det skal sikrast god tilkomst for utrykkingsmateriell. Det bør etablerast brannvarslingsanlegg på settefiskanlegget. M: Bygningar skal dimensjonerast og prosjekterast i samsvar med bygningsog brannforskrifter. Det er tilstrekkeleg vassmengde til sløkkevatn frå brannkumme like ved X- kryss til settefiskanlegget. Volda kommune har god brannberedskap. T: Det skal sikrast god tilkomst for utrykkingsmateriell. Det bør etablerast brannvarslingsanlegg. M: I anleggsperioden og driftsperioden vert det nytta maskiner som brukar olje/diesel. T: Dieselfylling av anleggsmaskiner bør utførast på eigna stad, og utarbeidast system for oppsamling av olje det utlekking er mogleg. Det vert nytta noko kjemikalium i drifta. Det må utøvast varsemd ved bruk av ROS-analyse, Steinsvik settefiskanlegg. Side 7

9 kjemikalium. Krav til oppbevaring av kjemikalium er ein del av utsleppsløyve til bedrifta. HMS-plan i anleggsfasen Utslepp av støv/partiklar Støy frå maskiner og anlegg Lukt frå avløpsvatn, slam og død fisk Avløp til sjø, forureining av fjord Tiltaket vil ikkje føra til utslepp av støv, partiklar eller røyk. T: Alle fiskekar vert innebygd. Maskinar som går ofte/kontinuerleg skal byggast inn i isolerte bygg, samt at ein del av maskinane skal isolerast. Bedrifta skal følgja gjeldande krav til støy. M: Lukt frå settefiskanlegg kan førekomme frå avløp og slam. T: For å bøta på evt. luktproblem skal avløpsvatnet reinsast, slam skal inaktiverast og oppbevaring og transport av slam skal skje i lukka behaldarar. M: Anlegget må søka utsleppsløyve. Utsleppsmynde vil setta krav og vilkår. Ein føreset at dette tilsei ingen konsekvens i høve forureining av fjorden. Det er kommunal kloakksystem i Steinsvika. Kapasitet på nettet er akseptabel og planframlegget legg ikkje rette for behov som endrar på kapasitetsnivå Fare/ulukke i samband med transport og ferdsel Trafikkulukke på veg/parkering Påkjørsel av kjøretøy Ulukke ved kryss /avkjøring frå Fv40 Ulukke med gåande/syklande Ulukke med fritidsbåt og molo, kai (brønnbåt) M: Køyring er avgrensa til trafikk til og frå anlegget og småbåtanlegget, samt truckkjøring inne på anleggsområdet. Fartsgrense ved anlegget er låg (50km/t). Ulukke som følgje av kommunikasjon mellom akvakulturavdelingane. T: God markering og avgrensing av kjørebane og oppstillingsplassar for parkering. Gode snu tilhøve for tyngre kjøretøy, samt gangtunell mellom akvakulturavdelingane under Fv40. M: Det er god sikttilhøve og låg fartsgrense på Fv40 i planområdet. T: Det vert etablert X-kryss mellom avdelingane på settefiskanlegget. Avkjøring til avdeling i sør ligg om lag 40m frå senterlinje Fv40. M: Låg fart og låg ÅDT gjer at trafikkfaren er liten. T: Det vert avsett areal til gang- og sykkelveg. Det vert lagt til rette for undergang for persontrafikk mellom avdelingane på settefiskanlegget. M/T: Kai og molo med båtplassar er lokalisert med avstand slik at kollisjonsrisiko er minimal. Kai og molo skal markerast ROS-analyse, Steinsvik settefiskanlegg. Side 8

10 Transport av smolt i brønnbåt Rømming av fisk ved lossing og transport M: Det er få anløp i løpet av eit år, antatt anløp. T: Dimensjonering, fall og pumping må prosjekterast i detalj. Kontrollrutinar av transportrøyr ved levering av fisk. Fisk som transporterast i brønnbåt skal vera i lukka rom Anna ulike hendingar Fall i sjø og elv 2.2 Bortfall av straum 2.4 Bortfall av produksjonsvatn Klimaendring Havnivåstigning M: Delområde grensar til elv og sjø. Deler av aktiviteten knytt til planen er direkte relatert til sjø. T: Det vil verta etablert natursti ved elv. Innanfor akvakulturarealet ved sjø skal i hovudsak berre nyttast ved transport av sjøklar smolt og lasting til brønnbåt. Lasting til brønnbåt vert overvaka. Redningsbøye skal vera lett tilgjengeleg ved kai og molo. M: Akvakulturlova sett krav til naudaggregat. For småbåtanlegg, naust og utleigehytte er dette ikkje kritisk. M: Akvakulturlova sett krav til naudinntak for vatn. Resirkuleringsanlegg krev lite vatn. M: I følgje DSB er det senario for stigning av havnivå i høve dagens nivå i cm (14-36), og 72 cm (52-107) i Høgaste registrert stromflo er om lag 1,8 moh. Området ligg skjerma av kai og molo. T: Akvakulturarealet skal planerast til ca. kt Molo vil skjerma for nytt naustområde og utleigehytte ROS-analyse, Steinsvik settefiskanlegg. Side 9

11 3 Forslag til førebyggande og skadereduserande tiltak Det vil vera viktig å finne mogeleg tiltak for å redusera risiko og sårbarhet. Slike tiltak kan vera både førebyggjande og skadereduserande. Førebyggande tiltak er som skal hindra at ei uønska hending skjer og skadeførebyggande tiltak skal minske skadane når ei uønska hending har skjedd. I tabell 1 er det føreslått tiltak som vil verke både førebyggande og skadereduserande på aktuelle hendingar. Ingen av forholda er av ein slik karakter at at det sett krav til at det skal gjennomførast tiltak. Det er derimot fleire forhold som gjer at ein bør vurdera tiltak (kost/nytte). Førebyggande og skadereduserande tiltak som bør vurderast : Handtering av risiko for flaum; Planeringskote over nivå av fare for flaum på areal sør for Fv40, samt vurdera heving av bru for å auka kapasitet og frispeilstrauming i elv. Heving/etablering av flaumvoll mot elv sør for bru for å auka kapasitet i elva og sikre byggeareal. Plastring av nye tiltak knytt til flaumvoll. Etablering av brannvarslingssystem Handtering av olje, diesel og kjemikalium på eigna stad. God markering av vegbane og parkering Ved kai og småbåtanlegg ha redningsbøye godt tilgjengeleg. God markering av kai og molo, samt god avstand til småbåtanlegget Førebyggande og skadereduserande tiltak som skal gjennomførast pga. er regulert i lov og/eller konsesjon/utsleppsløyve: Dimensjonering etter byggteknisk forskrift for m.a. bygg, fiskekár, teknisk installasjonar, avløp. Etter akvakulturforskrifta er det krav om reserve løysningar i høve tap av straum og vassinntak (naudaggregat, reserve vasstilførsel) I gjeldande lovverk er det sett krav til primær- og sekundær sikring for å hindra rømming av fisk. Det vil også vera aktuelt å etablera eit alarmeringssystem HMS-plan i anleggsfasen. 4 Konklusjon Etter vurderingar i tabell 1 er tiltaket vurdert til å ha akseptabel risiko. Dette føresett at dei avbøtande tiltaka nemnt i tabell 1 og oppsummering i kap.3 vert gjennomført. Sikringstiltak skal prosjekterast i detalj slik at dimensjonar, plassering og omfang vert tilpassa faremomenta. Tiltaka skal godkjennast av fagmynde. 5 Kjelder Rapportar og nettsider: (Lista er ikkje uttømmande.) Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Statens forureiningstilsyn, SFT / Klima og forureiningsdirektorat Statens vegvesen Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Samfunnstryggleik. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Utarbeidde rapportar: NGI. Flomvurdering Steinsvika, Dalsfjord, Volda kommune. Kapasitetsvurdering av Steinsvikelva. Datert Geovest Haugaland AS. Grunnundersøking Datert ROS-analyse, Steinsvik settefiskanlegg. Side 10

12 Borggata Stord Tlf.: Faks: Epost: post@akvator.no ROS-analyse, Steinsvik settefiskanlegg. Side 11