Første trinnet er å kartlegge sykdommer som skyldes et enkelt gen. Arvelig høyt kolesterol er en slik sykdom.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Første trinnet er å kartlegge sykdommer som skyldes et enkelt gen. Arvelig høyt kolesterol er en slik sykdom."

Transkript

1 Horisont nr 3/2006 Skreddersydd medisin Visjonene om bioteknologien som reddende engel for å bekjempe uhelbredelige sykdommer og forlenge livene våre, er i ferd med å bli en realitet. De siste tyve årene har medisinen gjort dramatiske fremskritt. Og Norge har flere gylne muligheter for nytt næringsliv. Av Claude R. Olsen - Du har kreft. Legens melding er et slag i ansiktet på de fleste pasienter. Enda sjansen for å dø av kreft er kraftig redusert. For flere kreftformer som visse typer testikkelkreft og barneleukemi er helbredelsesprosenten prosent. Om ti år vil trolig en like stor andel av pasienter med mange andre kreftformer bli kurert. Helbredelsesprosenten blir bedre etter hvert som forskerne får mer innsikt i hvordan sykdommene oppstår, hvem som er disponert for hvilke sykdommer og hvordan behandlingen kan skreddersys den enkelte pasient. Stikkordet er genteknologi. Kartleggingen av det menneskelige genom som ble fullført i 2000, skapte enorm optimisme om at nå kunne forskerne finne hvilket gen som disponerte for hvilken sykdom og dermed både gi sikrere diagnose og mer effektiv behandling. Men det har tatt flere år å få hele det menneskelige genomet på plass. Det krevdes en opprydding for å avdekke alle genene og katalogisere dem nøyaktig. Skreddersydd medisin Det kanskje største fremskrittet innen medisinen som folk flest vil merke, er behandling som er skreddersydd hver enkelt person etter hva slags gener han har og hvilke miljøfaktorer han har vært utsatt for (personalized medicine). Håpet er at kunnskapen om genomet skal få bukt med de store folkesykdommene ved at de avdekkes på et tidlig tidspunkt og kan forebygges og behandles effektivt. Fedme brer om seg og fører til at stadig flere får hjerte/kar-sykdommer og diabetes type 2. Det er et stykke frem dit. Første trinnet er å kartlegge sykdommer som skyldes et enkelt gen. Arvelig høyt kolesterol er en slik sykdom. Den store utfordringen ligger i å forstå sykdommer som skyldes flere gener og der miljøet spiller inn. Hvilke arvelige faktorer i samspill med miljø disponerer for hvilke sykdommer? - Fedme er et eksempel. Den har en sterkt arvelig komponent, men er også miljøavhengig. Når man skjønner sammenhengen, kan man si noe om hvordan man bør oppføre seg for unngå sykdom og hvordan risikoprofilen er. Du bygger opp en prediktiv medisin der du driver forebygging, sier professor Kjetil Taskèn som leder Bioteknologisenteret i Oslo.

2 Det siste trinnet er å kunne reparere genfeilen. Da må vi forstå hvordan genet virker og hvordan vi kan behandle feilen. - Dette er vanskeligst og vil ta lengst tid. Man vil kunne diagnostisere genfeil som årsak til veldig mange sykdommer lenge før man kan behandle årsaken til de samme sykdommene, sier Taskén. I internasjonal presse har det vært hypet opp hvordan kartleggingen av det menneskelige genom skulle kurere "alle" sykdommer og føre til lengre liv om ikke mange år. Virkeligheten er mer komplisert. For eksempel vil diagnose og skreddersydd behandling som passer for en amerikansk befolkning, ikke passe for en skandinavisk. Samme sykdom kan for eksempel skyldes ti ulike genfeil i et enkelt gen eller i flere gener. I én befolkningsgruppe kan det være to av de ti genene som arves, mens det i en annen befolkningsgruppe kan være to andre genfeil som går i arv. Samspillet mellom arv og miljø er enda mer uoversiktlig. Hvorfor er det flere nordmenn som får hjerteinfarkt som følge av høyt fettinnhold enn sydeuropeere og japanere? Det kan skyldes hundrevis av gener som sammen med miljøfaktorer gjør oss mer sårbare. Ved å ta i bruk biobanker og forske på gener og miljø, vil forskerne finne frem til diagnostikk slik at behandlingen kan skreddersys til pasienten. Da bruker du ikke dyre medisiner på mennesker som ikke har noen nytte av behandlingen. I dag blir det litt prøving og feiling. I fremtiden vil legen ut fra diagnosen og gensammensetningen gi riktig behandling med en gang. Det vil få flere friske raskere og gi en gevinst ikke bare for pasienten, men for samfunnet. Kreft er et område der skreddersydd behandling sannsynligvis vil bli tatt i bruk i stor skala. Mange reagerer dårlig på cellegifter. Det finnes allerede på markedet kreftmedisiner mot en spesiell type lungekreft som er effektiv, men bare virker på ti prosent av befolkningen. En gentest på forhånd viser hvilke pasienter som har det riktige mottagerapparatet for behandlingen. Hver enkelt behandling er dyr, men ved å gi den bare til pasientene med god effekt, vil det likevel bli samfunnsøkonomisk gevinst mener legene. Genterapi Reparasjon av arvestoffet høres drastisk ut. Men slik behandling kommer for fullt. I sin grunnleggende form erstattes ødelagte celler av nye eller ødelagte gener repareres. Genterapien rettes bare mot spesialiserte celler i kroppen, og ikke kjønnsceller som går over i neste generasjon. En ny teknologi kalt small interfering RNA (sirna) gjør det mulig å styre genet slik at det produserer mer eller mindre av proteinet det er programmert for. I stedet for å endre genet inne i cellen, manipuleres genuttrykket. Fordelen er at du kan variere behandlingen fra dag til dag ut fra om kroppen produserer for mye eller for lite. Metoden er nå under klinisk utprøving.

3 En annen fordel er at teknologien er generisk, dvs. at den samme teknikken kan brukes på ethvert gen. I et tradisjonelt legemiddel med en liten kjemisk substans må det lages en ny kjemisk substans for hver anvendelse. Med sirna kan det dermed gå det mye raskere å finne frem til og få godkjent nye legemidler og behandlingsmåter. Det vil kunne hjelpe dem som har så sjeldne sykdommer at det ikke lønner seg å investere i å utvikle tradisjonelle legemidler. Taskén setter opp fire sykdomsgrupper som det er viktig å kunne forebygge og behandle bedre enn i dag. For de tre første gruppene er forståelsen av genetisk bakgrunn viktig: Alzheimer og Parkinson (rammer mange eldre) Kreft (mange ulike former krever mange ulike behandlinger) Fedme som fører til sukkersyke og hjertekarsykdommer (den raskest voksende sykdommen i den vestlige verden) Store infeksjonssykdommer som HIV (40 millioner har HIV og det blir 2-3 millioner nye tilfeller hvert år, de fleste i Afrika), tuberkulose og malaria For den siste gruppen trengs nye innovative behandlinger som retter seg både mot stoffet som skaper sykdommen og mot verten. Her blir forståelsen av immunsystemet og samspillet mellom infeksjon og genetisk bakgrunn viktig. Levealder Drømmen om evig liv har fulgt mennesket siden begynnelsen. Bedre helse og hygiene har økt den gjennomsnittlige levealder som nå har stabilisert seg. Med genterapi og tilpasset livsstil ut fra genene vi har, kan levealderen økes betraktelig. Spørsmålet er om det er ønskelig. - Jeg tror vi er genetisk programmert til hvor gamle vi kan bli. Vi kan sikkert bli eldre enn vi blir i dag når vi skjønner den genetiske sammenhengen med levealder, men jeg tror det er utopi at vi skal bli 200 år. Det viktige er å opprettholde god helse og livskvalitet ettersom man blir eldre og fram mot livets avslutning, sier Taskén. Forskerne studerer hva det er i genene som gjør at noen blir 100 år mens andre bare blir 70. Svaret har de kanskje om ti år. Kraftig bedring på ti år De aller største endringene innen bioteknologi og medisin de neste ti årene vil ifølge professor Ole Petter Ottersen som leder The Centre for Molecular Biology and Neuroscience i Oslo, være: 1. Koble sammen menneske og teknologi. Med ny medisinsk kunnskap og avanserte sensorer og datateknologi kan hjernen knyttes til mekaniske innretninger. En pasient som mangler en arm kan bruke hjernen til å styre en kunstig arm med god bevegelse og førlighet. 2. Utvikling av stamceller i medisinen. Selv om det har vært mye hype til nå, vil stamceller få en fast pass i behandlingen av ulike sykdommer, fra visse nevrologiske sykdommer til diabetes. Stamceller kan erstatte vev eller påskynde reparasjonsprosesser. For eksempel dyrker forskere allerede celler som lager isolasjonen rundt nervefibere. De skaper håp om terapi basert på stamceller for ryggmargskadde.

4 3. Kraftig utvikling av skreddersydd medisin, dvs. medisin som er knyttet opp til den enkelte persons genetiske bakgrunn. Den er avgjørende for om en medisin virker og om den har bivirkninger. Her kommer det humane genom-prosjektet til full nytte. 4. Få mye mer effektive metoder til å finne frem til nye medisiner på, ikke minst storskalaanalyser. Flere tusen substanser blir testet i løpet av timer eller dager for å finne hvilket stoff som kan brukes til å hemme eller stimulere proteinet som er involvert i en sykdom i kroppen. Ofte kan man ikke forutsi hvilke stoffer som gjør dette. Dermed kan man raskt teste ut flere tusen medisiner i et sveip.. 5. Bedre forståelse av sykdom hos menneske basert på bruk av biobanker. Her har Norge en stor fordel ved at vi har et oversiktelig helsevesen og helseregistre som er pålitelige og bygget opp i løpet av mange år. I tillegg har Norge et stort antall vevsprøver og blodprøver som kan brukes til forskning på folkesykdommene. Blått lys Biobanker har blitt en suksess på Island der decode har bygd opp en stor biobank med god oversikt over genene hos islendingen. De har allerede bidratt til forståelsen av flere folkesykdommer som skyldes at flere gener spiller sammen med miljøfaktorer. Det samme kunne vi fått til i Norge mener Ottersen. - Vi har en utrolig mulighet i Norge hvis vi setter inn store ressurser i bruk av norske biobanker. Hvis politikerne ser muligheten nå, kan Norge bli en ledende nasjon i å finne ut av årsakskomplekser bak mange av våre viktigste folkesykdommer, sier han. Det gjelder diabetes, særlig diabetes type 2 som kommer som følge av en kombinasjon av genetikk og livsstil (kosthold, manglende fysisk aktivitet), høyt blodtrykk, slag, hjerteinfarkt, nevrologiske sykdommer som Alzheimer og Parkinson. Og plagsomme, men ikke livstruende sykdommer som astma og migrene. - Folk glemmer betydningen av kulturell nærhet mellom de som forsker på en sykdom og de som har sykdommen. De norske folkesykdommene er ikke akkurat de samme sykdommene som i USA og i andre land fordi vi har litt forskjellig genetisk bakgrunn og ulik miljøbakgrunn. En dyp forståelse av sykdomspanoramaet i Norge kan man bare få ved å forske i Norge. Vi kan importere deler av informasjonen fra utlandet, men den kan ikke uten videre anvendes i Norge fordi sykdomspanoramaet er forskjellig, sier Ottersen. Han mener det haster med å ta i bruk biobankene i stor skala. - Det brenner et blått lys når det gjelder biobanker. Etter besøket på Island nylig ser vi at togene er i ferd med å gå. Det vil være synd om ikke Norge utnytter muligheten. Da må det skje nå i denne eller neste budsjettperiode, sier han. Myndighetene må reagere Eirik Næss-Ulseth som står bak fem bioteknologiselskaper, blant dem PubGene og SpermaTech, er redd for at det kan være for sent å satse på biobanker.

5 - Tiden er i ferd med å løpe ut for Norge når det gjelder å utnytte innholdet i biobankene. Dessuten må du ha etablert industri som kan nyttiggjøre seg biobanken. - Tiden er i ferd med å løpe ut for Norge når det gjelder å utnytte innholdet i biobankene. Dessuten bør vi ha etablert industri som kan nyttiggjøre seg biobankene. Det har vi for lite av i Norge, og det vil være vanskelig politisk å invitere store internasjonale farmasøytiske selskaper til å etablere seg i Norge, sier han. Norge har noen små, lovende bioteknologiselskaper, men ligger langt bak i Europa, på 14. plass av 18 viser en europeisk undersøkelse som den europeiske organisasjonen av bioteknologiselskaper EuropaBio la frem i sommer. Norge hadde i rene bioteknologiselskapet mot Danmarks 117 og Sveriges 136. Mye av årsaken er at det finnes svært lite risikovillig kapital til bioteknologibransjen i Norge. Nesten alt går til oljerelaterte bransjer der de kortsiktige fortjenestemulighetene er mye bedre. Det tar lenger tid å gjøre en bioteknologisk eller medisinsk oppdagelse til et kommersielt produkt enn de fleste andre produkter. Og det koster mye mer. Bioteknologiforskning krever store investeringer og en langsiktig horisont. risikoen er svært høy, men det er også gevinsten for den som lykkes. For mange nyetablerte selskaper er finansieringen en stor utfordring. Typisk vil cashflowen være negativ i ti år før det er penger å tjene. - Myndighetene må derfor inn i den tidlige fasen og hjelpe bedriftene i gang de første tre-fire årene. Deretter kan venturekapital og annen privat kapital komme inn mener Næss-Ulseth. For når du først lykkes innen bioteknologi er gevinstmulighetene veldig store. Selv i USA bruker myndighetene store midler på å hjelpe i gang bioteknologiselskaper de første årene. Forum for bioteknologi avga i januar 2005 en rapport som avdekket at bioteknologibedriftene mangler finansiering i alle fasene fra etablering til drift, men særlig manglet midler i såkorn- og venture-fasen. forumet mente at uten finansieringsordninger på nivå med våre naboland er det "overveiende sannsynlig at norsk bioteknologiindustri forblir relativt insignifikant". Sterke norske sider Internasjonalt spås bioteknologi å utgjøre en stor andel av BNP om noen tiår. Bioteknologi kan bli et nytt spennende, ben å stå på for Norge om år. I motsetning til oljeindustrien som går opp og ned i takt med oljeprisen, er bioteknologi mye mindre konjukturømfindtlig. - Jeg tror det er en unik mulighet for Norge, med den kapital og kunnskapsbase vi har, til å gjøre noe innenfor bioteknologi. Men da må myndighetene reagere, sier han. Norge står sterkt internasjonalt når det gjelder forskning på bioteknologi. Universitetsmiljøene og Rikshospitalet/Radiumhospitalet har miljøer som er ledende i verden på enkelte områder.

6 - En av Norges fortrinn er den korte veien mellom de som kan kommersialisering og forskningsmiljøene. Det er mye tyngre i USA, sier Næss-Ulseth som har bedrifter i begge land. Også den geografiske nærheten mellom miljøene i Oslo-området er en konkurransefordel. Fire scenarier Norges forskningsråd gjennomførte i 2004 og 2005 en omfattende scenarieprosess om bioteknologi i Norge i Mer enn 60 samfunnsaktører, forskere og teknologier og andre i bioteknologifeltet deltok i prosessen som ble ledet av spesialrådgiver Berit Johne i Norges forskningsråd. Hun er i dag vitenskapsråd ved den norske ambassaden i Washington der huns skal bidra til å knytte norske og amerikanske forskningsmiljøer nærmere sammen. - Scenariene og anbefalingene i foresight-studien er like aktuelle i dag. For eksempel er de høyaktuelle i forbindelse med revisjonen av bioteknologiloven, sier Johne. Hun mener den største utfordringen for forskningsmiljøene er kommunikasjon med resten av samfunnet. - Det er viktig å informere om mulighetene i bioteknologien og få en vilje til satsing på bioteknologi, sier hun. Scenariene er hentet fra boken "Leve av, leve med, leve for? Vår bioteknologiske fremtid". Scenario 1: Nobelstjerner 4. desember 2020 mottar to norske bioforskere Nobelprisen i kjemi for sitt banebrytende arbeid i grenseflaten mellom enzymer, antibiotika og bioaktive DNAmolekyler. De er resultatet av de store kvalitetsreformene som startet i norsk forskning rundt årtusenskiftet. Bioteknologi har bidratt betydelig til bedret helse, miljø og livskvalitet. Næringslivet har hatt nytte av den store satsingen på biovitenskap og bioteknologi. Norge er på verdenskartet. Forskerne er blitt stjerner. Satsingen på kunnskap gav positive effekter både i samfunnet og næringslivet. Norge har fremragende forskning, et oppgradert skolesystem og god rekruttering til realfag. Oljepengene ble investert i bioteknologi. De biobaserte næringene blomstrer, og prosessindustrien er en sentral aktør. Scenario 2: Virusvelstand Bioteknæringene har opplevd en fantastisk blomstring og den 8. oktober 2020 er både forskere og gründere samlet på en stor virologikongress i Shanghai. De snakker om virusforskningen som la grunnlaget for norsk næringsutvikling innenfor medisin, landbruk, havbruk, matproduksjon og prosessindustri. Internasjonalt samarbeid og god innovasjonspolitikk var viktige suksessfaktorer. Norge har satset på bioinnovasjon og produksjon av rene produkter. Næringsutviklingen er bygget på fremragende forskningsmiljøer, og bioteknologi er i ferd med å overta oljens betydning for nasjonaløkonomien. Lovgivningen er fortsatt restriktiv, men nyere helse- og bioteknologilovgivning har gjort det lettere å omsette forskningsresultater til næring.

7 Scenario 3: Patenteksport Grunnforskning av høy kvalitet ble bygget opp, men Norge klarte ikke å ta ut næringspotensialet i denne forskningen. 8. oktober 2020 sitter en venneflokk av vellykkede utvandrede norske bioteknologer og forretningsfolk i Boston. De diskuterer sine patenterte ideer og hvordan de ble grunnlaget for internasjonale kommersielle suksesser. Andre land høstet fruktene av den bioteknologiske forskningen i Norge. Biotek har rømt landet. Norge har fortsatt gode oljeinntekter, men har ikke funnet noe nytt ben å stå på etter oljen. Det er gode tider og velstand og oljepengene brukes til pensjoner, syketrygd og ledighetstrygd. Norge henger etter børsutviklingen i Norden og Europa, Det er liten etablering av nye bionæringer. Scenario 4: Feilvalg Alvorlige hendelser med genmodifiserte bakterier og genterapi ble etterfulgt av skandaler ved forskningsinstitusjoner. Krisene gjorde at mange forskere og aktører måtte se etter nye muligheter innenfor overvåking, risikoanalyse, krisehåndtering og internasjonale organisasjoner for regulering og kontroll. Tre norske EU-rådgivere sitter 4. april i Brussel og diskuterer hvordan det kunne gå så galt. Norge har god grunnutdanning, men satser ikke på biovitenskap og bioteknologi. Det etableres ikke nye bionæringer, bare noen få overvåkings- og kontrollfirmaer har overlevd. Norge satser på å bevare og overvåke miljø og biomangfold i nord og ellers i verden ved bruk av bioteknologi. Biotek er i motvind over hele verden og i Norge er det trange kår for bioteknologisk forskning og innovasjon. Verktøy Scenarier er ikke fremtidsspådommer, men en teknikk som skal synliggjøre ulike mulige fremtider. Scenarier er et hjelpemiddel i strategiarbeidet for å utforme mål og veien dit, og påpeke muligheter og utfordringer. Scenariene kan beskrive overraskende og "utenkelige" fremtider som ikke vil komme frem ved fremskrivning av historiske trender. Teknikken brukes mye i oljeindustrien som må ta beslutninger med konsekvenser flere tiår frem i tid der prisene kan endres drastisk og politiske forhold kan snu opp/ned på verdien av petroleumsfeltene. Faktarute: Bioteknologi: Teknologi som bruker mikroorganismer, plante- og dyreceller eller deler og modeller av disse til å fremstille eller modifisere produkter til medisinske formål, til å endre planter og dyrs egenskaper og til å utvikle organismer for spesifikke formål. Moderne bioteknologi inkluderer genteknologi. Genteknologi: Teknologien som tillater arvestoffet (DNA) isoleres, karakteriseres, tas opp i levende celler, mangfoldiggjøres og uttrykkes. Med genteknologi kan man overføre gener på tvers av biologiske artsgrenser. Genom: Den genetiske informasjonen som karakteriserer en art. Genomet omfatter alt arvestoff (DNA) i en cellekjerne, og dermed all den genetiske informasjon som karakteriserer en art. Dvs. all informasjon som trengs for å lage en ny organisme. Mennesket har trolig gener

8 Genterapi: Overføring av genetisk materiale til celler for medisinske formål eller for å påvirke biologiske funksjoner. Genterapi er forsøkt brukt til å behandle arvelige sykdommer, kreft og infeksjonssykdommer. Dersom feilen rettes opp i kroppsceller (somatisk genterapi) arves ikke endringene. Genterapi på befruktede egg gir derimot arvelige endringer. DNA: Et langt trådformet molekyl som er satt sammen av fire forskjellige byggesteiner. To DNA-molekyler er tvunnet sammen til en dobbeltkjede. Menneskets arvestoff er bygget opp av DNA og er fordelt på 23 par kromosomer. DNA kan betraktes som en enorm database som inneholder informasjon om hvordan proteinene skal lages. (Kilde "Leve av, leve med, leve for? - Vår bioteknologiske fremtid", Cappelen)

(Kilde "Leve av, leve med, leve for? - Vår bioteknologiske fremtid", Cappelen)

(Kilde Leve av, leve med, leve for? - Vår bioteknologiske fremtid, Cappelen) Genterapi: Overføring av genetisk materiale til celler for medisinske formål eller for å påvirke biologiske funksjoner. Genterapi er forsøkt brukt til å behandle arvelige sykdommer, kreft og infeksjonssykdommer.

Detaljer

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder

Detaljer

Biotek Norge 2020. Norsk bioteknologi i internasjonalt perspektiv. Resultater fra en uavhengig prosjektgruppe oppnevnt av Norges forskningsråd

Biotek Norge 2020. Norsk bioteknologi i internasjonalt perspektiv. Resultater fra en uavhengig prosjektgruppe oppnevnt av Norges forskningsråd Biotek Norge 2020 Norsk bioteknologi i internasjonalt perspektiv Resultater fra en uavhengig prosjektgruppe oppnevnt av Norges forskningsråd Hvorfor er bioteknologi viktig? Bioteknologi handler om medisin,

Detaljer

1 Bioteknologi visjon og fremtid for Norge

1 Bioteknologi visjon og fremtid for Norge 1 Bioteknologi visjon og fremtid for Norge Visjonen, oppgaven og foresightprosjektet Biotek Norge 2020 AV BERIT JOHNE, Norges forskningsråd «It is only by means of the sciences of life that the quality

Detaljer

Genetiske undersøkelser av biologisk materiale

Genetiske undersøkelser av biologisk materiale Genetiske undersøkelser av biologisk materiale Torunn Fiskerstrand, overlege PhD Senter for klinisk medisin og molekylærmedisin, Haukeland Universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet

Detaljer

Så, hvordan lager man nye nerveceller?

Så, hvordan lager man nye nerveceller? Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Å omdanne hudceller til hjerneceller: et gjennombrudd innen forskning på Huntingtons

Detaljer

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det

Detaljer

Blod-hjerne-barrieren

Blod-hjerne-barrieren Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Kan en egen transporttjeneste i hjernen få legemidler mot Huntingtons sykdom dit

Detaljer

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer

Biotek 2012 viktig for videre satsing på helserelatert forskning og industriell utvikling

Biotek 2012 viktig for videre satsing på helserelatert forskning og industriell utvikling Norges forskningsråd Vår ref.: 26625/BE/LMI-NI Oslo, 27.11.2009 Biotek 2012 viktig for videre satsing på helserelatert forskning og industriell utvikling Legemiddelindustrien (LMI) takker for anledningen

Detaljer

Hva bør pasienten teste selv?

Hva bør pasienten teste selv? Hva bør pasienten teste selv? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk Optimisme I år 2000 vil de sykdommene som tar livet av flest mennesker slik som hjertesykdom, slag, lungesykdom

Detaljer

Skreddersydd medisin: Dyrt og eksklusivt, eller investering i fremtidig pasient-nytte og bedre helseøkonomi?

Skreddersydd medisin: Dyrt og eksklusivt, eller investering i fremtidig pasient-nytte og bedre helseøkonomi? Skreddersydd medisin: Dyrt og eksklusivt, eller investering i fremtidig pasient-nytte og bedre helseøkonomi? Kjetil Taskén Bioteknologisenteret og Norsk senter for molekylærmedisin Universitetet i Oslo

Detaljer

Kosmos YF Naturfag 2. Figur side 229. Disse plantene er genetisk identiske (kloninger), men miljøet fører til ulike individer.

Kosmos YF Naturfag 2. Figur side 229. Disse plantene er genetisk identiske (kloninger), men miljøet fører til ulike individer. Kosmos Y Naturfag 2 Bioteknologi Den genetiske koden igur side 229 Seks ulike fenotyper, men samme genotype Kraftig gjødsling Vanligste fenotype 1 2 Knoppskyting (kloninger) Lite lys 3 Lite vann 4 Lite

Detaljer

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Nytt innen kreftforskning Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Sagdalen Rotary Klubb, 3. februar 2010 Kreftforeningens visjon og mål Sammen skaper vi håp Bidra til at flere kan unngå å få

Detaljer

ANBEFALINGENE. Mot Soria Moria slott?

ANBEFALINGENE. Mot Soria Moria slott? ANBEFALINGENE Mot Soria Moria slott? 13 Strategiske anbefalinger for norsk bioteknologi ANBEFALINGENE FRA PROSJEKTGRUPPEN FOR BIOTEK NORGE 2020 «Det er viljen det gjelder, viljen frigjør eller feller.»

Detaljer

Det sitter i klisteret

Det sitter i klisteret Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Proteiner som skrur av DNA ved Huntingtons sykdom: Mer enn hva man ser ved første

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Veivalg 21 Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge Veivalg 21 Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Kjære alle bidragsytere og deltagere på konferansen.

Detaljer

Genetisk testing for helseformål

Genetisk testing for helseformål Genetisk testing for helseformål I HVILKE SITUASJONER VIL MAN OVERVEIE EN GENETISK TEST? FAGLIG GENETISK RÅDGIVNING HVA LETER MAN ETTER I EN GENETISK TEST? DIN BESLUTNING Genetisk testing for helseformål

Detaljer

Godkjenning av farmakogenetiske undersøkelser i forskning

Godkjenning av farmakogenetiske undersøkelser i forskning Sosial- og helsedirektoratet Pb 8054 Dep 0031 Oslo Deres ref.: 03/2591 T/TS/AFO Vår ref.: 03/43-002 Dato: 10.10.2003 Godkjenning av farmakogenetiske undersøkelser i forskning Bioteknologinemnda viser til

Detaljer

personlig harald.grevskott@egmonthm.no

personlig harald.grevskott@egmonthm.no personlig harald.grevskott@egmonthm.no fremtiden i sine hender: En ansatt i det spanske firmaet Life Length arbeider på laben i lokalene til det spanske nasjonale forskningssenteret. 54 Nr. 7 2013 Revolusjon

Detaljer

Innspill HelseOmsorg21 Næringsutvikling

Innspill HelseOmsorg21 Næringsutvikling Innspill HelseOmsorg21 Næringsutvikling Sammendrag Oslo Cancer Cluster takker for muligheten til å gi innspill til Forskningsrådets satsing: HelseOmsorg21. Oslo Cancer Cluster ønsker å fremme behovet for

Detaljer

Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker

Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker Trine Prescott Overlege Seksjon for klinisk genetikk Avdeling for medisinsk genetikk Oslo Universitetssykehus / Rikshospitalet 07.01.09 1 Huntington

Detaljer

Innspill til nasjonal strategi for bioteknologi

Innspill til nasjonal strategi for bioteknologi Kunnskapsdepartementet v/statssekretær Kyrre Lekve Tromsø, 11.februar 2011 Innspill til nasjonal strategi for bioteknologi Vi takker for muligheten til å komme med innspill til den nye nasjonale strategien

Detaljer

Næringslivets behov for forskning. President i Tekna, Marianne Harg

Næringslivets behov for forskning. President i Tekna, Marianne Harg Næringslivets behov for forskning President i Tekna, Marianne Harg Hovedpoeng Forskning er risikosport - bedriftene ønsker så høy og sikker avkastning og så lav risiko som mulig For samfunnet er det viktig

Detaljer

Legemiddelindustriens rolle i helseforskningen. GCP-forum 29. februar 2012 Monica Kjeken

Legemiddelindustriens rolle i helseforskningen. GCP-forum 29. februar 2012 Monica Kjeken Legemiddelindustriens rolle i helseforskningen GCP-forum 29. februar 2012 Monica Kjeken LMI har som mål å styrke forskning, produksjon og næringsutvikling på legemiddelområdet i Norge Norsk grunnforskning

Detaljer

NOU 1989:8. side 1 av 6. Dokumenttype NOU 1989:8 Dokumentdato 1989-03-31 Tittel Utvalgsnavn Utvalgsleder Utgiver

NOU 1989:8. side 1 av 6. Dokumenttype NOU 1989:8 Dokumentdato 1989-03-31 Tittel Utvalgsnavn Utvalgsleder Utgiver Dokumenttype NOU 1989:8 Dokumentdato 1989-03-31 Tittel Utvalgsnavn Utvalgsleder Utgiver Bioteknologi og patentering Bioteknologiutvalget Backer, Inge Lorange Miljøverndepartementet Oppnevnt 1987-06-12

Detaljer

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre Stam Celler og Kreft Eva Wessel Pedersen Avdeling for Tumorbiologi,, Radium Hospitalet Cancer Stem Cell Innovation Centre Oversikt Stamceller generelt Hvorfor vi forsker på stamceller Kreft-stamceller

Detaljer

Helseforsikring, offentlig helsevesen og ny medisinsk teknologi

Helseforsikring, offentlig helsevesen og ny medisinsk teknologi Helseforsikring, offentlig helsevesen og ny medisinsk teknologi - Betraktninger om fremtiden basert på 15 år med Vertikal Vidar Arnulf Medisinsk Direktør 11/21/12 1 15 år Bakgrunn: Sjanselikhet Resultatlikhet

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Kokeboka, oppskriften og kirsebærpaien

Kokeboka, oppskriften og kirsebærpaien Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Farefull spleising - en ny måte å tenke om det skadelige huntingtinproteinet Forskere

Detaljer

FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt

FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt BIOTEKNOLOGISKOLEN - TEKSTUTSKRIFTER FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:17 Biteknologiskolen 00:20 Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:26 Dette er

Detaljer

NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka

NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka Fagdag i naturfag og biologi 09:30-10:30 Nye Bi 1 og Bi 2 v/heidi Kristine Grønlien 10:45 11:45 Bruk av genteknologi ved utvikling av nye medisiner

Detaljer

Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver

Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver Forskningsrådet om life sciense hvilke muligheter finnes? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver Kapitalintensiv og følsom for

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Arv Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om arvestoffet, DNA celledeling genetisk variasjon arv 2 DNA Arvestoffet kalles DNA. DNA er kjempestore molekyler som inneholder

Detaljer

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen? Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979

Detaljer

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Næringslivet mer inn i akademisk forskning, eller akademisk forskning mer ut i næringslivet? Hva skal til for å utløse mer av potensialet? Adm.dir Jostein

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Nova 8 elevboka og kompetansemål Nova 8 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 8, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

GMO og samfunnsnytte. GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse

GMO og samfunnsnytte. GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse Tidsskrift fra Bioteknologinemnda Nr. 4/2009 18. årgang GMO og samfunnsnytte GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse Genmodifisert sukkerbete Vi er alle «bønder» Syntetisk

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Målrettet behandling

Målrettet behandling Målrettet behandling en del av persontilpasset/skreddersydd behandling Informasjon fra Kreftforeningen Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter og pårørende

Detaljer

Status i forskning: Demens og arvelighet. Arvid Rongve Psykiatrisk Klinikk Helse Fonna

Status i forskning: Demens og arvelighet. Arvid Rongve Psykiatrisk Klinikk Helse Fonna Status i forskning: Demens og arvelighet Arvid Rongve Psykiatrisk Klinikk Helse Fonna Arvelighet og genetiske metoder Alzheimers sykdom og arvelighet Hva kan vi lære av de nye genene? Betydning for behandling

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Diett og genuttrykk Hoveddel 01.05.2010 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Diett og genuttykk Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta i en forskningsstudie for å se om

Detaljer

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Gunn Ovesen, administrerende direktør Verdikjedekonferansen 2013 Hvordan realisere Norges potensial i bioøkonomien, Oslo 13. november 2013 Mat Vann Miljø

Detaljer

Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl

Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl Det er parasitten Demodex canis som formerer seg og fører til sykdommen demodikose eller hårsekkmidd. Demodex midden lever i hårsekkene og

Detaljer

Grenseløs bioteknologi?

Grenseløs bioteknologi? Grenseløs bioteknologi? Ole Johan Borge, Ph.D. Seniorrådgiver i Bioteknologinemnda Ås, 5. januar 2009 Disposisjon i. Bioteknologinemnda ii. Gentesting iii. Stamceller iv. Fosterdiagnostikk - PGD (preimplantasjonsdiagnostikk)

Detaljer

Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning

Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning Gustav Gaudernack Immunologisk avdeling Institutt for Kreftforskning Oslo Universitetsykehus-Radiumhospitalet Helse- og omsorgskonferansen

Detaljer

Forskning på barn, spesielt genetisk forskning. Arvid Heiberg Overlege, professor (em) Avdeling for medisinsk genetikk OUS, Rikshospitalet.

Forskning på barn, spesielt genetisk forskning. Arvid Heiberg Overlege, professor (em) Avdeling for medisinsk genetikk OUS, Rikshospitalet. Forskning på barn, spesielt genetisk forskning Arvid Heiberg Overlege, professor (em) Avdeling for medisinsk genetikk OUS, Rikshospitalet. Barn som sårbar gruppe Alle barn er definert som sårbare forskningsmessig,

Detaljer

FORSKNING. Hundeforskning gir. Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft.

FORSKNING. Hundeforskning gir. Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft. Hundeforskning gir Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft. 4 VG Fredag kreftsvar VG Fredag 5 SMERTEFRITT: For at Maja ikke skal våkne og ha et

Detaljer

Mikroalger til medisin; krefthemmere

Mikroalger til medisin; krefthemmere Mikroalger til medisin; krefthemmere Kari Skjånes og Hanne Skomedal Bioforsk Jord og Miljø og Plantehelse Agenda Hvorfor mikroalger som krefthemmere Kreftutvikling Potensiale Hva kan utvikles Hvordan utvikle

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

Sjømat og helse hos eldre

Sjømat og helse hos eldre Sjømat og helse hos eldre SJØMATKONFERANSEN 2012 Alfred Halstensen professor, overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssjukehus Randi J Tangvik klinisk ernæringsfysiolog, stipendiat Universitetet

Detaljer

Uttalelse om søknad om klinisk utprøving av CTL019 genterapi

Uttalelse om søknad om klinisk utprøving av CTL019 genterapi Helsedirektoratet v/seniorrådgiver Rolf Dalseg PB 7000 St. Olavs Plass 0130 Oslo Vår ref.: 2015/113 Dato: 26.11.2015 Uttalelse om søknad om klinisk utprøving av CTL019 genterapi Sammendrag Seksjon for

Detaljer

NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka

NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka Fagdag i naturfag og biologi 09:30-10:30 Nye Bi 2 v/cato Tandberg 10:45 11:45 Bruk av genteknologi ved utvikling av nye medisiner v/grethe

Detaljer

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid Dag Bratlid Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, og Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim 1 Hva er universitetssykehusenes primære oppgaver? Utdanne helsepersonell

Detaljer

MOLEKYLÆRBIOLOGISK DAG. Velkommen til Molekylærbiologisk institutt, Universitetet i Bergen!

MOLEKYLÆRBIOLOGISK DAG. Velkommen til Molekylærbiologisk institutt, Universitetet i Bergen! MOLEKYLÆRBIOLOGISK DAG Velkommen til Molekylærbiologisk institutt, Universitetet i Bergen! VELKOMMEN! MOLEKYLÆRBIOLOGISK INSTITUTT, UIB Det er med stor glede at vi åpner dørene l vårt instu og inviterer

Detaljer

Hvilke forventninger har vi til vårt nye senter?

Hvilke forventninger har vi til vårt nye senter? Hvilke forventninger har vi til vårt nye senter? CENTRE FOR Universitetet i Oslo Rikshospitalet HF Oppstart: 1. september 2007 CCBs visjon Åforene grunnforskning med pasientrettet forskning til kreftpasientens

Detaljer

Patentering av bioteknologiske Oppfinnelser - Norsk praksis Kari Simonsen 7 oktober 2012

Patentering av bioteknologiske Oppfinnelser - Norsk praksis Kari Simonsen 7 oktober 2012 Patentering av bioteknologiske Oppfinnelser - Norsk praksis Kari Simonsen 7 oktober 2012 Demonstranter utenfor høyesterett i Washington, Juni 2013 Utgangspunktet - pl 1 Oppfinnelser som kan utnyttes industrielt

Detaljer

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Når Kreftforeningen nå går inn i en ny strategiperiode er det med vissheten

Detaljer

Hvorfor har vi de legemidlene vi har? Karen Marie Ulshagen, Seksjon for legemiddelovervåking

Hvorfor har vi de legemidlene vi har? Karen Marie Ulshagen, Seksjon for legemiddelovervåking Hvorfor har vi de legemidlene vi har? Karen Marie Ulshagen, Seksjon for legemiddelovervåking Udekket medisinsk behov Markedsmodellen Endringer Avregistrering Utviklingsprogram Markedsmulighet Legemiddelovervåking

Detaljer

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1:

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1: Pasient- og støtteforeningen Sarkomer presenterer her sitt syn på Forslag til nasjonal strategi på kreftområdet 2013-2017,versjon 20. februar 2013 til utsendelse før møtet 26.02.2013, heretter kalt Kreftstrategien.

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

Erlend Bullvåg. Handelshøgskolen i Bodø

Erlend Bullvåg. Handelshøgskolen i Bodø Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Konjunkturvendepunkt 2 Svært viktig å stimulere ny vekst Vekst i produksjon Aggregert 5 5 4 4 3 3 2 2 1 1 0 0-1 -1-2 -2-3 -3-4 -4-5 -5 3 Spesielt i Troms fordi for

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Medtech Trondheim. ole.harris.hanssen@stfk.no tlf 952 62 297

Medtech Trondheim. ole.harris.hanssen@stfk.no tlf 952 62 297 Medtech Trondheim ole.harris.hanssen@stfk.no tlf 952 62 297 1 Medtech Trondheim AS Partnere ved oppstart i 2005: NTNU (Medisinsk fakultet / TTO AS) SINTEF (SINTEF Helse / Sinvent AS) St. Olavs Hospital

Detaljer

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Leder, Fertilitetsseksjonen, St. Olavs Hospital HF, Trondheim Professor II, Cellebiologi, NTNU Genetiske tester før fødsel

Detaljer

Tidligere ble definisjonen: Total fravær av sykdommer, psykisk, fysisk eller sosialt brukt, men den definisjonen blir nok for snever. (Kilde: FN).

Tidligere ble definisjonen: Total fravær av sykdommer, psykisk, fysisk eller sosialt brukt, men den definisjonen blir nok for snever. (Kilde: FN). Naturfag: Særoppgave om Helse Webmaster ( 10.09.04 17:10 ) Ungdomsskole -> Naturfag -> Særoppgave -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 5+ Særoppgaven besvarer hva som er god helse og hva som bør unngås

Detaljer

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Kan det gjøre større skade enn nytte Odd-Ivar Lekang, Universitet for miljø og biovitenskap Asbjørn Bergheim, IRIS bakgrunn Fiskefjøs Innlandsfiskprogrammet

Detaljer

Vi har virkemidlene - Innovasjon Norge følger opp regjeringens satsing. Innovasjonskonferansen 2010 Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør

Vi har virkemidlene - Innovasjon Norge følger opp regjeringens satsing. Innovasjonskonferansen 2010 Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør Vi har virkemidlene - Innovasjon Norge følger opp regjeringens satsing Innovasjonskonferansen 2010 Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør Store utfordringer.. - 2020 perspektivet Sterk vekst i behovet for

Detaljer

Fosterdiagnostikk for Huntington. Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus

Fosterdiagnostikk for Huntington. Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus Fosterdiagnostikk for Huntington Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus Undersøkelse i svangerskapet Tre muligheter: Morkakeprøve Sette inn egg som er undersøkt på forhånd

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

Verden i 2050: Når du blir voksen

Verden i 2050: Når du blir voksen Verden i 2050: Når du blir voksen Scenario 1: Høyteknologi, fortsatt høyt forbruk Miljø Selv om bilene stort sett er utslippsfrie, fortsetter CO2-mengden i atmosfæren å øke. Det skyldes at mange land fortsetter

Detaljer

Kostnadsutvikling for legemidler finansiert av helseforetakene - sammendrag og hovedpunkter

Kostnadsutvikling for legemidler finansiert av helseforetakene - sammendrag og hovedpunkter Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: Vår ref: 2015/2419-13971/2015 Saksbehandler: Linn Jonassen 51963871 Dato: 23.12.2015 Kostnadsutvikling for legemidler finansiert av

Detaljer

Nycomed - et Takeda-selskap

Nycomed - et Takeda-selskap Nycomed - et Takeda-selskap DET NYE SELSKAPET I TALL Nr >70 Markeder i verden i #1 12 Japans 30% Nycomeds hvor salg av største årlige Takeda er operative reseptbelagte legemidler farmasøytiske selskap

Detaljer

Til ungdom og foresatte

Til ungdom og foresatte Til ungdom og foresatte Mer kunnskap om helse I Nord-Trøndelag gjennomføres det fra 2006 til 2008 en stor helseundersøkelse, HUNT 3. Alle over 13 år blir invitert til å delta. Ungdom mellom 13 og 19 år

Detaljer

Delta Corporate Advisors AS

Delta Corporate Advisors AS Delta Corporate Advisors AS "Betydningen av patent for innhenting av kapital Hva er et patent verdt? Thorvald H Steen 7. oktober 2014 2 Betydningen av patent for innhenting av kapital Hva er et patent

Detaljer

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utgangspunktet Mange infeksjonssykdommer gir langvarig / livslang immunitet Vaksinering har som mål å få kroppen til å utvikle samme immunitet

Detaljer

Vellykket immunrespons og sikker bruk er dokumentert i studie med nasal vaksinering (nesedråper) av HIV vaksinen Vacc-4x sammen med Endocine

Vellykket immunrespons og sikker bruk er dokumentert i studie med nasal vaksinering (nesedråper) av HIV vaksinen Vacc-4x sammen med Endocine MeldingsID: 304913 Innsendt dato: 10.05.2012 08:31 UtstederID: Utsteder: Instrument: - Marked: Kategori: Informasjonspliktig: Lagringspliktig: Vedlegg: Tittel: Meldingstekst: BIONOR Bionor Pharma ASA XOSL

Detaljer

FLERE VIL B. FINNER GENFEIL: Professor Anne. 8 8 Lørdag 28. april 2012

FLERE VIL B. FINNER GENFEIL: Professor Anne. 8 8 Lørdag 28. april 2012 8 8 Lørdag 28. april 2012 FLERE VIL B De er blant landets fremste eksperter på kreft. Her forklarer de hvilke gjennombrudd forskningen har hatt de siste årene. Funnene gir forskerne tro på at stadig flere

Detaljer

Masterspesialiseriger innen LUN

Masterspesialiseriger innen LUN 1 Masterspesialiseriger innen LUN Masterspesialisering i matematikk - anvendt matematikk m/fysikk - anvendt matematikk m/kjemi Masterspesialisering i fysikk - fornybar energifysikk - biologisk fysikk Masterspesialisering

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag!

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Lege og spesialist i allmennmedisin Morten Wangestad Nå kan du også spise nok frukt og grønnsaker hver dag for å ta vare på helsen din! Juice Plus+ gir meg en bedre

Detaljer

Modul nr Fra youghurt til Will Smiths far? Bioteknologi og genteknologi i praksis

Modul nr Fra youghurt til Will Smiths far? Bioteknologi og genteknologi i praksis Modul nr. 1786 Fra youghurt til Will Smiths far? Bioteknologi og genteknologi i praksis Tilknyttet rom: Newton Larvik 1786 Newton håndbok - Fra youghurt til Will Smiths far? Bioteknologi og genteknologi

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Evaluering / Egenvurdering. Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier

Evaluering / Egenvurdering. Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Periodeplan i NAturfag,10.trinn 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne 35 Celler fortelle om kjennetegn på levende organismer beskrive plante

Detaljer

Medikamentell Behandling

Medikamentell Behandling www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom

Detaljer

Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES)

Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Den genetiske kode Oppnøstingen av den genetiske kode foregikk

Detaljer

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS)

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon om sykdommen Du har sykdommen myelodysplastisk syndrom som vi gjerne forkorter til MDS. Myelo betyr marg, i denne sammenheng benmarg.

Detaljer

Kan triste mus hjelpe i behandlingen av Huntington sykdom? Depresjon ved HS

Kan triste mus hjelpe i behandlingen av Huntington sykdom? Depresjon ved HS Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Kan triste mus hjelpe i behandlingen av Huntington sykdom? Hva kan vi lære om depresjonssymptomer

Detaljer

Kommersialisering av teknologi

Kommersialisering av teknologi Sverre Konrad Nilsen Kommersialisering av teknologi En hovedstrategi for Trondheimsregionen 1 Bakgrunn Utgangspunkt i Torgeir Reves arbeid om Kunnskapsnav 2 Oppsummert notat Den fremtidige Trondheimsregionen

Detaljer

! "# "$ # % & ' ( ) ' ( ( % *

! # $ # % & ' ( ) ' ( ( % * !"#"$ # % &' ( )' (( %* !" # $%! & ' (' )*! # * * ( ( +$ ), -,. /, +,!( )* '. 00. # 1' 2! # + '!3' 4 5 6$6 &* * - +. * (% " /*"( 0 (,. 1 20!( 1 203. For hver F og A: Katastrofer Internasj kapital Oljen

Detaljer