ANBEFALINGENE. Mot Soria Moria slott?
|
|
- Aase Dalen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ANBEFALINGENE Mot Soria Moria slott?
2 13 Strategiske anbefalinger for norsk bioteknologi ANBEFALINGENE FRA PROSJEKTGRUPPEN FOR BIOTEK NORGE 2020 «Det er viljen det gjelder, viljen frigjør eller feller.» Fra Brand av Henrik Ibsen Mulighetene går hånd i hånd med utfordringene Med scenariene som utgangspunkt gikk deltakerne i foresightarbeidet løs på mulighetene og utfordringene for norsk bioteknologi. Bioteknologi har anvendelser i mange sektorer, og diskusjonen beveget seg derfor fra helt overordnete, generelle problemstillinger til mer spesifikke anbefalinger. Utfordringene er knyttet opp mot mulighetene. Universiteter og forskningsmiljøer er spredt på små enheter i et langt land. Det er en utfordring å få til nasjonale prioriteringer og arbeidsdeling. FUGE-satsingen og teknologiplattformene har bidratt, og vi er på riktig vei. Vi har enkelte forskergrupper på høyt internasjonalt nivå, men det er behov for ytterligere kvalitetsheving og internasjonal forskerutveksling. Mulighetene bygger på høyt kompetente forskningsmiljøer, en lang kyst med marine ressurser, gode helseregistre og biobanker for både mennesker og dyr, og et ungt, optimistisk og voksende bioteknologisk næringsliv. Vi har også et attraktivt land der etikk og miljø er godt ivaretatt og kan utvikles til et robust varemerke for norsk bioteknologi. De tre viktigste utfordringene Norge må vise samlet politisk vilje til å satse på bioteknologi Den bioteknologiske utviklingen er global og går svært raskt. Norge har både et nasjonalt og et globalt ansvar. Vi har kompetanse og muligheter til å ta ansvar og til å skape både ny kunnskap, samfunnsnytte og nye næringer. Bioteknologi berører vanskelige etiske problemstillinger. Det handler om å ta vare på biologisk mangfold, menneskeverd og respekt for dyr, men også om å bruke bioteknologi til miljøvarsling, til nye renseprosesser og til nye medisiner og behandlingsformer. Politisk enighet om en samlet satsing på bioteknologi er en utfordring i dette landskapet. Et ungt og innovativt næringsliv trenger såkornmidler, kommersialiseringskompetanse og bedre rammebetingelser Vårt bioteknologiske næringsliv er ungt og innovativt, med noen modne suksessbedrifter. Antallet patenter innenfor bioteknologi øker sterkt i Norge. Både i prosjekt-
3 Strategiske anbefalinger for norsk bioteknologi 197 fasen, i såkornfasen og i vekstfasen er det behov for helhetlige næringspolitiske grep slik at vi kan utnytte også de kommersielle mulighetene bioteknologien gir. Å bygge opp et samlet, koordinert og effektivt virkemiddelapparat for alle fasene i etableringen av bioteknologisk næringsvirksomhet er en stor utfordring. Bioteknologi må synliggjøres helhetlig i alle relevante næringer og samfunnssektorer Vi snakker om rød bioteknologi innenfor medisin og helse, om grønn bioteknologi i landbruket og miljøarbeidet, om blå bioteknologi i havbruk og marin sektor og hvit bioteknologi i industriprosesser. Samfunnsdialog, gode regelverk og en robust struktur knyttet til risiko så vel som muligheter, er viktig. Interesseorganisasjonene har forskjellige mål og agendaer. Et felles språk er sentralt. Vi må vise bioteksuksessene tydelig, og hva forskningen kan levere i fremtiden. Vi må synliggjøre hva vi satser på i Norge, og hva vi vil løse av viktige problemstillinger på en global arena. De som benytter, arbeider med eller studerer konsekvenser av bioteknologi, må arbeide for å enes om budskapene og målene. Det er mange muligheter, selv innenfor dagens strenge lovgivning. En hel del «hverdagsbiotek» eksisterer med god klaring til kontroversielle etiske grenser. Felles forståelse og kunnskap er avgjørende for politisk samling og satsing. Å etablere en kommunikasjonsplattform som samler alle bioteknologiaktørene i Norge og gir norsk bioteknologi en tydelig profil nasjonalt og internasjonalt, er av stor betydning både for utvikling av nytt næringsliv og for annen samfunnsnytte i Norge. De strategiske anbefalingene Bioteknologi vil få økende betydning frem mot Den er og vil være en penetrerende teknologi innenfor helsevesen, biomedisinsk industri, matvareindustri, havbruk, primærnæringene og prosessindustrien. Samspillet med informasjonsteknologi, nye materialer og nanoteknologi står sentralt. Norge må ta del i, bidra til å styre og også høste av denne internasjonale utviklingen. Ved å sette sammen resultatene fra foresightarbeidet er prosjektgruppen kommet frem til de strategiske anbefalingene som er formulert nedenfor. Den viktigste overordnete anbefalingen for norsk bioteknologi er politisk Gjennom forpliktende politiske vedtak må vi satse på å bli gode i bioteknologi! Vi må skape «BioEventyret» med like stor kraft som oljeeventyret*: *Det norske oljeeventyret: se begrepsforklaring i Appendiks.
4 198 LEVE AV, LEVE MED, LEVE FOR? Det norske BioEventyret: Vi har kompetansegrunnlaget i fremragende forskermiljøer og internasjonale selskaper viser interesse for norske biologiske ressurser i både marin sektor, landbruk og humanmedisin. Bioteknologinæringene i Norge er ute av startgropen i flere sektorer. De internasjonale fremtidsmulighetene og samfunnskravene er tydelige. Tiden er inne for et bredt og enstemmig politisk vedtak vi må bestemme oss for å satse på bioteknologi! Generelle og spesielle anbefalinger for norsk bioteknologi De strategiske anbefalingene fra prosjektgruppen inneholder både generelle anbefalinger som også gjelder annen kunnskapsbasert virksomhet, og anbefalinger som er spesielle for bioteknologi, og som peker på konkrete prioriteringer og mål. Anbefalingene er gruppert etter hovedmottaker. Til samfunn og forvaltning 1. En ren forskningsministerpost opprettes fordi forskning er en viktig investering i samfunnet og fremtiden, og langsiktige og forutsigbare prioriteringer i forskningspolitikken må sikres. det for bioteknologi er sentralt at en proaktiv biopolitikk utarbeides og omsettes i handling. 2. Sørge for kvalitet i skole og utdanning, samt rekruttering til naturvitenskapelige og teknologifag, slik at kompetanse sikres for fremtiden. 3. Et sterkt og effektivt Forskningsråd må samarbeide tett med Innovasjon Norge, og må være en tydelig forskningspolitisk aktør og forvalte enkle, godt koordinerte og hensiktsmessige virkemidler. For bioteknologi er det viktig å samarbeide om en tydelig og omforent handlingsplan. 4. Forskningsrådet må ha KVALITET som viktigste vurderingskriterium. delta aktivt på den internasjonale arenaen. identifisere unge innovative forskere og forskergrupper og støtte dem finansielt. evaluere i dybden resultatene som kommer ut av forskningsstipendene og bevilgningene. øke antallet postdoktorstipender og sikre karrieremuligheter for de beste. 5. Norden må styrkes som hjemmearena, og Norge må bli fullverdig medlem i EU fordi vi må være aktive og sitte ved bordene der avgjørelser tas. For bioteknologi er det sentralt at norsk lovgivning blir enklere, bygger på internasjonal harmonisering av lover og regler, og at det er politisk enighet om nemndenes og kontrollorganenes mandat og roller.
5 Strategiske anbefalinger for norsk bioteknologi Kommunikasjonsplattformen BioNorway må etableres for å samle og synliggjøre bioteknologi-norge innenfor alle sektorer. formidle biovitenskapenes betydning for samfunn og næringsliv nasjonalt og internasjonalt, og derigjennom oppnå politisk forståelse. Forskningsrådet bør ha en sentral og koordinerende rolle i dette arbeidet. Til forskning 7. Generelt anbefales at reelle akademiske utfordringer, visjoner og mål må defineres, slik at resultater og leveranser fra forskningsbevilgningene kan måles. effekter kan måles i forhold til samfunnsnytte, rekruttering, internasjonal rolle og ringvirkninger. internasjonale kvalitetskrav settes og virkemidler kan åpne for transnasjonalt samarbeid. nasjonale prioriteringer og arbeidsdeling gjennomføres. langsiktig finansiering tilpasses definerte langsiktige mål. kunnskapskjeden og verdikjedene ses helhetlig. skjæringsfelt og konvergerende teknologier får høy prioritet, fordi de største nyvinningene forventes her. 8. For bioteknologi anbefales en stor og tydelig satsing BioEventyret med langsiktig og tung finansiering. nasjonale prioriteringer og arbeidsdeling (se nedenfor). dekning av hele verdikjeden innenfor bioteknologisektorene, fra forskning til ny næring. Til næringsutvikling 9. Generelt anbefales å etablere et godt organisert samspill mellom samfunn, forskning og næringer, finansiert gjennom kompetanseklynger og definerte sentre for fremragende, forskningsbasert innovasjon. En såkalt trippel-helix-organisasjon med definerte strukturer for slikt samspill vil da innebære: målrettet innovasjonspolitikk med generiske virkemidler og langsiktig finansiering. skatteordninger for nyskaping. en forutsigbar næringspolitikk. hensiktsmessige virkemidler i alle deler av verdikjedene. vide tematiske prioriteringer som støtter god innovasjon, og der det også er rom for å støtte overbevisende prosjekter i smale nisjer. internasjonal orientering og nettverksbygging. 10. For bioteknologi anbefales å etablere et offentlig såkornfond, BioSåkorn, som et tillegg til de generelle virkemidlene for forskningsbasert innovasjon, for å:
6 200 LEVE AV, LEVE MED, LEVE FOR? Gi en offentlig risikoavlastning for private investorer. Bringe kompetent privat kapital sterkere på banen i en ung næring. Sikre tålmodig finansiering frem til kommersielt gjennombrudd og internasjonal markedsføring for bedriftene. Sterke temaer og nisjer for bioteknologi i Norge: 11. Vi må satse på bioteknologiske temaer og felt som har vist livskraft, næringspotensial og samfunnsbetydning (se figur side 202). Noen eksempler kan være: biovitenskapelig grunnforskning med fremragende prestasjoner: nevrobiologi, akvakultur og marin molekylærbiologi. bioteknologisk industri som har vist livskraft: diagnostikk og analyse, akvakultur, matproduksjon, farmasi og tidlig legemiddelutvikling, medisinsk oppdragsforskning, fermentering og bioinformatikk. sentrale temaer for medisin og helse: kreft, nevrologi, vaksine, immunologi, infeksjonssykdommer, aldring. sentrale temaer for primærnæringene: havbruk, fiskeri, landbruk, skogbruk, næringsmiddelindustri og veterinærmedisin. skjæringsfelt og konvergens med andre generiske teknologier som IKT, materialteknologi, nanovitenskap og kognitiv vitenskap må vies spesiell oppmerksomhet fordi det er her man forventer de store teknologiske fremskrittene. Prioriteringer og konkrete mål Bioteknologifeltet er svært omfattende, og i de siste diskusjonene landet prosjektgruppen på disse prioriteringene og målene: Nasjonale prioriteringer: Det må satses på forskningsmiljøer og temaer som har dokumentert kvalitet og konkurransekraft ut fra strenge internasjonale kriterier. Dette vil være det viktigste konkurransefortrinnet på en global bioteknologiarena. Overordnete nasjonale prioriteringer må utarbeides, basert på kvalitetskriterier. Det må utøves en tydelig nasjonal arbeidsdeling, der ressurser fordeles ut fra kvalitetsvurderinger og nasjonale strategiske planer forvaltet av Forskningsrådet i dialog med departementer og forskningsinstitusjoner. FUGE-plattformene, biofagplanen, nye evalueringer av fagmiljøene samt fordelingen av kompetanse utgjør grunnlaget for å utarbeide en ny strategi og handlingsplan for bioteknologi. Tematiske prioriteringer: Strategiske satsinger bygges primært på kvalitetskriterier, men spesielle nasjonale hensyn kan vurderes. Sterke temaer og nisjer er beskrevet ovenfor. Innenfor den store satsingen BioEventyret foreslås disse temaene som eksempler på spissete satsinger: analyseteknologi, prosessindustri, primærnæringene, havbruk, skreddersydd medisin, forskningsplattformer for tidlig legemiddelutvikling og biobanker humane og animalske.
7 Strategiske anbefalinger for norsk bioteknologi 201 Nye temaer: Norge må være aktiv, følge med i forskningsfronten og utnytte nye muligheter. Forslag til noen konkrete mål for norsk bioteknologi Med en proaktiv biopolitikk og tydelige prioriteringer i henhold til anbefalingene i dette kapitlet, fremmer vi følgende mål for utviklingen fra 2005 til 2020: Oppnå et finansieringsnivå for bioteknologi og biovitenskapelig forskning offentlig og privat tilsvarende i de beste landene i Norden. Skape sterkere forskningsmiljøer: Antallet vitenskapelige publikasjoner i internasjonale tidsskrifter med referee-ordning må mer enn dobles, og bør være på samme nivå som de beste i Norden. Utvikle nye, lønnsomme biotekbedrifter: Antallet lønnsomme bioteknologibedrifter bør øke fra størrelsesorden ca. 20 til ca. 60. I tillegg vil vi ha minimum 15 gode eksempler på at bruk av bioteknologi i etablert industri har gitt økt lønnsomhet. Forenkle bioteknologilovgivningen slik at den harmoniserer med lovgivningen i de landene vi samarbeider med, og som satser tungt på bioteknologi. Aktiv og kunnskapsbasert samfunnsdialog, som er konstruktiv og interaktiv. Forskningsrådet må styrke sin rolle som en tydelig biopolitisk rådgiver, og en nøytral forvalter av gode og enkle virkemidler i tett samarbeid med Innovasjon Norge. Norge må bli en mer synlig aktør på det internasjonale «Life science and biotechnology»-kartet. Den viktigste forutsetningen for å nå disse målene er at vi bestemmer oss for å ville det. Konsekvensbetraktninger En satsing på BioEventyret må medføre økt bruk av offentlige midler direkte til forskningen, men det meste må gjøres i form av skattelette og bedre betingelser for forskningsbasert innovasjon generelt. I tillegg til generelle virkemidler foreslås et stort «Bioteknologi og life science såkornfond» for å vise at det er vilje bak satsingen. Vi tror at et slikt tydelig offentlig stimuleringstiltak er nødvendig i Norge for å få kompetent industri og privatkapital mer aktivt på banen innenfor bioteknologi. Det er igjen nødvendig for å ta igjen det forsømte innenfor næringsutvikling og kommersialisering og å bli synlige på denne internasjonale arenaen. Risikovurderinger knyttet til BioEventyret: Prosjektgruppen diskuterte hvorvidt en smal satsing innenfor ett tema eller én bransje ville være hensiktsmessig, fremfor en bred satsing. Basert på institusjonenes innspill samt fordelingen av sterke forsknings- og innovasjonsmiljøer rundt i Norge anbefaler prosjektet altså et bioeventyr som er bredt nok til å romme flere av de temaene der norske miljøer har vist internasjonal konkurranseevne. På denne måten sprer vi risikoen noe, og spiller ut fra styrke.
8 202 LEVE AV, LEVE MED, LEVE FOR? Etikk og miljø som norsk varemerke: Vi har en lang og sterk tradisjon for å kjempe for miljøet og å holde etiske standarder høyt. Innenfor det store feltet bioteknologi er det et hav av muligheter uten å tråkke over disse grensene. Snarere vil det være et varemerke som kan gi konkurransefordeler for fremtiden. Den største utfordringen: Norges styrker, svakheter, muligheter og utfordringer innenfor det store feltet bioteknologi ble grundig diskutert i det tredje gruppearbeidet, og er gjort rede for tidligere i dette kapitlet. Vi ser derfor ikke behov for en egen SWOT-analyse i denne fasen, men påpeker som en konklusjon at Norges største svakhet kanskje er manglende evne i vår olje-metthet til å bestemme oss for en ny stor satsing. Har vi noe å tape? Nei. Det handler om å investere i en aktiv, kunnskapsbasert og global fremtid. Tematiske styrker og muligheter for norsk bioteknologi Finansiering og såkorm Innovasjon Prosessindustri Kvalitet Analyse og diagnostikk Fremragende forskning Medisin, farmasi, helse Oppdragsforskning Helsetjenester Etikk Terror Miljø Risikoanalyse Biomangfold Primærnæringer Marin, akvakultur og matproduksjon Skjæringsfelt og møtende teknologier Biobanker Rammebetingelser for forskningsbasert næring Kjernen er fremragende forskningsmiljøer på internasjonalt toppnivå. Bioteknologiske næringer har vist konkurransedyktighet i nisjer i de tre sektorene angitt som sirkler. Rundt disse sirklene ligger stikkord til tematiske prioriteringer spilt inn til Biotek Norge 2020 fra institusjoner og aktører. Figur 1
9 Strategiske anbefalinger for norsk bioteknologi 203 Sammendrag: Scenarier for 2020 tegnet noen fremtidsmuligheter. Prosjektgruppens strategiske anbefalinger beskriver tiltak for å håndtere utfordringene og nå målene, veien til Soria Moria. Ønskebildet for 2020: Vi har ledende forskergrupper i verdensklasse og har mottatt nobelpris i biovitenskap. Vi har blomstrende bioteknæringer og et sterkt internasjonalt samarbeid. Vi lever opp til visjonen: Bioteknologi i Norge samfunnsnytte og lønnsom næring, basert på etiske valg og hensyn til livskvalitet, miljø og biologisk mangfold. Noen eksempler på konkrete mål for norsk bioteknologi i 2020: Finansieringsordninger for bioteknologi tilsvarer ordningene i de beste landene i Norden. Vi er like gode på vitenskapelig publisering som de beste landene i Norden. Antallet lønnsomme bioteknologibedrifter er økt fra ca. 20 i 2005 til ca. 60 i Vi har 15 eksempler i 2020 på at bruk av bioteknologi i etablert industri har gitt økt lønnsomhet. Norge er en synlig aktør på det internasjonale «Life science and biotechnology»-kartet. Konvergerende teknologier er et aktivt forskningsområde. Strategiske anbefalinger og nøkkeltiltak: Gjennom forpliktende politiske vedtak må vi satse på å bli gode i bioteknologi! Vi må skape «BioEventyret» med like stor kraft som oljeeventyret: En nasjonal satsing som dekker hele verdikjeden, og der FUGE er motoren. Samfunnsgevinster, kvalitet, prioriteringer og konkurranseevne på en global arena er stikkord. En egen forskningsminister må sikre enhetlig biopolitikk, langsiktig og forutsigbar forsknings- og innovasjonspolitikk, risikohåndtering samt åpnere grenser for kompetanseutveksling. Forskningsrådet og Innovasjon Norge må samarbeide tett og forenkle og koordinere bioteknologivirkemidlene. Et BioSåkorn-fond for bioteknologi må etableres, samt gode strukturer for samspill mellom samfunn, forskning og næringer. Miljø og etikk må gjøres til Norges varemerke innenfor bioteknologi. Internasjonalt samarbeid må gi forenkling og harmonisering av bioteknologilovgivningen. Kommunikasjonsplattformen BioNorway må samle norsk bioteknologi og bidra til å gjøre oss synlig internasjonalt.
10 204 LEVE AV, LEVE MED, LEVE FOR? BioEventyret Forskningsrådet Innovasjon Norge Venture kapital Etablert industri Koordinerte virkemidler for forskning og innovasjon Næringsrettet grunnforskning** Fri grunnforskning*** FUGE* Forskningsbasert nyskapning** Innovasjon*** OFU/IFU o.a.**** Nye næringspolitiske tiltak BioSåkorn-fond Skattefunn BioNorway * Motoren: FUGE = Stort strategisk bioteknologiprogram ** Spissete strategiske program av mindre omfang *** Fri konkurransearenaer for grunnforskning og innovasjon, basert på kvalitetskriterier **** Regionale og internasjonale virkemidler i Innovasjon Norge Aktører Dagens virkemidler og program Kommunikasjonsplattform BioEventyret: nye virkemidler BioEventyret. En fremstilling av sentrale aktører og forslag til nye virkemidler for å heve norsk bioteknologi opp i den nordiske og internasjonale teten. Figur 23
1 Bioteknologi visjon og fremtid for Norge
1 Bioteknologi visjon og fremtid for Norge Visjonen, oppgaven og foresightprosjektet Biotek Norge 2020 AV BERIT JOHNE, Norges forskningsråd «It is only by means of the sciences of life that the quality
DetaljerBiotek Norge 2020. Norsk bioteknologi i internasjonalt perspektiv. Resultater fra en uavhengig prosjektgruppe oppnevnt av Norges forskningsråd
Biotek Norge 2020 Norsk bioteknologi i internasjonalt perspektiv Resultater fra en uavhengig prosjektgruppe oppnevnt av Norges forskningsråd Hvorfor er bioteknologi viktig? Bioteknologi handler om medisin,
DetaljerNorske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver
Forskningsrådet om life sciense hvilke muligheter finnes? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver Kapitalintensiv og følsom for
DetaljerDAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR
DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING
DetaljerHvorfor søke eksterne midler?
Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale
DetaljerBiomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge?
Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Div.dir. Anne Kjersti Fahlvik store satsinger Biomedisinske sensorer; Biomedisinsk diagnostikk Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Strategisk relevant
DetaljerForskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør
Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter
DetaljerINVITASJON. Forskningsrådet ønsker innspill på nasjonale utfordringer der. bioteknologisk FoU kan bidra til løsninger
INVITASJON Forskningsrådet ønsker innspill på nasjonale utfordringer der bioteknologisk FoU kan bidra til løsninger Bakgrunn Forskningsrådet starter nå en prosess som skal lede fram til retning og satsingsområder
DetaljerLangtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013
Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken
DetaljerFra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet
Fra FUGE til BIOTEK2021 XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet Agenda Oppsummering av FUGE (2001-2011) Prosess fram mot nytt program Lansering av BIOTEK2021 Utlysning av midler til bioteknologi i 2012 Store programmer
DetaljerNorge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén
Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle Adm.direktør Arvid Hallén Forskning og næring skjer innenfor politiske rammer Suksesshistorie både for verdiskaping og forskning I
DetaljerHelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015
HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse
DetaljerOppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021
Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT
DetaljerUMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?
UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:
DetaljerUtfordringene er på bordet Hvilken rolle vil Forskningsrådet spille for å løse dem?
Innovasjon i havbruk teknologi for marin biomasseproduksjon TEKMAR 2004, Trondheim 17. 18. november Utfordringene er på bordet Hvilken rolle vil Forskningsrådet spille for å løse dem? Avdelingsdirektør
DetaljerCenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,
CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:
DetaljerStore programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari
Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning
DetaljerSpørsmål til Topplederforum
Spørsmål til Topplederforum A. Nasjonale fortrinn Norge har gode registerdata fordi vi har personnummer, landsomfattende sentrale helseregistre og et regelverk som sikrer personvernet for innbyggere som
DetaljerForskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik
Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til
DetaljerForskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum
Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid
DetaljerFelles verdiskaping i marin næring og legemiddelindustrien. Ålesund, Karita Bekkemellem
Felles verdiskaping i marin næring og legemiddelindustrien Ålesund, 31.1.2019 Karita Bekkemellem Har vi råd til å la være å satse på norsk helsenæring? Taktskift i Helseindustrien Helsenæringens verdi
DetaljerForslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18
Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst
Detaljer! " # $ # #! ' %# & (
! " #$##! ' %# & ( ) ( *!! ) " # $ % &'!& ( ) * +! ,-'* WS 1 - Del A: Det globale bildet: Internasjonalt perspektiv for norsk bioteknologi. WS 1 - Del B: Aktører, faktorer og drivere - identifiseres og
DetaljerStrategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU
Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved
DetaljerInnspill til nasjonal strategi for bioteknologi
Kunnskapsdepartementet v/statssekretær Kyrre Lekve Tromsø, 11.februar 2011 Innspill til nasjonal strategi for bioteknologi Vi takker for muligheten til å komme med innspill til den nye nasjonale strategien
DetaljerForskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter. Ivan C. Burkow Konsernsjef
Forskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter Ivan C. Burkow Konsernsjef www.norut.no Satsing i nord for hele nasjonen Nasjonen forsker for 42 mrd (1,8% av BNP og finansiert 46% fra det
DetaljerVerdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?
Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,
DetaljerNærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi
Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.
DetaljerInnspill HelseOmsorg21 Næringsutvikling
Innspill HelseOmsorg21 Næringsutvikling Sammendrag Oslo Cancer Cluster takker for muligheten til å gi innspill til Forskningsrådets satsing: HelseOmsorg21. Oslo Cancer Cluster ønsker å fremme behovet for
DetaljerBioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00
Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Næringslivet mer inn i akademisk forskning, eller akademisk forskning mer ut i næringslivet? Hva skal til for å utløse mer av potensialet? Adm.dir Jostein
DetaljerFUGE II (Funksjonell genomforskning i Norge) ( )
FUGE II (Funksjonell genomforskning i Norge) (2007 2011) FUGE Ett av syv Store Programmer i Forskningsrådet. Store programmer er et viktig virkemiddel i Forskningsrådet for å realisere sentrale forskningspolitiske
DetaljerKollegaforum Forskning en drivkraft for innovasjon og verdiskaping. Thomas Stang Regionansvarlig Buskerud og Vestfold
1 Kollegaforum 2018 Forskning en drivkraft for innovasjon og verdiskaping Thomas Stang Regionansvarlig Buskerud og Vestfold ths@forskningsradet.no 20.11.2018 2 20.11.2018 Kolumnetittel Agenda 1 Virkemiddelaktørene
DetaljerBiotek 2012 viktig for videre satsing på helserelatert forskning og industriell utvikling
Norges forskningsråd Vår ref.: 26625/BE/LMI-NI Oslo, 27.11.2009 Biotek 2012 viktig for videre satsing på helserelatert forskning og industriell utvikling Legemiddelindustrien (LMI) takker for anledningen
DetaljerFinansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet
Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative
DetaljerElektronisk innhold - for modernisering og nyskaping
Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet enorge-konferanse om elektronisk innhold Sentrum Scene, Oslo, 28.10.2003 Norsk IT-politikk
DetaljerForskningsmeldingen 2013
Rektor Ole Petter Ottersen Forskningsmeldingen 2013 Hva betyr den for forskningsadministrasjonen? Målbildet Democratization of knowledge and access Contestability of markets and funding Digital technologies
DetaljerMål og målgrupper for ny UiO-web
Mål og målgrupper for ny UiO-web UiOs virksomhetsidé fra kommunikasjonsplattformen Universitetet i Oslo skal være et vitenskapelig kraftsenter på høyt internasjonalt nivå, som gjennom utvikling og deling
DetaljerUtfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program
Programkonferansen HAVBRUK 2004 23. 24. mars 2004 Clarion Hotell, Gardermoen Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Direktør Karin Refsnes Norges forskningsråd, Divisjon for
DetaljerUtfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen. Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012
Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012 Kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til
DetaljerSvart gull og grønne skoger
Espen Solberg Forskningsleder/NIFU 19-10-2016 Svart gull og grønne skoger Status for miljø-, klima og energirelatert FoU i Norge Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, 19. oktober 2016 Energi og miljø
DetaljerKommunikasjonsplattform
Kommunikasjonsplattform for Norges forskningsråd kortversjon Norges forskningsråd Stensberggata 26 Pb. 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Telefon 22 03 70 00 Telefaks 22 03 70 01 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no
DetaljerFoU for bærekraftig vekst mot Ragnar Tveterås
FoU for bærekraftig vekst mot 2020 Ragnar Tveterås HAVBRUK 2018, Oslo, 20. april 2018 Hva betyr egentlig disse målene for norsk havbruk? Sjømat Norge forankrer sin Havbruk 2030 visjon og strategi i FNs
DetaljerSamfunnets utfordringer setteer forskningens agenda. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Konferanse om kunnskapsgrunnlaget Oslo 1.
Samfunnets utfordringer setteer forskningens agenda Arvid Hallén, Norges forskningsråd Konferanse om kunnskapsgrunnlaget Oslo 1. mars 2016 Er det legitimt for samfunnet å etterspørre kunnskap? G. O. Sars
DetaljerBetydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping
1 Betydningen av forskning for bærekraftig Møteleder Avdelingsdirektør Christina Abildgaard, Dr. Scient 25.04.2018 3 25.04.2018 HAVBRUK2018 agenda siste plenumssesjon FNs bærekraftsmål det er ikke lenge
DetaljerKritiske suksessfaktorer og resultatmål Status Tiltak 2010 og 2011 Frist Kommentar *
PROGRAM: Handlingsplan for 2010 og Hovedmål Strategiens overordnete mål er å implementere og gjennomføre Regjeringens målsettinger innen. For en best mulig gjennomføring har Forskningsrådet, Innovasjon
DetaljerAvdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø
Forskningens rolle i MAREANO: Forskningsrådets medvirkning og muligheter for finansiering Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø 3. oktober 2006 Mareano Forskningsrådet Norge trenger
DetaljerInstitusjonene i en ny konkurransesituasjon Horisont 2020 som verktøy. Gardermoen Yngve Foss
Institusjonene i en ny konkurransesituasjon Horisont 2020 som verktøy Gardermoen 29.04.14 Yngve Foss Europa i global konkurranse Krisen: Europa og dens regioner møter nye utfordringer for å komme ut av
DetaljerForskningsrådets oppdaterte strategi og veikart 2012
INFRA-dagen, 16. februar 2012 Forskningsrådets oppdaterte strategi og veikart 2012 Asbjørn Mo, avdelingsdirektør Forskningsinfrastruktur Hvorfor nasjonal strategi og veikart for forskningsinfrastruktur?
DetaljerForskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012
Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor, hvordan og hvor mye
DetaljerKommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap
1302 1901 FON-SAK NR: 59/2010 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: ELIN KUBBERØD ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 59/2010 Kommersialisering, næringslivssamarbeid
DetaljerHvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland
Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland Presentasjonen Internasjonal strategi Internasjonalt i RENERGI Virkemidler i programmet
DetaljerNanomedisin i Forskningsrådet. Vidar Skagestad Divisjon for store satsinger Workshop Nanomedisin, Oslo, desember 2007
Nanomedisin i Forskningsrådet Vidar Skagestad Divisjon for store satsinger Workshop Nanomedisin, Oslo, desember 2007 Nanomedisin-relevante prosjekter i Forskningsrådet, et dykk ned i rådet Nanomedisin
DetaljerProgram for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan
Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling
DetaljerHandlingsplan for
Det tematiske satsingsområdet Medisinsk teknologi Handlingsplan for -11 Hovedområder: Forskning Undervisning Formidling Nyskaping Organisasjon Mål: Tiltak: Fullføres: Forskning Styrke regionalt samarbeid
DetaljerForskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2
Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Topplederforum 14. januar 2014 Rolf K. Reed Instituttleder, Institutt for biomedisin Universitetet i Bergen 1. Nåsituasjonen Norges forskningsråds evaluering
DetaljerFra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk
Fra idé til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har
DetaljerNy organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen
Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet John-Arne Røttingen Forskningsrådet forskning innovasjon bærekraft «Felles kunnskapsbasert innsats for forskning og innovasjon» Myndighetenes mål for
DetaljerEt innovasjonsprogram for landbruket
Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet
DetaljerVerdier fra havet - Norges framtid. Samfoto
Samfoto Visjon for regjeringens verdiskapingspolitikk Et kystsamfunn der ungdommen vil bo Et kystsamfunn der en høyteknologisk marin næring er en viktig bærebjelke Et levende kystsamfunn der havets frukter
DetaljerBetydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse
Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse Finn-Eirik Johansen, visedekan for forskning, Det matematisknaturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo Etablering av forskningsinfrastruktur
DetaljerSentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)
Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå
Detaljer1 Kunnskapsdepartementet
1 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse
DetaljerU N I V E R S I T E T E T I B E R G E N
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 98/17 28.09.2017 Dato: 15.09.2017 Arkivsaksnr: 2015/11293 Utviklingsavtale 2018 - Utkast Henvisning til bakgrunnsdokumenter
DetaljerHelse for en bedre verden. Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU
Helse for en bedre verden Strategi 2011-2020 for Det medisinske fakultet, NTNU SAMFUNNSOPPDRAG Det medisinske fakultet skal utdanne gode helsearbeidere som kan møte utfordringene i framtidens helsetjeneste,
DetaljerKunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning
Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler
DetaljerStore programmer som virkemiddel
HAVBRUK En næring i vekst 2006-2015 Liv Holmefjord Programstyreleder, Havbruksprogrammet Store programmer som virkemiddel Realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer Langsiktige 10 år Målgrupper:
DetaljerRelevante virkemidler for FoU Narvik Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland
Relevante virkemidler for FoU Narvik 27.4.2016 Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Hovedpoenger i min presentasjon 1. Nordland i et næringsrettet FoU perspektiv 2. Relevante virkemidler for finansiering
DetaljerDet medisinske fakultet Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU
Det medisinske fakultet Strategi 2011-2020 for Det medisinske fakultet, NTNU Helse for en bedre verden Samfunnsoppdrag: Det medisinske fakultet skal utdanne gode helsearbeidere som kan møte utfordringene
DetaljerVerdiskaping i blå-grønn sektor
Verdiskaping i blå-grønn sektor Reid Hole, Prorektor Forskning og Utvikling 15. Mars 2017 «Nærhet og samarbeid mellom kunnskapsinstitusjonen Nord universitet og samfunns- og arbeidslivet skaper vekst»
DetaljerHøgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid
Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling
DetaljerDet medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det medisinske fakultet R-SAK 20-06 RÅDSSAK 20-06 Til: Fra: Gjelder: Saksbehandler: Fakultetsrådet Dekanus Revidert strategi for DMF Bjørn Tore Larsen
DetaljerEt kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked
Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk
DetaljerForskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011
Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til
DetaljerUtviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv
Utviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv Statssekretær Oluf Ulseth SIVA-nett Stavanger, 22. april 2002 Noen sentrale utfordringer i norsk økonomi Offentlig sektor har vokst raskere enn næringslivet
DetaljerRegjeringens politikk for økt verdiskaping med fokus på en helhetlig innovasjonspolitikk
Regjeringens politikk for økt verdiskaping med fokus på en helhetlig innovasjonspolitikk Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Lerchendalkonferansen 14. januar 2004 Et godt norsk utgangspunkt Høyt
DetaljerListerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge
Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner
DetaljerFUGE-videreføring av UiBs satsing
FUGE-videreføring av UiBs satsing Planarbeidet i FUGE og strategi for videre satsing. Berit Rokne Møte mellom FUGE-styret og UiB Tilbakeblikk på FUGE ved UiB Intern prosess ved etablering og drift av FUGE
DetaljerForskningsstrategi
Forskningsstrategi 2017-2025 Om forskningsstrategien Helse Stavanger HF, Stavanger universitetssjukehus (SUS), gir i dag spesialisthelsetjenester til en befolkning på 360 000, og har cirka 7500 medarbeidere.
DetaljerLivskraftige distrikter og regioner
Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat
DetaljerVeivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger
Veivalg 21 Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge Veivalg 21 Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Kjære alle bidragsytere og deltagere på konferansen.
DetaljerCentre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016
Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016 Centre for Digital Life Norway (DLN) Existing Projects DigiSal: Towards the Digital
DetaljerFORSKNINGS INFRASTRUKTUR
FORSKNINGS INFRASTRUKTUR HANDLINGSPLAN 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN HANDLINGSPLAN FOR FORSKNINGSINFRASTRUKTUR 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 FORSKNINGS- INFRASTRUKTUR Universitetet i Bergens
DetaljerKommersialisering av forskning er det samsvar mellom forskningssatsingen og tilrettelegging for kommersialisering?
Kommersialisering av forskning er det samsvar mellom forskningssatsingen og tilrettelegging for kommersialisering? Knut Allum Vice President Business Development 26. februar 2015 Om Inven2 Vi bygger bro
DetaljerStruktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk
Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk Bjørn Haugstad Akademikernes topplederkonferanse 22. Januar 2015 Syv punkter for høyere kvalitet i forskning og høyere utdanning 1. Gjennomgang av
DetaljerHAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder. Havbruksprogrammet
HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder Havbruksprogrammet Norsk havbruksnæring en forskningssuksess Norge er en av verdens ledende produsenter av laks Internasjonalt ledende forskningsmiljøer
DetaljerSjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge
Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri
DetaljerStatsbudsjettet, økt innovasjonstakt og regional verdiskaping
Statsbudsjettet, økt innovasjonstakt og regional verdiskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Trondheim, 10. oktober 2003 En helhetlig politikk for verdiskaping Det viktigste bidraget til økt konkurranseevne
DetaljerVerktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)
Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og
DetaljerTeknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning
Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha
DetaljerNasjonal satsing på forskningsinfrastruktur
1 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur Informasjon om Norsk veikart for forskningsinfrastruktur Kirsti Solberg Landsverk Koordinator for Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur 2 Nasjonal satsing
DetaljerFra god idé til god butikk
Fra god idé til god butikk Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet Perspektivkonferansen 2003 Hamar, 31. oktober 2003 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende
DetaljerHvordan organisere helse i. menneskerettighetenes tidsalder?
Hvordan organisere helse i digitaliseringens og menneskerettighetenes tidsalder? Inger-Johanne Sand, IOR Universitetet i Oslo mars 2019 Organiseringen av helsetjenester og forskning som et helt særlig
DetaljerRealfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)
Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige
DetaljerKvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2
Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering
DetaljerNorsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger
Norsk miljøforskning anno 2010 Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Ny forskningsmelding Status Samfunnsutfordringer og internasjonalisering
DetaljerRegjeringens syv punkter for kvalitet - behov for samarbeid mellom UH og helseforetak. Statssekretær Bjørn Haugstad Dekanmøtet i medisin, 02.
Regjeringens syv punkter for kvalitet - behov for samarbeid mellom UH og helseforetak Statssekretær Bjørn Haugstad Dekanmøtet i medisin, 02. Juni Sentrale utfordringer Høykostland Velferdsstatens utfordringer
DetaljerForskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling
Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Verdiskapingsforum, UiS, 27.april Anne K Fahlvik, divisjonsdirektør innovasjon Forskningsrådets strategi 2015-2020 Forskning for
DetaljerVerdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)
Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.
DetaljerInnovasjon: bedriftene og offentlig sektor. Bærekraft: samfunnet må bli mer bærekraftig
Forskningsrådets strategi 2015-2020 Forskning for innovasjon og bærekraft Innovasjon: bedriftene og offentlig sektor Bærekraft: samfunnet må bli mer bærekraftig Bidra til sterke og nyskapende forskningsmiljøer
DetaljerMarin næring Innovasjon Norge
Marin næring Innovasjon Norge Innovasjon Norge Arktis - Tidligere Innovasjon Norge Troms og Finnmark - Kontorsteder i Vadsø, Alta og Tromsø samt et prosjektkontor på Svalbard - Tilpassing til ny tid og
Detaljer