Biotek Norge Norsk bioteknologi i internasjonalt perspektiv. Resultater fra en uavhengig prosjektgruppe oppnevnt av Norges forskningsråd

Transkript

1 Biotek Norge 2020 Norsk bioteknologi i internasjonalt perspektiv Resultater fra en uavhengig prosjektgruppe oppnevnt av Norges forskningsråd

2 Hvorfor er bioteknologi viktig? Bioteknologi handler om medisin, helse, mat, miljø, bærekraftig næringsliv, og en rask internasjonal utvikling. Etiske problemstillinger, biologisk mangfold, og de nye mulighetene som «hverdags-bioteknologien» og nye teknologier gir, opptar oss. Grenser flyttes. Moderne bioteknologi er en del av hverdagen, i vaksiner, mat, klonete planter, bioteknologisk fremstilte enzymer, analyser, testsystemer, og nytt næringsliv. Om noen få tiår vil store deler av den globale økonomien være knyttet til bioteknologi. Norge må delta. Menneskene har utnyttet bioteknologi lenge. Genteknologien er en ny verden, som sammen med revolusjonen innen IKT, har skapt nye muligheter innenfor bioteknologisk forskning. Koplingen til avanserte materialer vil skape uante muligheter. Det er i dette møtet mellom alle de nye teknologifrontene at vi forventer de største fremskrittene. Lover og regler må tilpasses en global arena, og Norge må ha forutsetninger for å påvirke. «Biotek Norge 2020» forbereder oss på fremtiden, ved å løfte blikket mot det overraskende og uventede, og ved å gi strategiske anbefalinger for norsk bioteknologi. Bioteknologi benytter levende organismer eller deler og modeller av dem, for å produsere ny kunnskap, varer eller tjenester. Genteknologi er teknikker der arvestoffet (DNA) kan analyseres, isoleres, settes inn i levende celler og uttrykkes i form av biologiske molekyler eller egenskaper. Moderne bioteknologi benytter ofte genteknologi. Eksempler: Nye antibiotika, enzymer og påvisning av sykdomsgener. Genetiske markører i havbruk og husdyravl. Genmodifiserte planter som er motstandsdyktige mot sykdom. Skreddersydd medisin. Prosjektgruppen for Biotek Norge 2020: Berit Johne (prosjektleder), Øyvind Bjørkmann, Guri Eggset, Eirik Næss-Ulseth, Stig Omholt, Ole Petter Ottersen, Kjetil Taskén, Steinar Bergseth, Tronn Hansen, Karine Hertzberg, Kristin Modalsli, Kjersti Sletholt, Erik F. Øverland. Se prosjektets hjemmeside: Visjonen for Biotek Norge 2020: Bioteknologi i Norge samfunnsnytte og lønnsom næring, basert på etiske valg og hensyn til livskvalitet, miljø og biologisk mangfold. 2

3 Status for bioteknologisk forskning Norge har fremragende forskergrupper innen biovitenskap og bioteknologi, og de er konkurransedyktige på høyt internasjonalt nivå. En internasjonal evaluering i 2000 pekte på 10 fremragende grupper fordelt på Universitetet i Oslo (7), Universitetet i Bergen (2), Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (1). En plan for biovitenskap ble utarbeidet og Forskningsrådet fulgte opp gjennom nye virkemidler, som f. eks. Sentre for fremragende forskning (SFF) og en nasjonal satsing innen funksjonell genomforskning (FUGE). Forskningsrådet bevilget i 2004 til sammen 565 mill. kr til bioteknologisk forskning, fordelt på grunnleggende forskning, FUGE og innovasjon. I 2005 har vi seks universiteter og en veterinærhøyskole som sentrale institusjoner innen biofag og bioteknologi. Vi har 3 SFFer: International centre for the biology of memory Trondheim, Centre for molecular biology and neuroscience Oslo og Aquaculture protein centre Ås ( sff). Det store programmet FUGEfunksjonell genomforskning med teknologiplattformer i Tromsø, Trondheim, Bergen, Oslo, og Ås, har en nasjonal koordinering av aktivitetene, og er motoren for norsk bioteknologi ( Sars internasjonale senter for marin molekylærbiologi i Bergen har oppnådd et prestisjefylt partnerskap med EMBL, European Molecular Biology Laboratory i Heidelberg ( Bioteknologisenteret i Oslo er nylig omorganisert og styrket ( NTNU og SINTEF samarbeider innen bioteknologi ( MarBank er en marin biobank med nasjonalt ansvar, lokalisert i Tromsø ( dok/3.marbank.marbio.pdf). Tabellen nedenfor er fra NIFU STEPs kartlegging av bioteknologisk forskning i universitets-, høyskole- og instituttsektoren i Bioteknologi i U&H og instituttsektoren i 2003 Institusjon Mill. kr % Universitetet i Bergen 120,1 14,4 Universitetet i Oslo 266,5 32,0 NTNU 97,7 11,7 Universitetet i Tromsø 51,7 6,2 Vitenskapelige høgskoler 67,8 8,2 Statlige høgskoler 8,8 1,1 Instituttsektoren 219,0 26,3 Sum 831,6 100,0 3

4 Status for bioteknologisk næringsliv Bioteknologi i mange næringer og sektorer i Norge Moderne bioteknologi er viktig for å utvikle bærekraftige næringer innen en rekke sektorer. Norsk bioteknologi dekker en rekke svært forskjellige aktiviteter. Diagnostikk og analyser utgjør den største gruppen, mens medisin og farmasi, marine aktiviteter, akvakultur og matproduksjon også er sentrale områder. Bransjeorganisasjonen Forum for Bioteknologi ble etablert i 2001 av representanter for norsk bioteknologisk industri og Næringslivets hovedorganisasjon (NHO). Forumet er en uavhengig medlemsorganisasjon med målsetning å fremme utviklingen av bioteknologisk næring og forskning. (se I tillegg til forumet fins bransjeorganisasjoner for de enkelte næringer som benytter bioteknologi, f. eks. farmasi, landbruk, havbruk o.a. Ung, innovativ og optimistisk! En spørreundersøkelse blant ca 85 bioteknologiselskaper ga et bilde av aktive bioteknologiseskaper som driver forskningsbasert næring og næringsutvikling. Den komplette rapporten kan lastes ned fra www. forskningsradet.no/ biotek2020 i menyboksen «Biotek 2020» under «Nye fakta for Norge». Bioteknologi er en ung bransje. De fleste bedriftene er etablert etter 1990, har få ansatte og er nært knyttet til universitets- og forskningsmiljøene. Årlig omsetning er under 10 mill kr for mer enn halvparten, og nærmere 70 % går uten overskudd. Likevel uttrykker de stor tro på fremtiden, og anbefaler andre å satse på dette feltet! Suksesser og forbilder for fremtiden Bedrifter som Dynal Biotech, Axis-Shield, Biotech Pharmacon, Quiagen, Aqua- Gen, GE healthcare (tidl. Nycomed), Alpharma og andre har vist at utvikling av bioteknologisk basert næringsliv er mulig i Norge. Det tar mange år å utvikle en bedrift fra idéstadiet til lønnsomhet, men den store underskogen av forskningstunge, innovative selskaper er et spennende utgangspunkt. Totalt dreier det seg om et betydelig antall bioteknologirelaterte arbeidsplasser. Patentering innen bioteknologi øker kraftig i Norge. Det er behov for konstruktive næringspolitiske grep. Fremtiden er spennende og utfordrende for alle aktørene. 4

5 De tre viktigste utfordringene for bioteknologi fremover Foto: Jarle Breivik, Scitorium Utfordringene er knyttet til de store mulighetene innen bioteknologi. Mulighetene bygger på fremragende forskningsmiljøer, noen naturgitte fordeler og en ung, optimistisk og raskt voksende bioteknæring. Bioteknologinemnda er sentral i samfunnsdialogene ( Vi har et attraktivt land der etikk og miljø kan utvikles til et robust varemerke for norsk bioteknologi. 1. Norge må vise samlet politisk vilje til å satse på bioteknologi Den bioteknologiske utviklingen er global og går svært raskt. Norge har både et nasjonalt og et globalt ansvar. Vi har kompetanse og muligheter til å ta ansvar og til å skape både ny kunnskap, samfunnsnytte og nye næringer. Men bioteknologi berører vanskelige etiske problemstillinger. Den handler om å ta vare på biologisk mangfold, menneskeverd og respekt for dyr, men også om å bruke bioteknologi til miljøvarsling, til nye renseprosesser og til nye medisiner og behandlingsformer. Politisk enighet om en samlet satsing på bioteknologi er en utfordring i dette landskapet. 2. Et ungt og innovativt næringsliv trenger såkornmidler, kommersialiseringskompetanse og bedre rammebetingelser Vårt bioteknologiske næringsliv er ungt og innovativt, med noen modne suksessbedrifter. Både i prosjektfasen, såkornfasen og vekstfasen er det behov for helhetlige næringspolitiske grep slik at vi kan utnytte de kommersielle muligheter bioteknologien gir. Å etablere et samlet, koordinert og effektivt virkemiddelapparat for alle fasene i etableringen av bioteknologisk næringsvirksomhet er en stor utfordring. 3. Bioteknologi må synliggjøres helhetlig i alle relevante næringer og samfunnssektorer Vi snakker om rød bioteknologi innen medisin og helse, om grønn bioteknologi i landbruket og miljøarbeidet, om blå bioteknologi i havbruk og marin sektor og hvit bioteknologi i industriprosesser. Samfunnsdialog, regelverk og en robust struktur knyttet til risiko er viktig. Interesseorganisasjoner har forskjellige mål og agendaer. Et felles språk og god kommunikasjon er viktig. En kommunikasjonsplattform som samler all bioteknologivirksomhet og gir norsk bioteknologi en tydelig profil nasjonalt og internasjonalt, har stor betydning både for næringsliv og samfunn, og er en viktig utfordring. 5

6 Bioteknologiens rolle i samfunnet i Foto: Arne L. Langleite, Rolf Brudvik Edvardsen, Sars Centre. Illustrasjon Universitetet: Jon Solberg Prosjektet Biotek Norge 2020 handler om å være forberedt på en bioteknologisk fremtid. Scenariene hjelper oss å løfte blikket mot det uventede. Mer enn 60 ressurspersoner har vært involvert i prosjektet i tre store samlinger høsten Prosjektgruppen på 14 bioteknologer, forskere, gründere og fagrådgivere har hatt et spesielt ansvar for å utforme de endelige scenariene og de strategiske anbefalingene. Gruppearbeidet resulterte i disse alternative fremtidene for norsk bioteknologi: Scenario 1: Nobelstjerner I dag, i desember, 2020 har to norske bioforskere nettopp mottatt Nobelprisen. I Stockholm diskuterer de den raske utviklingen siden de store kvalitetsreformene startet i norsk forskning rundt årtusenskiftet. Bioteknologi har bidratt betydelig til bedret helse, miljø og livskvalitet. Næringslivet har hatt nytte av den store satsingen på biovitenskap og bioteknologi. Norge er på verdenskartet. Scenario 2: Virusvelstand Bioteknæringene i Norge har opplevd en fantastisk blomstring, og denne dagen i oktober 2020 er både forskere og gründere samlet på en stor virologikongress i Shanghai. De snakker om virusforskningen som la grunnlaget for norsk næringsutvikling innen medisin, landbruk, havbruk, matproduksjon og prosessindustri. Internasjonalt samarbeid og god innovasjonspolitikk var viktige suksessfaktorer for utviklingen. Scenario 3: Patenteksport Grunnforskning av høy kvalitet ble bygget opp, men Norge klarte ikke å ta ut næringspotensialet i denne forskningen. I dag, en varm dag i oktober 2020 sitter en vennegruppe av vellykkede utvandrede norske bioteknologer og forretningsfolk i Boston. De diskuterer sine patenterte ideer og

7 Foto: Anne Ditlefsen hvordan disse ble grunnlaget for internasjonale kommersielle suksesser. Biotek har rømt landet. Scenario 4: Feilvalg Alvorlige hendelser med genmodifiserte bakterier og genterapi ble etterfulgt av skandaler ved forskningsinstitusjoner. Krisene gjorde at mange forskere og aktører måtte se etter nye muligheter innen overvåkning, risikoanalyse, krisehåndtering og internasjonale organisasjoner for regulering og kontroll. Tre norske EU-rådgivere sitter i dag, i april 2020, på fortauskafé i Brussel og diskuterer hvordan det kunne gå så galt hvordan både forskning og forvaltning sviktet og norsk bioteknologi gikk i tusen knas. Jokeren: 2084 Et siste scenario har vi lagt lenger ut i tid. Vi befinner oss med et stort smil i Norge har virkelig bidratt kreativt til å sette konvergerende nye teknologier inn i et helhetlig samfunnsperspektiv. Vi ser store endringer både i teknologibildet og i samfunnet. Med et tilbakeblikk på teknologibølgene stiller vi til slutt spørsmålet: Har bioteknologien bidratt til å gjøre verden bedre? internasjonal orientering, miljø og bærekraft, etikk og lovgivning, helse og livskvalitet. Scenariets karakter for hver av disse dimensjonene gir oss situasjonsbildet. Veien til fremtidene Veien dit og utfordringene gir grunnlaget for de strategiske anbefalingene, og for å beskrive et ønskebilde for norsk bioteknologi i 2020 ikke ulikt Nobelstjerner og Virusvelstand, kanskje? Vi har valget Vi kan velge å hvile på oljepensjonen så lenge den holder, eller vi kan klatre mot spennende, ukjente utfordringer i en global verden der internasjonalt samarbeid er det eneste sikre nøkkelordet. Om det er en norsk gulrot eller en internasjonal genmodifisert tomat som vinker der fremme, vil vise seg. Vi må delta, og vi må påvirke fremtiden! Dimensjonene i scenariene Vi har berørt forskning og utdanning, nye teknologier, nye bionæringer, 7

8 Strategiske anbefalinger for norsk bioteknologi Theodor Kittelsen: Soria Moria slott, Nasjonalgalleriet, Oslo Anbefalingene står for prosjektgruppens regning og gir verdifulle innspill til Forskningsrådets videre arbeid. Basert på scenariene beskriver de tiltak for å håndtere utfordringene og nå fremtidsmålene. Ønskebildet for 2020 Vi har ledende forskergrupper i verdensklasse, vi har mottatt nobelpris i biovitenskap. Vi har blomstrende næringer der hvor det har vært satset på bioteknologi og har sterke internasjonale samarbeid. Norges varemerke er en teknologisk robust utvikling basert på miljømessige og etiske samfunnsdialoger som gir et moderne bioteknologisk næringsliv. Noen eksempler på konkrete mål for norsk bioteknologi i 2020 Finansieringsordninger for bioteknologi og antall vitenskapelige publikasjoner matcher de beste i Norden. Antallet lønnsomme bioteknologibedrifter er økt fra ca 18 i 2005 til ca 60 i Vi har 15 nye eksempler på at bruk av bioteknologi i etablert industri har gitt økt lønnsomhet. Norge er en synlig aktør på det internasjonale kartet over «Life science and biotechnology». Anbefalingene: Vi må bestemme oss via politiske vedtak, for å satse slik at vi blir gode i bioteknologi! Vi må skape «BioEventyret» med like stor kraft som oljeeventyret: En nasjonal satsing som dekker hele verdikjeden, og der FUGE er motoren. Samfunnsgevinster, kvalitet, prioriteringer, konkurranseevne og styrke på en global arena er stikkord. En egen forskningsminister må sikre enhetlig biopolitikk, langsiktig og forutsigbar forsknings- og innovasjonspolitikk, risikohåndtering, samt utveksling av kompetanse. Forskningsrådet og Innovasjon Norge må samarbeide tett, og forenkle og koordinere bioteknologivirkemidlene. Et BioSåkorn-fond for bioteknologi må etableres, samt gode strukturer for samspill mellom samfunn, forskning og næringer. Miljø og etikk må gjøres til Norges varemerke innen bioteknologi. Internasjonalt samarbeid må føre til forenkling og harmonisering av bioteknologilovgivningen. Kommunikasjonsplattformen Bio- Norway må samle og synliggjøre norsk bioteknologi internasjonalt. Fotocollage forside: Merd/ Vidar Vassvik, ny merd/ SINTEF, torsk/eksporutvalget for fisk. Nano/ Pjotr Rotkiewics, stålbjelker/norsk Hydro, dråpe/zefa/scanpix, mobiltv/ Finn Halvorsen, gutt/ bildet er hentet fra Scitorium s interaktive dna, laboratorium utviklet i samarbeid med FUGE og Biotek2020 for forskningsdagene Foto Jarle Breivik. Design: Melkeveien Designkontor. Trykk: Printhouse as. Oslo, april Stensberggata 26 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO post@forskningsradet.no Biotek Norge 2020: FUGE-Funksjonell genomforskning i Norge: