Biotek Norge Norsk bioteknologi i internasjonalt perspektiv. Resultater fra en uavhengig prosjektgruppe oppnevnt av Norges forskningsråd

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Biotek Norge 2020. Norsk bioteknologi i internasjonalt perspektiv. Resultater fra en uavhengig prosjektgruppe oppnevnt av Norges forskningsråd"

Transkript

1 Biotek Norge 2020 Norsk bioteknologi i internasjonalt perspektiv Resultater fra en uavhengig prosjektgruppe oppnevnt av Norges forskningsråd

2 Hvorfor er bioteknologi viktig? Bioteknologi handler om medisin, helse, mat, miljø, bærekraftig næringsliv, og en rask internasjonal utvikling. Etiske problemstillinger, biologisk mangfold, og de nye mulighetene som «hverdags-bioteknologien» og nye teknologier gir, opptar oss. Grenser flyttes. Moderne bioteknologi er en del av hverdagen, i vaksiner, mat, klonete planter, bioteknologisk fremstilte enzymer, analyser, testsystemer, og nytt næringsliv. Om noen få tiår vil store deler av den globale økonomien være knyttet til bioteknologi. Norge må delta. Menneskene har utnyttet bioteknologi lenge. Genteknologien er en ny verden, som sammen med revolusjonen innen IKT, har skapt nye muligheter innenfor bioteknologisk forskning. Koplingen til avanserte materialer vil skape uante muligheter. Det er i dette møtet mellom alle de nye teknologifrontene at vi forventer de største fremskrittene. Lover og regler må tilpasses en global arena, og Norge må ha forutsetninger for å påvirke. «Biotek Norge 2020» forbereder oss på fremtiden, ved å løfte blikket mot det overraskende og uventede, og ved å gi strategiske anbefalinger for norsk bioteknologi. Bioteknologi benytter levende organismer eller deler og modeller av dem, for å produsere ny kunnskap, varer eller tjenester. Genteknologi er teknikker der arvestoffet (DNA) kan analyseres, isoleres, settes inn i levende celler og uttrykkes i form av biologiske molekyler eller egenskaper. Moderne bioteknologi benytter ofte genteknologi. Eksempler: Nye antibiotika, enzymer og påvisning av sykdomsgener. Genetiske markører i havbruk og husdyravl. Genmodifiserte planter som er motstandsdyktige mot sykdom. Skreddersydd medisin. Prosjektgruppen for Biotek Norge 2020: Berit Johne (prosjektleder), Øyvind Bjørkmann, Guri Eggset, Eirik Næss-Ulseth, Stig Omholt, Ole Petter Ottersen, Kjetil Taskén, Steinar Bergseth, Tronn Hansen, Karine Hertzberg, Kristin Modalsli, Kjersti Sletholt, Erik F. Øverland. Se prosjektets hjemmeside: Visjonen for Biotek Norge 2020: Bioteknologi i Norge samfunnsnytte og lønnsom næring, basert på etiske valg og hensyn til livskvalitet, miljø og biologisk mangfold. 2

3 Status for bioteknologisk forskning Norge har fremragende forskergrupper innen biovitenskap og bioteknologi, og de er konkurransedyktige på høyt internasjonalt nivå. En internasjonal evaluering i 2000 pekte på 10 fremragende grupper fordelt på Universitetet i Oslo (7), Universitetet i Bergen (2), Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (1). En plan for biovitenskap ble utarbeidet og Forskningsrådet fulgte opp gjennom nye virkemidler, som f. eks. Sentre for fremragende forskning (SFF) og en nasjonal satsing innen funksjonell genomforskning (FUGE). Forskningsrådet bevilget i 2004 til sammen 565 mill. kr til bioteknologisk forskning, fordelt på grunnleggende forskning, FUGE og innovasjon. I 2005 har vi seks universiteter og en veterinærhøyskole som sentrale institusjoner innen biofag og bioteknologi. Vi har 3 SFFer: International centre for the biology of memory Trondheim, Centre for molecular biology and neuroscience Oslo og Aquaculture protein centre Ås (www.forskningsradet.no/ sff). Det store programmet FUGEfunksjonell genomforskning med teknologiplattformer i Tromsø, Trondheim, Bergen, Oslo, og Ås, har en nasjonal koordinering av aktivitetene, og er motoren for norsk bioteknologi (www.fuge.no). Sars internasjonale senter for marin molekylærbiologi i Bergen har oppnådd et prestisjefylt partnerskap med EMBL, European Molecular Biology Laboratory i Heidelberg (www.sars.no). Bioteknologisenteret i Oslo er nylig omorganisert og styrket (www.biotek.uio.no). NTNU og SINTEF samarbeider innen bioteknologi (www.ntnu.no). MarBank er en marin biobank med nasjonalt ansvar, lokalisert i Tromsø (www.nfh.uit.no/ dok/3.marbank.marbio.pdf). Tabellen nedenfor er fra NIFU STEPs kartlegging av bioteknologisk forskning i universitets-, høyskole- og instituttsektoren i Bioteknologi i U&H og instituttsektoren i 2003 Institusjon Mill. kr % Universitetet i Bergen 120,1 14,4 Universitetet i Oslo 266,5 32,0 NTNU 97,7 11,7 Universitetet i Tromsø 51,7 6,2 Vitenskapelige høgskoler 67,8 8,2 Statlige høgskoler 8,8 1,1 Instituttsektoren 219,0 26,3 Sum 831,6 100,0 3

4 Status for bioteknologisk næringsliv Bioteknologi i mange næringer og sektorer i Norge Moderne bioteknologi er viktig for å utvikle bærekraftige næringer innen en rekke sektorer. Norsk bioteknologi dekker en rekke svært forskjellige aktiviteter. Diagnostikk og analyser utgjør den største gruppen, mens medisin og farmasi, marine aktiviteter, akvakultur og matproduksjon også er sentrale områder. Bransjeorganisasjonen Forum for Bioteknologi ble etablert i 2001 av representanter for norsk bioteknologisk industri og Næringslivets hovedorganisasjon (NHO). Forumet er en uavhengig medlemsorganisasjon med målsetning å fremme utviklingen av bioteknologisk næring og forskning. (se I tillegg til forumet fins bransjeorganisasjoner for de enkelte næringer som benytter bioteknologi, f. eks. farmasi, landbruk, havbruk o.a. Ung, innovativ og optimistisk! En spørreundersøkelse blant ca 85 bioteknologiselskaper ga et bilde av aktive bioteknologiseskaper som driver forskningsbasert næring og næringsutvikling. Den komplette rapporten kan lastes ned fra www. forskningsradet.no/ biotek2020 i menyboksen «Biotek 2020» under «Nye fakta for Norge». Bioteknologi er en ung bransje. De fleste bedriftene er etablert etter 1990, har få ansatte og er nært knyttet til universitets- og forskningsmiljøene. Årlig omsetning er under 10 mill kr for mer enn halvparten, og nærmere 70 % går uten overskudd. Likevel uttrykker de stor tro på fremtiden, og anbefaler andre å satse på dette feltet! Suksesser og forbilder for fremtiden Bedrifter som Dynal Biotech, Axis-Shield, Biotech Pharmacon, Quiagen, Aqua- Gen, GE healthcare (tidl. Nycomed), Alpharma og andre har vist at utvikling av bioteknologisk basert næringsliv er mulig i Norge. Det tar mange år å utvikle en bedrift fra idéstadiet til lønnsomhet, men den store underskogen av forskningstunge, innovative selskaper er et spennende utgangspunkt. Totalt dreier det seg om et betydelig antall bioteknologirelaterte arbeidsplasser. Patentering innen bioteknologi øker kraftig i Norge. Det er behov for konstruktive næringspolitiske grep. Fremtiden er spennende og utfordrende for alle aktørene. 4

5 De tre viktigste utfordringene for bioteknologi fremover Foto: Jarle Breivik, Scitorium Utfordringene er knyttet til de store mulighetene innen bioteknologi. Mulighetene bygger på fremragende forskningsmiljøer, noen naturgitte fordeler og en ung, optimistisk og raskt voksende bioteknæring. Bioteknologinemnda er sentral i samfunnsdialogene (www.bion.no). Vi har et attraktivt land der etikk og miljø kan utvikles til et robust varemerke for norsk bioteknologi. 1. Norge må vise samlet politisk vilje til å satse på bioteknologi Den bioteknologiske utviklingen er global og går svært raskt. Norge har både et nasjonalt og et globalt ansvar. Vi har kompetanse og muligheter til å ta ansvar og til å skape både ny kunnskap, samfunnsnytte og nye næringer. Men bioteknologi berører vanskelige etiske problemstillinger. Den handler om å ta vare på biologisk mangfold, menneskeverd og respekt for dyr, men også om å bruke bioteknologi til miljøvarsling, til nye renseprosesser og til nye medisiner og behandlingsformer. Politisk enighet om en samlet satsing på bioteknologi er en utfordring i dette landskapet. 2. Et ungt og innovativt næringsliv trenger såkornmidler, kommersialiseringskompetanse og bedre rammebetingelser Vårt bioteknologiske næringsliv er ungt og innovativt, med noen modne suksessbedrifter. Både i prosjektfasen, såkornfasen og vekstfasen er det behov for helhetlige næringspolitiske grep slik at vi kan utnytte de kommersielle muligheter bioteknologien gir. Å etablere et samlet, koordinert og effektivt virkemiddelapparat for alle fasene i etableringen av bioteknologisk næringsvirksomhet er en stor utfordring. 3. Bioteknologi må synliggjøres helhetlig i alle relevante næringer og samfunnssektorer Vi snakker om rød bioteknologi innen medisin og helse, om grønn bioteknologi i landbruket og miljøarbeidet, om blå bioteknologi i havbruk og marin sektor og hvit bioteknologi i industriprosesser. Samfunnsdialog, regelverk og en robust struktur knyttet til risiko er viktig. Interesseorganisasjoner har forskjellige mål og agendaer. Et felles språk og god kommunikasjon er viktig. En kommunikasjonsplattform som samler all bioteknologivirksomhet og gir norsk bioteknologi en tydelig profil nasjonalt og internasjonalt, har stor betydning både for næringsliv og samfunn, og er en viktig utfordring. 5

6 Bioteknologiens rolle i samfunnet i Foto: Arne L. Langleite, Rolf Brudvik Edvardsen, Sars Centre. Illustrasjon Universitetet: Jon Solberg Prosjektet Biotek Norge 2020 handler om å være forberedt på en bioteknologisk fremtid. Scenariene hjelper oss å løfte blikket mot det uventede. Mer enn 60 ressurspersoner har vært involvert i prosjektet i tre store samlinger høsten Prosjektgruppen på 14 bioteknologer, forskere, gründere og fagrådgivere har hatt et spesielt ansvar for å utforme de endelige scenariene og de strategiske anbefalingene. Gruppearbeidet resulterte i disse alternative fremtidene for norsk bioteknologi: Scenario 1: Nobelstjerner I dag, i desember, 2020 har to norske bioforskere nettopp mottatt Nobelprisen. I Stockholm diskuterer de den raske utviklingen siden de store kvalitetsreformene startet i norsk forskning rundt årtusenskiftet. Bioteknologi har bidratt betydelig til bedret helse, miljø og livskvalitet. Næringslivet har hatt nytte av den store satsingen på biovitenskap og bioteknologi. Norge er på verdenskartet. Scenario 2: Virusvelstand Bioteknæringene i Norge har opplevd en fantastisk blomstring, og denne dagen i oktober 2020 er både forskere og gründere samlet på en stor virologikongress i Shanghai. De snakker om virusforskningen som la grunnlaget for norsk næringsutvikling innen medisin, landbruk, havbruk, matproduksjon og prosessindustri. Internasjonalt samarbeid og god innovasjonspolitikk var viktige suksessfaktorer for utviklingen. Scenario 3: Patenteksport Grunnforskning av høy kvalitet ble bygget opp, men Norge klarte ikke å ta ut næringspotensialet i denne forskningen. I dag, en varm dag i oktober 2020 sitter en vennegruppe av vellykkede utvandrede norske bioteknologer og forretningsfolk i Boston. De diskuterer sine patenterte ideer og

7 Foto: Anne Ditlefsen hvordan disse ble grunnlaget for internasjonale kommersielle suksesser. Biotek har rømt landet. Scenario 4: Feilvalg Alvorlige hendelser med genmodifiserte bakterier og genterapi ble etterfulgt av skandaler ved forskningsinstitusjoner. Krisene gjorde at mange forskere og aktører måtte se etter nye muligheter innen overvåkning, risikoanalyse, krisehåndtering og internasjonale organisasjoner for regulering og kontroll. Tre norske EU-rådgivere sitter i dag, i april 2020, på fortauskafé i Brussel og diskuterer hvordan det kunne gå så galt hvordan både forskning og forvaltning sviktet og norsk bioteknologi gikk i tusen knas. Jokeren: 2084 Et siste scenario har vi lagt lenger ut i tid. Vi befinner oss med et stort smil i Norge har virkelig bidratt kreativt til å sette konvergerende nye teknologier inn i et helhetlig samfunnsperspektiv. Vi ser store endringer både i teknologibildet og i samfunnet. Med et tilbakeblikk på teknologibølgene stiller vi til slutt spørsmålet: Har bioteknologien bidratt til å gjøre verden bedre? internasjonal orientering, miljø og bærekraft, etikk og lovgivning, helse og livskvalitet. Scenariets karakter for hver av disse dimensjonene gir oss situasjonsbildet. Veien til fremtidene Veien dit og utfordringene gir grunnlaget for de strategiske anbefalingene, og for å beskrive et ønskebilde for norsk bioteknologi i 2020 ikke ulikt Nobelstjerner og Virusvelstand, kanskje? Vi har valget Vi kan velge å hvile på oljepensjonen så lenge den holder, eller vi kan klatre mot spennende, ukjente utfordringer i en global verden der internasjonalt samarbeid er det eneste sikre nøkkelordet. Om det er en norsk gulrot eller en internasjonal genmodifisert tomat som vinker der fremme, vil vise seg. Vi må delta, og vi må påvirke fremtiden! Dimensjonene i scenariene Vi har berørt forskning og utdanning, nye teknologier, nye bionæringer, 7

8 Strategiske anbefalinger for norsk bioteknologi Theodor Kittelsen: Soria Moria slott, Nasjonalgalleriet, Oslo Anbefalingene står for prosjektgruppens regning og gir verdifulle innspill til Forskningsrådets videre arbeid. Basert på scenariene beskriver de tiltak for å håndtere utfordringene og nå fremtidsmålene. Ønskebildet for 2020 Vi har ledende forskergrupper i verdensklasse, vi har mottatt nobelpris i biovitenskap. Vi har blomstrende næringer der hvor det har vært satset på bioteknologi og har sterke internasjonale samarbeid. Norges varemerke er en teknologisk robust utvikling basert på miljømessige og etiske samfunnsdialoger som gir et moderne bioteknologisk næringsliv. Noen eksempler på konkrete mål for norsk bioteknologi i 2020 Finansieringsordninger for bioteknologi og antall vitenskapelige publikasjoner matcher de beste i Norden. Antallet lønnsomme bioteknologibedrifter er økt fra ca 18 i 2005 til ca 60 i Vi har 15 nye eksempler på at bruk av bioteknologi i etablert industri har gitt økt lønnsomhet. Norge er en synlig aktør på det internasjonale kartet over «Life science and biotechnology». Anbefalingene: Vi må bestemme oss via politiske vedtak, for å satse slik at vi blir gode i bioteknologi! Vi må skape «BioEventyret» med like stor kraft som oljeeventyret: En nasjonal satsing som dekker hele verdikjeden, og der FUGE er motoren. Samfunnsgevinster, kvalitet, prioriteringer, konkurranseevne og styrke på en global arena er stikkord. En egen forskningsminister må sikre enhetlig biopolitikk, langsiktig og forutsigbar forsknings- og innovasjonspolitikk, risikohåndtering, samt utveksling av kompetanse. Forskningsrådet og Innovasjon Norge må samarbeide tett, og forenkle og koordinere bioteknologivirkemidlene. Et BioSåkorn-fond for bioteknologi må etableres, samt gode strukturer for samspill mellom samfunn, forskning og næringer. Miljø og etikk må gjøres til Norges varemerke innen bioteknologi. Internasjonalt samarbeid må føre til forenkling og harmonisering av bioteknologilovgivningen. Kommunikasjonsplattformen Bio- Norway må samle og synliggjøre norsk bioteknologi internasjonalt. Fotocollage forside: Merd/ Vidar Vassvik, ny merd/ SINTEF, torsk/eksporutvalget for fisk. Nano/ Pjotr Rotkiewics, stålbjelker/norsk Hydro, dråpe/zefa/scanpix, mobiltv/ Finn Halvorsen, gutt/ bildet er hentet fra Scitorium s interaktive dna, laboratorium utviklet i samarbeid med FUGE og Biotek2020 for forskningsdagene Foto Jarle Breivik. Design: Melkeveien Designkontor. Trykk: Printhouse as. Oslo, april Stensberggata 26 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Biotek Norge 2020: FUGE-Funksjonell genomforskning i Norge:

ANBEFALINGENE. Mot Soria Moria slott?

ANBEFALINGENE. Mot Soria Moria slott? ANBEFALINGENE Mot Soria Moria slott? 13 Strategiske anbefalinger for norsk bioteknologi ANBEFALINGENE FRA PROSJEKTGRUPPEN FOR BIOTEK NORGE 2020 «Det er viljen det gjelder, viljen frigjør eller feller.»

Detaljer

1 Bioteknologi visjon og fremtid for Norge

1 Bioteknologi visjon og fremtid for Norge 1 Bioteknologi visjon og fremtid for Norge Visjonen, oppgaven og foresightprosjektet Biotek Norge 2020 AV BERIT JOHNE, Norges forskningsråd «It is only by means of the sciences of life that the quality

Detaljer

Første trinnet er å kartlegge sykdommer som skyldes et enkelt gen. Arvelig høyt kolesterol er en slik sykdom.

Første trinnet er å kartlegge sykdommer som skyldes et enkelt gen. Arvelig høyt kolesterol er en slik sykdom. Horisont nr 3/2006 Skreddersydd medisin Visjonene om bioteknologien som reddende engel for å bekjempe uhelbredelige sykdommer og forlenge livene våre, er i ferd med å bli en realitet. De siste tyve årene

Detaljer

(Kilde "Leve av, leve med, leve for? - Vår bioteknologiske fremtid", Cappelen)

(Kilde Leve av, leve med, leve for? - Vår bioteknologiske fremtid, Cappelen) Genterapi: Overføring av genetisk materiale til celler for medisinske formål eller for å påvirke biologiske funksjoner. Genterapi er forsøkt brukt til å behandle arvelige sykdommer, kreft og infeksjonssykdommer.

Detaljer

INVITASJON. Forskningsrådet ønsker innspill på nasjonale utfordringer der. bioteknologisk FoU kan bidra til løsninger

INVITASJON. Forskningsrådet ønsker innspill på nasjonale utfordringer der. bioteknologisk FoU kan bidra til løsninger INVITASJON Forskningsrådet ønsker innspill på nasjonale utfordringer der bioteknologisk FoU kan bidra til løsninger Bakgrunn Forskningsrådet starter nå en prosess som skal lede fram til retning og satsingsområder

Detaljer

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder

Detaljer

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på? UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:

Detaljer

Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver

Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver Forskningsrådet om life sciense hvilke muligheter finnes? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver Kapitalintensiv og følsom for

Detaljer

Veivalg 21. Invitasjon til konferanse tirsdag 3. mai 2005. Forskning og teknologi former framtiden også i Norge

Veivalg 21. Invitasjon til konferanse tirsdag 3. mai 2005. Forskning og teknologi former framtiden også i Norge Veivalg 21 Forskning og teknologi former framtiden også i Norge Invitasjon til konferanse tirsdag 3. mai 2005 Radisson SAS Plaza Hotel Sonja Henies plass 3, Oslo Veivalg 21 Forskning og teknologi former

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Veivalg 21 Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge Veivalg 21 Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Kjære alle bidragsytere og deltagere på konferansen.

Detaljer

Utfordringene er på bordet Hvilken rolle vil Forskningsrådet spille for å løse dem?

Utfordringene er på bordet Hvilken rolle vil Forskningsrådet spille for å løse dem? Innovasjon i havbruk teknologi for marin biomasseproduksjon TEKMAR 2004, Trondheim 17. 18. november Utfordringene er på bordet Hvilken rolle vil Forskningsrådet spille for å løse dem? Avdelingsdirektør

Detaljer

Fra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet

Fra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet Fra FUGE til BIOTEK2021 XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet Agenda Oppsummering av FUGE (2001-2011) Prosess fram mot nytt program Lansering av BIOTEK2021 Utlysning av midler til bioteknologi i 2012 Store programmer

Detaljer

Innspill til nasjonal strategi for bioteknologi

Innspill til nasjonal strategi for bioteknologi Kunnskapsdepartementet v/statssekretær Kyrre Lekve Tromsø, 11.februar 2011 Innspill til nasjonal strategi for bioteknologi Vi takker for muligheten til å komme med innspill til den nye nasjonale strategien

Detaljer

Ettersending av innspill til NTNUs strategiprosess fra DMF

Ettersending av innspill til NTNUs strategiprosess fra DMF 1 av 5 Det medisinske fakultet Notat Til: Rektor Kopi til: Instituttledermøtet DMF Fra: Dekanus Stig A. Slørdahl Signatur: Ettersending av innspill til NTNUs strategiprosess fra DMF Det medisinske fakultet

Detaljer

HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet

HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator Havbruksprogrammet Figure A1.1 - World production (million tonnes) from capture fisheries and aquaculture Excluding aquatic plants Source

Detaljer

Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge?

Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Div.dir. Anne Kjersti Fahlvik store satsinger Biomedisinske sensorer; Biomedisinsk diagnostikk Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Strategisk relevant

Detaljer

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT

Detaljer

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle Adm.direktør Arvid Hallén Forskning og næring skjer innenfor politiske rammer Suksesshistorie både for verdiskaping og forskning I

Detaljer

Helse for en bedre verden. Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU

Helse for en bedre verden. Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU Helse for en bedre verden Strategi 2011-2020 for Det medisinske fakultet, NTNU SAMFUNNSOPPDRAG Det medisinske fakultet skal utdanne gode helsearbeidere som kan møte utfordringene i framtidens helsetjeneste,

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Dialogmøte om marin bioprospektering. 22. september 2010 Norges forskningsråd

Dialogmøte om marin bioprospektering. 22. september 2010 Norges forskningsråd Dialogmøte om marin bioprospektering 22. september 2010 Norges forskningsråd Nasjonal koordinering av marine samlinger Ole Jan Iversen, styreleder FUGE Dialogmøte om marin bioprospektering 22.09.2010 Agenda

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

UTSIKT. Utviklingsmuligheter og strategivalg for IKT. Resultater fra en uavhengig prosjektgruppe oppnevnt av Norges forskningsråd

UTSIKT. Utviklingsmuligheter og strategivalg for IKT. Resultater fra en uavhengig prosjektgruppe oppnevnt av Norges forskningsråd UTSIKT Utviklingsmuligheter og strategivalg for IKT Resultater fra en uavhengig prosjektgruppe oppnevnt av Norges forskningsråd Hvorfor er IKT viktig? Illustrasjon: Jon Solberg IKT er en sentral innsatsfaktor

Detaljer

Forskning for vår viktigste vekstnæring. Stort program HAVBRUK en næring i vekst

Forskning for vår viktigste vekstnæring. Stort program HAVBRUK en næring i vekst Forskning for vår viktigste vekstnæring Stort program HAVBRUK en næring i vekst Forskning er en av forutsetningene for at norsk havbruk i løpet av en 30-årsperiode har utviklet seg til verdens ledende

Detaljer

Biotek 2012 viktig for videre satsing på helserelatert forskning og industriell utvikling

Biotek 2012 viktig for videre satsing på helserelatert forskning og industriell utvikling Norges forskningsråd Vår ref.: 26625/BE/LMI-NI Oslo, 27.11.2009 Biotek 2012 viktig for videre satsing på helserelatert forskning og industriell utvikling Legemiddelindustrien (LMI) takker for anledningen

Detaljer

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt, CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:

Detaljer

Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø

Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø Forskningens rolle i MAREANO: Forskningsrådets medvirkning og muligheter for finansiering Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø 3. oktober 2006 Mareano Forskningsrådet Norge trenger

Detaljer

FUGE-videreføring av UiBs satsing

FUGE-videreføring av UiBs satsing FUGE-videreføring av UiBs satsing Planarbeidet i FUGE og strategi for videre satsing. Berit Rokne Møte mellom FUGE-styret og UiB Tilbakeblikk på FUGE ved UiB Intern prosess ved etablering og drift av FUGE

Detaljer

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning

Detaljer

Kritiske suksessfaktorer og resultatmål Status Tiltak 2010 og 2011 Frist Kommentar *

Kritiske suksessfaktorer og resultatmål Status Tiltak 2010 og 2011 Frist Kommentar * PROGRAM: Handlingsplan for 2010 og Hovedmål Strategiens overordnete mål er å implementere og gjennomføre Regjeringens målsettinger innen. For en best mulig gjennomføring har Forskningsrådet, Innovasjon

Detaljer

FUGE II (Funksjonell genomforskning i Norge) ( )

FUGE II (Funksjonell genomforskning i Norge) ( ) FUGE II (Funksjonell genomforskning i Norge) (2007 2011) FUGE Ett av syv Store Programmer i Forskningsrådet. Store programmer er et viktig virkemiddel i Forskningsrådet for å realisere sentrale forskningspolitiske

Detaljer

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved

Detaljer

Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016

Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016 Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016 Centre for Digital Life Norway (DLN) Existing Projects DigiSal: Towards the Digital

Detaljer

HOVEDSTRATEGI. Teknologi for et bedre samfunn

HOVEDSTRATEGI. Teknologi for et bedre samfunn SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningsorganisasjon. Vi utvikler samfunnet gjennom forskning og innovasjon, med internasjonalt ledende kompetanse innenfor naturvitenskap, teknologi, samfunnsvitenskap

Detaljer

Nanomedisin i Forskningsrådet. Vidar Skagestad Divisjon for store satsinger Workshop Nanomedisin, Oslo, desember 2007

Nanomedisin i Forskningsrådet. Vidar Skagestad Divisjon for store satsinger Workshop Nanomedisin, Oslo, desember 2007 Nanomedisin i Forskningsrådet Vidar Skagestad Divisjon for store satsinger Workshop Nanomedisin, Oslo, desember 2007 Nanomedisin-relevante prosjekter i Forskningsrådet, et dykk ned i rådet Nanomedisin

Detaljer

Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012

Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012 Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor, hvordan og hvor mye

Detaljer

Dette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn

Dette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn Dette er SINTEF 2011 Mai 2011 Vår visjon: Vår rolle Skape verdier gjennom kunnskap, forskning og innovasjon Levere løsninger for bærekraftig utvikling Utvikle og drifte forskningslaboratorier Sette premisser

Detaljer

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim Innledning Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim 1970 1972 1974 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 Driftsutgifter til FoU i UoH- og instituttsektor

Detaljer

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Programkonferansen HAVBRUK 2004 23. 24. mars 2004 Clarion Hotell, Gardermoen Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Direktør Karin Refsnes Norges forskningsråd, Divisjon for

Detaljer

Er bioteknologimiljøet i Tromsøregionen en klynge? Resultater fra et forskningsprosjekt på klyngedannelse

Er bioteknologimiljøet i Tromsøregionen en klynge? Resultater fra et forskningsprosjekt på klyngedannelse Er bioteknologimiljøet i Tromsøregionen en klynge? Resultater fra et forskningsprosjekt på klyngedannelse Lanseringsseminar BioTech North, Tromsø 06.10.2010 Geir Bye, May-Britt Ellingsen, Bjørn-Petter

Detaljer

Prosjektetableringsstøtte PES2020 Horisont 2020

Prosjektetableringsstøtte PES2020 Horisont 2020 Prosjektetableringsstøtte PES2020 Horisont 2020 Horisont 2020 er verdens største forskningsprogram med sitt budsjett på drøyt 70 milliarder euro for perioden 2014 20. Norge vil delta som fullt medlem.

Detaljer

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative

Detaljer

Evaluering av Aquaculture Protein Centre (APC) og avrapportering til US

Evaluering av Aquaculture Protein Centre (APC) og avrapportering til US US-SAK NR:143A/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: COLIN MURPHY ARKIVSAK NR: 2012/2054 Evaluering av Aquaculture Protein

Detaljer

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

Detaljer

BIOTEK 2012 forskningsrådets satsing på Bioteknologi fra 2012

BIOTEK 2012 forskningsrådets satsing på Bioteknologi fra 2012 BIOTEK 2012 forskningsrådets satsing på Bioteknologi fra 2012 Audun N. Øksendal Divisjon for Innovasjon Møte Norsk Biotekforum 27.04.2010 Bioteknologi - Totalinnsats (mill.kr) 800 700 600 500 400 300 200

Detaljer

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Anders Hanneborg Divisjonsdirektør i Norges forskningsråd NSG-seminar 3. november 2010 Innhold Et blikk på finansiering av UH-sektoren

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

Detaljer

Norsk industri i bioøkonomien

Norsk industri i bioøkonomien Norsk industri i bioøkonomien Regjeringens nasjonale strategi for bioteknologi Oslo Kongressenter Folkets Hus, 21 September 2010 Ole Jørgen Marvik Satsingsansvarlig, Helse og Bioteknologi www.innovationnorway.no

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2017-2025 Om forskningsstrategien Helse Stavanger HF, Stavanger universitetssjukehus (SUS), gir i dag spesialisthelsetjenester til en befolkning på 360 000, og har cirka 7500 medarbeidere.

Detaljer

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Verdiskapingsforum, UiS, 27.april Anne K Fahlvik, divisjonsdirektør innovasjon Forskningsrådets strategi 2015-2020 Forskning for

Detaljer

Forskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik

Forskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik Forskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik Hvorfor kartlegge den nasjonale innsatsen på nordområdeforskning? Etablere et kunnskapsgrunnlag for å gjøre

Detaljer

Presentasjon på VRIs U&H-samling 24. mai Magnus Gulbrandsen Senter for teknologi, innovasjon og kultur, UiO

Presentasjon på VRIs U&H-samling 24. mai Magnus Gulbrandsen Senter for teknologi, innovasjon og kultur, UiO Presentasjon på VRIs U&H-samling 24. mai 2011 Magnus Gulbrandsen Senter for teknologi, innovasjon og kultur, UiO magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Skal se på hva vi vet fra litteratur og norske studier om

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Samarbeid og nyskaping. Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark

Samarbeid og nyskaping. Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark Samarbeid og nyskaping Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark Formål: Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Presentasjon av oppdraget; virkemidler vi har sett på, hva vi har gjort og funnet og kan gjøre. Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør

Presentasjon av oppdraget; virkemidler vi har sett på, hva vi har gjort og funnet og kan gjøre. Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør Blå leverandørindustri framtidens virkemidler for koordinert FoU innen marin-, maritim- og offshore næringene - oppdrag fra NHD, FKD, OED akvarena årsmøte, Hell, 14. mars 2014 Christina Abildgaard Dr.

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI

MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI 2011-2012 MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI Vi leter etter deg som vil jakte på og forstå naturens mysterier Bioteknologi er programmet

Detaljer

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

Marin næring Innovasjon Norge

Marin næring Innovasjon Norge Marin næring Innovasjon Norge Innovasjon Norge Arktis - Tidligere Innovasjon Norge Troms og Finnmark - Kontorsteder i Vadsø, Alta og Tromsø samt et prosjektkontor på Svalbard - Tilpassing til ny tid og

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger 17 Januar 2005 7000 studenter 1000 ansatte 3 fakultet Teknisk Naturvitenskapelige Fakultetet er pådriver Nyskapende Våge å gjøre ting på en ny måte Nye fagkombinasjoner og forskningssenter

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Forskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter. Ivan C. Burkow Konsernsjef

Forskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter. Ivan C. Burkow Konsernsjef Forskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter Ivan C. Burkow Konsernsjef www.norut.no Satsing i nord for hele nasjonen Nasjonen forsker for 42 mrd (1,8% av BNP og finansiert 46% fra det

Detaljer

Marin bioprospektering

Marin bioprospektering Marin bioprospektering Formålsrettet og systematisk leting etter bestanddeler, bioaktive forbindelser eller gener i marine organismer. Hensikten er å finne bestanddeler, forbindelser eller gener som kan

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Et oppdrag fra i samarbeid med MARUT MARINTEK 1 Bakgrunn Maritim21 er valgt som begrep for en En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing.

Detaljer

The Norwegian University of Life Sciences mat - natur - helse

The Norwegian University of Life Sciences mat - natur - helse The Norwegian University of Life Sciences mat - natur - helse Start: Den høiere Landbruksskole etablert 1859 Universitet fra 2005 Fire bein: Utdanning, forskning, næringsutvikling, formidling Lang tradisjon

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

Virkemidler for bærekraftig prosessindustri. PROSIN konferansen Fevik 16-17. august 2012 Spesialrådgiver Tor Mühlbradt

Virkemidler for bærekraftig prosessindustri. PROSIN konferansen Fevik 16-17. august 2012 Spesialrådgiver Tor Mühlbradt Virkemidler for bærekraftig prosessindustri PROSIN konferansen Fevik 16-17. august 2012 Spesialrådgiver Tor Mühlbradt Norge har et attraktivt og komplett virkemiddelapparat for en miljøbevisst og fremtidsrettet

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Tilstede: Gunnar Bovim, Marianne Synnes, Jørn Wroldsen, Helge Klungland, Øystein Risa.

Tilstede: Gunnar Bovim, Marianne Synnes, Jørn Wroldsen, Helge Klungland, Øystein Risa. 1 Fusjon HiG, HiÅ, HiST, NTNU Referat fra Styringsgruppas møte 18.03.2015 Tilstede: Gunnar Bovim, Marianne Synnes, Jørn Wroldsen, Helge Klungland, Øystein Risa. Dessuten møtte: Trond Singsaas og Martha

Detaljer

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Fra idé til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har

Detaljer

Forskning og innovasjon i farmasøytisk produksjon. Legemiddelindustriforeningen, LMI 16. juni 2010

Forskning og innovasjon i farmasøytisk produksjon. Legemiddelindustriforeningen, LMI 16. juni 2010 Forskning og innovasjon i farmasøytisk produksjon Legemiddelindustriforeningen, LMI 16. juni 2010 Legemiddelindustrien i Norge Ca. 4000 ansatte (ca 3000 i produksjonsfirmaene) 10 selskaper produserer i

Detaljer

Reproduksjons bioteknologi. Reproduksjons bioteknologi: et verktøy for å mate den voksende verden?

Reproduksjons bioteknologi. Reproduksjons bioteknologi: et verktøy for å mate den voksende verden? Reproduksjons bioteknologi: et verktøy for å mate den voksende verden? Samvirke for 11000 storfebønder. Hovedoppgave: avl og utvikling av Norsk Rødt Fe FoU: plassere teknologien i tjeneste for reproduksjon

Detaljer

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid

Detaljer

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken Innovasjoner og patentering Trond Storebakken Hvorfor er kommersialisering viktig? Universitetets samfunnsoppgave Bidra til næringsutvikling i Norge Forskningspolitiske føringer Tjene penger Lov om universiteter

Detaljer

HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger. Aud Skrudland Programstyreleder

HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger. Aud Skrudland Programstyreleder HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger Aud Skrudland Programstyreleder Kunnskapsgrunnlag og signaler HAV21: «Stø kurs mot nye muligheter» Videreføre vinnerresept Møte nye utfordringer

Detaljer

Satsing på helserelatert bioteknologi i Norge

Satsing på helserelatert bioteknologi i Norge Satsing på helserelatert bioteknologi i Norge 1. Bakgrunn Norsk Industri, Spekter og Legemiddelindustriforeningen (LMI) ønsker med dette notatet å rette oppmerksomhet på Norges muligheter innenfor helserelatert

Detaljer

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin.

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin. 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 238 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk Husdyravl

Detaljer

Utviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv

Utviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv Utviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv Statssekretær Oluf Ulseth SIVA-nett Stavanger, 22. april 2002 Noen sentrale utfordringer i norsk økonomi Offentlig sektor har vokst raskere enn næringslivet

Detaljer

Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen. Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012

Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen. Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012 Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012 Kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

Hvorfor og hvordan la forskningen ved IKBM grunnlag for SFI

Hvorfor og hvordan la forskningen ved IKBM grunnlag for SFI Hvorfor og hvordan la forskningen ved IKBM grunnlag for SFI Are Halvor Aastveit og Vincent Eijsink Vitenparken 10.11.2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Institutt for kjemi, bioteknologi

Detaljer

Samspill med næringen for innovative løsninger

Samspill med næringen for innovative løsninger Samspill med næringen for innovative løsninger Yngvar Olsen Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Storby Marin seminar: Et marint kunnskapsløft Hvordan skal vi hevde Norge i den internasjonale

Detaljer

Verdiskaping i blå-grønn sektor

Verdiskaping i blå-grønn sektor Verdiskaping i blå-grønn sektor Reid Hole, Prorektor Forskning og Utvikling 15. Mars 2017 «Nærhet og samarbeid mellom kunnskapsinstitusjonen Nord universitet og samfunns- og arbeidslivet skaper vekst»

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

UHRs posisjonsnotat om EUs forskningsinnsats

UHRs posisjonsnotat om EUs forskningsinnsats UHRs posisjonsnotat om EUs forskningsinnsats Innledning I Universitets og høgskolerådet Universitets og høgskolerådet (UHR) er en interesseorganisasjon og et samarbeidsorgan for akkrediterte universiteter

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan MARINFORSK ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan Avslutningskonferanse for Havet og kysten Hurtigruten, 7.-9. april 2015 Peter Gullestad Signaler fra divisjonsstyret

Detaljer

Prosjektetableringsstøtte PES2020 Horisont 2020

Prosjektetableringsstøtte PES2020 Horisont 2020 Prosjektetableringsstøtte PES2020 Horisont 2020 Horisont 2020 er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram med sitt budsjett på drøyt 80 milliarder euro for perioden 2014 20. Norge deltar som fullt

Detaljer

Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring

Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring Husøy 22. august 2014 Christina Abildgaard, Dr. scient, avdelingsdirektør Glipper det for forsknings- og virkemiddelaktørene

Detaljer

CREATE. FORESIGHT I NORGE 2003 Status og trender. Erik Øverland, Norges forskningsråd William Fagerheim, Mind The Gap

CREATE. FORESIGHT I NORGE 2003 Status og trender. Erik Øverland, Norges forskningsråd William Fagerheim, Mind The Gap FORESIGHT I NORGE 2003 Status og trender Erik Øverland, Norges forskningsråd William Fagerheim, Mind The Gap Det Norske Videnskaps-Akademiet, 25.6.03 Disposisjon Bakgrunn og formål med Hensikten med kartleggingsprosjektet

Detaljer

Hvordan Forskningsrådet stimulerer innovasjon i helse og omsorg. Eirik Normann og Trond Knudsen Divisjon for innovasjon

Hvordan Forskningsrådet stimulerer innovasjon i helse og omsorg. Eirik Normann og Trond Knudsen Divisjon for innovasjon Hvordan Forskningsrådet stimulerer innovasjon i helse og omsorg Eirik Normann og Trond Knudsen Divisjon for innovasjon Innovasjon i helsesektoren; nordisk oversikt Tydelighet i nasjonale prioriteringer

Detaljer