Uttalelse til forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: 2010/2105 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Buskerud Fylkeskommune Postboks Drammen Innvalgstelefon: Uttalelse til forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken Fylkesmannen anser at sentrale temaer og problemstillinger er drøftet på en grundig og informativ måte i foreliggende forslag til vannforvaltningsplan. Planen vil derfor å være et godt grunnlag for videre arbeidet med tiltaksanalyser og handlingsplaner. En av utfordringene vil imidlertid være å skaffe tilstrekkelige resurser både lokalt og sentralt. I tiltaksfasen må også samarbeidet med regionale og lokale myndigheter, samt virksomheter som påvirker vannforekomstene, stå sentralt for å oppnå ønsket miljømål. Under hele prosessen er det også viktig å ha fortløpende dialog med aktuelle brukerinteresser. Vi viser til høringsdokument av 1. juli 2014 om Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken for perioden Bakgrunn Vannforskriften setter krav til miljømål for vannforekomster med hensyn på økologisk status og avvik i forhold til naturtilstanden. De viktigste påvirkningsfaktorene skal identifiseres, forvaltningsplaner utarbeides og tiltaksplaner iverksettes for å nå miljømålene. Intensjonen er at alle vannforekomster skal ha minst god økologisk tilstand (GØT). Kjemisk tilstand, basert på forekomst av miljøgifter, tungmetaller og andre prioriterte stoffer skal også være minst god. Vannforekomster som i dag innehar god eller meget god økologisk tilstand, skal ikke forringes ved nye påvirkninger. Unntaket fra målet om god økologisk tilstand er sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). Dette er vannforekomster som ikke kan nå målet om god økologisk tilstand på grunn av viktige samfunnsmessige behov, for eksempel kraftutbygging. I slike vannforekomster skal det defineres egne miljømål ut fra restpotensialet for økologisk produksjon som foreligger i vannforekomsten. Slike modifiserte vannforekomster kan derfor enten få miljømålet godt økologisk potensiale (GØP) eller moderat økologisk tilstand (MØP), avhengig av graden av påvirkning. Som følge av vannforskriftens mål om minst god økologisk tilstand, vil også flere brukermål kunne bli oppfylt gjennom tiltaksarbeidet for eksempel bading, fiske, og landskapsmessige forhold. Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: fmbupost@fylkesmannen.no

2 Side 2 av 8 Vannområder Buskerud er en del av vannregion Vest-Viken og omfatter 10 vannområder. Fire av disse, Numedalslågen, Eikeren, Breiangen Vest og Drammenselva/-fjorden, ligger også i Vestfold. Nedre deler av vannområdet Valdres omfatter vassdrag i Ringerike. Enkelte vannområder drenerer til andre fylker for eksempel Siljan/Skrim i Telemark og Øljumagsinet i Sogn og Fjordane. Årosvassdraget og vassdrag på østsiden av Hurum ligger i Vannregion Glomma. Gjennom karakterisering og klassifiseringsprosessen har de påvirkninger som har størst betydning for økologisk tilstanden i vannforekomstene blitt vurdert. Ved å sette i verk tiltak i forhold til disse påvirkningene, vil miljømålene kunne nås, både for ordinære vannforekomster og for sterkt modifiserte vannforekomster. Totalt dreier det seg om nesten vannforekomster i Buskerud. Av disse er ca. 650 satt i risiko for ikke å oppnå ønsket miljøtilstand i løpet av planperioden fram til 2022, dersom ikke egnede tiltak settes i verk. Vannforvaltningsplan Foreliggende forslag til regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken er meget omfattende og informativ med fire hoveddokumenter; Regional plan (Del I og II), Regionalt tiltaksprogram, Regionalt overvåkingsprogram og Handlingsprogram. Forvaltningsplanen omfatter overflatevann og kystvann. Grunnvann er ikke med i denne omgang. Fylkesmannen mener at forvaltningsplanen oppsummerer de viktigste problemstillingene i forhold til vannmiljø i de ulike vannområdene. Det gjelder spredt avløp, avrenning fra landbruk, vassdragsregulering, forsuring, vassdragsinngrep, fremmede arter, kommunale avløp og utslipp fra industri. I Ved gjennomgang av de ulike vannområdene kan vi ikke se at vesentlige påvirkningsfaktorer mangler, eller ikke er drøftet i tilstrekkelig grad. Effekten av de ulike påvirkningene varierer i forhold til de ulike vannområdenes geografiske beliggenhet i fylket. Men i og med at de samme påvirkningene går igjen i ulik grad i de forskjellige vannområdene, blir tiltakene også de samme, selv om de spres på mange vannforekomster. I Hallingdal og Numedal er det spesielt vassdragsregulering som er den dominerende påvirkningsfaktor. Varierende reguleringshøgde og elvestrekninger med eller uten minstevannføring kan ha vesentlig negativ effekt på vannmiljøet. I nedre og midtre deler av fylket dominerer landbruk. I tettbygde strøk er vannforekomstene viktige resipienter med påvirkning fra renseanlegg. Spredte avløp er en betydelig påvirkning i mer grisgrendte strøk. I de senere år har renseanlegg for hytter i fjellet medført forurensende påvirkning i bekkesystemer som tidligere var lite utsatt for menneskelig aktivitet. I vannområde Tyrifjorden fokuseres det spesielt på avrenning til Steinsfjorden og frykt for spredning av krepsepest, samt negativ påvirkning av mort. I Simoa er også erosjon nevnt. I Eikeren er påvirkningene knytta til sidevassdragene ved spredt avløp og avrenning fra landbruk. I Breiangen Vest er det også fokusert på avrenning av tungmetaller fra tidligere gruvedrift.

3 Side 3 av 8 I Drammensfjorden og nedre deler av Drammenselva kommer miljøgifter inn som en betydelig påvirkningsfaktor. I Drammenselva er det også problem i forhold til forurensa grunn og tungmetaller. For flere av de dominerende problemstillingene i forhold til påvirkning, er det jobbet aktivt i en årrekke med tiltak for å avbøte disse både lokalt, regionalt og nasjonalt. Det gjelder for eksempel sur nedbør, vassdragsregulering, avløpsanlegg, inngrep i vassdrag osv. Tiltak mot flere av disse påvirkningene er derfor allerede satt i gang i regi av sektormyndighetene og kommunene. Påvirkningsfaktorer Forsuring Langtransport forurensning i form av svovel- og nitrogenforbindelse påvirker vassdragene i midtre og nedre deler av fylket. Forsuringen har avtatt noe de senere år, men fortsatt er det mange vatn som må kalkes for at akseptabel vannkvalitet skal opprettholdes. I regi av Fylkesmannen har det foregått kalking i en årrekke basert på statlige midler. I de vannområdene hvor dette er aktuell problemstilling, for eksempel Numedalslågen, Drammenselva og Simoa, vil denne aktiviteten bli videreført av Fylkesmannen i forhold til behov og avsatte midler. Under forutsetning av at den sure nedbøren avtar og bufferevna reetableres slik at kalking ikke lenger er nødvendig, vil mange vannforekomster som i dag har moderat økologisk tilstand som følge av forsuring kunne oppgraderes til god økologisk tilstand. Der hvor det fortsatt er forsuring og hvor vannforekomstene må kalkes, vil ikke god økologisk tilstand kunne oppnås i inneværende planperiode. Vannforekomstene må derfor følges opp også i neste planperiode Vassdragsregulering NVE har utarbeidet en rekkefølge for prioritering av vassdragskonsesjoner som skal tas opp til behandling innen I forbindelse med revisjonssaker anses vannområdene derfor å ha en viktig pådriverrolle. Viss tungtveiende lokale grunner ut fra et økologisk aspekt tilsier at saker som ikke har prioritert 1 i NVEs oversikt likevel bør opp til vurdering, bør dette synligjøres i planene. De regulerte vassdragene i Buskerud gjelder i første rekke vannområdene Numedal, Hallingdal, Simoa og Valdres. De fleste av disse reguleringene har fram til nå blitt fulgt opp med avbøtende miljøtiltak i henhold til konsesjonsvilkårene. Det gjelder fiskeundersøkelser, utsettingspålegg og biotoptiltak. Det er imidlertid viktig å stimulere til at revisjonsprosesser settes i gang i en del eldre reguleringer hvor det ikke foreligger hjemler for slike avbøtende tiltak, spesielt med tanke på å få innført standardvilkår. For Uvdalselva, Blefjell og Stolsmagasinet er revisjonsprosesser satt i gang. Men både Uste- Nes og Hemsil ligger i kategorien med konsesjoner som har vært i drift i mer enn femti år. Her er det derfor behov for innkalling til revisjon bl.a. for å oppdatere konsesjonene med standard naturforvaltningsvilkår. I enkelte eldre reguleringer foreligger det ikke konsesjon. Dette gjelder spesielt Hellefoss i Drammenselva. Her er det tidvis betydelig konflikt mellom lakseinteresser og kraftproduksjon på grunn raske vannstandsendringer. For Nykjuavassdraget i Lierelva og Mykstufoss i Nume-

4 Side 4 av 8 dalslågen er konsesjonsvurdering meldt inn til NVE. Oppfølging av disse sakene vil derfor være en viktig oppgave i de aktuelle vannområdenes tiltaksplaner. Avløpsanlegg For avløpsanlegg dreier påvirkningen seg om tilførsel av næringsstoffer som fosfor og nitrogen. De etablerte renseanleggene har imidlertid strenge rensekrav for fosfor og partikler i utslippstillatelsene. Det viktigste tiltaket i forhold til avløpsanlegg er derfor å påse at anleggene fungerer tilfredsstillende, samt forebygge uhell. Anleggene må også oppgraderes i henhold til krav og behov. Det er også spesielt viktig å ha fokus på de mindre renseanleggene med utslipp til resipienter med liten kapasitet. I de senere år er det etablert mange slike mindre renseanlegg i tilknytning til hyttefelt i fjellet. Overvåking av disse renseanleggene og effekten på resipienten må derfor prioriteres. Spredte avløp Spredte avløp er en gjennomgående påvirkningsfaktor som er nevnt i de fleste av vannområdene. Slik påvirkning har ofte negativ effekt i mindre sidevassdraget. Spredte avløp vil derfor bidra negativt i forhold til vannkvalitet og vannmiljø lokalt. Økt bakterieinnhold vil også kunne redusere brukerverdien i vassdraget. Det må derfor rettes økt fokus på spredt avløp i vannforvaltningsarbeidet, et ansvar som påligger kommunene. Når det gjelder tiltak mot spredt avløp, er det flere mulige metoder som krav om tette tanker, minirenseanlegg, infiltrering, renseparker og lignende. Arealbruk En faktor som kan påvirke den økologiske tilstand negativt er arealbruk langs vassdrag. Det er derfor viktig at inngrep og utfyllinger tas hånd om på tilfredsstillende måte gjennom løpende planbehandling etter aktuelle lovverk, i første rekke vannressursloven, laks og innlandsfiskeloven og plan og bygningsloven. I en del av tiltaksplanene er det pekt på fiskehindringer. Tiltak for å gjenopprette fiskens frie vandringsveg er derfor et viktig tiltak. God økologisk tilstand kan ikke oppnås viss fisk er forhindret fra å vandre til tidligere tilgjengelige biotoper som følge av tekniske inngrep Landbruk Påvirkning fra landbruk som er dominerende faktor i flere av vannområdene, gjelder i hovedsak avrenning av næringssalter. I den sammenheng er det viktig at gårdbrukerne stimuleres til å utarbeide rutiner for bærekraftig drift med hensyn på miljømessige aspekt i forhold til vassdragene. Dette innebærer blant annet optimalisert gjødsling, redusert jordarbeiding og hydrotekniske tiltak. Fangdammer og grasdekte vannveger vil derfor være viktige tiltak for å redusere avrenning av næringssalter til vassdragene. Slike fangdammer vil også være et positivt økologisk innslag i landskapet. Disse må for øvrig ikke utformes slik at de blir fiskehindre. Ellers er kantsoner langs vassdrag viktig for å dempe avrenning av næringssalter fra landbruk. Kantsona har også en viktig økologisk funksjon i forhold til flere landlevende arter av fugler og dyr. Skjøtsel og bevaring av kantsoner er derfor et viktig og relativt lite kostnadskrevende tiltak for å redusere avrenningen til vassdragene.

5 Side 5 av 8 Målsettingene i landbruket må derfor være at gode driftsrutiner og detaljplanlegging skal bli det viktigste verktøyet for å oppnå ønsket miljøtilstand. Disse må derfor gjenspeiles i tiltaksprogrammene på vannforekomstnivå. I forhold til tiltak mot landbrukspåvirkning bør Landbruksrådgivningens rolle komme tydelig fram i handlingsplanene. I og med at både avrenning fra landbruk og spredte avløp kan påvirke bekker og mindre elver negativt, vil tiltak her kunne gi rask respons og positiv lokal effekt. Samtidig vil den samlede effekten av tiltakene gi positivt respons for vannkvalitet og vannmiljø i hovedvassdragene. Fremmede arter Spredning av arter går igjen som tema i flere av vannområdene. Uønska spredning av arter har tiltatt de senere årene. I den sammenheng kan nevnes mort til Steinsfjorden, gjedde til Krøderen, vederbuk i Hallingdalselva, sandkryper til Numedalslågen og solabbor til Bårdsruddammene i Røyken. Ørekyte har i tillegg spred seg til vassdrag på Hardangervidda i de senere år. Dette har nødvendiggjort relevante tiltak i form av sperrer og bruk av rotenon. Det viktigste tiltaket i forhold til fremmende arter vil imidlertid være å hindre videre spredning, og hindre at nye arter introduseres. I den sammenheng er informasjon viktig. Dette må også ses i lys av at fjerning av fremmede arter er meget vanskelig, uten at det også vil ha drastisk negativ effekt på det øvrige artsmangfoldet. Fiskesjukdom, i første rekke lakseparasitten G. salaris, påvirker økologisk tilstand i negativ grad i Drammenselva, Lierelva og Sandeelva. Parasitten har ført til bortfall av naturlig rekruttering av laks. Parasitten truer derfor de lokale laksestammene. Opprettholdelse av laksestammene og fiske må derfor skje ved kultivering. Tiltak i forhold til å fjerne lakseparasitten fra Drammensområdet ved bruk av rotenon, anses for øvrig å være omfattende og kostnadskrevende. Akutt forurensning Ukontrollerte punktutslipp kan ha betydelig negativ effekt på vannmiljøet. Når det gjelder forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot slik akutt forurensing, har kommunene beredskapsplikt, krav om beredskapsplaner og aksjonsplikt etter forurensningsloven.. Det er også et interkommunalt utvalg for vern mot akutt forurensing (IUA). For øvrig er det Miljødirektoratet og Kystverket som følger opp dette, ikke Direktoratet for sivilt beredskap som står oppført planene. Prioriterte stoffer I Drammensfjorden er tiltak og overvåking allerede godt i gang i regi av miljøprosjektet Ren Drammensfjord Videreføring av dette prosjektet er derfor et viktig tiltak fram til ønsket miljøtilstand er oppnådd. Oppdatering av kunnskap Karakterisering og klassifisering av økologisk tilstand i vannforekomstene har i hovedsak vært basert på skjønn. Eksisterende kunnskap har i mange tilfelle også vært mangelfull. Innhenting av oppdatert kunnskap, både i forhold til økologi og vannkvalitet, er derfor et viktig tiltak som også kan endre klassifiseringen. Dette gjelder for alle vannområdene. I mange tilfelle vil innhenting av slik ny kunnskap slå ut positivt, med endring av økologisk tilstand fra moderat til god, uten at det krever nye tiltak utover selve prøveinnsamlingen. Også en del

6 Side 6 av 8 vannforekomster som er satt i tilstanden god, er basert på skjønn. Økt kunnskap kan derfor også føre til at en del vannforekomster må nedgraderes til moderat, og derfor medføre behov for tiltak. En rekke vannforekomster har i dag god til meget god økologisk tilstand. For disse vannforekomstene vil det være viktig å unngå påvirkninger som vil endre tilstanden negativt. For å øke kunnskapen om økologisk tilstand blir derfor fortsatt kartlegging og overvåking et sentralt tema for alle vannforekomstene. For overvåking gjelder det både problemovervåking og mer generelle overvåkingen for å se om god økologisk status i vannforekomsten opprettholdes. Påfølgende tiltaksovervåking vil også være viktig for evaluering av om tiltakene virker og miljøtilstanden forbedres. Prioritering I tiltaksanalysene er det satt opp prioritering av tiltak. Det er imidlertid vanskelig å ha noen formening om denne prioriteringen per i dag. Vi regner imidlertid med at slik prioritering vil bli et viktig tema i de enkelte vannområdene i tiltaksfasen, bl.a. på bakgrunn av oppdatert kunnskap, og ut fra de midler som stilles til disposisjon. Når det gjelder de områdene Fylkesmannen har regionalt sektoransvar for, for eksempel forsuring, konsesjonsvilkår og avløp, vil disse bli fulgt opp i henhold til sentrale føringer og lovverk. Organisering I samsvar med vannforskriften er vannforvaltningen organisert i vannregionutvalg (VRU), vannregionmyndighet (VRM) og vannområder med styringsgrupper og arbeidsutvalg. Kommuner og sektormyndigheter er representert i varierende grad i de ulike nivå. Noen av vannområdene har også ansatt prosjektleder. Selv om mange av tiltakene løper regionalt, vil mange av de øvrige tiltak kreve en nærmere oppfølging og koordinering. For å følge opp tiltaksfasen er det derfor viktig at prosjektlederstillingene videreføres. Om dette skal være en prosentvis stilling i hvert område, eller om enkelte vannområder kan slås sammen, må det bli opp til VRU/VRM å vurdere. Måloppnåelse Den foreslåtte forvaltningsplanen er meget ambisiøs med nesten foreslåtte tiltak for ca vannforekomster for hele Vest-Viken vannregion. Av disse faller henholdsvis og inn under kommunene og Fylkesmennenes ansvarsområde. NVE, Fylkeskommunene og Landbruksforvaltningen er sektormyndighet for henholdsvis 336, 215 og 137 av tiltakene. Gjennomføring av planen og oppfyllelse av miljømålene vil avhenge hvor mye midler som avsettes både av sektormyndighetene og kommunene. Oppfyllelse av miljømålene vil også være avhengig av mer kunnskap, noe som er ressurskrevende og vil ha betydning for gjennomføringen. Men slik ny kunnskap vil også kunne medføre at vannforekomster kan oppklassifiseres til god tilstand fra det som tidligere er antatt å være moderat. Miljømålet god økologisk status i vannforekomster som ikke defineres som SMVF, anses å være tilstrekkelig ambisiøst. Det vil jo også være glidende overganger fra god økologisk tilstand til meget god økologisk tilstand. For å skille disse to tilstandene vil det kreves betydelig

7 Side 7 av 8 kunnskapsinnhenting for de ulike kvalitetselementene. Oppfølging av vannforekomstene som har moderat eller dårlig miljøtilstand vil være ressurskrevende. I og med at det sannsynligvis vil være mangel på midler til tiltak også i de områdene som har moderat til dårligere miljøtilstand, anses utredninger for å skille god fra meget god, ikke å være hensiktsmessig i denne omgang. Når det gjelder miljømål i sterkt modifiserte vannforekomster, vil dette i de fleste tilfelle dreie seg om GØP. Det vil si utnyttelse av restpotensialet. I noen tilfelle kan imidlertid også MØP, være det eneste realistiske, der hvor økologisk potensiale delvis eller helt har falt bort. Siden de fleste reguleringene har vært i drift i en årrekke, er tiltak satt i verk i henhold til konsesjonsvilkårene. Biotoptiltak, revisjoner og utsettingspålegg har derfor ført til redusert avvik fra naturtilstanden i vannforekomster som er SMVF. I mange regulerte magasin er derfor miljømålet helt eller delvis oppfylt. Men vannforekomsten vil fortsatt være SMVF siden de samfunnsmessige behov fører til avvik fra naturtilstanden. I forhold til mange andre vannforekomster, anses regulerte vassdrag for øvrig å inneha de nødvendige verktøyene for å oppnå de respektive miljømålene. Problemene for å oppnå miljømålene vil imidlertid i første rekke være knytta til om sektormyndigheter vil følge prioriteringen i de enkelte planene og avsette midler til gjennomføringen. De oppgavene hvor Fylkesmannen har sektoransvar for vil for øvrig bli fulgt opp som tidligere, men med samkjøring med tiltaksprogrammene der det er aktuelt. Virkemidler Vannforskriften har ikke eget hjemmelsgrunnlag for å sikre økologisk akseptabel tilstand i vannforekomstene. Dette må sikres gjennom særlovverket. Gjeldende lovverk med forskrifter innen vannressursforvaltning, arealforvaltning og naturmangfold anses imidlertid å være tilstrekkelig verktøy for å kunne oppnå de ønskede målsettingene. Sikre god økologisk tilstand og biologisk mangfold er bl.a. nedfelt i formålsparagrafen i Lov om laksefisk og innlandsfisk. Utfordringen blir imidlertid å følge opp dette i praksis, sett i lys av intensjonene i vannforskriften. Som nevnt er det imidlertid viktig at standard naturforvaltningsvilkår innføres i regulerte vassdrag der disse mangler. Konklusjon Fylkesmannen mener at plandokumentene har fått med det viktigste av eksisterende kunnskap i forhold til påvirkninger, aktuelle tiltak og lignende i de ulike vannforekomstene. Forslaget til forvaltningsplan anses derfor å være et godt grunnlag for videre arbeidet med tiltaksanalyser og handlingsplaner. En av utfordringene vil imidlertid være og skaffe til veie tilstrekkelige resurser både fra lokalt og sentralt hold. Spesielt gjelder dette til tiltak og prosjektledelse når handlingsplanene skal settes i verk. I tiltaksfasen må også samarbeidet med regionale og lokale myndigheter, og virksomheter som påvirker vannforekomstene stå sentralt for å oppnå ønsket miljømål. Under hele prosessen er det videre viktig å ha fortløpende dialog med aktuelle brukerinteresser.

8 Side 8 av 8 Med hilsen Anders Horgen fung. avdelingsdirektør Erik Garnås Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift. Brevet sendes bare som elektronisk post. Kopi: Miljødirektoratet